«Ytringsfrihed bør finde Sted»

NOU 1999: 27
Kapittel 6 «Ytringsfrihed bør finde Sted» 215
betyr ikke at man tar stilling til om det er ønskelig eller nødvendig at slike
ytringer inngår i den meningsdannende prosess – tvert om kan man være
skeptisk til de meninger og holdninger som avleirer seg hos storforbrukere av
pornografiske filmer. Det er imidlertid et faktum at mange mennesker ønsker
tilgang til slike ytringer. Ens egen eventuelle avvisning av pornografi får
dermed mindre interesse om ikke vilkårene for begrensinger i forslagets 2.
ledd er tilstede.
Med bakgrunn i den avveiningsformel kommisjonen har kommet fram til
i forslaget til ny Grl. § 100, 2. ledd synes det som dagens forbud i strl. § 211 er
noe for omfattende. Det kan vanskelig sees gode argumenter for at Norge må
ha en strengere regulering på dette området enn f. eks. Sverige og Danmark.
Den sosiale stabilitet i disse nabolandene, med stor grad av sosial og økonomisk
likhet med Norge, trues ikke av deres liberale pornolovgivning. I den
grad spørsmålet om hva som er nødvendig å forby i et demokrati er et empirisk
spørsmål, viser erfaringene i flere nabostater at det ikke er noen motsetning
mellom større toleranse for pornografi og et relativt trygt, demokratisk
samfunn.
Samtidig er det grunn til å anta at Norge ikke ville bli dømt for brudd på
ytringsfrihetsvernet i EMK art. 10 om dagens regler kom til prøvelse for domstolen
i Strasbourg. Domstolen ville med stor sannsynlighet vise til – som i
Handyside-saken og Wingrove-saken – at det ikke finnes noen felles europeisk
seksualmoral og at statene derfor må gis betydelig tilpasningsmargin. 419 I
tillegg vil ventelig spille inn at den pornografien som er forbudt i Norge i dag,
ikke representerer ytringer i ytringsfrihetens kjerne, og at behovet for internasjonal
kontroll – utfra et internasjonalt fellesansvar for demokratiet i hvert
enkelt land – ikke er særlig påkrevet.
Vårt foreliggende grunnlovsforslag vil gjøre det nødvendig å endre norsk
pornografilovgivning etter de linjer som skisseres i Seksuallovbruddutvalgets
innstilling, NOU 1997: 23. Her foreslår flertallet – i korthet – en liberalisering
med hensyn til hvilken pornografi som skal være lovlig tilgjengelig, kombinert
med et utstillingsforbud. Med dette ivaretas to hensyn samtidig: De som
ønsker pornografi får lettere tilgang, samtidig som risikoen for ufrivillig å bli
eksponert for pornografi ikke vil øke.
Seksuallovbruddutvalget knytter grensen mellom den lovlige og ulovlige
pornografien opp til «skadefølgebetraktninger». Det uttales at «lovforslaget er
forankret i de skadevirkninger som må antas å kunne følge av at visse typer av
pornografisk materiale er fritt tilgjengelige, og ikke i rene moral og sedelighetshensyn»
(side 79, 1. spalte).
Kommisjonen utelukker ikke at kravene til sannsynliggjøring av årsakssammenheng
mellom visse former for pornografi og skader på brukerne kan formuleres
strengere enn gjort i NOU 1997: 23, altså slik at pornografiformer
som utvalget fortsatt mener skal være forbudt likevel tillates. På den annen
side kunne det foreslåtte utstillingsforbudet gått lengre, dvs. at man i større
grad enn foreslått tar hensyn til mennesker som ikke ønsker å bli utsatt for
kjønnslige skildringer i hverdagen. Regler om tid og sted for når visse stø-
419.EMD A/24 (1976) Handyside v Storbritannia. Et forbud mot «Little Red School Book»
ble ikke ansett som brudd på EMK art. 10. Boka oppfordret bl. a. ungdom til et liberalt
syn på seksualitet, og enkelte partier kunne oppfattes som oppfordring til seksualdebut
før den seksuelle lavalder. Den samme boka, i norsk oversettelse, ble for øvrig ikke forbudt
i Norge. EMD Wingrove v Storbritannia, dom 25. november 1998. Det ble ikke
ansett som brudd på art. 10 at en film med bl. a. sex-scener mellom Jesus og en helgen
ble nektet godkjennelse av britisk filmsensur.