KAPRET KREMJOBBEN S 24 - Under Dusken

dusken.no

KAPRET KREMJOBBEN S 24 - Under Dusken

Under Dusken

studentavisa i Trondheim 07/2001

KAPRET KREMJOBBEN S 24

Bakfulle studenter på lab ● Lego mot rasisme ● Dekonstruksjon av Rosenborg ● Uffa lever igjen ● Narrerier før og nå


Under Dusken

studentavisen i Trondheim siden 1914

ansvarlig redaktør: Reidar Mide Solberg

Kom ut av skapet

Om ikke lang tid skal vi velge ny rektor. Vi gleder oss allerede.

Ikke nødvendigvis fordi vi imøteser Emil Spjøtvolls avgang,

men fordi rektorvalget gir studentene en gylden mulighet

til å bli med på å stake ut NTNUs videre kurs.

Som studenter vil vi være med på å diskutere tema som

er viktig for utviklingen ved Norges nest største universitet.

Om utdanningsreformen, om kommersialisering av

forskningen, om omorganiseringen av institutt og fakultet,

om hva det vil si å være et universitet i dag.

Det er under et halvt år til Spjøtvolls arvtaker skal

utpekes. Fortsatt er det ingen som har gått åpent ut med

sitt kandidatur, og det er påfallende få ved NTNU som

markedsfører klare synspunkter på kontroversielle spørsmål.

Rektorvalget er tilsynelatende et ikke-tema. Når vi ringer,

sender e-post eller møter de ansatte på gangen, vil de sjelden

la seg sitere eller mene noe offentlig om rektorvalget. Men

når vi skrur av båndopptakeren, så kommer hele remsa. Om

spillet i kulissene, om posisjonering i det stille, om kapper

som snur seg i svingdørene.

Dette er ikke en valgkamp verdig. Universitetsdemokratiet

er ikke tjent med at rektorvalget avgjøres i kulissene.

Til Kathrine Skretting, Håkon With Andersen, Petter

Aaslestad, Rigmor Austgulen, Gunnar Bovim, Eivind Hiis

Hauge og alle andre dyktige akademikere ved NTNU: Vi

krever å få vite hvem av dere som tenker å stille til valg.

Vi vil også vite hvorfor. Vil du ikke stille, så er det greit.

Men fortell oss i hvert fall hva du mener om rektorvervet,

om veien fremover, om hvilke stridsspørsmål som vil prege

utdanningsdebatten. Studentene har rett til å få vite hva dere

ønsker skal skje her i løpet av den neste rektorperioden.

En valgkomité er nedsatt av Kollegiet for å bringe frem

kandidater og skape blest omkring rektorvalget. Studentene

er representert ved Ivar Munch Clausen, som er leder av

studentenes øverste demokratiske organ, Studenttinget.

Slikt liker vi. Men ett bør være klart: Sammen med

studenttroikaen i Kollegiet har Munch Clausen et særlig ansvar

i denne debatten. Vi trenger krystallklare meninger. Ikke

bare fra kandidatene selv, men vel så mye fra studentene

vi har valgt til å representere oss.

NSU+StL

Det går mot sammenslåing av Norsk Studentunion (NSU)

og Studentenes Landsforbund (StL). Når studentene i Norge

samles i én organisasjon bør argumentene være svært gode

dersom NTNU fortsatt skal stå utenfor det gode selskap.

Da NTNU-studentene meldte seg ut av NSU i 1998 var

planen at kollegierepresentanter og andre tillitsvalgte skulle

drive aktiv lobbyisme overfor storting og departement.

Dette har i liten grad blitt gjort.

Utmeldingen av NSU har slik vist seg å være et feiltrinn.

Det på tide å diskutere om NTNU påny skal ta del i

studentpolitikk på landsbasis.

NYHETER

4 Gjennomsponset forskning

7 Ny forskringsordning

8 Dørum versus Giske

10 Usynlige professorer

12 Felles studentorganisasjon?

13 HiST-valg uten valgmuligheter

16 Antirasistisk seminar

Slakter engelsk ved NTNU

INNHOLD 07/2001

6Ifølge Per Lysvåg ved Institutt for britiske og amerikanske

studier er engelsk grunnfag ved NTNU altor dårlig. Faktisk så

dårlig at grunnfagsstudenter ved NTNU risikerer å ikke komme

inn på mellomfaget ved Universitet i Oslo.

30

Disko på dypet

Blodet fosser og propellen streiker. Det er dramatikk mellom

bølgene når NTNUIs dykkergruppe avslutter kurset på 30 meters

dykk. På bunnen frister Hitlers marine levninger.

KULTUR

FEATURE

28 Ny giv for UFFA

37 Opera for Hans og Grete

28 BASTARD anmeldt

40 Studentradioene samarbeider

41 Romani-baxt

42 Filmsenter i Midt-Norge?

44 FOKUS: Narren

16 Lego mot rasisme

19 Aktuelt: Seriestart på brakka

24 Portrett: Åse Birgitte Haugen

30 Dypdykk til Hitlers vrakrester

32 Design til blodpris

34 Satan med smørbukksmil

36

Isak - den nye Studentbrygga?

Etter at Studentbrygga stengte, har en rekke ildsjeler drevet

hvileløst omkring i byen på jakt etter et fast tilholdssted. Nå har

studentteatret LÅT og avisa Zenter flyttet inn på Kultursenteret

Isak.

ansvarlig redaktør

nyhetsredaktør

kulturredaktør

featureredaktør

fotoansvarlig

grafisk ansvarlig

sivilarbeidere

økonomi

maskinansvarlig

annonser

Reidar Mide Solberg

Sæba Bajoghli

Hedda Fredly

Kjersti Nipen

Kristin Ellefsen

Jostein Syvertsen

Ole Kristian Bakkene

Mathias Molden

Anders Hanevik

Johannes Daleng

Fredrik Dæhli

Anita Skagnæs

JOURNALISTER

Stian Arnesen, André Larsen Avelin, Sæba

Bajoghli, Morten Bertelsen Eirik Bjørsnøs, Kjetil

Fallan, Gøril Forbord, Simen V. Gonsholt, Hans

Jørgen Gåsemyr, Jan-Are Hansen, Tommy

Halvorsen, Sigrun Haugen Erlend Langeland

Haugen, Anne Kristine Stokkenes Johansen,

Karen Moe Møllerop, Henning Wisth Pedersen,

Beate Solberg, Ove Stapnes, Hege Kristin Ulvin

og Hans Ørnes

FOTOGRAFER

Siv Dolmen, Kristin Ellefsen, Anders Hanevik,

Halldor Gjernes, Fride Haram Klykken, Hans

Martin Momyr, Rikard Nilsen, Carl André Nørstebø

og Sara Odén

GRAFISKE MEDARBEIDERE

Jørn Haabeth, Ola Huseth, Katrine Johansen,

Camilla Meier, Helge Magnus Opsahl og Jostein

Syvertsen

TEGNERE

Christian Gilhuus, Christian Hartmann og Ingvill

Stensheim

EDB

Jørgen Binningsbø, Eirik Bjørsnøs, Johannes

Daleng, Petter Eide, Øystein Handegard, Christian

Waale Johansen, Ove Stapnes og Håvard Wigtil

OMSLAG

Carl André Nørstebø (Foto) og Jørn Haabeth

(Grafisk utforming)

KORREKTUR

Erlend Langeland Haugen og Morten Volan

CHIEF OF SUPPLIES:

Camilla Tanem

telefon

telefax

e-post

nettadresse

adresse

kontortid

trykk

73 53 18 13

73 89 96 70

73 89 96 10

73 89 96 71 (fax)

ud@underdusken.no

www.underdusken.no

Under Dusken

Postboks 6855, Elgeseter

7433 Trondheim

Hverdager 09-16

Wennberg Trykkeri AS

Under Dusken er et selvstendig organ for

studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud.

Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i

Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet.

Under Dusken kommer ut åtte ganger i

semesteret. Opplaget er 10 000. Storsalen i Studentersamfundet

velger redaktør på politisk

grunnlag. Redaktøren velger selv sin redaksjon.

Redaktøren plikter å arbeide i samsvar med den

redaksjonelle linje redaktøren er valgt på.

Vi vet hvem som alltid stikker av med digitalkameraet uten å si i fra til Siv...

EN VARIG FEST: Flatfyll har sin sjarm, men kan få alvorlige konsekvenser. Nå vil

studentpolitikere ha diskusjon rundt studentenes drikkevaner. (Foto: Rikard A. Nilsen)

Fokus på fyll

Fyllesyke studenter er en

sikkerhetsrisiko på laboratorier.

Det mener Studentutvalget

for sivilingeniørutdanningen,

som vil ha

debatt om studentenes

enorme alkoholforbruk.

AV OVE STAPNES

stapnes@underdusken.no

– Det kan fort skje ulykker på et

laboratorium når alkoholpåvirkede

studenter håndterer farlige kjemikalier

eller tunge maskiner, mener leder i

Studentutvalget for sivilingeniørutdanningen

(SU-siv.ing.), Ole Petter

Hjelmstad. Sammen med nestleder

Marianne Færaas vil han sette fokus på

studenter som drikker mye, og hvordan

dette påvirker studiesituasjonen.

– Slik det er nå, er det opp til laboratoriepersonalet

å sørge for at berusede

eller svært bakfulle studenter ikke deltar

under arbeidet. Dette blir i veldig liten

grad dokumentert, sier Færaas.

Fyll på maskin

Ved Fakultet for produktutvikling har

linjeforeningen blitt henvist ut av

laboratorielokalene på grunn av uforsiktig

omgang med alkohol. Slike episoder

forekommer hvert år, men blir sjelden

rapportert oppover i systemet.

– Det er en kjent sak at det er en veldig

sterk drikkekultur blant studentene.

Særlig blant sivilingeniørstudentene, der

linjeforeningsopptakene markerer starten

på et fuktig studieløp. Vi mener derfor

det må sees på studietilværelsen som

helhet, og ikke bare når man faktisk er

på studiestedet, mener Færaas.

– Som ansatt har man et nettverk å

forholde seg til dersom man har et

alkoholproblem. Det har vi ikke som

studenter. Ved den psykososiale

helsetjenesten må du selv ta initiativ, og

blir dermed ikke fanget opp av noe

system.

Til høsten ser lederparet for seg et

opplegg der NTNU i samarbeid med

studentorganisasjonene og linjeforeningene,

går sammen om å fokusere på

studentenes alkoholforbruk.

Dialog med ledelsen

Studentrepresentant i Arbeidsmiljøutvalget

(AMU) ved NTNU, Alf Reidar

Sandstad, mener studenter har gode

forutsetninger for å bli alkoholikere.

– Vi har til tider mye fri og mye

penger, og den ukritiske festingen kan

gi et godt grunnlag for seinere

alkoholproblemer, mener han.

Sandstad tok saken opp med resten

av utvalget under et møte om oppfølging

av alkoholiserte NTNU-ansatte. Det er nå

satt i gang en dialog mellom

studentrepresentanter og AMU. Leder

for AMU, assisterende universitetsdirektør

Peter Lykke, var ikke tilgjengelig for

kommentar da Under Dusken gikk i

trykken.UD

Nyheter

3


HØYDETRENING: Morten Frøseth og Reinert Hersleth jobber skjorta av seg for

gratis kaffe, ei uke på hotell - og kanskje en tur til Silicon Valley. (Foto: Fride

Haram Klykken).

Ikke alle får leke med de

store gutta 48 meter over en

parkeringsplass på Heimdal.

AV MORTEN BERTELSEN

mortenb@underdusken.no

– Egentlig er vi jo slaver 24 timer i døgnet,

syv dager i uka, sier byggstudent Reinert

Hersleth og ler. Sammen med 23 andre

studenter deltar han på Nyskapningstorget

i regi av «Eksperter i team», et

obligatorisk fag for alle sivilingeniørstudenter

på fjerde årstrinn. Fellesfaget

skal lære dem kunsten å samarbeide på

tvers av faggrensene på Gløshaugen.

Men studentene i Nyskapningstorget

er heldigere enn de fleste. Flere ganger

i året inviterer NTNU ved Gruppen for

entreprenørskap og innovasjon (GREI) og

Statens nærings- og distriktutviklingsfond

(SND) oppfinnere, forskere og

studenter til et ukelangt opphold på

Trondheims høyeste hotell. Alle utgifter

er dekket av næringslivet. Det eneste

studentene trenger å gjøre, er å jobbe

16 til 17 timer i døgnet.

Måler smerte

– Om de skulle betalt et privat konsulentfirma

for å gjøre det samme som vi

gjør i løpet av denne uka, så ville det

kostet dem flere hundre tusen kroner.

Minst! legger industriell økonomistudent

Morten Frøseth til. «Dem» som

det siktes til her, er gründerene bak

produktet «Med Storm», et apparat som

kan måle hvor vondt pasienter har det.

En rekke sensorer festet i håndflaten

din blir koblet til en bærbar datamaskin,

og vips, så kan legen, sosialkuratoren,

eller forsikringsagenten din raskt finne

ut hvor smertefull migrenen din egentlig

er.

Jobben til Frøseth, Hersleth og de

andre studentene er å finne ut om det

selger. Og bare det.

Gode råd er dyre

En million blanke kroner koster en slik

hotellsamling, og pengene kommer fra

næringslivet. I underkant av halvparten

blåser de av under selve hotelloppholdet,

mens resten dekker konsulenthonorarer,

reiseutgifter, sommerjobber og så videre.

Den samme summen kunne forøvrig

finansiert ti - elleve nye hovedoppgaver

på Dragvoll. Det er ikke rart næringslivet

er interessert i disse samlingene. I løpet

av fem år har de «født» 200 nye arbeidsplasser

med en samlet omsetning på 270

millioner kroner, ifølge NTNUs egne tall.

Lykkes for eksempel «Med Storm», kan

produktet hjelpe barn som ligger i kuvøse

og pasienter i koma. Trygdemisbruk og

forsikringssvindel avsløres ved et tastetrykk.

Markedet er enormt. Da kan man

koste på seg studieturer til Silicon Valley.

Og kaffen er selvsagt gratis.

– God samvittighet

På Caroline café på Sentralstasjonen

koster en kopp varm sjokolade 19 kroner.

Stipendiat Jørund Buen ved Senter for

teknologi og samfunn på Dragvoll venter

Båndene mellom næringslivet og forskningen

ved norske universitet og høyskoler

blir stadig tettere. Både offentlige

utredninger og stortingsmeldinger gir klare

politiske signaler om at næringslivet i

større grad skal finansiere forskningen

og utdanningen i den høyere utdanningssektor,

samtidig som universitetene selv

skal bli slankere og mer strømlinjeformede.

Går den kritiske og selvstendige tenkningen

ad undas når det er næringslivet

som betaler kaka? Og begynner ikke de

fleste i privat sektor etter endt utdanning

uansett?

Markedskreftene tar deg

på nattoget som skal ta ham til en

fagkonferanse i Oslo. Billetten er det

næringslivet som betaler. Sjokoladen òg.

– Jeg er skeptisk av natur, men det er

overhodet ikke grunnlag for å hevde at

jeg er «kjøpt og betalt» bare fordi

næringslivet betaler lønna mi, sier Buen.

Forskningen hans dreier seg om

forutsetningene for å utvikle ny fornybar

energi-industri i Norge og Kina. Stipendiatstillingen

besørges av Næringslivets

idéfond for NTNU, en rekke tunge

norske industribedrifter.

– Avhandlingen er ikke veldig nyttig

for næringslivet. Det er knapt nok noen

av sponsorbedriftene for Idéfondet som

driver med vindkraft, ettersom det stort

sett er mindre norske selskaper som

holder på med slikt. Tvert imot er svært

mange av sponsorene store oljeselskaper,

og jeg har særdeles god samvittighet for

å bruke noen av pengene deres på å finne

ut hvordan en mer miljøvennlig energiindustri

skal kunne vokse frem, sier Buen.

– NTNU ennå skjermet

Ikke alle er enige med Buen. For skillet

mellom akademia og næringslivet bør

være absolutt. Sosialantropologer, for

eksempel, bør studere hanekamper på

Bali, og ikke analysere hanekammer på

Lademoen. Leiesoldater i markedskreftenes

tjeneste, er de blitt kalt etter

å ha gjort det siste.

– Jeg gidder ikke å protestere lenger,

jeg, sier kollegiemedlem Trond Andresen.

– Det er jo blitt en selvfølge at

næringslivet skal betale for forskninga

vår, sier Andresen, som har kjempet med

nebb og klør for at «den frie forskningen»

skal bestå. Argumentet lyder

som følger: Styrtrike Norge må ta seg råd

til fri og 100 prosent uavhengig forskning.

Idealet om «det Humboldtske universitet»

henger høyt hos Andresen og

hans meningsfeller. Likefullt er de i

mindretall i utdannings-Norge.

Siviløkonom Einar Rasmussen ved

Gruppen for entreprenørskap og innovasjon

(GREI) på NTNU avslutter i disse

dager et større forskningsprosjekt om

samspillet mellom tekniske universitet og

næringslivet i ulike land. Funnene er

overraskende.

– Sammenlignet med tekniske

universitet i andre land er forskningen

ved NTNU fremdeles relativt skjermet

fra næringslivet, hevder Rasmussen. Leiesoldatene

er ikke mange. Ved Chalmers

tekniske högskola i Sverige, som forøvrig

er organisert som et eget aksjeselskap,

er det bygd egen forskningspark i

samarbeid med svenske industribedrifter

som Volvo, Ericsson og Telia.

– Der er forskning og næringsliv langt

tettere integrert enn her i Trondheim.

Men det trenger ikke bety at den frie og

kritiske forskningen dermed blir svekket,

understreker Rasmussen.

– Universitetsmiljøet vil bli langt mer

utadvendt og hyppigere være rugekasse

for industrien nå enn før. Det betyr ikke

at vi skal være de rene konsulenter for

næringslivet. Næringslivet vil fremdeles

trenge spisskompetanse. Så lenge

universitetet er «nyttig» overfor sine

oppdragsgivere, det være seg det private

eller det offentlige, vil institusjonene

lettere kunne forsvare sin grunnoppgave:

Å utdanne kandidater og

skape ny kunnskap, poengterer

Rasmussen.

Business as usual

På hotellet på Hemidal er dansebandet

allerede i gang, men «Eksperter i team»studentene

er langt fra ferdige. Arbeidet

med å kartlegge det mulige markedet

for smertedetektoren «Med Storm» tar

tid. Foruten sykehussektoren tror «Ekspertene»

at også forsikringsbransjen og

trygdevesenet kan nyte godt av et

apparat som gir objektive mål på smerte.

– Hvordan vurderer dere de etiske

sidene ved et slikt produkt?

– Vi tenker kun på «business»-siden

ved produktet, altså. Det er ikke vår jobb

å se på sånne ting. Målet vårt er å jobbe

frem en objektiv og realiserbar forretningsplan,

sier Frøseth.

Tilbake på Caroline café reflekterer

Jørund Buen over sin og andre Dragvollstudenters

situasjon:

– Det er et ganske stort paradoks at

mange studenter er svært skeptiske til

næringslivet - helt til de er ferdige med

å studere, og får seg jobb i det samme

næringslivet, sier Buen og heller i seg

siste rest varm sjokolade. Den som

næringslivet betalte.UD

EKSAMENSOPPGAVE: «Finn ut hvem som kan ha bruk for smertedetektoren «Med Storm». Lag en komplett

forretningsplan. Næringslivet er sensor. Dere har en uke til rådighet. Sett i gang.» (Foto: Fride Haram Klykken).

FAKTAEKSTERN FORSKNING

Stadig mer av forskningen ved norske universitet og høyskoler blir finansiert av eksterne kilder. For 20 år siden kom hver femte

forskningskrone fra eksternt hold, i 1997 nær hver tredje, ifølge tall fra Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU).

Den største kilden er Norges forskningsråd, men næringslivets andel øker. På NTNU er rundt 17 prosent av forskningen betalt av

næringslivet, ifølge tall fra Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD).

4 Nyheter Nyheter 5

FAKTAIDÉFONDET

Næringlivets idéfond for NTNU ble stiftet i 1998 da 17 bedrifter skjøt inn til sammen 55 millioner kroner for å stimulere tverrfaglig

forskning ved NTNU. Bedriftene er med på å bestemme satsningsområder for forskningen, men det er fagmiljøene selv som velger

ut kandidater og stipendiater. Følgende områder er valgt ut som hovedsatsingsområder for tverrfaglig forskning: Energi og miljø,

Transport og logistikk, Medisinsk teknologi og Kunnskapsnettverk (organisasjon og IKT).

FAKTA«EKSPERTER I TEAM»

Eksperter i team er et nytt obligatorisk fag i siv.ing.-utdannelsen. Faget er for studenter i 8. semester, og blir holdt for første

gang dette semesteret. Studentene skal utvikle tverrfaglige ferdigheter som gjør dem i stand til å arbeide sammen med medarbeidere

med ulik bakgrunn.


Slakter engelsk grunnfag

Mangelfullt og dårlig. Slik

beskriver Per Lysvåg ved

Universitetet i Oslo engelsk

grunnfag ved NTNU.

AV EIRIK BJØRSNØS

bjorsnos@underdusken.no

Lysvåg mener faget er så mangelfullt

at det bør vurderes om det skal

kvalifisere til mellomfagsstudier i Oslo.

Selv ønsker han ikke å være sensor for

faget.

Sammen med sine kolleger ved

Institutt for britiske og amerikanske

studier (IBA) har Lysvåg gått grundig

gjennom pensumet til grunnfaget i

Trondheim. Resultatet setter engelskfaget

i et dårlig lys, og særlig alvorlig

er det at pensumet ikke inneholder noe

om forskjellene mellom norsk og

engelsk språk, noe førsteamanuensen

hevder er helt sentrale kunnskaper for

en norsk engelskstudent.

– Det var uheldig å legge om

språkstudiet i Trondheim i fjor høst, sier

Lysvåg.

For allment

Lysvåg understreker at det nye

pensumet i for stor grad skiller seg ut

fra tilsvarende høyskoler og universiteter,

og utelukker ikke at det kan bli

vanskelig å finne sensorer til faget.

– Pensum er veldig allment. Det

handler mer om generell lingvistikk og

beskriver det engelske språk sørgelig

dårlig.

Men det er ikke bare på grunnfaget

det står dårlig til med språkdelen. På

engelsk mellomfag og hovedfag velger

studentene helst særemner innenfor

kulturkunnskap og litteratur, mens

språkdelen av faget for det meste

velges bort. Litteraturemner er mest

populært med 200 produserte vektall

denne våren. Kulturkunnskap har 130

vekttall mens de to studentene som har

TEORETISK:– Jeg ble litt paff da jeg startet, sier Runar Eikenes, som tar engelsk

grunnfag sammen med Henrik Falck Da Silva (t.v) og Erik Roll. (Foto: Halldor Gjernes)

valgt språk til sammen produserer

fattige ti vektall. Per Lysvåg reagerer

sterkt på tallene.

– At fordelingen er så skeiv er

veldig overraskende. Det er veldig

slående og viser at språkdelen kommer

ille ut, mener Lysvåg, og opplyser at

slike problemer reduseres på IBA ved

at studentene må velge minst ett emne

innenfor språkdelen.

Ble paff

– Faget er veldig teoretisk, jeg ble litt

paff da jeg startet, sier Runar Eikenes.

Sammen med Henrik Falck Da Silva,

Fredrik Schille og Erik Roll tar han

eksamen i Engelsk grunnfag nå i mai.

Guttene har ulike motiv for å studere

engelsk, og derfor er de heller ikke helt

samstemte når de vurderer faget.

– Språkdelen bruker veldig generelle

teorier, som hører mer til lingvistikk

enn til engelsk, mener Henrik. Erik er

den eneste som planlegger å bli

engelsklærer, men er ikke sikker på at

faget var noe særlig bedre før

endringene i fjor høst.

– Det er ikke sikkert at studentene

hadde mer nytte av faget tidligere. Det

var veldig høy strykprosent på

språkdelen før, understreker Erik.

Instituttleder Dawn Behne ved

NTNU er ikke enig i at studentene er

dårligere stilt som lærere med det nye

pensumet. Hun ser heller ikke

studentenes valg av særemner som

noe problem.

– Vi stimulerer studentene til å

fordype seg innenfor et emne, og dette

gir de mest engasjerte lærerne, sier

Behne. Hun mener forskjellene mellom

engelsk og norsk dekkes gjennom

forelesninger og pensum i fagene.

Endringen av faget har ifølge Behne

vært veldig vellykket, og støttes også

av Nasjonalt fagråd for engelsk.

– Før var bare ti prosent av

studentene tilstede på forelesningene

i Engelsk språk. Nå har vi et oppmøte

på 75 prosent, sier en fornøyd Dawn

Behne. Hun understreker at det etter

eksamen vil bli gjort en grundig

vurdering av faget, og tror det vil

komme endringer i kurset.UD

Sommerstudier 2001

• Ex. phil i Hellas (5 vt)

18.juni - 2.august

• European Integration (10 vt)

20.juni 10.august i Kristiansand

Søknadsfrist 1.mai Se www.hia.no

eller kontakt Høgskolen i Agder

Serviceboks 422 • 4604 Kristiansand • tlf. 38 14 11 54

Studentforsikring til høsten

Fra og med neste semester

kan alle studenter i Trondheim

forsikre seg mot studieavbrudd.

AV OVE STAPNES

stapnes@underdusken.no

– Studieavbruddsforsikringen går i

hovedsak ut på å gi økonomisk kompensasjon

til dem som får en lang

sykdomsperiode under studiet.

Dersom man er syk lenger enn seks

uker og i tillegg ikke klarer å

gjennomføre eksamen, får man

utbetalt forsikringspremien, forklarer

velferdstingsleder Roger Færestrand

Beite.

Han er sikker på at mange

studenter vil benytte seg av ordningene.

– Det blir i første omgang tre ulike

forsikringsordninger. Ulykkes- og

reiseforsikring er kjent for de fleste.

Derimot er studieavbruddsforsikringen

revolusjonerende. Den skal koste 75

kroner for et semester,. Man kan da

få inntil 20 000 utbetalt dersom man

oppfyller vilkårene for studieavbrudd,

opplyser Beite.

Ulike forsikringstyper

Studentsamskipnaden i Trondheim

(SiT) har sammen med Velferdstinget

(VT) forhandlet fram en avtale med

verdens største forsikringsselskap AIG

om forsikringsordninger skreddersydd

for studenter.

SiT skal sørge for å distribuere

tilbudet, sannsynligvis sammen med

semesteravgiftsblanketten.

I 1996 avviklet Studentalltinget,

forløperen til VT og Studenttinget, en

obligatorisk forsikringsordning for

studentene betalt gjennom semesteravgiften.

– Årsaken til dette var at mange av

studentene allerede var forsikret

gjennom foreldrenes forsikringer og

mange ønsket derfor å avvikle ordningen,

sier SiTs velferdsdirektør

Suzette Paasche.

