Juni - Politi forum

BEST 

18.06.2004 

LØSSALG 

KR 35,- 

NR 6/7 

i Europa 

■ ■ Politiforum presenterer politiets nye Eurocopter 135c 

– trolig det best utstyrte politihelikopteret i Europa. 

■ SIDE 21 og midten

NetComs nett dekker nå 98% av Norges befolkning. Bare i løpet av de siste tre årene har vi satt opp 

1200 nye sendere, og flere er på vei. I tillegg har vi forbedret innendørsdekningen i tettbebygde strøk 

og oppjustert dekningen langs norske veier og hytteområder. I dag er god dekning en selvfølge. 

Oppstartspris 

Ringepris 

SMS 

MMS 

Månedsavgift 

UnionTalk 

0,44 

0,67 

0,52 

1,88 

125,- 

Alle priser inkluderer mva. og rabatt. 

Rabatten fremkommer som en egen post på fakturaen. 

25% rabatt på alle 

ringepriser, SMS 

og MMS uansett 

hva du velger. 

Rabatten gjelder for medlemmer av Politiets fellesforbund. 

BBDO Oslo

8 

18 

På fotballkamp 

for å slåss 

Casuals og Ultras – 

to grupperinger utenfor 

de vanlige supporterklubbene 

i Tippeligaen og 

1. divisjon. Politiet i Oslo 

og Trondheim slår alarm om 

dem, og krever at Politidirektoratet 

kommer på banen og bidrar til samordning 

og erfaringsutveksling. — Noen få av dem kan ødelegge 

en hel fotballkamp, advarer pfb Geir Ellefsen i Oslo. 

NYHETER 

10 PST-ledere på skolebenken 

15 Unngikk streik (foreløpig) 

20 Trumfkort for de sivile? 

24 Fri flyt av EU-kriminalitet 

25 Kriminelle nettverk godt forberedt 

29 Svenske politibiler skifter ham 

REPORTASJER 

5 Norsk politi øker stabilitet 

6 Politiet til kamp mot mafia 

Reformen må 

“smøres” 

Politireformen må smøres, 

sier stortingspolitiker 

og medlem i justiskomiteen, 

Knut Storberget 

(Ap). Politiforum ble med 

ham på toget fra Oslo S til 

Hamar og møtte en jernbanestasjon 

der som patruljeres av vektere. Er det slik 

fremtiden blir om ikke politiet får mer å rutte med? 

NYE EU 

MAKEDONIA 

16 MC-krim – følger POD opp handlingsplanen? 

12 

21 

Sammen mot 

kriminalitet 

I Trondheim er stikkordet 

samarbeid. Kommunen, 

næringslivet og politiet i 

byen har inngått et tett 

samarbeid i kampen mot 

kriminalitet. Dette samarbeidet 

bygges rundt problemorientert 

politiarbeid. — Det var ikke slik før, sier 

ordfører Rita Ottervik (Ap). 

FORENINGENS SIDER 

38 Arne meinar 

39 Siste nytt fra PF 

39 Vi gratulerer 

FASTE SPALTER 

28 Kronikk: Hvem er ulven? 

30 Politidebatt 

41 Folkestads hjørne 

42 Politiets skjeve verden 

42 PFFU 

42 Torvald 

Politiets nye 

superøyne 

Endelig er det nye politihelikopteret 

i luften, i nye 

farger og bedre utstyrt 

enn noen gang. 

Eurocopter 135 er ett av 

de best utstyrte helikopterne 

i Europa, og har foreløpig base 

på Gardermoen. Flere liv er reddet etter at helikoptertjenesten 

ble operativ i september i fjor. 

JUNI 6/7| 2004 t POLITIFORUM t 3

Utgiver 

Politiets Fellesforbund 

Storgt. 32, 0184 Oslo 

Tel 23 16 31 00 

Ansvarlig redaktør 

Ole Martin Mortvedt 

Mobil 920 52 127 

redaktor@pf.no 

Annonsekonsulent 

Anne-Mette Lutro 

Tel 23 16 31 20 

Mobil 99 79 14 79 

Fax 23 16 31 40 

anne-mette.lutro@pf.no 

BID: aml007 

Årsabonnement 

for Politiforum kr 350,- 

Ta kontakt med vår annonsekonsulent 

for bestilling 

Internettside: 

www.politiforum.no 

Frister 

Innlevering av stoff til 

nummer 8 | 2004 sendes 

på mail til redaksjonen 

innen 01.08.04 

Adresseforandringer 

Send din nye adresse: 

ann.may.olsen@pf.no 

Design, produksjon 

INN AS – www.inn.no 

Gaustadalléen 21, 0349 Oslo 

Tel 22 69 11 05 

politiforum@inn.no 

Trykk 

JMS Mediasystem 

Redaksjon avsluttet 12.06.04 

Ettertrykk kun tillatt 

mot kildeangivelse 

Tips til innhold 

redaktor@pf.no 

95. årgang 

Forside: Eurocopter 135. 

Foto: www.beyondtheice.no, 

Eivind Røhne 

ISSN: 09724835 

4 t POLITIFORUM t JUNI 6/7| 2004 

Stavangersaken 

Reaksjonene lot ikke vente på seg etter forrige 

utgivelse av Politiforum. Noen fikk morgenkaffen 

i vrangstrupen da de så intervjuet med 

politimannen som skjøt mot raneren. 

Politiet trenger ansikter, personene midt 

i realitetene som tør å ta bladet fra munnen – 

offentlig. Ikke bare på piketten og inne i patruljebilene. 

For det finnes et utall av meninger om våpen, 

samband, uniformer, ressurser og – sjefen. Skal det 

kunne bli noen debatt som forandrer det som ikke 

fungerer, må noen si i fra – offentlig. 

Slik som politimannen i Stavanger som stod frem 

og fortalte: “Ja – det var jeg som skjøt mot 

ranerne. Faktisk så er det jobben min”. Enkelte ser ut 

til å ha sovet i timen. Som for eksempel advokat 

Morten Furuholmen, som på en hårreisende måte 

beskyldte politiet for å være 

de som fremprovoserte 

skytingen i Stavanger. 

Det er verdt å merke 

seg at samme 

advokat ikke fikk 

følge av noen i 

sine avsindige 

spekulasjoner. 

Furuholmen forsøker 

muligens å 

skape seg et 

navn som advokat 

for en av de siktede 

i Norges største 

draps- og ransetterforskning. 

Men de fleste 

vet at all 

PR 

ikke nødvendigvis er god PR. Furuholmen har åpenbart 

ikke oppdaget det ennå. 

Alle vet at politiet har stående ordre om bevæpning 

når ransalarmen går. En skal være nokså 

naiv for ikke å forstå at en raner som står og sikter 

på mennesker med et skarpladd våpen ikke utgjør en 

livsfare. Selvsagt vil det bety at politiet kan komme 

til å skyte for og berge eget eller andres liv. Det er 

faktisk en av forutsetningene, selv om det oppleves 

som svært vanskelig for den enkelte tjenestemann 

som må gjøre det. Det ble gjort på en eksemplarisk 

måte i Stavanger. 

Politiforum har mottatt flest positive, men også 

noen negative reaksjoner etter at politimannen 

stod frem. Men hans fortelling bar bud om noe langt 

mer enn selve skyteepisoden. For det handler om en 

bevisstgjøring rundt den stadige sulteforingen av 

politiet som nå går på bekostning av et åpent samband, 

svak bevæpning og våpentrening og ikke 

minst – for lav bemanning. Politiet kan ikke 

gjemme viktige budskap bak jernansikter med 

“ingen kommentar” og tannløse årsmeldinger, 

hvis politiet skal få løst noen av de store 

utfordringene som ligger for dagen. 

Politiforum skal være et blad som arbeider 

for å rette fokus mot de utfordringer politiansatte 

står overfor. Derfor vil vi fortsette med 

å finne frem til enkeltmennesker som har en 

historie å fortelle, og som kan få beslutningstakerne 

til å få øynene opp for realitetene politiet står overfor. 

SEFO etterforsker Stavangersaken 

Det er kjent at Sefo nå etterforsker 

Stavangersaken og skytingen. 

Politiforums redaktør har også blitt 

avhørt som vitne – noe som aldri 

før har skjedd. Vi forventer at 

politiets særskilte etterforskningsorgan 

(Sefo) konkluderer 

sin etterforskning mot 

politimannen med: 

Strålende utført jobb.

makedonia 

SAMLET TROPP: EU POL PROXIMA er andre gang Norge deltar i en av EUs politimisjoner. Tjenestemennene bruker sine nasjonale uniformer, 

i tillegg av EU emblemet. Norges sendelag til PROXIMA består 

av fire polititjenestemenn: Erik Haugevik fra Arendal politistasjon 

Norsk politi 

er kontingentleder, Gry Brubakk Fossan fra Kongsberg, Hans 

Olav Lier fra Oslo og Ove Osjelten fra Elverum. 

ØKER STABILITET 

Norsk politi har vært i Makedonia 

siden krisen i 2001 for å 

bevare freden og sikre gjenoppbygging. 

Nå er det borgerkrigsherjede 

landet endelig i 

ferd med å komme på fote. 

TEKST OG FOTO: HENRIK PRYSER LIBELL 

Så snart FN trakk seg ut av landet i 2001 slo 

en indre etnisk spenning ut i en alvorlig 

væpnet konflikt mellom etniske makedonere 

og albanere. Konflikten varte i seks 

måneder, og kostet både menneskeliv og 

materielle skader. Internasjonale organisasjoner 

refererer til konflikten som “krisen” 

fra mars til august, men i Makedonia kalles 

den bare “krigen”. 

Blir vestlig 

Makedonia har i år begynt sin lange vanskelige 

vei mot “vestlige standarder”. I mars 

søkte landet optimistisk om et fremtidig 

EU-medlemskap. I hovedsak har politimisjonene 

hittil, under ledelse av OSSE 

(Organisasjonen for Samarbeid og Sikkerhet 

i Europa), gått ut på å overvåke det makedonske 

politiet i tidligere kriseområder, 

samt drive veiledning, rådgivning og utdanning. 

I desember i fjor sendte EU en ny politimisjon, 

EU POL PROXIMA, som skal ruste 

opp og styrke makedonsk politi, gjennom 

faglig hjelp på politistasjonen og veiledning 

og rådgivning. Norske politioffiserer tar del 

både i EU POL PROXIMA og OSSEs kursing 

ved politiskolen. 

Ros til norsk flagg 

Politiforum har besøkt den norske politiinnsatsen 

i den lille Balkan-republikken 

med grenser til Kosovo og Hellas. Norge 

har vært til stede med uniformert personell 

siden 1993, da FN-soldater overvåket overgangen 

til selvstendighet fra Jugoslavia. 

— Norsk personell under EU-flagg har 

hatt godt ord på seg i dag, sier Norges 

ambassadør i Makedonia, Dag Malmer 

Halvorsen til Politiforum. 

Selv om Norges bistand til Makedonia er 

relativt beskjeden i norsk setting, vel 8 millioner 

euro, er Norge for lille Makedonia en 

av de åtte største bidragsytere av bistand, 

sammen med EU, FN og USA. Sikkerhetssamarbeidet 

er en viktig del av denne 

bistanden, og flere tegn tyder på at hjelpen 

gir resultater: Makedonia har søkt EU, og 

verken Kosovo-krisen i mars eller presidentens 

flystyrt i februar eller presidentvalget i 

april har brakt sikkerhetssituasjonen ut av 

balanse. 

NORSK POLITI I KAMP MOT MAFIA 


makedonia 

Politiet til kamp 

Norske politioffiserer 

er på oppdrag for EU 

og OSSE i Makedonia 

for å ruste opp en 

politistyrke som kan 

ta opp kampen med de 

store smuglerrutene 

over Balkan. 

SKOPJE, MAKEDONIA: I de utilgjengelige 

fjellområdene mellom Albania, 

Serbia, Kosovo, Bulgaria og Makedonia, 

de såkalte trianglene, ligger 

noen av de viktigste smuglerrutene 

i Europa. Over fjellpass i trianglene 

passerer lastebiler med heroin, illegale 

våpen og human trafficking fra 

områdene i det gamle Sovjetunionen 

som skal til Vest-Europa og Norge. 

I FN-protektoratet Kosovo kan 

NATOs KFOR-soldater gripe inn når 

de oppdager lastebiler med smuglervarer, 

men på den makedonske 

siden av grensen er det kun politi og 

grensevakter som har slik politimyndighet. 

Ti tusen makedonske politimenn 

med begrenset utstyr og en 

lite effektiv organisasjon, er alt 

som skal stanse et internasjonalt 

forbrytersyndikat med forgreninger 

over hele Balkan, Russland og 

langt øst til Afghanistan. 

EU hjelper politi 

EUPOL PROXIMAs er 

EUs politimisjon i 

Makedonia. Den 


PÅ OPPDRAG: Rolf Johannessen fra 

Oslo politidistrikt og Tone Bærland 

fra Økokrim i Oslo jobber for OSSE 

med politiskolen Tone er Police 

Reform Advicer. Tones hovedprosjekt 

er å gjennomgå rapporteringsrutinene 

i politiet og eventuelt 

foreslå forbedringer. Rolf er 

leder for OSSEs politiutdanningsprogram.Politiskolen 

underviser på 

makedonsk, men 

albanere har 

albansk som førstespråk, 

forklarer 

Johannessen. 

lille og fattige republikken 

Makedonia har bedt EU om hjelp til 

å styrke og modernisere politivesenet. 

Misjonens mandat er å bistå 

makedonernes moderniserende, 

vestliggjørende politireform. 

Norge er invitert av EU som 

tredjeland til å sende politioffiserer 

som kan rådgi under de store makedonske 

politireformene som må til 

etter 50 års kommunisme og et 

tiår med økonomisk krise, høy 

kriminalitet og mye korrupsjon. 

— Makedonsk politi har meget 

rigide kommandostrukturer. En 

viktig ting vi kan bidra med er med 

demokratiske organisasjonsmodeller, 

sier Erik Haugevik, norsk 

kontingentleder. Det er andre gang 

Norge er invitert med på en EUmisjon. 

Første gang var i Bosnia. 

Til sammen er det fire norske 

politioffiserer i Skopje. Gry Brubakk 

Fossan, Ove Osgjelten, Erik Haugevik 

og Hans-Olaf Lier har alle tatt et års 

permisjon for å rådgi ledere ved 

politistasjoner i hovedstaden Skopje. 

Lier kommer fra jobben som divi- 

Grove 

trusler om 

represalier 

er nesten 

daglig kost 

og kidnap- 

ping av 

tjeneste- 

menn har 

forekom- 

met. 

sjonsleder ved Trafikkkorpset, 

Oslo pd. Fossan kommer fra 

jobben som politietterforsker 

ved Kongsberg politistasjon. 

Osgjelten kom fra Elverum 

politistasjon og er plassert i 

Arachonovo, en albansk landsby/bydel 

utenfor Skopje. Erik 

Haugevik kommer fra jobben 

som politioverbetjent/seksjonsleder 

ved Ordens- og trafikkseksjonen 

ved Arendal politistasjon. 

Farlig regner de sitt oppdrag 

ikke som. 

— Selv i de tidligere krigssonene 

er det relativt rolig nå, 

forklarer Fossan. Men de norske 

politioffiserene er likevel samstemte 

om at deres makedonske 

kollegaer som står overfor 

et mye hardere kriminalitetsbilde 

enn i Skandinavia. 

Tjenestemenn i Makedonia 

er utsatt for mye grovere og 

hyppigere tilfeller av vold, og 

organisert kriminalitet gjør 

politiarbeidet vanskelig.

mot mafia 

— I tillegg er det mye våpen 

i sirkulasjon, også blant ungdommer. 

Det merkes i hyppige 

skyteepisoder i byene, ofte 

med tragisk utfall. Grove trusler 

om represalier er nesten 

daglig kost og kidnapping av 

tjenestemenn har forekommet, 

forteller Rolf Johannessen, som 

leder OSSEs politiskole. 

Ti tusen mot Goliat 

Politivesenet fungerer som frontsoldater 

i “krigen” mot organisert kriminalitet 

som Interpol og makedonske 

myndigheter og EU samarbeider 

nært om. I alt teller makedonsk politi 

ti tusen mann, og selv om det er 

blant Europas høyeste i forhold til 

folketallet, er det få sammenliknet 

med størrelsen på smuglingskriminaliteten. 

— Det er ikke antallet politi som 

gjør det vanskelig å bekjempe organisert 

kriminalitet, det er kunnskapen 

deres og hvordan de er organisert, 

sier kontingentleder Erik 

Haugevik. 

TRAFIKKPOLITI 

Ygor og Eifra 

fra bypolitiet i 

Skopje bøtelegger 

sjåfører 

uten bilbelte. EU 

vil trafikkdøden 

til livs og har 

startet en 

kampanje for 

bilbeltebruk. 

I Makedonia er 

det tradisjonelt 

en fornærmelse 

mot sjåføren hvis 

man tar på seg 

bilbelte. — De 

fleste vi sjekker 

har ikke bilbeltet 

på, sier Ygor. 

Multietnisk politiskole bevarer fred 

Makedonias politiskole sørger 

for at den fremtidige politistyrken 

blir multi-etnisk, slik at 

freden mellom de ortodokse 

makedonere og muslimske albanere 

kan sementeres. 

Politiskolen i Makedonia ligger en 

halv time fra Skopje sentrum, forbi 

beltet med nedlagte fabrikker og ute 

der landbruksjorda tar over slettelandskapet. 

Gjennom hele kommunismen 

var skolen kombinert treningsleir 

for de jugoslaviske kommandosoldatene. 

I dag er det en 

skole som utdanner for fred, ikke for 

krig. 

— Makedonia må ha en politistyrke 

som gjenspeiler den etniske fordelingen 

i befolkningen for at hele 

folket skal respektere politiet, forklarer 

Rolf Johannessen fra Oslo politidistrikt, 

som leder OSSE-politiskolen. 

OSSE har etter fredsavtalen 

i 2001 hatt som oppgave å rekruttere 

albanere og andre minoriteter i 

Makedonia til politiskolen. Hittil har 

OSSE utdannet 1262 nye polititjenestemenn. 

Mindre å velge blant 

— Det blir dessverre “mindre 

materiale å velge blant” innen de 

etniske kvotene. Albanerne kommer 

generelt fra landsbygda og har færre 

års skolegang enn makedonere fra de 

store byene. Politiskolen underviser 

på makedonsk, men albanere har 

albansk som førstespråk, forklarer 

Johannessen. 

— Det er heller ikke til å stikke 

under en stol at en del mennesker 

med ulik form for makt ønsker “sine 

kandidater” inn på politiskolen. 

Noen stilte opp med sine søsken som 

også hadde fått beskjed om å møte 

opp på politiskolen, forteller han. 

Slike kandidater blir naturligvis 

avvist i døren. 

MAI 5| 2004 t POLITIFORUM t 7

casuals 

Casuals øker i Norge. 

Nå etterlyses en 

nasjonal koordinering. 

Men hos POD lar man 

ballen ligge, og håper 

det går bra. 

AV STIG KOLSTAD OG 

OLE MARTIN MORTVEDT 

De står helt til høyre for de seriøse 

supporterklubbene. I stedet tar de 

med seg en egen kultur på fotballkamp. 

En kultur med egen kleskode, 

litt flørting med høyreekstremisme – 

og jakt på mye “dancing”... 

— Jeg har en følelse av at politiet i 

enkelte byer ikke tar dette problemet 

like seriøst, sier sjef for etterretningsgruppa 

ved Majorstua politistasjon 

i Oslo, Geir Ellefsen. 

— Problemet er at vi sitter og jobber 

på hver vår tue hos hver vår fotballklubb 

og jobber med sikkerhet. 

Men det er ingen som tar et overordnet 

ansvar for å koordinere dette 

arbeidet i politiet, og mye beror på 

tilfeldigheter, sier politioverbetjent 

Hallgeir Stokken ved Trondheim 

politistasjon. Stokken ivaretar RBKs 

sikkerhet. 

Stokken og Ellefsen er to politiansatte 

som kan kalles “supporter- 


3 

Alle foto: POLITIET “Supportere” 

politi” og besitter stor kunnskap om 

hva som rører seg før, under og etter 

en fotballkamp. 

— Det er på tide at politiet gjør 

seg kjent med hva casuals er og hva 

slags utfordringer de kan være for 

norsk fotball. Fem-ti av dem kan 

ødelegge en hel fotballkamp, advarer 

Ellefsen. 

Både Stokken og Ellefsen er unisone 

overfor Politidirektoratet: 

— Pålegg politidistriktene å oppnevne 

egne kontaktmenn som skal 

ha kontakt med supporterklubben og 

fotballaget i byer med lag i tippeligaen. 

Da unngår vi tilfeldighetene og 

bråk kan forhindres. 

Økning i Bergen 

— Den største økningen av grupperingen 

av casuals ser vi i Bergen. Der 

har Brann tatt utfordringene seriøst, 

og det er grunn til å tro at politiet vil 

merke oppblomstringen. Det er flere 

byer hvor politiet ikke har tatt utfordringene 

like alvorlig, sier politiførstebetjent 

Geir Ellefsen. 

Han har i flere år vært sikkerhetsansvarlig 

for landslaget, og har sikkerhetsansvar 

på Ullevaal stadion 

sammen med pfb Dagfinn Kaldal. 

Nå ser han følgende trekk: 

— En kultur som startet i Italia og 

England har spredd seg til Norge. 

Politiet må sette seg inn i hva dette 

handler om. Når lag fra tidligere østblokkland 

kommer til Norge for å 

spille, følger disse grupperingene 

med. 

Eksempler på at 

miljøene er godt 

organisert også i 

Norge, er deres egen 

internettside. På 

diskusjonsforumet 

får politiet (Old 

Bills) så hatten passer, 

likeens vektere 

og andre som har 

stukket kjepper i 

hjulene for planer 

om bråk på kamper. Her avtales 

“møter” og utveksles informasjon 

før og etter slåss- og fotballkamper, 

hvilke puber som er aktuelle å møtes 

på og litt skryt fra dem som “vant” 

slåsskampen. Viktige nettadresser 

utveksles også her. 

Lite fotballinteresse 

— Vi ser også at enkelte benytter 

symboler som “Nordic Pride” og 

“White Pride” på capser. Dette er 

grupperinger som ikke benytter 

vanlig supporterutstyr, og mange av 

dem er utvist fra klubbene. Mange av 

dem bryr seg heller ikke om fotball, 

men er kun ute etter å lage en slåsskamp, 

eller “dancing”, som de selv 

kaller det, sier Ellefsen. 

Under VIFs siste hjemmekamp på 

Ullevaal mot Brann ble tre Bergencasuals 

anholdt. To av dem ble bortvist 

fra stadion mens en ble innbrakt 

og bøtelagt. 

En Stabæk-supporter politiet 

pågrep og som supporterklubben 

ikke ønsket å assosiere seg med, 

Foto: STIG KOLSTAD 

SUPPORTER- 

POLITI: 

Pfb Geir Ellefsen 

(til venstre) 

kjenner mange 

av casualsene 

som dukker opp 

før, under og 

etter en fotballkamp. 

