«Ytringsfrihed bør finde Sted»

More documents

Recommendations

Info

NOU 1999: 27 Kapittel 10 «Ytringsfrihed bør finde Sted» 334 Avgrensningskriteriet er bygget opp slik at det i seg selv gir en illustrasjon av – og dermed tilslutning til – den dialektiske prosess som kan lede fram til sannhet, eller i det minste bedre begrunnede svar. Tanken er at når både hensynene som begrunner inngrepet og den virkning inngrepet vil ha for sannhetssøkning, demokrati og individets frie meningsdannelse er kjent, vil den felles fornuft (som ikke er det samme som «allmennviljen») og respekten for det bedre argument, vise om inngrepet lar seg forsvare eller ikke. Noen annen metode for riktige eller gode avgjørelser finnes i det lange løp neppe. 10.3.3.2Annet punktum I 2. ledd, 2. pkt. slås fast at det rettslige ansvaret «bør være klart foreskrevet i Lov». Også her betyr ordet «bør» det samme som «skal» i dagens norsk. Dette har linjer både til det generelle legalitetsprinsippet i norsk rett og lovskravet i EMK art. 10, 2. ledd. I formuleringen ligger to krav: 1) For det første foreligger et krav om forankring «i lov». Med lov menes i utgangspunktet formell lov. Dette innebærer ikke et absolutt forbud mot at begrensingen blir nærmere regulert i forskrift, men krever at det framgår av formell lov (forskriftshjemmelen) hvilke detaljer som nærmere kan reguleres i forskrift. Om klare rammer for forskriftskompetansen ikke framgår av formell lov, kan man vanskelig si at ansvaret er klart foreskrevet i lov. Lovskravet i 2. ledd, 2. pkt. må som hovedregel forstås som et krav om skreven lov. Det kan likevel tenkes at begrensninger som følger av sedvanerett (ulovfestet rett) må aksepteres. Det er imidlertid tale om et strammere lovskrav enn etter EMK art. 10, som særlig av hensyn til common law-statene inneholder få formelle krav. 654 Dette reiser særlige spørsmål knyttet til begrensinger i ytringsfriheten som følge av det ulovfestede personvern. Hjemmelen for slike begrensinger er sedvanerett med utspring i domstolenes rettsskapende virksomhet. Det er kommisjonens oppfatning at de formelle sidene ved lovskravet i 2. ledd, 2. pkt. – vilkåret om at lov bare kan vedtas av Stortinget – setter stopper for videre utvikling av nye ulovfestede regler om ansvar for ytringer. Derimot legges det til grunn at eksisterende ulovfestede begrensninger unntaksvis kan ansees å oppfylle lovskravet. Ved en slik vurdering må man bl. a. legge vekt på om begrensningene er allment kjent og i hvilken utstrekning begrensningene har vært anvendt av domstolene. Det må også legges vekt på om begrensningene har et avgrenset og klart innhold. Denne konsesjonen til sedvanerett innebærer fra kommisjonens side kun en avklaring i forhold til lovskravet i 2. punktum. Vi har følgelig ikke uttalt oss om hvorvidt de ulovfestede begrensningene, jf. f. eks. Rt. 1952/1217 («To mistenkelige personer»), står seg mot vilkårene i 2. ledd, 1. pkt. 2) For det andre ligger det i bestemmelsen et krav om klarhet og presisjon ved formulering av ytringsfrihetens grenser, noe som er nødvendig for å tilgodese forutberegnelighet og for å motvirke skjønnsmessige avgjørelser, jf. "Grunnlovstolkning" i kap. 5.1.3.4 om det materielle legalitetsprinsipp. Dette gir lovgiver ansvar for å tenke gjennom hvilke inngrep som er tilsiktet og hvilke konsekvenser inngrepet vil ha, og de rettshåndhevende organer må håndheve kravet om klarhet både når inngrepet bygger på lov, og unntaksvis når det bygger på sedvanerett. 654.Se klar uttalelse i EMD A/176-B Huvig, avsnitt 28, 2. ledd: «...the Court has always understood the term «law» in its «substantive» sense, not its «formal» one...»
NOU 1999: 27 Kapittel 10 «Ytringsfrihed bør finde Sted» 335 Det er kun staten som kan gi lover, noe som medfører at andre normgivere ikke kan oppfylle lovskravet i 2. ledd, 2. pkt. Begrensinger i den klassiske ytringsfriheten, informasjonsfriheten og retten til taushet som bygger på annet grunnlag enn lovgivningsmyndighet (typisk privat autonomi og instruksjonsmyndighet) omfattes derfor ikke av kravene i 2. ledd, 1. og 2. pkt. Materielle grenser for inngrep fastsatt av private rettssubjekt – eller av staten med hjemmel i et annet kompetansegrunnlag enn lovgivningsmyndighet (f. eks. som arbeidsgiver) – følger derimot av 3. ledd, for såvidt begrensningene gjelder den klassiske ytringsfrihet. Vilkårene i 2. ledd gjelder begrensinger som ved overtredelse kan utløse «rettslig ansvar». Dette kan innby til den antitetiske tolkning at begrensninger som ikke utløser rettslige sanksjoner ved eventuell overtredelse fritt kan vedtas. Spørsmålet har praktisk betydning, jf. Justisdepartementets høringsuttalelse til spørsmålet om forbud mot politisk reklame i kringkasting, sitert i Ot. prp nr. 58 (1998-99). Det anføres her bl. a. at det kun er kringkastingsselskapene som kan ilegges sanksjoner ved en eventuell overtredelse av forbudet, mens annonsørene – om de til tross for forbudet lykkes i å få sendt reklameinnslag – ikke kan møtes med sanksjoner. Det sies derfor at «dersom forfatningsvernet for den materielle ytringsfrihet bare er en beskyttelse mot sanksjoner mot utsagnet, synes dette å gjøre at Grunnloven § 100 ikke er til hinder for høringsforslaget», sett i forhold til annonsørene. 