«Ytringsfrihed bør finde Sted»

More documents

Recommendations

Info

NOU 1999: 27 Kapittel 6 «Ytringsfrihed bør finde Sted» 186 nomgåelsen utdyper dessuten de mer prinsipielle motsetninger i spørsmålet om grunnlovsmessighet. I Regjeringens proposisjon er det for det første lagt vekt på at adgang til «å reklamere for livssyn eller politisk budskap vil kunne føre til at kapitalsterke grupperinger får større mulighet enn andre til å markedsføre sine synspunkter...», slik vi så i det ovenstående underkapitel. Det er videre lagt vekt på at fjernsynet som medium har sterk gjennomslagskraft, at «reklame for livssyn og politikk» kan være støtende for mange mennesker, at slike innslag om politiske spørsmål kan bidra til å utvikle en uheldig politisk debattform med skjevt bilde av kompliserte spørsmål, og at det altså ikke nødvendigvis tilfører noe positivt til den offentlige debatt. Når det gjelder de positive argumenter for et forbud, har kommisjonen et noe annet syn enn regjeringen når det gjelder tyngden i de forskjellige argumenter. Det vil således ha fremgått av foregående underkapitel at man ikke legger stor vekt på argumentet med fordel for de kapitalsterke. Hensynet til den demokratiske likhet bør fortrinnsvis møtes på annen måte enn å begrense de rikes ytringsmulighet. Den skepsis mot «politisk reklame» som finnes i kommisjonen tar for det første sitt utgangspunkt i ytringsfrihetens begrunnelse, og for det annet i at «politisk reklame» i fjernsynet vil tendere mot korte enkle budskap som kan slå over i manipulasjon. Ifølge begrunnelsen i hensynet til demokrati, sannhetssøken og fri meningsdannelse kan ikke alle typer ytringer ha like sterkt vern. Jo mindre viktig ytringen er i forhold til de nevnte hensyn, jo mindre vern har den krav på. Det gjelder særlig manipulerende ytringer som etter sin art er umyndiggjørende. Det kritiske poeng i denne sammenheng er altså ikke at «politisk reklame» blir betalt gjennom markedet, men at «politisk reklame» i vekslende grad og på forskjellige måter vil kunne falle inn under kategorien for ytringer som representerer en krenkelse av individets fri meningsdannelse i klasse med indoktrinerende statlig propaganda og ideologisk hjernevask, eller med mye av det vi vanligvis forbinder med reklame. Det kan også være grunn til å tro at det blir kommersielle reklamebyråer og PR-eksperter eller «informatører» som blir de store vinnere om fjernsynsreklamen slippes løs. Det har vært hevdet at forbudet er for tilfeldig. Ved å forby «politisk reklame» i fjernsynet, men ikke i radioen, behandler man to like tilfeller ulikt, og det er i strid med allment godtatte normer såvel av etisk som av mer teknisk lovgivningsmessig karakter. Mot dette kan det imidlertid hevdes at det er en moralsk relevant forskjell hvis det bare i det ene av de ellers like tilfeller vil være praktisk mulig å forhindre det nskede. Man kan ikke avstå fra å forhindre visse uheldige tilstand Er fo man ikke kan forhindre alle. Selv om «politisk reklame» i fjernsynet kanskje ikke i seg selv vil representere noen stor trussel mot karakteren av den politiske samtale, representerer et forbud en markering av et ideal, nemlig idealet om en offentlig samtale som er mer herredømmefri, mer likeverdig og mer orientert om gode grunner enn den kommunikasjon som er preget av manipulasjon eller agitasjon eller strategiske ytringer. Og man bør ikke la en slik anledning til å markere et ideal gå fra seg. Argumentene for å tillate «politisk reklame» i fjernsynet er for det første det klassiske ytringsfrihetsargument. Selv om ikke alle typer ytringer, ut fra ytringsfrihetens begrunnelse, har et like sterkt krav på vern, må man ha store marginer for uønskede ytringer. Det betyr at hvis man først har kanaler der det er åpnet for innslag som ytreren selv betaler for, skal det meget sterke argumenter til for å forby visse typer ytringer. Det å tåle i og for seg uønskede
NOU 1999: 27 Kapittel 6 «Ytringsfrihed bør finde Sted» 187 ytringer, er testen på om det er ytringsfrihet. Dessuten er det høyst uklart hvilken karakter de angjeldende ytringer vil ha. For det første er det snakk om politiske ytringer som også etter den nye grunnlovsparagraf i utgangspunktet nyter et spesielt vern. Nå er det slik at dette vernet er graduelt også for politiske ytringer i den forstand at de politiske ytringer som på en manipulerende måte krenker andre personers frie meningsdannelse har et svakt vern, i ekstreme tilfeller slik at sanksjoner av hensyn til ytringsfrihetens begrunnelse i den frie meningsdannelse vil kunne komme på tale. Men det er også slik at forholdet mellom manipulasjon og politisk reklame er komplekst og flertydig, blant annet fordi politikken alltid har manipulatoriske islett slik at vi her får glidende overganger, og fordi argumentet mot manipulasjon slett ikke treffer all politisk reklame, samtidig som det treffer andre typer ytringer som derfor vil gå fri selv om man la ned forbud mot politisk reklame i visse medier. Det er altså et spørsmål om argumentene ut fra manipulasjon er sterke nok, eller om begrensningene representerer en litt unødvendig kontrolltilbøylighet. Det tvetydige i forholdet mellom politikk og manipulasjon kan føre til paradoksale situasjoner i praksis når man forbyr «politisk reklame», mens vanlig reklame tillates. Vanlig reklame har utviklet hva som ofte kalles en «livsstilsreklame». Denne vil ofte være av klart manipulerende karakter. Det er vanskelig å forstå at dette skal være tillatt, mens en «livssynsreklame» skal være forbudt. Som Barendt nevner, er det vanskelig å begrunne hvorfor reklameinnslag for f. eks. kosmetiske produkter skal være tillatt, mens reklameinnslag fra en miljøvernorganisasjon som agiterer til fordel for forbud mot at kosmetiske produkter utprøves på dyr, skal være forbudt. 