KAPRET KREMJOBBEN S 24 - Under Dusken

Under Dusken 

studentavisa i Trondheim 07/2001 

KAPRET KREMJOBBEN S 24 

Bakfulle studenter på lab ● Lego mot rasisme ● Dekonstruksjon av Rosenborg ● Uffa lever igjen ● Narrerier før og nå


studentavisen i Trondheim siden 1914 

ansvarlig redaktør: Reidar Mide Solberg 

Kom ut av skapet 

Om ikke lang tid skal vi velge ny rektor. Vi gleder oss allerede. 

Ikke nødvendigvis fordi vi imøteser Emil Spjøtvolls avgang, 

men fordi rektorvalget gir studentene en gylden mulighet 

til å bli med på å stake ut NTNUs videre kurs. 

Som studenter vil vi være med på å diskutere tema som 

er viktig for utviklingen ved Norges nest største universitet. 

Om utdanningsreformen, om kommersialisering av 

forskningen, om omorganiseringen av institutt og fakultet, 

om hva det vil si å være et universitet i dag. 

Det er under et halvt år til Spjøtvolls arvtaker skal 

utpekes. Fortsatt er det ingen som har gått åpent ut med 

sitt kandidatur, og det er påfallende få ved NTNU som 

markedsfører klare synspunkter på kontroversielle spørsmål. 

Rektorvalget er tilsynelatende et ikke-tema. Når vi ringer, 

sender e-post eller møter de ansatte på gangen, vil de sjelden 

la seg sitere eller mene noe offentlig om rektorvalget. Men 

når vi skrur av båndopptakeren, så kommer hele remsa. Om 

spillet i kulissene, om posisjonering i det stille, om kapper 

som snur seg i svingdørene. 

Dette er ikke en valgkamp verdig. Universitetsdemokratiet 

er ikke tjent med at rektorvalget avgjøres i kulissene. 

Til Kathrine Skretting, Håkon With Andersen, Petter 

Aaslestad, Rigmor Austgulen, Gunnar Bovim, Eivind Hiis 

Hauge og alle andre dyktige akademikere ved NTNU: Vi 

krever å få vite hvem av dere som tenker å stille til valg. 

Vi vil også vite hvorfor. Vil du ikke stille, så er det greit. 

Men fortell oss i hvert fall hva du mener om rektorvervet, 

om veien fremover, om hvilke stridsspørsmål som vil prege 

utdanningsdebatten. Studentene har rett til å få vite hva dere 

ønsker skal skje her i løpet av den neste rektorperioden. 

En valgkomité er nedsatt av Kollegiet for å bringe frem 

kandidater og skape blest omkring rektorvalget. Studentene 

er representert ved Ivar Munch Clausen, som er leder av 

studentenes øverste demokratiske organ, Studenttinget. 

Slikt liker vi. Men ett bør være klart: Sammen med 

studenttroikaen i Kollegiet har Munch Clausen et særlig ansvar 

i denne debatten. Vi trenger krystallklare meninger. Ikke 

bare fra kandidatene selv, men vel så mye fra studentene 

vi har valgt til å representere oss. 

NSU+StL 

Det går mot sammenslåing av Norsk Studentunion (NSU) 

og Studentenes Landsforbund (StL). Når studentene i Norge 

samles i én organisasjon bør argumentene være svært gode 

dersom NTNU fortsatt skal stå utenfor det gode selskap. 

Da NTNU-studentene meldte seg ut av NSU i 1998 var 

planen at kollegierepresentanter og andre tillitsvalgte skulle 

drive aktiv lobbyisme overfor storting og departement. 

Dette har i liten grad blitt gjort. 

Utmeldingen av NSU har slik vist seg å være et feiltrinn. 

Det på tide å diskutere om NTNU påny skal ta del i 

studentpolitikk på landsbasis. 

NYHETER 

4 Gjennomsponset forskning 

7 Ny forskringsordning 

8 Dørum versus Giske 

10 Usynlige professorer 

12 Felles studentorganisasjon? 

13 HiST-valg uten valgmuligheter 

16 Antirasistisk seminar 

Slakter engelsk ved NTNU 

INNHOLD 07/2001 

6Ifølge Per Lysvåg ved Institutt for britiske og amerikanske 

studier er engelsk grunnfag ved NTNU altor dårlig. Faktisk så 

dårlig at grunnfagsstudenter ved NTNU risikerer å ikke komme 

inn på mellomfaget ved Universitet i Oslo. 

30 

Disko på dypet 

Blodet fosser og propellen streiker. Det er dramatikk mellom 

bølgene når NTNUIs dykkergruppe avslutter kurset på 30 meters 

dykk. På bunnen frister Hitlers marine levninger. 

KULTUR 

FEATURE 

28 Ny giv for UFFA 

37 Opera for Hans og Grete 

28 BASTARD anmeldt 

40 Studentradioene samarbeider 

41 Romani-baxt 

42 Filmsenter i Midt-Norge? 

44 FOKUS: Narren 

16 Lego mot rasisme 

19 Aktuelt: Seriestart på brakka 

24 Portrett: Åse Birgitte Haugen 

30 Dypdykk til Hitlers vrakrester 

32 Design til blodpris 

34 Satan med smørbukksmil 

36 

Isak - den nye Studentbrygga? 

Etter at Studentbrygga stengte, har en rekke ildsjeler drevet 

hvileløst omkring i byen på jakt etter et fast tilholdssted. Nå har 

studentteatret LÅT og avisa Zenter flyttet inn på Kultursenteret 

Isak. 

ansvarlig redaktør 

nyhetsredaktør 

kulturredaktør 

featureredaktør 

fotoansvarlig 

grafisk ansvarlig 

sivilarbeidere 

økonomi 

maskinansvarlig 

annonser 

Reidar Mide Solberg 

Sæba Bajoghli 

Hedda Fredly 

Kjersti Nipen 

Kristin Ellefsen 

Jostein Syvertsen 

Ole Kristian Bakkene 

Mathias Molden 

Anders Hanevik 

Johannes Daleng 

Fredrik Dæhli 

Anita Skagnæs 

JOURNALISTER 

Stian Arnesen, André Larsen Avelin, Sæba 

Bajoghli, Morten Bertelsen Eirik Bjørsnøs, Kjetil 

Fallan, Gøril Forbord, Simen V. Gonsholt, Hans 

Jørgen Gåsemyr, Jan-Are Hansen, Tommy 

Halvorsen, Sigrun Haugen Erlend Langeland 

Haugen, Anne Kristine Stokkenes Johansen, 

Karen Moe Møllerop, Henning Wisth Pedersen, 

Beate Solberg, Ove Stapnes, Hege Kristin Ulvin 

og Hans Ørnes 

FOTOGRAFER 

Siv Dolmen, Kristin Ellefsen, Anders Hanevik, 

Halldor Gjernes, Fride Haram Klykken, Hans 

Martin Momyr, Rikard Nilsen, Carl André Nørstebø 

og Sara Odén 

GRAFISKE MEDARBEIDERE 

Jørn Haabeth, Ola Huseth, Katrine Johansen, 

Camilla Meier, Helge Magnus Opsahl og Jostein 

Syvertsen 

TEGNERE 

Christian Gilhuus, Christian Hartmann og Ingvill 

Stensheim 

EDB 

Jørgen Binningsbø, Eirik Bjørsnøs, Johannes 

Daleng, Petter Eide, Øystein Handegard, Christian 

Waale Johansen, Ove Stapnes og Håvard Wigtil 

OMSLAG 

Carl André Nørstebø (Foto) og Jørn Haabeth 

(Grafisk utforming) 

KORREKTUR 

Erlend Langeland Haugen og Morten Volan 

CHIEF OF SUPPLIES: 

Camilla Tanem 

telefon 

telefax 

e-post 

nettadresse 

adresse 

kontortid 

trykk 

73 53 18 13 

73 89 96 70 

73 89 96 10 

73 89 96 71 (fax) 

ud@underdusken.no 

www.underdusken.no 


Postboks 6855, Elgeseter 

7433 Trondheim 

Hverdager 09-16 

Wennberg Trykkeri AS 

Under Dusken er et selvstendig organ for 

studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. 

Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i 

Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. 

Under Dusken kommer ut åtte ganger i 

semesteret. Opplaget er 10 000. Storsalen i Studentersamfundet 

velger redaktør på politisk 

grunnlag. Redaktøren velger selv sin redaksjon. 

Redaktøren plikter å arbeide i samsvar med den 

redaksjonelle linje redaktøren er valgt på. 

Vi vet hvem som alltid stikker av med digitalkameraet uten å si i fra til Siv... 

EN VARIG FEST: Flatfyll har sin sjarm, men kan få alvorlige konsekvenser. Nå vil 

studentpolitikere ha diskusjon rundt studentenes drikkevaner. (Foto: Rikard A. Nilsen) 

Fokus på fyll 

Fyllesyke studenter er en 

sikkerhetsrisiko på laboratorier. 

Det mener Studentutvalget 

for sivilingeniørutdanningen, 

som vil ha 

debatt om studentenes 

enorme alkoholforbruk. 

AV OVE STAPNES 

stapnes@underdusken.no 

– Det kan fort skje ulykker på et 

laboratorium når alkoholpåvirkede 

studenter håndterer farlige kjemikalier 

eller tunge maskiner, mener leder i 

Studentutvalget for sivilingeniørutdanningen 

(SU-siv.ing.), Ole Petter 

Hjelmstad. Sammen med nestleder 

Marianne Færaas vil han sette fokus på 

studenter som drikker mye, og hvordan 

dette påvirker studiesituasjonen. 

– Slik det er nå, er det opp til laboratoriepersonalet 

å sørge for at berusede 

eller svært bakfulle studenter ikke deltar 

under arbeidet. Dette blir i veldig liten 

grad dokumentert, sier Færaas. 

Fyll på maskin 

Ved Fakultet for produktutvikling har 

linjeforeningen blitt henvist ut av 

laboratorielokalene på grunn av uforsiktig 

omgang med alkohol. Slike episoder 

forekommer hvert år, men blir sjelden 

rapportert oppover i systemet. 

– Det er en kjent sak at det er en veldig 

sterk drikkekultur blant studentene. 

Særlig blant sivilingeniørstudentene, der 

linjeforeningsopptakene markerer starten 

på et fuktig studieløp. Vi mener derfor 

det må sees på studietilværelsen som 

helhet, og ikke bare når man faktisk er 

på studiestedet, mener Færaas. 

– Som ansatt har man et nettverk å 

forholde seg til dersom man har et 

alkoholproblem. Det har vi ikke som 

studenter. Ved den psykososiale 

helsetjenesten må du selv ta initiativ, og 

blir dermed ikke fanget opp av noe 

system. 

Til høsten ser lederparet for seg et 

opplegg der NTNU i samarbeid med 

studentorganisasjonene og linjeforeningene, 

går sammen om å fokusere på 

studentenes alkoholforbruk. 

Dialog med ledelsen 

Studentrepresentant i Arbeidsmiljøutvalget 

(AMU) ved NTNU, Alf Reidar 

Sandstad, mener studenter har gode 

forutsetninger for å bli alkoholikere. 

– Vi har til tider mye fri og mye 

penger, og den ukritiske festingen kan 

gi et godt grunnlag for seinere 

alkoholproblemer, mener han. 

Sandstad tok saken opp med resten 

av utvalget under et møte om oppfølging 

av alkoholiserte NTNU-ansatte. Det er nå 

satt i gang en dialog mellom 

studentrepresentanter og AMU. Leder 

for AMU, assisterende universitetsdirektør 

Peter Lykke, var ikke tilgjengelig for 

kommentar da Under Dusken gikk i 

trykken.UD 

Nyheter 

3

HØYDETRENING: Morten Frøseth og Reinert Hersleth jobber skjorta av seg for 

gratis kaffe, ei uke på hotell - og kanskje en tur til Silicon Valley. (Foto: Fride 

Haram Klykken). 

Ikke alle får leke med de 

store gutta 48 meter over en 

parkeringsplass på Heimdal. 

AV MORTEN BERTELSEN 

mortenb@underdusken.no 

– Egentlig er vi jo slaver 24 timer i døgnet, 

syv dager i uka, sier byggstudent Reinert 

Hersleth og ler. Sammen med 23 andre 

studenter deltar han på Nyskapningstorget 

i regi av «Eksperter i team», et 

obligatorisk fag for alle sivilingeniørstudenter 

på fjerde årstrinn. Fellesfaget 

skal lære dem kunsten å samarbeide på 

tvers av faggrensene på Gløshaugen. 

Men studentene i Nyskapningstorget 

er heldigere enn de fleste. Flere ganger 

i året inviterer NTNU ved Gruppen for 

entreprenørskap og innovasjon (GREI) og 

Statens nærings- og distriktutviklingsfond 

(SND) oppfinnere, forskere og 

studenter til et ukelangt opphold på 

Trondheims høyeste hotell. Alle utgifter 

er dekket av næringslivet. Det eneste 

studentene trenger å gjøre, er å jobbe 

16 til 17 timer i døgnet. 

Måler smerte 

– Om de skulle betalt et privat konsulentfirma 

for å gjøre det samme som vi 

gjør i løpet av denne uka, så ville det 

kostet dem flere hundre tusen kroner. 

Minst! legger industriell økonomistudent 

Morten Frøseth til. «Dem» som 

det siktes til her, er gründerene bak 

produktet «Med Storm», et apparat som 

kan måle hvor vondt pasienter har det. 

En rekke sensorer festet i håndflaten 

din blir koblet til en bærbar datamaskin, 

og vips, så kan legen, sosialkuratoren, 

eller forsikringsagenten din raskt finne 

ut hvor smertefull migrenen din egentlig 

er. 

Jobben til Frøseth, Hersleth og de 

andre studentene er å finne ut om det 

selger. Og bare det. 

Gode råd er dyre 

En million blanke kroner koster en slik 

hotellsamling, og pengene kommer fra 

næringslivet. I underkant av halvparten 

blåser de av under selve hotelloppholdet, 

mens resten dekker konsulenthonorarer, 

reiseutgifter, sommerjobber og så videre. 

Den samme summen kunne forøvrig 

finansiert ti - elleve nye hovedoppgaver 

på Dragvoll. Det er ikke rart næringslivet 

er interessert i disse samlingene. I løpet 

av fem år har de «født» 200 nye arbeidsplasser 

med en samlet omsetning på 270 

millioner kroner, ifølge NTNUs egne tall. 

Lykkes for eksempel «Med Storm», kan 

produktet hjelpe barn som ligger i kuvøse 

og pasienter i koma. Trygdemisbruk og 

forsikringssvindel avsløres ved et tastetrykk. 

Markedet er enormt. Da kan man 

koste på seg studieturer til Silicon Valley. 

Og kaffen er selvsagt gratis. 

– God samvittighet 

På Caroline café på Sentralstasjonen 

koster en kopp varm sjokolade 19 kroner. 

Stipendiat Jørund Buen ved Senter for 

teknologi og samfunn på Dragvoll venter 

Båndene mellom næringslivet og forskningen 

ved norske universitet og høyskoler 

blir stadig tettere. Både offentlige 

utredninger og stortingsmeldinger gir klare 

politiske signaler om at næringslivet i 

større grad skal finansiere forskningen 

og utdanningen i den høyere utdanningssektor, 

samtidig som universitetene selv 

skal bli slankere og mer strømlinjeformede. 

Går den kritiske og selvstendige tenkningen 

ad undas når det er næringslivet 

som betaler kaka? Og begynner ikke de 

fleste i privat sektor etter endt utdanning 

uansett? 

Markedskreftene tar deg 

på nattoget som skal ta ham til en 

fagkonferanse i Oslo. Billetten er det 

næringslivet som betaler. Sjokoladen òg. 

– Jeg er skeptisk av natur, men det er 

overhodet ikke grunnlag for å hevde at 

jeg er «kjøpt og betalt» bare fordi 

næringslivet betaler lønna mi, sier Buen. 

Forskningen hans dreier seg om 

forutsetningene for å utvikle ny fornybar 

energi-industri i Norge og Kina. Stipendiatstillingen 

besørges av Næringslivets 

idéfond for NTNU, en rekke tunge 

norske industribedrifter. 

– Avhandlingen er ikke veldig nyttig 

for næringslivet. Det er knapt nok noen 

av sponsorbedriftene for Idéfondet som 

driver med vindkraft, ettersom det stort 

sett er mindre norske selskaper som 

holder på med slikt. Tvert imot er svært 

mange av sponsorene store oljeselskaper, 

og jeg har særdeles god samvittighet for 

å bruke noen av pengene deres på å finne 

ut hvordan en mer miljøvennlig energiindustri 

skal kunne vokse frem, sier Buen. 

– NTNU ennå skjermet 

Ikke alle er enige med Buen. For skillet 

mellom akademia og næringslivet bør 

være absolutt. Sosialantropologer, for 

eksempel, bør studere hanekamper på 

Bali, og ikke analysere hanekammer på 

Lademoen. Leiesoldater i markedskreftenes 

tjeneste, er de blitt kalt etter 

å ha gjort det siste. 

– Jeg gidder ikke å protestere lenger, 

jeg, sier kollegiemedlem Trond Andresen. 

– Det er jo blitt en selvfølge at 

næringslivet skal betale for forskninga 

vår, sier Andresen, som har kjempet med 

nebb og klør for at «den frie forskningen» 

skal bestå. Argumentet lyder 

som følger: Styrtrike Norge må ta seg råd 

til fri og 100 prosent uavhengig forskning. 

Idealet om «det Humboldtske universitet» 

henger høyt hos Andresen og 

hans meningsfeller. Likefullt er de i 

mindretall i utdannings-Norge. 

Siviløkonom Einar Rasmussen ved 

Gruppen for entreprenørskap og innovasjon 

(GREI) på NTNU avslutter i disse 

dager et større forskningsprosjekt om 

samspillet mellom tekniske universitet og 

næringslivet i ulike land. Funnene er 

overraskende. 

– Sammenlignet med tekniske 

universitet i andre land er forskningen 

ved NTNU fremdeles relativt skjermet 

fra næringslivet, hevder Rasmussen. Leiesoldatene 

er ikke mange. Ved Chalmers 

tekniske högskola i Sverige, som forøvrig 

er organisert som et eget aksjeselskap, 

er det bygd egen forskningspark i 

samarbeid med svenske industribedrifter 

som Volvo, Ericsson og Telia. 

– Der er forskning og næringsliv langt 

tettere integrert enn her i Trondheim. 

Men det trenger ikke bety at den frie og 

kritiske forskningen dermed blir svekket, 

understreker Rasmussen. 

– Universitetsmiljøet vil bli langt mer 

utadvendt og hyppigere være rugekasse 

for industrien nå enn før. Det betyr ikke 

at vi skal være de rene konsulenter for 

næringslivet. Næringslivet vil fremdeles 

trenge spisskompetanse. Så lenge 

universitetet er «nyttig» overfor sine 

oppdragsgivere, det være seg det private 

eller det offentlige, vil institusjonene 

lettere kunne forsvare sin grunnoppgave: 

Å utdanne kandidater og 

skape ny kunnskap, poengterer 

Rasmussen. 

Business as usual 

På hotellet på Hemidal er dansebandet 

allerede i gang, men «Eksperter i team»studentene 

er langt fra ferdige. Arbeidet 

med å kartlegge det mulige markedet 

for smertedetektoren «Med Storm» tar 

tid. Foruten sykehussektoren tror «Ekspertene» 

at også forsikringsbransjen og 

trygdevesenet kan nyte godt av et 

apparat som gir objektive mål på smerte. 

– Hvordan vurderer dere de etiske 

sidene ved et slikt produkt? 

– Vi tenker kun på «business»-siden 

ved produktet, altså. Det er ikke vår jobb 

å se på sånne ting. Målet vårt er å jobbe 

frem en objektiv og realiserbar forretningsplan, 

sier Frøseth. 

Tilbake på Caroline café reflekterer 

Jørund Buen over sin og andre Dragvollstudenters 

situasjon: 

– Det er et ganske stort paradoks at 

mange studenter er svært skeptiske til 

næringslivet - helt til de er ferdige med 

å studere, og får seg jobb i det samme 

næringslivet, sier Buen og heller i seg 

siste rest varm sjokolade. Den som 

næringslivet betalte.UD 

EKSAMENSOPPGAVE: «Finn ut hvem som kan ha bruk for smertedetektoren «Med Storm». Lag en komplett 

forretningsplan. Næringslivet er sensor. Dere har en uke til rådighet. Sett i gang.» (Foto: Fride Haram Klykken). 

FAKTAEKSTERN FORSKNING 

Stadig mer av forskningen ved norske universitet og høyskoler blir finansiert av eksterne kilder. For 20 år siden kom hver femte 

forskningskrone fra eksternt hold, i 1997 nær hver tredje, ifølge tall fra Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU). 

Den største kilden er Norges forskningsråd, men næringslivets andel øker. På NTNU er rundt 17 prosent av forskningen betalt av 

næringslivet, ifølge tall fra Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD). 

4 Nyheter Nyheter 5 

FAKTAIDÉFONDET 

Næringlivets idéfond for NTNU ble stiftet i 1998 da 17 bedrifter skjøt inn til sammen 55 millioner kroner for å stimulere tverrfaglig 

forskning ved NTNU. Bedriftene er med på å bestemme satsningsområder for forskningen, men det er fagmiljøene selv som velger 

ut kandidater og stipendiater. Følgende områder er valgt ut som hovedsatsingsområder for tverrfaglig forskning: Energi og miljø, 

Transport og logistikk, Medisinsk teknologi og Kunnskapsnettverk (organisasjon og IKT). 

FAKTA«EKSPERTER I TEAM» 

Eksperter i team er et nytt obligatorisk fag i siv.ing.-utdannelsen. Faget er for studenter i 8. semester, og blir holdt for første 

gang dette semesteret. Studentene skal utvikle tverrfaglige ferdigheter som gjør dem i stand til å arbeide sammen med medarbeidere 

med ulik bakgrunn.

Slakter engelsk grunnfag 

Mangelfullt og dårlig. Slik 

beskriver Per Lysvåg ved 

Universitetet i Oslo engelsk 

grunnfag ved NTNU. 

AV EIRIK BJØRSNØS 

bjorsnos@underdusken.no 

Lysvåg mener faget er så mangelfullt 

at det bør vurderes om det skal 

kvalifisere til mellomfagsstudier i Oslo. 

Selv ønsker han ikke å være sensor for 

faget. 

Sammen med sine kolleger ved 

Institutt for britiske og amerikanske 

studier (IBA) har Lysvåg gått grundig 

gjennom pensumet til grunnfaget i 

Trondheim. Resultatet setter engelskfaget 

i et dårlig lys, og særlig alvorlig 

er det at pensumet ikke inneholder noe 

om forskjellene mellom norsk og 

engelsk språk, noe førsteamanuensen 

hevder er helt sentrale kunnskaper for 

en norsk engelskstudent. 

– Det var uheldig å legge om 

språkstudiet i Trondheim i fjor høst, sier 

Lysvåg. 

For allment 

Lysvåg understreker at det nye 

pensumet i for stor grad skiller seg ut 

fra tilsvarende høyskoler og universiteter, 

og utelukker ikke at det kan bli 

vanskelig å finne sensorer til faget. 

– Pensum er veldig allment. Det 

handler mer om generell lingvistikk og 

beskriver det engelske språk sørgelig 

dårlig. 

Men det er ikke bare på grunnfaget 

det står dårlig til med språkdelen. På 

engelsk mellomfag og hovedfag velger 

studentene helst særemner innenfor 

kulturkunnskap og litteratur, mens 

språkdelen av faget for det meste 

velges bort. Litteraturemner er mest 

populært med 200 produserte vektall 

denne våren. Kulturkunnskap har 130 

vekttall mens de to studentene som har 

TEORETISK:– Jeg ble litt paff da jeg startet, sier Runar Eikenes, som tar engelsk 

grunnfag sammen med Henrik Falck Da Silva (t.v) og Erik Roll. (Foto: Halldor Gjernes) 

valgt språk til sammen produserer 

fattige ti vektall. Per Lysvåg reagerer 

sterkt på tallene. 

– At fordelingen er så skeiv er 

veldig overraskende. Det er veldig 

slående og viser at språkdelen kommer 

ille ut, mener Lysvåg, og opplyser at 

slike problemer reduseres på IBA ved 

at studentene må velge minst ett emne 

innenfor språkdelen. 

Ble paff 

– Faget er veldig teoretisk, jeg ble litt 

paff da jeg startet, sier Runar Eikenes. 

Sammen med Henrik Falck Da Silva, 

Fredrik Schille og Erik Roll tar han 

eksamen i Engelsk grunnfag nå i mai. 

Guttene har ulike motiv for å studere 

engelsk, og derfor er de heller ikke helt 

samstemte når de vurderer faget. 

– Språkdelen bruker veldig generelle 

teorier, som hører mer til lingvistikk 

enn til engelsk, mener Henrik. Erik er 

den eneste som planlegger å bli 

engelsklærer, men er ikke sikker på at 

faget var noe særlig bedre før 

endringene i fjor høst. 

– Det er ikke sikkert at studentene 

hadde mer nytte av faget tidligere. Det 

var veldig høy strykprosent på 

språkdelen før, understreker Erik. 

Instituttleder Dawn Behne ved 

NTNU er ikke enig i at studentene er 

dårligere stilt som lærere med det nye 

pensumet. Hun ser heller ikke 

studentenes valg av særemner som 

noe problem. 

– Vi stimulerer studentene til å 

fordype seg innenfor et emne, og dette 

gir de mest engasjerte lærerne, sier 

Behne. Hun mener forskjellene mellom 

engelsk og norsk dekkes gjennom 

forelesninger og pensum i fagene. 

Endringen av faget har ifølge Behne 

vært veldig vellykket, og støttes også 

av Nasjonalt fagråd for engelsk. 

– Før var bare ti prosent av 

studentene tilstede på forelesningene 

i Engelsk språk. Nå har vi et oppmøte 

på 75 prosent, sier en fornøyd Dawn 

Behne. Hun understreker at det etter 

eksamen vil bli gjort en grundig 

vurdering av faget, og tror det vil 

komme endringer i kurset.UD 

Sommerstudier 2001 

• Ex. phil i Hellas (5 vt) 

18.juni - 2.august 

• European Integration (10 vt) 

20.juni 10.august i Kristiansand 

Søknadsfrist 1.mai Se www.hia.no 

eller kontakt Høgskolen i Agder 

Serviceboks 422 • 4604 Kristiansand • tlf. 38 14 11 54 

Studentforsikring til høsten 

Fra og med neste semester 

kan alle studenter i Trondheim 

forsikre seg mot studieavbrudd. 

AV OVE STAPNES 


– Studieavbruddsforsikringen går i 

hovedsak ut på å gi økonomisk kompensasjon 

til dem som får en lang 

sykdomsperiode under studiet. 

Dersom man er syk lenger enn seks 

uker og i tillegg ikke klarer å 

gjennomføre eksamen, får man 

utbetalt forsikringspremien, forklarer 

velferdstingsleder Roger Færestrand 

Beite. 

Han er sikker på at mange 

studenter vil benytte seg av ordningene. 

– Det blir i første omgang tre ulike 

forsikringsordninger. Ulykkes- og 

reiseforsikring er kjent for de fleste. 

Derimot er studieavbruddsforsikringen 

revolusjonerende. Den skal koste 75 

kroner for et semester,. Man kan da 

få inntil 20 000 utbetalt dersom man 

oppfyller vilkårene for studieavbrudd, 

opplyser Beite. 

Ulike forsikringstyper 

Studentsamskipnaden i Trondheim 

(SiT) har sammen med Velferdstinget 

(VT) forhandlet fram en avtale med 

verdens største forsikringsselskap AIG 

om forsikringsordninger skreddersydd 

for studenter. 

SiT skal sørge for å distribuere 

tilbudet, sannsynligvis sammen med 

semesteravgiftsblanketten. 

I 1996 avviklet Studentalltinget, 

forløperen til VT og Studenttinget, en 

obligatorisk forsikringsordning for 

studentene betalt gjennom semesteravgiften. 

– Årsaken til dette var at mange av 

studentene allerede var forsikret 

gjennom foreldrenes forsikringer og 

mange ønsket derfor å avvikle ordningen, 

sier SiTs velferdsdirektør 

Suzette Paasche. 

