«Ytringsfrihed bør finde Sted»

More documents

Recommendations

Info

NOU 1999: 27 Kapittel 6 «Ytringsfrihed bør finde Sted» 194 «Som utgangspunkt vil det i krigstid ikke være straffbart å kritisere regjeringen eller å gi uttrykk for pasifistiske holdninger. Men er kritikken av en slik karakter at den systematisk undergraver tilliten til myndighetenes dyktighet og landets forsvarsevne, vil grensen for det lovlige kunne være overskredet.» «Forarbeidene gir anvisning på at avveiningen må skje under hensyn til hvilke former krigen tar, hvor total innsatsen er og hva følgene av kapitulasjon antas å bli. Målestokken antas å være strengere i et besatt område hvor landets lovlige myndigheter er forhindret fra å komme til orde, enn i et ubesatt område hvor ytringsfrihet også i krigstid må forsøkes opprettholdt i den grad dette lar seg forene med krigsanstrengelsene.» Med det generelle utgangspunkt som kommisjonen tok i merknadene foran ("Kommisjonens generelle merknader" i kap. 6.3.2.2), synes strl. § 86 akseptabel i sin nåværende form. Strl. § 90 er den alminnelige spionparagrafen, brukt bl. a. mot Arne Treholt, men også mot redaksjonsmedlemmer i bladet «Ikkevold», i listesaken (Rt 1979/1492) og forskerne Wilkes og Gleditsch. Det foreligger to vilkår for straff: a) opplysningene må være hemmelige. Dette dekker også summen av åpne opplysninger satt sammen slik at det kan gi innsyn i et ellers hemmelig forhold (den såkalte «puslespilldoktrinen»). Og det omfatter fiktive militære øvelsesmeldinger dersom de avspeiler reelle faktiske og strategiske planer, jf. Sjue-saken. b) opplysningene må være til skade for rikets sikkerhet overfor annen stat. Skade foreligger når opplysningene kan gi en fremmed makt grunn til å angripe – i dag eller i framtida – eller når opplysningene kan gi en fremmed makt et fortrinn ved et angrep, dvs. når opplysningene skader forsvarsevnen. Også andre forhold enn de rent militære faller inn under bestemmelsen, f. eks. systematisk informasjon om organisering og bemanning av forsvarets etterretnings- og sikkerhetstjeneste. Det er anerkjent at hensynet til ytringsfriheten kan gjøre overtredelse av § 90 rettmessig, jf. Høyesteretts drøftelse av dette i listesaken, Sjue-saken og Wilkes/Gleditsch-saken. I Rt. 1986/536 (Ikkevold I) ble det lagt til grunn at det er den forsvarspolitikken som faktisk føres etter beslutninger av de ansvarlige myndigheter som danner normen for hva som er beskyttelsesverdig. Det er ikke klart om dette, som antitese, innebærer at man derfor kan åpenbare opplysninger om forsvaret som ikke har dekning i etablert forsvarspolitikk, f. eks. opplysninger om installasjoner som er anlagt uten korrekt demokratisk beslutning. Etter kommisjonens oppfatning er puslespilldoktrinen problematisk i forhold til vårt forslag til ny Grl. § 100, 2. ledd om informasjonsfrihet, med unntak for de rene spionsaker for fremmed makt.. § 90 kan suppleres av strl. § 91 som rammer forberedelser til brudd på § 90. Etter 1. ledd er det ikke nok at man setter seg i besittelse av hemmeligheter, man må også ha til hensikt å åpenbare dem for andre. Ytterligere regler som rammer både innsamling og offentliggjøring finnes i lov om forsvarshemmeligheter av 18. august 1914 nr. 3. Beredskapsloven 372 fra 1950 hører med i dette bildet. Loven er i første rekke er en fullmaktslov, dvs. at den ikke selv inneholder mange materielle
NOU 1999: 27 Kapittel 6 «Ytringsfrihed bør finde Sted» 195 regler, men delegerer fullmakter til Regjeringen. 373 Lovens kapitel I delegerer en generell myndighet til regjeringen «når Stortinget på grunn av krig er avskåret fra å utøve sin virksomhet». Kapitel II gir regjeringen fullmakter til å gi bestemmelser av lovgivningsmessig innhold for å ivareta hensynet til sikkerhet, orden, helse, forsyninger m. m. «når riket er i krig eller krig truer eller rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare og det på grunn av disse forhold er fare ved opphold», jf. § 3. Bestemmelsene skal «snarest mulig meddeles Stortinget». Det første forslag til beredskapslov som ble fremmet i 1950 var mye mer detaljert når det gjaldt det materielle innhold i de fullmakter regjeringen fikk. Forslaget inneholdt bestemmelser om adgang til internering uten domstolsbehandling, om pressesensur og annen sensur, om summarisk rettegang ved spesialdomstoler, foruten adgang til dødsstraff. Forutsetningene for at fullmaktene skulle kunne tre i kraft var enda vagere formulert enn i dagens lov. Lovforslaget vakte en storm av protester, og det endte altså med en mer ren fullmaktslov. I premissene for denne sies det dog at den åpner for samme type tiltak som var spesifisert i det opprinnelige lovforslag. 