Utdanning nummer 04 2013 - Utdanningsnytt.no

Mitt tips | 22 Påfyll i praksis Reportasje | 24 Uviss framtid 

Portrettet | 28 Annes lykke Gylne øyeblikk | 33 Termodressens trygge havn 

4 

22. FEBRUAR 2013 

utdanningsnytt.no 

Spesialavdelingene 

Hvor ble de av?

Redaksjonen 

Knut Hovland 

Ansvarlig redaktør 

kh@utdanningsnytt.no 

Harald F. Wollebæk 

Sjef for nett, desk og layout 

hw@utdanningsnytt.no 

Paal M. Svendsen 

Nettredaktør 

ps@utdanningsnytt.no 

Ylva Törngren 

Deskjournalist 

yt@utdanningsnytt.no 

Sonja Holterman 

Journalist 

sh@utdanningsnytt.no 

Jørgen Jelstad 

Journalist 

jj@utdanningsnytt.no 

Lena Opseth 

Journalist 

lo@utdanningsnytt.no 

Kirsten Ropeid 

Journalist 

kr@utdanningsnytt.no 

Marianne Ruud 

Journalist 

mr@utdanningsnytt.no 

Inger Stenvoll 

Grafisk formgiver 

is@utdanningsnytt.no 

Tore Magne Gundersen 

Grafisk formgiver 

tmg@utdanningsnytt.no 

Ståle Johnsen 

Korrekturleser/bokansvarlig 

sj@utdanningsnytt.no 

Synnøve Maaø 

Markedssjef 

sm@utdanningsnytt.no 

Helga Kristin Johnsen 

Markedskonsulent 

hkj@utdanningsnytt.no 

Randi Skaugrud 


rs@utdanningsnytt.no 

Berit Kristiansen 


bk@utdanningsnytt.no 

Hilde Aalborg 


ha@utdanningsnytt.no 

Carina Dyreng 


cd@utdanningsnytt.no 

2 | Utdanning nr. 4/22. februar 2013 

4 

22. febrUar 2013 

Innhold 


Gyllent øyeblikk 

Noe gåtefullt skjedde da en ettåring fikk 

øye på en rød termodress i garderoben i 

Ellingsøy barnehage på Sunnmøre. 

Aktuelt 4 

Aktuelt navn 10 

Hovedsaken 12 

Kort og godt 20 

Mitt tips 22 

Reportasje 24 

Aktuelt 27 

Portrett 28 

Friminutt 32 

Gylne øyeblikk 33 

På tavla 34 

Innspill 36 

Innhold 

Debatt 42 

Kronikk 48 

Stilling ledig/ 

kunngjøringer 52 

Minneord 62 

Lov og rett 63 

Fra forbundet 64 

12 

20 

Mitt tips 

Hovedsaken: 

Tvilsomme Tall 

Jeløy skole er én av over hundre spesialavdelinger 

som i løpet av bare ett år forsvant fra Utdanningsdirektoratets 

statistikk over forsterkede 

avdelinger. Jo lavere antall elever som registreres 

i denne statistikken, dess mer inkluderende fremstår 

den norske skolen. Men statistikken er ikke 

til å stole på. 

På Eidsvoll fant fellesfaglærer Hanne Iren Østby på å ta elevene ut i varehandelen 

og å hente inn faglærere i teoretiske fag til byggeplassen. Butikksjef 

CarlMagnus Sørlundsengen i Kiwi sto for én dags opplæring.

Utdanning på nettet 

På Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av 

bladet i pdf-format og informasjon om utgivelser: www.utdanningsnytt.no 

Portrettet 

28 

Som barnelege har Anne Lindboe obdusert barn 

mishandlet til døde og undersøkt barn utsatt for 

overgrep fra sine nærmeste. 

– Som barneombud har jeg fått seks år til å 

utgjøre en forskjell for barn, sier trebarnsmoren. 

28 

Uviss framtid 

Musikaren Kouame Sereba i eit blidt møte med 

ungane i Nordbyen barnehage. På langt nær alle 

barnehager får slike gjeve besøk på statens 

rekning, men med tid og stunder skal dei kanskje 

få det. 

Utdanning 

Utgitt av Utdanningsforbundet 

Oahppolihttu 

Besøksadresse 

Utdanningsforbundet, 

Hausmanns gate 17, Oslo 

Telefon: 24 14 20 00 

Postadresse 

Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo 

e-postadresse 

redaksjonen@utdanningsnytt.no 

Godkjent opplagstall 

Per 1. halvår 2012: 146.622 

issn: 1502-9778 

Design 

Itera Gazette 

Dette produktet er trykket etter svært 

strenge miljøkrav og er svanemerket, 

CO 2 -nøytralt og 100 % resirkulerbart. 

Trykk: 

Aktietrykkeriet AS 

www.aktietrykkeriet.no 

Abonnementsservice 

Medlemmer av Utdanningsforbundet 

melder adresseforandringer til 

medlemsregisteret. E-postadresse: 

medlem@utdanningsforbundet.no 

Medlem av 

Den Norske Fagpresses Forening 

Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten 

og Vær Varsom-plakatens 

regler for god presseskikk. Den som 

likevel føler seg urettmessig rammet, 

oppfordres til å ta kontakt med 

redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, 

behandler klager mot pressen. PFUs 

adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 

0101 Oslo Telefon 22 40 50 40. 

Forsidebildet 

Det gjennomføres knapt tilsyn 

med de nye «spesialskolene», 

og i Utdanningsdirektoratets 

statistikk forsvant 1000 

elever på ett år. Myndighetene 

prioriterer allikevel ikke å få 

bedre oversikt over Skole- 

Norges spesialavdelinger. 

Ill.foto: SXC, Istock 

og Photodisc 

Leder Ragnhild Lied 

1. nestleder Terje Skyvulstad 

2. nestleder Steffen Handal 

Fung. sekretariatssjef Marianne Frydendal 

Leder 

Knut Hovland | Ansvarlig redaktør 

Kutt på kutt 

i skolebudsjettene 

Mer enn halvparten av landets kommuner kutter i skolebudsjettene 

i 2013. Det går fram av en større undersøkelse 

Utdanningsforbundet nylig har gjort. Kuttene i kommunebudsjettene 

rammer ikke bare skoler og barnehager, det 

rammer også andre viktige kommunale oppgaver. Men over 

80 prosent av de kommunene som har svart at de kutter, 

opplyser at det blir færre lærerårsverk inneværende år. I 

tillegg blir det kuttet i vikarmidler til skolen og i ressurser 

til spesialundervisning. – Disse tallene står i grell kontrast 

til politiske løfter og fagre ord fra alle partier om å satse på 

utdanning. Vi opplever stadig at nasjonale politikere gir løfter, 

mens kommunale politikere kutter, sier leder i Utdanningsforbundet, 

Ragnhild Lied. 

Under den forrige borgerlige regjeringen fra 2001 til 2005 

opplevde vi en sultefôring av kommunene vi nesten ikke 

hadde sett maken til. Kommunalminister i den regjeringen 

var nåværende Høyre-leder og statsministerkandidat Erna 

Solberg. Hun liker nok ikke å bli minnet om hvor dårlig det 

sto til, men mange av velgerne husker det fortsatt. De ga i 

stedet sin stemme til de rødgrønne partiene, som lovet å gi 

kommunene mer penger og en mer forutsigbar og trygg økonomisk 

basis. Det skjedde også de første par årene, men så 

stoppet det mer eller mindre opp. Vi har hørt og sett representanter 

for regjeringspartiene som har forsøkt å overbevise oss 

om at kommunene har fått en reell inntektsøkning, men de 

glemmer tydeligvis at oppgavene også har økt kraftig. Derfor 

ender det med at det må kuttes i skolebudsjettene, stikk i strid 

med det de sentrale politikerne sier. 

Også i månedene som kommer, vil vi høre mange fine ord 

om hvor viktig det er å satse på skolen, at det er den aller viktigste 

investeringen med tanke på landets framtid. De borgerlige 

partiene sier det, og de rødgrønne partiene sier det. Men 

ingen av dem liker å snakke om hva som kreves for at skolen 

skal kunne utvikles i riktig retning i årene som kommer. Det 

handler om kompetanse i videste forstand, det handler om 

holdninger, om hardt arbeid og klare prioriteringer, men det 

handler også om penger. Noen liker å påpeke at vi allerede 

bruker mye penger på skolen, men det hjelper ikke så mye 

når kassene stadig blir bunnskrapt. Og det skjer ikke fordi 

pengene blir brukt på en uvettig eller uansvarlig måte. 

Vi har sagt det før og gjentar det gjerne: Norge er i en misunnelsesverdig 

gunstig økonomisk posisjon. Den skal vi selvsagt 

ikke skusle bort, men det er for dumt hvis vi sparer oss 

til fant ved ikke å prioritere det som er aller viktigst: Et godt 

utdanningstilbud, fra barnehage via grunnskole og videregående 

opplæring til høyere utdanning. 

3 | Utdanning nr. 4/22. februar 2013

Danmark 

Aktuelt 

krever lik arbeidsavtale 

for alle kommuneansatte 

danske skoleledere må få full 

kontroll over lærernes arbeidstid, 

mener kommunernes landsforening. 


Må kle seg sømmelig 

Vega barne- og ungdomsskole på Helgeland har gitt elevene beskjed om å kle seg «sømmelig», 

og innfører forbud mot tights, trange bukser, utringete topper, saggebukser og singlet. dette til 

ungdomsskoleelevenes store ergrelse. 

– tights er ok dersom jentene dekker rumpa, sier rektor Sofi e Sundsvoll til NrK.no. 

tekst Fred Harald Nilssen | fhn@utdanningsnytt.no 

– Når sjefene for de 400.000 andre kommunale 

ansatte har full styringsrett, skal det ikke være 

annerledes for lærerne, sier Michael Ziegler, sjefforhandler 

for Kommunernes landsforening (KL). 

Han er leder for KLs lønn og personalutvalg, og 

har ansvaret for arbeidstidsforhandlingene med 

folkeskolelærerne. Ziegler understreker at sammenligninga 

av lærernes arbeidstid med andre 

kommuneansattes, ikke betyr at lærerne skal 

undervise i 37 timer per uke. Han mener likevel at 

lærerne skal være lenger på skolen. Hvorvidt dette 

betyr at lærernes arbeidsår blir lengre, skal være 

opp til skolelederne i dialog med lærerne å avgjøre. 

Det har rystet Danmarks Lærerforening (DLF) at 

KL vil avskaff e lærernes arbeidstidsavtale hvor fagforeninga 

og skoleeier forhandler om hva lærerne 

skal bruke arbeidstida til. 

– Når KL står så hardt på kravet om å skrote dagens 

arbeidstidsavtale, hvilken tro har dere på å komme fram 

til en forhandlingsløsning? 

– Partene står langt fra hverandre nå. KL er imidlertid 

veldig stålsatt i kravene. 

– Hvorfor stiller dere krav om så sterk styringsrett? 

– KL er opptatt av en bedre folkeskole. Ett av 

redskapene er å få lærere og elever til å bruke mer 

tid sammen, ikke bare i tradisjonell undervisning, 

men andre former for læringsaktiviteter. 

– DLF tilbyr en avtale hvor lærerne skal være sammen 

med elevene i 25 timer per uke. Er ikke det nok? 

– Ha, det er et optisk bedrag, fordi lærerne med 

tilbudet i virkeligheten utvider undervisningsbegrepet. 

25 timer blir et oppumpet tall, fordi foreningen 

tar med friminuttene og veiledningsoppgaver. 

Det gir ikke mer undervisning og løser ikke utfordringene 

dansk skole står overfor. 

Selv om partene i dag står langt fra hverandre, 

sier Ziegler at KL vil forsøke å få til løsninger ved 

forhandlingsbordet. Et møte 19. februar vil bli 

avgjørende for utfallet. Partene har for øvrig frist 

til 1. mars for å forhandle fram en ny avtale som 

skal gjelde fra 1. april. Blir det mekling i oppgjøret, 

er fristen for en slik løsning 1. mai. 

– Når KL allerede har truet lærerne med lockout dersom 

dere ikke får gjennom kravene deres, er vel ikke muligheten 

for et forhandlingsresultat særlig stor? 

– Vi har ikke truet med lockout. Dette er noe 

mediene har omtalt som en mulighet, sier Ziegler. 

Kommunernes landsforening i danmark vil avskaffe 

lærernes arbeidstidsavtale og gi skoleeier styringa. I den 

nåværende avtalen forhandler fagforeninga og skoleeier 

om hva lærerne skal bruke arbeidstida til. 

illUstRasJOnsFOtO: ESPEN A. IStAd

tilskudd til 1065 studentboliger 

Kunnskapsdepartementet har fordelt 250 millioner kroner til bygging og 

rehabilitering av 1065 studentboliger. Siden 2005 har regjeringen totalt 

bevilget midler til om lag 7400 studentboliger. I årets fordeling blir om lag to 

tredjedeler gitt til de store byene, melder departementet. 

Ekstra permisjon 

avviste klage 

en ungdomsskoleelev ved 

engebråten skole i Oslo fikk 

avslag på søknad om ei ekstra 

høstferieuke sist høst. Foreldrene 

klaget til Fylkesmannen. 


– Fylkesmannen kan ikke overprøve kommunens 

frie skjønn ved å avgjøre hvilke elever som 

skal innvilges permisjon, sier utdanningsdirektør 

Grethe Hovde Parr. 

Opplæringslovas vilkår er at permisjon i inntil to 

uker bare kan gis når det er forsvarlig. Skolene skal 

imidlertid bruke skjønn når de vurderer enkeltsøknader. 

I avslaget fra Engebråten skole blir det vist til at 

Rektor gjorde elev gravid 

skolen allerede har mange ferie og fridager i løpet 

skoleåret. Dessuten er innholdet i Kunnskapsløftet 

og målene for opplæringa i læreplanene så krevende 

at alle skoleårets 190 dager må bli utnyttet. 

Videre begrunner skolen avslaget med at det ville 

være viktig for elevens læringsmiljø og den faglige 

utviklinga hans at han var på skolen den aktuelle 

uka. 

Skolen framhever oppstart etter ferie som viktig 

på grunn av introduksjon til nye temaer i nye fag. 

Dette var imidlertid noe elevens foresatte hevder at 

de ikke var gjort kjent med. Dessuten hevder de at 

dette var en feilaktig opplysning da det bare var i ett 

fag hvor det var nytt tema etter høstferien. 

Fylkesmannen mener skolen burde gjort rede for 

de konkrete årsakene til at det ikke var forsvarlig å 

gi eleven permisjon ei uke. Likevel mener Fylkesmannen 

at manglende grunngivning for avslaget 

ikke har vært avgjørende for avslaget, og at Oslo 

kommune har sitt på det tørre. 

Mannen var rektor på en skole i Nordland da han innledet et forhold til jenta da 

hun var 15 år gammel, skriver Avisa Nordland. Både i Salten tingrett og i Hålogaland 

lagmannsrett er mannen dømt til tre og et halvt års fengsel, og må i tillegg 

betale den i dag 23 år gamle kvinnen nær 200.000 kroner i erstatning. 

Selv om opplæringslova 

åpner for at kommunen 

etter søknad kan gi en 

elev permisjon fra den 

pliktige opplæringa i inntil 

to uker, er permisjon ingen 

rettighet. 

ill.FOtO: ErIK M. SuNdt 

stadig flere klager 

dette var én av 80 klager på avslåtte permisjonssøknader 

Fylkesmannen i Oslo og akershus 

fikk i fjor. 

Til sammenligning var det bare fire klager i 2010, 

og 17 klager i 2011. Utdanningsdirektør Grethe 

Hovde Parr opplyser at rekordøkninga kan skyldes 

at skoleeiere har strammet inn praksisen med 

å gi elever fri utenom de allerede fastsatte ferie og 

fridagene. 

– Fylkesmannens behandling av klager som 

gjelder avslag på permisjonssøknad er begrenset 

til kontroll av om alminnelige forvaltningsrettslige 

regler er fulgt. På denne bakgrunn har alle hittil fått 

avslag hos fylkesmannen, slår utdanningsdirektør 

Hovde Parr fast. 

5 | Utdanning nr.4/22. februar 2013

Belgia 

Aktuelt 

Laber stemning ved 

skandinavisk privatskole 

frustrasjonen er stor blant 

lærerne ved privatskolen scandinavian 

school of Brussels 

(ssB) etter at det ble klart at 

skolen mister sin norske godkjenning. 

Målet er at de norske 

elevene ved skolen skal ha et 

tilbud også til høsten. 

tekst Caroline Marie Svendsenn 

– Det er ganske laber stemning her nå, sier Rune 

Sommerstad, tillitsvalgt for lærerne på hele den 

skandinaviske skolen. 

Han presiserer samtidig at kun den norske delen 

av skolen har mistet statsstøtten. Vedtaket berører 

ikke resten av skolen. Likevel understreker han at 

det kan få store konsekvenser for hele den skandinaviske 

skolen i Brussel dersom Utdanningsdirektoratets 

vedtak blir stående. Vedtaket er for øvrig 

anket til Kunnskapsdepartementet. 

– Etter den første rapporten som kom i oktober, 

har lærerne og administrasjonen jobbet knallhardt 

for å imøtekomme kravene som ble stilt, sier Sommerstad. 

Rektor beklager 

– SSB beklager alle feil og mangler som rettmessig 

er påpekt av tilsynet i oktober 2012. Skolens 

reaksjon har vært klar: SSB skal rette alle feil. Per 

1. januar 2013 var 54 av 56 påpekte feil og mangler 

rettet og implementert. De resterende to, 

skolepengesats og undervisningsspråk, er av en 

karakter som krever noe mer tid til implementering. 

Skolens garanti om at også dette skulle være 

på plass innen oppstarten av neste skoleår, ble av 

tilsynet ikke tillagt betydning, sier rektor Kristy 

Lundström i en uttalelse. 

Per i dag går 74 norske elever på den norske skolen. 

Dette utgjør den nest største elevgruppen ved 


samlet inn over 7,5 millioner telyskopper 

i løpet av de siste tre månedene har over 29.000 barneskoleelever over hele landet samlet inn 

7.535.533 telyskopper til gjenvinning. De kan dermed kalle seg stolte gjenvinnere av Telysjakten, 

arrangert av WWF og ikEA. Telyskoppene er laget av aluminium, og kan blant annet gjenbrukes 

til å lage sykler. 

den skandinaviske skolen. 

– Nå er det panikk blant foreldrene når det gjelder 

hva som kommer til å skje til høsten. Vi i gang 

med en prosess for å forklare hva vi på vår side tenker 

rundt situasjonen. Målet vårt er at skolen skal 

bestå også til høsten, opplyser Rune Sommerstad. 

Kan fortsette 

Han presiserer i likhet med ledelsen på skolen at 

det er fullt mulig å fortsette å drive den norske 

skolen selv uten godkjenning, dersom anken til 

departementet ikke skulle føre frem. 

– Vi vil måtte øke elevsatsene. Bortsett fra det 

er det kun elevene som skal begynne på videregående 

til høsten, de som er avgangselever og skal ha 

vitnemål, som vil ha problemer som følge av at vi 

mister godkjenningen. Disse kan enten ta en Inter- 

Ifølge den tillitsvalgte for lærerne ved Scandinavian 

School of Brussels har lærerne og administrasjonen 

jobbet hardt for å imøtekomme kravene fra 

Utdanningsdirektoratet. 

foto: NORDTRØNDELAG FYLkESkOMMUNE 

national Baccalaureate som avsluttende eksamen 

eller få et svensk vitnemål som vil kunne brukes i 

Norge, forklarer han. 

Elevene på de andre trinnene vil fortsatt følge 

norske lærerplaner. Det skal ifølge administrasjonen 

ved skolen ikke være noe problem for disse 

elevene å fortsette undervisningen ved en vanlig 

norsk skole. 

> Les mer på utdanningsnytt.no

– svekker sidemålet 

Etter eit år med mykje uro og debatt om vurderingsordningane i norsk, har no 

Utdanningsdirektoratet sendt revisjonen av norskfaget på høyring. 

– Dei nye vurderingsordningane for norskfaget svekkjer sidemålsundervisninga 

sin plass i skulen, meiner Noregs Mållag. 

Reklame 

Lærere misliker ranselpost 

Lærerne ved kirkeskolen i 

Ringerike vil ikke dele ut reklamemateriell 

for kommersielt 

drevne tiltak til elevene. Rektor 

er uenig. Hun mener at det 

er i orden med positive tiltak. 


Lærer Kari Thingelstad vil ha debatt om skolen 

som markedsføringskanal. Hun og lærerkollegiet 

reagerer spesielt på at lærerne skal legge reklame 

for private aktører innen idrett og kultur i elevenes 

sekker. Lærernes innspill er blitt drøftet på et rektormøte 

i kommunen. Rektor Grete Felberg ved 

Kirkeskolen har sammen med to andre rektorer 

rapportert til kommunalsjefen hvordan de mener 

skolenes retningslinjer bør være. 

– Vi må ha felles prinsipper for hva vi kan tillate 

at lærerne legger i elevenes sekker, sier Felberg. 

– Vi mener at elever møter et kommersielt press 

overalt. Skolen skal ikke være med på å øke dette 

presset, men vi må samtidig se at vi er en del av 

samfunnet. Vi kan ikke stille oss utenfor. Skolen 

anbefaler ikke aktivitetene. Vi bidrar til å formidle 

aktiviteter, sier Felberg. 

Hun mener imidlertid at det må være opp til hver 

enkelt skole i samråd med foreldrene å bli enige om 

hva slags materiell som skal deles ut til elevene. 

Opp til rektor 

Fungerende avdelingsdirektør i Utdanningsdirektoratet, 

Hilde Austad, vil ikke kommentere 

enkeltsaker. Hun viser til direktoratets veileder 

for hvordan skolene skal forholde seg til reklame 

i skolen. 

– På generelt grunnlag mener vi at skolene bør 

akseptere reklame for lokalt kulturliv. Det er opp til 

den enkelte rektor å si ja eller nei. 

– Hva med reklame for privateide aktiviteter for barn 

og unge? Er det ikke ei klar grense for kommersielle tiltak? 

– Det er vanskelig å trekke grenser for hva som 

er kommersielt. Dette må den enkelte skole drøfte i 

skolens rådsorganer og med foreldrene, sier Austad. 

Horten-elever vant gründercamp 

Gruppen All in one fra Horten videregående skole gikk helt til topps i årets 

nasjonale Gründercamp i Trondheim. 124 elever fra hele landet jobbet i 

24 timer fram sine forslag til hvordan Rockwool i Levanger kan bli 

miljøbedrift. 

Lovverket åpner for skjønn 

I opplæringslova heter det at «Skoleeigaren skal 

sørgje for at elevane ikkje blir utsette for reklame 

som er eigna til å skape kommersielt press, eller 

som i stor grad kan påverke holdningar, åtferd og 

verdiar, mellom anna på skolens område, i lærebøker 

og andre læremiddel som blir nytta i opplæringa. 

Departementet kan gi nærmare forskrifter.» 

Lærere i Ringerike mener 

foreldre og barn skal 

slippe å få reklame med 

seg hjem fra skolen. 

iLLUstRasjonsfoto: ERik M. SUNDT 

Ifølge Utdanningsdirektoratets veileder heter det 

at for at skolene skal ha et avklart og bevisst forhold 

til reklame, kan det være formålstjenlig å utforme 

lokale retningslinjer som tar konkret stilling til ulike 

reklameformer, budskap og innpass i skolen. 

> Les mer på utdanningsnytt.no 


Aktuelt 

Digital dømmekraft 

en dag 

for bedre 

nettvett 

40 prosent av barn og unge mellom 

ni og 16 år sier at de ikke 

har lært om trygg nettbruk på 

skolen, ifølge Medietilsynet. 

Safer internet day ble nylig 

arrangert i over 100 land. 

teKSt Og FOtO Kari Oliv Vedvik | kov@utdanningsnytt.no 

Digital dømmekraft står på læreplanen i Norge, 

men altfor mange får minimal opplæring i trygg 

nettbruk, ifølge Medietilsynet, som derfor inviterte 

til seminar om temaet på Litteraturhuset i Oslo. 

Erik Westrum fra Drammen kommune fortalte 

om deres åpne undervisningsportal, Digitaldommekraft.no, 

som er tilpasset årstrinn og læremål i 

informasjonsteknologi. 

Th omas Wold fra Norges teknisk-naturvitenskapelige 

universitet sa blant annet følgende: 

– Mye av den digitale dømmekraften dreier seg 

om folkeskikk. Vise hensyn og ta hensyn. I tillegg 

skal en lære de unge å være kritiske til innhold og 

til hvem som ytrer hva. For eksempel er nettsider 

og blogger der det sykelig tynne er idealet, ikke 

bra forbilder. Nettet er en jungel, til stor nytte, men 

iblant til skade, sa Wold. 

Racerfart 

– Mange av mine lærere har stor kompetanse, men 

de henger ikke alltid med, sa Marianne Haagensen, 

rektor ved Svensedammen skole i Drammen 

og deltaker i debattpanelet. 

Fire ungdommer fra 10. trinn til 2. trinn i vide- 


Kunnskapsministeren vil undersøke karakterforskjeller 

Privatskoleelever får høyere snittkarakter til standpunkt i 18 av 20 fellesfag i videregående skole 

enn offentlig skoles elever, skriver Aftenposten. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) vil be 

Utdanningsdirektoratet se nærmere på eventuelle forskjeller i karaktersettingen. 

Tamanna Agnihotri (t.v.) og Elise Holmer Parker var to av de fi re unge i paneldebatten om nettvett i skolen. 

– Særlig de yngste barna trenger å lære nettvett, sa Agninhotri. 

regående skole deltok også i panelet. 

– Lærerne kan altfor lite, i hvert fall på barneskolen. 

De yngste barna trenger å lære nettvett, sa 

Tamanna Agninhotri, 10. trinn. 

– Læreren må vite hvilke plattformer de unge 

deltar på. Litt eldre ungdommer kan brukes til å 

lære opp de yngre. Sier jeg til lillebroren min at det 

ikke er lurt å legge ut de og de bildene, hører han 

mer på meg enn på moren vår, fortalte Sindre Deschington, 

2.-trinnselev i videregående skole. 

– Vi er superbrukerne 

Paneldeltager og barneombud Anne Lindboe var 

opptatt av at barn og unge kunne komme i kontakt 

med potensielle overgripere via nettet. 

– Barn skal ha IKT-opplæring. Da må lærerne få 

den opplæringen de trenger. At de unge kan supplere 

med sin kunnskap er vel og bra, men ansvaret 

må skolen ta, sa Lindboe. 

Flere lærere og rektorer i salen sa seg enige i 

at lærerkompetansen kunne vært bedre, men at 

lærerne må ta ansvaret for at elevene lærer digitale 

ferdigheter. 

– Forslaget mitt betyr ikke at læreren skal kastes 

ut. Jeg oppfordrer heller til at vi kan brukes. Det er 

vi som er superbrukerne, sa Sindre Deschington. 

Safer Internet Day ble arrangert for tiende gang, 

og i den forbindelse ble Trygg Bruk-prisen utdelt 

til Kaja Hegg fra Redd Barna. I juryens begrunnelse 

het det at vinneren i fl ere år hadde lagt ned 

en utrettelig innsats for å beskytte barn på nettet. 

Yrkesfagelever 

får rett til påbygg 

Elever som vil studere videre etter å ha tatt fagbrev, 

skal få rett til et påbyggingsår, røpet kunnskapsminister 

Kristin Halvorsen under NHOs 

konferanse «Yrkesfag 2013» 7. februar. 

– Det gir dem som ønsker det mulighet til å studere 

videre i høyere utdanning, sa Halvorsen. Retten 

skal gjelde til fylte 23 år. Både Svein Oppegård, 

direktør for arbeidslivspolitikk i NHO og Tor Arne 

Solbakken, nestleder i LO, støtter forslaget.

Sa opp barn 

En privat barnehage sendte ifølge Telemarksavisa ut oppsigelse av plassen til 

et barn med spesielle behov, fordi de mente at kommunen ikke ga nok ressurser. 

Utdanningsdirektoratet mener dette ikke er en saklig grunn. – Denne saken er 

avsluttet, sier Knut Bråthen i Grenland barnehagedrift, som sendte oppsigelsen. 

Resultatforskning 

angst og plikt kan gi 

gode karakterer 

Psykolog Pia Rosander ved 

Lunds universitet i Sverige 

personlighetstestet i sin 

forskning 200 elever før de 

begynte på videregående 

skole, for så å se på avgangsresultatene. 

Hun fant blant annet at samvittighetsfulle gutter 

hadde lavere IQ enn de mindre pliktoppfyllende, 

ifølge en pressemelding fra Lunds universitet. I testen 

så forskeren på hvilke personlighetstrekk som 

var dominerende hos testpersonen. Etter avsluttet 

videregående skole så forskeren på hva som kjennetegnet 

dem som hadde oppnådd høye karakterer. 

Resultatet viste at de mer nervøse og ryddige 

elevene med en sterk følelse av plikt, også var de 

elevene som hadde de beste karakterene. 

Personlighetstrekk 

Samvittigheten hadde en markant sammenheng 

med høye karakterer. Også lidelser som angst og 

uro gav utslag i høye karakterer. 

Forskeren hadde sett for seg at åpenhet og intelektuell 

nysgjerrighet førte til gode karakterer. 

Introverte på topp 

De utadvente elevene presterte dårligere enn de 

introverte. Dess mer utadvent, dess større sannsynlighet 

for at eleven ikke oppnådde toppkarakterer. 

Pia Rosander mener lærerne må få større kunnskap 

om at personligheten ikke er noe som lar seg 

påvirke av hverken eleven selv, læreren eller foreldrene. 

- Man må hjelpe dem til bedre studieteknikker 

eller å bistå med å legge til rette for strukturer som 

passer den enkelte, sier den svenske forskeren. 

Oversatt av Kari Oliv Vedvik 

> Les mer på utdanningsnytt.no 

SFO-gård truet 

Siden 1997 har skolefritidsordningen ved Klyve skole i Skien drevet en gård 

med dyr. Nå er denne SFO-gården truet, skriver NRK Østafjells. – Vi trenger 

ressurser fra kommunen, jeg er redd vi må kvitte oss med dyrene hvis ikke vi får 

det, sier SFO-leder Anette Bustgaard Hansen. 

Introverte elever hadde bedre karakterer enn utadvendte i forskningen til den svenske psykologen Pia Rosander. 

iLLUStRaSjOnSFOtO: BjØRN ERiK LARSEN 

Krever begrenset oppholdstid 

Ved Smørås skole i Bergen får ikke undervisningsøktene 

for en klasse være lenger enn 60 

minutter. Hele klassen får heller ikke være samlet 

i klasserommet mer enn 2,5 timer per dag. 

teKSt Fred Harald Nilssen | fhn@utdanningsnytt.no 

En elevs foresatte klaget sist høst på det fysiske 

skolemiljøet ved skolen, men klagen ble avvist av 

skolen. Eleven fikk fysiske plager da han begynte 

i 3. klasse. Samtidig ble elevtallet i klassen doblet. 

Noen tiltak i klasserommet førte til bedring i 4. 

klasse, men langt fra nok. 

Da klagen ble avvist av skolen, ble klagen sendt 

fra Bergen kommune til Fylkesmannen i Hordaland. 

Etter å ha vurdert saka ga Fylkesmannen klager 

medhold. I svarbrevet blir det vist til at opplæringslova 

krever at eleven skal ha et fysisk miljø som virker 

helsefremmende. Det er på bakgrunn av denne 

Smørås skole ble pålagt at klasserommene måtte luftes 

i friminuttene etter at en elevs foresatte klaget på det 

fysiske skolemiljøet. 

iLLUStRaSjOnSFOtO: FRED HARALD NiLSSEN 

lovbestemmelsen at Fylkesmannen stiller krav til 

undervisningsøktenes lengde. I tillegg blir skolen 

pålagt at det luftes i klasserommene i friminuttene. 


Aktuelt navn 

Sigbjørn 

Johnsen (62) 

Hvem 

Finansminister 

Aktuell 

Har lagt fram ei perspektivmelding 

om 

hvilke utfordringer velferdsstaten 

står overfor 

fram mot 2060. 

«Hadde jeg fått en 

ekstra time, ville 

det blitt et engasjert 

foredrag om 

den amerikanske 

borgerkrigen.» 

10 | UTDanning nr. 4/22. februar 2013 

Elvis-fan med 

perspektiv 

Unge må lære at velferdsstaten ikke er en selvfølge, mener 

Sigbjørn Johnsen. Han har fått laget både perspektivmelding og 

undervisningsopplegg om hvordan ta vare på velferden. 

TekST Fred Harald Nilssen | fhn@utdanningsnytt.no 

foTo Rune Kongsro 

Hva er ei perspektivmelding? 

Det er ei stortingsmelding som peker på noen 

langsiktige utfordringer og valgmuligheter for 

norsk økonomi. Den drøfter viktige utviklingstrekk 

i det norske samfunnet og i norsk og internasjonal 

økonomi fram mot 2060 med vekt på 

bærekraften i velferden. 

Hvorfor har du valgt 2060? 

Det er viktig å ha et langsiktig perspektiv for å få 

med de fulle virkningene av aldringa av befolkninga 

og nedgangen i aktiviteten på norsk sokkel. 

Hvorfor har du fått laga et undervisningsopplegg 

med dette perspektivet? 

Dagens ungdom er framtidas voksne. Det er viktig 

at de får kunnskap om velferdsstatens utfordringer 

og åssen vi kan løse disse. Dette er allerede en del 

av læreplanen, og vi vil dele vår ferskeste kunnskap 

om dette med lærere. 

Ser du at perspektivene kan gjøre ungdommen 

engstelig for framtida? 

Unge må lære at det ikke er sjølsagt at velferdsstaten 

består, men også hva vi kan gjøre for å bevare 

den, og det er nettopp det undervisningsopplegget 

gjør. Det viser også åssen de kan bidra til dette. 

Dagens ungdom synes å være opptatt av pensjon. 

Var du det da du var ung? 

Jeg meldte meg inn i AUF i 1964. Da var vi mest 

opptatt av Vietnamkrigen og at kinoen på Stavsjø 

ikke skulle bli nedlagt. Et par år etter vedtok 

Stortinget den forrige store pensjonsreforma, Folketrygden. 

Jeg husker den politiske debatten godt. 

Ellers husker jeg godt min egen bestefar når han 

fikk utbetalt sin alderstrygd, som det het. 

Hvordan kan vi best sikre velferdsstaten for 

den oppvoksende slekt? 

Når vi lever lenger, er det nærliggende at vi også 

jobber lenger. Det er også viktig at vi lykkes med 

å begrense andelen som ikke jobber på grunn av 

uførhet og sjukdom. 

Hvor lenge har du tenkt å jobbe? 

Jeg har tenkt å jobbe til jeg blir 70 år. 

Hva synes du om måten opposisjonen har tatt 

imot perspektivmeldinga 2013 på? 