Diskusjon om vilkår 

Forut for VTs vedtak torsdag 19. april 

om å tilby ordningen, var det en del 

uklarheter om vilkårene. Blant annet 

er psykiske lidelser unntatt fra studieavbruddsforsikringen.Konsernstyreleder 

i SiT, Åse Birgitte Haugen, var 

en av de som mente at dette sender 

ut feil signaler. Andre diskusjonsrunder 

dreide seg om studenter bosatt 

i utlandet fikk nytte av denne forsikringen 

– Dette er veldig vanlige unntak, 

parerte Beite, men han lovet å jobbe 

FORNØYD: Snart kan du forsikre deg mot å bli syk under studietiden. Det har 

blant andre velferdstingsleder Roger Beite sørget for. (Foto: Rikard Amodei Nilsen) 

for å få psykiske diagnoser inkludert 

i forsikringen. Fra Marsh Norge, 

firmaet som fungerer som bindeledd 

mellom VT og AIG, møtte Hans-Petter 

Willumsen. Han innrømmet at det 

fortsatt var en del uklarheter rundt 

vilkårene, men forsvarte seg med at 

dette var første gang en slik forsikring 

var utarbeidet. 

– Dette er helt nytt for både oss 

og AIG, så foreløpig prøver oss fram 

i terrenget, sa Willumsen. 

VT vedtok den nye forsikringsordningen 

med 13 stemmer for og en 

avholdende. Til høsten blir det derfor 

for første gang mulighet til å forsikre 

seg mot studieavbrudd.UD 

Nyheter 

7

NTNUI på volleylandslag 

To volleyballspillere fra NTNUI Gløshaugen er 

tatt ut til landslaget som skal møte Latvia i 

Sortland til helgen. Ellen Mari Berg og Silje L. 

H. Aas har begge tidligere representert Norge 

ved flere anledninger, og satser alt på å vinne. 

Kampen er ledd i oppkjøringen til VMkvalifiseringskampen 

mot Portugal i slutten av 

juni. 

– Det blir en travel vår med eksamener og 

masse trening, fastslår Ellen Mari Berg med 

optimisme. 

Satsing på 

studentboliger 

Regjeringen vil bygge 1000 nye studentboliger 

per år fram mot 2005. «Handlingsplan for 

studentboliger» skal være et virkemiddel for 

å sikre kvaliteten på høyere utdanning. 

Studentsamskipnadene kan søke om tilskudd 

til bygging, og kan tildeles ytterlige, 

øremerkede tilskudd til bygging av boliger 

tilpasset funksjonshemmede. Oslo står først i 

prioriteringskøen, men Trondheim og Bergen 

er også høyt oppe. 

Samarbeid om 

teletjenester 

NTNU, Telenor, Compaq og Ericsson skal drive 

faglig samarbeid og forskning innen avanserte 

teletjenester. Ifølge InnsidaUT har de fire 

partnerne blitt enige om å etablere et «virtuelt 

ekspertsenter». Samarbeidet skal både ha 

faglig og forretningsmessig utbytte. 

Telenor og Institutt for telematikk ved 

NTNU har i flere år samarbeidet om forskning 

og undervisning. Når Compaq og Ericsson nå 

blir med videre, betyr det at også ledende 

produsenter innen telekommunikasjon slutter 

seg til samarbeidet. 

Siste stopp: 

Gløshaugen 

«IQ-toget» er blitt kallenavnet på den nye 

togruten mellom Steinkjer og Trondheim. NSBs 

lokaltog har endestasjon på Gløshaugen, og 

på veien stopper toget blant annet ved 

Høgskolen i Nord-Trøndelag, Værnes, 

Høgskolen i Sør-Trøndelag og Regionsykehuset 

i Trondheim. 

– Trønderbanens satsning mot utdanningsinstitusjonene 

generelt, og Gløshaugen 

spesielt, er helt særegen i kollektivsammenheng, 

mener produktsjef for Trønderbanen, 

Erlend Solem. 

UTDANNINGSREFORMEN 

OM ETT ÅR: Høsten 2002 er det magiske tidspunktet for 

utdanningsminister Trond Giske. Da skal reformen hans 

iverksettes for fullt. (Foto: Rikard Amodei Nilsen) 

– Stress ned, Giske 

Høsten 2002 begynner 

tingene å skje. Det er i alle 

fall Trond Giskes plan. 

– Altfor tidlig, raser stortingsrepresentant 

Odd Einar 

Dørum. 

AV ERLEND LANGELAND HAUGEN 

erlend@underdusken.no 

– Du vet, du kan ikke gjøre reformer 

i universitetssektoren som med 

Romeriksporten, begynner Dørum. 

Han henviser til fadesen der panisk 

hastverksarbeid for å overholde 

tidsfristene førte til budsjettsprekk og 

forsinkelser av en annen verden. 

Det er sprikende spådommer om 

når vi faktisk får se resultatene av 

utdanningsminister Trond Giskes 

reform. Av Regjeringens stortingsmelding 

går det frem at målet for 

innføringen er høstsemesteret 2002, 

noe de fleste har valgt å støtte seg til. 

Men ikke Dørum. 

– Giske vil at dette skal lynbehandles. 

Det blir et kjempepress, og 

da hender det at man glemmer noe 

på veien, fastholder venstrepolitikeren. 

– Personlig synes jeg det høres 

utrolig stramt ut. Jeg kan ikke skjønne 

at det vil være forsvarlig. 

Er hastverk lastverk? 

Studentpolitikerne i Trondheim har 

imidlertid stor tro på Giskes målsetninger. 

– Høstsemesteret 2002 vil resultatene 

av stortingsmeldingen merkes. 

Da settes ny gradsstruktur inn, og vi 

får en overgang. Vi kommer inn i en 

ny tid, tror Ivar M. Clausen, leder av 

Studenttinget. 

– Men allerede i høst vil vi se 

forandringer. Kollegiet har gitt 1,83 

millioner kroner til prøveprosjekter på 

alternative undervisningsformer til 

høsten, og disse vil naturlig nok 

knyttes opp mot reformen. 

Også studentrepresentantene i 

Kollegiet, Hans Bøhle Aarhus, Janne 

Pedersen og Trine Viken Sumstad, 

mener at høsten 2002 er et realistisk 

mål for å begynne innføringene. Det 

samme gjelder rektor Emil Spjøtvoll. 

– Planen er å innføre en ny 

gradsstruktur høstsemesteret 2002. 

ADVARER: Odd Einar Dørum (V) mener statsråden er 

for rask på labben. - Giske vil at dette skal lynbehandles, 

hevder Dørum (Foto: Erlend Olav Bjørkøy) 

Det betyr at vi må begynne å jobbe 

med det allerede fra høsten av, 

bemerker Spjøtvoll. 

Ingenting er avgjort 

Odd Einar Dørum er medlem av 

Stortingets Kirke-, utdannings- og 

forskningskomité. I disse dager 

behandler komiteen Regeringens 

reformforslag, og 12. juni fatter 

Stortinget et vedtak som etter all 

sannsynlighet er identisk med det 

komiteen kommer frem til. 

– Akkurat nå er vi i fasen der vi 

samler inn informasjon og besøker 

studiesteder. Utover dette vil jeg ikke 

kommentere den interne diskusjonen, 

sier Dørum. 

FAKTASTORTINGSMELDINGEN 

9. mars presenterte utdanningsminister Trond Giske stortingsmeldingen «Gjør din plikt 

- krev din rett», en reform for høyere utdanning i Norge. Forslagene innebærer blant 

annet: 

Avsluttende eksamen vil nærmest forsvinne. Obligatoriske innleveringer og kontinuerlig 

evaluering gjennom hele semesteret blir vurderingsgrunnlaget. 

Studieåret skal bli mer effektivt ved at undervisningen varer fra midten av august til midten 

av juni. 

Et nytt karaktersystem fra A til F, der F er stryk, innføres. 

Studielånet heves til 80 000 kroner i året. Nær 40 prosent blir omgjort til stipend, men 

bare dersom du består eksamen og følger normert studieprogresjon. 

Treårig bachelorgrad og toårig mastergrad erstatter cand.mag. og hovedfag. 

Vitenskapelige høgskoler kan bli universiteter. 

Instituttledere og dekaner skal tilsettes av ledelsen, og ikke lenger velges av instituttene 

Han avslører imidlertid at han er 

sterkt uenig med Giske på flere punkter, 

blant annet når det gjelder hvilke 

studiesteder som skal få lov til å kalle 

seg universitet. Punktet om tilsetting av 

instituttledere og dekaner skal også 

være et hett tema. Dørum kjemper 

dessuten studentenes sak når det 

gjelder studiefinansieringen, som han 

betegner som «firkantet formulert». 

– Det finnes en god del samfunnsnyttig 

frivillig arbeid som i seg selv har 

Trives du best med slappe 

studievaner og utagerende 

festing? En ny vår venter 

deg når utdanningsreformen 

etter planen trer i 

kraft neste høst. 

De første resultatene av reformen 

møter du allerede før semesterstart. 

August 2002 kan du løpe til banken 

og heve nærmere 40 000 kroner i 

studiestøtte. De 5 000 ekstra kronene 

du nå disponerer holder til drøye to 

hundre halvlitere fra en dagligvarebutikk 

nær deg. 

I midten av august begynner 

semesteret. Avsluttende eksamen ligger 

død og begravet, så sløve dragvollere 

kjempeverdi og som jeg ikke synes 

meldingen fanger opp. Studentene kan 

jo nå risikere å bli straffet for 

engasjement fordi de da ikke holder 

kravene om fremdrift i studiene, 

påpeker Dørum. 

– Det virker som om Regjeringen har 

vært så opptatt av heltidsstudenten at 

de har glemt at folk må ha mulighet til 

å gjøre fornuftige ting. Det er tross alt 

studentaktivitetene som bærer studentmiljøet. 

NY TID: Glem morgenkaffe klokka tolv. Glem skippertak. En ny studietid venter deg. 

Og du får mer penger hvis du er flink og flittig. (Illustrasjon: Christian Hartmann) 

Mer penger, mer stress 

kan glemme å tenke skippertak. Om 

du får A eller F avhenger av dine 

ukentlige innleveringer og ymse annet 

arbeid, som samles i en mappe. Har 

du maks uflaks må du attpåtil opp til 

muntlig eksamen og redegjøre for en 

av disse oppgavene. Fortvil dog ikke, 

sannsynligvis er du forberedt på 

grensen til det umenneskelige. Med 

reformen får du nemlig mer 

undervisning og tettere oppfølging 

enn noen gang. Farvel til timene med 

sengesløving om morgenen, men nå 

har du i det minste muligheten til en 

sunn døgnrytme. 

Når du i januar får vite at du likevel 

har strøket med glans, sliter du. Drøye 

15 000 kroner av høstens støtte er med 

ett ikke lenger stipend, men lån, fordi 

du ikke følger normert studie- 

Under Dusken forsøkte å komme i 

kontakt med Trond Giske, men han var 

ikke tilgjengelig for kommentar. KUFkomiteen 

har nå halvannen måned på 

seg til å komme til enighet. Så spørs 

det om det blir Dørum eller Giske som 

ler sist og best.UD 

progresjon. Og det blir verre. Siden du 

ikke har rett til å ligge ett år etter i 

studieprogresjonen og fortsatt få fullt 

stipend, vil dine labre eksamensprestasjoner 

gi deg mindre å rutte 

med til våren. 

Men det finnes håp. Hiv deg over 

bøkene og dra i land noen ekstra 

vekttall, så er du ajour og økonomien 

atter reddet. 

Planer om tidlig sommerfri forresten? 

Glem det. Studieåret varer til 

midten av juni, så du kan ikke lenger 

irritere småsøsknene dine med 

tremånedersferier og tjene fett på lang 

sommerjobb. 

They times, they are a’changing.UD 

4 på gata 

Har du hørt om Giskes 

utdanningsreform? 

Hva synes du? 

Martin Thorsen, 20 

år, ind.øk. 

– Ja, jeg har hørt om den. 

– Jeg er positiv til mer 

penger, men skeptisk til 

forlengelse av studieåret. 

Jeg lurer på hva de har tenkt å putte inn. 

Punktet virker på meg litt lite 

gjennomtenkt. Dessuten kan det lett bli 

altfor stor fokus på vekttallsproduksjon, 

noe som sikkert vil føre til mindre tid til 

engasjement utenom studiene. Det liker 

jeg ikke. 

Kjersti Anita Larsen, 

21 år, psykologi 

grunnfag 

– Den har jeg hørt om. 

– Jeg har hørt at vi skal få 

mer i stipend og det er fint 

for da klarer vi oss bedre. 

Dessuten fikk jeg med meg at han var 

her oppe for en liten stund siden. 

Vegard Fossbakken, 

23 år, Bygg- og 

miljøteknikk 

– Har hørt om den så vidt. 

– Har bare hørt andres 

reaksjoner og de har vært 

negative, tror jeg. 

Bjarne Nesse, 21 år, 

ind.øk. 

– Ja, jeg har hørt om den, 

men ikke satt meg så mye 

inn i den. 

– Det virker bra med økt 

stipendandel. Men at han 

syns studentene er slappe og skal ha mer 

lekselesing og mer intensive semestre er 

jeg imot. Vet ikke hvordan det er på 

andre studiesteder, men her på 

Gløshaugen syns jeg i alle fall vi har mer 

enn nok å gjøre som det er. De burde 

heller legge vekt på å bedre det 

pedagogiske opplegget rundt studiene.

Nytt fra 

provinsen 

Studenter redder 

undervisnigen 

Pedagogisk forskningsinstitutt har ikke 

råd til å tilby seminarundervisning til 

grunnfagsstudentene. Hovedfagsstudenter 

svarer med å arrangere «protestseminar». 

Instituttledelsen bestemte seg for å 

kutte i seminarundervisningen for 

grunnfagsstudentene da det ble klart at 

budsjettet til Pedagogisk forskningsinstitutt 

ble mer enn halvert. Frivillig 

innsats fra hovedfagsstudenter har 

reddet undervisningen dette semesteret, 

men hovedfagsstudent Bror Just 

Andersen er sterkt kritisk til instituttets 

fremgangsmåte. 

Universitas 

Kniving om pensumbøker 

Personangrep, trusler, prestisje og høylytt 

krangel er hovedingrediensene i pensumdramaet 

som utspiller seg ved Institutt 

for offentlig rett. 

I over et halvt år har førsteamanuensis 

Svein Slettan og førstelektor Torill Øie 

ligget i bitter strid med professor i 

strafferett Ståle Eskeland. Alle tre er 

ansatt ved Institutt for offentlig rett, og 

krangelen dreier seg om hvem som skal 

få sin bok inn som hovedlitteratur i 

alminnelig strafferett på profesjonsstudiet 

ved siden av Johs. Andenæs’ 

Alminnelig strafferett. 

Universitas 

Glade studenter i Bergen 

Universitetsstudentene i Bergen er godt 

fornøyde med lærestedet sitt. Det viser 

ferske tall frå Studentbarometeret som 

blir lagt fram i dag. Hele 80 prosent av 

de spurte vil råde andre til å studere ved 

UiB. 

Likevel er ikke alt like tilfredsstillende. 

Svært mange studenter sliter med tung 

og dårlig luft på lesesalene. I tillegg 

mener de fleste at bruk av Internett i 

undervisingen er for lite utbredt. 

Studvest 

Momsproblemer i Bergen 

Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) kan 

bli nødt til å si opp abonnement på 

vitenskapelige tidsskrift for en og en 

halv million kroner dersom de ikke får 

fritak fra de nye momsreglene. 

Studvest 

Meningsløse 

professorer 

Kun to NTNU-professorer 

var tilstede på Samfundets 

lørdagsmøte om 

innovasjon. Hvor er det blitt 

av engasjementet blant 

universitetets ansatte? 

AV HEGE KRISTIN ULVIN 

hegekris@underdusken.no 

Det er lørdagsmøte på Studentersamfundet. 

Kveldens tema er «NTNU 

- en kilde til innovasjon». I Storsalen 

er det ikke trangt om plassen. I første 

kvadrant, som i Samfundets yngre år 

var reservert professorer, sitter bare 

et par studenter og dingler henslengt 

med beina. Kun to professorer viser 

sitt nærvær når NTNUs nytenkende 

kvaliteter skal opp til debatt. Begge 

er spesielt invitert. 

Må våge å delta 

Leder av Studentersamfundet, Anne 

Grete Haugan, fortviler over hvor 

vanskelig det er å få NTNU-ansikter 

på lørdagsmøtene. 

– Jeg forventer ikke at alle møtene 

våre har like stor interesse, men i 

kveld hadde jeg faktisk trodd at flere 

universitetsansatte skulle komme. 

Lørdagsmøtet er et spennende forum 

hvor ulike fagmiljø møtes. At så få 

NTNU-ansatte velger å delta, er synd 

både for dem selv og debatten, sier 

en skuffet Haugan. 

De vitenskapelig ansatte har 

tidligere blitt kritisert for å ikke 

engasjere seg nok i samfunnsdebatten. 

Anne Grete Haugan støtter kritikken. 

– Det er skremmende at de ikke 

tør å mene noe og ta standpunkt i 

samfunnsdebatten. Fagpersonell ved 

universitetet sitter inne med så mye 

kunnskap, og de bør ha sterke 

forutsetninger for å stille kritiske 

spørsmål og sette dagsorden. Hvis 

universitetsansatte ikke tør delta i 

debatten, hvem skal da gjøre det? spør 

Samfundet-lederen. 

For lite profilert 

Professor Håkon With Andersen ved 

Historisk institutt er innleder på 

kveldens lørdagsmøte. 

– Overrasket over det labre 

oppmøtet fra NTNUs vitenskapelige 

hoder? 

– Egentlig ikke. Med det brede 

tilbudet som finnes i dag, skal det litt 

til for å gå på et slikt møte en lørdag 

kveld, mener han. 

«Studentersamfundet er 

ikke det senter for debatt 

som det en gang var» 

Arne Halaas, professor 

– Hadde du vært her hvis du ikke 

skulle holde innlegg? 

– Det tviler jeg på. 

Professor Arne Halaas ved Institutt 

for datateknikk og 

informasjonsvitenskap står også på 

listen over spesielt inviterte til 

lørdagsmøtet, og følte plikt til å møte 

opp. Han mener det må planlegges 

på en annen måte for å få NTNUs 

ansatte til Studentersamfundet. 

– Man må profilere begivenheten 

i langt sterkere grad, og debatten må 

spisses mer hvis dette skal bli 

interessant. Samtidig er nok oppmøtet 

symptomatisk for tiden vi lever i. 

Studentersamfundet er rett og slett 

ikke det senter for debatt som det en 

gang var, hevder Halaas. 

Arne Halaas mener likevel at 

NTNU-ansatte med rette kan kritiseres 

for manglende engasjement. 

– Bare noen få deltar, og da er det 

gjerne på lokalt plan her i Trondheim. 

NTNU er ikke synlig nok i 

samfunnsdebatten, men samtidig gjør 

vi jo oss bemerket på andre områder, 

som for eksempel teknologi og 

forskning, påpeker han. 

Usynlig engasjement 

Håkon With Andersen tror ikke man 

er redde for å profilere seg ved NTNU. 

– Mange er bevisste på å skille 

mellom rollen som fagmenneske og 

vanlig samfunnsborger. Ikke alle 

ønsker å skrive under med sin fagtittel 

DÅRLIG OPPMØTE: I Storsalen på Samfundet skulle innovasjon ved NTNU under lupen. Det var det bare to professorer som 

brydde seg om. Begge var spesielt invitert. (Foto: Hans Martin Momyr) 

når de skriver kronikker og 

meningsytringer i media, 

påpeker With Andersen. Han 

mener at engasjementet ikke 

er noe dårligere i dag enn 

tidligere. 

– Dette går jo alltid i bølgedaler. 

Dessuten må vi huske at 

det finnes andre måter å delta 

på enn å profilere seg i media 

og annen form for åpen debatt. 

NTNU-ansatte er sterkt representert 

i haugevis med offentlige 

råd og utvalg og Trondheim 

bystyre. Men slik aktivitet får lite 

oppmerksomhet, fremhever 

Håkon With Andersen. 

Lørdagsmøtet er på overtid 

og Anne Grete Haugan setter 

sluttstrek før konserten med 

Bel Canto forsinkes enda mer. 

Studentene i første kvadrant har 

allerede gått. Professorerne 

pakker sammen og tusler ut av 

en glissen Storsal. De har gjort 

sin plikt. Nå får det være nok 

engasjement for en lørdagskveld.UD 

Engasjement koster 

– Hovedproblemet er ikke 

mangel på engasjement. 

Mange ønsker ikke å ta den 

risikoen som ligger i å 

engasjere seg offentlig. 

Det mener Kari Moxnes, professor i 

sosiologi ved NTNU. Hun har vært 

familieforsker i over 20 år, og har 

måttet tåle mye pepper når hun har 

uttalt seg i offentlige fora om blant annet 

skilsmissebarns situasjon. 

– Jeg jobber innen et felt med 

mange ømfintlige tema, og som angår 

svært mange. Jeg opplever å få 

hetstelefoner midt på natten, forteller 

Moxnes. Hun mener mange ikke 

ønsker å ta den risikoen som ligger i 

å engasjere seg offentlig. 

– De kraftige reaksjoner man møter 

forstyrrer både forskning og hverdagen 

ellers. For mange er det derfor både 

for tidkrevende og ubehagelig å 

komme med offentlige ytringer, sier 

sosiologen. 

Kari Moxnes hevder at man ved 

NTNU ikke er flink nok til å støtte sine 

kolleger i samfunnsdebatten. 

– Det er ikke tradisjon for å støtte 

hverandre på denne måten. Konkurransesituasjonen 

dominerer. En annen 

faktor er at avisinnlegg og kronikker 

ikke krediteres. Det som ikke havner 

på CV’en, er man heller ikke villig til 

å prioritere. 

Selv har hun måttet tåle 

beskyldninger om mediekåthet. 

– Jeg mener selv at jeg har en opplæringsoppgave 

innen mitt fagområde. 

Det er mye vås og mange feiloppfatninger 

det er viktig å svare på i 

samfunnsdebatten. Da får man heller 

tåle fem-seks hetstelefoner. Men jeg 

skjønner at ikke alle klarer å ha den 

holdningen, avslutter hun.UD 

Beholder 

stemmeretten 

Studentene ved NTNU mister 

likevel ikke retten til stemme 

ved høstens rektorvalg. 

Forslaget om å frata 

studentene stemmeretten ble 

forkastet av 

studentdemokratiet selv. 

AV MORTEN BERTELSEN 

mortenb@underdusken.no 

Dermed kunne Kollegiet 5. april 

enstemmig vedta at det forsatt skal være 

direkte valg når universitetet velger sin 

fremtidige rektor i november. 

Studenttingets innstilling til vedtak, å 

fungere som valgforsamling for 

studentene, ble nedstemt av studentdemokratiet 

selv. Ivar Munch Clausen, 

som utredet saken, sier han stiller seg 

lojalt bak vedtaket som ble fattet.Han 

understreker samtidig at avgjørelsen, som 

er stikk i strid med hans egen oppfatning, 

ikke er et personlig nederlag for ham. 

– Jeg stiller meg ett hundre prosent bak 

vedtaket, som viser hvordan studentene 

i Trondheim vil ha det. Jeg håper 

studentene nå er sitt ansvar bevisste ved 

valget, sier Munch Clausen. 

Kollegiet nedsetter samtidig en egen 

valgkomité for å bringe frem aktuelle 

kandidater. Munch Clausen er studentenes 

representant i komiteen som blir ledet av 

professor Gunnar Bovim ved Det 

medisinske fakultet. 

– Det er ennå for tidlig å si om 

Studenttinget vil oppfordre studentene til 

å stemme på en spesiell rektorkandidat. 

Men vi skal gjøre vårt for å skape 

engasjement og sørge for at det blir enkelt 

for studentene å avgi stemme, avslutter 

Munch Clausen.UD 

Semesteravgiften øker 

Neste semester øker semesteravgiften fra 

315 kroner til 332 kroner. Det tilsvarer en 

øking på 17 kroner, og er to kroner mer 

enn Studentsamskipnaden i Trondheim 

(SiT) først hadde budsjettert med. 

Økningen på 15 kroner skal dekke inn økte 

utgifter i SiT Velferd, mens den ytterligere 

økningen på to kroner skal dekke økte 

utgifter i forbindelse med ISFiT og Student 

TV’n. 

Nyheter 

11

Penger til 

Studentenes 

fredspris 

Også Norsk Studentunion (NSU) gir sin 

støtte til Studentenes fredspris. Under 

helgens Landsting bestemte NSU seg for 

å bevilge 50 000 kroner til fondet for 

Studentenes fredspris. Til tross for at 

NTNU-studentene ikke er medlem av 

NSU valgte altså Landstinget å støtte et 

studentengasjement som har utspring 

i universitetsmiljøet i Trondheim, nemlig 

ISFiT. 

Klart for 

engasjement-fag 

Alt tyder på at faget «Praktisk 

organisasjonskunnskap» tilbys studentpolitikere 

ved Høgskolen i Sør- 

Trøndelag (HiST) fra høsten av. Dermed 

kan studentene få betalt i form av 

vekttall for sitt engasjement ved siden 

av studiene. 

Leder av Studentparlamentet, 

Fredrik Øvergård, jobber nå med å 

utarbeide pensumlister - som senere 

skal godkjennes av avdelingsstyret ved 

Avdeling for økonomi og administrasjon 

ved HiST. Studiet vil hovedsakelig basere 

seg på oppgaveskriving uten avsluttende 

eksamen. 

UD presiserer 

I forrige nummer av Under Dusken skrev 

vi om at fakultetene på Gløshaugen 

ikke jobber seriøst nok med overgangen 

til det nye karaktersystemet. I den 

anledning ble studentrepresentant ved 

matetmatikk-studiet, Håvard Berland, 

noe misforstått. Hans sitat om at 

«informasjonen til studentene stopper 

opp mellom fakultetene og instituttene» 

er ikke riktig. Berlands poeng var 

at informasjonen fra fakultetet går 

direkte til studentene - via studentenes 

representant i fakultetsstyret. 

I tillegg understreker Berland og 

Lars Erik Walle (fysikk-representant) at 

de ikke støtter seg til alle utsagnene til 

Kjell Magne Fauske, noe artikkelen 

kunne gi inntrykk av. 

Ny NSU-leder 

Trond Yngve Larsen fra Universitetet i 

Oslo ble i helgen valgt som ny leder av 

Norsk Studentunion (NSU). Politisk sett 

plasserer Larsen seg på venstresiden, og 

han beseiret den mer moderate Arnt 

Ove Hovden fra Universitetet i Bergen. 

Valget ble imidlertid svært jevnt idet 

Larsen vant med 35 mot 29 stemmer. 

12 Nyheter 

Ett skritt nærmere én studentorganisasjon 

Norsk studentunion (NSU) 

sier ja til videre forhandlinger 

om sammenslåing 

med Studentenes Landsforbund 

(StL). 

AV OVE STAPNES OG REIDAR MIDE 

SOLBERG 


reidarmi@underdusken.no 

Dette ble klart under NSUs Landsting 

i helgen. Utviklingen innen høyere 

utdanning er et sentralt grunnlag for 

ønsket om én organisasjon. 

– Forskjellen mellom å være 

høgskole- eller universitetsstudent er 

ikke lenger så stor, mener StL-leder 

Audun Fledsberg. Han påpeker at 

skillelinjene ikke lenger går mellom 

sektorene, og at det derfor ikke er 

noen grunn til å opprettholde to 

organisasjoner. 

– Vi er glade for at NSU og StL 

sammen kan fortsette arbeidet for å 

FAKTASTUDENTENES LANDSFORBUND (STL) 

er en interesseorganisasjon for studenter ved landets høgskoler 

som representerer rundt 60 000 studenter. HiST-studentene er 

medlem i StL. 

Stryksjokk på HiST 

Bare tre av ti studenter som 

var oppmeldt i HiST-faget 

«mekanikk», stod på 

eksamen. Og da hadde 

faglærereren allerede lagt 

godviljen til. 

AV REIDAR MIDE SOLBERG 

reidarmi@underdusken.no 

74 studenter var oppmeldt i faget 

«mekanikk», som er en del av HiSTstudiet 

i maskinteknikk. Av disse 

møtte 60 til eksamen. Bare 23 fikk 

ståkarakter. Det betyr at 69 prosent 

av studentene som skulle ta eksamen, 

ikke fikk bestått. 

