Fra Baltikum til Barcelona - Brandsberg Foto & Design

disse helt ukontrollert, og det kunne
være en farlig jobb å få situasjonen
under kontroll. Ofte ble hele seil
spjæret, og måtte skiftes ut.
Vi seilte utover fjorden, slik som
beskrevet, og hadde gått baut flere
ganger da vi plutselig hørte et
voldsomt smell. Det var store bramrå
som hadde brukket under bautingen.
Seilet var også spjæret på
midten. De to delene flagret rundt
masten sammen med hver sin bit av
råen.
Først oppsto naturligvis et voldsomt
kaos. Men Båsen og et par av
styrmennene fikk raskt situasjonen
under kontroll. De entret til værs og
flere av guttene fulgte med, og etter
en del styr var seilfillene og bitene
av råa vel nede på dekket. Det sies at
en ulykke kommer sjelden alene.
Snart etter røk forre bramskjøt og
ytre klyver revnet. Dermed ble det
en travel, men egentlig også en
svært spennende dag for oss.
Vi fikk virkelig prøvd vårt sjømannskap
i praksis, og vi manglet
ikke publikum. Om bord var bl.a.
havnefogd Tønnesen, formann i
skoleskipets styre, og fru Brunsvik,
kapteinens kone. Oppe i riggen
hadde vi en reserverå, som nå ble
firt ned, og gjort klar. Dette tok hele dagen til vi på babords vakt tørnet inn
for natten.
Morgenen etter, lørdag 1. september, hadde styrbords vakt fått opp den
nye bramråen, og seilasen fortsatte uten flere episoder. Om kvelden
nådde vi Kristiansand. Neste morgen skulle vi som vanlig gå i kirken.
Men de såkalte værguder forbarmet seg over oss, og sendte et så kraftig
regnvær over byen at vi slapp kirketuren.
Utover i september fortsatte dagene med arbeid og øvelser. Klesvask og
rengjøring hver uke var vi lei av og matros- og skipsarbeid hadde heller
ikke samme interesse som før.
34
Tredjestyrmann Larsen
inspiserer klesvask.
Nr. 3 f.v. Anker Hanstad
Utlånt av Judith Jacobsen
Bakkgastenes roerlag;
foran f.v. Egil Lund
Sleveland, nr. 2 fra Hidra,
nr. 3 fra Spangereid.
2. rekke f.v. forfatteren,
nr. 2 Bredsdorf fra
Kragerø, nr. 3 fra
Jørpeland, Ryfylke.
To mangler.
Brandsberg arkiv
Eksamen begynner
I september skulle kurset avsluttes
med eksamen, og det styrte all
aktivitet om bord. Der var mange
fag og mange elever, så alt tok tid.
Men noen avbrekk ble det likevel.
Den 13. september fikk vi beskjed
om å stille i hvite paradeuniformer.
Vi ventet gjester fra et polsk
marinefartøy, som lå i havnen.
Utpå formiddagen kom
marinefolkene om bord. Det var
kjekke karer i flotte uniformer. Vi
hadde stilt opp bakksvis, stivpyntet
og virkelig elegante, og gjorde nok
et godt inntrykk. Etter middag
reiste gjestene, og vi måtte skifte
igjen og få på oss dongeriklærne.
Den daglige rutinen fortsatte,
men innimellom var det eksamen.
Da ble vi gjerne litt spent og
nervøse. En kveld orienterte
kapteinen oss på banjeren bl.a. om
hvordan vi målte solhøyden, brukte
loggen og loddeapparatene. En
annen kveld var vi igjen forsamlet
på banjeren og hørte Brunsvik
redegjøre om sjømil, knop og andre
sjørelaterte mål og forhold.
Nå var det eksamen hver dag, og
mange av guttene ble mer og mer
spent og stadig rødere i toppen. Selv ble jeg bl.a. prøvd i morse som jeg
ikke var helt stø i. Det bidrog nok til at jeg bare fikk karakteren
Tilfredsstillende, og ikke Meget tilfredsstillende, som jeg hadde håpet.
Mandag 24. september ble det holdt møte på banjeren der kapteinen
og havnefogden delte ut bibler og avgangsvitnesbyrd. Etterpå delte
kapteinen ut en del oppmuntringspremier til noen av guttene, og vi fikk
et par innslag av sangkoret vårt. Til slutt sang vi et salmevers. Vi ble også
ønsket velkommen til avslutningsfest på sjømannshjemmet dagen etter.
Den ble en strålende avslutning på et nesten 6 måneders skoleskipskurs,
med mange fine opplevelser. Likevel så nok de fleste også tilbake på tiden
om bord med litt blandede følelser.
35