DEL 2 - Norsk filminstitutt

gammel.nfi.no

DEL 2 - Norsk filminstitutt

cinemateket 6 | 2008 27


seRIe dato

nY RussIsK FILm

Grensene mot øst er nærmere i nord, og veien til våre naboland kortere.

Båndene er også sterke, takket være våre sammenvevde historier.

Men det er bare én grunn til at Tromsø Internasjonale Filmfestival har

vært spesielt opptatt av å vise russisk film. Vi har også et særlig ansvar

for film som ellers ikke blir vist på norske kinoer, og Russland – ett

av verdens viktigste filmland – har vært altfor dårlig representert i

forhold til kvaliteten av filmene som kommer derfra. I samarbeid med

Kirke- og Kulturdepartementet vil vi gjøre noe med dette. Vi har valgt

The VAnIsheD emPIRe

ischeznuvshaYa imPeRiYa, Russland 2008

Regi: kaRen sjakhnazaRov

med: alexandR ljaPin, lidija miljuzina, ivan kuPRejenko

Russisk tale, engelske teksteR , 35mm, faRgeR, 1t 45min

TIR 26. JAn KL. 18.30, ToR 28. JAn KL. 18.30

Karen Shakhnazarov, «en fremtredende, men

underkjent russisk regissør med et surrealistisk

anstrøk» (New York Times), har laget denne

glimrende filmen om studentene Sergej, Stepan

og Lydia i Moskva, 1973, og deres flørt med det

forbudte. Spesielt gjelder dette plater fra vesten

– Pink Floyd, Stones og Beatles får en helt egen

kraft og betydning når de er uønsket av det sovjetiske

regimet. «Even the Archies’ «Sugar, Sugar»

and Shocking Blue’s «Venus» ring like rebel yells.»

(NY Times) The Vanished Empire er en russisk kinosuksess

som også har fått strålende mottakelse i

utlandet. «Delightful» (Salon.com). jl

28 cinemateket 1 | 2010

hIPsTeRs

stiljagi, Russland 2008, Regi: valeRY todoRovskij

med: anton sjagin, oksana aleinsjina, jevgenija BRik

Russisk tale, engelske teksteR, 35mm, faRgeR, 2t 15min

TIR 26. JAn KL. 20.30, ToR 28. JAn KL. 20.30

Handlingen i Hipsters er lagt til et fiktivt

1950-tall i Russland, hvor en gruppe unge

mennesker kjemper for retten til å skille seg

ut, høre på rock’n’roll, danse og kle seg annerledes.

Hipsters er helt annerledes enn det man

kanskje er vant til å forbinde med russisk film.

Her blir det dans, musikk, ungdomsopprør og

kjærlighetshistorier.

Filmen ble vist på årets filmfestival i Cannes,

og har blitt omtalt som en slags Swing

Kids møter Hairspray med russisk fortegn.

Hipsters ble en gedigen suksess i Russland og

er også åpningsfilm på Tromsø Internationale

Filmfestival 2010. red

ut et utvalg filmer vi mener det norske publikummet utenfor Tromsø

også vil ha glede av å se. Filmer som har gått på TIFF, filmer vi mener

vil overraske mange med sin kvalitet og tilgjengelighet.

From Tromsø with love,

Martha Otte

Festivalsjef, Tromsø Internasjonale Filmfestival

Room AnD A hALF

PoltoRY komnatY ili sentimentalnoe Puteshestvie na Rodinu

Russland 2008, Regi: andRej khRzhanovskij

med: alisa fReindlich, seRgej juRskij, gRigoRij ditjatkovskij

Russisk tale, engelsk tekst, 35 mm, faRgeR/soRt/hvitt og

animasjon, 2t 10m

FRe 29. JAn KL. 21.00, LØR 30. JAn KL. 20.00

Den russiske poeten og Nobelprisvinneren Josef

Brodsky havnet tidlig i opposisjon til sovjetiske

myndigheter. Etter en periode i indre eksil, ble

han i 1972 deportert til USA. I Room and a half

tar regissør Andrey Khrzhanovsky både Brodsky

og oss med på en fantasireise tilbake til

St.Petersburg på 1950- og 60-tallet. Det er et

ironisk eventyr som blander fiksjon, historiske

opptak og animasjon i en gjennomført helhet.

Utgangspunktet for det hele er Brodskys liv, og

resultatet er en unik og fantasieggende reise til

hans moderlands fortid. tiff

AmAzons + BesAme mucho + BITch AcADemY

AmAzons, Russland 2003, 20min. BesAme mucho, Russland 2006, 28 min. BITch AcADemY, Russland 2007, 29min

alle filmene: Regi: alina Rudnitskaja, Russisk tale, engelske teksteR, digiBeta, faRgeR

TIR 2. FeB KL. 19.00

I Amazons møter vi en gruppe sterke og uavhengige unge kvinner i en stall midt i hjertet av St.

Petersburg. Vi følger dem idet de er i ferd med å ta i mot et nytt medlem som må finne sin plass

innenfor gruppas særegne dynamikk. For kvinnene i amatørkoret i Besame Mucho er musikken

en måte å drømme seg vekk fra et dagligliv som ofte kan føles hardt. Filmen er fylt både av

humor og tristhet, og gjenskaper på denne måten atmosfæren i en russisk provinsby. I Bitch Academy

møter vi en gruppe kvinner som går på kurs hos en middelaldrende Cassanova. Målet er

å kapre en millionær. I en sexistisk atmosfære formes kvinnenes selvbilde. Likevel, bak fasaden,

mer enn aner man en verden av usikkerhet og sårbarhet. tiff

26.01 – 04.02 nY RussIsK FILm

TAmBouRIne, DRum

BuBen, BaRaBan, Russland 2009

Regi: aleksej mizgiRjov

med: natalja negoda, dmitRij kulichkov, jelena ljadova

Russisk tale, engelsk tekst, 35mm, faRgeR, 1t 45min

LØR 30. JAn KL. 16.00, sØn 31. JAn KL. 21.00

Bibliotekaren Katya er 45 år og har det ikke lett.

Hun bor på et gjestgiveri og lever på en minstelønn

som alltid er forsinket. Men livet overrasker,

og tar en vending som får tilværelsen til

å se lysere ut. Katya arver en leilighet av sin far

og finner kjærligheten. Lykken er imidlertid

kortvarig: kjæresten oppdager at Katya har en

hemmelighet, og han forlater henne. Livet som

for en stund var fylt av muligheter, håp og det

hun trodde var ekte kjærlighet, har blitt revet

vekk fra henne. Uten noe å tape bestemmer hun

seg for å ta hevn. tiff

WARD no. 6

Palata n°6, Russland 2009

Regi: kaRen sjakhnazaRov, aleksandR goRnovskij

med: vladimiR iljin, alkesej veRtkov, Yevgeni stYtsjin

Russisk tale, engelsk tekst, 35 mm, faRgeR, 1t 23min

ons 3. FeB KL. 20.30, ToR 4. FeB KL. 18.30

Ward No. 6 er en moderne versjon av Chekovs

berømte novelle fra 1892. Satt i dagens Russland

handler filmen om Dr Andrei Yefimich Rabin,

som er lederen for et mentalsykehus. Etter hvert

blir han like desillusjonert over mangelen på

fremgang hos pasientene, og bruker i stedet tiden

sin på å filosofere over døden og evig liv.

Ward No. 6 er filmet i en semidokumentarisk stil

og får seeren til å filosofere over temaer som galskap

og virkelighet. «Ward No. 6 gets the tone just

right» (TimeOut). tiff

cinemateket 1 | 2010 29


The DReAm ThAT KIcKs

LIGhT LInes, coLouR meDITATIons

sØn 17. JAn KL. 18.30

From the projector as ray gun color attack weapon

to universal mendalas produced by elementary

computers, this program concerns itself

with the effect of pure abstraction, sound,

color, and the emotion of geometry. We finish

with the 1999 cinemascope masterpiece «#11»,

by Dutch filmmaker Joost Rekveld. You do

not want to miss this! gp

RAY Gun VIRus Paul shaRits (us, 16mm, 1966, 14mins)

ALLuRes joRdan Belson (us, 16mm, 1961, 7mins)

YAnTRA james WhitneY (us, 16mm film, 1958, 8mins)

LAPIs james WhitneY (us, 16mm film, 1963, 10mins)

#23.2 BooK oF mIRRoRs j

oost Rekveld (nl, 35mm film, 12 min, 2002)

#11 (mAReY moIRé)

joost Rekveld (nl, 35mm film, 21 min, 1999)

nATuRe mAchIne

sØn 14. FeB KL. 18.30

This program is inspired by the exquisite experimentations

of French film maker Rose

Lowder. Using her films as reference, these

works examine different strategic approaches

to the natural and constructed world and the

life forms which inhabit it. Included is Brackages’

unforgettable homage to the sun and

the amazing matte effects wizardry by west

coast artist Pat O’Neill. gp

BouqueTs 1-10 Rose loWdeR (fR, 16mm, 1994-95, 12mins)

DoWnWInD Pat o’neill (us, 16mm, 1973, 14mins)

sTAR GARDen stan BRakeage (us, 16mm, 1974, 21mins)

3/60: Bäume Im heRBsT kuRt kRen (aus, 16mm, 1960, 5mins)

ARIeL maRgRet tait (uk, 16mm, 1974, 4mins )

BouqueTs 21-30 Rose loWdeR (fR, 16mm, 2001-05, 14mins)

30 cinemateket 6 | 2008 cinemateket 1 | 2010 31

A

temporary work together in thematic program following uncertain paths. These themes,

programs and paths are not intended to be all embracing, hermetic or exclusive, they will

be loose juxtapositions where one film work can illuminate its predecessor or successor

and give glimpses into an alternative creative world.