– Nei, dette var ikke bra, 

innrømmer høgskolelektor Gunnar 

Aune, som er fagansvarlig for 

mekanikk-faget. Han forteller at 

tallene kunne vært enda dystrere hvis 

ikke instituttet hadde justert 

resultatene. 

– Vi var nødt til å senke nivået noe 

skape én felles studentorganisasjon i 

Norge, sier Fledsberg. 

Sammenslåingsprosessen skal etter 

planen sluttføres i løpet av 2002. 

Små skiller 

I dag organiserer StL studenter fra 

statlige og private høgskoler, mens 

NSUs medlemmer finnes på 

universitetene og de vitenskapelige 

høgskolene. I Trondheim er HiSTstudentene 

medlem av StL, mens 

studentene ved NTNU meldte seg ut 

av NSU i 1998. 

Forhandlingene mellom organisasjonene 

har allerede pågått i to år, og 

gjennom det nærmeste året skal fire 

samarbeidsgrupper vurdere de ulike 

sidene av driften til den nye 

organisasjonen. 

– Det er de tillitsvalgte ved de 

enkelte skolene som er grunnlaget for 

driften av StL og NSU. Det er derfor 

deres stemme som må bli hørt i denne 

saken, mener Fledsberg. 

– Med en positiv holdning fra 

begge sider er jeg sikker på at vi kan 

for at ikke strykprosenten skulle bli 

enda verre, opplyser Aune. 

Kritiserer forelesningene 

Mekanikk er et trevekttallsfag som går 

over halvannet semester. Eksamen 

fant sted i begynnelsen av mars i år. 

Minh Anh Nguyen er tillitsvalgt i 1. 

klasse på studiet for maskinteknikk. 

Hun mener faglæreren må ta sin del 

av ansvaret for at resultatene var så 

dårlige. 

– Det er ikke første gangen det er 

høy strykprosent på dette faget. Nå 

må noe gjøres med undervisningen, 

kommenterer Nguyen, som rett og 

slett mener at Gunnar Aune har gjort 

en dårlig jobb som foreleser. Sammen 

med andre tillitsvalgte vil hun ta opp 

situasjonen med høgskolelektoren. 

Aune sier han er åpen for kritikk, men 

forventer konkrete tilbakemeldinger. 

– Men studentene må også ta 

selvkritikk, hevder Aune. 

– Mange av øvingene og 

prosjektene er langt vanskeligere enn 

eksamensoppgaven. Det er nok en del 

skape én organisasjon som i enda 

større grad enn i dag kan hevde 

studentenes interesser, sier Fledsberg. 

Stor organisasjon 

Leder for Studentparlamentet ved 

HiST, Fredrik Øvergård, har vært med 

på sammenslåingsprosessen det siste 

året. Han synes vedtaket er gledelig. 

– Med en samlet medlemsmasse på 

over 120000 studenter blir vi den nest 

største særorganisasjonen i landet, 

sier Øvergård. 

Studenttingsleder ved NTNU, Ivar 

Munch Clausen, var til stede på NSUs 

Landsting. Hvis studentorganisasjonene 

slår seg sammen tror Munch 

Clausen at NTNU-studentene må 

vurdere å søke medlemskap. 

– Hvis NSU og StL slås sammen 

oppstår en helt ny situasjon, og det 

får konsekvenser også for oss. Men 

dette ligger uansett en stund fram i tid, 

og vi har god tid til å tenke oss om, 

sier Munch Clausen.UD 

FAKTANORSK STUDENTUNION (NSU) 

er en interesseorganisasjon for nesten 65 000 studenter ved 

universiteter og vitenskapelige høyskoler. NTNU-studentene 

meldte seg ut av NSU i 1998. 

«koking» blant studentene, og jeg vet 

ikke om alle jobber like godt med 

studiene. Eksamensbesvarelsene viste 

i hvert fall at studentene har 

problemer med å forstå prinsippene, 

sier Aune. 

Minh Anh Nguyen synes det er 

drøyt av foreleseren å beskylde 

studentene for å være sløve. Hennes 

inntrykk er at studentene stod på for 

fullt i tiden før eksamen. 

– Før jul prioriterte nok de fleste 

andre fag, men i januar og februar ble 

det jobbet masse med mekanikken, 

sier Nguyen, som forlanger bedre 

forelesninger til høsten. 

Gunnar Aune innrømmer at han 

er bekymret over de svake resultatene, 

men vil ikke legge lista lavere for å 

få bedre resultater. 

– Vi kan ikke lage enklere 

oppgaver bare for at tallene skal se 

penere ut, understreker Gunnar 

Aune.UD 

Valg uten valgfrihet 

Kun to personer stiller som 

kandidater til valg av leder 

og nestleder på Studentparlamentet 

ved HiST. 

AV SÆBA BAJOGHLI 

bajoghli@underdusken.no 

– Det er kjipt at jeg er den eneste 

kandidaten til lederstillingen. Dette er 

verken til det beste for studentene 

eller studentdemokratiet. 

Det sa lærerstudent Henriette Dyrø 

på Studentparlamentets møte i forrige 

uke. Den opprinnelige kandidatstaben 

på fire personer ble halvert rett 

før møtet, noe som skuffet nåværende 

leder Fredrik Øvergård. 

– Det er skuffende at det ikke ble 

et reelt valg på HiST i år heller, sier 

Øvergård. Da han stilte til valg i fjor, 

var også han den eneste kandidaten. 

– Selv om det kun er en kandidat 

som stiller til valg i år, så betyr ikke 

det at det er meningsløst å gi sin 

stemme. Hver stemme som gis, øker 

legitimiteten til lederparet både hos 

andre og hos dem selv, sier Øvergård. 

Han fratrer som parlamentsleder 30. 

juni. 

Mens studentene kan velge 

mellom flere kandidater når det er 

valg til lederstillingene i ISFiT, UKA 

og Samfundet, er det svært sjelden rift 

om lederstillingene i studentdemokratiet. 

Også Studenttingsleder 

ved NTNU Ivar Munch Clausen var 

alene om å stille til valg før jul. Som 

Henriette Dyrø så fint sa det; 

– Hvordan kan vi forvente at 

studentene skal stemme når vi ikke 

har flere kandidater å tilby dem? 

Taper renteinntekter 

Bor du i en av Samskipnadens 

studenthybler går du 

glipp av renteinntektene fra 

depositumet ditt. Disse 

tilfaller nemlig Samskipnaden. 

AV GØRIL FORBORD 

gorilf@underdusken.no 

Bakgrunnen for dette er husleieloven 

som sier at ved utleie av elev- og 

studentboliger kan det avtales at 

rentene av konto for depositum skal 

godskrives utleieren. Dette gjelder i 

første rekke landets studentsamskipnader. 

Tillitsvalgt på Berg Studentby Jarle 

LEDERKANDIDAT: Henriette Dyrø vil jobbe for å få Studentparlamentet i studentenes søkelys. (Foto: Halldor Gjernes) 

Vil samle HiST 

Kandidatene til leder- og 

nestlederstillingen måtte onsdag 

overbevise Studentparlamentet om 

hvorfor de var rette person til jobben. 

Henriette Dyrø har vært leder i 

Velferdskomitéen på HiST siden 

oktober, og er nå klar for nye 

utfordringer. En av hennes hjertesaker 

er å få Studentparlamentet i studentenes 

søkelys. 

– Det er viktig at studentene vet hva 

Kristoffersen sier at det føles urettferdig 

at man ikke skal få rentene sine. 

– Det er tross alt våre penger som 

står der. Rett skal være rett, jeg syns vi 

burde fått renteinntektene, mener 

Kristoffersen. Hans R. Halle Knutsen 

som er tillitsvalgt ved Karinelund 

Studentby sier seg enig med 

Kristoffersen. Men han regner ikke 

med at de kommer til å få gjort noe 

med det. 

– Samskipnaden argumenterer med 

at alternativet er å øke leien, og det er 

det selvfølgelig ingen som vil, sier 

Halle Knutsen. 

Dekket underskudd 

Cathrine Kristiansen i Sit Bolig forteller 

vi driver med. I tillegg vil jeg prøve å 

samle HiST i større grad. Slik det er i 

dag er vi spredd for alle vinder, sier 

Dyrø. På spørsmålet om hvordan hun 

takler konflikter svarer hun at konflikter 

er bra. I alle fall til en viss grad. 

– Konflikter er både bra og 

nødvendig, ellers hadde vi ikke sittet 

her i dag, sier Dyrø. Hun understreker 

at hun ikke vil gjøre en dårligere jobb 

for studentene selv om hun er den 

eneste kandidaten. 

de gjør det sånn fordi det hadde kostet 

alt for mye å opprette og administrere 

en konto for hver eneste leietaker. 

– Vi har cirka 2000 utflyttinger i året, 

og måtte ha brukt i alle fall et årsverk 

til administrasjon av alle kontoene, 

forklarer Kristiansen. 

Hun påpeker at renteinntektene går 

tilbake til studentene. 

– I fjor gikk renteinntektene til å 

dekke deler av underskuddet og på den 

måten slipper vi å øke husleien for å 

kompensere for underskuddet, forteller 

Kristiansen. 

Voll studentby er et privat foretak 

og benytter samme bestemmelse som 

Samskipnaden. Trondheim kommune 

har fattet et vedtak som gjør dette 

Per Vidar Melkvik stiller som eneste 

nestlederkandidat. Melkvik er student 

ved HiST, avdeling TØH, og sitter i 

Høgskolerådet. Siden jul har han sittet 

i Studentparlamentet. 

– Jeg har alltid vært engasjert, og nå 

har jeg lyst til å jobbe med å få et eget 

idrettslag på HiST, opplyser Melkvik. 

I likhet med Dyrø vil også han jobbe 

for å koordinere de ulike avdelingene 

på skolen for å få et mer enhetlig miljø. 

Valget avholdes 2. mai.UD 

mulig. Renten fra depositumskontoen 

utgjør to prosent av inntektene til 

studentbyen. Daglig leder, Morten 

Opøyen, har samme begrunnelse som 

Samskipnaden. 

– I tillegg blir tilbakebetalingen av 

depositumet enklere. Dersom vi hadde 

hatt en depositumskonto for hver enkelt 

av våre 500 leietakere ville det tatt 

lang tid å få ut depositumet. Nå får 

leietakerne det senest to dager etter at 

de har flyttet ut. Et alternativ ville være 

å heve husleien for å kompensere for 

manglede inntekter. Vi er et privat 

foretak og vil selvfølgelig tjene penger, 

men jeg er helt overbevist om at dette 

er det beste for både utleier og leietaker, 

avslutter Opøyen.UD 

Nyheter 

13

Hvordan tror du ISFiT ser ut i 2015? 

Stiftelsen ISFiT ønsker innspill på hvordan ISFiT kan utvikle seg videre, og inviterer til en åpen idekonkurranse. Skriv et kort 

dokument om hvordan du ser for deg ISFiT i 2015. Begrensningene er at det må være aktivteter som favner studenter i 

Trondheim og fra resten av verden, og at dokumentet er på maksimalt to sider. 

For å levere et innspill, gå inn på www.isfit.org/2015 og følg instruksjonene der. Frist: 12. mai. 

Vi vil kåre et vinnerutkast som vil bli premiert med en Interrailbillett, i samarbeid med NSB. Kriteriene for utvelgelse vil 

være originalitet, framstilling og gjennomførbarhet. Premieringen vil finne sted på rådsmøtet for Stiftelsen ISFiT 29. mai i år. 

Grunnen til at vi arrangerer idekonkurransen er at stiftelsen for den internasjonale studentfestvialen i Trondheim (ISFiT) vil 

se på hvilke aktiviteter vi bør drive med fremover. For å få til dette ønsker vi innspill fra studenter og andre i Trondheim om 

hva vi kan gjøre, og for å ta utgangspunkt i noe konkret ber vi om ideer om hvordan ISFiT ser ut i 2015. Innspillene vil vi 

bruke som materiale til en åpen workshop som vi arrangerer i september, som igjen vil danne grunnlag for hva stiftelsen skal 

gjøre framover. 

Norges forskningsråd er 

en sentral institusjon 

i norsk forskning og 

forvalter årlig ca. 

3,5 milliarder kroner. 

Forskningsrådet skal 

fremme grunnleggende 

og anvendt forskning 

innenfor alle fagområder. 

Et viktig mål er å styrke 

det generelle kunnskapsnivået 

i samfunnet og 

bidra til nyskaping for 

alle sektorer og næringer. 

Norges forskningsråd er 

et strategisk organ som 

skal utpeke satsingsområder, 

tildele 

forskningsmidler og 

vurdere den forskning 

som utføres. Rådet er 

myndighetenes sentrale 

rådgiver i forskningspolitiske 

spørsmål. 

Stiftelsen ISFiT 

...the international student festival in Trondheim 

N orges forskningsråd søker 

Forskningsledere til Program for mental helse 

Program for mental helse i Norges forskningsråd videreføres for perioden 2001-2005. Programmets overordnede 

mål er å fremme forskning av høy kvalitet med klar relevans for mental helse. Det er et mål at denne 

forskningen kan bidra til en bedre folkehelse og fremme kvaliteten på helsetjenestetilbudet til personer med 

psykiske lidelser. 

Programmet ønsker å engasjere en evnt. to forskningsledere som skal bidra til å styrke forskningen innenfor 

programområdet Mental helse. I dette ligger oppgaver som etablering av forskernettverk, konferanser/ 

seminarer, forskningsformidling og stimulering av internasjonalt forskningssamarbeid. 

Bredden av oppgaver vil avhenge av stillingens størrelse. Engasjementet kan utformes som en stilling fra 

20 - 50 % i inntil 3 år med mulighet til forlengelse. For stillingen kreves forskerkompetanse (minimum 

postdok.nivå) innenfor medisin, psykologi, samfunnsvitenskap eller annen relevant bakgrunn. Vedkommende 

må ha god innsikt i forskningsfeltet, god kjennskap til og kontakt med relevante forskningsmiljøer. 

Det kreves også evne til samarbeid over profesjonsgrenser. 

Stillingene lønnes etter avtale, med utgangspunkt i lønnsavtaler for universitetsansatte forskere. 

Det forventes at stillingene kan knyttes til en institusjon utenfor Forskningsrådet. 

Nærmere opplysninger kan fås ved henvendelse til rådgiver Torbjørg Øyslebø, Medisin og helse, 

telefon 22 03 71 52 eller e-post: to@forskningsradet.no 

Søknad sendes innen 16. mai til 

Norges forskningsråd, Område for medisin og helse 

Boks 2700, St. Hanshaugen, 0131 Oslo 

Norges 

forskningsråd 

Semesteravgiften er lik for alle studenter i Trondheim og var 

dette året på 315 kroner per semester. Disse pengene går til 

Samskipnaden og skal dekke studentenes velferdstilbud, 

som studentbarnehager og helsetjenester. 

Høgskole koster mer 

Universitetsstudenter slipper 

billig unna. Studenter på 

HiST betaler over dobbelt så 

mye. 

AV HANS JØRGEN GÅSEMYR 

gasemyr@underdusken.no 

Ved NTNU slipper studentene med 

semesteravgiften, mens de ved høgskolen 

må punge ut for kopiavtale, 

avgifter for papir, utskrifter og andre 

materialer. Avdeling for teknologi ved 

HiST topper avgiftslisten og krever 

opptil 665 kroner ekstra i året av 

mange studenter. 

Underdirektør ved Avdeling for 

Teknologi, Ester Hasle, nekter for at 

studenter blir belastet med unødvendige 

utgifter. 

– Egentlig koster studentene oss 

mye mer, men vi har satt en grense 

for hvor høye avgifter vi kan belaste 

dem med, sier Hasle. Hun opplever 

ikke at høgskolen har et dyrere 

studietilbud enn universitetet og hun 

har heller ikke mottatt slike signaler. 

Leder for studentutvalget for 

teknologi, Marianne Groven, bekrefter 

at forskjellen i studiekostnader blir lite 

diskutert. 

– Jeg tror ikke teknologistudentene 

tenker over at de betaler mer enn 

andre. Vi vurderer å be om en 

utredning som viser behovet for de 

ekstra avgiftene samt at pengene 

virkelig kommer studentene til gode, 

sier Groven. 

Fritt fram på NTNU 

Studentene ved helse- og sosialfagene 

ved HiST gikk i fjor til sak mot det de 

mente var uholdbare avgifter og betaler 

nå bare semesteravgiften til Samskipnaden. 

Tidligere studentutvalgsleder, 

Tonje Kristiansen, er tilfreds med at 

studentene nå blant annet slipper å 

betale for en kopiavtale som ikke 

kommer alle til gode. Nåværende 

studentleder, Susann Hovdal, er derimot 

mindre fornøyd med at hver utskrift på 

PC-laben blir belastet med 50 øre. 

Studenter som vil bruke skriverne må 

betale inn penger til en utskriftskonto. 

– Jeg studerer sykepleie, og siden 

nesten all vår undervisning er problembasert, 

er vi helt avhengig av å hente ut 

stoff fra nettet. Det blir i lengden dyrt 

for oss, konstaterer Hovdal. 

Ved NTNU skriver studenter i praksis 

ut så mange sider de ønsker, og det helt 

gratis. Leder for EDB-tjenesten ved 

Dragvoll, Bjørn Grønnesby, makter ikke 

å legge på bordet et overslag over 

utskriftsvolum eller kostnader tilknyttet 

aktiviteten på PC-labene, men han 

bekrefter at begge deler er atskillig høyt 

Papirkostnader blir ved NTNU dekket 

over interne budsjetter. Det samme blir 

andre utgifter knyttet til studentenes 

materialbruk. 

Dyrt dramatilbud 

Blant grunnutdanninger med statlig støtte 

i Trondheim, er dramalinjen ved 

Dronning Mauds Høgskole den klart 

dyreste. Dramastudiet er godkjent som 

grunnfag i en cand.mag-grad og koster 

ØKONOMISK STØTTE TIL UTDANNING 

Alle mellom 15 og 35 år som har en hjertesykdom (hjertefeil) 

og/eller lungesykdom (astma, CF e.l.) kan søke LHLUs Framtidsfond 

om støtte til utdanning, behandling, rehabilitering etc. 

Søknad skjer på eget skjema som du får ved henvendelse til: 

LHLU 

pb. 4375 Nydalen 

0402 OSLO 

tlf. 22799390 

epost: post.lhlu@lhl.no 

Søknadsfrister: 1. mai og 1. november www.lhlu.no 

EKSTRAKOSTNAD: Susann Hovdal konstaterer at hun må begrense antall utskrifter 

til det aller nødvendigste. (Foto: Halldor Gjernes) 

1500 kroner per semester. Den høye 

studieavgiften skyldes at høgskolen 

primært tilbyr grunnutdanning for 

førskolelærere og at drama er tilbud om 

videre utdanning. 

– Vi mottar mindre statlig støtte for 

studenter som tar videreutdanning, og 

derfor må vi kreve mer i avgifter, 

opplyser regnskapsansvarlig ved 

høgskolen, Brit Skjervold.UD 

Brattørgt. 3B 

Tlf: 73 51 15 50 

MAN - TOR: 14 00 - 02 30 

FRE: 14 00 - 03 30 

LØR: 13 00 - 03 30 

SØN: 20 00 - 02 30 

Nyheter 

15

Billig brygge 

Studentbrygga er lagt ut 

for salg med en prisantydning 

på ni millioner kroner. 

– Det er synd hvis brygga 

blir solgt så billig, sier kollegiemedlem 

Hans Bøhle 

Aarhus. 



Nylander Næringsmegling AS har 

anslått en pris til 5000 kroner per 

kvadrameter på Studentbrygga, men 

Aarhus tror NTNU kan få mye mer 

for bygningen. 

– Studentbrygga ligger midt i 

sentrum, og ni millioner kroner er for 

lite, mener Aarhus, som er 

studentrepresentant i Kollegiet. 

Desember i fjor satt han på 

sidelinjen og så på at Kollegiet og de 

daværende studentrepresentantene 

vedtok at Studentbrygga skulle selges. 

Begrunnelsen for salget var at det ville 

bli for dyrt, nærmere 20 millioner 

kroner, å renovere brygga. 

Tore Berg fra Nylander Næringsmegling 

AS mener deres prisvurdering 

er riktig. Berg avslører at de har noen 

16 Nyheter 

potensielle kjøpere, men vil ikke ut 

med hvem disse er. 

– Foreløpig har vi ikke fått noen 

bud, men vi har noen som vurderer et 

eventuelt kjøp, sier Berg. 

Feil prioritering 

Samtidig som Kollegiet vedtok å 

selge Studentbrygga, bestemte de at 

pengene fra bygningen skal gå til 

studentsosiale tiltak. Teknisk 

direktør Kjell Næsje forteller at det 

ennå ikke er bestemt hva slags 

studentsosiale tiltak pengene skal gå 

til. 

– Foreløpig er ett alternativ å bruke 

de ni millionene på det planlagte 

bygget på fengselstomta bak 

Samfundet, der blant annet ISFiT kan 

komme til å flytte inn. Men ingenting 

blir bestemt før brygga blir solgt, 

understreker Næsje. Hans Bøhle 

Aarhus mener det er feil å bruke 

pengene fra Studentbrygga på 

fengselstomta. 

– Byggingen av fengselstomta har 

vært planlagt i lang tid, lenge før 

salget av Studentbrygga ble aktuelt. 

Hvis salgssummen skal brukes til 

fengselstomta må den gå kun til 

studentsosiale formål og ingenting 

annet, mener Aarhus.UD 

Får stemme i Trondheim 

Regjeringen foreslår at 

studenter kan søke flytting 

til studiebyen sin. Det betyr 

at du kan få stemme i 

Trondheim ved høstens 

stortingsvalg. 



Snart legger regjeringen frem forslaget 

om at studenter kan melde 

bostedsflytting til vertskommunen 

sin. Saken kommer opp i revidert 

nasjonalbudsjett i mai, og går det 

slik regjeringen ønsker, kan studentene 

få stemmerett i studiebyen. 

Leder for Studenttinget ved NTNU, 

Ivar Munch Clausen, mener det var 

på tide med et slikt forslag. 

– Dette er gledelige nyheter. Blir 

forslaget vedtatt får trondheimsstudentene 

større gjennomslagskraft 

og innflytelse i kommunen. Med dette 

kan studentene selv velge hvor de vil 

være bostedsregistrert og da også 

hvor de skal stemme, sier en meget 

fornøyd Clausen. Han er strålende 

fornøyd med at studentpolitikere 

endelig har fått gjennom en sak de 

lenge har kjempet for. 

Anne Sissel Skånvik, informasjonsdirektør 

i Finansdepartementet, sier 

til Universitas at regjeringen ønsker 

at studentene skal få større innflytelse 

i vertskommunen. Blir forslaget 

vedtatt forsvinner de gamle forskriftene 

om at man må være etablert 

i studiebyen for å kunne stemme. 

– Regjeringens forslag er i tråd 

med det studentorganisasjonene har 

ønsket seg. Dette vil nok være gode 

nyheter for veldig mange, sier Skånvik 

til Universitas.UD 

PRESS mot rasisme 

Noen har ennå ikke gitt 

opp kampen mot 

rasismen. Med pappmasjé 

og legoklosser skal nye 

holdninger bygges 

AV STIAN ARNESEN 

stianarn@underdusken.no 

Det var 26. januar det skjedde. 

Benjamin Hermansen ble brutalt 

drept på Holmlia i Oslo. Det første 

rasismedrapet rystet landet. «Noe 

er alvorlig galt med samfunnet» 

uttalte statsminister Stoltenberg. 

Alle politikerne lovet tiltak. Nå 

skulle rasismen bekjempes! I 

Akersgata fråtset man. I mars var 

det blitt stille. Brannslukkingen 

var over. Men det ulmer fortsatt i 

rasist-Norge. 

Fordommer 

Ikke alle har glemt problemene. 

Det er fredag kveld, vår og stille 

på Nardo. På Hoeggen 

ungdomskole kjemper 25 PRESSungdommer 

i alderen 13 til 25 år 

fortsatt en stille kamp mot 

rasismen. Med lego, dikt og 

pappmasjé kommer ulike 

meninger om rasisme til uttrykk. 

– Fordommene kommer av at 

folk ikke vet. Hvor mange 

nordmenn vet hvordan det ser ut 

på et asylmottak? spør Erlend 

Skarsmoen, leder i PRESS Norge og 

en av mange foredragsholdere på 

seminaret. 

PRESS er en liten søsterorganisasjon 

av Redd Barna som 

ønsker å spre et positivt syn på 

Norges flerkulturelle. Det trengs 

virkelig, i følge ungdommene i 

organisasjonen, fordommene er 

mange og store. PRESS har rasisme 

som et av sine største 

satsningsområder. I tillegg arbeider 

de mot barnepornografi, 

kommersiell utnyttelse av barn og 

for barns rettigheter på lokalt plan. 

Helgen 20. - 22. april var de samlet 

til seminar. Målet? Å samle kreftene 

i kampen mot rasisme, men også 

å øke kunnskapsnivået. 

– «Kjennskap gir vennskap» er 

vårt slagord i denne saken, forteller 

Margrete Ellingseter i PRESS 

Trondheim. 

I måneden etter Benjamin-saken 

skrev Dagbladet drøye 100 artikler 

om rasisme, i den påfølgende måneden 

skrev de knappe 10. Ingen 

går demonstrasjonstog lenger. Fra 

politikerne er det også tyst. 

LATTER RUNDT ORDET: Margrethe og Anne Martha i PRESS 

leker med ordene mot rasismen. Latteren sitter løst når 

resultatene leses opp. (Foto: Rikard Amodei Nilsen) 

– Vi så det alle etter Benjamindrapet, 

politikerne lovte tiltak, hele 

Norge mobiliserte. Nå reiser ingen 

stemmen. Bevilgningene til antirasistisk 

arbeid uteblir, sukker Skarsmoen 

oppgitt. 

Brunt land 

– Norge er tradisjonelt et brunt land. 

Bare se hvordan det var under andre 

verdenskrig. Nasjonal samling hadde 

mange flere medlemmer enn Milorg. 

I dag har vi 10.000 flyktninger i Norge 

som ingen vil ha. Nordmenn ser på 

dem som en byrde, ikke som ressurs. 

Det er disse holdningene vi vil endre, 

fortsetter Skarsmoen. Ulikt andre 

ungdomsorganisasjoner preges PRESS 

av det store spennet i alder. På alle 

plan finnes representanter som er 

både 13 og 25 år. Grunnen er enkel. 

PRESS ønsker å høre meningene til alle 

sine medlemmer. En følge av dette er 

det varierte seminarprogramet. I 

kreative workshops og PLA-grupper 

tør alle ytre sine meninger. PLA står 

for «Participatory, Learning and 

Action», et metodeverktøy for medvirkning. 

I disse gruppene tør alle ta 

til orde, og i workshopene trenger du 

ikke si noe. Der er det andre 

uttrykksformer som dominerer. 

– Ofte er det enklere å forme sitt 

synspunkt enn å si det rett ut, sier 

Anne Martha Skauge. 

Mange røster kommer til orde 

under seminarhelgen. Foredragsholderne 

fra blant annet Utlendings 

direktoratet, Norsk Organisasjon for 

Asylsøkere og SOS Rasisme skal skape 

variasjon i den faglige delen. 

Kreativ ånd 

Middagen er unnagjort, også antirasister 

må ha mat. Økologisk dyrket 

mat, vel og merke. I lunt lys og med 

boomblasteren i hjørnet har workshopene 

begynt. Etninske toner fyller 

rommet. Mens noen vil jobbe med 

pappmasjé og fargestifter, vil andre 

jobbe med ord. Med litt lim og 

kreativitet forandres en gammel utgave 

av Dagens Næringsliv til et uttrykk for 

antirasisme. Pappmasjé setter ingen 

grenser for utfoldelsen. Det blir bare 

litt mye kliss. Ingen bryr seg om det. 

– Kliss er bare kult, sier Trond. 

Jentene domminerer, men noen 

hannkjønn har også funnet veien til 

arrangementet. Sammen skaper de 

sine meninger om rasisme. Her er det 

lov å være abstrakt. I det andre 

rommet sitter latteren løst. Ordleken 

er nesten ferdig, og Margrete leser opp 

sitt produkt. 