Mange av 

dem er ute etter 

bråk. 

DANSKER: 

Her viser 

1 danske 

casuals et kjent 

tegn inne på 

Oslo S. Det ble 

bråk da danskene 

kom til 

Oslo til landskampen 

på 

Ullevaal september 

2002. 

PRIDE: 

Caps med 

2 “Nordic 

Pride” på et 

fotballstadion. 

KORREKT: 

Casuals 

3 

med “korrekte” 

capser, 

og på vei til 

fotballkamp.

som vil slåss 

dukket uken etter opp som “supporter” 

for Lyn. Listen over antall innbrakte 

fra Tippeligakamper bekymrer 

politiet. Men også 1. divisjon har 

støtte i casuals. 

— Det positive er at fotballklubber 

og supporterklubber tar sterk 

avstand fra dem, og at Norges 

Fotballforbund har tatt saken meget 

seriøst, sier Ellefsen. 

— Det mest bekymringsfulle er 

derimot at enkelte flørter med høyreekstremisme, 

og noen av disse 

omgås kjente nynazister, advarer 

Ellefsen. 

Begrepene 

Casuals i hele Europa benytter 

samme kleskode og samme “språk”. 

Når det chattes på hjemmesidene 

til casuals, benyttes forkortelser. 

Noen av begrepene som 

benyttes: 

■ Firm: En navngitt gruppe 

supportere som er villig 

til å starte bråk 

■ Scarfers: Fotball 

supportere med skjerf 

og supporterustyr 

■ OB: Old Bill, politiet 

■ ACAB: All cops are 

bastards 

■ Dancing: Slåssing 

(Kilde: Majorstua politistasjon, 

Etterretningsgruppa) 

Ny liga 

— Når den nye nordiske “The Royal 

League” åpner til høsten, vil de fire 

beste lagene i de nordiske landene 

møtes til jevnlige kamper. Da må 

politiet gjøre noen enkle grep, sier 

Stokken. 

Høyt oppe i kontrollrommet på 

Lerkendal er det god utsikt. 

— Den viktigste jobben gjør vi før 

kampene. Da har vi innhentet mest 

mulig informasjon fra tilreisende og 

eget lag, og forsøkt å sile ut de som er 

uønsket, sier Stokken. 

Norges Fotballforbund satser mye 

på forebygging av uro på norske fotballarenaer. 

Alle sikkerhetsansvarlige 

kurses av Ellefsen, Kaldal og NFFs 

sikkerhetsansvarlige Dag Vestlund. 

Hverken Ellefsen eller Stokken 

synes det er riktig at NFF skal ta alle 

kostnadene knyttet til sikkerhetsarbeidet. 

— Dette er politioppgaver, sier de. 

— Det vil være naivt av politiet 

å tro at vi i fremtiden vil bli spart for 

problemer som andre land så tydelig 

har fått, selv om 99 prosent av tilskuerne 

på norske kamper er helt 

uproblematiske, sier Ellefsen. 

Politiforum forsøkte å komme i 

kontakt med de to ansvarlige i POD, 

men de ringte aldri tilbake. 

stig.gunner.kolstad@politiet.no 

redaktor@politiforum.no 

Digital ansiktsgjenkjenning 

Et av Norges ledende 

selskap på utvikling av 

biometri til bruk for identifisering 

er Steria. De har nå 

funnet frem til en teknologi 

som muliggjør elektronisk 

gjenkjennelse av ansikter. 

— Teknisk ligger muligheten der 

for å installere kameraer ved inngangen 

til fotballstadioner, og la 

datateknikken sammenligne 

bilder av uønskete supportere 

fra egen database med bildene av 

casuals 

2 3 

folk som går inn, sier Manager of 

Criminal Justice Sector i Steria, 

Odd Elness – Selv om identifisering 

på denne måten ikke er 

100 prosent pålitelig, kan dette 

være et godt supplement for å 

stenge veien for uønskede 

individer, sier Elness. 

I dag er systemet er allerede 

i bruk ved flere engelske fotballarenaer, 

og også ved sikkerhetskontrollen 

for ombordstigning i 

fly på Toronto lufthavn i Canada. 


1 

KOORDINERER: 

— Nå må Politidirektoratet 

komme på 

banen og koordinere 

politiets 

innsats, sier 

politioverbetjent 

Hallgeir 

Stokken ved 

Sentrum politistasjon 

i 

Trondheim. 

JUNI 6/7| 2004 t POLITIFORUM t 9 

Foto: OLE MARTIN MORTVEDT

pst 

Mer effektive sammen! 

— Vi ønsker å gi den 

enkelte leder hos oss 

bedre forutsetninger 

for å lykkes i leder- 

rollen. Samtidig skal 

følelsen av å være et 

lag forsterkes slik at 

vi kan bli mer effekti- 

ve sammen. 

AV OLE MARTIN MORTVEDT 

Det sier personalsjef Torbjørn 

Brenna i Politiets Sikkerhetstjeneste 

(PST). 

— Hovedmålgruppen var våre 

mellomlederne, men PST sjef Øverkil 

bestemte at også den øverste 

ledelsen hos oss skulle være med, 

sier han. 

Etter nær 18 måneder med åtte 

samlinger, skulle en ledergruppe på 

rundt 25 personer avslutte opplæringen 

som foregikk i samarbeid 

med Politihøgskolen. 

— Har dere lykkes? 

— Målsettingen er prosesser som 

virker over tid. Først om to-tre år vil 

vi forhåpentligvis merke de store 

resultater. Men vi forventer også 

små endringer etter hvert, noe vi 

allerede synes å se. Det vi har gjort 

er å skape en bevissthet rundt lederrollen, 

og det har gitt oss et grunnlag 

for å gjøre ting annerledes og bedre, 

sier Brenna. 

Fornøyde deltagere 

Leder for strategisk analyse, Jon Fitje 

er godt fornøyd med ledertreningen 

han nå nylig avsluttet. Som flere på 

kurset uttalte er også han fornøyd 

med å ha fått anledning til å ha blitt 

bedre kjent med de andre i ledergruppen. 

— Dette har gitt oss en 

bedre forståelse for hvordan vi ser 

på utøvelsen av lederrollen. I tillegg 

har vi blitt kjent med utfordringene 

de forskjellige lederne står overfor. 

Jeg savner imidlertid noe mer på 

hvordan vi som en kollektiv ledergruppe 

skal lykkes. Fokuset denne 

gangen har vært rettet mye mot den 


Alle foto: OLE MARTIN MORTVEDT 

LEDERUTVIKLING· Personalsjef Torbjørn Brenna hos 

Politiets Sikkerhetstjeneste i Oslo har nylig gjennomført 

en omfattende ledertrening for hele ledergruppa i samarbeid 

med Politihøgskolen. 

enkelte – og hvordan den enkelte 

skal lykkes som sjef, sier Fitje. 

Drift og utviklingssjef Berit 

Renberg er strålende fornøyd med 

lederutviklingen hun har 

gjennomført. Også hun fokuserer 

på verdien av at ledergruppen har 

blitt bedre kjent med hverandre og 

felles utfordringer. 

— Vi har nå fått en felles plattform, 

og viktige faglige input i en 

ellers travel hverdag, sier Renberg 

til Politiforum. 


NYTTIG: — En 

felles plattform 

og viktige faglige 

input fremhever 

drifts – og utviklingssjef 

Berik 

Renberg som 

effekter av 

kurset. 

MARKEDSTILPASSNING: 

Høgskolelektor Rune Glomseth ved 

Politihøgskolen har sydd sammen et 

undervisningsopplegg tilpasset 

behovet for Politiets Sikkerhetstjeneste. 

Markedstilpasning 

— Vi skreddersyr et undervisningsopplegg 

som er tilpasset 

oppdragsgivers behov, sier 

politioverbetjent/høgskolelektor 

Rune Glomseth som gjerne 

tar oppdrag fra andre politidistrikt 

også. 

Han fremhever verdien av at ledergrupper 

får samme begrepsapparat. 

Samtidig som undervisningen gir en 

rik anledning til å drøfte konkrete 

problemstillinger basert på situasjonen 

fra egen arbeidsplass. 

— I hverdagen kommer oppgavene 

så tett, at ledere ikke får anledning 

til å bli så godt kjent. Vår opplæring 

dekker også noe av dette 

behovet, sier Glomseth. 

— Vi vurderte flere forskjellige

BEDRE LEDER: Ledertreningen har gitt oss en bedre 

forståelse for utøvelse av lederrollen sier Jon Fitje, 

leder for Strategisk analyse hos PST. 

på Politihøgskolen 

leverandører av et slikt lederkurs. Men 

etter nøye vurdering fant vi ut at 

Politihøgskolens tilbud var det klart 

beste på både innhold og pris. I tillegg 

var det jo ikke noen ulempe at våre deltakere 

kunne føle en viss “trygghet” for 

at våre problemstillinger ble i familien. 

Når vi samtidig viste at Glomseth hos 

PHS tidligere har bakgrunn fra vår 

tjeneste, følte vi at PHS kunne tilby et 

godt produkt. Samtidig hadde vi en forvissning 

om at kunnskapsleverandøren 

var oppdatert på politiaktuelle 

problemstillinger, sier personalsjef 

Torbjørn Brenna. 

Flere har overfor Politiforum kommentert 

den gode kvaliteten på foredragsholderne 

Politihøgskolen trekker 

inn, og det legges særlig merke til at 

flere av de anerkjente lærerbokforfatterne 

stiller som foredragsholdere. 

Foto: INN, KENNETH LAUVENG 

budsjettet 

Mer til politi 

– ikke til drift 

Flere politiansikter, 

men ingen nyinveste- 

ringer eller fornyelse 

av materiell. 105 milli- 

oner kroner mer til 

politiet gir heller ikke 

i år noe løft for etaten. 

av stig kolstad 

Etter drakamp i Stortinget ble regjeringspartiene 

til slutt enige med Ap 

om revidert nasjonalbudsjett. For 

politietaten ble det ingen endring i 

forhold til regjeringens fremlagte 

forslag, noe som betyr at etaten får 

en påplussing på i alt 105 millioner 

kroner. 

De fordeles slik: 

■ 180 nye politistillinger 

fra høsten 

■ Ekstrakostnader etter 

Stavanger-ranet 

(40 millioner kroner). 

■ Økte yrkesskadeforsikringer 

■ Politiets Sikkerhetstjeneste 

(kontraterror) 

Ikke til drift 

— Jeg vil gi justisminister Odd Einar 

Dørum ros for det han har fått til 

i Regjeringen, sier PF-leder Arne 

Johannessen til Politiforum. 

— Men, dessverre gir ikke dette et 

løft på politiets driftsbudsjetter eller 

skaper mer romslighet for politidistriktene. 

PF frykter at stillinger 

fortsatt vil bli holdt vakante for å 

IKKE TIL DRIFT: 

Ros til Dørum for mer 

til politiet, men ingen 

endring på våre driftsbudsjetter, 

sier PFleder 

Arne Johannessen 

etter at etaten får 

105 mill. kr mer. 

Midlene er bundet og 

går ikke til drift. 

få budsjettene til å gå opp, sier 

Johannessen. 

Midlene som kom i revidert, sikrer 

i utgangspunktet 180 nye politiansikter 

jobb. I tillegg til naturlig 

avgang kan dette innebære jobb til 

alle de 239 som tusler ut av PHSporten 

for godt denne måneden. 

Men mange avgangsstudenter fra 

fjorårskullet og 02-kullet står i 

vikariater og skal kjempe om de 

samme stillingene. Noen godt utdannete 

småstein-sparkere kan det altså 

bli også denne høsten, tross Dørums 

seier i budsjettkampen. 

— Vi skyver bare problemene 

fremfor oss dersom politiets driftsbudsjetter 

ikke får et løft. Dette vet 

Politidirektoratet og politimestrene, 

og det er skuffende at mestrene ikke 

synliggjør hvilke problemer de med 

full styrke vil få om ikke driftsbudsjettene 

bedres, sier Johannessen. 

Ikke korrekt 

Stillingene som gis til politiet nå, 

skal dekke vakansene i etaten, sier 

informasjonsrådgiver i Justisdepartementet, 

Gunnar A. Johansen. 

— Men det står i pressemeldingen 

fra JD at også driftsbudsjettene blir 

styrket? 

— Det er nok litt feil ja, for det er 

lønn mye av midlene skal gå til samtidig 

som det gis mer til PST. Vi går 

ikke ut med hvordan de 65 millionene 

skal fordeles, men kan bekrefte at 

40 millioner skal gå til Stavangersaken, 

sier han. 

Når det gjelder de nye stillingene, 

skal de fordeles etter en nøkkel POD 

og PF blir enige om. Johannessen 

ønsker ikke å forskuttere hvilke 

distrikt som blir tilgodesett med 

flere stillinger fra i høst. 


politikerlobby 

Stikkordet er 

I Trondheim har politi- 

et fått enkelte til 

å heve øyenbrynet 

en smule. Ja, det er 

nesten som i Lotto- 

reklamen.Trond- heimspolitiet er ikke 

som politiet i andre 

byer. Stikkordet er 

samarbeid. 


For hvor ellers i Norge finner du en 

politimester og en stasjonssjef som 

inviterer formannskapet til et møte, 

og som inviterer kommunens 

øverste politikere til å være med og 

forme neste års virksomhetsplan? 

Og hvor finner du en politistasjon 

som klarer å holde på formannskapet 

i tre stive timer, og hvor ordføreren 

skamroser politiet for måten 

de nå ivaretar involverte i familievoldsituasjoner? 

Nærpolitiet består 

— Det var ikke slik før, sa Trondheimsordfører 

Rita Ottervik (Ap). 

Hun viste til at tilbakemeldingene 

fra berørte kvinnene som følte at 

Trondheimspolitiet behandlet de på 

en ordentlig måte, og at stemningen 

nå var snudd i forhold til tidligere. 

Hun ble nærmest avbrutt av et annet 

formannskapsmedlem som så politimesteren 

rett i øynene og sa: “Vi er 

veldig glad i nærpolitiet vårt på 

Flatåsen. De har gjort seg positivt 

bemerket”. Hva annet kunne politimester 

Marum gjøre? Over bordet 

nærmest fredet han politistasjonen. 

Politimesteren lovet at nedleggelse 

av nærpolitistasjonen på Flatåsen 

utenfor Trondheim skulle være det 


FOTO: NINA TRANØ LETH-OLSEN 

siste innsparingstiltaket han skulle 

gjennomføre som politimester. 

Alliansepartnere 

— Politiet og kommunen er så 

sentrale aktører i kriminalitetsbekjempelsen, 

at vi må kunne kalle 

oss alliansepartnere, sa politistasjonssjef 

Ove Sem til et lydhørt formannskap. 

For oss har det vært 

viktig å adressere problemet til de 

som eier det, fortsatte han. I den 

sammenhengen har politiet i 

Trondheim nå etablert et forpliktende 

samarbeid med kommunen 

på mange forskjellige arenaer. 

— Vi bygger rett og slett på det 

gode samarbeidet vi har hatt over 

flere år, og nå utvidere vi dette 

kraftig, sa en engasjert politistasjonssjef. 

Til Politiforum forklarer Sem 

at de bygger samarbeidet med 

kommune og næringsforening på 

POP (Problemorientert politiarbeid). 

Det betyr helt enkelt at politiet 

går inn og analyserer konkrete 

problemer, og legger en analyserapport 

på bordet som er meget kon- 

kret på hva utfordringene vil være. 

Mens Sem blir opptatt i telefonen, 

hvisker Hallgeir Stokken i øret til 

Politiforums utsendte: 

— Du skjønner, Sem har prøvd 

ut dette i mindre skala da han var 

lensmann i Orkdal. Han fikk det til å 

fungere der, det samme skal vi få til 

her. 

Imponert næringsliv 

— Den aldeles utmerkede analyserapporten 

politiet la på bordet fortalte 

oss hvor problemene med vold, 

hærverk og forsøpling lå. Det gjorde 

at vi sammen med politiet og kommunen 

på felles grunnlag bli enige 

om de viktigste utfordringene. 

Rapporten gjorde det mye lettere å 

kunne bli enige om felles tiltak, sier 

en begeistret Gunn Kari Hygen, 

administrerende direktør i Næringsforeningen 

i Trondheim. 

— Næringslivet i Trondheim 

ønsker fornøyde leietakere og minst 

mulig forsøpling og vold. Et renere 

og tryggere sentrum gir rett og slett 

høyere inntekter. Så enkel er vår 

motivasjon til å bli med politi og 

PROBLEMEIER: 

Politistasjonssjef 

Ove Sem 

utfordret både 

kommune og 

næringsliv til å 

identifisere seg 

som deleiere av 

problemene 

knyttet til lov 

og orden i 

Trondheim kommune. 

Nå gir det 

resultater.

kommune i et felles mål for å få et 

trivelig Trondheim sentrum, sier 

Hygen til Politiforum. 

— Da politiet kom til oss hadde vi 

tidligere gjennomført noen prosjekter 

i samarbeid med kommunen som 

vi ikke var helt fornøyd med. Men vi 

hadde ikke noe faglig grunnlag for å 

sette i gang tiltakene. Analyserapporten 

gav oss dette grunnlaget, 

og nå lykkes vi. Vi har etablert en 

styringsgruppe og en prosjektgruppe 

i samarbeid med politi og kommune. 

Jeg sørget for å få inn de rette personene 

fra næringslivet i prosjektgruppa 

– folk som hadde beslutningsmakt, 

og som ville noe. Og da 

politiet tilbød prosjektlederen, ble 

det “an offer we couldn’t refuse”. Jeg 

visste da at var vi sikret struktur og 

fremdrift, sier den markante forretningskvinnen. 

Målet klart 

Oppdraget til prosjektgruppen var 

klart. I løpet av to år skulle politiet 

registrere 15 prosent færre anmeldelser 

av vold og hærverk, og sentrum 

skulle bli merkbart renere. 

“Kick off” var helgen 7.-8. mai. På ei 

gjennomsnittlig helg loggfører 

Trondheim politistasjon vanligvis 

rundt 15 anmeldelser for vold og 

legemsfornærmelser. Den første 

helga var det 0 – null (!) slike anmeldelser, 

og på søndag morgen var 

sentrum som blåst. Grunneiere og 

næringsliv hadde ryddet. Den gode 

trenden fortsatte helga etterpå. 

– Vi driver ikke noe supperåd! 

Når vi har bestemt oss, og fått dette 

i gang, skal vi lykkes, buldrer det fra 

Hallgeir Stokken. Selv om vi må 

operere med over 20 vakante stillinger 

på grunn av svake budsjetter, 

føler vi oss sikre på at bruken av 

ressursene på denne måten er fullt 

ut forsvarlig ut fra de mål vi har satt 

oss. Det er nesten så politistasjonssjefen 

blir blank i øynene når vi spør 

hva han kunne fått til med å besette 

alle stillingshjemlene han egentlig 

har. 

Ordfører: Noe annet er sløsing 

— Ordfører Rita Ottervik (Ap), hva 

synes du om at politistasjonssjef Ove 

Sem inviterer Trondheim kommune til 


samarbeid 

ALLIANSE- 

PARTNER: 

Trondheimsordfører 

Rita 

Ottervik (Ap) 

har gått i tett 

samarbeid med 

politiet for å få 

et bedre sentrum 

på mange 

måter. — Noe 

annet ville ha 

vært sløsing, 

sier hun til 

Politiforum. 

“Det var 

ikke slik 

før.” 

Rita Ottervik 

(Ap) 

FOTO: FREDRIK REFVEM, STAVANGER AFTENBLAD 

FOTO: OLE MARTIN MORTVEDT 

å komme med innspill i forkant av 

politiets arbeid med virksomhetsplanen 

for 2005? 

— Veldig positivt med det samarbeidet 

vi har fått til her i byen. Ved 

jevnlige møter med politiet føler vi 

oss grundig orientert om den aktuelle 

situasjonen. Det gir oss et godt 

grunnlag for å komme med innspill. 

Det er helt vesentlig at vi gjør en felles 

innsats hvis vi skal lykkes i å nå 

våre mål. For det samfunn både 

politi og kommune jobber for, er vi 

forpliktet til å utnytte ressursene på 

en best mulig måte. Det gjør vi kun 

i form av et tett samarbeid. Fra kommunens 

side ser vi viktigheten av at 

politiet betraktes som en samarbeidspartner. 

Noe annet ville ha 

vært en ressurssløsing. Sammen kan 

vi gjøre en kjempejobb, men hver 

for oss vil vi mislykkes. Et slikt samarbeid 

er helt klart det beste for 

fellesskapet. Ved at vi som er 

involvert er tydelige på målet, og 

hva vi forventer av hverandre 

unngår vi misforståelser og en 

ødeleggende kritikk av hverandre 

gjennom media. Vi går rett og slett 

inn som en eier av problemet sammen 

med næringsliv og politiet. 

Kraftsamling 

I visshet om at de ikke har ressurser 

til å løse alle problemer, velger politiet 

i Trondheim seg ut enkelte 

områder som blir høyt prioritert. 

Som politistasjonssjef Jon Moen ved 

Heimdal politistasjon sa det: “Det 

oppleves helt klart som belastende 

for den kriminelle og hans omgangskrets 

at han får vår særlige oppmerksomhet”. 

Men det er trolig fortjent 

og ikke tilfeldig. I bunn ligger prinsippet 

om problemorientert politiarbeid 

– politiet slutter med synsing, 

men legger til grunn faktainformasjon 

om hvem som utøver 

kriminalitet når og hvor. 

— Saken er at når politimesteren 

vil, og når ordføreren vil – da får vi 

til ting av felles interesse til beste for 

de innbyggerne i vårt felles ansvarsområde, 

sa Moen. 



«Trondheimspolitiet er ikke som 

politiet i andre byer.» 

Marum: 

Vi skal være best! 

— Politimester Marum – får 

du til slikt samarbeid 

mellom dine øvrige driftsenheter 

og tilstøtende 

kommuner i Sør-Trøndelag 

politidistrikt for øvrig? 

— Det er litt varierende 

hvor langt de forskjellige 

lensmannskontorene har 

kommet, men selv har jeg 

«Sam- 

arbeidet 

med kom- 

muner og 

næringsliv 

er viktig for 

oss i en fel- 

les offensiv 

mot krimi- 

nalitet og 

forsøp- 

ling». 

Her er 

tiltakene: 


møtt hver ordfører i politidistriktet. 

Ovenfor disse 

har jeg presisert at politiet 

ønsker et samarbeid. Det 

samme har mitt budskap 

til lensmennene vært. 

Samarbeidet med kommuner 

og næringsliv er viktig 

for oss i en felles offensiv 

mot kriminalitet og forsøpling. 

■ Stenge utpekte sentrumsgater for 

biltrafikk. Skaper myldrerom og 

mindre knuffing utenfor utestedene. 

■ Opplæring av dørvakter, dialog 

med eiere av utesteder med vekt 

på vertens rolle. 