In this way it is hoped the programs can capture resonances and traces - joining artists of

different times, movements and cultures who together help to make The Dream That Kicks.

Greg Pope

What shall we call this stuff?

Artists cinema; Avant–garde; Alternative; Experimental; Critical; Underground; Poetic;

Personal cinema ?– the definitions are innumerable and mutable. Defining this area of

moving image making is an exploration - a voyage of discovery for the audience - rather

than the preserve of professional academics and theorists. The idea behind this monthly

slot is to simply show the work – the fantastic; the problematic: the beautiful; the dangerous;

the brilliant and the ugly. This cinematic laboratory will connect historical and con-

A


«filosofen Blant noRske filmkunstneRe»

Erik LøchEn og fiLmEn

Erik Løchens Jakten er lite kjent i Norge. I filmmiljøet har den imidlertid fått en egen posisjon. Regissøren Erik Løchen ble en legende i

norsk filmliv, og Jakten har fått kultstatus. Filmen har blitt trukket fram som det fremste eksemplet på at man også i Norge kan lage stor

filmkunst. Ikke bare på høyde med det internasjonale, men til og med litt foran. Mange anser den som Norges beste film.

Erik Formo Løchen (1924 – 1983) vokste opp i Oslo. Under krigen

ble han involvert i motstandsbevegelsen, og samtidig begynte han en

karriere som profesjonell jazzmusiker. Fra 1944 og til begynnelsen av

1950-tallet var Løchen yrkesmusiker, med bass som hovedinstrument.

1950 lagde han kortfilmen Borgere av i morgen, og samme år var han

med på å etablere filmselskapet ABC-Film. Dette selskapet skulle i de

neste femten årene ha avgjørende betydning for norsk filmliv. ABC-Film

ble både en varmestue for filmfolk og bransjens eksperimentsentrum. For

dette selskapet lagde Løchen en lang rekke kortfilmer i årene framover.

I 1958 begynte han for alvor arbeidet med sin første spillefilm Jakten,

som fikk premiere 24. august 1959. Mottakelsen var meget positiv.

Ved første øyekast kan Jakten virke som en vanlig trekanthistorie, og

handlingen er lett å summere i noen få setninger. Bjørn (Rolf Søder) og

Knut (Tor Stokke) forelsker seg i samme unge kvinne. Guri (Benedikte

Liseth – senere Bente Børsum) velger i første omgang Bjørn, og Knut

drar skuffet til utlandet. Forelskelsen slipper ikke taket i Knut, og etter

en tid vender han tilbake til Norge for å kjempe på nytt om Guri. De tre

drar på rypejakt, som ender i det som kanskje er et vådeskudd.

Jakten forteller imidlertid ikke denne historien på en enkel måte. Filmen

starter med noen bilder fra slutten av historien, og en lensmann oppfordrer

publikum til selv å prøve å rede ut historien. Deretter rulles fortellingen

om Knut, Guri og Bjørn opp, i en serie tilbakeblikk, der historiens

aktører avdekker stadig nye betydningslag. Det er filmens form som gjør

fortellingen så enestående, og Jakten er laget av en radikalt eksperimenterende

og fornyende filmskaper. Suveren teknisk briljans og enestående

formsans preger filmen, som viser fragmenter og ulike versjoner av samme

historie. Rastløst veksler filmen mellom ulike posisjoner, på modernistisk

vis, i en undersøkelse av menneskets, og spesielt mannens, begjær.

Filmens form er meget sammensatt, og Erik Løchen benytter seg av stilgrep

som ikke bare var nye i norsk film, men som ikke ligner noe annet. Dialoger

mellom personene, i tankene, fikk for noen år siden den amerikanske filmhistorikeren

David Bordwell til å utbryte: «Dette har jeg aldri sett tidligere!»

32 cinemateket 1 | 2010

Selv om Jakten ble tatt godt i mot av kritikerne uteble publikum,

og det skulle gå over ti år før Løchen startet arbeidet med sin neste spillefilm.

Motforestilling fikk premiere i 1972. Denne filmen fikk en mer blandet

mottakelse, og filmen var da også mer eksperimentell. En rekke ulike

fortellinger ble vevet sammen til et oppgjør med norsk politikk. Hovedhandlingen

dreier seg om en filminnspilling, men bilder fra den filmen

som lages, og av kjærlighetshistorien mellom de to hovedrolleinnehaverne,

veves sammen slik at det er vanskelig å skille de ulike nivåene eller lagene

i fortellingen. I tillegg mente Løchen at hver akt i filmen hadde en egen

helhet, og at aktene kunne vises i tilfeldig rekkefølge. Dette gjør at Motforestilling

ikke bare er én film, men har 120 variasjoner.

Motforestilling er et modernistisk verk. Det var en bevisst motforestilling,

som ønsket å utfordre alle vanlige måter å presentere historier

på i film. I filmen finnes det en sekvens som langt på vei er en

kunstnerisk intensjonserklæring, der filmens estetikk og dens forhold

til tilskueren diskuteres. I denne scenen intervjues regissøren i filmen

av en journalist, som vil vite noe om den filmen som blir laget. Alle de

forventninger journalisten har om hva en film er og hvordan den blir

til, blir motsagt av den trassige regissøren. Til slutt utbryter journalisten:

«Ja, det skal man sannelig ikke bli klokere av». Regisssøren får

imidlertid siste ordet med følgende replikk: «Nei, men kanskje litt mer

forvirret? Det kan også ha sin hensikt».

For Erik Løchen var filmen først og fremst et poetisk medium.

Kortfilmene var en måte å skrive vers og poesi på, og også spillefilmene

betonet poesien og leken. Filmkunsten skulle preges av en fabulerende

formglede, som skapte en åpenhet. Målet var å underminere gamle

former og vise veien til nye. Bryte vanetenkning og konvensjoner. Og

da var det ikke så farlig om man ble litt forvirret også. Likevel er Jakten

og Motforestilling filmer som fremdeles lever og utfordrer. Også i dag

kan de gi oss et nytt blikk på filmmediet – og på verden omkring oss.

Gunnar Iversen

JAKTen

noRge 1959, Regi og manus: eRik løchen

medv: Rolf sødeR, Benedikte liseth, toR stokke

moRsk tale, utekstet, 35mm s/hv, dcP, 1t 34min,

ons 27. JAn KL. 19.00

Erik Løchens nyskapende og vågale debut er for mange en favoritt i den norske filmhistorien. Jakten

regnes som den fremste norske «bølge»-filmen, med sin vellykkede eksperimentering med fortellermåter

og tidsplan. En studie i retrospektiv teknikk og kommentar, ifølge Løchen selv. Jakten er

et trekantdrama om to menn og en kvinne på fjellet under rypejakta. De to mennene kjemper om

kvinnen, og rypejakten ender brutalt. Eller gjør den? Dagbladets skrev i 1959: «Jakten er noe av det

gledeligste som har hendt norsk film på mange år. jl

FABeL

noRge 1980, Regi: jan eRik düRing, manus: eRik løchen

med: ingeR lise RYPdal, toR stokke, BjaRne andeRsen

noRsk tale, utekstet, 35 mm, soRt/hvitt, 1t 16 min

ons 10. FeB KL. 18.30

Fabel er Erik Løchens siste store filmeksperiment,

og denne gang har regissør Düring i stor

grad vært en ren videreformidler av Løchens

ideer. I kanskje enda større grad enn tidligere

er Løchen opptatt av å finne nye måter å fortelle

historien på. Selve plottet er enkelt nok;

en kvinne kjører på en hund og ulykken undersøkes

av politiet. Kvinnen møter en mann

i et galleri og de innleder et forhold. Bortsett

fra denne simple historien er ingenting enkelt

ved Fabel. Det er en absurd film, inspirert av

Eugene Ionesco og Samuel Becketts absurde

teater. bfk

KnuT FoRmos sIsTe JAKT

noRge 1973, Regi: jan eRik düRing

med: knut huseBø, anne maRie otteRsen, katja medBøe

noRsk tale, utekstet, 35mm, faRgeR, 1t 41min

FRe 5. FeB KL. 18.30

Spillefilm etter et originalmanus av Erik Løchen.

Filmen utspiller seg på 1820-tallet i det norske høyfjellet,

hvor mystiske naturopplevelser blir en viktig

del av handlingen. Den unge Knut Formo har dratt

til fjells for å felle den store, hvite reinen. I løpet av

fem døgn jakter han på bukken, men han får aldri

ram på den. Vi opplever spenningen idet geværet

peker mot bukken og fingrene krøker seg om

avtrekkeren, og vi opplever skuffelsen når bukken

springer av sted etter skuddet. Knut blir gradvis preget

av utmattelse, han begynner å blande drøm og

virkelighet etterhvert som kreftene ebber ut. Fantasiverdenen

blir en naturlig del av tilværelsen for et

menneske nært knyttet til en mektig natur. red.

