Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!
Leverage SEO-optimized Flipbooks, powerful backlinks, and multimedia content to professionally showcase your products and significantly increase your reach.
LEDERNE<br />
<strong>Lederne</strong> i Nordsjøen:<br />
20 års jubileum<br />
www.lederne.no<br />
Møteledelse:<br />
Når sjefen snakker for mye<br />
Aker Kværner:<br />
Rekordaktivitet på Stord<br />
Etaten:<br />
Suksess for komiserie<br />
om ledelse<br />
FLF inn i <strong>Lederne</strong><br />
04 06<br />
des
REKRUTTERING<br />
2 LEDERNE • DESEMBER 2006<br />
OM LEDERNE<br />
<strong>Lederne</strong> er en bransje- og partipolitisk uavhengig<br />
fag organisasjon for arbeidstakere med lederansvar,<br />
tekniske og merkantile stillinger. Organisasjonen har<br />
omkring 14000 medlemmer fordelt på hele landet.<br />
OM MAGASINET LEDERNE<br />
Magasinet <strong>Lederne</strong> skal bli det ledende forum for ledere<br />
i Norge. Her skal det fi nnes aktuelt stoff om økonomi,<br />
bil, reise, kvinner/ledelse, portrett/samfunn, nettverk/<br />
relasjonsbygging og mye mer. Magasinet blir distribuert<br />
til alle medlemmene i <strong>Lederne</strong>.<br />
OM LESERNE<br />
Organisasjonen <strong>Lederne</strong> har i dag medlemmer innenfor<br />
følgende bransjer: barnehager, franchise takere, handel<br />
og service, olje og gassindustri, offentlig virksomhet,<br />
IT/IKT, luftfart, tradisjonell industri, med fl ere.<br />
Magasinet <strong>Lederne</strong> skal være et forum for faglig<br />
og personli g utvikling.<br />
UTGIVER<br />
<strong>Lederne</strong>, Postboks 2523 Solli, 0202 Oslo<br />
Besøksadresse: He<strong>nr</strong>ik Ibsensgt 100<br />
Tlf 22 54 51 50, fax 22 54 65 48<br />
Hjemmesider: www.lederne.no<br />
ANSVARLIG REDAKTØR<br />
Tor Hæhre, tlf 982 88 859<br />
E-post: tor.haehre@lederne.no<br />
Redaksjon: Norsk Kunde og medlemsutvikling<br />
E-post: bm@norskkunde.no<br />
TEMANUMMER<br />
Hvert nummer vil inneholde artikler knyttet til ledelse<br />
og utvikling, i tillegg til fokus på et spesielt tema.<br />
UTGIVELSESPLAN 2007<br />
1 20. mars<br />
2 1. juni<br />
3 20. september<br />
4 30. november<br />
OPPLAG : 14 000<br />
LAYOUT : Lokomotiv.no<br />
TRYKK:<br />
Bryne offset<br />
ANNONSER<br />
Forum Media v/Ellen M. Harbo,<br />
Postboks 4, 4349 BRYNE<br />
Tlf 51 77 03 55, Fax 51 77 03 56<br />
E-post: ellen@forummedia.no
Møteledelse<br />
16<br />
42<br />
6<br />
6<br />
Ledelse ble<br />
komiserie<br />
FLF inn<br />
i <strong>Lederne</strong><br />
22<br />
INNHOLD<br />
4 Leder<br />
6 Møteledelse<br />
11 Kjekt å ha<br />
12 Travle tider på Stord<br />
20 Sykdom som<br />
oppsigelsesgrunn<br />
24 Friår:<br />
Bare gjør det!<br />
20 år i Nordsjøen<br />
29 Smått om forsikring<br />
30 Når en kollega dør<br />
34 Førjulsmeny<br />
36 Vin<br />
40 Medlemssider<br />
LEDERNE • DESEMBER 2006 3
LEDER<br />
Jan Olav Brekke,<br />
Forbundsleder<br />
4 LEDERNE • DESEMBER 2006<br />
2006 et godt år<br />
for <strong>Lederne</strong><br />
- Nu går alt så meget bedre, uttalte daværende statsminister<br />
Kåre Willoch for noen år siden. Selv om det ikke var <strong>Lederne</strong> han<br />
tenkte på den gangen, kan vi gjerne gjøre hans ord til våre når<br />
det gjelder 2006.<br />
Året 2006 har på mange måter vært et<br />
konsolideringsår når det gjelder viktige<br />
forhold omkring driften av forbundet. Etter<br />
mange år med en vanskelig og anstrengt<br />
økonomi, ser det nå ut til at vi kan se fremtiden<br />
betydelig lysere i møte. Samarbeidet<br />
med Kunde- og medlemsservice, som drifter<br />
viktige sider vedrørende vår økonomi, fungerer<br />
nå meget bra. Rutinene er på plass,<br />
og vi får jevnlige rapporter om situasjonen<br />
til enhver tid. Det nye medlemssystemet<br />
fungerer godt, noe som gjør at vi har sikre<br />
forutsetninger for korrekt budsjettering av<br />
våre midler.<br />
Mange av våre medlemmer benytter seg<br />
tilbudene og informasjonen som ligger etter<br />
innlogging på våre nettsider. Dette vet<br />
vi det er mange som har stor nytte av,<br />
og tjenesten utvikles stadig. Våre internettsider,<br />
som i stor grad driftes av Norsk<br />
Kunde- og medlems-utvikling, tidligere CiF,<br />
begynner å få den formen vi ønsker. Vi får<br />
likeledes mange tilbakemeldinger om at<br />
vårt medlemsmagasin har en kvalitet som<br />
vi kan være bekjente av, både utseende-<br />
og innholdsmessig. Likevel er vi fullstendig<br />
oppmerksomme på at vi fortsatt har en jobb<br />
å gjøre når det gjelder å avspeile aktiviteter<br />
innad i vår egen organisasjon gjennom<br />
artikler, reportasjer og intervjuer.<br />
2006, i likhet med 2005, har vært gode år<br />
når det gjelder medlemstilgang. For inneværende<br />
år har vi hatt en bedre utvikling<br />
enn noensinne. Vi har fl ere innmeldinger og<br />
færre utmeldinger enn tidligere år. Det gir<br />
en god netto som igjen genererer inntekter.<br />
Likevel er det alltid slik at ingenting er så<br />
bra at det ikke kan gjøres bedre. Vi må hele<br />
tiden ha søkelys på alle elementer vedrørende<br />
vår drift og våre medlemstilbud. Det<br />
er ikke grunnlag for å lene seg tilbake og si<br />
at nå er jobben gjort. Det må likevel være<br />
tillatt og å glede seg over at mange ting<br />
har kommet på plass, og det gir nå gode<br />
resultater for vår organisasjon.<br />
Administrasjonen har, i tillegg til alle faglige<br />
saker, fortsatt sitt arbeid med å legge<br />
arbeidsforholdene best mulig til rette for<br />
våre ansatte. Trivsel og lojalitet, sammen
med faglig kompetanse, er helt avgjørende<br />
for å utføre en best mulig service for våre<br />
medlemmer. Dette arbeidet har skjedd i<br />
samarbeid med de ansattes tillitsvalgte,<br />
i tillegg til at forbundsstyret hele tiden har<br />
vært holdt orientert om, og bidratt aktivt<br />
til prosessene.<br />
“Trivsel og lojalitet, sammen<br />
med faglig kompetanse, er<br />
helt avgjørende for å utføre<br />
en best mulig service for våre<br />
medlemmer.”<br />
Jeg tror jeg med stor sikkerhet kan si at arbeidsmiljøet<br />
er betydelig forbedret med økt<br />
trivsel og dermed et høyere servicenivå som<br />
resultat. De samme signalene får vi utenfra.<br />
Forbundskontoret er et servicekontor, og når<br />
servicen blir bedre, har vi lykkes med noe.<br />
Det er derfor god grunn til å takke samtlige<br />
ansatte for det arbeidet som har blitt utført,<br />
og den omstillingsvilje de har vist.<br />
Jeg vil også framheve det gode samarbeidet<br />
i forbundsstyret. Det har vært behandlet<br />
mange viktige saker, selv om vi har hatt<br />
færre møter enn i tidligere år. Det er et godt<br />
tegn at man kan behandle fl ere saker på<br />
færre møter. Det innebærer at forbundsstyret<br />
arbeider effektivt og er målrettede og<br />
konstruktive i sin saksbehandling.<br />
<strong>Lederne</strong> har innført trådløs bedrift. Alle som<br />
ringer til oss, og som ikke benytter seg av<br />
de tre direkte tastevalgene, skal nå få<br />
umiddelbar kontakt med en av våre ansatte.<br />
Da får man enten svar direkte eller man<br />
viderekobles til rette vedkommende, enten<br />
i region, eller til den som har ansvaret for<br />
den bransjen medlemmet tilhører. Denne<br />
løsningen gir større fl eksibilitet og bedre<br />
service ved at fl ere kan håndtere de samme<br />
henvendelsene.<br />
Kongressen 2006, som ble avholdt for kort<br />
tid siden, vedtok enstemmig innlemmelsen<br />
av Forbrukersamvirkets Lederforbund, FLF.<br />
Vi har sammen med dem over lengre tid<br />