■ Økt politinærvær på utpekte steder. 

Politiet går uniformert inn på 

utestedene i forståelse med gjester 

og eiere. 

■ Næringslivet organiserer rydding 

av søppel. 

■ Politiet følger opp med en vennlig, 

men bestemt oppfordring til å 

plukke opp søppel. Alternativet er 

bøtelegging. 

■ Nulltoleranse for flaskeknusing 

og urinering på offentlig sted. 

■ Peke ut konkrete mål for tett oppfølging 

enten det dreier seg om 

personer eller steder. 

■ Avrusningsstasjon bygges og skal 

driftes av kommunen. Bare i 

Trondheim er det over 1200 innbringelser 

hvert år av personer 

som ikke har gjort noe staffbart. 

— Hvor er menneskeverdet når 

mennesker i fortvilte situasjoner 

skal bli kastet på glattcelle sammen 

med kriminelle, spurte Sem. 

FOTO: FOTO: OLE MARTIN MORTVEDT 

VIL VÆRE BEST: — Vi skal være 

beste politidistriktet i landet på 

samarbeid med våre alliansepartnere, 

sier politimester 

Per M. Marum. 

Støttesenter 

for kriminelle 

— I et samarbeid mellom 

Trondheim kommune, 

Statsadvokaten og Konfliktrådet i 

Sør Trøndelag har vi erkjent at vi 

gir for dårlig behandling til de som 

er offer for kriminalitet. 

Vi innledet derfor et samarbeid på 

dette området som ledet til et prosjekt 

som er støttet av 

Justisdepartementet. Etter modell 

fra bl.a. svensk politi vil vi fra 1. juni 

åpne et Støttesenter for kriminalitetsoffer 

ved Sentrum politistasjon. 

Trondheim kommune har arbeidsgiveransvaret 

og stiller sitt apparat til 

rådighet for hjelp til ofrene. Senteret 

blir samlokalisert med kriminalvakta 

ved Sentrum politistasjon som vil 

være første kontaktpunkt mellom 

offer og politi. Dette har vi store forventninger 

til og har stor tro på at 

det vil bedre ofrenes situasjon i 

betydelig grad. Vi er først ute i landet 

med å etablere dette i politiet og 

Justisdepartementet har gitt prosjektmidler 

for en periode på tre år, 

sier Ove Sem. 

Dette blir ikke det samme som 

Rådgivningskontor for krimofre som 

Justisdepartementet har etablert i 

enkelte byer, men bygget over en 

helt annen lest med større lokal forankring. 


FORNØYD: — Den aldeles utmerkede 

analyserapporten politiet la på bordet 

fortalte oss hvor problemene 

med vold, hærverk og forsøpling lå, 

sier Gunn Kari Hygen, administrerende 

direktør i Næringsforeningen 

i Trondheim. 

Forenklet forelegg 

bør utvides 

Hvorfor kan det ikke innføres forenklet 

forelegg på de mest vanlige 

forseelsene spør administrerende 

direktør Gunn Kari Hygen i 

Trondheim næringsforening? 

Vant som hun er med 

å tenke effektivitet og 

rasjonalitet. Dette 

støttes av politioverbetjent 

Arve Nordtvedt som har jobbet 

med analysen som bl.a. kommunen 

støtter seg til. 

— Politiet vegrer seg for å gå inn i 

slike bagatell saker fordi at det tar så 

mye tid å reise inn til stasjonen for å 

skrive en anmeldelse, for deretter å 

sende saken over til påtalemyndigheten 

som skal utstede et forelegg 

som sendes i posten. Det at politiet 

føler at de er tvunget til å overse 

mindre forseelser er et signal om at 

politiet til slutt aksepterer forsøpling, 

urinering og flaskeknusing i 

sentrum, sier Nordtvedt. 

— Hva med rettssikkerheten med 

forenklet forelegg i slike saker? 

— Det handler om å gjøre politiet 

effektivt. I dag er det svært lite effektiv 

bruk av politiets tid å skulle skrive 

anmeldelser og drive full saksgang 

på disse lovbruddene som har 

mye å si for hvordan sentrum av 

tettsteder oppfattes. Vi må rett og 

slett oppdra utelivets deltagere om 

at politiet vil gripe inn overfor uakseptabel 

oppførsel, sier Nordtvedt.

lønnsoppgjøret 

UNNGIKK STREIK 

…men PF-medlemmene avgjør 

Mange trodde det gikk 

mot streik i politiet. 

Motivasjonen var 

sterk etter 2003 som 

gav mange lønns- 

messige skuffelser 

etter innføring av 

kompetansekriteri- 

ene. Men UHOs for- 

handlingsutvalg 

anbefalte til slutt det 

fremlagte forslaget. 


Med en anbefaling om å stemme ja 

til lønnsoppgjøret, gikk det i juni ut 

stemmesedler til samtlige PF-medlemmer. 

Når Politiforum leses er det 

kun få dager igjen til fristen for å 

stemme, og de topptillitsvalgte venter 

i spenning på om medlemmene 

vil følge deres råd. Det ligger mye 

prestisje og ansvar i å fortolke forhandlingsmotparten 

i forhold til å 

vurdere hvor langt arbeidsgiver er 

villig til å gå. Samtidig vet UHOs forhandlingsledelse 

med Arne 

Johannessen i spissen at de har tøffe 

krav med seg fra medlemmene. Og 

det er krav som tilsynelatende er 

enkle å skjønne. Alle vil ha mer lønn. 

Men innenfor dette ligger også en 

kamp fra hver enkelt gruppe om å få 

størst mulig uttelling og rette opp 

skjevheter. 

Nei = streik 

— Det var en vanskelig mekling i år, 

utbryter leder av Politiets Fellesforbund, 

Arne Johannessen. Han 

ledet forhandlingene for UHO 

stat, og skulle over bordet 

vurdere de tilbud som 

arbeidsgiver la frem. 

— Vi kjenner vel- 

Foto: INN, MICHAEL JOHNSEN 

STEM JA: 

Leder av 

Politiets 

Fellesforbund 

Arne Johannessen 

har foreløpig 

unngått 

streik i år. Nå 

venter han på PF 

medlemmenes 

dom – avstemningsresultatet. 

dig på ansvaret for medlemmene i 

en slik situasjon, og kjenner godt forventningene 

til oss. Men vårt forhandlingsutvalg 

var samstemt i å 

anbefale resultatet til våre medlemmer, 

og vi føler oss trygge på at det 

var dette som var mulig å få ut av 

lønnsoppgjøret denne gangen. 

Profilen – hvordan pengene i hovedsak 

skulle fordeles – er vi fornøyd 

med. Og hadde vi fått mer penger, 

ville profilen vært den samme. Men 

nå er det opp til medlemmene å vurdere 

resultatet. Et nei betyr streik. 

Men det er viktig å merke seg at alle 

fire hovedorganisasjonene nå har 

sagt ja – det er et entydig signal om 

at også de andre vurderte det slik at 

det ikke var mulig å få ut mer denne 

gangen, sier Arne Johannessen til 


— Hva betyr resultatet for lommeboka? 

— Begynnerlønna gikk opp med 

20.000 kroner, og vi fikk ett lønnstrinn 

opp i topplønn for de som går i 

lønnsramme. I tillegg fikk vi inn en 

del justeringer for 1. konsulentene og 

videreført et kronetillegg i 

kombinasjon med et prosentvis 

tillegg. 

— Ble det noe til fjorårets 

store tapere, politiførstebetjentene 

og spesialmedarbeiderne? 

— Disse, og flere andre grupper 

får det endelige resultatet 

når justeringsoppgjøret og de 

lokale forhandlingene er avsluttet. 

Her skal PFs forbundsstyre i 

løpet av juni komme med sine 

prioriteringer. Det er fremdeles 

mye penger igjen å fordele, 

blant annet ca. 40 mill. kroner 

som skal fordeles til lokale forhandlinger 

ute i politidistriktene. 

Dette gjør at det enkelte 

PF medlem ikke vet hva det 

konkrete resultatet blir før til 

høsten. 

Streik – et alvorlig våpen 

Fra tid til annen dukker 

spørsmålet opp. Er streik et foreldet 

våpen oppfunnet under 

den store industrialiseringen 

for å true rike fabrikkeiere som 

utbyttet fattige arbeidere? Da 

virket streiketrusselen direkte 

på den som eide bedriften. Men i dag 

ser vi at streik i større og større grad 

berører en uskyldig 3. part, og kanskje 

særlig i det offentlige. Hvor hensiktsmessig 

er egentlig streik? 

— I mitt fagforeningshode er 

streikevåpenet ikke foreldet. Men 

streik er best som en trussel bare helt 

frem til at det tas i bruk. Steikevåpenet 

er viktig, og skal ikke brukes 

i utrengsmål og bare når det er 

strengt nødvendig. Hvis Staten for 

eksempel begynner å tukle med våre 

pensjonsrettigheter, da er jeg sikker 

på at virkemiddelet blir en omfattende 

streik. Med ved å ta i bruk 

streik må man være overbevist om at 

man kan få til et bedre resultat enn 

det som foreligger. Vi kan ikke bruke 

streik bare som et middel for 

å reagere på grunn av en generell 

misnøye, det blir for primitivt, sier 

en spent Arne Johannessen. Han har 

ikke helt tort å legge bort mappa 

med streikeberedskapen ennå. 

Ytterst på pulten ligger den klar – om 

det er det medlemmene vil. 



mc-kriminalitet 

«87 drap ble over kort tid 

knyttet til miljøet. De hadde 

den største tettheten av 

velstående Hells Angelesmedlemmer 

i verden…» 

I Canada har politiet 

har stor suksess med 

å slå ned på MC krimi- 

nelle. En av virke- 

midlene er at de en 

årrekke har benyttet 

seg av sakkyndige 

vitner i saker relatert 

til MC-kriminelle. 


En av deres fremste eksperter på 

området, sergent d´etat-major Ray L. 

Kolstad fra Winnipeg, Manitoba var 

nylig i Norge. Vi stilte han spørsmålet: 

— Hvorfor er det viktig at man får 

sakkyndige vitner i slike saker? 

— Vi er vant med at politifolks vitnemål 

i retten blir akseptert, men før 

eller senere vil politimannens uttalelser 

bli trukket i tvil av forsvarere. 

Samfunnet har et behov for nøytrale 

eksperter som kan trekkes inn for å 

forklare hvordan disse miljøene fungerer 

med tanke på tegn og signaler 

de bruker i for eksempel trusselsaker. 

Dette skal være personer som ikke er 

tilknyttet etterforskningen av den 

enkelte sak, men som på en objektiv 

måte overfor retten kan redegjøre for 

oppbygging og kodeks innen disse 

miljøene, og som skal kunne svare på 

spørsmål fra påtale, forsvarer og 

dommer. 

I Canada er det slik at sakkyndige 

vitner (expert witnessess) oppnevnes 

fra sak til sak, slik at det ikke skal 



være noen tvil om inhabilitet og faglig 

kompetanse. Både påtale og forsvarer 

er med på denne utvelgelsen. 

Kolstad la stor vekt på hvordan man 

bygger opp troverdigheten til sakkyndige 

vitner ved hjelp av omfattende 

dokumentasjon på hvilken 

kompetanse disse vitnene besitter 

og hva man har gjort. 

Kolstad har en omfattende erfaring 

i å bekjempe kriminelle MCklubber, 

og det var en omfattende 

jobb de gjorde. 87 drap ble over kort 

tid knyttet til miljøet. De hadde den 

største tettheten av velstående Hells 

Angeles medlemmer i verden, og det 

var behov for å gjøre noe. Nå besitter 

canadierne så mye kompetanse, at de 

er med på å utdanne sakkyndige vitner 

for dansk politi. 


GANGS, NOT 

CLUBS: 

Det dreier seg 

om gjenger, og 

ikke klubber 

forteller 

sergent 

d´etat-major 

Ray L. Kolstad 

(til venstre) fra 

Winnipeg, 

Manitoba i 

Canada. 

MALER OVER: 

Canadisk politi 

stenger ned 

kriminelle MC 

klubber i stor 

stil. I disse miljøene 

legges 

det stor vekt 

på verdien av 

symboler. Når 

politiet maler 

over veggen til 

The Outlaws, 

bruker de MCmiljøets 

hang 

til bruk av symboler 

til å fortelle 

om en 

overlegen 

seier. 

FOTO: COURTESY OF THE ROYAL CANADIAN MOUNTED POLICE GAZETTE 

Sakset fra Politidirektoratets 

handlingsplan mot MC-krim: 

■ Det er behov for å utdanne tjenestemenn 

som kan benyttes som sakkyndige 

vitner om MC klubbenes oppbygging, 

virksomhet, beslutningsprofil, 

statistikk mv. Pod vil sørge for å 

følge opp det arbeidet som allerede 

er iverksatt i regi av PTN (Politi Toll 

Narkotika) samarbeidet. 

■ Etablere et formalisert samarbeid 

med kommunale myndigheter i et 

eget distrikt innen 1.1.2004. 

Privatpersoner og næringsdrivende 

vil kunne ha behov for generell og 

saklig informasjon om MC klubber og 

den risikoen de representerer i forhold 

til inngåtte avtaler. For eksempel 

forsikringsavtaler, oppdragsutførelse, 

eller forretningsmessige avtaler 

ellers.

POD har levert en handlingsplan 

til bekjempelse av 

narkotikaforbrytelser. 


Den er fylt av en rekke tiltak. Men 

mange er nå kritiske til at det i større 

eller mindre grad ser ut til at det er 

frivillig for politidistriktene å 

gjennomføre tiltakene. Flere mener 

at Politidirektoratet i liten grad følger 

opp overfor politidistriktene. 

Politiforum har vært i kontakt med 

flere som beklager at det ikke er like 

tett oppfølging på handlingsplanene 

som det er på budsjettoppfølgingen. 

Det er godt kjent i norsk politi at den 

sikreste måten en politimester kan 

mislykkes på, er å ikke overholde 

budsjettet. Det spiller mindre rolle 

at andre mål ikke blir nådd. I hvert 

fall får det små eller ingen konsekvenser. 

Politiforum ringte til en rekke av 

MC-kontaktene i politidistriktene. 

Langt de færreste har utarbeidet en 

HANDLINGS- 

PLANEN: 

Politiets 

narkotikabekjempelse 

2003-2008. 

Europeiske vet hvilke 

mc-kriminalitet 

Men følges handlingsplanen? 

http://www.politi.no/publikasjoner/planer.shtml 

egen strategi for bekjempelse av 

MC-krim. Mye går på personlig 

initiativ og tilfeldigheter. 

Samarbeidet var for mange 

begrenset til at det var avholdt 

informasjonsmøte med kommunen, 

og at man viste hvem man i 

kommunen skulle snakke med 

om det var noe som dukket opp. 

Men i all hovedsak var det ikke 

laget noen strategiplan. 

Vi spurte politiinspektør 

Annicken Iversen i seksjon for 

organisert kriminalitet: 

— Er det opp til politidistriktene 

selv å velge om de skal følge tiltakene 

i de forskjellige handlingsplanene? 

— Nei, selvsagt ikke. Det er 

meningen at tiltakene skal følges 

opp ute i politidistriktene. 

Hvordan dette skal følges opp vil 

imidlertid variere fra distrikt til distrikt 

i forhold til hvor stort problemet 

med MC-krim er i distriktet. 

— Hvordan vil POD følge opp 

politidistriktene slik at tiltakene blir 

gjennomført? 

— Dette følges opp gjennom styringsdialogen 

som gjennomføres 

mellom POD og politidistriktene. 

— Betyr dette at det ligger en 

erkjennelse fra POD om at det har 

vært for stor fokus på kun økonomistyring 

i forhold til politifaglige gjøremål? 

— Nei, men POD er opptatt av at 

etatsledelsesoppgaven skal ivaretas 

på en god og enhetlig måte. 

— Hvordan går det med utdanning 

av sakkyndige vitner? 

— Det er ikke tatt noe endelig 

standpunkt til hvordan denne ordningen 

skal være. Det er en rekke 

prinsipielle vurderinger som nå må 

utredes for å finne ut hvordan denne 

oppgaven skal ivaretas. Vi har hatt et 

møte med canadiske Ray Kolstad for 

å høre om erfaringer canadisk politi 

har med bruken, og fått verdifulle 

innspill fra ham til vårt videre 

arbeid. redaktor@politiforum.no 

De fleste leger og sykehus i utlandet kan hjelpe deg med å få deg frisk igjen. Men ikke alle. Noen kan ikke engelsk en gang. 

Har du Europeiske reiseforsikring slipper du å tenke på den siste kategorien hvis du trenger hjelp. I vår database har vi mer 

enn 60 000 leger og sykehus over hele verden. Den blir oppdatert hele tiden og tar pulsen på 

de som tilbyr medisinsk hjelp. Også de som ikke holder mål. Nettopp for at du skal slippe å 

ha noe med dem å gjøre. 

www.europeiske.no tlf. (+47) 815 33 121 Europeiske Reiseforsikring er et datterselskap av If

Knut Storberget t Justiskomiteen (Ap) 

I siste øyeblikk smetter han inn på toget. Rett fra Stortinget 

med en liten seier i lomma. Det nye Særskilte etterfors- 

kningsorganet for politisaker (Sefo) skal plasseres på Hamar. 

Hjemmeseier for Knut Storberget (Ap). Han får det ofte som 

han vil, enten det er som stortingspolitiker eller som profilert 

forsvarsadvokat. Nå aktuell i forbindelse med økonomien i 

politiet og revidert nasjonalbudsjett. 

«Justisministeren 

har visst om denne 

køen lenge nå, og 

Arbeiderpartiet har 

fremmet flere forslag 

— Politireformen 


Endelig skulle vi få konfrontert 

en av Stortingets ledende 

justispolitikere med stramme 

politibudsjetter og ubesatte stillinger. 

Ansvarlig som han er for bevilgningene 

til politiet. For det er 

nettopp samme mann som 

gjentatte ganger har hevdet 

at politiet har vært budsjettvinnere 

de senere 

årene. Planen var å 

konfrontere Storberget 

med politimester 

Refviks dokumentasjon 

i siste Politiforum 

om at politiet slett ikke 

er budsjettvinnere. Så 

skulle vi fortsette med 

listen fra Politiets 

Fellesforbund med de 

85 nye oppgavene. 

Deretter var planen å 

toppe argumentasjonen 

med en bunke 

presseklipp som viste 

ordførere i protest mot 

lav politibemanning, 

lensmenn uten betjenter 

og en politidirektør 

som viste til stramme budsjetter. 

Lista var lang og pennen skarp i det 

vi rullet ut fra perrongen en fredag 

ettermiddag. 

— Står du ved dine tidligere uttalelser 

om at politiet har vært budsjettvinner 

de senere årene? 

— Ja, det gjør jeg. Men jeg ser at 

det ikke hjelper å være budsjettvinner 

når alle er fattige, selv om vi 

ser at politiet sammenlignet med 

andre statlige etater nok har fått mer 

penger enn andre. Men jeg mener 

tiden er kommet for å snakke om 

andre størrelser enn penger. 

om bevilgninger 

regjeringen kunne ha 

støttet». 

— Jeg er overbevist om samme 

hvor mye penger vi bevilger til politiet, 

vil det alltids finnes en lensmann 

som står frem med sin klagesang. Vi i 

Arbeiderpartiet kan ikke bare pøse på 

med penger. Også andre etater har 

fått nye arbeidsoppgaver. Men når 

det er sagt, støttet vi regjeringens 

forslag i behandlingen av revidert 

nasjonalbudsjett i deres forslag til 

påplussinger. Det gjør at politiet nå 

skal slippe å operere med ubesatte 

stillinger i den utstrekning det i dag 

gjøres. 

Politireformen må smøres 

Det er ikke bare tomvognene til NSB 

som knirker i det vi suser ut av 

Romeriksporten på vei nordover. 

Også Politireformen har fått en knirkende 

start hvor mange politiansatte 

nå ser at det er færre ute i operativ 

tjeneste enn før reformen. Og vi ser 

flere og flere lokalpolitikere og ordførere 

som engasjerer seg. Om det er 

reformen eller de svake budsjettallene 

som er årsaken, strides partene 

om i påvente av en lovet evaluering 

i løpet av neste år. Og det er forsåvidt 

uinteressant for befolkningen 

som forventer innsats fra politiet, 

om årsaken til at de ikke dukker opp 

er reform eller økonomi. 

— Jeg ser behovet for å tilføre 

politiet penger slik at vi kan få denne 

reformen til å virke etter hensikten. 

Rapporten fra konsulentfirmaet 

Fürst og Høverstad viste til dels store 

skjevheter som bør rettes opp med 

tilførsel av friske penger for å få 

reformen på fote. Men som justispolitiker 

blir jeg ikke med på et 

blindt kjør om mer og mer penger til 

politiet, sier Storberget. 

Vil kutte soningskøen 

Storberget er skuffet over justisminister 

Dørum som ikke har gjort mer 

for å redusere soningskøen. 

— Justisministeren har visst om 

denne køen lenge nå, og Arbeiderpartiet 

har fremmet flere forslag om 

bevilgninger regjeringen kunne ha 

støttet. 

— Før soningskøen er redusert vil 

jeg ikke gå inn for vesentlig mer 

penger til politiet. I denne køen ligger 

noen av kapasitetsproblemene 

politiet har, blant annet med omfattende 

fangetransport på kryss og 

tvers av hele landet og gjengangere 

som ikke kommer til soning. Det må 

være en balanse i straffesakskjeden, 

og det er dessuten ikke holdbart at 

det skal gå så lang tid fra avsagt dom 

til soning begynner, sier den tidligere 

forsvarsadvokaten. 

— Det høres meget sannsynlig ut 

at når politiet nå opererer med 

2- 300ubesatte stillinger blir det 

etter hvert også færre oppklarte lovbrudd, 

og dermed også behov for 

færre soningsplasser. Og – voilà! – 

soningskøen vil reduseres av seg selv. 

Et klart eksempel på et selvoppfyllende 

profeti! 

— Jeg er enig i det, men samtidig 

er det ikke noe poeng at politiet 

graver frem kriminalitet hvis det ikke 

kommer noen reaksjon. Når politiet 

avdekker noe straffbart, må det få 

konsekvenser i form av umiddelbar 

soning når straffen lyder på fengsel. 

Det må være lite tilfredsstillende for 

politiet å oppdage kriminalitet det 

ikke reageres mot. Men selvsagt 

mener jeg at vi ikke må kutte i 

politiet for å få bort soningskøen.

må «smøres» 

— Ser du ikke da bort i fra at politiet 

faktisk forebygger straffbare 

handlinger med sin tilstedeværelse og 

etterretning, og slikt sett hindrer 

kriminalitet å skje? 

— Det ser jeg, men Arbeiderpartiet 

mener det også er nødvendig 

med soning. 

Stortingsrepresentant Storberget 

har trolig vært ute i politiets patruljebiler 

mer enn enkelte politimestere, 

og har snakket direkte med den operative 

styrken en rekke ganger. 