– Jeg løper alltid fort hjem, langt, 

er veien uansett min? Det blir stille, 

alle skjønner meningen. Det finnes 

mange flerkulturelle i Norge som har 

følt det slik.UD 

MED TEGNESTIFTER: Ungdommene i PRESS uttrykker sine 

meninger på ulike måter. (Foto: Rikard Amodei Nilsen) 

Nyheter 

17

18 Nyheter 

Aktivistkalenderen 

Politisk ukorrekt og lite opplyst? Under 

Dusken hjelper deg til de riktige stedene: 

24.04 

25.04 

25.04 

28.04 

30.04 

03.05 

03.05 

05.05 

06.05 

07.05 

07.05 

Trondhjems Historiske Forening:«Trondheim 

Sporvei - 1901-1971- Store trikker på smalt spor.» 

Sporveisentusiast Rune Kjenstad blar tilbake i 

historien til engang byens stolthet. Kunstindustrimuséet 

klokken 1900 

Eksperter i Team Den tverrfaglige supersatsingen 

til NTNU skal presentere sine resultater. 

Over hele Gløshaugen fra klokken 1000 

Informasjonsmøte om EU kommisjonens 

forskningsprogram International Cooperation 

(INCO II). Innleder er NTNUs eksterne rådgiver på 

EU-søknader, Bruce Reed. Aditorium VI, Dragvoll 

klokken 1315 

Debattmøte Studentersamfundet avholder sin 

årlige Generalforsamling. Det skal velges medlemmer 

til Finansstyret, og det blir debatt om 

Det Sorte Faars Ridderskab har noe for seg. 

Samfundet klokken 1900 

Det Kongelige Norske Vitenskabers Selskab 

«Har sosiale klasser fortsatt betydning i Norge?» 

Foredrag av Kristen Ringdal, Katedralskolens 

festsal klokken 1900 

Kollegiemøte Møt opp og hør rektor får så øra 

flagrer. Styrerom 224, Hovedbygningen, Gløshaugen 

klokken 1000 

Cafe Nordsør Business og bistand - ja takk, 

begge deler? Hvilke aktører legger premissene 

for norsk bistand? Nasjonalt valgkampmøte om 

norsk bistandspolitikk før stortingsvalget 2001. 

Innledere er utviklingsminister Anne Kristin 

Sydnes, bistandsforsker Bjørn Amland og 

stortingsrepresentant Hilde Frafjord-Johnson. 

Studentersamfundet klokken 1900 

Lørdagsuniversitetet: «Naboskap på godt og 

vondt» Førsteamanuensis Anne Kathrine Larsen 

ved Sosialantropologisk institutt vil se nærmere 

på hva det egentlig innebærer at man er bosatt 

side om side. Suhmhuset klokken 1015 

Trondhjems Arkitektforening «Arkitektur i 

1000 år» Guidet tur i Midtbyen. Følg etter 

Arkitekturguiden for Trondheim rundt til kjente 

og ukjente arkitekturperler i Midtbyen. Oppmøte 

foran Rådhuset klokken 1300 

Studenttingsmøte i Kjel 4, Kjelhuset, 

Gløshaugen klokken 1800 

Seminar: Youth Against Communism in 

Prague Seminar ved Dr. Oldrich Tuma (Director 

of the Institute of Contemporary History, Czech 

Academy of Sciences) om temaet «Ungdom mot 

kommunistregimet i Phahas gater: 1968/9 og 

1988/9», klokken 1315, Halsenget Gård, Dragvoll 

Bruk Aktivistkalenderen aktivist@underdusken.no 

til å spre informasjon om spennende 

foredrag, møter, seminarer, utstillinger, aksjoner 

eller andre aktuelle aktiviteter. 

FADDER BUSSTILBUDET 

Sammen om buss 

Nå skal NTNU, Trondheim 

Trafikkselskap (TT) og 

Fylkeskommunen engasjere seg 

for å ordne billigere buss for 

studentene. 

AV STIAN ARNESEN 

stianarn@underdusken.no 

De har nemlig blitt med i en ny 

arbeidsgruppe som skal se på mulighetene 

for å tilby bedre rabattordninger på 

kollektivtrafikk i Trondheim. Dette ble 

klart etter et ekstraordinært lørdagsmøte på 

Samfundet. 

– Nå har vi fått det verktøyet vi har 

manglet i saken, sier Ivar Ørstavik som var 

initiativtaker til møtet. Han kunne registrere 

at om lag 100 studenter møtte fram for å 

diskutere buss-saken. 

Fylkesordfører Arnt Frøseth, Prorektor 

Kathrine Skretting ved NTNU og Adm.dir 

i TT Arne Nymo var alle til stede på møtet, 

og ga positive signaler til å sette studentenes 

kollektivtilbud på dagsorden. Om 

dette nå endelig vil føre til at studentene 

Etterlyser faddere 

Som ny student i Trondheim kan 

det fort bli ensomt. Da er det 

kjekt med en fadder man kan 

holde i hånda. 


bajoghli@stud.ntnu.no 

Til høsten arrangerer Fadderutvalget på 

Dragvoll Fadderuka for tredje år på rad. 

Målet er at de nye studentene skal bli kjent 

med hverandre, NTNU og Trondheim. For 

å hjelpe dem på vei trenger Fadderutvalget 

200 studenter fra HF- og SVT- fakultetet. 

– Vi kommer til å legge opp et program 

rundt fadderuka. Her blir det blant annet 

omvisning på Samfundet, gratis kino, 

byvandring, vorspiel til immatrikuleringsfesten 

og volleyballturnering, sier nestleder for 

Fadderutvalget, Pernille Andersen. Det vil også 

bli lagt opp til «bli kjent»-fest for fadderne. Det 

får billigere buss, gjenstår imidlertid å se. 

Resultatene fra tidligere utvalg og aksjoner 

har vært heller dårlige. 

NTNU inn på banen 

Roger Beite, leder i Velferdstinget ved 

NTNU, er glad for at universitetet nå er 

kommet på banen. Forholdet mellom bedre 

kollektivtilbud og økt studiekvalitet vakte 

forståelse hos prorektor Skretting, men 

hun ville ikke love at NTNU kommer til ta 

hovedansvaret i saken. 

– Slik vi ser det er dette i hovedsak en 

velferdssak, og må behandles deretter i 

studentenes egen fora, sa Skretting under 

møtet. I sitt innlegg rettet Roger Breite krass 

kritikk mot dagens rabattkortordning fra TT. 

– Slik ordningen er i dag, er det ikke 

lønnsomt for studentene å kjøpe rabattkort 

i måneder som januar, april, og mai. Ingen 

ønsker å bruke 440 kroner på et rabattkort 

når de har undervisning kun fem dager i 

disse månedene, argumenterte Breite. 

Arne Nymo lovet på sin side å se på 

mulighetene for en mer fleksibel 

rabattkortordning og bedre busstilbud til 

Dragvoll-studentene fra høstsemesteret.UD 

BLI FADDER: Fadderutvalget på Dragvoll trenger 200 

faddere til å ta imot høstens nye studenter. Disse skal 

gjøre semestarten lettere for sine ferske medelever. 

(Illustrasjon: Ingvill Stensheim) 

var Studenttinget som i 1999 tok initiativ til 

fadderordningen. De satte i gang et 

prøveprosjekt med faddere kun for nye 

ex.phil-studenter. Da dette viste seg å fungere 

har fadderordningen blitt utvidet til å omfatte 

alle nye studenter ved HF- og SVT- fakultetet. 

Leder Solveig Svantesen opplyser at de i 

større grad vil legge opp til arrangementer 

som ikke inkluderer alkohol til høsten. 

– Vi vil ha et tilbud for alle, slik at 

avholdsmennesker også kan være med. I 

tillegg til det sosiale vil vi satse på mer informasjon 

til høsten. De nye studentene skal 

få kjennskap til NTNUs organisajon og 

studentpolitikerne har sagt seg villige til å 

informere studentene om sitt arbeid, sier 

Svantesen.UD 

Er du interessert i å bli fadder kan du 

melde deg på www.stud.ntnu.no/studorg/fadder. 

Synes du det står for lite om fotball 

AKTUELT i Under Dusken? Det synes vi og. ▼ 

Dekonstruksjonen av Rosenborg 

Reportasje 

19

AKTUELT:DEKONSTRUKSJON EN AV ROSENBORG 

Brakka, klubbhuset til Rosenborg Ballklub, har vært gjenstand for tallrike beskrivelser, 

og alle går på at maken til inkluderende atmosfære og åpent miljø skal du lete lenge 

etter. Rene folkehøgskolen. Her kan liksom alle komme innom, steke seg en vaffel 

og ta en prat med Odd Iversen om de problemene. Vaskedamene innehar i grunnen 

det høyeste administrative vervet, og dette er stedet hvor skjønnånden Nils Arne Eggen 

når som helst kan finne på å buldre et malmfullt epigram om kollektiv samhandling, sjø. 

Det er egentlig bare å ta frem blokka og tipse næringslivet. Visste du forresten at Eggens bok 

Go´foten ble til nettopp ved at hans sekretær fanget opp muntlig tale og stenograferte kladdeark for ham? 

I dette rommet? Forbløffende. 

– Kjøttkaker til middag. Det er bare å forsyne seg, sier Fredrik Winsnes når han møter oss. Hyggelige 

Fredrik Winsnes, midtbanespiller, men også fjerde års medisinstudent. Strukturert, altså. Reflektert. 

Ettertenksom. Jan Kjærstad-fan. Vår mann! Bortsett fra det med Jan Kjærstad, kanskje. 

– Men maks to kjøttkaker! roper formann Nils Skutle fra andre hjørnet av spisesalen. 

Enten så tuller han. Eller så var det ikke bare å forsyne seg. 

– Og æ håpe dokk har avtalt dette på forhåinn! gneldrer Nils Arne Eggen, som virket mye triveligere 

i Go´foten. 

Her på Brakka er alle velkomne: Borte i hjørnet sitter venstreback Ståle Stensaas, kjent fra Norge-Polen 

som «den største synderen i norsk fotball» sportsredaktøren i VG noen gang har opplevd. Det ser ut som 

om lagkameratene snakker med ham likevel. Og bortenfor ham, av en eller annen grunn, den hundsede 

eks-Vålerenga-trener Tom Nordlie, med oppsynet til en stut med klovsyke på femte døgnet. Vedder likevel 

på at han ikke fikk den «maks to kjøttkaker»-spøken slengt etter seg. Det observeres også at angrepsesset 

Frode Johnsen spiser kjøttkaker slik han spiller fotball: Litt arytmisk og sleivete, 

men som oftest havner’n i mål. 

– Intervju med han Wijnnsåsen? Men dokk e jo så ung! fortsetter Eggen. 

Sier du da, som er så gammel. 

Diplomaten Fredrik Winsnes iler til: 

– Ikke hør på Nils Arne. Det har vært frihelg. Da finner han ofte ut at han 

skal svinge pisken på mandag. Mest spill for galleriet, selvsagt, men det funker, 

vi skjerper oss, forklarer han. 

På dette tidspunktet er det ti dager siden Fredrik Winsnes debuterte på landslaget 

og fem dager siden det nesten ikke er noe poeng i å spille på landslaget mer, 

så dårlige som Norge er. 

– Vi er kanskje ute av VM-kvalifiseringen, men jeg synes ikke det er noen 

grunn til å svartmale situasjonen. Jeg mener det. Mot Hviterussland eide vi jo 

faktisk kampen de siste seksti minuttene, og det er faktisk så enkelt som at vi 

bommet på altfor mange sjanser, vi hadde uflaks. Å sparke Nils Johan Semb er 

i alle fall bare tull. Han er en kjempefyr. 

– Men hvordan synes du det var å spille på midtbanen, og likevel ikke spille 

på midtbanen i det hele tatt? 

– Det var en omstilling fra Rosenborg, selvsagt, hvor vi spiller ballen mer gjennom 

midtbanen, ikke framover for enhver pris og ikke så høyt så ofte. Og jeg er jo 

glad i å holde på ballen, og i hvert fall ikke måke den framover hvis det virker 

litt formålsløst. Terskelen for akkurat dét er nok lavere på landslaget, men forskjellen 

er egentlig ikke så stor. Og man må faktisk ha veldig god teknikk for å beherske 

den norske spillestilen. 

– Ja, særlig. 

– Man må det! Det krever vanvittig god ballbehandling å hele tiden drive 

framover. Jeg kan få ballen på egen banehalvdel, og istedenfor å spille en 

støttepasning, må jeg vende oppover, for slik er taktikken. Det er lett å kamuflere 

at man ikke evner sånt, men det får vi ikke lov til på landslaget, doserer Fredrik 

Winsnes. Han nevner også noe om at det finnes de som mener han er for glad 

i ballen, men der synes han at han har kommet seg veldig. 

Så kommer styremedlem Mini Jakobsen bort, og sier unnskyld, men det er 

frist til fredag for å oppdatere hjemmesiden sin. Satsningen på internett er ny av 

året i Rosenborg, og Minis idé. Han skal ha oppdaget markedspotensialet for 

slikt etter at hans eget nettsted fotball247.com gikk dundrende konkurs for noen 

måneder siden. Synd med de lederartiklene, Mini, de var to-the-point. 

– Og det gjelder spesielt deg, Wijnnsåsen, sier Mini. 

– Jada, Mini, sier Fredrik Winsnes. 

I tillegg til å være en drivende god fotballspiller, er nemlig Fredrik Winsnes 

stjernespaltisten på www.rbk.no, hvor han på sin personlige side boltrer seg i 

topp 5-lister, nekrologer over Bjørns Dæhlies aktive karriere og fiffig bruk av 

tredje person («Fred hadde ikke ventet å komme hjem fra landskamp, slå på tv’en, 

og se Rodney naken. Fred er mer forsiktig med kanalskift neste gang»). Han skrev 

også dagbok fra VM-kvaliken i Dagbladet, som flere mener er noe av det mest 

lesverdige som har stått på sportssidene siden «Hvor var du da Oddvar Brå brakk 

staven?»-spalten. Fred kremter litt. 

▼ 

– Det tar tid, slik skriving. Det er artig, men jeg liker jo ikke å levere fra meg 

noe jeg ikke er fornøyd med. 

– Det vet vi hvordan er. 

– Ja, riktig. 

Og om et par-tre år er altså Fredrik Winsnes ferdig utdannet lege, og dermed i den 

gunstige situasjon at han kan skade seg alvorlig på fotballbanen, stille diagnose – og rope 

på båre med en gang. De slipper å komme løpende med ispose først. 

– Jeg har vært heldig med medisinstudiene, har kunnet droppe en del obligatoriske oppmøter og likevel 

følge undervisningen. Det er fint å være student, også, ikke sant. Men det er litt rart med studentlivet. Jeg 

er på en måte del av det, men så er jeg ikke helt med likevel. 

– Neivel? 

– Jeg har jo ikke deres hverdag. Jeg trener om dagen, rekker aldri forelesninger, og kan sjelden si til 

meg selv: «Nå skal jeg bare ta det skikkelig med ro». Men dette har jo vært et bevisst offer hele veien. 

– Du har forsaket mye? 

– Ja, jeg har forsaket en god del. Og det kan vi godt snakke om, jeg skal bare på spillermøte først. 

I sin bok «Go´foten» forteller Nils Arne Eggen at han gladelig lar pressen delta på spillermøter (bare de 

ikke stiller for mange spørsmål). Nils Arne Eggen er i grunn ganske imponert over pressen; selv føler han 

en viss formuleringsavmakt. Dette var det ingen som nevnte for oss, men vi har nå alltid syntes at spillermøter 

er for idrettsvitenskap grunnfag uansett. Det ble en stund å vente, men vi spiste bare resten av kjøttkakene. 

Og en halvtime senere kommer Wijnnsåsen tilbake. Han hadde ikke blitt byttet ut i pausen. 

– Det jeg mener, er at min situasjon er både geografisk og livstilsmessig låst. 

Jeg kan ikke bare ta meg en skitur, for eksempel. Og jeg kan ikke dra på 

backpacking et halvt år. Selv om jeg virkelig burde, tror jeg. Men da ville jeg 

nok savnet fotballen. Og når det gjelder livsstilen... 

– Du kan ikke drikke. 

– Jo, jeg kan drikke. 

– Men ikke så mye som Myggen. 

– Altså, når det gjelder Myggen... 

Her blir Fredrik Winsnes avbrutt av at Arni Gautur Arason kommer bortom 

og setter seg ned. Det var vår idé, keeperen fra Island er nemlig i ferd med å 

avslutte juristutdanningen sin som fjernstudium. Smart, dere burde egentlig studere 

hele gjengen, synes vi, men timingen er dårlig. Det er ikke klima for å snakke 

fag nå. 

– Arni. Du kommer fra Island, ikke sant? 

– Ja. 

– Ja, riktig. 

Fredrik Winsnes fortsetter: 

– Hør her. Jeg har møtt Myggen en gang, og han virket også som en kjempefyr. 

Virkelig. Men jeg ser ikke hvordan det faktum at han røyker og drikker øl gjør 

ham mer spennende enn oss «normale» fotballspillere. Mygggen må få beholde 

friheten sin, heter det. Den friheten er i alle fall ikke jeg så opptatt av å beholde, 

så lenge røyking og drikking før kamp faktisk er prestasjonsnedsettende. 

– Ikke jeg heller, sier Arni. 

To uker senere åpner Rosenborg sesongen med å tape 3-4 for Viking. Ops. 

Fredrik Winsnes har i mellomtiden – fortsatt ifølge www.rbk.no – benyttet påsken 

til å gå alene på kino («Om jeg har kjæreste? Ikke nå, jeg har problemer med 

bindinger, men det er et ikke-tema,» sier han uken før), og i selve kampen holder 

han en del på ballen (men joda, han har kommet seg veldig). 

– Fred skal jobbe med framoverfotballen nå, skriver han selv på sin hjemmeside, 

og i neste kamp mot Molde ender det det rett fram i krysset. 

Kommende cand.jur. Arni Gautur Arason, på sin side, forårsaker ifølge 

dommeren et straffespark, men reprisen viser at han ville hatt en sterk sak i retten. 

Viking-spissen filmet under ed. 

Av Simen Vågsland Gonsholt (Gulset IF), Karen Møllerop (Clausenengen FK), 

Kristin Ellefsen (Jerv IL, Foto) og Siv Dolmen (Nidelv IL, Foto) 

BRAKKA: Rosenborg-brakka omtales som rene 

folkehøyskolen; maken til gjestfrihet er det få som har 

sett. Vel, med unntak av oss.

22 Kronikk 

KRONIKK 

Cand.polit. Pål Victor Verndal skriver i denne kronikken om den 

indre motsetningen som ligger innbakt i FN-pakten. «Pakten er 

innrettet mot å regulere forholdet mellom stater. Utgangspunktet 

er dermed at det er statens oppgave å forsvare individene innenfor 

staten. Kollisjonen oppstår når staten selv er den primære overgriper. 

Spørsmålet blir da hvem som da skal ha ansvaret for å forsvare 

individenes rettigheter overfor staten», skriver Verndal. 

Folkerett versus menneskerettigheter 

DILEMMA: Militær intervensjon i Kosovo - et dilemma mellom respekt for statlig suverenitet og hensyn 

til sivilbefolkningen. Her har sinte kosovoalbanere offentliggjort sitt standpunkt. Russisk deltakelse ble 

en forutsetning for utplassering av militære styrker i Kosovo. (Arkivfoto: Reidar Mide Solberg) 

19. APRIL ARRANGERTE utenriksminister 

Jagland samrådsmøte på 

Dragvoll. Temaet var «Utvidet sikkerhet. 

Norge i Sikkerhetsrådet». Syv forskere ga 

en oversikt over konfliktbilder og politisk 

sikkerhet. InnsidaUT trakk frem den 

interessante konklusjonen fra gjennomgangen 

samme dag at «det faktisk er færre 

konflikter i verden i dag enn for noen år 

siden. Det skyldes at interstatlige 

konflikter har gått ned, og at den typiske 

konflikt i dagens samfunn er intern 

konflikt med borgerkrig.» 

I utgangspunktet har ikke det 

internasjonale samfunnet anledning til å 

blande seg inn i slike interne konflikter. 

Likevel har vi sett en økende innblanding 

fra FN og NATO. De påberoper seg 

sågar legitimitet på bakgrunn av Folkeretten 

til tross for at det strider mot denne 

rettens grunnleggende ikke-innblandingsprinsipp. 

Dette prinsippet innebærer at 

stater har plikt til å avstå fra innblanding 

i en annen stats interne politikk, hvis dette 

ikke er akseptert fra vedkommende stats 

myndigheters side. Etter Folkeretten er 

og forblir staten suveren. Territorial 

suverenitet er tradisjonelt ansett for å være 

«hellig» og uangripelig. Dette gir myndighetene 

i de enkelte land retten til å utøve 

jurisdiksjon over omtrent alt innenfor 

deres eget territorium. 

FOLKERETTEN;SOM REGULERER 

forholdet mellom stater, er nedfelt i FNpakten 

fra 1945 (men kan spores tilbake 

til freden i Westfalen 1648). Her overdrar 

alle medlemmene av FN til Sikkerhetsrådet 

å opprettholde mellomfolkelig 

fred og sikkerhet (art. 24(1)). Enkelt sagt 

innebærer dette at hvis Sikkerhetsrådet 

fastslår at det foreligger en trussel mot 

internasjonal fred og sikkerhet (art. 39), 

ja så foreligger det en trussel mot 

internasjonal fred og sikkerhet. Hvis 

derfor en intern konflikt vurderes dithen, 

kan dermed det internasjonale samfunnet 

legitimt blande seg inn med et mandat 

fra Sikkerhetsrådet i ryggen. De fem 

faste medlemmene av Rådet (USA, Kina, 

Russland, Frankrike og Storbritannia) har 

alle vetorett og kan derfor hindre vedtak 

om sanksjoner. Med andre ord må det 

være enstemmighet blant disse fem for 

at en resolusjon som gir et slikt mandat 

skal være gyldig. Uten å gå nærmere inn 

på Folkerettens innhold på dette området, 

er dette mandatet i utgangspunktet helt 

avgjørende for at en militær intervensjon 

skal være legitim. 

DET KAN SYNES UROVEKKENDE at 

Sikkerhetsrådets diagnose av en konflikt 

er helt avgjørende i denne sammenheng, 

men det er et resultat av den politiske 

realisme som er innbakt i Pakten. Det kan 

forklares med et historisk tilbakeblikk på 

tidligere mislykkede forsøk på nedfellelse 

av folkeretten (blant annet Folkeforbundspakten), 

men det er det ikke 

plass til å gå inn på her. Dette har heller 

ikke vist seg spesielt problematisk ved 

interstatlige konflikter. Det som derimot 

er problematisk og svært interessant er 

altså det faktum at vi i den senere tid har 

vært vitner til innblanding i borgerkrigslignende 

konflikter der den intervenerende 

part har påberopt seg legi- 

timitet til tross for dette manglende 

mandat fra Sikkerhetsrådet. Dette har vært 

gjort ved å påberope seg såkalte 

«humanitære hensyn» og en henvisning 

til de universelle menneskerettighetene. 

En forklaring på hvorfor dette er 

problematisk finnes i den indre motsetning 

som ligger innbakt i FN-pakten. 

Pakten er innrettet mot å regulere forholdet 

mellom stater. Utgangspunktet er 

dermed at det er statens oppgave å 

forsvare individene innenfor staten. 

Kollisjonen oppstår dermed når staten 

selv er den primære overgriper. Spørsmålet 

blir da hvem som da skal ha ansvaret 

for å forsvare individenes rettigheter 

overfor staten? At man nå påberoper seg 

«humanitære hensyn» og viser til 

menneskerettighetene kan dermed 

forklares med en økende aksept for at 

det internasjonale samfunn bør ha en 

legitim mulighet til å gå inn og forsvare 

individets rettigheter overfor statlige 

myndigheters overgrep. Dette er nytt. 

DET SOM HAR GJORT denne problemstillingen 

mest aktuell var NATOs 

intervensjon i Kosovo-konflikten i 1999. 

Både Gulf-krigen i 1990 og Bosniakonflikten 

1992-1995 markerte et tidsskille 

i internasjonal konflikthåndtering etter 

den kalde krigen. Den konstante 

maktkampen mellom Sovjet og USA, 

som tidligere hadde blokkert for vedtak 

i FNs sikkerhetsråd, ble til en viss grad 

avløst av en mer forsonlig atmosfære. Det 

ble slutt på den tiden da et forslag fra 

den ene siden konsekvent ble møtt med 

veto fra den andre. Man har de seneste 

10-12 årene kunnet spore et økende 

ønske i det internasjonale samfunn om 

å ta i bruk FN som et redskap i 

internasjonal konflikthåndtering. For 

eksempel stiller borgerkrigskonflikter 

nye krav både til håndtering og 

legitimering. Når det gjelder NATOs 

bombing i Jugoslavia (Kosovo-konflikten), 

så vi på ny en endring i dette 

mønsteret. I denne konflikten kunne 

ikke FNs sikkerhetsråd gripe inn på 

grunn av russisk og kinesisk motstand. 

For første gang i historien intervenerte 

NATO utenfor sitt mandatområde og 

uten godkjennelse fra Sikkerhetsrådet. 

Norges utenriksminister og OSSEformann 

Knut Vollebæk uttalte i forbindelse 

med denne intervensjon at «vi 

mener vi har den legitimiteten vi trenger». 

Han viste til en uttalelse i FNs 

sikkerhetsråds resolusjon (1199), hvor 

diagnosen var at «forverringen av 

situasjonen i Den Føderale Jugoslaviske 

Republikk utgjør en trussel mot fred og 

sikkerhet i regionen», samt at NATO-landenes 

oppfatning av at dette handlet om å forhindre en 

«humanitær katastrofe». Det mange mente man var 

vitne til, var den første krig som ble utkjempet for å 

forsvare grunnleggende menneskerettigheter. Uten 

mandat fra Sikkerhetsrådet. 

FORSKNINGEN VISER ALTSÅ at antallet interstatelige 

konflikter den senere tid er redusert og at det er en 

økning i interne konflikter med borgerkrig. Dette gjør 

«Den første krig som ble utkjempet 

for å forsvare menneskerettigheter» 

at vi garantert kommer til å oppleve nye diskusjoner 

om intervensjoner i slike konflikter også i fremtiden. 

Men et ytterligere interessant moment er at i Kosovokonflikten, 

ble forholdene på mange måter snudd på 

hodet: Normalt har humanitære katastrofer oppstått 

nettopp på grunn av en krig, men denne gang oppsto 

krigen på mange måter på grunn av, eller rettere sagt, 

for å forsøke å forhindre en slik katastrofe. I hvilken 

grad NATO faktisk lyktes i dette kan selvsagt diskuteres, 

men det man var vitne til ser langt på vei ut til å ha 

vært det mest åpenbare eksempelet på en krig som 

ble utkjempet for å forsvare grunnleggende menneskerettigheter. 

Dette er et langt skritt på rett vei til en 

generell aksept av individer som rettssubjekt i 

internasjonal lov, og kan i lys av dette sees på som 

en overprøving av FN-pakten, fra NATOs side, som 

er inngått som et forsvar av staters rettigheter. 

DET VIKTIGSTE KRITERIET for legitim militær 

intervensjon har tradisjonelt vært et spørsmål om det 

forelå et mandat fra Sikkerhetsrådet. Men respekten 

for individuelle rettigheter har økt, og brudd på disse 

rettighetene har nå i økende grad resultert i innblanding 

fra det internasjonale samfunn. Legitimeringsgrunnlaget 

til «humanitære intervensjoner», som er basert på 

internasjonale trender i retning av en økt respekt for 

menneskerettighetene, bør fungere som et supplement 

snarere enn som en erstatning for den tradisjonelle 

legitimering av intervensjon basert på suverenitetsprinsippet. 

All rett skapes gjennom reaksjon mot 

uønsket adferd, og i senere konflikter er internasjonal 

rett skapt gjennom Sikkerhetsrådets resolusjoner. 

Den nedskrevne folkeretten - FN-pakten - vil alltid 

være arkaisk i forhold til samfunnsutviklingen, og bør 

derfor kunne tillegges et nytt innhold uten at selve 

pakten forandres. Hensikten med FN har vært å skape 

en fredelig verden og «redde kommende slektsledd 

fra krigens svøpe». Noen vil innvende at 

menneskerettigheter kun er et idealistisk argument 

brukt for å rettferdiggjøre renspikka realpolitikk. Jeg 

synes likevel det ville være urimelig om formaljuridiske 

krav skulle hindre det internasjonale samfunn i å gripe 

inn og forhindre massive brudd på grunnleggende 

menneskerettigheter på grunn av et manglende 

mandat fra Sikkerhetsrådet. 