Diskusjon om vilkår

Forut for VTs vedtak torsdag 19. april

om å tilby ordningen, var det en del

uklarheter om vilkårene. Blant annet

er psykiske lidelser unntatt fra studieavbruddsforsikringen.Konsernstyreleder

i SiT, Åse Birgitte Haugen, var

en av de som mente at dette sender

ut feil signaler. Andre diskusjonsrunder

dreide seg om studenter bosatt

i utlandet fikk nytte av denne forsikringen

– Dette er veldig vanlige unntak,

parerte Beite, men han lovet å jobbe

FORNØYD: Snart kan du forsikre deg mot å bli syk under studietiden. Det har

blant andre velferdstingsleder Roger Beite sørget for. (Foto: Rikard Amodei Nilsen)

for å få psykiske diagnoser inkludert

i forsikringen. Fra Marsh Norge,

firmaet som fungerer som bindeledd

mellom VT og AIG, møtte Hans-Petter

Willumsen. Han innrømmet at det

fortsatt var en del uklarheter rundt

vilkårene, men forsvarte seg med at

dette var første gang en slik forsikring

var utarbeidet.

– Dette er helt nytt for både oss

og AIG, så foreløpig prøver oss fram

i terrenget, sa Willumsen.

VT vedtok den nye forsikringsordningen

med 13 stemmer for og en

avholdende. Til høsten blir det derfor

for første gang mulighet til å forsikre

seg mot studieavbrudd.UD

Nyheter

7


NTNUI på volleylandslag

To volleyballspillere fra NTNUI Gløshaugen er

tatt ut til landslaget som skal møte Latvia i

Sortland til helgen. Ellen Mari Berg og Silje L.

H. Aas har begge tidligere representert Norge

ved flere anledninger, og satser alt på å vinne.

Kampen er ledd i oppkjøringen til VMkvalifiseringskampen

mot Portugal i slutten av

juni.

– Det blir en travel vår med eksamener og

masse trening, fastslår Ellen Mari Berg med

optimisme.

Satsing på

studentboliger

Regjeringen vil bygge 1000 nye studentboliger

per år fram mot 2005. «Handlingsplan for

studentboliger» skal være et virkemiddel for

å sikre kvaliteten på høyere utdanning.

Studentsamskipnadene kan søke om tilskudd

til bygging, og kan tildeles ytterlige,

øremerkede tilskudd til bygging av boliger

tilpasset funksjonshemmede. Oslo står først i

prioriteringskøen, men Trondheim og Bergen

er også høyt oppe.

Samarbeid om

teletjenester

NTNU, Telenor, Compaq og Ericsson skal drive

faglig samarbeid og forskning innen avanserte

teletjenester. Ifølge InnsidaUT har de fire

partnerne blitt enige om å etablere et «virtuelt

ekspertsenter». Samarbeidet skal både ha

faglig og forretningsmessig utbytte.

Telenor og Institutt for telematikk ved

NTNU har i flere år samarbeidet om forskning

og undervisning. Når Compaq og Ericsson nå

blir med videre, betyr det at også ledende

produsenter innen telekommunikasjon slutter

seg til samarbeidet.

Siste stopp:

Gløshaugen

«IQ-toget» er blitt kallenavnet på den nye

togruten mellom Steinkjer og Trondheim. NSBs

lokaltog har endestasjon på Gløshaugen, og

på veien stopper toget blant annet ved

Høgskolen i Nord-Trøndelag, Værnes,

Høgskolen i Sør-Trøndelag og Regionsykehuset

i Trondheim.

– Trønderbanens satsning mot utdanningsinstitusjonene

generelt, og Gløshaugen

spesielt, er helt særegen i kollektivsammenheng,

mener produktsjef for Trønderbanen,

Erlend Solem.

UTDANNINGSREFORMEN

OM ETT ÅR: Høsten 2002 er det magiske tidspunktet for

utdanningsminister Trond Giske. Da skal reformen hans

iverksettes for fullt. (Foto: Rikard Amodei Nilsen)

– Stress ned, Giske

Høsten 2002 begynner

tingene å skje. Det er i alle

fall Trond Giskes plan.

– Altfor tidlig, raser stortingsrepresentant

Odd Einar

Dørum.

AV ERLEND LANGELAND HAUGEN

erlend@underdusken.no

– Du vet, du kan ikke gjøre reformer

i universitetssektoren som med

Romeriksporten, begynner Dørum.

Han henviser til fadesen der panisk

hastverksarbeid for å overholde

tidsfristene førte til budsjettsprekk og

forsinkelser av en annen verden.

Det er sprikende spådommer om

når vi faktisk får se resultatene av

utdanningsminister Trond Giskes

reform. Av Regjeringens stortingsmelding

går det frem at målet for

innføringen er høstsemesteret 2002,

noe de fleste har valgt å støtte seg til.

Men ikke Dørum.

– Giske vil at dette skal lynbehandles.

Det blir et kjempepress, og

da hender det at man glemmer noe

på veien, fastholder venstrepolitikeren.

– Personlig synes jeg det høres

utrolig stramt ut. Jeg kan ikke skjønne

at det vil være forsvarlig.

Er hastverk lastverk?

Studentpolitikerne i Trondheim har

imidlertid stor tro på Giskes målsetninger.

– Høstsemesteret 2002 vil resultatene

av stortingsmeldingen merkes.

Da settes ny gradsstruktur inn, og vi

får en overgang. Vi kommer inn i en

ny tid, tror Ivar M. Clausen, leder av

Studenttinget.

– Men allerede i høst vil vi se

forandringer. Kollegiet har gitt 1,83

millioner kroner til prøveprosjekter på

alternative undervisningsformer til

høsten, og disse vil naturlig nok

knyttes opp mot reformen.

Også studentrepresentantene i

Kollegiet, Hans Bøhle Aarhus, Janne

Pedersen og Trine Viken Sumstad,

mener at høsten 2002 er et realistisk

mål for å begynne innføringene. Det

samme gjelder rektor Emil Spjøtvoll.

– Planen er å innføre en ny

gradsstruktur høstsemesteret 2002.

ADVARER: Odd Einar Dørum (V) mener statsråden er

for rask på labben. - Giske vil at dette skal lynbehandles,

hevder Dørum (Foto: Erlend Olav Bjørkøy)

Det betyr at vi må begynne å jobbe

med det allerede fra høsten av,

bemerker Spjøtvoll.

Ingenting er avgjort

Odd Einar Dørum er medlem av

Stortingets Kirke-, utdannings- og

forskningskomité. I disse dager

behandler komiteen Regeringens

reformforslag, og 12. juni fatter

Stortinget et vedtak som etter all

sannsynlighet er identisk med det

komiteen kommer frem til.

– Akkurat nå er vi i fasen der vi

samler inn informasjon og besøker

studiesteder. Utover dette vil jeg ikke

kommentere den interne diskusjonen,

sier Dørum.

FAKTASTORTINGSMELDINGEN

9. mars presenterte utdanningsminister Trond Giske stortingsmeldingen «Gjør din plikt

- krev din rett», en reform for høyere utdanning i Norge. Forslagene innebærer blant

annet:

Avsluttende eksamen vil nærmest forsvinne. Obligatoriske innleveringer og kontinuerlig

evaluering gjennom hele semesteret blir vurderingsgrunnlaget.

Studieåret skal bli mer effektivt ved at undervisningen varer fra midten av august til midten

av juni.

Et nytt karaktersystem fra A til F, der F er stryk, innføres.

Studielånet heves til 80 000 kroner i året. Nær 40 prosent blir omgjort til stipend, men

bare dersom du består eksamen og følger normert studieprogresjon.

Treårig bachelorgrad og toårig mastergrad erstatter cand.mag. og hovedfag.

Vitenskapelige høgskoler kan bli universiteter.

Instituttledere og dekaner skal tilsettes av ledelsen, og ikke lenger velges av instituttene

Han avslører imidlertid at han er

sterkt uenig med Giske på flere punkter,

blant annet når det gjelder hvilke

studiesteder som skal få lov til å kalle

seg universitet. Punktet om tilsetting av

instituttledere og dekaner skal også

være et hett tema. Dørum kjemper

dessuten studentenes sak når det

gjelder studiefinansieringen, som han

betegner som «firkantet formulert».

– Det finnes en god del samfunnsnyttig

frivillig arbeid som i seg selv har

Trives du best med slappe

studievaner og utagerende

festing? En ny vår venter

deg når utdanningsreformen

etter planen trer i

kraft neste høst.

De første resultatene av reformen

møter du allerede før semesterstart.

August 2002 kan du løpe til banken

og heve nærmere 40 000 kroner i

studiestøtte. De 5 000 ekstra kronene

du nå disponerer holder til drøye to

hundre halvlitere fra en dagligvarebutikk

nær deg.

I midten av august begynner

semesteret. Avsluttende eksamen ligger

død og begravet, så sløve dragvollere

kjempeverdi og som jeg ikke synes

meldingen fanger opp. Studentene kan

jo nå risikere å bli straffet for

engasjement fordi de da ikke holder

kravene om fremdrift i studiene,

påpeker Dørum.

– Det virker som om Regjeringen har

vært så opptatt av heltidsstudenten at

de har glemt at folk må ha mulighet til

å gjøre fornuftige ting. Det er tross alt

studentaktivitetene som bærer studentmiljøet.

NY TID: Glem morgenkaffe klokka tolv. Glem skippertak. En ny studietid venter deg.

Og du får mer penger hvis du er flink og flittig. (Illustrasjon: Christian Hartmann)

Mer penger, mer stress

kan glemme å tenke skippertak. Om

du får A eller F avhenger av dine

ukentlige innleveringer og ymse annet

arbeid, som samles i en mappe. Har

du maks uflaks må du attpåtil opp til

muntlig eksamen og redegjøre for en

av disse oppgavene. Fortvil dog ikke,

sannsynligvis er du forberedt på

grensen til det umenneskelige. Med

reformen får du nemlig mer

undervisning og tettere oppfølging

enn noen gang. Farvel til timene med

sengesløving om morgenen, men nå

har du i det minste muligheten til en

sunn døgnrytme.

Når du i januar får vite at du likevel

har strøket med glans, sliter du. Drøye

15 000 kroner av høstens støtte er med

ett ikke lenger stipend, men lån, fordi

du ikke følger normert studie-

Under Dusken forsøkte å komme i

kontakt med Trond Giske, men han var

ikke tilgjengelig for kommentar. KUFkomiteen

har nå halvannen måned på

seg til å komme til enighet. Så spørs

det om det blir Dørum eller Giske som

ler sist og best.UD

progresjon. Og det blir verre. Siden du

ikke har rett til å ligge ett år etter i

studieprogresjonen og fortsatt få fullt

stipend, vil dine labre eksamensprestasjoner

gi deg mindre å rutte

med til våren.

Men det finnes håp. Hiv deg over

bøkene og dra i land noen ekstra

vekttall, så er du ajour og økonomien

atter reddet.

Planer om tidlig sommerfri forresten?

Glem det. Studieåret varer til

midten av juni, så du kan ikke lenger

irritere småsøsknene dine med

tremånedersferier og tjene fett på lang

sommerjobb.

They times, they are a’changing.UD

4 på gata

Har du hørt om Giskes

utdanningsreform?

Hva synes du?

Martin Thorsen, 20

år, ind.øk.

– Ja, jeg har hørt om den.

– Jeg er positiv til mer

penger, men skeptisk til

forlengelse av studieåret.

Jeg lurer på hva de har tenkt å putte inn.

Punktet virker på meg litt lite

gjennomtenkt. Dessuten kan det lett bli

altfor stor fokus på vekttallsproduksjon,

noe som sikkert vil føre til mindre tid til

engasjement utenom studiene. Det liker

jeg ikke.

Kjersti Anita Larsen,

21 år, psykologi

grunnfag

– Den har jeg hørt om.

– Jeg har hørt at vi skal få

mer i stipend og det er fint

for da klarer vi oss bedre.

Dessuten fikk jeg med meg at han var

her oppe for en liten stund siden.

Vegard Fossbakken,

23 år, Bygg- og

miljøteknikk

– Har hørt om den så vidt.

– Har bare hørt andres

reaksjoner og de har vært

negative, tror jeg.

Bjarne Nesse, 21 år,

ind.øk.

– Ja, jeg har hørt om den,

men ikke satt meg så mye

inn i den.

– Det virker bra med økt

stipendandel. Men at han

syns studentene er slappe og skal ha mer

lekselesing og mer intensive semestre er

jeg imot. Vet ikke hvordan det er på

andre studiesteder, men her på

Gløshaugen syns jeg i alle fall vi har mer

enn nok å gjøre som det er. De burde

heller legge vekt på å bedre det

pedagogiske opplegget rundt studiene.


Nytt fra

provinsen

Studenter redder

undervisnigen

Pedagogisk forskningsinstitutt har ikke

råd til å tilby seminarundervisning til

grunnfagsstudentene. Hovedfagsstudenter

svarer med å arrangere «protestseminar».

Instituttledelsen bestemte seg for å

kutte i seminarundervisningen for

grunnfagsstudentene da det ble klart at

budsjettet til Pedagogisk forskningsinstitutt

ble mer enn halvert. Frivillig

innsats fra hovedfagsstudenter har

reddet undervisningen dette semesteret,

men hovedfagsstudent Bror Just

Andersen er sterkt kritisk til instituttets

fremgangsmåte.

Universitas

Kniving om pensumbøker

Personangrep, trusler, prestisje og høylytt

krangel er hovedingrediensene i pensumdramaet

som utspiller seg ved Institutt

for offentlig rett.

I over et halvt år har førsteamanuensis

Svein Slettan og førstelektor Torill Øie

ligget i bitter strid med professor i

strafferett Ståle Eskeland. Alle tre er

ansatt ved Institutt for offentlig rett, og

krangelen dreier seg om hvem som skal

få sin bok inn som hovedlitteratur i

alminnelig strafferett på profesjonsstudiet

ved siden av Johs. Andenæs’

Alminnelig strafferett.

Universitas

Glade studenter i Bergen

Universitetsstudentene i Bergen er godt

fornøyde med lærestedet sitt. Det viser

ferske tall frå Studentbarometeret som

blir lagt fram i dag. Hele 80 prosent av

de spurte vil råde andre til å studere ved

UiB.

Likevel er ikke alt like tilfredsstillende.

Svært mange studenter sliter med tung

og dårlig luft på lesesalene. I tillegg

mener de fleste at bruk av Internett i

undervisingen er for lite utbredt.

Studvest

Momsproblemer i Bergen

Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) kan

bli nødt til å si opp abonnement på

vitenskapelige tidsskrift for en og en

halv million kroner dersom de ikke får

fritak fra de nye momsreglene.

Studvest

Meningsløse

professorer

Kun to NTNU-professorer

var tilstede på Samfundets

lørdagsmøte om

innovasjon. Hvor er det blitt

av engasjementet blant

universitetets ansatte?

AV HEGE KRISTIN ULVIN

hegekris@underdusken.no

Det er lørdagsmøte på Studentersamfundet.

Kveldens tema er «NTNU

- en kilde til innovasjon». I Storsalen

er det ikke trangt om plassen. I første

kvadrant, som i Samfundets yngre år

var reservert professorer, sitter bare

et par studenter og dingler henslengt

med beina. Kun to professorer viser

sitt nærvær når NTNUs nytenkende

kvaliteter skal opp til debatt. Begge

er spesielt invitert.

Må våge å delta

Leder av Studentersamfundet, Anne

Grete Haugan, fortviler over hvor

vanskelig det er å få NTNU-ansikter

på lørdagsmøtene.

– Jeg forventer ikke at alle møtene

våre har like stor interesse, men i

kveld hadde jeg faktisk trodd at flere

universitetsansatte skulle komme.

Lørdagsmøtet er et spennende forum

hvor ulike fagmiljø møtes. At så få

NTNU-ansatte velger å delta, er synd

både for dem selv og debatten, sier

en skuffet Haugan.

De vitenskapelig ansatte har

tidligere blitt kritisert for å ikke

engasjere seg nok i samfunnsdebatten.

Anne Grete Haugan støtter kritikken.

– Det er skremmende at de ikke

tør å mene noe og ta standpunkt i

samfunnsdebatten. Fagpersonell ved

universitetet sitter inne med så mye

kunnskap, og de bør ha sterke

forutsetninger for å stille kritiske

spørsmål og sette dagsorden. Hvis

universitetsansatte ikke tør delta i

debatten, hvem skal da gjøre det? spør

Samfundet-lederen.

For lite profilert

Professor Håkon With Andersen ved

Historisk institutt er innleder på

kveldens lørdagsmøte.

– Overrasket over det labre

oppmøtet fra NTNUs vitenskapelige

hoder?

– Egentlig ikke. Med det brede

tilbudet som finnes i dag, skal det litt

til for å gå på et slikt møte en lørdag

kveld, mener han.

«Studentersamfundet er

ikke det senter for debatt

som det en gang var»

Arne Halaas, professor

– Hadde du vært her hvis du ikke

skulle holde innlegg?

– Det tviler jeg på.

Professor Arne Halaas ved Institutt

for datateknikk og

informasjonsvitenskap står også på

listen over spesielt inviterte til

lørdagsmøtet, og følte plikt til å møte

opp. Han mener det må planlegges

på en annen måte for å få NTNUs

ansatte til Studentersamfundet.

– Man må profilere begivenheten

i langt sterkere grad, og debatten må

spisses mer hvis dette skal bli

interessant. Samtidig er nok oppmøtet

symptomatisk for tiden vi lever i.

Studentersamfundet er rett og slett

ikke det senter for debatt som det en

gang var, hevder Halaas.

Arne Halaas mener likevel at

NTNU-ansatte med rette kan kritiseres

for manglende engasjement.

– Bare noen få deltar, og da er det

gjerne på lokalt plan her i Trondheim.

NTNU er ikke synlig nok i

samfunnsdebatten, men samtidig gjør

vi jo oss bemerket på andre områder,

som for eksempel teknologi og

forskning, påpeker han.

Usynlig engasjement

Håkon With Andersen tror ikke man

er redde for å profilere seg ved NTNU.

– Mange er bevisste på å skille

mellom rollen som fagmenneske og

vanlig samfunnsborger. Ikke alle

ønsker å skrive under med sin fagtittel

DÅRLIG OPPMØTE: I Storsalen på Samfundet skulle innovasjon ved NTNU under lupen. Det var det bare to professorer som

brydde seg om. Begge var spesielt invitert. (Foto: Hans Martin Momyr)

når de skriver kronikker og

meningsytringer i media,

påpeker With Andersen. Han

mener at engasjementet ikke

er noe dårligere i dag enn

tidligere.

– Dette går jo alltid i bølgedaler.

Dessuten må vi huske at

det finnes andre måter å delta

på enn å profilere seg i media

og annen form for åpen debatt.

NTNU-ansatte er sterkt representert

i haugevis med offentlige

råd og utvalg og Trondheim

bystyre. Men slik aktivitet får lite

oppmerksomhet, fremhever

Håkon With Andersen.

Lørdagsmøtet er på overtid

og Anne Grete Haugan setter

sluttstrek før konserten med

Bel Canto forsinkes enda mer.

Studentene i første kvadrant har

allerede gått. Professorerne

pakker sammen og tusler ut av

en glissen Storsal. De har gjort

sin plikt. Nå får det være nok

engasjement for en lørdagskveld.UD

Engasjement koster

– Hovedproblemet er ikke

mangel på engasjement.

Mange ønsker ikke å ta den

risikoen som ligger i å

engasjere seg offentlig.

Det mener Kari Moxnes, professor i

sosiologi ved NTNU. Hun har vært

familieforsker i over 20 år, og har

måttet tåle mye pepper når hun har

uttalt seg i offentlige fora om blant annet

skilsmissebarns situasjon.

– Jeg jobber innen et felt med

mange ømfintlige tema, og som angår

svært mange. Jeg opplever å få

hetstelefoner midt på natten, forteller

Moxnes. Hun mener mange ikke

ønsker å ta den risikoen som ligger i

å engasjere seg offentlig.

– De kraftige reaksjoner man møter

forstyrrer både forskning og hverdagen

ellers. For mange er det derfor både

for tidkrevende og ubehagelig å

komme med offentlige ytringer, sier

sosiologen.

Kari Moxnes hevder at man ved

NTNU ikke er flink nok til å støtte sine

kolleger i samfunnsdebatten.

– Det er ikke tradisjon for å støtte

hverandre på denne måten. Konkurransesituasjonen

dominerer. En annen

faktor er at avisinnlegg og kronikker

ikke krediteres. Det som ikke havner

på CV’en, er man heller ikke villig til

å prioritere.

Selv har hun måttet tåle

beskyldninger om mediekåthet.

– Jeg mener selv at jeg har en opplæringsoppgave

innen mitt fagområde.

Det er mye vås og mange feiloppfatninger

det er viktig å svare på i

samfunnsdebatten. Da får man heller

tåle fem-seks hetstelefoner. Men jeg

skjønner at ikke alle klarer å ha den

holdningen, avslutter hun.UD

Beholder

stemmeretten

Studentene ved NTNU mister

likevel ikke retten til stemme

ved høstens rektorvalg.

Forslaget om å frata

studentene stemmeretten ble

forkastet av

studentdemokratiet selv.

AV MORTEN BERTELSEN

mortenb@underdusken.no

Dermed kunne Kollegiet 5. april

enstemmig vedta at det forsatt skal være

direkte valg når universitetet velger sin

fremtidige rektor i november.

Studenttingets innstilling til vedtak, å

fungere som valgforsamling for

studentene, ble nedstemt av studentdemokratiet

selv. Ivar Munch Clausen,

som utredet saken, sier han stiller seg

lojalt bak vedtaket som ble fattet.Han

understreker samtidig at avgjørelsen, som

er stikk i strid med hans egen oppfatning,

ikke er et personlig nederlag for ham.

– Jeg stiller meg ett hundre prosent bak

vedtaket, som viser hvordan studentene

i Trondheim vil ha det. Jeg håper

studentene nå er sitt ansvar bevisste ved

valget, sier Munch Clausen.

Kollegiet nedsetter samtidig en egen

valgkomité for å bringe frem aktuelle

kandidater. Munch Clausen er studentenes

representant i komiteen som blir ledet av

professor Gunnar Bovim ved Det

medisinske fakultet.

– Det er ennå for tidlig å si om

Studenttinget vil oppfordre studentene til

å stemme på en spesiell rektorkandidat.

Men vi skal gjøre vårt for å skape

engasjement og sørge for at det blir enkelt

for studentene å avgi stemme, avslutter

Munch Clausen.UD

Semesteravgiften øker

Neste semester øker semesteravgiften fra

315 kroner til 332 kroner. Det tilsvarer en

øking på 17 kroner, og er to kroner mer

enn Studentsamskipnaden i Trondheim

(SiT) først hadde budsjettert med.

Økningen på 15 kroner skal dekke inn økte

utgifter i SiT Velferd, mens den ytterligere

økningen på to kroner skal dekke økte

utgifter i forbindelse med ISFiT og Student

TV’n.

Nyheter

11


Penger til

Studentenes

fredspris

Også Norsk Studentunion (NSU) gir sin

støtte til Studentenes fredspris. Under

helgens Landsting bestemte NSU seg for

å bevilge 50 000 kroner til fondet for

Studentenes fredspris. Til tross for at

NTNU-studentene ikke er medlem av

NSU valgte altså Landstinget å støtte et

studentengasjement som har utspring

i universitetsmiljøet i Trondheim, nemlig

ISFiT.

Klart for

engasjement-fag

Alt tyder på at faget «Praktisk

organisasjonskunnskap» tilbys studentpolitikere

ved Høgskolen i Sør-

Trøndelag (HiST) fra høsten av. Dermed

kan studentene få betalt i form av

vekttall for sitt engasjement ved siden

av studiene.

Leder av Studentparlamentet,

Fredrik Øvergård, jobber nå med å

utarbeide pensumlister - som senere

skal godkjennes av avdelingsstyret ved

Avdeling for økonomi og administrasjon

ved HiST. Studiet vil hovedsakelig basere

seg på oppgaveskriving uten avsluttende

eksamen.

UD presiserer

I forrige nummer av Under Dusken skrev

vi om at fakultetene på Gløshaugen

ikke jobber seriøst nok med overgangen

til det nye karaktersystemet. I den

anledning ble studentrepresentant ved

matetmatikk-studiet, Håvard Berland,

noe misforstått. Hans sitat om at

«informasjonen til studentene stopper

opp mellom fakultetene og instituttene»

er ikke riktig. Berlands poeng var

at informasjonen fra fakultetet går

direkte til studentene - via studentenes

representant i fakultetsstyret.

I tillegg understreker Berland og

Lars Erik Walle (fysikk-representant) at

de ikke støtter seg til alle utsagnene til

Kjell Magne Fauske, noe artikkelen

kunne gi inntrykk av.

Ny NSU-leder

Trond Yngve Larsen fra Universitetet i

Oslo ble i helgen valgt som ny leder av

Norsk Studentunion (NSU). Politisk sett

plasserer Larsen seg på venstresiden, og

han beseiret den mer moderate Arnt

Ove Hovden fra Universitetet i Bergen.

Valget ble imidlertid svært jevnt idet

Larsen vant med 35 mot 29 stemmer.

12 Nyheter

Ett skritt nærmere én studentorganisasjon

Norsk studentunion (NSU)

sier ja til videre forhandlinger

om sammenslåing

med Studentenes Landsforbund

(StL).

AV OVE STAPNES OG REIDAR MIDE

SOLBERG

stapnes@underdusken.no

reidarmi@underdusken.no

Dette ble klart under NSUs Landsting

i helgen. Utviklingen innen høyere

utdanning er et sentralt grunnlag for

ønsket om én organisasjon.

– Forskjellen mellom å være

høgskole- eller universitetsstudent er

ikke lenger så stor, mener StL-leder

Audun Fledsberg. Han påpeker at

skillelinjene ikke lenger går mellom

sektorene, og at det derfor ikke er

noen grunn til å opprettholde to

organisasjoner.

– Vi er glade for at NSU og StL

sammen kan fortsette arbeidet for å

FAKTASTUDENTENES LANDSFORBUND (STL)

er en interesseorganisasjon for studenter ved landets høgskoler

som representerer rundt 60 000 studenter. HiST-studentene er

medlem i StL.

Stryksjokk på HiST

Bare tre av ti studenter som

var oppmeldt i HiST-faget

«mekanikk», stod på

eksamen. Og da hadde

faglærereren allerede lagt

godviljen til.

AV REIDAR MIDE SOLBERG

reidarmi@underdusken.no

74 studenter var oppmeldt i faget

«mekanikk», som er en del av HiSTstudiet

i maskinteknikk. Av disse

møtte 60 til eksamen. Bare 23 fikk

ståkarakter. Det betyr at 69 prosent

av studentene som skulle ta eksamen,

ikke fikk bestått.

– Nei, dette var ikke bra,

innrømmer høgskolelektor Gunnar

Aune, som er fagansvarlig for

mekanikk-faget. Han forteller at

tallene kunne vært enda dystrere hvis

ikke instituttet hadde justert

resultatene.