— Jeg sier ikke at politiet har god 

råd, og jeg føler at jeg er godt kjent 

med situasjonen, sier Storberget. 

Han bedyrer at han har sett PFs 

liste på 85 oppgaver som er tillagt 

politiet de senere år, og han innrømmer 

at den gjorde inntrykk på han 

som medlem av justiskomiteen. 

— Det var en aha-opplevelse å se 

dokumentasjonen som Politiets 

Fellesforbund la frem. Det forteller 

meg at politikerne må få signaler om 

at politiet ikke kan gjøre alt. Jeg tror 

at politiet i dag gjør oppgaver som 

egentlig burde utføres av andre, sier 

Storberget. Som eksempel nevner 

han barnevernsaker hvor politiet går 

inn og tvangsflytter barn mellom 

foreldre for å få gjennomført avtalt 

samvær, og han nevner saker hvor 

politiet ender opp med å ta vare på 

psykisk syke mennesker. politirollen 

må rendyrkes! 

— Vi må tørre å bringe ansvaret 

tilbake til folket. Det er ikke noe som 

tyder på at politiet blir arbeidsledig. 

Derfor må vi i større grad se på hvilke 

oppgaver andre kan utføre. Mye 

tyder på at det sivile samfunn 

i større grad må engasjere seg for å 

få det samfunnet vi ønsker, sier 

Storberget. Samtidig tar han kraftig 

avstand fra privatisering av politioppgavene, 

som for eksempel prøveprosjektet 

med privatisering av 

fangetransportene. 

— Dette er ikke en ren sjåførjobb. 

Dette er tvangsutøvelse overfor personer. 

Da er det politiet sin jobb, sier 

en krystallklar Storberget. 

Engasjerte politifolk 

— Jeg opplever sjelden noen etat som 

bidrar med så mye positivt som politiet. 

Jeg har selv erfart at politifolk 

har bidratt til å få 16-åringer på rett 

kjøl ved å engasjere seg i samarbeid 

med nærmiljøet. I det ligger også en 

vilje til å være fleksibel med bagateller 

i den ene hensikt å få ungdommen 

på bedre tanker. 

— Men hvordan vil du ta vare på 

det viktige engasjementet hos den 

enkelte tjenestemann, når tonen hele 

tiden er å spare penger, og knipe inn 

på mest mulig? 

— Jeg ser faren, en jeg synes ikke 

det er grunn til å svartmale situasjonen. 

Men jeg ser at ny organisasjon 

og reform koster betydelig innsats, 

og jeg er blitt overbevist om at politireformen 

må smøres med bedre økonomi 

skal vi få en vellykket reform. 

Det er en rekke ansatte i politisystemet 

som har begrunnede argumenter 

i forhold til at det er for få politifolk 

på vakt. Det hjelper ikke å ha en 

felles operasjonssentral hvis den ikke 

har noen operativ styrke å styre. 

Aps kriminalpolitikk 

— Hvor går Arbeiderpartiet 

i kriminalpolitikken? 

— Jeg mener Ap er vinnere i 

kriminalpolitikken. Vi kan ikke gjøre 

intervju 

som Frp og bare fokusere på 

strengere straffer. Arbeiderpartiets 

arbeid for en aktiv velferdsstat er en 

årsak til en forholdsvis lav kriminalitet 

her i landet. Det handler mye 

om hvilket sosialt sikkerhetsnett den 

enkelte har. Vi må forlate straffelengde-debatten, 

og komme mer inn 

på alternative reaksjoner. Vi må ta i 

bruk økende grad behandling, og vi 

må kjøre frem forebyggende 

arbeid i offentlig 

sektor. Men jeg håper at 

politiet blir en av 

satsingsområdene i 

offentlig sektor. Politiet 

er etter mitt syn en av 

hjørnesteinene i et 

moderne sosialdemokrati. 

Roper et varsku 

Toget ruller inn på 

Hamar stasjon, og 

intervjuet nærmer seg slutten. 

På denne stasjonen har 

NSB innleid Hafslund Sikkerhet 

til å patruljere på grunn av en del 

fyll og uro tiltross for at Hamar 

politistasjon ligger 100 meter unna. 

— Hva synes du om at det i dag er 

flere uniformerte vektere i hovedstaden 

og større byer enn du finner 

politifolk? 

— Det er et tankekors. Vi i Ap 

ønsker ikke at tryggheten blir skjevt 

fordelt alt etter hvor mye penger du 

har. Det er all mulig grunn til å være 

skeptisk til den store utvidelsen av 

rettighetene til vaktselskapene og 

privatpersoner. Vi må være bevisst 

på hvem det er som er kompetente 

til å bære risikoen med å utøve makt. 

Av Ole Martin Mortvedt 

Foto: OLE MARTIN MORTVEDT 

ER SKEPTISK: — Vi i Ap ønsker 

ikke at tryggheten blir skjevt fordelt. 

Det er all mulig grunn til å 

være skeptisk til den store utvidelsen 

av rettighetene til vaktselskapene 

og privatpersoner, sier 

stortingsrepresentant Knut 

Storberget til Politiforum. 

"Det hjelper ikke 

å ha en felles 

operasjonssentral 

hvis den ikke har 

noen operativ styrke 

å styre". 


nyheter 

■ I forslaget til 

ny politilov som er 

behandlet i Stortinget 

heter det at 

politifolk skal 

kunne identifiseres 

via et lett synlig tjenestenummer 

på 

Pilotprosjektet “Sivile 

funksjonstitler” er 

nettopp gjennomført i 

Sør-Trøndelag. Målet 

er å etablere et kom- 

petansebasertlønns- system og funksjons- 

titler for sivile i 

etaten. 

uniformen. Det er 

foreløpig ikke klart 

hvor nummeret skal 

stå. 

Tjenestenummer 

et vil være tilstrekkelig 

for personer å 

forholde seg til i 

AV NINA TRANØ LETH- OLSEN 

— Utgangspunktet for pilotprosjektet 

var et skriv som gikk ut fra forbundskontoret 

i oktober 2003, der lokallagene 

ble bedt om å melde sin interesse, 

sier lederen for prosjektgruppen, 

Liv Bente Asphjell. 

— Sør-Trøndelag heiv seg på 

umiddelbart, og fikk oppgaven, forteller 

Asphjell. Prosjektgruppen 

bestod av leder, lokallagsleder Bjørn 

Enge, avtroppende organisasjonssekretær 

Solfrid Lægdheim og leder 

sivilutvalget PF Sør-Trøndelag Ingrun 

Gåsvatn Nyborg. Gruppen hadde dermed 

to sivilt ansatte og to politiutdannede, 

noe Asphjell framhever 

som utelukkende positivt. Hun 

mener dette ga et helhetlig syn på 

arbeidet, og hun synes det var 

psykisk svært positivt og viktig å 

oppleve den støtten de sivile fikk fra 

polititjenestemennene. 

Store lønnsforskjeller 

mellom politidistrikt 

Asphjell er ikke i tvil om at Sør- 

Trøndelag var et riktig valg for et 

slikt pilotprosjekt. Ved sammenslåingen 

av Trondheim og Uttrøndelag 

politidistrikter, viste det seg å 

være svært store forskjeller på avlønningen 

av de sivilt tilsatte. 


Vurderingen av kompetanse og 

ansvar virket lite overensstemmende 

og mer preget av tilfeldighetenes 

spill. Et behov for en mer helhetlig 

vurdering av de sivilt tilsatte var 

klart til stede for å utjevne forskjellene 

fra tidligere organisering. 

God kommunikasjon 

med ledelsen 

I tillegg var det lokale arbeidet med 

personalpolitisk handlingsplan godt 

i gang, og en god kommunikasjon 

ble opprettet med ledelsen. Prosjektgruppen 

har opplevd aksept og positive 

tilbakemeldinger fra ledelsen 

ved politidistriktet. Ledelsen vil da 

også kunne bruke dette som et godt 

verktøy til å stille krav om kompetanse 

til sine arbeidstakere. 

PF Sør-Trøndelag ønsker å bygge 

opp et system med funksjonstitler 

■ Uønskete “airbagger” 

og høye 

sifre på badevekten 

er fortsatt ukjente 

fenomen på PHS. 

Lettbente gutter og 

jenter gjorde det 

nemlig skarpt i 

årets Holmenkollstafett. 

Gutta vant 

studentklassen 

mens jentene tok 

2. plassen i sin klasse. 

Jentene i OPIL 

tok også en fin 

2. plass i bedrifts- 

klassen, mens 

Beredskapstroppen, 

OPIL og Bergenspolitiet 

hentet hhv. 

5, 7. og 8. plass i 

klassen for Menn 

Bedrift. 

Trumfkort for sivile? 

FOTO: NINA TRANØ LETH-OLSEN 

fremtiden, og det 

vil heller ikke i 

fremtiden blir stilt 

krav til å oppgi 

navn. 

Justisdepartementet 

arbeider 

med saken. 

LØNNS- 

SYSTEM 

Sivile PF medlemmer 

forsøker 

nå å etablere et 

nytt system for 

lønnsutvikling i 

Sør-Trøndelag 

politidistrikt, 

forteller Liv 

Bente Asphjell 

i PF Sør- 

Trøndelag. 

som skal ta utgangspunkt i de 

gjennomgående stillingskodene for 

sivilt tilsatte i staten. Asphjell forklarer 

at hovedtanken er en definisjon 

av fire nivåer for grunnkompetanse: 

nybegynner, generalist, 

spesialist og leder. Fagrelatert formalkompetanse, 

realkompetanse 

og ansiennitet bestemmer her hvor 

i nivåene den enkelte befinner seg. 

Det kan klart trekkes klare paralleller 

mellom dette systemet og systemet 

de politiansatte bruker med Pb1, Pb2 

osv, forklarer hun. Stillingskodene 

fra hovedtariffavtalen bakes inn på 

de nivå de naturlig hører hjemme. 

Funksjonstitlene kommer som 

en spesifisering innenfor tre av nivåene. 

Det er ikke definert egne funksjonstitler 

på ledernivå. Nybegynneren 

vil ha en svært generell 

betegnelse; fagarbeider. På generalistnivå 

vil funksjonstittelen fagkonsulent 

etterfølges av et tillegg 

som beskriver arbeids-/ansvarsområde, 

f.eks.: Fagkonsulent personal. 

Tilsvarende tillegg beskriver arbeids/ 

ansvarsområdet for spesialisten, 

som for eksempel vil få funksjonstittelen 

fagspesialist gjeldsordning. 

Her vil i tillegg også en funksjonstittel 

fagleder også kunne brukes. 

Asphjell presiserer at det heller 

ikke skal være noe tap å være ren 

generalist, men tvert imot. 

Generalisten besitter bred og unik 

kompetanse som må belønnes. Det 

er imidlertid klart at det er vanskeligere 

å sette avgrensninger for en 

generalist enn en spesialist. 

PF Sør-Trøndelag har som mål å 

ta systemet i bruk i løpet av 2004. 

De håper å kunne få gjennomslag for 

det forhåpentligvis lønnsdrivende 

systemet, og har stor tro på det. 

Samtidig vet de at forbundsstyret 

venter i spenning på eventuelle 

resultater fra utprøvingen i Sør- 

Trøndelag. 

— Vi har tro på dette, og det er 

med stor iver vi venter på å få prøvd 

systemet! sier Asphjell. 

nina.trano.leth-olsen@politiet.no

Endelig i luften! 

■■ Politiets nye helikopter blir i disse dager offisielt innviet. Eurocopter 135 er 

i luften over Østlandsområdet, men har nasjonal beredskap. Basen er foreløpig 

lokalisert på Gardermoen, men det arbeides for å finne egnet plass nærmere Oslo. 

Helikopteret er ett av Europas best utstyrte politihelikoptre. 

livredder 


livredder 

Utrykningstid på 10 min. 

1. juni var det nye helikpteret 

operativt. Og det er ingen tvil 

om at helikoptertjenesten er en 

populær tjeneste: 104 søkte på 

syv hospitantstillinger. Men så 

er det heller ikke alle forunt en 

mulighet til pilotutdanning 

etter endt hospitering… 

Syv polititjenestemenn hospiterer nå 

ved helikoptertjenesten. 

For å bli tatt i betraktning, 

måtte 21 

aktuelle kandidater 

Politihelikoptertjenesten 

reddet tre liv fra september 

og ut året i fjor, og to 

hittil i år. 

Det viser statistikken fra 

tjenesten. To suicidale ble 

funnet og reddet, og en 

tredje ble funnet ved 

hjelp av den kraftige lyskasteren. 

Statistikk: 


gjennom spesielle tester ved 

Luftforsvarets Seleksjonssenter på 

Værnes. 

— Noen av oss blir nok pensjonister 

i denne tjenesten, så interessant 

er den, medgir leder for politipilotene, 

Svein Erik Bredli (bildet), overfor 


I dag har tjenesten en utrykningstid 

på ti minutter på dagtid (08-20) og 

90 minutter på natt (20-08). Om kort 

tid regner Bredli med at beredskapen 

styrkes til fem minutter på dagtid og 

15 minutter på natt. Fortsatt er det 

Pegasus som er politiets samarbeidspartner. 

FOTO: INN, LARS BREDE GRØNDAHL 

Helikopteret redder liv 

Bistandsanmodninger september-desember 2003: 

Søk etter savnede personer, rømlinger, lik, branner, kjøretøy/båter 81 

Forfølgelse av kjøretøy/båter 12 

Spanings, etterretnings- og overvåkingsoppdrag 39 

Fotooppdrag 9 

Transport av personell, utstyr, hundeekvipasjer samt lik 15 

Ambulansetransport: 1 

Redningsoppdrag ved båt- paraglider- og kjemikalieulykker 7 

Miljøovervåkning 2 

Luftfartskontroll 1 

Øvelser 3 

FOTO: STIG KOLSTAD 

SER DEG: Pob 

Audun Kolstad 

kan zoome inn 

detaljer fra store 

høyder og stor 

avstand. Både 

dag og natt. 

97 av anmodningene ble 

utført, 73 ble avbrutt av ulike 

årsaker. Fra januar og ut april 

i år var det utført i alt 106 av 

136 anmodninger. Den mest 

omtalte saken var utvilsomt 

da lensmannen i en Telemarkkommune 

ble påkjørt av en 

snøscooter etter å ha gått ut 

av helikopteret.

Politiets nye 

SUPERØYNE 

Staben 

11 er nå tilknyttet tjenesten: 

Politioverbetjent/basesjef Øystein 

Berg, faglig leder for politipilotene 

politioverbetjent Svein Erik Bredli, 

og faglig leder for systemoperatørene 

politioverbetjent 

Håkon Ingvar Gerhardsen . 

En kontortilsatt i 50 % stilling 

samt syv hospitanter. Tjenesten er 

lokalisert på Gardermoen, men det 

arbeides med å flytte basen til et 

egnet sted nærmere Oslo. 

FARGERIKT: 

Nå er politihelikopteret 

Eurocopter 

135 offisielt 

innviet. Fargevalget 

skyldes 

fare for stygg 

eksos på hvitfarge. 

Det ble et 

vellykket valg, 

brukerne er 

godt fornøyd 

med fargekombinasjonen! 

REPORTASJE 

STIG KOLSTAD 

EIVIND RØHNE (foto) 

Etter ni måneders tjeneste har politi- 

helikopteret overbevist om sin eksistens. 

Flere liv er reddet. Nå er den nye maskinen 

klar til innsats – en maskin som er langt bedre 

utstyrt enn forgjengeren. 

— Se her, sier systemoperatør/oppdragsleder 

Audun Kolstad og zoomer 

ved hjelp av en joystick det hypermoderne 

kameraet som er festet 

under maskinen. Detaljene fra bakken 

er utrolige på skjermen vi har foran 

oss i baksetene i helikopteret. 

—Et meget avansert kamerasystem 

som gir spesielt gode muligheter 

til å se detaljer og fotografere 

dem, sier han. 

Justisminister Odd Einar Dørum og 

politidirektør Ingelin Killengreen innvier 

formelt helikoptertjenesten, som 

er underlagt Oslo Politidistrikt, den 

21. juni. 

Siden 1. september i fjor har imidlertid 

tjenesten, foreløpig lokalisert 

på Gardermoen, vært operative. Det 

har resultert i en rekke vellykkede 

oppdrag allerede (se oversikten). Nå 

er endelig det nye helikopteret her – 

og nå er det ingen prøveperiode, men 

en realitet! 

— Ja, dette er en veldig interessant 

tjeneste! smiler Kolstad, tidligere 

tekniker ved Kripos. Nå styrer han 

videokameraet, politisambandene 

(2 stk bak, og ett foran til pilot/sidemann), 

pc-utstyret, søkelyset og 

sirene/lydanlegget i det nye helikopteret. 

I alt fem polititjenestemenn har 

vært ansatt ved helitjenesten siden 

september. Tre av dem er systemoperatører/oppdragsledere 

og to er 

piloter pr dags dato. 

livredder 

FOTO: STIG KOLSTAD 

Ett varmesøkende kamera og 

superzoom på kameraene gjør det 

mulig å lete etter findetaljer på bakken 

til alle døgnets tider. 

Bilder fra hendelser kan sendes på 

link fra helikopteret til operasjonssentralene 

– og vice verca. Linkutstyr 

finnes også i en koffert som helikoptermannskapet 

kan sette igjen på 

bakken og som politikolleger kan 

benytte fra biler. 

Unike bevis 

Videoopptak fra hendelser og lydopptak 

fra samband kjøres sammen. 

Dette gir mulighet for unike bevis for 

påtalemyndigheten i fremtiden. 

Politiets øyne ovenfra ser alt og 

fester alt til film. Så enkelt er det. 

— Det flyoperative styrer pilotene, 

det politioperative styrer vi. Dette 

fungerer rett og slett bra, sier 

Kolstad. 

Helikopteret har nasjonal 

bistandsfunksjon, men opererer selvsagt 

raskest og oftest i det sentrale 

østlandsområdet. Helikopteret fløy 

blant annet mannskap fra Beredskapstroppen 

i Oslo til Stavanger 

etter det brutale drapsranet i påsken. 

PS: Lurer du på om politiet skal ha 

blått og rødt på sine kjøretøyer også? 

Kanskje en idé, men fargene er valgt 

fordi et hvitt helikopter raskt ville 

blitt svart – av eksosen. 

stig.gunnar.kolstad@politiet.no 


FOTO: WWW.BEYONDTHEICE.NO

■ EU-utvidelsen 

1. mai vil føre til 

økt kriminalitet 

i Sverige. 

■ Landets rolle som 

transittland for 

kriminell virksom- 

het rettet mot 

Norge bli viktigere. 

■ Litauere skiller 

seg ut. 

AV ODDVAR LIND 

EU-utvidelsen fører til et “kontrollunderskudd” 

i svensk politi og tollvesen 

som må kompenseres med andre 

tiltak, viser en rapport fra Rikskriminalpolisen 

i Stockholm som 

Politiforum har fått tilgang til. 

— Vi forventer økt kriminalitet på 

en rekke områder, særlig i et 3-5-årsperspektiv, 

og mye av dette vil trolig 

også ramme Norge, sier Thord Modin 

som er leder for analyseavdelingen i 

Kriminalunderrättelsestjänsten i 

Rikskriminalpolisen i Stockholm. 

— Den regulære tollkontrollen 

mot de nye EU-landene forsvinner. 

Det øker Sveriges rolle som transittland 

for kriminell virksomhet, blant 

annet mot Norge som har en ganske 

“åpen” grense. I dag er kriminaliteten 

i Sverige med bakgrunn i de nye EUlandene 

beskjeden, men klart 

økende. Eksempelvis har tallet på 

litauere i svenske fengsler økt 

14 ganger i perioden 1995-2002, 

forteller Modin. 

Mange typer kriminalitet 

EU-utvidelsen 1. mai vil etter alt å 

dømme føre til mange typer krimi- 

eu-utvidelsen 

MER “FRI FLYT” 

av kriminalitet 


nalitet i Sverige 

med nye “EU-borgere” 

i hovedrollen. 

Det gjelder alt 

fra hverdagskriminalitet 

til alvorlig 

organisert kriminalitet. 

En del av 

den organiserte 

kriminaliteten blir 

trolig vanskelig å 

avdekke og bekjempe, frykter ekspertene 

bak rapporten. 

— Dette gjelder blant annet trusler 

mot personer og økonomisk 

kriminalitet. Denne type lovbrudd er 

i dag utbredt i Polen og de baltiske 

land. I dag utgjør kriminelle bander 

og enkeltpersoner fra Polen og 

Litauen den klart største andelen 

registrerte lovbrytere fra de nye EUlandene, 

mens lovbrytere fra Estland, 

Ungarn og Slovakia 

befinner seg på et 

“mellomnivå”. Av dem 

som er dømt til fengselstraff 

i Sverige regnet 

pr. innbyggere, 

kommer litauerne 

verst ut, slår rapporten 

fast. Også i Norge 

skiller litauerne seg 

klart ut i denne 

sammenheng. 

Ulike faser 

Rapporten fra Rikskriminalpolisen 

bygger på opplysninger fra flere 

enheter i politiet, tollvesenet og 

Forsvarets forskningsinstitutt, 

og den beskriver ulike faser i 

kriminalitetsutviklingen: 

På kort sikt – ett år – vil det ikke 

skje store forandringer i den svenske 

kriminaliteten som følge av EU-utvidelsen. 

Men det er en risiko for en 

økning i hverdagskriminaliteten, forfalskninger 

av eurosedler, prostitusjon 

og hallikvirksomhet, samt 

endringer av smuglerruter på grunn 

av redusert kontroll. 

På mellomlang sikt – 2-3 år – er 

det en risiko for at den organiserte 

kriminaliteten med koblinger til 

Foto: INN, LARS BREDE GRØNDAHL 

FRI FLYT: 

I en svensk 

rapport framgår 

det hvilke 

former for 

kriminalitet 

den nye EUutvidelsen 

medfører. 

■ Prostitusjon 

■ Trafficking 

■ Vold mot 

myndighets- 

personer 

■ Farlig avfall 

Polen, Litauen og i noen grad Estland 

vil øke. Det gjelder i særlig grad 

prostitusjon og hallikvirksomhet, 

samt “trafficking” og narkotikasmugling. 

Det gjelder blant annet 

stoffer som amfetamin og ecstasy. 

Samtidig er det en fare for et 

hardere klima i den kriminelle 

underverden med flere tunge våpen 

i omløp og kamp om markedsandeler. 

Det gjelder ikke bare markedet 

for narkotika, men også for “momsfrie” 

varer og falske sigaretter. I fjor 

ble det beslaglagt 74 millioner falske 

sigaretter i Sverige, en tredobling fra 

året før, og det er ny rekord. 

På lang sikt – 3 til 5 år – er det en 

risiko for at volden mot myndighetspersoner 

og bedrifter vil øke. Denne 

typen lovbrudd er mye mer vanlig i 

enkelte av de nye EU-landene enn i 

Sverige. Mengden av farlig avfall kan 

øke, som f.eks hormoner og jordforbedringsmiddel 

innblandet i forbruksvarer 

i det svenske markedet, 

samt en marginal økning i forsikringsbedrageriene, 

heter det. 

