«Ytringsfrihed bør finde Sted»

NOU 1999: 27
Kapittel 11 «Ytringsfrihed bør finde Sted» 348
Kapittel 11
Administrative og økonomiske konsekvenser
Kommisjonens oppgave har vært å foreta en grunnleggende gjennomtenkning
av ytringsfrihetens stilling i det norske samfunn. Det har i denne sammenheng
vært viktig for kommisjonen å foreta en gjennomgang av de positive
virkemidler som bidrar til å sikre den enkeltes ytringsfrihet i det offentlige
rom og en fungerende offentlig samtale. Det er et hovedpoeng for kommisjonen
at det offentlige rom må være bygget opp, institusjonalisert og regulert
for å fungere i overensstemmelse med hensynet til ytringsfriheten og til den
offentlige samtale. Det har imidlertid falt utenfor kommisjonens mandat å
foreslå konkrete endringer i dette utbygde systemet.
Kommisjonens forslag til ny grunnlovsbestemmelse innebærer en styrking
og utvidelse av ytringsfrihetens grunnlovsvern i Norge. Både informasjonsfrihet
og informasjonskrav tas inn i grunnlovsteksten, og bestemmelsen har
et eget ledd som omfatter infrastrukturkravet. Bestemmelsen gjøres medieuavhengig.
Kommisjonen foreslår også en del endringer i det eksisterende
lovverket. Vi kan ikke se at våre forslag innebærer store administrative eller
økonomiske konsekvenser.
Generelt vil kommisjonen peke på dens grunnleggende tillit til en relativt
velfungerende offentlig samtale som er korrigerende og anstendiggjørende.
Behovet for rettslige inngrep synes da vanskeligere å forsvare. Kommisjonen
har på flere punkter foreslått en liberalisering av det eksisterende regelverk.
Som eksempel kan nevnes endringene i injuriereglene. Det er naturlig å anta
at våre forslag vil innebære en redusert belastning av rettsvesenet. Kommisjonen
kan imidlertid vanskelig forutsi konkrete administrative og/eller økonomiske
konsekvenser utover dette.
Kommisjonen har i tråd med NOU 1995:10 (Reformer innen injurielovgivningen)
foreslått visse endringer i reaksjonssystemet på dette området. I
likhet med straffelovrådet kan vi ikke se at disse endringene vil medføre nevneverdige
økonomiske eller administrative konsekvenser.
Kommisjonens forslag innebærer at forhåndskontroll av levende bilder
ikke lenger kan opprettholdes i forhold til voksne. Det er vanskelig å angi
hvordan dette konkret vil virke inn på arbeidsmengden ved nåværende kontrollorgan,
Statens filmtilsyn. Organet vil fremdeles ha som oppgave å sette
aldersgrenser på filmer. Det er kun i de tilfeller hvor produsent, distributør m.
m. bare ønsker å vise filmen for et voksent publikum, at de levende bilder ikke
lenger behøver å vurderes av Statens filmtilsyn. Kommisjonen antar at de
fleste kinofilmer likevel vil bli sendt til Statens filmtilsyn for nærmere vurdering
av aldersgrenser, og at forslaget derfor neppe vil få store økonomiske eller
administrative konsekvenser.
Kommisjonen foreslår en grunnlovfesting av offentlighetsprinsippet. I vår
behandling av offentlighetsprinsippet etterlyser kommisjonen en forvaltningskultur
som tar offentligheten på alvor og ikke ser på forespørsler om innsyn
som en unødig forstyrrelse i det daglige arbeidet. For at offentlighetsprinsippet
ikke bare rent formelt, men også reelt skal styrkes i norsk rett, er det
behov for større ressurser i forvaltningen for å behandle innsynsbegjæringer.
Kommisjonen anbefaler at det etableres et klageorgan i saker etter
offentlighetsloven. En eventuell oppfølging av dette vil få innvirkninger på