– Vi var nødt til å senke nivået noe

skape én felles studentorganisasjon i

Norge, sier Fledsberg.

Sammenslåingsprosessen skal etter

planen sluttføres i løpet av 2002.

Små skiller

I dag organiserer StL studenter fra

statlige og private høgskoler, mens

NSUs medlemmer finnes på

universitetene og de vitenskapelige

høgskolene. I Trondheim er HiSTstudentene

medlem av StL, mens

studentene ved NTNU meldte seg ut

av NSU i 1998.

Forhandlingene mellom organisasjonene

har allerede pågått i to år, og

gjennom det nærmeste året skal fire

samarbeidsgrupper vurdere de ulike

sidene av driften til den nye

organisasjonen.

– Det er de tillitsvalgte ved de

enkelte skolene som er grunnlaget for

driften av StL og NSU. Det er derfor

deres stemme som må bli hørt i denne

saken, mener Fledsberg.

– Med en positiv holdning fra

begge sider er jeg sikker på at vi kan

for at ikke strykprosenten skulle bli

enda verre, opplyser Aune.

Kritiserer forelesningene

Mekanikk er et trevekttallsfag som går

over halvannet semester. Eksamen

fant sted i begynnelsen av mars i år.

Minh Anh Nguyen er tillitsvalgt i 1.

klasse på studiet for maskinteknikk.

Hun mener faglæreren må ta sin del

av ansvaret for at resultatene var så

dårlige.

– Det er ikke første gangen det er

høy strykprosent på dette faget. Nå

må noe gjøres med undervisningen,

kommenterer Nguyen, som rett og

slett mener at Gunnar Aune har gjort

en dårlig jobb som foreleser. Sammen

med andre tillitsvalgte vil hun ta opp

situasjonen med høgskolelektoren.

Aune sier han er åpen for kritikk, men

forventer konkrete tilbakemeldinger.

– Men studentene må også ta

selvkritikk, hevder Aune.

– Mange av øvingene og

prosjektene er langt vanskeligere enn

eksamensoppgaven. Det er nok en del

skape én organisasjon som i enda

større grad enn i dag kan hevde

studentenes interesser, sier Fledsberg.

Stor organisasjon

Leder for Studentparlamentet ved

HiST, Fredrik Øvergård, har vært med

på sammenslåingsprosessen det siste

året. Han synes vedtaket er gledelig.

– Med en samlet medlemsmasse på

over 120000 studenter blir vi den nest

største særorganisasjonen i landet,

sier Øvergård.

Studenttingsleder ved NTNU, Ivar

Munch Clausen, var til stede på NSUs

Landsting. Hvis studentorganisasjonene

slår seg sammen tror Munch

Clausen at NTNU-studentene må

vurdere å søke medlemskap.

– Hvis NSU og StL slås sammen

oppstår en helt ny situasjon, og det

får konsekvenser også for oss. Men

dette ligger uansett en stund fram i tid,

og vi har god tid til å tenke oss om,

sier Munch Clausen.UD

FAKTANORSK STUDENTUNION (NSU)

er en interesseorganisasjon for nesten 65 000 studenter ved

universiteter og vitenskapelige høyskoler. NTNU-studentene

meldte seg ut av NSU i 1998.

«koking» blant studentene, og jeg vet

ikke om alle jobber like godt med

studiene. Eksamensbesvarelsene viste

i hvert fall at studentene har

problemer med å forstå prinsippene,

sier Aune.

Minh Anh Nguyen synes det er

drøyt av foreleseren å beskylde

studentene for å være sløve. Hennes

inntrykk er at studentene stod på for

fullt i tiden før eksamen.

– Før jul prioriterte nok de fleste

andre fag, men i januar og februar ble

det jobbet masse med mekanikken,

sier Nguyen, som forlanger bedre

forelesninger til høsten.

Gunnar Aune innrømmer at han

er bekymret over de svake resultatene,

men vil ikke legge lista lavere for å

få bedre resultater.

– Vi kan ikke lage enklere

oppgaver bare for at tallene skal se

penere ut, understreker Gunnar

Aune.UD

Valg uten valgfrihet

Kun to personer stiller som

kandidater til valg av leder

og nestleder på Studentparlamentet

ved HiST.

AV SÆBA BAJOGHLI

bajoghli@underdusken.no

– Det er kjipt at jeg er den eneste

kandidaten til lederstillingen. Dette er

verken til det beste for studentene

eller studentdemokratiet.

Det sa lærerstudent Henriette Dyrø

på Studentparlamentets møte i forrige

uke. Den opprinnelige kandidatstaben

på fire personer ble halvert rett

før møtet, noe som skuffet nåværende

leder Fredrik Øvergård.

– Det er skuffende at det ikke ble

et reelt valg på HiST i år heller, sier

Øvergård. Da han stilte til valg i fjor,

var også han den eneste kandidaten.

– Selv om det kun er en kandidat

som stiller til valg i år, så betyr ikke

det at det er meningsløst å gi sin

stemme. Hver stemme som gis, øker

legitimiteten til lederparet både hos

andre og hos dem selv, sier Øvergård.

Han fratrer som parlamentsleder 30.

juni.

Mens studentene kan velge

mellom flere kandidater når det er

valg til lederstillingene i ISFiT, UKA

og Samfundet, er det svært sjelden rift

om lederstillingene i studentdemokratiet.

Også Studenttingsleder

ved NTNU Ivar Munch Clausen var

alene om å stille til valg før jul. Som

Henriette Dyrø så fint sa det;

– Hvordan kan vi forvente at

studentene skal stemme når vi ikke

har flere kandidater å tilby dem?

Taper renteinntekter

Bor du i en av Samskipnadens

studenthybler går du

glipp av renteinntektene fra

depositumet ditt. Disse

tilfaller nemlig Samskipnaden.

AV GØRIL FORBORD

gorilf@underdusken.no

Bakgrunnen for dette er husleieloven

som sier at ved utleie av elev- og

studentboliger kan det avtales at

rentene av konto for depositum skal

godskrives utleieren. Dette gjelder i

første rekke landets studentsamskipnader.

Tillitsvalgt på Berg Studentby Jarle

LEDERKANDIDAT: Henriette Dyrø vil jobbe for å få Studentparlamentet i studentenes søkelys. (Foto: Halldor Gjernes)

Vil samle HiST

Kandidatene til leder- og

nestlederstillingen måtte onsdag

overbevise Studentparlamentet om

hvorfor de var rette person til jobben.

Henriette Dyrø har vært leder i

Velferdskomitéen på HiST siden

oktober, og er nå klar for nye

utfordringer. En av hennes hjertesaker

er å få Studentparlamentet i studentenes

søkelys.

– Det er viktig at studentene vet hva

Kristoffersen sier at det føles urettferdig

at man ikke skal få rentene sine.

– Det er tross alt våre penger som

står der. Rett skal være rett, jeg syns vi

burde fått renteinntektene, mener

Kristoffersen. Hans R. Halle Knutsen

som er tillitsvalgt ved Karinelund

Studentby sier seg enig med

Kristoffersen. Men han regner ikke

med at de kommer til å få gjort noe

med det.

– Samskipnaden argumenterer med

at alternativet er å øke leien, og det er

det selvfølgelig ingen som vil, sier

Halle Knutsen.

Dekket underskudd

Cathrine Kristiansen i Sit Bolig forteller

vi driver med. I tillegg vil jeg prøve å

samle HiST i større grad. Slik det er i

dag er vi spredd for alle vinder, sier

Dyrø. På spørsmålet om hvordan hun

takler konflikter svarer hun at konflikter

er bra. I alle fall til en viss grad.

– Konflikter er både bra og

nødvendig, ellers hadde vi ikke sittet

her i dag, sier Dyrø. Hun understreker

at hun ikke vil gjøre en dårligere jobb

for studentene selv om hun er den

eneste kandidaten.

de gjør det sånn fordi det hadde kostet

alt for mye å opprette og administrere

en konto for hver eneste leietaker.

– Vi har cirka 2000 utflyttinger i året,

og måtte ha brukt i alle fall et årsverk

til administrasjon av alle kontoene,

forklarer Kristiansen.

Hun påpeker at renteinntektene går

tilbake til studentene.

– I fjor gikk renteinntektene til å

dekke deler av underskuddet og på den

måten slipper vi å øke husleien for å

kompensere for underskuddet, forteller

Kristiansen.

Voll studentby er et privat foretak

og benytter samme bestemmelse som

Samskipnaden. Trondheim kommune

har fattet et vedtak som gjør dette

Per Vidar Melkvik stiller som eneste

nestlederkandidat. Melkvik er student

ved HiST, avdeling TØH, og sitter i

Høgskolerådet. Siden jul har han sittet

i Studentparlamentet.

– Jeg har alltid vært engasjert, og nå

har jeg lyst til å jobbe med å få et eget

idrettslag på HiST, opplyser Melkvik.

I likhet med Dyrø vil også han jobbe

for å koordinere de ulike avdelingene

på skolen for å få et mer enhetlig miljø.

Valget avholdes 2. mai.UD

mulig. Renten fra depositumskontoen

utgjør to prosent av inntektene til

studentbyen. Daglig leder, Morten

Opøyen, har samme begrunnelse som

Samskipnaden.

– I tillegg blir tilbakebetalingen av

depositumet enklere. Dersom vi hadde

hatt en depositumskonto for hver enkelt

av våre 500 leietakere ville det tatt

lang tid å få ut depositumet. Nå får

leietakerne det senest to dager etter at

de har flyttet ut. Et alternativ ville være

å heve husleien for å kompensere for

manglede inntekter. Vi er et privat

foretak og vil selvfølgelig tjene penger,

men jeg er helt overbevist om at dette

er det beste for både utleier og leietaker,

avslutter Opøyen.UD

Nyheter

13


Hvordan tror du ISFiT ser ut i 2015?

Stiftelsen ISFiT ønsker innspill på hvordan ISFiT kan utvikle seg videre, og inviterer til en åpen idekonkurranse. Skriv et kort

dokument om hvordan du ser for deg ISFiT i 2015. Begrensningene er at det må være aktivteter som favner studenter i

Trondheim og fra resten av verden, og at dokumentet er på maksimalt to sider.

For å levere et innspill, gå inn på www.isfit.org/2015 og følg instruksjonene der. Frist: 12. mai.

Vi vil kåre et vinnerutkast som vil bli premiert med en Interrailbillett, i samarbeid med NSB. Kriteriene for utvelgelse vil

være originalitet, framstilling og gjennomførbarhet. Premieringen vil finne sted på rådsmøtet for Stiftelsen ISFiT 29. mai i år.

Grunnen til at vi arrangerer idekonkurransen er at stiftelsen for den internasjonale studentfestvialen i Trondheim (ISFiT) vil

se på hvilke aktiviteter vi bør drive med fremover. For å få til dette ønsker vi innspill fra studenter og andre i Trondheim om

hva vi kan gjøre, og for å ta utgangspunkt i noe konkret ber vi om ideer om hvordan ISFiT ser ut i 2015. Innspillene vil vi

bruke som materiale til en åpen workshop som vi arrangerer i september, som igjen vil danne grunnlag for hva stiftelsen skal

gjøre framover.

Norges forskningsråd er

en sentral institusjon

i norsk forskning og

forvalter årlig ca.

3,5 milliarder kroner.

Forskningsrådet skal

fremme grunnleggende

og anvendt forskning

innenfor alle fagområder.

Et viktig mål er å styrke

det generelle kunnskapsnivået

i samfunnet og

bidra til nyskaping for

alle sektorer og næringer.

Norges forskningsråd er

et strategisk organ som

skal utpeke satsingsområder,

tildele

forskningsmidler og

vurdere den forskning

som utføres. Rådet er

myndighetenes sentrale

rådgiver i forskningspolitiske

spørsmål.

Stiftelsen ISFiT

...the international student festival in Trondheim

N orges forskningsråd søker

Forskningsledere til Program for mental helse

Program for mental helse i Norges forskningsråd videreføres for perioden 2001-2005. Programmets overordnede

mål er å fremme forskning av høy kvalitet med klar relevans for mental helse. Det er et mål at denne

forskningen kan bidra til en bedre folkehelse og fremme kvaliteten på helsetjenestetilbudet til personer med

psykiske lidelser.

Programmet ønsker å engasjere en evnt. to forskningsledere som skal bidra til å styrke forskningen innenfor

programområdet Mental helse. I dette ligger oppgaver som etablering av forskernettverk, konferanser/

seminarer, forskningsformidling og stimulering av internasjonalt forskningssamarbeid.

Bredden av oppgaver vil avhenge av stillingens størrelse. Engasjementet kan utformes som en stilling fra

20 - 50 % i inntil 3 år med mulighet til forlengelse. For stillingen kreves forskerkompetanse (minimum

postdok.nivå) innenfor medisin, psykologi, samfunnsvitenskap eller annen relevant bakgrunn. Vedkommende

må ha god innsikt i forskningsfeltet, god kjennskap til og kontakt med relevante forskningsmiljøer.

Det kreves også evne til samarbeid over profesjonsgrenser.

Stillingene lønnes etter avtale, med utgangspunkt i lønnsavtaler for universitetsansatte forskere.

Det forventes at stillingene kan knyttes til en institusjon utenfor Forskningsrådet.

Nærmere opplysninger kan fås ved henvendelse til rådgiver Torbjørg Øyslebø, Medisin og helse,

telefon 22 03 71 52 eller e-post: to@forskningsradet.no

Søknad sendes innen 16. mai til

Norges forskningsråd, Område for medisin og helse

Boks 2700, St. Hanshaugen, 0131 Oslo

Norges

forskningsråd

Semesteravgiften er lik for alle studenter i Trondheim og var

dette året på 315 kroner per semester. Disse pengene går til

Samskipnaden og skal dekke studentenes velferdstilbud,

som studentbarnehager og helsetjenester.

Høgskole koster mer

Universitetsstudenter slipper

billig unna. Studenter på

HiST betaler over dobbelt så

mye.

AV HANS JØRGEN GÅSEMYR

gasemyr@underdusken.no

Ved NTNU slipper studentene med

semesteravgiften, mens de ved høgskolen

må punge ut for kopiavtale,

avgifter for papir, utskrifter og andre

materialer. Avdeling for teknologi ved

HiST topper avgiftslisten og krever

opptil 665 kroner ekstra i året av

mange studenter.

Underdirektør ved Avdeling for

Teknologi, Ester Hasle, nekter for at

studenter blir belastet med unødvendige

utgifter.

– Egentlig koster studentene oss

mye mer, men vi har satt en grense

for hvor høye avgifter vi kan belaste

dem med, sier Hasle. Hun opplever

ikke at høgskolen har et dyrere

studietilbud enn universitetet og hun

har heller ikke mottatt slike signaler.

Leder for studentutvalget for

teknologi, Marianne Groven, bekrefter

at forskjellen i studiekostnader blir lite

diskutert.

– Jeg tror ikke teknologistudentene

tenker over at de betaler mer enn

andre. Vi vurderer å be om en

utredning som viser behovet for de

ekstra avgiftene samt at pengene

virkelig kommer studentene til gode,

sier Groven.

Fritt fram på NTNU

Studentene ved helse- og sosialfagene

ved HiST gikk i fjor til sak mot det de

mente var uholdbare avgifter og betaler

nå bare semesteravgiften til Samskipnaden.

Tidligere studentutvalgsleder,

Tonje Kristiansen, er tilfreds med at

studentene nå blant annet slipper å

betale for en kopiavtale som ikke

kommer alle til gode. Nåværende

studentleder, Susann Hovdal, er derimot

mindre fornøyd med at hver utskrift på

PC-laben blir belastet med 50 øre.

Studenter som vil bruke skriverne må

betale inn penger til en utskriftskonto.

– Jeg studerer sykepleie, og siden

nesten all vår undervisning er problembasert,

er vi helt avhengig av å hente ut

stoff fra nettet. Det blir i lengden dyrt

for oss, konstaterer Hovdal.

Ved NTNU skriver studenter i praksis

ut så mange sider de ønsker, og det helt

gratis. Leder for EDB-tjenesten ved

Dragvoll, Bjørn Grønnesby, makter ikke

å legge på bordet et overslag over

utskriftsvolum eller kostnader tilknyttet

aktiviteten på PC-labene, men han

bekrefter at begge deler er atskillig høyt

Papirkostnader blir ved NTNU dekket

over interne budsjetter. Det samme blir

andre utgifter knyttet til studentenes

materialbruk.

Dyrt dramatilbud

Blant grunnutdanninger med statlig støtte

i Trondheim, er dramalinjen ved

Dronning Mauds Høgskole den klart

dyreste. Dramastudiet er godkjent som

grunnfag i en cand.mag-grad og koster

ØKONOMISK STØTTE TIL UTDANNING

Alle mellom 15 og 35 år som har en hjertesykdom (hjertefeil)

og/eller lungesykdom (astma, CF e.l.) kan søke LHLUs Framtidsfond

om støtte til utdanning, behandling, rehabilitering etc.

Søknad skjer på eget skjema som du får ved henvendelse til:

LHLU

pb. 4375 Nydalen

0402 OSLO

tlf. 22799390

epost: post.lhlu@lhl.no

Søknadsfrister: 1. mai og 1. november www.lhlu.no

EKSTRAKOSTNAD: Susann Hovdal konstaterer at hun må begrense antall utskrifter

til det aller nødvendigste. (Foto: Halldor Gjernes)

1500 kroner per semester. Den høye

studieavgiften skyldes at høgskolen

primært tilbyr grunnutdanning for

førskolelærere og at drama er tilbud om

videre utdanning.

– Vi mottar mindre statlig støtte for

studenter som tar videreutdanning, og

derfor må vi kreve mer i avgifter,

opplyser regnskapsansvarlig ved

høgskolen, Brit Skjervold.UD

Brattørgt. 3B

Tlf: 73 51 15 50

MAN - TOR: 14 00 - 02 30

FRE: 14 00 - 03 30

LØR: 13 00 - 03 30

SØN: 20 00 - 02 30

Nyheter

15


Billig brygge

Studentbrygga er lagt ut

for salg med en prisantydning

på ni millioner kroner.

– Det er synd hvis brygga

blir solgt så billig, sier kollegiemedlem

Hans Bøhle

Aarhus.

AV SÆBA BAJOGHLI

bajoghli@underdusken.no

Nylander Næringsmegling AS har

anslått en pris til 5000 kroner per

kvadrameter på Studentbrygga, men

Aarhus tror NTNU kan få mye mer

for bygningen.

– Studentbrygga ligger midt i

sentrum, og ni millioner kroner er for

lite, mener Aarhus, som er

studentrepresentant i Kollegiet.

Desember i fjor satt han på

sidelinjen og så på at Kollegiet og de

daværende studentrepresentantene

vedtok at Studentbrygga skulle selges.

Begrunnelsen for salget var at det ville

bli for dyrt, nærmere 20 millioner

kroner, å renovere brygga.

Tore Berg fra Nylander Næringsmegling

AS mener deres prisvurdering

er riktig. Berg avslører at de har noen

16 Nyheter

potensielle kjøpere, men vil ikke ut

med hvem disse er.

– Foreløpig har vi ikke fått noen

bud, men vi har noen som vurderer et

eventuelt kjøp, sier Berg.

Feil prioritering

Samtidig som Kollegiet vedtok å

selge Studentbrygga, bestemte de at

pengene fra bygningen skal gå til

studentsosiale tiltak. Teknisk

direktør Kjell Næsje forteller at det

ennå ikke er bestemt hva slags

studentsosiale tiltak pengene skal gå

til.

– Foreløpig er ett alternativ å bruke

de ni millionene på det planlagte

bygget på fengselstomta bak

Samfundet, der blant annet ISFiT kan

komme til å flytte inn. Men ingenting

blir bestemt før brygga blir solgt,

understreker Næsje. Hans Bøhle

Aarhus mener det er feil å bruke

pengene fra Studentbrygga på

fengselstomta.

– Byggingen av fengselstomta har

vært planlagt i lang tid, lenge før

salget av Studentbrygga ble aktuelt.

Hvis salgssummen skal brukes til

fengselstomta må den gå kun til

studentsosiale formål og ingenting

annet, mener Aarhus.UD

Får stemme i Trondheim

Regjeringen foreslår at

studenter kan søke flytting

til studiebyen sin. Det betyr

at du kan få stemme i

Trondheim ved høstens

stortingsvalg.

AV SÆBA BAJOGHLI

bajoghli@underdusken.no

Snart legger regjeringen frem forslaget

om at studenter kan melde

bostedsflytting til vertskommunen

sin. Saken kommer opp i revidert

nasjonalbudsjett i mai, og går det

slik regjeringen ønsker, kan studentene

få stemmerett i studiebyen.

Leder for Studenttinget ved NTNU,

Ivar Munch Clausen, mener det var

på tide med et slikt forslag.

– Dette er gledelige nyheter. Blir

forslaget vedtatt får trondheimsstudentene

større gjennomslagskraft

og innflytelse i kommunen. Med dette

kan studentene selv velge hvor de vil

være bostedsregistrert og da også

hvor de skal stemme, sier en meget

fornøyd Clausen. Han er strålende

fornøyd med at studentpolitikere

endelig har fått gjennom en sak de

lenge har kjempet for.

Anne Sissel Skånvik, informasjonsdirektør

i Finansdepartementet, sier

til Universitas at regjeringen ønsker

at studentene skal få større innflytelse

i vertskommunen. Blir forslaget

vedtatt forsvinner de gamle forskriftene

om at man må være etablert

i studiebyen for å kunne stemme.

– Regjeringens forslag er i tråd

med det studentorganisasjonene har

ønsket seg. Dette vil nok være gode

nyheter for veldig mange, sier Skånvik

til Universitas.UD

PRESS mot rasisme

Noen har ennå ikke gitt

opp kampen mot

rasismen. Med pappmasjé

og legoklosser skal nye

holdninger bygges

AV STIAN ARNESEN

stianarn@underdusken.no

Det var 26. januar det skjedde.

Benjamin Hermansen ble brutalt

drept på Holmlia i Oslo. Det første

rasismedrapet rystet landet. «Noe

er alvorlig galt med samfunnet»

uttalte statsminister Stoltenberg.

Alle politikerne lovet tiltak. Nå

skulle rasismen bekjempes! I

Akersgata fråtset man. I mars var

det blitt stille. Brannslukkingen

var over. Men det ulmer fortsatt i

rasist-Norge.

Fordommer

Ikke alle har glemt problemene.

Det er fredag kveld, vår og stille

på Nardo. På Hoeggen

ungdomskole kjemper 25 PRESSungdommer

i alderen 13 til 25 år

fortsatt en stille kamp mot

rasismen. Med lego, dikt og

pappmasjé kommer ulike

meninger om rasisme til uttrykk.

– Fordommene kommer av at

folk ikke vet. Hvor mange

nordmenn vet hvordan det ser ut

på et asylmottak? spør Erlend

Skarsmoen, leder i PRESS Norge og

en av mange foredragsholdere på

seminaret.

PRESS er en liten søsterorganisasjon

av Redd Barna som

ønsker å spre et positivt syn på

Norges flerkulturelle. Det trengs

virkelig, i følge ungdommene i

organisasjonen, fordommene er

mange og store. PRESS har rasisme

som et av sine største

satsningsområder. I tillegg arbeider

de mot barnepornografi,

kommersiell utnyttelse av barn og

for barns rettigheter på lokalt plan.

Helgen 20. - 22. april var de samlet

til seminar. Målet? Å samle kreftene

i kampen mot rasisme, men også

å øke kunnskapsnivået.

– «Kjennskap gir vennskap» er

vårt slagord i denne saken, forteller

Margrete Ellingseter i PRESS

Trondheim.

I måneden etter Benjamin-saken

skrev Dagbladet drøye 100 artikler

om rasisme, i den påfølgende måneden

skrev de knappe 10. Ingen

går demonstrasjonstog lenger. Fra

politikerne er det også tyst.

LATTER RUNDT ORDET: Margrethe og Anne Martha i PRESS

leker med ordene mot rasismen. Latteren sitter løst når

resultatene leses opp. (Foto: Rikard Amodei Nilsen)

– Vi så det alle etter Benjamindrapet,

politikerne lovte tiltak, hele

Norge mobiliserte. Nå reiser ingen

stemmen. Bevilgningene til antirasistisk

arbeid uteblir, sukker Skarsmoen

oppgitt.

Brunt land

– Norge er tradisjonelt et brunt land.

Bare se hvordan det var under andre

verdenskrig. Nasjonal samling hadde

mange flere medlemmer enn Milorg.

I dag har vi 10.000 flyktninger i Norge

som ingen vil ha. Nordmenn ser på

dem som en byrde, ikke som ressurs.

Det er disse holdningene vi vil endre,

fortsetter Skarsmoen. Ulikt andre

ungdomsorganisasjoner preges PRESS

av det store spennet i alder. På alle

plan finnes representanter som er

både 13 og 25 år. Grunnen er enkel.

PRESS ønsker å høre meningene til alle

sine medlemmer. En følge av dette er

det varierte seminarprogramet. I

kreative workshops og PLA-grupper

tør alle ytre sine meninger. PLA står

for «Participatory, Learning and

Action», et metodeverktøy for medvirkning.

I disse gruppene tør alle ta

til orde, og i workshopene trenger du

ikke si noe. Der er det andre

uttrykksformer som dominerer.

– Ofte er det enklere å forme sitt

synspunkt enn å si det rett ut, sier

Anne Martha Skauge.

Mange røster kommer til orde

under seminarhelgen. Foredragsholderne

fra blant annet Utlendings

direktoratet, Norsk Organisasjon for

Asylsøkere og SOS Rasisme skal skape

variasjon i den faglige delen.

Kreativ ånd

Middagen er unnagjort, også antirasister

må ha mat. Økologisk dyrket

mat, vel og merke. I lunt lys og med

boomblasteren i hjørnet har workshopene

begynt. Etninske toner fyller

rommet. Mens noen vil jobbe med

pappmasjé og fargestifter, vil andre

jobbe med ord. Med litt lim og

kreativitet forandres en gammel utgave

av Dagens Næringsliv til et uttrykk for

antirasisme. Pappmasjé setter ingen

grenser for utfoldelsen. Det blir bare

litt mye kliss. Ingen bryr seg om det.

– Kliss er bare kult, sier Trond.

Jentene domminerer, men noen

hannkjønn har også funnet veien til

arrangementet. Sammen skaper de

sine meninger om rasisme. Her er det

lov å være abstrakt. I det andre

rommet sitter latteren løst. Ordleken

er nesten ferdig, og Margrete leser opp

sitt produkt.

– Jeg løper alltid fort hjem, langt,

er veien uansett min? Det blir stille,

alle skjønner meningen. Det finnes

mange flerkulturelle i Norge som har

følt det slik.UD

MED TEGNESTIFTER: Ungdommene i PRESS uttrykker sine

meninger på ulike måter. (Foto: Rikard Amodei Nilsen)

Nyheter

17


18 Nyheter

Aktivistkalenderen

Politisk ukorrekt og lite opplyst? Under

Dusken hjelper deg til de riktige stedene:

24.04

25.04

25.04

28.04

30.04

03.05

03.05

05.05

06.05

07.05

07.05

Trondhjems Historiske Forening:«Trondheim

Sporvei - 1901-1971- Store trikker på smalt spor.»