De fleste av oss er enig i våre store utfordringer 

framover. Så har vi litt ulike løsninger på kort sikt. 

Vi får vente og se åssen debatten om meldinga blir 

i Stortinget. 

Hvilken kjent person ville du hatt som lærer? 

Jeg er en stor Elvis-fan. Han hadde nok vært en 

interessant musikk-lærer på vår tid. 

Du får holde en undervisningstime for den 

norske befolkning om noe anna enn velferdsstatens 

utfordringer. Hva velger du? 

Det måtte nok bli et foredrag om alle de verdier i 

samfunnet og mellom mennesker som ikke lar seg 

måle i nasjonalbudsjettet. Hadde jeg fått en ekstra 

time, ville det blitt et engasjert foredrag om den 

amerikanske borgerkrigen. 

Hvilken bok har du ikke fått tid til å lese? 

I bokhylla hjemme er det flere hundre bøker som 

jeg ikke har lest, men som jeg har en ambisjon om 

å lese. Øverst på lista står «Brødrene Karamasov» 

av Fjodor Dostojevskij. 

Hvem er favorittpolitikeren din? 

Blant mange har jeg alltid satt Trygve Bratteli høyt.

Reis med hjerte, hjerne og holdning 

Sommer i Himalaya 

med Utdanning 

Munkeklostre, tibetansk kultur og majestetiske fjell i Nord-India. Inkl. 

storbyopphold i Delhi og spesialbesøk på lokale skoler 

– med Albatros-reiseleder, 10 dager 

Bli med til ”Lille Tibet” i Himalaya, der yakoksene 

fremdeles pløyer jordene i de grønne dalene, der 

smør-te fortsatt er en nytelse og der buddhist-munkene 

fremdeles snurrer på bønnehjulene sine slik de har 

gjort i hundrevis av år. 

Seil på elvene Indus og Zanskar og opplev de eldste, 

mest spennende og avsidesliggende klostre og små 

pittoreske landsbyer. Og la deg blende av Himalayas 

enestående, vakre landskap! Du blir også invitert 

innenfor i et tibetansk hjem, og kommer helt på innsiden 

av den sjeldne og spennende kulturen. 

Senere fortsetter du til den sydende millionbyen Delhi, 

der eldgammel kultur blandes med britisk kolonikultur, 

og til Agra, der du kan besøke Agra Fort og det 

verdensberømte kjærlighetsmonumentet Taj Mahal. 

Inkludert i reisen er to spesialbesøk på indiske skoler. 

www.albatros-travel.no/ut 

info@albatros-travel.no • tlf. 800 58 106 • Man-fre 9:30-17:00 

Helgeåpent i februar kl. 10:00-15:00 

Dagsprogram 

Dag 1 Avreise til Delhi 

Dag 2 Ankomst og rundtur i Delhi 

Dag 3 Med fly til Lille Tibet 

Dag 4 Sankar klostre og familiebesøk 

Dag 5 Kloster-opplevelser i Tikse og Hemis 

Dag 6 Båttur på Indus-elven og besøk i Alchi 

Dag 7 Skolebesøk og tid til egne aktiviteter 

Dag 8 Fly til Delhi, skolebesøk og videre til Agra. 

Dag 9 Taj Mahal, Agra Fort og tilbake til Delhi 

Dag 10 Hjemreise 

Avreise 19. juli 2013 kr. 13.990,- 

Tillegg for enkeltrom: kr. 1.890,- 

Les mer på www.albatros-travel.no/UT 

Opplys reisekode: LR-UTD 

Inkl. 

Helpension! 

Leh 

INDIA 

Tikse 

Hemis 

DELHI 

Agra 

Prisen inkluderer 

• Norsk eller svensk reiseleder 

• Fly Oslo – New Delhi t/r med 

Finnair 

• Utflukter og entreer ifølge 

program 

• Innkvartering i delt dobbeltrom 

• Helpensjon på hele reisen 

• Skatter og avgifter 

Medl. DK RGF

12 | Utdanning nr. x/x. xxx 2011 

Hovedsaken 

Eleven

e som forsvant 

I løpet av ett år «forsvant» 106 spesial avdelinger 

og 1000 elever i statistikken til Utdanningsdirektoratet. 

Direktoratet mente ingenting var 

galt med de nye tallene. Der tok de grundig feil. 

Myndighetene mangler oversikt over norges mest sårbare elever, de som tas ut av 

normalklassen og har fast tilhørighet i spesialgrupper og spesialskoler. Utdanning har 

avdekket at den offi sielle statistikken på området ikke er til å stole på. arKiVfoto: . 

13 | Utdanning nr. x/x. xxx 2011


Hovedsaken 

de nye spesialskolene 

Upålitelig statistikk, mangel på tilsyn og et direktorat 

ute av stand til å fi nne åpenbare mangler. Oppfølgingen 

av elevene som tas ut i spesialgrupper og spesialskoler, 

ser ikke ut til å bli bedre med det første. 

teKSt Jørgen Jelstad | jj@utdanningsnytt.no og Sonja Holterman | sh@utdanningsnytt.no 

illUStraSJonSfoto Istock 

statistisk strekk 

«Et grunnleggende prinsipp i regjeringens 

utdanningspolitikk er at skolen skal være inkluderende», 

skrev kunnskapsminister Kristin Halvorsen 

i et innlegg i Adresseavisen 7. februar i år. 

Det har vært refrenget fra norske politikere siden 

de statlige spesialskolene ble nedlagt for over 20 

år siden. 

Skoler og kommuner segregerer imidlertid 

elever ut i spesialskoler og spesialgrupper i minst 

like stor grad som den gang. Man har bare sluttet 

å snakke så mye om det. 

– Dette er en sak myndighetene helst ikke vil 

ta opp, sa pedagogikkprofessor Peder Haug til 

Utdanning i september 2012. 

Hvert år henter Utdanningsdirektoratet inn 

store mengder informasjon om alle landets 

grunnskoler gjennom Grunnskolens informasjonssystem 

(GSI). Denne statistikken er et svært 

viktig grunnlag for utdanningspolitikk og veivalg 

i Skole-Norge. Det er også her vi fi nner myndighetenes 

statistikk over elever som segregeres ut 

i spesialgrupper og spesialskoler. Jo lavere antall 

elever som registreres med fast tilhørighet i slike 

spesialtiltak, dess mer inkluderende fremstår den 

norske skolen. Men kan vi stole på GSI? 

Dette er historien om 1000 elever som forsvant. 

– Tvilsom praksis 

Høsten 2011 rapporterte 479 skoler til GSI at de 

hadde forsterket avdeling, det vil si elever med 

fast tilhørighet i en gruppe for spesialundervisning 

utenfor den ordinære klassen. Disse elevene 

kan delta i ordinære klasser i enkelte timer og 

fag, men har i hovedsak undervisningen i egne 

spesialgrupper. Også rene spesialskoler registreres 

under denne kategorien i GSI. 

Men GSI innhentet ikke informasjon om hvor 

mange elever som gikk i slike avdelinger, og hvorfor 

elevene ble tatt ut av sine ordinære klasser. 

Utdanning gjennomførte derfor en omfattende 

kartlegging som viste at over 5000 elever tas ut 

av sine ordinære klasser. Det er fl ere enn i 1992, 

da de statlige spesialskolene ble nedlagt. I løpet av 

disse 20 årene har det vokst fram en lang rekke 

ulike spesialtiltak i kommunene som ingen har 

oversikt over. 

«Dette er tvilsom praksis i en skole som påberoper 

seg å være blant de mest inkluderende i verden» 

skrev professor i psykologi og skoleforsker 

Terje Ogden i Bedre Skole etter Utdannings saker 

om «De nye spesialskolene». Flere sentrale skoleforskere, 

som Th omas Nordahl og Peder Haug, 

gikk ut med kraftig kritikk av myndighetenes 

mangel på oversikt og tilsyn med elevene som 

har fast tilhørighet i slike spesialtiltak. 

Høsten 2012 endret Utdanningsdirektoratet 

GSI-rapporteringen til også å spørre om hvor 

mange elever som har sin faste tilhørighet i det de 

nå døpte om til «faste avdelinger for spesialundervisning», 

men noe hadde åpenbart brått forandret 

seg i Skole-Norge. 

Mens 479 skoler rapporterte en slik avdeling til 

GSI i 2011, var tallet nå kun 373 skoler. 106 spesialavdelinger 

forsvant på bare ett år. Ifølge GSI var 

det nå kun 4018 elever i slike avdelinger, rundt 

1000 færre elever enn i Utdannings kartlegging 

fra forrige skoleår. 

Hva hadde skjedd? 

Desember 2012 

Ifølge Utdanningsdirektoratet var deres tall «riktigere 

tall».

– Vi har som en del av innsamlingsrutinene 

vært i kontakt med alle de skolene som oppga å 

ha forsterket avdeling i fj orårets rapportering, og 

som ikke har rapport en slik forsterket avdeling i 

år. De har så beskrevet hvorfor de ikke har rapportert 

inn i år, sa Kjetil Digre, avdelingsdirektør i 

statistikkavdelingen i Utdanningsdirektoratet, til 

Utdanning i desember 2012. 

Ifølge Digre fant de ikke en eneste feilrapportering. 

Utdanningsdirektoratet mente at alle de 106 

skolene enten hadde lagt ned sin avdeling eller 

misforstått spørsmålet i 2011. 

– Vi har ikke grunnlag for å tro at det er en 

underrapportering, sa Digre. 

Utdanning fant rundt 50 feilrapporteringer i sin 

kartlegging fra 2011. Etter å ha korrigert for både 

dette og 26 nye innrapporterte forsterkede avdelinger 

i 2012, var det fortsatt over 70 forsterkede avdelinger 

som ifølge Utdanningsdirektoratet var blitt nedlagt 

eller var basert på en misforståelse i 2011. 

På tide å ta et par telefoner. 

Feil – feil – feil 

– Status er den samme for vår skole i år som i 2011. 

Vi har fortsatt en byomfattende avdeling for spesialundervisning, 

sier rektor Stein Larsen ved Ortun 

skole i Bergen. 

Ortun er en av skolene som forsvant fra GSIlista 

over forsterkede avdelinger fra 2011 til 2012. 

En annen skole i Bergen som forsvant fra lista, 

er Steinerskolen på Skjold. 

– Vi har fortsatt en helsepedagogisk avdeling 

med 25 elever, som er en spesialavdeling med 

egne inntakskriterier. Den fungerer som en egen 

spesialskole, sier Ørjan Risan, daglig leder ved 

Steinerskolen på Skjold. Han sier de har forsøkt å 

avklare med myndighetene hvordan denne avddelingen 

skal føres i GSI. 

Over til Moss kommune hvor Jeløy skole også 

forsvant fra GSI-lista. 

– Det er nok en feil fra vår side, for vi eksisterer 

fortsatt som en spesialskole som er en del av tilbudet 

i Moss kommune. Dette skoleåret har vi 25 

elever fra Moss og fem elever fra nabokommuner, 

sier rektor Willy Høvik ved Jeløy skole. 

I løpet av tre telefonsamtaler fi nner Utdanning 

over 60 elever som helt riktig ble rapportert inn i 

2011, men ikke i 2012. 

Utdanning har vært i kontakt med 12 skoler som 

har forsvunnet fra GSI-lista. Av disse viser tre seg 

å ha vært feilrapportert, men 9 av disse 12 kan 

fortelle at de fortsatt har elever med fast tilhørighet 

i et opplegg med spesialundervisning utenfor 

ordinære klasser. 

Men hadde ikke Utdanningsdirektoratet kontaktet 

skolene som hadde forsvunnet fra lista, for 

å utelukke feilrapportering? 

– Nei, jeg har ikke snakket med noen fra Utdanningsdirektoratet 

i forbindelse med GSI-rapporteringen, 

sier rektor Willy Høvik ved Jeløy skole. 

Heller ikke daglig leder ved Steinerskolen på 

Skjold eller rektor ved Ortun skole har hørt noe 

fra direktoratet i forbindelse med 2012-rapporteringen. 

Hvorfor er dette så vanskelig? La oss ta en tur 

til Østfold. 

– Vi har kommet fram til … 

I Østfold sliter man i fl ere kommuner med å tolke 

hva som egentlig menes med faste avdelinger for 

spesialundervisning i GSI. Åtte slike avdelinger i 

fylket har forsvunnet fra GSI-lista. 

> 

GSIs defi nisjon av «elever i egne 

faste avdelinger for spesialundervisning» 

Dette gjelder både egne skoler for spesialundervisning 

og skoler der elever har fast tilhørighet til 

«forsterket» avdeling for spesialundervisning. 

I denne typen avdelinger har elevene sin faste tilhørighet 

selv om de kan delta i ordinære grupper/ 

klasser i enkelte fag eller tema. Tilfeldige elevgrupper 

med spesialundervisning som oppstår i en 

ordinær skole og klasse, skal ikke telles her. 

De nye spesialskolene 

De statlige spesialskolene ble lagt ned i en omfattende 

reform i 1992 fordi politikerne ønsket en 

mer inkluderende skole. Men 20 år etter har det 

isteden vokst frem et mylder av lokale spesialtiltak 

myndighetene ikke har oversikt over. 

Skoleåret 2011/2012 kartla Utdanning at over 

5000 elever har fast tilhørighet i spesialgrupper 

og spesialskoler. Dette var første gang noen 

hadde laget en omfattende oversikt over hvor 

mange elever som var tatt ut i slike spesialtiltak, 

hva slags type elever det var, og hva slags tilbud 

de fi kk. Flere sentrale skoleforskere kritiserte 

myndighetene for å ha sviktet i oppfølgingen av 

disse elevene. 


Hovedsaken 


Forsvant: Men Ekholt 1–10 skole har fremdeles elever som får over halvparten av sin undervisning 

i en spesialavdeling i denne gamle vaktmesterboligen. 

Spesial avdelinger som forsvant 

Forsterkede avdelinger 

rapportert til GSI 2011: 479 

– Forsterkede avdelinger 

rapportert til GSI 2012*: 373 

= Forsterkede avdelinger som forsvant: 106 

*26 av de 373 er nye skoler sammenlignet med 2011. 

Forsterkede avdelinger som forsvant etter å 

ha korrigert for feilrapporteringer avdekket av 

Utdanning i 2011: 

Hordaland: 8 Buskerud: 3 

Østfold: 8 Nord-Trøndelag: 3 

Troms: 7 Vest-Agder: 3 

Nordland: 6 Møre og Romsdal: 2 

Oppland: 5 Finnmark: 2 

Vestfold: 5 Hedmark: 2 

Rogaland: 4 Sør-Trøndelag: 1 

Sogn og Fjordane: 4 Aust-Agder: 1 

Oslo: 3 Telemark: 1 

Akershus: 3 

totalt: 71 

Basert på sammenligning mellom GSI-tallene for skole året 

2012/2013 og Utdannings kartlegging fra skoleåret 2011/2012. 


Rygge kommune er i villrede om hvordan de 

skal rapportere, og to forsterkede avdelinger forsvant 

fra GSI-lista i 2012. En av dem er Ekholt 

1.-10.-skole, som i Utdannings kartlegging rapporterte 

at de hadde en gammel vaktmesterbolig 

i skolegården hvor seks elever hadde fast tilhørighet. 

I 2012 var imidlertid Ekholt 1.-10.-skole forsvunnet 

fra GSI-lista over forsterkede avdelinger. 

Hadde de lagt ned avdelingen? 

– Vi har fremdeles dette huset hvor vi har grupper 

med elever, sier rektor Line Lofstad Andersen. 

Hun påpeker at de er i gang med å omorganisere 

avdelingen, slik at det er færre elever der i år, 

men fortsatt har et par av elevene mer enn femti 

prosent av sin undervisning her. 

– Vi har diskutert med kommuneledelsen og 

kommet fram til at dette ikke er en forsterket 

avdeling, men skolens satsing på tilrettelegging 

og tilpasset undervisning. Derfor har vi i år ikke 

rapportert inn denne organiseringen som en forsterket 

avdeling, sier Lofstad Andersen. 

Ifølge henne tok kommuneledelsen den endelige 

beslutningen om dette. 

Over til kommunalsjef for oppvekst og kultur i 

Rygge kommune, Lars Gjemmestad. 

– Har tilhørighet på hjemskolen 

Kommunalsjefen sier han ikke kjenner detaljene i 

GSI-rapporteringen, siden dette koordineres av en 

skolefaglig rådgiver. Han kjenner ikke til at Ekholt 

1.–10.-skole har en egen avdeling for spesialundervisning. 

– Men Rygge kommune har et eget tilbud til 

elever som av ulike grunner kan ha problemer 

med å følge undervisningen på hjemskolen, blant 

annet grunnet sosio-emosjonelle vansker. Avde- 

Forsvant: – Vi eksisterer fortsatt som en spesialskole, sier rektor Willy Høvik ved 

Jeløy skole, som ligger i samme bygning som Bytårnet skole i Moss. 

lingen kalles Stasjonsveien og administreres av 

Halmstad barne- og ungdomsskole, sier Gjemmestad. 

– Men også Stasjonsveien har forsvunnet fra GSI-lista 

i 2012? 

– Det er ikke spesialpedagogiske elever som går 

på Stasjonsveien, så vi mener at det ikke er en fast 

avdeling for spesialundervisning. Elevene er der 

én til tre dager i uka i perioder av skoleåret. Resten 

av tiden er de på hjemskolen, sier Gjemmestad. 

Han forklarer at Stasjonsveien har ti elevplasser. 

Det er opptak til avdelingen to ganger i året, men 

elevene kan tas inn på avdelingen flere ganger 

etter hverandre. 

– Er det ikke da rimelig å si at noen av elevene har en 

fast tilhørighet til denne avdelingen? 

– Vi snakker hvert år med de GSI-ansvarlige hos 

Fylkesmannen i Østfold om hvordan vi skal rapportere. 

Basert på denne kommunikasjonen har 

vi ikke definert det som at disse elevene har fast 

tilhørighet til den avdelingen. De har sin tilhørighet 

til hjemskolen, sier Gjemmestad. 

Noen dager etter intervjuet tikker det inn en 

e-post fra ham: 

«Rygge kommune etterstreber korrekt rapportering 

i GSI. Hva som skal rapporteres som fast 

tilhørighet i avdeling for spesialundervisning, er 

gjenstand for tolkning, og det skal ikke ses bort 

i fra at dette ikke er rapportert korrekt fra Rygge 

kommune. Kommunen vil være i dialog med 

GSI-koordinatoren i fylkeskommunen, Trond 

Haugerud, om dette før neste rapportering slik at 

eventuelle feil blir rettet opp.» 

På tide å ta en prat med GSI-koordinator Trond 

S. Haugerud ved Fylkesmannen i Østfold.

Forsvant: Spesialavdelingen Stasjonsveien i Rygge kommune har elever opp til tre dager i uka, 

men kommunen har besluttet at det ikke lenger skal regnes som en fast avdeling for spesialundervisning. 

alle tre foto: TOM-EGIl JENSEN 

– Ikke bedt om å kontrollere 

– Under en samling for GSI-ansvarlige i kommunene 

i Østfold i 2012 snakket vi blant annet om 

faste avdelinger for spesialundervisning. Vi har 

vært opptatt av at skolene skal rapportere dette 

på lik måte. Slik blir statistikken best mulig, sier 

seniorrådgiver Haugerud. 

– Har dere vært i direkte kontakt med Rygge kommune 

for å avklare hvordan disse avdelingene skal rapporteres? 

– Nei, jeg kan ikke huske at vi har hatt direkte 

kommunikasjon med Rygge kommune om dette 

for årets rapportering. Men kommunen har i etterkant 

henvendt seg til oss om hvordan disse tallene 

skal føres, sier Haugerud. 

Hvert år sender Utdanningsdirektoratet ut en 

liste over avvik i GSI-rapporteringen som kan 

være et signal om mulige feilrapporteringer. Også 

i 2012 fi kk fylkesmennene en slik liste over ting 

som burde kontrollsjekkes. 

– Faste avdelinger for spesialundervisning er 

ikke noe vi har fått spesielt beskjed om å sjekke 

etter årets rapportering, sier Haugerud. 

– Over hundre forsterkede avdelinger har forsvunnet 

fra 2011 til 2012. Er det ikke litt rart at dette ikke ses som 

et avvik som kommer på denne lista fra Utdanningsdirektoratet? 

– Det er ikke sikkert skolene mener de svarte 

på det samme spørsmålet i 2011 og 2012. Det stod 

veldig lite i veiledningen om dette spørsmålet i 

2011, og hva skolene rapporterte om da var nok 

litt forskjellig, sier Haugerud. 

Dagen etter kommer følgende i e-post fra Haugerud: 

«I forhold til uttalelsen under kan vi bekrefte 

at skolene det er snakk om (Halmstad og Ekholt) 

ikke har «forsterkede» avdelinger slik det er pre- 

sisert i GSI-innsamlingen for 2012. Her har altså 

skolene rettet opp en feilrapportering fra 2011.» 

Men fylkesmannen begrunner det kun med at 

dette er «ifølge Rygge kommune». For det fi nnes 

faktisk ikke presiseringer i GSI-innsamlingen for 

2012 som innebærer at spesialavdelingene tilknyttet 

disse to skolene nå ikke lenger skal regnes som 

faste avdelinger for spesialundervisning. Flere av 

elevene tilbringer mer enn halvparten av sin skoletid 

på disse spesialavdelingene. 

Og fl ere skoler i Østfold har falt ut av lista. 

– Hvis noe skal siteres, er det følgende 

I Utdannings kartlegging rapporterte Råde ungdomsskole 

i Råde kommune at de hadde en egen 

avdeling som var en ungdomsgruppe med elever 

med psykisk utviklingshemming. 

Da Utdanning ringer assisterende rektor Inger- 

Marie Torp Mellby, bekrefter hun at de fortsatt 

har fl ere elever med fast tilhørighet i egne spesialgrupper 

i avdelingen Brobyggeren. Men da 

Utdanning sender en sitatsjekk etter intervjuet, 

kommer følgende svar: 

«Hvis noe skal siteres fra vår kommune rundt 

din henvendelse så er det følgende: «Når det gjelder 

spesialundervisningen, er det rapportert inn antall 

elever som har enkeltvedtak. Med utgangspunkt i 

de spørsmål som er stilt i GSI er også organiseringen 

av spesialundervisningen rapportert. I de aller 

fl este tilfeller vil elever ha utbytte av å delta i ordinær 

klasse i enkelte fag, noe vi også praktiserer.» 

Utdanning sender en ny e-post med spørsmål 

om en nærmere begrunnelse for at Brobyggeren 

ikke skal rapporteres som en fast avdeling for spesialundervisning, 

men det kommer aldri noe svar 

på den e-posten. 

Det foregår underrapportering av forsterkede 

avdelinger, enten bevisst eller på grunn av misforståelser. 

Da melder også et siste spørsmål seg: 

Finnes det skoler med forsterket avdeling som 

verken rapporterte den til GSI i 2011 eller 2012? 

Egen spesialskole – null elever 

Nes ungdomsskole administrerer Ringsaker Alternative 

Ungdomsskole (RAUS). «Raus» er et frivillig 

alternativt opplæringstilbud for elever med 

sosio-emosjonelle vansker i ungdomsskolen i 

Ringsaker. 

– Ved opptak til skolen tas eleven ut av nærskolen 

og får hele sitt opplæringstilbud på Raus, sier 

Are Solstad, rektor ved Nes ungdomsskole. 

Raus har inntil tolv elever og ligger administrativt 

under Nes ungdomsskole. Hvorfor er ikke 

da Raus rapportert til GSI som en fast avdeling for 

spesialundervisning? 

– Feilen ligger antakelig i at Raus er registrert 

som en egen skole i GSI. Alle de fem ungdomsskolene 

i kommunen kan ha elever på Raus, og det 

er disse skolene som skal rapportere sine Rauselever 

inn under «antall elever i faste avdelinger 

for spesialundervisning». Derfor har jeg ført null 

elever på dette punktet da jeg rapporterte GSItallene 

for Raus, slik at disse elevene ikke telles 

to ganger, sier Solstad, som forteller at Ringsaker 

kommune nå jobber med å lage et mer inkluderende 

tilbud til disse elevene. 

– Det er i år seks elever fra to andre skoler i 

Ringsaker som går på Raus, sier Solstad. 

– Men heller ikke disse to andre skolene i Ringsaker 

står oppført på lista fra GSI over de skolene som har elever 

i en fast avdeling for spesialundervisning? 

– Det blir bare spekulasjon fra min side, men > 


Hovedsaken 


det kan kanskje hende at man ser på Raus som 

et heltids alternativt opplæringstilbud og ikke en 

fast avdeling for spesialundervisning, og derfor 

ikke registrerer elevene under dette punktet, sier 

Solstad. 

Hvor mange tilsvarende faste spesialavdelinger 

som ikke rapporteres inn via GSI, er umulig å si. 

Ønsker ikke detaljer 

«Norsk skole skal ha plass til alle!» skrev kunnskapsminister 

Kristin Halvorsen i Adresseavisen 7. 

februar i år. I Stortinget i oktober 2012 spurte Tord 

Lien fra Frp om hva Halvorsen ville foreta seg for 

å kartlegge situasjonen for de flere tusen elevene 

som likevel segregeres ut av normal undervisning. 

Kunnskapsministeren svarte blant annet: 

«Grunnskolens informasjonssystem (GSI) gir i 

dag ingen data på årsaker som ligger til grunn for 

ulike organiseringsformer. Den gir heller ingen 

informasjon om hvilken opplæring den enkelte 

elev får. Det er ikke ønskelig å øke rapporteringsbyrden 

for skoleeiere. Derfor vil jeg ikke gjennom 

GSI pålegge skoleeiere detaljert rapportering for 

denne elevgruppen.» 

1000 elever forsvant fra statistikken på ett år. Og 

da så den jo så mye bedre ut. 


– Ser ut til å være underr 

Utdanningsdirektoratet vedgår 

nå at det ser ut til å være underrapportering 

av forsterkede avdelinger. 

– Vi må nok gå en ekstra 

runde på dette neste år, sier avdelingsdirektør 

i Udir Kjetil Digre. 

– Mener dere fortsatt GSI-rapporteringen i 2012 på 4018 

elever i forsterkede avdelinger er et «riktigere tall» enn de 

over 5000 elevene i Utdannings kartlegging? 

– Vi må forholde oss til det skolene rapporterer 

i GSI. Dette er tall som også godkjennes av kommunene 

og som kvalitetssikres av fylkesmennene, 

sier Kjetil Digre, avdelingsdirektør i statistikkavdelingen 

i Utdanningsdirektoratet. 

Han viser til at GSI-rapporteringen ble endret 

på dette punktet i 2011. 

– Ved slike endringer er det alltid en innkjøringsfase 

hvor det tar litt tid før kvaliteten på tallene 

er god nok, sier Digre. 

– Så tallene er ikke gode nok nå? 

– Dette viser jo at det kan stilles spørsmål ved 

disse tallene, sier Digre. 

– 106 forsterkede avdelinger forsvant fra GSI i løpet 

av ett år. Det vil si over en femtedel av totalen. Det er et 

veldig stort avvik. Har dere bedt fylkesmennene å følge 

opp dette spesifikt? 

– Nei, vi har ikke gitt noen spesielle føringer til 

fylkesmennene om dette. Det er mulig vi kunne 

presisert det, sier Digre, som sier det nå er mulig at 

de vil be fylkesmennene om spesifikt å følge opp 

dette i neste års GSI-rapportering. 

Gråsoner 

Mange rektorer sier i kontakt med Utdanning at 

tolkningen av hva som skal rapporteres som en 

fast avdeling for spesialundervisning, er vanskelig. 

I GSI står det at elevene skal ha fast tilhørighet til 

avdelingen, men har direktoratet en mer konkret 

definisjon av hva «fast tilhørighet» innebærer? 

– Nei, vi har ikke noen ytterligere konkretisering 

av det begrepet, sier Digre. 

– Dere sa i desember at dere i kvalitetssikringen hadde 

vært i kontakt med alle skolene som rapporterte forsterket 

avdeling i 2011, men ikke i 2012, for å oppklare om det 

var feilrapporteringer. Men ingen av skolene Utdanning 

har snakket med, har hørt noe fra dere? 

– Denne kontakten med skolene skjer gjennom 

GSI-systemet. Vi kontakter ikke skolene i 

etterkant. Men hvis skolen hadde rapportert inn 

en forsterket avdeling i 2011, og ikke gjorde det i

apportering 

2012, fi kk de underveis i rapporteringen et kontrollspørsmål 

om det var riktig at de skulle føre 

annerledes på dette punktet i 2012. Da måtte skolene 

også begrunne hvorfor de i så fall ikke skulle 

rapportere en slik avdeling i år, sier Digre. 

Misforståelser 

– Kan vi stole på GSI? 

– Ja, det mener jeg. Tallene kontrolleres av kommunene 

og kvalitetssikres av fylkesmennene, sier 

Digre. 

– Men Utdanning har vist at det på dette området er 

underrapportering. Hva sier det om kvalitetssikringen? 

– Vi kan ikke annet enn å forholde oss til det 

skolene rapporterer. Vi kan ikke sjekke hver enkelt 

skole. 

– Dere sa i desember at dere ikke hadde grunnlag for 

å tro at det var underrapportering på dette feltet. Vedgår 

dere nå underrapportering av forsterkede avdelinger? 

– Ikke bevisst underrapportering. Dette er nok 

like gjerne basert på misforståelser. 

– Ikke nødvendigvis bevisst, men fl ere av skolene 

Utdanning har sjekket burde vært rapportert. Det må vel 

kunne kalles en underrapportering? 

– Ja, det ser ut til å være underrapportering, sier 

Digre. 

– Vi kan ikke annet enn 

å forholde oss til det skolene 

rapporterer. Vi kan 

ikke sjekke hver enkelt 

skole, sier avdelingsdirektør 

i statistikkavdelingen 

i Utdanningsdirektoratet, 

Kjetil Digre. 

foto: KARI OlIV VEDVIK 

Svært få tilsyn 

De siste årene er det knapt gjennomført tilsyn som 

spesifi kt tar for seg spesialskoler og spesialavdelinger. 

Tilsynsmyndighetene er usikre på hvordan regelverket 

skal praktiseres. 

Utdanning har fått svar fra 14 av landets 18 fylkesmenn, og utdanningsdirektørene 

forteller at det knapt er gjennomført tilsyn som spesifi kt tar for 

seg slike tilbud. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane er eneste som svarer at de 

for to år siden kartla de alternative opplæringsarenaene i alle kommunene i 

fylket, noe som førte til tilsyn med tre kommuner hvor det ble avdekket fl ere 

lovbrudd på området. 

– Ønsker oppklaring fra myndighetene 

– Ifølge lovverket har alle elever rett til å tilhøre en klasse, og vi skal egentlig 

ikke ha denne type tilbud i Norge, sier Karen Junker, utdanningsdirektør ved 

Fylkesmannen i Aust-Agder. 

Hun forteller at det har vært mye usikkerhet om praktisering av lovverket 

rundt slike spesialtiltak. 

– Derfor har vi ikke gjennomført planlagte tilsyn på dette området i påvente 

av nærmere presiseringer av regelverket fra sentrale myndigheter, sier Junker. 

Hun sier at de i møter med Utdanningsdirektoratet har tatt opp denne 

problemstillingen fl ere ganger, uten å få svar. 

– Det har altså vært usikkerhet knyttet til hvordan man skal praktisere tilsyn med 

slike spesialtiltak? 

– Ja, det vil jeg si. Det kan virke som enkelte kommuner mener det er fritt 

fram for å opprette slike tilbud som de ønsker, så det foregår en debatt om 

når vi som tilsynsmyndighet skal gripe inn, sier Junker. 

– Krevende område 

Heller ikke Fylkesmannen i Østfold har de siste årene hatt tilsyn som spesifi kt 

har tatt for seg forsterkede avdelinger og spesialskoler. De har heller ikke 

planlagt slike tilsyn i 2013. 

– Men vi har gjennomført, og planlegger også i 2013, fl ere tilsyn på kapittel 

fem som omhandler spesialundervisning, og her vil slike spesialtilbud og 

alternative opplæringsarenaer kunne komme opp som en del av tilsynet, sier 

Dag Løken, utdanningsdirektør ved Fylkesmannen i Østfold. 

- Østfold er et av fylkene som tar ut størst andel av sine elever i slike tiltak. Har dere 

god oversikt over disse spesialavdelingene? 

– Det er ikke et spørsmål jeg kan svare et klart ja på. Bekymringsmeldinger 

og klager er en viktig del av vår områdeovervåking i sektoren, og vi har hatt 

svært få klager på dette området. Vår erfaring så langt tilsier at bruk av slike 

alternative arenaer er knyttet til enkeltvedtak, slik det skal være. Men det 

betyr ikke at jeg skal friskmelde alle kommunene eller skolene, sier Løken. 

LES MER PÅ: www.utdanningsnytt.no/eleveneutenfor 

• Intervjuer og reaksjoner fra fagpersoner og politikere. 

• Oversikt over tilsyn fra fylkesmennene. 

• Les alle sakene om «De nye spesialskolene» og delta i debatten. 


Forsking 

20 | UTDANNING nr. 4/22. februar 2013 

Kort og godt 

Hensikten med utdanning er å erstatte 

et tomt sinn med et åpent. 

Malcolm Forbes (1919–1990), amerikansk bladutgiver 

Skilnaden på lesenivå aukar med skjerm 

Elevane som er fl inkast til å 

avkode ord, ser ikkje ut til å 

verte påverka negativt av å 

lese på skjerm. 

Svake lesarar slit derimot 

endå meir. Dette er eit av 

funna i ei undersøking utført 

av Lesesenteret ved Universitetet 

i Stavanger. 72 tiendeklassingar 

deltok i forsøket, 

der halvparten leste tekstar på 

papir, medan resten leste dei 

same tekstane som PDF-fi ler 

på ein PC. 

Undersøkinga syner at det 

går utover leseforståinga når 

lesarar må rulle nedover ein 

tekst eller bytte mellom ulike 

vindauge på dataskjermen. 

Resultata seier ikkje noko om 

lesing på lesebrett, nettbrett 

eller smarttelefonar, går det 

Barnehage 

Stifter foreldregruppe 

fram av ein artikkel frå Universitetet 

i Stavanger publisert 

på Forskning.no. 

«Bli med – bry deg om barnehagebarna!», melder 

initiativtakerne til et stiftelsesmøte for Foreldregruppa 

for Oslobarnehagene på Facebook. 

De inviterer alle representanter fra foreldrerådenes 

arbeidsutvalg (FAU) fra barnehagene i 

Oslo, private og kommunale, til stiftelsesmøte for 

gruppa 19. mars kl. 19:00 i Oslo, Møllergata 24. 

Målet med å etablere foreldregruppa er å styrke 

foreldrenes mulighet til å påvirke barnehagehverdagen 

til barna, samt å trekke inn engasjerte 

foreldre. 

