ARKIV, DEMOKRATI OG RETTFERD - Norsk kulturråd

More documents

Recommendations

Info

forord I boka «Mal d’Archive» skriv Jacques Derrida at demokratiet kan målast etter i kva grad menneska har tilgang til arkivet og kan delta i skapinga og tolkinga av det. For Derrida er arkivet eit maktuttrykk. Den som kan kontrollere kva som blir arkivert, vil ha makt over framtida og menneska si forståing av fortida. Og den som kan kontrollere tilgangen til arkivet, vil ha makt over samtida. Tilgangen til arkiv er ein grunnleggjande føresetnad for at samfunnsborgarane kan føre demokratisk kontroll av makthavarane, for enkeltmenneskets rettstryggleik og for at ein kan få dokumenterbar kunnskap om fortida. I dag har vi i Noreg allmenn tilgang til opplysningar i arkiva, når desse ikkje er unntatt innsyn med heimel i lov. Slike opplysningar blir (med einskilde unntak) allment tilgjengelege først etter 60 år, men kan gjerast tilgjenglege for forskingsformål før denne fristen. Denne avgrensinga gjer at grupper som t.d. journalistar og lokalhistorikarar utan formell forskarkompetanse ofte ikkje har fått tilgang til slike opplysningar. Det er lett å forstå at dette kan opplevast som urimeleg, og det er kanskje på tide å vurdere ei oppmjuking av dette regelverket. Men tilgang til arkiv er ikkje tilstrekkeleg i seg sjølv. Som Derrida peikar på, er det også nødvendig at einskildmenneskje har rett til å delta i skapinga av arkiva. Når dette ikkje skjer, kan arkiva bli selektive og partiske. Dette har vi sett døme på i mange av erstatningssakene frå t.d. krigsbarn, minoritetsgrupper som har fått mangelfull opplæring og tidlegare barneheimsbarn, der det har vist seg at arkiv frå 1950-talet har vore mangelfulle og til dels ikkjeeksisterande. Dette aktualiserer samstundes Derridas poeng om at alle må ha rett til å delta i tolkinga av arkiva, slik at dette ikkje blir eit monopol for dei som sit i politiske, administrative eller akademiske maktposisjonar. I dag finst det lovverk som skal sikre at einskildmenneskja skal kunne påverke arkiva slik at deira historier også blir arkiverte. Men dette skjer ikkje av seg sjølv. Det må difor vere ei arkiv, demokrati og rettferd
særleg oppgåve for arkivtenesta i stat og kommune å sørgje for at klientar, pasientar og andre får bruke sin rett til partsinnsyn for å kontrollere at arkivinformasjonen er fullstendig. I denne samanhengen representerer dei elektroniske arkiva ei særleg utfordring, fordi struktureringa av arkivinformasjonen kan gjere den vanskeleg tilgjengeleg eller uforståeleg for mange. Arkiva sine funksjonar som grunnlag for rettferd og demokrati var utgangspunktet for at ABM-utvikling 20. – 21. februar 2006 arrangerte konferansen «Arkiv, rettferd, demokrati». Innleiarar frå inn- og utland presenterte ei rekkje spennande foredrag. I dette heftet har vi samla innlegga frå denne konferansen, slik at fleire skal få arkiv, demokrati og rettferd tilgang til dei. Heilt til slutt har vi med eit innlegg frå Riksarkivet dei har bedt om å få med på trykk som eit svar til Westlie og Borgersrud. Gudmund Valderhaug avdelingsdirektør Jon Birger Østby direktør
Page 1 and 2: arkiv, demokrati og rettferd arkiv,
Page 3: innhold forord . . . . . . . . . .
Page 7 and 8: dane i 2004 om personleg rettsdokum
Page 9 and 10: det rimeleg å rekne med har blitt
Page 11 and 12: arkiv, demokrati og rettferd - I ha
Page 13 and 14: vere gjestfri mot den som vart utes
Page 15 and 16: Archives and Historical Justice? I
Page 17 and 18: what resulted was «an astonishing
Page 19 and 20: e solely viewed from on high as exe
Page 21 and 22: was seen as a needed response to
Page 23 and 24: ing questions. What type of «justi
Page 25 and 26: of the national security secrecy st
Page 27 and 28: BIBLIOGRAPHY an dersen, martin edWi
Page 29 and 30: Gunnar Broberg hade tidigare (1988)
Page 31 and 32: förmåner av olika slag som till e
Page 33 and 34: tion. Dock - vilket är viktigt att
Page 35 and 36: ansvarskänsla, karaktär, hennes k
Page 37 and 38: LITTERATUR bö rjesson, mats, eva p
Page 39 and 40: Utslettet hjem og liv Allerede før
Page 41 and 42: var blitt deportert. Riksarkivaren
Page 43 and 44: taushetsplikt og forskning. Det var
Page 45 and 46: pengeskap sto igjen i butikken og e
Page 47 and 48: før eg kjem til dei to hovudpunkta
Page 49 and 50: som hadde vore medlem av NS før de
Page 51 and 52: Forskaren hadde funne ei merkeleg h
Page 53 and 54: andre er at dei ikkje har fått pen
Page 55 and 56:
government publications, for the sp
Page 57 and 58:
• In February 2006, the New York
Page 59 and 60:
Awareness office to devise a system
Page 61 and 62:
• In January 2006, a top climate
Page 63 and 64:
What then is to be done? American i
Page 65 and 66:
at www.gwu.edu/~nsarchiv/NSAEBB/ NS
Page 67 and 68:
attachment 2 - tom connors Internat
Page 69 and 70:
Arkivet er altså ikke så pålitel
Page 71 and 72:
kulturen vil kontrollere sin egen o
Page 73 and 74:
på en ansvarlig måte. Derfor er d
Page 75 and 76:
grupper, selv om offentlige myndigh
Page 77 and 78:
utallige og entydige merknader om k
Page 79 and 80:
29. Gjengitt med originalens ortogr
Page 81 and 82:
i april 1941 at undertegne en trakt
Page 83 and 84:
foreningen for de stråleramte Thul
Page 85 and 86:
arkiv, demokrati og rettferd
Page 87 and 88:
Spørsmålet er om den informasjone
Page 89 and 90:
andre» er de uten tilgangskompetan
Page 91 and 92:
De store utfordringene knytter seg
Page 93 and 94:
sen blir man også frigjort fra led
Page 95 and 96:
for eksempel arbeiderklassen, kvinn
Page 97 and 98:
oppleves ofte for høy. Vi bør vis
Page 99 and 100:
når det gjelder bestemmelser om hv
Page 101 and 102:
til at de nødvendige betingelsene
Page 103 and 104:
tidligere utgivelser av abm-skrift
show all

ARKIV, DEMOKRATI OG RETTFERD - Norsk kulturråd

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?