Sporveisentusiast Rune Kjenstad blar tilbake i

historien til engang byens stolthet. Kunstindustrimuséet

klokken 1900

Eksperter i Team Den tverrfaglige supersatsingen

til NTNU skal presentere sine resultater.

Over hele Gløshaugen fra klokken 1000

Informasjonsmøte om EU kommisjonens

forskningsprogram International Cooperation

(INCO II). Innleder er NTNUs eksterne rådgiver på

EU-søknader, Bruce Reed. Aditorium VI, Dragvoll

klokken 1315

Debattmøte Studentersamfundet avholder sin

årlige Generalforsamling. Det skal velges medlemmer

til Finansstyret, og det blir debatt om

Det Sorte Faars Ridderskab har noe for seg.

Samfundet klokken 1900

Det Kongelige Norske Vitenskabers Selskab

«Har sosiale klasser fortsatt betydning i Norge?»

Foredrag av Kristen Ringdal, Katedralskolens

festsal klokken 1900

Kollegiemøte Møt opp og hør rektor får så øra

flagrer. Styrerom 224, Hovedbygningen, Gløshaugen

klokken 1000

Cafe Nordsør Business og bistand - ja takk,

begge deler? Hvilke aktører legger premissene

for norsk bistand? Nasjonalt valgkampmøte om

norsk bistandspolitikk før stortingsvalget 2001.

Innledere er utviklingsminister Anne Kristin

Sydnes, bistandsforsker Bjørn Amland og

stortingsrepresentant Hilde Frafjord-Johnson.

Studentersamfundet klokken 1900

Lørdagsuniversitetet: «Naboskap på godt og

vondt» Førsteamanuensis Anne Kathrine Larsen

ved Sosialantropologisk institutt vil se nærmere

på hva det egentlig innebærer at man er bosatt

side om side. Suhmhuset klokken 1015

Trondhjems Arkitektforening «Arkitektur i

1000 år» Guidet tur i Midtbyen. Følg etter

Arkitekturguiden for Trondheim rundt til kjente

og ukjente arkitekturperler i Midtbyen. Oppmøte

foran Rådhuset klokken 1300

Studenttingsmøte i Kjel 4, Kjelhuset,

Gløshaugen klokken 1800

Seminar: Youth Against Communism in

Prague Seminar ved Dr. Oldrich Tuma (Director

of the Institute of Contemporary History, Czech

Academy of Sciences) om temaet «Ungdom mot

kommunistregimet i Phahas gater: 1968/9 og

1988/9», klokken 1315, Halsenget Gård, Dragvoll

Bruk Aktivistkalenderen aktivist@underdusken.no

til å spre informasjon om spennende

foredrag, møter, seminarer, utstillinger, aksjoner

eller andre aktuelle aktiviteter.

FADDER BUSSTILBUDET

Sammen om buss

Nå skal NTNU, Trondheim

Trafikkselskap (TT) og

Fylkeskommunen engasjere seg

for å ordne billigere buss for

studentene.

AV STIAN ARNESEN

stianarn@underdusken.no

De har nemlig blitt med i en ny

arbeidsgruppe som skal se på mulighetene

for å tilby bedre rabattordninger på

kollektivtrafikk i Trondheim. Dette ble

klart etter et ekstraordinært lørdagsmøte på

Samfundet.

– Nå har vi fått det verktøyet vi har

manglet i saken, sier Ivar Ørstavik som var

initiativtaker til møtet. Han kunne registrere

at om lag 100 studenter møtte fram for å

diskutere buss-saken.

Fylkesordfører Arnt Frøseth, Prorektor

Kathrine Skretting ved NTNU og Adm.dir

i TT Arne Nymo var alle til stede på møtet,

og ga positive signaler til å sette studentenes

kollektivtilbud på dagsorden. Om

dette nå endelig vil føre til at studentene

Etterlyser faddere

Som ny student i Trondheim kan

det fort bli ensomt. Da er det

kjekt med en fadder man kan

holde i hånda.

AV SÆBA BAJOGHLI

bajoghli@stud.ntnu.no

Til høsten arrangerer Fadderutvalget på

Dragvoll Fadderuka for tredje år på rad.

Målet er at de nye studentene skal bli kjent

med hverandre, NTNU og Trondheim. For

å hjelpe dem på vei trenger Fadderutvalget

200 studenter fra HF- og SVT- fakultetet.

– Vi kommer til å legge opp et program

rundt fadderuka. Her blir det blant annet

omvisning på Samfundet, gratis kino,

byvandring, vorspiel til immatrikuleringsfesten

og volleyballturnering, sier nestleder for

Fadderutvalget, Pernille Andersen. Det vil også

bli lagt opp til «bli kjent»-fest for fadderne. Det

får billigere buss, gjenstår imidlertid å se.

Resultatene fra tidligere utvalg og aksjoner

har vært heller dårlige.

NTNU inn på banen

Roger Beite, leder i Velferdstinget ved

NTNU, er glad for at universitetet nå er

kommet på banen. Forholdet mellom bedre

kollektivtilbud og økt studiekvalitet vakte

forståelse hos prorektor Skretting, men

hun ville ikke love at NTNU kommer til ta

hovedansvaret i saken.

– Slik vi ser det er dette i hovedsak en

velferdssak, og må behandles deretter i

studentenes egen fora, sa Skretting under

møtet. I sitt innlegg rettet Roger Breite krass

kritikk mot dagens rabattkortordning fra TT.

– Slik ordningen er i dag, er det ikke

lønnsomt for studentene å kjøpe rabattkort

i måneder som januar, april, og mai. Ingen

ønsker å bruke 440 kroner på et rabattkort

når de har undervisning kun fem dager i

disse månedene, argumenterte Breite.

Arne Nymo lovet på sin side å se på

mulighetene for en mer fleksibel

rabattkortordning og bedre busstilbud til

Dragvoll-studentene fra høstsemesteret.UD

BLI FADDER: Fadderutvalget på Dragvoll trenger 200

faddere til å ta imot høstens nye studenter. Disse skal

gjøre semestarten lettere for sine ferske medelever.

(Illustrasjon: Ingvill Stensheim)

var Studenttinget som i 1999 tok initiativ til

fadderordningen. De satte i gang et

prøveprosjekt med faddere kun for nye

ex.phil-studenter. Da dette viste seg å fungere

har fadderordningen blitt utvidet til å omfatte

alle nye studenter ved HF- og SVT- fakultetet.

Leder Solveig Svantesen opplyser at de i

større grad vil legge opp til arrangementer

som ikke inkluderer alkohol til høsten.

– Vi vil ha et tilbud for alle, slik at

avholdsmennesker også kan være med. I

tillegg til det sosiale vil vi satse på mer informasjon

til høsten. De nye studentene skal

få kjennskap til NTNUs organisajon og

studentpolitikerne har sagt seg villige til å

informere studentene om sitt arbeid, sier

Svantesen.UD

Er du interessert i å bli fadder kan du

melde deg på www.stud.ntnu.no/studorg/fadder.

Synes du det står for lite om fotball

AKTUELT i Under Dusken? Det synes vi og. ▼

Dekonstruksjonen av Rosenborg

Reportasje

19


AKTUELT:DEKONSTRUKSJON EN AV ROSENBORG

Brakka, klubbhuset til Rosenborg Ballklub, har vært gjenstand for tallrike beskrivelser,

og alle går på at maken til inkluderende atmosfære og åpent miljø skal du lete lenge

etter. Rene folkehøgskolen. Her kan liksom alle komme innom, steke seg en vaffel

og ta en prat med Odd Iversen om de problemene. Vaskedamene innehar i grunnen

det høyeste administrative vervet, og dette er stedet hvor skjønnånden Nils Arne Eggen

når som helst kan finne på å buldre et malmfullt epigram om kollektiv samhandling, sjø.

Det er egentlig bare å ta frem blokka og tipse næringslivet. Visste du forresten at Eggens bok

Go´foten ble til nettopp ved at hans sekretær fanget opp muntlig tale og stenograferte kladdeark for ham?

I dette rommet? Forbløffende.

– Kjøttkaker til middag. Det er bare å forsyne seg, sier Fredrik Winsnes når han møter oss. Hyggelige

Fredrik Winsnes, midtbanespiller, men også fjerde års medisinstudent. Strukturert, altså. Reflektert.

Ettertenksom. Jan Kjærstad-fan. Vår mann! Bortsett fra det med Jan Kjærstad, kanskje.

– Men maks to kjøttkaker! roper formann Nils Skutle fra andre hjørnet av spisesalen.

Enten så tuller han. Eller så var det ikke bare å forsyne seg.

– Og æ håpe dokk har avtalt dette på forhåinn! gneldrer Nils Arne Eggen, som virket mye triveligere

i Go´foten.

Her på Brakka er alle velkomne: Borte i hjørnet sitter venstreback Ståle Stensaas, kjent fra Norge-Polen

som «den største synderen i norsk fotball» sportsredaktøren i VG noen gang har opplevd. Det ser ut som

om lagkameratene snakker med ham likevel. Og bortenfor ham, av en eller annen grunn, den hundsede

eks-Vålerenga-trener Tom Nordlie, med oppsynet til en stut med klovsyke på femte døgnet. Vedder likevel

på at han ikke fikk den «maks to kjøttkaker»-spøken slengt etter seg. Det observeres også at angrepsesset

Frode Johnsen spiser kjøttkaker slik han spiller fotball: Litt arytmisk og sleivete,

men som oftest havner’n i mål.

– Intervju med han Wijnnsåsen? Men dokk e jo så ung! fortsetter Eggen.

Sier du da, som er så gammel.

Diplomaten Fredrik Winsnes iler til:

– Ikke hør på Nils Arne. Det har vært frihelg. Da finner han ofte ut at han

skal svinge pisken på mandag. Mest spill for galleriet, selvsagt, men det funker,

vi skjerper oss, forklarer han.

På dette tidspunktet er det ti dager siden Fredrik Winsnes debuterte på landslaget

og fem dager siden det nesten ikke er noe poeng i å spille på landslaget mer,

så dårlige som Norge er.

– Vi er kanskje ute av VM-kvalifiseringen, men jeg synes ikke det er noen

grunn til å svartmale situasjonen. Jeg mener det. Mot Hviterussland eide vi jo

faktisk kampen de siste seksti minuttene, og det er faktisk så enkelt som at vi

bommet på altfor mange sjanser, vi hadde uflaks. Å sparke Nils Johan Semb er

i alle fall bare tull. Han er en kjempefyr.

– Men hvordan synes du det var å spille på midtbanen, og likevel ikke spille

på midtbanen i det hele tatt?

– Det var en omstilling fra Rosenborg, selvsagt, hvor vi spiller ballen mer gjennom

midtbanen, ikke framover for enhver pris og ikke så høyt så ofte. Og jeg er jo

glad i å holde på ballen, og i hvert fall ikke måke den framover hvis det virker

litt formålsløst. Terskelen for akkurat dét er nok lavere på landslaget, men forskjellen

er egentlig ikke så stor. Og man må faktisk ha veldig god teknikk for å beherske

den norske spillestilen.

– Ja, særlig.

– Man må det! Det krever vanvittig god ballbehandling å hele tiden drive

framover. Jeg kan få ballen på egen banehalvdel, og istedenfor å spille en

støttepasning, må jeg vende oppover, for slik er taktikken. Det er lett å kamuflere

at man ikke evner sånt, men det får vi ikke lov til på landslaget, doserer Fredrik

Winsnes. Han nevner også noe om at det finnes de som mener han er for glad

i ballen, men der synes han at han har kommet seg veldig.

Så kommer styremedlem Mini Jakobsen bort, og sier unnskyld, men det er

frist til fredag for å oppdatere hjemmesiden sin. Satsningen på internett er ny av

året i Rosenborg, og Minis idé. Han skal ha oppdaget markedspotensialet for

slikt etter at hans eget nettsted fotball247.com gikk dundrende konkurs for noen

måneder siden. Synd med de lederartiklene, Mini, de var to-the-point.

– Og det gjelder spesielt deg, Wijnnsåsen, sier Mini.

– Jada, Mini, sier Fredrik Winsnes.

I tillegg til å være en drivende god fotballspiller, er nemlig Fredrik Winsnes

stjernespaltisten på www.rbk.no, hvor han på sin personlige side boltrer seg i

topp 5-lister, nekrologer over Bjørns Dæhlies aktive karriere og fiffig bruk av

tredje person («Fred hadde ikke ventet å komme hjem fra landskamp, slå på tv’en,

og se Rodney naken. Fred er mer forsiktig med kanalskift neste gang»). Han skrev

også dagbok fra VM-kvaliken i Dagbladet, som flere mener er noe av det mest

lesverdige som har stått på sportssidene siden «Hvor var du da Oddvar Brå brakk

staven?»-spalten. Fred kremter litt.


– Det tar tid, slik skriving. Det er artig, men jeg liker jo ikke å levere fra meg

noe jeg ikke er fornøyd med.

– Det vet vi hvordan er.

– Ja, riktig.

Og om et par-tre år er altså Fredrik Winsnes ferdig utdannet lege, og dermed i den

gunstige situasjon at han kan skade seg alvorlig på fotballbanen, stille diagnose – og rope

på båre med en gang. De slipper å komme løpende med ispose først.

– Jeg har vært heldig med medisinstudiene, har kunnet droppe en del obligatoriske oppmøter og likevel

følge undervisningen. Det er fint å være student, også, ikke sant. Men det er litt rart med studentlivet. Jeg

er på en måte del av det, men så er jeg ikke helt med likevel.

– Neivel?

– Jeg har jo ikke deres hverdag. Jeg trener om dagen, rekker aldri forelesninger, og kan sjelden si til

meg selv: «Nå skal jeg bare ta det skikkelig med ro». Men dette har jo vært et bevisst offer hele veien.

– Du har forsaket mye?

– Ja, jeg har forsaket en god del. Og det kan vi godt snakke om, jeg skal bare på spillermøte først.

I sin bok «Go´foten» forteller Nils Arne Eggen at han gladelig lar pressen delta på spillermøter (bare de

ikke stiller for mange spørsmål). Nils Arne Eggen er i grunn ganske imponert over pressen; selv føler han

en viss formuleringsavmakt. Dette var det ingen som nevnte for oss, men vi har nå alltid syntes at spillermøter

er for idrettsvitenskap grunnfag uansett. Det ble en stund å vente, men vi spiste bare resten av kjøttkakene.

Og en halvtime senere kommer Wijnnsåsen tilbake. Han hadde ikke blitt byttet ut i pausen.

– Det jeg mener, er at min situasjon er både geografisk og livstilsmessig låst.

Jeg kan ikke bare ta meg en skitur, for eksempel. Og jeg kan ikke dra på

backpacking et halvt år. Selv om jeg virkelig burde, tror jeg. Men da ville jeg

nok savnet fotballen. Og når det gjelder livsstilen...

– Du kan ikke drikke.

– Jo, jeg kan drikke.

– Men ikke så mye som Myggen.

– Altså, når det gjelder Myggen...

Her blir Fredrik Winsnes avbrutt av at Arni Gautur Arason kommer bortom

og setter seg ned. Det var vår idé, keeperen fra Island er nemlig i ferd med å

avslutte juristutdanningen sin som fjernstudium. Smart, dere burde egentlig studere

hele gjengen, synes vi, men timingen er dårlig. Det er ikke klima for å snakke

fag nå.

– Arni. Du kommer fra Island, ikke sant?

– Ja.

– Ja, riktig.

Fredrik Winsnes fortsetter:

– Hør her. Jeg har møtt Myggen en gang, og han virket også som en kjempefyr.

Virkelig. Men jeg ser ikke hvordan det faktum at han røyker og drikker øl gjør

ham mer spennende enn oss «normale» fotballspillere. Mygggen må få beholde

friheten sin, heter det. Den friheten er i alle fall ikke jeg så opptatt av å beholde,

så lenge røyking og drikking før kamp faktisk er prestasjonsnedsettende.

– Ikke jeg heller, sier Arni.

To uker senere åpner Rosenborg sesongen med å tape 3-4 for Viking. Ops.

Fredrik Winsnes har i mellomtiden – fortsatt ifølge www.rbk.no – benyttet påsken

til å gå alene på kino («Om jeg har kjæreste? Ikke nå, jeg har problemer med

bindinger, men det er et ikke-tema,» sier han uken før), og i selve kampen holder

han en del på ballen (men joda, han har kommet seg veldig).

– Fred skal jobbe med framoverfotballen nå, skriver han selv på sin hjemmeside,

og i neste kamp mot Molde ender det det rett fram i krysset.

Kommende cand.jur. Arni Gautur Arason, på sin side, forårsaker ifølge

dommeren et straffespark, men reprisen viser at han ville hatt en sterk sak i retten.

Viking-spissen filmet under ed.

Av Simen Vågsland Gonsholt (Gulset IF), Karen Møllerop (Clausenengen FK),

Kristin Ellefsen (Jerv IL, Foto) og Siv Dolmen (Nidelv IL, Foto)

BRAKKA: Rosenborg-brakka omtales som rene

folkehøyskolen; maken til gjestfrihet er det få som har

sett. Vel, med unntak av oss.


22 Kronikk

KRONIKK

Cand.polit. Pål Victor Verndal skriver i denne kronikken om den

indre motsetningen som ligger innbakt i FN-pakten. «Pakten er

innrettet mot å regulere forholdet mellom stater. Utgangspunktet

er dermed at det er statens oppgave å forsvare individene innenfor

staten. Kollisjonen oppstår når staten selv er den primære overgriper.

Spørsmålet blir da hvem som da skal ha ansvaret for å forsvare

individenes rettigheter overfor staten», skriver Verndal.

Folkerett versus menneskerettigheter

DILEMMA: Militær intervensjon i Kosovo - et dilemma mellom respekt for statlig suverenitet og hensyn

til sivilbefolkningen. Her har sinte kosovoalbanere offentliggjort sitt standpunkt. Russisk deltakelse ble

en forutsetning for utplassering av militære styrker i Kosovo. (Arkivfoto: Reidar Mide Solberg)

19. APRIL ARRANGERTE utenriksminister

Jagland samrådsmøte på

Dragvoll. Temaet var «Utvidet sikkerhet.

Norge i Sikkerhetsrådet». Syv forskere ga

en oversikt over konfliktbilder og politisk

sikkerhet. InnsidaUT trakk frem den

interessante konklusjonen fra gjennomgangen

samme dag at «det faktisk er færre

konflikter i verden i dag enn for noen år

siden. Det skyldes at interstatlige

konflikter har gått ned, og at den typiske

konflikt i dagens samfunn er intern

konflikt med borgerkrig.»

I utgangspunktet har ikke det

internasjonale samfunnet anledning til å

blande seg inn i slike interne konflikter.

Likevel har vi sett en økende innblanding

fra FN og NATO. De påberoper seg

sågar legitimitet på bakgrunn av Folkeretten

til tross for at det strider mot denne

rettens grunnleggende ikke-innblandingsprinsipp.

Dette prinsippet innebærer at

stater har plikt til å avstå fra innblanding

i en annen stats interne politikk, hvis dette

ikke er akseptert fra vedkommende stats

myndigheters side. Etter Folkeretten er

og forblir staten suveren. Territorial

suverenitet er tradisjonelt ansett for å være

«hellig» og uangripelig. Dette gir myndighetene

i de enkelte land retten til å utøve

jurisdiksjon over omtrent alt innenfor

deres eget territorium.

FOLKERETTEN;SOM REGULERER

forholdet mellom stater, er nedfelt i FNpakten

fra 1945 (men kan spores tilbake

til freden i Westfalen 1648). Her overdrar

alle medlemmene av FN til Sikkerhetsrådet

å opprettholde mellomfolkelig

fred og sikkerhet (art. 24(1)). Enkelt sagt

innebærer dette at hvis Sikkerhetsrådet

fastslår at det foreligger en trussel mot

internasjonal fred og sikkerhet (art. 39),

ja så foreligger det en trussel mot

internasjonal fred og sikkerhet. Hvis

derfor en intern konflikt vurderes dithen,

kan dermed det internasjonale samfunnet

legitimt blande seg inn med et mandat

fra Sikkerhetsrådet i ryggen. De fem

faste medlemmene av Rådet (USA, Kina,

Russland, Frankrike og Storbritannia) har

alle vetorett og kan derfor hindre vedtak

om sanksjoner. Med andre ord må det

være enstemmighet blant disse fem for

at en resolusjon som gir et slikt mandat

skal være gyldig. Uten å gå nærmere inn

på Folkerettens innhold på dette området,

er dette mandatet i utgangspunktet helt

avgjørende for at en militær intervensjon

skal være legitim.

DET KAN SYNES UROVEKKENDE at

Sikkerhetsrådets diagnose av en konflikt

er helt avgjørende i denne sammenheng,

men det er et resultat av den politiske

realisme som er innbakt i Pakten. Det kan

forklares med et historisk tilbakeblikk på

tidligere mislykkede forsøk på nedfellelse

av folkeretten (blant annet Folkeforbundspakten),

men det er det ikke

plass til å gå inn på her. Dette har heller

ikke vist seg spesielt problematisk ved

interstatlige konflikter. Det som derimot

er problematisk og svært interessant er

altså det faktum at vi i den senere tid har

vært vitner til innblanding i borgerkrigslignende

konflikter der den intervenerende

part har påberopt seg legi-

timitet til tross for dette manglende

mandat fra Sikkerhetsrådet. Dette har vært

gjort ved å påberope seg såkalte

«humanitære hensyn» og en henvisning

til de universelle menneskerettighetene.

En forklaring på hvorfor dette er

problematisk finnes i den indre motsetning

som ligger innbakt i FN-pakten.

Pakten er innrettet mot å regulere forholdet

mellom stater. Utgangspunktet er

dermed at det er statens oppgave å

forsvare individene innenfor staten.

Kollisjonen oppstår dermed når staten

selv er den primære overgriper. Spørsmålet

blir da hvem som da skal ha ansvaret

for å forsvare individenes rettigheter

overfor staten? At man nå påberoper seg

«humanitære hensyn» og viser til

menneskerettighetene kan dermed

forklares med en økende aksept for at

det internasjonale samfunn bør ha en

legitim mulighet til å gå inn og forsvare

individets rettigheter overfor statlige

myndigheters overgrep. Dette er nytt.

DET SOM HAR GJORT denne problemstillingen

mest aktuell var NATOs

intervensjon i Kosovo-konflikten i 1999.

Både Gulf-krigen i 1990 og Bosniakonflikten

1992-1995 markerte et tidsskille

i internasjonal konflikthåndtering etter

den kalde krigen. Den konstante

maktkampen mellom Sovjet og USA,

som tidligere hadde blokkert for vedtak

i FNs sikkerhetsråd, ble til en viss grad

avløst av en mer forsonlig atmosfære. Det

ble slutt på den tiden da et forslag fra

den ene siden konsekvent ble møtt med

veto fra den andre. Man har de seneste

10-12 årene kunnet spore et økende

ønske i det internasjonale samfunn om

å ta i bruk FN som et redskap i

internasjonal konflikthåndtering. For

eksempel stiller borgerkrigskonflikter

nye krav både til håndtering og

legitimering. Når det gjelder NATOs

bombing i Jugoslavia (Kosovo-konflikten),

så vi på ny en endring i dette

mønsteret. I denne konflikten kunne

ikke FNs sikkerhetsråd gripe inn på

grunn av russisk og kinesisk motstand.

For første gang i historien intervenerte

NATO utenfor sitt mandatområde og

uten godkjennelse fra Sikkerhetsrådet.

Norges utenriksminister og OSSEformann

Knut Vollebæk uttalte i forbindelse

med denne intervensjon at «vi

mener vi har den legitimiteten vi trenger».

Han viste til en uttalelse i FNs

sikkerhetsråds resolusjon (1199), hvor

diagnosen var at «forverringen av

situasjonen i Den Føderale Jugoslaviske

Republikk utgjør en trussel mot fred og

sikkerhet i regionen», samt at NATO-landenes

oppfatning av at dette handlet om å forhindre en

«humanitær katastrofe». Det mange mente man var

vitne til, var den første krig som ble utkjempet for å

forsvare grunnleggende menneskerettigheter. Uten

mandat fra Sikkerhetsrådet.

FORSKNINGEN VISER ALTSÅ at antallet interstatelige

konflikter den senere tid er redusert og at det er en

økning i interne konflikter med borgerkrig. Dette gjør

«Den første krig som ble utkjempet

for å forsvare menneskerettigheter»

at vi garantert kommer til å oppleve nye diskusjoner

om intervensjoner i slike konflikter også i fremtiden.

Men et ytterligere interessant moment er at i Kosovokonflikten,

ble forholdene på mange måter snudd på

hodet: Normalt har humanitære katastrofer oppstått

nettopp på grunn av en krig, men denne gang oppsto

krigen på mange måter på grunn av, eller rettere sagt,

for å forsøke å forhindre en slik katastrofe. I hvilken

grad NATO faktisk lyktes i dette kan selvsagt diskuteres,

men det man var vitne til ser langt på vei ut til å ha

vært det mest åpenbare eksempelet på en krig som

ble utkjempet for å forsvare grunnleggende menneskerettigheter.

Dette er et langt skritt på rett vei til en

generell aksept av individer som rettssubjekt i

internasjonal lov, og kan i lys av dette sees på som

en overprøving av FN-pakten, fra NATOs side, som

er inngått som et forsvar av staters rettigheter.

DET VIKTIGSTE KRITERIET for legitim militær

intervensjon har tradisjonelt vært et spørsmål om det

forelå et mandat fra Sikkerhetsrådet. Men respekten

for individuelle rettigheter har økt, og brudd på disse

rettighetene har nå i økende grad resultert i innblanding

fra det internasjonale samfunn. Legitimeringsgrunnlaget

til «humanitære intervensjoner», som er basert på

internasjonale trender i retning av en økt respekt for

menneskerettighetene, bør fungere som et supplement

snarere enn som en erstatning for den tradisjonelle

legitimering av intervensjon basert på suverenitetsprinsippet.

All rett skapes gjennom reaksjon mot

uønsket adferd, og i senere konflikter er internasjonal

rett skapt gjennom Sikkerhetsrådets resolusjoner.

Den nedskrevne folkeretten - FN-pakten - vil alltid

være arkaisk i forhold til samfunnsutviklingen, og bør

derfor kunne tillegges et nytt innhold uten at selve

pakten forandres. Hensikten med FN har vært å skape

en fredelig verden og «redde kommende slektsledd

fra krigens svøpe». Noen vil innvende at

menneskerettigheter kun er et idealistisk argument

brukt for å rettferdiggjøre renspikka realpolitikk. Jeg

synes likevel det ville være urimelig om formaljuridiske

krav skulle hindre det internasjonale samfunn i å gripe

inn og forhindre massive brudd på grunnleggende

menneskerettigheter på grunn av et manglende

mandat fra Sikkerhetsrådet.