Initiativet kommer i kjølvannet av at fl ere 

barn deler på færre voksne i barnehagene i 

Oslo, og etter at Oslo kommune har sagt opp 

bemanningsnormen. 

Ifølge tall fra SSB har hver barnehageansatt i 

gjennomsnitt over 10 prosent fl ere barnetimer 

å ta hånd om per uke i 2011, sammenlignet med 

2000. 

Av Ylva Törngren 

Limerick 

Uskyldig 

«Uskyldig, herr dommer!» sa fangen. 

Men dommeren, han er en vrang en. 

Han nikker og spør: 

«De stjal jo litt før?» 

«Nei, dette var første gangen.» 

Tore Hildrum 

Forskarar i Stavanger har samanlikna 

lesing på papir og skjerm blant 

ungdomsskuleelevar. 

ILL.FOTO: ERIK M. SUNDT 

Foreldre til barnehagebarn i Oslo organiserer seg i 

kampen for økt bemanning. 

Økt timetall 

Sier nei til engelskforsøk 

Teinå skole i Stavanger vil øke timetallet i engelsk 

på 4. årstrinn. Utdanningsdirektoratet sier nei til 

et slikt forsøk. 

I søknaden Stavanger kommune har ført i pennen, 

går det fram at Teinå skole vil utvide timetallet 

i engelsk på 4. trinn fra 1,5 til 2,5 timer per uke. 

Timetallsøkninga som tilsvarer 28,5 årstimer, er 

tenkt dekket opp ved å redusere faget religion, 

livssyn og etikk med 14,25 årstimer og samfunnsfag 

med et tilsvarende antall timer. 

Ledelse og lærere ved Teinå skole mener at de 

nasjonale prøvene i engelsk er krevende, særlig 

innenfor kompetansemålene for kommunikasjon 

og kultur, samfunn og litteratur. Utdanningsdirektoratet 

avviser dette argumentet ved å peke på 

at det ikke er noen oppgaver i den nasjonale prøva 

som tester de nevnte hovedområdene. Direktoratet 

slår dermed fast at nasjonale prøver ikke kan 

brukes som et argument for forsøk om økt timeantall 

i engelsk. 

Det går fram av brevet at Kunnskapsdepartementet 

har bedt direktoratet sende på høring 

forslag om å endre fag- og timefordelinga for å gi 

rom til økt lokal fl eksibilitet i grunnskolen. I forslaget 

åpnes det for at inntil fem prosent av det 

samlede minstetimetallet i det enkelte fag skal 

kunne omdisponeres for å styrke andre fag, eller 

til tverrfaglige aktiviteter. Ordninga skal gjelde fra 

skoleåret 2013–2014. Direktoratet vil derfor ikke 

innvilge forsøk på dette området før forslaget om 

økt lokal fl eksibilitet har vært på høring. 

Av Fred Harald Nilssen 

Nordisk språkforståing 

Ordliste for nabospråk 

Ei ny ordbok på 

nettet skal støtte 

opp om undervisninga 

og forståinga 

av andre 

nordiske språk. 

«Nordisk miniordbok» 

er laga for barn og unge, og inneheld rundt 

3200 oppslagsord. Det er òg høve til å høyre korleis 

orda vert uttala. Ordboka er utvikla i samarbeid 

mellom Språkrådet og dei tilsvarande institusjonane 

i Sverige og Danmark. Ho har denne adressa: 

miniordbok.org

Ut i verden 

Irland 

Nekter å fø banker 

I over ett år har fl ere hundre innbyggere i den 

irske småbyen Ballyhea ifølge Aftenposten 

brukt søndagene til å protestere mot myndighetene. 

De vil vise sin motstand mot at irske 

skattebetalere skal bidra til å redde banker 

og investorer som har tapt på den økonomiske 

krisen i landet. I begynnelsen av 2011 

hadde den irske staten tilført banker og andre 

fi nansinstitusjoner 46 milliarder euro, cirka 

363 milliarder kroner, i ny eierkapital, men 

bankene trenger mer. 

Eithne Keating, en av de protesterende innbyggerne, 

leder an. 

FOTO: PA PHOTOS/SCANPIX 

Engelsk-nynorsk/ 

nynorsk-engelsk 

Engelsk-bokmål/ 

bokmål-engelsk 

• 35 000 oppslagsord 

• Presise ordforklaringar 

• Gode brukseksempel og nyttige 

idiomatiske ord og uttrykk 

• Oppdatert med nyord i engelsk og norsk 

• Liste med uregelrette verb 

Informasjonseksemplar er sendt til skulane! 

Dubai 

Skolebussene tryggest 

I Dubai er skolebussene den tryggeste 

formen for transport, ifølge Khaleej 

Times. Vei- og transportmyndighetene 

i landet har ikke registrert et eneste 

uhell i trafi kken forårsaket av skolebusser 

de to siste årene. Mer enn 131.000 

elever tar skolebuss i Dubai hvert år, og 

elevtransporten utgjør 18 prosent av all 

trafi kk i landet. 

Japan 

Lokalt dyrka skulemat 

I Japan er skulemåltidet gjerne lokalt 

dyrka og nesten aldri frose, melder The 

Japan Times. No og då ringer foreldra skulen 

og ber om oppskrifta på eit spesielt 

måltid dei har høyrd borna prate om. Måltida 

er ofte laga frå grunnen. Dei består 

mykje av ris, grønsaker, fi sk og supper. 

Skulemåltida i landet har ikkje endra seg 

mykje dei siste fi re tiåra, og japanske born 

er nokre av verdas minst overvektige. 

21 | UTDANNING nr. 4/22. februar 2013

Mitt 

tips 

Hanne Iren 

Østby 

Hvem 

Lærer på Eidsvoll 

videregående skole 

Aktuell 

Deltok i forsøksprosjekt 

med 

hospitering i bedrift. 


Har du et tips som du vil dele med andre? 

Send det til redaksjonen@utdanningsnytt.no. Merk eposten «Mitt tips».. 

Påfyll i praksis 

På byggeplassen pugget lærer og elever faguttrykk på engelsk. 

På Kiwi fi kk lærer og elever vite hvordan varer eksponeres og hvordan 

svinn regnes ut. Fellesfaglærer Hanne Iren Østby stortrivdes. 

tEKSt Og FOtO Marianne Ruud | mr@utdanningsnytt.no 

Da fellesfaglærer Hanne Iren Østby ved Eidsvoll 

videregående skole spurte om å få en dags opplæring 

i dagligvarebutikken Kiwi, svarte butikksjef 

Carl-Magnus Sørlundshagen: 

– Ikke noe problem. Det er bare å komme. 

– Og jeg som hadde grudd meg sånn til å ringe, 

sier Østby. 

Under opplæringen fi kk hun vite litt om vareplassering, 

hvilke arbeidsoppgaver en butikkansatt 

har, om kundebehandling og hvordan svinn 

regnes. Østby skjønte raskt at en karrière i dagligvarebransjen 

dreier seg om langt mer enn å sitte 

i kassa. Ivrig etter å vise elevene hva hun hadde 

lært, tok hun en ny telefon til Sørlundshagen og 

spurte om å få ta med seg elevene. 

Og svaret var like positivt: 

– Bare kom, dere! 

Vareplassering og salgstriks 

Da elevene på programmet Service og samferdsel 

kom, slengte de seg ned på grillkullsekkene ved 

inngangen og virket totalt uinteresserte. 

– Vet dere hvorfor grillkullet ligger akkurat der? 

spør Østby. 

Elevene blir svar skyldig. 

– Med den plasseringen er det mulig å selge et 

produkt det ikke er sesong for akkurat nå, forklarer 

Østby, som har vært på opplæring: 

– Men skal produktet selges, så kan ikke dere 

sitte der. 

Elevene spretter opp, og på en runde med Østby 

får de lære fl ere salgstriks. Deretter kommer 

butikksjef Sørlundshagen med arbeidsoppgaver 

og et løfte om at beste elev vinner en pose sjokolade. 

Elevene henter varer og fyller opp hyllene. 

De oppdager hva som er feilplassert og rydder opp. 

Ved endt arbeidsdag er både Østby og Sørlundshagen 

så fornøyde at det blir sjokolade på alle. 

– Som pedagog har jeg nok en sterk rettferdighetssans, 

sier Østby. 

– I butikken fi kk både elevene og jeg en helt 

annen innsikt i hvilke jobber som fi nnes i dagligvarebransjen 

og hvilke kunnskaper og egenskaper 

som trengs, sier Østby. 

– Har du tid til å lære opp elever og lærere også i framtiden? 

– Så lenge opplæringen er planlagt, går dette 

fi nt, svarer Sørlundshagen. 

Engelsk på byggeplassen 

På byggeplassen klatrer Østby med friskt mot opp 

på taket av en bolig under bygging for å teste ut 

elevenes ferdigheter i engelske faguttrykk. 

– Det er kjempebra at fellesfaglærerne kommer 

ut til oss som er i praksis og underviser oss her, 

sier elev Martin Finstad til Utdanning, der han står 

på planet av en lastebil og sørger for at takplater 

blir heist opp. 

– Vi som går på byggfag, er jo mest interessert 

i programfagene, så når fellesfaglærerne klarer å 

yrkesrette sine fag og i tillegg undervise oss her, er 

det veldig motiverende, synes han. 

Østby merket med en gang at det var noe helt 

annet å kommunisere med elevene på engelsk på 

Butikksjef Carl-Magnus 

Sørlundshagen tok velvillig 

imot lærer Hanne 

Iren Østby da hun ville 

hospitere i Kiwibutikken 

hans. Han synes et tettere 

samarbeid mellom 

skole og bedrift har vært 

lærerikt.

yggeplassen. Her var elevene på hjemmebane. 

Overtaket ga dem selvtillit. Plutselig koste de seg 

med fellesfag som de vanligvis sliter med i klasserommet. 

– Jeg husker første gang jeg var på vei ned stigen 

med ansiktet vendt framover. Da ropte de til meg 

og gjorde tegn med fingrene slik at jeg skulle snu 

meg, sier Østby og ler. 

– Dette er helse, miljø sikkerhet i praksis. 

Østby underviser i norsk, engelsk og samfunnsfag. 

Elevene hennes går på byggfag, Service og 

samferdsel, teknisk og industriell produksjon (TIP), 

elektrofag, idrettsfag og studiespesialiserende. 

Positiv evaluering 

«Jeg tror aldri jeg har lest en så positiv forskningsrapport», 

sa kunnskapsminister Kristin Halvorsen 

på NHOs konferanse «Yrkesfag 2013», 7. februar. 

Halvorsen siktet til Fafos evalueringsrapport 

«Hospitering i fagopplæringen». Fra 2010 til 2012 

ble det gjennomført et forsøksprosjekt i seks fylker 

der yrkesfaglærere fikk mulighet til å hospitere i 

bedrift. 

– På den første samlingen var jeg eneste fellesfaglærer. 

Og jeg må innrømme at jeg ikke var 

særlig motivert. Hva hadde jeg i en bedrift å gjøre? 

Lære rørlegging? Lære å fylle opp hyllene på Kiwi? 

Men så tenkte jeg: «La meg gjøre et forsøk», sier 

Østby. 

Utdanning møter henne noen få dager etter at 

hun har holdt foredrag om hospitering for nesten 

200 konferansedeltakere på Gardermoen. 

– Jeg tror at vi som underviser yrkesfagelever, 

er litt sultefôret på kunnskap om arbeidslivet. Det 

er nok derfor tilbakemeldingene har vært så gode, 

sier hun. 

Samme konklusjon har Fafo-forskerne kommet 

fram til. I rapporten skriver de: «Hospiteringsforsøkene 

må sies å være svært vellykkede når man 

ser på den enkelte lærers utbytte av hospiteringen. 

Lærerne har fått verdifull kompetanse som de ikke 

så lett kunne fått på andre måter. Dette gjelder 

både de som har hospitert i sitt eget fag (dybde) 

og de som har hospitert i fag og utdanningsprogrammer 

de kjente mindre til fra før (bredde). 

Hele 86 prosent av lærerne sier de har fått godt 

Raske penger til klassetur 

Hospitering 

Målet med hospiteringsprosjektet 

har 

vært å gi yrkesfaglærere 

og fellesfaglærere 

oppdatert 

kunnskap om eget fag 

og om arbeidslivet. 

Et annet mål er bedre 

samarbeid mellom 

skole og bedrift og 

mer yrkesretting av 

fellesfagene. 

– Det er mer motiverende for oss når fellesfaglærerne 

kommer på arbeidsplassen for å undervise, sier tømrerelev 

Martin Finstad. 

eller svært godt utbytte av hospiteringen. Lærerne 

svarer også at de er blitt bedre til å gi eksempler fra 

faget i undervisningen og at de er blitt bedre til å 

gi elevene råd om valg av fag og yrke. Lærerne sier 

også at de er blitt bedre til å undervise i fagene de 

har kjernekompetanse i.» 

D13 Annonse Utdanningsnytt_197x30.indd 1 24.01.13 13.16 



Reportasje 

«Kulturell barnehagesekk» 

Uviss 

framtid 

Gjennom konserten «Sah» tek musikaren Kouame 

Sereba, opprinneleg frå Elfenbeinskysten, barnehagebarn 

med på ei reise i rytmer, glede og rørsle. Her er det barn frå 

Nordbyen barnehage i Molde som får bli med på reisa.

Nokre barn opplever statleg 

finansiert kultur i barnehagen. 

Om alle skal få dette, er eit ope 

spørsmål. 

tekst og foto John Roald Pettersen 

– Jammo-jammo! – Jaaa! 

– Jammo-jammo! – Jaaa! 

Musikaren Kouame Sereba har ikkje vanskar 

med å få respons frå ungane i Nordbyen barnehage. 

Under Kulturtorget i Molde i januar var 

Sereba ein av fleire utøvarar som synte smakebitar 

av det kunst- og kulturtilbodet som nokre 

barnehagar kan få i løpet av året. Til Molde hadde 

også Rikskonsertane lagt si årlege fagsamling for 

barnhagekonsertar, «Undring». 

Regjeringa lovde eit pilotprosjekt for å bygge ut 

«Den kulturelle skolesekken» til også å omfatte 

barnehagar. Det har ikkje skjedd, men kommunar 

og fylke som har sett i gang eigne prosjekt, har 

gode erfaringar med profesjonell kultur til barnehageborn. 

Men framleis får berre eit mindretal av landets 

barnehagar slike tilbod. Ingen har oversikt over 

kor mange. Til no har det vore opp til initiativ i 

kommunar og fylke om barnehagane skal få sin 

del av dei profesjonelle kulturuttrykka. 

Lovnadane 

I år er det 10 år sidan regjeringa Bondevik la fram 

Stortingsmelding 38 (2002-2003) om Den kulturelle 

skolesekken (DKS). 60 millionar kroner frå 

spelemidlane vart fordelt til formålet. I «Kulturløft 

2», 2009, sa den raudgrøne regjeringa at dei ville 

«setje i gang eit pilotprosjekt med eit profesjonelt 

kulturtilbod i barnehagane». 

– No er vi i 2013. Kvifor er ikkje prosjektet sett i gang, 

statssekretær i Kulturdepartementet, Kjersti Stenseng? 

– Før vi kan setje i gang ein kulturell barnehagesekk 

på nasjonalt plan, må vi ha oversikt 

over kva dette vil innebere for sektoren. Kulturdepartementet 

samarbeider med Kunnskapsdepartementet 

om dette. Barnehagane ligg under 

ansvarsområdet til Kunnskapsdepartementet 

«… ei av utfordringane 

er at barnehagane er så 

små einingar, slik at det 

blir ressurskrevjande å nå 

ut til dei.» 

Den kulturelle 

skulesekken 

Ei nasjonal satsing der 

målet er å gje elevar 

kulturelle opplevingar 

innan musikk, scenekunst, 

film, visuell 

kunst, litteratur og 

kulturarv. 

(KD), og KD vil vurdere korleis ei slik utviding 

kan utviklast. 

– Har de noko framdriftsplan? 

– Vi ventar på KD si vurdering og håper å kome 

tilbake til saka før sommaren. Vi vurderer i samarbeid 

med KD konsekvensane av å utvide DKS til 

å gjelde barnehage. Økonomiske konsekvensar er 

ein av dei tinga vi ser på. 

Pionerane 

Ei rekkje kommunar har etablert sine eigne ordningar 

for barnehagane. Av fylka er det berre Møre 

og Romsdal som har politisk vedtak om å utvikle 

eit tilbod. I år kan dei gje tilbod til 15 av dei 

36 kommunane i fylket. Barnehagesatsinga vart 

ei fanesak under prosessen med fylkesplan for 

2009-2012, fortel koordinator for DKS i Møre og 

Romsdal, Johild Kosberg Bredin. 

– Vi nyttar 2,1 millionar i fylkeskommunale 

midlar og gjer eit tilbod til rundt 3000 barnehageborn. 

I tillegg betalar kommunane 50 kroner 

per barn for å delta. Kvar barnehage får fire tilbod 

i året, to for dei under tre år og to for dei over tre 

år, seier Bredin. 

Dei tre åra tilbodet har eksistert, har barnehagane 

nytt godt av både animasjon og drama, litteratur, 

musikk og visuell kunst. Musikktilbodet 

skal styrkast i eit samarbeid med Rikskonsertane. 

Erfaringane så langt er i all hovudsak positive, 

seier Bredin, men nokre utfordringar finst. 

– Barnehagane er svært motiverte og set stor 

pris på tilboda dei får. Dei har også godt med tid, 

sidan dei ikkje er så bundne av timeplanar og pensum. 

Men ei av utfordringane er at barnehagane er 

så små einingar, slik at det blir ressurskrevjande 

å nå ut til dei. Skal vi slå saman barnehagar og 

halde ei større framsyning, kostar det mykje pengar 

i transport og krev meir organisering. 

Ei anna utfordring har vore å skaffe nok produksjonar 

med høg kvalitet for barnehagane, meiner 

Bredin. Særleg gjeld dette produksjonar retta 

mot aldersgruppa 0-3 år. 

– Kan hende har det vore for liten marknad 

fram til no til at kunstnarane har prioritert tilbod 

til barnehagar, og kan hende har det litt å gjere 

med at utøvarane kjenner denne aldersgruppa for 

lite. Det kan verke utfordrande å møte eit så ungt 

publikum, trur Bredin. 

Johild Kosberg Bredin, koordinator > 



Reportasje 

Bæremeisen i Bergen 

Bergen har hatt sin kulturelle bæremeis (DKB) 

sidan 2006. Bæremeisen har ein todelt profi l, fortel 

prosjektleiar Greta Evjen: Barna skal møte kunsten 

på dei profesjonelle kunstarenaene, og kunstnarar 

skal jobbe i utvalde barnehagar med å skape kunst 

saman med barna. 

– Vi har gjort mange og svært gode erfaringar 

gjennom desse første åra, og no er DKB blitt ei 

permanent ordning, organisert gjennom Bergen 

kulturskole og Barnas kulturhus. I DKB ønskjer 

vi å utvikle kompetanse både teoretisk og praktisk. 

Bæremeisen skal vere banebrytande og ha eit 

langsiktig barnekulturpolitisk grep, kjenneteikna 

ved viljen til å satse og ta val der kvalitet går framfor 

kvantitet. Difor satsar vi ikkje på tilbod til alle 

barnehagar, men på å skape kunst- og kulturbarnehagar, 

seier Evjen. 

Barnehagane som etter søknad får delta i Bæremeisen, 

må forplikte seg til mellom anna å delta 

Nytilsett fagleg leiar i sekretariatet for «Den kulturelle 

skolesekken», Vera Micaelsen t.v., har førebels ikkje fått 

midlar til å innlemme barnehagane i ordninga. Koordinator 

for DKS i Møre og Romsdal, Johild Kosberg Bredin, har 

derimot fått fylkespolitikarane i Møre og Romsdal til å 

etablere sin eigen barnehagesekk. 

i nettverk og kompetansebygging, til å ta i mot 

eksterne profesjonelle tilbod og evaluere desse, 

og til å dele erfaringar og kompetanse med andre 

barnehagar. Bergen kommune har eit budsjett på 

850.000 kroner pr. år til dette, og det varierer frå år 

til år kor mange born og barnehagar som får delta. 

I 2012 var det 8284 born som fekk del i tilbodet. 

Rikskonsertane 

I tillegg til enkeltkommunar og fylke som har 

etablert eigne tilbod, har også Rikskonsertane i 

fl eire år hatt eigne barnehagekonsertar. Konsertane 

fi nn i all hovudsak stad i barnehagen, under 

vignetten «Musikk i barnehagen». Dei er primært 

retta mot born i alderen tre til seks år. Musikarane 

som reiser på barnehageturnear, er profesjonelle 

musikarar som spelar musikk i alle sjangrar. Når 

Møre og Romsdal og Troms fylke blir innlemma i 

ordninga frå hausten 2013, vil 12 fylke få tilbod om 

barnehagekonsertar. 

– Å lage kulturproduksjonar for barnehagebarn er krevjande, 

men svært givande, meiner musikar og komponist 

Gyrid Nordal Kaldestad. 

Den kritikarroste framsyninga 

«Hvit» med Jonas 

Delerud og John Sigurd 

Kristensen er produsert av 

Barneteatret Vårt i Møre 

og Romsdal, og er allereie 

vist for mange barnehagebarn 

i fylket. 

Utfordrande 

komponistane og musikarane gyrid nordal 

kaldestad og kristin Bolstad var to av utøvarane 

som presenterte ein ny produksjon under kulturtorget 

i Molde. 

Dei to utgjer duoen Shhht!, ein fri-impro-elektronikkduo 

med eit vidt spenn. I Molde prøvde dei ut 

eit nytt lyd- og musikkprosjekt for dei aller minste. 

– Sjølv var eg heldig og fekk vere med på Klangfugl- 

og Glitterbird-prosjekta for nokre år sidan, og 

fekk erfaring med å arbeide med små born. Mellom 

anna lærte eg mykje om kva ein kan gjere, og ikkje 

gjere, når ein arbeider med så små born. Korleis skal 

ein til dømes unngå å skremme dei med sterke lydar 

eller valdsame rørsler? Eg lærte også kor viktig det er 

at vi kjem ned på deira nivå, reint fysisk. Vi kan ikkje 

halde til på ei scene langt over dei, seier Kaldestad. 

– Ein av dei store gevinstane ein får ved å jobbe 

med små born, er den tette og direkte kontakten 

med dei, seier Kaldestad: 

– Dei er spontane, engasjerte og dei er til stades 

på ein ekstrem måte. 

– Difor er det nærliggjande å tenkje improvisasjon 

når ein skal arbeide med små barn, og det er det 

vi har tenkt i den nye produksjonen, «Leikande lett 

med Shhht!» Her ønskjer vi å leike med lyd saman 

med ungane, og sjølv om vi har planlagd ein del av 

det, må vi vere klare til å ta svært mykje på sparket 

der og då. 

– Eg forstår at utøvarar som ikkje har særleg erfaring 

med små born kan synest det er utfordrande. 

Men det er ei herleg gruppe å arbeide med! seier 

Gyrid Nordal Kaldestad.

Aktuelt 

sier nei til smålotteri i skolen 

Lotteritilsynet tillater verken 

elever eller foreldre å ha lotteri til 

inntekt for tiltak for å øke elevenes 

trivsel. Forbudet kan imidlertid 

omgås. 


Utdanning har sett på meldinger om smålotteri 

som Lotteri- og stiftelsestilsynet har fått fra skoler 

som vil fi nansiere ulike tiltak for elevene. 

Ved Bønes skole i Bergen lages det årlig loddbøker 

som barna tar med hjem og selger lodd fra. 

Vinnerne i lotteriet off entliggjøres 17. mai hvert 

år. Derfor har foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) 

ved skolen meldt om loddsalg fra 15. april til 16. 

mai i år. Fra Foldnes skole i Fjell er det kommet 

en tilsvarende melding. 

Elever ved fransk 2, Røros videregående skole, 

vil tjene penger til en klassetur til Frankrike og 

melder om smålotteri i Røros og Holtålen. 

Klare rammer 

Ifølge regelverket kan et smålotteri ha en omsetning 

på inntil 150.000 kroner. For at lotteriet skal 

kunne defi neres som smålotteri, må det være 

basert på tradisjonelle, papirbaserte loddsedler 

eller loddbøker. Gevinster skal trekkes på forhånd, 

eller ved etterhåndstrekning på en bestemt dato. 

Ut fra opplysningene Lotteritilsynet har fått, 

mener det at de nevnte elever og foreldre arbeider 

med å ivareta off entlige oppgaver, og at de derfor 

ikke oppfyller vilkårene for smålotteri. Etter lot- 

terilova regnes ikke FAU som en ideell og frivillig 

organisasjon. 

– Varierende kunnskap 

Pressekontakt Rune Timberlid i Lotteri- og stiftelsestilsynet 

opplyser at kunnskapen om loddsalg 

synes å være variabel. 

– På denne tida av året får vi mange spørsmål 

fra skoler om hvordan reglene for lotteri er. Det 

tyder på at mange ikke kjenner til lotterireglene 

som gjelder, sier Timberlid. 

Han opplyser at en del tror at fi nansiering av 

aktiviteter i skolen er lotteriverdig. 

– Ingen off entlige oppgaver er det, slår Timberlid 

fast. 

For øvrig viser han til at Kulturdepartementet 

formelt sett har avgjort at drift av skoler, inkludert 

skoleturer, ikke kan hente inntekter fra tradisjo- 

Fylkesmannen 

i Vest-Agder 

Stilling ledig i Frankrike 

for lektor /adjunkt med fagene norsk og fransk 

nelle lotterier. Det er det Lotteritilsynet legger til 

grunn i arbeidet sitt. 

Et smutthull 

Ved avslag på slike smålotteri, fi nnes det imidlertid 

et smutthull. I brevene med avslag blir skolene 

gjort oppmerksom på at basar kan holdes uten tillatelse 

når inntektene går til et bestemt formål. 

– Basaren må avvikles i løpet av én dag, men 

det er ikke lov å selge lodd på forhånd. Hvert 

enkelt lodd kan ikke koste mer enn fem kroner. 

Verdien av den enkelte gevinsten kan ikke være 

over 8000 kroner regnet etter vanlig utsalgspris. 

Samlet gevinstverdi for en basar må ikke overstige 

40.000 kroner. Gevinstene må trekkes samlet og 

når loddkjøperne er til stede, opplyser Timberlid. 

For øvrig viser han til mer informasjon på lottstift.no 

Stillingen som seksjonsleder ved den norske seksjonen i Rouen blir ledig fra 1. september 2013. Se utlysning på 

våre nettsider. Nærmere opplysninger ved Kari Skogen tlf. 38 17 68 15 eller 900 98 150 og på vår side fivai.no 

Søknadsfrist for stillingen er 20. mars 2013. 

Søknaden sendes elektronisk på fast søknadsformular som finnes under ledige stillinger 

www.fylkesmannen.no/Vest-Agder og merkes ID 94. 

Se også vår side for informasjon om Trollstipend for lærere og elevgrupper med søknadsfrist 1. april. 

– På denne tida av året 

får vi mange spørsmål 

fra skoler om hvordan 

reglene for lotteri er. 

Henvendelsene tyder på 

at mange ikke kjenner 

til lotterireglene som 

gjelder, sier Timberlid. 

iLL.foto: JOHN ROALD PETTERSEN 


Portrettet 

Annes lykke 

Med Lykke i magen stod Anne Lindboe og obduserte babyer som hadde 

dødd i krybbedød. 

tEKSt Kari Oliv Vedvik | kov@utdanningsnytt.no 

FOtO Tom-Egil Jensen 

Datteren Lykke trakk vinnerloddet og ble født 

inn i en velfungerende familie, med to storesøsken 

og to foreldre. Mammaen hennes er hele Norges 

barneombud, så Lykke kunne nok tenkt seg at 

mamma var litt mer til stede i familiehjemmet på 

Ullevål hageby i Oslo. Til tross for en tendens til 

trassalder er Lykke et lykkelig barn, ifølge Anne 

Lindboe. 

– Jeg er ingen verdensmester i barneoppdragelse, 

vi har det på det jevne. Familien er min høyeste 

prioritet ved siden av jobb. Jeg har glemt mine 

matpakker og foreldremøter jeg også, innrømmer 

trebarnsmoren. 

I tillegg til Lykke har hun Maja (10) og Falk (8). 

Utdanning møter Anne Lindboe og hennes 

rådgiver på en brun pub i nærheten av jobb. Valget 

av møtested er høyst tilfeldig. Hun har en tett 

timeplan. Vi har fått audiens før mer respektable 

serveringsteder åpner. 

For en tid siden gikk Anne Lindboe med på å 

ha et annet intervju hjemme hos seg, og advarte 

på forhånd om at dette var et hjem med barn som 

etterlot sine spor. 

«Du løy ikke, jeg trodde du koketterte» skal 

journalisten ha uttalt da hun dukket opp hjemme 

hos Anne og veterinærmannen Morten. 

Anne Lindboes mor, Kristi Snildal, bor i nabolaget. 

Hun kommer med mange lovord om datteren, 

men hvis hun skal påpeke noe, var det å rydde 


romme ikke noe som stod høyt på unge Annes 

prioriteringsliste. 

– Mitt barnerom var ikke det ryddigste, det har 

jeg dratt med meg inn i voksenlivet. Jeg vokste 

opp med at innetid og lekser var viktig, men at 

det plettfrie ikke var idealet, sier Lindboe. 

Skal vi tro mamma Kristi, var Anne en praktfull 

datter, nært opp til mange idealer. 

– Musikk og sang var en høyt skattet hobby hun 

drev med i mange år, forteller Snildal. Hun minnes 

at datteren hadde en periode der hun var allergisk 

mot innetider. 

– Jeg hadde en helt vanlig oppvekst, uten de 

store opprør og utskeielser. Frøken prektig var jeg 

nok ikke, men det var ganske så uskyldig, forteller 

hun. 

Tiden har fart varsomt med henne. De fi ne linjene 

tiden har tegnet rundt de blå øynene vender 

alle oppover. Når munnvikene stiger, noe de gjerne 

gjør, følges de av glitrende øyne. Hun slår gjerne av 

en røff spøk, og møter vittigheter med sprudlende 

glede. 

Ulykke og vold 

Noen barn i Norge trekker ikke vinnerloddet. 

Anne Lindboe har valgt å stå på barrikadene for 

at umyndige skal ha en uavhengig stemme som 

taler deres sak. 

– Det var en oppgave jeg ønsket meg, men som 

> 

Anne 

Lindboe (41) 

Bakgrunn 

Barnelege, forsker ved 

folkehelseinstituttet. 

Master i økonomisk 

styring og ledelse. Jobbet 

med barn som har 

vært utsatt for vold og 

overgrep. Gift, tre barn. 

Aktuell 

Barneombud fra juni 

2012 i et seksårig 

åremål.

29 | Utdanning nr. 15/21. september 2012

Portrettet 

jeg ikke trodde jeg skulle få. Nå som jeg har blitt 

barneombud, har jeg fått seks år til å utgjøre en 

forskjell for barn. Det må jo være drømmejobben. 

Som barnelege har hun møtt mange barn som har 

hatt det vondt. Hun har obdusert barn mishandlet 

til døde, undersøkt barn utsatt for overgrep fra 

sine nærmeste, og hørt beretninger fra barn som 

har opplevd ting ingen skulle behøve å oppleve. 

Lindboe har blant annet jobbet ved Barnehuset i 

Oslo. Dit kommer barn som er ofre i saker under 

etterforskning. 

– Det gjorde noe med meg å se på nært hold at 

barn lider på grunn av overgrep. Som lege kunne 

jeg hjelpe der og da, men jeg kunne ikke gjøre noe 

med systemet, med rammebetingelsene og med at 

barn ofte blir salderingsposter når budsjettene skal 

legges. Det kan jeg nå, sier hun. 

Anne Lindboe har supplert stortingsmeldingen 

om vold i nære relasjoner med kunnskap og erfaringer 

fra eget kompetanseområde. 

Blant annet anbefaler barneombudet at informasjon 

om vold og seksuelle overgrep bør inn i 

rammeplanen for barnehager og i læreplanen for 

de første årene på barneskolen. 

– Barn bør få kunnskap om hvordan de skal 

sette grenser, og læres opp til hvordan de kan 

handle om de kommer ut for krenkende episoder. 

I noen saker har overgriperen vært læreren. 

– Læreren er ikke den største trusselen, men 

hvis barn er opplært til å si ifra, vil det gjøre det 

vanskeligere for alle overgripere, sier barneombudet. 

Tidligere har det kommet frem at barnehagene 

er de dårligste til å varsle barnevernet ved mistanke 

om overgrep. 

– Alle er for dårlige til å si ifra. Selvfølgelig har 

de som jobber med barn en plikt til å varsle. Man 

trenger ikke ha en konkret episode å vise til. Får 

man en dårlig magefølelse, er det ofte en grunn. Si 


Her er Anne to år, bildet 

er tatt utenfor besteforeldrenes 

hus i Kvitseid i 

Telemark. 

Anne Lindboe og broren, 

Olav Snildal, har tatt på seg 

sin fineste stas for å bli 

foreviget hos fotografen. 

ifra, oppfordrer Anne Lindboe. 

De ellers så blide øynene skifter uttrykk når hun 

snakker om barn som har det vondt. 

Selv har hun stått med sitt tredje barn i magen 

og obdusert små, døde babyer. I tre år var Anne i 

et forskerteam som undersøkte hjernen på disse 

små i søken etter svar på hvorfor noen babyer dør 

mens de sover. 

– Veldig spesielt. Selv om jeg vet at babyer veldig 

sjelden dør i krybbedød, våket jeg litt mer over 

Lykke enn de andre to, innrømmer trebarnsmoren. 

Anne Lindboe satte forskningen på vent for å 

begynne i drømmejobben. 

– Denne jobben dukker opp bare hvert sjette år, 

så det var et enkelt valg, forteller Lindboe. 

Hun måtte blant annet gjennom en intervjurunde 

med et barnepanel. 

– Moro, de stilte gode spørsmål og var veldig 

opptatt av om jeg hadde nok medieerfaring til å 

takle jobben. Det var ingen barnehage å bli grillet 

av en gjeng med barn som var opptatt av at alle 

barn skal ha det godt, og bli sett og hørt, forteller 

hun. 

Anne Lindboes perlende latter fyller lokalet. 

Vellykkethet 

Å lykkes på skole og i arbeid er en viktig faktor i 

samfunnet. Mange voksne bærer med seg historier 

«Privatskoler vil 

kunne føre til 

segregering og 

ikke inkludering» 

om overgrep og mobbing, historier som har ført 

til varige mén. 

– Barneombudet har en visjon om nulltoleranse 

for mobbing. Det kan kanskje virke utopisk, men 

det er det jeg jobber for. Vi sendte en sjekkliste 

til alle landets rektorer, slik at de selv kunne se 

hva de kunne gjøre for å forebygge mobbing på sin 

skole. Vi har fått gode tilbakemeldinger. I tillegg 

skal de som utsettes for mobbing, også imøteses. 

