Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
LEDER<br />
Redaksjonen ved Kristin Li og Sveinung Boye<br />
Som humanvitenskap er det i bunn og grunn «mennesker»<br />
historiefaget handler om, enten som individer eller kollektiver.<br />
Men få ting er så vanskelig å gripe, og spørsmålet<br />
om hva et menneske er vil ha forskjellige svar til ulike tider,<br />
innenfor ulike kulturer, livssyn og fagfelt. I årets siste<br />
nummer av <strong>Fortid</strong> ønsker vi derfor å gi innblikk i både<br />
historiens og historiefagets ulike syn på denne uforståelige<br />
skapningen.<br />
Hva karakteriserer det moderne og det umoderne (eller<br />
førmoderne) mennesket? Skillet er ikke så enkelt som vi<br />
ofte liker å tro, mener Eva Österberg. I artikkelen ”Den<br />
omodera människan – och den moderna individen”, problematiseres<br />
forholdet mellom det umoderne og det moderne<br />
mennesket. Österberg setter spørsmålstegn ved de<br />
enkle sjablongene vi ofte bruker for å beskrive, forstå og<br />
kategorisere mennesker før og nå. En av de vanlige generaliseringene<br />
er at vi ser det førmoderne mennesket som<br />
svært begrenset av sterke kollektiver, mens det moderne<br />
mennesket er et selvstendig individ. Problematikken rundt<br />
kollektiver og individer står også i sentrum for Tor Egil<br />
Førlands artikkel. For selv om individet er påvirket av<br />
omgivelsene, tar det likevel beslutninger ut fra en slags<br />
fri vilje, hevder han. I dette nummeret av <strong>Fortid</strong> drøfter<br />
Førland metodologisk individualisme som rettesnor for<br />
historikere, og hvilke utfordringer ny kulturhistorie og<br />
diskurshistorie har å by på i denne sammenhengen.<br />
<strong>Fortid</strong> 4/11 5<br />
Inndelingen i de to ulike kjønnene har nok på en eller<br />
annen måte preget synet på mennesket til alle tider, men<br />
kjønnsrollene og oppfatningen av hva kjønn er, endres<br />
med tiden. I 1762 ble Jean Jacques Rousseaus Emile, on la<br />
education publisert. Mens gutter, i følge den franske filosofen,<br />
skulle oppdras til frihet og erkjennelseslyst, skulle målet<br />
for jenter være lydighet og interesse for kjoler og pynt.<br />
Kritikken lot ikke vente på seg. Gjennom Hilde Sandviks<br />
artikkel får vi et innblikk i debatten som fulgte etter at<br />
Rousseau hadde presentert sine oppdragelsesmetoder.<br />
Og hvilke tanker om kvinnen vant gjenklang hos eliten i<br />
1700-tallets Christiania?<br />
Historiefaget dreier seg også om relasjoner mellom mennesker.<br />
Nettverksanalyse er en metode for å undersøke sosiale<br />
nettverk og betydningen av dem. Ola Teige drøfter i<br />
sin artikkel «Hva er nettverksanalyse?», hvor denne metoden<br />
kommer fra og hvordan dagens historikere bruker den.<br />
I spalten «Historikeren» har <strong>Fortid</strong> denne gangen dratt til<br />
Lund, og truffet Eva Österberg til samtaler om mennesket,<br />
historiefaget og hennes egen tid i fagmiljøet. I tillegg<br />
vil du i dette nummeret kunne lese om utopisme, et møte<br />
mellom spanjoler og inkaer og mye annet spennende.<br />
God lesning!