«Ytringsfrihed bør finde Sted»

More documents

Recommendations

Info

NOU 1999: 27 Kapittel 7 «Ytringsfrihed bør finde Sted» 240 ger til grunn at vårt forslag til ny Grl. § 100, 4. ledd er så fleksibelt formulert at f. eks. rettslig pålegg om montering av anti-voldsbrikker eller filtre (net-nannies) i TV-apparat og PC-er kan godtas, under den forutsetning at voksne brukere av samme mottaksutstyr kan sette filtrene etc ut av kraft. Aldersgrenser og filtre vil være inngrep i barns informasjonsfrihet, men for umyndige mennesker er slike inngrep lite betenkelig, sett hen til begrunnelsen for inngrepet. Foreldre har myndighet til å begrense barns tilgang til ytringer, og slike hjelpemidler kan derfor oppfattes som en hjelp til foreldre, som ikke kan forventes å ha full oversikt over film-, video- og dataspillmarkedet eller som ikke alltid kan sitte sammen med barna foran PC-en og TV-en. 7.4.2.2 Midlertidig forføyning Kommisjonen mener at det fortsatt må være mulig med midlertidige forføyninger mot ytringer, men ser et behov for å stramme inn vilkårene. Det bør klargjøres at midlertidige forføyninger bare kan brukes når det er sannsynliggjort at offentliggjøring ikke tilfredsstillende kan repareres med økonomisk kompensasjon og/eller straff. Det er bare ytringer som vil føre til irreversible skadelige konsekvenser – som f. eks. visse ytringer knyttet til statens sikkerhet eller privatlivets fred – som bør kunne stanses. Mange krenkelser, av f. eks. opphavsrett 465 eller bedrifters omdømme, kan i rimelig grad repareres økonomisk. Det må legges til grunn at pengeskader alltid er reversible, og at det her ikke kan gjøres forskjell alt etter om den ansvarlige for skaden er søkegod eller ikke. En slik sondring vil kunne innebære at domstolene gir større ytringsmulighet til de velstående enn til de fattige. Som en ytterligere sikkerhet mot misbruk av midlertidige forføyninger mot ytringer legger kommisjonen til grunn at vårt forslag til ny Grl. § 100, 4. ledd må tolkes slik at forføyning ikke kan vedtas av namsretten uten kontradiksjon, dvs. uten muntlige forhandlinger. Dette innebærer at tvfl. § 15-7, 2. ledd, som åpner for bruk av midlertidig forføyning uten at motparten er hørt «dersom det er fare ved opphold», ikke får anvendelse når begjæringen om midlertidig forføyning gjelder ytringer. Internasjonalt ser man tendenser til at større kommersielle selskap vokter sitt omdømme stadig bedre. Kritiske ytringer fra offentlige myndigheter eller private organisasjoner, som miljø- og forbrukersammenslutninger, kan få store følger for selskapenes markedsandel, og ytringene blir derfor forsøkt stanset før offentliggjøring. 466 I stedet for å la opinionen ta stilling til troverdigheten i kritikken gjennom offentlige debatt med kritikerne, ønsker selskapene å flytte debatten til lukkede rettssaler før offentliggjøring. Da er det bare 465.Som eksempel på dette kan brukes Oslo namsretts sak 97-2136 D mellom Kon-Tiki Museet og Eros Digital Publishing, kjennelse 19. september 1997. Museet begjærte midlertidig forføyning mot fortsatt offentliggjøring på internett av noen sex-bilder tatt ombord på Kon-Tiki flåten. Dette krenket ifølge saksøker åndsverkloven § 2 – om enerett til å råde over åndsverk – og klassikervernet i § 48 – om at åndsverk ikke kan gjøres tilgjengelig for allmennheten på en for opphavsmannen krenkende måte. Begjæringen ble tatt til følge. Anvendes kriteriet om at kun irreversible ytringer kan stanses ved midlertidig forføyning, taler mye for at resultatet burde blitt et annet. Disse påståtte lovbruddene synes å kunne repareres tilstrekkelig ved økonomisk kompensasjon, pålagt den ansvarlige som et etterfølgende ansvar. 466.Se f. eks. artikkelen «One slap too many» i The Guardian (UK), 27. mai 1998. Her omtales bl. a. injuriesakene mellom biffprodusenter i Texas og Oprah Winfrey og mellom McDonald?s og Helen Steel/Dave Morris. Selskapenes adferd karakteriseres som «strategic lawsuits against public participation».
NOU 1999: 27 Kapittel 7 «Ytringsfrihed bør finde Sted» 241 en dommer som skal overbevises om at f. eks. amerikansk storfe ikke kan være smittet av ku-galskap, ikke hele opinionen. Det er viktig å skjerpe vilkår for midlertidig forføyning mot ytringer slik at vi kan demme opp for en tilsvarende utvikling i Norge. Det ville være å foretrekke om de skjerpede vilkårene som er nevnt her, samt opphør av adgangen til midlertidig forføyning uten kontradiksjon, ble lovfestet i tvangsloven. Men uavhengig av slik lovfesting legger kommisjonen til grunn at vårt forslag til ny Grl. § 100, 4. ledd i seg selv vil skjerpe kravene. 7.4.2.3 Demonstrasjoner Erfaringene fra bl. a. Tibet-demonstrasjonen tilsier at demonstrasjonsretten bør få en klar rettslig forankring og ikke leve bortgjemt som en implisitt forutsetning i politiloven § 11, 1. ledd. Flere stater har grunnlovsfestet befolkningens rett til å gjennomføre fredelig demonstrasjoner uten forhåndsgodkjennelse. 