27.01 – 10.02 eRIK LØchen

moTFoResTILLInG

noRge 1972, Regi og manus: eRik løchen

med: esPen skjønBeRg, PeR theodoR haugen, kaRi Rasmus-

sen, knut huseBø, anne maRie otteRsen

noRsk tale, utekstet, 35mm, s/hv og faRgeR, dcP, 1t 37min

ons 27. JAn KL. 21.00

Løchen mente selv at de seks rullene som Motforestilling

består av skal kunne vises i hvilken som helst

rekkefølge, og demonstrerer med det en forakt for

den klassiske, kronologiske filmfortellingen. Regissør

og klipper Trygve Hagen, som valgte denne

filmen til Cinematekets sommerprogram i 2000,

skrev blant annet: «Jeg digger hans frekke og underfundige

spørsmål, som han til stadighet kaster

over til oss seere. Alt i alt tror jeg det er den lekne

tilnærmingen til det alvorlige, formulert på en vakker

poetisk måte, som gjør at jeg begeistres av Erik

Løchens Motforestilling. » jl

KoRTFILmeR eRIc LØchen

noRge 1950 -76, Regi: eRic løchen

noRsk tale, uten tekst, 35mm, faRgeR og s/hv, 1t 30min

sØn 31. JAn KL. 16.00

Selv om det er for sine to langfilmer Erik

Løchen kanskje huskes best, så var han en av

våre aller mest produktive kortfilmregissører.

Rundt 30 kortfilmer rakk han å gjøre, hovedsaklig

dokumentarfilmer, i tillegg til et stort

antall reklamefilmer. I dette store utvalget

er det ikke lett å velge, men vi kan i alle fall

røpe at blant de filmene vi vil vise finnes Søring

nordover (1976), Kunstopplevelse (1969) og

Hver kveld kl. 20 (1952). krj

cinemateket 1 | 2010 33


LILLeBIL dato

LILLeBIL FILmKLuBB

foR små og stoRe filmelskeRe fRa 5 til 14 åR

Lillebil filmklubb er et visningstilbud til barn og unge i Oslo-området. I tillegg til rene filmvisninger

arrangerer også klubben verksteder og andre filmrelaterte aktiviteter.

Lillebil Liten har visninger lørdager kl 13 og passer for barn mellom 5 og 10 år.

Lillebil Stor har visninger søndager kl 14 og passer for eldre barn mellom 10 og 14 år.

Medlemskap kr 50 pr. barn pr. semester. Billett kr 10 pr. film. En ledsager går gratis med barnet.

Billetter og salg av medlemskap i billettluka på Filmens Hus. Kommer du uten barn er du like

velkommen, men da gjelder Cinematekets ordinære billettordninger.

lilleBil liten:

TIDLIGe DonALD KLAssIKeRe!

usa 1941, Regi: Walt disneY m.fl, med: claRence nash, dvd, faRgeR,

60 min, engelsk/donald- tale, noRsk tekst, PasseR foR alle

LØR 16. JAn KL 13.00

Donald Duck ble første gang sett i The Wise

Little Hen fra 1934. Den morsomme og noen

ganger hissige anden ble fort publikumsfavoritt

og i 1936 kom Donald and Pluto, den første

kortfilmen hvor Donald var hovedrolleinnehaver.

Mye kan sies om Donald, men noen

ting er helt sikkert – han har alltid uflaks, og

han gjør alltid noe dumt.

Lillebil filmklubb viser en time med Donald-klassikere

fra tidsperioden 1936 til 1941,

blant annet Don Donald (1937), den første filmen

hvor Donalds kjæreste Dolly dukker opp

på lerretet. lhj

34 cinemateket 1 | 2010

lilleBil stoR:

TIL huTTeTuenes LAnD

WheRe the Wild things aRe, usa 2009, Regi: sPike jonze, med: max RecoRds, catheRine keeneR, foRest WhitakeR

35mm, faRgeR, 1 t 42 min, engelsk tale, noRsk tekst, PasseR fRa 9 åR

sØn 17. JAn KL 14.00

spEsiaLvisning!

I den fantastiske historien Til huttetuenes land møter vi Max, en vilter og følsom gutt. Max føler seg

misforstått av sine foreldre og etter en vond krangel rømmer han hjemmefra. Max havner på en øde

øy der han møter noen store og mystiske vesener - Huttetuene. Huttetuene krangler mye seg imellom

og lengter etter tydelig lederskap. Max blir deres konge, men lærer fort at det vil bli vanskelig å gi dem

lykke og livsmotet tilbake. Dette er en varm og rørende historie om vennskap, fantasi, sorg og glede.

Filmen er basert på den amerikanske barneboken «Where the Wild Things Are» (Maurice Sendak,

1963), boken som er sett på som et mesterverk i amerikansk barnelitteratur. eaa

lilleBil liten

Den FAnTAsTIsKe mIKKeL ReV

fantastic mR. fox, usa 2009, Regi: Wes andeRson

noRske stemmeR: mads ousdal, BiRgitte v. svendsen, aksel hennie, jan gunnaR Røise, esPen ReBoli BjeRke, BjøRn moan

35mm, faRgeR, 1 t 27 min, noRsk tale, nB: filmen haR aldeRsgRense 7 åR

LØR 30. JAn KL 13.00

Endelig er den her – filmatiseringen av Roald Dahls legendariske barnebokklassikker «Den

fantastiske Mikkel Rev». I denne animasjonsperlen møter vi dyrefigurer, sinte bønder og ikke

minst en meget lur rev på et spennende eventyr. Den fantastiske Mikkel Rev er en herlig og søt

animasjonsfilm for hele familien. Ikke gå glipp av denne vidunderlige filmen. ms


oppfordring!

lilleBil liten:

hIsToRIen om chAThRAn oG PoosKY

koneko monogataRi/ adventuRes of milo & otis

jaPan 1986/1989, Regi: masanoRi hata

noRsk foRtelleRstemme: anne-cath. vestlY

35mm, faRgeR, 1 t 16 min, noRsk tale, PasseR fRa 5 åR

LØR 6. FeB KL 13.00

Dette er historien om to pelskledde små venner,

katten Chatran og hunden Poosky. Lille

tigerstripete Chatran kommer til verden i en

låve på den japanske landsbygda, og den eventyrlystne

og nysgjerrige katten blir raskt bestevenn

med den lille mopsen Poosky. Dagene

går mest med til lek, men de må også lære mye

om verdenen rundt seg. Chatrans dumdristige

lekenhet medfører stadige farer. En dag blir

de to vennene atskilt og mye spennende skjer

før de finner tilbake til hverandre. eaa

lilleBil stoR

AsFALTenGLene

noRge 2010, Regi: laRs BeRg

med: nini Bakke kRistiansen, helene nYBRåten, emma høgh

åslein, kRistin skogheim, edWaRd schultheiss m.fl.

35mm, faRgeR, 1 t 25 min, noRsk tale, PasseR fRa 9 åR

sØn 7. FeB KL 14.00

spEsiaLvisning!

førprEmiErE!

Det er ferie og 12-åringene Maja, Rikke og

Ohna driver dank på Ohnas familierestaurant

Saigon House. De har store ambisjoner

om ikke å løfte en finger denne sommeren,

men så dukker politiet opp og finner narkotika

gjemt i restaurantens kjølelager. Saigon

House stenges og Ohnas storebror blir arrestert.

Jentene vet at han er uskyldig men han

kan ikke slippes ut av fengsel før narkotikaligaen

avsløres – Asfaltenglene tar saken! rt

lilleBil stoR

RoALD DAhLs mATILDA

matilda, usa 1996, Regi: dannY de vito

med: dannY de vito, Rhea PeRlman, maRa Wilson m.fl

35mm, faRgeR, 1t 39 min

engelsk tale, noRske teksteR, PasseR fRa 11 åR

sØn 31. JAn KL 14.00

LILLeBIL FILmKLuBB

Matilda er en helt spesiell liten pike. Et barn

med utrolig intelligens, nysgjerrighet og leselyst.

Foreldrene sine er hun derimot ikke så

heldig med. De er bare opptatt av seg selv. Når

Matilda får lov å begynne på skolen blir hun

overlykkelig. Men for en skole! Rektor, en tidligere

sleggekaster, synes skolen hadde vært et

flott sted hadde det ikke vært for de ekle barna.

Men Matilda får bedre dager når lærerinnen

hennes oppdager Matildas intelligens, og ikke

minst hennes helt spesielle evner. lhj

animasjons-

vErkstEd!

Animasjon betyr «å gjøre noe levende» eller

«å gi liv». Alle gjenstander som i utgangspunktet

ikke beveger på seg kan bli levende

når vi animerer. Vi kan få en papp- eller

plastelinadukke til å bli levende ved å ta

mange bilder av figuren, og flytte litt på den

mellom hvert bilde. Når vi så ser bildene i

rask rekkefølge vil dukken bli levende. Det

finnes mange måter å lage animasjon på, og

de animasjonsfilmene vi ser på kino i dag er

som oftest laget med dataanimasjon. Men vi

skal gjøre det på gamle måten, med pappdukker

og lysbord i såkalt cut-out-animasjon.

Ta med tålmodighet og godt humør!

LØR 27. + sØn 28. FeB KL 12.00 – 16.00

LØR 6. + sØn 7. mARs KL 12.00 – 16.00

Kurset passer for barn fra 8 år og oppover. Påmelding

til lillebil@nfi.no innen 20. Februar.

Du må oppgi navn, alder og hvilken helg du vil

være med. Kurset koster kr 200 for medlemmer.

Er du ikke medlem fra før kan du så klart bli det!

cinemateket 1 | 2010 35


100 noRsKe

100 norskE fiLmEr

du må se!