Mer avansert kriminalitet 

På lengre sikt – 5-10 år – er det 

en stor risiko for at mer avansert 

organisert kriminalitet fra de nye 

EU-landene, som f.eks økonomisk 

kriminalitet, får fotfeste i Sverige. 

Samtidig kan korrupsjonsnivået i 

Sverige øke noe, for eksempel i forbindelse 

med økonomisk utbytte i 

de nye EU-landene. Alle de nye EUlandene 

ligger dårligere an enn 

Sverige på internasjonale korrupsjonsindekser, 

påpeker rapporten. 

— Men EU-utvidelsen vil neppe 

føre til økt handel med stjålne biler 

og ulovlige våpen eller flere ran av 

verditransporter. Det er samtidig en 

viss mulighet for redusert “trafficking” 

på lengre sikt, heter det. 

De svenske ekspertene innrømmer 

at det er usikkerhet knyttet til 

prognosene. Det gjelder bl.a. faren 

for økt misbruk og forfalskning av 

pass som følge av EU-utvidelsen. 

Her har ekspertene ulike oppfatninger, 

viser rapporten.

http://www.eurunion.org/legislat/agd2000/agd2000.htm 

— Kriminelle nettverk 

er godt forberedt på 

EU-utvidelsen, og de 

er spesialisert på 

menneskesmugling, 

vinningskriminalitet 

og narkotikasmugling. 

Norsk politi trenger 

vesentlig mer ressur- 

ser for å bekjempe 

denne kriminaliteten 

mer effektivt. 

AV ODDVAR LIND 

Det sier Frank Sandsund, leder for 

Utlendingsavdelingen på KRIPOS, 

etter å ha lest rapporten fra 

Rikskriminalpolisen i Stockholm 

med stor interesse. 

— Norsk politi har ikke laget noen 

tilsvarende trusselvurdering i forbindelse 

med EU-utvidelsen. Men vi får 

løpende informasjoner om dette fra 

våre europeiske samarbeidspartnere. 

Her er behovet for grensenære 

NYE EU: 

Kartet viser 

EU-utvidelsen: 

Gult: EUmedlemsland 

før 1. mai 2004. 

Blått: “Ferske” 

medlemsland 

per 1. mai. 

Rosa: EUkandidatland 

i 2004. 

«Kriminelle nettverk 

GODT FORBEREDT» 

kontroller grundig dokumentert, og 

vi vet at slike kontroller kan være 

meget effektive, understreker han. 

800 båtmotorer stjålet 

— Utplasseringen av mobile kontrollenheter 

langs grensa til Sverige 

er et skritt i riktig retning, men det 

er langt fra nok. De kriminelle gruppene 

beveger seg raskt over store 

områder, og de har ofte lett spill når 

de frakter tyvegods og stjålne biler ut 

av Norge. Derfor må kontrollene 

skjerpes begge veier, forteller han. 

— La meg bare nevne et eksempel: 

I de seinere år har organiserte 

kriminelle grupper fra Polen og 

Litauen spesialisert seg på vinningskriminalitet 

og narkotikasmugling. 

Siste halvår i fjor forsvant det cirka 

800 båtmotorer i Norge. I Stockholm 

forsvant rundt 600 båtmotorer i fjor 

sommer. I alt 20 litauere ble arrestert 

med stjålne båtmotorer på nordiske 

grenser i fjor, og motorene var gjemt 

i utrangerte kjøleskap og frysebokser. 

På narkotikasiden har nettverkene 

spesialisert seg på smugling av amfetamin 

og rohhypnol til Norge, sier 

han. 

Økt menneskesmugling 

Sandsund viser til at smuglingen av 

“innvandrere” til EU og “trafficking” 

er i ferd med å overgå problemene 

knyttet til narkotikasmugling. 

— Dette er kanskje den mest 

alvorlige trusselen EU står overfor. 

Foto: OLE MARTIN MORTVEDT 

«Siste halv- 

år i fjor for- 

svant det 

cirka 800 

båtmotorer 

i Norge. 

I Stock- 

holmfor- svant rundt 

600 båt- 

motorer 

i fjor som- 

mer». 

ETTERLYSER 

RESSURSER: 

Norsk politi har 

ikke laget noen 

trusselvurdering 

lik det svenskene 

har gjort i 

forbindelse med 

EU-utvidelsen, 

sier Frank 

Sandsund hos 

Kripos. 

Menneskesmuglingen undregraver 

EU-landenes innvandringspolitikk, 

og den involverer organiserte kriminelle 

nettverk som har enorm fortjeneste. 

En viss “smitteeffekt” av dette 

kan merkes i Norge, og 80 prosent 

av den ulovlige innvandringen og 

menneskesmuglingen til Norge 

kommer langs grensa til Sverige. 

Men vi forventer ingen dramatiske 

endringer i dette bildet på kort sikt, 

sier han. 

Innreisekontroll mulig 

Norges inntreden i Schengen førte til 

at innreisekontrollen av personer fra 

andre Schengen-land falt bort. Men 

innreisekontrollen av personer fra 

de 10 nye EU-landene opprettholdes 

fram til 2007 når disse landene blir 

med i Schengen. 

Innreisekontrollen gjelder i første 

rekke de som kommer til Norge med 

ferjer og fly, mens de som kommer 

via Sverige som regel slipper lett inn. 

—Uavhengig av Schengen-medlemskapet 

kan norsk politi imidlertid 

bruke sine kontrollhjemler i politiloven, 

straffeprosessloven, veitrafikkloven 

og utlendingsloven. EUutvidelsen 

gjør det enda viktigere å 

satse mer ressurser for å avdekke 

grensekryssende kriminalitet og 

samtidig forhindre at nye kriminelle 

nettverk etablerer seg i Norge, sier 

Sandsund. 

ol@politiforum.no 



Jeg trenger deg! 

UP-sjef Odd Reidar 

Humlegård trenger 

gode medarbeidere 

når han nå bygger en 

ny UP-stab i Stavern. 

Kriminalpolitisentralen 

(Kripos) er politiets 

sentrale bistandsorgan 

med spisskompetanse 

innen teknisk og taktisk 

etterforskning samt 

nasjonalt og internasjonalt 

politisamarbeid. Vi holder 

til i moderne lokaler på 

Bryn i Oslo, og har rundt 

320 ansatte innen ulike 

yrkesgrupper. Vårt arbeid 

er bygget rundt en visjon 

om at Kripos skal være 

politiets nasjonale 

kompetanse- og kraftsenter 

i kampen mot 

kriminalitet. Kripos vektlegger 

å ha et godt 

arbeidsmiljø. Se også 

www.kripos.no 


POLITIINSPEKTØR 

Utrykningspolitiet er et av politiets særorganer, direkte underlagt Politidirektoratet. 

Utrykningspolitiets målsetting er å redusere antall ulykker og lovovertredelser i trafikken. 

Utrykningspolitiet bidrar også i den alminnelige kriminalitetsbekjempelsen, og er 

en bistands- og beredskapsressurs for politidistriktene. Utrykningspolitiet har 320 

medarbeidere fra politi- og lensmannsetaten fordelt på 11 distrikter, inkludert en sentral 

stab og ledelse på ca 20 medarbeidere. 

Den sentrale stab og ledelse flytter fra Oslo til Stavern i løpet av juni 2004. Samtidig 

gjennomføres en OU-prosess, og følgende stilling er ledige; 

Politiinspektøren skal lede 

avdelingen for politifag, som 

har ansvaret for fag- og 

metodeutvikling, kompetanseutvikling 

og forvaltning av 

kjøretøy og utstyr. Politiinspektøren 

vil også være 

stedfortreder for sjefen for 

Utrykningspolitiet og vil 

være sentral i arbeidet med 

å videreutvikle Utrykningspolitiet. 

Vi søker en initiativrik 

leder som skal bidra til 

virksomhetens samlede oppgaveløsning 

og som evner å 

motivere medarbeiderne til 

kontinuerlig utvikling. 

Kvalifikasjoner: 

■ Eksamen fra Politiskolen/ 

Politihøgskolen 

■ Variert ledererfaring på 

overordnet nivå 

POLITIOVERBETJENT/-FØRSTEBETJENT 

SKO 0287, ltr. 46–52 / 

SKO 0285, ltr. 42–48. 

Stillingen er plassert ved 

Utlendingsavdelingen. 

Hovedmålet med stillingen 

er å bidra til kompetanseheving 

ved de sentrale 

grensekontrollsteder, slik at 

hurtigundersøkelser av 

reisedokumenter kan foretas 

på stedet ved hjelp av sikre 

og trygge metoder. Kripos 

ønsker stolte, kompetente 

og motiverte medarbeidere 

som tar ansvar. 

Vi søker en ansvarsbevist, 

objektiv og kreativ medarbeider 

som ønsker å arbeide 

i et fagmiljø med varierende 

og utfordrende oppgaver. 

Arbeidsoppgaver 

■ informasjonsbehandling 

■ rådgivning 

■ bistå med undersøkelser 

av antatt falske 

dokumenter 

■ opplæring og møtevirksomhet 

innenfor fagfeltet, 

både nasjonalt 

og internasjonalt 

■ Gode samarbeids- og 

kommunikasjonsevner 

■ Erfaring fra prosjekt og 

tverrfaglig samarbeid 

■ Evne til strategisk tenkning, 

og god beslutningsog 

gjennomføringsevne 

■ Erfaring fra politiets 

trafikksikkerhetsarbeid er 

en fordel 

Stillingen er plassert 

i ltr 60-70 

(410.500 – 494.600) 

Eventuelle spørsmål 

om stillingene som politiinspektør 

kan rettes til 

sjef for Utrykningspolitiet 

Odd Reidar Humlegård, 

på telefon 22 07 87 00. 

På bakgrunn av et personalpolitisk 

mål om at arbeids- 

■ foreta undersøkelser/ 

behandle tildelte saker 

innen fagfeltet ulovlig 

innvandring 

Kvalifikasjonskrav 

■ eksamen fra 

Politiskolen/PHS 

■ gjennomført, eller innen 

seks måneder gjennomføre, 

EUs opplæringsprogram 

vedr. 

dokumenter 

■ god skriftlig og muntlig 

fremstillingsevne 

■ gode språkkunnskaper 

med spesiell vekt på 

engelsk 

■ gode samarbeidskunnskaper, 

evne til 

å arbeide i team 

Spesielle krav til politioverbetjent: 

■ 10 års generell politierfaring 

■ 5 års erfaring innen 

utlendingsfeltet med 

spesiell vekt på 

dokument- og personkontroll 

S TILLING LEDIG 

styrken skal gjenspeile 

befolkningssammensetningen 

generelt, både når det 

gjelder kjønn og kulturelt 

mangfold, oppfordres spesielt 

kvinner og personer med 

minoritetsbakgrunn til å 

søke stillingene. 

Søknad og CV med 

vedlegg sendes til: 

Utrykningspolitiet 

v/ adm.sjef Steinbakken 

Postboks 2115, 3255 Larvik 

innen 25. juni 2004. 

Søknadspapirer 

blir ikke returnert. 

Ved ev. internt opprykk vil 

det bli ledig et vikariat som 

politiførstebetjent. 

Det er et sentralt personalpolitisk 

mål at den statlige 

arbeidsstyrken i størst 

mulig grad skal gjenspeile 

mangfoldet i befolkningen. 

Det er derfor et mål å ha en 

balansert alders- og kjønnssammensetning 

og rekruttere 

flere personer med innvandrerbakgrunn. 

Kvinner 

oppfordres spesielt til å 

søke. 

Nærmere opplysninger om 

stillingen fås ved henvendelse 

til politiinspektør 

Frank Sandsund, telefon 

23 20 86 01 eller politiavdelingssjef 

Geir Svae, 

telefon 23 20 86 31. 

Søknad med CV sendes 

Sjefen for Kriminalpolitisentralen, 

postboks 8163 

Dep., 0034 Oslo, innen 

26.06.04. Merk søknaden 

19/04.

Sparte syv mnd. i helsekø 

En komplisert kneskade 

satte politibetjent 

Øystein Skjønborg sjakk 

matt fra operativ tjenes- 

te. Helt til han husket at 

han hadde tegnet helse- 

forsikring gjennom PF i 

Vertikal Helseassistanse. 


“Gull verdt” utbryter kneskadde Skjønborg 

fra Sentrum politistasjon i Oslo til Politiforum 

da han blir bedt om å karakterisere 

behandlingen han har fått. Et lite heldig 

skitriks endte med knall og fall i skibakkene 

på Geilo, og en solid skade med 

avslått bruskbit, skade i korsbånd og 

menisk var resultatet. 

— Jeg ringte Vertikal Helseassistanse på 

en onsdag. Tirsdagen etter var jeg ferdig 

operert, sier en fornøyd Skjønborg, som nå 

har presset kona til å tegne en lignende 

forsikring. 

Viser til PF’s rundskriv 52/2003 – 

PFs opplæringstiltak m.v. i 2004. 

Som det fremgår av dette rundskrivet 

tildeler PF stipend to ganger 

årlig, med søknadsfrist 1. mars 

og 1. september. Det er satt av 

inntil kr. 100.000 til dette tiltaket i 

2004. 

Formålet med stipendordningen er å 

bidra til tillitsvalgtes personlige kompetanseheving. 

For PF vil dette bidra 

til å heve organisasjonens totale kompetanse. 

— Du skjønner, jeg har spart 6-8 uker i 

venting på spesialist, og deretter har jeg 

spart over fem og en halv måned i helsekø 

ved sykehuset i Drammen. Det betyr at jeg 

nå ligger rundt syv måneder foran i løypa 

til å bli friskmeldt, og klar til nye aktiviteter, 

sier en takknemmelig Skjønborg. 

Jeg kan trygt anbefale andre PF medlemmer 

å tegne en tilsvarende forsikring, sier 

Skjønborg. 

— For å si det sånn, jeg er ikke overrasket. 

Siden 1998 har vi behandlet over 5000 

pasienter, alle med god margin i forhold til 

de frister vi lover. Det overrasker mange 

som kun er vant med sendrektigheten ifra 

offentlig helsestell. Aldri er man så alene 

med seg selv når alvorlige ting skjer med 

helsen, og man blir nødt til å navigere i 

totalt ukjent farvann. Det unike er at pasienten 

hos oss får sin egen sykepleier som 

kjenner prosedyrer og har kontakter, og på 

den måten sørger for en rask og riktig 

behandling av dyktige leger. Vi krever 

ingen helseattest, og opererer med en lik 

pris for alle våre kunder uavhengig av 

alder og situasjon for øvrig, sier Finstad til 

Politiforum. redaktor@politiforum.no 

Interessert i mer informasjon om PFs helseforsikring? 

Ring forsikringskontoret hos 

Politiets Fellesforbund 23 16 31 00. 

Utlysning PF-STIPEND HØSTEN 2004 

Stipendmidler prioriteres til følgende 

områder: 

■ Utdanning 

■ Reisestipend 

■ Studier ved andre fagforeninger 

■ Internasjonal tillitsvalgtrolle 

■ Studiesirkler utarb. av lokallagene 

Retningslinjer for tildeling av stipendmidler 

er gitt av forbundsstyret: 

1. Stipendiet søkes å tilfredsstille 

søkerens behov for faglig og personlig 

utvikling og mulighet for personlig 

nettverksbygging faglig og 

sosialt i relasjon til fagområdet/ 

temaet. 

2. Stipend skal primært tildeles tillitsvalgte. 

FOTO: ANITA SKJØNBORG f orsikring 

FORNØYD: 

Lynkjapp behandling 

av et skadet kne 

gjør at politibetjent 

Øystein Skjønborg 

anbefaler kolleger 

å tegne en privat 

helseforsikring. 

IKKE OVERRASKET: 

Vi klarer med god 

margin å få våre 

pasienter behandlet 

innenfor de frister vi 

selv setter, sier adm. 

dir. Siri Finstad i 

Vertikal Helseassistanse. 

3. Stipendiene skal være med å synliggjøre 

/ symbolisere, for egne medlemmer 

og våre omgivelser, at PF 

er en fremtidsrettet organisasjon. 

Det kreves skriftlig rapport etter endt 

opphold / kurs / studium, samt dokumentasjon 

på utgifter forbundet med 

studiet. 

Det bes om at det fremkommer på 

søknaden hvilket beløp det søkes om. 

Søknad sendes direkte til forbundskontoret 

innen 1. september 2004. 

Politiets Fellesforbund, 

Storgt. 32, 0184 Oslo 

Epost: pf@pf.no 

www.pf.no 


med blikk på 

Ulven har fått mye plass 

i media den siste tiden. 

Debatten dreier seg om 

hvordan vi kan leve med 

gråbein, om ulvesoner 

og frykt. Mange synes 

det er bedre med en 

utstoppet ulv i stua, enn 

ti ruslende blant tulipanene 

i hagen. Andre vil 

at gråbein skal ha eget 

territorium og holde seg 

der. Menneskelige egenskaper 

tillegges ulven 

som leseferdigheter og 

korrekte matvaner, men 

hvem er ulven? 

Hvem er ulven? 

I løpet av livets faser, 

peker vi ut mange store 

stygge ulver i ulike 

fasonger og skikkelser. 

I nabolaget der jeg 

vokste opp, bodde det 

en ensom ulv i et lite hus 

i utkanten. Han var alltid 

sinna, hadde skjegg, 

rotete hage, gikk i skitne 

klær og alltid den 

samme skjorta. Vi unger 

synes han var kjempe 

skummel, og utpekte 

han som synder når 

lego, rokkeringer og 

badetøy forsvant. 

Så ble vi fjortiser og 

ulv i fåreklær. 

Den stygge ulven tok 

form av kviser, dødsteite 

gutter,små pupper og 

lite penger. Kampen mot 

ulven ble dekkstift, gutter over 18 

og sommerjobb i åkeren. 

Med voksne øyne rettes blikket 

på ny utover, men litt lenger enn til 

naboen og teite gutter i klassen. De 

stygge ulvene blir nå i tillegg utpekt 

gjennom andre kanaler enn ved egne 

erfaringer og øyne. Selvfølgelig er 

det også hyggelig med mangfold i 

faunaen. 

Et summa av debatten, enten 

temaet er lønn, våpen, sentral 

ledelse, lønn igjen, arbeidsoppgaver 

eller få folk på jobb, kan politiets 

utpekte ulv sees som ulike aktørers 

krav og forventninger til politiet. 

Kort sagt stiller aktørene krav til 



hva slags politi vi vil ha, og hva slags 

politi vi ikke vil ha i Norge. 

Kravene og forventningene kan 

komme fra aktører som publikum, 

pressgrupper, sentralt hold, media, 

interessegrupper, lovregler eller fra 

kolleger. Den stygge ulven utpekes 

gjerne når forholdene ikke legges til 

rette for å møte kravene. 

Aktørene på sin side kan utpeke 

politiet som ulv, hvis ikke forventningene 

og kravene til politiet innfris. 

Eksempelvis møter publikum 

politiet i enkeltsituasjoner, og ser 

ikke sin hendelse som en av en hel 

rekke hendelser i løpet av arbeidsdagen 

for tjenestepersonen. Ulven 

kronikk 

tar form når forventninger 

ikke blir innfridd fra 

publikums syn, politiet 

blir da uhøflige, voldelige, 

sure eller kjekke. 

Kanskje ikke så 

rart når brosjy- 

ren om det “nye 

politiet” (kalles 

ofte reformen) 

kom i posten, og 

det nye politiet 

ikke var som 

reklamen. 

Tjenestepersonen blir 

da han med skjegg som 

alltid er sinna med rotete 

hage, publikummeren ulv 

i fåreklær. 

Felles for partene er 

at gråbein utpekes når 

forventninger og krav 

ikke blir oppfylt, som 

igjen legitimerer misnøye 

rettet mot den andre. 

Er debattens utfall ulv 

mot ulv, eller rødhette og 

ulven? 

Løsningen? Ulvesone 

eller læring av siviliserte 

måter å tilberede lammekoteletter 

på? 

Eller at forholdene legges til 

rette for at aktørene møter et slikt 

politi, og at politiet møter aktørene 

på denne måten? 

Ulv i statsklær eller uniform, 

vites det at gråbein verken har slukt 

sauebønder eller buskmenn enda. Og 

for de som lurer på hvordan det gikk 

med guttene over 18, er sambandet 

åpent for alle. 

AV CECILIE EGELAND 

cecilie.egeland@student.jus.uio.no 

Artikkelforfatteren er can.mag 

med hovedtyngde i kriminologi, 

og har skrevet en avhandling om 

politiets kollegastøtteordning. 

«Se 

FOTO: MATS JÖNHOLT

lvlysende» svenske 

Politiansatte og bilister skvatt 

til da denne bilen dukket opp i 

Mölndal ved Göteborg i fjor. 

Men, nå skal alle svenske politibiler 

se slik ut! 

Det har Rikspolisstyrelsen bestemt. 

En endelig beslutning gjenstår formelt 

av sjefen for Rikspolisstyrelsen, 

men alle fylkespolitimestrene har 

gitt sin tilslutning til fargeskiftet, og 

dette vil inntre fra 2006-modellene, 

opplyser politiinspektør Ulf 

Börjesson til Politiforum. 

Testet fargene 

Svensk politi har testet ut fargene på 

i alt seks Saaber og Volvoer det siste 

året, i håp om å øke synligheten for 

Det Italienske Politzia har gått 

bort fra konseptet rundt “Pelle 

politibil” og prøver nå nye muskler 

i kampen mot råkjørerne. 

En gave fra Lamborghini hovedkvarteret 

til trafikkpolitiet ble åpenbart i 

midten av mai. I følge Nettavisen er 

Lamborghinien et ekstremt råskinn 

av en farkost med en V10 5-liters 

motor på over 500 hestekrefter, og 

en toppfart som helt sikkert ikke 

utrykningskjøretøyene og bedre sikkerheten 

ved kjøring. 

Etter at prøveperioden nå er over, 

har altså fylkespolitimestrene gitt tilslutning 

til ham-skiftet. Fra høsten 

2005 vil de første bilene med de selvlysende 

fargene rulle ut på veiene. 

Synligheten er det ingen ting å 

utsette på. De blå og hvite patruljebilene 

- eller radiobilarna på svensk - 

har fått innslag av gule, fluoriserende 

(høyreflekterende) felt. Bilen synes 

godt dag og natt. 

Politidistrikt i Västra Götaland 

(Mölndal nærpoliti ved Göteborg), 

Skånes og Västernorrlands län har 

testet ut de høyreflekterende fargene. 

Politiforum slo på tråden til stedfortredende 

nærpolitisjef i Mölndal, 

Jill Jingbrant: 

Italiensk råskinn 

stopper på 300 kilometer i timen. 