Tall fra Utdanningsdirektoratets elevundersøkelse 

fra i fjor viser at over 40.000 utsettes for 

mobbing i dag. Som barneombud har Anne Lindboe 

blant annet tatt opp både asylbarna og rombarnas 

tilværelse. 

– Alle barn er mitt ansvar, med eller uten tilhørighet 

til landet. Jeg har blant annet gått inn for 

at asylbarn skal ha et pedagogisk tilbud. De er jo 

barn, det er her de har sin barndom, de skal ikke 

ha et dårligere tilbud enn andre barn i dette landet. 

Skole og et pedagogisk tilbud er viktig, kanskje 

spesielt for disse barna, sier kvinnen, som selv er 

oppvokst med to lærerforeldre. 

Sine første barnesteg trådte Anne i Eidsberg i 

Østfold, før familien flyttet til Re i Vestfold. 

– Vi var en familie på det jevne. 

Annes far var glad i å ta med henne og broren 

på terrengløp. Hele familien pleide å gå fra hytte 

til hytte i fjellet. Anne spilte piano, og hun begynte 

å synge i kor da hun var ni år, forteller mammaen 

til barneombudet. 

Til tross for meget gode karakterer kom ikke 

Anne inn på drømmestudiet medisin etter endt 

videregående utdanning. Den gang var det ingen 

egen kvote for de som kom direkte fra videregående 

skole, snittet var over 6. 

– Faren min pugget med meg. Det var en av fordelene 

med å ha lærerforeldre. Lege var det eneste 

jeg hadde lyst til å bli, for jeg hadde en stor fasinasjon 

for kroppen, forteller Anne.

Anne sammen med sin 

førstefødte Maya, som i 

dag er ti år gammel. 

Hun tok ett år i Frankrike for å studere og høste 

poeng før hun gikk løs på medisinstudiene. 

At alle barn skal ha de samme mulighetene, er 

noe de fleste mener. Også barneombudet. 

– Vi må være varsomme med å etablere privatskoler 

hvor vi ikke har god nok oversikt over 

kunnskapsformidlingen. Alle barn trenger en felles 

arena hvor de først og fremst er barn. Jeg er 

redd barn i lukkede trossamfunn vil miste en viktig 

friarena hvis de bare skal gå på skole med barn 

fra samme bakgrunn. 

– For mange av disse er skolen den eneste kontakten 

med samfunnet rundt. Privatskoler vil 

kunne føre til segregering og ikke inkludering. 

Vi må være varsomme slik at voksnes rettigheter 

ikke går på bekostning av barns rettigheter. Barn 

skal kunne skape sin egen identitet, poengterer 

kvinnen. 

Sin egen lykkes smed 

Kristine Horn har kjent Anne Lindboe helt siden 

ungdomsskolen. De har blant annet bodd sammen 

under studietiden og gått i kor sammen. 

– Hun har alltid vært skravlete og livat, engasjert 

og veldig sosial. Anne er en flott dame som jeg ser 

altfor sjelden. Vi er begge travle småbarnsforeldre. 

Men det er bare å ta opp telefonen. Hvis det er noe, 

stiller hun opp, sier Horn. 

Horn har lite sladder å komme med. En og 

annen uskyldig haiketur for å spare togbilletter, 

er det eneste hun har i ermet. 

– Vi kunne være litt vimsete – jeg kan ikke 

komme på noe verre enn at vi låste oss ute en 

gang. Ikke særlig mye å skryte av, sier venninnen. 

– Det har av og til fristet å ringe og spørre Anne 

om råd når man har syke barn og er engstelig, men 

jeg ringer bare hvis det er alvorlig. Hun er venninnen 

min og skal ikke plages i tide og utide, sier 

Horn. 

Hun er ikke overrasket over at den målbevisste 

venninnen har blitt barneombud. 

Anne på sin side skulle gjerne hatt mer tid med 

venninnen. 

– Med en jobb som denne har jeg lite tid til 

venner og fritidsinteresser, jeg skulle ønske at jeg 

hadde mer tid til dem, og å trene, sier hun, men 

hvisker så at det med trening ikke er så viktig. 

Anne Lindboes mor har beskrevet en kvinne 

som alltid vet hva hun vil, at hun er flink med ord, 

aldri klager og er tydelig på at man må legge ned 

en innsats for å få resultater. 

– Hun ligner veldig på faren sin, sier Kristi. 

Annes mor er enke og pensjonert lærer. Annes 

far var realfagslærer på videregående skole. 

– Jeg hadde faren min i ett fag på videregående, 

timeplanen gikk ikke opp uten det. Han rettet ikke 

prøvene mine, men det var litt merkelig, forteller 

Anne. 

Etter farens død har hun fått høre mange fortellinger 

om at han var en lærer som brydde seg om 

hvordan elevene hadde det. 

– Én gang slo en elev faren min. Han tok med 

seg denne eleven, og spurte hvorfor. Da ble han 

fortalt en vond historie. Faren min ga blant annet 

gutten penger til å gå på kino, minnes Anne. 

– Mange lærere har muligheten til å se barnet. 

Den viktigste jobben lærere har, er å lære bort, 

men de kan også se når noe er galt, som når elever 

forandrer adferd eller trekker seg inn i seg selv. 

Det er viktig at lærere har andre ansvarspersoner 

de kan henvende seg til når de opplever elever 

som sliter på en eller annen måte, sier ombudet 

for Norges barn. 

– Klarer jeg å utgjøre en forskjell for barn i dette 

landet i løpet av min åremålsperiode, i tillegg til 

å beholde et godt familieliv, vil jeg føle at jeg har 

lykkes. 

Barneombud Anne 

Lindboe har i løpet av det 

første halve året i stillingen 

vent seg til å posere 

for fotografen. 

Spørsmålet 

jeg gjerne 

ville blitt stilt 

Dere har stilt alle de 

spørsmålene jeg ville 

bli stilt. 


Petit 

PERSONALROMMET 

av Jorunn Hanto-Haugse 

Friminutt 

Skravla går 

Stillest vann har dypest grunn. Tale er sølv, taushet 

er gull. Stor forstand gir kort tale. Det er mulig 

vi har vært innom slike ordtak, vi lærere, men 

fytti katta som vi prater! Håndverkere og bilselgere 

hater oss. Vi er så omstendelige. Vi vet alt best og 

vi vil ha forklaring på alt. De fl este av oss har en 

ekstremt høy snakketøyskvotient og gir blaff en i 

at vi fra naturens side er utstyrt med én munn og 

to ører. For den snakkesalige er det et slit å holde 

kjeft, men hva vet vel vi om det? 

Jeg var på et kurs med bare lærere. Vi jobbet i 

grupper og skulle oppsummere med tre stikkord. 

Merk dere det: Vi skulle si tre ord til fellesskapet. 

Første gruppe brukte rundt fem minutter. Referenten 

refererte alt gruppen hadde snakket om. 

Neste gruppe var ikke så kortfattet. I tillegg til å 

gjengi gruppesamtalen, redegjorde referenten for 

sitt elevsyn. Alle gruppene holdt små foredrag. I 

den siste gruppen var en ung lærer referent og sa 

tre ord. Oi! 

Da jeg kom tilbake etter et lite fravær, spurte jeg 

elevene hva de hadde gjort i forrige time. «Ingenting,» 

var svaret. «Vikaren kom inn og begynte 

å prate.» «Hva snakket han om?» ville jeg vite. 

«Aner ikke,» svarte de. «Vi satt bare og slappet 

av og lot ham skravle.» Jeg og vikaren har ledd 


Hilde Eskild 

lærer, forfatter og forteller 

ARKIVFOTO: PRIVAT 

mye av det i ettertid. Da jeg var elev, hadde vi full 

oversikt over hvilke lærere vi lett kunne få ut på 

viddene og helt feil jorde. 

Har dere noen gang opplevd at rektor bare skal 

orientere om en liten sak? Plutselig er den lille 

saken blitt et heldagsseminar. Det er ikke så enkelt 

… Tenk om … Dette passer ikke for … Vi må jo … Vi 

kan jo ikke … Alvorlig talt … Hør nå her … Jammen 

… Kanskje noen burde gi oss hver vår limstift og si 

at det er leppepomade? 

«Jeg blir så stresset av folk 

som ikke sier noe.» 

Men så er det jo hyggelig også da. Jeg blir så stresset 

av folk som ikke sier noe. Til vanlig er jeg skravlekjerring. 

Når jeg er sammen med tause mennesker, 

blir jeg en manisk pratemaskin på fl ybensin. Jeg 

hører meg selv kjase i vei mens en liten del av meg 

rister oppgitt på hodet og skriker: Ro deg ned! Det 

hjelper ikke. Hun kommer ikke til orde. Det gjør 

ikke den jeg snakker til heller, for jegharsåmyejeggjernevilhasagtogpausenersnartover! 

Siste ordet er mitt, om jeg så skal si det inni meg, 

sa kjerringa. 

Tilbakeblikk 

For 50 år siden 

Hva mangler 

våre skoler i dag 

Man tar etter hvert alle 

slags nye audiovisuelle 

hjelpemidler i bruk, lydband, 

fl anellograf, fi lm, 

TV, men er disse noen 

garanti for at elevene 

virkelig lærer det de 

skal? Husker og forstår 

en elev det han har hørt 

eller sett én gang? 

Norsk Skoleblad 

nr. 4/1963 

For 25 år siden 

NUFO-medlem 

gikk seg vill i Forenede 

Forsikrings irrganger 

Hadde noen fortalt 

en lektor i midten av 

50-årene at han i 1988 

ville tjene rundt 

200.000, ville han nok 

ledd rått. La oss følge 

tankegangen videre 

og se hva lønnen vår 

kan bli om 30 år. Forsikringsselskapene 

bruker ulike tall for 

forventet prisstigning, 

men la oss bruke deres 

egne tall og kalkulere 

med en årlig prisstigning 

på 8 prosent. La 

oss videre håpe at 

lønnsøkningen holder 

følge med prisøkningen, 

slik at reallønnen 

forblir uendret. En årslønn 

i dag på 

200.000 kroner vil da 

svare til en årslønn på 

nokså nøyaktig 2 millioner 

kroner. 

Skoleforum nr. 4/1988

Gylne øyeblikk 

Turid Stette 

(44) 

Hvem: 

Førskolelærer i 

Ellingsøy barnehage på 

Sunnmøre, i en avdeling 

med bare ettåringer. 

Godt å tenke på: 

At jeg hadde tid til å 

tolke guttens signaler. 

Termodressens 

trygge havn 

Ettåringen var syk i to uker nærmere jul. Da han kom 

tilbake, var det som om han begynte i barnehagen på 

nytt. 

TEKST Una Oksavik Oltedal | uo@utdanningsnytt.no 

FOTO: PRIVAT 

– Man så at han hadde vært borte en stund. Helt fra 

han ble levert om morgenen, viste han veldig tydelig 

at han ikke ville være i barnehagen den dagen, 

forteller Turid Stette. 

Gutten har ifølge henne en personlighet av den 

tandre typen. Han er en forsiktig fyr, ytterst følsom 

for og sterkt berørt av endringer i omgivelsene. Da 

han startet i barnehagen tidligere på høsten, gikk 

det lang tid før han ble trygg. 

– Ungene er forskjellige. Vår policy er at de fast 

ansatte skal ta seg av de mest ømfi ntlige barna, 

men de blir jo likevel påvirket av selv den minste 

forandring i hverdagen, sier Turid. 

Denne spesielle dagen er en vikar på avdelingen 

en tilleggsårsak til at det blir vanskelig for gutten. 

Han sutrer og klenger, vil ikke leke og virker generelt 

usikker. 

Utpå dagen er det tid for å gå ut. Magene er fulle 

etter lunsjmåltidet, humøret på topp – bortsett 

fra hos en viss liten venn. Vikaren tar med seg de 

andre barna ut i barnehagens lekeområde. Den 

lille gutten blir igjen inne hos Turid for å kle på 

seg og gå ut sammen med bare henne. 

– Vi går ut i garderoben for å ta på oss yttertøy, 

dress og vintersko. I tillegg til barnas klær henger 

det en del voksenklær der. Jeg kler på meg da jeg 

hører gutten rope «off a!» ved siden av meg. Stemmen 

hans er plutselig så glad, forteller førskolelæreren. 

I denne spalta forteller lærere og førskolelærere om noe 

de har lyktes særlig godt med. 

Hun snur seg mot gutten. Der står han og strekker 

hendene ivrig opp mot en rød termodress 

– utedressen til en av de ansatte. Det lille ansiktet 

lyser. 

– Off a! Off a! sier han igjen, med høy og entusiastisk 

stemme. 

Turid forteller at hele utetida var fi n etterpå. Hva 

var det egentlig som skjedde der, med gutten og 

den røde termodressen? 

– Utpå ettermiddagen ble han hentet. Da spurte 

jeg foreldrene, og de bekreftet at morfaren hans 

har en slik dress. 

Synet av en rød termodress lik morfarens var altså 

det som skulle til for at gutten ble trygg igjen. 

– Etter at jeg koblet at det var morfarens dress, 

kunne vi spinne videre på den tråden da vi lekte 

ute. Gutten liker traktorer og slikt, forteller Turid. 

Hun er veldig glad for at hun klarte å se og høre 

signalene hans. 

– Det er travelt og hektisk i barnehagen, og ettåringenes 

signaler er ofte vage. Lydene som kommer 

er vanskelige å tolke, medgir førskolelæreren, 

og legger til: 

– Det er lite språk, men mange gylne øyeblikk. 

Hadde jeg bare ernet ham fra den dressen og tatt 

ham med ut, kan det hende at resten av dagen hans 

hadde blitt helt annerledes. 


På tavla 

Bøker 

Aktuell bok ANMELDT AV Ståle Johnsen 

Talentjakten 

«Talent i skolen» består av åtte 

frittstående kapitler der ulike sider 

ved situasjonen til og forskningen 

omkring spesielt evnerike barn tas 

opp. 

Boka er oversatt fra dansk, og til den norske utgaven 

har professor Kjell Skogen skrevet et kapittel 

som omhandler denne elevgruppas situasjon her 

til lands. Her understreker han at opplæringslovens 

paragraf 1-3 om tilpasset opplæring, samt 

paragraf 5 om spesialundervisning for elever 

med særskilte opplæringsbehov, svært sjelden blir 

brukt for evnerike elever. Grunnen til dette, hevder 

han, er «en ideologisk begrunnet motvilje mot 

tilrettelegging for evnerike barn i norsk skole.» 

Skogen skriver blant annet: «Det kan virke som 

om funksjonshemmede barn blir tvangsplassert i 

ordinære klasser av frykt for stigmatisering, mens 

de evnerike blir plassert der av frykt for elitisme.» 

Han hilser velkommen enkelte skoleeieres eksperimentering 

med mer fl eksible klasse- og gruppesammensetninger. 

Skogen nevner ikke eksplisitt 

paragraf 10-2 i opplæringsloven, som sier at «til 

vanleg skal organiseringa [i klassar eller basisgrupper] 

ikkje skje etter faglig nivå, kjønn eller 

etnisk tilhør» (min utheving), men Skogens argumentasjon 

kan leses som en kritisk merknad til 

denne lovteksten. 


Talent i skolen 

Identifi sering, undervisning 

og utvikling 

Av Poul Nilsen, Ole 

Kyed, Kirsten Baltzer 

og Kjell Skogen 

Pedagogisk Psykologisk 

Forlag 2012 

208 sider 

Det kan virke som om evnerike barn blir tvangsplassert i ordinære klasser av frykt for elitisme, heter det i boka 

«Talent i skolen». 

FOTO: SXC 

Skogen ser tegn til at situasjonen er i en overgangsfase, 

og nevner i den forbindelse at samleverket 

«Spesialpedagogikk» har tatt med et eget 

kapittel om evnerike barn (skrevet av Skogen) i 

siste utgave. Han viser også til et brev der Kunnskapsdepartementet 

bekrefter overfor foreldreforeningen 

«Lykkelige Barn» at skolene «har ansvar 

for å utnytte de mulighetene som fi nnes for å gi 

også de mest begavede barna intellektuelt utfordrende 

oppgaver». 

Skogen peker på to hovedutfordringer for skolemyndighetene, 

utdanning av lærere og spesialpedagoger 

med kompetanse i undervisning av 

evnerike barn, og han etterlyser lover og veiledninger 

som sikrer at kompetansen når fram til elevene 

som trenger det. 

En svakhet ved Skogens kapittel er at han i liten 

grad identifi serer eller presenterer argumentene til 

dem han oppfatter som sine meningsmotstandere. 

Han omtaler dem i stedet i generelle vendinger, 

som «en del innfl ytelsesrike fagfolk og politikere» 

og som «tilfeldige besserwissere». 

Bokas øvrige artikkelforfattere berører mange 

ulike emner vedrørende skoletalentene. I første 

kapittel avklares nærstående begreper som intelligens, 

begavelse, talent og dyktighet, og leseren gis 

et historisk overblikk over intelligensforskningens 

utvikling. I et annet kapittel behandles talentutvikling 

i internasjonalt perspektiv, og ulike lands 

tilnærming til talentutvikling blir sammenlignet. 

Et land hvor man tar dette alvorlig, er Singapore, 

der utvikling av talenter er beskrevet i skolelovgivningen, 

med et uttalt mål om disse skal kunne 

bidra til landets økonomiske utvikling. 

Boka er et velkomment tilskudd på et område 

mange er opptatt av, men som det er forsket lite 

på, spesielt i Norge.

Aktuell bok ANMELDT AV Ståle Johnsen 

Skjønnhetsformelen 

«Hva er matematikk?» er en av de 

nyeste titlene i Universitetsforlagets 

Hva er-serie. 

Spørsmålet i tittelen er kort, men vi aner at svaret kunne 

blitt like langt og kjedelig som et liggende åtte-tall. Besvarelsen 

av spørsmålet har Universitetsforlaget overlatt til 

Lisa Lorentzen, professor ved Institutt for matematiske 

fag ved Norges tekniske-naturvitenskapelige universitet 

(NTNU). Resultatet er blitt en kortfattet, oversiktlig og 

svært underholdende bok. 

Boka er skrevet for kunnskapstørste lesere generelt, ikke 

primært for matematikkstudenter og -lærere. Også lesere 

som for lengst har lagt passeren og formelsamlingen på 

hylla, vil ha stor glede av kapitler om Pytagoras, primtall 

og matematiske modeller. Helt fri for formler og faguttrykk 

kan ikke ei bok av dette slaget bli, men Lorentzen 

oppfordrer dem som har problemer med å forstå enkelte 

eksempler, til å gjøre som matematikerne: «Les videre, 

og gå tilbake til saken litt senere». 

Lorentzen har delt boka inn i seks kapitler, som gir en 

matematikers beskrivelse av emner som tall, struktur, 

sannhet og uendelighet. Det er i stor grad praktiske problemer 

som har styrt den matematiske utviklingen, men 

i bokas avslutningskapittel, «Matematikk er skjønnhet», 

tar hun med en annen dimensjon. Hun innleder med et 

sitat av den franske matematikeren Jules Henri Poincaré 

(1854-1912), som vinkler det slik: «En matematiker driver 

ikke med ren matematikk fordi den er nyttig, nei, han gjør 

det fordi han elsker det, og han elsker det fordi matematikken 

er vakker.» Selv skriver hun: «Pytagoras’ setning 

er noe av det nydeligste en matematiker vet» og fortsetter 

med å argumentere overbevisende for den estetiske 

nytelsen i Fermats siste sats og tallet pi. 

Ett av Lorentzens utgangspunkt har vært å vise leserne 

hvordan og hvorfor hun selv har blitt så opptatt og fascinert 

av matematikkens vesen. Dette gjør hun med smittende 

entusiasme. Matematikklærere som ønsker å gjøre 

sin egen undervisning mer engasjerende for teoritrøtte 

elever, vil helt sikkert fi nne idéer og inspirasjon i denne 

boka. 

Hva er 

matematikk? 

Av Lisa Lorentzen 

Universitetsforlaget 

2012 

140 sider 

Omsetjingsfestival 

I månadsskiftet februar/mars vert festivalen 

«Oversatte dager» skipa til på Litteraturhuset i 

Oslo. 

Norsk Oversetterforening og Norsk faglitterær 

forfatter- og oversetterforening har sett av tre 

heile dagar til å diskutera, problematisera og feira 

ymse sider ved omsetjingskunsten. 

Alle arrangementa er opne for publikum og gratis. 

Detaljert program er lagt ut på 

www.oversattedager.no. 

Min favorittlærer | 20 «Besserwisserens» favoritt Fotoreportasje | 34 Smakens uke 

Intervju | 22 Kast munnkurven Krigen | 28 Norske barns takkebrev til Island har dukket opp 

19 

18. november 2011 


Hovedsaken Lærere og IKT 

Digitale utfordringer 


på nettbrett! 

Last ned Utdanning som app i 

App Store, Google Play 

eller m.utdanningsnytt.no 

Det magiske klasserommet 


Innspill 

Skolebruksplanen og 

rasering av yrkesfagene 

Bernt Madsen 

Hans Helge Hansen 

Per Strand 

Faglærere på KEM, 

Årstad videregående skole 


Det er med vantro og stor overraskelse 

vi leser at våre politiske 

styresmakter med noen 

pennestrøk foreslår endringer 

i skoletilbudet som vil rasere 

byggfagene ved Årstad videregående 

skole. 

Konsekvensene av en gjennomføring, slik den er 

skissert i den nye skolebruksplanen, er at et tradisjonsrikt 

yrke antakelig mister den siste skolen 

i Hordaland der elever får et godt og bredt tilbud 

på veien mot sin yrkeskarriere innen ett av yrkesfagene. 

Vi tenker da på tilbudet klima, energi og miljøteknikk 

ved Årstad videregående skole, der 

blikkenslager/ventilasjon og rørlegger starter sin 

utdanning. Spesielt rørlegger, da det i hovedsak 

er dét elevene vi får til KEM-faget, har valgt å 

utdanne seg til. 

Årstad videregående skole har siden den ble 

bygget på begynnelsen av 1960-tallet hatt et slikt 

tilbud. Et tilbud vi hele tiden har videreutviklet 

og tilpasset ulike læreplaner, Kunnskapsløftet og 

så videre, til slik det framstår i dag, med de største 

og beste lokalene tilpasset undervisning i rørfag i 

hele fylket (og landet?). Med godt utstyr, materiell 

og verktøy, og kompetente faglærere. 

Skolebruksplanen vil fj erne dette tilbudet. Det 

kan fort bli en tragedie for rørleggerfaget. Et fag 

med lange og sterke tradisjoner, solid lokal forankring 

innen et fagområde det alltid vil være behov 

for i overskuelig framtid, og som formelig skriker 

etter lærlinger. 

Vi har et meget godt samarbeid med næringslivet 

i Bergen og omegn, Opplæringskontoret for 

Kobber & Blikkenslagere og spesielt Opplæringskontoret 

for Rørleggere. Samtlige av disse viktige 

samarbeidspartnerne er sterkt imot en nedlegging 

av KEM ved Årstad videregående skole. 

Flyttes dette tilbudet vekk fra regionsentrum, til 

for eksempel Askøy eller Åsane, tror vi, og svært 

mange med oss, at det kun tar kort tid før tilbudet 

blir lagt ned. Grunnen er at det er overveiende 

sannsynlig at det ikke fi nnes så veldig mange ungdommer 

som vil søke seg ut i distriktene for å ta 

rørleggerutdanning. Dermed står de sentrumsnære 

skolene igjen uten et tilbud til alle de som 

ønsker å bli rørleggere. 

Det har kommet inn cirka 3000 sider med 

høringsutkast i forbindelse med skolebruksplanen, 

og majoriteten av disse er imot en fl ytting av 

KEM vekk fra Årstad videregående skole. 

Faksimile av høringsutkast: 

«1.1.1 Tema i høyringsinnspela 

Det har kome uttalar frå rektor ved Årstad vgs, 

Bygningsgruppen Bergen, FAU- Formgivingsfag 

Hordaland, FAU Design og handverk Hordaland og 

Lektorlaget ved Olsvikåsen vgs som er relevant for 

Årstad vgs. Sjå høyringsuttale nr. 30, 61, 65, 103, 

206 og 226. 

• Rektor ved Årstad videregående skole støttar 

skolebruksplanen sin tanke om å sørgje for sterke, 

robuste fagmiljø på skolane. Planen vidareførar 

Årstad si rolle som tung aktør innan yrkesopplæringa 

i Hordaland. Det vil vere eit tap for skolen 

å miste BA der skolen har eit sterkt fagmiljø. 

Det ideelle ville vore å gjere BA på Årstad større. 

Årstad vgs ligg sentralt til ved bybanen og i sentrum 

av Bergen. Det vert lang reiseveg for elevane 

frå motsett side av sentrum. Skolen ser og helst at 

RM kunne vore styrka, men er glade for å behalde 

tilbodet. Kapasiteten på TIP og EL kan og gjerne 

aukast. 

• Bygningsgruppen Bergen meiner at det er eit 

underleg val at BA-tilbodet på Årstad vgs vert 

fj erna når ein har eit uttalt mål om å styrke og leggje 

til rette for kompetansesenter. Årstad har godt 

fagmiljø, kapasitet på verkstader og ligg sentralt til. 

Nedlegging av BA-tilboda på Årstad vgs og Åsane 

vgs vil konkret resultere i at ingen sentrumsnære 

skolar vil ha tilbod om undervisning i røyrleggarfaget 

(vg2 Klima, energi og Miljø). Stor-Bergen 

har årleg trong for 60-70 nye læringar i røyrleggarfaget.» 

Disse uttalelsene er ikke til å ta feil av. I mange 

år framover ligger det an til stor byggevirksomhet 

i hele fylket. Næringen trenger lærlinger. 

Vi har heller ikke behov for store utearealer til 

vår undervisning, slik det står i begrunnelsen til 

skolebruksplanen. Vi trenger kun de eksisterende 

lokaliteter. 

Ser man videre på historien til Hordaland fylkeskommune 

når det gjelder skoler i distriktene 

som har hatt et tilbud om utdanning i rørleggerfaget, 

er ikke disse tallene til å ta feil av. 

Tidligere kunne man, i tillegg til ved Årstad 

videregående skole og Åsane videregående skole, 

ta denne utdanningen på Rubbestadneset, Stord 

og Askøy. Ingen av disse skolene i distriktene har

dette tilbudet lenger. En medvirkende årsak til det 

er nok beliggenheten sett i forhold til antall elever 

i nedslagsfeltet. 

I tillegg til dette har Åsane videregående skole 

kjørt med redusert elevtall - seks til åtte elever - i 

en årrekke, og en av årsakene er nok reisen på 

cirka én time fra Bergen sentrum, inkludert bussbytte 

og gangavstand. 

Yrkesfagene på landsbasis har i en årrekke merket 

nedgangen i antall søkere til de ulike programområdene. 

Det er dermed ikke unaturlig at dette 

også skjer med KEM-fagene. Siden oppstarten av 

Kunnskapsløftet har det stadig vært en reduksjon 

i tilbudet innen byggfagene i hele fylket grunnet 

antall søkere, så også på Årstad. 

Da Kunnskapsløftet startet, hadde vi på Årstad 

videregående skole åtte klasser innen videregående 

trinn 1 (vg1) Bygg- og anleggsteknikk, og 

åtte videregående trinn 2 (vg2)-klasser. Disse 

vg2-klassene var fordelt på fire klasser vg2 Byggteknikk, 

to klasser vg2 Maler- og overflateteknikk 

og to klasser vg2 Klima-, energi- og miljøteknikk. 

Ved skolestart høsten 2012 var det kun tre klasser 

vg1 Bygg- og anleggsteknikk og tre klasser på 

vg2 igjen. Disse var fordelt på èn klasse vg2 Byggteknikk 

og to klasser vg2 Klima-, energi- og miljøteknikk. 

Da kan en gjerne stille seg spørsmålet om hva 

som skjer med KEM på Årstad, i og med at yrkesfagene 

generelt har en kraftig nedgang og vi har 

opprettholdt det samme tilbudet med samme 

antall søkere år etter år. 

Vi tror at det gode samarbeidet vi har med 

næringsliv og opplæringskontorene, er en av årsakene. 

I samarbeid med dem deltar vi blant annet 

på yrkesmesser for å promotere rørleggerfaget. Vi 

treffer mange ungdommer og potensielle søkere 

der. 

Men hovedårsaken er nok vår beliggenhet i 

umiddelbar nærhet til Bergen sentrum hvor skysstilbudet 

fra hele fylket møtes. 

Med disse erfaringene sier det seg selv at å 

flytte fagtilbudet til distriktene, vekk fra sentrum 

og Årstad videregående skole, vil være kroken på 

døren for rørleggerfaget. 

Det vil være en fallitterklæring og en katastrofe 

for offentlig skole, og ikke minst for rørleggerfaget, 

hvis denne flyttingen finner sted. Norges nest 

største by og et av de største fylkene vil stå uten et 

tilbud innen rørleggerfaget. 

Skal ungdommen kun ha ett tilbud om vg2 

Klima-, energi- og miljøteknikk i distriktene, 

tror som sagt mange med oss at dette vil forsvinne 

innen kort tid. Da må de eventuelt begynne i lære 

rett etter vg1. 

Erfaringene fra næringslivet er at de fleste som 

begynner i lære rett fra vg1, rett og slett ikke er 

modne nok eller klar for et voksenliv allerede 

som 16-17 åringer. Vi vet også at mange bedrifter 

i Bergen kun henter lærlinger etter endt vg2 løp 

av denne grunn. 

Det snakkes også, med god grunn, om det store 

frafallet i den videregående skolen. Dette frafallet 

er selvsagt skremmende, og altfor stort. Da er 

det et paradoks at et av de få tilbudene fylket har 

der det ikke er særlig frafall, skal flyttes - med de 

konsekvensene dette vil kunne få. 

Til sist må det også nevnes at selv om byggfa- 

gene eventuelt skal flyttes til distriktene, der det 

allerede finnes et slikt tilbud, er det på ingen måte 

en selvfølge at KEM-faget må følge med på lasset. 

Vi kan utmerket godt bli værende på Årstad 

videregående skole der vi er i dag, med tilknytning 

til eksempelvis TIP, som har tilbud om Industrirørlegger, 

eller under Bygg/Elektro der vi har tilhørighet 

i dag. 

Med andre ord koster det ingenting å la KEM 

bli der de er. 

Det vil også være en fornuftig løsning sett i lys 

av det som står i dette skrivet, med tall og begrunnelser 

som kan dokumenteres. 

Den endelige avgjørelsen tas av Fylkestinget i 

mars 2013. 


Innspill 

Elever med spesielle behov 

Bruk av Ipad i undervisning 

Sofi emyråsen er en avdeling for 

elever med ulik grad av utviklingshemming. 

Mange av elevene 

har sin styrke i å forstå visuell 

informasjon. Vi har i to-tre år 

brukt Ipad i undervisningen. 

Touchskjermen støtter visuell læring og er lett 

å bruke for elever som ellers har problemer med 

mus og tastatur. De fl este elever syns det er morsomt 

å jobbe på ipad. De er mer motivert, viser 

større glede, større utholdenhet, tar initiativ og 

bruker språket mer. (Kilde: «Special Report. Identifying 

Key Uses & Benefi ts for IPads for Autism 

Spectrum Disorders» av Linda Hodgeon.) 

For læreren er Ipaden et enkelt hjelpemiddel å 

ta med til klasserommet, arbeidsrommet og hjemmet. 

Et stort omfang av materiale er samlet på ett 

sted, og det er lett å lage tilpassete opplegg. 

Jeg vil kort fortelle om apper lærerne ved skolen 

har brukt i norskfaget: apper med norsk skrift/tale 

eller som kan oversettes til norsk. 

Skoleskrift: Et enkelt skriveprogram med «talende 

tastatur». En kan velge å høre bokstavlyden, ordet 

eller hele setningen. Koster 21 kroner. 

IntoWords: Appen bygger på PC-programmet CDord. 

Eleven skriver ordene og får forslag til ord 

underveis. Språklyden leses ikke opp, men dette 

er noe som vil komme etter hvert, ifølge leverandøren. 

Ord og/eller setninger kan leses opp underveis. 

Gratis. 

Ritprata: Elev og lærer kan sammen lage sosiale 

historier ved hjelp av «fyrstikkmennesker» og 

snakkebobler. Gratis. 

Educreations: En interaktiv tavle hvor man kan 

lage instruerende fi lmsnutter med bilde, tekst og 

tale. Innspillingen kan deles ved hjelp av Dropbox, 

Facebook og Twitter. Gratis. 


Merete Stormo 

spesialpedagog 

Sofi emyrtoppen skole, 

avdeling Sofi emyråsen, 

Oppegård i Akershus 

Explain Everything: EE er også en interaktiv tavle 

hvor man kan lage presentasjoner og undervisningsopplegg. 

Det er enkelt både å importere og 

eksportere fi ler. På Youtube fi nner du demonstrasjonsvideo. 

Koster 21 kroner. 

Book Creator: Et enkelt verktøy for å lage bøker av 

bilder, tekst og lyd. Kan åpnes i Ibook (må installeres 

separat) eller Dropbox. Koster 35 kroner. 

StoryBuddy: Et enkelt verktøy for å lage bøker av 

bilder, tekst og egne tegninger. Ikke mulighet for 

å spille inn lyd. Koster 35 kroner. 

I like books: En samling på 37 små billedbøker på 

engelsk. Man kan lett endre tekst og lyd. Koster 

14 kroner. 

Grasshopper Apps (www.grasshopperapps.com) 

Applikasjoner som kan tilpasses norske elever. 

Bilde, tekst og lyd kan endres. 

Little Reader 3 letter Words: Matche ord og bilde. 

Gratis. 

Little Reader (Learn to read) – Four Letter 

Words: Matche ord og bilde. Koster syv kroner. 

Little Speller – ree Letter Words Lite: Lage ord 

av bokstaver, forskjellig vanskelighetsgrad, visuelle 

hint kan slås av eller på. Gratis. 

Kids Learning – Little Speller 3 Letter Words: 

Som over. Koster syv kroner. 

Sentence maker: Sette sammen ord til en setning, 

visuelle hint kan benyttes. Koster syv kroner. 

Toddler Brain Quiz: Bilder med spørsmål og svar. 

Kan lett endres til å passe eleven. Koster syv kroner. 

Alligator Apps (www.alligatorapps.com) 

My First 1,000 Words – Flashcards and Games: 

Bilde, skrift og lyd kan endres. Koster 14 kroner. 

På norsk: 

Fonemo: Det fi nnes en gratisutgave hvis man har 

lyst til å teste ut appen før man kjøper den. For 28 

kr får man taleøvelser med bokstaven s, siden kan 

man kjøpe v, g, k, r og v inne i appen. Bokstavlyden 

kan være i begynnelsen av ordet, i midten av ordet 

eller i slutten av ordet. 