MENINGER

Engasjert, provosert eller indignert? Send

leserbrev til meninger@underdusken.no. Vi

forbeholder oss retten til å forkorte og redigere.

På flukt frå universitetet

Når den første høgdesjuka har gitt seg og du har

vent deg til å gå sakte i alle bakkane for ikkje å

miste pusten, når du har vendt deg til å puste inn

støv og springe over gata når det verkar nesten

trygt, då er La Paz nesten litt sjarmerande. Det er

folk overalt: kvinner i store skjørt og runde

hattar som bærer store knytte med med ungar på

ryggen, forretningsfolk med mobiltelefon og

ungdom som plystrar etter lyse gringajenter. Du

kan kjøpe absolutt alt på gata: dopapir, skokrem,

kasserollar eller tannkrem, du treng aldri gå inn i

ein butikk. Frå La Paz tar eg bussen til

Cochabamba over høgsletta der regntida har

gjort det brune landkspar grønt og frodig. Den

utsikta freister meir enn krigsfilmane som verkar

å ha monopol på TV-skjermane i bussane. På

gebrokkent spansk spør eg meg fram etter

minibussen vidare opp til Marquina. Han har

svenske skilt med «Rökning forbjuden» og

forklarer korleis opne nødutgongen. Det siste er

heilt unødvendig, døra står konstant ope. Eg står

og held sekkane mine på plass når ein god venn

av meg står i døra. Det blir ein varm velkomstklem,

og eg føler meg meir og meir heime.

Bussen skranglar seg gjennom hull og gjørme.

Dette er ei heilt anna verd, fjernt frå norsk

velstand og velferd. Bolivia er det fattigaste

landet i Sør-Amerika. Men kva skal ein med

oppvaskmaskin og videospelar om ein ikkje er

Ja til eit sermerkt nordiskfag!

Det hev kome framlegg um å vøla um på

nordiskfaget, ved universiteti både i Oslo og

Bergen. Dei krev at fagi skal bolkast upp i ulike

modular, dei kallar, so at studentane kann setja

saman emne frå ulike fag meir enn dei kann i

dag. Det er serlegt målbolken på grunnfaget som

vert råka av denne kløyvingi. I Bergen er

grunnleggjande faggreiner som norrønt og

målføre vortne valfrie emne. I eit anna framlegg

fær norrøntbolken eit munalegt mindre umfang.

I Oslo ynskjer dei òg å føra inn valfridom på

grunnfaget, og dette ser ut til å råma kjerneemni

i faget. I den eine valfrie bolken er mellom anna

målføre teke burt, og den nyare målsoga er

gjord til yngre/ytre språkhistorie i kortversjon.

Me ottast at mykje av fagi kjem til å ganga tapt;

dei misser den einskapen og samanhengen dei hev

i dag. Det må vera um å gjera å taka vare på det

beste og mest sermerkte i kvart fag. Difor må

nordiskfaget halda uppe emne som hev mykje å

tilstade i livet, kan smile i motgong og danse

cumbia i regnet?

Marquina er ein landsby sju timar frå La Paz. Øvst

i landsbyen ligg El poncho; eit økologisk kurssenter.

Det er på ingen måte ferdig, men - eller nettopp

derfor - ønskjer Oeyunn og Enrique, som leiar det,

alle voluntørar velkomne for å delta i oppbygginga.

Steintrappa vi bygde sist blir brukt kvar dag og gjer

meg ein smule stolt. Denne gongen har eg flykta

frå universitetet, der folk «tenker og ikkje føler» -

for å bruke Enrique sine ord. Forelesar har lova meg

Nobelpris om eg klarer eksamen. Derfor sit eg altså

i steintrapp og les generativ grammatikk (ikkje

spør meg kva generativ er..). Tre gongar om dagen

får eg mat hos ein familie lenger nede i landsbyen.

Langs vegen ser ungar sjenert på meg og dei

modigaste roper «Hola Dina!» Mange er nysgjerrige

på Norge og lurer på om vi har koka. Andre lurer på

om alle er lyse, eller om nokre er normale, det vil seie

mørke. Å besøke ein annan verdsdel innebærere at

ein må revurdere ein del forestillingar og fordommar.

Kva som er «normalt» er i høgste grad relativt! Vel

har Sør-Amerika mykje å lære om demokrati og sosial

rettferd, men litt av livsgnisten og smilet kunne vi

kanskje tatt til oss…Salud amigos! Meir informasjon

om øko-prosjektet på e-postadresse:ilpermacultura@

hotmail.com (du kan skrive på norsk)

Dina Nilsen

segja for heilskapen i faget, og som andre luter av

faget byggjer på. Me tenkjer serskilt på målsoga,

norrønt og målførelæra. Me meiner at det ikkje bør

gjevast valfridom på grunnfaget. Alle bør hava eit

sams grunnlag å ganga ut ifrå, og dersom det vert

høve til å velja burt emne, kann det setja stenge

seinare i utdaningi. Dessutan kann studentane koma

til å setja seg sjølve utanfor viktuge innsyner i norskt

mål og målsoga.

Nordiskfaget hev til serskild fyreloga å syna fram

samanhengar i soga, og i ei tid då mange synest leggja

burt slikt som er heimlegt og sereige, må faget vera

eit ryggstyd mot utvatning og fanteverk. Det er um

å gjera at komande norskfagsfolk fær ei grunnfast

utdaning. Kunnskap um norsk og nordisk målsoga og

målvokster kann opna upp augo åt folk for det

sermerkt norske målet.

Olav Torheim,

styremedlem i Ivar Aasen-sambandet

Debatt

23


PORTRETTET

24 Portrett

Åse Birgitte Haugen

24 år

HiST-student og nyvalgt

konsernstyrleder i Studentsamskipnaden

i Trondheim (SiT)

Bøllen og blondinen

Telefonen har kimet gjentatte ganger, en dobbel kaffe latte har gått

inn og pene politikerord har gått ut. Omsider sneier Åse Birgitte

innom et ømt punkt:

– Jeg har vondt for å legge meg under dårlige sjefer. Det er nok en

dårlig egenskap jeg har.

Ellers er det tilsynelatende lite ømt i hennes vesen. Åse Birgitte er tøff

i trynet og tar seg heller av sjefingen selv. Det har brakt henne til maktens

absolutte tinde i byens studentpolitikk. 1. april inntok hun sjefsstolen i

Konsernstyret til Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT).

– Hvis jeg føler jeg har bedre løsninger enn noen over meg, da sier jeg

fra. Og det irriterer meg å ikke bli hørt.

Derfor begynte hun å klatre sånn cirka like etter hun begynte å gå.

Hode, hjerte, hender og helse. Det var der det begynte. Under dekke

av å by på husflid, kultur og gårdsdrift driller 4H barn i

organisasjonsvirksomhet. Ni år gammel startet Åse Birgitte med et årsprosjekt

om trolldeig. Etter hvert skulle budsjett, arbeidsbøker og regnskap med

bilag omringe årsprosjekter om fotografering og gjærbakst.

Underveis blir man utdannet på lederkurs, sekretærkurs og slikt.

Dessuten lærer du å bry deg om bygda di, sier Åse Birgitte varmt.

Hun er stolt av Nes, en bygd over gjennomsnittet kreativ. Håndball,

fotball, friidrett, turn, teater, volleyball og hammondorgel har fylt hver krok

«Ingen sa det høyt, men du

følte deg tykk i den

turndrakta.»

av oppveksten. Problemet har alltid vært å velge, siden far la ned veto mot

flere enn to aktiviteter samtidig - utenom 4H, da. Enda verre var det likevel

om andre tok valgene for henne. En dag nektet moren å kjøre henne til

flere turntreninger, etter at en underernært niåring gikk sulten til sengs

kveld etter kveld.

– Ingen sa det høyt, men du følte deg tykk i den turndrakta, kommenterer

Åse Birgitte. Hun har alltid vært raus med argumentene, og slik havnet

hun raskt tilbake i manesjen. Tolv år gammel debuterte hun som turntrener,

senere trente hun både guttelag og jentelag i volleyball. Når Åse Birgitte

har bestemt seg for noe, så blir det gjerne sånn.

– En guttejente?

– Nei, ikke egentlig. Men jeg er kanskje guttete når det gjelder interesser

og væremåte. Jeg har for eksempel veldig lite til overs for jenter som furter

og baksnakker hverandre.

Åse Birgittes strategi har alltid vært den motsatte. Hun er berømt og

beryktet for sin direkte framtoning, hun går rett på sak og markerer

seg selv og sine meninger. Derfor fortsetter hun gjerne diskusjoner lenge

etter at hun er i håpløst mindretall.

– Det er fordi jeg liker å argumentere det ned til prinsippene som ligger

bak, heller enn å diskutere detaljer.

Forholdene er mer gemyttlige på styrerommet til SiT enn i de hissige

studentutvalgene rundt omkring.

– Konsernstyret har flere hensyn å ta, blant annet som arbeidsgivere.

Men vi har også heftige diskusjoner, og det er godt.

Her snakker hun seg varm om å generere overskudd, om likviditet,

Åse Birgitte Haugen begynte å samle organisasjonserfaring ni år

gammel. Temaet var trolldeig. Nå går 600 millioner studentpenger

gjennom hennes styrebord i Samskipnaden.

måldokumenter og ansvar for kommende generasjoner. Store ord. I en

alder av knappe 24 år har hun vokabularet til en førtiåring og ankommer

med Dagens Næringsliv under armen. Avisen ligger på bordet foran henne

og frister med aksjemarkedet, SiTs millioner har nemlig fått investerte ben

å gå på.

– Tall er morsomt. Det høres tørt ut, men det ligger mye politikk i et

budsjett. Man må følge opp med penger det som er sagt med ord.

Til tross for at svært få lar seg friste er det nesten så hun får studentpolitikk

til å høres fristende ut:

– Å, du skulle vært på møtet i Velferdstinget i går. Det var så artig!

Spørs om mange andre ville sagt dèt. Så er det kanskje noe i hennes

insisterende krav om å bli tatt på alvor uten at ordet CV-rytter ljomer i

spaltene. Åse Birgittes CV er lang som et vondt år, så lang at det

nødvendigvis må ligge en oppriktig interesse bak. Hennes hovedmantra

lyder ganske enkelt «lik rett til utdanning», uavhengig av om man har psykiske

problemer, boligproblemer eller barn i bagasjen. Posisjonen i SiT gjør det

til mer enn prat. En posisjon hun fikk uten studentrepresentantenes

stemmer da styret skulle konstitueres. Hun har som vanlig svar på tiltale.

– Jeg spurte studentrepresentantene på forhånd om det var slik at de

ikke hadde tillit til meg - og slik var det jo ikke. I så fall måtte jeg vurdere

om jeg skulle stille til ledervervet, forsikrer hun.

For ett år siden ulmet byens studentpolitikk av intriger og personangrep.

Åse Birgitte avviser blankt anklagene om avtalt spill på vei inn til maktens

korridorer.

– Jeg vet hvordan det politiske spillet fungerer, innrømmer hun.

– Men jeg velger å ikke bruke det. Studentpolitikken har generelt blitt

mer renhårig de siste årene. Nå har man blitt flinkere til å skille sak og

person, og det tror jeg vi tjener enormt på. Det går fint an å gå ut og ta

en øl etter møtene.

Festing forøvrig er noe Åse Birgitte har et bevisst forhold til – dèt også.

Påskens høydepunkt var en alkoholfri spillekveld med vennene i hjembygda.

– Jeg er ikke den som drikker meg ofte full og tjo’er rundt. Da tar jeg

heller en pils eller to og prater med folk.

«Det er bedre at folk vet hvor

de har meg, enn at jeg skal

være venner med alle.»

Med seg hjemmefra har hun fått en verdipakke av det konservative

slaget. Den er hun stolt av. Åse Birgitte er av typen som synes det er

viktig å bake lefse, som konfirmerte seg av de rette årsakene og som ikke

vil ha barn før hun gifter seg.

– Jeg er for eksempel så gammeldags at jeg synes man skylder å ta

vare på sine foreldre når de blir gamle. Akkurat som jeg er så sær og

gammeldags at jeg mener man bør jobbe for de som kommer etter, når

man selv har fått muligheten til å ta høyere utdanning – helst for at de får

en bedre utdanning enn du selv fikk.

Veien fram mot målet har derimot vært alt annen enn tradisjonell. Verken

jantelov eller jentelov har bitt på Åse Birgitte. Resultatet er at mange har

meninger om henne.

– Jeg er dårlig til å «jatte» med folk. Det er bedre at folk vet hvor de har



meg, enn at jeg skal prøve å være venner med alle.

Den harde huden har hun tilegnet seg gradvis. Det var verre

første gang noen fløy i ansiktet på henne.

– Det var helt forferdelig. Det var da jeg satt i russestyret...

– Selvfølgelig.

– Ja, selvfølgelig, imiterer Åse Birgitte med et smil og forteller

om en beslutning om at russeballet var for russen, og bare den.

Den endte i en real skyllebøtte fra en som fikk tærne tråkket på,

med hele kantina som vitner.

– Det var ekkelt. Men jeg lærte av det.

Trøkk nummer to lot ikke vente på seg. Under russerevyen ble

en lærer parodiert. Læreren sykemeldte seg, men kom tilbake for

å ta Åse Birgitte i forhør foran klassen. Tre karakterer raste som

ved et under ned etterpå.

– Det var bittert og litt leit. Poenget var å trekke fram en kreativ

lærer, men hun tok det helt feil og følte seg mobba.

Andre ganger kan Åse Birgitte med rette beskyldes for å ha

overkjørt andre i sin iver.

– Jeg tror jeg har blitt flinkere der, det var mer ekstremt før.

Jeg stiller krav og forlanger mye av folk. Men noen lar seg

overkjøre også, ikke alle har behov for å si hva de mener.

Som Åse Birgitte har. Den største utfordringen som styreleder

blir kanskje å tøyle sitt eget snakketøy. Med ansvar for å skape

enighet (eller konsensus, som hun formulerer det) blir den

diplomatiske rollen viktig. Åse Birgitte har sittet som styreleder

tidligere også, men ikke for et konsernstyre med 600 millioner

kroner i omsetning.

– Det er mye ansvar. Først tenkte jeg «wow», sier Åse Birgitte

og himler med øynene.

«Tall er morsomt. Det ligger mye

politikk i et budsjett.»

– Men jeg hadde ikke stilt om jeg ikke trodde jeg skulle klare

jobben, fortsetter hun selvsikkert.

Ikke veldig overraskende tok Åse Birgittes tanker tidlig en voksen

vending.

– Jeg var lite fjortis. Hadde aldri hestedilla, var ikke spesielt

guttegæren og ikke veldig opptatt av moter. Jeg var heller

motsatt. Det er litt som Per Morten i Big Brother, jeg er veldig

mot gjengmentalitet. Folk er ofte utrolig redde for å skille seg ut.

Men jeg ser ikke så mye på Big Brother, altså.

Hun var av den sjeldne arten som trivdes med tysken. Ikke det

at hun spanderte timevis på pugging av gloser og bøying av verb.

– Jeg pleide å tenke på tysk før jeg sovnet. Veldig grei måte

å lære det på, ler hun.

Tiden hadde andre steder å ta veien, da som nå. Bak hennes

profesjonelle fasade finnes et kreativt sinn som lever lange

tørkeperioder under Åse Birgittes intense engasjement i Trondheim.

Vinklubb, fotografering og teater er ting hun med tungt hjerte

har prioritert bort, det samme gjelder aktiv idrett. Istedet svømmer

hun og skriver dikt. «Stjernene kom fram bak skyene for å lufte

seg litt» skrev hun til moren rett etter at ola ser sol og kari er los

var unnagjort. Senere ble det skoleavis, lokalavis og flere dikt. Hun

skriver fortsatt, stykkevis og delt. Eller løser kryssord og går på

kino eller kafè med venner. Åse Birgitte har etter hvert lært å sette

av tid til de tingene også. Skal hun virkelig slappe av, da jobber

hun. Å være ekstrahjelp som servitør på Druen er hennes helt

særegne form for rekreasjon.

– Da bruker jeg en annen side av meg, så den delen av hjernen

jeg vanligvis bruker får slappe av. Hadde ikke yrket vært så dårlig

betalt, ville jeg seriøst vurdert å utdanne meg til servitør.

Derfor skal hun beholde ekstrajobben, til tross for at hun kan

innkassere 80.000 kroner for styreledervervet.

Om ett år venter det virkelige arbeidslivet. For første gang på

lenge ser Åse Birgitte for seg at hun faktisk kan komme til å

utøve ingeniørfaget hun utdanner seg til. Hovedprosjektet har

gitt mersmak og utlandet lokker. Men det overrasker vel ingen

om det er lederstolene hun kommer til å slite mest framover.

– Men jeg ser ikke bort fra at jeg flytter tilbake til hjembygda

etter hvert. Det er mye å ta tak i der også.

Lederen har landet.

Av Kjersti Nipen

og Carl Andrè Nørstebø (Foto)

EKSPRESSBUSSEN

BERGEN-TRONDHEIM

Dag- og nattavganger

På veien 24 timer i døgnet

Hver dag - hele året

Høy komfort

Plassgaranti

Gode rabatter:

25%

STUDENTRABATT

33%

KUNDEKORTRABATT

www.bergen-trondheim.no

Trafikanten Midt-Norge AS, p 177 / 73 88 39 00

BNR ASA, p 56 34 27 00

Firda Billag, p 57 72 50 00

Nordfjord og Sunnmøre Billag AS, p 57 87 46 00

NOR-WAY Kundesenter, p 820 54 300 (kr. 5,04/min.)

Under Dusken

trenger deg!

Under Dusken er studentavisa i Trondheim, og har et opplag

på 10.000. Vi har gjengstatus på Studentersamfundet, og som

medarbeider i Under Dusken får du tilhold i et godt sosialt miljø.

I tillegg lærer du masse om avisarbeid og avisproduksjon.

Nå søker vi:

Layoutmedarbeidere

Vi søker grafiske medarbeidere med kjennskap til

QuarkXPress, Photoshop og Illustrator for Mac. Vi ønsker

oss personer som har sans for grafisk utforming, er kreative

og interessert i de tekniske sidene ved magasinproduksjon.

Sivilarbeider

Under Dusken har to sivilarbeidere. I august/september

har vi en stilling ledig. Du må ha tilhold i Trondheim og

være innrullet under Hustad leir.

Som sivilarbeider inngår du i Under Duskens redaksjon.

Du bør være interessert i avisproduksjon og ha erfaring

med EDB.

Spørsmål om stillingene kan rettes til redaktør Reidar Mide Solberg

(90 92 67 79/ reidarmi@underdusken.no). Søknaden sendes til

Under Dusken, postboks 6855 Elgeseter, 7433 Trondheim.

Søknadsfrist layout: 1. mai. Søknadsfrist sivilarbeider: 1. august..

Kirell Design Foto: Bård Gudim

INTERNATIONAL

EDUCATION

CENTRE

TRONDHEIM

Kjøpmannsgt. 6

7013 TRONDHEIM

T: 73 52 26 11

F: 73 52 26 14

trondheim@iec.no

www.iec.no

VERDEN SOM STUDIEPLASS

Mastergrad eller delstudier i utlandet?

IEC - International Education Centre - representerer statlige godkjente universiteter i England, Irland, USA, Australia,

USA, New Zealand og Canada. Nedenfor finner du et utvalg. IEC hjelper deg med informasjon, veiledning og søknadspapirer

kostnadsfritt. Du har mulighet for Delstudier, Bachelor- eller Mastergrad.

University of New

Brunswick, Canada

University of New Brunswick ble etablert

i 1785 og er det eldste engelskspråklige

universitetet i Canada. UNB er et mellomstort

universitet med to universitetsområder

i byene Fredricton og Saint John.

UNB er anerkjent i Canada for ingeniørfag.

Fiskerifag, skogbruk og økonomi/

administrasjon er også populære studier

ved UNB.

Penger til

www.lanekassen.no

University of Leicester,

England

University of Leicester er et tradisjonsrikt

og prestisjetungt universitet. Det fokuseres

mye på forskning og høyt kvalifiserte

lærerkrefter ved Leicester. Fagtilbudet

inkluderer alt fra økonomi og juss til

historie og mediefag. Universitetet er

populært blant både internasjonale og

britiske studenter.

semesterstart

Søk før 1. mai

Suffolk University,

USA

Suffolk University ligger flott til midt i storbyen

Boston. Universitetet legger vekt på

undervisning i små klasser og det er nær

kontakt mellom forelesere og studenter.

Universitetet har god kontakt med næringslivet,

og studentene har gode muligheter

for praksisplasser i store firmaer. Media,

økonomi/administrasjon, psykologi og

sosiologi er populære studier ved Suffolk.

KONTAKT IEC FOR MER INFORMASJON OM UNIVERSITETENE!


kultur

og reportasje

Mot alle odds


Jazzmessa før påske må karakteriseres som et

prisverdig tiltak. Endelig et tegn på at

Samfundets styre og stell har begynt å tenke i

nye baner. Endelig et stort arrangement på

Samfundet som ikke går av stabelen kun for

Store Klingende Mynt.

Jazzmessa var mer enn bare kulisser i en

studentfest, noe Samfundets kulturtilbud

dessverre er i ferd med å bli. Jeg vil nødig beskylde

studentene for å være rølpete og ukultiverte, selv

om alle vet at studenter er løsslupne og drikker

mye øl. At de springer etter klinfæst og ølfestivaler

er heller ingen hemmelighet, men de

benytter seg bare av det Samfundet tilbyr dem.

Derfor må Samfundet våge å ta den risikoen det

innebærer å lansere et bredere kulturtilbud.

Et spedbarn som Jazzmessa vil kanskje trenge

noen år på baken for å etablere seg. Publikum

kan være skeptiske til slike nye påfunn i starten,

men mange vil etter hvert omfavne nyvinninger.

Arrangementet vil være en økonomisk suksess om

fire-fem år.

Samfundets kulturstyre må tørre å ta sjanser.

Huset vil vinne på å bygge en langsiktig identitet

ved å nå ut til flest mulig, pirre folks nysgjerrighet

og være seg bevisst sin egen rolle i kultur-

Trondheim. Blant annet ved hjelp av en

jazzfestival eller flere ukjente band. Mulighetene

er mange. Det er vel med Samfundet som med

mange andre som serverer kultur. Markedet har

innflytelse på tilbudet. Det vil alltid herske en viss

konsensus mellom et løst organisert kulturhus som

Samfundet og dets publikum. Blant annet er

danse-festen Total Technopolis et godt eksempel

på dette. Kulturtrender fanges lett opp og

inkluderes i det allerede eksisterende tilbudet.

Godt besøk fører til penger i kassa og ønske om

repetisjon av suksessen.

Slik er tilstanden nå. Det virker som om det

tenkes penger, penger og atter penger. De samme

bandene bookes gang på gang, og tilbudet blir

ensformig. Selvsagt må man ha store og sikre

arrangementer av og til, slik at det blir mulig å

finansiere de smalere. Men akkurat på dette

området bør Samfundet være bevisste på hva de

foretar seg. Det bør eksistere en balansegang

mellom hva som er økonomisk forsvarlig og hva

som er spennende og lokker folk til huset for mer

enn å drikke øl.

Til syvende og sist er det Samfundet som

bestemmer hva Samfundet skal være. Derfor må

det finnes rom for å etablere nye elementer i

programmet, og kanskje forkaste gamle

tradisjoner som følge av dette. Kvalitet skal helt

klart veie tyngst i utarbeidelsen av programmet,

men ensformighet fra år til år bør absolutt ikke

være et mål. Jazzmessa er enda bare i startgropa,

men arrangørene regner med å gjenta hendelsen

neste år. Ingen andre enn husets styre kan sørge

for at denne festivalen fortsetter og at andre nye

arrangementer får albuerom.

KOMMENTAR Karen Moe Møllerop

28 Kultur

For omlag et år siden var

aktiviteten på UFFA nærmest

på nullpunktet. Men nå er

det igjen fullt liv i huset og et

par konserter i uka.

Ikke lenger uff for UFFA

PUNK: Lett gjenkjennelig dekorert UFFA-vegg

mot Innherredsveien.

UFFA PÅ HØYDEN: For tiden samles omlag

tjue aktive på allmøtene.

Vegetarkafé, demonstrasjon mot EU, jevnlige konserter

og planlegging av Pøbelrock. Det yrer hos UFFA, eller

Ungdom For Fri Aktivitet, som bokstavene betyr. Det

siste året har det bare økt. Nå rommer huset omlag

tretti aktive, pluss bandene som øver der.

– Egentlig har det alltid gått litt opp og ned med

UFFA. Men i det siste har det liksom bare gått opp.

Og det er jo bra. Det kan også skyldes nedleggelsen

av Veita. Vi har i alle fall hatt flere konserter her etter

det, sier Susanne C. S. Tinmannsvik, som er en av de

aktive på huset.

– Sånn rent praktisk har vi fått en del møbler av

dødsboet på Veita, supplerer Irene Tjøstheim.

Allmøte reiser kjerringa

Men det er ikke bare på musikkfronten det går bedre

på det alternative ungdomshuset. Det blomster også i

organisasjonslivet. Onsdag er allmøtedag. Mens det

tidligere bare dukket opp et knippe aktive på allmøtene,

kommer det nå opp mot tjue stykker. I hele UFFAs

historie, som forøvrig skriver seg tilbake til 1982, har

allmøte vært stedet der husets framtid bestemmes.

Dermed kan man trekke slutningen; mye folk på

allmøte betyr god oppslutning for huset.

– Etter at det ble mer fart på allmøtene har det helt

klart blitt bredere interesse for huset. For eksempel har

vi opplevd at folk som vanket her for noen år siden

dukker opp igjen, fortsetter Susanne C. S. Tinmannsvik.

UFFA har i all tid vært kjent for sin organisasjonsaktivitet.

For noen måneder siden sluttet også Operasjon

Skyggesiden seg til. De er ikke politisk orientert, men

St. Olav spiller Sjostakovitsj

Det er en stund siden Samfundets

eget kammerorkester

var i ilden, men i Sangerhallen 2.

mai holder St. Olav endelig konsert

igjen. Programmet består av

Sjostakovitsj´ kammersymfoni i

tillegg til verker av Elgar og

Vivaldi. Orkesteret er forsterket

for anledningen, blant annet

med de lokale fiolinsolistene Ola

Lindseth og Jon Mehus.

består av et knippe unge som ønsket seg et hus hvor

de kunne drive kreativt. Etter en husokkupasjon, som

endte i et byråkratisk mylder i høst, fant de ut at de

like gjerne kunne flytte inn på UFFA de også. Dermed

ramlet det inn enda en gjeng i den tidligere barnehagen.

Aksjoner i vente

Det er onsdag, allmøtedag og klokken nærmer seg

seks. Omlag tjue ungdommer er samlet. Operasjon

Skyggesiden, Natur og Ungdom og flere. Alt fra

gressklipping til 1. mai-markering og demonstrasjoner

diskuteres.