MENINGER 

Engasjert, provosert eller indignert? Send 

leserbrev til meninger@underdusken.no. Vi 

forbeholder oss retten til å forkorte og redigere. 

På flukt frå universitetet 

Når den første høgdesjuka har gitt seg og du har 

vent deg til å gå sakte i alle bakkane for ikkje å 

miste pusten, når du har vendt deg til å puste inn 

støv og springe over gata når det verkar nesten 

trygt, då er La Paz nesten litt sjarmerande. Det er 

folk overalt: kvinner i store skjørt og runde 

hattar som bærer store knytte med med ungar på 

ryggen, forretningsfolk med mobiltelefon og 

ungdom som plystrar etter lyse gringajenter. Du 

kan kjøpe absolutt alt på gata: dopapir, skokrem, 

kasserollar eller tannkrem, du treng aldri gå inn i 

ein butikk. Frå La Paz tar eg bussen til 

Cochabamba over høgsletta der regntida har 

gjort det brune landkspar grønt og frodig. Den 

utsikta freister meir enn krigsfilmane som verkar 

å ha monopol på TV-skjermane i bussane. På 

gebrokkent spansk spør eg meg fram etter 

minibussen vidare opp til Marquina. Han har 

svenske skilt med «Rökning forbjuden» og 

forklarer korleis opne nødutgongen. Det siste er 

heilt unødvendig, døra står konstant ope. Eg står 

og held sekkane mine på plass når ein god venn 

av meg står i døra. Det blir ein varm velkomstklem, 

og eg føler meg meir og meir heime. 

Bussen skranglar seg gjennom hull og gjørme. 

Dette er ei heilt anna verd, fjernt frå norsk 

velstand og velferd. Bolivia er det fattigaste 

landet i Sør-Amerika. Men kva skal ein med 

oppvaskmaskin og videospelar om ein ikkje er 

Ja til eit sermerkt nordiskfag! 

Det hev kome framlegg um å vøla um på 

nordiskfaget, ved universiteti både i Oslo og 

Bergen. Dei krev at fagi skal bolkast upp i ulike 

modular, dei kallar, so at studentane kann setja 

saman emne frå ulike fag meir enn dei kann i 

dag. Det er serlegt målbolken på grunnfaget som 

vert råka av denne kløyvingi. I Bergen er 

grunnleggjande faggreiner som norrønt og 

målføre vortne valfrie emne. I eit anna framlegg 

fær norrøntbolken eit munalegt mindre umfang. 

I Oslo ynskjer dei òg å føra inn valfridom på 

grunnfaget, og dette ser ut til å råma kjerneemni 

i faget. I den eine valfrie bolken er mellom anna 

målføre teke burt, og den nyare målsoga er 

gjord til yngre/ytre språkhistorie i kortversjon. 

Me ottast at mykje av fagi kjem til å ganga tapt; 

dei misser den einskapen og samanhengen dei hev 

i dag. Det må vera um å gjera å taka vare på det 

beste og mest sermerkte i kvart fag. Difor må 

nordiskfaget halda uppe emne som hev mykje å 

tilstade i livet, kan smile i motgong og danse 

cumbia i regnet? 

Marquina er ein landsby sju timar frå La Paz. Øvst 

i landsbyen ligg El poncho; eit økologisk kurssenter. 

Det er på ingen måte ferdig, men - eller nettopp 

derfor - ønskjer Oeyunn og Enrique, som leiar det, 

alle voluntørar velkomne for å delta i oppbygginga. 

Steintrappa vi bygde sist blir brukt kvar dag og gjer 

meg ein smule stolt. Denne gongen har eg flykta 

frå universitetet, der folk «tenker og ikkje føler» - 

for å bruke Enrique sine ord. Forelesar har lova meg 

Nobelpris om eg klarer eksamen. Derfor sit eg altså 

i steintrapp og les generativ grammatikk (ikkje 

spør meg kva generativ er..). Tre gongar om dagen 

får eg mat hos ein familie lenger nede i landsbyen. 

Langs vegen ser ungar sjenert på meg og dei 

modigaste roper «Hola Dina!» Mange er nysgjerrige 

på Norge og lurer på om vi har koka. Andre lurer på 

om alle er lyse, eller om nokre er normale, det vil seie 

mørke. Å besøke ein annan verdsdel innebærere at 

ein må revurdere ein del forestillingar og fordommar. 

Kva som er «normalt» er i høgste grad relativt! Vel 

har Sør-Amerika mykje å lære om demokrati og sosial 

rettferd, men litt av livsgnisten og smilet kunne vi 

kanskje tatt til oss…Salud amigos! Meir informasjon 

om øko-prosjektet på e-postadresse:ilpermacultura@ 

hotmail.com (du kan skrive på norsk) 

Dina Nilsen 

segja for heilskapen i faget, og som andre luter av 

faget byggjer på. Me tenkjer serskilt på målsoga, 

norrønt og målførelæra. Me meiner at det ikkje bør 

gjevast valfridom på grunnfaget. Alle bør hava eit 

sams grunnlag å ganga ut ifrå, og dersom det vert 

høve til å velja burt emne, kann det setja stenge 

seinare i utdaningi. Dessutan kann studentane koma 

til å setja seg sjølve utanfor viktuge innsyner i norskt 

mål og målsoga. 

Nordiskfaget hev til serskild fyreloga å syna fram 

samanhengar i soga, og i ei tid då mange synest leggja 

burt slikt som er heimlegt og sereige, må faget vera 

eit ryggstyd mot utvatning og fanteverk. Det er um 

å gjera at komande norskfagsfolk fær ei grunnfast 

utdaning. Kunnskap um norsk og nordisk målsoga og 

målvokster kann opna upp augo åt folk for det 

sermerkt norske målet. 

Olav Torheim, 

styremedlem i Ivar Aasen-sambandet 

Debatt 

23

PORTRETTET 

24 Portrett 

Åse Birgitte Haugen 

24 år 

HiST-student og nyvalgt 

konsernstyrleder i Studentsamskipnaden 

i Trondheim (SiT) 

Bøllen og blondinen 

Telefonen har kimet gjentatte ganger, en dobbel kaffe latte har gått 

inn og pene politikerord har gått ut. Omsider sneier Åse Birgitte 

innom et ømt punkt: 

– Jeg har vondt for å legge meg under dårlige sjefer. Det er nok en 

dårlig egenskap jeg har. 

Ellers er det tilsynelatende lite ømt i hennes vesen. Åse Birgitte er tøff 

i trynet og tar seg heller av sjefingen selv. Det har brakt henne til maktens 

absolutte tinde i byens studentpolitikk. 1. april inntok hun sjefsstolen i 

Konsernstyret til Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT). 

– Hvis jeg føler jeg har bedre løsninger enn noen over meg, da sier jeg 

fra. Og det irriterer meg å ikke bli hørt. 

Derfor begynte hun å klatre sånn cirka like etter hun begynte å gå. 

Hode, hjerte, hender og helse. Det var der det begynte. Under dekke 

av å by på husflid, kultur og gårdsdrift driller 4H barn i 

organisasjonsvirksomhet. Ni år gammel startet Åse Birgitte med et årsprosjekt 

om trolldeig. Etter hvert skulle budsjett, arbeidsbøker og regnskap med 

bilag omringe årsprosjekter om fotografering og gjærbakst. 

– Underveis blir man utdannet på lederkurs, sekretærkurs og slikt. 

Dessuten lærer du å bry deg om bygda di, sier Åse Birgitte varmt. 

Hun er stolt av Nes, en bygd over gjennomsnittet kreativ. Håndball, 

fotball, friidrett, turn, teater, volleyball og hammondorgel har fylt hver krok 

«Ingen sa det høyt, men du 

følte deg tykk i den 

turndrakta.» 

av oppveksten. Problemet har alltid vært å velge, siden far la ned veto mot 

flere enn to aktiviteter samtidig - utenom 4H, da. Enda verre var det likevel 

om andre tok valgene for henne. En dag nektet moren å kjøre henne til 

flere turntreninger, etter at en underernært niåring gikk sulten til sengs 

kveld etter kveld. 

– Ingen sa det høyt, men du følte deg tykk i den turndrakta, kommenterer 

Åse Birgitte. Hun har alltid vært raus med argumentene, og slik havnet 

hun raskt tilbake i manesjen. Tolv år gammel debuterte hun som turntrener, 

senere trente hun både guttelag og jentelag i volleyball. Når Åse Birgitte 

har bestemt seg for noe, så blir det gjerne sånn. 

– En guttejente? 

– Nei, ikke egentlig. Men jeg er kanskje guttete når det gjelder interesser 

og væremåte. Jeg har for eksempel veldig lite til overs for jenter som furter 

og baksnakker hverandre. 

Åse Birgittes strategi har alltid vært den motsatte. Hun er berømt og 

beryktet for sin direkte framtoning, hun går rett på sak og markerer 

seg selv og sine meninger. Derfor fortsetter hun gjerne diskusjoner lenge 

etter at hun er i håpløst mindretall. 

– Det er fordi jeg liker å argumentere det ned til prinsippene som ligger 

bak, heller enn å diskutere detaljer. 

Forholdene er mer gemyttlige på styrerommet til SiT enn i de hissige 

studentutvalgene rundt omkring. 

– Konsernstyret har flere hensyn å ta, blant annet som arbeidsgivere. 

Men vi har også heftige diskusjoner, og det er godt. 

Her snakker hun seg varm om å generere overskudd, om likviditet, 

Åse Birgitte Haugen begynte å samle organisasjonserfaring ni år 

gammel. Temaet var trolldeig. Nå går 600 millioner studentpenger 

gjennom hennes styrebord i Samskipnaden. 

måldokumenter og ansvar for kommende generasjoner. Store ord. I en 

alder av knappe 24 år har hun vokabularet til en førtiåring og ankommer 

med Dagens Næringsliv under armen. Avisen ligger på bordet foran henne 

og frister med aksjemarkedet, SiTs millioner har nemlig fått investerte ben 

å gå på. 

– Tall er morsomt. Det høres tørt ut, men det ligger mye politikk i et 

budsjett. Man må følge opp med penger det som er sagt med ord. 

Til tross for at svært få lar seg friste er det nesten så hun får studentpolitikk 

til å høres fristende ut: 

– Å, du skulle vært på møtet i Velferdstinget i går. Det var så artig! 

Spørs om mange andre ville sagt dèt. Så er det kanskje noe i hennes 

insisterende krav om å bli tatt på alvor uten at ordet CV-rytter ljomer i 

spaltene. Åse Birgittes CV er lang som et vondt år, så lang at det 

nødvendigvis må ligge en oppriktig interesse bak. Hennes hovedmantra 

lyder ganske enkelt «lik rett til utdanning», uavhengig av om man har psykiske 

problemer, boligproblemer eller barn i bagasjen. Posisjonen i SiT gjør det 

til mer enn prat. En posisjon hun fikk uten studentrepresentantenes 

stemmer da styret skulle konstitueres. Hun har som vanlig svar på tiltale. 

– Jeg spurte studentrepresentantene på forhånd om det var slik at de 

ikke hadde tillit til meg - og slik var det jo ikke. I så fall måtte jeg vurdere 

om jeg skulle stille til ledervervet, forsikrer hun. 

For ett år siden ulmet byens studentpolitikk av intriger og personangrep. 

Åse Birgitte avviser blankt anklagene om avtalt spill på vei inn til maktens 

korridorer. 

– Jeg vet hvordan det politiske spillet fungerer, innrømmer hun. 

– Men jeg velger å ikke bruke det. Studentpolitikken har generelt blitt 

mer renhårig de siste årene. Nå har man blitt flinkere til å skille sak og 

person, og det tror jeg vi tjener enormt på. Det går fint an å gå ut og ta 

en øl etter møtene. 

Festing forøvrig er noe Åse Birgitte har et bevisst forhold til – dèt også. 

Påskens høydepunkt var en alkoholfri spillekveld med vennene i hjembygda. 

– Jeg er ikke den som drikker meg ofte full og tjo’er rundt. Da tar jeg 

heller en pils eller to og prater med folk. 

«Det er bedre at folk vet hvor 

de har meg, enn at jeg skal 

være venner med alle.» 

Med seg hjemmefra har hun fått en verdipakke av det konservative 

slaget. Den er hun stolt av. Åse Birgitte er av typen som synes det er 

viktig å bake lefse, som konfirmerte seg av de rette årsakene og som ikke 

vil ha barn før hun gifter seg. 

– Jeg er for eksempel så gammeldags at jeg synes man skylder å ta 

vare på sine foreldre når de blir gamle. Akkurat som jeg er så sær og 

gammeldags at jeg mener man bør jobbe for de som kommer etter, når 

man selv har fått muligheten til å ta høyere utdanning – helst for at de får 

en bedre utdanning enn du selv fikk. 

Veien fram mot målet har derimot vært alt annen enn tradisjonell. Verken 

jantelov eller jentelov har bitt på Åse Birgitte. Resultatet er at mange har 

meninger om henne. 

– Jeg er dårlig til å «jatte» med folk. Det er bedre at folk vet hvor de har 

▲

▲ 

meg, enn at jeg skal prøve å være venner med alle. 

Den harde huden har hun tilegnet seg gradvis. Det var verre 

første gang noen fløy i ansiktet på henne. 

– Det var helt forferdelig. Det var da jeg satt i russestyret... 

– Selvfølgelig. 

– Ja, selvfølgelig, imiterer Åse Birgitte med et smil og forteller 

om en beslutning om at russeballet var for russen, og bare den. 

Den endte i en real skyllebøtte fra en som fikk tærne tråkket på, 

med hele kantina som vitner. 

– Det var ekkelt. Men jeg lærte av det. 

Trøkk nummer to lot ikke vente på seg. Under russerevyen ble 

en lærer parodiert. Læreren sykemeldte seg, men kom tilbake for 

å ta Åse Birgitte i forhør foran klassen. Tre karakterer raste som 

ved et under ned etterpå. 

– Det var bittert og litt leit. Poenget var å trekke fram en kreativ 

lærer, men hun tok det helt feil og følte seg mobba. 

Andre ganger kan Åse Birgitte med rette beskyldes for å ha 

overkjørt andre i sin iver. 

– Jeg tror jeg har blitt flinkere der, det var mer ekstremt før. 

Jeg stiller krav og forlanger mye av folk. Men noen lar seg 

overkjøre også, ikke alle har behov for å si hva de mener. 

Som Åse Birgitte har. Den største utfordringen som styreleder 

blir kanskje å tøyle sitt eget snakketøy. Med ansvar for å skape 

enighet (eller konsensus, som hun formulerer det) blir den 

diplomatiske rollen viktig. Åse Birgitte har sittet som styreleder 

tidligere også, men ikke for et konsernstyre med 600 millioner 

kroner i omsetning. 

– Det er mye ansvar. Først tenkte jeg «wow», sier Åse Birgitte 

og himler med øynene. 

«Tall er morsomt. Det ligger mye 

politikk i et budsjett.» 

– Men jeg hadde ikke stilt om jeg ikke trodde jeg skulle klare 

jobben, fortsetter hun selvsikkert. 

Ikke veldig overraskende tok Åse Birgittes tanker tidlig en voksen 

vending. 

– Jeg var lite fjortis. Hadde aldri hestedilla, var ikke spesielt 

guttegæren og ikke veldig opptatt av moter. Jeg var heller 

motsatt. Det er litt som Per Morten i Big Brother, jeg er veldig 

mot gjengmentalitet. Folk er ofte utrolig redde for å skille seg ut. 

Men jeg ser ikke så mye på Big Brother, altså. 

Hun var av den sjeldne arten som trivdes med tysken. Ikke det 

at hun spanderte timevis på pugging av gloser og bøying av verb. 

– Jeg pleide å tenke på tysk før jeg sovnet. Veldig grei måte 

å lære det på, ler hun. 

Tiden hadde andre steder å ta veien, da som nå. Bak hennes 

profesjonelle fasade finnes et kreativt sinn som lever lange 

tørkeperioder under Åse Birgittes intense engasjement i Trondheim. 

Vinklubb, fotografering og teater er ting hun med tungt hjerte 

har prioritert bort, det samme gjelder aktiv idrett. Istedet svømmer 

hun og skriver dikt. «Stjernene kom fram bak skyene for å lufte 

seg litt» skrev hun til moren rett etter at ola ser sol og kari er los 

var unnagjort. Senere ble det skoleavis, lokalavis og flere dikt. Hun 

skriver fortsatt, stykkevis og delt. Eller løser kryssord og går på 

kino eller kafè med venner. Åse Birgitte har etter hvert lært å sette 

av tid til de tingene også. Skal hun virkelig slappe av, da jobber 

hun. Å være ekstrahjelp som servitør på Druen er hennes helt 

særegne form for rekreasjon. 

– Da bruker jeg en annen side av meg, så den delen av hjernen 

jeg vanligvis bruker får slappe av. Hadde ikke yrket vært så dårlig 

betalt, ville jeg seriøst vurdert å utdanne meg til servitør. 

Derfor skal hun beholde ekstrajobben, til tross for at hun kan 

innkassere 80.000 kroner for styreledervervet. 

Om ett år venter det virkelige arbeidslivet. For første gang på 

lenge ser Åse Birgitte for seg at hun faktisk kan komme til å 

utøve ingeniørfaget hun utdanner seg til. Hovedprosjektet har 

gitt mersmak og utlandet lokker. Men det overrasker vel ingen 

om det er lederstolene hun kommer til å slite mest framover. 

– Men jeg ser ikke bort fra at jeg flytter tilbake til hjembygda 

etter hvert. Det er mye å ta tak i der også. 

Lederen har landet. 

Av Kjersti Nipen 

og Carl Andrè Nørstebø (Foto) 

EKSPRESSBUSSEN 

BERGEN-TRONDHEIM 

Dag- og nattavganger 

På veien 24 timer i døgnet 

Hver dag - hele året 

Høy komfort 

Plassgaranti 

Gode rabatter: 

25% 

STUDENTRABATT 

33% 

KUNDEKORTRABATT 

www.bergen-trondheim.no 

Trafikanten Midt-Norge AS, p 177 / 73 88 39 00 

BNR ASA, p 56 34 27 00 

Firda Billag, p 57 72 50 00 

Nordfjord og Sunnmøre Billag AS, p 57 87 46 00 

NOR-WAY Kundesenter, p 820 54 300 (kr. 5,04/min.) 


trenger deg! 

Under Dusken er studentavisa i Trondheim, og har et opplag 

på 10.000. Vi har gjengstatus på Studentersamfundet, og som 

medarbeider i Under Dusken får du tilhold i et godt sosialt miljø. 

I tillegg lærer du masse om avisarbeid og avisproduksjon. 

Nå søker vi: 

Layoutmedarbeidere 

Vi søker grafiske medarbeidere med kjennskap til 

QuarkXPress, Photoshop og Illustrator for Mac. Vi ønsker 

oss personer som har sans for grafisk utforming, er kreative 

og interessert i de tekniske sidene ved magasinproduksjon. 

Sivilarbeider 

Under Dusken har to sivilarbeidere. I august/september 

har vi en stilling ledig. Du må ha tilhold i Trondheim og 

være innrullet under Hustad leir. 

Som sivilarbeider inngår du i Under Duskens redaksjon. 

Du bør være interessert i avisproduksjon og ha erfaring 

med EDB. 

Spørsmål om stillingene kan rettes til redaktør Reidar Mide Solberg 

(90 92 67 79/ reidarmi@underdusken.no). Søknaden sendes til 

Under Dusken, postboks 6855 Elgeseter, 7433 Trondheim. 

Søknadsfrist layout: 1. mai. Søknadsfrist sivilarbeider: 1. august.. 

Kirell Design Foto: Bård Gudim 

INTERNATIONAL 

EDUCATION 

CENTRE 

TRONDHEIM 

Kjøpmannsgt. 6 

7013 TRONDHEIM 

T: 73 52 26 11 

F: 73 52 26 14 

trondheim@iec.no 

www.iec.no 

VERDEN SOM STUDIEPLASS 

Mastergrad eller delstudier i utlandet? 

IEC - International Education Centre - representerer statlige godkjente universiteter i England, Irland, USA, Australia, 

USA, New Zealand og Canada. Nedenfor finner du et utvalg. IEC hjelper deg med informasjon, veiledning og søknadspapirer 

kostnadsfritt. Du har mulighet for Delstudier, Bachelor- eller Mastergrad. 

University of New 

Brunswick, Canada 

University of New Brunswick ble etablert 

i 1785 og er det eldste engelskspråklige 

universitetet i Canada. UNB er et mellomstort 

universitet med to universitetsområder 

i byene Fredricton og Saint John. 

UNB er anerkjent i Canada for ingeniørfag. 

Fiskerifag, skogbruk og økonomi/ 

administrasjon er også populære studier 

ved UNB. 

Penger til 

www.lanekassen.no 

University of Leicester, 

England 

University of Leicester er et tradisjonsrikt 

og prestisjetungt universitet. Det fokuseres 

mye på forskning og høyt kvalifiserte 

lærerkrefter ved Leicester. Fagtilbudet 

inkluderer alt fra økonomi og juss til 

historie og mediefag. Universitetet er 

populært blant både internasjonale og 

britiske studenter. 

semesterstart 

Søk før 1. mai 

Suffolk University, 

USA 

Suffolk University ligger flott til midt i storbyen 

Boston. Universitetet legger vekt på 

undervisning i små klasser og det er nær 

kontakt mellom forelesere og studenter. 

Universitetet har god kontakt med næringslivet, 

og studentene har gode muligheter 

for praksisplasser i store firmaer. Media, 

økonomi/administrasjon, psykologi og 

sosiologi er populære studier ved Suffolk. 

KONTAKT IEC FOR MER INFORMASJON OM UNIVERSITETENE!

kultur 

og reportasje 

Mot alle odds 

▲ 

Jazzmessa før påske må karakteriseres som et 

prisverdig tiltak. Endelig et tegn på at 

Samfundets styre og stell har begynt å tenke i 

nye baner. Endelig et stort arrangement på 

Samfundet som ikke går av stabelen kun for 

Store Klingende Mynt. 

Jazzmessa var mer enn bare kulisser i en 

studentfest, noe Samfundets kulturtilbud 

dessverre er i ferd med å bli. Jeg vil nødig beskylde 

studentene for å være rølpete og ukultiverte, selv 

om alle vet at studenter er løsslupne og drikker 

mye øl. At de springer etter klinfæst og ølfestivaler 

er heller ingen hemmelighet, men de 

benytter seg bare av det Samfundet tilbyr dem. 

Derfor må Samfundet våge å ta den risikoen det 

innebærer å lansere et bredere kulturtilbud. 

Et spedbarn som Jazzmessa vil kanskje trenge 

noen år på baken for å etablere seg. Publikum 

kan være skeptiske til slike nye påfunn i starten, 

men mange vil etter hvert omfavne nyvinninger. 

Arrangementet vil være en økonomisk suksess om 

fire-fem år. 

Samfundets kulturstyre må tørre å ta sjanser. 

Huset vil vinne på å bygge en langsiktig identitet 

ved å nå ut til flest mulig, pirre folks nysgjerrighet 

og være seg bevisst sin egen rolle i kultur- 

Trondheim. Blant annet ved hjelp av en 

jazzfestival eller flere ukjente band. Mulighetene 

er mange. Det er vel med Samfundet som med 

mange andre som serverer kultur. Markedet har 

innflytelse på tilbudet. Det vil alltid herske en viss 

konsensus mellom et løst organisert kulturhus som 

Samfundet og dets publikum. Blant annet er 

danse-festen Total Technopolis et godt eksempel 

på dette. Kulturtrender fanges lett opp og 

inkluderes i det allerede eksisterende tilbudet. 

Godt besøk fører til penger i kassa og ønske om 

repetisjon av suksessen. 

Slik er tilstanden nå. Det virker som om det 

tenkes penger, penger og atter penger. De samme 

bandene bookes gang på gang, og tilbudet blir 

ensformig. Selvsagt må man ha store og sikre 

arrangementer av og til, slik at det blir mulig å 

finansiere de smalere. Men akkurat på dette 

området bør Samfundet være bevisste på hva de 

foretar seg. Det bør eksistere en balansegang 

mellom hva som er økonomisk forsvarlig og hva 

som er spennende og lokker folk til huset for mer 

enn å drikke øl. 

Til syvende og sist er det Samfundet som 

bestemmer hva Samfundet skal være. Derfor må 

det finnes rom for å etablere nye elementer i 

programmet, og kanskje forkaste gamle 

tradisjoner som følge av dette. Kvalitet skal helt 

klart veie tyngst i utarbeidelsen av programmet, 

men ensformighet fra år til år bør absolutt ikke 

være et mål. Jazzmessa er enda bare i startgropa, 

men arrangørene regner med å gjenta hendelsen 

neste år. Ingen andre enn husets styre kan sørge 

for at denne festivalen fortsetter og at andre nye 

arrangementer får albuerom. 

KOMMENTAR Karen Moe Møllerop 

28 Kultur 

For omlag et år siden var 

aktiviteten på UFFA nærmest 

på nullpunktet. Men nå er 

det igjen fullt liv i huset og et 

par konserter i uka. 

Ikke lenger uff for UFFA 

PUNK: Lett gjenkjennelig dekorert UFFA-vegg 

mot Innherredsveien. 

UFFA PÅ HØYDEN: For tiden samles omlag 

tjue aktive på allmøtene. 

Vegetarkafé, demonstrasjon mot EU, jevnlige konserter 

og planlegging av Pøbelrock. Det yrer hos UFFA, eller 

Ungdom For Fri Aktivitet, som bokstavene betyr. Det 

siste året har det bare økt. Nå rommer huset omlag 

tretti aktive, pluss bandene som øver der. 

– Egentlig har det alltid gått litt opp og ned med 

UFFA. Men i det siste har det liksom bare gått opp. 

Og det er jo bra. Det kan også skyldes nedleggelsen 

av Veita. Vi har i alle fall hatt flere konserter her etter 

det, sier Susanne C. S. Tinmannsvik, som er en av de 

aktive på huset. 

– Sånn rent praktisk har vi fått en del møbler av 

dødsboet på Veita, supplerer Irene Tjøstheim. 

Allmøte reiser kjerringa 

Men det er ikke bare på musikkfronten det går bedre 

på det alternative ungdomshuset. Det blomster også i 

organisasjonslivet. Onsdag er allmøtedag. Mens det 

tidligere bare dukket opp et knippe aktive på allmøtene, 

kommer det nå opp mot tjue stykker. I hele UFFAs 

historie, som forøvrig skriver seg tilbake til 1982, har 

allmøte vært stedet der husets framtid bestemmes. 

Dermed kan man trekke slutningen; mye folk på 

allmøte betyr god oppslutning for huset. 

– Etter at det ble mer fart på allmøtene har det helt 

klart blitt bredere interesse for huset. For eksempel har 

vi opplevd at folk som vanket her for noen år siden 

dukker opp igjen, fortsetter Susanne C. S. Tinmannsvik. 

UFFA har i all tid vært kjent for sin organisasjonsaktivitet. 

For noen måneder siden sluttet også Operasjon 

Skyggesiden seg til. De er ikke politisk orientert, men 

St. Olav spiller Sjostakovitsj 

Det er en stund siden Samfundets 

eget kammerorkester 

var i ilden, men i Sangerhallen 2. 

mai holder St. Olav endelig konsert 

igjen. Programmet består av 

Sjostakovitsj´ kammersymfoni i 

tillegg til verker av Elgar og 

Vivaldi. Orkesteret er forsterket 

for anledningen, blant annet 

med de lokale fiolinsolistene Ola 

Lindseth og Jon Mehus. 

består av et knippe unge som ønsket seg et hus hvor 

de kunne drive kreativt. Etter en husokkupasjon, som 

endte i et byråkratisk mylder i høst, fant de ut at de 

like gjerne kunne flytte inn på UFFA de også. Dermed 

ramlet det inn enda en gjeng i den tidligere barnehagen. 

Aksjoner i vente 

Det er onsdag, allmøtedag og klokken nærmer seg 

seks. Omlag tjue ungdommer er samlet. Operasjon 

Skyggesiden, Natur og Ungdom og flere. Alt fra 

gressklipping til 1. mai-markering og demonstrasjoner 

diskuteres. 