Fonemo er fi n for elever med tale- og språkvansker, 

og den fungerer som et spill hvor det å si 

ordene høyt er en del av spillet. Man kan spille 

inn uttalen, og eleven kan selv høre hvordan det 

høres ut. Koster 28 kroner. 

Lytte: Lytte er laget av Møller kompetansesenter, 

hovedsakelig for hørselshemmete barn, men kan 

med hell brukes av barn med språkvansker. Programmet 

har 39 moduler som alle har sitt lyduttrykk. 

Med støtte av bilder, animasjoner og sang 

kan eleven øve på lydkombinasjoner. Gratis. 

Se bokstavlyden: Appen er todelt. Den ene delen 

viser hva som skjer i munnen når vi uttaler de 

forskjellige lydene. Denne delen av «Se bokstavlyden» 

har ikke vi brukt på våre elever. Det er 

vanskelig å se hva som skjer med leppe og tunge 

selv med støtte av animasjon. Den andre delen har 

vi derimot brukt. Her skal man kjenne igjen første 

lyd i forskjellige ord. Man får tre forskjellige lyder 

å velge mellom. Gratis. 

Happi leser: Velge riktig ord til bildet (ett ord og 

tre bilder). Inneholder cirka 80 ord og har tre ulike 

vanskelighetsgrader. Koster 14 kroner. 

Happi staver HD - kryssord for barn: 48 ulike 

minikryssord, 4 forskjellige vanskelighetsgrader. 


ABC-spillet: Spillet har tre vanskelighetsgrader: 

1. Alfabetet med tilhørende bilder. Utvikler av 

spillet har valgt å bruke bokstavnavnet i stedet for 

bokstavlyden. For våre elever er det forvirrende i 

prosessen med å skulle trekke sammen lyder til 

ord. 2. Finne første bokstav i ord. Samme svakhet 

som i punkt 1. 3. Sette sammen bokstaver til 

ord. Fem vanskelighetsgrader. Appen kan brukes i 

undervisningen, men jeg skulle gjerne sett at utvikler 

av spillet hadde valgt å bruke bokstavlyden. 


Staver'n: Spillet kommer i fem vanskelighetsgrader, 

hvor det letteste er pekebok og det vanskeligste 

er å skrive ordet uten noen form for hjelp. 

Man kan velge om man vil bruke små eller store 

bokstaver. Ordene er delt inn i 24 temaer. En helt 

grei app som kan brukes i begynneropplæringen. 


Les HD: Her lærer elevene å sette sammen bokstavlyder 

til ord. Det er to nivåer med til sammen 

80 ord. Man kan velge om man vil ha små eller 

store bokstaver, om det skal være gutte- eller jentestemme 

og om stemmen skal ha skarre-r eller 

rulle-r. Koster 28 kroner. 

Ordstress Bokmål: Dette «spillet» egner seg 

ikke for barn som lett blir stresset, ettersom 

oppgaven går på tid. Ordet som vises, mangler 

et visst antall bokstaver, og eleven skal sette inn 

de manglende bokstavene. Vanskelighetsgraden 

velger man selv: Antall bokstaver som mangler, 

hvor langt ordet skal være, hvor lang tid man 

skal bruke, hvor mange ord man skal velge fra. 


Ordlek: Denne appen er laget for Iphone, men 

fungerer fi nt på Ipad. Oppgaven går ut på å stave 

ord. Appen inneholder cirka 70 ord på 2–5 bokstaver. 

Man har valget mellom små eller store bokstaver. 

En barnestemme uttaler bokstavlydene. Koster 

14 kroner.

Ordlek XL: Appen inneholder over 100 ord med 

2–7 bokstaver. En barnestemme sier bokstavlydene. 

Valg mellom små og store bokstaver. Koster 

21 kroner. 

Spelling Mix: Appen kan endres til norsk og heter 

da Bokstavspillet. Appen inneholder mer enn 2500 

ord, og det er to forskjellige aktiviteter; «Bokstavtoget» 

og «Gjemte bokstaver». Det er mulig å differensiere, 

altså velge små eller store bokstaver, 

lett, middels, vanskelig eller blandet vanskelighetsgrad, 

spille med eller uten tidspress. Koster 

21 kroner. 

Smart Speller Norwegian: Appen inneholder 80 

ord fordelt på syv kategorier; tall, farger, frukt, 

grønnsaker, dyr¸ former og kroppsdeler. Bokstaver 

skal settes sammen til ord, tre forskjellige vanskelighetsgrader: 

Matche bokstav mot bokstav, stave 

enkle ord, stave ord med fl ere bokstaver tilgjengelig 

enn det du har bruk for. Appen er etter min 

mening brukbar, men ikke bra. Gratis. 

MUMU-ABC norsk: Målet er å lære alfabetet 

gjennom å se og høre lyden av bokstavene. Hver 

bokstav i alfabetet har fått sin fi gur som begynner 

på bokstaven. Ordet leses opp ved å trykke på 

fi guren, bokstavlydene høres når man trykker på 

bokstavene. Man kan velge om man vil bruke små 

eller store bokstaver. Koster 14 kroner. 

Ordballonger: Spillet går ut på å fange ballongene 

med de riktige ordene. Appen inneholder de 500 

mest vanlige norske ordene. Det er mulig å tilpasse 

spillet til elevens ferdigheter: Man velger antall ord 

og antall ballonger som skal komme på skjermen 

samtidig. Spillet teller ned fra 2 minutter og en 

oppnår mer poeng jo fl inkere en er, dette gjør at 

enkelte elever vil føle stress. Koster 21 kroner. 

Spesielle ord: Appen lærer barn å kjenne igjen 

skriftlige ord, ved hjelp av bilder og lyder. Det 

er ulike vanskelighetsgrader: Matche bilde mot 

bilde, ord mot ord, ord mot bilde og bilde mot ord. 

Man kan bruke egne bilder og man kan endre på 

ordene som allerede er der. Appen inneholder 96 

ord. I tillegg kan du legge til egne. Koster 98 kroner. 

Lytt og les: Appen inneholder mer enn 350 substantiver. 

Det er seks forskjellige aktiviteter; 

1. Bilder, 2. Alfabetet, 3. Bilder og ord, 4. Lese 

ord, 5. Samme bokstaver og 6. Riktige ord. Følgende 

innstillinger er tilgjengelige: Små eller 

store bokstaver, lyd av eller på, antall bilder og 

ord, vanskelighetsgrad 1 til 5. En innholdsrik og 

nyttig app. Koster 21 kroner. 

Katta i sekken: I denne appen trener man klassifi 

sering og sortering av ord. Den inneholder 700 

ord i 35 kategorier. Vanskelighetsgraden bestem- 

mes ved hvor mange sekker du skal sortere, og 

hvor mange ord som skal i hver sekk. Eksempel på 

kategorier: Drikke, bilen, instrumenter, elver, byer, 

farger, ell, rovdyr og så videre. Koster 21 kroner. 

Word ief: Dette er et spill fra Happi Pappi. Det 

går ut på å lure ordtyven. Eleven må fi nne ord som 

er gjemt blant mange bokstaver innen tyven kommer 

og tar ordene. Veldig spennende, synes våre 

elever. Man har mulighet til å velge vanskelighetsgrad, 

men spillet blir vanskeligere etter hvert som 

eleven klarer stadig nye oppgaver. Koster 21 kroner. 

Story Wheel: Man kan laste ned en gratisversjon 

før man kjøper appen. I Story Wheel lager man en 

historie ved å lese inn setninger til bilder. Det følger 

med bilder («Create a story»), men hvis man 

vil ha et større utvalg av bilder og temaer koster 

dette ekstra. Bildene velges ved å snurre på et hjul, 

AKTIVE KLASSETURER MED 

CLUB ENGLAND 

Velkommen til en fantastisk klassetur med Club England - en uslåelig 

kombinasjon av lærerike opplevelser, spennende utflukter og aktiv 

fritid. Koselig pensjonat, vertsfamilier eller hotell. 

Fra kun 1795,- for arrangement i England, 2795,- med båt og 3995,- 

med fly. Gratis for foresatte og lærere*. 

Ring oss for en hyggelig turprat, eller send kontaktskjema som du 

finner på nettsidene våre: www.clubengland.net 

Scarborough med York 

Spennende, trygg og solrik ferieby 

med Englands råeste fornøyelsespark.Vi 

besøker den verdenskjente kulturbyen York 

med The Viking Centre, og kanskje London 

eller Skottland! 

www.clubengland.net 

info@clubengland.net 

* Avhengig av gruppens størrelse. 

og settes dermed tilfeldig sammen. Eleven må selv 

tenke ut hvordan bildene kan passe sammen i en 

historie. Historien lagres og kan leses igjen senere. 


Talk Tablet NO: En AAC-taleløsning for folk som 

ikke å klarer å kommunisere tydelig. Talesyntesen 

består av stemmene Kari og Olav. Det følger 

med 12.000 symboler. I tillegg kan en bruke egne 

symboler og bilder. Menyen er på engelsk, men 

vil bli endret til norsk. Appen er enkel å redigere 

for læreren. Den krever at man bruker litt tid på å 

sette seg inn i redigeringsmulighetene, men så fort 

en har gjort dette, opplever jeg appen som enkel 

å bruke. Demonstrasjon av kommunikasjonsprogrammet 

fi nner du på www.gusinc.com/2012/ 

TalkTablet.html. Koster 630 kroner. 

THE LEADING CLASS TOUR TO ENGLAND FOR OVER 40 YEARS 

Brighton med London 

Englands største og mest berømte 

badeby - nesten en forstad til London, 

som vi besøker på flere dagsturer. Et 

fantastisk reisemål hvor dere vil treffe 

ungdommer fra hele verden! 

22 11 13 33 

55 56 02 02 

90 02 23 10 


Innspill 

Et tilbakeskritt for muntlig eksamen 

Når Kunnskapsdepartementet 

ønsker en tradisjonell muntlig 

høring til eksamen, er det ikke 

lenger et repertoar av muntlige 

ferdigheter elevene vil bli testet 

i. Heretter skal vi måle elevenes 

evne til å memorere og reprodusere 

fakta kunnskap under press. 

Anna er fylkesleder for Natur og ungdom. Hun er 

på vei til en demonstrasjon på Youngstorget for å 

holde en appell mot oljeboring i Lofoten. Biologer 

hevder at boring i nord kan utrydde torskestammen. 

Havområdene er sårbare for forurensning. 

Anna er godt forberedt. Hun har satt seg grundig 

inn i både petroleumsteknologi og gytemønster til 

verdens siste torskebestand. Hun har brukt lang 

tid på å formulere argumenter og skrive en appell. 

Hun har øvd, fått tilbakemelding, og nå kan hun 

den nesten utenat. Anna vet at appellen ikke kan 

leses opp. Hun må vise engasjement og oppnå 

kontakt med publikum. Hun vet at språk er makt! 

Det lærte hun på skolen – av norsklæreren, men 

også av naturfaglæreren! Hun fi kk god karakter på 

muntlig eksamen i begge fag. 

Ny eksamensform i muntlig 

I Aftenposten lørdag 12. januar kunne vi lese at 

Kunnskapsdepartementet har bedt Utdanningsdirektoratet 

om å endre lokalt gitt muntlig eksamen 

for grunn- og videregående skole. Hensikten 


Karianne Skovholt 

førsteamanuensis ved 

Høgskolen i Vestfold 

Jannike Ohrem 

Bakke 

høyskolelektor ved 

Høgskolen i Vestfold 

foto: privat 

er ifølge direktoratet «(…) å tydeliggjøre hvilke 

regler som gjelder for lokalt gitt muntlig eksamen, 

og legge til rette for en mer enhetlig nasjonal 

praksis». For å sikre dette er to modeller sendt til 

høring. I begge modellene har elevene 48 timer 

forberedelsestid før de skal ha en faglig samtale. I 

den ene modellen vet elevene i tillegg om ett emne 

de «(…) spesielt skal høres i». 

Får Kunnskapsdepartementet gjennomslag for 

én av disse modellene, betyr det at elevene ikke 

lenger skal starte muntlig eksamen med å holde 

et faglig foredrag over et gitt emne. Foredraget har 

for mange elever vært ledsaget av en PowerPointpresentasjon, 

men dette vil departementet nå til 

livs. Begrunnelsen er at det har vært urettferdig: 

«Noen har fått god hjelp av mor og far. Andre har 

måttet lage alt selv». 

Forslaget fra departementet er stikk i strid med 

intensjonene i Kunnskapsløftet (LK 06). Den nye 

eksamensformen bør derfor ikke iverksettes. Vi 

utdyper påstanden under. 

Tilbakeblikk på Kunnskapsløftet 

En av de viktigste endringene med innføringen 

av Kunnskapsløftet i 2006 var innføringen av de 

fem grunnleggende ferdighetene i alle fag: å kunne 

lese, skrive, regne, muntlige og digitale ferdigheter. 

Det innebærer i praksis at alle lærere skal arbeide 

med muntlighet og undervise i fagenes muntlige 

sjangrer. 

Bakenfor Kunnskapsløftet ligger det en klar idé 

om at vi skal utdanne ungdom til å kunne delta i 

samfunnet. Tidligere kunnskapsminister Øystein 

Djupedal uttalte i forbindelse med innføringen av 

Kunnskapsløftet at de grunnleggende ferdighetene 

er «(…) den basis hver og én av oss må ha for å 

kunne delta aktivt i et demokratisk samfunn og 

for å kunne lykkes i skole, arbeid og fritid». Det 

betyr blant annet at man må kunne snakke på en 

relevant måte slik ulike situasjoner og aktiviteter 

i samfunns- og arbeidsliv krever. 

Alle fagplanene i grunnskolen beskriver i 

kompetansemålene et repertoar av muntlige ferdigheter 

som elevene skal kunne, og de kommer 

til uttrykk gjennom verb som «argumentere», 

«drøfte», «samhandle», «refl ektere», «diskutere», 

«framføre», «presentere». Å arbeide med 

de muntlige sjangrene slik de kommer til uttrykk 

her, stiller nye krav til lærerens kompetanse, 

undervisningsmetoder og vurderingspraksiser. For 

eksempel bør lærere gi virkelighetsnære muntlige 

oppgaver. Samtidig bør elevene i tråd med reto- 

rikkens lære få anledning til å forberede seg før 

en muntlig fremføring. Om det er en diskusjon, 

en tale eller et faglig foredrag, skal muntlighet 

planlegges, slik vi så Anna gjorde før hun holdt 

sin appell på Youngstorget. 

En muntlig eksamen bør speile lærerens didaktikk 

og være i tråd med intensjonene i fagplaner. 

En eksamensform er dessuten styrende for praksis. 

For å kunne vurdere om kompetansemålene 

i fagplanen er nådd, bør elever derfor også vurderes 

i forberedte muntlige presentasjoner. Den 

nye foreslåtte eksamensformen vektlegger derimot 

ikke forberedt muntlighet, og retoriske krav 

nedtones til tross for at retorikk, så langt det nye 

planarbeidet er kommet, foreslås sterkere vektlagt. 

Dette er et stort paradoks. 

Ikke holdbar argumentasjon 

I den eksisterende ordningen for muntlig eksamen 

har elevene først gjennomført et faglig foredrag. 

Dette er en sjanger som er forberedt, og en kan 

vurdere både innhold og form (retoriske virkemiddel). 

Etterpå har elevene deltatt i en fagsamtale 

der ulike sider av pensum blir belyst. I denne 

delen av eksamen vektlegges en annen sjanger, 

den er mer utprøvende, delvis spontan, og kravene 

til form er mindre strenge. Dette er etter vår 

mening en hensiktsmessig eksamensform, og en 

eksamensform vi selv praktiserer i lærerutdanningen, 

nettopp for å modellere god praksis. 

Om elevene kommer til muntlig eksamen med 

fancy lysark, kan denne innpakningen selvsagt 

imponere i første omgang. Men målet med det 

muntlige framlegget er at innholdet på lysarkene 

både skal være internalisert og kunne formidles 

godt til lytteren, det vil si sensor. Det skal i samsvar 

med LK 06 være innholdsmessige og retoriske 

krav. Det er ikke et spesifi kt krav om å bruke 

PowerPoint som verktøy til muntlig eksamen, 

men ifølge LK 06 skal digitale ferdigheter integreres 

i kompetansemålene og brukes på fagets 

premisser for blant annet å skape, presentere og 

utveksle informasjon. Det er derfor rimelig at 

elevene støtter seg på IKT. Elevene har selvsagt 

ulik digital kompetanse, på samme måte som de 

har ulik fagkompetanse. At enkeltelever får hjelp 

av foreldre til å utforme lysark, er nok en mulighet, 

på samme måte som de kan få hjelp på andre 

områder, som å samtale om faget, refl ektere høyt 

rundt ulike problemstillinger og så videre. Argumentasjonen 

til Kunnskapsdepartementet er etter 

vår mening lite holdbar.

«Hvem er 

det som 

snakker stygt 

i forhold til 

meg? brølte 

trollet.» 

Eventyret om de gode hjelperne 

og kampen mot forholdstrollet 

Harald Odd Steen 

foto privat 

Det var en gang noen enkle og greie ord 

som kom sammen i Hundreordsskogen. 

Det var den stolte I, den besluttsomme For, den kameratslige 

Med, den stødige På, den gavmilde Til, den opprinnelige Av, den 

opposisjonelle Mot, den noe høytidelige Overfor, den litt tilsidesatte 

Ved, den grunnleggende Under og den undrende Om. 

Da og Siden hadde også grunn til å komme. 

– Vi må gjøre noe før vi blir helt tilsidesatt. Det store, stygge 

trollet er i ferd med å ete seg inn i folk. Det går ikke en time, 

nei ikke ett minutt, uten at det skjer, sa For, som følte seg som 

leder for gruppen. 

– Jeg synes politikere er verst rammet, bemerket På. 

– Lurer på om ikke trollet har angrepet de fleste? undret Om. 

Ryktet gikk om møtet mellom de gode hjelperne, og snart var 

flere venner og slektninger samlet: På grunn av, Med hensyn til, 

Med tanke på, I forbindelse med, I tilknytning til, I henhold til, 

I samsvar med, Sett i lys av, Vedrørende, Angående og utlendingen 

Vis-à-vis. Til slutt kom Fra, Over og Etter og til og med 

den hjemmekjære Hos. 

Med ett hørte de noe romstere. Trollet. Det gikk og mumlet 

med seg sjøl. Og der kom det brasende. 

– Hvem er det som snakker stygt i forhold til meg? brølte det. 

– Ikke godt å si, hvisket Om. 

– Jeg synes trollet snakker styggest, men jeg kan jo godt 

snakke stygt om det. 

– Hva sa du? Jeg er den sterkeste, så du må bare passe deg i 

forhold til meg! brølte trollet enda høyere. 

Da føk hjelperne på trollet, men det var så glatt at taket glapp. 

– Ha, du er et ynkelig uhyre, hvis vi skrelte deg, ville det ikke 

være noe igjen av deg, akkurat som løken, sa Ifølge, med en 

henvisning til Peer Gynt. 

– Gynt meg her og Gynt meg der, gryntet trollet. 

– Hva skal vi med så mange ord? Hør så lett det er å bruke 

meg: 

I forhold til isbreer har jeg ikke gått på noen. 

Han er et naturlig valg i forhold til islandskampen. 

Hun trenger hjelp i forhold til de fleste daglige gjøremål. 

Mange bruker akupunktur i forhold til disse lidelsene. 

Det har roet seg ned i forhold til nedbør. 

– Du kan jo bare si at det regner mindre, foreslo en. 

Men trollet fortsatte: 

I forhold til lunsj har vi alle betalt lunsj og skal være tilgjengelige. 

Vi ønsker en oppdatering i forhold til reglene og har i 

lengre tid søkt etter kurs i forhold til dette. Det er påmelding i 

forhold til foredraget. Elevene fikk full frihet i forhold til å være 

så kreative som mulig i forhold til å skape sine egne uttrykk. 

– Hold opp, vi orker ikke mer! ropte hjelperne i kor. 

– Kom, så jager vi trollet ut av skogen, sa Når det gjelder. 

– Vi er mange, vi greier det. 

– Jeg kan hjelpe trollet i forhold til flukten, smilte Angående, 

men ingen syntes det var morsomt sagt. 

– Nei, hold deg unna, du, sa Med. 

– Trollet trenger meg. 

– Eller meg. Jeg hjelper trollet å flykte, sa en annen. 

– Jeg kan følge ham på veien, sa Sammenlignet med. 

– Vi er nære slektninger. Men egentlig kan jeg klare meg uten 

ham. 

Så trampet trollet gjennom skogen. Det ble mindre og mindre 

– til det bare var et ift. igjen av det. 

– Dét må vi i alle fall kvitte oss med, sa Mot. 

– Overtar ift., er det slutten for oss, og ingen vil forstå noe 

som helst. 

Etter en stund var trollet ute av syne. 

– Vi vant! ropte Over. 

– Nå kan vi gå hver til vårt og tilby våre tjenester. 

Snipp, snapp snute, så var trollet ute. Eller var det det? 

For på TV samme kveld dukket det opp igjen, i politikere, 

reportere og direktører: 

Norske medier forholdt seg ulikt i forhold til denne saken. … 

Dette skal vi bruke penger i forhold til. … i forhold til forholdet 

i finansnæringa … 

– Hvordan kan vi vinne over et troll som har så mektige venner? 

sukket Vedrørende. 

Alle sitatene er autentiske, tatt direkte fra media eller via språkspalten 

til Per Egil Hegge i Aftenposten. 


Sykefravær 

Debatt 

Som kvinner, så jenter? 

Så har vi på nytt fått presentert det vi allerede 

veit: Kvinner er oftere sjukmeldt enn menn, rapporterer 

Nav. Dette gjelder alle yrkes- og aldersgrupper. 

Ulikheten forklares med graviditet, 

omsorgsarbeid, og at kvinner ofte har belastende 

jobber både fysisk og psykisk. 

Det som imidlertid er bemerkelsesverdig, er at 

vi gjenfi nner samme fraværsmønster og kjønnsforskjeller 

også i videregående skole. Forskjellen 

mellom gutters og jenters fravær er mindre på 

studieforberedende utdanning, men mer tydelig på 

yrkesfag. Sammenlikner vi fraværet på de tre store 

guttedominerte utdanningsprogrammene elektro, 

byggfag og teknikk/industriell produksjon (TIP) 

med de to yrkesutdanningene der jenter er i fl ertall, 

design/håndverk (DH) og helse-/oppvekstfag (HO), 

ser vi i Nordland fylke at guttene hadde et dagfravær 

på 10,3 forrige skoleår, mens jentene lå på 14,2 fraværsdager, 

det vil si 38 prosent over. Vi ser også at 

16 prosent av guttene på elektro, bygg og TIP hadde 

fravær på over 20 dager, mens hele 25 prosent av 

jentene på DH og HO kom i denne kategorien. 

Man må ha lov til å spørre seg om fraværsmønstre 

på denne måten kan sette seg fast før ungdom 

kommer ut i arbeidslivet. Det er prisverdig at 

Sjøl om regelverket ble 

noe stramma inn i 2010, 

har skolen få sanksjoner 

å sette inn mot gruppa 

med udokumentert eller 

unormalt fravær, skriver 

innsenderen. 

ILL. FOTO: BJØRN ERIK LARSEN 


gutter på yrkesfag – ei gruppe som ofte kommer 

dårlig ut på ulike målinger – har et bedre oppmøte 

enn snittet, men det er også grunn til å bekymre 

seg over at unge jenter på yrkesfag har et alarmerende 

fravær fra skolen, før voksenlivet med familieforpliktelser, 

dobbeltarbeid og omsorgsansvar. 

Det er heller ingen grunn til å tro at jentenes skolehverdag 

er vesentlig mer strevsom enn guttenes. 

Mange skolefolk opplever at de står maktesløse 

overfor elever med stort fravær. Sjøl om regelverket 

ble noe stramma inn i 2010, har skolen få sanksjoner 

å sette inn mot gruppa med udokumentert 

eller unormalt fravær. Samtidig veit vi at elever 

med stort fravær står i faresonen for ikke å klare 

seg gjennom skoleløpet med bestått resultat, og 

de kan møte problem i overgangen til yrkeslivet. 

Mange unge kvinner befi nner seg i denne kategorien. 

Både skoler, skolemyndigheter og arbeidsliv 

bør kanskje undersøke nærmere fraværsmønstret 

ungdommen tar med seg inn i voksenlivet? 

Kari Mette Aas 

eksamensleder 

Opplæringssenteret i Nordland fylkeskommune 

Til «Gode karakterer med gode 

barnehager» på utdanningsnytt. 

no 25.1 

God kvalitet i 

barnehagen 

Barnehager med stabil bemanning og høy pedagogtetthet 

gir barna høyere karakter på skolen, 

skriver Utdanningsnytt.no og omtaler en dansk 

undersøkelse som viser en tydelig sammenheng 

mellom kvaliteten på barnehagen og barnas karakternivå 

ti år senere. 

Jeg har jobbet med barn siden 1974, er utdannet 

førskolelærer og har tatt førsteavdeling i 

spesialpedagogikk. Jeg har mye erfaring fra arbeid 

med barn og voksne. 

I Sverige har de hatt «barnbespisning» i skolen 

fra 1970-tallet. Da jeg jobbet på «dagis» i Sverige 

på 1970-tallet, fi kk barna frokost, middag, ettermiddagsmåltid 

(lang åpningstid) med egen kokk 

i barnehagen hver dag! Der var vi to pedagoger 

på hver avdeling, pluss assistent. Når skal Norge 

komme etter? 

Når det gjelder bemanning i min kommune, er 

vi én avdelingsleder, to assistenter pluss integreringsstilling 

for barn med spesielle behov, en andel 

som bare øker. I min kommune betaler de ikke for 

videreutdanning dersom du har tatt den før du 

begynte i kommunen. Uhørt, spør du meg: utnyttelse 

av kunnskap – uten å betale for det altså. 

Stå på krava, alle dere som jobber i barnehage, 

dere som er foreldre og til politikerne. Det er på 

tide å verdsette vårt viktige arbeid på en ordentlig 

måte: å høyne statusen og bedre lønnen. Vi jobber 

med selve grunnmuren i et menneskes liv, og skal 

vi få gjort jobben vår skikkelig og tilfredsstillende, 

må budsjettene justeres opp, ikke ned, slik det 

skjer i mange kommuner nå! Vikarbudsjettene er 

dårlige mange steder, driftsbudsjett holder ikke 

mål og rammebudsjettet, hva med det? Alt kan 

ikke måles i penger! En bra og lykkelig barndom 

er viktigst av alt. Det er alfa og omega for videre 

vekst og utvikling! 

Hva har Utdanningsforbundet tenkt å gjøre i 

denne saken? Hilsen en som begynner å bli grundig 

lei og riktig forbannet. Ikke rart pedagoger 

i barne hager fl ykter fra sektoren og går over i 

andre yrker. 

Grethe Hansen, medlem

Språkåret 2013 

I Språkåret skal Mållaget spreie 

språkglede over heile landet 

Vi har nettopp byrja på Språkåret 2013. Det er 

200 år sidan Ivar Aasen vart fødd, og det er 100 år 

sidan den fyrste framsyninga på Det Norske Teatret. 

Året skal vere ei raus og inkluderande feiring 

av alle språk. Det vil vere eit tragisk paradoks om 

ein nett dette året svekkjer sidemålet og norskfaget 

i skulen. I staden bør vi bruke året til å styrkje 

alle språka og språkmangfaldet i landet. 

Dette hjartesukket er eit svar på alle åtaka og 

utspela mot nynorsk i skulen siste året. Regjeringa 

skal i vår vedta ny plan for norskfaget, og noko før 

jul vart framlegget til revisjon sendt ut til høyring. 

I dette høyringsdokumentet er det fleire alternativ 

som vil svekkje og på sikt undergrave nynorsken 

si stilling i skulen og samfunnet elles. 

Du som 

lærer 

betyr 

alt for 

elevene 

Sørg for å ha den kompetansen du 

trenger for at elevene skal få et best 

mulig utbytte av din undervisning. 

Fra 1. februar kan du søke om å 

delta på videreutdannings tilbud som 

er praksis nære, og som er tilrettelagt 

for at du skal kunne kombinere 

studier med jobben din som lærer. 

søknadsfristen er 15. mars. 

udir.no/videreutdanning 

Språket norsk er både bokmål og nynorsk. 

Begge er ein del av det språkmangfaldet som skal 

feirast i språkåret. Det er ei dårleg feiring å gjere 

opplæringa i nynorsk dårlegare. Noregs Mållag 

meiner difor at språkåret må brukast til å styrkje 

nynorsken sin status og plass i heile samfunnet, og 

særleg i skuleverket. 

Striden no står mellom anna om eksamen og 

karakterar. Utan eigen karakter og eksamen i sidemål 

vil nynorsk verte grovt svekkja som nasjonalt 

skriftspråk. Det er difor heilt avgjerande at norskfaget 

også i den komande læreplanen vert vurdert 

med karakter og eksamen både på ungdomssteget 

og i vidaregåande skule. 

I tillegg til dette må den systematiske opplæ- 

Har du mykje på hjartet? 

Det er du ikkje åleine om. Utdanning tek imot store mengder kortare og lengre 

debattinnlegg, innspel og kronikkar. Men det er trongt om plassen. Difor går det 

ofte lang tid før tekstane kjem på trykk, nokre gonger så lang tid at dei vert uaktuelle. 

Vårt tips er: Skriv kort! Held du debattinnlegget ditt på under 2500 teikn (tal 

på teikn inklusive mellomrom), er sjansen større for å få plass. Redaksjonen set 

retten til å kutte i innlegga som vilkår. 

For innlegg på innspel-plass er lengda 3000 - 10.000 teikn, og kronikkar kan ha ei 

lengd på mellom 12.000 og 17.000 teikn. 

Redaksjonen tek imot debattstoff på denne adressa: debatt@utdanningsnytt.no 

ringa i nynorsk som sidemål ta til mykje tidlegare 

enn i dag, og born må få møte opplesen nynorsk alt 

i barnehagen, før språklege fordommar har fått 

slå rot. Norsk må også få meir vekt i barnehagelærar-, 

lærar- og lektorutdanninga. Det er på tide 

at regjeringa tek denne delen av norsk kunnskapspolitikk 

alvorleg. 

Noregs Mållag gler seg stort over Språkåret 

2013, og vil bruke det til å auke kunnskapen om og 

interessa og respekten for alle språk. 

Håvard B. Øvregård 

Leiar i Noregs Mållag 

Videreutdanning annonse197x130.indd 1 28.01.13 10:23 

Foto: Jannecke Sanne Normann 


Til «Mattesuksess med nivådeling» på utdanningsnytt.no 10.1. 

I 16 år har Strinda videregående skole i Trondheim hatt differensiert undervisning 

i matematikk. Strykprosenten har sunket betraktelig, ifølge utdanningsnytt.no. 

Nivådeling i fransk har vi brukt i perioder på min skole, med stor suksess. 

Det er synd at dette blir så kraftig begrenset, med den begrunnelse at elever 

ikke skal skille seg ut, føle seg stigmatisert. Min erfaring er at elever som 

blir hengende etter i et fremmedspråk som fransk, der foreldre sjelden kan 

bidra så mye hjemme, blir veldig takknemlige dersom de får tilbud om repetisjonskurs 

i perioder. Hvorfor har man så mye imot dette? Hvis foreldre får 

være med på å bestemme, sammen med faglærer, hvilket nivå eleven skal gå 

på, burde da ikke dette være noe problem? Det er da mye verre om en elev 

ikke klarer å følge med i klassens progresjon, og faller av lasset etter kort 

tid? Svake og ikke minst sterke elever vil profi tere på dette. De sterkeste 

og mest motiverte elevene slipper da å vente på at de svakere elevene skal 

komme opp på deres nivå. Jeg kan ikke se noen ulemper ved en slik nivådeling, 

og mener det burde brukes i språkfag også. Dette er noe både elever, lærere 

og foreldre vil profi tere på i lengden. Målet er da at alle skal bli best mulig i et 

fag? Såfremt delingen blir gjort med elevers og foreldres samtykke, er det en 

glimrende anledning som kommer alle til gode. 

anne Marie Ferre 

Debatt 

Nivådeling i språkfag 

Nivådeling i 

matematikk 

I norsk skole har vi vært fl inke til å gjøre nødvendige 

tiltak for å styrke og hjelpe de svakeste 

elevene. I mange tilfeller kan vi spørre med hvilket 

hell. Min erfaring er at når vi tar bort de sterkeste 

elevene og gir dem utfordringer på et høyere 

nivå, slipper de å bruke store deler av sin skoletid 

på å vente på at de som trenger lengre tid, også 

får tenkt ferdig. De får utfordringer på sitt nivå 

sammen med andre som også behersker tenkingen. 

De som er passe og de svake kan ha stort 

utbytte av å være sammen, for de slipper til når de 

raske er i en egen gruppe. Jeg er helt enig i at spesielt 

de svakeste elevene trenger noen til å utfordre 

dem oppover. Det viktigste må vel være at 

alle får utfordringer på sitt nivå. Som skole bør vi 

snart slutte å tenke at det ikke er bra å være fl ink. 

Det er signalet vi sender til elevene når vi er så 

redde for å fortelle at noen kan dette godt – de får 

ekstra utfordringer i faget. Vi bør snart begynne å 

belønne med ekstra utfordringer. 

grete Jorunn Helgerud 


Ideologi stenger for nivådeling 

Uansett hvilke positive resultater man hadde fått av nivådeling eller hvor entydig erfaringene og empirien 

hadde vært når det gjelder dette, ville mange av våre venner et stykke ut på venstresiden vært imot 

likevel. Å innrømme at elevene fordeler seg i grupper når det gjelder faglig nivå eller evner, er noe som 

sitter langt inne. 

Å la de fl inke elevene bli enda fl inkere, mener mange er unødvendig. «De klarer seg jo så bra uansett» 

eller, direkte suspekt: «elite-tenkning». Mange vil tro at fl inke elever lærer mest av å lære bort ting til 

dem som av ulike grunner ikke kan så mye. De vil tro at svake elever «strekker seg» etter de fl inke, og at 

svake elever «løftes» av å være i samme rom som noen som driver med ting de selv ikke skjønner. 

Tanken er vel at hvis vi kjører elevene gjennom samme kvern, blir de like. Skaper vi en mest mulig jevn, 

grå masse av middelmådighet, unngår vi å skape et samfunn med vinnere og tapere. 

Det ironiske er at vi er pålagt ved lov å sørge for tilpasset opplæring, noe som i ytterste konsekvens 

betyr 30 ulike læringsopplegg, men vi får ikke lov å sette elevene fysisk i to hovedgrupperinger og tilpasse 

undervisningen til hver av de gruppene. Det er og blir høl i huet. 

