«Ytringsfrihed bør finde Sted»

NOU 1999: 27
Kapittel 6 «Ytringsfrihed bør finde Sted» 184
slippe fram mindre ressurssterke grupper bygger på en oppfatning av ytringsfriheten
som noe mer enn en negativ frihet – dvs. som mer enn en frihet fra
statlig innblanding. Dette syn ser ytringsfriheten som en positiv frihet i betydningen
krav på ytringsmulighet, og med staten som pliktsubjekt. Det er viktig
å slå fast at ytringsfriheten bør betraktes også ut fra dette perspektiv. Kommisjonen
har da også i flere sammenhenger (blant annet i "Ytringsfrihetens vilkår
i det offentlige rom" i kap. 4) sterkt understreket at staten må hjelpe fram
synspunkter og ytringer fra grupper som har problemer med å bli hørt. Det
store spørsmålet er imidlertid om denne støtten kan gis i form av begrensninger
på andre borgeres ytringsfrihet. Innenfor et system med negativ
ytringsfrihet er det prinsipielt betenkelig å nekte noen å ytre seg med den
begrunnelsen at andre skal slippe fram. Om vi velger en torg-metafor: Staten
både kan og bør bygge større kasser til å stå på eller kjøpe megafon til de med
spede stemmer, men staten kan ikke nekte andre å holde sine taler.
Om man anerkjenner at kravet på ytringsmulighet kan begrunne munnkurv
på dem man mener har snakket nok, vil man stå i fare for å undergrave
ideen rundt den negative ytringsfriheten. Det blir lite igjen av den negative
ytringsfriheten – forstått som frihet fra statlig innblanding – om staten likevel
kan blande seg inn – med henvisning til at andre borgere har krav på å slippe
til. Da tillater man borgerne – ved statlig hjelp – å undergrave hverandres negative
frihet. 352 Man kan raskt møte krav om munnkurv på de veltalende og/
eller ressurssterke også ut fra andre hensyn enn retten til demokratisk likhet.
Det kan i mange sammenhenger være ønskelig med større grad av balanse
eller demokratisk likhet når det gjelder adgangen til å ytre seg. En politikk
med dette siktemål bør i det alt vesentligste innrettes mot å styrke de
svakes ytringsmuligheter snarere enn å begrense de sterkestes. Det siste bør
bare kunne skje unntagelsesvis, og da ikke som generelt forbud, men i form
av mindre inngripende tiltak, f. eks. kan man legge restriksjoner på tid og sted
for slike ytringer, kfr. det som er sagt i "Reklame, informasjon og manipulasjon"
i kap. 2.3.6 om reklame, eller man kan legge begrensninger på hvor mye de
politiske partier kan bruke til «politisk reklame» i fjernsyn.
6.2.4.4.2 Spesielt om «politisk reklame» i fjernsyn 353
Som nevnt i "Politiske ytringer" i kap. 2.3.4 og kap. "Bowman-spørsmålet" i
6.2.4.4.1 ovenfor har det vært en livlig debatt om «politisk reklame» i fjernsyn
352.Ronald Dworkin: Freedom?s Law, 1996, side 222: «It would indeed be contradictory for a
constitution to prohibit official censorship while also protecting the right of private citizens
physically to prevent other citizens from publishing or broadcasting specified ideas.
That would allow private citizens to violate the negative liberty of other citizens by preventing
them from saying what they wish.»
353.Som det fremgår av "Reklame, informasjon og manipulasjon" i kap. 2.3.6 stiller
kommisjonen seg kritisk til den definisjon av «reklame» som er lagt til grunn for forbudet:
«Med reklame menes enhver form for markedsføring av en vare, tjeneste, sak eller
idé mot betaling eller annen form for godtgjøring», jf. kringkastingsloven § 1-1, 4. ledd,
idet vi foretrekker definisjonen: Ytringer med det formål å få istand en økonomisk transaksjon.
Lovens definisjon tilslører viktige forskjeller (mellom «vare» og «idé») som er av
fundamental betydning for diskusjonen om ytringsfriheten, samtidig som den tilslører det
grunnleggende forhold at det alltid koster noe å offentliggjøre ytringer. Spørsmålet er
bare hvem som skal bære omkostningene ved offentliggjøring. At det skulle være
spesielt uheldig at det er den som ønsker å bære frem budskapet som betaler, er vanskelig
å forstå. «Politisk reklame» er altså ikke «reklame» etter denne foretrukne definisjon.
Fordi det er blitt vanlig språkbruk benyttes imidlertid begrepet, dog i anførselstegn.