«Ytringsfrihed bør finde Sted»

More documents

Recommendations

Info

NOU 1999: 27 Kapittel 6 «Ytringsfrihed bør finde Sted» 198 i strid med den fremgangsmåte grunnloven selv foreskriver for forfatningsendringer. Bestemmelsen kan overtres ved ytringer. 383 Strl § 101, 2. ledd gjelder ærekrenkelser av Kongen, som statsoverhode og som privatperson. Dette tilsvarer kanskje det mer populære begrep «majestetsfornærmelse». Det er ingen nærmere regler her om hva som er en ærekrenkelse, og det er derfor ikke sikkert at de mer detaljerte reglene i strl. §§ 246-247 kan brukes. Derfor er det heller ikke klart om ærekrenkelse er utelukket dersom beskyldningens sannhet kan bevises. Behovet for bestemmelsen -ved siden av straffelovens øvrige injuriebestemmelser – synes tvilsom, og det er dermed tvilsomt om den «lader sig forsvare holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelse», jf. vårt forslag til Grl. § 100, 2. ledd. I strl. §§ 96 og 102 er fremmede statsoverhoder, fremmede staters sendebud og den kongelige familie gitt en særlig beskyttelse mot ærekrenkelser. Sett hen til det som er sagt under § 95 foran synes det i hvert fall som om § 96 er moden for revisjon. Selv om disse bestemmelsene i dag ikke er i aktiv bruk, og kan synes uten betydning, er det argumentert for at de av lovgiver bør skjæres ned til sitt reelle innhold. I internasjonale sammenhenger har man opplevd at diktaturer, eller i alle fall temmelig autoritære stater, har svart på kritikk mot den særlige beskyttelse de har gitt sine statsoverhoder og myndighetsorgan ved å vise til at også vestlige land – som bl. a. Norge – har tilsvarende regler som verner myndigheter og statsoverhoder. 384 Strl. § 104 a, 2. ledd gjør det straffbart å danne, delta i eller støtte en «forening eller sammenslutning som har til formål ved sabotasje, maktanvendelse eller andre ulovlige midler å forstyrre samfunnsordenen eller oppnå innflytelse i offentlige anliggender». Forståelsen av denne bestemmelsen kom i sentrum i debatten etter Lund-kommisjonens innstilling. Lund-kommisjonen mente bestemmelsen måtte tolkes innskrenkende slik at så lenge organisasjonene nøyer seg med å hevde sine meninger, men ikke har tatt skritt for ved ulovlige midler å realisere sine formål, kan straff heller ikke brukes overfor organisasjonens medlemmer og sympatisører. Tolkningen bygger på hensynet til ytringsfriheten og demokratihensyn. Denne innskrenkende fortolkningen, som la grunnlaget for mye av kritikken mot de organer som skulle kontrollere overvåkningspolitiets virksomhet, ble møtt med kritikk. De to tidligere lederne av Kontrollutvalget, Jens Bugge og Hans Stenberg-Nilsen, samt Kåre Willoch og tidligere justisminister Elisabeth Schweigaard-Selmer, uttalte alle at bestemmelsen måtte tolkes etter sin ordlyd, slik at organisasjonens formål i seg selv er avgjørende for straffbarheten. Det ble vist til at ingen tidligere hadde tolket § 104 a, 2. ledd slik som Lund-kommisjonen. Rent konkret førte dette over til spørsmålet om partiet AKP (m-l), som hadde en programformulering om væpnet revolusjon, var ulovlig eller ikke. Lund hevdet at han ikke hadde møtt påstander om at partiet var ulovlig før etter at hans rapport ble lagt fram, og at ingen er blitt straffet for slikt medlemskap. Willoch repliserte til dette at «et forhold kan være ulovlig selv om det ikke blir reist påtale. Og jeg vil si at det ville vært … dumt å reise tiltale mot AKP 383.Se f. eks. Rt. 1946/1139 der J. A. Mohr ble dømt for å ha medvirket til en erklæring som ble lagt til grunn for forfatningsstridig virksomhet, dvs. at erklæringen «legitimerte» dannelsen av Quislings regjering. 384.Se James H. Ottaway jr/Leonard H. Marks: Insults Laws: An Insult to the Press Freedom, Cape Town 1996, published by World Press Freedom Committee.
NOU 1999: 27 Kapittel 6 «Ytringsfrihed bør finde Sted» 199 (m-l), det ville være å martyrisere en bevegelse og stimulere dens virksomhet. Men det betyr ikke at den ble lovlig fordi man ikke reiste rettssak». 385 Stortingets flertall (alle partier unntatt Fremskrittspartiet) gav til slutt sin støtte til Lund-kommisjonens tolkning. NKP, AKP og RV og tilknyttede bevegelser utgjør lovlig politisk virksomhet. Det ble vist til at «ytrings- og foreningsfriheten må spille inn ved en fortolkning av straffeloven § 104 a, 2. ledd». 386 Kommisjonen legger til grunn at vårt forslag til ny Grl. § 100 vil gjøre dette tolkningsresultatet nødvendig. 