«Ytringsfrihed bør finde Sted»

NOU 1999: 27
Kapittel 9 «Ytringsfrihed bør finde Sted» 314
I USA er det fullt lovlig med politisk reklame i kringkastingen. 611
I og med at First Amendment ikke bare garanterer ytringsfriheten, men
også spesielt nevner pressefriheten, har det vært diskutert hvorvidt dette
innebærer at pressen har krav på et spesielt konstitusjonelt vern. Domstolene
har imidlertid betraktet ytringsfrihet og pressefrihet som en enhetlig standard
som medfører samme krav på beskyttelse uavhengig av hvem det er som ytrer
seg. M.a.o. nyter enkeltindivider og pressen det samme sterke vernet for sine
ytringer. US Supreme Court har i denne forbindelse uttalt at grunnen til at
konstitusjonen nevner pressen spesielt, også i betydning løpesedler, brosjyrer
etc, er den betydelige rolle den har i diskusjonen om offentlige anliggender.
Bestemte former for ytringer, slik som vitenskapelige og kunstneriske
ytringer, er ikke omtalt spesielt i First Amendment. US Supreme Court har
imidlertid uttalt at vernet av ytringsfrihet i First Amendment ikke minst omfatter
den akademiske frihet. 612
I motsetning til en del andre stater, slik som f. eks. Tyskland og Frankrike,
har USA ingen spesiell forfatningsdomstol. I og med at USA følger en common
law-tradisjon, har domstolene stor makt i forhold til å utvikle common law.
Dette har også smittet over på tolkingen av formelle lover og konstitusjonen.
Alle domstoler må tolke retten slik at den ikke strider mot konstitusjonens
bestemmelser, herunder First Amendment. Supreme Court er den øverste
domstolen og den avgjørende fortolker av konstitusjonen.
USA har inntatt en isolasjonistisk holdning til folkeretten, inkludert internasjonale
menneskerettigheter. Landet har ratifisert få internasjonale avtaler
og har gjort store reservasjoner i de avtaler de har ratifisert, slik som konvensjonen
om sivile og politiske rettigheter som USA ratifiserte i 1992. Konvensjonen
er ikke inkorporert i amerikansk rett.
Innholdsnøytrale reguleringer av tid, sted og måte en ytring blir fremført
på kan aksepteres i forhold til First Amendment, men også ved vedtakelsen av
slike reguleringer må lovgiver sannsynliggjøre at de er påkrevd og ikke går
lenger enn nødvendig. Ikke alle offentlige steder må f. eks. være åpne for
demonstrasjoner. Derfor kan det gis regler som begrenser ytringsfriheten i
fengsler og i militærleire, så lenge klassiske offentlige fora som fortau og torg
er uberørt. Dersom et område først åpnes for ytringer, kan det ikke vedtas
begrensninger ut fra ytringens innhold.
9.9.2 Begrensninger i lov og praksis
Etter en ren språklig forståelse av First Amendment kan det synes som om
bestemmelsen ikke åpner for unntak som begrenser ytringsfriheten. Som
nevnt har bestemmelsen naturlig nok ikke blitt tolket så strengt, men det er
liten tvil om at USA er et av de land hvor det skal mest til for at begrensninger
av ytringsfriheten aksepteres.
Ved bedømmelsen av om statlige lover og regler er i strid med First
Amendment har US Supreme Court utviklet læren om upresise bestemmelser
611.At et eventuelt forbud presumptivt ville være i strid med konstitusjonen er nokså klart og
må bl. a. sies å følge forutsetningsvis av dommen Buckley v Valeo fra 1976. Saken omhandlet
gyldigheten av bestemmelser som satte en øvre grense for hvor mye penger en kandidat
til det føderale valget kunne motta i forbindelse med en valgkampanje, og grenser
på hvor mye penger som kandidaten eller noen på hans vegne kunne bruke i valgkampen.
Domstolen godtok reguleringer av det første, men uttalte at grenser på utgifter i
valgkampen var i strid med First Amendment.
612.Keyishan v Boards of Regents, 1967.