hatt en meget konstruktiv dialog når det<br />
gjelder sammenslåing av våre forbund. FLF<br />
kommer inn som en egen region og med<br />
omkring 1500 medlemmer. I tillegg får vi<br />
tilgang til et medlemsområde hvor <strong>Lederne</strong> i<br />
dag ikke er inne. Dette åpner for ytterligere<br />
muligheter for medlemsrekruttering.<br />
Tanken om å eie vårt eget forbundskontor, i<br />
stedet for å leie, har fra tid til annen dukket<br />
opp. Flere prosjekter har tidligere vært vurdert,<br />
men har av ulike årsaker blitt skrinlagt.<br />
Kongressen vedtok også å gå videre med<br />
tanke på kjøp av eiendommen Sofi enlund<br />
på Skøyen vest i Oslo, som forbundsstyret<br />
og administrasjonen mener er meget interessant<br />
som et mulig nytt forbundskontor<br />
og kurssenter.<br />
Våre fonds- og eiendomsplasseringer har<br />
vært lønnsomme. Vi har et godt samarbeid<br />
med investeringsmiljøer som har forvaltet<br />
våre verdier på en god måte, og vi ser for<br />
oss et fortsatt godt samarbeid også i fremtiden.<br />
Det vil alltid være slik at man først<br />
i ettertid ser om våre investeringer og<br />
plasseringer har vært vellykkede eller tapsbringende.<br />
Det er derfor hyggelig å kunne<br />
registrere at vi har hatt en god avkastning<br />
på plasseringene.<br />
<strong>Lederne</strong> vil takke alle medlemmer,<br />
samarbeidspartnere og kontakter for et<br />
godt og konstruktivt samarbeid i året som<br />
gikk. Vi ønsker dere alle en god jul og<br />
et godt nytt år, og ser frem til et like positivt<br />
år i 2007.<br />
LEDERNE • DESEMBER 2006 5
MØTER<br />
Tekst: Ole Jørgen<br />
Alstadsæter<br />
6 LEDERNE • DESEMBER 2006<br />
Leder- og avdelingsmøter består i altfor stor grad av enetale fra sjefen,<br />
hevder konsulent Ivar Kjøll. Han savner mer fokus på utveksling av<br />
synspunkt og trivsel blant medarbeiderne.<br />
Møteledelse:<br />
-Sjefen snakker for mye<br />
-Bryter du inn i et leder- eller avdelingsmøte<br />
er det 90 prosent sjanse for at det er sjefen<br />
som har ordet.<br />
Påstanden kommer fra Ivar Kjøll som har<br />
mange års erfaring som rådgiver og kursleder<br />
innenfor ulike deler av næringslivet.<br />
Han mener det avholdes for mange møter<br />
rundt omkring i bedriftene og ikke minst;<br />
strukturen på møtene kunne svært ofte vært<br />
bedre.<br />
-Det er viktig å ha klart for seg hva en skal<br />
oppnå med møtet. Ta en avklaring før møtet<br />
begynner med hensyn til hva som skal skje,<br />
hvilke beslutninger som eventuelt skal tas<br />
og hvilke forventninger møtedeltakerne har,<br />
sier Kjøll.<br />
Bryter du inn i et ledereller<br />
avdelingsmøte er<br />
det 90 prosent sjanse<br />
for at det er sjefen som<br />
har ordet.<br />
Han tror mange møter blir litt innholdsløse<br />
og lite spennende blant annet fordi sjefen<br />
i for stor grad har ordet og stort sette bruker<br />
tiden til å informere.<br />
Informasjon på slutten<br />
-Informasjon er viktig, men kan gjerne komme<br />
på slutten av møtet. Slipp heller dialogen<br />
løs og ha mer fokus på trivsel og hvordan<br />
medarbeiderne opplever hverdagen, er rådet<br />
fra Kjøll.<br />
Samtidig har han erfart at mange ledere<br />
åpner opp for diskusjon om ting som allerede<br />
er bestemt.<br />
Avklar før møtet<br />
begynner med hensyn<br />
til hva som skal skje,<br />
hvilke beslutninger som<br />
eventuelt skal tas.<br />
-Det fi nnes gode og mindre gode<br />
møter. Som regel har møtelederen en<br />
større påvirkningskraft om det blir det<br />
ene eller andre.<br />
Ta styringen og ha fokus på hva som er<br />
hensikten med møtet, sier Kjøll.<br />
”Nytt fra gangen”<br />
Han har god erfaring fra å starte møtet med<br />
”nytt fra gangen”. På den måten løser du opp<br />
stemningen og lar folk komme med store og<br />
små ting som organisasjonen er opptatt av.<br />
Det kan være små bagateller, men likevel<br />
viktig for velvære og stemningen i organisasjonen,<br />
mener Ivar Kjøll.<br />
Og han råder alle ledere til å ta stemningen<br />
på gangen på alvor. Er det noe kollegaene er<br />
opptatt av er det mye bedre at dere bruker<br />
noen minutter på temaet før møtet begynner<br />
for alvor, enn at folk er ukonsentrert<br />
og har tankene andre<br />
steder, mener Kjøll.
KJØREREGLER<br />
-Sett kjøreregler for leder- eller<br />
avdelingsmøtene, oppfordrer Ivar<br />
Kjøll. Han nevner områder som bør<br />
ha kjøreregler som alle deltakerne<br />
kjenner:<br />
• Starter møtet selv om ikke alle<br />
har kommet?<br />
Dersom ja, viser det seg at folk<br />
ganske raskt møter opp innen<br />
møtestart.<br />
• Skal det føres referat?<br />
Det er for seint å ta spørsmålet opp<br />
på slutten av møtet. Er det bestemt<br />
at det alltid skal føres referat, blir<br />
det en del av forutsetningen og gjør<br />
det enklere og følge opp eventuelle<br />
vedtak.<br />
• Hvem skal lede møtet?<br />
Er det alltid sjefen er det enkelt.<br />
Skal det gå på rundgang, bør det<br />
være en liste slik at dette ikke er<br />
tema før møtet starter.<br />
• Hvor skal møtene holdes og<br />
hvor lenge skal de vare?<br />
Er det på forhånd bestemt hvor<br />
lenge møtet skal vare, er sjansen<br />
stor for at det blir mer effektivt enn<br />
hvis det ikke er avtalt møteslutt.<br />
• Hvem skal være med på møtet<br />
og hvordan meldes forfall?<br />
Viktig å ha regler for dette.<br />
Reduserer faren for at møter<br />
blir avlyst.<br />
LEDERNE • DESEMBER 2006 7
MØTER<br />
HUSKELISTE FOR<br />
MØTELEDERE<br />
1: Begynn med å høfl ig ønske<br />
velkommen. Takk for at folk tok<br />
seg tid til å komme, og uttrykk håp<br />
om at de ikke skal angre på det.<br />
2: Presenter deg. Navn, stilling<br />
og relevant bakgrunn.<br />
3: Klargjør hensikten. Fortell kort hva<br />
du håper å oppnå, har tenkt å<br />
forklare, foreslå eller fi nne ut av.<br />
Vinkle det på hva deltakerne kan<br />
tjene (ikke bare i økonomisk<br />
forstand) på dette møtet.<br />
4. Gi et overblikk over hvor lenge<br />
møtet vil vare, eventuelle pauser,<br />
og andre praktiske opplysninger.<br />
5: Klargjør spillereglene. Hvordan får<br />
man ordet, også videre.<br />
8 LEDERNE • DESEMBER 2006<br />
- Folk må ha lov til å gjøre feil<br />
Vi har spurt elitetrener Ivar Morten Normark hvordan man kan<br />
få fram de gode ideene fra medarbeiderne.<br />
- Folk må føle seg trygge, selv om de gjør<br />
feil, sier Normark.<br />
- En gang var jeg og foreleste på et<br />
seminar sammen med Thorleif Enger<br />
fra Norsk Hydro. Han fortalte om hvilke<br />
utfordringer de hadde i forbindelse ved<br />
overgangen fra Hydro til Yara. I førstenevnte<br />
selskap hadde man en top down-tradisjon,<br />
som skulle endres til down –top i den<br />
nye. Samtidig ville man bli så innovativ.<br />
Problemet var bare at i Hydro hadde man<br />
hatt et ”three strikes – out” system. Man<br />
kunne gjøre en feil, kanskje to. Men tredje<br />
gangen var det ut. Å være innovativ og<br />
kreativ, krever at du kan få gjøre feil, og<br />
likevel gå videre. Kommer du med et forslag,<br />
og får deg en over kjeften, åpner du den<br />
ikke igjen!<br />
- ”Hvorfor” er ingen trussel<br />
Han påpeker også hvor viktig det er for en<br />
gruppe eller en bedrift at de ansatte kan<br />
stille spørsmål ved hvordan man arbeider.<br />
- Folk som spør hvorfor, er ingen trussel mot<br />
organisasjonen. En medarbeider som spør<br />
”hvorfor,” er en engasjert medarbeider. Blir<br />
de tatt på alvor, så blir de med. Men blir<br />
de klubbet og overkjørt, kommer de aldri<br />
tilbake, sier Normark.