- Vi skal ha en «ta gata tilbake-aksjon», sier hun fra 

Natur og Ungdom. 

- Kan vi ikke ha fotball-aksjon igjen? lyder det fra 

kroken. 

- Nei. Sist gang ble fire arrestert. Dere må lære dere 

å løpe hvis de kommer. 

- Men det var jo ikke så ille det da, sier han i kroken 

igjen. 

- Nei, det var kanskje ikke så ille for dere fire, men 

det var inmari trist for oss andre, avslutter hun fra Natur 

og Ungdom Så er den saken avgjort. Miljøvernaksjon 

er altså i vente, og sikkert mer til. Ingen tvil om at det 

er stormende aktivitet på UFFA igjen. 

Av Beate Løwald Solberg og Sara Odén (Foto) 

Kultur på nett 

Nettmagasinet Localmotives har nå 

lagt årets første utgave ut på nett. 

Localmotives samler forfattere, 

kunstnere og akademikere, denne 

gang under headingen «Kulturskrift». 

Her diskuterer man be- 

tydningen av den alternative kunstog 

kulturoffentligheten i dag. For 

første gang skal produktet også gis 

ut i papirversjon. Localmotives finner 

du ellers på nettadressen 

www.localmotives.com. 

DUGNAD: I forbindelse med den økte 

aktiviteten står UFFA-huset foran oppussing 

Kultur 

29

FERSKINGER: De nye dykkerne skal avsutte kurset med dykk 

ned til 30 meter. Det blir en kald affære. 

De er slitne nå, de ni medlemmene fra Dykkergruppa, 

NTNUI. Etter endt dykkerkurs har de lempet 

uhorvelige mengder utstyr det drøye steinkastet fra 

fjorden og opp til bilparken. Kakao, kjeks og en og 

annen rød Prince går ned på høykant. Det glises, 

bredt. Inntrykk og karbohydrater fordøyes. 

Dykket er over, men ingen gleder seg til å dra. De 

glatte bakkene opp til hovedveien blir ingen lek. Men 

Erik lar bilkjettinger være kjettinger, og med ansiktet 

mot vårsola filosoferer han over dagens opplevelser. 

– Da sola kom var det som om noen slo på verdens 

største diskokule der oppe. Lysstrålene gjennom vannet 

var bare helt utrolige. 

Så det var altså det de gjorde der nede på dypet, 

danset disko med gamle Poseidon? Han var sjøfolkets 

gud, og havets vokter i det gamle Hellas. De tilber han 

i dag også, sjøfolket. Poseidons furete ansikt lyser over 

dem fra et utall av merker på vester, bager, flasker og 

andre duppe-dingser. Gamle Poseidon er blitt 

dykkersportens Rolls-Royse. Men det var en annen, og 

selvutnevnt gud som var skyld i Dykkergruppas utflukt 

denne siste lørdagen i mars - Führer Hitler. 

30 Reportasje 

Disko på dypet 

Dette er historien om to tonn stæsj, 

fire biler, ni dykkere og et gammelt 

krigsskip. 

Boys with toys 

Godeste Adolf var som gutter flest, han var glad i 

leker. Svære leker. Selve perlen i samlingen sin, det 

mektige slagskipet «Tirpitz», sendte han til 

«Festung Norwegen». Lille «D/S Sloggen» var også 

med på ferden, men denne ble igjen her oppe. På 

30 meters dyp i Åsenfjorden har vraket ligget 

siden. Det er alle i Dykkergruppa glade for. Det var 

nemlig vrakdykke til «D/S Sloggen» de skulle, de 

seks ferske froskemenn og -kvinner på dette siste 

av i alt fire kursdykk. 

– Faen, det må æ bettere si. 

Nils Jørgen Mittet er utstyrsansvarlig i 

Dykkergruppa. Det noe dårlige humøret denne 

morgenen skyldes at en smadra propell nettopp har 

snytt ham for en fartsfylt båttur til «Sloggens» 

gravplass inne i Åsenfjorden. Å ro fra Bakke bro til 

Åsenfjorden er ganske uaktuelt. E6 og 90-sone frister 

mer. Men først skal det lempes. De reiser ikke akkurat 

lett, disse dykkerne. 

– Får håpe vi faktisk får bruk for nokka av alt 

utstyret no da, sier Nils Jørgen tørt. 

De gamle er fortsatt eldst 

Bilkortesjen flyr gjennom det nordtrønderske 

landskap, Shell-stasjonen på Åsen ranes rutinert for 

pølser, kjeks og annet digg. 

– Dykkergruppa har holdt mang en bensinstasjon i 

live på sine utflukter, kommenterer Nils Jørgen. 

Prosjekt avlossing er ferdig. Hauger av utstyr bugner 

nede i strandkanten. Laila, Kenneth og Martin er første 

pulje ut. Litt etter litt forvandles snille studenter til 

svartkledde dykkere. Hadde noen spadd fram et knippe 

maskinpistoler, kunne dette godt vært en 

marinejegerøvelse. Gjende-kjeksen og kakaokoppene 

bryter opp bildet, dette er bare studenter på tur. På 

solskinnstur faktisk, Vær-Siri holdt ord. 

I vårsola, iført full mundur, ser kursdeltakerne 

unektelig tøffe ut. Litt keitete, ja jøss, men så er de heller 

ikke i sitt rette element ennå. Snart, ganske snart skal 

dypet erobres. «Bingen», dykkergruppas lille gummibåt, 

kommer på vannet. Navnet «Bingen» er ikke tilfeldig. 

Det er mye gårdsterminologi i Dykkergruppa. Begrep 

som «Fjøset», «Juret», og «gamle griser» (les: 

dykkerveteraner) går igjen. Mye tyder på at 

kameratflokken som stiftet Dykkergruppa i 1965 var 

vordende odelsgutter. 

Ekkoloddet virker endelig som det skal, med det 

skal «Sloggen» lokaliseres. Så var det bare å få start 

på motoren. Men dette var ikke dagen da tekniske 

innretninger var på Dykkergruppas side. Jørg drar 

infernalsk i startsnora, men til liten nytte. Må de 

virkelig ro de 100 metrene ut til vraket? Å nei, å ro er 

nok helt uaktuelt. 

– Årer er ikke noe gøy, banner Jørg mens motoren 

hoster hatsk tilbake. Atle kommer svømmende ut til 

båten. Han er kursets leder, «gammel gris», og tydelig 

rutinert med båtmotorer. Et rykk er alt som trengs, 

motoren putrer fornøyd. Var det noen som sa at de 

gamle fortsatt er eldst? 

Mot dypet 

– Kniv? OK. Bly? OK. Ventiler? OK. 

Slik fortsetter kameratsjekken. De dykker alltid i 

par, og kameratsjekken er nødvendig. 

– Sikkerheten er alltid viktigst, forteller Atle. 

Check-check og tommelen opp til slutt. Bare spraket 

fra VHF-radioen bryter den lett nervøse stillheten. Den 

gretne mannsstemmen spår storm og regn på kysten. 

Ha, regn og storm, du liksom. Her skinner sola. 

«Bingen» pløyer seg gjennom den blikkstille 

fjorden. Fem plask senere er bobler alt som viser at 

det er liv der nede på dypet. 

– Når det er store bobler, svømmer de. Når det er 

små, ligger de i ro, forklarer Lill-Tove. Hun sitter i båten 

med Mathias og Erik, de er pulje to og må pent vente. 

– Det er helt stille der nede, som i en annen verden. 

Ikke noe mas, bare du og vannet, forteller Kenneth. 

Som så mange andre begynte han å dykke etter at 

fridykking ble fryktelig gøy. Det holdt liksom ikke å 

putre rundt i overflata med maske og snorkel. Så ble 

det nybegynnerkurs i dykking, og nå altså enda et kurs. 

CMAS II består av 4 kursdykk samt teorieksamen. 

Deltakerne har tatt cirka 20-30 dykk før de deltar. 

Rødt blod, blått hav 

Med ett bryter en dykker vannskorpa, han er altfor 

tidlig ute. Noe er galt. Alle puster lettet ut når Nils 

Jørgen gjør OK-tegnet over hodet. Det er utstyret 

som krangler, nedstigningen gikk ikke som den 

skulle. Fjellvettregelen «Det ingen skam og snu» 

gjelder også på dypet. 

Men den kjappe turen opp fra havets dyp har kostet 

Nils Jørgen to lett raserte bihuler, blodet fosser fra nesa. 

Forkjølelser er ikke veldig glade i trykkforandringer. 

– Ah, det her e bedre enn pudder i Åre, fryder han. 

Så var det vel ikke så vondt likevel, da. Snart kommer 

også de andre til overflata, smilene sitter løst. Men 

det har vært kaldt, virkelig kaldt. Pulje to lesser på 

med bly, det gjelder å ha så mye luft i drakten som 

mulig. 

– Å fryse er ikke mye kult, sier Lill-Tove. 

En halvtime går, dagen heller, alle pakker baggene. 

En halv en på «Dypet», dykkergruppas Moholt-kjeller, 

frister i det fjerne. Likevel er det mange som ikke vil 

dra ennå. 

– Kainn itj æ få dykk mer da? ber Laila pent. Atle 

smiler, men rister på hodet. 30 meters dyp gjør sitt 

med kroppen. Det er på tide å la torsken regjere i sitt 

eget rike. 

Av Stian Arnesen 

og Carl André Nøstebø (Foto) 

DRAMATIKK: Dypdykket avbrytes raskt ettersom utstyret fusker. Det ender i blodige bihuler. 

Reportasje 

31

Vi kommer ut av det bonderomantiske 

hjørneskapet og 

slenger oss ned i den funksjonalistiske 

sofaen. 

Men til hvilken pris? 

32 Reportasje 

Smak og ubehag 

SJELEFRED: Cassinas chaise longue «LC4» designet 

av Le Corbousier blir din for 25.000 kroner. 

De senere år har interessen for industridesign økt 

merkbart hos Hvermansen. Samtidig har han fått 

mer å rutte med. Tilsett en ørliten dose logisk 

deduktiv metode, også kalt sunn fornuft, og du 

har muligens gjettet resultatet. Mens statusjegerne 

tidligere konsentrerte seg om bil, klær og klokke, 

skyter de nå vilt rundt seg for å nedlegge riktig 

komfyr, toalettbørste og salongbord. 

Oppvåkningen 

I Det Norske Hus har blondegardiner og furumøbler 

vært eneveldige herskere siden den gang mor 

heklet og far snekret. Men ulydige trønderske 

undersotter har gjennom tyve år søkt tilflukt i 

Studio Mathisen - en butikk for de som foretrekker 

«stilig» fremfor «koselig», og ikke vender på 

kronene. 

– Norske møbelvarehus ødelegger folks smak, 

fastslår innehaver og interiørarkitekt Oddbjørn 

Mathisen. 

Han har ikke sansen for de store kjedene som 

dumper glorete brosjyrer med billige spisestuer i 

lutet furu i postkassene våre. 

– Folks handlevaner i denne byen styres av 

gule reklameplakater, sier en indignert innehaver. 

Tidligere var butikkens kundekrets dominert av 

kunstnere, arkitekter og andre spesielt interesserte, 

men nå er menigheten kraftig utvidet. For når 

boreplattformene spruter på trønderne, drypper 

det olje på Studio Mathisen. 

Forretningen minner om overskuddslageret til 

Museum of Modern Art. Genistreker med ikonstatus 

signert blant annet Eames, Le Corbousier, 

Breuer, Jacobsen, Magistretti og Castiglioni 

kjemper om tindrende øynes fokus. Mathisen 

legger ikke skjul på at sortimentet tilhører det øvre 

sjikt, men hevder hardnakket at det vil lønne seg 

å velge bort billigløsningene i det lange løp. 

Kunstig eksklusivt 

I vårsolen utenfor står barnevognene parkert. Inne 

navigerer Elin og Jon mellom lamper fra Flos og 

møbler fra Cassina mens de jakter etter spisestuestoler. 

De trives bedre her enn på Bohus, og synes 

det kan rettferdiggjøres å bruke tre tusen kroner 

på en stålrørsstol. 

– Det er klart vi betaler for designerens navn og 

prestisje, men forhåpentligvis vil vi ha glede av slike 

møbler lenge, smiler Elin mens Jon prøvesitter. 

Det paradoksale er at de funksjonalistiske klassikerne 

som er så populære i våre dager, i sin tid ble 

designet med tanke på å kunne produseres enkelt 

og dermed billig. Funksjonalismen var i så måte 

materialiseringen av sosialismen. Likevel selges 

møblene nå til skyhøye priser, fordi den berømmelse 

de i ettertid har fått gjør at folk betaler nær sagt 

hva det skal være. Og Mathisen synes dette er riktig 

strategi. 

– Ittala dumpet prisen på Alvar Aalto-vasen. 

Resultatet var i første omgang at alle skulle ha den, 

men nå er vasen nærmest uselgelig. 

Ifølge Mathisen mister tingene sin verdi for 

eierne hvis de er for vanlige, og han spår et snarlig 

kollaps for Alessi etter de siste års overeksponering 

fra den kanten. 

Mon tro om ikke folkene bak Bobla, Vespascooteren 

og IKEA ville hatt en annen oppfatning 

av akkurat det. 

Pengegaloppen 

I andre etasje vandrer to par øyne over støvete, men 

fristende bordplater. Gro og Jo Inge bare titter i dag. 

Det er ikke første gang. 

– Rene former er viktigst, og litt spesielle ting er 

ok. 

De kommer ikke til å bruke 2500 kroner på en 

Jacobsen-stol, for den skal jo alle andre ha uansett, 

som de sier. 

PENE PRISER: Vi betaler for designs berømmelse, ikke nødvendigvis for dens kvalitet. 

Øverst: Askebeger av ukjent design til 32 kroner (FH/Til 

Bords). Nederst: Askebeger designet av Castiglioni til 

410 (Alessi/Til Bords). 

– Det er ikke noe poeng at designeren skal være 

berømt, og da blir det gjerne billigere også, sier det nyetablerte 

ingeniørparet. 

Et britisk følge sirkler rundt Carls Eames’ Lounge Chair, 

mens Gro og Jo Inge går tomhendte ut døren. Det tar 

innehaveren med knusende ro og er like hjelpsom uansett. 

– Det er viktig å holde på de unge, for erfaringen tilsier 

at de kommer igjen når de har penger å bruke. 

Ofte hører Mathisen de unge hviske med en blanding 

av håp og resignasjon i stemmen at de kommer igjen når 

de blir milionærer. Men han mener det handler om å ha 

litt perspektiv på ting - det er ikke nødvendig å kjøpe alt 

på en gang. Og ikke overraskende synes han folk som 

bruker 500.000 kroner på bil, ikke bør kvie seg for å bruke 

65.000 på en sofa. 

Nytt fra Milano 

Som et resultat av økende interesse, er ikke Studio Mathisen 

eneste aktør i Trondheim lenger. Byen har fått en ny 

attraksjon i Interia. Daglig leder Lars Johansen lener seg 

tilbake i stolen Fredrik Skavlan sjarmerer svigermødre fra 

hver fredag. Duften av morgenkaffe fyller et stort, velordnet 

og påfallende lyst butikklokale. Johansen har 

nettopp kommet hjem fra Salone del Mobile i Milano - 

møbelindustriens jul, yom kippur og ramadan på en gang 

- full av nye inntrykk og idéer. 

– Vi er på full fart fra minimalismen til perfeksjonismen, 

gestikulerer mannen. 

Med det mener han at folk som har skaffet seg det 

essensielle vil begynne å tenke helhet, og vite akkurat hva 

de vil fylle sine omgivelser med. 

– Det blir viktig for oss å satse mer på tilbehør for å 

friste kundene med hele settinger, sier Johnsen med 

italiensk lidenskap i øynene. 

Gjør ikke Norge billigere 

Også Interia fører mange av de gamle, overprisede 

klassikerne. Men hensikten er å tilby nyere og mindre kjente 

ting også, uten at det noen gang blir en billig butikk. 

Øverst: «Odgård» bestikk av ukjent design til 285 

kroner (Åhléns). Nederst: «Maya 2000» designet av Tias 

Eckhoff til 599 kroner (Norstål/Norway Designs). 

– De kjente tingene er viktige for å skape interesse og 

tiltrekke oppmeksomhet. Folk pådrar seg jo kink i nakken 

på fortauet, og utstillingsvinduene våre har faktisk forårsaket 

kollisjoner i gata utenfor, gliser daglig leder med 

dårlig skjult stolthet. 

Johansen mener ikke eksklusivitet og stive priser er 

forutsetninger for god design og produkters verdi. Han 

forklarer de skremmende prislappene rundt oss med at 

dette er ting som produseres i begrensede serier og som 

SITTER SKAVLANDSK: Lars Johansen ved Interia så framtiden i Milano. 

DYR DANSKE: Stolen «syveren» ovenfor (prod:Fritz 

Hansen/des:Arne Jacobsen) koster ca 2500 kroner i 

norske butikker. Professor Terje K. Lien ved institutt 

for produksjons og kvalitetsteknikk anslår stolens 

produksjonskostnad til ca. 250 kroner. Normal avanse 

er ca. 40 prosent ut av fabrikk, og ca. 100 prosent 

gjennom grossist og forhandler. Dette skulle tilsi en 

utsalgspris på 700 kroner. Med andre ord betaler du 

ca. 1800 kroner ekstra for «syveren»s ikonstatus. 

dermed blir dyrere. 

– Jeg ønsker IKEA velkommen, men vi blir nok aldri 

direkte konkurrenter. De leverer god design til en billig 

penge, men det blir jo en annen liga uansett, avslutter 

Johansen. 

Inne lyser det dyrt fra Artemide, mens ute skinner solen. 

Helt gratis. 

Av Kjetil Fallan 

og Sara Odén (Foto) 

Reportasje 

33

34 Reportasje 

Ekte Satan-musikk 

Å overvære finalen i «Årets dansebandmelodi 2001» føles litt 

underlig for oss som fremdeles husker russetiden og trives på 

Quart-festivalen. Med en blanding av pur masochisme og tilløp 

til kulturell vidsynthet har vi inntatt et av byens få utesteder hvor 

studenter ikke dominerer klientellet. Året dansebandmelodi skal 

denne kvelden kåres på Monte Cristo, stedet der krystallysekroner 

og boots lever i lykkelig symbiose. 

Lampefeber 

Det blinker i blyglass og glitrer i plastikkblomster når Påske- 

SWING: Luftig kledd på trangt dansegulv. 

De musikalske representantene for Det Onde er ikke svartkledde, 

langhårede death-rockere. Det musikalske helvete skapes av 

middelaldrende menn med like dresser og smørbukksmil. 

kyllingen og Julegrisen kommer vraltende ned smijernstrappen. 

Med Portveien 2-mimikk og Norge rundt-replikker gliser de to 

konferansierene mot kamera og ønsker velkommen til kveldens 

seanse. Det er nemlig NRK som står for regien. TV-mennesker 

svirrer omkring mens grånende permanentkrøller og hentesveiser 

klapper og hoier på oppfordring fra en mann med propp i øret. 

Kveldens dronning fanger hele forsamlingen med en utringning 

som inviterer til å legge på svøm. Hun synger noe om 

hjemmeseier, borteseier og uavgjort - kanskje en moralsk pekefinger 

til kveldens finalister om å tape og vinne med samme sinn. 

Aspirerende vikingar 

Kveldens hovedmeny består av åtte Vikingarna-kloninger som 

skal knive om fagjuryens og publikums gunst med tre-akkorders 

prozac-swing. Trengselen på dansegulvet blir såpass stor at 

Julegrisen henstiller folk om ikke å danse mer enn fire nummer 

av gangen. Innimellom polkadot-bluser og rutete bukser med 

matchende snurrebarter skimtes en og annen yngre sjel som likte 

gymnasets swing-kurs litt for godt. 

Den gulkledde solariumsversjonen av Gunvor Hals introduserer 

bandene med pinlige kommentarer mens latteren gjaller veggtil-vegg-teppeimellom. 

– Vokalisten i Furulunds jobber til daglig som kokk. Han har 

fortalt meg at favorittretten hans er indrefilet. Dyre vaner, kurrer 

Påskekyllingen og blunker kokett til kamera. Når Can-Dance 

entrer scenen, opplyser hun at vokalisten er flyvertinne. 

– Så gjenstår det å se hvor høyt Can-Dance vil fly i kveld, 

sier Påskekyllingen. 

HETT: Hete drinker for varme kropper og fete lommebøker 

Konkurransen skrider frem med flere skamløse 

kjærlighetserklæringer og skingrende saksofonsoloer. Et 

av orkestrene befinner seg ifølge konferansieren i 

grenselandet mellom dansebandmusikk og pop, men det 

eneste grenselandet vi oppfatter er det mellom sansenes 

rike og surrealismen. Det lukter juletrefest, litt sånn 

gymsal med ihjelkokt kaffegrut blandet med Prince Mild 

og cognac. I baren serveres fargerike sydendrinker til 

norske priser. Kveldens på alle måter største fan troner 

foran baren med god utsikt til gromguttene på scenen. 

Hun vugger taktfast fra side til side, synger med på alle 

sanger og fyrer av kompaktkameraet med foruroligende 

hyppighet. Fjorårsvinnerne Ole Ivars bryter etter halvgått 

løp, og det blir ny tagning. Publikum ser ikke ut til å ha 

noe imot å høre norske dansebands grand old men gaule 

«en får værra som en er når en itte vart som en sku’» en 

gang til. 

Originalité: Un point 

Noe undrende mottar vi meldingen om at vi nå har hørt 

åtte forskjellige melodier. Fagjuryen skal gjøre sin 

vurdering og trekker seg tilbake til sitt green room i 

spiserestauranten. Hva man gjør i en restaurant bortsett 

fra å spise forblir et ubesvart spørsmål. Som 

pauseunderholdning drar Septimus igang Unit Fives 

horrible landeplage. Ikke bare èn gang, men to ganger 

får fruentimmeret ved vår side skrike ut «viiit at æ elske 

dæ». Etterpå kaster Benny Borg lasso med sin hyllest til 

Morgan Kane og betror oss at han tross sitt svenske 

opphav drømmer på norsk. I pausen råder andredivisjonsdanserne 

parketten, i trygg forvissing om at kamera 

er slått av. Når kameraene igjen lyser rødt har 

Påskekyllingen kledd seg om til en 1980-modell Åse 

Kleveland, og Julegrisen retter på beltet. De annonserer 

dommens time. Fagjuryens favoritt lyder navnet Trond 

Erics, men folkejuryens dobbeltstemme gjør at 

innehaveren av årets dansebandmelodi 2001 heter Gunnar 

Fjeldseth band. 

Frels oss 

Vi gjorde et ærlig forsøk. At vi likevel ikke fant nøkkelen 

til dansebanduniversets gleder må nok tilskrives noe så 

konvensjonelt som at smak ikke kan diskuteres. 

Mens vinnerne gir de avhengige den obligatoriske 

ekstra dosen, styrter vi hjem og spiller Dimmu Borgir 

resten av natten for å restituere skadeskutte ører. Frels 

oss fra det onde, for melodien er din, rytmen og teksten 

i all evighet. Amen. 

FJORÅRSVINNERE: Ole Ivars varmer opp med musikalsk skjønnhetstyrrani: 

«Nei, så tjukk du har blitt / nå får du se og slanke deg litt» 

Av Kjetil Fallan, Helge Magnus Opsahl 

og Rikard Nilsen (Foto) PÅ TV: Påskekylling sjarmerer norgesglad svenske. 

Reportasje 

35

Johnny Søraker er redaktør i Zenter, avisa som tidligere hadde 

hjemmet sitt i Studentbrygga. Nå spankulerer han stolt rundt 

i store, åpne lokaler på toppen av ISAK-bygget nederst i 

Prinsens gate. 

– Dette er noe annet enn å holde redaksjonsmøter 

hjemme hos hverandre, gliser han. 

Zenter-redaksjonen flyttet inn i begynnelsen av februar 

og er iferd med å bli husvarme. I bytte mot at fellesskapet 

på Kultursenteret ISAK får bruke Zenters mørkeromsutstyr, 

har avisa fått nytt teknisk utstyr i tillegg til de flotte lokalene. 

Søraker kan dessuten fortelle at musikkscenen som planlegges 

på ISAK har som mål å konkurrere med de største i byen. 

Nå når også studentteatret LÅT har flyttet inn på kultursentret, 

føler Søraker at de virkelig har havnet i et kulturelt smørøye. 

Kultur og sånn 

Daglig leder på ISAK, Ragnhild Steineke, er glad for flere 

tilskudd til den voksende familien av kulturelle tilbud som 

har vokst fram på huset. Endringer i innendørsarealet var 

det som skulle til for å kunne ønske Zenter og LÅT inn i 

varmen. Hun presiserer at de kun skal ha en tilretteleggerrolle 

for de ulike grupperingene slik at disse skal kunne få styre 

seg selv. 

- Med tanke på at kommunen ønsker en så stor bredde 

som mulig blant de som holder til på huset, er både Zenter 

og LÅT berikende parter, sier hun. 

NYTER LIVET: Arild og Lillian i LÅT har fått god plass å boltre seg på. 

- den nye Studentbrygga? 

Helt siden Studentbrygga stengte sine dører og sank i Nidelven 

har en gruppe ildsjeler vært på utkikk etter et nytt tilholdssted. 

Studentavisa Zenter og Livsnyternes Åpne Teater (LÅT) har 

begge flyttet inn på Kultursenteret ISAK. 

Seig låt 

Livsnyternes Åpne Teater har den siste måneden disponert 

et fellesareale på ISAK, men må vike for betalende arrangementer. 

Likevel ser det lysere ut for teatergruppa enn på lenge. 

Lillian Iren Arntsen er den av de aktive medlemmene som 

har vært med lengst av livsnyterne. Hun minnes tiden på 

Studentbrygga med fryd. Lillian mener Brygga fungerte 

bedre sosialt sett, og at LÅT fløt mer naturlig inn der på grunn 

av mulighetene for intimforestillinger. Men hun presiserer 

at ISAK har potensiale til å bli vel så bra. 

– Vi hadde en del problemer da Brygga måtte stenge. 

Plutselig kom vi ikke inn i bygget, og en del av utstyret vårt 

ble bare kastet eller gitt bort, forteller hun. 

I likhet med Zenter måtte også LÅT ta til takke med alle 

slags lokaler mellom himmel og helvete før ISAK. Alt fra blackboxen 

på Dragvoll til skuespillernes hybler ble benyttet på 

øvingene. Siden den årlige støtten har blitt redusert fra 10 

000 til 2000 har ikke LÅT kapasitet til å realisere alle oppsetninger 

de drømmer om. Økonomien setter begrensninger, men 

de vet råd: 

– Vi har blant annet vært på søppeldynga og funnet noen 

fine badekar, ler hun, og legger til at hun er stolt over at 

både LÅT og Zenter har klart seg gjennom all motgangen 

siden de ble kastet ut fra Studentbrygga. Med nytt bosted 

på ISAK synes hun de også har kommet styrket ut av det. 

GOD PLASS: 

Redaktør i 

Zenter, 

Johnny 

Søraker, 

koser seg på 

ISAK. 

Av Henning Wisth 

og Siv Solberg Dolmen (Foto) 

KJÆRLIGHET: 

Musikkprofessor 

og filmmusikkomponist 

Jack 

Smalley står 

blant annet bak 

musikken til 

såpeserien Love 

Boat. Nå har 

han funnet seg 

en ny en. 

Jeg har hørt et stjerneskudd 

Under Dusken hadde en timelang «junket» med en musikkprofessor 

fra Hollywood. Det ble endel sladder, men vi vet dessverre ennå ikke 

hva som egentlig gikk galt mellom Tom Cruise og Nicole Kidman. 

Natt til mandag 26. mars ble årets Oscar-utdeling 

avholdt. Da satt musikkprofessor, komponist og 

orkestratør Jack Smalley på flyet til en ukelang 

forelesningsturné i Trondheim. Dette til tross for at 

han har den ene foten langt inn i drømmefabrikken 

Hollywood, og har bidratt på lydsporet til blant 

annet Gladiator, Rob Roy, Den Siste Mohikaner, 

Antz, Conan II, Charlie’s Angels, Jessica Fletcher og 

såpeoperaen Dynastiet. Eller kanskje nettopp fordi 

han har bidratt på lydsporet til Dynastiet. 