- Vi skal ha en «ta gata tilbake-aksjon», sier hun fra

Natur og Ungdom.

- Kan vi ikke ha fotball-aksjon igjen? lyder det fra

kroken.

- Nei. Sist gang ble fire arrestert. Dere må lære dere

å løpe hvis de kommer.

- Men det var jo ikke så ille det da, sier han i kroken

igjen.

- Nei, det var kanskje ikke så ille for dere fire, men

det var inmari trist for oss andre, avslutter hun fra Natur

og Ungdom Så er den saken avgjort. Miljøvernaksjon

er altså i vente, og sikkert mer til. Ingen tvil om at det

er stormende aktivitet på UFFA igjen.

Av Beate Løwald Solberg og Sara Odén (Foto)

Kultur på nett

Nettmagasinet Localmotives har nå

lagt årets første utgave ut på nett.

Localmotives samler forfattere,

kunstnere og akademikere, denne

gang under headingen «Kulturskrift».

Her diskuterer man be-

tydningen av den alternative kunstog

kulturoffentligheten i dag. For

første gang skal produktet også gis

ut i papirversjon. Localmotives finner

du ellers på nettadressen

www.localmotives.com.

DUGNAD: I forbindelse med den økte

aktiviteten står UFFA-huset foran oppussing

Kultur

29


FERSKINGER: De nye dykkerne skal avsutte kurset med dykk

ned til 30 meter. Det blir en kald affære.

De er slitne nå, de ni medlemmene fra Dykkergruppa,

NTNUI. Etter endt dykkerkurs har de lempet

uhorvelige mengder utstyr det drøye steinkastet fra

fjorden og opp til bilparken. Kakao, kjeks og en og

annen rød Prince går ned på høykant. Det glises,

bredt. Inntrykk og karbohydrater fordøyes.

Dykket er over, men ingen gleder seg til å dra. De

glatte bakkene opp til hovedveien blir ingen lek. Men

Erik lar bilkjettinger være kjettinger, og med ansiktet

mot vårsola filosoferer han over dagens opplevelser.

– Da sola kom var det som om noen slo på verdens

største diskokule der oppe. Lysstrålene gjennom vannet

var bare helt utrolige.

Så det var altså det de gjorde der nede på dypet,

danset disko med gamle Poseidon? Han var sjøfolkets

gud, og havets vokter i det gamle Hellas. De tilber han

i dag også, sjøfolket. Poseidons furete ansikt lyser over

dem fra et utall av merker på vester, bager, flasker og

andre duppe-dingser. Gamle Poseidon er blitt

dykkersportens Rolls-Royse. Men det var en annen, og

selvutnevnt gud som var skyld i Dykkergruppas utflukt

denne siste lørdagen i mars - Führer Hitler.

30 Reportasje

Disko på dypet

Dette er historien om to tonn stæsj,

fire biler, ni dykkere og et gammelt

krigsskip.

Boys with toys

Godeste Adolf var som gutter flest, han var glad i

leker. Svære leker. Selve perlen i samlingen sin, det

mektige slagskipet «Tirpitz», sendte han til

«Festung Norwegen». Lille «D/S Sloggen» var også

med på ferden, men denne ble igjen her oppe. På

30 meters dyp i Åsenfjorden har vraket ligget

siden. Det er alle i Dykkergruppa glade for. Det var

nemlig vrakdykke til «D/S Sloggen» de skulle, de

seks ferske froskemenn og -kvinner på dette siste

av i alt fire kursdykk.

– Faen, det må æ bettere si.

Nils Jørgen Mittet er utstyrsansvarlig i

Dykkergruppa. Det noe dårlige humøret denne

morgenen skyldes at en smadra propell nettopp har

snytt ham for en fartsfylt båttur til «Sloggens»

gravplass inne i Åsenfjorden. Å ro fra Bakke bro til

Åsenfjorden er ganske uaktuelt. E6 og 90-sone frister

mer. Men først skal det lempes. De reiser ikke akkurat

lett, disse dykkerne.

– Får håpe vi faktisk får bruk for nokka av alt

utstyret no da, sier Nils Jørgen tørt.

De gamle er fortsatt eldst

Bilkortesjen flyr gjennom det nordtrønderske

landskap, Shell-stasjonen på Åsen ranes rutinert for

pølser, kjeks og annet digg.

– Dykkergruppa har holdt mang en bensinstasjon i

live på sine utflukter, kommenterer Nils Jørgen.

Prosjekt avlossing er ferdig. Hauger av utstyr bugner

nede i strandkanten. Laila, Kenneth og Martin er første

pulje ut. Litt etter litt forvandles snille studenter til

svartkledde dykkere. Hadde noen spadd fram et knippe

maskinpistoler, kunne dette godt vært en

marinejegerøvelse. Gjende-kjeksen og kakaokoppene

bryter opp bildet, dette er bare studenter på tur. På

solskinnstur faktisk, Vær-Siri holdt ord.

I vårsola, iført full mundur, ser kursdeltakerne

unektelig tøffe ut. Litt keitete, ja jøss, men så er de heller

ikke i sitt rette element ennå. Snart, ganske snart skal

dypet erobres. «Bingen», dykkergruppas lille gummibåt,

kommer på vannet. Navnet «Bingen» er ikke tilfeldig.

Det er mye gårdsterminologi i Dykkergruppa. Begrep

som «Fjøset», «Juret», og «gamle griser» (les:

dykkerveteraner) går igjen. Mye tyder på at

kameratflokken som stiftet Dykkergruppa i 1965 var

vordende odelsgutter.

Ekkoloddet virker endelig som det skal, med det

skal «Sloggen» lokaliseres. Så var det bare å få start

på motoren. Men dette var ikke dagen da tekniske

innretninger var på Dykkergruppas side. Jørg drar

infernalsk i startsnora, men til liten nytte. Må de

virkelig ro de 100 metrene ut til vraket? Å nei, å ro er

nok helt uaktuelt.

– Årer er ikke noe gøy, banner Jørg mens motoren

hoster hatsk tilbake. Atle kommer svømmende ut til

båten. Han er kursets leder, «gammel gris», og tydelig

rutinert med båtmotorer. Et rykk er alt som trengs,

motoren putrer fornøyd. Var det noen som sa at de

gamle fortsatt er eldst?

Mot dypet

– Kniv? OK. Bly? OK. Ventiler? OK.

Slik fortsetter kameratsjekken. De dykker alltid i

par, og kameratsjekken er nødvendig.

– Sikkerheten er alltid viktigst, forteller Atle.

Check-check og tommelen opp til slutt. Bare spraket

fra VHF-radioen bryter den lett nervøse stillheten. Den

gretne mannsstemmen spår storm og regn på kysten.

Ha, regn og storm, du liksom. Her skinner sola.

«Bingen» pløyer seg gjennom den blikkstille

fjorden. Fem plask senere er bobler alt som viser at

det er liv der nede på dypet.

– Når det er store bobler, svømmer de. Når det er

små, ligger de i ro, forklarer Lill-Tove. Hun sitter i båten

med Mathias og Erik, de er pulje to og må pent vente.

– Det er helt stille der nede, som i en annen verden.

Ikke noe mas, bare du og vannet, forteller Kenneth.

Som så mange andre begynte han å dykke etter at

fridykking ble fryktelig gøy. Det holdt liksom ikke å

putre rundt i overflata med maske og snorkel. Så ble

det nybegynnerkurs i dykking, og nå altså enda et kurs.

CMAS II består av 4 kursdykk samt teorieksamen.

Deltakerne har tatt cirka 20-30 dykk før de deltar.

Rødt blod, blått hav

Med ett bryter en dykker vannskorpa, han er altfor

tidlig ute. Noe er galt. Alle puster lettet ut når Nils

Jørgen gjør OK-tegnet over hodet. Det er utstyret

som krangler, nedstigningen gikk ikke som den

skulle. Fjellvettregelen «Det ingen skam og snu»

gjelder også på dypet.

Men den kjappe turen opp fra havets dyp har kostet

Nils Jørgen to lett raserte bihuler, blodet fosser fra nesa.

Forkjølelser er ikke veldig glade i trykkforandringer.

– Ah, det her e bedre enn pudder i Åre, fryder han.

Så var det vel ikke så vondt likevel, da. Snart kommer

også de andre til overflata, smilene sitter løst. Men

det har vært kaldt, virkelig kaldt. Pulje to lesser på

med bly, det gjelder å ha så mye luft i drakten som

mulig.

– Å fryse er ikke mye kult, sier Lill-Tove.

En halvtime går, dagen heller, alle pakker baggene.

En halv en på «Dypet», dykkergruppas Moholt-kjeller,

frister i det fjerne. Likevel er det mange som ikke vil

dra ennå.

– Kainn itj æ få dykk mer da? ber Laila pent. Atle

smiler, men rister på hodet. 30 meters dyp gjør sitt

med kroppen. Det er på tide å la torsken regjere i sitt

eget rike.

Av Stian Arnesen

og Carl André Nøstebø (Foto)

DRAMATIKK: Dypdykket avbrytes raskt ettersom utstyret fusker. Det ender i blodige bihuler.

Reportasje

31


Vi kommer ut av det bonderomantiske

hjørneskapet og

slenger oss ned i den funksjonalistiske

sofaen.

Men til hvilken pris?

32 Reportasje

Smak og ubehag

SJELEFRED: Cassinas chaise longue «LC4» designet

av Le Corbousier blir din for 25.000 kroner.

De senere år har interessen for industridesign økt

merkbart hos Hvermansen. Samtidig har han fått

mer å rutte med. Tilsett en ørliten dose logisk

deduktiv metode, også kalt sunn fornuft, og du

har muligens gjettet resultatet. Mens statusjegerne

tidligere konsentrerte seg om bil, klær og klokke,

skyter de nå vilt rundt seg for å nedlegge riktig

komfyr, toalettbørste og salongbord.

Oppvåkningen

I Det Norske Hus har blondegardiner og furumøbler

vært eneveldige herskere siden den gang mor

heklet og far snekret. Men ulydige trønderske

undersotter har gjennom tyve år søkt tilflukt i

Studio Mathisen - en butikk for de som foretrekker

«stilig» fremfor «koselig», og ikke vender på

kronene.

– Norske møbelvarehus ødelegger folks smak,

fastslår innehaver og interiørarkitekt Oddbjørn

Mathisen.

Han har ikke sansen for de store kjedene som

dumper glorete brosjyrer med billige spisestuer i

lutet furu i postkassene våre.

– Folks handlevaner i denne byen styres av

gule reklameplakater, sier en indignert innehaver.

Tidligere var butikkens kundekrets dominert av

kunstnere, arkitekter og andre spesielt interesserte,

men nå er menigheten kraftig utvidet. For når

boreplattformene spruter på trønderne, drypper

det olje på Studio Mathisen.

Forretningen minner om overskuddslageret til

Museum of Modern Art. Genistreker med ikonstatus

signert blant annet Eames, Le Corbousier,

Breuer, Jacobsen, Magistretti og Castiglioni

kjemper om tindrende øynes fokus. Mathisen

legger ikke skjul på at sortimentet tilhører det øvre

sjikt, men hevder hardnakket at det vil lønne seg

å velge bort billigløsningene i det lange løp.

Kunstig eksklusivt

I vårsolen utenfor står barnevognene parkert. Inne

navigerer Elin og Jon mellom lamper fra Flos og

møbler fra Cassina mens de jakter etter spisestuestoler.

De trives bedre her enn på Bohus, og synes

det kan rettferdiggjøres å bruke tre tusen kroner

på en stålrørsstol.

– Det er klart vi betaler for designerens navn og

prestisje, men forhåpentligvis vil vi ha glede av slike

møbler lenge, smiler Elin mens Jon prøvesitter.

Det paradoksale er at de funksjonalistiske klassikerne

som er så populære i våre dager, i sin tid ble

designet med tanke på å kunne produseres enkelt

og dermed billig. Funksjonalismen var i så måte

materialiseringen av sosialismen. Likevel selges

møblene nå til skyhøye priser, fordi den berømmelse

de i ettertid har fått gjør at folk betaler nær sagt

hva det skal være. Og Mathisen synes dette er riktig

strategi.

– Ittala dumpet prisen på Alvar Aalto-vasen.

Resultatet var i første omgang at alle skulle ha den,

men nå er vasen nærmest uselgelig.

Ifølge Mathisen mister tingene sin verdi for

eierne hvis de er for vanlige, og han spår et snarlig

kollaps for Alessi etter de siste års overeksponering

fra den kanten.

Mon tro om ikke folkene bak Bobla, Vespascooteren

og IKEA ville hatt en annen oppfatning

av akkurat det.

Pengegaloppen

I andre etasje vandrer to par øyne over støvete, men

fristende bordplater. Gro og Jo Inge bare titter i dag.

Det er ikke første gang.

– Rene former er viktigst, og litt spesielle ting er

ok.

De kommer ikke til å bruke 2500 kroner på en

Jacobsen-stol, for den skal jo alle andre ha uansett,

som de sier.

PENE PRISER: Vi betaler for designs berømmelse, ikke nødvendigvis for dens kvalitet.

Øverst: Askebeger av ukjent design til 32 kroner (FH/Til

Bords). Nederst: Askebeger designet av Castiglioni til

410 (Alessi/Til Bords).

– Det er ikke noe poeng at designeren skal være

berømt, og da blir det gjerne billigere også, sier det nyetablerte

ingeniørparet.

Et britisk følge sirkler rundt Carls Eames’ Lounge Chair,

mens Gro og Jo Inge går tomhendte ut døren. Det tar

innehaveren med knusende ro og er like hjelpsom uansett.

– Det er viktig å holde på de unge, for erfaringen tilsier

at de kommer igjen når de har penger å bruke.

Ofte hører Mathisen de unge hviske med en blanding

av håp og resignasjon i stemmen at de kommer igjen når

de blir milionærer. Men han mener det handler om å ha

litt perspektiv på ting - det er ikke nødvendig å kjøpe alt

på en gang. Og ikke overraskende synes han folk som

bruker 500.000 kroner på bil, ikke bør kvie seg for å bruke

65.000 på en sofa.

Nytt fra Milano

Som et resultat av økende interesse, er ikke Studio Mathisen

eneste aktør i Trondheim lenger. Byen har fått en ny

attraksjon i Interia. Daglig leder Lars Johansen lener seg

tilbake i stolen Fredrik Skavlan sjarmerer svigermødre fra

hver fredag. Duften av morgenkaffe fyller et stort, velordnet

og påfallende lyst butikklokale. Johansen har

nettopp kommet hjem fra Salone del Mobile i Milano -

møbelindustriens jul, yom kippur og ramadan på en gang

- full av nye inntrykk og idéer.

– Vi er på full fart fra minimalismen til perfeksjonismen,

gestikulerer mannen.

Med det mener han at folk som har skaffet seg det

essensielle vil begynne å tenke helhet, og vite akkurat hva

de vil fylle sine omgivelser med.

– Det blir viktig for oss å satse mer på tilbehør for å

friste kundene med hele settinger, sier Johnsen med

italiensk lidenskap i øynene.

Gjør ikke Norge billigere

Også Interia fører mange av de gamle, overprisede

klassikerne. Men hensikten er å tilby nyere og mindre kjente

ting også, uten at det noen gang blir en billig butikk.

Øverst: «Odgård» bestikk av ukjent design til 285

kroner (Åhléns). Nederst: «Maya 2000» designet av Tias

Eckhoff til 599 kroner (Norstål/Norway Designs).

– De kjente tingene er viktige for å skape interesse og

tiltrekke oppmeksomhet. Folk pådrar seg jo kink i nakken

på fortauet, og utstillingsvinduene våre har faktisk forårsaket

kollisjoner i gata utenfor, gliser daglig leder med

dårlig skjult stolthet.

Johansen mener ikke eksklusivitet og stive priser er

forutsetninger for god design og produkters verdi. Han

forklarer de skremmende prislappene rundt oss med at

dette er ting som produseres i begrensede serier og som

SITTER SKAVLANDSK: Lars Johansen ved Interia så framtiden i Milano.

DYR DANSKE: Stolen «syveren» ovenfor (prod:Fritz

Hansen/des:Arne Jacobsen) koster ca 2500 kroner i

norske butikker. Professor Terje K. Lien ved institutt

for produksjons og kvalitetsteknikk anslår stolens

produksjonskostnad til ca. 250 kroner. Normal avanse

er ca. 40 prosent ut av fabrikk, og ca. 100 prosent

gjennom grossist og forhandler. Dette skulle tilsi en

utsalgspris på 700 kroner. Med andre ord betaler du

ca. 1800 kroner ekstra for «syveren»s ikonstatus.

dermed blir dyrere.

– Jeg ønsker IKEA velkommen, men vi blir nok aldri

direkte konkurrenter. De leverer god design til en billig

penge, men det blir jo en annen liga uansett, avslutter

Johansen.

Inne lyser det dyrt fra Artemide, mens ute skinner solen.

Helt gratis.

Av Kjetil Fallan

og Sara Odén (Foto)

Reportasje

33


34 Reportasje

Ekte Satan-musikk

Å overvære finalen i «Årets dansebandmelodi 2001» føles litt

underlig for oss som fremdeles husker russetiden og trives på

Quart-festivalen. Med en blanding av pur masochisme og tilløp

til kulturell vidsynthet har vi inntatt et av byens få utesteder hvor

studenter ikke dominerer klientellet. Året dansebandmelodi skal

denne kvelden kåres på Monte Cristo, stedet der krystallysekroner

og boots lever i lykkelig symbiose.

Lampefeber

Det blinker i blyglass og glitrer i plastikkblomster når Påske-

SWING: Luftig kledd på trangt dansegulv.

De musikalske representantene for Det Onde er ikke svartkledde,

langhårede death-rockere. Det musikalske helvete skapes av

middelaldrende menn med like dresser og smørbukksmil.

kyllingen og Julegrisen kommer vraltende ned smijernstrappen.

Med Portveien 2-mimikk og Norge rundt-replikker gliser de to

konferansierene mot kamera og ønsker velkommen til kveldens

seanse. Det er nemlig NRK som står for regien. TV-mennesker

svirrer omkring mens grånende permanentkrøller og hentesveiser

klapper og hoier på oppfordring fra en mann med propp i øret.

Kveldens dronning fanger hele forsamlingen med en utringning

som inviterer til å legge på svøm. Hun synger noe om

hjemmeseier, borteseier og uavgjort - kanskje en moralsk pekefinger

til kveldens finalister om å tape og vinne med samme sinn.

Aspirerende vikingar

Kveldens hovedmeny består av åtte Vikingarna-kloninger som

skal knive om fagjuryens og publikums gunst med tre-akkorders

prozac-swing. Trengselen på dansegulvet blir såpass stor at

Julegrisen henstiller folk om ikke å danse mer enn fire nummer

av gangen. Innimellom polkadot-bluser og rutete bukser med

matchende snurrebarter skimtes en og annen yngre sjel som likte

gymnasets swing-kurs litt for godt.

Den gulkledde solariumsversjonen av Gunvor Hals introduserer

bandene med pinlige kommentarer mens latteren gjaller veggtil-vegg-teppeimellom.

– Vokalisten i Furulunds jobber til daglig som kokk. Han har

fortalt meg at favorittretten hans er indrefilet. Dyre vaner, kurrer

Påskekyllingen og blunker kokett til kamera. Når Can-Dance

entrer scenen, opplyser hun at vokalisten er flyvertinne.

– Så gjenstår det å se hvor høyt Can-Dance vil fly i kveld,

sier Påskekyllingen.

HETT: Hete drinker for varme kropper og fete lommebøker

Konkurransen skrider frem med flere skamløse

kjærlighetserklæringer og skingrende saksofonsoloer. Et

av orkestrene befinner seg ifølge konferansieren i

grenselandet mellom dansebandmusikk og pop, men det

eneste grenselandet vi oppfatter er det mellom sansenes

rike og surrealismen. Det lukter juletrefest, litt sånn

gymsal med ihjelkokt kaffegrut blandet med Prince Mild

og cognac. I baren serveres fargerike sydendrinker til

norske priser. Kveldens på alle måter største fan troner

foran baren med god utsikt til gromguttene på scenen.

Hun vugger taktfast fra side til side, synger med på alle

sanger og fyrer av kompaktkameraet med foruroligende

hyppighet. Fjorårsvinnerne Ole Ivars bryter etter halvgått

løp, og det blir ny tagning. Publikum ser ikke ut til å ha

noe imot å høre norske dansebands grand old men gaule

«en får værra som en er når en itte vart som en sku’» en

gang til.

Originalité: Un point

Noe undrende mottar vi meldingen om at vi nå har hørt

åtte forskjellige melodier. Fagjuryen skal gjøre sin

vurdering og trekker seg tilbake til sitt green room i

spiserestauranten. Hva man gjør i en restaurant bortsett

fra å spise forblir et ubesvart spørsmål. Som

pauseunderholdning drar Septimus igang Unit Fives

horrible landeplage. Ikke bare èn gang, men to ganger

får fruentimmeret ved vår side skrike ut «viiit at æ elske

dæ». Etterpå kaster Benny Borg lasso med sin hyllest til

Morgan Kane og betror oss at han tross sitt svenske

opphav drømmer på norsk. I pausen råder andredivisjonsdanserne

parketten, i trygg forvissing om at kamera

er slått av. Når kameraene igjen lyser rødt har

Påskekyllingen kledd seg om til en 1980-modell Åse

Kleveland, og Julegrisen retter på beltet. De annonserer

dommens time. Fagjuryens favoritt lyder navnet Trond

Erics, men folkejuryens dobbeltstemme gjør at

innehaveren av årets dansebandmelodi 2001 heter Gunnar

Fjeldseth band.

Frels oss

Vi gjorde et ærlig forsøk. At vi likevel ikke fant nøkkelen

til dansebanduniversets gleder må nok tilskrives noe så

konvensjonelt som at smak ikke kan diskuteres.

Mens vinnerne gir de avhengige den obligatoriske

ekstra dosen, styrter vi hjem og spiller Dimmu Borgir

resten av natten for å restituere skadeskutte ører. Frels

oss fra det onde, for melodien er din, rytmen og teksten

i all evighet. Amen.

FJORÅRSVINNERE: Ole Ivars varmer opp med musikalsk skjønnhetstyrrani:

«Nei, så tjukk du har blitt / nå får du se og slanke deg litt»

Av Kjetil Fallan, Helge Magnus Opsahl

og Rikard Nilsen (Foto) PÅ TV: Påskekylling sjarmerer norgesglad svenske.

Reportasje

35


Johnny Søraker er redaktør i Zenter, avisa som tidligere hadde

hjemmet sitt i Studentbrygga. Nå spankulerer han stolt rundt

i store, åpne lokaler på toppen av ISAK-bygget nederst i

Prinsens gate.

– Dette er noe annet enn å holde redaksjonsmøter

hjemme hos hverandre, gliser han.

Zenter-redaksjonen flyttet inn i begynnelsen av februar

og er iferd med å bli husvarme. I bytte mot at fellesskapet

på Kultursenteret ISAK får bruke Zenters mørkeromsutstyr,

har avisa fått nytt teknisk utstyr i tillegg til de flotte lokalene.

Søraker kan dessuten fortelle at musikkscenen som planlegges

på ISAK har som mål å konkurrere med de største i byen.

Nå når også studentteatret LÅT har flyttet inn på kultursentret,

føler Søraker at de virkelig har havnet i et kulturelt smørøye.

Kultur og sånn

Daglig leder på ISAK, Ragnhild Steineke, er glad for flere

tilskudd til den voksende familien av kulturelle tilbud som

har vokst fram på huset. Endringer i innendørsarealet var

det som skulle til for å kunne ønske Zenter og LÅT inn i

varmen. Hun presiserer at de kun skal ha en tilretteleggerrolle

for de ulike grupperingene slik at disse skal kunne få styre

seg selv.

- Med tanke på at kommunen ønsker en så stor bredde

som mulig blant de som holder til på huset, er både Zenter

og LÅT berikende parter, sier hun.

NYTER LIVET: Arild og Lillian i LÅT har fått god plass å boltre seg på.

- den nye Studentbrygga?

Helt siden Studentbrygga stengte sine dører og sank i Nidelven

har en gruppe ildsjeler vært på utkikk etter et nytt tilholdssted.

Studentavisa Zenter og Livsnyternes Åpne Teater (LÅT) har

begge flyttet inn på Kultursenteret ISAK.

Seig låt

Livsnyternes Åpne Teater har den siste måneden disponert

et fellesareale på ISAK, men må vike for betalende arrangementer.

Likevel ser det lysere ut for teatergruppa enn på lenge.

Lillian Iren Arntsen er den av de aktive medlemmene som

har vært med lengst av livsnyterne. Hun minnes tiden på

Studentbrygga med fryd. Lillian mener Brygga fungerte

bedre sosialt sett, og at LÅT fløt mer naturlig inn der på grunn

av mulighetene for intimforestillinger. Men hun presiserer

at ISAK har potensiale til å bli vel så bra.

– Vi hadde en del problemer da Brygga måtte stenge.

Plutselig kom vi ikke inn i bygget, og en del av utstyret vårt

ble bare kastet eller gitt bort, forteller hun.

I likhet med Zenter måtte også LÅT ta til takke med alle

slags lokaler mellom himmel og helvete før ISAK. Alt fra blackboxen

på Dragvoll til skuespillernes hybler ble benyttet på

øvingene. Siden den årlige støtten har blitt redusert fra 10

000 til 2000 har ikke LÅT kapasitet til å realisere alle oppsetninger

de drømmer om. Økonomien setter begrensninger, men

de vet råd:

– Vi har blant annet vært på søppeldynga og funnet noen

fine badekar, ler hun, og legger til at hun er stolt over at

både LÅT og Zenter har klart seg gjennom all motgangen

siden de ble kastet ut fra Studentbrygga. Med nytt bosted

på ISAK synes hun de også har kommet styrket ut av det.

GOD PLASS:

Redaktør i

Zenter,

Johnny

Søraker,

koser seg på

ISAK.

Av Henning Wisth

og Siv Solberg Dolmen (Foto)

KJÆRLIGHET:

Musikkprofessor

og filmmusikkomponist

Jack

Smalley står

blant annet bak

musikken til

såpeserien Love

Boat. Nå har

han funnet seg

en ny en.

Jeg har hørt et stjerneskudd

Under Dusken hadde en timelang «junket» med en musikkprofessor

fra Hollywood. Det ble endel sladder, men vi vet dessverre ennå ikke

hva som egentlig gikk galt mellom Tom Cruise og Nicole Kidman.

Natt til mandag 26. mars ble årets Oscar-utdeling

avholdt. Da satt musikkprofessor, komponist og

orkestratør Jack Smalley på flyet til en ukelang

forelesningsturné i Trondheim. Dette til tross for at

han har den ene foten langt inn i drømmefabrikken

Hollywood, og har bidratt på lydsporet til blant

annet Gladiator, Rob Roy, Den Siste Mohikaner,

Antz, Conan II, Charlie’s Angels, Jessica Fletcher og

såpeoperaen Dynastiet. Eller kanskje nettopp fordi

han har bidratt på lydsporet til Dynastiet.

