«Ytringsfrihed bør finde Sted»

More documents

Recommendations

Info

NOU 1999: 27 Kapittel 9 «Ytringsfrihed bør finde Sted» 296 For Nord-Irland gjelder en spesiell anti-terrorlovgivning som begrenser ytringsfriheten. F. eks. er det en bestemmelse som gjør det straffbart å samle inn informasjon som trolig vil være nyttig for terrorister. 9.6.3 Forhåndskontroll Formelt har det ikke vært adgang til sensur av trykt skrift i Storbritannia siden 1695 da den tids lov om sensur av pressen ble opphevet. Regelen mot forhåndssensur ble bl. a. klart formulert av den kjente rettsteoretikeren Blackstone (1723-80). Samtidig er det en vanlig oppfatning at forbudet mot sensur i praksis blir vesentlig uthult i Storbritannia gjennom bruk av midlertidige forføyninger («injunctions»). 565 For pressen gjelder det altså ingen generell forhåndssensur. Men for film har Storbritannia en mer pragmatisk tilnærming. Den britiske filmsensuren er en blanding av lovfestede og ikke-lovfestede regler. Film kan forbys vist bl. a. av hensyn til moralen. Formelt er det lokale myndigheter som etter Cinematograph Acts avgjør hvorvidt en film skal sensureres, men i praksis er det British Board of Film Censors (BBFC) som vurderer filmene. BBFC er et uavhengig ulovfestet organ nedsatt av filmindustrien. Lokale myndigheter har imidlertid mulighet til å se bort fra BBFC klassifisering. Nesten hver uke går saker for domstolene hvor retten blir bedt om å vurdere midlertidige forføyninger mot massemedia. I injuriesaker har domstolene vist økende tilbakeholdenhet med å gi midlertidige forføyninger, men i saker hvor massemedia har fått opplysninger gjennom en offentlig ansatts antatte brudd på taushetsplikt (såkalte «breach of confidence»-saker) eller saker om kontraktsbrudd («breach of contract»), blir midlertidige forføyninger ofte brukt. 566 Tilbakeholdenheten med å gi midlertidige forføyninger i injuriesaker har derfor ført til at saksøker isteden begrunner sitt krav om midlertidig forføyning med «breach of confidence/breach of contract». Her kan midlertidig forføyning gis til tross for at anklagede/saksøkte har en sterk sak. 9.6.4 Kringkastingskonsesjon Det er fem TV-kanaler som har bakkesendinger: BBC 1 og 2, ITV, Channel 4 og Channel 5. BBC og ITV er de to største selskapene. BBC er en «public service»-kanal, mens ITV er en privat kommersiell kanal. Også ITV har imidlertid en klar «public service»-funksjon og deler BBCs forpliktelse til å sende programmer med høy kvalitet og balanse, og å være upartiske og uavhengige av regjeringen. BBCs virksomhet er nedfelt i Royal Charter, og BBCs Code of Practice gir de nærmere reguleringer. The BBC Governors har det daglige ansvaret for å sikre og opprettholde BBCs uavhengighet. Finansieringen av BBC skjer særlig gjennom innkreving av lisens. ITV, Channel 4 og 5 trenger tillatelse til å sende fra The Independent Television Commission (ITC) og deres virksomhet blir grundig overvåket og regulert av dette organet. ITC ble opprettet i medhold av Broadcasting Act fra 1990. ITC gir også konsesjon til regionale TV-selskap, lokale distributører, og en del satellittselskaper. Det stilles en god del innholdsmessige krav til sendingene 565.Se bl. a. Geoffrey Robertson: Freedom, the Individual and the Law, 7th ed., London 1993, side 303. 566.Geoffrey Robertson: Freedom, the Individual and the Law, 7th ed., London 1993, side 303.
NOU 1999: 27 Kapittel 9 «Ytringsfrihed bør finde Sted» 297 som får konsesjon, og ITC har vide fullmakter til å ilegge sanksjoner. Videre gis det regler for reklame og sponsing av programmer. Alle selskaper, inkludert BBC, er underlagt jurisdiksjonen til Broadcasting Complaints Commission og Broadcasting Standards Council. 567 Både bakke- og satellittkanalene er tilgjengelige for en del regioner i UK via kabel. For å kunne drive et kabelselskap er det nødvendig med konsesjon fra ITC. 9.6.5 Informasjonskrav Offentlighetsprinsippet er ikke lovregulert i Storbritannia. Avgjørelser fattet i statsforvaltningen er snarere innhyllet i hemmelighold. 568 Regjeringen la imidlertid i mai 1999 frem et forslag for Parlamentet til en «Freedom of Information Bill». Forslaget har allerede blitt kritisert for å inneholde altfor vide unntaksbestemmelser som åpner for hemmelighold minst på dagens nivå. 569 Forbudet mot publikasjon av offentlige hemmeligheter følger av to lover, henholdsvis the Official Secrets Act 1911 og 1989. Det er straffbart for statsansatte å gi informasjon vedrørende f. eks. sikkerhet, forsvar og internasjonale forhold. 