Hvordan unngå møter<br />
”Dagens ledere bruker mellom en fjerdedel og tre fjerdedeler<br />
av arbeidsdagen på å delta i møter. Minst halvparten av all<br />
møtetid er uproduktiv, om ikke destruktiv. Og tendensen er at<br />
problemet bare vokser og vokser.”<br />
Slik beskriver Scott Snair utfordringen for<br />
ledere i boken ”Stopp møtet”. Boken ble<br />
utgitt på norsk i 2006.<br />
Gode ledere unngår møter<br />
Forfatteren har erfaring med ledelse innenfor<br />
produksjon og logistikk. Scott Snair hevder<br />
at virkelig gode ledere ikke blir kjent for å<br />
holde gode møter. Han mener at gode ledere<br />
som oftes huskes fordi de er fl inke til å gå<br />
rundt og snakke med sine medarbeidere, inspirere<br />
dem og få dem til å prestere.<br />
Scott Snair mener det holdes altfor mange<br />
møter og mener fremtidsrettede leder bør gå<br />
inn for møtefrie arbeidsdager.<br />
Meningsløse møter<br />
”Forestillingen om en møtefri arbeidsdag er<br />
kanskje revolusjonerende, men jeg har tilbrakt<br />
år med å iaktta og samtale med suksessrike<br />
ledere som går i en stor bue utenom<br />
alle forretningsmøter til glede for seg selv og<br />
organisasjonene sidne. Jeg vil hevde at virkelige<br />
fremtidsrettede ledere bør gå helhjertet<br />
inn for et liv uten møter” skriver Snair i boken.<br />
Snair gir blant annet følgende råd for å oppnå<br />
målsettingen om møtefrie arbeidsdager:<br />
*De fl este ledere hater møter innerst inne<br />
– og ikke bare det, men de innser også at de<br />
er meningsløse.<br />
*Ledere avholder ofte møter av alle de gale<br />
grunnene, inklusive sin egen manglende<br />
evne til å gjøre tingene på en annen måte.<br />
MÅTER Å UNNGÅ ANDRES<br />
MØTER PÅ:<br />
Vær travel og produktiv!<br />
Klargjør arbeidsbeskrivelsen<br />
og forpliktelsene dine!<br />
Unnskyld deg på en respektfull måte!<br />
Gjør deg selv tilgjengelig!<br />
Få tak i møteplanen og tilby<br />
informasjonene på forhånd!<br />
Gi åpent uttrykk for<br />
antimøtefi losofi ene din!<br />
Gi uttrykk for din misnøye etter<br />
et uproduktivt møte!<br />
DERSOM MØTET<br />
ER UUNNGÅELIG:<br />
Avgrens målsettingen og saklisten!<br />
Begrens antall møtedeltakere!<br />
Sett en tidsramme!<br />
Vær forberedt!<br />
Hold det kort og konsentrert!<br />
Følg saklisten uten avvik<br />
Ikke la møtet styre deg!<br />
LEDERNE • DESEMBER 2006 9
HJELP FOR<br />
TRØTTE SJÅFØRER<br />
Du er ute og kjører i de sent<br />
på kveld. Hodet ditt føles<br />
tyngre og tyngre, og<br />
gravitasjonen trekker det<br />
mot dørken. Piiiip! Du<br />
slipper en ikke-bestilt ekskursjon med<br />
kartlegging over fl oraen i nærmeste grøft…<br />
Drive Alert Master (DAM) heter en<br />
dippedutt, som reagerer på at hodet ditt<br />
tipper fremover, et typisk tegn på at du er<br />
i ferd med å sovne. Du stiller selv inn ønsket<br />
vinkel, og fester den rundt øret. Når<br />
vinkelen brytes gir DAM fra seg en kraftig<br />
pipelyd som vekker deg. Nyttig liten sak,<br />
men vi anbefaler likevel å følge rådet om<br />
å stoppe og sove 15 minutter isteden.<br />
DAM koster $19.95, rundt 130 kroner,<br />
fra www.Gadgetuniverse.com.<br />
DUKKER MED ATTITUDE<br />
Disse dukkene kommer<br />
fra den kjente designeren<br />
Darren Chen, og har blitt<br />
en stor suksess.<br />
“Dooodolls” er bare en<br />
stavelse kortere enn<br />
“voodooodolls”, som kan<br />
være passende når du ser på deres litt<br />
odde fremtoning. De er laget av syntetisk<br />
fi lt, grovt sydd sammen og pyntet med<br />
øyelapper, hoggtenner, klør, tunger, etc.<br />
Alle dukkene kommer med sin egen historie,<br />
og kan fort få kultstatus når de blir<br />
lansert. Prisen er 198,- kroner hos<br />
www.miss-gadget.net<br />
BADEKARCADDY<br />
Denne har vi ventet<br />
på: Badekarcaddy<br />
med plass til to vinglass,<br />
magasin og div. Ta et bad<br />
uten å være redd for å miste<br />
boken, magasinet eller annet i vannet.<br />
Den er kort og godt praktisk.<br />
Caddyen koster 499,- kroner hos<br />
www.miss-gadget.net<br />
SIKKERHET PÅ SEKUNDET<br />
Denne har vi sett varianter av<br />
før, men den blir ikke mindre<br />
viktig av den grunn – særlig<br />
nå i høstmørket. SNAP-<br />
Refl eks er et selvformende<br />
refl eksbånd for arm og ben.<br />
Den er like egnet for mennesker som for dyr,<br />
og kan tas av og på i løpet av sekunder.<br />
En størrelse, godkjent refl eksverdi og 34,kroner<br />
hos Clas Ohlson.<br />
BATTERIFRI MUS<br />
Her er musen for deg som<br />
er lei av ledninger og lei av å<br />
skifte batterier. Musen får rett<br />
og slett energien fra<br />
musematten som følger med.<br />
Løfter du musen vekk fra<br />
matten, slutter den å lyse<br />
og virke, men når du nærmer deg matten<br />
kommer lyset på igjen i musen og den virker.<br />
Vidunderet koster 379,- kroner hos<br />
www.gadgets.no<br />
MAY THE FORCE BE WITH YOU<br />
Helts siden George Lucas tok verden med<br />
storm i 1977 med Star Wars, har<br />
forskjellige versjoner av lyssverdet<br />
på vært markedet. Vanligvis<br />
har det vært dårlige greier,<br />
men nå påstår Master<br />
Replicas at de har den optimale versjonen.<br />
Master Replicas Force FX serie har metallskaft,<br />
lys, lyd og en detaljerikdom, som kan<br />
”tilfredsstille selv de mest kresne fans av<br />
denne sagaen,” mener de. Sverdene måler<br />
111 X 7,5 cm og kommer i forskjellige farger,<br />
etter hvem din helt er. Star Wars–drømmen<br />
koster 1.299,- kroner hos www.Gadgets.no<br />
ELEGANTE ”CHAT PACK”<br />
Denne kjekke alti-ett-pakken<br />
har<br />
det du trenger for<br />
videosamtaler<br />
eller onlinespill<br />
på nett, da den<br />
inneholder webcam,<br />
mikrofon og hodetelefon.<br />
Prisen 348,- kroner hos www.Fanteri.com<br />
SAMSUNG MED<br />
10 MEGAPIKSLER<br />
Samsung har lansert<br />
verdens første 10<br />
megapiksel kameramobil.<br />
Mobiltelefonen,<br />
kalt SCH-600, ble<br />
sluppet i det Koreanske<br />
markedet i oktober. Den har alle dippedutter<br />
og funksjoner man forventer av en telefon<br />
i denne klassen, og koster omkring 900<br />
amerikanske dollar. Hva prisen blir i Norge,<br />
var ikke klart da dette ble trykket.<br />
LEDERNE • DESEMBER 2006 11
AKER<br />
KVÆRNER<br />
Tekst:<br />
Ole Jørgen<br />
Alstadsæter<br />
Travle tider<br />
på Stord<br />
For halvannet år siden hadde Aker Kværner Stord et par<br />
hundre permitterte i noen måneder. I år har selskapet<br />
i perioder rullert en samlet arbeidsstokk på 11.500<br />
prosjektmedarbeidere.<br />
-Jo, ting endrer seg fort, in<strong>nr</strong>ømmer informasjonsleder<br />
Alf Terje Myklebust hos Aker<br />
Kværner Stord.<br />
Fra nesten tomme ordrebøker har det<br />
tradisjonsrike verftet ved Leirvik på Stord,<br />
opplevd å fylle opp ordrelisten og har nå<br />
store oppdrag helt fram til 2010.<br />
Det er sammenstiling av plattformer som<br />
har vært verftets hovedaktivitet siden 1975.<br />
De siste to årene har imidlertid oppbyggingen<br />
av landanleggene for gass ved Hammerfest<br />
og Aukra utenfor Molde utgjort de største<br />
prosjektene for Aker Kværner Stord. Mer<br />
og mer av aktiviteten skjer dermed utenfor<br />
produksjonshallene på Stord.<br />
12 LEDERNE • DESEMBER 2006<br />
Samarbeid<br />
-Vår kjernekompetanse er å styre, leder<br />
og gjennomføre større utbyggingsprosjekt<br />
i Norge. Aker Kværner Stord skal være<br />
konsernets kontraktspartner på prosjekter<br />
i Nordsjøen, fastslår informasjonsleder Alf<br />
Terje Myklebust.<br />
Det betyr et nært samarbeid med mange<br />
andre Aker Kværner selskap, både i Norge<br />
og utlandet.<br />
En stor og viktig utfordring er å skaffe tilveie<br />
nok og kvalifi sert arbeidskraft til de<br />
ulike fasene i gjennomføringen av utbyggingsprosjektene.<br />
Myklebust forteller at det<br />
har vært opp til 35 ulike nasjonaliteter representert<br />
i de ulike prosjektene. Det fører til<br />
nye utfordringer når det gjelder kommunikasjon<br />
og forståelse overfor medarbeiderne.<br />
Historisk topp<br />
-Vi har i høst passert en historisk topp når<br />
det gjelder antall innleide arbeidere. Selv<br />
om vi har mye på ordrelisten, kommer vi<br />
til å redusere antall innleide medarbeidere<br />
gradvis utover i 2007, sier Myklebust.<br />
Med 11.500 prosjektmedarbeidere i rotasjon,<br />
er det en utfordring å få alle til å ha en<br />
felles forståelse både av oppgavene og<br />
av sikkerhetsspørsmål. Informasjonsleder<br />
Myklebust forteller at helse, miljø og sikkerhet<br />
er sentrale stikkord som alle må forholde<br />
seg til, uansett nasjonalitet og språk.
Ledere i Hammerfest: Fra venstre: Jan Sunde, Lauritz Vallekott, Torstein Meling, Fridtjov Jensen og Ole B. Andersen<br />
-Vi legger stor vekt på opplæring/informasjon<br />
og arrangerer regelmessige allmøter i prosjektene<br />
der alle medarbeiderne får samme<br />
informasjon. På disse møtene bruker vi fl ere<br />
språk, forteller Myklebust.<br />
Logistikk<br />
Å få 11500 arbeidere fram og tilbake til de<br />
ulike prosjektene rundt omkring i landet,<br />
har vært en stor utfordring for Aker Kværner<br />
Stord.<br />
-Det kreves en nøye logistikk og plan for<br />
å få dette til å henge sammen. Men vi har<br />
klart å holde fl yt i produksjonen selv om det<br />
er mange ting å holde styr på, sier informasjonslederen.<br />
Mens arbeidet på de store landanleggene<br />
skal avsluttes neste år, øker aktiviteten på<br />
“hjemmebane” Aker Drilling bestilte høsten<br />
2005 to kjemperigger av typen Aker H-6e.<br />
De er nedsenkbare og skal tåle ekstreme<br />
værforhold. I tillegg er de bygget for å operere<br />
på ekstreme havdyp (ned til 3.000 meter).<br />
Den første skal leveres i februar 2008, den<br />
neste i oktober samme år.<br />
I høst er det inngått en intensjonsavtale<br />
med Statoil om en ny fl ytende produksjonsplattform<br />
til Gjøa-feltet utenfor Sogn.<br />
Pplattformen skal leveres vinteren 2010.<br />
Høy oljepris<br />
-Jo situasjonen for oss har endret seg i<br />
likhet med markedet i løpet av de siste to<br />
årene. Den høye oljeprisen er sannsynligvis<br />
en viktig årsak til dette, mener Alf Terje<br />
Myklebust.<br />
Den kraftige økningen i aktiviteten fører<br />
også til store ringvirkninger for både lokalsamfunnet<br />
på Stord, men også hele<br />
Sunhordaland. Anslag viser at bedriften<br />
kjøper varer og tjenester for en milliard<br />
kroner hos lokale og regionale bedrifter. Det<br />
bidrar til å gjøre arbeidsplasser også utenfor<br />
Aker Kværner-systemet tryggere.<br />
LEDERNE • DESEMBER 2006 13
AKER<br />
KVÆRNER<br />
Ettertraktet pensjonist<br />
Til Spania: Knut Baugstø er pensjonist, men tar gjerne en jobb for sin tidligere arbeidsgiver.<br />
For to år siden ble Knut Baugstø (65)<br />
pensjonist. Etter 45 år i arbeidslivet har han<br />
gledet seg over livet som pensjonist. Men<br />
han beholder kontakten med kollegaene på<br />
Aker Kværner Stord. I høst ble han spurt om<br />
han ikke kunne tenke seg å ta et nytt oppdrag<br />
for sin gamle arbeidsgiver. Det satte<br />
han stor pris på.<br />
Spania<br />
-Går alt som planlagt reiser jeg til Spania i<br />
løpet av et par dager, fortalte pensjonisten<br />
da vi besøkte Stord.<br />
Hans erfaring og kunnskap innenfor plan og<br />
metode var etterspurt på et prosjekt utenfor<br />
Barcelona i Spania.<br />
14 LEDERNE • DESEMBER 2006<br />
-Så sant jeg får lønn og ikke får redusert<br />
pensjonen min, så reiser jeg, sier en<br />
oppglødd Knut Baugstø.<br />
Seniorpolitikk<br />
Formann i <strong>Lederne</strong> avdeling Stord Jan Roald<br />
Nysæter synes dette er et godt eksempel<br />
på at bedriften har en aktiv og god seniorpolitikk.<br />
-Å legge til rette for at friske pensjonister<br />
kan bidra med sine kunnskaper og ekspertise<br />
er bra både for pensjonistene og bedriften.<br />
Dette håper jeg vi får se mer av i årene<br />
som kommer, sier Nysæther.<br />
Avdeling Stord 60 år<br />
Avdeling Stord har 280 medlemmer hvor<br />
selvsagt ansatte i Aker Kværner utgjør<br />
fl ertallet. Men formann Jan Roald Nysæther<br />
forteller at spredningen av medlemmer stor.<br />
Han er opptatt av at avdelingen jobber for<br />
å utvikle hvert enkelt medlem.<br />
-Jeg mener det er viktig å ha fokus på<br />
videreutvikling av hvert enkelt medlem.<br />
Det vil også bedriftene ha stor glede av, sier<br />
Nysæther.<br />
Avdelingen markerte i høst 60 års jubileum<br />
med fest på Stord Hotell. Både aktive og<br />
pensjonister koste seg under festen, forteller<br />
formannen.<br />
Dugnad førte<br />
til endring<br />
Tomme ordrebøker og krisestemning førte<br />
til at medarbeiderne ved Aker Kværner Stord<br />
i 2003 sa fra seg lønnstillegg. De ville heller<br />
bidra til å redde bedriften enn å stå på tøffe<br />
lønnskrav. Dette var med på å legge grunnlaget<br />
for den fl otte utviklingen fram til i dag.<br />
Samtidig snudde vi hver eneste stein minst<br />
en gang i jakten på innsparinger som kunne<br />
gjøre oss konkurransedyktige også når det<br />
gjelder å sammenstille gassbehandlingsanlegg<br />
på land.. Det har gitt resultater og<br />
de ansatte har bidratt til å bedre bedriftens<br />
lønnsomhet, sier informasjonsleder<br />
Alf Terje Myklebust.<br />
Informasjonsleder Alf Terje Myklebust<br />
i Aker Kværner Stord.
