«Ytringsfrihed bør finde Sted»

NOU 1999: 27
Kapittel 9 «Ytringsfrihed bør finde Sted» 297
som får konsesjon, og ITC har vide fullmakter til å ilegge sanksjoner. Videre
gis det regler for reklame og sponsing av programmer.
Alle selskaper, inkludert BBC, er underlagt jurisdiksjonen til Broadcasting
Complaints Commission og Broadcasting Standards Council. 567
Både bakke- og satellittkanalene er tilgjengelige for en del regioner i UK
via kabel. For å kunne drive et kabelselskap er det nødvendig med konsesjon
fra ITC.
9.6.5 Informasjonskrav
Offentlighetsprinsippet er ikke lovregulert i Storbritannia. Avgjørelser fattet i
statsforvaltningen er snarere innhyllet i hemmelighold. 568 Regjeringen la imidlertid
i mai 1999 frem et forslag for Parlamentet til en «Freedom of Information
Bill». Forslaget har allerede blitt kritisert for å inneholde altfor vide
unntaksbestemmelser som åpner for hemmelighold minst på dagens nivå. 569
Forbudet mot publikasjon av offentlige hemmeligheter følger av to lover,
henholdsvis the Official Secrets Act 1911 og 1989. Det er straffbart for statsansatte
å gi informasjon vedrørende f. eks. sikkerhet, forsvar og internasjonale
forhold. 570 Enhver kan samtidig straffes for å avsløre opplysninger en har fått
av en statsansatt som har brutt sin taushetsplikt, eller når en har fått opplysningen
under den forutsetning at den skal holdes hemmelig. Det er imidlertid
sjelden at det blir tatt ut tiltale for ovennevnte forhold. En av grunnene til dette
er at eventuelle frifinnelser med bred mediadekning er meget pinlig for
regjeringen, og slike saker vil lett lede til en god del ekstra publisitet.
Retten til informasjon fra de lokale myndigheter er imidlertid større enn
retten til å få informasjon fra sentralforvaltningen. Møter er som hovedregel
åpne for presse og øvrige interesserte. Pressen og publikum har også krav på
innsyn i en rekke dokumenter fra de lokale myndigheter. Samtidig blir denne
retten ikke utnyttet særlig godt. En grunn til dette er trolig den sterke maktsentraliseringen
i Storbritannia. 571
Det finnes ingen lovgivning som beskytter såkalte «whistle blowers». 572
Det hevdes at det offentlige legger reglemessig lokk på uautoriserte avsløringer
ved å kreve midlertidige forføyninger på bakgrunn av brudd på taushetsplikt.
573
567.Broadcasting Complaints Commission vurderer klager om påstått «unfair treatment» og
«unwarrent infringement of privacy». Broadcasting Standards Council utarbeider retningslinjer,
overvåker programmer vist i Storbritannia, utfører undersøkelser om seernes
holdninger til programmene og tar imot klager knyttet opp til organets ansvarsområde.
Det er særlig innslaget av vold og sex som vurderes.
568.I 1994 vedtok regjeringen en Code of Practice on Access to Government Information.
Dette dokumentet er ikke rettslig bindende. Retningslinjene innebærer en generell forpliktelse
til å offentliggjøre informasjon om forvaltningens pågående arbeider, men ingen
plikt til å gjøre dokumenter tilgjengelige.
569.«Information Bill condemned as toothless», The Times (UK) 25. mai 1999.
570.En kan unngå straff dersom en kan bevise at en ikke visste eller ikke hadde grunn til å
tro at informasjonen omhandlet noe av dette.
571.Det finnes i tillegg en del særregler vedrørende retten til miljøinformasjon, noe aktive
miljøvernere særlig har benyttet seg av.
572.Med «whistle blowers» menes normalt ansatte som på bakgrunn av det de oppfatter som
kritikkverdig aktivitet ved sin arbeidsplass går til offentligheten med informasjonen, jf.
"Ansattes ytringsfrihet" i kap. 6.2.4.1.
573.Nicol/Bowman i: Press Law and Practice, ARTICLE 19, 1993, side 179.