17.07.2013 Views

«Ytringsfrihed bør finde Sted»

«Ytringsfrihed bør finde Sted»

«Ytringsfrihed bør finde Sted»

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

NOU 1999: 27<br />

Kapittel 7 <strong>«Ytringsfrihed</strong> <strong>bør</strong> <strong>finde</strong> <strong>Sted»</strong> 243<br />

ikke TV2 og P4, men andre som også kunne tenkt seg å drive riksdekkende<br />

kringkasting. Frekvensmangelen er ikke så stor at det bare er plass til en privat<br />

aktør i henholdsvis TV- og radiomarkedet. 470<br />

Forutsetningen for dagens regulering er imidlertid at kringkasterne gjør<br />

bruk av knapphetsressurser. Dersom lyd og bilde kan formidles eller blir formidlet<br />

på måter som ikke innebærer eksklusiv bruk av et knapphetsgode,<br />

bortfaller dette argumentet for offentlig kontroll med innholdet. Innholdskrav<br />

til sendinger via satellitt og kabel kan følgelig ikke legitimeres på dette<br />

grunnlag.<br />

Det antas at vi nå står foran en framtid der knapphet på frekvenser vil bortfalle<br />

som problemstilling. Overgangen fra analoge til digitale sendinger<br />

mangedobler kapasiteten i eteren samtidig som lyd og bilde i stadig større<br />

grad kan distribueres via telenettet og andre kabler. Også denne teknologien<br />

vil i begynnelsen trolig ha kapasitetsproblemer, men dette er ikke naturgitte<br />

begrensninger, men mer et spørsmål om hvor raskt man kan bytte ut gamle<br />

kabler med nye. 471<br />

Gitt at den digitale framtid blir slik det ser ut sommeren 1999, vil det om<br />

kort tid bli like meningsløst og umulig å kontrollere hvem som sender lyd og<br />

bilde til hvem som det i dag er å kontrollere spredning og konsum av trykt<br />

skrift. 472 Da vil kringkastingskonsesjon – begrunnet i ressursknapphet – bortfalle<br />

av seg selv. Staten vil derimot få nye oppgaver, bl. a. med å sikre borgerne<br />

ikke-diskriminerende tilgang til distribusjonskanalen. 473<br />

Det framføres imidlertid undertiden også kulturpolitiske argumenter for<br />

kontroll med kringkasting som synes å være uavhengig av spørsmålet om<br />

frekvensknapphet. Et synspunkt er at enhver kringkasting som når mange <strong>bør</strong><br />

være en allmennkringkaster. Det «public service»-oppdrag som statene ga<br />

sine egne kringkastere i monopoltiden (NRK, BBC, ZDF, ARD, TF1 osv)<br />

ønskes overført til private selskap som oppnår store seertall. Et annet<br />

synspunkt er at norsk språk og kultur (eller europeisk språk og kultur) trues<br />

av den angloamerikanske underholdningsindustri, og at så sentrale formidlere<br />

av musikk, film, teater og annen kultur som TV-selskapene derfor må<br />

pålegges å avsette en betydelig prosent av sendetiden til innslag produsert i<br />

hjemlandet eller i Europa, jf. her bl. a. Rådsdirektiv 89/552/EØF kap. III. 474<br />

470.Da TV2 i sin tid som eneste private selskap fikk konsesjon for riksdekkende TV ble dette<br />

begrunnet med de store kostnadene forbundet med utbygging av anlegg for spredning av<br />

fjernsynssignalene. Det ble lagt til grunn at TV2 måtte være alene i reklamemarkedet for<br />

å ha mulighet for å tjene inn sine investeringer, jf. NOU 1995: 3 Mangfold i media side 43.<br />

471.Jf. her NOU 1999: 26 Konvergens, side 144: «Når utvalget ovenfor er kommet til at de<br />

samfunnshensyn som ligger til grunn for dagens konsesjonsordninger på lengre sikt kan<br />

ivaretas på annen måte, er det derfor nærliggende å konkludere med at det <strong>bør</strong> være et<br />

mål på lengre sikt å fjerne konsesjonsplikten.»<br />

472.Det er nødvendig med en viss reservasjon her. Vi tilbys mange scenarioer for den framtidige<br />

digitale framtid, men foreløpig er mye i startgropa. Som forbruker kan man være i<br />

villrede om hvilke tekniske standarder og format som vil bli toneangivende og hvilke<br />

innholdsleverandører som vil finnes eller som man <strong>bør</strong> satse på. Det er antydet at disse<br />

uklarhetene er årsaken til at salg av internett-TV-bokser og tegning av digitale satellittabonnement<br />

går tregt, jf. bl. a. Einar Ryvarden: Ville fått bruktbilselgere til å rødme,<br />

digi.no 28. april 1999.<br />

473.Ministerkomiteen i Europarådet vedtok senest 19. januar 1999 en rekommandasjon om<br />

mangfold i media (R 99/ 1)med en liste over mulige offentlige tiltak. Særlig ble det lagt<br />

vekt på «open, transparent and non-discriminatory access to systems and services associated<br />

with digital broadcasting» og offentlig deltakelse i arbeidet med å utvikle standardisert<br />

teknologi.

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!