570 Enhver kan samtidig straffes for å avsløre opplysninger en har fått av en statsansatt som har brutt sin taushetsplikt, eller når en har fått opplysningen under den forutsetning at den skal holdes hemmelig. Det er imidlertid sjelden at det blir tatt ut tiltale for ovennevnte forhold. En av grunnene til dette er at eventuelle frifinnelser med bred mediadekning er meget pinlig for regjeringen, og slike saker vil lett lede til en god del ekstra publisitet. Retten til informasjon fra de lokale myndigheter er imidlertid større enn retten til å få informasjon fra sentralforvaltningen. Møter er som hovedregel åpne for presse og øvrige interesserte. Pressen og publikum har også krav på innsyn i en rekke dokumenter fra de lokale myndigheter. Samtidig blir denne retten ikke utnyttet særlig godt. En grunn til dette er trolig den sterke maktsentraliseringen i Storbritannia. 571 Det finnes ingen lovgivning som beskytter såkalte «whistle blowers». 572 Det hevdes at det offentlige legger reglemessig lokk på uautoriserte avsløringer ved å kreve midlertidige forføyninger på bakgrunn av brudd på taushetsplikt. 573 567.Broadcasting Complaints Commission vurderer klager om påstått «unfair treatment» og «unwarrent infringement of privacy». Broadcasting Standards Council utarbeider retningslinjer, overvåker programmer vist i Storbritannia, utfører undersøkelser om seernes holdninger til programmene og tar imot klager knyttet opp til organets ansvarsområde. Det er særlig innslaget av vold og sex som vurderes. 568.I 1994 vedtok regjeringen en Code of Practice on Access to Government Information. Dette dokumentet er ikke rettslig bindende. Retningslinjene innebærer en generell forpliktelse til å offentliggjøre informasjon om forvaltningens pågående arbeider, men ingen plikt til å gjøre dokumenter tilgjengelige. 569.«Information Bill condemned as toothless», The Times (UK) 25. mai 1999. 570.En kan unngå straff dersom en kan bevise at en ikke visste eller ikke hadde grunn til å tro at informasjonen omhandlet noe av dette. 571.Det finnes i tillegg en del særregler vedrørende retten til miljøinformasjon, noe aktive miljøvernere særlig har benyttet seg av. 572.Med «whistle blowers» menes normalt ansatte som på bakgrunn av det de oppfatter som kritikkverdig aktivitet ved sin arbeidsplass går til offentligheten med informasjonen, jf. "Ansattes ytringsfrihet" i kap. 6.2.4.1. 573.Nicol/Bowman i: Press Law and Practice, ARTICLE 19, 1993, side 179.
Page 1 and 2:
Norges offentlige utredninger 1999:
Page 3 and 4:
NOU 1999: 27 Kapittel 1 «Ytringsfr
Page 5 and 6:
Page 7 and 8:
Page 9 and 10:
Page 11 and 12:
Page 13 and 14:
Page 15 and 16:
Page 17 and 18:
Page 19 and 20:
Page 21 and 22:
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
Page 37 and 38:
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52:
Page 53 and 54:
Page 55 and 56:
Page 57 and 58:
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
Page 83 and 84:
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
Page 111 and 112:
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127 and 128:
Page 129 and 130:
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Page 151 and 152:
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
Page 157 and 158:
Page 159 and 160:
Page 161 and 162:
Page 163 and 164:
Page 165 and 166:
Page 167 and 168:
Page 169 and 170:
Page 171 and 172:
Page 173 and 174:
Page 175 and 176:
Page 177 and 178:
Page 179 and 180:
Page 181 and 182:
Page 183 and 184:
Page 185 and 186:
Page 187 and 188:
Page 189 and 190:
Page 191 and 192:
Page 193 and 194:
Page 195 and 196:
Page 197 and 198:
Page 199 and 200:
Page 201 and 202:
Page 203 and 204:
Page 205 and 206:
Page 207 and 208:
Page 209 and 210:
Page 211 and 212:
Page 213 and 214:
Page 215 and 216:
Page 217 and 218:
Page 219 and 220:
Page 221 and 222:
Page 223 and 224:
Page 225 and 226:
Page 227 and 228:
Page 229 and 230:
Page 231 and 232:
Page 233 and 234:
Page 235 and 236:
Page 237 and 238:
Page 239 and 240:
Page 241 and 242:
Page 243 and 244:
Page 245 and 246: NOU 1999: 27 Kapittel 7 «Ytringsfr
Page 295: NOU 1999: 27 Kapittel 9 «Ytringsfr
Page 329 and 330: NOU 1999: 27 Kapittel 10 «Ytringsf
Page 347 and 348:
NOU 1999: 27 Kapittel 10 «Ytringsf
Page 349 and 350:
Page 351 and 352:
Page 353 and 354:
Page 355 and 356:
NOU 1999: 27 Vedlegg 1 «Ytringsfri
Page 357 and 358:
Page 359 and 360:
Page 361 and 362:
Page 363 and 364:
Page 365 and 366:
Page 367 and 368:
Page 369 and 370:
Page 371 and 372:
Page 373 and 374:
Page 375 and 376:
Page 377 and 378:
Page 379 and 380:
Page 381 and 382:
Page 383 and 384:
Page 385 and 386:
Page 387 and 388:
Page 389 and 390:
Page 391 and 392:
show all

«Ytringsfrihed bør finde Sted»

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?