357 For det andre er det altså tvilsomt om «politisk reklame» nødvendigvis vil få et manipulerende preg. Ut over den rent informerende og argumenterende kommunikasjon er politisk retorikk kanskje mer preget av agitasjon og strategiske ytringer enn av manipulasjon (kfr. "Politiske ytringer" i kap. 2.3.4). Manipulasjon betyr appell til underbevisstheten. Agitasjon og appell til følelser er noe annet og mer legitimt. Det vil også kunne passes inn i slike korte innslag det her er tale om. Jostein Gripsrud har i et innlegg der han «uten særlig begeistring» ender «opp med at et lovforbud mot politisk reklame ikke vil kunne forsvares», minnet om «da Arbeiderpartiet på 30-tallet revolusjonerte norske valgkamper med sine nye propagandametoder, hentet fra Stalins Sovjet og Hitlers Tyskland». Det ble sagt åpent at «den intellektuelle overbevisning skulle nedtones til fordel for følelsesmessige påvirkninger». 358 Agitasjon og propaganda er altså ikke noe nytt, og det er tvilsomt om utviklingen går mer i den retning enn før. Tvertimot kan det sies som i en uttalelse fra Senter for Medieøkonomi, der de går mot forbudet, at «agitasjon er en lovlig og viktig del av de politiske prosesser og at kringkastingsmediet har avløst folkemøter som kanal for politiske budskap». 359 Iallfall har vi lært oss å leve med den politiske agitasjon, som myndige og kritiske mottagere av budskapene. Hvilken form disse får vil vi da også selv til syvende og sist være med på å bestemme blant annet ved de reguleringer som den «politiske reklamen» pålegges. Det kan derfor være grunn til å håpe at «politisk reklame» i fjernsynet ikke vil 357.Eric Barendt: Broadcasting Law, Clarendon Press, Oxford 1993, side 152. 358.Jostein Gripsrud: «Meget viktig?», Dagens Næringsliv, 31. januar 1999. 359.Uttalelse om Kulturdepartementets høringsnotat fra Senter for Medieøkonomi ved Handelshøyskolen BI, avgitt 19. januar 1999, underskrevet av professorene Thorolf Helgesen og Rolf Høyer.
Page 1 and 2:
Norges offentlige utredninger 1999:
Page 3 and 4:
NOU 1999: 27 Kapittel 1 «Ytringsfr
Page 5 and 6:
Page 7 and 8:
Page 9 and 10:
Page 11 and 12:
Page 13 and 14:
Page 15 and 16:
Page 17 and 18:
Page 19 and 20:
Page 21 and 22:
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
Page 37 and 38:
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52:
Page 53 and 54:
Page 55 and 56:
Page 57 and 58:
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
Page 83 and 84:
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
Page 111 and 112:
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127 and 128:
Page 129 and 130:
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136: NOU 1999: 27 Kapittel 5 «Ytringsfr
Page 185: NOU 1999: 27 Kapittel 6 «Ytringsfr
Page 237 and 238:
Page 239 and 240:
Page 241 and 242:
Page 243 and 244:
Page 245 and 246:
Page 247 and 248:
Page 249 and 250:
Page 251 and 252:
Page 253 and 254:
Page 255 and 256:
Page 257 and 258:
Page 259 and 260:
Page 261 and 262:
Page 263 and 264:
Page 265 and 266:
Page 267 and 268:
Page 269 and 270:
Page 271 and 272:
Page 273 and 274:
Page 275 and 276:
Page 277 and 278:
Page 279 and 280:
Page 281 and 282:
Page 283 and 284:
Page 285 and 286:
Page 287 and 288:
Page 289 and 290:
Page 291 and 292:
Page 293 and 294:
Page 295 and 296:
Page 297 and 298:
Page 299 and 300:
Page 301 and 302:
Page 303 and 304:
Page 305 and 306:
Page 307 and 308:
Page 309 and 310:
Page 311 and 312:
Page 313 and 314:
Page 315 and 316:
Page 317 and 318:
Page 319 and 320:
Page 321 and 322:
Page 323 and 324:
Page 325 and 326:
Page 327 and 328:
Page 329 and 330:
NOU 1999: 27 Kapittel 10 «Ytringsf
Page 331 and 332:
Page 333 and 334:
Page 335 and 336:
Page 337 and 338:
Page 339 and 340:
Page 341 and 342:
Page 343 and 344:
Page 345 and 346:
Page 347 and 348:
Page 349 and 350:
Page 351 and 352:
Page 353 and 354:
Page 355 and 356:
NOU 1999: 27 Vedlegg 1 «Ytringsfri
Page 357 and 358:
Page 359 and 360:
Page 361 and 362:
Page 363 and 364:
Page 365 and 366:
Page 367 and 368:
Page 369 and 370:
Page 371 and 372:
Page 373 and 374:
Page 375 and 376:
Page 377 and 378:
Page 379 and 380:
Page 381 and 382:
Page 383 and 384:
Page 385 and 386:
Page 387 and 388:
Page 389 and 390:
Page 391 and 392:
show all

«Ytringsfrihed bør finde Sted»

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?