Bilen brukes som et utstillingsvindu 

i hva som er mulig å pakke inn 

i en moderne bil i dag. Avansert elektronisk 

utstyr muliggjør sending av 

bilder og informasjon direkte fra 

ulykker. Den har automatisk gjenkjennelse 

av bilskilt, direktelink til 

politiets registere og GPS navigering. 

Vitner har også observert blålys og 

sirene på bilen. 

AV : OLE M ARTIN M ORTVEDT 

FOTO: REUTERS/SCANPIX 

politibiler 

Vår Saab synes veldig godt, og vi 

er svært fornøyd med de nye fargene. 

Bilen brukes døgnet rundt av vårt 

befal, sier hun. 

Sirkusbilen 

Spesielt i trafikken kommer de fluoriserende 

fargene til nytte, ikke 

minst i sperring ved ulykker. 

Mölndal har E6 gjennom sitt distrikt 

og har hatt god nytte av bilen. 

Enkelte ved stasjonen i Mölndal 

var skeptiske da Saaben med de nye 

fargene kom i fjor sommer. Bilen fikk 

raskt kallenavnet “sirkusbilen‰, 

men etter å ha opptrådt i manesjen 

en stund, slippes altså hestene løs i 

løpet av neste høst. 

Mellom 3000 og 4000 kroner 

koster tapen som limes på bilene. 

AV STIG KOLSTAD 

RÅSKINN: Med 300 hestekrefter 

pent pakket inn i en fem liters V10 

motor venter italiensk politi nye 

resultater. 

SIRKUS: 

Enkelte kalte den “sirkusbilen”, 

men er blitt godt vant 

til de nye fargene som alle 

svenske biler får fra og med 

2006-modellene. 


Gammel 

kjenning på 

ny sykkel? 

Bruk Falck Sykkelregister 

til kontroll av sykler! 

Tast inn rammenummer på 

www.falcknorge.no eller 

ring oss på 815 68 112. 

Kampen mot sykkeltyveri 

gir resultater. 

På 8 år er nedgangen i politianmeldte 

sykkeltyverier på over 30 %. 

www.falcknorge.no 

sykkel@falcknorge.no 

Tlf.: 815 68 112 

Faks: 23 00 42 02 


– forebygger sykkeltyveri 

politidebatt 

Tid til 

ettertanke... 

INNLEGG: POLITI OG MAMMA 

Jeg gjør meg klar til å dra på 

ettermiddagsvakt. Sønnen min 

på 1/2 år har våknet fra formiddagsluren 

sin og sitter i stua og 

koser seg med et eple. Han har 

funnet et blad han ser i, og det er 

tilfeldigvis mai-utgaven av 

Politiforum. Han pludrer og ler 

og peker på politimannen som 

avfyrte skudd i Stavangerranet, 

videre blar han opp på siden 

hvor minneordet på vår avdøde 

kollega står. Sønnen min fortsetter 

med å peke, pludre og le, vel 

intetanende om hva det er han 

egentlig leser. Peker på uniformen 

og sier “pappa”, ja han har 

også en far som er politi. 

Da kommer de tankene som 

man i yrket vårt ikke prøver å 

tenke. Kan det hende at mamma 

og pappa ikke kommer hjem fra 

jobb en dag? Kan den lille uskyldige 

glade sønnen min miste 

mamma eller pappa i et politioppdrag? 

Videre går tankene til at jeg 

faktisk har lønnstrinn 31 til tross 

for at jeg har jobbet noen år. Har 

ulik erfaring i politiet til å både 

bli justert opp til pb 2 og pb 3, 

men politidistriktet har ikke 

lønnsmidler til å oppjustere de 

som oppfyller kravene. 

Har mange venner som jobber 

i trygge serviceyrker som tjener 

bedre enn meg (og de går dagtid) 

Jeg er vel også egentlig i et 

serviceyrke bare med “litt” høy 

risiko? Bør jeg bytte jobb? 

Tankene går videre til siste OP 

trening hvor den røde tråden var 

ranet i Stavanger. Tre kollegaer 

på laget mitt hadde funksjonsfeil 

på våpnene da vi var på skytebanen. 

Vi trente taktikk i utstyr 

som ikke var tilpasset (les: tungvest 

str. XL) den enkelte tjenestemann. 

Noen av sambandssettene 

sluttet å fungere halvveis i 

øvelsen. Det gjorde at lagene 

mistet kontakt med hverandre 

(sambandssettene er veldig 

gamle). Under øvelsen så tenkte 

jeg hele tiden: “Godt at dette er 

en øvelse”. Har det vært virkelighet, 

så hadde jeg nok håpet at jeg 

ikke fikk start på politibilen, og 

ble sittende i garasjen til det hele 

var over… ■■■ 

FOTO: INN 

Nye grep for 

å bekjempe 

organisert 

kriminalitet! 

INNLEGG: JUSTISMINISTER 

ODD EINAR DØRUM (V) 

Det var med stor 

interesse jeg 

leste siste utgave 

av Politiforum. 

Bladet har med 

rette viet stor 

plass til ranet i 

Stavanger og de 

utfordringene som alvorlig organisert 

kriminalitet representerer. 

Den tunge alvorlige organiserte 

kriminaliteten er ikke ny. 

Allerede i en årrekke har jeg både 

som justisminister og stortingsrepresentant 

vært svært opptatt 

av å bekjempe den. Det var blant 

annet den direkte foranledningen 

til at jeg som stortingsrepresentant 

fremmet forslag om 

opprettelsen av Catch. Enheten 

har i praksis vist seg svært nyttig 

og effektiv i kampen mot organisert 

kriminalitet. Nå går regjeringen 

et skritt videre. 

Nytt særorgan 

I revidert nasjonalbudsjett 

beskriver regjeringen hovedpunktene 

ved opprettelse av et 

nytt særorgan i politiet med 

utgangspunkt i dagens Kripos. 

Organet skal gjøre politiet bedre 

rustet i kampen mot alvorlig 

organisert kriminalitet og får 

navnet Den nasjonale enheten 

for bekjempelse av organisert og 

annen alvorlig kriminalitet. 

Det nye særorganet skal 

kunne åpne etterforskning innen 

det definerte saksfeltet, men skal 

også kunne gi bistand til politidistriktene 

på dette området 

utover de bistandsoppgaver

Kripos allerede utfører. 

Ledelsen i det nye særorganet 

gis påtalekompetanse på politimesternivå. 

Det nasjonale 

bistandsansvar som Oslo politidistrikt 

har innen etterforskning 

av narkotika-forbrytelser 

og etterforskning av mc-kriminalitet, 

forutsettes overført til 

særorganet. 

Det nye særorganet skal utføre 

sine oppgaver gjennom et 

funksjonelt samarbeid mellom 

sentralt og lokalt nivå (politidistriktene), 

med ROK som støttespiller 

i saker som gjelder organisert 

kriminalitet. Samarbeidet 

skal baseres på utnyttelse av 

lokal kompetanse og effektive 

moderne metoder. Det særlige 

etterforskningsprosjektet Catch 

skal inngå i det nye særorganet, 

som skal ha de samme ressurser, 

herunder spaningsressurser, 

som Catch i dag disponerer 

ved Oslo politidistrikt. Disse ressursene 

kan brukes i egne saker 

eller ved bistand til politidistriktene. 

Særorganet skal bygge opp 

den sentrale tekniske kompetanse 

innen kommunikasjonskontroll 

og andre tekniske 

metoder/hjelpemidler. Politiets 

datakrimsenter skal derfor 

inngå i særorganet. 

Mer penger til drift 

Politidistriktene har rapportert 

at flere stillinger holdes vakant 

pga budsjettsituasjonen. Dette 

kan føre til at mange av årets 

avgangsstudenter får problemer 

med å skaffe seg jobb når de 

avslutter studiene ved 

Politihøgskolen. Regjeringen 

foreslår derfor i revidert nasjonalbudsjett 

en styrking av politidistriktenes 

driftsbudsjetter, 

slik at det gis mulighet for å 

ansette i ledige stillinger tilsvarende 

180 årsverk fra høsten 

2004. 

Effektive metoder 

Etter forslag fra regjeringen 

vedtok Stortinget en straffeskjerpelse 

for organisert kriminalitet 

våren 2003. Endringen 

innebærer at strafferammen 

fordobles når handlingen er 

organisert, noe som gir en utvidet 

adgang til å bruke de nåværende 

utradisjonelle metoder 

som kommunikasjonskontroll 

og hemmelig ransakning. Dette 

betyr at politiet kan telefonavlytte 

en liga som står bak en 

rekke eksempelvis tobakksinnbrudd. 

Lovendringen innførte 

også en ny straffebestemmelse 

mot å forberede organiserte kriminelle 

handlinger. 

En smilerynke for hver opptur. 

Engasjement setter spor i en panne. 

Tid gjør hender til kart over utført arbeid. 

30 års erfaring er en viktig ressurs... 

Straffebudet utløser også en 

anledning til å bruke enkelte av 

politiets metoder. Det viktigste 

med denne bestemmelsen er at 

politiet kan arbeide proaktivt og 

avsløre tunge kriminelle miljøer 

før de gjør anslag. 

Nylig avga det såkalte 

Pedersen-utvalget sin innstilling. 

Utvalgets innstilling er nå 

sendt på høring. Blant de spørsmål 

som høringsinstansene nå 

skal ta stilling til er politiets 

adgang til romavlytting. Jeg har 

i den forbindelse uttalt at vi 

åpent skal vurdere nye metoder 

i arbeidet med å bekjempe 

alvorlige anslag mot demokratiet 

og menneskerettighetene. 

Spesielt når det gjelder bekjempelse 

av terror og alvorlig organisert 

kriminalitet er det vår 

plikt å vurdere alle faglige og 

politiske innspill. Som justisminister 

avventer jeg nå disse 

uttalelsene. Men vi kan alle slå 

fast at problemstillingene som 

utvalget diskuterer kom svært 

nære etter terroranslagene i 

Madrid og det brutale ranet i 

Stavanger. 

Kampen mot alvorlig organisert 

kriminalitet er svært krevende. 

De metoder og midler et 

rettssamfunn velger skal være 

nøye overveid og gjennomtenkt. 

Er det noen av dine 

ansatte som fortjener 

å bli satt pris på? 

Debatten som går i de ulike 

politifora bidrar på beste måte 

til dette! ■■■ 

Politilederne 

må ivaretas 

bedre av PF 

AV : KJELL FAGERLID , LEDER 

FOR N ORSKE P OLITILEDERE 

(NPL) I PF 

Lederes plass i fag- og interesseorganisasjoner 

har ofte bydd på 

spenninger som det har vært 

vanskelig å finne gode løsninger 

på. Så også i politiet. Vi tror ikke 

at slike spenninger kan eller bør 

søkes løst en gang for alle. 

Oppgaven må være å finne 

måter å samarbeide og sameksistere 

på som gjør at spenningene 

beriker partene i systemet. 

NPL har foretatt en spørreundersøkelse, 

og på det 

grunnlag lanserer NPL nå forslag 

til PFs landsmøte. 

Vår grunnleggende konklusjon 

er at politiansatte både i 

ikke-lederposisjoner såvel som 

ledere er best tjent med at vi er 

organisert i samme fagorganisasjon. 

Bare 13 prosent av de spurte 

i vår spørreundersøkelse 

På www.norgesvel.no finner du søknadsskjema, statutter 

og flere opplysninger om Medaljen for lang og tro 

tjeneste. Du kan også ta kontakt på e-post eller telefon. 

Telefon: 64 83 20 00 Telefaks: 64 83 20 01 

E-post: norgesvel@norgesvel.no Nettsted: www.norgesvel.no 


politidebatt 

synes at politilederne bør gå ut 

av PF og danne sin egen organisasjon. 

Hvorfor oppmerksomhet på 

lederskap i PF? 

Ledelse i vår etat har alltid 

vært krevende. Få utenfor våre 

egne rekker vil tro oss når vi 

argumenterer for at disse utfordringene 

er større i politiet enn 

de fleste andre steder, større nå 

enn noen gang før – men NPL 

mener det – og vi skrev det – før 

Stavangerranet. Dette må få følger 

for måten ledelse prioriteres 

og organiseres internt i PF. 

Politiet er en spesielt kompleks 

institusjon. Hvilke andre 

institusjoner har som hovedjobb 

å kontrollere og bekjempe 

grupper mennesker som bruker 

sin mentale energi og en masse 

ressurser på å forlede og undergrave 

samfunnet, dets institusjoner 

– og dets voktere? 

Det heter at overordnede 

ledere i alle slag virksomheter 

har ansvar for sitt felt 24 timer i 

døgnet. For mange politiledere 

og ansatte er dette en dramatisk 

realitet. De kriminelle følger 

ikke arbeidstidsbestemmelsene 

i tariffavtaler, ulykkene har ikke 

åttetimersdag, og fyllekjørerne 

ruller ikke primært i rushtrafikken. 

De fem lederrollene og det 

utfordrende ved dem for politivirksomhet: 

Ledelsesrollen 

Ledelsesjobber i politiet som i 

de fleste typer institusjoner kan 

grupperes i fem hovedkategorier. 

Hver av disse fem 

peker på grunnleggende funksjoner 

og behov vi har når 

arbeid organiseres. 

Administratorrollen handler 

om orden og system. 

Administrativ ledelse innebærer 

årvåkenhet, kvalitetskontroll og 

stor grad av nøyaktighet – spesielt 

når systemene er så kompliserte 

som nå. Ledere er viktige 

her – for å få til anvendelse og 

utnyttelse av etablerte systemer. 


Produsent-/ pådriverrollen 

Har å gjøre med fart og effektivitet. 

Her handler det om å 

bruke ressurser på en smart 

måte – få ting til å skje – oppnå 

resultater – nå mål. Denne delen 

av lederskapet likner det som 

preger ledelse i det private 

mest. Ressurspresset innebærer 

at etaten forventes å oppnå mer 

med de samme eller færre operative 

ressurser. 

Mellommenneskelig rolle: 

Denne rollen oppleves av 

mange politiledere som den 

mest krevende. Spesielt når en 

kommer til lederjobben 

gjennom systemet – blir sjef for 

dem som tidligere var ens kollegaer 

– er dette vanskelig. Det å 

unngå spill av menneskelige 

ressurser, unngå helsefarlige 

ledere – og få til å “spille folk 

gode” er essensen av den 

mellommenneskelige rollen. 

Den emosjonelle intelligensen 

er avgjørende i mange situasjoner. 

Utviklerrollen: 

Utviklerrollen er forklart av 

behovet for endringer av mange 

slag. De sentrale dokumentene i 

politireformen beskriver disse 

endringene i sin fulle bredde. 

Behovet for profesjonell 

ledelse er i politireformen i en 

stor grad koplet sammen med 

det nye som skjer. 

Helhets-/balanserollen: 

Alle rollene vi har skissert overlapper 

hverandre i noen grad, 

men helhetsrollen overlapper 

mest. Helhetsrollen handler om 

å få til en god avveining av alle 

de hensyn og behov som er 

skissert i de foregående rollene. 

En utvidet forståelse av hva 

dette handler om kan stå som 

noe av det helt avgjørende for 

dagens politiledere: Når de 

hvite hanskene skal av – og 

skuddsikre vester på – og alle 

“pansrede” biler ut. 

Lønnsspørsmålet og “de alt 

for høye lederlønnene”. 

✔ Stoff til Politiforums debattsider merkes Politidebatt, 

og sendes på epost til: redaktor@politiforum.no. 

✔ Innlegg over 4000 tegn (med mellomrom) vil bli 

kortet ned eller refusert. 

✔ Navn og telefonnummer må oppgis. 

✔ Politiforum betinger seg retten til å lagre 

og utgi alt innsendt stoff i elektronisk form. 

Når lønn blir tema, står vi i 

fare for å bli oppfattet som del 

av “de alt for høye lederlønnene” 

som har fått mye negativ 

oppmerksomhet i media de 

siste åra. NPL benytter anledningen 

til å distansere seg 

kraftig fra „de alt for høye lederlønnene”. 

Et forslag til ny lederlønnsstruktur 

vil komme i 

lønnsutvalgets rapport til 

landsmøtet. 

Konklusjon 

Vårt treleddete resonnement 

har forløpt slik: Mer krevende 

og omfattende lederjobber i 

politietaten peker på behovet 

for mer profesjonell rekruttering, 

kompetanseutvikling og 

oppfølging av politiledere; 

Dernest en mer bevisst og spesialisert 

organisering av lederne i 

PF. Det siste innebærer profesjonalisering 

i opplæring og oppfølging 

av ledere som egen fagforeningsaktivitet 

– blant annet 

gjennom PFs NPL. Vi viser her 

til vår spørreundersøkelse til 

politilederne. Få andre spørsmål 

har fått en så massiv klar tendens 

som dette. Spørsmålet 

kartlegger behovet for økt faglig 

kompetanse innen ledelse. Over 

70 prosent var helt enige – over 

20 prosent var delvis enige – i at 

økt faglig kompetanse innen 

ledelse ville hjelpe dem til å 

gjøre jobben som politiledere 

bedre. 

For å styrke organisasjonen 

og etaten, foreslås gjennomdrøftet 

og fulgt opp de forslag 

til strukturelle og andre organisatoriske 

endringer slik NPL 

foreslår gjennom “egen” ledersekretær 

på forbundskontoret 

og fullverdig representasjon i 

styrende organer sentralt og 

lokalt. ■■■ 

Er det ikke 

på tide å bli 

fornøyd? Det 

ville vært fint! 

INNLEGG SVERRE A. MEISINGSETH 

I kjølvannet av situasjonen i 

Stavanger – har det fremkommet 

ytringer om at politiet ikke 

er utstyrt tidsriktig (se bort ifra 

IT). 

Var det virkelig som “julekvelden 

på kjerringa”? Du som 

leser dette, tenker kanskje: 

Ennå mer syting? Blir det 

aldri slutt? 

For min egen del – kan jeg 

fortelle deg en hemmelighet 

(men det må bli mellom oss): 

Aller helst hadde jeg sett at 

jeg slapp å utføre oppdrag som 

krever skuddsikker vest og 

bevæpning. 

Men nå er jeg i den situasjonen 

at jeg ikke kan velge bort 

dette, og da ønsker jeg faktisk å 

ha utstyr som tilfredsstiller 

noen enkle krav. 

Nå er vel vårt samband temmelig 

akterutseilt – både når det 

gjelder skjerming og størrelse. 

Dette er min private jaktradio 

– som nå er blitt 10 år. Den 

jeg bruker på jobb er 60% større 

(og mye tyngre). Om ikke det er 

nok – har den en liten mikrofon/sender. 

Jeg har hørt at radioen som 

vi bruker, er meget solid, og 

tåler en regnværsdag osv. 

Mulig det! Men det gjør faktisk 

denne også (du og du – hvor 

mye “juling” den har fått i av 10 

jaktsesonger. Og ikke for å snakke 

om hvor mange liter vann 

den har filtrert). 

I dag kan vi få sambandsutstyr 

som har egnet størrelse – 

og helt sikkert en bedre 

skjerming enn hva vi har i dag. 

Det er vilje det står på. 

Våpen 

Som nevnt av andre – i tidligere 

innlegg – er skytetreningen vår 

minimal. 

Politimannen bruker sine 

våpen som snekkeren gjør med 

hammeren – altså når det er 

nødvendig. Forskjellen er at 

snekkeren bruker den hver dag 

– og blir godt kjent med den. 

Men det er noe som skurrer. 

Snekkeren har byttet ut hammeren 

med en mer moderne 

spikerpistol. Hvorfor? Jo – den 

er langt mer effektiv enn hva 

hammeren er i mange tilfeller. 

Oppdatering – kan kanskje 

være et stikkord? Hva er vi tjent 

med av våpentyper i dagens 

situasjon? Hva kreves av trening 

for at man kan foreta hurtig 

omlading av en revolver – hvor 

omlading kanskje må skje 

under forflytning, og hjernetemperaturen 

er + 90 Celsius? 

Noen timer skyting innbakt i 

OP-treningen? Glem det! For at 

ikke 2-3 patroner skal falle i bakken 

osv., må man for det første 

ha en god hurtiglader – og ikke


PRIVAT RADIO: Artikkelforfatterens 10 år 

gamle private jaktradio er langt mindre og 

lettere enn den han bruker på jobb (over). 

minst: timevis med trening 

under stress/forflytning. Og vår 

arbeidsgiver vil lite sannsynlig 

betale for alle treningstimene 

som er nødvendige. 

Minste motstands vei, er det 

noe som heter. Og det må i 

dette tilfellet bli en pistol som 

kan la en stresset politimann 

trykke på en knapp for å utløse 

magasinet. Uten samme treningsmengde 

som ovenfor nevnt, 

kan et nytt magasin med letthet 

føres inn. Og så har man 2x ildkraften 

av hva en revolver har. 

Men – og det er 

et stort men! Man 

må ikke tro at 

effektiv skuddavstand 

har 

økt/eller at man 

blir en bedre skytter. 

En pistol eller 

revolver – er og 

blir et kortholdsvåpen. 

Derfor må 

også MP 5 være 

med i “våpenbekledningen” 

for den 

enkelte. 

Du står som 

sikringspost (ikke 

observasjonspost) 

utenfor Dra-pokker-i-voldsgt. 

4. – 

og har “hvit” side 

sikret. 

Problemet (eller det er vel et 

ukvemsord i dag – og er erstattet 

med utfordring) er at du må 

stå max. 10 m unna for å kunne 

ha kontroll på objektet. 

Dine skyteegenskaper 

begrenses til dette. 

Hvis objektet plutselig åpner 

døren, og løper skrikende mot 

deg: Hvor mange sekunder har 

du på å tenke/anrope/foreta en 

handling? Kanskje så kort tid at 

et skudd går av – uten å ha villet 

det? 

Hvis du har kunnet stått 

40 m unna – ville du da hatt tid 

til en mer rasjonell tenke-/ 

handlemåte? 

Uansett våpenutstyr: 

Politiet kan ikke avgi ildkraft i 

hytt og pine. Vi vil alltid være 

på defensiven mot kriminelle 

som ikke skyr noe som helst, da 

vi har 

■ moralske grunnprinsipper 

■ regelverk å forholde oss til 

■ økonomi som ikke 

kan sammenlignes med 

organisert kriminalitet 

Men vi kan oppgraderes – 

slik at de kriminelles forsprang 

ikke blir større enn hva det er. 

Nå vil sikkert noen på et eller 

annet kontor “makro-økonomisere” 

kostnadene med innkjøp 

av nødvendig utstyr. Det er 

deres jobb – og regnemaskinene 

fra Addo er skiftet ut med tidsriktig 

teknologi. Politiet skal 

beskytte de samme personer – 

med samme utstyr som vi 

hadde for 25 år siden. 

PS! Ved å skifte ut revolveren 

med en pistol i 9, vil man også 

utelukke å ta med feil ammunisjon. 

■■■ 

Artikkelen er noe 

forkortet (Red.) 

Medlemmer i Politiets Fellesforbund 

trener på S.A.T.S og Spenst* 

for kun kroner 250 pr. måned 

* Begrenset antall Spenst sentre, oversikten finner 

du på pf.no. Medlemsbevis fra PF, samt gyldig 

legitimasjon må fremvises 

Foto: Roger Nabben 


FOTO: INN

politidebatt 

Har Lensmannslaget 

bommet? 

