«Ytringsfrihed bør finde Sted»

More documents

Recommendations

Info

NOU 1999: 27 Kapittel 6 «Ytringsfrihed bør finde Sted» 144 fra den registrertes side må være en normativ grunnregel ved registrering av personopplysninger. Det finnes en type innsamling og behandling av persondata der regelen er den motsatte, nemlig at det forutsettes at den registrerte nettopp ikke skal vite at opplysninger om ham eller henne samles inn. Det er snakk om overvåkning. Dette er en form for registrering av personopplysninger som i prinsippet er demokratiet fremmed. Det sier seg selv at dette må begrenses til det absolutte minimum. Lund-kommisjonen avdekket overtramp på dette område. Det som der ble avdekket var tilløp til en type krenkelse av grensen mellom privatlivet og det offentlige som er karakteristisk for totalitære regimer. Som argumentert ovenfor: For å kunne utvikle seg og fremtre som myndig menneske, eller generelt for å kunne oppnå den karakteristiske frihetsfølelse som bør være et særkjenne for livet i et demokrati, er det nødvendig at man ikke overvåkes av ukjente størrelser uten ansikt. Kommisjonen vil understreke det positive ved den åpenhet omkring slike forhold som er kommet i kjølvannet av Lund-kommisjonen. I tillegg til det offentliges behandling av persondata finnes det en rekke private persondataarkiver. Disse er etablert for forskjellige formål slik som kredittopplysningsvirksomhet, distribusjonsvirksomhet, opinions- og markedsundersøkelser o.l. Dessuten finnes det registreringer med offentliggjøring av opplysningene som formål, det vil si for journalistiske, litterære, kunstneriske eller opinionsdannende formål. Denne type registrering er regulert gjennom den såkalte personregisterloven. Området er nylig blitt gjennomgått av et utvalg som leverte sin utredning i 1997, NOU 1997: 19 Et bedre personvern. 250 På grunnlag av dette fremmet Regjeringen i juni 1999 Ot. prp. nr. 92 (1998-99) der det foreslås en ny lov om behandling av personopplysninger («personopplysningsloven»). Loven er ment å gjelde for såvel offentlige som private personregistre i den utstrekning disse ikke er regulert ved andre lover. I såvel NOUen som i proposisjonen er forholdet til ytringsfriheten drøftet. Kommisjonen finner ingen grunn til å gå i detalj på dette punkt. Den vil i det alt vesentligste slutte seg til proposisjonens lovforslag med de begrunnelser som der er gitt. Kommisjonen har spesielt merket seg at det er tatt høyde for problemet med forhåndssensur ved at området der det kreves konsesjoner er blitt meget mindre enn i den gamle personregistreringsloven. Dette fremgår av forslagets § 7 Forholdet til ytringsfriheten, der «personopplysninger utelukkende for kunstneriske, litterære eller journalistiske, herunder opinionsdannende, formål» er unntatt fra blant annet den alminnelige melde- og konsesjonsplikt. (Også under den eksisterende lov er det gitt unntagelse for personregistre som dags- og ukepressen benytter for journalistisk virksomhet.) I proposisjonen (side 80) drøftes spørsmålet om reglene for retting og sletting (lovforslaget §§ 27 og 28) og deres anvendelse på behandling av personopplysninger for opinionsdannende formål. Det uttales at pålegg om retting og sletting av upublisert materiale «vil kunne fremstå som en forhåndssensur som kan være problematisk i forhold til Grunnloven § 100 første punktum». Kommisjonen er enig i dette og vil understreke at retting etter forslagets § 27 250.Det nye lovforslag skal også harmonisere norsk lov med internasjonale forpliktelser, spesielt Europa-parlamentets og rådets direktiv 95/46/EF af 24 oktober 1995 om beskyttelse av fysiske personer i forbindelse med behandling af personoplysninger og om fri udveksling af sådanne oplysninger.
NOU 1999: 27 Kapittel 6 «Ytringsfrihed bør finde Sted» 145 og sletting etter § 28 vil være i strid med forbudet mot forhåndssensur i vårt forslag til ny Grl. § 100, 4. ledd. Om pålegg om retting og sletting etter publisering sies det i proposisjonen følgende: Man står ..(..).. overfor et spørsmål om det bør være ubegrenset lagringsfrihet for opplysninger som allerede er publisert. Gode grunner kan tale for at det bør være adgang til å kreve feilaktige faktiske opplysninger rettet eller slettet der opplysningene har vært publisert i journalistisk øyemed. Dette er imidlertid et spørsmål som departementet finner det naturlig å komme tilbake til som ledd i en bredere vurdering av ytringsfrihet og media i kjølvannet av ytringsfrihetskommisjonens utredning. Til dette vil kommisjonen bemerke, ikke bare i forhold til sletting og retting av informasjon med opinionsdannende formål, men i forhold til retting og sletting i sin alminnelighet: Behovet for persondata og for persondataarkiver for å kunne dokumentere historien, er stemoderlig behandlet i proposisjonen. Det kan synes som historiens eller historieskrivingens rolle og behov ikke riktig er forstått. Der er for det første et behov for personopplysninger om «historiske personer», men det er også et behov for personopplysninger om alminnelige mennesker. En ikke uvesentlig del av den omfattende virksomhet som i dag foregår omkring lokalhistorie og slektsforskning bruker i utstrakt grad persondatarkiver og det er etablert norm for å publisere opplysninger om identifiserbare personer i fortiden. Dette er basert på en intuitiv forståelse av at opplysninger som i en viss forstand kan sies å være «personlig eiendom», vil med tiden måtte kunne falle i det fri. Vårt kollektivs identitetsskapende beskjeftigelse med historien forutsetter dette. Samtidig kan man trygt si at i forhold til den omfattende publisering av materiale om identifiserbare personer i historiske fremstillinger, er det påfallende få overtramp. Formuleringene i den foreslåtte § 27 om retting av såkalte «mangelfulle personopplysninger» skurrer. En «retting» av arkiver vil ofte være uheldig. Opplysninger av denne art vil alltid kunne hevdes å være «mangelfulle» på en eller annen måte. Alle historiske kilder er det. Det vil naturligvis ikke si at opplysningene må slettes, men at bruk krever aktiv kildekritikk. Også § 28 om forbud mot å lagre såkalte «unødvendige personopplysninger», skurrer. Hva er «nødvendig» og hvem skal avgjøre det for historien? Dette er et komplisert område, og det blir ikke mindre komplisert på bakgrunn av den teknologiske utvikling. Kommisjonen er tilbøyelig til å mene at personvernet her er strukket for langt i forhold til vernet om vår historiske arv. Det er i denne sammenheng viktig å være oppmerksom på at sletting ikke bare kan ses i forhold til personvernet. Personregistrene er også dokumentasjon på en offentlig politikk (f. eks. statens overvåkningspolitikk). I en slik sammenheng kan det være av interesse også å bevare arkivene som de er, med eventuelle mangelfulle opplysninger, mangler som man da kan påvise ved vanlige kildekritiske metoder. Omfanget av persondatarkivene nødvendiggjør kassasjon. Man kunne i den sammenheng stille krav på dokumentasjon av hva som slettes. Videre bør man i større grad kunne kreve overføring til godkjent arkivinstans i stedet for sletting, og at man hadde en tidsgrense etter hvilken opplysningene kunne bli tilgjengelige for historisk forskning. 251 Kommisjonen vil understreke det alvorlige problem vi står overfor i forbindelse med det overvåkningssamfunn som den nye teknologi har muliggjort.
Page 1 and 2:
Norges offentlige utredninger 1999:
Page 3 and 4:
NOU 1999: 27 Kapittel 1 «Ytringsfr
Page 5 and 6:
Page 7 and 8:
Page 9 and 10:
Page 11 and 12:
Page 13 and 14:
Page 15 and 16:
Page 17 and 18:
Page 19 and 20:
Page 21 and 22:
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
Page 37 and 38:
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52:
Page 53 and 54:
Page 55 and 56:
Page 57 and 58:
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
Page 83 and 84:
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94: NOU 1999: 27 Kapittel 4 «Ytringsfr
Page 143: NOU 1999: 27 Kapittel 6 «Ytringsfr
Page 195 and 196:
Page 197 and 198:
Page 199 and 200:
Page 201 and 202:
Page 203 and 204:
Page 205 and 206:
Page 207 and 208:
Page 209 and 210:
Page 211 and 212:
Page 213 and 214:
Page 215 and 216:
Page 217 and 218:
Page 219 and 220:
Page 221 and 222:
Page 223 and 224:
Page 225 and 226:
Page 227 and 228:
Page 229 and 230:
Page 231 and 232:
Page 233 and 234:
Page 235 and 236:
Page 237 and 238:
Page 239 and 240:
Page 241 and 242:
Page 243 and 244:
Page 245 and 246:
Page 247 and 248:
Page 249 and 250:
Page 251 and 252:
Page 253 and 254:
Page 255 and 256:
Page 257 and 258:
Page 259 and 260:
Page 261 and 262:
Page 263 and 264:
Page 265 and 266:
Page 267 and 268:
Page 269 and 270:
Page 271 and 272:
Page 273 and 274:
Page 275 and 276:
Page 277 and 278:
Page 279 and 280:
Page 281 and 282:
Page 283 and 284:
Page 285 and 286:
Page 287 and 288:
Page 289 and 290:
Page 291 and 292:
Page 293 and 294:
Page 295 and 296:
Page 297 and 298:
Page 299 and 300:
Page 301 and 302:
Page 303 and 304:
Page 305 and 306:
Page 307 and 308:
Page 309 and 310:
Page 311 and 312:
Page 313 and 314:
Page 315 and 316:
Page 317 and 318:
Page 319 and 320:
Page 321 and 322:
Page 323 and 324:
Page 325 and 326:
Page 327 and 328:
Page 329 and 330:
NOU 1999: 27 Kapittel 10 «Ytringsf
Page 331 and 332:
Page 333 and 334:
Page 335 and 336:
Page 337 and 338:
Page 339 and 340:
Page 341 and 342:
Page 343 and 344:
Page 345 and 346:
Page 347 and 348:
Page 349 and 350:
Page 351 and 352:
Page 353 and 354:
Page 355 and 356:
NOU 1999: 27 Vedlegg 1 «Ytringsfri
Page 357 and 358:
Page 359 and 360:
Page 361 and 362:
Page 363 and 364:
Page 365 and 366:
Page 367 and 368:
Page 369 and 370:
Page 371 and 372:
Page 373 and 374:
Page 375 and 376:
Page 377 and 378:
Page 379 and 380:
Page 381 and 382:
Page 383 and 384:
Page 385 and 386:
Page 387 and 388:
Page 389 and 390:
Page 391 and 392:
show all

«Ytringsfrihed bør finde Sted»

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?