17.07.2013 Views

«Ytringsfrihed bør finde Sted»

«Ytringsfrihed bør finde Sted»

«Ytringsfrihed bør finde Sted»

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

NOU 1999: 27<br />

Kapittel 10 <strong>«Ytringsfrihed</strong> <strong>bør</strong> <strong>finde</strong> <strong>Sted»</strong> 334<br />

Avgrensningskriteriet er bygget opp slik at det i seg selv gir en illustrasjon<br />

av – og dermed tilslutning til – den dialektiske prosess som kan lede fram til<br />

sannhet, eller i det minste bedre begrunnede svar. Tanken er at når både hensynene<br />

som begrunner inngrepet og den virkning inngrepet vil ha for sannhetssøkning,<br />

demokrati og individets frie meningsdannelse er kjent, vil den<br />

felles fornuft (som ikke er det samme som «allmennviljen») og respekten for<br />

det bedre argument, vise om inngrepet lar seg forsvare eller ikke. Noen annen<br />

metode for riktige eller gode avgjørelser finnes i det lange løp neppe.<br />

10.3.3.2Annet punktum<br />

I 2. ledd, 2. pkt. slås fast at det rettslige ansvaret «<strong>bør</strong> være klart foreskrevet i<br />

Lov». Også her betyr ordet «<strong>bør</strong>» det samme som «skal» i dagens norsk. Dette<br />

har linjer både til det generelle legalitetsprinsippet i norsk rett og lovskravet i<br />

EMK art. 10, 2. ledd. I formuleringen ligger to krav:<br />

1) For det første foreligger et krav om forankring «i lov». Med lov menes<br />

i utgangspunktet formell lov. Dette innebærer ikke et absolutt forbud mot at<br />

begrensingen blir nærmere regulert i forskrift, men krever at det framgår av<br />

formell lov (forskriftshjemmelen) hvilke detaljer som nærmere kan reguleres<br />

i forskrift. Om klare rammer for forskriftskompetansen ikke framgår av<br />

formell lov, kan man vanskelig si at ansvaret er klart foreskrevet i lov.<br />

Lovskravet i 2. ledd, 2. pkt. må som hovedregel forstås som et krav om<br />

skreven lov. Det kan likevel tenkes at begrensninger som følger av sedvanerett<br />

(ulovfestet rett) må aksepteres. Det er imidlertid tale om et strammere<br />

lovskrav enn etter EMK art. 10, som særlig av hensyn til common law-statene<br />

inneholder få formelle krav. 654<br />

Dette reiser særlige spørsmål knyttet til begrensinger i ytringsfriheten<br />

som følge av det ulovfestede personvern. Hjemmelen for slike begrensinger<br />

er sedvanerett med utspring i domstolenes rettsskapende virksomhet. Det er<br />

kommisjonens oppfatning at de formelle sidene ved lovskravet i 2. ledd, 2. pkt.<br />

– vilkåret om at lov bare kan vedtas av Stortinget – setter stopper for videre<br />

utvikling av nye ulovfestede regler om ansvar for ytringer. Derimot legges det<br />

til grunn at eksisterende ulovfestede begrensninger unntaksvis kan ansees å<br />

oppfylle lovskravet. Ved en slik vurdering må man bl. a. legge vekt på om begrensningene<br />

er allment kjent og i hvilken utstrekning begrensningene har<br />

vært anvendt av domstolene. Det må også legges vekt på om begrensningene<br />

har et avgrenset og klart innhold. Denne konsesjonen til sedvanerett<br />

innebærer fra kommisjonens side kun en avklaring i forhold til lovskravet i 2.<br />

punktum. Vi har følgelig ikke uttalt oss om hvorvidt de ulovfestede begrensningene,<br />

jf. f. eks. Rt. 1952/1217 («To mistenkelige personer»), står seg mot<br />

vilkårene i 2. ledd, 1. pkt.<br />

2) For det andre ligger det i bestemmelsen et krav om klarhet og presisjon<br />

ved formulering av ytringsfrihetens grenser, noe som er nødvendig for å tilgodese<br />

forutberegnelighet og for å motvirke skjønnsmessige avgjørelser, jf.<br />

"Grunnlovstolkning" i kap. 5.1.3.4 om det materielle legalitetsprinsipp. Dette<br />

gir lovgiver ansvar for å tenke gjennom hvilke inngrep som er tilsiktet og<br />

hvilke konsekvenser inngrepet vil ha, og de rettshåndhevende organer må<br />

håndheve kravet om klarhet både når inngrepet bygger på lov, og unntaksvis<br />

når det bygger på sedvanerett.<br />

654.Se klar uttalelse i EMD A/176-B Huvig, avsnitt 28, 2. ledd: «...the Court has always<br />

understood the term «law» in its «substantive» sense, not its «formal» one...»

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!