Jeg underviser ikke i matematikk, men jeg underviser i fransk. Når det gjelder sprik blant elevene, kan 

problemstillingen ligne litt. Det er klart at elevene har kjempeutbytte av at noen lærer grunnleggende 

grammatikk og ordforråd som de ikke kan, mens andre bruker den grammatikken og ordforrådet (som de 

kan) til å snakke, lese og skrive, og utvikler språkkompetansen et skritt videre. 

Det er utrolig tungt, for ikke å si umulig, å skulle gjøre dette skikkelig i samme klasserom. 

Haavard Pettersen 

Såfremt nivådeling gjøres med elevers og foreldres samtykke, er det en glimrende 

anledning som kommer alle til gode, skriver innsenderen. iLL.FOtO: ANNE L. FLAVIK

Muntlig eksamen 

Tilbake til urtiden 

I alle faglæreplaner er de fem grunnleggende 

ferdighetene en del av kompetansemålene i faget. 

Det dreier seg om å kunne uttrykke seg muntlig og 

skriftlig, å kunne lese og regne, samt bruke digitale 

verktøy. Nå er det sendt ut på høring et forslag til 

nytt regelverk for gjennomføring av muntlig eksamen 

både i grunnskolen og videregående skole. 

Forslaget innebærer en stor innskrenkning av elevenes 

evne til å kunne vise at de behersker alle de 

fem ferdighetene. Det er fare for at eksamen nå vil 

bli redusert til en prøve i memorering, å huske det 

en har lest, slik det var før! 

Mange har reagert på at eksamen med forberedelsestid 

har favorisert elever med ressurssterke 

foreldre, som kan hjelpe til i forberedelsestiden. 

Det har vært forvirring om hvor stor vekt en skal 

legge på en forberedt presentasjon fra eleven. 

Mye av dette skyldes uklare retningslinjer og 

usikkerhet om hvordan en kan lage gode eksamensoppgaver. 

En feil mange har gjort, er ikke å 

tilpasse oppgavene som ble gitt, til en helt annen 

eksamen enn den tradisjonelle. 

Eksamen bør også stå i forhold til den undervisning 

som er gitt og måten evalueringen er gitt 

på i løpet av skoleåret. Hvis evalueringen stort 

sett har bygget på analytiske oppgaver, blir det 

meningsløst å kreve at elevene ikke også skal få 

vise disse egenskapene til eksamen. 

Min erfaring fra noen år med førtiåttetimers 

forberedelsestid med oppgitt, omfattende tema 

der elevene selv får ansvar for å velge hva de vil 

legge vekt på, er at en klarer å skille mellom gode 

og dårlige prestasjoner like godt eller bedre enn i 

en tradisjonell huskeprøve. 

Alle eksamensordninger har sine svakheter. 

Styrken med forberedt eksamen oppveier imidlertid 

klart ulempene, og den er bedre enn memoreringseksamenen 

som man nå vil tilbake til. Det 

som trengs, er klare retningslinjer og god opplæring 

i hvordan man gjennomfører en god forberedt 

eksamen. 

I forslaget ligger det også at elevene ikke skal 

ha anledning til å ta med sine notater på eksamen. 

Hvem andre er det som pålegges å «gå på talerstolen» 

uten noe å støtte seg til? 

Derfor en sterk oppfordring: la elevene vise at 

de behersker alle de grunnleggende ferdighetene 

ved en muntlig eksamen, ikke bare den ene av dem! 

tor aurebekk 

Kristiansand 

Er Du lærEr på viDErEgåEnDE? 

Bestill vurderingseksemplar 

av nye læremidler nå! 

25 

Nyheter 

2013! 

Cappelen Damm lanserer mange 

nye læreverk og utgaver i 2013 

Som faglærer i videregående skole 

kan du nå forhåndsbestille gratis 

vurderingseksemplar. Du vil få 

læreboka automatisk tilsendt 

så fort den er ferdig og tilbud om 

å bestille gratis prøvelisens til 

aktuelle digitale læringsressurser. 

Se hele listen med nyheter! 

www.cdu.no 

velg videregående 

vgsinfo@cappelendamm.no 


Debatt 

Forutsigbar omfordeling 

Vekst, velferd og politikk i Norge 

I Spania og Hellas vokser uroen. Streiker, demonstrasjoner 

og selvmord er overskrifter i fi nanskrisens 

kjølvann. Norge skårer høyt på lista over 

verdens beste land å bo i, år etter år. Ville resultatet 

vært det samme, uansett politikk, slik opposisjonen 

gjerne vil ha oss til å tro? 

Tre politiske valg ligger til grunn for at Norge 

har unngått krisen. Først, trygg økonomisk styring. 

Norge har valgt å styre økonomien og tenke 

på neste generasjon. Økonomisk politikk handler 

også om kommuneøkonomi. Arbeiderpartiet vil 

omfordele mellom kommunene og slik sikre likeverdige 

velferdstjenester i alle kommuner. 

For det andre har de politiske valg sikret høy 

sysselsetting. Jens Stoltenberg lovet på Arbeiderpartiets 

landsmøte i 2009 at Norge skulle komme 

ut av krisen med Europas laveste ledighet. Det er 

oppfylt gjennom blant annet trygg styring av marked 

og kapitalkrefter, barnehageplass til alle og en 

familie- og likestillingspolitikk som gjør det mulig 

for begge kjønn å delta på like vilkår i arbeidslivet. 

Høyresiden vil ha friere marked med lønn som en 

viktig konkurransefaktor. Det betyr å utvikle et 

lavtlønnsmarked, som vil undergrave forutsigbarhet 

og trygghet og utnytte ufaglærte og utsatte 

Utilsiktede eff ekter 

Flere og fl ere arbeidsgivere innenfor offentlig 

sektor betrakter lønn som en del av virksomhetens 

belønningssystem. Lokale forhandlinger 

muliggjør det, men er arbeidsgiverne fullt ut klar 

over de fordeler og ulemper som ligger i dette? 

Mange ansatte innenfor offentlig sektor har 

utdannelse fra universitet og høyskoler. Den 

teoretiske kunnskapen disse har tilegnet seg, er 

blandet med solid livserfaring og allsidig praktisk 

erfaring fra ulike bransjer og fagområder. 

Det er samlet en mengde praktisk erfaring fra 

virksomheter i medgang, motgang og omstilling. 

Sannsynligheten er derfor svært stor for at fl ere 

av de ansatte har møtt oppståtte problemstillinger 

eller mulighetsutfordring tidligere. Det betyr 

at en kan overføre erfaringer som gir resultater 

og framgang. Akkumulert kunnskap er derfor et 

viktig kunnskapsområde hvor arbeidsgiver kan 


på arbeidsmarkedet. Høyresiden vil at utdanning 

og helse skal underlegges samme frie markedskonkurranse. 

De har abdisert i likestillingspolitikkem. 

Med en Frp-dominert Høyre-regjering vil 

kvinner og lavtlønnede tape. 

Den tredje forutsetningen er en næringspolitikk 

som fremmer vekst og nyetablering. Et næringsliv 

som favner alle næringer og virksomheter. Høyre 

vil ha et markedsstyrt landbruk, og fjerner regional 

næringslivsstøtte. Det vil ramme mange. Over 

300.000 nye stillinger er skapt, to tredjedeler i 

privat sektor. I kommunene er ni av ti stillinger i 

skole-, helse- og omsorgssektoren. Arbeiderpartiet 

vil sette kommunene i stand til å gi innbyggerne 

god skole, omsorg og helse der de bor. 

At det går godt i Norge, kommer alle til gode. 

Fellesskapet bidrar til velferd for alle. Vi vil ikke 

ta skatteinntektene fra 4400 gjennomsnitts 

lønnsmottakere og gi dem til 10 av de rikeste med 

adresse Oslo 3. Verken kommuner eller enkeltpersoner 

skal være alene om oppgavene. 

Kari Henriksen 

stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet 

arbeids- og sosialkomiteen 

hente gode problemløsninger og gode løsninger på 

mulighetsutfordringer. 

Spørsmålet er i hvilken grad en oppnår dette 

gjennom lokale forhandlinger. 

Vi opplever at den lønnspott som avsettes til 

lokale forhandlinger ofte er så knapp at forhandlingspartene 

står overfor en vanskelig valgsituasjon 

forut for de lokale forhandlinger: Lite til 

mange eller mye til noen få. «Lite til mange» vil 

neppe bli oppfattet som en ekstra premiering for 

å oppnå stor grad av utnyttelse av akkumulert 

kunnskap. «Mye til noen få» vil kanskje oppfattes 

som en belønning til ansatte hvor arbeidsgiver 

oppfatter at vedkommende i stor grad benytter 

sin akkumulerte kunnskap. De få vil nok stimuleres 

til ytterligere å bidra, men hva med de øvrige? 

Lønn som belønning, lokale forhandlinger og 

utnyttelse av de ansattes akkumulerte kunnska- 

Med en Frp-dominert Høyreregjering vil kvinner og lavtlønnede 

tape, skriver innsenderen. iLL.FOtO: INGER STENVOLL 

Lokale forhandlinger og akkumulert kunnskap 

per er derfor i dag en utfordring det er svært vanskelig 

å fi nne gode løsninger på. Jeg opplever at 

det er få arbeidsgivere innenfor offentlig sektor 

som har tilstrekkelig god oversikt over de ansattes 

akkumulerte kunnskaper, gode nok objektive 

vurderingsrutiner og en bevist holdning til dette 

aspektet. 

Min erfaring er likevel at lokale forhandlinger 

ofte får utilsiktet effekt med hensyn til grad av 

opplevelse av belønning hos de ansatte. Dette vil i 

mange tilfeller bety at opparbeidet kunnskap ikke 

blir utnyttet mer enn «det en normalt kan forvente 

seg». Sånn sett opplever jeg at lokale forhandlinger 

er «ille tullete» – for å si det på østfoldsk. 

atle Midtgård 

Sarpsborg

Rollespill 

Flotte elever 

Tenk deg at du går inn i et auditorium på en 

videregående skole en lørdag morgen klokka ni 

og det sitter 160 elever der. Guttene i dress og 

slips. Jentene i drakt. Hver elev representerer 

ett av medlemslandene i FN. De har bunker med 

forskningsrapporter på bordene foran seg. De er 

elever ved videregående skoler rundt i landet og 

de kommer til å bruke 17 timer denne helgen til å 

debattere FN-spørsmål. 

Er dette en illusjon? En utopi? Nei, det er ramme 

alvor: Model United Nations, et slags FN-rollespill 

der elevene debatterer akkurat slik FNs diplomater 

gjør. Årets Sanmun-konferanse (Skagerrak and 

Nesbru Model United Nations) ble arrangert på 

Nesbru videregående skole i Akershus i november. 

Det var et sydende liv på skolen da disse 160 

elevene fra hele landet debatterte temaet korrupsjon. 

På en tilsvarende konferanse tre uker 

tidligere debatterte de FNs tusenårsmål. Elevene 

må snakke engelsk, de må formulere seg og skrive 

resolusjoner slik det gjøres i FN, og de velger altså 

å tilbringe en helg på skolen. 

Det har vært skrevet mye om frafall i videregående 

skole i det siste, om elever som skulker og 

som ikke er interesserte i å lære. Om hva som kan 

gjøres for å holde elevene på skolen og skape et 

læringsmiljø som gjør at elevene faktisk vil dit. 

Kjære politikere, det fi nnes faktisk elever 

som frivillig tilbringer fl ere kvelder og helger på 

skolen: uten å få karakterer og uten å få anerkjennelse. 

Utelukkende for å få en fantastisk verdifull 

erfaring med å debattere som i FN. Erfaring med 

å lære seg hvordan de snakker i FN. Erfaring med 

å prøve å forhandle fram en resolusjon med ulike 

land. Erfaring med hvor vanskelig det er få gjennomslag 

for noe i FN. I tillegg får de venner fra 

hele landet og økt selvtillit. Det fi nnes elever som 

vil og ønsker å lære. 

Stine Pernille Raustøl 

lektor og Mun-director ved 

Berg videregående skole 

Rett 

på sak 

Min svamp 2 

Melkespring 

Melk. Den gulhvite, 

næringsrike væsken som 

hunn-pattedyr produserer 

for å ernære de nyfødte 

ungene sine, ble i 1971 innført 

som skoledrikk. 

Wenche Malvina Wisløff 

adjunkt 

FOtO PRIVAT 

Kumelk fra tamfe vel å merke, uten abonnementstvang, 

for å sikre barns inntak av 

næringsstoff er. 

Kalk, fett, sukker (laktose), mineraler, 

jern, selen og vitamin B. Et lite alt-somtrengs-for-at-barnet-skal-vokse-beger. 

Jeg hadde en drøm. Listen med navn var 

uendelig. Jeg kjente ingen av dem, alle var 

nye. Bestillingene var lange og kronglete 

som en kinesisk folkeopptelling: 

«Ku, sau, geit, hest, rein, vannbøff el, 

kamel og grisemelk. Hel, halv, lett, skummet, 

med banan og pasjonsfrukt, Biola Original 

naturell, kefi r grisemelk med jordbær, 

skummet reinsdyrmelk med blåbærsmak 

og mose, lett vannbøff elmelk, økologisk 

cultura geitemelk morgenfrisk, laktoseredusert 

kumelk morgentrøtt, ekstra lett geitemelk 

med pæresmak, cultura hestemelk 

med banan og havre, hel grisemelk med 

pasjonsfrukt, vannbøff elmelk med tranebær, 

økologisk kamelmelk super shake, 

ulogisk blåbærmelk på bærtur.» 

Listen ble en mastodont, et jagende melkefl 

immer for mitt indre øye. Jeg våknet 

og skjønte at virkeligheten var rett rundt 

hjørnet. Opp å gå, først kaff e uten melk. 

Virkeligheten: Det går et melketog gjennom 

gangene. Barna er lokførere og kjører 

de hvite plasttogene med et ikke så ukjent 

melkeprodusentmerke på siden, fulle av 

små passasjerer på vei til sine stasjoner. 

Det er da det starter; påminnelsen om 

listedrømmen, heldigvis bortsett fra at 

antall pattedyr er kraftig redusert og kun 

dreier seg om Mamma Møs væske i to 

varianter, lett og ekstra lett. Det kan være 

vanskelig nok. Når Petter og Ola sier de har 

betalt, men ikke står på lista og får nedovermunn 

når melka går dem pult forbi. 

Ny liste kommer nok snart, sier jeg, kanskje 

i neste uke. 

Dagens melkemantra er i gang; Jeg skal 

ikke ha ekstra, men lett, og jeg har bestilt 

ekstra, men får alltid lett! De røde og blå 

melkekartongene skifter raskt eiere, det 

ristes og dundres i boksene, melken fl yter 

og korker puttes i munnen. 

– Ikke putt dem i munnen, sa jeg, den 

kan sette seg i halsen, og prøv å holde kartongene 

i ro. 

Ok da, korkene tas ut og brukes som leke 

mot pulten i stedet, klikkitiklakk. 

Har alle fått nå? sier jeg og speider utover 

matsalen. Vær så god og spis, nå skal jeg 

lese høyt. Det tygges og slurpes og svelges, 

alt går ned når de vil ut. 

Da kommer det fra venstre hjørne: Jeg 

får melk men har ikke betalt. Han ser ned 

på sin ekstra lette og driver rubiks kubelek 

med kartongen. De andre måper over 

gratispassasjeren. Da kan du ikke få, du må 

melde deg på melkeordningen og betale. 

– Hvordan da? spør han og spinner på korken. 

På nettet, alt står på skolens hjemmeside. 

Åh ja. Nølende legger han kartongen 

tilbake i melkekassen og drikker vann fra 

springen. Hva er det som lukter så vondt 

her? sier han og snuser rundt i rommet. 

Det er sikkert svampen som er full av 

surmelk. 


Kronikk 

Ny formålsparagraf: 

Hva er «den humanistiske arv»? 


Dag Hareide 

daglig leder av 

Regnskogfondet 

aRKiVFOtO: HARALD F. WOLLEBÆK 

«Den humanistiske arv» har for 

første gang blitt verdigrunnlag 

både i skolens formålsparagraf og i 

Grunnloven. Men hva betyr det? 

I skolens undervisning brukes 

ordet på minst tre forskjellige 

måter. 

iLLUStRaSJOn Lars Aurtande | lars@aurtande.no 

Skolen og barnehagen har fått hver sin nye formålsparagraf. 

Bare én setning er lik i de to formålsparagrafene. 

Den lyder slik: «Opplæringa 

skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og 

humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for 

menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, 

tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar 

som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn 

og som er forankra i menneskerettane.» 

Denne setninga skapte desidert mest diskusjon 

i utvalget som lagde forslaget. Diskusjonen både 

der og i off entligheten kretset mest om adjektivet 

«kristen». Adjektivet «humanistisk» snek seg inn 

uten særlig debatt – til tross for at det var et nytt 

ord i formålet. 

Diskusjonen om «kristen» røpte mye skinnuenighet. 

Ordet ble tolket forskjellig. Noen var 

imot fordi de tolket det som forkynnelse eller sære 

etiske standpunkt, andre var for fordi de tolket det 

som nestekjærlighet og folkelig tradisjon. Diskusjonen 

om humanistisk uteble kanskje på grunn 

av skinnenighet. For ingen er vel imot humanisme? 

Hvem ønsker å være inhuman? 

Rett etter vedtok Stortinget en ny paragraf 2 i 

Grunnloven – den såkalte verdiparagrafen: «Verdigrundlaget 

forblir vaar kristne og humanistiske 

Arv. Denne Grundlov skal sikre Demokrati, Retsstat 

og Menneskerettigheder.» Samtidig skrev EU 

inn at de er «inspirert av den humanistiske arv» i 

Lisboatraktaten, som er det nærmeste vi kommer 

en grunnlov i deres lovverk. Uttrykket «humanistisk 

arv» har altså ikke bare blitt et verdigrunnlag 

for en million mennesker som har norske skoler og 

barnehager som arbeidsplass, men også for landet 

Norge og de fl este land i Europa. 

Normativt og deskriptivt 

I skolen møter vi ordet humanisme på tre måter: 

1) som formål for skolens virksomhet, 2) som et 

ord i forskjellige fag: samfunnsfag, kunst, fi losofi 

– hvor det skal redegjøres for hva humanisme har 

betydd i historien, og 3) som et ord i RLE (religion, 

livssyn og etikk), mest brukt med tillegget «livssynshumanisme» 

eller «sekulær humanisme». 

Dette kan føre til forvirring, forhåpentlig en fruktbar 

forvirring. 

Humanisme som formål må ha forrang. Den 

betydningen må overordnes mer spesielle betydninger 

i undervisning i fag som historie og RLE. 

Som formål er ordet normativt og vil si hva vi 

ønsker at ordet skal bety i dag, ikke hva det faktisk 

betydde før. Det skal dekke det positive vi 

ønsker for våre barn. Det må ikke hindre oss i å 

behandle ordet deskriptivt i undervisningen og 

også vise hvordan ordet har blitt misbrukt. Dette 

har ordet humanistisk felles med andre honnørord 

i formålsparagrafen som for eksempel demokratisk, 

vitenskapelig og kristen. Det er viktig at 

undervisningen behandler hvordan idealer brukes 

til undertrykking, som hvordan gjennombruddet 

for parlamentarisk demokrati i Norge samtidig 

førte til tvangsbehandling av minoritetene samer 

og tatere, eller hvordan vitenskapen skapte atomvåpen 

og rasismeteorier, eller kristendommen 

førte til korstog og intoleranse mot andre religioner. 

Den europeiske humanismen har likeledes 

forsvart kolonialisme og mannssjåvinisme fordi 

det menneskelige ble forstått i bildet av den rike, 

hvite mann. 

Det er en spenning mellom humanisme som et 

normativt formål, og humanisme som et begrep 

som har blitt brukt på forskjellige måter opp 

gjennom historien. Her fi nner vi en nøkkel til en 

pedagogisk behandling av ordet som blir spen- >

49 | Utdanning nr. x/x. xxx 2011

Kronikk 

nende. Blir det bare normativt, kan det ende i en 

kjedelig prektighet og verre: idealistisk ondskap. 

Blir det bare deskriptivt, kan det miste utfordring 

til engasjement. 

Religiøsitet og humanisme 

Ordet humanisme og nært beslektede ord som 

human og humanitær har blitt populære honnørord 

etter annen verdenskrig. Dette har ført til 

at mange konstruerer «den humanistiske arv» ved 

å kalle dem man liker i historien for humanister. 

En bedre metode er å ta utgangspunkt i de som 

faktisk kalte seg selv humanister eller tankene 

sine for humanisme. 

«Humanistene» oppsto i Italia under renessansen, 

og ordet «humanisme» først i Tyskland i 

1808. Jeg kan ikke gå nærmere inn på historien her, 

men vil ta fram et poeng: Omtrent samtlige som 

har brukt ordet humanist eller humanisme om seg 

selv fram til annen verdenskrig, har vært religiøse 

og/eller kristne. Også etter annen verdenskrig har 

humanismen vært grunnlag for eksempel for den 

kristendemokratiske bevegelsen i Europa. I Norge i 

dag fi nnes det likevel folk som bruker ordet humanisme 

som et uttrykk for å være ikke-religiøs. Det 

er historisk galt, og i tillegg blir det galt angående 

slik vi må forstå det i formålsparagrafen og Grunnloven. 

Humanisme i formålsparagrafen vil samle rundt 

et felles verdigrunnlag på tvers av kulturer, religioner, 

livssyn, ideologier – og samtidig sette grenser 

mot det antihumanistiske. Innholdet defi neres i 

formålsparagrafen i ord som menneskeverd, likeverd, 

åndsfrihet, solidaritet, nestekjærlighet og tilgivelse. 

Begrepet oppsto i Europa, men innholdet 

kan gjenkjennes under andre himmelstrøk. Jeg 

har i min bok «Hva er humanisme» prøvd både å 

fortelle den europeiske historien og å gi innblikk 

i kinesisk fi losofi /religion, islam og en afrikansk 

tradisjon «ubuntu». I forskjellige tider og steder 

vedkjente man seg humanismen ut fra ulike fi losofi 

er, livssyn og religioner. Den sekulære humanismen/livssynshumanismen 

som har vokst sterkt i 

Norge i senere år, må få sin naturlige plass, men det 

blir feil om humanisme i RLE bare forbindes med 

det sekulære. Humanisme er et ord som prøver å 

samle oss i et fl erkulturelt og fl erreligiøst samfunn. 

Menneskeverdet 

Jeg vil her konsentrere meg om hva det betyr å ha 

humanisme i formålet. Den norske skole har de 

siste årene blitt preget av PISA-målinger. Vi scorer 


middels i konkurranse med land det er naturlig å 

sammenligne seg med. Men vi vil ha et forsprang. 

Å ha et forsprang er imidlertid ikke så lurt om vi 

er på vei mot stupet. 

Over pulten min på Nansenskolen hang et brev. 

«Kjære lærer! 

Jeg er overlevende fra en konsentrasjonsleir. Jeg 

så det som intet menneske burde være vitne til. 

Gasskamre bygget av dyktige ingeniører. Barn gasset 

i hjel av velutdannede leger. 

Spedbarn drept av erfarne sykepleiere. Kvinner 

og deres babyer skutt og brent av mennesker med 

eksamener fra gymnas og universitet. Jeg er blitt 

mistenksom til utdanning. 

Min bønn er: Hjelp elevene dine til å bli menneskelige. 

Ditt arbeid må aldri produsere lærde monstre, 

dyktige psykopater, velutdannede Eichmanner. 

Lesing, skriving og regning er viktig bare hvis det 

tjener til å gjøre våre barn mer menneskelige.» 

Jeg gir følgende hjemmelekse til lærere: Les formålsparagrafen 

og fi nn hvor mye av formålet som 

blir målt gjennom PISA. Jeg vil tippe cirka 5 prosent 

av formuleringene. Verdsetter vi det vi kan måle, 

i stedet for å måle det vi verdsetter? Eller kan det 

viktigste ikke så lett måles? 

Formålsparagrafen begynner med «respekt for 

menneskeverdet …» og ender i «forankring i menneskerettighetene». 

Om vi skal lete etter humanismens 

kjerne, mener jeg det er best å starte i 

innledningen til Menneskerettighetserklæringen 

fra 1948. I forordet kommer et menneskesyn til 

syne: «Da anerkjennelsen av iboende verdighet 

og av like og uavhendelige rettigheter for alle 

medlemmer av menneskeslekten er grunnlaget 

for frihet, rettferdighet og fred i verden.» Dette er 

kort sagt: menneskeverdet. Og den første artikkelen 

lyder slik: «Alle mennesker er født frie og like 

i verdighet og rettigheter …» Dette lyder selvsagt 

for oss i dag. Nærmest litt kjedelig. Men det er ikke 

selvsagt – verken før, nå eller i framtiden – verken 

i praksis (det vet vi jo) eller i teori. 

Det var et middels mirakel at Menneskerettighetserklæringen 

ble vedtatt. De fl este land i verden 

var autoritære regimer som diskriminerte ut fra 

klasse, religion, rase eller kaste. Heller ikke seierherrene 

ønsket den: Stalin var imot. Churchill var 

likegyldig. Roosevelt ivret for det, men han var død, 

og etterfølgeren Truman var skeptisk. Erklæringen 

ble vedtatt fordi noen enkeltmennesker, organisa- 

sjoner og små land sto på. Hadde det tatt litt lengre 

tid, ville den kalde krigen lukket muligheten. Det 

var kanskje først på 1990-tallet at menneskerettighetene 

fi kk en rolle som universell moralsk diskurs 

– som gjør at statsledere i dag i det minste må late 

som de følger dem for å bli respektert. 

Europeiske skygger 

Nå liker vi å tenke at menneskerettighetene kom 

fra den europeiske tradisjonen med demokrati og 

rettsstat. Jeg mener at det representative demokratiet 

er Vestens viktigste politiske gave til verden. 

Men da må vi også se nærmere på skyggesidene. 

Det var store begrensninger i menneskeverdet. 

Th omas Jeff erson skrev de berømte ord i den 

amerikanske uavhengighetserklæringen: «Vi holder 

disse sannhetene for å være selvinnlysende; at 

alle mennesker er skapt like; at de har blitt utrustet 

av Skaperen med visse uavhendelige rettigheter». 

Men likheten var ikke selvinnlysende. Han var slaveeier. 

De eneste som fi kk stemmerett, var menn 

med eiendom – og ikke deres eiendom, som var 

slaver og kvinner. Da den franske revolusjonen 

heiste fanen for frihet, likhet og brorskap, økte slavehandelen, 

og de ga slaveskipene nye navn som: 

«frihet», «likhet» og «brorskap». Kvinnene fi kk

«Bare i forankringen i 

menneskeverdet finnes det 

noe fundamentalt.» 

ikke stemmerett i Frankrike før i 1944. Menneskeverdet 

ble definert ut fra eiendom og kjønn. Det tok 

århundrer med kamp for delvis å rette opp dette. 

En annen begrensning var etnisitet. Da Norge 

gjennomførte parlamentarisk demokrati og var et 

av de første land i verden som innførte allmenn 

stemmerett, økte undertrykkelsen av våre minoriteter 

samer og de reisende. I 1934 vedtok det norske 

storting mot én stemme en tvangssteriliseringslov 

med rasistiske begrunnelser og konsekvenser – 

noe som fortsatte i flere tiår etter krigen. 

En tredje begrensning var statsborgerskapet. 

Storbritannia var et land som med rette kunne 

være stolt av sitt demokrati. Samtidig styrte de 

halve verden som kolonier, uten at de så noen 

inkonsekvens i det. De tenkte at menneskerettighetene 

var begrenset til dem som hadde britisk 

statsborgerskap. Menneskeverdet stoppet ved landegrensene. 

Menneskerettighetserklæringen var en universell 

revolusjon som brøt med disse vestlige tradisjonene. 

USA måtte ta oppgjør med sine raselover 

som forbød giftermål mellom svarte og hvite. Europeiske 

land måtte ta et oppgjør med sin kolonialisme. 

Norge måtte ta et oppgjør med behandling av 

minoriteter. Og lengst inne sitter fortsatt oppgjøret 

med den selvsentrerte nasjonalismen. 

Menneskeverdet og dets følgesvenner 

Menneskeverdet kan ikke bevises. Noen begrunner 

det religiøst («skapt i Guds bilde»), andre 

begrunner det filosofisk (mennesket skiller seg 

fra dyrene med sin fornuft). Menneskeverdet 

blir aksiomet, fundamentet som man må velge 

å ta utgangspunkt i. Da verdens nasjoner samlet 

seg etter annen verdenskrig, etter atombomben 

og holocaust og skapte De forente nasjoner (FN), 

uttalte de at vi må «gjenskape troen på fundamentale 

menneskelige rettigheter». Menneskeverdet 

var ikke selvsagt. 

Men om vi tar dette utgangspunktet, som i formålsparagrafen, 

følger det andre verdiord: solidaritet, 

nestekjærlighet, likeverd, åndsfrihet, tilgivelse, 

dannelse, kritisk og vitenskapelig tenkemåte, 

Kronikk 

Hvis du emner på en kronikk, er det lurt å presentere ideen for redaktør Knut Hovland 

kh@utdanningsnytt.no. 

Utgangspunktet er at temaet må være interessant og relevant, og språket godt og forståelig, for en 

bredt sammensatt lesergruppe. Stoff som bygger på forskning, må være popularisert. Det betyr blant 

annet at forskningsresultatet er det sentrale i teksten, og at det som handler om metode, har en svært 

beskjeden plass. Lengden kan være mellom 12.500 og 17.000 tegn inklusive mellomrom. Litteraturliste 

og henvisninger må være inkludert i antallet tegn. Eventuelle illustrasjoner må ikke sendes limt inn i 

wordfilen, men separat som jpg- eller pdf-filer. 

medansvar med flere. Jeg har prøvd i min bok å 

samle dette i noen begreper som dekker forskjellige 

områder hvor vi kan gjenkjenne humanismen: 

Den gylne regel (etikken), at vi skal behandle 

andre slik vi ønsker de skal behandle oss. En regel 

vi finner i de fleste verdensreligioner, i klassisk 

filosofi og human etikk, og i første artikkel i menneskerettighetserklæringen: 

… «(Mennesker) er 

utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle 

mot hverandre i brorskapets ånd.» 

Dannelse (pedagogikken), som handler om at vi 

må lære å bli medmenneskelige. Humanistene i 

renessansen og opplysningstiden skapte pedagogiske 

dannelsesbevegelser. Humanismen tror ikke 

nødvendigvis at mennesker er «gode på bunnen», 

men at vi kan lære å gjøre det gode. Dannelsens 

pedagogikk har front mot både instrumentell målstyring 

og fagidioti. Målet kan ikke bare være dirigert 

av «PISA-panikken» eller snakk om «human 

kapital». Barn må lære å bli medmennesker. 

Demokrati (politikken) med rettsstaten. Demokrati 

er et rammeverk bygd på menneskeverd som 

skal gi mulighet for at rettferdighet, likeverd, frihet 

og fred får gjennomslag i samfunnet. 

Den frie, kritiske tanke (erkjennelsesteorien), som 

bruker den feilbare fornuften med medfølende 

samvittighet som en erkjennelsesvei. Humanismen 

dyrker åndsfrihet opp mot autoritær politikk og 

fundamentalistisk religion. Men også fornuften kan 

undertrykke, så den frie tanken blir det viktigste. 

Dialogen (kommunikasjon). Den frie kritiske 

tanke trenger en felles herredømmefri samtale, 

demokratiet trenger dialogen: «Demokratiets 

vesen er nemlig ikke bestemt ved avstemningen, 

men ved samtalen, forhandlingen, ved den gjensidige 

respekt og forståelse, og ved den derav framvoksende 

sans for helhetens interesse», sier den 

danske kirkehistorikeren Hal Koch. 

Dette er et forsøk på en definisjon av humanisme 

som en norm for skolen – den kan sikkert gjøres 

bedre. Kanskje bør vi føye til: «Best før år 2020». 

Vi er alle bindestreks-humanister 

Humanismen i formålsparagrafen ligger på «verdienes 

mellomnivå». Over ligger spørsmål av religiøs 

og filosofisk art som humanismen ikke svarer 

på. Det er spørsmål som: hva er virkeligheten, hva 

er meningen med livet, hvorfor er det lidelse og 

død, og hvorfor kan jeg tro på menneskeverdet? 

I det hele mange hva er- og hvorfor-spørsmål. Her 

finnes mange forsøk på svar, og mennesker kaller 

seg agnostiker, kristen, muslim, panteist, rasjonalist, 

postmodernist med mer. 

Under har vi mer praktiske spørsmål, som: 

hvordan oppnår vi frihet og likeverd? Hvordan 

forholder vi oss til makt og penger? Her finnes 

mange hvordan-spørsmål. Svar her uttrykkes i politiske 

ideologier som at jeg er sosialist, liberal med 

mer, og i forskjellige retninger innen pedagogikk og 

andre tankesystemer om menneskers handlinger. 

Derfor blir vi alle bindestreks-humanister. Et 

ord som skal fungere som verdigrunnlag for det 

norske folk i grunnlov og formålsparagraf, må ha 

denne fleksibiliteten. Det er ikke bra om en politisk 

gruppe, religion eller livssynsgruppe tar monopol 

på begrepet. Min påstand er: En religiøs som ikke 

kan godta at en ateist kan være humanist, er ikke 

en humanist, og en ateist som ikke kan godta at en 

religiøs kan være humanist, er ikke en humanist. 

Humanismen blir noen grunnleggende holdninger 

som mangler svar på flere hvorfor- og hvordan- 

spørsmål. 

Jeg mener at dette «uferdige» er et grunndrag 

ved humanismen – i motsetning til ferdige ideologier, 

livssyn og filosofier. Det er et mer åpent, og 

ikke et lukket system. Humanismen bygger på en 

gylden regel, men har ikke en egen moralfilosofi. 

Humanismen har en idé om dannelse, men ingen 

klar pedagogisk teori. En støtte til demokratiet, 

men ingen egen politisk ideologi. En idé om den 

frie tanke, men ingen systematisk erkjennelsesteori. 

En holdning for dialog, men ingen utviklet 

kommunikasjonsteori, og det er en holdning til 

dialog som åpner for nye innsikter. Bare i forankringen 

i menneskeverdet finnes det noe fundamentalt. 

Humanismen er noe begrenset og enkelt: et 

minste felles multiplum. Men det omfavner ikke 

alle. Det mangler ikke kraft til kritikk. Det finnes 

kristne og ateister som ikke er humanister. Det finnes 

sosialister og liberalere som ikke er humanister. 

Og en fascist og rasist kan ikke være humanist. 

Humanismen både samler og skiller. For humanismen 

kan også være et største felles mål for mennesker 

fra disse religionene, livssynene, filosofiene 

og politiske ideologiene. 

Dag Hareide har skrevet boka «Hva er humanisme» 

(Universitetsforlaget, 2011). Han har vært rektor på 

Nansenskolen, Norsk Humanistisk Akademi, og satt som 

medlem i utvalget som i 2007 la fram forslag til formålsparagraf 

i skolen. 