– Jeg pleier rett og slett ikke å dra på utdelingen. 

Jeg er musiker, ikke en celebrity, ikke sant. Dessuten 

synes jeg det er fantastisk her i Trondheim. Absolutely 

fabulous, sier Jack Smalley faktisk. 

– Og slik jeg rasjonaliserer Dynastiet, by the way, 

var det jeg komponerte den gangen seriøs musikk. 

Og selv om det ble brukt i en slåsscene med Krystle 

og Alexis, er det fortsatt seriøs musikk, insisterer han. 

– Men det jeg liker aller best, og som jeg får altfor 

lite tid til, er å jobbe med slike mindre produksjoner. 

Hva er det nå man kaller det, det har et navn... 

– Indie-filmer? 

– Yes! Independent movies. Det er der du finner 

folkene som forstår film, musikk, og musikk på film. 

Too bad I gotta think about the money, you know. 

Mye moro 

For Jack Smalley startet det hele med B-grøsseren 

Frankenstein’s Daughter i 1958, som ifølge The 

Internet Movie Database er «ganske dårlig på spesialeffekter, 

men mye moro hvis du er i det rette 

humøret». Her stod han bak soundtracket, og siden 

lagde han ulike musikksnutter til tv-serier i mange, 

mange år, helt til jordskjelvet i Los Angeles i 1994 

sanerte lydstudioet hans. Så ble han oppfordret til å 

forelese ved ymse universiteter i California, og siden 

har han i tillegg til professorgjerningen orkestrert, det 

vil si arrangert musikktemaer til film, på en rekke 

større Hollywood-produksjoner. Og noen mindre, slik 

som Steven Soederberghs The Limey, som filmhuset 

Rosendal nylig viste. Og jammen har ikke det ført til 

at Trondheims-pressen har rent ham ned mellom 

forelesningene for byens film- og musikkstudenter. 

– Let me see, på tirsdag ble jeg intervjuet av en 

avis, og tidlig torsdag morgen også, og så dere. Jeg 

vet jo ikke hvor de kom fra, men han på torsdag hadde 

litt problemer med engelsken, husker jeg. 

– Kan det ha vært Adresseavisen? The Address 

Paper? 

– Det har riktig nok vært endel henvendelser, men 

jeg tror jeg ville ha husket det dersom jeg ble intervjuet 

av telefonkatalogen eller hva det er du snakker 

om. 

Av Simen V. Gonsholt 

og Siv Dolmen (Foto) 

Jack Smalley om… 

Hollywood: «Alt du har hørt om Hollywood er 

sant, og likevel er det ikke sant i det hele tatt, you 

know.» 

Naboene: «Det er ti minutter til Universal Studios, 

ti til United Artists og tyve minutter til 20th 

Century Fox. Så ja, jeg bor midt in the middle of 

it. I nabolaget mitt pleide Cameron Crowe (Almost 

Famous, red. anm.) å bo, nice guy, by the way. 

Bortenfor bor han som spilte J. Peterman i 

Seinfeld... og ja, en tredje kar som dere helt 

sikkert ikke har hørt om, men som iallfall skriver 

til et tv-show.» 

Regissører: «For en gjeng! Noen er skarpe, noen 

er helt håpløse, men ingen har peiling på musikk. 

Ta Michael Mann (Heat, The Insider, red. anm.) 

for eksempel, I love him, but he’s a maniac. Under 

innspillingen av Den siste mohikaner hentet han 

inn noen vaskeekte indianere i Canada, hogde ned 

en hel skog for å lage en slagmark, men fant så 

ut at indianerne tradisjonelt brukte trær til å skjule 

seg for fienden. Dermed satte man igang med å 

gjenreise en skog. Så budsjettoverskridelser er ikke 

alltid bare bad luck. Andre er mer sånn: «Okay, 

legg på litt musikk, men ikke ødelegg filmen min». 

Ridley Scott er et hederlig unntak. Og produsenter! 

No, don’t get me started...» 

Leonardo di Caprio: Jack Smalley hadde faktisk 

ikke noen verdens ting å fortelle om Leonardo di 

Caprio. 

Cocktailfester: «Jeg orker ikke den livsstilen 

der, og det er det faktisk egentlig ikke så mange 

som gjør. Los Angeles er mer enn The Playboy 

Mansion, you know.» 

Dynastiet: «So that was a big thing in Norway?! 

Nei, jeg har aldri møtt Joan Collins.»

Interessant 

Anmeldelse/Teater: Årets BASTARD var en festival der 

BASTARD - en helg kunstnerne benyttet multimediene 

med performance til å gi uttrykk for sin oppfatning 

på Teaterhuset av verden. Her ble det brukt noe 

Avant Garden 29. av teatrets klassiske formspråk 

mars - 1. april sammen med dagens datateknologi. 

De fire forskjellige forestillingene 

smeltet sammen musikk, bevegelse, 

farger, installasjoner, bilder og fragmenter av 

ord. De presenterte tilskuerne for en rekke likestilte 

elementer. Men de verken tolket eller forkynte, de 

bare viste, utøvde. Befriende. 

Første kveld viste herStay en visuell soloperformance 

hvor møtet mellom utøver og video stod 

sentralt. Stykket var til tider så intenst at en kunne 

fornemme en latent faenskap. Innholdet kunne 

kanskje virke som en kraftig kritikk mot et urbant 

storbysamfunn, der kulde og fremmedgjøring blant 

individene har sin sfære. Vakre Monica Emilie var bare 

helt formidabel der hun, for det meste, danset med 

krampeaktige bevegelser med ryggen mot publikum. 

Her har vi å gjøre med et stort talent. 

Fredagens forestilling med Tore H. Bøe og nelle 

ink satte fokus mot lydkilder på et mikronivå i Papercuts. 

Bøes «ihjelklipping» av papir tett opp til en mikrofon 

utgjorde en klaustrofobisk effekt. Samtidig som 

aktørene skapte kunst på scenen, måtte publikum også 

rette blikket mot en TV som formidlet en historie kun 

gjennom tekst. Dette kunne kanskje skape frustrasjon 

blant publikum, men det var nok også et poeng. Vi 

opplevde hypnotiserende lyder, og til tider fikk man 

også frysninger gjennom kroppen. Sterkt. 

Lørdagens forestilling av og med Baktruppen, og 

Fame International - Den Danske Konungen Produktioner 

på søndag, bød på mer underholdende og artig 

performance. 

BASTARD viser at vi ikke må velge bort den eks- 

Vårens villeste 

Anmeldelse/Konsert: TSOOL er blandt rockens 

The Soundtrack of siste store predikanter. Derfor 

Our Lives, 21. april i er det ikke overraskende at 

Storsalen, Samfundet lørdagens konsert tidvis tonet 

opp til det reneste vekkelsesmøte. 

Torbjörn «Ebbot» Lunberg 

og hans femkløver fra Göteborg 

åpnet med sterke låter 

fra debutalbumet Welcome 

to the Infant Freebase, før de lot publikum erfare 

perler fra oppfølgeren Extended Revelation. Sakralt 

og ektefølt er eneste dekkende ord for fremføringen 

av musikalsk genialitet signert TSOOL. Det er som 

om vi enser noe dypt og deilig Behind the Music. 

Sjelden har noe band like stor kustus på sitt publikum 

som gutta fra Göteborg. I Storsalen satte folket 

seg lydig ned for å lytte til sine helter. Skulle ikke 

forundre meg om mange hadde sin største konsertopplevelse 

ved Ebbots skjørtekanter. 

Lyden var riktignok jævlig dårlig i Storsalen denne 

lørdagen, men Skandinavias desidert største liveband 

hadde ingen problemer med å overskinne akkurat 

den detaljen. 

TSOOL-konserten var rett og slett vårens 

villeste. 

Av André Larsen Avelin 

38 Kultur 

perimentelle scenen i troen på at det er «dårlig», altså 

vanskelig tilgjengelig. Vi må omfavne den, ellers mister 

vi muligheten til å holde oss oppdatert på utviklingen 

i teatret. Disse performance-gruppene tilfører nemlig 

(norsk) teaterliv stor vitalitet. Her kan vi spore oppofrelse, 

idealisme og arbeidsinnsats bak de forestillingene 

som etter måneders arbeid får slippe til på autonome 

og unike scener. 

Performance-teatret får folk til å stille spørsmål hele 

Storslått 

Anmeldelse/CD: Norske Checkpoint Charlie Audio 

Everyone Likes Productions bør være stolte av å 

To Be Lonely av kunne presentere Lano Places’ 

Lano Places (CCAP) debutplate, Everyone likes To Be 

Lonely. 

Bandet ble dannet for fire år 

siden i Bergen. Lano Places er to 

deler Ålesund (Karl Fredrik Alnes 

og Eivind Finnøy) og tre deler 

Stavanger (Pål Bentsen, Ola Kvaløy 

og Ole Idar Kvelvane) = et band med et formidabelt 

potensiale. 

Bandet sverger til klassisk engelsk pop, solid 

plantet i en tradisjon der The Beatles, Radiohead, 

Smiths, Rialto, Pulp og Belle and Sebastian er foregangsfigurer. 

Her er det lite nyskapning, men musikken 

er rotfast og ekte, og den følger en ærefull 

tradisjon der det dreier seg om å skrive låter som 

beveger og som lever sitt liv, uavhengig av trender 

og alt som måtte smake av hippe fakter. 

Ola Kvaløy er Lano Places’ vokalist. Han har 

en naturlig autoritet og innlevelse som gjør ham 

og bandet til noe mer enn bare lovende. Han har 

god kontroll på sin musikkhistorie og viker sjelden 

fra pop-røttene. Fokus er hele veien gjennom 

platens tolv glitrende låter trygt forankret i klassisk 

brit-pop, med vekt på gjenkjennelige melodier og 

vakker harmonisang. Lano Places’ debutalbum kan 

tiden. Man overlates til en refleksjon, en opplevelse. 

Vi får nye perspektiver på hverdagen. Å gå seg vill i 

performance-teatret oppleves positivt. 

Du føler deg velkommen hos BASTARD, men du 

føler deg ikke hjemme. 

KONSENTRERT: Tore H. Bøe konstruerte et uvant lydunivers i han og nelle inks Papercuts. 

Av Tommy Halvorsen 

og Siv S. Dolmen (Foto) 

minne mye om kultivert og lengselsfull romantikk. 

I låten Soda & Water får lytteren innblikk i bandets 

forvirrende melankolske grubling. 

Jeg vil påstå at Kvaløy på mange måter også 

kan minne om vokalistene fra Pulp (Jarvis Cocker) 

og Rialto (Louis Eliot), fordi Kvaløy også har den 

unike evnen til å kunne strø om seg med selvbiografiske 

bekjennelser. Han har også sin store 

styrke i å skape forvirrende og stortalende melodramaer 

av hverdagslige bagateller. Hør bare på 

den nydelige Where Are You?, en låt som handler 

om naiv mistenksomhet og mistillit, irrasjonell 

usikkerhet, bekymring og rabiat paranoia. 

Lano Places’ musikalske opphav ligger nok hos 

de nevnte band, selv om bandet kanskje har et 

stykke igjen før de er på dette kvalitetsnivået; men 

at de har potensial til å komme dit er jeg ikke i 

tvil om. Låter som Isolation Street, New Year’s In 

Acapulco og den ekstremt vakre We’re Just A Band 

er nok bevisførsel. Slike låter er det ikke mange 

forunt å skrive, og bandet har all grunn til å gratulere 

seg selv. 

Om ikke akkurat en sann «musikkens Citizen 

Cane», er i alle fall platen en god brødrene 

Cohen. Uten tvil årets norske debut. 

Av Tommy Halvorsen 

Opera for Hans og Grete 

OPERAFANTOMET: Geir Arne Andreassen 

framfører en klassiker for Hans og Grete. 

Nytt nummer 

Gasspedal er en løs tilknytning av 

skrivende, utpreget litterære mennesker 

som gjerne vil være en alternativ røst 

og et korrektiv til det norske forfatterestablishmentet, 

men som ikke stiller seg 

opp foran Herbjørg Wassmo på Theatercaféen 

og proklamerer at de er «den nye 

vinen» av den grunn. Nå er nummer 16 

av fanzinen Grønn Kylling (arb. tittel) 

ute. Øystein Vidnes og fanzine-«koor- 

Annenhver onsdag bryter luftige arier inn 

mellom røyk og kaffelukt på kafé Hans og 

Grete. Da inntar et knippe sangere lokalet. 

– Målet er å skape litt mer blest rundt 

operamiljøet. For det er jo et miljø i Trondheim, 

selv om det ikke er så veldig stort. Vi synes 

det i alle fall er flott å få sangerne hit, og de 

trives her, så det passer ypperlig, sier daglig 

leder ved Hans og Grete, Christopher 

Matheson. 

For noen måneder siden fant ledelsen på 

Hans og Grete ut at de ville blåse liv i den allmenne 

interessen for opera, og trakk inn studenter 

fra Musikkonservatoriet. Derfor denne 

invasjonen av arier og barokke kjærlighetssanger. 

- Men kommer det folk på sånne kvelder, 

da? 

– Faktisk er det nesten alltid fullt her. Det 

blir en veldig spesiell stemning. Helt merkelig. 

Tror nesten ikke jeg kan beskrive den. Men 

når vi satser på ting som dette er det godt vi 

har kulturinteresserte stamgjester, som for eksempel 

gjengen fra Trøndelag Teater som 

henger en del her. Den type folk er nok mer 

åpne for litt smalere uttrykk enn mange andre, 

fortsetter Matheson. 

For mange er det nok vanskeligere å la seg 

rive med av opera, enn det er med stand-upshow 

som tilbys annenhver tirsdag. 

Hans og Grete ønsker å formidle opera som 

ren underholdning, uten andre baktanker. 

Sangerne stiller derfor heller ikke i kostymer 

under disse kveldene. Kostymer koster penger, 

og utspjåkingen ville endt med at gjestene måtte 

betalt mer. Og det er det ikke snakk om, mener 

dinator» Audun Lindholm bidrar med en 

nedskrevet samtale om litteratur, Vær 

ikke så fordømt redde for å gå nakne på 

samvirkelaget, og det er ment mest i 

overført betydning. Ellers er det her blant 

annet noen begynnende romantekster, 

litt poesi, en lengre tekst om forfatteren 

Raymond Roussel og en mindre en om 

det nyeste albumet til Eminem. Opplaget 

er på 40 eksemplarer, og du kan få til- 

Christopher Matheson. Her snakker man altså 

om hard-core kulturformidling. 

En sanger på fanget 

– Det er deilig med den uformelle stemningen 

i kafeen. Det gjør det mye lettere å kommunisere 

med publikum. Vi står jo ikke mange 

meterne fra gjestene, mener jeg. Der ligger nok 

den største forskjellen fra en konsertsal, sier 

Geir Arne Andreassen, en av kveldens tre 

sangere. Alle sangerne kommer fra konservatoriet. 

Hver operakveld inneholder tre sangere 

med tre stykker hver. Det være seg arier eller 

brokker fra musikaler. 

– Selv om vi har god tid til å forberede oss, 

hender det likevel at det blir tatt litt på sparket. 

Derfor er det kanskje den ærligste typen opera 

publikum kan finne, fortsetter Geir Arne 

Andreassen. 

– Det er jo ikke obligatorisk i undervisningen. 

Men det er en ypperlig sjanse til å praktisere 

fremføringen, supplerer pianist Kyrre 

Havdal. 

– Men hvordan har reaksjonen fra det 

kaffedrikkende publikummet vært? 

– Det er jo noen som går da. Mulig det blir 

litt for tett for noen. Det hender jo framføringen 

krever at man må dumpe ned på et fang og 

sånn. Men jeg tror de fleste liker det, ler Geir 

Arne Andreassen. 

sendt en utgave dersom - ja, det er en 

hake - du har noe å bidra med til neste 

nummer. Gasspedal er også en utgivelses- 

og aktivitetslabel, og du kan 

melde deg på mailinglisten deres ved å 

sende en e-post til gasspedal@hotmail.com. 

Dersom du også synes litterære 

institusjoner suger, eller bare er glad i 

å lese og skrive. 

Av Beate Løwald Solberg 

og Siv Dolmen Solberg (Foto) 

Kultur 

39

Større bølger 

40 Kultur 

Etter å ha ligget brakk en stund er nå NARR, Norsk 

Akademisk Radio Råd, oppe og går. Det innebærer at 

du på frekvensen 106,2 skal kunne overveldes av 

spennende studentradio fra hele landet. 

NARR ble opprettet på åttitallet av 

Studentradio’n i Trondheim, Studentradioen 

i Bergen og Radio Nova i Oslo 

som et forsøk på å utveksle programmer 

mellom seg. Hensikten var å gi studentene 

i Norges tre største byer et best 

mulig radiotilbud. Imidlertid viste teknologien 

seg å være litt for tungvint, og 

NARR ble lagt på is inntil videre. Men i 

høst bestemte ildsjeler fra de tre studentradioene 

seg for at tiden var inne for å 

gjenoppta samarbeidet, og i dag står 

programmer fra Oslo og Bergen på sendeplanen 

til Studentradio’n i Trondheim. 

Bare fordeler 

– Det geniale med prosjektet er at alle 

tjener på det, sier leder i NARR, Fredrik 

Theodor Larsen, entusiastisk. 

– På grunn av den store avstanden i 

lokalitet utvider vi hver studentradios 

lytterskare i stedet for å stjele hverandres 

lyttere, sier Larsen. 

Foreløpig bidrar Studentradio’n i 

Trondheim sterkest med konsertopptak 

og bandintervjuer. Dette har sammenheng 

med den nære tilknytningen til 

Studentersamfundet og konsertscenene 

der. Bergen og Oslo sender per i dag tre 

svært ulike programmer ut over den 

trønderske eteren - goth- og synth-programmet 

Goth og sånt, techno-greia Boutique 

Electronique og det samfunnsengasjerte 

Limbo. Etter hvert som erfaringen 

og programutvekslingen øker, er 

det meningen at man i enda større grad 

skal kunne utnytte hverandres styrker og 

materiale. En av tankene bak er at man 

skal kunne utveksle alt fra reportasjer og 

anmeldelser til mindre innslag i en 

sending. Både størrelsesmessig, økonomisk 

og i arbeidsmåte er de tre studentradioene 

svært forskjellige. Bergen og 

Oslo har flere medarbeidere enn Trondheim, 

men Trondheim har flest sendetimer 

per uke. 

– Samarbeidet har gjort oss til en 

langt sterkere radio enn det vi var for bare 

et halvt år siden, forteller Fredrik. 

– Gjennom å utveksle programmer og 

innslag høynes kvaliteten på sendingene 

våre, samtidig som det unektelig er en 

sterk motivasjon å vite at størsteparten 

av landets studenter faktisk har muligheten 

til å høre det man har laget. 

Av Sigrun Haugen 

og Carl André Nørstebø (Foto) 

PÅ LUFTA: Leder av NARR, Fredrik Theodor Larsen, og redaktør av 

Studentradio’n, Martha Hagerup, gleder seg over 

studentradiosamarbeidet som endelig ser ut til å være oppe og gå 

– Baxt er helt unik i norsk 

sammenheng, forteller 

produsent Berit Rusten. 

Hun inviterer til en tettpakket 

helg hvor møtet 

mellom kultur og informasjon 

står i sentrum. 

Forhåndsomtale/Festival: 

Romanifestivalen Baxt i 

Trondheim, 27. - 29. april 

TEMPO:Ungarske Ando 

Drom spiller heftige 

romani-toner på fredag. 

Romanihelg i Trondheim 

Arrangørene ønsker at 

Baxt skal bidra til 

oppmerksomhet omkring 

Romanifolkets 

egen selvbevissthet og 

kombinerer konserter og teater med foredrag og film 

om romanifokets historie. 

– Baxt skal ikke bare være en arena for kulturkonsum. 

Vi vil at festivalen skal være en døråpner for 

romanikulturen, forteller Rusten. Romani er en fellesbetegnelse 

på etniske minorieter som blir betegnet som 

for eksempel tatere og sigøynere. Organisert romanikultur 

er ikke utbredt i Norge, og derfor er initiativtakerne 

bak festivalen, Romani Kultur Bevegelse i 

Trondheim, særegen i sitt slag. 

WORKSHOP: Med Ida Kelarova under Romanifestivalen Baxt. 

Møtepunkt 

Artister og foredragsholdere fra inn- og utland skal 

gjøre helgen til en tankevekkende og spennende opplevelse 

for trønderne. Ando Drom fra Ungarn utgjør 

det musikalske tyngdepunktet på åpningsdagen, mens 

våre egne Pantertanter skal live opp søndag ettermiddag. 

Temaet for foredragene kretser omkring flere 

århundrer med undertrykkelse av Romanifolket. 

Lørdagens seminar The road of survival holdes av internasjonale 

og hjemlige kapasiteter på området, som 

Robert Jeno Zsigó og Robert Rydberg. 

Blant mange andre spennende innslag er Ida 

Kelarovas workshop i Olavshallen, og fotoutstillng med 

ungarske Béla Kasà i folkebiblioteket. 

Internasjonalt 

Baxt er et arrangement først og fremst for trønderne, 

men det ventes også internasjonalt besøk. 

– Vi har merket stor interresse blant annet fra Sverige. 

Forfattere som har jobbet med romaniproblematikken 

kommer hit, i tillegg til arrangører av en 

antirasistisk festival i Malmø, kan Berit Rusten opplyse. 

Flere steder i Europa arrangeres det Romanifestivaler 

årlig. Men dette er som sagt den første i Norge. 

– Siden Baxt er spesiell ved at vi blander både kultur 

og informasjon ønsker vi å være til inspirasjon for andre 

interesserte både her i Norge og i utlandet, avslutter 

Rusten. 

Baxt går altså av stabelen siste helga i april og vil 

i tillegg til de nevnte stedene foregå i Vår Frue Kirke, 

Arena 1 og i Tordensjoldsparken. 

Av Karen Moe Møllerop 

Litt 

på siden 

Pass deg, Drillo 

Hva gikk galt med Knut Bjørnsen? Mannen 

som med autoritær stil ledet Norges store 

underholdningsprogram - «Kvitt eller dobbelt»? 

Den gangen 96 000 kroner var for en 

formue å regne og deltakerne kunne noe - 

om Donald, fotball-VM, viner og Napoleon. 

Knut Bjørnsen hadde stålkontroll på lørdagskveldene. 

Men ikke nok med at han 

ledet Norges største underholdningssuksess; 

Knut Bjørnsen var i tillegg ekspert på skøyter 

og kunne rundetidene fra 60-tallet på rams. 

Snakk om å gå rett inn i den norske folkesjela. 

Vi vet alle hva som skjedde med Knut 

Bjørnsen. Han sluttet i NRK for å kaste seg på 

kommers-bølgen. Trodde at grytesalg over TV 

var veien å gå. Det var det nesten ingen 

andre som trodde på, og snart ble Knut Bjørnsen 

selve symbolet på en mislykket karriere; 

det personifiserte eksempel på at skomakeren 

skal bli ved sin lest. 

Da jeg var på mitt aller mest fotballinteresserte 

var Drillo den store helten, slik Knut 

Bjørnsen var kunnskapsguru da jeg nettopp 

hadde lært å lese. Drillo var tross alt mannen 

bak det norske fotballunderet. I tillegg var han 

gløggere enn andre norske fotballtrenere 

(selv om det ikke skulle så mye til) og ikke 

minst: Drillo fant seg ikke i hva som helst. 

Han var skeptisk til for mye fokus om 

egen person. Han kjeftet på journalistene 

hvis de stilte dumme spørsmål. Det var fotball 

han var ekspert på, og det var det han var villig 

til å snakke om. Enkelt og greit. 

Da «Drillo-isen» kom begynte jeg å ane 

uråd. Det liknet ikke en innbarka kommunist 

å prostituere seg for smakskapitalismen. Drillo 

unnskyldte seg med at «han er så glad i is». 

Verre skulle det bli. 

Drillo sluttet som landslagstrener og ble 

bohem i Vålerenga, før han ble fiaskotrener 

i Wimbledon. Det var da nedturen begynte 

for alvor. 

Drillo hadde allerede rævkjørt sin integritet 

ved å stille opp i Se og Hør. Men før og 

under fotball-EM 2000 tok han kaka. Fotballprofessoren 

stilte opp i tåpelige positurer 

med flosshatt og smoking. Han skulle geleide 

seerne gjennom mesterskapet. Drillo stilte 

opp i landslagsdrakter og tippet utfallet av 

kampene. De fleste med et visst forhold til 

Drillo så at dette var pinlig. Dette var ikke hans 

arena. 

Nylig så jeg på Claus Wieses «Bumerang». 

Der satt Egil «Drillo» Olsen og svarte på dumme 

spørsmål. Med seg på laget hadde han 

Arne Scheie. Det var en timeslang tragedie. 

Du er en fotballnerd, Drillo. Bli ved din lest! 

Red.

Den originale 

RINGEN 

Produsent og leverandør 

siden 1928 

Pris: 1150,- 

GULLSMED 

DAHLSVEEN 

Eirik Dahlsveen, Butikk og verksted 

Olav Tryggvasonsgt. 24, Tlf. 73 52 58 06 

Generalforsamling 

Studentersamfundet i Trondhjem 

lørdag 280401 klokka 19 

Dagsorden: 

1. Valg av ordstyrer 

2. Godkjenning av dagsorden 

3. Årsmelding 

4. Regnskap 

5. Innkomne saker 

6. Valg av medlemmer til Finansstyret 

Innkomne saker på dagsorden må være Styret i 

hende senest fire dager før Generalforsamling 

Det vil bli servert suppe underveis! 

Velkommen 

Kan noen opprette midt-norsk filmsenter? 

Vestlandet har et. Nord-Norge også. Filmproduksjoner fra 

disse landsdelene, er på alles lepper selv måneder etter 

premiéren. Suksesser av dette formatet hviler ikke bare på 

dyktige enkeltmennesker, for rundt disse står brede og 

kunnskapsrike filmmiljøer. Kanskje er det årelang kompetansebygging 

i regionene som endelig bærer frukter, både 

kunstnerisk og økonomisk? 

Under Dusken hadde i utgave 4/2001 en samtale med 

kortfilmprodusenter fra det lille og lokale selskapet Kilowatt. 

I løpet av samtalen uttrykte de sterkt ønske om samarbeid 

og kontinuitet i Trondheims filmmiljø, samt et bedre utviklet 

økonomisk støtteappart for filmen i Midt-Norge. Det 

store og håpefulle spørsmålet var; «kan noen være så snille 

å etablere et midt-norsk filmsenter hurtigst mulig?» 

Krever samarbeid 

Det tar ikke lang tid å finne frem til krefter i trønderhovedstaden 

som i en årrekke har jobbet med akkurat 

denne problemstillingen. Per Fikse, lederen for Minimalen 

kortfilmfestival er en av dem. 

– Skal man opprette et lokalt filmsenter er man helt 

avhengig av lokale initiativer. Dette løftet er filmmiljøet 

nødt til å ta sammen. Men etableringen krever også samarbeid 

med kommune og fylkeskommune når det kommer 

til drift og eierskap. Desverre har det vært null interesse 

fra disse partene. Trondheim kommune har tidligere avslått 

Søker alternativer 

Enkelte har sett seg lei av å stange hodet 

mot en vegg av trege byråkrater og uforstående 

lokalpolitikere. Fire mediabedrifter 

i Trondheim jobber derfor aktivt 

for å etablere et midt-nordisk ressurssenter 

for film. Herbjørg Clifford fra Moving Pictures 

forklarer; 

– Det siste året har vi samarbeidet med 

det regionale filmsenteret Filmpool i 

Östersund. Med prosjektfinanisering fra 

blant annet EU, har vi fått anledning til å 

utveksle ideer og kunnskap med kolleger 

i Jämtland. På sikt ønsker vi å utvide dette 

samarbeidet til et kompetansesenter som 

griper over grensene. 

Clifford kan fortelle at nettverket allerede 

er i dialog med kulturdepartementet. 

et samarbeid fordi de fryktet langsiktige utgifter, forteller 

Fikse. 

Han mener lokalpolitikerne viser liten forståelse for betydningen 

av et fungerende filmforum i regionen, og etterlyser 

et senter der folk kan henvende seg og filmmiljøet 

føre dialog. Et senter der kompetanse samles, og mulighetene 

til å heve kompetansen konsolideres. Dessuten ser 

Fikse mulighetene for økonomisk støtte til lokal filmproduksjon 

som et avgjørende aspekt ved etableringen av et 

midt-norsk filmsenter. 