En av de første tingene som slår deg når du beveger deg bakover i den norske filmhistorien, er

at det finnes glimrende ting i nesten hvert tiår. Strålende stumfilmer som Cafe X og Laila på

20-tallet. De fremdeles frekke og morsomme filmene Den store barnedåpen og Syndere i sommersol

fra 30-tallet. Edith Carlmars stilfulle film noir Døden er et kjærtegn fra 1949. Og 50-tallet,

hvor det for alvor begynner å komme interessante filmer, som Arne Skouens neorealistiske

Gategutter, den stemningsfulle grøsseren De dødes tjern, drabantbykomediene, krigsfilmene og

den modernistiske klassikeren Jakten, som kom som et friskt lite skvulp fra den nye bølgen i

Frankrike i 1959. Og mye mer. Den norske filmhistorien er full av skjulte skatter og positive

overraskelser.

Basert på boka «100 norske filmer du må se« gir Cinemateket deg muligheten til å se ALLE

filmene, over en periode på flere år.

KnuT FoRmos sIsTe JAKT

noRge 1973, Regi: jan eRik düRing

med: knut huseBø, anne maRie otteRsen, katja medBøe

noRsk tale, utekstet, 35mm, faRgeR, 1t 41min

FRe 5. FeB KL. 18.30

Spillefilm etter et originalmanus av Erik Løchen.

Filmen utspiller seg på 1820-tallet i det norske høyfjellet,

hvor mystiske naturopplevelser blir en viktig

del av handlingen. Den unge Knut Formo har dratt

til fjells for å felle den store, hvite reinen. I løpet av

fem døgn jakter han på bukken, men han får aldri

ram på den. Vi opplever spenningen idet geværet

peker mot bukken og fingrene krøker seg om

avtrekkeren, og vi opplever skuffelsen når bukken

springer av sted etter skuddet. Knut blir gradvis preget

av utmattelse, han begynner å blande drøm og

virkelighet etterhvert som kreftene ebber ut. Fantasiverdenen

blir en naturlig del av tilværelsen for et

menneske nært knyttet til en mektig natur. red.

36 cinemateket 1 | 2010

hoTeL sT. PAuLI

noRge 1988, Regi: svend Wam, PetteR venneRød

med: amanda ooms, john ege, øYvin Bang BeRven, sossen kRohg

noRsk tale, utekstet, 35mm, faRgeR, 2t 1min

FRe 8. JAn KL. 20.30, sØn 10. JAn KL. 20.30

Wam & Vennerøds notorisk berømte film åpner

med at Morgan, iført cowboy-hatt og med South

State-sigaretter, setter seg på toget. I København

møter han svenske Gerda («Er du hore? Jeg vil

ligge med ei hore.»), som tar han med hjem og

lar ham urinere på henne foran øynene på hennes

leende kjæreste, den norske forfatteren Jor. Det

som følger er en reise i forfall, perversjoner, desperasjon

og sinnsykdom, skildret på en måte vi aldri

har sett før – eller siden – i norsk film. Hotel St.

Pauli fikk hard medfart ved premieren, selv om

enkelte kritikere også var positive: «Deres beste

ytelse til dato.» (Dagbladet). jl

LIV

noRge 1967, Regi: Pål løkkeBeRg

med: viBeke løkkeBeRg, PeR theodoR haugen, Bente liseth

noRsk tale, utekstet, 35mm, s/hv, 1t 28min

ons 13. JAn KL. 18.30

Liv er fotomodell og filmen skildrer en dag i hennes

liv. Det er ikke noen spesiell dag; hun tar en jobb,

hun søker etter bolig, hun slår opp med en mann og

finner en annen. At den norske filmen på 1960-tallet

ble inspirert av den franske bølgen, er Løkkebergs

film det mest iøynefallende eksempelet på.

Her finner vi en leken og spontan filmstil som passer

godt til den unge Livs åpne forhold til livet. Filmen

var gjennombruddet for både Pål Løkkeberg

som regissør og Vibeke Løkkeberg som skuespiller.

«En sensasjon i ny norsk film.»(Aftenposten). «En

lekker tour de force...grasiøst innfallsrik og saliggjørende

unorsk på alle måter.» (Dagbladet). red.

sALmeR FRA KJØKKeneT

noRge 2003, Regi: Bent hameR

med: joachim calmeYeR, tomas noRstRöm, BjøRn floBeRg

noRsk tale, utekstet, 35mm, faRgeR, 1t 32min

sØn 3. JAn KL. 20.30, ons 6. JAn KL. 18.30

Bent Hamers Salmer fra kjøkkenet ble kåret til tiårets

beste norske film i en kåring foretatt av Rushprint

rett før jul. Derfor syns vi det er naturlig å

innlede det nye tiåret med nettopp denne.

Man kan lett mistenke regissør Bent Hamer

for å ha noe uoppgjort med svenskene. Det var en

svenske som invaderte den norske landsbygdidyllen

med eggsamlingen sin i Eggs. I Salmer fra kjøkkenet

kommer det en hel liten armada av Volvo

PV’er over grensen. I hver bil sitter det en svensk

forsker som alle skal undersøke norske ungkarers

kjøkkenvaner. Bfk/ red.

stum søndag

Stumfilm – i svart/hvitt, uten lyd, med sentimentale plot og vilt overspill.

Hvilken plass har disse filmene i vår moderne filmverden? Svaret

er naturligvis at de er viktigere en de fleste aner. Skal man forstå

filmhistorien og ikke minst hvorfor dagens film ser ut som den gjør,

er man nødt til å gå tilbake til dens tidlige historie. Her ble det aller

meste av formspråket utviklet og reglene lagt. På godt og vondt.

Ingen sier at disse reglene er nødt til å være slik de er, men tradisjon

og forventning har sementert de slik vi kjenner de i dag. En sjelden

gang kommer en David Lynch, Bela Tarr eller Guy Maddin og rister

litt i filmen og publikums forventning til den, men i det store og hele

IT

usa 1927, Regi: claRence g. BadgeR, med: claRa BoW, antonio moReno, William austin, gaRY

cooPeR, engelsk tale, uten tekst, 35mm, s/hv, 1t 12min

sØn 31. JAn KL. 18.30, TIR 2. FeB KL. 20.30

Om man skulle trenge en god grunn til hvorfor It er en film man absolutt må

få med seg, da er den Clara Bow. Denne ildfulle rødtoppen hadde nettopp

«It», dette uspesifiserte noe, som fikk (og fortsatt får) lerretet til å gløde og

publikum til å strømme til filmene hennes. Hun er utvilsomt et av filmens

største sexsymbol gjennom tidene. I sine største roller personifiserte hun den

nye type unge kvinner, som med stemmerett, yrkeskarriere og seksuell frihet

gjorde endelig slutt på den tradisjonelle kvinnerollen. Problemet til Clara

Bow var at hun levde som hun fremsto på lerretet – egenrådig og frittalende.

Skandalene stod i kø, sladderpressen overgikk hverandre i eksotiske rykter om

seksuelle utsvevelser og stakkars Clara måtte forlate Hollywood.

It er historien om butikkekspeditrisen som legger sine snarer etter den attraktive

eieren, og gir Bow rikelig med mulighet til å spille ut sine glansnummer

– de brennende sensuelle blikkene, de tårevåte avskjedene og de frivole

øyeblikkene av ren livsglede. Det er ingen tvil om at Clara Bow var jenta som

hadde «It», kanskje for mye av det for sitt eget beste… krj

sToRm oVeR AsIA

sovjet 1928, Regi: vsevolod Pudovkin, med: valéRY inkijinoff, i. dedintsev, aleksandR chi-

stYakov, musikk (Yat-kha 2009), tekst, svaRt/hvitt, dcP, 2t 28min.

sØn 24. JAn KL. 21.00

sTum sØnDAG

er filmspråket uforandret siden Griffith og Murnaus dager. I deres tid

var derimot filmen et stort, hvitt lerret, som det var opp til hver enkelt

å fylle med innhold. Man prøvde og feilet, men av og til skapte man

stor kunst ved å gå helt nye veier. Noen av disse veiene er grodd igjen,

mens andre er blitt til brede avenyer. Stum søndag er Cinematekets

invitasjon til vårt publikum, bli med oss på en vandring langs noen av

disse gjengrodde stiene og se hvor de fører...

Hver måned garanterer Cinemateket deg stumfilm med pianoakkompagnement,

og i januar / februar har vi plukket ut følgende to:

Handlingen i Storm Over Asia er lagt til Mongolia i 1918, hvor vi følger

den fattige pelshandleren Bair (Inkijinoff). Når konflikten mellom det

lokale folket og de britiske okkupantene tilspisser seg, slutter han seg

til opprørerne på de sibirske stepper og kjemper mot okkupantene. På

grunn av en misforståelse av hans identitet, ledes britene til å tro at

han er en etterkommer av Genghis Khan. Britene blir klar over denne

legendariske krigsherrens posisjon blant lokalbefolkningen, og setter

Bair opp som en gallionsfigur – en posisjon Bair utnytter til fulle, ved å

mane sitt folk til revolusjon.