INNLEGG PF- LEDER A RNE 

J OHANNESSEN OG FORBUNDS- 

SEKRETÆR T ERJE T ØMMERÅS 

Fagforeningens viktigste oppgave 

er å ivareta medlemmenes 

lønns og arbeidsvilkår. PF 

mener at det er nødvendig 

med omstilling av politi og 

lensmannsetaten i takt med de 

endringene som skjer i samfunnet 

og endringer i kriminaliteten. 

Ved å delta aktivt i 

omstillingsarbeidet bidrar vi til 

å sikre og utvikle gode lønns og 

arbeidsvilkår for medlemmene. 

Vi har erfart at Norges 

Lensmanns og politilederlag 

(NLP) har hatt en annen målsetning 

enn PF for Politireformen. 

Vi har sett at NLP har 

hatt et ønske om å konservere 

det meste som det har vært, og 

lever i den tro at hvis det ikke 

skjer endringer, så blir alt som 

før. 

Stopp utviklingen! 

I oktober 2003 sendte NLP et 

brev til alle landets ordførere 

om kommunenes rolle i 

Politireformen. Brevet oppfordrer 

til engasjement, noe som er 

positivt. Hovedbudskapet er at 

man skal være skeptisk til de 

endringsforslag kommune vil 

bli forelagt fra politidistriktene. 

Det hevdes at hvis man sier nei 

til endringsforslagene blir alt 

som det har vært. NLP tilkjennegir 

ingen politikk annet enn at 

alt er bra som det er. 

PF er opptatt av å utvikle et 

politiets lokale forankring. 

Utvikling av nærpolitirollen tilsier 

at vi må ta inn over oss 

endringene som skjer rundt oss. 

Samfunnet setter større krav til 

politiets arbeid, det er et større 

krav til spesialisering, mer orga- 

ILLUSTRASJONSFOTO: INN 

nisert kriminalitet er eksempler 

på utviklingstrekk som politiet 

må ta hensyn til. 

Rekruttering er en stor utfordring 

for å beholde et nærpoliti. 

Nyutdannede kolleger setter 

krav til jobbinnhold, ordnete 

arbeidsforhold og muligheter 

for utvikling. Nytenking i forhold 

til vaktordninger er en 

viktig faktor. 

Lensmannslaget forsterker 

problemene 

NLP tar feil når de sier at ved 

å si nei til endringer vil alt bli 

som før. Ved å ikke ta hensyn til 

de endringer som skjer i samfunnet 

vil politiet sin posisjon 

 

 

 


LENSMANNSLAGET: Vil ha alt som det er. 

i samfunnet bli svekket, og føre 

til en økt privatisering. NLP sin 

holdning er med på å forsterke 

de problemene mange politidistrikt 

i dag har med å rekruttere. 

Det ikke antallet med stillingskode 

lensmann som er 

avgjørende for hvor godt forankret 

politiet er i et lokalsamfunn. 

Det er mer avgjørende at 

vi skaper en etat som er i stand 

til å gi samfunnet den tjenesten 

som etterspørres og at samfunnet 

gir etaten de rammevilkår 

som er nødvendig. Hvor er NLP 

i den debatten? 

Justiskomiteen har gitt 

føringer om at betegnelsen lensmann 

skal opprettholdes på de 

tjenestesteder som ikke lenger 

blir egen driftsenhet. Det skal 

ikke bety noe nytt ledernivå. 

Mål og resultatansvar og 

personalansvar skal tillegges 

leder av driftsenhet. 

Det er mulig NLP betrakter 

dette som en stor seier. 

Føringen fra Justiskomiteen 

kom helt på slutten av arbeidet 

med fase 2, og skapte usikkerhet 

og ødela for mange lokale prosjekt 

som hadde arbeidet hardt 

og seriøst for å finne gode løsninger 

i fase 2. 

Skivebom 

NLP har via sitt “gode” politiske 

arbeid klart å skape en situasjon 

der mange lensmenn beholder 

stillingskoden, lønn og arbeidssted, 

men mister personalansvar, 

budsjettansvar og resultatansvar. 

NLP har bidratt til 

mange av deres medlemmer 

kan få en endringsoppsigelse. 

Mange ledere vil bli pålagt mer 

operativ tjeneste uten å være 

omfattet av etatens 

Arbeidstidsbestemmelser, med 

en pensjonsalder som blir langt 

høyere enn andre på tilsvarende 

nivå og med tilsvarende oppgaver. 

PF tar på alvor at politi og 

lensmannsetaten ble en etat for 

over 10 år siden, og ønsker derfor 

å fjerne det kunstige skillet 

mellom lensmenn og andre 

ledere på samme nivå når det 

gjelder namnsmannsfunksjonen. 

NLP er i mot dette og 

ønsker å opprettholde et gammelt 

skille mellom politiet og 

lensmannsetaten. NLP sitt 

standpunkt er ødeleggende for 

den sivile rettspleiens plass i 

politiet, og negativt i forhold til 

mange tilsattes muligheter for 

jobb og karriereutvikling.

NLP har hatt et ønske om å 

opprettholde flest mulig lensmannsstillinger, 

fordi de tror at 

det er den beste måten å sikre 

seg medlemmer på. I virkeligheten 

har de bidratt til en forverring 

av lønns- og arbeidsvilkår 

for mange tilsatte. I tillegg har 

de bidratt til å ta fokuset vekk 

fra det som er viktig når det 

gjelder å beholde og utvikle et 

politi med lokal forankring. 

■■■ 

Ført bak lyset 

INNLEGG JØRN HAGA, 

POLITIFØRSTEBETJENT 

NESTLEDER P OLITIETS 

F ELLESFORBUND Ø ST-FINNMARK 

Politireform 2000 skulle gi oss 

et bedre og mer effektivt politi – 

til beste for publikum og de 

ansatte. Reformen hadde fokus 

på økt kvalitet og bedre tjenesteutførelse. 

Etter at reformens 

første fase er avsluttet og vi skal 

ta fatt på den neste fasen – nedlegging 

av flere tjenestesteder, 

føler ansatte og publikum seg 

sveket og ført bak lyset. 

Har ikke tro på lokale 

lønnsforhandlinger 

Det måtte foretas endringer i 

organisasjonen vår for å drive 

mer effektivt, men vi hadde 

sterke betenkeligheter. Våre 

betenkninger var knyttet opp 

mot at etatens økonomi ikke 

ville bli bedret. Mulighetene 

for rask gevinst ville også bli 

hindret av det faktum at ingen 

måtte flytte eller slutte i 

arbeidet. Vi så etter siste lønnsoppgjør 

muligheter for større 

entusiasme blant de ansatte, 

fordi vi oppfattet avtalen slik at 

det nå skulle skapes muligheter 

for lønnsvekst. Vi ser i dag at 

PFs oppfatning av innholdet i 

avtalen ikke var korrekt, med 

den konsekvens at veldig mange 

av våre kollegaer står på stedet 

hvil m.h.t. inntekt og føler seg 

lurt og dårlig verdsatt. Jeg tilhører 

imidlertid de som ikke har 

tro på at lokale lønnsforhandlinger 

vil skape bedre arbeidsmiljø 

og oppgaveløsning. 

Et av de profilerte målene 

med PR2000 var å “hente ut” 

400 ekstra politioperative stillinger. 

De fleste av oss var ikke 

bare skeptiske til dette – vi var 

sikre på at målet ikke var mulig 

å nå! Politikere og politidirektøren 

mente derimot at det var 

ILLUSTRASJONSFOTO: INN 

SKUFFET: Mange tjenestemenn og -kvinner er skuffet over 

resultatet av politireformen. 

fullt mulig. Og nå er altså målet 

nådd! Tok vi feil? Alle som 

arbeider i politiet vet at POD 

fører politikerne bak lyset. Ved å 

omdefinere begrepet “politioperativ” 

har direktoratet klart å 

lure politikerne til å tro at et av 

de pålagte mål er nådd. Ja – jeg 

tør å si at POD fører politikerne 

bak lyset! Vi vet at PF og de fleste 

politimestrene har gjort POD 

oppmerksom på konsekvensene 

av reformen og budsjettsituasjonen.Nå 

er det færre ute i 

publikumsrettet og operativ tjeneste 

enn vi hadde tidligere, og 

vi ikke har råd til å ansette de vi 

mangler. 

Da arbeidet med reformen 

var det ikke med ett ord nevnt 

at hovedhensikten var å spare 

penger. Vi vet i dag at bevilgningene 

til etaten er blitt mindre. 

Konsekvensene er et dårligere 

politi og dårligere tilbud til 

befolkningen. Fra min egen 

hverdag kan jeg nevne tilfeller 

der vi har visst at det ble omsatt 

narkotika, men har unnlatt å 

rykke ut fordi det ikke var 

bemanning til det. Vi har ikke 

kunnet rykke ut å bistå helse- og 

ambulansepersonell der de har 

vært avhengige av politiets inn- 

politidebatt 

gripen for å kunne gjennomføre 

nødvendig ambulanseoppdrag. 

Leger har ikke fått vår bistand 

der meldinger har fortalt om 

fare for selvdrap. Vi reiser ikke 

ut for å etterforske innbrudd i 

hjem og hytter. Listen er selvfølgelig 

atskillig lenger. 

Vi registrerer i vårt distrikt at 

antall henvendelser utenfor 

kontortid fra publikum har 

minket. Dette leses i POD og av 

politikerne som om vi har fått 

mindre kriminalitet. Alle andre 

skjønner selvfølgelig at dette 

skyldes at folk vet at det ikke er 

mulig å få bistand fra politiet 

når kontortiden er over, og av 

den grunn ikke orker å melde 

fra. 

På tur mot sluttføring av 

PR2000 føles arbeidsdagen 

tung. Etter 26 år i politiet og 

med mange år igjen i etaten er 

det åpenbart at lyspunktene 

m.h.t. en positiv og utfordrende 

arbeidsdag ligger bak meg. Det 

er trist å oppleve at veldig 

mange av våre unge kollegaer 

opplever arbeidsdagen som lite 

utfordrende og totalt i utakt 

med de forventninger de hadde 

da de startet sin arbeidsdag i 

politiet. 

Jeg kritiserer POD for ikke å 

gjøre jobben sin i forhold til 

politikerne. Jeg hadde forventet 

at det nyopprettede direktoratet 

ville gjøre politikerne oppmerksomme 

på konsekvensene at 

budsjettildelingen. Jeg oppfatter 

det som uansvarlig fra PODs 

side å kritisere politidistriktene 

for manglende evne til å “levere 

varene” når det samme POD 

åpenbart må vite at rammebetingelsene 

ikke er til stede. 

Jeg kritiserer politikerne for 

ikke å legge til rette for at politiet 

skal bidra til et tryggere samfunn. 

Til tross for at politidirektøren 

kritiserer politimestrene 

for ikke å gjøre jobben sin, 

burde politikerne forstått alvoret 

i situasjonen ut fra den 

medieoppmerksomhet og fokus 

på uheldig og mangelfull oppgaveløsning. 

Eller er det kanskje 

slik at krefter innenfor regjeringen 

gjerne ser at en større 

del av dagens politioppgaver 

overføres til det konkurranseutsatte 

markedet… 

■■■ 


politidebatt 

Norge uten 

effektiv antiterror 

innsats? 

INNLEGG 

BERNARD DUNCAN LYNG 

I lys av den økende 

internasjonale 

“hat-terrorismen” 

mot land og 

befolkning i den 

vestlige verden, er 

det ting som tyder på at dagens 

norske anti-terrorkonsept ikke 

holder mål. 

Med fokus på politikorpset 

som hovedaktører, der ressursmangel, 

en desentralisert 

operativ ledelse, stadig strammere 

budsjetter, høyt arbeidspress, 

utilpassete lovhjemler, 

og en økende og mer voldelig 

kriminalitetstrussel er det 

dominerende bildet, så gir dette 

lite rom for en effektiv langsiktig 

anti-terror innsats. 

Trusselen 

Tragedien i New York den 

11. september 2001, der 3000 

tilfeldige sivile ble brutalt 

myrdet av fanatiske muslimske 

fundamentalister viste internasjonal 

terrorismens nådeløse 

vilje og evne til å slå til hvor 

som helst i den vestlige verden. 

Den påfølgende grusomme terrorhandlingen 

i Madrid i år 

bekrefter dette. Etterforskning 

viser at denne formen for uforsonlig 

og vanvittige terrorisme 

er i ferd med å spre seg, og at 

den heller vil øke enn å avta 

med årene. 

Mens disse internasjonale 

terroristene tidligere var 

avhengig av å ha et vertsland 

for tilgang på nødvendig infrastruktur, 

som for eksempel 

Afghanistan, så finner det nå 

sted en til dels uoversiktlig “celledeling”, 

der de enkelte “celler” 

etablerer seg i det land de har 

bestemt seg for å slå til i mot. I 

tillegg har det vist seg at nevnte 

terrorister nå antas å ha nettverk 

som muliggjør anskaffelse 

eller sågar produksjon av små 

atomvåpen, eller radioaktiv 

materiale som kan anvendes i 

såkalte “skitne atombomber”, 

Politiforbund-Annonse 24-10-03 15:35 Side 1 

FOTO: INN, KENNETH LAUVENG 

Politiets Fellesforbund har inngått avtale med Diners Club 

som gir medlemmer tilbud om Diners Club kort til kr. 75. 

Mer informasjon og søknadsskjema finner du på www.pf.no 


samt kjemiske eller biologiske 

våpen. 

Norge – en arena for 

internasjonal terrorisme? 

Våre politikeres generelle ønske 

om å stå fram som meklere i 

internasjonal konfliktpolitikk, 

vår nære tilknytning til USA og 

Europa, Norges medvirkning i 

internasjonale fredsstyrker, vår 

åpne, frie og myke samfunnsform, 

og andre “spesielle” nasjonale 

hendelser relatert til blant 

annet innvandringspolitikken, 

bidrar alle til å sette fokus på 

landet i denne sammenheng. 

Erfaringsgrunnlaget 

Under den kalde krigen frem til 

1990 skaffet Norge seg sikkerhetspolitisk 

trygghet gjennom 

sitt medlemskap i NATO, og ved 

formidable investeringer i et 

nasjonalt militært forsvar. 

Sovjetsamveldet ble definert 

som en potensiell fiende, og 

mottiltakene ble satt inn i samsvar 

med Forsvarsjefens trussel- 

vurdering. 

Det synes i denne sammenheng 

uhensiktsmessig at vi i 

årene fremover skulle måtte 

takle en dramatisk økende terrortrussel 

ved hjelp av et dyktig 

og dedikert politikorps som 

allerede er oppdragsmessig og 

budsjettmessig overbelastet, og 

som på ingen måte er “skreddersydd” 

for oppgaven. 

Organisert kriminalitet blir 

den absolutt største utfordringen 

for politiet i de nærmeste 

årene. Dette kommer blant 

annet til å belaste et allerede 

hardt presset politikorps i større 

grad enn i dag. Imidlertid har 

det i de senere år vært en stadig 

økende kritikk mot politiets 

manglende kapasitet til oppfølging 

av det som gjerne betegnes 

som hverdags kriminalitet, som 

for eksempel innbrudd, veskenapping, 

hærverk, ran og biltyverier. 

Det som vanlige borgere 

føler som særdeles krenkende.

En egen antiterrorenhet 

Det er i lys av blant annet dette, 

at tanken på etablering av en 

mer dedikert antiterrorenhet 

utenfor selve politikorpset bør 

vurderes. 

Her i Norge har en blant 

annet et stort antall politimestere 

som har det politimessige 

ansvaret for sitt klart definerte 

regionale nedslagsfelt. Alle har 

de egne budsjettproblemer å 

stri med. Imidlertid har vi her i 

landet prøvd å unngå noe så 

unorsk som å utnevne en rikspolitisjef 

med nasjonalt operativt 

ledelsesansvar ved å opprette 

et politidirektorat. Dette 

vil nok best beskrives som et 

nødvendig forvaltningsorgan, 

men uten særlig operativ 

ledelsesautoritet. 

Under Gulfkrisen forsøkte blant 

annet oljeindustrien å forholde 

seg til POTs trusselvurdering 

ved å koordinere sin innsats 

med flere politidistrikt og lensmannskontorer. 

Dessverre med 

svært dårlige erfaringer. Det ble 

ANTITERROR: Mangler politiet 

effektiv antiterrorinnsats? 

demonstrert en til dels ukoordinert 

overvåking og oppfølging 

ved at den enkelte politimester 

eller lensmann etter beste evne 

selv måtte vurdere nødvendige 

securitytiltak innen eget 

ansvarsområde. Vi opplevde 

den gang at væpnet politi ble 

utplassert på lufthavnene, mens 

ubevæpnet Securitaspersonell 

måtte sørge for et forsterket 

vakthold av strategisk viktig 

industri. 

Ved en eventuell terroristaksjon 

mot nøkkelinstallasjoner 

til havs har myndighetene et 

viktig verktøy å sette inn – 

Forsvarets Spesialkommando 

(FSK) tilsvarende det britiske 

Spesial Air Service (SAS). Etter 

en overordnet godkjennelse vil 

enheten bli underlagt ansvarlig 

politimester. I alt fire politimes- 

politidebatt 

tere dekker norsk 

kontinentalsokkel i 

denne sammenheng. 

Nok et eksempel 

på en 

desentralisert og til 

dels ukoordinert 

myndighetsutøvelse i en eventuell 

alvorlig krisesituasjon. 

Tradisjonelt politiarbeide 

bygger i hovedsak på at vi allerede 

har et åsted der det har 

skjedd kriminelle handlinger. 

Det er altså ikke i sitt vesen proaktivt. 

Riktignok har vi i de 

senere årene også innen politiet 

fått etterretningselement, men 

med fokus på tradisjonell organisert 

kriminalitet. 

PST, som rapporterer direkte 

til justisministeren, har selvsagt 

erfaring i proaktiv etterretningstjeneste 

(og mandat), samt 

personell med fagkunnskap på 

anti-terror området, men selv 

denne delen av politiet har i lys 

av dagens situasjon ikke tilstrekkelig 

med fagpersonell og 

ressurser, og er heller ikke organisasjonsmessig 

dedikert tilpasset 

antiterror oppgaven. 

PST er imidlertid “belastet” med 

en rekke andre viktige politimessige 

oppgaver. 

Norge er ett av de land der 

organisasjonsutvikling og forbedringstiltak 

i stor grad bygger 

på hendelsesbasert sikkerhetsstyring. 

Det bør altså skje store 

og dramatiske uønskede hendelser 

før en er villig til å tilføre 

nødvendige tilleggsmidler, samt 

forbedre innsatsorganisasjonen. 

Politiet er for eksempel i stor 

grad bygget opp etter et slikt 

styringskonsept, og ligger derfor 

hele tiden i etterkant av kriminalitetsutviklingen. 

Dette 

skyldes ikke politiet som organi- 

PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. 

Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene 

og fra allmennheten, behandler klager mot pressen 

i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn 

og nettpublikasjoner). 

PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo 

Tel. 22 40 50 4 – Fax: 22 40 50 55 

Epost: pfu@presse.no 

sasjon, men “snillistiske og til 

dels naive” norske stortingspolitikere 

som har store problemer 

med å se lenger enn ett budsjettår 

om gangen. Anti-terror 

konseptet i Norge bør derfor av 

ovennevnte grunner etableres. 

Hva er så løsningen? 

Det bør opprettes en egen 

dedikert enhet, gjerne kalt 

“Statens etterretnings- og 

sikkerhetstjeneste (SES), direkte 

under Justisministeren med 

eget budsjett og spesiell definert 

nasjonal politimyndighet 

basert på nye tilpassede antiterror 

lovhjemler. Enheten må 

underlegges en sentral ledelse. 

Enheten må ikke inngå som 

en integrert del av politiet, men 

ha overordnet myndighet i antiterrorsammenheng 

i forhold til 

andre myndighetsorganer 

under departementsnivå. 

Se www.politiforum.no for 

å lese hele artikkelen. 

■■■ 

Artikkelen er noe forkortet (Red.) 

Forfatteren har sin bakgrunn som 

etterretningsoffiser i Forsvaret (major 

i Luftforsvaret) og har gjennomført 

Stabskolene I og II, kurs ved Forsvarets 

Høyskole, og spesialutdannelse i antiterroroperasjoner 

med bl.a. engelske, 

amerikanske, tyske og israelske 

spesialister. Han har ledet 

Statoilkonsernets stabsfunksjon for 

Security og Beredskap i mange år, vært 

adm.dir. for Industrivernet og 

Næringslivets sikkerhetsråd. 


HOVEDTARIFFOPPGJERET I HAMN UTAN STREIK 

Arne Johannessen, 

leder i Politiets 

Fellesforbund 

For UHO og 

kanskje sær- 

leg PF var det 

viktig å få 

gjennomslag 

for betre 

begynnarløn. 


Hovedtariffoppgjeret per 1. mai vart ein 

spesiell og svært krevjande forestilling, 

alle fire hovedorganisasjonane braut forhandlingane 

før fristen 1. mai og gjekk til 

Riksmeklingsmann Reidar Webster. 

Webster klarde å få nok eit vanskeleg oppgjer 

i hamn, han har 27 års erfaring, så han har litt 

å bygga på når han karakteriserte denne meklinga 

som ein av dei aller vanskelegaste han har 

hatt i offentleg sektor. 

meinar 

Utgangspunktet for forhandlingar har endra seg 

dei siste åra, no er det ein kamp både i privat 

og offentleg sektor for å behalda tidlegare 

framforhandla resultat. Ein opplever ein 

arbeidsgjevar som tenker lite som ein god 

arbeidsgjevar, men meir som eit politisk reiskap 

for ei Regjering som vil svekka dei faglege 

rettane og påverknaden til organisasjonane. 

Når arbeidsgjevar møter hovedorganisasjonane 

med ein rekke krav som går i negativ retning, 

vert både klimaet og framdrifta i forhandlingane 

vanskeleg. 

Trass i dette utgangspunktet kom ein til eit anbefalt 

framlegg til løysing frå Riksmeklingsmannen. 

Det betyr at ein klarde å parkera alle 

dei negative endringsframlegga som låg på bordet. 

Totalramma for oppgjeret er ikkje god nok 

til å ta att ein del av etterslepet vårt i høve til 

privat sektor, det kunne vera ein god grunn til å 

sei nei til oppgjeret. 

Forhandlingsutvalet i UHO hadde vanskelege 

vurderingar, ein må alltid sjå på totalpakka som 

vert lagt på bordet. 

For UHO og kanskje særleg PF var det viktig å 

få gjennomslag på betre begynnarløn, ein auke 

på vel 20.000 kroner er kanskje ikkje all verda, 

men i ein forhandling så er det no litt. Når ein 

i tillegg fekk direkte justering av toppløna for 

mange og ein viktig endring på 1. konsulentane, 

er det tatt mange justeringskrav før me startar 

justeringsforhandlingane, dette låg som tunge 

vurderingar når ein kunne anbefala resultatet. 