Annonser Øst-Norge 


Rømskog kommune 

Lærerstilling ved Rømskog skole 

Følgende lærerstilling er ledig ved Rømskog skole fra 01.08.13: 100 % årsvikariat 

Utlysingen gjelder også for eventuelt andre lærerstillinger som vil kunne bli ledige 

frem til skolestart i august 2013. 

For fullstendig annonsetekst vises det til kommunens hjemmeside 

www.romskog.kommune.no 

Moss kommune 

Moss kommune lyser ut 2 ledige rektorstillinger. 

Vil du være med på å skape Norges beste skole? 

Se www.moss.kommune.no 

Ref.nr. 13/412 Søknadsfrist 10. mars 2013 

Frogn kommune 

Ledig stilling som 

inspektør ved Seiersten ungdomsskole 

Seiersten ungdomsskole har 377 elever fordelt på 13 klasser på 8.–10. trinnet. 

Ungdomsskolen i Drøbak har ca. 50 ansatte. Faglig dyktighet hos ansatte 

og gode elevresultater vektlegges. Skolen satser tungt på læring gjennom 

underveisvurdering og realfag. En god klasseledelse hos alle ansatte er et 

område kommunen arbeider med de kommende skoleårene. 

Seiersten har svært gode resultater for elevenes læring. 

Skolen slår seg ikke til ro med dette og har en ambisjon om fortsatt å hevde 

seg som en av landets 10 beste ungdomsskoler. 

Det er ledig en 100 % fast stilling som inspektør ved Seiersten ungdomsskole 

i Frogn kommune fra 1.8.2013. 

Søkere må helst ha undervisningskompetanse for ungdomstrinnet. 

Det er ønskelig, men ingen betingelse med formell lederutdanning. 

Søkere må ha interesse for tall (logistikk) og like å arbeide med ungdom. 

Søkere må ha kommunikative evner, stå-på-vilje og interesse og/eller erfaring 

fra utviklingsarbeid. 

Inspektøren er medlem av lederteamet, har pedagogisk og personalmessig 

ansvar for ett trinn, vikarinnkaller, ansvar for Voksenopplæringen, organiserer 

tester, prøver og eksamen og andre oppgaver delegert av rektor. 

Faglig kapasitet og personlig egnethet vil bli vektlagt. 

Lønn etter avtale. 

Det skal søkes digitalt på kommunens hjemmeside www.frogn.kommune.no 

Søknadsfrist: 21. mars 2013. 

Ref.nr.13/23 

Spennende oppgaver som lærer 

i Frognskolen 

Skolene i Frogn trenger profesjonelle lærere med gode faglige kunnskaper og 

evne til å lede klasser og grupper til gode læringsresultater. Frogn kommune 

er en attraktiv skolekommune hvor elevene gjør gode resultater på tester, 

nasjonale prøver og eksamen. Kommunen satser tungt på vurdering for læring, 

klasseledelse, lesing og matematikk. 

Fra 1. august 2013 er det ledig et antall stillinger ved barne- og ungdomsskolene 

i Frogn kommune, faste stillinger og vikariater. 

Seiersten ungdomsskole 

Seiersten er en ren ungdomsskole med 13 klasser, 377 elever og ca. 50 ansatte. 

Seiersten har behov for inntil 3,5 stilling. 

Følgende fag er aktuelle: Norsk, spes.ped, fransk, spansk, engelsk og 

kunst & håndverk. 

Kontaktperson: Rektor Kjell G. Moen, mobil 415 31 440. 

Heer skole 

Heer skole er en 1.–7. skole med 300 elever og 45 ansatte. 

Skolen har behov for inntil 3 stillinger, allmennlærer/kontaktlærer og 

spesialpedagog. 

Kontaktperson: Rektor Mette Skaarnæs, mobil 958 53 760. 

Sogsti skole 

Sogsti skole er en 1.–7. skole med 350 elever og ca. 40 ansatte. 

Sogsti skole har behov for inntil 2 stillinger, årsvikariat/fast, allmennlærere. 

Kontaktpersoner: Rektor Vivi Methi, mobil 415 31 428. 

Inspektør Katrine Kongshaug, mobil 402 31 231. 

Eventuelt andre lærerstillinger som blir ledige i kommunen før 1.8.2013 

omfattes også av denne annonsen. 

Du må oppgi hvilke skoler din søknad omfatter. 

Det skal søkes digitalt på kommunens hjemmeside www.frogn.kommune.no 


Ref. nr. 12/2851 

Aurskog-Høland kommune 

Aurskog-Høland kommune 

Rådhusveien 3 

1940 Bjørkelangen 

den romslige kommunen 

Aurskog-Høland kommune er en kommune i vekst som kan by på et rikt 

kulturliv, godt service- og tjenestetilbud og gode oppvekst- og levevilkår. 

Frodige skogsområder, innsjøer, vassdrag og småvann innbyr til rikt friluftsliv, 

jakt og fi ske i «edelkrepsens rike». Innen 45 min. fra kommunesentrum når du 

landets hovedfl yplass og Oslos urbane storbyliv. Hos oss fi nnes muligheter for 

å leve «det gode liv» sammen med 15.000 andre. 

Ledige lærerstillinger i Aurskog- 

Høland høsten 2013 

Vi har skoler med god kvalitet – vil du bidra til at vi blir enda bedre? 

Vi skal ansette i 8 nye stillinger fra høsten 2013. 

3 av disse er gjennom den statlige forsøksordningen 

for økt lærertetthet. Dette kommer i tillegg til det behovet 

den enkelte skole har for ansettelser høsten 2013. 

Viktige satsningsområder for skolene i kommunen er blant annet: 

• Tett oppfølging av barn og unge 

• Deltakelse i nasjonale satsninger som Ny GIV, 

Vurdering for læring og GNIST 

• Fokus på klasseledelse, læringsmiljø og relasjonskompetanse 

Vi kan blant annet tilby: 

• Nettverk for nyutdannede 

• Gode forsikrings- og pensjonsordninger 

• Ekstra lønnstillegg for nyutdannede lærere og for lærere 

med kort ansiennitet 


Mer informasjon om stillingene ligger på kommunens 

hjemmeside: www.ahk.no 

Tlf: 63 85 25 00 

E-post: postmottak@ahk.no 

www.ahk.no

Rådgiver som tjenesteutvikler i grunnskolen 

Rådgiver som tjenesteutvikler i grunnskolen 

Vil du være med å gi Nesoddens barn gode opplevelser? 

Nesodden kommune har ledig fast 100 % stilling som rådgiver. Stillingen skal 

primært rettes mot tjenesteutvikling i grunnskolen. 

Søknadsfrist: 8. mars 2013 

Se fullstendig utlysningstekst på vår nettside www.nesodden.kommune.no 

Eidsvoll kommune 

Ledige pedagogiske stillinger i skole og barnehage 

- hovedutlysning 

Fullstendig utlysningstekst og lenker til den enkelte skole og barnehage finnes på 

Eidsvoll kommunes hjemmesider www.eidsvoll.kommune.no 

Elektronisk søknad sendes innen 25. februar 2013 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Ønsker du spennende og faglige 

utfordringer? 

LÆRERSTILLINGER 

I Vestby kommune er det behov for å tilsette et antall lærere fra 1. august 2013. 

PEDAGOGISKE LEDERE/FØRSKOLELÆRERE 

I kommunens barnehager blir det behov for å tilsette pedagogiske ledere og 

førskolelærere fra 16. august 2013. 

Vestby kommune åpner ny barnehage ”Solerunden” til nytt barnehageår, og vi søker 

etter pedagogiske ledere og førskolelærere i 100% stillinger. 

I Vestby kommune jobbes det aktivt med å rekruttere menn til barnehagene. 

Se våre nettsider for fullstendig utlysing og mer informasjon om den enkelte skole 

og barnehage. 

Søknad sendes elektronisk, se kommunens nettsider. 

Søknadsfrist 8. mars 2013 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 




Velkommen til Oppegårdskolen! 

Ønsker du deg en skolehverdag i godt miljø sammen med faglig sterke 

elever, kan Oppegårdskolen være noe for deg! 

Fra 1. august 2013 er det 

ledige lærerstillinger. 

Vi har fokus på skole skole og satser 

sterkt på videreutdanning. 

Her er det mulighet for 

å være med i ulike typer 

nettverk og prosjekter, 

nasjonalt og internasjonalt. 

Fullstendig utlysningstekst 

fi nner du på våre nettsider. 

Søknadsfrist: Søknadsfrist: 1. mars 2013 


www.oppegard.kommune.no 

Som en av Norges største kommuner, har Bærum høye forventninger til innsats. Vi vil ha folk med ambisjoner – både på egne og 

samfunnets vegne. Våre 12 000 medarbeidere vet at resultater og utvikling ikke kommer av seg selv. Derfor forventer også de mye; 

faglig utvikling, godt lederskap og attraktive karrieremuligheter. Dette bidrar til å gjøre oss til en av landets beste arbeidsplasser. 

Bærum kommune – kanskje ditt viktigste valg 

www.baerum.kommune.no 

Bærumsskolen trenger lærere med 

entusiasme og solide faglige ambisjoner 

Bli med på laget som skal gjøre bærums skolen enda bedre! 

Kommunen har et omfattende program for å heve kvaliteten 

i skolen, og et utviklings orientert kollegium. 

Bærumsskolens satsingsområder er: 

Relasjons- og ledelseskompetanse, 

vurdering for læring og digital didaktikk 

Forskning har gitt oss tydeligere svar på hva som fremmer 

læring. Bærumsskolen tar elever, lærere og forskning på 

alvor. Vi vil gjøre mer av det som virker. 

Bli med oss i dette spennende utviklingsarbeidet. 

Tiltredelse: 01.08.13 

For fullstendig utlysning se 

www.baerum.kommune.no/jobb 

Søknadsfrist: 08.03.13 

Stilling ledig? 

spesial pedagogikk 

Stillingsutlysninger i Spesialpedagogikk tre er 

50.000 faglig engasjerte og kvali serte kandidater! 

Kontakt oss i dag for stillingsutlysning 

redaksjonen@spesialpedagogikk.no 

Tlf: 24 14 23 53

Foto: Annette Larsen 

Oslo kommune 

Utdanningsetaten 

Lillehammer kommune 

Tjenesteområde Grunnskole har ledig stilling som 

Rektor Søre Ål skole 

For nærmere opplysninger ta kontakt med kommunalsjef Terje Næss, 

mob. 958 80 454, e-post: terje.nass@lillehammer.kommune.no 

For fullstendig utlysningstekst se 

«Ledige stillinger» på www.lillehammer.kommune.no. 

Ifølge Offentlighetsloven § 25 kan søkers navn bli offentliggjort selv om 

det er bedt om konfidensiell behandling. 

Søkeren vil i så fall bli forespurt om dette. 

Søknadsfrist: 28. februar 2013. 

Ål kommune 

Kultur- og fjellkommunen midt mellom Oslo og Bergen! 

Ål kommune har fokus på læringsutbytte i eit oppvekstmiljø 

som balanserer krav og meistring, der alle blir sett og 

verdsett. Oppvekstsektoren i Ål ynskjer at dei som veks opp i 

kommunen skal bli flygedyktige og rotfaste. 

Vil du bli med på laget? 

Ledige stillingar i oppvekstsektoren i Ål kommune, frå 1. august 2013: 

• Assisterande rektor 

• Lærarar til grunnskulane 

• Styrar til nyoppretta kommunal temabarnehage 

• Pedagogiske leiarar til barnehagane 

For fullstendig utlysingstekst, sjå kommunen si heimeside 

www.aal.kommune.no 


– Vi glemmer ikke 

den gode læreren! 

Er du: 

• faglig sterk 

• engasjert 

• kontaktskapende 

Osloskolen trenger deg! 

Jobb i Osloskolen: www.osloskolen.no 

Hol kommune 

- Vi sees på Geilo 

Hol kommune ligger øverst i Hallingdal og har ca. 4500 

innbyggere. Største tettsted er Geilo. Mulighetene for friluftsliv er 

unike gjennom hele året. 

Hol kommune har følgende stillinger ledige 

fom 01.08.13: 

Rektor 100 % fast ved Hovet skole 

Rektor 100 % vikariat ved Holet skule 

Rektor 50 % fast ved Hol kulturskole på Geilo 

Undervisningsstillinger for skoleåret 13/14, 

både faste og vikariater, fulltid og noe deltid. 

For full utlysningstekst og mer info om Hol kommune, 

se www.hol.kommune.no/Ledige-stillinger/ 




Annonser Øst-Norge/Sør-Norge/Vest-Norge 


Modum kommune 

Undervisningsetaten 

KOMMUNAL GRUNNSKOLE 

Lærerstillinger 

Skoleåret 2013/14 blir det ledig et antall lærerstillinger i grunnskolen; 

både faste og vikariater, hel- og deltid. 

Fullstendig utlysingstekst på www.modum.kommune.no 

Søknad vedlagt kopi av attester og vitnemål sendes: 

Modum kommune, undervisningsetaten, Postboks 38, 3371 VIKERSUND. 


LierskoLen kan, viL og tør 

- på jakt etter stadige forbedringer! 

Lier kommune ligger landlig, men sentralt til 

i Buskerud fylke. Vi kjører til Oslo på 35 min og til 

Drammen på 10 min. Kommunen har ca. 25 000 

innbyggere, med 8 barneskoler, 2 ungdomsskoler og 

2 kombinerte skoler. 

Lier kommune søker engasjerte lærere med god faglig 

kompetanse og et godt hjerte for våre elever. 

Kontaktpersoner: 

Kommunalsjef Bente Gravdal, tlf. 906 12 908 

HR-konsulent Kjersti Mathiesen, tlf. 32 22 01 30 

Søknadsfrist: 20.03.2013 

Informasjon om stillingene og elektronisk 

søknadsskjema finner du på www.lier.kommune.no. 

SVELVIK KOMMUNE 

LEDIGE LÆRERSTILLINGER I GRUNNSKOLEN 

Fra 1. august 2013 vil vi få ledig et antall lærerstillinger, hele- og delstillinger, faste, 

årsvikariater og vikariater av kortere varighet. 

Vi søker etter dyktige klasseledere med godkjent pedagogisk utdanning. 

Svelvik kommune tilbyr framskrevet lønnsansiennitet til 10 år for alle pedagoger. 

For nærmere informasjon og elektronisk søknad, se kommunens hjemmesider: 

www.svelvik.kommune.no 


Farsund kommune 

Farsund kommune satser på skoleutvikling og har oppnådd 

gode resultater for elevene. Lærerkvalitet og god ledelse 

har størst betydning for læringsresultatet. Vi ser derfor etter 

utviklingsrettede lærere som kan dekke et mangfoldig behov. 

Hovedutlysning lærerstillinger 

grunnskole – 2013/2014 

Fra 1.8.2013 vil det bli ledig et antall lærerstillinger innenfor 

grunnskolen i Farsund kommune. 


Fullstendig utlysningstekst finnes på www.farsund.kommune.no 

Søkere oppfordres til å søke elektronisk. 

OPPVEKST 

Lærerstillinger 

I de vanlige grunnskolene er det fra 1. august 

i år ledig flere ordinære stillinger og et antall vikatriater, 

avhengig av antall permisjoner i Kristiansand kommune. Se 

annonse i Fædrelandsvennen 22. februar og annonse med link 

til søknadsskjema på kristiansand.kommune.no/jobb fra 

samme dato. Søknad kan bare mottas elektronisk. 

Søknadsfrist er 19. mars. Kopier av vitnemål og attester 

sendes/leveres ved et eventuelt intervju. 

Eide kommune 

har ca 3500 innbyggere. Kommunen ligger sentralt til mellom 

Molde og Kristiansund. 

I våre skoler, oppvekstsenter og barnehager har vi ledig følgende 

stillinger og vikariat/engasjement fra 01.08.2013: 

Lærerstillinger: ID 201 

Pedagogiske ledere: ID 200 

Vernepleiere: ID 202 

(eller annen relevant høgskoleutd.) 

Nærmere opplysninger/uforpliktende samtale: 

Ta kontakt med fagsjef oppvekst Kim Atle Kvalvåg 

tlf.: 71 29 91 30, mob.: 958 16 408, 

eller enhetsleder ved den enkelte enhet. 

Mer informasjon om de enkelte resultatenheter 

– se kommunens hjemmeside. 

Fullstendig utlysningstekst og elektronisk søknadsskjema for 

stillingene finnes på kommunens hjemmeside: 

www.eide.kommune.no 

Søknadsfrist: 4. mars 2013.

Eide kommune 

har ca 3500 innbyggere. Kommunen ligger sentralt til mellom 

Molde og Kristiansund. 

Vi har en organisasjonsmodell med to-ledernivå. 

Tjenesteproduksjonen er inndelt i 15 enheter der lederne har 

selvstendig personal-, økonomi- og fagansvar. 

Fra 1.8.2013 har vi ledig 100 % lederstilling som: 

RESULTATENHETSLEDER/REKTOR 

VED EIDE UNGDOMSSKOLE - ID 199 

Eide ungdomsskole har 135 elever. 

Kvalifikasjoner for stillingen: 

• Relevant pedagogisk utdanning og erfaring. 

• Det blir lagt vekt på personlige egenskaper som samarbeidsevne og 

fleksibilitet. 

• Lyst, evne og vilje til å være med å videreutvikle resultatenhetene og 

Eide kommune som organisasjon. 

Eide kommune er i kontinuerlig utvikling, og den som blir tilsatt må 

være forberedt på at arbeidsoppgaver og ansvar kan bli endret. 

For stillingen gjelder: 

• Lønn etter avtale og gode pensjonsordninger. 

• Utfordrende lederstilling i en organisasjon med et åpent, aktivt og 

inkluderende arbeidsmiljø. 

• Det blir inngått lederavtale. 

Nærmere opplysninger/uforpliktende samtale: 

Ta kontakt med 

rådmann Ole Bjørn Moen tlf.: 71 19 91 11, mob.: 913 20 288, eller 

fagsjef oppvekst Kim Atle Kvalvåg tlf.: 71 29 91 30, mob.: 958 16 408 

Fullstendig utlysningstekst og elektronisk søknadsskjema for stillingen 

finnes på kommunens hjemmeside: www.eide.kommune.no 


Bleik Montessoriskole 

Ledige stillinger ved Bleik Montessoriskole 

Bleik Montessoriskole har behov for inntil to lærere fra høsten 2013. 

Skolen holder til i nyoppussede lokaler som er tilrettelagt for montessori-pedagogikk. 

Skolen startet opp høsten 2011, og er fra høsten 2013 godkjent for 60 elever fra 

1.-7.klassetrinn. Skolen har tre godkjente montessoripedagoger. 

Bleik ligger i Andøy kommune, og er en liten landsby med ca. 500 innbyggere. 

Avstanden til kommunesenteret Andenes er 10 km. Skolen har nærhet til både fjell og 

fjære, og har gode muligheter til å bruke naturen som læringsarena. Skolen deltar 

aktivt i lokalsamfunnet, og samarbeider nært med lag og foreninger. 

Lønns- og arbeidsforhold etter tariffavtaleverket i kommunal sektor. 


For mer informasjon: 

Kontakt rektor Ingrid Lødding Solvoll tlf 902 48 798/480 36 520 eller 

personalet 416 29 878 

Søknad sendes: rektor@bleikmontessoriskole.no 

Ledige stillinger 

Grunnskolen i Bodø 

Bodø kommune er en aktiv og målrettet skoleeier. 

Vi har høye mål for: 

- Læringsutbytte, gjennom økt bruk av elevaktive arbeidsmåter 

som fremmer faglig og sosial læring 

- Læringskompetanse, gjennom økt bruk av problemorinterte 

læringsmetoder og digitale verktøy 

- Ansvar for fellesskapet, gjennom økt samhandling på ulike 

læringsarenaer 

Vi ønsker oss pedagoger med samarbeidsevne og endringsvilje 

som ser nye læringsmåter og organiseringsformer som 

spennende utfordringer. 

Gjelder alle stillingskategorier i kommunens 24 barne-og 

ungdomsskoler samt Bodø voksenopplæring som vi får 

behov for fra 01.08.13. 

Søknadsfrist: 15.03.13 

Fullstendig utlysningstekst, samt elektronisk søknadsskjema 

finner du på www.bodo.kommune.no under ledige stillinger. 

Telefon 75 55 50 00 - Telefaks 75 55 50 18 - www.bodo.kommune.no 

Rektor 

ved Kvænangen b&u-skole 

Fullversjon av utlysningsteksten finne på 

kommunens hjemmeside, www.kvanangen.no. 

Nærmere opplysninger om stillingen gis ved avdelingsleder oppvekst 

og kultur Hans Jørgen Emaus på telefon 77 77 88 31 eller rektor 

Kjetil Tunset på telefon 77 77 89 01. 



Fagmagasin for Utdanningsforbundet 

Parallellannonsering 

på utdanningsnytt.no 

uten ekstra kostnader 

Annonser Vest-Norge/Nord-Norge 


Annonser Nord-Norge/Utlandet 


VADSØ KOMMUNE 

Vadsø kommune ønsker deg velkommen til å leve og arbeide i et pulserende og 

spennende samfunn. Fylkeshovedstaden Vadsø, med sine 6200 innbyggere, er handels- 

senter i Finnmark og har god barnehagedekning, gode skoler, attraktive boligfelt, flyplass 

med hyppige avganger og et fritidstilbud for enhver smak. Vadsø er en moderne og 

levende by som gir deg kultur- og naturopplevelser for livet. 

Lærere 

Det er ledig lærerstillinger i grunnskolen 

i Vadsø fra 1. august 2013. 

Vadsøskolene søker å fremme et godt 

læringsmiljø ved å ha fokus på klasseledelse, 

tilpasset opplæring og vurdering. 

Vi er med i de nasjonale satsingsområdene 

vurdering for læring og veilederkorpset. 

Vi søker etter lærere med godkjent 

kompetanse for tilsetting i undervisningsstilling 

i grunnskolen, gjerne med fordypning 

innenfor norsk, matematikk, engelsk, 

musikk, samisk, finsk og spesialpedagogikk. 

Fullstendig utlysning og søknadsskjema 

på www.vadso.kommune.no. 


Stilling 6/13. 

Hammerfest kommune har omlag 10 000 innbyggere og er en kommune 

i vekst og utvikling. Vi er fylkets petroleumssentrum og er vertskommune 

for Snøhvit LNG. 

Ønsker du å jobbe og bo 

i landets mest spennende kommune? 

Vi har behov for flere dyktige medarbeidere og søker etter: 

• Lærere 

• SFO-leder 

• Pedagogisk konsulent 

Ved tilsetting i fast stilling er det mulighet 

for dekning av flytteutgifter eller husleietilskudd 

etter kommunale regler mot 

bindingstid. 

Kontaktperson: 

• Skolefaglig ansvarlig 

Arve Paulsen, tlf. 78 40 23 22/976 25 558 


Søknaden sendes elektronisk via www.jobbnorge.no, 

der fullstendig utlysningstekst også finnes. 

Jobbnorge.no 

Jobbnorge.no 

DNS Málaga er en skole for norske statsborgere bosatt på Solkysten i 

Sør-Spania. Vi har til høsten 120 elever i grunnskolen og ca. 15 elever på VG1. 

Skolen holder til i Benalmádena, 10 minutter fra flyplassen, et steinkast fra 

Middelhavet, i hjertet av Andalucia, mellom Malaga og Marbella. 

Andalucia er en kulturell og historisk smeltedigel, med kort vei til de største 

spanske severdighetene. På 2 1 / 2 time kan du reise med tog til Madrid, utforske 

Tanger i Marokko eller stå på ski i Sierra Nevada. 

Det vil bli ledig et uspesifisert antall 

lærerstillinger skoleåret 2013/2014 

DNS-Málaga kan tilby: 

• en moderne skole med godt omdømme 

• godt og inkluderende arbeidsmiljø både for ansatte 

og elever 

• en skole som ønsker å være i tet når det gjelder bruk 

av IKT i undervisningen 

• en skole der det er kort vei fra gode initiativ til 

gjennomføring 

• fantastisk klima i et spennende internasjonalt miljø 

Vi søkere lærere som: 

• har godkjent undervisningskompetanse og erfaring 

som kontaktlærer på 1. – 7. trinn 

• har godkjent undervisningskompetanse i 

flere av fagene, matematikk, naturfag, norsk, 

engelsk, geografi, samfunnsfag og RLE for første 

videregående 

• en lærer med spes.ped-kompetanse 

• har godkjent undervisningskompetanse i 

kroppsøving fra 1. trinn til 1. videregående 

• har et bevisst og strukturert forhold til klasseledelse 

• har gode IKT-ferdigheter og er åpne for nye 

utfordringer 

• er fleksible, har stor arbeidskapasitet og har gode 

samarbeidsevner 

• er resultat- og utviklingsorienterte 

Søkere vil bli vurdert i forhold til kompetanse, skolens 

behov og personlig egnethet. 

Søknadsskjema og informasjon om skolen finnes på 

vår hjemmeside: http://www.norskeskolen.net 

og sendes til dnscdspost@gmail.com 

Attester og referanser sendes evt senere. 

Vi ber om forståelse for at søknadspapirer ikke vil bli 

returnert. 

Ved spørsmål om stillingene: 

Pedagogisk leder, Stefan Østgård +34 618 805 235/ 

dnsstefan@gmail.com 

Daglig leder; Trond Are Gjone +34 630 345 412/ 

dnsgjone@gmail.com 

Søknadsfrist 15. mars 2013.

Den norske skole Costa Blanca er en privateid grunn- og videregående 

skole beliggende i den idylliske kommunen Alfaz del Pi 

i Alicanteregionen på Costa Blanca-kysten i Spania. Skoleåret 

2013/2014 omfatter den videregående skolen programområdene 

studiespesialisering og helse- og oppvekstfag, med VG2 helsearbeiderfag. 

Et viktig satsningsområde for skolen er musikk og 

internasjonalisering. Skolen er godkjent av norske og spanske 

myndigheter og følger norske læreplaner. Skolen har godkjenning for 

204 elever i grunnskolen og 105 i den videregående skolen. 

Ledige stillinger skoleåret 2013/2014 

Skolen har ledige stillinger i både grunnskolen og den 

videregående skolen. 

Se utlysningsteksten og søk elektronisk fra skolens nettside: 

www.costablancaskole.com 


Den Norske Skole Gran Canaria er en godkjent norsk 

privatskole med rett til tilskudd etter privatskoleloven, og 

som gir opplæring etter norsk læreplan, Kunnskapsløftet. 

Den Spanske stiftelsen, La Fundación de la Escuela 

Noruega de Gran Canaria, eier og driver skolen. 

Vi tilbyr alle trinn i grunnskolen og videregående skole, 

utdanningsprogram for studiespesialisering. 

Fra skoleåret 2013/2014 har vi følgende ledige stillinger: 

AVDELINGSLEDER GRUNNSKOLE 

Avdelingsleder på grunnskole har tre hovedfunksjoner: 

– Administrativt ansvar 

– Pedagogisk virksomhet på sin avdeling 

– Personalansvar på sin avdeling 

Dette ønskes av avdelingsleder: 

– at du har ledererfaring og pedagogisk utdanning 

– at du forplikter deg til å lede etter de mål og retningslinjer skolens 

styre vedtar 

– at du har god kjennskap til grunnskole og privatskoler 

– at du arbeider for å videreutvikle skolen både faglig og organisatorisk 

– at du er synlig, tydelig, støttende og veiledende 

– at du kommuniserer godt på alle nivåer og har gode samarbeidsevner 

– at du har evne til å skape god kontakt og godt samarbeid innad i det 

samfunnet skolen er en del av 

– at du har kompetanse i bruk av IKT og digitale hjelpemidler/medier 

SØKNADS- 

FRIST: 

15. 15. APR. 

Skolens organisering vurderes fortløpende avhengig av skolens 

størrelse og behov, slik at stillingsinnholdet kan bli endret. 

Personlig egnethet vil bli vektlagt. 

I henhold til Privatskolelovens § 4-3 må tilfredsstillende politiattest 

fremlegges ved tilsetting. 

Søknad stiles til rektor og sendes med vitnemål og attester pr. mail til 

rektor@colegio.no senest 21. mars 2013. SPESIALPEDAGOGIKK 

GUTTER OG LESING 

Konferanse i Larvik 6.–7. mai 

Hva er årsakene til at gutter leser mindre og dårligere 

enn jenter? Hvordan kan vi motivere gutter til lesing? 

Astrid Roe kommer, Kåre Kverndokken kommer, 

Jørn Lier Horst kommer. 

Kommer du? 

Les mer og meld deg på innen 4. mars: 

www.hive.no 

DEN NORSKE SKOLEN SHAPE I BELGIA 

Den Norske Skolen SHAPE ligger ved NATOs militære hovedkvarter, 

Supreme Headquarter Allied Powers Europe (SHAPE) i Belgia. Skolen 

er en godkjent norsk privatskole og er en del av SHAPE International 

School (SIS). Et helt nytt skoleanlegg er under planlegging, og skolen 

skal fl ytte inn i midlertidige lokaler i 2014 mens det nye bygget 

ferdigstilles. Skolen ligger utenfor byen Mons i den fransktalende 

delen av Belgia. Den eies av en foreldreforening, administreres av et 

skolestyre og sorterer under Utdanningsdirektoratet. Skolen er fådelt. 

Skoleåret 2012–13 har skolen 28 elever på alle trinn fra 1. klasse til Vg 3, og den har i tillegg 

til rektor 7 lærere. 

LÆRER I BARNESKOLEN 

Med forbehold om forventet elevtall skoleåret 2013–14 ønsker Den 

Norske Skolen SHAPE (DNS SHAPE) å tilsette 1 lærer på barnetrinnet 

på årstrinn 1–4. Den som ansettes må ha evne til å samarbeide tett i et 

fl erkulturelt skolemiljø med fokus på elever over fl ere trinn. 

Den som tilsettes i barneskolen må: 

• ha godkjent 4-årig allmennlærerutdanning 

• ha minst 3 års undervisningskompetanse fra grunnskolen 

• kunne ha ansvar for begynneropplæring i norsk 

• kunne være kontaktlærer for årstrinn 1–4 

• kunne undervise i kjernefagene i tillegg til musikk, samfunnsfag og 

naturfag på hele barnetrinnet 

Vi tilbyr interessante og utfordrende lærerjobber i et internasjonalt 

miljø. Lønn, bostøtte og andre betingelser er konkurransedyktige 

og etter avtale. Ved ansettelse må politiattest framlegges. 

Flytting dekkes etter statens takster. 

Tiltredelse 1. august 2013. 

For ytterligere informasjon, vennligst ta kontakt med: 

Rektor Terje Fossum, tlf. +32 49297 4410, eller se www.dnsshape.net 

Søknad sendes elektronisk til: terje.fossum@dnsshape.org eller 

norwegian.school@dnsshape.org 

Eller pr. post med vedlegg til: 

Shape International School, Norwegian Section, Avenue de Sofi a, 

B-7010 Shape, Belgium. 

Vi gjør oppmerksom på at søknadspapirer ikke blir returnert. 


Det er er er stort stort stort behov for spesialpedagogisk kompetanse i barnehagen, 

skuleverket og PP-tenesta. PP-tenesta. Studiet gir brei kunnskap om det 

spesialpedagogiske spesialpedagogiske spesialpedagogiske feltet. feltet. 

Mastergrad i undervisning undervisning og læring - - - Spesialisering i 

spesialpedagogikk (120 stp, stp, heiltid/deltid) 

heiltid/deltid) 

(Tidlegare (Tidlegare Masterstudium Masterstudium Masterstudium i spesialpedagogikk) 

spesialpedagogikk) 

spesialpedagogikk) 

Vidareutdanning Vidareutdanning Vidareutdanning i spesialpedagogikk (60 stp, stp, heiltid/deltid) 

Fagleg kontakt: 

Grete D. Berg | 70 07 07 07 53 53 53 55 | greted.berg@hivolda.no 

Sørvistorget: 

70 07 50 18 | studentsorvis@hivolda.no 

studentsorvis@hivolda.no 

Sjå meir på www.hivolda.no 

Annonser Utlandet/Kunngjøringer 


Annonser Kunngjøringer 

To populære studietilbud for lærere, 

skoleledere og lærerstudenter. 

Master IKT i læring 

Bruk, integrering, utnyttelse og utvikling av IKT i 

pedagogisk praksis og teori står sentralt i studiet. 

Du får oppdatert kunnskap om og innsikt i sentrale 

pedagogiske spørsmål, som gir perspektiv på bruk 

av digitale verktøy. 

Master praktisk-estetiske 

fag og læreprosesser 

I dette nye masterstudiet fordyper du deg i nytenking, 

innovasjon og ledelse knyttet til læring og undervisning 

innenfor det praktisk-estetiske fagfeltet. Du arbeider 

skapende, utøvende og reflektert med aktuelle og 

relevante problemstillinger fra skole og kulturskole, 

eller annen relevant virksomhet. 

Skaff deg en attraktiv 

lektorkompetanse! 

For mer informasjon: 

www.hsh.no 


Fleksible 

studier! 

Tlf. 53 49 13 00 - e-post: postmottak@hsh.no 

CARBON14.NO 

NASJONAL KONFERANSE OM LESING 

GOD PRAKSIS 

PÅ UNGDOMSTRINNET OG I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 

NASJONAL KONFERANSE OM LESING 

God praksis - på ungdomstrinnet 

og i videregående opplæring 

I plenumsforedragene vil Terje Manger (UiB) snakke om Den 

gode skolen, Kåre Kverndokken (HiVe) om klasserommets 

lesedidaktikk, Øistein Anmarkrud (UiO) om dyktige læreres 

leseundervisning og Egil Weider Hartberg (HiL) om feedback og 

vurdering som fremmer kompetanseutvikling hos elevene. 

Tid: 18. og 19. mars 2013 

Sted: Stavanger Forum 

Informasjon/påmelding: Se www.lesesenteret.no 

KURS FRA LESESENTERET 

Lesing og læring i ungdomsskole 

og videregående skole 

Kurset gir innføring i lesestrategier, lesing og skriving, og bruk 

av digitale verktøy i opplæringen, og holdes av forelesere med 

erfaringer fra bl.a. NyGIV. 

Tid og sted: Bergen 8. - 9. april 2013 

Sandefjord 15. - 16. april 2013 

Trondheim 23. - 24. september 2013 

For mer informasjon og påmelding 

se www.lesesenteret.no 

Lese- og skriveopplæring på 

1. trinn 

Kurset har som mål å gi teoretiske refleksjoner og praktisk 

klasseromsmetodikk omkring grunnleggende lese- og 

skriveopplæring på 1. trinn. Kurset tar opp tema som språk og 

skriftspråk, bokstavlæring, lesing, skriving, muntlig stimulering 

og observasjon. 