Utvikler nye ledere<br />
-Vi ønsker å ha større fokus på å utvikle lederpotensialet hos produksjonsmedarbeidere,<br />
sier avdelingsleder i Produksjonsledelse Arve Kleppe hos Aker Kværner Stord. Han står bak<br />
et lederprogram som er utviklet i samarbeid med ekstern konsulent hvor hovedvekten er<br />
relatert til praktiske ting knyttet til arbeidsdagen.<br />
Arve Kleppe ønsker å rekruttere flere produksjonsmedarbeidere til ledere.<br />
Coaching<br />
Programmet er halvårlig og inneholder<br />
fellessamlinger, grupperarbeid og individuell<br />
coaching i lederskap. 200 produksjonsledere<br />
er i ferd med å gjennomføret opplegget.<br />
-Vi legger mer vekt på de praktiske oppgavene<br />
enn teoridelen. Ett hovedpoeng med<br />
lederkurset er at alle lederne skal ha en<br />
felles forståelse for hvordan vi reagerer for<br />
eksempel på brudd på HMS-reglene, sier<br />
Arve Kleppe.<br />
Programmet startet i 2004 og er nå i ferd<br />
med å bli gjennomført også i andre Aker<br />
Kværner-bedrifter rundt omkring i landet.<br />
Høyskole-samarbeid<br />
Kleppe forteller at i kjølvannet av dette<br />
lederprogrammet, er det etablert et samarbeid<br />
med Høgskolen Stord/Haugesund. Det<br />
betyr at det nå er mulig å ta en formell høyskoleutdannelse<br />
innenfor sveiseteori.<br />
-Vi må utfordre ledere til ikke bare å ta den<br />
trygge faglige posisjonen, men også prøve<br />
seg innenfor andre ukjente posisjoner innenfor<br />
produksjon, mener Arve Kleppe.<br />
Ulike språk<br />
En stor lederutfordring hos Aker Kværner<br />
Stord er at mange innleide ikke snakker<br />
norsk. Det er selvsagt en språklig utfordring,<br />
men Kleppe legger like mye vekt på den<br />
kulturelle.<br />
-En av grunnpilarene i vårt ledelseprogram<br />
er at lederen alltid må huske å oppsummere;<br />
hva ble vi enig om? Mens vi nordmenn har<br />
en åpen kommunikasjon, er det annerledes i<br />
andre kulturer. Mange innleide medarbeidere<br />
oppfatter våre beskjeder og utsagn annerledes<br />
enn tenkt og vil dermed misforstå<br />
meldingen, sier Arve Kleppe.<br />
LEDERNE • DESEMBER 2006 15
ETATEN<br />
Tekst:<br />
Ole Jørgen<br />
Alstadsæter<br />
16 LEDERNE • DESEMBER 2006
Ledelse ble<br />
komiserie<br />
-I Etaten er det mange kvaliteter en helst ikke bør fi nne<br />
for ofte hos mellomledere, sier Atle Antonsen. Komiserien<br />
om plan- og byggeetaten ble en av høstens mest populære<br />
TV-program.<br />
Atle Antonsen tror ikke arbeidsmiljøet<br />
i bygningsetaten i TV-serien Etaten er<br />
dekkende for hvordan det er rundt omkring<br />
på arbeidsplassene i Norge. Samtidig ser<br />
han at fi gurene i serien kan være gjenkjennende.<br />
Men han avviser kritikken som er kommet<br />
om at serien gir et nedlatende og negativt<br />
inntrykk av arbeidsmiljøet på kommunale<br />
arbeidsplasser.<br />
-Dette er en komedie hvor vi har tatt<br />
hverdagslige historier fra en offentlig<br />
etat og laget humor ut av det, sier Atle<br />
Antonsen.<br />
Myter<br />
Han har selv skrevet manus for serien<br />
sammen med Ole Endresen. At Etaten<br />
utspiller seg på en planavdeling er for så<br />
vidt tilfeldig.<br />
-Men de fl este har et forhold til denne<br />
avdelingen som fi nnes i alle kommuner<br />
og det eksisterer mange myter om planog<br />
byggeetaten. Derfor var det spennende<br />
og kjekt å ta fatt på oppgaven, forteller<br />
Antonsen.<br />
Skjemaveldet har blant annet fått en sentral<br />
rolle i TV-serien som det foreløpig ikke er<br />
planer om å produsere fl ere programmer av.<br />
Dette er en komedie hvor<br />
vi har tatt hverdagslige<br />
historier fra en teknisk<br />
etat og laget humor ut<br />
av det.<br />
DVD<br />
Prosjektet som ble avsluttet i november<br />
med å legge siste hånd på en dvd-utgivelse,<br />
tok to år fra ideen ble unnfanget. Skrivingen<br />
LEDERNE • DESEMBER 2006 17
ETATEN<br />
Richard – Er usympatisk, men har ofte rett, Rune – Sjef som aldri ønsket å bli det, Tor – Snillheten selv som in<strong>nr</strong>etter seg etter systemet,<br />
Liv – Følsom kvinne i kundemottaket, Berit – Avdelingens sladredame<br />
av manus var omfattende og tok lang tid.<br />
-Hver episode var opprinnelig på 50 minutter<br />
før vi klippet og kuttet programmet ned til<br />
Rune burde aldri hatt noe<br />
lederansvar og ønsket<br />
det jo heller ikke.<br />
28 minutter. Det var forholdsvis liten anledning<br />
til improvisasjoner og innspill under<br />
veis, forteller Antonsen. Han spiller selv rollen<br />
som sjefen Rune i seien.<br />
-En oppgave han på ingen måte var skikket<br />
til å ha, fastslår Antonsen.<br />
Men likevel en person å bli glad i.<br />
-Rune burde aldri hatt noe lederansvar<br />
og ønsket det jo heller ikke, mener tekstforfatter<br />
og rolleinnehaveren.<br />
Usympatiske Richard<br />
En annen rollefi gur som skapte mye røre og<br />
gjenkjennende nikk da serien rullet over TVskjermene,<br />
var Richard. En usympatisk fi gur<br />
som etter hvert ble veldig sentral i miljøet<br />
på plan- og byggeavdelingen.<br />
-Jeg kan ikke la være å kose meg over at en<br />
18 LEDERNE • DESEMBER 2006<br />
såpass lite imøtekommende person<br />
faktisk hadde rett i mange faglige ting.<br />
En spennende fi gur, sier Antonsen.<br />
Han er imidlertid overbevist og glad over<br />
at mange av de kvalitetene som fi nnes i<br />
Etaten, ikke eksisterer rundt omkring på<br />
norske kontorarbeidsplasser.<br />
Tilbakemeldinger<br />
Etter at Etaten ble vist på NRK, har<br />
Antonsen og gjengen bak produksjonen<br />
mottatt mange tilbakemeldinger. At serien<br />
Respons er den største<br />
gevinsten en kan oppnå<br />
i min bransje.<br />
ble godt mottatt tror Antonsen henger sammen<br />
med at folk fl est kjenner seg igjen.<br />
Plan - og byggeetaten er et sted de fl este<br />
har et forhold til.<br />
At Atle Antonsen stadig har fått kommenterer<br />
på bussen eller hvor han ferdes, tar<br />
han som et hyggelig tegn på at folk likte<br />
programmene.<br />
-Respons er den største gevinsten en<br />
kan oppnå i min bransje, kommenterer<br />
Antonsen.<br />
En helt fersk DVD ble frigitt i slutten av november.<br />
Den forventes å ligge under en del<br />
juletrær i julen. I følge Antonsen passer den<br />
både til mennesker som leder og mennesker<br />
som blir ledet.<br />
ETATEN<br />
Norsk komiserie<br />
Produsert av Monster AS for NRK<br />
Produsent: Olav Øen<br />
Manus og idé: Atle Antonsen og Ole<br />
Endresen<br />
I rollene: Atle Antonsen, Jan Sælid,<br />
Siw Anita Andersen, Anne Marit<br />
Jacobsen, Ingar Helge Gimle, Trond<br />
Fausa Aurvåg, mfl .