For forhandlingsutvalet var det ein stor siger 

å få Regjeringa sin garanti for at lånerenta i 

Statens Pensjonskasse vert sett ned med 

0,5 %, dette har stått på dagsorden ei stund. 

FOTO: INN, MICHAEL JOHNSEN 

Når forhandlingsutvalet har lagt 

resultatet i hendene på medlemane 

i UHO-stat, så er det opp til medlemane 

å bruka røysteretten å avgjera om det 

skal verta eit JA eller om det skal verta 

NEI. Dersom det vert NEI, så betyr det 

at me går ut i ein konflikt i UHO statområdet. 

Det ligg ein del pengar att som skal forhandlast 

om både sentralt og lokalt, den 

lokale potten er ein av dei største 

nokon gong – cirka 40 millioner for politi- 

og lensmannsetaten. 

Når eg veit at mange politimeistarar har 

sagt at berre PF får tilbake 2.3.3. forhandlingane 

skal dei bruka pengar å skyta til 

i dei lokale forhandlingane, så kan ein sjå lyst på 

dei lokale forhandlingane som skal vera avslutta 

1.oktober. 

Mange politidistrikt har store lønsskilnadar som 

det må gjerast noko med, både einskilde 

personar og grupper har kome urimeleg dårleg 

ut dei siste åra. 

Arbeidsgjevar lokalt har no høve til å stå fram 

som arbeidsgjevar ved å ta ansvar for ein god 

løns- og personalpolitikk. 

For PF er det viktig å ha ein ambisiøs og god 

lønspolitikk, men det er også “farleg” å legga 

lista så høgt at skuffelsen vert for stor. Både 

PF sitt Landsstyre og Forbundsstyre har vore 

tydelege på kva som er den viktigaste saka for 

PF – løns- og arbeidsvilkår. PF sentralt og lokalt 

er ein organisasjon, og det er summen av det me 

får til sentralt og lokalt som er resultata av vår 

lønspolitikk. 

Mykje arbeid gjenstår før politi- og lensmannsetaten 

sine tilsette har eit lønsnivå som står i 

høve til risiko, kompetanse og ansvar.

■ Tarriffoppgjøret 

Meglingen endte som kjent 

med at forhandlingsutvalget 

i UHO-stat anbefalte 

skissen fra riksmeglingsmannen. 

Den er dermed 

gått til uravstemning. PF 

gjennomfører uravstemningen 

ved at lokallagslederne 

får nødvendig 

materiell og avvikler 

avstemningen blant lokallagets 

medlemmer. 

Har du ikke fått stemmeseddel, 

ta kontakt med din 

lokallagsleder. Fristen for 

lokallaget til å gi tilbakemelding 

til PF er 20. juni. 

Til orientering blir de sentralejusteringsforhandlinger 

i uke 27. De lokale forhandlingene 

skal være 

avsluttet innen 1. oktober. 

■ Ny politilov 

I forslaget til ny politilov 

begrenses ikke PHSstudentenes 

rett til å ta 

jobb ved siden av studiene. 

I det opprinnelige forslaget 

til ny lov var det lagt opp til 

at studentene på PHS skulle 

bli likestilt med politifolk 

i jobb når det gjaldt muligheten 

til bierverv. Det ville 

sterkt begrenset deres 

mulighet til å finansiere 

deler av studiet med 

ekstrajobbing. PF har argumentert 

for at studentene 

på PHS må være likestilt 

med andre høgskolestudenter. 

De må betale for utdannelsen 

sin og dermed 

må de ha lik rett til å spe på 

studielånet med å jobbe 

ved siden av. 

■ Politimester Trond Prytz 

ny statssekretær 

Politimester Trond Prytz i 

Nord-Trøndelag ble fredag 

4. juni utnevnt til statssekretær 

i Justis- og politi- 

departementet. Han tiltrer i 

stillingen 18. juni 2004. 

Trond Prytz er cand. jur. 

Han kommer fra stillingen 

som politimester i Nord- 

Trøndelag politidistrikt, en 

stilling han har hatt siden 

2002. Prytz overtar etter 

Jørn Holme, som har søkt 

avskjed. 

■ Vellykket 

satsing på sivile 

PF har fått nesten 160 nye 

sivile medlemmer siden jul. 

Samtidig vet vi at mange av 

de sivile medlemmene vi 

allerede har, er fornøyd 

med medlemskapet. 

Dermed har kampanjen 

"Sivile i fokus" hittil vært 

vellykket. 

Oslo politiforening har 

vervet 77 nye medlemmer 

så langt. Dette er veldig bra. 

Samtidig har en stor andel 

lokallag gjort en imponerende 

innsats i forhold til 

de sivile som allerede er 

medlemmer i PF. 

■ Endelig avgjørelse 

om sivil rettspleie 

Oppgavene innenfor den 

sivile rettspleien legges til 

politi- og lensmannsetaten, 

unntatt i de fire byene Oslo, 

Bergen, Trondheim og 

Stavanger. I disse byene 

opprettes det egne namsfogder, 

som organisatorisk 

legges direkte under 

Politidirektoratet. 

Dette foreslår Justiskomiteen 

i sin innstilling om 

organiseringen av den sivile 

rettspleien. 

Justiskomiteen foreslår 

også at den enkelte enhets 

geografiske ansvarsområde 

skal følge kommune- 

grensene og ikke driftsenhetsgrensene 

som i dag. 

Komiteen legger opp til at 

uimotsagte krav blir direkte 

tvangsgrunnlag, og påpeker 

samtidig at den er oppmerksom 

på økningen i 

saksmengden som kan 

komme som følge av det. 

■ Forenklet 

nødmeldetjeneste 

Justisdepartementet har 

sendt på høring utredning 

om ny og forenklet nødmeldetjeneste. 

Utredningen 

anbefaler for eksempel at 

112 skal innføres som det 

eneste nødnummeret i 

Norge og at hele eller deler 

av nødmeldetjenestens 

oppgaver bør organiseres 

som en felles tjeneste for 

alle tre nødetatene. 

Høringsfristen er satt til 

1. oktober. Vi kommer 

tilbake til saken. 

■ Markedets beste 

bensinavtale 

Politiets Fellesforbund har 

gjennomført nye forhandlinger 

om ESSO-avtalen. 

Nå har PF-medlemmer fått 

markedets beste rabattavtale 

på bensin og diesel. 

Du får 42 øre i rabatt per 

liter bensin og diesel hvis 

du fyller på Essos stasjoner. 

Rabatten gjelder ut fra de 

til enhver tid gjeldende 

pumpepriser som de 

enkelte stasjoner har. 

■ Sprøyterom 

Innstillingen fra Justiskomiteen 

om prøveordning 

med sprøyterom kommer 

opp i Stortinget i juni. Følg 

med på PFs nettsider. 

God sommer! 

Gry Jorunn Holmen 

Vi gratulerer! 

60 ØDEGÅRD TERJE 07.08.1944 

Oslo Politiforening 

60 RØGEBERG TROND 12.08.1944 


60 KLEIVHAUG TOVE IRENE 18.08.1944 


60 MYHRE MAY ELISABETH 30.08.1944 

Asker og Bærum 

60 ØVERBEKK REIDUN 13.08.1944 

Hedmark 

60 HEGGELUND KJELL 07.08.1944 

Vestfinnmark 

50 TOLLNES LISE 02.08.1954 


50 RAVLO EINAR 02.08.1954 

PDMT's Forening 

50 SÆLID ELLEN SOLVEIG 22.08.1954 

Østfold 

50 MJAALAND VIGDIS 13.08.1954 

Vestfold 

50 ANDERSEN DAG HAGERUP 24.08.1954 

Vestfold 

50 EDVARDSEN TERJE 16.08.1954 

Telemark 

50 RASMUSSEN SOLVEIG WALLEM 05.08.1954 

Rogaland 

50 URSIN PAUL ROAR 19.08.1954 

Rogaland 

50 FOSSHEIM KJELL ARNE 16.08.1954 

Agder 

50 BILSTAD SVERRE R 17.08.1954 

Agder 

50 HAVSGÅRD MARY 02.08.1954 

Hordaland 

50 HAUGEN THOR MAGNE 11.08.1954 

Hordaland 

50 GRINDELAND KONRAD 14.08.1954 

Hordaland 

50 BJØRDAL JETMUND 18.08.1954 

Hordaland 

50 GJERALD JORUNN 21.08.1954 

Hordaland 

50 VAN DER VELDEN ANNE BETH 22.08.1954 

Hordaland 

50 DUELAND KJELL 01.08.1954 

Haugaland og Sunnhordland 

50 FLÆTE ARVID 15.08.1954 

Sogn og Fjordane 

50 FLÆTE KARIN MARGRETE 26.08.1954 

Sogn og Fjordane 

50 JOHNSEN REIDAR OLAV 04.08.1954 

Nordmøre og Romsdal 

50 SOLHAUG UNNI MANDAL 19.08.1954 


50 EVJEN JOHN IVAR 30.08.1954 


50 LIER ÅGE 13.08.1954 

Nord-Trøndelag 

50 KASPERSEN STEINAR 05.08.1954 

Salten 

50 LEKANG JAN EIRIK 22.08.1954 

Salten 


nyheter 

— Gode forbilder 

Godt humør og gode forbilder 

for yngre tjenestemenn. 

Superlativene satt løst da 

politimester Hareide delte ut 

politiprisen 2003 i Agder 

Politidistrikt. 


Politibetjentene Per Julius Ørum og 

Svein Andersen representerer “grasrota” 

i Agder politidistrikt. 

I sin begrunnelse for tildeling av 

prisen, kommer politimester Bjørn 

Hareide med denne begrunnelsen: 

 

 

 


— De har lang og allsidig erfaring 

i politiet. 

De har gjennom sin framferd og 

opptreden vært svært gode forbilder 

for yngre tjenestemenn. Deres engasjement 

i arbeidet har vært forbilledlig 

og har vært like levende hele 

tiden de har vært ansatt i politiet. 

Innsatsen deres har virket motiverende 

for kollegene til å ta et ekstra 

tak. Begge tjenestemennene har vært 

i besittelse av godt humør som igjen 

har ført til en positiv stemning og 

godt miljø på arbeidsplassen. De er 

flotte representanter for “hverdagspolitimannen 

med ekstra gir”. 

 

 

FORBILDER: 

Politibetjente 

ne Per Julius 

Ørum (tv) 

og Svein 

Andersen fikk 

politiprisen 

2003 i Agder 

politidistrikt. 

 

 

 

FOTO: IRENE LIA 

Ny UF-leder 

Ole Valen, tidligere hovedverneombud 

i politiet, er valgt til ny leder i 

Utrykningspersonalets 

Fellesorganisasjon. 

Etter mange år i 

lederstolen har nå 

Lasse Hermansen 

blitt erstattet av 

Ole Valen, nå divisjonsleder 

ved 

Majorstua politistasjon 

i Oslo. 

—Jeg vil jobbe for 

en enhetlig ledelse 

av redningsetaten. 

Samtidig skal vi se 

på fagspørsmålene 

knyttet til 

redningstjenesten 

og jobbe for å få 

en felles operasjonssentral 

for 

redningstjenesten, 

sier Valen til 

Politiførstebetjent 

Ole 

Valen er valgt 

som leder av 

Utrykningspersonaletsfellesorganisasjon. 

Politiforum. Han fremhever også en 

misforstått taushetsplikt nødetatene 

imellom som en prioritert oppgave, 

og vil arbeide med å styrke det 

viktige samarbeidet mellom etatene. 

FOTO: OLE MARTIN MORTVEDT

NRK har besluttet å droppe 

planene om å gjøre Torp-dramaet 

til kinofilm. Samtidig 

får alle aktører i serien nye 

navn når tv-versjonen vises 

ved årsskiftet. 

AV STIG KOLSTAD 

Det opplyser prosjektleder for 

serien, Anne Birte Tørdal i NRK 

Drama til Politiforum. 

— TV-versjonen er nå ferdig 

klippet, og vi skal være ferdig 

med å legge på lyd før sommerferien. 

Jeg har ikke fått endelig dato 

for når de to episodene skal vises, 

men det blir enten i slutten av 

året eller i begynnelsen av neste 

år, sier Tørdal. 

800 000 seere 

Tørdal var prosjektleder også for 

“Svarte penger – hvite løgner”. 

Politiserien på NRK hadde opptil 

800 000 seere i hver episode. 

Dramaserier på NRK har minst 

en halv million seere, og Tørdal 

forventer ikke færre når Torpsaken 

vises i to episoder, hver på 

cirka 60 minutter. 

— Blir de to episodene bra? 

— Jeg er fornøyd med resultatet. 

En dramatisering av en 

spesiell hendelse vil aldri fortelle 

torp-saken 

DROPPER 

kinoversjonen 

AKSJONERER: Her aksjonerer “beredskapstroppen” mot den opprinnelige 

Volvoen som ble brukt under gisseldramaet på Torp. 

historien helt eksakt, men vi 

ønsker å vise dette politifaglig så 

nær opp til slik den faktisk foregikk. 

Det mener jeg vi har klart, 

og regissør Nils Gaup har 

bestrebet seg på å vise aksjonen 

slik den faktisk foregikk. Stoffet 

egnet seg godt for en dramatisering, 

og jeg synes vår historie 

viser det, sier Tørdal. 

Nye navn 

Verker daværende politimester 

Schrøder i Larvik eller politibetjent 

Frode Anmarkruds navn 

skal brukes i tv-serien. Det er en 

beslutning NRK nå har tatt. 

Alle aktørene fra det virkelige 

dramaet den aktuelle høstdagen i 

1994, da to ranere slo til mot 

Østre Halsen postkontor i Larvik 

og som senere tok gisler, får nye 

navn i NRK-serien. 

Sverre Anker Ousdal spiller 

politimester Schrøder, men har 

fått navnet Jørgen Schold, mens 

Jørgen Langhelle, som viser 

Anmarksruds innsats i aksjonen, 

heter Åge Lamberg i den dramatiserte 

versjonen. 

PS: TvNorge vil fra høsten 

trolig starte sendinger som viser 

Asker og Bærumpolitiet på jobb. 

TV-kanalen har fulgt patruljene 

i lang tid. 

stig.gunnar.kolstad@politiet.no 

FOTO: TROND MJØS, NRK 

Opp til deg 

UHO og dei andre hovudsamanslutnigane 

sleit 

seg til slutt fram til eit 

meklingsresultat dei kunne 

tilrå, både i statssektoren og 

i KS-området. 

Det er noko av det beste 

som kan seiast om dette 

tariffoppgjeret. 

Frontfaget i privat sektor 

har sett sitt preg på oppgjeret, 

og rammene har dermed 

blitt tronge. 

Men med låg rente og låg 

prisvekst ligg det likevel 

an til brukbart resultat når det 

gjeld reallønna også for UHOmedlemmene. 

Det er også på plussida at 

arbeidsgjevarane sine 

krav om negative systemendringar 

blei slått tilbake. 

I staten galdt det mellom 

anna sjukelønnsordninga. 

Systemkampar har i det 

heile prega denne tariffvåren, 

og i somme tilfelle har 

det enda i konfliktar der tonen 

har vore hard. 

Det er tydeleg at arbeidsgjevarsida 

skjerpar 

profilen. Opparbeidde rettar 

blir utfordra meir aggressivt 

Som PFs reisepartner tilbyr vi reiser i Europa: 

> Storbyferie / Fotballturer 

> Kjør som du vil / Feriereiser / Temareiser etc 

Som PF-medlem tilbyr vi deg og 4 medreisende: 

> 10% rabatt på vanlige priser 

> 5% rabatt på kampanjepriser 

> Egne PF-priser på noen reiser 

enn før. Dette 

bli i stor grad 

kopla til eit 

ønske om å 

svekke dei 

sentrale for- 

Anders 

handlingane, og 

Folkestad, 

desentralisere leder i UHO, 

meir og meir. I Udannings- 

offentleg sekgruppenesHovedtor ser vi også 

organisasjon 

at arbeidsgjevarsidaopptrer 

meir koordinert med sikte 

på å endre maktbalansen i sin 

favør. 

Mykje tyder på at neste 

hovudoppgjer kan bli 

eit endå tøffare slag. Til dette 

skal UHO og medlemsforbunda 

vere godt budde. 

Vi har eit solid grunnlag i 

dyktige og godt skolerte 

tillitsvalde, og engasjerte 

og krevjande medlemmer. 

Difor står vi godt rusta til 

kampen i 2006- enten 

det handlar om system eller 

pengar, eller begge delar. 

Men før det skal både PFmedlemmene 

og medlemmene 

i dei andre UHO-forbunda 

røyste over resultatet i 

staten. No er det opp til deg. 

Eit samrøystes forhandlingsutval 

har gitt eit klart råd: JA. 

NÅ PÅ SALG: London Luxus-weekend 26/7-6/9 fra kun 2.990,- (rab. fratr.). 


PFFU 

PolitiForums Faglige Utvalg – Nådeløs mot d e nådeløse! 

Helgardering 

PFFU har tatt 

denne Aftenposten-saken 

opp til doms. I 

avisens tilsvar 

til PFFU 

heter det at dødsårsaken i hvert fall var 

noe rundt noe, og at det bør holde. – 

Kravstore dere er! raser avisen mot PFFU, 

som ydmykt innrømmer at både mais og ris 

er godt, men at vi nå kutter begge deler… 

POLITIETS 

SKJEVE 

V E R D E N 

Min historie er også sann, og 

jeg er ikke så fint menneske at 

jeg ikke røper navnet på “opphavet” 

til historien: Pensjonert 

pfb. Bjørn Håvard Nielsen, eks. 

Stovner politistasjon. 

AV LARS OLAV RAMSTAD 

Først litt om personen Bjørn Håvard: 

I hele sin tjenestetid hadde han den 

egenskap at han kunne si hva som 

helst til folk uten at det fikk konsekvenser. 

Hadde vi andre sagt det 

samme, hadde vi i beste fall fått personalsak 

– i verste fall sparken. 

Historien fant sted på slutten av 

70-tallet, og Bjørn kjørte bilpatrulje 

som ble dirigert til T-banen, 


Ja til klarsynte 

— Javisst 

leter vi etter 

vitner som 

så ulykken 

før den 

skjedde! De 

som så selve 

ulykken er vi 

ikke interessert i, sier en kvinnelig 

politietterforsker som er glad VG 

satte henne på tanken om å ansette 

klarsynte i etaten. 

Grønland, der en fotpatrulje hadde 

bedt om hjelp. Idet kollegene springer 

ned trappa, ser Bjørn i øyekroken 

et drikkelag – to menn og en kvinne. 

Men det var selvsagt viktigere å hjelpe 

kolleger, så drikkelaget fikk være 

i fred – en stund. Oppdraget nede på 

T-banen løses greit, og idet Bjørn og 

kollegene kommer opp igjen, er 

drikkelaget fortsatt i gang. 

Bjørn går bort og gir de øl-drikkende 

det vanlige ultimatum: Hell 

ut, eller bli med inn og få bot! Ifølge 

Bjørn forsto begge menn sitt beste 

og tømte ut ølet, men kvinnen var 

kranglevoren. Hun erklærte at hun 

hadde kjøpt ølet LOVLIG hos Jens 

Evensen nede på T-banesenteret, og 

hun aktet å drikke der det passet 

henne. 

Svenskregistrert 

Problemet med 

svenskregistrerte 

biler i leiligheter 

har økt kraftig, og 

nå er nok nok. 

— Bilene får f… 

meg komme seg 

tilbake dit de hører hjemme, i garasjen. Vi har 

ikke råd til å etterforske slike saker, og er litt i 

villrede om hvordan vi skal kategorisere dem i 

BL, sier en frustrert etterforsker til PFFU. 

SOMMERKONKURRANSE: «Hasse, ni har 5 frågor kvar!» 

1 

2 

Bjørn diskuterte ikke dette, han 

pekte bare mot bygningen tvers 

over gata og sa: “Du kan også gå inn 

på apoteket Hjorten. Der kan du 

LOVLIG kjøpe kondomer, men du 

kan ikke legge deg til å kn . . .e på 

Karl Johan av den grunn!” 

Det hører med til historien at alle 

tre sto med åpne munner etter dette 

sterke utsagn, men etter kort tid 

gikk mennenes åpne munner over 

til smil og latter. Kvinnen forsto hun 

hadde tapt, og ølet ble tømt ut. Hun 

sto visstnok fremdeles med åpen 

munn når politiet dro fra stedet. 

OPS (Oppgjort på stedet) 

Til neste runde i historiestafetten 

utfordrer jeg sjefen på Stovner 

politistasjon, pi Bjørn Hansen. 

3 4 5 

POLITI-TING-OG-TANG: Hasse finner 5 ting på patrulje i Norge, hva er det? 

Bli med på sommerkonkurransen: www.politiforum.no/5rette/index.jsp 

Du får 5 alternative svar til hvert bilde. Frist for å delta er 20. juli. 

Ikke bli lurt. Den heldige vinner et tandemhopp fra 13000 fot. 

Lovlig eller ikke? 

KALD: Ingen grunn 

til å klage over 

lunken kaffe og 

lite spenning på 

jobben – hvis 

alternativet er 

“jobben” i skyttergrava 

til denne 

politimannen.

Nye Vito er ikke til å kjenne igjen. Ikke bare 

er utseendet nytt, du har heller aldri sett 

maken til Vito hverken innvendig, teknologisk 

eller i størrelse. I nye Vito er det tenkt på 

alt! Bilen leveres i tre lengder og to høyder. 

Alle modellene har en komfortabel og ergonomisk 

utformet førerplass med en rekke 

imponerende egenskaper. Du kan velge mellom 

tre kraftige og økonomiske CDI-dieselmotorer 

fra 88-150Hk og et bredt spekter av 

Nå er nye Vito her! 

standardutstyr. Kontakt din nærmeste 

Mercedes-Benz forhandler for mer informasjon 

og prøvekjøring, eller les mer på 

www.mercedes-benz.no 

Noe av standardutstyret: 

• ESP ® elektronisk stabilitetsprogram 

• ABS-bremser med BAS bremseassistent 

• ASR antispinn og sikkerhetskarosseri 

• Airbag for fører og passasjer 

Mercedes-Benz er et merke fra DaimlerChrysler 

• Elektriske vinduer foran 

• Elektrisk oppvarmede og justerbare speil 

• Sentrallås med fjernbetjening 

DRIVSTOFFORBRUK FOR VITO 109 CDI VED BLANDET KJØRING; 0,96 L/MIL. CO2-UTSLIPP 254 G/KM. VERDIER IHT. DIREKTIV 80/1268/EØF. IMPORTØR BERTEL O. STEEN AS.

Returadresse: Storgata , 0184 Oslo 

Adresseendring sendes Ann May Olsen, 

bid: amo014 eller adresse@politiforum.no 

Tlf: 23 16 31 00 

B-BLAD

Juni - Politi forum

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?