Dette var Vsevolod Pudovkins siste stumfilm før han gikk over til

lydfilmen. Filmen har vært forbudt og hardt sensurert både av britiske

og sovjetiske myndigheter, men alle scener er gjenfunnet og nå gjort

tilgjengelig i sin fulle lengde. Med akkompagnement av den sibirske

punkrock gruppen Yat-Kha, er dette en reise i fortiden du ikke vil gå

glipp av! tiff

cinemateket 1 | 2010 37


fiLmakadEmiEt – PioneReR og ePokeR

Hver tirsdag kl. 18.30 arrangerer Cinemateket forelesninger i filmhistorie,

etterfulgt av en relevant filmvisning. Forelesningene er lærerike,

underholdende og krydret med en mengde filmklipp, og har dratt

med seg stadig flere interesserte på veien. Siden høsten 2005 har vi

vært innom en rekke ulike temaer, blant annet filmsjangre, film fra ulike

kontinenter, samt filmhistoriens mesterregissører. Nå går vi tilbake

til begynnelsen og ser på de sentrale filmene fra filmens fødsel og de

første vitale tiårene, helt frem til den sentrale tyske ekspressjonismen

og det dominerende studiosystemet i Hollywood. Med dette og de tre

følgende semester har du en komplett filmhistorie «utdannelse»!

Det er ingen påmelding til denne foredragsrekken – billetter selges

på vanlig måte (45,- for medlemmer / 75,- inkl. prøvemedlemskap).

Du velger selv hvor mange og hvilke foredrag og filmvisninger du er

interessert i, og det er selvsagt fritt fram for å enten se kun foredraget

eller filmen. Velkommen!

TIR 5. JAnuAR

KL. 18.30 filmens PioneReR

foredrag ved kjell Billing

KL. 20.30 PioneRene – kortfilmprogram (edison, lumiére,

méliès, Porter, Pudovkin m.m.)

TIR 12. JAnuAR

KL. 18.30 d.W. gRiffith

foredrag ved kjell Runar jenssen

KL. 20.30 BiRth of a nation d.W. griffith

TIR 19. JAnuAR

KL. 18.30 eisenstein og Russisk montasjeteoRi

foredrag ved kjell Runar jenssen

KL. 20.30 PanseRkRYsseRen Potemkin

sergej eisenstein

TIR 2. FeBRuAR

KL. 18.30 de føRste filmstjeRnene

foredrag ved kjell Billing

20.30 it clarence Badger

TIR 9. FeBRuAR

KL. 18.30 den tYske eksPResjonismen

foredrag ved kjell Billing

KL. 20.30 dR. caligaRis kaBinett Robert Wiene

fiLmEns pionErEr

I starten var film mer som en teknisk kuriositet å regne, enn som

kunst. Hvem som skal regnes som filmens oppfinner kan være vanskelig

å si, for pionerer i både Storbritannia, Frankrike, Tyskland, USA

og Russland kjempet om å være først ute. De som i dag regnes som de

første, er brødrene Lumière, som viste kinofilm offentlig 28. desember

1895 på Café de la Paix i Paris. Filmen som ble vist var dokumentaren

Arbeiderne forlater fabrikken, spilt inn i Lyon. En annen franskmann

som gjorde mye for spillefilmen var Georges Méliès.

TIR 5. JAn KL. 18.30

38 cinemateket 1 | 2010 cinemateket 1 | 2010 39

PIoneRene

AnimAls in motion: John strAiton • the Kiss & serpentine DAnces: thomAs eDison • toget

AnKommer stAsJonen: A. og l. lumiére • reisen til månen: georges méliès • the greAt trAin

robbery: eDwin s. porter • Den gAmle heKsen: georges méliès • og mAnge mAnge flere!

totalt: ca. 1t 30min. inkl. PauseR

TIR 5. JAn KL. 20.30

Vi presenterer de sentrale filmene fra filmens pionertid på slutten av

1800- og begynnelsen av 1900-tallet. Animals in Motion viser eksperimentene

til den engelske fotografen Eadweard Muybridge, som mellom

1855 og 1877 gjorde en serie fotografiske analyser av mennesker og

dyr i bevegelse. Han brukte en serie stillskameraer med utløserlinse og

fikk dermed fram bildeserier som nærmet seg film. I 1880 konstruerte

Muybridge et zoepraxiscope som kunne gjenskape bevegelsene, og dette

var det mest utviklede projeksjonssystemet fram til Thomas Edisons

kinetoskop 12 år senere. Vi viser også to av Edisons kinetoskopfilmer,

The Kiss og Serpentine Dances. De franske Lumiére-brødrene regnes

som filmens store pionerer og vi viser et utvalg av deres filmer: Toget

ankommer stasjonen, Arbeiderne forlater fabrikken og Gartneren vannes.

Illusjonisten Georges Méliès gjorde i 1902 tidenes første science

fiction-film med Reisen til månen, mens amerikanske Edwin S. Porter

la grunnlaget for den amerikanske filmen med de klassiske The Life Of

An American Fireman og The Great Train Robbery i 1902-03. red.

The BIRTh oF A nATIon

Regi. d. W. gRiffith, usa 1915

med: henRY B. Walthall, mae maRsh, violet WilkeY, miRiam cooPeR, lillian gish

engelske mellomteksteR, 35mm, svaRt/hvitt og faRgeR (tintet), 3t 5min

TIR 12. JAn KL. 20.30

cInemATeKeTs FILmAKADemI

david Wark griffith

D. W. Griffith (født 22. januar 1875 i Kentucky, USA) regnes av mange

som mamutfilmens far. Han var nok påvirket av tidligere filmer, slik

som den italienske Pompeis siste dager (1913), selv om han benektet dette.

Mange av Griffiths oppfinnelser kan nok ha andre opphavsmenn,

men han var likevel en av filmens store fornyere og ting han lånte fra

andre satte han sammen på sitt vis. Griffith er utvilsomt en av filmenhistoriens

aller mest betydningsfulle regissører. I tillegg regnes han

for å være mannen som oppfant det hollywoodske stjernesystemet.

Sammen med Chaplin, Fairbanks og Pickford grunnla han United

Artists. Griffith døde 23. juli 1948.

TIR 12. JAn KL. 18.30

Fremdeles er det vanskelig å kalle David Wark Griffiths The Birth of a

Nation for annet enn et mesterverk – om enn et kontroversielt mesterverk.

I denne filmen demonstrerte Griffith med overbevisende talent hvordan

filmmediets virkemidler kunne benyttes, og tok i bruk en lang rekke

av de elementære filmspråklige konvensjonene som siden har dominert

fiksjonsfilmen.

Men filmen er omstridd på grunn av dens utilslørte rasisme, som

allerede under opptakene skapte voldsomme reaksjoner. Slik sett er

filmens posisjon et paradoks – en stor film med et problematisk og

reaksjonært innhold. Filmens handling er hentet fra den amerikanske

borgerkrigen og den påfølgende gjenoppbyggingsperioden, vinklet fra

sørstatenes ståsted. Ettersom hendelsene bare lå 50 år tilbake i tid, den

gang filmen ble spilt inn, omhandlet filmen en konflikt som fremdeles

splittet USA. red.


cInemATeKeTs FILmAKADemI

sErgEj EisEnstEin

og montasjEtEoriEn

Filmklipping og filmmontasje er to ord for

samme ting, klipping er også det filmsensorene

gjør når de klipper bort en scene. Lev

Kulesjov viste med sine eksperimenter at publikums

forståelse av en film av mer avhengig

av hvilke bilder som en sammenstilt, enn av

selve enkeltinnstillingene. Kulesjovs tanker

om montasjen ble videreutviklet av Sergej

Eisentein, og dette var med på å forandre filmens

fortellermåte. Det paradoksale er at det

er den moderne, kapitalistiske reklamefilmen

og actionfilmen som har mest å takke den ekspressive

montasjen for.

TIR 19. JAn KL. 18.30

PAnseRKRYsseRen PoTemKIn

BRonenosets Potemkin

sovjetunionen 1925

Regi: seRgej eisenstein

med: matRoseR fRa den Røde maRine, BoRgeRe av odessa,

alexandeR antonov, gRigoRij alexandRov

noRske mellomteksteR, 35mm, s/hv,1t 26min

TIR 19. JAn KL. 20.30

Panserkrysseren Potemkin er en av filmhistoriens

giganter. Med sterkt retoriske og intenst

dramatiske virkemidler gjorde den noe fundamentalt

med filmspråket; den gjorde det klart

en gang for alle at film ikke er ensbetydende

med en nøytral registrering av virkeligheten.

Med Potemkin demonstrerte Eisenstein at

filmmediet er særdeles velegnet til å manipulere

og å påvirke.

Potemkin ble, i likhet med Pudovkins Moren,

produsert i forbindelse med 20-års jubileet

for 1905-opprøret mot tsaren. jl

40 cinemateket 1 | 2010

dE førstE

stUmfiLmstjErnEnE

De første stumfilmstjernene talte ikke, de uttrykte.

Overdrevet kroppsspråk erstattet talespråk.

Siden stilen ble ganske enkel og litt overdrevet

var komedier og melodramaer blant de

mest populære sjangrene. Stumfilmen hadde sin

gullalder på 20-tallet og fikk sine virkelige store

stjerner. Douglas Fairbanks og Mary Pickford

var tiårets superstjerner. Charlie Chaplin, Buster

Keaton, Harold Lloyd dominerte komediesjangeren,

men øverst på stjernehimlen fantes også

vampete Louise Brooks og Clara Bow, kjærlighetsguden

Rudolf Valentino, Gloria Swanson,

Greta Garbo, Lon Chaney og mange flere. En

av de lengste karrierene til en av stjernene fra

stumfilmperioden er den til Lillian Gish. Hun

startet i 1912 og holdt på til 1989.