LEDERNE • DESEMBER 2006 19
COMPENDIA<br />
Tekst: Grethe<br />
E. Aarsheim<br />
Sykdom<br />
En oppsigelse skal ifl g. arbeidsmiljøloven<br />
§ 15-7 ha saklig grunn, og med dette<br />
menes at den beror på en rimelighetsbetraktning.<br />
Arbeidsgivers behandling av<br />
en oppsigelsessak vil derfor være av stor<br />
betydning. Arbeidsgiver skal på forhånd<br />
ha gjort en grundig saksbehandling, og<br />
ha vurdert vilkårene i aml. § 15-7 om<br />
arbeidstakers rett til en annen stilling.<br />
Arbeidsgiver må også vurdere arbeidstakers<br />
behov for å beholde stillingen mot virksomhetens<br />
behov for å si opp vedkommende.<br />
I tillegg må arbeidsgiver være oppmerksom<br />
på arbeidstakers særskilte oppsigelsesvern<br />
som er hjemlet i aml. § 15-8. Formålet med<br />
sistnevnte bestemmelse er å gi arbeidstakere<br />
som er blitt arbeidsuføre på grunn<br />
av ulykke eller sykdom et særskilt vern<br />
i en tidsbegrenset periode. Det fremkommer<br />
av lovens forarbeider at hensikten er å sikre<br />
at arbeidstakeren så langt som mulig, skal<br />
slippe å sette i gang en prosess for å beholde<br />
arbeidet mens vedkommende er<br />
arbeidsufør. Bestemmelsen er i tillegg<br />
20 LEDERNE • DESEMBER 2006<br />
som oppsigelsesgrunn<br />
relevant ut fra hensynet om å skape et<br />
inkluderende arbeidsliv.<br />
Når perioden for det særskilte oppsigelsesvernet<br />
er over er det ikke nok å fastslå at<br />
sykdom foreligger for å kunne si opp den<br />
ansatte på saklig grunnlag, men det vil<br />
være krav til følgende: Sykdommen går ut<br />
over arbeidet enten ved at arbeidstakeren<br />
ikke er i stand til å utføre dette på<br />
en tilfredsstillende måte, eller ved at sykefraværet<br />
blir så langvarig at det er rimelig<br />
å si opp arbeidstakeren.<br />
Før arbeidsgiver kan gå til det skritt å si opp<br />
arbeidstaker plikter han i følge aml. § 4-6<br />
(1) å iverksette nødvendige tiltak så langt<br />
det er mulig. Hva som kreves av arbeidsgiver<br />
avhenger av hvilke muligheter som fi nnes<br />
på arbeidsplassen, og hva som er praktisk<br />
og økonomisk mulig å få til. Under vurderingen<br />
av hva som kan kreves kan det blant<br />
annet vektlegges om nødvendige endringer<br />
er slike som på sikt likevel vil komme, og<br />
om endringene kan utnyttes i bedriften etter<br />
at arbeidstaker fratrer. Arbeidsgiver vil ikke<br />
være forpliktet til å iverksette større omveltninger<br />
som medfører store kostnader, som<br />
f.eks større ombygninger av lokaler. Ei heller<br />
er han forpliktet til å gjøre dyre innkjøp<br />
for at en arbeidstaker skal få beholde sitt<br />
arbeid.<br />
Intensjonsavtalen mellom regjeringen og<br />
arbeidslivets parter har medført nye krav<br />
til arbeidsgivers oppfølging av sykmeldte.<br />
Det er bl.a. et krav til at arbeidsgiver skal<br />
lage oppfølgingsplan innen 8 uker etter at<br />
arbeidstaker ble sykmeldt. Det stilles videre<br />
krav til at den sykmeldte er fulgt opp på<br />
en god måte via løpende samtaler i sykmeldingsperioden.<br />
I tillegg stilles det krav<br />
til at arbeidsgiver tilrettelegger for at<br />
arbeidstaker skal kunne være i arbeid, evt.<br />
forsøker bedriftsintern attføring dersom det<br />
fi nnes slike muligheter. Regjeringen og<br />
arbeidslivets parter arbeider i skrivende<br />
stund med å komme fram til et forslag til
endringer i Intensjonsavtalen. Ønsket er<br />
å legge større forpliktelser på arbeidsgiver<br />
for å redusere sykefraværet. Hva partene<br />
er blitt enige om vil bli offentliggjort den<br />
6/11.06.<br />
Alt arbeidsgiver har gjort i sykefraværsprosessen<br />
vil kunne brukes som dokumentasjon<br />
for at man har saklig grunn til å si opp<br />
vedkommende.<br />
Det er ikke nok for arbeidsgiver å vise til<br />
at arbeidstaker har hyppigere fravær<br />
enn gjennomsnittet for bransjen for<br />
å kunne si opp vedkommende.<br />
Det er først når arbeidstakers<br />
fraværsmønster klart skiller seg<br />
ut fra de øvrige ansattes, at<br />
oppsigelsen kan være saklig<br />
begrunnet. Dersom<br />
arbeidstaker er<br />
langtidssykmeldt over måneder/år vil en<br />
oppsigelse kunne ha saklig grunn. En vikarløsning<br />
vil ofte ikke være tilfredsstillende<br />
over en lengre periode. Dersom det ikke er<br />
grunn til å tro at den sykmeldte vil komme<br />
tilbake i stabilt arbeid i overskuelig framtid,<br />
og det er grunn til å forvente nye og lange<br />
sykefravær, vil lovens saklighetskrav for<br />
oppsigelse være oppfylt. Arbeidstakers alder<br />
og ansiennitet vil måtte tillegges vekt i vurderingen.<br />
Verneperiode<br />
for oppsigelse:<br />
I fl g. Aml.<br />
§ 15-8 (1)<br />
kan ikke arbeidstaker<br />
som<br />
har vært borte<br />
fra arbeidet helt<br />
eller delvis pga.<br />
ulykke eller sykdom<br />
sies opp de første 12<br />
måneder etter at<br />
arbeidsuførheten<br />
inntraff. Det<br />
særskilte<br />
vernet<br />
gjelder<br />
med<br />
andre<br />
ord<br />
både<br />
for<br />
arbeidstakere som er helt sykmeldt, men<br />
også de som er aktivt eller delvis sykmeldt.<br />
Uansett hvor saklig en oppsigelse pga.<br />
sykefravær ellers ville vært, kan oppsigelse<br />
i verneperioden etter § 15-8 ikke gis. Når<br />
verneperioden er over vil oppsigelsen måtte<br />
vurderes etter det vanlige saklighetskravet<br />
i § 15-7. Det er viktig å være oppmerksom<br />
på at vern etter § 15-8 kun gjelder mot<br />
oppsigelse pga. sykdom. Skyldes oppsigelsen<br />
andre grunner, f.eks driftsinnskrenkninger,<br />
gjelder ikke det særskilte vernet<br />
i denne bestemmelsen. Bestemmelsen inneholder<br />
imidlertid en såkalt omvendt bevisbyrderegel.<br />
Dette innebærer at arbeidsgiver<br />
må sannsynliggjøre at oppsigelsen skyldes<br />
andre omstendigheter enn sykefraværet.<br />
dersom han går til det skritt å si opp en<br />
ansatt før vedkommende har vært syk i 12<br />
måneder.<br />
Hva skjer hvis arbeidstaker blir friskmeldt<br />
innenfor 12 måneders perioden, men syk<br />
på nytt igjen etter kort tid. Oppstår da rett<br />
til nye 12 måneder med særskilt oppsigelsesvern?<br />
Vernet opphører naturligvis når arbeidstaker<br />
blir friskmeldt. Dersom det inntrer sykdom<br />
på nytt etter en periode må det foretas<br />
en konkret vurdering i forhold til om dette<br />
skal sees på som en sammenhengende<br />
fraværsperiode eller ei. Det må da blant<br />
annet vurderes hvor lenge arbeidstakeren<br />
har vært tilbake i arbeid, og om fraværet<br />
har samme eller lignende sykdomsårsak.<br />
Utgangspunktet må imidlertid være at<br />
vernetiden begynner å løpe på nytt dersom<br />
arbeidstaker har gjeninntrådt etter sykmelding,<br />
med mindre den tiden vedkommende<br />
har vært tilbake i jobb er kortvarig.<br />
Dette innebærer at § 15-8 som hovedregel<br />
ikke gir adgang til å summere korte, men<br />
hyppige fravær.<br />
Grethe E. Aarsheim.<br />
Juridisk rådgiver Compendia<br />
LEDERNE • DESEMBER 2006 21
Tekst og foto:<br />
Ole Jørgen<br />
Alstadsæter<br />
20 år<br />
Det hersket stor misnøye ute<br />
på plattformene og vi ble ikke<br />
hørt av ledelsen på land, sier<br />
Svein Dolve. Han var sentral<br />
da avdeling 134 ble etablert<br />
for 20 år siden.<br />
22 LEDERNE • DESEMBER 2006<br />
I NORDSJØEN<br />
Svein Dolve var med å etablere avdeling<br />
134 i september/oktober 1986. Noen<br />
måneder ble han valgt til leder av avdelingen<br />
og husker med glede tilbake på etableringsårene.<br />
-Jo, det var en vei og gå. Men engasjementet<br />
og vissheten om at det var nødvendig med<br />
en sterk avdeling, drev arbeidet framover,<br />
minnes Dolve.<br />
Han forteller at Kjell A. Homland ble valgt til<br />
elder av interimsstyret høsten 1986. Da han<br />
skiftet jobb, overtok Dolve som leder.<br />
Statfjord og Gullfaks<br />
Det var miljøene på Statfjord og Gullfaks<br />
A og C som utgjorde grunnstammen av<br />
de som etablerte avdelingen. Ivar Myhre<br />
ble valgt til den første sekretæren, mens<br />
Ragnvald Kåre Larsen ble kasserer.