6.3.3 Offentlig sikkerhet, ro og orden 6.3.3.1 Innledning Mens vi forrige kapitel drøftet ytringer som kan rokke ved selve nasjonens fundament – dens selvstendighet og forfatning – skal vi her se nærmere på ytringer som kan skade den alminnelige ro og orden internt i samfunnet. Dette kan være ytringer som oppfordrer eller forherliger straffbare handlinger, som fører til at lovlig myndighet ikke får utført sin oppgave, eller som fører til motsetning mellom samfunnsgrupper, med tilhørende diskriminering, vold og forringet livskvalitet. Det kan innledningsvis kort konstateres at det kan tenkes situasjoner der det er legitimt å forby eller begrense ytringer av hensyn til offentlig sikkerhet, ro og orden. Etter vårt grunnlovsforslag er begrensningene legitime om de «lader sig forsvare holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelse i Sandhedssøgen, Demokrati og Individets frie Meningsdannelse», jf. § 100, 2. ledd. Et eksempel på en legitim begrensning kan tas fra John Stuart Mill, som sa at det ikke var noen grunn til å beskytte opphissende tale om kornhandlernes skammelig adferd til en mobb samlet utenfor en kornhandlers butikk. 387 «Den alminnelige ro og orden» kan være et begrep som for mange har en litt negativ klang av besteborgerlig adferd. I vår sammenheng – og i juridisk sammenheng ellers – er det ikke tilfelle. Det handler kort og godt om et fellesbegrep for tilstrekkelig forutberegnelighet og trygghet til at samfunnsmaskineriet kan tikke og gå, at lovlig virksomhet kan utføres tilnærmet uforstyrret, og at folks hjem, eiendom og privatliv respekteres. I et samfunn som det norske, med høy grad av «alminnelig ro og orden», er det lettere å oppdage de få situasjonene der ro og orden mangler. Eksempler kan være at demonstranter blokkerer trafikken, inngangspartier til restauranter og offentlige kontorer, at voldsmenn og vinningsforbrytere herjer i så stort omfang at folk ikke tør forlate sine hjem eller ferdes i visse strøk, eller at offentlige tjenestemenn ikke kan gjennomføre pågripelser, tvangsauksjoner eller andre lovlige tvangshandlinger fordi folkemengden går i mellom. Også ved inngrep mot ytringsfrihet under henvisning til ro og orden blir et av de vanskeligste spørsmål hvor stor risiko for voldsomheter man skal eller må være villig til å ta. Hvor stor sannsynlighet må det være for at de hatefulle, oppviglerske og opphissende ytringene faktisk fører til handling? Skal man 385.Muntlig svar fra Kåre Willoch under åpen høring i Stortinget 31. januar 1997, jf. Innst. S. nr. 240 (1996-97) side 43. 386.Jf. Innst. S. nr. 240 (1996-97) side 44. 387.John Stuart Mill: On Liberty, Everyman edn. 1972, side 114. Et annet klassisk amerikansk eksempel er han som for moro skyld, roper «Brann!» i en fullsatt kinosal. Effekten av en slik ytring kan i verste fall bli katastrofal, om folk stormer mot utgangsdørene, tråkker og klemmer i hjel hverandre. Utsagnet er ikke beskyttelsesverdig.
Page 1 and 2:
Norges offentlige utredninger 1999:
Page 3 and 4:
NOU 1999: 27 Kapittel 1 «Ytringsfr
Page 5 and 6:
Page 7 and 8:
Page 9 and 10:
Page 11 and 12:
Page 13 and 14:
Page 15 and 16:
Page 17 and 18:
Page 19 and 20:
Page 21 and 22:
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
Page 37 and 38:
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52:
Page 53 and 54:
Page 55 and 56:
Page 57 and 58:
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
Page 83 and 84:
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
Page 111 and 112:
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127 and 128:
Page 129 and 130:
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148: NOU 1999: 27 Kapittel 6 «Ytringsfr
Page 197: NOU 1999: 27 Kapittel 6 «Ytringsfr
Page 249 and 250:
Page 251 and 252:
Page 253 and 254:
Page 255 and 256:
Page 257 and 258:
Page 259 and 260:
Page 261 and 262:
Page 263 and 264:
Page 265 and 266:
Page 267 and 268:
Page 269 and 270:
Page 271 and 272:
Page 273 and 274:
Page 275 and 276:
Page 277 and 278:
Page 279 and 280:
Page 281 and 282:
Page 283 and 284:
Page 285 and 286:
Page 287 and 288:
Page 289 and 290:
Page 291 and 292:
Page 293 and 294:
Page 295 and 296:
Page 297 and 298:
Page 299 and 300:
Page 301 and 302:
Page 303 and 304:
Page 305 and 306:
Page 307 and 308:
Page 309 and 310:
Page 311 and 312:
Page 313 and 314:
Page 315 and 316:
Page 317 and 318:
Page 319 and 320:
Page 321 and 322:
Page 323 and 324:
Page 325 and 326:
Page 327 and 328:
Page 329 and 330:
NOU 1999: 27 Kapittel 10 «Ytringsf
Page 331 and 332:
Page 333 and 334:
Page 335 and 336:
Page 337 and 338:
Page 339 and 340:
Page 341 and 342:
Page 343 and 344:
Page 345 and 346:
Page 347 and 348:
Page 349 and 350:
Page 351 and 352:
Page 353 and 354:
Page 355 and 356:
NOU 1999: 27 Vedlegg 1 «Ytringsfri
Page 357 and 358:
Page 359 and 360:
Page 361 and 362:
Page 363 and 364:
Page 365 and 366:
Page 367 and 368:
Page 369 and 370:
Page 371 and 372:
Page 373 and 374:
Page 375 and 376:
Page 377 and 378:
Page 379 and 380:
Page 381 and 382:
Page 383 and 384:
Page 385 and 386:
Page 387 and 388:
Page 389 and 390:
Page 391 and 392:
show all

«Ytringsfrihed bør finde Sted»

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?