– Jeg pleier rett og slett ikke å dra på utdelingen.

Jeg er musiker, ikke en celebrity, ikke sant. Dessuten

synes jeg det er fantastisk her i Trondheim. Absolutely

fabulous, sier Jack Smalley faktisk.

– Og slik jeg rasjonaliserer Dynastiet, by the way,

var det jeg komponerte den gangen seriøs musikk.

Og selv om det ble brukt i en slåsscene med Krystle

og Alexis, er det fortsatt seriøs musikk, insisterer han.

– Men det jeg liker aller best, og som jeg får altfor

lite tid til, er å jobbe med slike mindre produksjoner.

Hva er det nå man kaller det, det har et navn...

– Indie-filmer?

– Yes! Independent movies. Det er der du finner

folkene som forstår film, musikk, og musikk på film.

Too bad I gotta think about the money, you know.

Mye moro

For Jack Smalley startet det hele med B-grøsseren

Frankenstein’s Daughter i 1958, som ifølge The

Internet Movie Database er «ganske dårlig på spesialeffekter,

men mye moro hvis du er i det rette

humøret». Her stod han bak soundtracket, og siden

lagde han ulike musikksnutter til tv-serier i mange,

mange år, helt til jordskjelvet i Los Angeles i 1994

sanerte lydstudioet hans. Så ble han oppfordret til å

forelese ved ymse universiteter i California, og siden

har han i tillegg til professorgjerningen orkestrert, det

vil si arrangert musikktemaer til film, på en rekke

større Hollywood-produksjoner. Og noen mindre, slik

som Steven Soederberghs The Limey, som filmhuset

Rosendal nylig viste. Og jammen har ikke det ført til

at Trondheims-pressen har rent ham ned mellom

forelesningene for byens film- og musikkstudenter.

– Let me see, på tirsdag ble jeg intervjuet av en

avis, og tidlig torsdag morgen også, og så dere. Jeg

vet jo ikke hvor de kom fra, men han på torsdag hadde

litt problemer med engelsken, husker jeg.

– Kan det ha vært Adresseavisen? The Address

Paper?

– Det har riktig nok vært endel henvendelser, men

jeg tror jeg ville ha husket det dersom jeg ble intervjuet

av telefonkatalogen eller hva det er du snakker

om.

Av Simen V. Gonsholt

og Siv Dolmen (Foto)

Jack Smalley om…

Hollywood: «Alt du har hørt om Hollywood er

sant, og likevel er det ikke sant i det hele tatt, you

know.»

Naboene: «Det er ti minutter til Universal Studios,

ti til United Artists og tyve minutter til 20th

Century Fox. Så ja, jeg bor midt in the middle of

it. I nabolaget mitt pleide Cameron Crowe (Almost

Famous, red. anm.) å bo, nice guy, by the way.

Bortenfor bor han som spilte J. Peterman i

Seinfeld... og ja, en tredje kar som dere helt

sikkert ikke har hørt om, men som iallfall skriver

til et tv-show.»

Regissører: «For en gjeng! Noen er skarpe, noen

er helt håpløse, men ingen har peiling på musikk.

Ta Michael Mann (Heat, The Insider, red. anm.)

for eksempel, I love him, but he’s a maniac. Under

innspillingen av Den siste mohikaner hentet han

inn noen vaskeekte indianere i Canada, hogde ned

en hel skog for å lage en slagmark, men fant så

ut at indianerne tradisjonelt brukte trær til å skjule

seg for fienden. Dermed satte man igang med å

gjenreise en skog. Så budsjettoverskridelser er ikke

alltid bare bad luck. Andre er mer sånn: «Okay,

legg på litt musikk, men ikke ødelegg filmen min».

Ridley Scott er et hederlig unntak. Og produsenter!

No, don’t get me started...»

Leonardo di Caprio: Jack Smalley hadde faktisk

ikke noen verdens ting å fortelle om Leonardo di

Caprio.

Cocktailfester: «Jeg orker ikke den livsstilen

der, og det er det faktisk egentlig ikke så mange

som gjør. Los Angeles er mer enn The Playboy

Mansion, you know.»

Dynastiet: «So that was a big thing in Norway?!

Nei, jeg har aldri møtt Joan Collins.»


Interessant

Anmeldelse/Teater: Årets BASTARD var en festival der

BASTARD - en helg kunstnerne benyttet multimediene

med performance til å gi uttrykk for sin oppfatning

på Teaterhuset av verden. Her ble det brukt noe

Avant Garden 29. av teatrets klassiske formspråk

mars - 1. april sammen med dagens datateknologi.

De fire forskjellige forestillingene

smeltet sammen musikk, bevegelse,

farger, installasjoner, bilder og fragmenter av

ord. De presenterte tilskuerne for en rekke likestilte

elementer. Men de verken tolket eller forkynte, de

bare viste, utøvde. Befriende.

Første kveld viste herStay en visuell soloperformance

hvor møtet mellom utøver og video stod

sentralt. Stykket var til tider så intenst at en kunne

fornemme en latent faenskap. Innholdet kunne

kanskje virke som en kraftig kritikk mot et urbant

storbysamfunn, der kulde og fremmedgjøring blant

individene har sin sfære. Vakre Monica Emilie var bare

helt formidabel der hun, for det meste, danset med

krampeaktige bevegelser med ryggen mot publikum.

Her har vi å gjøre med et stort talent.

Fredagens forestilling med Tore H. Bøe og nelle

ink satte fokus mot lydkilder på et mikronivå i Papercuts.

Bøes «ihjelklipping» av papir tett opp til en mikrofon

utgjorde en klaustrofobisk effekt. Samtidig som

aktørene skapte kunst på scenen, måtte publikum også

rette blikket mot en TV som formidlet en historie kun

gjennom tekst. Dette kunne kanskje skape frustrasjon

blant publikum, men det var nok også et poeng. Vi

opplevde hypnotiserende lyder, og til tider fikk man

også frysninger gjennom kroppen. Sterkt.

Lørdagens forestilling av og med Baktruppen, og

Fame International - Den Danske Konungen Produktioner

på søndag, bød på mer underholdende og artig

performance.

BASTARD viser at vi ikke må velge bort den eks-

Vårens villeste

Anmeldelse/Konsert: TSOOL er blandt rockens

The Soundtrack of siste store predikanter. Derfor

Our Lives, 21. april i er det ikke overraskende at

Storsalen, Samfundet lørdagens konsert tidvis tonet

opp til det reneste vekkelsesmøte.

Torbjörn «Ebbot» Lunberg

og hans femkløver fra Göteborg

åpnet med sterke låter

fra debutalbumet Welcome

to the Infant Freebase, før de lot publikum erfare

perler fra oppfølgeren Extended Revelation. Sakralt

og ektefølt er eneste dekkende ord for fremføringen

av musikalsk genialitet signert TSOOL. Det er som

om vi enser noe dypt og deilig Behind the Music.

Sjelden har noe band like stor kustus på sitt publikum

som gutta fra Göteborg. I Storsalen satte folket

seg lydig ned for å lytte til sine helter. Skulle ikke

forundre meg om mange hadde sin største konsertopplevelse

ved Ebbots skjørtekanter.

Lyden var riktignok jævlig dårlig i Storsalen denne

lørdagen, men Skandinavias desidert største liveband

hadde ingen problemer med å overskinne akkurat

den detaljen.

TSOOL-konserten var rett og slett vårens

villeste.

Av André Larsen Avelin

38 Kultur

perimentelle scenen i troen på at det er «dårlig», altså

vanskelig tilgjengelig. Vi må omfavne den, ellers mister

vi muligheten til å holde oss oppdatert på utviklingen

i teatret. Disse performance-gruppene tilfører nemlig

(norsk) teaterliv stor vitalitet. Her kan vi spore oppofrelse,

idealisme og arbeidsinnsats bak de forestillingene

som etter måneders arbeid får slippe til på autonome

og unike scener.

Performance-teatret får folk til å stille spørsmål hele

Storslått

Anmeldelse/CD: Norske Checkpoint Charlie Audio

Everyone Likes Productions bør være stolte av å

To Be Lonely av kunne presentere Lano Places’

Lano Places (CCAP) debutplate, Everyone likes To Be

Lonely.

Bandet ble dannet for fire år

siden i Bergen. Lano Places er to

deler Ålesund (Karl Fredrik Alnes

og Eivind Finnøy) og tre deler

Stavanger (Pål Bentsen, Ola Kvaløy

og Ole Idar Kvelvane) = et band med et formidabelt

potensiale.

Bandet sverger til klassisk engelsk pop, solid

plantet i en tradisjon der The Beatles, Radiohead,

Smiths, Rialto, Pulp og Belle and Sebastian er foregangsfigurer.

Her er det lite nyskapning, men musikken

er rotfast og ekte, og den følger en ærefull

tradisjon der det dreier seg om å skrive låter som

beveger og som lever sitt liv, uavhengig av trender

og alt som måtte smake av hippe fakter.

Ola Kvaløy er Lano Places’ vokalist. Han har

en naturlig autoritet og innlevelse som gjør ham

og bandet til noe mer enn bare lovende. Han har

god kontroll på sin musikkhistorie og viker sjelden

fra pop-røttene. Fokus er hele veien gjennom

platens tolv glitrende låter trygt forankret i klassisk

brit-pop, med vekt på gjenkjennelige melodier og

vakker harmonisang. Lano Places’ debutalbum kan

tiden. Man overlates til en refleksjon, en opplevelse.

Vi får nye perspektiver på hverdagen. Å gå seg vill i

performance-teatret oppleves positivt.

Du føler deg velkommen hos BASTARD, men du

føler deg ikke hjemme.

KONSENTRERT: Tore H. Bøe konstruerte et uvant lydunivers i han og nelle inks Papercuts.

Av Tommy Halvorsen

og Siv S. Dolmen (Foto)

minne mye om kultivert og lengselsfull romantikk.

I låten Soda & Water får lytteren innblikk i bandets

forvirrende melankolske grubling.

Jeg vil påstå at Kvaløy på mange måter også

kan minne om vokalistene fra Pulp (Jarvis Cocker)

og Rialto (Louis Eliot), fordi Kvaløy også har den

unike evnen til å kunne strø om seg med selvbiografiske

bekjennelser. Han har også sin store

styrke i å skape forvirrende og stortalende melodramaer

av hverdagslige bagateller. Hør bare på

den nydelige Where Are You?, en låt som handler

om naiv mistenksomhet og mistillit, irrasjonell

usikkerhet, bekymring og rabiat paranoia.

Lano Places’ musikalske opphav ligger nok hos

de nevnte band, selv om bandet kanskje har et

stykke igjen før de er på dette kvalitetsnivået; men

at de har potensial til å komme dit er jeg ikke i

tvil om. Låter som Isolation Street, New Year’s In

Acapulco og den ekstremt vakre We’re Just A Band

er nok bevisførsel. Slike låter er det ikke mange

forunt å skrive, og bandet har all grunn til å gratulere

seg selv.

Om ikke akkurat en sann «musikkens Citizen

Cane», er i alle fall platen en god brødrene

Cohen. Uten tvil årets norske debut.

Av Tommy Halvorsen

Opera for Hans og Grete

OPERAFANTOMET: Geir Arne Andreassen

framfører en klassiker for Hans og Grete.

Nytt nummer

Gasspedal er en løs tilknytning av

skrivende, utpreget litterære mennesker

som gjerne vil være en alternativ røst

og et korrektiv til det norske forfatterestablishmentet,

men som ikke stiller seg

opp foran Herbjørg Wassmo på Theatercaféen

og proklamerer at de er «den nye

vinen» av den grunn. Nå er nummer 16

av fanzinen Grønn Kylling (arb. tittel)

ute. Øystein Vidnes og fanzine-«koor-

Annenhver onsdag bryter luftige arier inn

mellom røyk og kaffelukt på kafé Hans og

Grete. Da inntar et knippe sangere lokalet.

– Målet er å skape litt mer blest rundt

operamiljøet. For det er jo et miljø i Trondheim,

selv om det ikke er så veldig stort. Vi synes

det i alle fall er flott å få sangerne hit, og de

trives her, så det passer ypperlig, sier daglig

leder ved Hans og Grete, Christopher

Matheson.

For noen måneder siden fant ledelsen på

Hans og Grete ut at de ville blåse liv i den allmenne

interessen for opera, og trakk inn studenter

fra Musikkonservatoriet. Derfor denne

invasjonen av arier og barokke kjærlighetssanger.

- Men kommer det folk på sånne kvelder,

da?

– Faktisk er det nesten alltid fullt her. Det

blir en veldig spesiell stemning. Helt merkelig.

Tror nesten ikke jeg kan beskrive den. Men

når vi satser på ting som dette er det godt vi

har kulturinteresserte stamgjester, som for eksempel

gjengen fra Trøndelag Teater som

henger en del her. Den type folk er nok mer

åpne for litt smalere uttrykk enn mange andre,

fortsetter Matheson.

For mange er det nok vanskeligere å la seg

rive med av opera, enn det er med stand-upshow

som tilbys annenhver tirsdag.

Hans og Grete ønsker å formidle opera som

ren underholdning, uten andre baktanker.

Sangerne stiller derfor heller ikke i kostymer

under disse kveldene. Kostymer koster penger,

og utspjåkingen ville endt med at gjestene måtte

betalt mer. Og det er det ikke snakk om, mener

dinator» Audun Lindholm bidrar med en

nedskrevet samtale om litteratur, Vær

ikke så fordømt redde for å gå nakne på

samvirkelaget, og det er ment mest i

overført betydning. Ellers er det her blant

annet noen begynnende romantekster,

litt poesi, en lengre tekst om forfatteren

Raymond Roussel og en mindre en om

det nyeste albumet til Eminem. Opplaget

er på 40 eksemplarer, og du kan få til-

Christopher Matheson. Her snakker man altså

om hard-core kulturformidling.

En sanger på fanget

– Det er deilig med den uformelle stemningen

i kafeen. Det gjør det mye lettere å kommunisere

med publikum. Vi står jo ikke mange

meterne fra gjestene, mener jeg. Der ligger nok

den største forskjellen fra en konsertsal, sier

Geir Arne Andreassen, en av kveldens tre

sangere. Alle sangerne kommer fra konservatoriet.

Hver operakveld inneholder tre sangere

med tre stykker hver. Det være seg arier eller

brokker fra musikaler.

– Selv om vi har god tid til å forberede oss,

hender det likevel at det blir tatt litt på sparket.

Derfor er det kanskje den ærligste typen opera

publikum kan finne, fortsetter Geir Arne

Andreassen.

– Det er jo ikke obligatorisk i undervisningen.

Men det er en ypperlig sjanse til å praktisere

fremføringen, supplerer pianist Kyrre

Havdal.

– Men hvordan har reaksjonen fra det

kaffedrikkende publikummet vært?

– Det er jo noen som går da. Mulig det blir

litt for tett for noen. Det hender jo framføringen

krever at man må dumpe ned på et fang og

sånn. Men jeg tror de fleste liker det, ler Geir

Arne Andreassen.

sendt en utgave dersom - ja, det er en

hake - du har noe å bidra med til neste

nummer. Gasspedal er også en utgivelses-

og aktivitetslabel, og du kan

melde deg på mailinglisten deres ved å

sende en e-post til gasspedal@hotmail.com.

Dersom du også synes litterære

institusjoner suger, eller bare er glad i

å lese og skrive.

Av Beate Løwald Solberg

og Siv Dolmen Solberg (Foto)

Kultur

39


Større bølger

40 Kultur

Etter å ha ligget brakk en stund er nå NARR, Norsk

Akademisk Radio Råd, oppe og går. Det innebærer at

du på frekvensen 106,2 skal kunne overveldes av

spennende studentradio fra hele landet.

NARR ble opprettet på åttitallet av

Studentradio’n i Trondheim, Studentradioen

i Bergen og Radio Nova i Oslo

som et forsøk på å utveksle programmer

mellom seg. Hensikten var å gi studentene

i Norges tre største byer et best

mulig radiotilbud. Imidlertid viste teknologien

seg å være litt for tungvint, og

NARR ble lagt på is inntil videre. Men i

høst bestemte ildsjeler fra de tre studentradioene

seg for at tiden var inne for å

gjenoppta samarbeidet, og i dag står

programmer fra Oslo og Bergen på sendeplanen

til Studentradio’n i Trondheim.

Bare fordeler

– Det geniale med prosjektet er at alle

tjener på det, sier leder i NARR, Fredrik

Theodor Larsen, entusiastisk.

– På grunn av den store avstanden i

lokalitet utvider vi hver studentradios

lytterskare i stedet for å stjele hverandres

lyttere, sier Larsen.

Foreløpig bidrar Studentradio’n i

Trondheim sterkest med konsertopptak

og bandintervjuer. Dette har sammenheng

med den nære tilknytningen til

Studentersamfundet og konsertscenene

der. Bergen og Oslo sender per i dag tre

svært ulike programmer ut over den

trønderske eteren - goth- og synth-programmet

Goth og sånt, techno-greia Boutique

Electronique og det samfunnsengasjerte

Limbo. Etter hvert som erfaringen

og programutvekslingen øker, er

det meningen at man i enda større grad

skal kunne utnytte hverandres styrker og

materiale. En av tankene bak er at man

skal kunne utveksle alt fra reportasjer og

anmeldelser til mindre innslag i en

sending. Både størrelsesmessig, økonomisk

og i arbeidsmåte er de tre studentradioene

svært forskjellige. Bergen og

Oslo har flere medarbeidere enn Trondheim,

men Trondheim har flest sendetimer

per uke.

– Samarbeidet har gjort oss til en

langt sterkere radio enn det vi var for bare

et halvt år siden, forteller Fredrik.

– Gjennom å utveksle programmer og

innslag høynes kvaliteten på sendingene

våre, samtidig som det unektelig er en

sterk motivasjon å vite at størsteparten

av landets studenter faktisk har muligheten

til å høre det man har laget.

Av Sigrun Haugen

og Carl André Nørstebø (Foto)

PÅ LUFTA: Leder av NARR, Fredrik Theodor Larsen, og redaktør av

Studentradio’n, Martha Hagerup, gleder seg over

studentradiosamarbeidet som endelig ser ut til å være oppe og gå

– Baxt er helt unik i norsk

sammenheng, forteller

produsent Berit Rusten.

Hun inviterer til en tettpakket

helg hvor møtet

mellom kultur og informasjon

står i sentrum.

Forhåndsomtale/Festival:

Romanifestivalen Baxt i

Trondheim, 27. - 29. april

TEMPO:Ungarske Ando

Drom spiller heftige

romani-toner på fredag.

Romanihelg i Trondheim

Arrangørene ønsker at

Baxt skal bidra til

oppmerksomhet omkring

Romanifolkets

egen selvbevissthet og

kombinerer konserter og teater med foredrag og film

om romanifokets historie.

– Baxt skal ikke bare være en arena for kulturkonsum.

Vi vil at festivalen skal være en døråpner for

romanikulturen, forteller Rusten. Romani er en fellesbetegnelse

på etniske minorieter som blir betegnet som

for eksempel tatere og sigøynere. Organisert romanikultur

er ikke utbredt i Norge, og derfor er initiativtakerne

bak festivalen, Romani Kultur Bevegelse i

Trondheim, særegen i sitt slag.

WORKSHOP: Med Ida Kelarova under Romanifestivalen Baxt.

Møtepunkt

Artister og foredragsholdere fra inn- og utland skal

gjøre helgen til en tankevekkende og spennende opplevelse

for trønderne. Ando Drom fra Ungarn utgjør

det musikalske tyngdepunktet på åpningsdagen, mens

våre egne Pantertanter skal live opp søndag ettermiddag.

Temaet for foredragene kretser omkring flere

århundrer med undertrykkelse av Romanifolket.

Lørdagens seminar The road of survival holdes av internasjonale

og hjemlige kapasiteter på området, som

Robert Jeno Zsigó og Robert Rydberg.

Blant mange andre spennende innslag er Ida

Kelarovas workshop i Olavshallen, og fotoutstillng med

ungarske Béla Kasà i folkebiblioteket.

Internasjonalt

Baxt er et arrangement først og fremst for trønderne,

men det ventes også internasjonalt besøk.

– Vi har merket stor interresse blant annet fra Sverige.

Forfattere som har jobbet med romaniproblematikken

kommer hit, i tillegg til arrangører av en

antirasistisk festival i Malmø, kan Berit Rusten opplyse.

Flere steder i Europa arrangeres det Romanifestivaler

årlig. Men dette er som sagt den første i Norge.

– Siden Baxt er spesiell ved at vi blander både kultur

og informasjon ønsker vi å være til inspirasjon for andre

interesserte både her i Norge og i utlandet, avslutter

Rusten.

Baxt går altså av stabelen siste helga i april og vil

i tillegg til de nevnte stedene foregå i Vår Frue Kirke,

Arena 1 og i Tordensjoldsparken.

Av Karen Moe Møllerop

Litt

på siden

Pass deg, Drillo

Hva gikk galt med Knut Bjørnsen? Mannen

som med autoritær stil ledet Norges store

underholdningsprogram - «Kvitt eller dobbelt»?

Den gangen 96 000 kroner var for en

formue å regne og deltakerne kunne noe -

om Donald, fotball-VM, viner og Napoleon.

Knut Bjørnsen hadde stålkontroll på lørdagskveldene.

Men ikke nok med at han

ledet Norges største underholdningssuksess;

Knut Bjørnsen var i tillegg ekspert på skøyter

og kunne rundetidene fra 60-tallet på rams.

Snakk om å gå rett inn i den norske folkesjela.

Vi vet alle hva som skjedde med Knut

Bjørnsen. Han sluttet i NRK for å kaste seg på

kommers-bølgen. Trodde at grytesalg over TV

var veien å gå. Det var det nesten ingen

andre som trodde på, og snart ble Knut Bjørnsen

selve symbolet på en mislykket karriere;

det personifiserte eksempel på at skomakeren

skal bli ved sin lest.

Da jeg var på mitt aller mest fotballinteresserte

var Drillo den store helten, slik Knut

Bjørnsen var kunnskapsguru da jeg nettopp

hadde lært å lese. Drillo var tross alt mannen

bak det norske fotballunderet. I tillegg var han

gløggere enn andre norske fotballtrenere

(selv om det ikke skulle så mye til) og ikke

minst: Drillo fant seg ikke i hva som helst.

Han var skeptisk til for mye fokus om

egen person. Han kjeftet på journalistene

hvis de stilte dumme spørsmål. Det var fotball

han var ekspert på, og det var det han var villig

til å snakke om. Enkelt og greit.

Da «Drillo-isen» kom begynte jeg å ane

uråd. Det liknet ikke en innbarka kommunist

å prostituere seg for smakskapitalismen. Drillo

unnskyldte seg med at «han er så glad i is».

Verre skulle det bli.

Drillo sluttet som landslagstrener og ble

bohem i Vålerenga, før han ble fiaskotrener

i Wimbledon. Det var da nedturen begynte

for alvor.

Drillo hadde allerede rævkjørt sin integritet

ved å stille opp i Se og Hør. Men før og

under fotball-EM 2000 tok han kaka. Fotballprofessoren

stilte opp i tåpelige positurer

med flosshatt og smoking. Han skulle geleide

seerne gjennom mesterskapet. Drillo stilte

opp i landslagsdrakter og tippet utfallet av

kampene. De fleste med et visst forhold til

Drillo så at dette var pinlig. Dette var ikke hans

arena.

Nylig så jeg på Claus Wieses «Bumerang».

Der satt Egil «Drillo» Olsen og svarte på dumme

spørsmål. Med seg på laget hadde han

Arne Scheie. Det var en timeslang tragedie.

Du er en fotballnerd, Drillo. Bli ved din lest!

Red.


Den originale

RINGEN

Produsent og leverandør

siden 1928

Pris: 1150,-

GULLSMED

DAHLSVEEN

Eirik Dahlsveen, Butikk og verksted

Olav Tryggvasonsgt. 24, Tlf. 73 52 58 06

Generalforsamling

Studentersamfundet i Trondhjem

lørdag 280401 klokka 19

Dagsorden:

1. Valg av ordstyrer

2. Godkjenning av dagsorden

3. Årsmelding

4. Regnskap

5. Innkomne saker

6. Valg av medlemmer til Finansstyret

Innkomne saker på dagsorden må være Styret i

hende senest fire dager før Generalforsamling

Det vil bli servert suppe underveis!

Velkommen

Kan noen opprette midt-norsk filmsenter?

Vestlandet har et. Nord-Norge også. Filmproduksjoner fra

disse landsdelene, er på alles lepper selv måneder etter

premiéren. Suksesser av dette formatet hviler ikke bare på

dyktige enkeltmennesker, for rundt disse står brede og

kunnskapsrike filmmiljøer. Kanskje er det årelang kompetansebygging

i regionene som endelig bærer frukter, både

kunstnerisk og økonomisk?

Under Dusken hadde i utgave 4/2001 en samtale med

kortfilmprodusenter fra det lille og lokale selskapet Kilowatt.

I løpet av samtalen uttrykte de sterkt ønske om samarbeid

og kontinuitet i Trondheims filmmiljø, samt et bedre utviklet

økonomisk støtteappart for filmen i Midt-Norge. Det

store og håpefulle spørsmålet var; «kan noen være så snille

å etablere et midt-norsk filmsenter hurtigst mulig?»

Krever samarbeid

Det tar ikke lang tid å finne frem til krefter i trønderhovedstaden

som i en årrekke har jobbet med akkurat

denne problemstillingen. Per Fikse, lederen for Minimalen

kortfilmfestival er en av dem.

– Skal man opprette et lokalt filmsenter er man helt

avhengig av lokale initiativer. Dette løftet er filmmiljøet

nødt til å ta sammen. Men etableringen krever også samarbeid

med kommune og fylkeskommune når det kommer

til drift og eierskap. Desverre har det vært null interesse

fra disse partene. Trondheim kommune har tidligere avslått

Søker alternativer

Enkelte har sett seg lei av å stange hodet

mot en vegg av trege byråkrater og uforstående

lokalpolitikere. Fire mediabedrifter

i Trondheim jobber derfor aktivt

for å etablere et midt-nordisk ressurssenter

for film. Herbjørg Clifford fra Moving Pictures

forklarer;

– Det siste året har vi samarbeidet med

det regionale filmsenteret Filmpool i

Östersund. Med prosjektfinanisering fra

blant annet EU, har vi fått anledning til å

utveksle ideer og kunnskap med kolleger

i Jämtland. På sikt ønsker vi å utvide dette

samarbeidet til et kompetansesenter som

griper over grensene.

Clifford kan fortelle at nettverket allerede

er i dialog med kulturdepartementet.

et samarbeid fordi de fryktet langsiktige utgifter, forteller

Fikse.

Han mener lokalpolitikerne viser liten forståelse for betydningen

av et fungerende filmforum i regionen, og etterlyser

et senter der folk kan henvende seg og filmmiljøet

føre dialog. Et senter der kompetanse samles, og mulighetene

til å heve kompetansen konsolideres. Dessuten ser

Fikse mulighetene for økonomisk støtte til lokal filmproduksjon

som et avgjørende aspekt ved etableringen av et

midt-norsk filmsenter.

