«Ytringsfrihed bør finde Sted»

NOU 1999: 27
Kapittel 6 «Ytringsfrihed bør finde Sted» 136
6.1 Innledning
6.1.1 Premisser og disposisjon
Kapittel 6
Ytringsfrihetens grenser
Vi har i det foregående "Ytringsfrihetens rettslige vern" i kapittel 5 drøftet det
rettslige vern om ytringsfriheten. Vi skal i det følgende gjennomgå noen av de
rettslige begrensninger som finnes under grunnlovsnivå, samt drøfte noe
nærmere hvilke begrensninger som vil være akseptable etter vårt grunnlovsforslag.
De eksisterende begrensningene vil man først og fremst finne i
straffeloven.
I kommisjonens mandat heter det at det må være «et sentralt punkt i kommisjonens
arbeid å foreta en prinsipiell drøftelse av de interesser som kan
komme i strid med» ytringsfriheten. Disse interesser blir omtalt som «andre
grunnleggende interesser og verdier». Vi er bedt om å foreta «en avveining av
disse interessene i forhold til ytrings- og informasjonsfriheten», og vi er særlig
bedt om å foreta «en prinsipiell drøftelse i forhold til vernet om enkeltmenneskets
verdighet og integritet og injurievernet» (jf. mandatet, pkt. 5).
Kommisjonen finner grunn til innledningsvis å presisere tre forhold i
denne sammenheng. For det første henvises det til diskusjonen i "Universalitet
og kontekstualitet" i kap. 2.2.4 Universalitet og kontekstualitet. Det vil si at
ytringsfriheten i sin kjerne ikke er en interesse som eventuelt må kunne vike
for en annen interesse. Den er samfunnskonstituerende, hvilket innebærer at
om man går den for nær, vil selve samfunnsordenen trues. Dette er viktig å slå
fast, men det betyr ikke at den i ytterområdene ikke kan og bør reguleres.
For det annet er det grunn til å understreke at noen begrensninger vil
kunne være fremmende eller beskyttende for ytringsfriheten og for en velfungerende
offentlig kommunikasjon. Det gjelder f. eks. regler som beskytter privatlivets
fred, og det kan gjelde, mer spesielt, regler om anonymitetsrett (jf.
diskusjoner ovenfor i "Generelt om lovgivningsbehovet" i kap. 5.5.1).
For det tredje må det understrekes at ved ethvert forslag om begrensninger
i ytringsfriheten, må det hensyn man ønsker å fremme ved forslaget,
eksplisitt veies og drøftes i forhold til begrunnelsene for ytringsfrihet, slik
dette er nedfelt i Grunnloven § 100, 2. ledd og i premissene for denne. I det
følgende vil drøftelsene om nødvendigheten av de enkelte begrensninger ses
i forhold til kommisjonens eget forslag til § 100, 2. ledd.
I den følgende drøftelse har kommisjonen funnet det hensiktsmessig å ta
utgangspunkt i de interesser og verdier (konfliktområder) som kan begrunne
innskrenkninger i ytringsfriheten etter Den europeiske menneskerettighetskonvensjon
(EMK) artikkel 10, 2. ledd, slik denne artikkel er fortolket
gjennom rettspraksis av Den europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD).
Å knytte konfliktområdene til EMK på denne måten gir for det første den
fordel at man kan oppnå en enhetlig begrepsbruk. For det annet gir det anledning
til å markere yttergrensene for hvor langt Norge kan gå i begrensninger
av ytringsfriheten uten å bryte med internasjonalt anerkjente prinsipper om
menneskerettigheter, idet de begrensninger som følger av art. 10, 2. ledd må
antas å representere disse prinsipper. Det betyr imidlertid ikke at man i Norge