-Prosessteknikerne hadde ingen åpenbar<br />
forening og vi var mange som var på søk, sier<br />
Dolve. Å komme i en reell forhandlings-posisjon<br />
var målsettingen.<br />
Han legger også nå i ettertid vekt på at<br />
etableringen av en ny avdeling ga en viss<br />
konkurranse som det absolutt var behov for.<br />
Ganske raskt fi kk avdelingen et solid fotfeste<br />
på Statfjord og veksten i antall medlemmer<br />
var betydelig de første årene.<br />
Kjekt<br />
-Det var en kjekk tid med stort pågangsmot<br />
blant de tillitsvalgte og ikke minst engasjement,<br />
sier Svein Dolve.<br />
Han er i dag et ordinært medlem, men<br />
gleder seg over den fl otte utviklingen avdelingen<br />
har hatt siden han ble valgt til den første<br />
formann for snart 20 år siden. Dolve satt i<br />
denne posisjonen i fem år. Et viktig gjennombrudd<br />
for den nye avdelingen var avtalen med<br />
Statoil som ble inngått 30. juni 1988.<br />
-Det var en endelig og formell aksept fra<br />
arbeidsgiverens side om at vi var å regne<br />
med. Vi hadde fått reell forhandlingsmakt,<br />
husker Dolve.<br />
Noe av den viktigste saken som avdelingen<br />
kjempet for i de første årene ved siden av<br />
lønn, var å få aksept for teknikerbegrepet<br />
på sokkelen.<br />
Hovedtillitsvalgt Per Ødegård orienterer noen av medlemmene.<br />
Kraftig vekst<br />
Avdeling 134 i Statoil hadde en kraftig vekst<br />
i antall medlemmer de første årene. Så fl atet<br />
veksten noe, mens avdelingen de siste<br />
årene igjen har hatt kraftig vekst i antall<br />
medlemmer.<br />
-Vi er inne i en veldig hyggelig utvikling<br />
når det gjelder antall medlemmer, samtidig<br />
som det er stort engasjement ute blant<br />
medlemmene, sier forbundstyremedlem Per<br />
Helge Ødegård.<br />
Lønnspørsmålet har selvsagt stått sentral<br />
i alle de 20 årene avdelingen har eksistert.<br />
Det samme har kampen for prosessteknikerne<br />
som spiller en sentral rolle i oljemiljøet.<br />
Forbundssekretær Ivar Myhre spilte en<br />
sentral rolle de første årene. Han tilførte<br />
organisasjonen struktur og mye av hans<br />
arbeid henger fortsatt igjen i avdelingslokalene<br />
i Statoil.<br />
Tar vare på medlemmene<br />
Per Helge Ødegård mener dialogen og<br />
kontakten med medlemmene ute i Nordsjøen<br />
har vært en viktig suksessfaktor for<br />
avdelingen gjennom disse 20 årene.<br />
Avdeling 134 er hele tiden blitt styrt av<br />
medlemmene. Å ta vare på enkeltmedlemmenes<br />
ve og vel har alltid vært en<br />
prioritert oppgave for alle tillitsvalgte.<br />
At antall teknikere og funksjonærer har<br />
økt betydelig opp gjennom årene er et<br />
bevis for at avdelingen jobber bredt og er<br />
interessant for et bredt lag av arbeidere.<br />
Leverer resultater<br />
I 1986 var det tøffe tak for diabetikerne<br />
på sokkelen. Medarbeidere med diagnose<br />
Diabetes mistete jobben, mens også de<br />
med diagnose Diabetes2 hadde store<br />
problem.<br />
Tre år senere kjørte foreningen en sak<br />
på problemstillingen og vant fram slik at<br />
regelverket ble endret. Varen ble levert<br />
overfor medlemmene!<br />
Også innenfor skifttilleggsdebatten har<br />
<strong>Lederne</strong> gått i bresjen – og oppnådd<br />
resultater.<br />
Per Helge Ødegård er inne i sin andre<br />
periode i forbundsstyret og det gjør at<br />
avdelingen har en betydelig innfl ytelse.<br />
-Som fagforbundet er det resultatene som<br />
teller. Det har preget denne avdelingen<br />
siden etableringen for 20 år siden. Hva<br />
er medlemmene opptatt av og hva kan<br />
vi gjøre for dem har alltid hatt første prioritet.<br />
Derfor er vi også i kraftig vekst,<br />
mener Per Helge Ødegård.<br />
FØRSTE SAMLING<br />
12. juni 1986 ble det i Oslo etablert et<br />
interimsstyre for den nye avdeling<br />
134. I dette styret satt: Svein Dolve,<br />
Ragnvald Kåre Larsen, Per<br />
Torbjørnsen, Kjel Andersen, Bjørn<br />
Ulrik Johannessen, Kjell A. Omland,<br />
Asle Heimdal, Oddvar A. Nilsen<br />
og Åke Strøm.<br />
LEDERNE • DESEMBER 2006 23
FRIÅR<br />
Tekst:<br />
Bjørn Tore Bjørsvik<br />
- Bare gjør det!<br />
De fl este som drømmer om å ta seg et sabbatsår og bare gjøre det de har lyst til, lar det bli<br />
med drømmen. Det gjorde ikke Erik Torjusen. Han tok sjansen, og har aldri angret på det.<br />
- Jeg har all mulig respekt for folk som sliter<br />
med tidsklemma, og står på og jobber for<br />
å skaffe trygghet for seg og familien. Men<br />
alle kan realisere drømmen, om de bare<br />
bestemmer seg for å gjøre det, sier han.<br />
Selv forlot han leilighet og lærerjobb for<br />
å oppsøke selve livet. Søket har tatt ham<br />
på to-årige ryggsekkturer i Asia og Latin<br />
Amerika og på fi re-årig jordomseiling. Han<br />
vendte aldri tilbake.<br />
- Om du tør å fi re på kravene til materiell<br />
24 LEDERNE • DESEMBER 2006<br />
velstand, og er litt kreativ på inntektssiden,<br />
er drømmen oppnåelig. Da vi seilte, lot vi<br />
folk leie seg inn som passasjerer. Jeg skrev<br />
reiseartikler for Rogalands Avis, og bok.<br />
Kanskje har ikke folk fl est de mulighetene,<br />
men om de vil det sterkt nok, fi nnes det en<br />
utvei. Selg bilen! Lei ut huset! Gjør du det,<br />
er du godt i gang, nærmest sprudler han.<br />
- Så kom deg av gårde! Det er ikke<br />
farligere der ute enn her hjemme.<br />
Startet som backpacker<br />
For Erik var det reisingen som var drømmen.<br />
Han startet som ryggsekkturist, såkalt backpacker.<br />
Ikke en slik som setter seg på et fl y<br />
og tilfeldigvis har bagasjen i ryggsekk, men<br />
en slik som haiker rundt på lastebiler og<br />
drar hvor ingen turister har satt sin sandal.<br />
Første tur gikk til Asia.<br />
- Vi var i Kina i et jubileumsår for Dalais<br />
Lamas fl ukt, så det var en del opptøyer<br />
og uro. Veiene fra Kina og inn i Tibet var
stengt, så vi måtte gå over fjellet. Det ble<br />
masse styr, men spennende opplevelser,<br />
forteller han.<br />
Senere på samme turen var Erik også ute<br />
for den mest tragiske opplevelsen han har<br />
hatt på sine reiser.<br />
- Vi var på Filippinene. Jeg og to svensker<br />
jeg hadde blitt kjent med, hadde avtalt å<br />
reise videre innover i landet med buss, men<br />
jeg rakk aldri bussen. Det hadde regnet<br />
tungt i fl ere dager, og veien raste ut under<br />
bussen…<br />
Erik hørte om ulykken, men visste ikke<br />
om hans svenske venner faktisk hadde vært<br />
om bord, så han ringte den svenske<br />
ambassade.<br />
- De sa de hadde fått en rapport, men<br />
kunne ikke vite sikkert om det var vennene<br />
mine som hadde forulykket, forteller han.<br />
På ambassadens anmodning dro han derfor<br />
på likhuset og identifi serte dem.<br />
- Det var en vekker. Jeg vet det er en klisjé<br />
å si det, men der og da gikk det opp for<br />
meg at vi har livet på lånt tid. Jeg skjønte<br />
at om jeg skulle gjøre noe i livet, måtte jeg<br />
gjøre det nå! Ingenting kunne være mer<br />
tragisk enn å sitte som gammel og angre<br />
på alt jeg ikke hadde fått gjort.<br />
Fra pub til eventyr<br />
Erkjennelsen om livets forgjengelighet<br />
har fått prege Eriks liv siden. Etter to<br />
nye år som backpacker, denne gang i<br />
Latin-Amerika, var han tilbake i fødebyen<br />
Stavanger. Her begynte hans hittil største<br />
eventyr. Med en pubtur.<br />
- Jeg skulle bare ut på byen en kveld. På<br />
et av byen utesteder traff jeg på min gamle<br />
kompis, Thorbjørn Flaten, som jeg traff<br />
første gang under min backpackertid<br />
i Malaysia. Kvelden ble lang, og vi endte på<br />
nachspiel hos Thorbjørn. Før festen var over<br />
hadde vi avtalt jordomseiling, og satt et<br />
tidspunkt for avreise: 1. august 1995,<br />
klokken 17.00! Og jeg som ikke engang<br />
kunne seile...<br />
Halvannet år senere, nøyaktig på det<br />
avtalte tidspunktet, stevnet 28-foteren<br />
”White Bread” ut fra Stavanger havn.<br />
Det største i verden<br />
En oseankryssing og et forlis senere, kom<br />
starten på Eriks hittil største eventyr. Det<br />
begynte med en femliters parafi nkanne.<br />
- Vi var på øya Margarita i Venezuela,<br />
og gjorde oss klare for å gå gjennom<br />
Panamakanalen, forteller Erik. De holdt<br />
på å bunkre opp det de trengte av vann<br />
og drivstoff og andre nødvendigheter, da<br />
tilfeldighetene ville at han traff på en ung<br />
kvinne ved navn Durita. Også hun var på<br />
seiltur, hadde en femliters kanne hun skulle<br />
fylle med parafi n, og ba Erik om hjelp til<br />
å fi nne fram til parafi nhandleren. I sin bok,<br />
”En saga i blått,” beskriver Erik i detalj<br />
hvordan det første møtet og den videre<br />
utvikling av forholdet tar form, men under<br />
intervjuet, oppsummerer han det viktigste:<br />
- Det var love in the air, tvert! Og vi ble<br />
gravide fort. Så kom verdens største<br />
eventyr, vår lille datter Freyja!<br />
Lever drømmen i Spania<br />
I et lite steinhus utenfor Granada i Sør-<br />
Spania holder Erik familien til i dag. Fire år<br />
har gått siden paret fl yttet inn, Freyja har<br />
blitt ni, går på spansk skole, og pappa lever<br />
av bøker. Både sine egne og andres, alle<br />
utgitt på hans eget Freyja Forlag.<br />
- Huset fi kk jeg kjøpt rimelig, det var<br />