655 Dersom dette synet skulle legges til grunn, vil ytringsfrihetsvernet i 2. ledd kunne uthules helt legalt ved at sanksjonerte forbud ikke rettes mot dem som ytrer seg, men mot helt nødvendige tekniske medhjelpere. Logikken i dette synspunktet vil f. eks. kunne lede til at et forbud mot å selge avispapir ikke ansees som et inngrep i avisenes ytringsfrihet, eller at et forbud mot å selge TV-apparater ikke ansees som et inngrep i allmennhetens informasjonsfrihet, gitt at avisutgivere og borgere som klarer å skaffe seg disse varene til tross for forbudet, ikke kan ilegges sanksjoner. På denne bakgrunn vil kommisjonen presisere at vårt forslag til Grl. § 100, 3. ledd omfatter enhver rettslig hindring for frimodige ytringer om statsstyrelsen og andre gjenstander, uavhengig av om hindringene er rettslig sanksjonert. 10.3.3.3Tredje punktum 2. ledd, 3. punktum innebærer en delvis restaurering av skyldkravet i nåværende § 100, 2. punktum, jf. "Restaurering av skyldkravet" i kap. 6.2.3.2. Bestemmelsen sikrer at den som er i aktsom god tro med hensyn til sannhetsinnholdet i en framsatt påstand ikke kan gjøres rettslig ansvarlig alene av den grunn at det i ettertid ikke kan føres tilstrekkelig sannhetsbevis for påstanden. I dag har den som framsetter en påstand tilnærmet objektivt ansvar for sannheten, noe som gir ytringsfriheten for trange rammer og kan lede 655.Justisdepartementet uttaler videre: «Grunnloven § 100 tredje punktum er imidlertid så generelt formet at den også kan oppfattes på en annen måte: nemlig som et vern mot at staten på annet vis enn ved sanksjoner legger (rettslige) hindringer i veien for den faktiske formidling av»frimodige ytringer«. Etter Justisdepartementets syn er det tvilsomt om man kan legge så mye i denne bestemmelsen. Castberg: Norges statsforfatning II (3 utg, Oslo 1964) s 291 kan oppfattes slik at § 100 tredje punktum også vil gi beskyttelse mot en helt usanksjonert forbudsnorm. Antar man at bestemmelsen har en slik rekkevidde, blir spørsmålet om den også gir beskyttelse mot en slik begrensing som høringsforslaget medfører.»
Page 1 and 2:
Norges offentlige utredninger 1999:
Page 3 and 4:
NOU 1999: 27 Kapittel 1 «Ytringsfr
Page 5 and 6:
Page 7 and 8:
Page 9 and 10:
Page 11 and 12:
Page 13 and 14:
Page 15 and 16:
Page 17 and 18:
Page 19 and 20:
Page 21 and 22:
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
Page 37 and 38:
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52:
Page 53 and 54:
Page 55 and 56:
Page 57 and 58:
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
Page 83 and 84:
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
Page 111 and 112:
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127 and 128:
Page 129 and 130:
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Page 151 and 152:
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
Page 157 and 158:
Page 159 and 160:
Page 161 and 162:
Page 163 and 164:
Page 165 and 166:
Page 167 and 168:
Page 169 and 170:
Page 171 and 172:
Page 173 and 174:
Page 175 and 176:
Page 177 and 178:
Page 179 and 180:
Page 181 and 182:
Page 183 and 184:
Page 185 and 186:
Page 187 and 188:
Page 189 and 190:
Page 191 and 192:
Page 193 and 194:
Page 195 and 196:
Page 197 and 198:
Page 199 and 200:
Page 201 and 202:
Page 203 and 204:
Page 205 and 206:
Page 207 and 208:
Page 209 and 210:
Page 211 and 212:
Page 213 and 214:
Page 215 and 216:
Page 217 and 218:
Page 219 and 220:
Page 221 and 222:
Page 223 and 224:
Page 225 and 226:
Page 227 and 228:
Page 229 and 230:
Page 231 and 232:
Page 233 and 234:
Page 235 and 236:
Page 237 and 238:
Page 239 and 240:
Page 241 and 242:
Page 243 and 244:
Page 245 and 246:
Page 247 and 248:
Page 249 and 250:
Page 251 and 252:
Page 253 and 254:
Page 255 and 256:
Page 257 and 258:
Page 259 and 260:
Page 261 and 262:
Page 263 and 264:
Page 265 and 266:
Page 267 and 268:
Page 269 and 270:
Page 271 and 272:
Page 273 and 274:
Page 275 and 276:
Page 277 and 278:
Page 279 and 280:
Page 281 and 282:
Page 283 and 284: NOU 1999: 27 Kapittel 9 «Ytringsfr
Page 329 and 330: NOU 1999: 27 Kapittel 10 «Ytringsf
Page 333: NOU 1999: 27 Kapittel 10 «Ytringsf
Page 355 and 356: NOU 1999: 27 Vedlegg 1 «Ytringsfri
Page 385 and 386:
NOU 1999: 27 Vedlegg 1 «Ytringsfri
Page 387 and 388:
Page 389 and 390:
Page 391 and 392:
show all

«Ytringsfrihed bør finde Sted»

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?