17.07.2013 Views

HISTORIER OM MENNESKET - Fortid

HISTORIER OM MENNESKET - Fortid

HISTORIER OM MENNESKET - Fortid

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

LEDER<br />

Redaksjonen ved Kristin Li og Sveinung Boye<br />

Som humanvitenskap er det i bunn og grunn «mennesker»<br />

historiefaget handler om, enten som individer eller kollektiver.<br />

Men få ting er så vanskelig å gripe, og spørsmålet<br />

om hva et menneske er vil ha forskjellige svar til ulike tider,<br />

innenfor ulike kulturer, livssyn og fagfelt. I årets siste<br />

nummer av <strong>Fortid</strong> ønsker vi derfor å gi innblikk i både<br />

historiens og historiefagets ulike syn på denne uforståelige<br />

skapningen.<br />

Hva karakteriserer det moderne og det umoderne (eller<br />

førmoderne) mennesket? Skillet er ikke så enkelt som vi<br />

ofte liker å tro, mener Eva Österberg. I artikkelen ”Den<br />

omodera människan – och den moderna individen”, problematiseres<br />

forholdet mellom det umoderne og det moderne<br />

mennesket. Österberg setter spørsmålstegn ved de<br />

enkle sjablongene vi ofte bruker for å beskrive, forstå og<br />

kategorisere mennesker før og nå. En av de vanlige generaliseringene<br />

er at vi ser det førmoderne mennesket som<br />

svært begrenset av sterke kollektiver, mens det moderne<br />

mennesket er et selvstendig individ. Problematikken rundt<br />

kollektiver og individer står også i sentrum for Tor Egil<br />

Førlands artikkel. For selv om individet er påvirket av<br />

omgivelsene, tar det likevel beslutninger ut fra en slags<br />

fri vilje, hevder han. I dette nummeret av <strong>Fortid</strong> drøfter<br />

Førland metodologisk individualisme som rettesnor for<br />

historikere, og hvilke utfordringer ny kulturhistorie og<br />

diskurshistorie har å by på i denne sammenhengen.<br />

<strong>Fortid</strong> 4/11 5<br />

Inndelingen i de to ulike kjønnene har nok på en eller<br />

annen måte preget synet på mennesket til alle tider, men<br />

kjønnsrollene og oppfatningen av hva kjønn er, endres<br />

med tiden. I 1762 ble Jean Jacques Rousseaus Emile, on la<br />

education publisert. Mens gutter, i følge den franske filosofen,<br />

skulle oppdras til frihet og erkjennelseslyst, skulle målet<br />

for jenter være lydighet og interesse for kjoler og pynt.<br />

Kritikken lot ikke vente på seg. Gjennom Hilde Sandviks<br />

artikkel får vi et innblikk i debatten som fulgte etter at<br />

Rousseau hadde presentert sine oppdragelsesmetoder.<br />

Og hvilke tanker om kvinnen vant gjenklang hos eliten i<br />

1700-tallets Christiania?<br />

Historiefaget dreier seg også om relasjoner mellom mennesker.<br />

Nettverksanalyse er en metode for å undersøke sosiale<br />

nettverk og betydningen av dem. Ola Teige drøfter i<br />

sin artikkel «Hva er nettverksanalyse?», hvor denne metoden<br />

kommer fra og hvordan dagens historikere bruker den.<br />

I spalten «Historikeren» har <strong>Fortid</strong> denne gangen dratt til<br />

Lund, og truffet Eva Österberg til samtaler om mennesket,<br />

historiefaget og hennes egen tid i fagmiljøet. I tillegg<br />

vil du i dette nummeret kunne lese om utopisme, et møte<br />

mellom spanjoler og inkaer og mye annet spennende.<br />

God lesning!

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!