TIR 2. FeB KL. 18.30

IT

usa 1927, Regi: claRence g. BadgeR

med: claRa BoW, antonio moReno, William austin, gaRY cooPeR

stum, engelsk tekst, 35mm, s/hv, 1t 12min

sØn 31. JAn KL. 18.30, TIR 2. FeB KL. 20.30

Om man skulle trenge en god grunn til hvorfor

It er en film man absolutt må få med seg, da er

den Clara Bow. Denne ildfulle rødtoppen hadde

nettopp «It», dette uspesifiserte noe, som fikk (og

fortsatt får) lerretet til å gløde og publikum til å

strømme til filmene hennes. Hun er utvilsomt et

av filmens største sexsymbol gjennom tidene. I

sine største roller personifiserte hun den nye type

unge kvinner, som med stemmerett, yrkeskarriere

og seksuell frihet gjorde endelig slutt på den tradisjonelle

kvinnerollen. Problemet til Clara Bow var

at hun levde som hun fremsto på lerretet – egenrådig

og frittalende. Skandalene stod i kø, sladderpressen

overgikk hverandre i eksotiske rykter

om seksuelle utsvevelser og stakkars Clara måtte

forlate Hollywood. krj

tYsk EksprEsjonismE

Tyskland boikottet utenlandsk film etter den

første verdenskrig. Dette førte til et oppsving

av den hjemlige produksjonen. Ekspresjonismen

– et uttrykk for det indres opplevelse

– hadde satt sitt preg på arkitektur, skulptur,

dikterkunst, billedkunst og teater. Det var

derfor naturlig at også filmen ble påvirket av

denne kunstretningen. Den tyske ekspresjonismen

utnyttet filmens plastiske egenskaper:

scenografi, sminke, spillestil, lyssetting og bildekomposisjon.

Den bidro til å heve filmens

status i Tyskland, men da nazistene kom til

makten ble denne retningen stoppet med unnskyldningen

at dette var «Entartete Kunst’».

TIR 9. FeB KL. 18.30

DR. cALIGARIs KABIneTT

das kaBinett des dR. caligaRi, tYskland 1919

Regi: RoBeRt Wiene

med: WeRneR kRauss, conRad veidt, lil dagoveR

stum med musikkakk., tYske mellomteksteR

35mm, s/hv, 1t 30min

TIR 9. FeB KL. 20.30

Dr. Caligaris kabinett står som selve gjennombruddsverket

i den tyske filmens svært kreative

ekspresjonistiske periode på 20-tallet. Den

klaustrofobiske stemningen i et nederlagstynget

Tyskland blir her uttrykt gjennom en

sinnssyks marerittaktige storbyopplevelser. Og

det var nettopp denne sterkt stiliserte framstillingen

av indre subjektivitet som gjorde Caligari

til et banebrytende filmatisk verk.

Med flere vendinger og overraskende rokkeringer,

er Dr. Caligaris kabinett fremdeles en

spennende og urovekkende film om sinnssykdom

og makt, fortalt i et billedspråk som fremdeles

fascinerer. red.

føRPRemieRe A sInGLe mAn

usa 2009, RegissøR: tom foRd

med: colin fiRth, julianne mooRe, nicholas hoult

engelsk tale, noRsk tekst, 35 mm, faRgeR, 1t 39min

sØn 7. FeB KL. 19.00

Los Angeles, 1962. Alles øyne er rettet mot

Cuba-krisen. Vi møter George Falconer, en

britisk professor som leter etter meningen

med livet etter at Jim, hans partner gjennom

et helt liv har gått bort. A Single Man er en

film om avbrutt kjærlighet, om isolasjonens

plass i menneskenes verden, men aller viktigst,

en film om viktigheten av noen tilsynelatende

små øyeblikk i livet. Moteskaper Tom Fords

debutfilm A Single Man og Colin Firth vant

prisen for Beste skuespiller under filmfestivalen

i Venezia i 2009. Filmen var også nominert

til Gulløven for beste film. sf

The nAKeD cIVIL seRVAnT

den nakne statstjenestemann, stoRBRitannia 1975

Regi: jack gold

med: john huRt, liz geBhaRdt, PatRicia hodge, stanleY leBoR

engelsk tale, utekstet, Beta sP, faRgeR, 1t 17min

LØR 23. JAn KL. 16.00, sØn 24. JAn KL. 18.30

Basert på Quentin Crisps omtalte selvbiografiske

bok gir Gold og Hurt oss et levende

portrett av en sterk personlighet; den feminine

homoseksuelle Crisp. I en tid da det var

straffbart å være homoseksuell i England. En

film om «utbryteren» som nekter å bøye under

til tross for forhånelse og psykisk terror. John

Hurt vant BAFTA for beste skuespiller i 1976

og er i år igjen å se i rollen som Quentin Crisp

i filmen om hans siste år i NY – An Englishman

in New York. red

eDIe & TheA: A VeRY LonG

enGAGemenT

usa 2009, Regi: gRéta olafsdottiR og susan muska

engelsk tale, utekstet, dvd, 67 min

sØn 7. FeB KL. 21.00

Her er en nydelig dokumentar om to sjelevenner

hvis kjærlighet starter med en umiddelbar

tiltrekning og er like sterk 42 år senere.

Vi møter to kvinner som gjennom innsikt,

varme og humor minner oss på viktigheten

ved å leve livet fullt ut, omfavne den vi er

og gjøre det beste ut av hva vi har. Gjennom

unike stillbilder, intervjuer og film får vi ta del

i deres historie; en inspirerende historie om

kjærlighet, livsglede, utfordringer, aktivisme,

mot og styrke – og en god del dansing. Et

møte med Edie og Thea er et møte det er

umulig å gå uberørt fra. by

sKeIV sØnDAG

skeiv søndag

Moteskaper Tom Fords selvbiografiske debutfilm A Single Man fikk panegyriske anmeldelser etter

filmfestivalen i Venezia. «It looks like a Wallpaper magazine photo shoot styled by Douglas Sirk»

(The Times). Vi har fått en eksklusiv førpremiere her på Cinemateket. Edie and Thea er et ømt

dobbelportrett av to eldre kvinner hvis livslange kamp for et verdig samliv sammen er en stor inspirasjon.

Filmen vant publikumsprisen under Skeive Filmer i år. Sist men slett ikke minst kjører vi en

double-feature med The Naked Civil Servant og An Englishman in New York. I 1986 besøkte Sting

forfatteren, rabulisten og homoikonet Quentin Crisp. Det ble en tre dager lang samtale. Da Crisp

fortalte hvordan tilværelsen var som homofil i England fra 1920-40 ble Sting sjokkert og fascinert

og skrev sangen «Englishman in New York», dedikert til Quentin Crisp: It takes a man to suffer

ignorance and smile, be yourself no matter what they say.

An enGLIshmAn In neW YoRK

usa 2009

Regi: RichaRd laxton

med: john huRt, denis o’haRe, jonathan tuckeR, sWoosie

kuRtz, cYnthia nixon

engelsk tale, utekstet, dvd, faRgeR, 1t 14 min

sØn 24. JAn KL. 20.30

John Hurt er tilbake i rollen som Quentin

Crisp. Quentin opplever stor suksess inntil

en sleivkommentar om at «Aids er en forbigående

trend» fører til at han mister venner

og nærmest blir utstøtt. Han møter den

HIV-positive kunstneren Patrick Angus og

performance-artisten Penny Arcade, og disse

vennskapene blir begynnelsen på Quentins

vei tilbake. John Hurts ektefølte og dyptgående

karakterstudie av dette ekte homoikonet

er tvers igjennom imponerende. by

cinemateket 1 | 2010 41


dEt digitaLE

cinEmatEkEt

Nyheten om at Det digitale cinemateket i sju norske byer kunne risikere

nedleggelse, var heldigvis feil, og virksomheten fortsetter i slutten

av januar. 28. januar starter vårsesongen med digitale visninger i

2K-oppløsning i Bergen, Kristiansand, Lillehammer, Oslo, Stavanger,

Tromsø og Trondheim hver torsdag kveld. En del av filmene vises

også i Sandnes og på noen filmklubber med tilgang til digital kino.

Det digitale cinemateket i sju norske byer er resultatet av Norsk filminstitutts

nå avsluttede prosjekt Nasjonalt Digitalt Cinematek. I 2010

er virksomheten i ordinær drift med støtte fra Film & Kino. Målet har

vært å benytte overgangen fra 35 mm film til digitale visninger som

et utgangspunkt for å gjøre klassisk, og også nyere film, tilgjengelig i

kinosalen mange steder i landet. Tiltaket har fått stor oppmerksomhet

i utlandet, og tilgangen på filmklassikere for digital kino øker.

Dracula goes digital

Vampyrer er som kjent ikke et helt nytt fenomen, og Det digitale cinemateket

har i disse vampyrtider gleden av å åpne vårsesongen med

Dracula, også kjent som Horror of Dracula, Denne filmversjonen fra

1958 var den første og kanskje beste av en serie Dracula-filmer regissert

av britiske Terence Fisher på 50- og 60-tallet for Hammer Film

Production, da «Hammer Horror» ble et begrep. Et digitalt møte med

Christopher Lee som Grev Dracula bør alle som kjenner ham som

Saruman i The Lord of the Rings nesten 50 år seinere, få med seg. Mannen

er nå snart 90 og spiller i fire nye filmer som kommer i år.