467 En positivt uttalt rett vil kunne gi demonstrantene et rettslig overtak, og vil markere at demonstrasjoner ikke bare er noe som tåles i liberalitetens navn, men både er en ønskelig og nødvendig ytringsform i et demokratisk samfunn. Det er her et poeng at demonstrasjoner særlig er en aktuell og kraftfull ytringsform for grupper som kan ha problemer med å oppnå oppmerksomhet i de etablerte mediene og andre tradisjonelle ytringsfora. Demonstrasjoner kan være eneste vei ut i det offentlige rom for synspunkter som ikke kommer gjennom slusene hos kanalvokterne, jf. "Kanalvokterne" i kap. 4.2.4, og de kan gjennomføres uten tilgang til større økonomiske ressurser. En bedre lovhjemlet demonstrasjonsrett vil ikke være en absolutt garanti mot tilsvarende feilaktig risikovurderinger fra politiets side som under Tibetdemonstrasjonen, gitt at det var eneste årsak til de omfattende tiltakene mot demonstrantene. Politiet må ha rett til å hindre at fredelige demonstrasjoner omskapes til voldelige, og i opphissede situasjoner kan politiets risikovurdering bli feil. En klar demonstrasjonshjemmel vil imidlertid være et godt argument overfor fremmede statsledere på besøk, om de skulle framsette ønske om at det settes uakseptable begrensninger for eventuell demonstranter. Det er etter kommisjonens oppfatning ikke nødvendig å bruke begrepet «demonstrasjonsfrihet» eller andre direkte henvisninger til demonstrasjoner i selve grunnlovsteksten. Som nevnt i "Demonstrasjoner" i kap. 7.3.7 består retten til å demonstrere av flere elementer (klassisk ytringsfrihet, bruk av offentlig grunn, fravær av forhåndskontroll). Disse elementene er enkeltvis dekket av ulike ledd i vårt grunnlovsforslag, og samlet sett gir dette et grunnlovsvern til retten til alene eller sammen med andre på fredelig vis å framsette opplysninger, ideer eller budskap. Retten til å bruke offentlig sted (gater, parker, torg) til demonstrasjoner følger bl. a. av vårt forslag til Grl. § 100, 6. ledd om statens ansvar for en åpen og opplyst offentlig samtale. Det må derfor fortsatt være slik at f. eks. Oslo 467.Se bl. a. § 79 i den danske grunnloven: «Borgerne har ret til uden forudgående tilladelse at samle sig ubevæpnede. Offentlige forsamlinger har politiet ret til at overvære. Forsamlinger under åben himmel kan forbydes, når der af dem kan befrygtes fare for den offentlige fred», § 10 a, 1. ledd i den finske grunnloven (Regeringsformen): «Var och en har rätt att uten tilstånd ordna möten och demonstrationer samt att ta del i sådana», art. 8, 1. ledd i den tyske grunnloven: «Alle tyskere har rett til, uten forutgående melding eller tillatelse, fredelig og ubevæpnet samling» [Vår oversettelse] og section 17 i den sørafrikanske grunnloven: «Everyone had the right, peacefully and unarmed, to assemble, to demonstrate, to picket and to present petitions».
Page 1 and 2:
Norges offentlige utredninger 1999:
Page 3 and 4:
NOU 1999: 27 Kapittel 1 «Ytringsfr
Page 5 and 6:
Page 7 and 8:
Page 9 and 10:
Page 11 and 12:
Page 13 and 14:
Page 15 and 16:
Page 17 and 18:
Page 19 and 20:
Page 21 and 22:
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
Page 37 and 38:
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52:
Page 53 and 54:
Page 55 and 56:
Page 57 and 58:
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
Page 83 and 84:
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
Page 111 and 112:
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127 and 128:
Page 129 and 130:
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Page 151 and 152:
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
Page 157 and 158:
Page 159 and 160:
Page 161 and 162:
Page 163 and 164:
Page 165 and 166:
Page 167 and 168:
Page 169 and 170:
Page 171 and 172:
Page 173 and 174:
Page 175 and 176:
Page 177 and 178:
Page 179 and 180:
Page 181 and 182:
Page 183 and 184:
Page 185 and 186:
Page 187 and 188:
Page 189 and 190: NOU 1999: 27 Kapittel 6 «Ytringsfr
Page 239: NOU 1999: 27 Kapittel 7 «Ytringsfr
Page 291 and 292:
Page 293 and 294:
Page 295 and 296:
Page 297 and 298:
Page 299 and 300:
Page 301 and 302:
Page 303 and 304:
Page 305 and 306:
Page 307 and 308:
Page 309 and 310:
Page 311 and 312:
Page 313 and 314:
Page 315 and 316:
Page 317 and 318:
Page 319 and 320:
Page 321 and 322:
Page 323 and 324:
Page 325 and 326:
Page 327 and 328:
Page 329 and 330:
NOU 1999: 27 Kapittel 10 «Ytringsf
Page 331 and 332:
Page 333 and 334:
Page 335 and 336:
Page 337 and 338:
Page 339 and 340:
Page 341 and 342:
Page 343 and 344:
Page 345 and 346:
Page 347 and 348:
Page 349 and 350:
Page 351 and 352:
Page 353 and 354:
Page 355 and 356:
NOU 1999: 27 Vedlegg 1 «Ytringsfri
Page 357 and 358:
Page 359 and 360:
Page 361 and 362:
Page 363 and 364:
Page 365 and 366:
Page 367 and 368:
Page 369 and 370:
Page 371 and 372:
Page 373 and 374:
Page 375 and 376:
Page 377 and 378:
Page 379 and 380:
Page 381 and 382:
Page 383 and 384:
Page 385 and 386:
Page 387 and 388:
Page 389 and 390:
Page 391 and 392:
show all

«Ytringsfrihed bør finde Sted»

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?