«Ytringsfrihed bør finde Sted»

More documents

Recommendations

Info

NOU 1999: 27 Kapittel 7 «Ytringsfrihed bør finde Sted» 242 kommune ikke bruke sin eiendomsrett til Youngstorget til å forby demonstrasjoner med et meningsinnhold man misliker. Forbudet mot forhåndssensur og andre forebyggende forholdsregler i 4. ledd sikrer at det ikke kan kreves forhåndstillatelse av demonstranter. Dette hindrer ikke en varslingsplikt som kan sette ordensmakten i stand til å foreta en vurdering av de rent ordensmessige sider av den tillyste demonstrasjonen. Det hindrer heller ikke at ordensmakten kan gi nærmere regler f. eks. om hvor demonstrasjonen kan finne sted når slike påbud er begrunnet i at annen lovlig virksomhet ikke skal hindres av demonstrantene. Under ordensmessig svært ekstreme forhold er det ikke strid med vårt forslag at det nedlegges forbud mot en varslet demonstrasjon. Alle ordensmessige regler og all håndheving av disse må imidlertid være nøytrale i forhold til demonstrasjonens formål og innhold. Dette innebærer at det ikke – som etter dagens politilov § 11, 3. ledd – kan nedlegges forbud mot demonstrasjoner selv om «det formål som tilsiktes fremmet ..(..).. strider mot lov». Framsettes det ulovlige ytringer under demonstrasjonen, kan det imidlertid reageres mot disse – som mot andre ulovlige ytringer – ved etterfølgende ansvar, men bare i den grad vårt forslag til ny Grl. § 100, 2. ledd gir rom for det. 7.4.3 Kontroll med summen av ytringer Kommisjonen går inn for at forbudet mot «forhåndssensur og andre forebyggende forhåndsregler» gjøres medienøytralt. Forbudet utvides følgelig fra dagens «trykt skrift» til et generelt forbud, jf. nærmere i "Nærmere om 4. ledd" i kap. 10.3.6. Bak forslaget ligger både en prinsipiell motstand mot forhåndskontroll og en praktisk begrunnelse knyttet til at digitaliseringen opphever skillet mellom tidligere avgrensede medier (konvergens). 468 Dette standpunktet kan gjøre dagens ordning med kringkastingskonsesjon problematisk, og kommisjonen finner det nødvendig å drøfte spørsmålet nærmere. Et medienøytralt forbud mot forhåndssensur kan ramme dagens kringkastingsregime, bl. a. fordi et tilsvarende krav om konsesjon for å gi ut f. eks. dagsaviser, med innholdsmessige krav i tillatelsen, ville stride mot nåværende Grl. § 100, 1. pkt. Dagens kringkastingskontroll må forstås i sin historiske sammenheng. Norge – i likhet med andre vesteuropeiske stater – har gått fra en situasjon med kun offentlig radio og TV til et blandet system med både offentlig og privat drift. Frekvenser har vært en begrenset ressurs, noe som har legitimert at statene kan sette krav til innholdet i sendingene fra de få utvalgte som har fått – og kan få – frekvens. Det er ikke urimelig at statene gir visse retningslinjer for bruken av knappe fellesressurser. 469 I lys av dette synes det legitimt at TV2 og P4 Radio Hele Norge er pålagt å være allmennkringkastere. De har fått hver sin innbringende enerettighet som riksdekkende, reklamefinansiert TV- og radiokanal. Deres konsesjoner innebærer en rett til bruk av en begrenset fellesressurs samt beskyttelse mot konkurranse fra andre. De som eventuelt har grunn til å beklage seg i dag er 468.En mer detaljert gjennomgang av de rettslige konsekvenser som bør trekkes av den tekniske konvergering (sammensmelting av kringkasting, tele og IT) finnes i NOU 1999: 26 Konvergens. Sammensmelting av tele-, data- og mediesektorene. 469.Jf. uttalelsen fra Newton Minow, formann i det amerikanske kringkastingstilsyn, i 1961: «The people own the air.... For every hour the people give you [dvs kringkastingsselskapene], you owe them something». Se nærmere "Kringkastingskonsesjon" i kap. 9.9.4.
NOU 1999: 27 Kapittel 7 «Ytringsfrihed bør finde Sted» 243 ikke TV2 og P4, men andre som også kunne tenkt seg å drive riksdekkende kringkasting. Frekvensmangelen er ikke så stor at det bare er plass til en privat aktør i henholdsvis TV- og radiomarkedet. 470 Forutsetningen for dagens regulering er imidlertid at kringkasterne gjør bruk av knapphetsressurser. Dersom lyd og bilde kan formidles eller blir formidlet på måter som ikke innebærer eksklusiv bruk av et knapphetsgode, bortfaller dette argumentet for offentlig kontroll med innholdet. Innholdskrav til sendinger via satellitt og kabel kan følgelig ikke legitimeres på dette grunnlag. Det antas at vi nå står foran en framtid der knapphet på frekvenser vil bortfalle som problemstilling. Overgangen fra analoge til digitale sendinger mangedobler kapasiteten i eteren samtidig som lyd og bilde i stadig større grad kan distribueres via telenettet og andre kabler. Også denne teknologien vil i begynnelsen trolig ha kapasitetsproblemer, men dette er ikke naturgitte begrensninger, men mer et spørsmål om hvor raskt man kan bytte ut gamle kabler med nye. 471 Gitt at den digitale framtid blir slik det ser ut sommeren 1999, vil det om kort tid bli like meningsløst og umulig å kontrollere hvem som sender lyd og bilde til hvem som det i dag er å kontrollere spredning og konsum av trykt skrift. 