Les mer om Det digitale cinemateket, Dracula og andre digitale godbiter

på Cinematekene.no. Send gjerne kommentarer og tips til erlend.jonassen@nfi.no.

DRAcuLA

hoRRoR of dRacula, stoRBRittannia 1958, Regi: teRence fisheR

med: PeteR cushing, chRistoPheR lee, melissa stRiBling, caRol maRsh, engelsk tale, uten tekst, dcP, faRgeR, 1t 22min

ToR 28. JAn KL. 18.00, FRe 29. JAn KL. 19.00

Få bøker er oftere filmatisert enn Abraham Stokers «Dracula», som dermed har fått æren av å

definere mye av mytene rundt vampyren. Med utgangspunkt i den historiske skikkelsen Vlad

III, prinsen av Wallachia (kanskje bedre kjent som Vlad the Impaler), skapte Stoker egenhendig

den aristokratiske, forføriske og fullstendig hensynsløse blodsugeren. I den tidlige og

uoffisielle filmatiseringen av boken – Nosferatu, er det lagt vekt på det dyriske i figuren, men

hos Tod Browning spilles rollen av Bela Lugosi, som med sin formelle aristokratiske eleganse

setter standarden for alle senere tolkninger. Etter Universal hadde ødelagt markedsverdien på

sine klassiske monstre, som Dracula, Frankensteins monster, mumien og varulven, gjennom å

ta de helt ut i det parodiske, var det et lite filmselskap i England som skulle bringe de tilbake

til verdighet igjen. Hammer films satset på dype farger, dype utringninger og et dyptfølt ansvar

for å bringe skrekken tilbake til disse monstrene. Fjernt fra den amerikanske selvsensuren

kunne de også gi filmene et anstrøk britisk sadisme, satt i scene av noen av landets fineste

skuespillere. Særlig radarparet Peter Cushing og Cristopher Lee er uløselig knytet til Hammer

(selv om dagens generasjon kanskje heller vil tenke Star Wars og Ringenes Herre). Cushing som

monsterjegeren og Lee som monsteret. I Dracula, som var den første filmen hvor Lee iførte

seg den sorte kappen og de røde kontaktlinsene, tar man seg store friheter i forhold til den

opprinnelige boken – Jonathan Harker er ikke noe uskyldig offer, Dr. Sewart er ikke bestyrer

på asyl, men en helt vanlig lege, Renfield er borte, Draculas besettelse av Lucy er mye bedre

motivert og selve settingen er en liten by i Tyskland – ikke Withby i England. Alt dette gjør

bare historien tettere, bedre begrunnet og mer vital. Opprinnelig skrev Stoker boka med en

teateroppsetning i tankene og Brownings Dracula var basert på sceneversjonen av boka, men

hos Hammer drypper blodet rødt, dialogen er mer sparsom og de overdådige kulissene er bare

bakgrunnen for en intens kamp mellom den rene ondskap og den rasjonelle vitenskapsmann –

som også viser seg å være en handlingens mann. krj

DeT DIGITALe cInemATeKeT

AnD noW FoR someThInG

comPLeTeLY DIFFeRenT

stoRBRitannia 1971, Regi: ian macnaughton

med: john cleese, gRaham chaPman, michael Palin

engelsk tale, uten tekst, dcP, faRgeR, 1t 28min

ToR 4. FeB KL. 18.00, FRe 5. FeB KL. 19.00

I 1971 hadde den banebrytende komi-serien

Monty Python’s Flying Circus fortsatt ikke nådd

langt utenfor de Britiske øyer, men i redaksjonen

hos Playboy følte de at dette var noe de burde

kunne rette på. Ikke med å kjøpe rettighetene

til TV-serien, men ved å få gutta til å spille inn

høydepunktene fra serie 1 (samt noen nye sketsjer

fra den ennå ikke innspilte serie 2), med tanke på

kinovisning. Ikke trygt i et studio hos BBC, som

ikke hadde noe med filmversjonen å gjøre, men i

noe så passende som et nedlagt meieri. krj

The LeGenD oF PAuL AnD PAuLA

die legende von Paul und Paula

øst-tYskland 1973, Regi: heineR caRoW

med: angelica domRöse, WinfRied glatzedeR

tYsk tale, engelsk tekst, dcP, 1t 45 min

ToR 11. FeB KL. 18.00, FRe 12. FeB KL. 21.00

Verken Paul eller Paula er særlig lykkelige

mennesker. Paul sitter godt i det økonomisk,

men følelsene for hans kone har visnet hen.

Paula lever et strevsomt liv som alenemor til

to barn. De to møtes, sterke følelser oppstår

og livet synes atter som en drøm. Dog blir

virkelighetsflukten nå og da avbrutt av Pauls

forpliktelser i forhold til jobb og familie. Paul

og Paula er en av de mest populære filmene fra

Øst-Tyskland og har et romantisk og ironisk

blikk på kjærligheten og et rop om individuell

frihet. En herlig kuriosa av en film! avh

cinemateket 1 | 2010 43


På oPPFoRDRInG

hoW GReen WAs mY VALLeY

usa 1941, Regi: john foRd

med: WalteR Pidgeon, mauReen o’haRa, RoddY mcdoWall

engelsk tale, noRske teksteR 35mm, s/h, 1t 58min.

ons 13. JAn KL. 20.30, LØR 16. JAn KL. 15.00

Filmen er basert på den britiske forfatteren

Richard Llewellyns roman, med samme navn.

Handlingen er hentet fra en liten walisisk gruveby,

og dreier seg i all vesentlighet om livet

rundt familien Morgan, over en periode på 50

år. Filmen ble ikke den suksessen den hadde

fortjent å bli da den kom i skyggen av Citizen

Kane som kom samme år. Men som en amerikansk

kritiker sa: «How Green Was My Valley

er den beste filmen, som noen gang har vunnet

Oscar». Filmen vant hele fem Oscar; beste

film, beste regi, beste fotografering, beste arkitektur

og beste mannlige birolle (Crisp). tp

en KäRLeKshIsToRIA

sveRige 1970, Regi og manus: RoY andeRsson

med: Rolf sohlman, anne-sofie kYlin, anita lindBlom

svensk tale, noRske teksteR, 35mm, faRgeR, 2t 6min

ons 10. FeB KL. 19.00, ToR 11. FeB KL. 20.30,

sØn 14. FeB KL. 19.00

I Roy Anderssons debutfilm skildres kjærligheten

mellom en ung gutt og ei ung jente, med

voksenverdenen som et fjernt bilde på hva de nyforelskede

kan være på vei mot. Mens de voksne

er lukket inne i sin egen virkelighet – med rutiner,

vaner og kjedsomhet – er det ungdommen

og forelskelsen som gir livet ny energi. Til tross

for humoren, varmen og skjønnheten som

preger filmen, er Anderssons debutfilm en

melankolsk samtidsskildring, og den har like

stor relevans i dag som for tretti år siden. red.

44 cinemateket 1 | 2010

WenDY & LucY

usa 2008, Regi: kellY ReichaRdt, med: michelle Williams, Will Patton, Will oldham, john RoBinson, WallY dalton

80 min engelsk tale, noRsk tekst, dcP,

TIR 5. JAn KL. 19.00, ons 6. JAn KL. 19.00, ToR 7. JAn KL. 19.00, FRe 8. JAn KL. 19.00

Wendy er fattig i et rikt vestlig land. Hvis du ikke har jobb eller familie, og ikke omfattes av

velferdsordninger, hva gjør du for å overleve? En film som Wendy og Lucy belyser noe som ikke

får tilstrekkelig oppmerksomhet i vårt eget samfunn: Fattigdomsproblemet. Den fattigdommen

som skjuler seg i skyggene finner vi hos hverdagsmenneskene som øyensynlig har det bra, men

som kanskje ikke har råd til noe så banalt som hundemat. Wendy, i Michelle Williams‘ skikkelse,

er et slikt menneske. Kelly Reichardts lille film ble en «buzz-film» på Cannes-festivalen i

2008 og den ble regnet som en av årets beste filmer av mange internasjonale kritikere. red.

In The mooD FoR LoVe

hua Yang nian hua, hongkong/fRankRike 2000, Regi: Wong kaR-Wai

med: tonY leung chiu Wai, maggie cheung, ReBecca Pan, lai chen, Ping lam siu

kantonesisk og fRansk tale, noRske teksteR, 35mm, faRgeR, 1t 38min

ToR 14. JAn KL. 19.00, sØn 17. JAn KL. 19.00

En film som havner høyt på de mange kåringene av tiårets beste filmer, er Wong Kar-wais

nydelige In the Mood for Love. Handlingen er lagt til Hong Kong, 1962. Dette er samme år

Wong Kar-wai flyttet til denne byen. Filmen avslører regissørens nostalgiske forhold til området,

fremstilt ved en særegen kjærlighetshistorie som oppstår i et av byens leilighetskompleks. In

the Mood for Love viser forholdet mellom herr Chow og fru Chen. De to møtes over flyttelasset

idet de tilfeldigvis flytter inn samtidig, sammen med sine respektive ektefeller. red.

cinemateket 6 | 2008 45


Arrangementet er gratis for alle.

Les mer om påmelding av filmer på www.greenscreenings.com

Arrangeres i samarbeid med dvoted.net, Mediefabrikken i Akershus, filmere.no og filmlinjene ved

Norges Kreative Fagskole, Noroff Instituttet, NISS og Westerdahls i Oslo.

doBBel

tRoll i eske

Vi pangstarter det nye året med dobbel Troll i eske! Cinemateket åpner

søndag 3. januar, og da blir det Troll i eske både kl. 19.00 og 21.00.