Stor statsstøtte 

De to eksisterende regionale filmfora er organisert på ulike 

måter. I Vestnorsk Filmsenter er Bergen kommune en 

ledende medspiller, mens de tre nordligste fylkeskommunene 

i felleskap står for drift og eierskap av Nordnorsk 

Filmsenter. Felles for dem begge er at pengene de skal 

bevilge til lokal film i all hovedsak er bevilget av kulturdepartementet. 

Av budsjetter på henholdsvis to og 3,5 

millioner, bidrar bare regionale og lokale myndigheter med 

sekssiffrede beløp. 

Daglig leder ved Nordnorsk Filmsenter, Tore Fosse, er 

begeistret over mulighetene til å delegere produksjonsog 

utviklingsmidler. Samtidig som ressursene knytter produksjoner 

til landsdelen, sørger de også for at de kyndige 

folkene ikke flytter sørover til pengesekkene i Oslo. 

Responsen er angivelig positiv. 

– Ideen er basert på det engelske konseptet 

«Cultural Industries» der næringsliv 

og kulturkrefter går sammen om 

konkrete prosjekter. Videre ønsker vi økonomisk 

samarbeid med det offentlige for 

å opprette et fond til inntekt for det regionale 

filmmiljøet, sier Clifford. 

Får grupperingen gjennomslag for sine 

synspunkter vil midt-norge tilknyttes et 

filmsenter med en helt annen struktur 

enn de to eksiterende på Vestlandet og i 

Nord-Norge. Forbildet er Sverige der det 

per i dag eksisterer 16 filmsentere, de 

fleste et samarbeid mellom det sentrale 

offentlige og de private, lokale initiativtakere. 

Norsk film ligger på klippebordet, men alle 

pengene skal fortsatt samles i hovedstaden. Redningen 

for filmen i distriktene er ofte de regionale 

filmsenterne. Men noe slikt eksisterer ikke i 

Trøndelag. 

FOR FILMEN: 

Minimalen-sjef Per Fiske 

er en av kreftene som 

jobber for etablering av 

regionalt kompetansesenter 

og filmfond i 

Trondheim (Arkivfoto). 

– Det bør være mulig å leve og virke som filmskaper 

også i distriktene. Vi arbeider for å heve kompetansen på 

alle nivåer. Slik kan også ønsket om kvalitet på produksjonene 

realiseres, mener Fosse. 

Han understreker at et samarbeid med det offentlige 

er livsnødvendig dersom et filmsenter skal organiseres og 

virke etter hensikten. 

– Jeg kan ikke tenke meg at situasjonen er annerledes 

i Trøndelag, fortsetter Fosse. 

Minimalen-sjef Per Fikse er langt på vei enig. 

– Kommunen bør forstå at dette er en virksomhet som 

lønner seg på lang sikt. Det er tross alt snakk om betydelige 

statlige overføringer for å skape et profesjonelt filmmiljø. 

Inviterer til dialog 

Men om Trondheim kommune er treige i oppfattelsen, er 

det mindre å utsette på nysgjerrigheten hos kultursjef Knut 

E. Møller i Sør-Trøndelag fylkeskommune. 

– Film er vanligvis ikke et område vi forholder oss til, 

men samtidig virker tanken om å etablere et lokalt kompetansesenter 

interessant. Vi ser behovet. Derfor tar vi gjerne 

et møte, om ikke annet for å få beskrevet ideer og tanker. 

Så får vi vurdere hvor realistisk dette er, kommenterer 

Møller. 


Kultur 

43

44 Kultur 

Mer brød, takk! 

Anmeldelse/Sirkus: Et sirkusbesøk har alltid et slags 

Klovnene i uromoment over seg. En liten mage- 

Cirkus Agora, følelse som hinter vagt om at hva som 

torsdag 5. april 

helst kan skje. Selv ikke som barn var jeg 

særlig opptatt av klovnene. De var mer 

bare en selvfølgelighet enn hovedattraksjone 

(=dødsvåghalsene). 

Sirkus har blitt en litt uglesett del av underholdningsfamilien. 

Og kanskje en grunn til dette kan være at det 

er fryktelig lett å gjøre narr av sirkus. Ta for eksempel sirkusestetikken: 

Du ser for deg slitte, østeuropeiske skjebner 

av noen mennesker som har satset alt på ett kort (å 

balansere et skalldyr på nesa, eller stå oppreist på en 

hesterygg i bevegelse). Nomader som reiser rundt fortsatt 

tvunget inn i variete- og tivolispøkelsets konvensjoner. 

Nesten som levende kitch-malerier samlet under ett telt. 

Sentralt i sirkusets profil står da klovnene. Når du tenker 

sirkus assosier du klovner ganske raskt. 

Overraskende mange innrømmer at de var skremt til 

tissepauser av klovner når de var små. 

Finnes det noe skumlere enn Ronald MacDonald? 

Klovnen, (som i utgangspunktet rettet seg mot det 

voksne publikum) med sin kjølige sminke i en stivnet 

grimase, er ikke barnas naturlige venn. Det tradisjonelle 

sirkuset ligger nede i hav som begynner å ligne et permanent 

stabilt sideleie og Cirkus Agora bekreftet dette rimelig 

bra denne torsdagen. Dyreholdet og klovnene er ikke 

hva folk vil ha lenger, og derfor har det dukket opp mer 

rene menneskekunst-sirkus ala Cirkus Cirkør. 

Klovnenes upåklagelige innsats i manesjen på denne 

helt vanlige torsdagen blir dermed forbigått i 

stillhet. 

Av Henning Wisth 

Narren; mellom galskap og klokskap 

Er det sant at narren er temmet? 

I dag ser vi for oss den patetiske paikasteren som lar seg 

lukke inne i en manesje full av sagflis, avskåret fra å utfordre 

annet enn sine medklovners ansiktsmaling. Vi tenker oss 

Melvin Fix og hans sirkuskumpaner, lammet av frykten for 

publikummernes skyhøye renseriregninger. Ikke at sirkusklovner 

ikke er allrighte folk, bevares. Det er bare det at 

de på en sørgelig måte illustrerer pasifisering og ufarliggjøring 

av en av de mest sprengkraftige størrelser i europeisk 

kulturhistorie. 

Men dette er ingen nekrolog over narren. Den tar 

nemlig mange skikkelser og mange navn. Kanskje derfor 

narren ennå ikke har latt seg fange? 

Dypere aspekter 

Narrens historie i europeisk kultur er lang og broket. I dag 

står nok helst Harlekin, den komiske figuren fra den middelalderske 

teaterformen commedia dell`arte, klarest frem i 

vår bevissthet, men narren kan som mye annet spores tilbake 

til antikken. Innenfor teaterhistorien knyttes oftest 

narren til mimus-tradisjonen, en forholdsvis folkelig og 

kroppsåpningsfiksert subkultur som løp parallelt med den 

offisielle greske høykultur. Disse spilte spesielle roller i forbindelse 

med fruktbarhetsritualer, og kunne gjennkjennes 

ved sine bulende kostymer og påfallende falloser. 

Men også den offisielle greske diktningen kretset tidvis 

rundt den narraktige figuren. Her dominerer imidlertid det 

tragiske elementet; menneskehelten som i et bliss av overmot 

utfordrer skjebnen og gudene for så å straffes hardt, 

er et motiv som gjør seg sterkt gjeldende i narraktighetens 

mytologi. 

Flere av samtidens beskrivelser av Sokrates er i denne 

sammenheng mønstergyldige. For oss fremstår oftest denne 

barføtte analfabeten som den uredde og lidenskapelige filosof; 

han som overskrider alle oppleste kategorier og konvensjoner 

i sitt forsøk på å føde sannhet i skjønnhet. Men som 

både Kierkegaard og Nietzsche senere påpeker, var han nok 

helst en latterlig plageånd for sine omgivelser. Eksempelvis 

portretterer Aristofanes Sokrates som en vilt rabulerende 

noksagt, og heller ikke Platon renvasker sin store læremester 

for overmodig dårskap. 

Mens Sokrates ender sitt liv ved giftbegeret, dømmes 

en annen av oldtidens store narrer til døden ved korsfestelse. 

Fortellingen om Jesus fra Nasaret skiller seg likevel fra den 

greske filosofens på et avgjørende punkt; oppstandelsen. 

Også denne er et sentralt tema i gresk mytologi der vi gjenfinner 

den i kultusen rundt halvgudene Orfeus og Dionysos. 

En annen kjent fortelling er den om fugl Fønix som reiser 

seg fra asken etter sitt tokt mot 

selveste solskiven. 

Disse figurene står med andre ord 

himmelhøyt fra dagens sirkusklovner, og 

antyder dype filosofiske og teologiske aspekter 

ved narraktigheten. Apostelen Paulus assosierte da 

også de tidlige kristne med de laveste vesener, virksomme 

for å vekke både sympati og avsky. Å være 

«narrer for Kristus skyld» ble en måte å avsverge spirituelt 

hovmod og troen på egen opphøyelse. 

Nye funksjoner 

I middelaldersamfunnene hadde gjerne narren 

funksjon som maskot og syndebukk. Folkloristikken 

forteller at gale eller misdannede ble oppfattet som 

bærere av ulykke og skyld, og dermed virket beskyttende 

ovenfor det øvrige samfunnet. Derfor ble deres 

ord tidvis tillagt særlig verdi. 

Den franske idéhistorikeren Michel Foucault fattet 

spesiell interesse for denne «de gales tale». Han påpeker 

samfunnets ambivalens ovenfor galskap, og 

finner det besynderlig at de gales tale enten ignoreres 

eller tvert imot ansees som besjelet av «en fornuft 

fornuftigere enn de fornuftiges fornuft». Slik ble 

narren et møtepunkt for både klokskap og dårskap. 

Foucault beskriver dog en historisk omfunksjonering 

av den gale. Framveksten av moderne psykiatriog 

behandlingsapparat virker passifiserende og uskadeliggjørende. 

Galskap er ikke lenger glimt av guddommelighet, 

men en patologisk avvikelse som må 

kureres. 

Lignende teorier finnes også i moderne teaterhistorie. 

Her legges det vekt på at narren mister sin 

funksjon som utfordrer av tradisjon og konvensjoner 

bestemt av overklassen. Som den gale blir narren 

ufarliggjort ved å sperres inne i samfunnets institusjoner, 

enten de kalles teater, sirkus eller sinnssykehus. 

Skapende og destruktiv 

Vi antydet tidligere at narraktigheten innebærer en 

sublimitet som slipper unna de temmende kategoriene 

«sinnssyk» og «sirkusklovn». I det 20. århundre 

kommer dette til uttrykk innenfor visse intellektuelle 

strømninger. Deler av «New Age» tar gjerne i bruk 

et vokabular hentet fra den hebraiske mystisismen - 

kabbalah. Her står narren i motsetningsforhold til 

magikerens visdom fordi han vil være alt - og ender 

opp 

som ingenting. 

Også postmoderne 

retorikk finner 

næring i narremetaforen. 

Mennesket kan fritt formulere 

sin egen tilværelse; gjør hva du vil, 

vær alt eller ingenting, bruk rommet 

på nye måter, eller overskrid de romlige 

grenser i seg selv. Troen på oppløsning av alle 

kategorier, roller og identiteter, kan sees som nok 

en omdreining på dårskapens hjul. Den samme 

kimen av narraktighet bærer også retorikken rundt 

amerikansk cybergenetikk og nanoteknologi på. 

Skjønt denne gangen er det visstnok vitenskapelig 

mulig å realisere den deilige drømmen om overmenneskelig, 

kunstig liv. 

Med dette er det klart at narren representerer 

noe mer enn platt komikk. Dens vesen rommer noe 

positivt skapende, men også noe skremmende 

destruktivt. Narrene utfordrer uansett nok engang. 

Narraktighet er en flytende størrelse som bare 

kan fikseres fra bestemte ståsted. President George 

Bush er selvsagt en narr sett fra Europa, men likevel 

er over 50 millioner amerikanere av en annen 

oppfatning. Ari Behn utlever kanskje narrens rolle 

med sitt forsøk på å fylle plassen som landets kvasikongelige 

dandy, men han og kompisene hans vil 

nok heller sverge til et slags inderlighets-prosjekt. 

Når alt kommer til alt kan motivet spores i de aller 

fleste menneskelige aktiviteter og ideer, og loven 

lyder «den som ikke ser narren i seg selv, er den 

største narr». 


GJØGLER: Detalj fra UKA-plakaten 

i 1981, tegnet av «Dag Driver». 

Kultur 

45

Spitposten 

Nr. 7, 2001 4. årgang 

spit (frå lågtysk) 

erting, krenking; spott 

Spitposten registrerer... 

...at gitaristen i Soundtrack of our Lives ble 

båret ut av Samfundet etter helgens konsert. 

Han hadde tydeligvis inntatt Vodka of his life. 

...at de ansatte i medieseksjonen ved NTNU 

er hellig overbevist om at de driver journalistikk 

- selv om ingen andre ved universitetet synes 

Universitetsavisa er noe annet enn et 

debattorgan for kverulanter. 

...at nyvalgt konsernstyreleder i Samskipnaden, 

Åse Birgitte Haugen, benekter at hun har 

drevet politisk spill i sin studentpolitikerkarriere. 

...at Åse Birgitte Haugen innehar 

studentpolitikkens mektigste verv. 

...at man ikke kommer seg til topps i politikken 

uten å drive politisk spill. 

...at Ståle Stensaas ikke er helt tilpass på 

venstresida. 

...at det samme gjelder Zenter. 

...at Natt og Dag opprettholder sitt urbane 

image ved å holde ironisk distanse til alt og alle. 

Neste «release-party» (engelsk for «slæppfæst») 

skal nemlig finne sted på Monte Cristo. 

...at noen i Natt og Dag har lest No Logo av 

Naomi Klein. 

...at noen i Spitposten har gjort det også, og vi 

var i Praha i tillegg. Så 2-1 til oss. 

...at Samfundets husseminar i helgen skulle 

handle om Samfundet. Men diskusjonen gikk 

på sex og Big Brother. «Hva synes dere egentlig 

om Ramsy?» 

...at Natt&Dag og Norsk Språkråd i all 

hemmelighet samarbeider om å gjøre språket 

urbant, hipt og trendy. De nye moteordene er 

«filmfuckers», «über» og «køksesaft» (Cola, 

selvfølgelig). 

... at Kjell Magne Bondevik skal stå på dag 

og natt for å gjennomføre sin plan b slik at 

zentrum igjen kan innta regjeringsbygget etter 

valget. 

Spitposten varsler sprøyt: 

Av frykt for at Martin Ystenes skal pusse flere 

hundre Mensa-nerder og alle de undertrykte 

«hyperintellektuelle barna» etter Spitpostens 

redaksjon, skal vi ikke slå vitser om Ystenes 

selvhøytidlighet og manglende humor. 

Så er det sagt. 

Dekaner i kamp 

På NTNUs dekanmøter hersker samme 

prinsippet som i reality-TV: Når du 

driter deg ut, blir du ekskludert. 

Og det er høstens rektorvalg det dreier seg om, 

et valg som vil stå mellom dekanene. Spitposten 

kan avsløre reglene for kampen som nå pågår 

mellom NTNUs 11 dekaner: 

Det er om å gjøre å ikke ta standpunkt i noe 

som helst før høstens store valg. Med en gang en 

dekan ytrer en mening offentlig, i form av en 

artikkel, leserbrev eller i etermediene, er 

vedkommende ute av kampen om den 

ettertraktede rektorposten. 

Sist gang var det Emil Spjøtvoll som vant den 

intense bataljen. Spjøtvoll var nemlig svært god til 

å ikke si noen ting. 

I år har Petter Aaslestad (HF-fakultetet), Gunnar 

Bovim (medisin) og Eivind Hiis Hauge (FIM) 

allerede dummet seg ut ved å ta standpunkt i den 

offentlige debatt. Jan Morten Dyrstad (SVT) var for 

lengst hektet av. Dermed er det klart at ingen av 

dem blir rektor når Emil Spjøtvoll abdiserer. 

Kampen står nå mellom Bruno Lundstrøm 

(Arkitektur, plan og billedkunst), Jan Bakke (Kjemi 

og biologi), Steinar Nordal (bygg- og miljø), 

Torbjørn Digernes (marin), Arne M. Bredesen 

(maskin), Hans H. Faanes (elektro) og Ole Bernt 

Lile (geofag). Digernes, Faanes og Nordal har 

tidligere falt for fristelsen å uttale seg i mediene, 

og vil ventelig ryke ut i løpet av de nærmeste ukene. 

Blant de fire andre er imidlertid kampen åpen. 

Ingen av dem ser ut til å mene noe som helst, og 

til høsten vil en av dem inneha rektorvervet. 

EKSTRA!Spitposten trenger din hjelp for å 

avsløre rektorspillet. Hvis du vet om en dekan 

som har uttalt seg offentlig, tips oss på 

spit@underdusken.no. Vinnerne premieres 

med en plass i Kollegiet. 

NATT& DAG 

SPREKKER SNART: Byggdekan 

Steinar Nordal. 

SKREV SEG UT: 

Medisin-dekan 

Gunnar Bovim. 

VANT SIST: Rektor Emil Spjøtvoll 

TAUS FAVORITT: Geo-dekan 

Ole Bernt Lile. 


SPREKKER SNART: Marindekan 

Torbjørn Digernes 

SNAKKET: HF-dekan 

Petter Aaslestad. 

Mensa-Martin 

TAUS FAVORITT: Maskindekan 

Arne M. Bredesen. 

SPREKKER SNART: ElektrodekanHans 

H. Faanes 

FOR PR-KÅT: FIM-dekan 

Eivind Hiis Hauge. 

Orderud-saken preger mediebildet, også i Trondheim. Her er forsidene fra uka som gikk. 

Kristin gir deg 

dopens top-10 

74.plass! 

Universitetsavisa tok en 

knallsterk 74. plass i kåringen 

av Trondheims beste 

bedriftsaviser. 

- Dette er helt utrolig. Jeg 

Siste:Fakultetsstrukturendebatteres 

videre 

er så glad. Nå har vi bevist 

at vi virkelig driver kritisk 

journalistikk, uttaler informasjonsdirektør 

Anne 

Katharine Dahl. 

Orderud-saken løst, selv 

uten NTNU-hjelp 

ORDERUD-EXTRA: 

Kristin flørter med 

NTNU-rektor 

Lars G. guider deg i Trondheims 

underverden 

Spitposten avslører 

“En barnål funnet på en av Kristin Kirkemo 

Haukelands sokker, kan få helt avgjørende 

betydning for trippeldrapssaken.”, kunne 

VG melde for kort tid siden. Noen dager 

senere fant en av Spitpostens medarbeidere 

en kvist der en tydelig kunne se at det 

manglet en barnål. Spørsmålet vi alle stiller 

oss er: hvorfor dukket denne kvisten opp 

akkurat nå? En tilfeldighet? Neppe! 

Kukalizeren lever 

Er du lei av å lese om pedofile sørlendinger, 

trippeldrap og et dekadent 

monarki? Les dine nettsider gjennom 

www.underdusken.no/kukalizer og 

få et nytt syn på nyhetsbildet. 

Innm-Ari faen på shopping 

- Pengene fikk behn å gå på 

Mens Ari Behn flørter med prinsessen, gir 

han kongehuset varige Béhn. Unnskyld: 

Mén. Ari-ba! sier vi. I forrige uke observerte 

Spitposten en barbehnt forfatter på Behnes 

& Mauritz. Å joda, banna behn! Egentlig 

skulle han til Behnnetton, men der hadde 

de bare keiserens nye Behnklær. Og 

prinsessens, forrestehn. Overflødig å nevne 

at Ari ble pissed som faen. Mehn vi gjør 

det. 

Siste fra Lerkendal 

I pausen av Rosenborg-Molde presenterte 

D.D.E en sang fra sitt nyeste album. Den 

heter Helse i hver dråpe, og handler om... 

drekking. Før kampen holdt Kjell Magne 

Bondevik en tale fra Verdikommisjonens 

sluttrapport (og så sier de at ingen leser 

den!) som ikke handlet om drekking i det 

hele tatt. 

Ellers noterer vi at både D.D.E-vokalist 

Bjarne Brøndbo og kirke-, undervisnings- 

, og planleggingsminister Trond Giske går 

på fotballkamp i helsvart. Stilig, det. Enten 

er det vårens farge. Eller så er det noe 

nettverksbygging på gang. 

BESKYTTER: For å beskytte dørvaktene mot hevngjerrige Samfundet-gjester har 

vi byttet om på navnene deres. Derfor: Odde til høyre og Morten til venstre. 

De kaster deg ut 

six-pack 

praten 

– Er det noe kult å være utkaster? 

– Vi står ikke i døra for å kaste 

ut folk. Vi er en blanding av politi 

og sykesøster, sier Morten og Odde. 

De er, eh, dørvakter på Samfundet. 

– Ingen dager er like, vi kommer 

borti alt, fra dynamittkubber til folk 

som har seg. Utenfor et toalett fant 

vi en gang en kabel som var så svær 

at vi måtte dele den i to for å 

kunne skylle den ned. 

– Vi må tørke spy, for det nekter 

Lørdagskomiteen å gjøre. 

– Hva er greiest av kabler og 

spyklyser? 

– Jeg har aldri tatt i en kabel! 

bedyrer Odde. 

– Kabler er greit, men ikke når 

de er klint opp etter veggene, 

konkluderer Morten. 

– Hvor mange må dere hive ut 

De er store, de er slemme, de er utkasterne. 

Men er du snill, er de geme, de er utkasterne. 

på en kveld for å sette ny rekord? 

– 20, mener Odde. 

– Flere! sier Morten. 

– Dere må vel trene mye, dere? 

– Jeg har spilt topphåndball og 

vært i Libanon, men størrelsen er 

ikke det viktigste, sier Morten. 

– I Oslo er dørvaktene mye 

større, der henter de bolere rett fra 

fengselet. 

GHB og oksehoder 

Dørvaktene liker ikke kommersfester 

for ikke-studenter som trekker 

med seg dop og faenskap. 

– Den såkalte GHB-kvelden 

måtte vi følge ut en fyr som var helt 

amøbe og fulgte rytmen til musikken 

som hadde slutta for lengst. 

Da det var satanistfest kom det 

folk som bestilte oksehoder og 20 

liter blod. Ei jente sparka meg i familiesmykkene. 

Våpenforbudet er ikke enkelt å 

håndheve overfor gjester som er 

iført bunad med kniv i beltet eller 

cowboykostyme med lekepistol. 

– Hvor går grensen? Er 

vannpistol greit? 

– Faktisk er det verre med gafler. 

– Gafler!? 

– Tenk deg å få en gaffel i 

halsen! 

Viktig med propp 

– Er det kult med propp i øret? 

Dørvaktene skuler på oss. 

– Det er ikke kult, vi trenger 

propper for å gi beskjeder når det 

er brannalarm, sier Odde bryskt. 

Før brannalarmen kommer 

gjerne et forvarsel der en metallisk 

stemme ber vakthavende møte på 

scenen snarest. 

– Går alarmen fordi vakthavende 

ikke møter på scenen 

snarest? 

– Nei, forvarselet kommer når 

en røykdetektor utløses, når flere 

detektorer utløses blir det full alarm. 

– Går det mye i sesamburgere 

når dere står der med proppene 

deres? 

– Jeg har lagt på meg siden jeg 

begynte på jobbe her i september 

i fjor, fastslår Odde. 

– Favoritten er 160 gram cheese 

med ekstra ost. 

Nesten som oss 

Men så kommer det for en dag: 

Odde og Morten er bare dørvakter 

i helgene. Odde er nemlig campingvogn-reparatør. 

– Alt er gæernt med Caravan’er, 

jeg jobber ræva av meg. 

Plutselig dukker det opp en 

overstadig beruset svenske med 

hvit ABBA-dress og full kvote 

mascara. Han er fra kveldens storsalband 

og jakter på groupien sin. 

– Det herre e så slitsomt, klager 

groupien. 

Dørvaktene må ordne opp. 

Av Helgis, Kappa, Beatrix og 

Halldis (selvopptatt fotograf)

eturadresse 


postboks 6855, Elgseter 

7433 Trondheim 

Hva faen skal du med konserter, utstillinger og annen 

nitrist bullshit når du har Rosenborg - selve 

definisjonen av kultur. Riv ut denne kulturkalenderen 

og bruk den som sitteunderlag på Lerkendal 

Kulturkalender 

Tirsdag 24. april 

Trøndelag Teater, Studioscenen: Draum om hausten 

klokka 2000 

Blue Garden: Trondheim Jazzforum: Studentkveld. 50 

og 60- talls jazzprosjekt klokka 2100 

Onsdag 25. april 

Blæst: Up your Jazz! Konsert med Dadafon 

Teaterhuset Avant Garden: Menopas magiske togshow 

klokka 1100 

Torsdag 26. april 

Blæst: DJ Gruv med venner 

Olavshallen: Trondheim Symfoniorkester spiller verker av 

Mozart, Mendelssohn og Beethoven klokka 1930 

Kultursenteret ISAK: Breakdancekurs med blant andre D- 

Force: Jedi Breakers 

Fredag 27. april 

Trondheim Kunstmuseum: Syv ambivalente fortellinger 

om kjønn og identitet. Maleri, foto, video, tegning, skulptur 

Blæst: Sunkissed klokka 2100 

Lørdag 28. april 

Nordre: Strindens Promenade Orchester knekker til med 

Høstkonsert!! i Norde gate klokka 1200 

Olavshallen: «Sånn går no dagan». Balletshow 

Blæst: Elektra klokka 2100 

Blue Garden: Etnisk Musikkcafe Ski M’Bala klokka 2100 

Søndag 29. april 

Samfundet: Vårkonsert med TSS, TKS og Symforch i 

Storsalen klokka 1930 

Mandag 30. april 

I dag brenner du pensumbøkene dine, forbanner 

helveteshullet NTNU og setter det lille du har igjen av 

studielån over styr på 3B. 

Tirsdag 1. mai 

Kamerater i alle land - foren eder!! 

Onsdag 2. mai 

Samfundet: Kammerorkesteret St. Olav har konsert i 

Sangerhallen 1930 

Voll 4H gård: Åpen gård og fjøs klokka 1000. Kom - ta på 

ei ku 

Torsdag 3. mai 

Samfundet: Cafe Nordsør-møte i Storsalen klokka 1900 med 

mange spennende innledere. Vi nevner i fleng - 

Utviklingsminister Anne Kristin Sydens, Hilde 

Frafjord-Johnson fra KrF og bistandsforsker 

Bjørn Amland 

Kultursenteret ISAK: Tangokurs klokka 

1800 

Trøndelag Teater: Jeppe på bierget. 

Tegnspråkteater 

Fredag 4. mai 

Olavshallen: Dronning Sonja 

Internasjonale Musikkonkurranse. 

Nasjonal finale 

Olavshallen, lille sal: Blendverk en 

danseforestilling av Kreutzer 

Kompani, Oslo klokka 2000 

Blæst: Zirkus med Dj Murijazz 

klokka 2100 

Lørdag 5. mai 

Blæst: The other side med Dj 

Strangefruit pg Dj Prins Thomas 

klokka 2100 

Blue Garden: Trondheim 

Jazzforum: Familiekonsert 

klokka 2100 

Søndag 6. mai 

Lerkendal: Rosenborg viser 

Tromsø hvordan fotball SKAL 

spilles. Tips 4-0 (Johnsen, Johnsen, 

Winsnes, selvmål) 

Frimurerlogen: Konsert med Ila 

Brass Band klokka 1930 

Mandag 7. mai 

«…Og kor finn du soperan, 

kunstneran og doperan? Rockeran 

og feikeran, studentan og kinseran?» 

Jeg sier ikke mer 

Tirsdag 8. mai 

Frigjøringsdag. Hurra. Dra til Oslo og kast 

stein på den tyske ambasaden. 

To kjekke sivilarbeidere ved navn Ole Kristian 

Bakkene og Mathias Molden, serverer deg et 

rykende ferskt nummer av Under Dusken 

Bruk Kulturkalenderen hvis du arrangerer noe andre 

studenter kan være med på. Fristen for neste nummer er 

3. mai E-post: kulturkal@underdusken.no

KAPRET KREMJOBBEN S 24 - Under Dusken

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?