«Ytringsfrihed bør finde Sted»

NOU 1999: 27
Kapittel 4 «Ytringsfrihed bør finde Sted» 89
den «interaktiv», slik at folk flest får mulighet til å opptre som både mottagere
og avsendere? 157
Det er grunn til å tro at denne vending i måten å snakke og tenke om samfunnet
på har forskjellige årsaker. Dels kan det skyldes at man utvikler nye
begreper for å fange inn fenomener som alltid har vært viktige, men som var
blitt tilslørt ved den økonomistiske tenkemåtes dominans. 158
Dels kan det skyldes en reell samfunnsendring, det vil si at kommunikasjonens
og informasjonsflytens karakter er i ferd med å endre seg. Dette siste
ses da gjerne i sammenheng med informasjonsteknologiens utvikling. Det er
helt klart at den nye digitale teknologi representerer en forutsetning for omfattende
endringer i måten å informere og kommunisere på. Dette er en utvikling
vi på langt nær har sett slutten på.
På den annen side er det grunn til å advare mot en overdreven tro på det
revolusjonerende i en slik utvikling fra samfunnsmessig synspunkt. Det er f.
eks. intet nytt i utviklingen av et interaktivt kommunikasjonsnettverk i nasjonal
kontekst. Tvert imot var utviklingen av et slikt nettverk karakteristisk for
det 19. århundres «assosiasjonssamfunn». Ikke bare fikk man de tekniske
muligheter ved telegraf og telefon og jernbane og dampskip med hvilke man
kunne reise og møtes for å kommunisere. Viktigere var nettverket av
foreninger av alle slag der en meget stor del av landets innbyggere var
medlemmer. Det vil si at det var et utall foreningsblad og møter på lokalt,
regionalt og nasjonalt plan der man informerte og kommuniserte med hverandre
interaktivt. 159
Selv om man altså ikke bør overdrive det revolusjonerende og dermed
mulighetene eller problemene ved den nye teknologi, er det allikevel grunn til
å understreke at vi står overfor relativt betydelige endringer på informasjonsflytens
og kommunikasjonens område. For det første er det grunn til å understreke
den betydelige utvidelse av informasjonstilgangen som internett representerer,
ikke minst ved at det er et internasjonalt medium. Det er idag vanlig
å hevde at «informasjonsfrihet» er en del av ytringsfriheten. Kommisjonen vil
også foreslå at
«informasjonsfrihet» i betydning, rett til fritt å innhente tilgjengelig informasjon,
blir grunnlovsfestet (kfr. "Nærmere om 2. ledd" i kap. 10.3.3). En slik
rett er naturligvis fiktiv hvis det ikke er en rimelig åpen adgang til informasjon
(kfr. "Lovbestemmelser om åpenhet" i kap. 5.4). Det kan hevdes at internett i
betydelig grad legger til rette nettopp for informasjonsfriheten ved å muliggjøre
informasjonsinnhentning i en tidligere ukjent grad.
Problemet med informasjonstilgangen på internett er for det første at den
kan synes ganske kaotisk. Det er vanskelig å skille mellom god og dårlig informasjon.
Internett er i noen grad blitt en arena for sladder, gal informasjon og
spredning av uønskede «budskap» som barneporno. Det annet problem er
den overveldende mengde av informasjon. Det har fått professor Stein Bråten
til å hevde at problemet ikke er knapphet på informasjon, men knapphet på rel-
157.Understrekningen av de etablerte massemediers enveiskommunikasjon synes som en
overdrevet forsøk på å fremheve det nye mediets interaktive karakter. De gamle
massemedier har i stor grad vært «scener» for diskusjoner mellom folk av ulike oppfatninger.
158.En viss innflytelse synes å ha kommet fra samfunnskritikere som Hannah Arendt, Niklas
Luhmann og Jürgen Habermas. Den sistes bok Teorien om den kommunikative handling
står særlig sentralt.
159.Francis Sejersted: «Den gamle og den nye kommunikasjonsstat», Nytt Norsk Tidsskrift
3/1997.