«Ytringsfrihed bør finde Sted»

NOU 1999: 27
Kapittel 9 «Ytringsfrihed bør finde Sted» 307
er uttrykt i 1789-deklarasjonen, bekreftet og utfylt gjennom fortalen til
grunnloven av 1946.»
I tillegg til dette følger det av fortalen til 1946-konstitusjonen og praksis fra forfatningsdomstolen
Conseil Constitutionnel (Forfatningsrådet) at visse grunnleggende
rettsprinsipper har konstitusjonell rang. Visse sider av ytringsfriheten
har dermed fått konstitusjonell status denne vei. Forfatningsrådet har
uttalt at ytringsfriheten er en grunnleggende forutsetning for andre rettigheter
og friheter.
Forfatningsrådet har presisert at ytringsfriheten og pressefriheten ikke
bare tilkommer dem som skriver, redigerer eller publiserer, men også dem
som leser. Publikums rett til å få velge mellom en rekke ulike synspunkter
nødvendiggjør en stor grad av pluralisme. Pluralisme – eller mangfold – blir
dermed en målsetting på konstitusjonelt nivå. Det synes derfor som
grunnloven – eller de grunnlovsmessige prinsipper – ikke bare verner om den
klassiske ytringsfriheten, men også informasjonsfriheten og infrastrukturkravet.
599
Art. 11 i Deklarasjonen om menneskelige og borgerlige rettigheter ble
skrevet i en tid hvor hovedproblemet var statlig sensur overfor pressen og da
trykt skrift utgjorde den viktigste metode for mangfoldiggjøring av ytringer.
Begrepet «kommunikasjon» er imidlertid medienøytralt slik at også moderne
kommunikasjonsformer kan omfattes av ordlyden i art. 11. På grunn av
anlagte saker har imidlertid Forfatningsrådet bare anvendt bestemmelsen på
trykt skrift og audiovisuell kommunikasjon (TV og radio), og rådet har
utviklet ulike regler for disse to medieformene, jf. nedenfor. Bortsett fra disse
to områdene har Forfatningsrådet kun vist til ytringsfriheten i art. 11 i en sak
som gjaldt universitetsprofessorers uavhengighet.
Frankrike har som nevnt en egen forfatningsdomstol, Conseil Constitutionnel,
som prøver lovers grunnlovsmessighet. Prøvelsesretten, som særlig
har fått praktisk betydning etter 1970, er utformet på en enkel og original
måte: Bare lover som er vedtatt i Parlamentet, men ennå ikke kunngjort kan
henvises til Forfatningsdomstolen. Hvis de blir erklært helt eller delvis stridende
mot konstitusjonen, blir konsekvensen at de ukonstitusjonelle delene
ikke trer i kraft. Motsatt innebærer dette at lover som er kunngjort ikke kan
prøves og ikke erklæres ukonstitusjonelle av de ordinære domstoler foruten i
tre tilfeller av mindre betydning.
I et system som dette vil lover som ikke er i samsvar med konstitusjonen
kunne bli anvendt. Dette gjelder først og fremst lover trådt i kraft før 1958.
Også lover som er trådt i kraft etter 1958 og som ikke har blitt henvist til Forfatningsrådet
av dem som har myndighet til det, enten fordi de avstod fra det,
holdt en henvisning for politisk uklok eller ikke så det ukonstitusjonelle ved
loven, vil altså kunne anvendes til tross for at de strider mot konstitusjonen. 600
Også lovbestemmelser som har vært henvist til Forfatningsrådet, og som ikke
ble underkjent, kan senere vises seg å være problematiske i forhold til
grunnlovsvernet.
599.Se Déc.no 84-181 DC og 86-210. Begge avgjørelser omhandlet gyldigheten av visse
bestemmelser i en lov med sikte på begrenset konsentrasjon og bedre gjennomsiktighet
og pluralisme i pressen. Det ble i den førstnevnte avgjørelsen bl. a. uttalt at ytringsfriheten
etter art. 11 ikke ville være effektiv dersom det publikum dagsavisene retter seg til
ikke har tilgang til et tilstrekkelig antall publikasjoner av ulik tendens og karakter. Se mer
om disse avgjørelsene hos Eivind Smith: Konstitusjonelle sider av lovgivning om eierbegrensning
m.v. i media, vedlegg VI til NOU 1995: 3 Mangfold i media.