Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Republikanske templer ble i stor grad finansiert av seierrike generaler.<br />
Area Sacra (i dag Largo Argentina) med sine fire templer bygget fra<br />
300-tallet f.Kr. til ære for gudene. (Foto: Ernst Bjerke).<br />
bygge «bare det beste» for gudene, som utgjorde en radikal<br />
forskjell fra republikkens karriereprosjekter, og man<br />
kan undres på om også dette lå i Oktavians baktanker.<br />
Han hadde et mye friere spillerom og samtidig mye høyere<br />
ambisjoner enn sine forgjengere, da han ønsket å etablere<br />
et permanent rike som var basert på hans ideologi. 43<br />
Res Gestae (Skriftverk over Augustus’ livs bedrifter) legger<br />
stor vekt på monumentene Augustus reiste til felles nytte.<br />
Oppramsingen av bygninger ble også gjentatt i Res Gestaes<br />
appendix, så bygningsvirksomhet ble vektlagt blant<br />
Augustus’ gjerninger. Det skilles mellom bygninger som<br />
Augustus gav, dem han restaurerte og dem han bygget på<br />
egen eiendom. 44<br />
Augustus oppfordret også andre ledende menn til å reise<br />
bygninger i eget navn. Dette ble en metode keiseren brukte<br />
for å vise hvor sjenerøs han var: «Han oppfordret også<br />
stadig de ledende menn til at de hver etter evne, skulle<br />
pryde byen med praktbygninger, enten nye eller restaurerte<br />
eller forskjønnende, og mangt og meget ble oppført av<br />
mange forskjellige, en hel mengde storslagne byggverk». 45<br />
Utenom Agrippa forekom tre eksempler på at privatpersoner<br />
bygget under Augustus: Taurus bygget et amfiteaterteater,<br />
Balbus et teater og Philippus fikk restaurere Herculestempelet<br />
og tempelet til musene. 46<br />
Den nye keiseren kontrollerte det meste av den offentlige<br />
byggingen i sin tid, men enkelte velstående herrer fikk<br />
bygge offentlig, fordi det var med på å legitimere Augustus’<br />
egen bygging og gjorde den mer ærerik. 47 Han spilte<br />
på det gamle systemet hvor rivaliseringen var sentral, noe<br />
som gav aristokratene inntrykk av at det hadde foregått<br />
Utenfor tema 51<br />
Augustus´ bruk av politisk arkitektur influerte også senere<br />
keiserdynastier. Trajans forum med Trajansøylen (113 e.Kr.) fungerte<br />
som Trajans grav, men var opprinnelig æresmonument over Trajans<br />
kriger i Dacia. (Foto: Ernst Bjerke).<br />
en rivalisering som han hadde vunnet. Folket ble villedet<br />
til å tro at det ikke var innført monopol på byggingen.<br />
Augustus ønsket å fremstå som seierherre etter en ærlig<br />
kamp. 48 Samtidig finnes det eksempler på at Augustus<br />
nektet privatpersoner å bygge, som da han i 28 f.Kr. nektet<br />
Licinius Crassus å dedisere spolia opima i tempelet til<br />
Jupiter Feretrius. Han blokkerte også folk som forsøkte å<br />
markere seg ved å sette opp minnesmerker over egne bedrifter,<br />
slik som da Cornelius Gallus i Egypt i 27 f.Kr.<br />
satte opp en rekke statuer over seg selv og satte innskrifter<br />
på pyramidene. Ved mange av sine vellykkede slag mottok<br />
ikke Augustus triumf, noe som heller ikke resulterte i<br />
bygging. Enkelte av byggeprosjektene her listet opp under<br />
Augustus er også gitt av mennesker assosiert med ham,<br />
slik som Porticus Liviae («Livias søylehall» – Livia var Augustus’<br />
kone) for eksempel. Byggeprosjektene viser at det<br />
forekom en forflyttning i antall byggeprosjekter i Roma<br />
etter Augustus’ overtakelse av makten, fra de private generalene<br />
til keiseren selv. Augustus’ ideologiske arkitektur<br />
strakk seg over hele det romerske rike, og var med på å<br />
holde dette sammen. 49<br />
Avsluttende kommentar<br />
Romersk arkitektur var i høy grad initiert av politikken,<br />
hvor enkeltpersoner bygde for å fremme egen karriere.<br />
Samfunnsstrukturen og æresbegrepet lå til grunn<br />
for prosjektene, som var med på å materialisere ærerike<br />
handlinger i det offentlige rom. En rekke bygningstyper<br />
ble benyttet, både med og uten praktiske funksjoner. Triumfbuen<br />
er et eksempel på en monumenttype som kun<br />
fungerte som statusmarkør. 50 I republikken synliggjorde<br />
➤
Change language