472 Da vil kringkastingskonsesjon – begrunnet i ressursknapphet – bortfalle av seg selv. Staten vil derimot få nye oppgaver, bl. a. med å sikre borgerne ikke-diskriminerende tilgang til distribusjonskanalen. 473 Det framføres imidlertid undertiden også kulturpolitiske argumenter for kontroll med kringkasting som synes å være uavhengig av spørsmålet om frekvensknapphet. Et synspunkt er at enhver kringkasting som når mange bør være en allmennkringkaster. Det «public service»-oppdrag som statene ga sine egne kringkastere i monopoltiden (NRK, BBC, ZDF, ARD, TF1 osv) ønskes overført til private selskap som oppnår store seertall. Et annet synspunkt er at norsk språk og kultur (eller europeisk språk og kultur) trues av den angloamerikanske underholdningsindustri, og at så sentrale formidlere av musikk, film, teater og annen kultur som TV-selskapene derfor må pålegges å avsette en betydelig prosent av sendetiden til innslag produsert i hjemlandet eller i Europa, jf. her bl. a. Rådsdirektiv 89/552/EØF kap. III. 474 470.Da TV2 i sin tid som eneste private selskap fikk konsesjon for riksdekkende TV ble dette begrunnet med de store kostnadene forbundet med utbygging av anlegg for spredning av fjernsynssignalene. Det ble lagt til grunn at TV2 måtte være alene i reklamemarkedet for å ha mulighet for å tjene inn sine investeringer, jf. NOU 1995: 3 Mangfold i media side 43. 471.Jf. her NOU 1999: 26 Konvergens, side 144: «Når utvalget ovenfor er kommet til at de samfunnshensyn som ligger til grunn for dagens konsesjonsordninger på lengre sikt kan ivaretas på annen måte, er det derfor nærliggende å konkludere med at det bør være et mål på lengre sikt å fjerne konsesjonsplikten.» 472.Det er nødvendig med en viss reservasjon her. Vi tilbys mange scenarioer for den framtidige digitale framtid, men foreløpig er mye i startgropa. Som forbruker kan man være i villrede om hvilke tekniske standarder og format som vil bli toneangivende og hvilke innholdsleverandører som vil finnes eller som man bør satse på. Det er antydet at disse uklarhetene er årsaken til at salg av internett-TV-bokser og tegning av digitale satellittabonnement går tregt, jf. bl. a. Einar Ryvarden: Ville fått bruktbilselgere til å rødme, digi.no 28. april 1999. 473.Ministerkomiteen i Europarådet vedtok senest 19. januar 1999 en rekommandasjon om mangfold i media (R 99/ 1)med en liste over mulige offentlige tiltak. Særlig ble det lagt vekt på «open, transparent and non-discriminatory access to systems and services associated with digital broadcasting» og offentlig deltakelse i arbeidet med å utvikle standardisert teknologi.
Page 1 and 2:
Norges offentlige utredninger 1999:
Page 3 and 4:
NOU 1999: 27 Kapittel 1 «Ytringsfr
Page 5 and 6:
Page 7 and 8:
Page 9 and 10:
Page 11 and 12:
Page 13 and 14:
Page 15 and 16:
Page 17 and 18:
Page 19 and 20:
Page 21 and 22:
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
Page 37 and 38:
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52:
Page 53 and 54:
Page 55 and 56:
Page 57 and 58:
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
Page 83 and 84:
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
Page 111 and 112:
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127 and 128:
Page 129 and 130:
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Page 151 and 152:
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
Page 157 and 158:
Page 159 and 160:
Page 161 and 162:
Page 163 and 164:
Page 165 and 166:
Page 167 and 168:
Page 169 and 170:
Page 171 and 172:
Page 173 and 174:
Page 175 and 176:
Page 177 and 178:
Page 179 and 180:
Page 181 and 182:
Page 183 and 184:
Page 185 and 186:
Page 187 and 188:
Page 189 and 190:
Page 191 and 192: NOU 1999: 27 Kapittel 6 «Ytringsfr
Page 241: NOU 1999: 27 Kapittel 7 «Ytringsfr
Page 293 and 294:
Page 295 and 296:
Page 297 and 298:
Page 299 and 300:
Page 301 and 302:
Page 303 and 304:
Page 305 and 306:
Page 307 and 308:
Page 309 and 310:
Page 311 and 312:
Page 313 and 314:
Page 315 and 316:
Page 317 and 318:
Page 319 and 320:
Page 321 and 322:
Page 323 and 324:
Page 325 and 326:
Page 327 and 328:
Page 329 and 330:
NOU 1999: 27 Kapittel 10 «Ytringsf
Page 331 and 332:
Page 333 and 334:
Page 335 and 336:
Page 337 and 338:
Page 339 and 340:
Page 341 and 342:
Page 343 and 344:
Page 345 and 346:
Page 347 and 348:
Page 349 and 350:
Page 351 and 352:
Page 353 and 354:
Page 355 and 356:
NOU 1999: 27 Vedlegg 1 «Ytringsfri
Page 357 and 358:
Page 359 and 360:
Page 361 and 362:
Page 363 and 364:
Page 365 and 366:
Page 367 and 368:
Page 369 and 370:
Page 371 and 372:
Page 373 and 374:
Page 375 and 376:
Page 377 and 378:
Page 379 and 380:
Page 381 and 382:
Page 383 and 384:
Page 385 and 386:
Page 387 and 388:
Page 389 and 390:
Page 391 and 392:
show all

«Ytringsfrihed bør finde Sted»

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?