Det er ulike filmer på de to visningene, og du kan velge å se en av dem,

eller gjøre det til en klassisk «double bill». Billetter i salg nå (det er

stengt i romjula og 1. og 2. januar).

tRoll i eske

GReenscReenInGs

VIsnInGsTID AnnonseRes seIneRe

Greenscreenings er en visningsarena for unge

talenter og semi-profesjonelle filmskapere

som ønsker å vise sine filmer for bransje og

publikum. Greenscreenings er de uetablertes

aften, og en unik mulighet for publikum til å

se hva som rører seg hos den kommende generasjonen

filmskapere i Norge. Filmene som

vises er laget av og med unge filmskapere i alderen

17-30 år og filmprogrammet etterfølges

av diskusjon og debatt. Formålet er å skape et

felles miljø og et forum der fremtidens filmskapere

kan møtes, bygge nettverk og presentere

sine filmer til et publikum.

sØn 3. JAn KL. 19.00 (nB!), sØn 3. JAn KL. 21.00, sØn 7. FeB KL. 21.00

Suksessen fortsetter: Nok en gang inviterer vi til våre månedlige møter

med det ukjente. Under tittelen «Troll i eske» presenterer vi en rykende

fersk kinofilm, som om et par dager, uker eller måneder vil få kinopremiere

i Norge. Hvilken film dette er, får du ikke vite før lyset går ned og

filmen begynner. En god gammeldags blind date, med andre ord.

Tidligere vist som Troll i eske (utvalg): Adaptation, Dogville, Swimming

Pool, Fire nyanser av brunt, 2046, Brokeback Mountain, Capote,

Lys i skumringen, Sønner, Stranger than Fiction, Den frie vilje, Knocked

up, Control, Du levande, Rovdyr, No Country for Old Men, Forgetting

Sarah Marshall, Mongol, Burn After Reading, The Wrestler, Coraline.

PRoGRAmKATALoG 74 – 1/10

gratis for alle cinematekets medlemmar

ReDAKTØRAR

anita vestøl hals (anita.vestol@nfi.no), jan langlo (jan.langlo@nfi.no), kjell Runar

jensen (kjellrunar.jensen@nfi.no), tito Panaggi (tito.panaggi)

sKRIBenTAR

anita vestøl hals (avh), tito Panaggi (tp), kjell Runar jensen (krj), jan langlo (jl),

elisabeth aalmo (eaa), erlend jonassen (ej), linda huuse johansen (lhj), martin ødegaarden

henriksen, greg Pope (gp).

takk for gjenbruk av omtalar frå cinemateket i Bergen, cinemateket i trondheim.

karsten meinich, tiff, oslo filmfestival.

TAKK TIL

Bjarne melgaard

gunnar B. kvaran, hanne Beate ueland, grethe aarbu – astrup fearnley museet

adi sideman

Blayze collins-Perucchetti – fremantle media

eik liknaitzky – contemporary films

arild jørgensen – nasjonalbiblioteket

johan ericsson – svenska filminstitutet

juha kindberg – kansallinen audiovisuaalinen arkisto

tom erik kolåssæther – nordisk film as

Patrik andersson – nordisk film distribution aB

Petri viljanen – nordisk film theatrical distribution

Benedicte maria orvung

eli stangeland – coriander film

åge hoffart - sf norge as

marthe stokvik

arild kristo

terry jones

Bård Ydén – skeive filmer

Romain Brun – centre culturel francaise

martha otte, dragica vidovic – tromsø internasjonale filmfestival

svend B. jensen, øistein Refseth, anne marthe nygaard – arthaus / nfk

synnøve hørsdal - maipo,

inger-lise Bestum - nordisk filmdistribusjon,

line andresen og grete Weensvangen - sandrew metronome,

Bjørn jacobsen og eva moe - 20th century fox.

AnnonseR

vigleik johannesen (cinemateket@gmail.com.)

ILLusTRAsJon KATALoGomsLAG

kim hiorthøy

GRAFIsK DesIGn

lise kihle (lise.kihle@nfi.no)

TRYKK

zoom grafisk, 6.500 eksemplarer

DIReKTØR, noRsK FILmInsTITuTT

nina Refseth

cInemATeK-LeIAR

jan langlo

DAGLeG DRIFT / PRoGRAmARBeID

kjell Billing, hege jaer (permisjon), kjell Runar jenssen, tito Pannaggi,

anita vestøl hals

AnDRe meDARBeIDARAR

fredrik andersen (maskinist), anna Bjørknes (billettør), ellen m. ceeberg (billettør),

knut evensen (vakt), geir friestad (maskinist), ioannis galanákis (maskinist), Rune

van leeuwen (maskinist), david løite (maskinist), fredrik mortensen (vakt), merethe

løvstad (billettør), Roy olsen (maskinist), jo Refseth (vakt), Ragnhild m. Pedersen (billettør),

greg Pope (maskinst), lars inge spydslaug (billettør).

KIno-KooRDInAToR

nikolai fuglerud

KInoInsPeKTØR

jan eberholst olsen

11 35 shoTs oF Rum claire denis

29 AmAzons alina Rudnitskaya

43 AnD noW FoR someThInG comPLeTeLY DIFFeRenT ian macnaughton

35 AsFALTenGLene lars Berg

20 ARILD KRIsTos VeRDen marthe stokvik

18 BAsquIAT julian schnabel

12 BeAu TRAVAIL claire denis

29 BesAme mucho alina Rudnitskaya

16 BIGGeR sPLAsh, A jack hazan

39 BIRTh oF A nATIon d.W. griffith

29 BITch AcADemY alina Rudnitskaya

8 BouDo ReDDeT FRA DRuKnInG jean Renoir

16 BoYs In The BAnD, The William friedkin

22 cAT PeoPLe jacques tourneur

17 chIcKen hAWK: men Who LoVe BoYs adi sideman

8 DAG På LAnDeT, en jean Renoir

34 DonALD DucK - De FØRsTe FILmene

31 Dream that kicks, the: light lines, colour meditations

3 Dream that kicks, the: nature machine

40 DR. cALIGARIs KABIneTT Robert Wiene

43 DRAcuLA terence fisher

41 eDIe & TheA: A VeRY LonG enGAGemenT g. olafsdottir

9 eLVen jean Renoir

41 enGLIshmAn In neW YoRK, An Richard laxton

33 FABeL jan erik düring

35 FAnTAsTIsKe mIKKeL ReV, Den Wes anderson

39 FILmens PIoneReR - KoRTFILmPRoGRAm diverse

9 FLuKT FoR LIVeT, en jean Renoir

9 GuLLKAReTen jean Renoir

17 hALLo BABY johan Bergenstråhle

8 heRR LAnGes FoRBRYTeLse jean Renoir

28 hIPsTeRs valery todorovsky

35 hIsToRIen om chAThRAn oG PoosKY masanori hata

36 hoTeL sT. PAuLI svend Wam, Petter vennerød

44 hoW GReen WAs mY VALLeY john ford

44 In The mooD FoR LoVe Wong kar-wai

18 InsIDe alexandre Bustillo, julien maury

12 InTRuDeR, The claire denis

37 IT clarence Badger

33 JAKTen erik løchen

33 KnuT FoRmos sIsTe JAKT jan erik düring

20 KRIsToBALL arild kristo

44 KäRLeKshIsToRIA, en Roy andersson

43 LeGenDen om PAuL oG PAuLA heiner carow

22 LImITs oF conTRoL, The jim jarmusch

36 LIV Pål løkkeberg

17 LooKInG FoR mR. GooDBAR Richard Brooks

18 LoVe Is The DeVIL john maybury

17 LunA, LA Bernardo Bertolucci

35 mATILDA danny de vito

9 mennesKeDYReT jean Renoir

33 moTFoResTILLInG erik løchen

16 nAKeD cIVIL seRVAnT, The jack gold

40 PAnseRKRYsseRen PoTemKIn sergej eisenstein

18 PIAnoLÆReRInnen michael haneke

28 Room AnD A hALF andrey khrzhanovskiy

36 sALmeR FRA KJØKKeneT Bent hamer

41 sInGLe mAn, A tom ford

9 sPILLeTs ReGLeR jean Renoir

8 sToRe ILLusJonen, Den jean Renoir

37 sToRm oVeR AsIA vsevolod Pudovkin

20 sTRenGT hemmeLIG Benedicte maria orvung

16 sWeeT moVIe dusan makavejev

29 TAmBouRIne, DRum aleksei mizgiryov

34 TIL huTTeTuenes LAnD spike jonze

46 TRoLL I esKe overraskelse!

12 TRouBLe eVeRYDAY claire denis

20 unDeRGRunnen arild kristo

17 unmARRIeD WomAn, An Paul mazursky

28 VAnIsheD emPIRe, The karen shakhnazarov

16 VIsKnInGAR oG RoP ingmar Bergman

29 WARD no. 6 karen shakhnazarov, aleksandr gornovsky

44 WenDY & LucY kelly Reichardt

12 WhITe mATeRIAL claire denis

18 zoo Robinson devor

46 cinemateket 1 | 2010 cinemateket 6 | 2008 47


48 cinemateket 6 | 2008

B

Returadresse:

norsk filminstitutt

dronningens gt. 16

Postboks 482 sentrum

0105 oslo

More magazines by this user
Similar magazines