før boomen kom i området, forteller Erik.<br />
Derfor har han heller ikke gjeld på huset,<br />
og er ikke på samme måte som mange<br />
andre avhengig av høye inntekter for å<br />
betjene huslån.<br />
- Det gir en utrolig frihet. Levekostnadene<br />
i Sør-Spania er en tredel av hva de er i<br />
Norge, og vi lever relativt enkelt. For oss<br />
var det et veldig bevisst valg. Jeg har en<br />
kompis i Norge som tjener betraktelig bedre<br />
enn meg, men når han har betalt alt hva<br />
det norske overfl odssamfunnet ”krever” at<br />
du må ha, sitter han ikke igjen med mer<br />
enn meg per måned. Og han har brukt mye<br />
mer tid på å tjene de pengene han må ha<br />
for å klare seg. Nå blir jeg litt fi losofi sk,<br />
advarer han, og utdyper:<br />
- Jeg trenger ikke den nye fl atskjermen<br />
og vi kjører rundt i en gammel Citroën.<br />
Freyja vet knapt hva Playstation er, men<br />
har foreldre som er der og har tid til henne.<br />
Siden vi ikke har behov for å ha det siste<br />
nye i alt, er vi heller ikke så bundet av ting.<br />
Isteden lever vi det livet vi vil leve, og det<br />
er det viktigste. Kjenne hjertet slå, og være<br />
virkelig til stede.<br />
LEDERNE • DESEMBER 2006 25
FRIÅR<br />
Hvordan får du råd?<br />
Mange dropper drømmen fordi de tror de ikke har råd.<br />
Disse tipsene gjør det noe mer overkommelig.<br />
Sett opp husholdningsbudsjett!<br />
Ifølge Statens Institutt for forbruksforskning<br />
(SIFO) har en familie på fi re, med barn på<br />
to og fjorten år, et husholdningsbudsjett<br />
på 228.240 kroner i året. I tillegg kommer<br />
husleie/huslån.<br />
Om du ikke har tenkt deg ut og reise, gir<br />
SIFO-modellen en ide om hva du må ha<br />
penger til i friåret ditt (i dette eksempelet<br />
for en familie på fi re – SIFO har egen<br />
web-kalkulator for andre familiesammensetninger).<br />
Månedlige utgifter:<br />
Mat og drikke: 6.420 kr<br />
Klær og sko: 2.240 kr<br />
Helse og hygiene: 1.430 kr<br />
Lek og fritid: 2.990 kr<br />
Disse første utgiftene defi neres som<br />
”individspesifi kke,” altså beregnet personlig<br />
forbruk for familiemedlemmene. Summen<br />
blir 13.080 kroner, før man trekker fra 20<br />
prosent i stordriftsfordel og ender på<br />
10.464 kroner.<br />
Deretter legger du til de såkalte ”husholdningsspesifi<br />
kke” utgiftene, fellesutgiftene:<br />
Reiseutgifter: 1.340 kr<br />
Andre dagligvarer: 470 kr<br />
Husholdningsartikler: 510 kr<br />
Møbler: 540 kr<br />
Telefon/mediebruk: 1.540 kr<br />
Bilkostnader: 2.020 kr<br />
Summen av disse blir 6.420 kroner,<br />
dermed er utgiftene oppe i 16.884 kroner<br />
per måned.<br />
26 LEDERNE • DESEMBER 2006<br />
I tillegg kommer barnehageutgifter for en<br />
på 2.330 kroner (summen fra statsbudsjettet<br />
– ikke vedtatt i skrivende stund) måneden,<br />
11 måneder i året, totalt 25.630 kroner.<br />
Videre kommer ugifter til tobakk og<br />
alkohol; eventuell videregående skolegang;<br />
helsetjenester; kostbare, utstyrskrevende<br />
fritidsinteresser; feriereiser; feiring av<br />
begivenheter; gaver og uteliv.<br />
Bygg opp kapital og sjekk levekostnader!<br />
Når du har oversikten, ser du hvor din<br />
familie har muligheten til å spare inn og<br />
legge av penger. Du vet også hva familien<br />
vil trenge. Skal du være hjemme i friåret,<br />
vet du hva det vil koste. Skal du reise, sjekk<br />
prisnivået der du skal og fi nn ut hva det<br />
koster å holde en tilsvarende husholdning<br />
på bestemmelsesstedet. Valg av land og<br />
hvilken standard du krever, avgjør om du<br />
kan komme billigere unna enn hjemme.<br />
Husk å ta høyde for billettpriser i budsjettet,<br />
og at skolepenger for barna kan være<br />
en utgift du må regne med i fl ere land.<br />
Hva kan du gjøre med boliglånet?<br />
Enten du blir hjemme eller reiser, vil boliglånet<br />
fortsatt løpe. Med dagens rentenivå<br />
vil et normalt boliglån (vi bruker en million<br />
kroner som eksempel og annuitet 20<br />
år) bety utgifter på rundt 6.000 kroner<br />
per måned, før skatt. Bruker man Norsk<br />
Familieøkonomis Lånekalkulator, ser man<br />
at rundt 3.300 kroner av dette er renter<br />
de første årene, følgelig er utgiftene som<br />
vil løpe i perioden omtrent 5.100 kroner<br />
- etter skatt.<br />
Har du et greit forhold til banken, har du<br />
mulighet til å få stoppet avdragene i friåret.<br />
Da betaler du bare rentene, og sammen<br />
med skattefradraget kommer du ned i 2.400<br />
kroner i måneden. Men husleie til eventuelt<br />
borettslag blir dessverre uendret…<br />
Trenger du bilen?<br />
Med mindre du skal være hjemme i friåret,<br />
er det et tips å selge bilen. Da slipper du<br />
utgifter til forsikring og veiavgift i perioden,<br />
bilen har likevel ikke godt av å stå i ro ett<br />
år, og du slipper å tenke på hvor du skal<br />
gjøre av den. Det fi nnes heller ingen grunn<br />
til at du skal ta verditapet på bilen det året<br />
du er borte, samtidig som du kan kjøpe<br />
nøyaktig samme bil igjen billigere når du<br />
kommer tilbake.<br />
Om du i det hele tatt trenger bil på reisemålet,<br />
kan denne enten leies på stedet,<br />
eller kjøpes til en lavere pris enn din norske;<br />
det sørger de norske bilprisene for.<br />
Reis midt i året!<br />
Ett friår bør begynne i juli. Ikke bare fordi<br />
alt går litt langsommere om sommeren, og<br />
en eventuell vikar for deg får en myk start<br />
på jobben, men av skattemessige årsaker:<br />
I friåret vil du ha betydelig reduserte<br />
inntekter. Ved å fordele dette inntektsbortfallet<br />
over to skatteår, et halvt på hver, får<br />
du redusert skatten din i begge årene. Hvor<br />
mye, fi nner du ut ved å kontakte ditt lokale<br />
ligningskontor.<br />
Skal du reise bort, kan det være lønnsomt<br />
å leie ut boligen din. Avhengig av boligens<br />
beskaffenhet og beliggenhet, kan det være
gode penger å hente inn her. Utleie av bolig<br />
er også en god grunn til å starte i juli: Om<br />
du leier ut boligen mindre enn 50% av et<br />
skatteår, altså seks måneder minus en dag,<br />
og bruker den selv resten av tiden, betaler<br />
du ikke skatt av leieinntektene. Kontakt<br />
ligningskontoret for hva reglene er for din<br />
bolig!<br />
Det er også lettere å få leid ut boligen når<br />
utleietiden ligger opptil skoleåret, heller enn<br />
skatteåret grunnet pågangen fra studenter.<br />
Ta pensjonist-, idealist- eller studieår!<br />
Er leieinntektene fra boligen mindre enn det<br />
du trenger av inndekning i friåret, kan du<br />
vurdere å utvide boliglånet, slik smarte pensjonister<br />
gjør. Om restgjelden på boliglånet<br />
har kommet under 80 eller helst 60 prosent,<br />
kan det være nøkkelen til å restfi nansiere<br />
prosjektet.<br />
Svenskene testet modell<br />
Våre gode naboer i øst har prøvd ut en modell hvor<br />
arbeidstakere kunne ta statsstøttet friår.<br />
Friåret, med såkalt ”aktivitetsstød” fra<br />
staten, ble innført i 2004, etter å ha vært<br />
prøvd ut i fl ere svenske kommuner siden<br />
2002. Det fungerer slik at alle som har vært<br />
ansatt et sted lengre enn to år, kan søke<br />
om støtte til en friperiode, alt fra tre<br />
måneder til ett år. Det er opp til personen<br />
selv hva hun/han vil bruke tiden til, så om<br />
de vil slappe av, reise eller for eksempel<br />
starte egen bedrift, er det helt greit.<br />
Støtten fra staten tilsvarer 85 prosent av<br />
hva de ville hatt krav på i ledighetstrygd,<br />
og arbeidskontoret sørger for vikar.<br />
12.000 tok fri<br />
I 2005 hadde 12.000 av Sveriges fi re<br />
millioner arbeidstakere friår, men det var<br />
Mange ideelle organisasjoner har ordninger<br />
hvor de sender frivillige til prosjekter<br />
rundt om i verden. Da får man gjerne litt<br />
lomme-penger, samtidig som organisasjonen<br />
dekker reise og opphold.<br />
Alternativt kan du ta videreutdanning. Tar<br />
du et studium som er godkjent av Statens<br />
Lånekasse for utdanning, har du krav på lån<br />
og i noen tilfeller stipend fra Lånekassen.<br />
Og skulle du ha en arbeidsgiver som ser<br />
verdien i videreutdanningen, kan denne<br />
skattefritt dekke inntil 20 måneders<br />
studietid. Dette tilsvarer fi re semestre<br />
(to års utdanning), hvor du kan få dekket<br />
skolepenger, skolebøker, eksamensavgift,<br />
reise til undervisningsstedet, merkostnader<br />
til opphold, etc. Da får arbeidsgiver<br />
deg tilbake som en enda mer verdifull arbeidstaker.<br />
fi re ganger så mange som søkte. Av disse<br />
var 71 prosent kvinner, svært mange av<br />
dem offentlig ansatte.<br />
Beregninger viser at friårsordningen koster<br />
det svenske samfunnet rundt en milliard<br />
kroner i året. Den har hele tiden vært<br />
politisk omstridt. Ideen kom fra Miljøpartiet<br />
De Grønne, og ble vedtatt i 2001 med støtte<br />
fra Sosialdemokratene og Venstrepartiet.<br />
De borgerlige partiene både var og er<br />
kritiske til ordningen, og hadde i valgprogrammet<br />
at ordningen skulle bort om<br />
de fi kk makten.<br />
Tommelfingerregler<br />
for realisering av<br />
friårdrømmen<br />
• Først må du ta beslutningen<br />
og sette opp en timeplan.<br />
• Deretter må du sette opp et<br />
budsjett, se om du kan spare opp<br />
midler til friåret. Snakk med<br />