Stor statsstøtte

De to eksisterende regionale filmfora er organisert på ulike

måter. I Vestnorsk Filmsenter er Bergen kommune en

ledende medspiller, mens de tre nordligste fylkeskommunene

i felleskap står for drift og eierskap av Nordnorsk

Filmsenter. Felles for dem begge er at pengene de skal

bevilge til lokal film i all hovedsak er bevilget av kulturdepartementet.

Av budsjetter på henholdsvis to og 3,5

millioner, bidrar bare regionale og lokale myndigheter med

sekssiffrede beløp.

Daglig leder ved Nordnorsk Filmsenter, Tore Fosse, er

begeistret over mulighetene til å delegere produksjonsog

utviklingsmidler. Samtidig som ressursene knytter produksjoner

til landsdelen, sørger de også for at de kyndige

folkene ikke flytter sørover til pengesekkene i Oslo.

Responsen er angivelig positiv.

– Ideen er basert på det engelske konseptet

«Cultural Industries» der næringsliv

og kulturkrefter går sammen om

konkrete prosjekter. Videre ønsker vi økonomisk

samarbeid med det offentlige for

å opprette et fond til inntekt for det regionale

filmmiljøet, sier Clifford.

Får grupperingen gjennomslag for sine

synspunkter vil midt-norge tilknyttes et

filmsenter med en helt annen struktur

enn de to eksiterende på Vestlandet og i

Nord-Norge. Forbildet er Sverige der det

per i dag eksisterer 16 filmsentere, de

fleste et samarbeid mellom det sentrale

offentlige og de private, lokale initiativtakere.

Norsk film ligger på klippebordet, men alle

pengene skal fortsatt samles i hovedstaden. Redningen

for filmen i distriktene er ofte de regionale

filmsenterne. Men noe slikt eksisterer ikke i

Trøndelag.

FOR FILMEN:

Minimalen-sjef Per Fiske

er en av kreftene som

jobber for etablering av

regionalt kompetansesenter

og filmfond i

Trondheim (Arkivfoto).

– Det bør være mulig å leve og virke som filmskaper

også i distriktene. Vi arbeider for å heve kompetansen på

alle nivåer. Slik kan også ønsket om kvalitet på produksjonene

realiseres, mener Fosse.

Han understreker at et samarbeid med det offentlige

er livsnødvendig dersom et filmsenter skal organiseres og

virke etter hensikten.

– Jeg kan ikke tenke meg at situasjonen er annerledes

i Trøndelag, fortsetter Fosse.

Minimalen-sjef Per Fikse er langt på vei enig.

– Kommunen bør forstå at dette er en virksomhet som

lønner seg på lang sikt. Det er tross alt snakk om betydelige

statlige overføringer for å skape et profesjonelt filmmiljø.

Inviterer til dialog

Men om Trondheim kommune er treige i oppfattelsen, er

det mindre å utsette på nysgjerrigheten hos kultursjef Knut

E. Møller i Sør-Trøndelag fylkeskommune.

– Film er vanligvis ikke et område vi forholder oss til,

men samtidig virker tanken om å etablere et lokalt kompetansesenter

interessant. Vi ser behovet. Derfor tar vi gjerne

et møte, om ikke annet for å få beskrevet ideer og tanker.

Så får vi vurdere hvor realistisk dette er, kommenterer

Møller.

Av André Larsen Avelin

Kultur

43


44 Kultur

Mer brød, takk!

Anmeldelse/Sirkus: Et sirkusbesøk har alltid et slags

Klovnene i uromoment over seg. En liten mage-

Cirkus Agora, følelse som hinter vagt om at hva som

torsdag 5. april

helst kan skje. Selv ikke som barn var jeg

særlig opptatt av klovnene. De var mer

bare en selvfølgelighet enn hovedattraksjone

(=dødsvåghalsene).

Sirkus har blitt en litt uglesett del av underholdningsfamilien.

Og kanskje en grunn til dette kan være at det

er fryktelig lett å gjøre narr av sirkus. Ta for eksempel sirkusestetikken:

Du ser for deg slitte, østeuropeiske skjebner

av noen mennesker som har satset alt på ett kort (å

balansere et skalldyr på nesa, eller stå oppreist på en

hesterygg i bevegelse). Nomader som reiser rundt fortsatt

tvunget inn i variete- og tivolispøkelsets konvensjoner.

Nesten som levende kitch-malerier samlet under ett telt.

Sentralt i sirkusets profil står da klovnene. Når du tenker

sirkus assosier du klovner ganske raskt.

Overraskende mange innrømmer at de var skremt til

tissepauser av klovner når de var små.

Finnes det noe skumlere enn Ronald MacDonald?

Klovnen, (som i utgangspunktet rettet seg mot det

voksne publikum) med sin kjølige sminke i en stivnet

grimase, er ikke barnas naturlige venn. Det tradisjonelle

sirkuset ligger nede i hav som begynner å ligne et permanent

stabilt sideleie og Cirkus Agora bekreftet dette rimelig

bra denne torsdagen. Dyreholdet og klovnene er ikke

hva folk vil ha lenger, og derfor har det dukket opp mer

rene menneskekunst-sirkus ala Cirkus Cirkør.

Klovnenes upåklagelige innsats i manesjen på denne

helt vanlige torsdagen blir dermed forbigått i

stillhet.

Av Henning Wisth

Narren; mellom galskap og klokskap

Er det sant at narren er temmet?

I dag ser vi for oss den patetiske paikasteren som lar seg

lukke inne i en manesje full av sagflis, avskåret fra å utfordre

annet enn sine medklovners ansiktsmaling. Vi tenker oss

Melvin Fix og hans sirkuskumpaner, lammet av frykten for

publikummernes skyhøye renseriregninger. Ikke at sirkusklovner

ikke er allrighte folk, bevares. Det er bare det at

de på en sørgelig måte illustrerer pasifisering og ufarliggjøring

av en av de mest sprengkraftige størrelser i europeisk

kulturhistorie.

Men dette er ingen nekrolog over narren. Den tar

nemlig mange skikkelser og mange navn. Kanskje derfor

narren ennå ikke har latt seg fange?

Dypere aspekter

Narrens historie i europeisk kultur er lang og broket. I dag

står nok helst Harlekin, den komiske figuren fra den middelalderske

teaterformen commedia dell`arte, klarest frem i

vår bevissthet, men narren kan som mye annet spores tilbake

til antikken. Innenfor teaterhistorien knyttes oftest

narren til mimus-tradisjonen, en forholdsvis folkelig og

kroppsåpningsfiksert subkultur som løp parallelt med den

offisielle greske høykultur. Disse spilte spesielle roller i forbindelse

med fruktbarhetsritualer, og kunne gjennkjennes

ved sine bulende kostymer og påfallende falloser.

Men også den offisielle greske diktningen kretset tidvis

rundt den narraktige figuren. Her dominerer imidlertid det

tragiske elementet; menneskehelten som i et bliss av overmot

utfordrer skjebnen og gudene for så å straffes hardt,

er et motiv som gjør seg sterkt gjeldende i narraktighetens

mytologi.

Flere av samtidens beskrivelser av Sokrates er i denne

sammenheng mønstergyldige. For oss fremstår oftest denne

barføtte analfabeten som den uredde og lidenskapelige filosof;

han som overskrider alle oppleste kategorier og konvensjoner

i sitt forsøk på å føde sannhet i skjønnhet. Men som

både Kierkegaard og Nietzsche senere påpeker, var han nok

helst en latterlig plageånd for sine omgivelser. Eksempelvis

portretterer Aristofanes Sokrates som en vilt rabulerende

noksagt, og heller ikke Platon renvasker sin store læremester

for overmodig dårskap.

Mens Sokrates ender sitt liv ved giftbegeret, dømmes

en annen av oldtidens store narrer til døden ved korsfestelse.

Fortellingen om Jesus fra Nasaret skiller seg likevel fra den

greske filosofens på et avgjørende punkt; oppstandelsen.

Også denne er et sentralt tema i gresk mytologi der vi gjenfinner

den i kultusen rundt halvgudene Orfeus og Dionysos.

En annen kjent fortelling er den om fugl Fønix som reiser

seg fra asken etter sitt tokt mot

selveste solskiven.

Disse figurene står med andre ord

himmelhøyt fra dagens sirkusklovner, og

antyder dype filosofiske og teologiske aspekter

ved narraktigheten. Apostelen Paulus assosierte da

også de tidlige kristne med de laveste vesener, virksomme

for å vekke både sympati og avsky. Å være

«narrer for Kristus skyld» ble en måte å avsverge spirituelt

hovmod og troen på egen opphøyelse.

Nye funksjoner

I middelaldersamfunnene hadde gjerne narren

funksjon som maskot og syndebukk. Folkloristikken

forteller at gale eller misdannede ble oppfattet som

bærere av ulykke og skyld, og dermed virket beskyttende

ovenfor det øvrige samfunnet. Derfor ble deres

ord tidvis tillagt særlig verdi.

Den franske idéhistorikeren Michel Foucault fattet

spesiell interesse for denne «de gales tale». Han påpeker

samfunnets ambivalens ovenfor galskap, og

finner det besynderlig at de gales tale enten ignoreres

eller tvert imot ansees som besjelet av «en fornuft

fornuftigere enn de fornuftiges fornuft». Slik ble

narren et møtepunkt for både klokskap og dårskap.

Foucault beskriver dog en historisk omfunksjonering

av den gale. Framveksten av moderne psykiatriog

behandlingsapparat virker passifiserende og uskadeliggjørende.

Galskap er ikke lenger glimt av guddommelighet,

men en patologisk avvikelse som må

kureres.

Lignende teorier finnes også i moderne teaterhistorie.

Her legges det vekt på at narren mister sin

funksjon som utfordrer av tradisjon og konvensjoner

bestemt av overklassen. Som den gale blir narren

ufarliggjort ved å sperres inne i samfunnets institusjoner,

enten de kalles teater, sirkus eller sinnssykehus.

Skapende og destruktiv

Vi antydet tidligere at narraktigheten innebærer en

sublimitet som slipper unna de temmende kategoriene

«sinnssyk» og «sirkusklovn». I det 20. århundre

kommer dette til uttrykk innenfor visse intellektuelle

strømninger. Deler av «New Age» tar gjerne i bruk

et vokabular hentet fra den hebraiske mystisismen -

kabbalah. Her står narren i motsetningsforhold til

magikerens visdom fordi han vil være alt - og ender

opp

som ingenting.

Også postmoderne

retorikk finner

næring i narremetaforen.

Mennesket kan fritt formulere

sin egen tilværelse; gjør hva du vil,

vær alt eller ingenting, bruk rommet

på nye måter, eller overskrid de romlige

grenser i seg selv. Troen på oppløsning av alle

kategorier, roller og identiteter, kan sees som nok

en omdreining på dårskapens hjul. Den samme

kimen av narraktighet bærer også retorikken rundt

amerikansk cybergenetikk og nanoteknologi på.

Skjønt denne gangen er det visstnok vitenskapelig

mulig å realisere den deilige drømmen om overmenneskelig,

kunstig liv.

Med dette er det klart at narren representerer

noe mer enn platt komikk. Dens vesen rommer noe

positivt skapende, men også noe skremmende

destruktivt. Narrene utfordrer uansett nok engang.

Narraktighet er en flytende størrelse som bare

kan fikseres fra bestemte ståsted. President George

Bush er selvsagt en narr sett fra Europa, men likevel

er over 50 millioner amerikanere av en annen

oppfatning. Ari Behn utlever kanskje narrens rolle

med sitt forsøk på å fylle plassen som landets kvasikongelige

dandy, men han og kompisene hans vil

nok heller sverge til et slags inderlighets-prosjekt.

Når alt kommer til alt kan motivet spores i de aller

fleste menneskelige aktiviteter og ideer, og loven

lyder «den som ikke ser narren i seg selv, er den

største narr».

Av André Larsen Avelin

GJØGLER: Detalj fra UKA-plakaten

i 1981, tegnet av «Dag Driver».

Kultur

45


Spitposten

Nr. 7, 2001 4. årgang

spit (frå lågtysk)

erting, krenking; spott

Spitposten registrerer...

...at gitaristen i Soundtrack of our Lives ble

båret ut av Samfundet etter helgens konsert.

Han hadde tydeligvis inntatt Vodka of his life.

...at de ansatte i medieseksjonen ved NTNU

er hellig overbevist om at de driver journalistikk

- selv om ingen andre ved universitetet synes

Universitetsavisa er noe annet enn et

debattorgan for kverulanter.

...at nyvalgt konsernstyreleder i Samskipnaden,

Åse Birgitte Haugen, benekter at hun har

drevet politisk spill i sin studentpolitikerkarriere.

...at Åse Birgitte Haugen innehar

studentpolitikkens mektigste verv.

...at man ikke kommer seg til topps i politikken

uten å drive politisk spill.

...at Ståle Stensaas ikke er helt tilpass på

venstresida.

...at det samme gjelder Zenter.

...at Natt og Dag opprettholder sitt urbane

image ved å holde ironisk distanse til alt og alle.

Neste «release-party» (engelsk for «slæppfæst»)

skal nemlig finne sted på Monte Cristo.

...at noen i Natt og Dag har lest No Logo av

Naomi Klein.

...at noen i Spitposten har gjort det også, og vi

var i Praha i tillegg. Så 2-1 til oss.

...at Samfundets husseminar i helgen skulle

handle om Samfundet. Men diskusjonen gikk

på sex og Big Brother. «Hva synes dere egentlig

om Ramsy?»

...at Natt&Dag og Norsk Språkråd i all

hemmelighet samarbeider om å gjøre språket

urbant, hipt og trendy. De nye moteordene er

«filmfuckers», «über» og «køksesaft» (Cola,

selvfølgelig).

... at Kjell Magne Bondevik skal stå på dag

og natt for å gjennomføre sin plan b slik at

zentrum igjen kan innta regjeringsbygget etter

valget.

Spitposten varsler sprøyt:

Av frykt for at Martin Ystenes skal pusse flere

hundre Mensa-nerder og alle de undertrykte

«hyperintellektuelle barna» etter Spitpostens

redaksjon, skal vi ikke slå vitser om Ystenes

selvhøytidlighet og manglende humor.

Så er det sagt.

Dekaner i kamp

På NTNUs dekanmøter hersker samme

prinsippet som i reality-TV: Når du

driter deg ut, blir du ekskludert.

Og det er høstens rektorvalg det dreier seg om,

et valg som vil stå mellom dekanene. Spitposten

kan avsløre reglene for kampen som nå pågår

mellom NTNUs 11 dekaner:

Det er om å gjøre å ikke ta standpunkt i noe

som helst før høstens store valg. Med en gang en

dekan ytrer en mening offentlig, i form av en

artikkel, leserbrev eller i etermediene, er

vedkommende ute av kampen om den

ettertraktede rektorposten.

Sist gang var det Emil Spjøtvoll som vant den

intense bataljen. Spjøtvoll var nemlig svært god til

å ikke si noen ting.

I år har Petter Aaslestad (HF-fakultetet), Gunnar

Bovim (medisin) og Eivind Hiis Hauge (FIM)

allerede dummet seg ut ved å ta standpunkt i den

offentlige debatt. Jan Morten Dyrstad (SVT) var for

lengst hektet av. Dermed er det klart at ingen av

dem blir rektor når Emil Spjøtvoll abdiserer.

Kampen står nå mellom Bruno Lundstrøm

(Arkitektur, plan og billedkunst), Jan Bakke (Kjemi

og biologi), Steinar Nordal (bygg- og miljø),

Torbjørn Digernes (marin), Arne M. Bredesen

(maskin), Hans H. Faanes (elektro) og Ole Bernt

Lile (geofag). Digernes, Faanes og Nordal har

tidligere falt for fristelsen å uttale seg i mediene,

og vil ventelig ryke ut i løpet av de nærmeste ukene.

Blant de fire andre er imidlertid kampen åpen.

Ingen av dem ser ut til å mene noe som helst, og

til høsten vil en av dem inneha rektorvervet.

EKSTRA!Spitposten trenger din hjelp for å

avsløre rektorspillet. Hvis du vet om en dekan

som har uttalt seg offentlig, tips oss på

spit@underdusken.no. Vinnerne premieres

med en plass i Kollegiet.

NATT& DAG

SPREKKER SNART: Byggdekan

Steinar Nordal.

SKREV SEG UT:

Medisin-dekan

Gunnar Bovim.

VANT SIST: Rektor Emil Spjøtvoll

TAUS FAVORITT: Geo-dekan

Ole Bernt Lile.

Under Dusken

SPREKKER SNART: Marindekan

Torbjørn Digernes

SNAKKET: HF-dekan

Petter Aaslestad.

Mensa-Martin

TAUS FAVORITT: Maskindekan

Arne M. Bredesen.

SPREKKER SNART: ElektrodekanHans

H. Faanes

FOR PR-KÅT: FIM-dekan

Eivind Hiis Hauge.

Orderud-saken preger mediebildet, også i Trondheim. Her er forsidene fra uka som gikk.

Kristin gir deg

dopens top-10

74.plass!

Universitetsavisa tok en

knallsterk 74. plass i kåringen

av Trondheims beste

bedriftsaviser.

- Dette er helt utrolig. Jeg

Siste:Fakultetsstrukturendebatteres

videre

er så glad. Nå har vi bevist

at vi virkelig driver kritisk

journalistikk, uttaler informasjonsdirektør

Anne

Katharine Dahl.

Orderud-saken løst, selv

uten NTNU-hjelp

ORDERUD-EXTRA:

Kristin flørter med

NTNU-rektor

Lars G. guider deg i Trondheims

underverden

Spitposten avslører

“En barnål funnet på en av Kristin Kirkemo

Haukelands sokker, kan få helt avgjørende

betydning for trippeldrapssaken.”, kunne

VG melde for kort tid siden. Noen dager

senere fant en av Spitpostens medarbeidere

en kvist der en tydelig kunne se at det

manglet en barnål. Spørsmålet vi alle stiller

oss er: hvorfor dukket denne kvisten opp

akkurat nå? En tilfeldighet? Neppe!

Kukalizeren lever

Er du lei av å lese om pedofile sørlendinger,

trippeldrap og et dekadent

monarki? Les dine nettsider gjennom

www.underdusken.no/kukalizer og

få et nytt syn på nyhetsbildet.

Innm-Ari faen på shopping

- Pengene fikk behn å gå på

Mens Ari Behn flørter med prinsessen, gir

han kongehuset varige Béhn. Unnskyld:

Mén. Ari-ba! sier vi. I forrige uke observerte

Spitposten en barbehnt forfatter på Behnes

& Mauritz. Å joda, banna behn! Egentlig

skulle han til Behnnetton, men der hadde

de bare keiserens nye Behnklær. Og

prinsessens, forrestehn. Overflødig å nevne

at Ari ble pissed som faen. Mehn vi gjør

det.

Siste fra Lerkendal

I pausen av Rosenborg-Molde presenterte

D.D.E en sang fra sitt nyeste album. Den

heter Helse i hver dråpe, og handler om...

drekking. Før kampen holdt Kjell Magne

Bondevik en tale fra Verdikommisjonens

sluttrapport (og så sier de at ingen leser

den!) som ikke handlet om drekking i det

hele tatt.

Ellers noterer vi at både D.D.E-vokalist

Bjarne Brøndbo og kirke-, undervisnings-

, og planleggingsminister Trond Giske går

på fotballkamp i helsvart. Stilig, det. Enten

er det vårens farge. Eller så er det noe

nettverksbygging på gang.

BESKYTTER: For å beskytte dørvaktene mot hevngjerrige Samfundet-gjester har

vi byttet om på navnene deres. Derfor: Odde til høyre og Morten til venstre.

De kaster deg ut

six-pack

praten

– Er det noe kult å være utkaster?

– Vi står ikke i døra for å kaste

ut folk. Vi er en blanding av politi

og sykesøster, sier Morten og Odde.

De er, eh, dørvakter på Samfundet.

– Ingen dager er like, vi kommer

borti alt, fra dynamittkubber til folk

som har seg. Utenfor et toalett fant

vi en gang en kabel som var så svær

at vi måtte dele den i to for å

kunne skylle den ned.

– Vi må tørke spy, for det nekter

Lørdagskomiteen å gjøre.

– Hva er greiest av kabler og

spyklyser?

– Jeg har aldri tatt i en kabel!

bedyrer Odde.

– Kabler er greit, men ikke når

de er klint opp etter veggene,

konkluderer Morten.

– Hvor mange må dere hive ut

De er store, de er slemme, de er utkasterne.

Men er du snill, er de geme, de er utkasterne.

på en kveld for å sette ny rekord?

– 20, mener Odde.

– Flere! sier Morten.

– Dere må vel trene mye, dere?

– Jeg har spilt topphåndball og

vært i Libanon, men størrelsen er

ikke det viktigste, sier Morten.

– I Oslo er dørvaktene mye

større, der henter de bolere rett fra

fengselet.

GHB og oksehoder

Dørvaktene liker ikke kommersfester

for ikke-studenter som trekker

med seg dop og faenskap.

– Den såkalte GHB-kvelden

måtte vi følge ut en fyr som var helt

amøbe og fulgte rytmen til musikken

som hadde slutta for lengst.

Da det var satanistfest kom det

folk som bestilte oksehoder og 20

liter blod. Ei jente sparka meg i familiesmykkene.

Våpenforbudet er ikke enkelt å

håndheve overfor gjester som er

iført bunad med kniv i beltet eller

cowboykostyme med lekepistol.

– Hvor går grensen? Er

vannpistol greit?

– Faktisk er det verre med gafler.

– Gafler!?

– Tenk deg å få en gaffel i

halsen!

Viktig med propp

– Er det kult med propp i øret?

Dørvaktene skuler på oss.

– Det er ikke kult, vi trenger

propper for å gi beskjeder når det

er brannalarm, sier Odde bryskt.

Før brannalarmen kommer

gjerne et forvarsel der en metallisk

stemme ber vakthavende møte på

scenen snarest.

– Går alarmen fordi vakthavende

ikke møter på scenen

snarest?

– Nei, forvarselet kommer når

en røykdetektor utløses, når flere

detektorer utløses blir det full alarm.

– Går det mye i sesamburgere

når dere står der med proppene

deres?

– Jeg har lagt på meg siden jeg

begynte på jobbe her i september

i fjor, fastslår Odde.

– Favoritten er 160 gram cheese

med ekstra ost.

Nesten som oss

Men så kommer det for en dag:

Odde og Morten er bare dørvakter

i helgene. Odde er nemlig campingvogn-reparatør.

– Alt er gæernt med Caravan’er,

jeg jobber ræva av meg.

Plutselig dukker det opp en

overstadig beruset svenske med

hvit ABBA-dress og full kvote

mascara. Han er fra kveldens storsalband

og jakter på groupien sin.

– Det herre e så slitsomt, klager

groupien.

Dørvaktene må ordne opp.

Av Helgis, Kappa, Beatrix og

Halldis (selvopptatt fotograf)


eturadresse

Under Dusken

postboks 6855, Elgseter

7433 Trondheim

Hva faen skal du med konserter, utstillinger og annen

nitrist bullshit når du har Rosenborg - selve

definisjonen av kultur. Riv ut denne kulturkalenderen

og bruk den som sitteunderlag på Lerkendal

Kulturkalender

Tirsdag 24. april

Trøndelag Teater, Studioscenen: Draum om hausten

klokka 2000

Blue Garden: Trondheim Jazzforum: Studentkveld. 50

og 60- talls jazzprosjekt klokka 2100

Onsdag 25. april

Blæst: Up your Jazz! Konsert med Dadafon

Teaterhuset Avant Garden: Menopas magiske togshow

klokka 1100

Torsdag 26. april

Blæst: DJ Gruv med venner

Olavshallen: Trondheim Symfoniorkester spiller verker av

Mozart, Mendelssohn og Beethoven klokka 1930

Kultursenteret ISAK: Breakdancekurs med blant andre D-

Force: Jedi Breakers

Fredag 27. april

Trondheim Kunstmuseum: Syv ambivalente fortellinger

om kjønn og identitet. Maleri, foto, video, tegning, skulptur

Blæst: Sunkissed klokka 2100

Lørdag 28. april

Nordre: Strindens Promenade Orchester knekker til med

Høstkonsert!! i Norde gate klokka 1200

Olavshallen: «Sånn går no dagan». Balletshow

Blæst: Elektra klokka 2100

Blue Garden: Etnisk Musikkcafe Ski M’Bala klokka 2100

Søndag 29. april

Samfundet: Vårkonsert med TSS, TKS og Symforch i

Storsalen klokka 1930

Mandag 30. april

I dag brenner du pensumbøkene dine, forbanner

helveteshullet NTNU og setter det lille du har igjen av

studielån over styr på 3B.

Tirsdag 1. mai

Kamerater i alle land - foren eder!!

Onsdag 2. mai

Samfundet: Kammerorkesteret St. Olav har konsert i

Sangerhallen 1930

Voll 4H gård: Åpen gård og fjøs klokka 1000. Kom - ta på

ei ku

Torsdag 3. mai

Samfundet: Cafe Nordsør-møte i Storsalen klokka 1900 med

mange spennende innledere. Vi nevner i fleng -

Utviklingsminister Anne Kristin Sydens, Hilde

Frafjord-Johnson fra KrF og bistandsforsker

Bjørn Amland

Kultursenteret ISAK: Tangokurs klokka

1800

Trøndelag Teater: Jeppe på bierget.

Tegnspråkteater

Fredag 4. mai

Olavshallen: Dronning Sonja

Internasjonale Musikkonkurranse.

Nasjonal finale

Olavshallen, lille sal: Blendverk en

danseforestilling av Kreutzer

Kompani, Oslo klokka 2000

Blæst: Zirkus med Dj Murijazz

klokka 2100

Lørdag 5. mai

Blæst: The other side med Dj

Strangefruit pg Dj Prins Thomas

klokka 2100

Blue Garden: Trondheim

Jazzforum: Familiekonsert

klokka 2100

Søndag 6. mai

Lerkendal: Rosenborg viser

Tromsø hvordan fotball SKAL

spilles. Tips 4-0 (Johnsen, Johnsen,

Winsnes, selvmål)

Frimurerlogen: Konsert med Ila

Brass Band klokka 1930

Mandag 7. mai

«…Og kor finn du soperan,

kunstneran og doperan? Rockeran

og feikeran, studentan og kinseran?»

Jeg sier ikke mer

Tirsdag 8. mai

Frigjøringsdag. Hurra. Dra til Oslo og kast

stein på den tyske ambasaden.

To kjekke sivilarbeidere ved navn Ole Kristian

Bakkene og Mathias Molden, serverer deg et

rykende ferskt nummer av Under Dusken

Bruk Kulturkalenderen hvis du arrangerer noe andre

studenter kan være med på. Fristen for neste nummer er

3. mai E-post: kulturkal@underdusken.no

More magazines by this user
Similar magazines