Tid og sted: Trondheim 22. - 23. april 2013 

Bodø 24. - 25. april 2013 

Gardermoen 14. - 15. mai 2013 

For mer informasjon og påmelding 

se www.lesesenteret.no 

Lesesenteret

Kursholder: 

Sted: 

Tid: 

Sted: 

Tid: 

Sted: 

Tid: 

Program: 

Kurs 

Klasseledelse 

(hovedvekt på 1.- 4. trinn) 

Odd Haugstad 

Oslo 

6. mars (0830-1500) 

Trondheim 

7. mars (0830-1500) 

Bergen 

8. mars (0830-1500) 

Klasseledelse 

– Elev-lærer relasjon 

– Regelsetting 

– Forebyggende klasseledelse 

– Demping/korrigering 

– Konfrontering 

– Oppfølgingssamtalen 

– Samarbeid med hjemmet 

(Lunsj) 

Påmelding: 

Tlf. 92 66 29 45, fax 38 04 55 52 

e-post: post@pedforlag.no Kursavgift: Kr 1250,- 

KURS I STORTINGSKUNNSKAP FOR LÆRERE 

18.–20. mars 2013 

Stortingets informasjonsseksjon arrangerer 18. – 20. mars kurs for 

samfunnsfaglærere. 

Kurset inneholder forelesninger om Stortingets oppgaver, organisasjon og 

arbeidsformer, Grunnloven, parlamentarismen, skillelinjer i norsk politikk, 

medias makt, ungdom og politikk mv. Dessuten vil det bli omvisning i Stortinget 

og presentasjon av våre lærings- og opplevelsessentre (MiniTinget og 

2050 −Valget er ditt) og Stortingets nettsider. 

Stortinget dekker reiseutgifter etter billigste reisemåte fra skolested (fly fra Bodø 

og nordover). I tillegg gis det et samlet tilskudd på kr. 500,- til de som må ha 

hotellovernatting under oppholdet i Oslo. Øvrige utgifter må deltakerne eller 

skolene dekke selv. 

Det vil bli tatt hensyn til geografisk spredning når deltakerne tas ut. De som søker, 

må være sikre på at de vil få permisjon og kunne delta alle tre dagene. 


Informasjon om kurset og søknadsskjema finner du på www.stortinget.no/kurs 

Nærmere opplysninger: Elianne Kemble-Clarkson tlf. 23 31 25 48, 

eke@stortinget.no eller Jens Christian Koller tlf. 23 31 35 48, jck@stortinget.no 

MASTERSTUDIUM 

I UNDERVISNING OG LÆRING 

Spesialiseringar innan spesialpedagogikk, norsk og matematikk. 

Omfang: 120 studiepoeng (heiltid eller deltid). 

Masterstudiet gjev solid kompetanse for arbeid på dei respektive områda 

i barnehage, grunnskule, VGS og PP-tenesta. Avsluttande sjølvstendig 

forskingsarbeid (masteroppgåve). Studiet er samlingsbasert. 

Det blir også tilbydd vidareutdanningar innanfor dei ulike spesialiseringane. 

Kontaktar: 

Norsk: Stig Helset | T: 70 07 51 59 | stig.helset@hivolda.no 

Spes.ped.: Grete D. Berg | T: 70 07 53 55 | greted.berg@hivolda.no 

Matematikk: Frode Opsvik | T: 70 07 53 62 | frodeo@hivolda.no 

Sørvistorget | T: 70 07 50 18 | sok@hivolda.no 

Les meir på www.hivolda.no 

SØKNADS- 

FRIST: 

15. APR. 

Delta i Zero! 

Etabler et systematisk arbeid mot mobbing i skolen nå! 

Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning 

Utlysning for skoleåret 2013/2014 

Ønsker din skole økt kunnskap og bedre handlingskompetanse for å løse 

mobbeproblemer? Mange tusen elever blir mobbet i norske skoler i dag. Det kan 

være svært belastende for trivsel og mental helse. Å være offer for mobbing kan 

dessuten redusere elevens læringskapasitet. Dette har vi en plikt til å gjøre noe med. 

Zero er et skoleomfattende program som er effektivt i arbeidet mot mobbing. 

Nulltoleranse overfor mobbing, aktiv involvering i hele skolemiljøet og forpliktelse 

står sentralt. Ansatte, elever, foreldre og PP-tjenesten skal involveres. Zero gir en 

svært praktisk og handlingsrettet innføring i arbeidet mot mobbing. Skolene får 

kunnskap om effektive måter å forebygge, avdekke og stoppe mobbing på. Det 

legges også stor vekt på rutiner og strukturer som sikrer kontinuerlig arbeid på din 

skole. Siden 2003 har nærmere 400 skoler tatt i bruk programmet. Utdannings- 

direktoratet støtter arbeidet. 

Les mer om Zero på: http://laringsmiljosenteret.uis.no/ 

Du kan også kontakte oss på tlf. 51 83 29 00 eller på e-post: 

laringsmiljosenteret@uis.no 

Søknadsfrist 27. mars 2013 

Annonser Kunngjøringer 


Minneord 

Astrid Danielsen Fornes 

Foto: Privat 

Solveig Marie Fischer 

Foto: Privat 


Astrid Danielsen Fornes gikk plutselig bort 16. januar 2013 i 

en alder av 67 år. 

Etter endt utdanning som cand. philol. fra Universitetet i Oslo 

begynte Astrid Danielsen Fornes sine arbeidsår i Kirkenes. Hun 

avsluttet en lang skolegjerning som rektor ved Lørenskog videregående 

skole fra 1988 til 2007. Ved siden av skolen hadde hun 

oppdrag for RVO, Rådet for videregående opplæring, og virket 

både som lokallagsleder og sentralstyremedlem i NUFO, Norsk 

Undervisningsforbund. 

Som pensjonist kom Astrid raskt inn i styret i Pensjonistlaget 

i Oslo og ble nestleder. Det var her jeg lærte henne å kjenne. 

Solveig Fischer døde 28. desember, knapt to måneder før hun 

ville rundet 80 år. Solveig og hennes mann var et særdeles aktivt 

par, stadig på farten og mye på reiser. Hun var til det siste en 

drivende kraft i de miljøer hun var knyttet til. Hennes bortgang 

kom derfor veldig uventet. 

Gjennom et langt yrkesliv arbeidet Solveig Fischer ved Veitvet 

skole. Hun var en dyktig og ansvarsbevisst pedagog – støttende, 

vennlig og med tydelige krav til elevene. 

I mange år var hun knyttet til Oslo lærerhøyskole som øvingslærer. 

Tidligere kolleger der omtaler henne som en forbilledlig 

øvingslærer. Hun stilte store faglige krav til seg selv og ble et forbilde 

for andre. Solveigs arbeidsglede, store kapasitet og interesse 

for pedagogisk utviklingsarbeid knyttet henne til Lesing 

på Talens Grunn (LTG). Hun bidro til å gjøre metoden kjent og 

holdt kurs over store deler av landet. Solveig Fischer var en tradisjonsbærer 

både pedagogisk og på det mellommenneskelige 

plan. Kjernen i hennes virke var å stille opp når hun følte hun 

kunne bidra med noe. 

I kollegiet ved Veitvet skole var Solveig Fischer også en pådriver. 

Kollegene ble stadig utfordret til å oppdatere seg faglig og 

pedagogisk. Hun inspirerte og tok ansvar, ordnet plass til sine 

Her tok hun på seg mange oppgaver, og jeg tenkte ofte at Astrid 

måtte ha vært en glimrende leder for en skole; åpen, raus og 

med en sterk rettferdighetssans. Hun var lett å be, alltid aktiv 

og positiv, med en kjapp replikk og en fengende latter. Astrid var 

arbeidsom og samvittighetsfull, utstrålte vitalitet og livsglede, 

og var en god venn for mange. Det var med stor sorg vi fikk 

melding om hennes plutselige og uventede død. 

Finn Holden 

Leder for Pensjonistlaget i Utdanningsforbundet i Oslo, 

videregående skole 

kolleger på kurs selv om det så ut til å være fulltegnet. Tidligere 

kolleger ser tilbake på denne utviklingsperioden med stor glede 

og takknemlighet. 

For sin mangeårige og store innsats for Osloskolen ble Solveig 

Fischer tildelt Kongens fortjenstmedalje i 1996. 

Solveig husket på alle, holdt kontakt med tidligere kolleger, 

visste hvordan de hadde det og fant tid til å besøke og støtte alle 

som trengte en hjelpende hånd. Venner og kolleger får ikke rost 

Solveig og hennes mann, Per-Otto, nok for den måten de stilte 

opp for andre. De hadde et åpent og gjestfritt hjem i Drøbak, 

stor kontaktflate, noe den overfylte Drøbak-kirken 11. januar 

bar bud om. 

Julekortene fra Solveig Fischer fikk en spesiell betydning i 

år. De siste årene broderte hun nydelige julekort til venner og 

bekjente. Mange hadde nettopp fått vite at Solveig lå i koma da 

de kom hjem og fant det siste julekortet fra henne. De broderte 

julekortene var som små kunstverk, en siste hilsen og et bilde 

på de kvaliteter Solveig Marie Fischer sto for. 

tidligere kolleger ved Veitvet videregående skole

Endre Lien | Juridisk rådgiver i Utdanningsforbundet 

FOTO OLAV HEGGØ/FOTOVISJON AS 

Barnehager 

Juss 

I denne artikkel fokuseres på 

konsekvensene for de ansattes 

pensjonsforhold ved salg og konkurranseutsetting 

av kommunale 

barnehager. 

Flere kommuner har den senere tid fattet politiske 

vedtak om privatisering av kommunale 

barnehager. Mulighet for kommunene til å spare 

pensjonskostnader er en viktig driver bak disse 

vedtakene. I disse vedtakene og i praksis gjør to 

alternative privatiseringsformer seg gjeldende: 

salg eller konkurranseutsetting. Ved begge tilfeller 

vil en kunne ha å gjøre med en virksomhetsoverdragelse 

etter arbeidsmiljøloven. 

Virksomhetsoverdragelse 

Arbeidstakers rettigheter ved virksomhetsoverdragelse 

er regulert i arbeidsmiljøloven kapittel 16. 

Formålet med disse reglene er å sikre at arbeidsforholdet 

fortsetter hos ny arbeidsgiver, uten at det 

medfører dårligere vilkår for arbeidstakeren. 

Hovedregelen ved virksomhetsoverdragelse 

er at lønns- og arbeidsvilkår som følger av den 

enkeltes arbeidsavtale og tariff avtale overføres 

uendret til den nye arbeidsgiveren. Dette følger 

av arbeidsmiljøloven § 16-2 og gjelder både 

skriftlig og muntlig avtalte rettigheter og plikter. 

Når det gjelder muntlige avtaler, kan en likevel få 

problemer med å dokumentere hvilke rettigheter 

arbeidstakeren faktisk har. 

De overførte arbeidstakerne har rett til å 

beholde de individuelle arbeidsvilkårene som følger 

av tariff avtale som den tidligere arbeidsgiveren 

var bundet av. Dette vil forplikte den nye arbeids- 

63 | UTDANNING nr. 15/23. september 2011 

Lov 

og 

rett 

Privatisering og pensjon 

giveren inntil denne tariff avtalen utløper eller til 

det inngås ny tariff avtale som er bindende for den 

nye arbeidsgiveren og de overførte arbeidstakere, 

jf. arbeidsmiljøloven paragraf 16-2, annet ledd. 

I arbeidsmiljøloven paragraf 16-2 tredje ledd er 

det derimot særregler når det gjelder pensjonsforhold. 

Det framgår her at arbeidstakerens rett til 

videre opptjening av alders-, etterlatte- og uførepensjon 

i henhold til kollektiv tjenestepensjon 

ved en virksomhetsoverdragelse overføres til ny 

arbeidsgiver, på samme måte som andre rettigheter. 

Men den nye arbeidsgiveren kan velge å gjøre 

allerede eksisterende pensjonsordninger gjeldende 

for de overførte arbeidstakerne. Dersom den nye 

arbeidsgiveren velger å gjøre det, videreføres ikke 

tidligere pensjonsordning for de overførte arbeidstakerne. 

Den nye arbeidsgiveren må da gi de overførte 

arbeidstakerne «rett til videre opptjening etter en 

annen pensjonsordning». En slik annen pensjonsordning 

kan ofte være langt dårligere enn den de 

overførte arbeidstakerne hadde tidligere. 

Salg av kommunale barnehager 

Dersom kommunale barnehager blir overdratt til 

private eiere, vil vi få en virksomhetsoverdragelse. 

De ansattes rettigheter er regulert i arbeidsmiljøloven 

kapittel 16. 

Pensjon 

– Overføring til ny off entlig pensjonsordning: få 

eller ingen negative konsekvenser for arbeidstakerne 

– Overføring til arbeidsgiver som er medlem i 

Private Barnehagers Landsforbund (PBL-A) eller 

som har tilsvarende ordninger: Dette kan slå ulikt 

ut for den enkelte. For de fl este vil det være en 

risiko for lavere pensjon, sett i sammenheng med 

«Mulighet for kommunene 

til å spare pensjonskostnader 

er en viktig driver bak disse 

vedtakene.» 

omregningsreglene for oppsatt pensjon i off entlig 

tjenestepensjonsordning og fordi ytelsesordningene 

generelt sett som regel ikke vil gi like god 

pensjon som de off entlige bruttoordningene. 

– Overføring til arbeidsgiver med tjenestepensjonsordning 

på lovens minimumsnivå: Dette vil gi 

en kraftig reduksjon i framtidig alderspensjon. De 

ansatte vil også være henvist til minimumsytelser 

etter folketrygdloven ved uførhet og ved dødsfall. 

De vil heller ikke ha en avtalefestet førtidspensjon. 

Konkurranseutsetting 

Ved konkurranseutsetting vil kommunen fremdeles 

være eier av barnehagen, men vil overlate 

driften av barnehagen til private, etter anbudsrunder. 

Barnehagens personale vil være ansatt i 

virksomheten som etter anbudsrunden får avtale 

med kommunen om å drifte barnehagen. 

For de ansatte i barnehagen vil dette være en 

virksomhetsoverdragelse, der rettigheter og plikter 

er regulert på samme måte som for øvrig virksomhetsoverdragelse. 

Pensjon ikke er med i kravene når det gjelder 

sikring av lønns- og arbeidsvilkår. Når det gjelder 

pensjon, vil derfor konsekvensene for arbeidstakere 

være de samme som ved en ordinær virksomhetsoverdragelse. 


Fra forbundet 

Utdanningsforbundet 

Ragnhild Lied | leder 

FOTO TOM-EGIL JENSEN 

Profesjonsetikken lansert 

Sist veke arrangerte Utdanningsforbundet eit 

lanseringsseminar for den profesjonsetiske 

plattforma. 

Mange av dei som har gitt oss respons undervegs, tok del på 

seminaret. «Dette verdigrunnlaget gjer at læraren ikkje er 

åleine, men har ein profesjon i ryggen», sa statssekretær Elisabet 

Dahle. Ho peika på at etisk refl eksjon krev eit felles rom 

– alle gode krefter må setjast inn på å skaff e dette rommet. 

Lærarar, leiarar, skule- og barnehageeigar og departement har 

eit felles ansvar. 

Eg er samd med Dahle i at refl eksjon og dialog er lærarar og 

leiarar sitt ansvar. Men barnehageeigar, skuleeigar og departement 

har eit ansvar for å bidra til å skaff e tid og rydde plass til 

den etiske refl eksjonen i barnehage og skule. Vi må trykke på 

for gode arbeidstidsordningar og mindre byråkrati, for å få betre 

tid til dei viktige samtalene. Sjølv om vi, uansett kva resultat 

dette trykket gir, ikkje kan fri oss frå det etiske ansvaret. 

Trygve Bernhardt frå Elevorganisasjonen rosa den profesjonsetiske 

plattforma – dei har hengt ho opp på veggen – og 

dei synest at plattforma viser fram «den gode læraren», den 

læraren dei saknar i mange lærarlause timer. Og dei hadde ei 

konkret utfordring; «Vi vil løfte fram det punktet i plattforma 

som seier at lærarar skal møte kritikk med openheit – gjeld 

dette og når elevane seier at dei ikkje syns at undervisninga gir 

meining? Kva gjer lærarar når elevane kjem med nye framlegg 

til korleis det kan undervisast? Høyrer dei kva elevane seier?» 

Det er korleis profesjonsetikken påverkar praksis som er det 

sentrale. Vi må fi nne tid til å snakke om arbeidet vårt – også om 

det som elevane her peiker på. No har vi lagt mykje arbeid inn i 

å utvikle teksten i plattforma. Og den er viktig. Denne teksten 


seier noko om vår eiga sjølvforståing som profesjonsutøvarar. 

Den skal angi retning, den skal skape grunnlag for felles forståing 

og den skal inspirere og skape engasjement. Difor må vi ta 

i bruk lærarmøter, teammøter, avdelingsmøter, personalmøter 

eller kva vi no kallar dei fora vi har i barnehage og skule. Vi må 

knytte vår profesjonelle samhandling til verdiar i den profesjonsetiske 

plattforma. Og i desse samtalane er perspektiva til 

born, elevar og foreldre viktige. 

Alle skal kunne ta del i det profesjonsetiske arbeidet. Det betyr 

at det ikkje fi nst «riktige» og «gale» måtar å jobbe med profesjonsetikken 

på. Tvert imot. Det fi nst mange forskjellige måtar 

å jobbe mot dei same målsettingane på. Ikkje alle passar for alle. 

Lærarar opptrer alle med eit stort og breitt samfunnsmandat 

i ryggen. Gjennom daglege møte med barn, elevar og studentar 

grip vi inn i liva deira. Når vi er på vårt beste, gjer vi ein stor 

forskjell og set spor som vil prege framtida til born og unge. Men 

vi kan og sette spor når vi ikkje er på vårt beste. Nestleiaren hos 

Barneombodet, Knut Haanes, minna oss om at det fi nst nokre 

få elevar som ikkje er trygge i skulen. Dei er vårt ansvar. 

Vi må vere i ein open dialog med alle dei som gir oss mandatet 

– med born, elevar, foreldre og styresmakter. Vi skal vise dei 

korleis vi tenkjer om arbeidet vårt og korleis vi freistar å løyse 

vårt store oppdrag. Vi skal lytte til korleis dei tenkjer om det 

same og til dei forventningane dei ber på, for seg og sine og for 

samfunnet i stort. 

Den gode utdanning – for den einskilde og for samfunnet – er 

det sjølvsagte og sentrale målet for alt saman. Det er vårt store 

oppdrag og ansvar. Eg er viss på at profesjonsetikken vil bli oss 

til stor hjelp i åra som kjem. Lukke til med det vidare arbeidet 

alle saman! 

«Denne 

teksten seier 

noko om vår 

eiga sjølvforståing 

som 

profesjonsutøvarar.»

Disse sidene er utarbeidet av kommunikasjonsavdelingen i Utdanningsforbundet. 

Redaksjonen: Ole-Andreas Pedersen, Stian Skaar og Stig Kåre Brusegard. 

nytt styre på plass 

Arbeidet med profesjonsetikken 

løftes fram som svært viktig for 

det nye sentralstyret i Utdanningsforbundet. 

Etter valget under Utdanningsforbundets landsmøte 

på Lillestrøm i begynnelsen av november, 

tok det nye sentralstyret fatt på sine verv 1. januar 

2013. Flere av de som danner det nye sentralstyret 

fortsetter fra forrige periode, og sikrer på den 

måten kontinuiteten. Dette gjelder blant annet to 

av de tre nye lederne – Ragnhild Lied og Steffen 

Handal. Andre igjen – som 1. nestleder Terje Skyvulstad 

– har ikke sittet i sentralstyret tidligere 

og representerer dermed de nye kostene i Utdanningsforbundets 

øverste utøvende myndighet. 

På de neste to sidene i dette bladet kan du lese 

mer om bakgrunnen til hver enkelt av sentralstyremedlemmene 

og den samlede kompetansen de 

besitter. 

I tillegg til vervene har de 13 styremedlemmene 

og de to møtende varaene fått et mandat som 

levner liten tvil om at arbeidet med lærerprofesjonens 

etikk skal prioriteres høyt de kommende 

årene. 

Viktig jobb med etikken 

– I 2012 vedtok vi lærerprofesjonens etiske plattform. 

Dette var et stort steg for oss i arbeidet med 

å styrke lærerprofesjonen. Nå har vi startet jobben 

med å spre plattformens innhold slik at den blir 

en viktig del av hverdagen til barnehagelærere, 

lærere og ledere. Våre grunnleggende verdier og 

etiske ansvar skal ligge til grunn for alt vi gjør i vårt 

lærervirke, sier leder Ragnhild Lied. 

En annen viktig jobb for sentralstyret framover 

blir arbeidet med å få på plass forpliktende faglig 

utvikling gjennom yrkesløpet for lærerprofesjonen. 

På landsmøtet ble det gitt støtte til å arbeide 

videre med ei ordning som både skal forplikte 

lærerprofesjonen og gi mulighet for faglig utvikling 

gjennom hele yrkesløpet. 

Viktige momenter i ordningen er lærerutdan- 

Utdanningsforbundets 

sentralstyre for perioden 

2013–2015 består av: 

Brit-Helen Russdal- 

Hamre (bak fra venstre), 

Kolbjørg Ødegaard, Øyvind 

Sørreime, Frank Bergli, 

Steffen Handal, Terje 

Skyvulstad, Gro Hartveit, 

Reidun Blankholm, Evy Ann 

Eriksen. Foran fra venstre 

står Anita Rose Bakke, 

Ragnhild Lied, Tore Fjørtoft, 

Solveig Eldegard og 

Nina Beate Jensen. Hege 

Valås var ikke tilstede da 

bildet ble tatt. 

Foto: UTdANNiNGSFoRBUNdET/ 

Tom-EGiL JENSEN 

ning på masternivå, forpliktende veiledningsordning 

for nyutdannede, forpliktende etter- og 

videreutdanning for alle lærere, utvikling av faglige 

karriereveier i barnehage og skole og ei arbeidstidsordning 

som gir lærere det nødvendige rommet 

for individuell og kollektiv faglig utvikling. 

– For barn, elever og foreldre vil det gi trygghet å 

vite at de har faglig dyktige lærere i barnehagen og 

skolen. Kvalifisering gjennom hele yrkesløpet vil 

dessuten bidra til å gjøre det attraktivt for lærere 

å bli i yrket, og legge grunnlag for at lærere kan 

få større handlingsrom i yrkesutøvelsen sin, sier 

Ragnhild Lied. 

Ny stortingsmelding 

En annen sak som Utdanningsforbundet har høyt 

på agendaen i starten av en ny landsmøteperiode, 

er fremtidens barnehage. I løpet av mars kommer 

en stortingsmelding om dette temaet. Et viktig 

innspill fra oss i denne sammenhengen har vært 

å sikre en lovfesting av bemanningsnorm og økt 

pedagognorm, i tråd med Barnehagelovutvalgets 

forslag. 


Fra forbundet 

det nye sentralstyret 

Fra 1. januar 2013 sitter et nytt sentralstyre ved roret i Utdanningsforbundet. 

Bli bedre kjent med dem her. 

Ragnhild Lied – 

ny leder 

Født: 26.04.1959 

Fra: Volda. Bor på 

Stranda i Møre og 

Romsdal. 

Utdanning: Hovedfag 

idrett og mellomfag 

friluftsliv fra Norges 

Idrettshøgskole og grunnfag matematikk fra UiO. 

Yrkesbakgrunn: Undervist i realfag og idrettsfag 

ved Stranda videregående skole. Har skrevet 

lærebok i kroppsøving og vært tillitsvalgt i 

Utdanningsforbundet på heltid siden 2002. 

2. nestleder fra 2010. 

Hva Ragnhild brenner for: Å styrke profesjonen. 

Det har bestandig ligget i profesjonen å ha et engasjement 

for faget, eleven og læringen, samtidig 

som vi har jobbet med systemet og vilkårene for 

lærerne. I vårt videre arbeid må dette ses i sammenheng. 

Kolbjørg Ødegaard 

Født: 08.06.1955 

Fra: Vokst opp på 

Nordmøre (Veiholmen 

utenfor Smøla) og på 

Kyrksæterøra i Sør- 

Trøndelag. 

Bor i Ålesund. 

Utdanning: Cand.mag. 

fra NTNU. Mellomfag i tysk og historie, grunnfag 

i norsk, RLE og pedagogikk. 

Yrkesbakgrunn: Har arbeidet på ungdomstrinnet 

i Ålesund siden 1980, nå ansatt ved Spjelkavik 

ungdomsskole. 

Hva Kolbjørg brenner for: Jeg leder Utvalg for 

lønns- og arbeidsvilkår, og brenner for medlemmenes 

lønns- og arbeidsvilkår og arbeidsmiljø. 

Jeg er også opptatt av sammenhengen mellom 

arbeidsvilkår og kvalitet i yrkesutøvinga og 

mener at arbeidstidsavtalene er spesielt viktige. 


Terje Skyvulstad – 

ny 1. nestleder 

Født: 04.09.1957 

Fra: Født i Fredrikstad, 

bosatt i Sarpsborg i 

Østfold. 

Utdanning: Utdannet 

adjunkt med tillegg og 

spesialpedagogikk ved 

Halden lærerhøgskole (nå Høgskolen i Østfold). 

Yrkesbakgrunn: Lærer ved Strupe ungdomsskole 

i Halden, Sunnaas sykehus skole på Nesodden, 

Sandbakken ungdomsskole i Sarpsborg og 

St. Olav videregående skole i Sarpsborg. 

Hva Terje brenner for: Saker som angår hverdagen 

til medlemmene våre. Målet er en hverdag 

hvor medlemmene blir møtt med tillit, 

har trygge og gode arbeidsplasser, tid til å gjøre 

arbeidet og en anstendig lønn. 

Gro Hartveit 

Født: 07.03.1957 

Fra: Bergen. 

Utdanning: Logoped 

fra Høgskolen i Bergen, 

mastergrad i pedagogikk 

fra NLA, Bergen. 

Yrkesbakgrunn: 

Lærer/spesialpedagog 

ved sykehusundervisningen v/Haukeland 

sykehus, Logoped i Askøy kommune (Utøvende 

spesialpedagogiske tjenester), Logoped/seniorrådgiver, 

Statped Vest, Bergen. 

Hva Gro brenner for: Et lønnssystem som gir 

ansatte innen medlemsgruppen FAS et lønnsnivå 

tilsvarende andre yrkesgrupper med sammenlignbar 

utdanning, kompetanse og ansvar. Jeg 

brenner også for å synliggjøre medlemsgruppen 

FAS bedre både innad i organisasjonen og utad, 

i samarbeid med fylkeslag og lokallag. 

Steffen Handal – 

ny 2. nestleder 

Født: 24.07.1969 

Fra: Bærum. 

Utdanning: Utdannet 

adjunkt med tilleggsutdanning 

i statsvitenskap 

fra Universitetet 

i Oslo. 

Yrkesbakgrunn: Lærer ved Svolvær barne- og 

ungdomsskole i Nordland og Skøyen skole i Oslo. 

Har også arbeidet med voksne asylsøkere. 

Hva Steffen brenner for: Utdanningspolitikk, 

profesjonsetikk i praksis og sammenhengen 

mellom lønns- og arbeidsvilkår og vår mulighet 

til å utøve yrket profesjonelt. 

Tore Gjert Fjørtoft 


Fra: Vokst opp i Ås 

kommune, bosatt på 

Hamar. 

Utdanning: Musikklinja 

på Hamar lærerhøgskole, 

tilleggsår 

med biologi og kroppsøving. 

Tilleggsutdanning i veiledning og ledelse. 

Yrkesbakgrunn: Leirskolelærer ved Budor leirskole, 

lærer på Løten ungdomsskole, lærer på 

Midtbyen skole i Hamar. Rektor ved Ingeberg 

skole. Tillitsvalgt i Utdanningsforbundet Hedmark 

siden 2009. 

Hva Tore brenner for: Å få frem at ledere og 

lærere har en felles agenda, å sikre best mulig 

opplæringsvilkår i barnehage og skole. Jeg er 

også opptatt av at utdanningssektoren skal ha 

tilstrekkelige rammevilkår.

Øyvind Sørreime 

Født: 30.03.1954 

Fra: Stavanger. Skal bo i 

Oslo de neste tre årene. 

Utdanning: Femårig 

lærerutdanning fra 

Stavanger. Mastergrad 

i utdanningsledelse 

ved UiO. 

Yrkesbakgrunn: Lærer ved Grødem skole i Randaberg, 

undervisningsinspektør på Gausel skole, 

rektor på Jåtten skole og nå sist på Skeie skole, 

alle barneskoler i Stavanger 

Hva Øyvind brenner for: At vi framstår som et 

tydelig profesjonsforbund, bygd på tilegnet kompetanse 

om læring gjennom forskning og erfaring. 

Da vil vi kunne påvirke nasjonal utdanningspolitikk. 

Evy Ann Eriksen 


Fra: Porsgrunn, 

Telemark. 

Utdanning: Adjunkt 

m/tillegg. 

Yrkesbakgrunn: Lærer 

i videregående skole. 

Hva Evy Ann brenner 

for: At lærerne skal gis mulighet til å utnytte hele 

sitt potensiale til beste for elevene. 

Solveig Eldegard 

Født: 31.12.1965 

Fra: Årdal i Sogn og 

Fjordane. Bor i 

Trondheim. 

Utdanning: 

SLHK (pedagogiske og 

økonomiske/administrative 

fag), 

Universitetet i Trondheim (spansk). 

Yrkesbakgrunn: Thora Storm videregående 

skole, avd Adolf Øiens skole, hovedtillitsvalgt 

Utdanningsforbundet for VGO i Sør-Trøndelag 

Fylkeskommune. 

Hva Solveig brenner for: Yrkesfagselevene og likestilling. 

Nina Beate Jensen 

Født: 26.12.1960 

Fra: Er fra Laksevåg i 

Bergen, bor i Fyllingsdalen 

i Bergen. 

Utdanning: Førskolelærer 

fra Høgskolen i 

Bergen, videreutdanning 

i veiledning, er i 

gang med master i utdanningsledelse på HISF. 

Yrkesbakgrunn: Ped.leder i Senterhagen Barnehage 

og styrer i Laksevåg kirkes barnehage i 

Bergen. Mange år som tillitsvalgt med ansvar for 

barnehage i Bergen og Hordaland. 

Hva Nina brenner for: Arbeidsvilkårene i barnehagen, 

ikke minst det å få en god lovfestet 

bemanningsnorm, samt en arbeidstidsordning 

som gjør at vi rekrutterer og beholder flere førskolelærere 

i barnehagen. 

Brit-Helen Russdal- 

Hamre 

Født: 17.12.1960 

Fra: Stavanger. 

Utdanning: Master i 

lesevitenskap, tysk 

mellomfag og kristendom 

grunnfag, PPU, 

veiledningspedagogikk 

fra Høgskolen i Stavanger. 

Yrkesbakgrunn: Bergeland videregående skole, 

St. Svithun videregående skole, Smiodden skole, 

Lundehaugen videregående skole, Harestad 

skole, Universitetet i Stavanger. 

Hva Brit-Helen brenner for: Sentral avtale om 

rammefaktorene for vitenskaplig ansatte i UHsektoren. 

Klargjøring av kvalitetsbegrepet i hele 

utdanningsløpet fra barnehage til høyere utdanning 

- felles forståelse for alle parter. 

Frank Bergli – 1. vara 

Født: 17.08.1956 

Fra: Vokst opp på 

Sellebakk i Fredrikstad. 

Bor nå i Ørsta på 

Sunnmøre. 

Utdanning: Førskolelærer 

ved Lærerhøyskolen 

i Halden. 

Videreutdanning i skole- og barnehageledelse og 

pedagogisk veiledning. 

Yrkesbakgrunn: Ped.leder på Gudevold barnehage 

og styrer i Kjølstad barnehage – Fredrikstad. 

Styrer i Åsemyra barnehage – Ålesund. Nå 

styrer i Hjellbakkane barnehage i Volda. 

Hva Frank brenner for: Er opptatt av fagforeningsarbeid, 

organisasjonspolitikk og utdanningspolitikk. 

Brenner for gode skoler og 

barnehager, herunder god ledelse. 

Hege Elisabeth Valås 

Født: 16.01.1967 

Fra: Byåsen i 

Trondheim. 

Utdanning: Førskolelærerutdanning 

fra 

Dronning Mauds 

Minne Høgskolen, 

videreutdanning i 

6–10 årspedagogikk og spesialpedagogikk fra 

Høgskolen i Sør-Trøndelag. 

Yrkesbakgrunn: Pedagogisk leder i Romolslia 

barnehage i Trondheim. 

Hva Hege brenner for: At lærere får tid og tillit til 

å være ledere for godt læringsarbeid i barnehage 

og skole. At barnehagen virkelig blir sett på som 

barns grunnleggende utdanning. Dette må gjenspeiles 

i ressurser til – og styring av barnehagene 

og lønns- og arbeidsvilkårene til de ansatte. 

Reidun Blankholm 


Fra: Oppvokst på Valle 

i Skodje kommune, 

nabokommune til 

Ålesund. Bor i Oslo. 

Utdanning: Allmennlærerutdanning 

i 

Tromsø. 

Yrkesbakgrunn: Fagereng skole i Tromsø, kontaktlærer 

og tegnspråklærer. Vettre skole i Asker, 

kontaktlærer. 

Hva Reidun brenner for: Fagforeningsbevissthet 

og utdanningspolitikk. Det å kunne være profesjonell 

i yrket og ha gode vilkår for utøvelsen av 

yrket. 

Anita Rose Bakke 

– 2. vara 

Født: 14.05.1954 

Fra: Bergen, 

Hordaland. 

Utdanning: Cand. 

Scient., hovedfag i 

Fysikalsk kjemi, 

Universitetet i Bergen. 

Yrkesbakgrunn: Lektor ved Bergen Handelsgymnasium 

fra 1984, Hovedtillitsvalgt i Hordaland 

Fylkeskommune 2001-2009. 

Hva Anita brenner for: Lønns- og arbeidsvilkår 

generelt; arbeidstidsavtaler og medbestemmelse 

spesielt. Klima- og miljøsaker. 


facebook.com/nkul.no 

B-POSTABONNEMENT 

Returadresse: 


Postboks 9191, Grønland 

0134 Oslo 

NKUL13 

Nasjonal konferanse om bruk av IKT i utdanning og læring 

Realfagbygget 

Realfagbygget NTNU, NTNU, Trondheim, 

Trondheim, 6.–8. 6.–8. mai mai 2013 2013 

IKT konferansen for lærere 

1070 deltok på konferansen i 2012. 

Norges viktigste møteplass for oss som 

er interessert i hva IKT kan gjøre for læring. 

3 dager med faglig påfyll sammen med kolleger. 

Pris for lærere og førskolelærere ved påmelding 

innen 11. april: kr. 1.900,- 

www.nkul.no

Utdanning nummer 04 2013 - Utdanningsnytt.no

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template ?