«Ytringsfrihed bør finde Sted»
«Ytringsfrihed bør finde Sted»
«Ytringsfrihed bør finde Sted»
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
NOU 1999: 27<br />
Kapittel 7 <strong>«Ytringsfrihed</strong> <strong>bør</strong> <strong>finde</strong> <strong>Sted»</strong> 243<br />
ikke TV2 og P4, men andre som også kunne tenkt seg å drive riksdekkende<br />
kringkasting. Frekvensmangelen er ikke så stor at det bare er plass til en privat<br />
aktør i henholdsvis TV- og radiomarkedet. 470<br />
Forutsetningen for dagens regulering er imidlertid at kringkasterne gjør<br />
bruk av knapphetsressurser. Dersom lyd og bilde kan formidles eller blir formidlet<br />
på måter som ikke innebærer eksklusiv bruk av et knapphetsgode,<br />
bortfaller dette argumentet for offentlig kontroll med innholdet. Innholdskrav<br />
til sendinger via satellitt og kabel kan følgelig ikke legitimeres på dette<br />
grunnlag.<br />
Det antas at vi nå står foran en framtid der knapphet på frekvenser vil bortfalle<br />
som problemstilling. Overgangen fra analoge til digitale sendinger<br />
mangedobler kapasiteten i eteren samtidig som lyd og bilde i stadig større<br />
grad kan distribueres via telenettet og andre kabler. Også denne teknologien<br />
vil i begynnelsen trolig ha kapasitetsproblemer, men dette er ikke naturgitte<br />
begrensninger, men mer et spørsmål om hvor raskt man kan bytte ut gamle<br />
kabler med nye. 471<br />
Gitt at den digitale framtid blir slik det ser ut sommeren 1999, vil det om<br />
kort tid bli like meningsløst og umulig å kontrollere hvem som sender lyd og<br />
bilde til hvem som det i dag er å kontrollere spredning og konsum av trykt<br />
skrift. 472 Da vil kringkastingskonsesjon – begrunnet i ressursknapphet – bortfalle<br />
av seg selv. Staten vil derimot få nye oppgaver, bl. a. med å sikre borgerne<br />
ikke-diskriminerende tilgang til distribusjonskanalen. 473<br />
Det framføres imidlertid undertiden også kulturpolitiske argumenter for<br />
kontroll med kringkasting som synes å være uavhengig av spørsmålet om<br />
frekvensknapphet. Et synspunkt er at enhver kringkasting som når mange <strong>bør</strong><br />
være en allmennkringkaster. Det «public service»-oppdrag som statene ga<br />
sine egne kringkastere i monopoltiden (NRK, BBC, ZDF, ARD, TF1 osv)<br />
ønskes overført til private selskap som oppnår store seertall. Et annet<br />
synspunkt er at norsk språk og kultur (eller europeisk språk og kultur) trues<br />
av den angloamerikanske underholdningsindustri, og at så sentrale formidlere<br />
av musikk, film, teater og annen kultur som TV-selskapene derfor må<br />
pålegges å avsette en betydelig prosent av sendetiden til innslag produsert i<br />
hjemlandet eller i Europa, jf. her bl. a. Rådsdirektiv 89/552/EØF kap. III. 474<br />
470.Da TV2 i sin tid som eneste private selskap fikk konsesjon for riksdekkende TV ble dette<br />
begrunnet med de store kostnadene forbundet med utbygging av anlegg for spredning av<br />
fjernsynssignalene. Det ble lagt til grunn at TV2 måtte være alene i reklamemarkedet for<br />
å ha mulighet for å tjene inn sine investeringer, jf. NOU 1995: 3 Mangfold i media side 43.<br />
471.Jf. her NOU 1999: 26 Konvergens, side 144: «Når utvalget ovenfor er kommet til at de<br />
samfunnshensyn som ligger til grunn for dagens konsesjonsordninger på lengre sikt kan<br />
ivaretas på annen måte, er det derfor nærliggende å konkludere med at det <strong>bør</strong> være et<br />
mål på lengre sikt å fjerne konsesjonsplikten.»<br />
472.Det er nødvendig med en viss reservasjon her. Vi tilbys mange scenarioer for den framtidige<br />
digitale framtid, men foreløpig er mye i startgropa. Som forbruker kan man være i<br />
villrede om hvilke tekniske standarder og format som vil bli toneangivende og hvilke<br />
innholdsleverandører som vil finnes eller som man <strong>bør</strong> satse på. Det er antydet at disse<br />
uklarhetene er årsaken til at salg av internett-TV-bokser og tegning av digitale satellittabonnement<br />
går tregt, jf. bl. a. Einar Ryvarden: Ville fått bruktbilselgere til å rødme,<br />
digi.no 28. april 1999.<br />
473.Ministerkomiteen i Europarådet vedtok senest 19. januar 1999 en rekommandasjon om<br />
mangfold i media (R 99/ 1)med en liste over mulige offentlige tiltak. Særlig ble det lagt<br />
vekt på «open, transparent and non-discriminatory access to systems and services associated<br />
with digital broadcasting» og offentlig deltakelse i arbeidet med å utvikle standardisert<br />
teknologi.