374 Utelatelsen er begrunnet med at man ved den får understreket de aktuelle tiltaks «helt ekstraordinære karakter». 375 Det er ikke desto mindre meget vidtgående fullmakter det er tale om. Beredskapsloven ble til i en situasjon preget av krigsfrykt. Korea-krigen var nettopp brutt ut og det ble nok følt at norsk territorium var truet. De omfattende inngrep i blant annet ytringsfriheten som loven legger opp til, den spesielle situasjon under hvilken lovene ble til, og den senere utvikling i den sikkerhetspolitiske situasjon burde kanskje kunne tilsi en fornyet gjennomgåelse av loven. 376 Kommisjonen ser dog ikke en slik gjennomgåelse som nødvendig. Den vil imidlertid sterkt understreke at loven må betraktes som en ren nødrettsforanstaltning. Det vil si at den er klart grunnlovsstridig, og kan bare vekkes tillive når det helt utvetydig foreligger en nødrettssituasjon. Strl. § 94, 2. ledd nr. 1 har et direkte forbud mot visse ytringer, nemlig oppfordringer til iverksettelse av diverse forbrytelser mot statens selvstendighet og sikkerhet. Bestemmelsen dekker neppe mer enn det som allerede ligger i § 140 – den generelle bestemmelsen mot oppfordring til iverksettelse av enhver straffbar handling, jf. "Oppfordring til straffbar handling" i kap. 6.3.3.2. Etter begge bestemmelser følger implisitt at oppfordring til straffbar handling er tillatt, mens oppfordring til iverksettelse av straffbar handling er ulovlig. Hva ligger – og bør ligge – i denne forskjellen? I følge forarbeidene er ordet «iverksettelse» valgt for å vise at bare de oppfordringer (direkte anmodninger) «som umiddelbart tilsigter at føre til Handling eller tager Sigte paa en bestemt Handling, som søges fremkaldt» skal omfattes. «Almindelig ophidsende Tale, Udtalelser om Berettigelsen eller Nyt- 372.Lov 15. desember 1950 nr. 7 om særlige rådgjerder under krig, krigsfare og liknende forhold. 373.Ikke alle fullmaktene er betinget av at Stortinget ikke kan tre sammen. 374.Kfr. Dahl/Bastiansen, Særskilt vedlegg, side 85. 375.Steinar Sjølyst: Krigslov og dødsstraff, Hovedoppgave i historie, Oslo 1971 side 94. 376.Når det gjelder den sikkerhetspolitiske situasjon, er det tankevekkende at det i USA er reist en debatt om berettigelsen av åpen kritikk av den militære intervensjon i Kosovokonflikten under selve konflikten. Michael Kinsley: The Fifth Columnists of Kosovo, Time, July 5 1999.
Page 1 and 2:
Norges offentlige utredninger 1999:
Page 3 and 4:
NOU 1999: 27 Kapittel 1 «Ytringsfr
Page 5 and 6:
Page 7 and 8:
Page 9 and 10:
Page 11 and 12:
Page 13 and 14:
Page 15 and 16:
Page 17 and 18:
Page 19 and 20:
Page 21 and 22:
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
Page 37 and 38:
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52:
Page 53 and 54:
Page 55 and 56:
Page 57 and 58:
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
Page 83 and 84:
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
Page 111 and 112:
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127 and 128:
Page 129 and 130:
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
Page 143 and 144: NOU 1999: 27 Kapittel 6 «Ytringsfr
Page 193: NOU 1999: 27 Kapittel 6 «Ytringsfr
Page 245 and 246:
Page 247 and 248:
Page 249 and 250:
Page 251 and 252:
Page 253 and 254:
Page 255 and 256:
Page 257 and 258:
Page 259 and 260:
Page 261 and 262:
Page 263 and 264:
Page 265 and 266:
Page 267 and 268:
Page 269 and 270:
Page 271 and 272:
Page 273 and 274:
Page 275 and 276:
Page 277 and 278:
Page 279 and 280:
Page 281 and 282:
Page 283 and 284:
Page 285 and 286:
Page 287 and 288:
Page 289 and 290:
Page 291 and 292:
Page 293 and 294:
Page 295 and 296:
Page 297 and 298:
Page 299 and 300:
Page 301 and 302:
Page 303 and 304:
Page 305 and 306:
Page 307 and 308:
Page 309 and 310:
Page 311 and 312:
Page 313 and 314:
Page 315 and 316:
Page 317 and 318:
Page 319 and 320:
Page 321 and 322:
Page 323 and 324:
Page 325 and 326:
Page 327 and 328:
Page 329 and 330:
NOU 1999: 27 Kapittel 10 «Ytringsf
Page 331 and 332:
Page 333 and 334:
Page 335 and 336:
Page 337 and 338:
Page 339 and 340:
Page 341 and 342:
Page 343 and 344:
Page 345 and 346:
Page 347 and 348:
Page 349 and 350:
Page 351 and 352:
Page 353 and 354:
Page 355 and 356:
NOU 1999: 27 Vedlegg 1 «Ytringsfri
Page 357 and 358:
Page 359 and 360:
Page 361 and 362:
Page 363 and 364:
Page 365 and 366:
Page 367 and 368:
Page 369 and 370:
Page 371 and 372:
Page 373 and 374:
Page 375 and 376:
Page 377 and 378:
Page 379 and 380:
Page 381 and 382:
Page 383 and 384:
Page 385 and 386:
Page 387 and 388:
Page 389 and 390:
Page 391 and 392:
show all

«Ytringsfrihed bør finde Sted»

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?