banken. Få orden på fi nansieringen.<br />
• Snakk med arbeidsgiver og sjekk<br />
permisjonsmuligheter.<br />
• Om du skal ut og reise, sjekk opp<br />
forholdene på forhånd og lag en<br />
skikkelig huskeliste.<br />
• Ta kontakt med barnas skole(-r)/<br />
barnehager. Sjekk muligheten for å<br />
ta barna ut for perioden.<br />
Vurder samtidig å få sendt ukeplan<br />
på e-post. Det hjelper på<br />
motivasjonen, og du har tettere<br />
kontakt med skolen.<br />
• Bestill et sted å bo, om ikke annet<br />
for en kortere periode, før du reiser.<br />
Så kan du heller fi nne et mer varig<br />
oppholdssted når du er på stedet.<br />
• Sikre deg at alle forsikringer, samt<br />
pensjons- og trygderettigheter<br />
opprettholdes i friåret.<br />
• Erfarne reisere anbefaler jordarundt-billett<br />
i stedet for tur-retur<br />
billett. Dermed står du friere<br />
ved retur, og kan om ønskelig ta en<br />
annen rute hjem.<br />
• Før loggbok/skriv dagbok. Denne<br />
kan være hyggelig å ta fram når<br />
minnene blekner.<br />
LEDERNE • DESEMBER 2006 27
SJEKK OGSÅ VÅRE<br />
NETTSIDER<br />
WWW.LEDERNE.NO<br />
28 LEDERNE • DESEMBER 2006
Smått om forsikring<br />
Lynet tok pc’en<br />
Jostein Børresen i Svatsum fi kk merke naturkreftene på nært<br />
hold. Et lynnedslag i huset la alt av elektronisk utstyr dødt.<br />
- Pc, tuner, telefonbokser – alt som var av elektronikk var slått<br />
fullstendig ut på et øyeblikk, forteller Børresen. Til alt hell oppsto<br />
det ikke brannskader som følge av lynet.<br />
- Det var første gang i mitt liv jeg hadde en skade som skulle<br />
Ferietomt hus mistet strømmen<br />
Mens Line og Ståle Jakobsen koste seg på ferie, feide et dundrende<br />
tordenvær over Siljan.<br />
- Da vi kom hjem var alt av Telenor-linjer svartsvidd, jordfeilbryteren<br />
satt ut av spill og strømmen borte, forteller Ståle Jakobsen.<br />
Familien Jakobsen har eget kjølerom og separat fryseboks.<br />
- Det var ikke noe behagelig jobb å tømme kjølerommet etter<br />
Full fyr i maskinen<br />
- Det var bare fl aks at jeg ikke hadde forlatt huset før det tok fyr.<br />
Et kvarter senere hadde det vært for sent.<br />
Det er Tor Brevik i Stathelle som forteller om den dramatiske<br />
morgenen da det begynte å brenne i bryteren til oppvaskmaskinen.<br />
- Jeg satte inne på stua med en skive brød og en kopp kaffe<br />
noen minutter på morgenkvisten, og da jeg gikk tilbake til<br />
kjøkkenet var det full fyr i maskinen.<br />
meldes til forsikringsselskapet, og jeg ble veldig overrasket hvor<br />
enkelt og greit det var, forteller Jostein Børresen.<br />
Etter at en reparatør hadde satt opp en oversikt over alt som var<br />
ødelagt, sendte Børresen den til <strong>Lederne</strong>s skadeservice.<br />
- Etter det tok det bare et par dager så var pengene på konto.<br />
Det var rett og slett kjempebra service, konkluderer Børresen.<br />
at det hadde vært uten kjøling i mange varme sommerdager, og<br />
heller ikke fryseboksen var særlig delikat, minnes Ståle Jakobsen.<br />
Men heldigvis var innboforsikringen i orden, og etter en telefonsamtale<br />
med <strong>Lederne</strong>s skadeservice ble de enige om at<br />
Jakobsen satte opp en liste over det som var gått tapt, og få en<br />
bekreftelse fra elektrikeren på hva som hadde skjedd.<br />
- Det var veldig god service, og det gikk raskt, sier Jakobsen.<br />
Brevik behold roen og fi kk slukket brannen uten å bruke for mye<br />
vann. Skadene ble derfor konsentrert til oppvaskmaskinen.<br />
- Jeg ringte til <strong>Lederne</strong>s skadeservice og fortalte hva som hadde<br />
skjedd. Vi ble enige om at maskinen måtte skiftes, og etter at<br />
jeg hadde oppgitt mitt kontonummer til saksbehandleren var<br />
skadebehandlingen ferdig. Pengene var på konto dagen etter.<br />
Maken til service har jeg aldri vært borti, sier Tor Brevik.<br />
LEDERNE • DESEMBER 2006 29
DØDSFALL<br />
Tekst:<br />
Bjørn Tore Bjørsvik<br />
Når en kollega dør<br />
Bruk tid<br />
på å være<br />
sammen<br />
Hva gjør du som leder når en medarbeider dør? –Det fi nnes<br />
ikke noe fasitsvar utover at en må bruke tid og oppføre oss<br />
naturlig, sier personalsjef Joar Løland.<br />
Det skjer før eller siden; en kollega og nær<br />
medarbeider faller bort. En situasjon en<br />
leder ikke kan forberede seg godt nok på.<br />
Hva gjør man og hvor lenge skal organisasjonen<br />
sørge?<br />
-Jeg har opplevd å miste medarbeidere fl ere<br />
ganger og hver gang oppleves forskjellig,<br />
sier personalsjef Joar Løland hos entreprenør<br />
T. Stangeland AS.<br />
Hos hans arbeidsgiver er det tradisjon at<br />
arbeidskollegaer stiller opp og det er en<br />
30 LEDERNE • DESEMBER 2006<br />
selvfølge at alle nære medarbeidere deltar<br />
i begravelsen.<br />
Naturlig<br />
-Mitt råd er å være mest mulig naturlig og<br />
bruke tid sammen med kollegaer, sier Løland.<br />
Det er et råd også informasjonsleder Alf<br />
Terje Myklebust hos Aker Kværner Stord<br />
kan gi. Fire mennesker omkom i høst i en<br />
fl yulykke på Stord. Flyet var innleid av Aker<br />
Kværner – konsernet for å frakte arbeidere<br />
til jobb.<br />
-Vi har en beredskapsplan som selvsagt<br />
følges i slike tilfeller. Den inkluderer mange<br />
avdelinger og er god å ha i en slik situasjon.<br />
Men den legger få føringer på det<br />
menneskelige plan, sier Myklebust.<br />
Mitt råd er å være<br />
mest mulig naturlig<br />
og bruke tid sammen<br />
med kollegaer<br />
(personalsjef Joar Løland)<br />
Pårørende<br />
Mens redningsmannskapene var opptatt<br />
av å berge liv og hjelpe skadde, startet<br />
bedriften umiddelbart å ta seg av
pårørende, forteller informasjonslederen.<br />
En pårørende telefon ble raskt etablert<br />
i forbindelse med ulykken på Stord. Her<br />
kunne folk henvende seg med spørsmål<br />
om hvem som var passasjerer i fl yet.<br />
-Alle som var på reisefot denne dagen ble<br />
bedt om å ringe til nærmeste pårørende for<br />
å gi beskjed, forteller Myklebust.<br />
Ledelsen på plass<br />
Ett grep som bedriften på Stord tok tidlig på<br />
ulykkesdagen, var å sende representanter<br />
fra ledelsen til alle fl ylandinger hvor ansatte<br />
var med. På den måten viste ledelsen<br />
nærhet og omsorg for medarbeidere<br />
som måtte videre på jobb. Samtidig ble<br />
tre direktører sendt til sykehusene hvor de<br />
skadde ble innlagt.<br />
-Det var viktig for oss å være på plass<br />
og vise at vi engasjerte oss, sier Myklebust.<br />
Aker Kværner har fått positive tilbakemeldinger<br />
fra de ansatte for måten de<br />
Selv om det fi nnes en<br />
beredskapsplan, vil det<br />
alltid være behov for å<br />
improvisere og vise<br />
medmenneskelighet<br />
(informasjonsleder Alf Terje Myklebust)<br />
håndterte den tragiske utlykken på.<br />
-Selv om det fi nnes en beredskapsplan, vil<br />
det alltid være behov for å improvisere og<br />
vise medmenneskelighet, mener Myklebust.<br />
Informasjonsleder Alf Terje Myklebust.<br />
LEDERNE • DESEMBER 2006 31
DØDSFALL<br />
Elin Njølstad Lønnum setter stor pris på den støtten hun fikk av arbeidsgiveren da ektemannen døde.<br />
-Arbeidsgiver stilte opp<br />
For ett år siden ble Elin Njølstad Lønnum<br />
enke. Mannen Leif Kato Lønnum døde<br />
plutselig og familien fi kk snudd livet på<br />
hodet. Sjokket og savnet etter ektemann<br />
og far preger fortsatt livet til familien.<br />
Men livsforsikringen Elin og Leif Kato tegnet<br />
da de to fl yttet inn i eget hus sammen med<br />
arbeidsgivers livsforsikring, har gjort de<br />
mye enklere for Elin og de to døtrene.<br />
Gjeld<br />
-Vi hadde gjeld på huset og ikke mer midler<br />
enn det vi trengte. Jeg hadde prioritert<br />
å være hjemmeværende mens barna var<br />
små og uten livsforsikringene hadde jeg<br />
ikke hatt mulighet til å bli sittende med<br />
huset, forteller Elin Njølstad Lønnum.<br />
-Jeg tør ikke tenke på hvordan livet hadde<br />
vært uten livsforsikringene. Jeg har kunnet<br />
bruke ressursene på å se framover og<br />
32 LEDERNE • DESEMBER 2006<br />
in<strong>nr</strong>ette oss ut fra de nye forutsetningene,<br />
sier Elin Njølstad Lønnum.<br />
Arbeidsgiver<br />
Ved siden av egen livsforsikring hadde<br />
mannens arbeidsgiver skikkelig dekning.<br />
I løpet av den første uken etter dødsfallet,<br />
var representanter fra hans arbeidsgiver<br />
på besøk for å forsikre seg om at hun fi kk<br />
den hjelpen hun trengte. Det er noe hun<br />
satte stor pris på.<br />
-Allerede den første dagen etter dødsfallet<br />
kom spørsmålene om økonomi. Jeg vet ikke<br />
hvordan jeg skulle ha taklet situasjonen<br />
dersom jeg ikke med en gang fi kk avklart<br />
situasjon fra mannens arbeidsgivers side og<br />
fi kk trygghet for at vi ikke fi kk økonomiske<br />
problemer. Det var mer enn nok av andre<br />
ting å konsentrere seg om, sier Elin Njølstad<br />
Lønnum.<br />
Jeg vet ikke hvordan<br />
jeg skulle ha taklet<br />
situasjonen dersom jeg<br />
ikke med en gang fi kk<br />
avklart situasjon fra<br />
mannens arbeidsgivers<br />
side og fi kk trygghet<br />
for at vi ikke fi kk<br />
økonomiske problemer<br />
(Elin Njølstad Lønnum, enke)
LEDERNE • DESEMBER 2006 33
MAT<br />
Førjulsmeny<br />
34 LEDERNE • DESEMBER 2006<br />
Fram mot jul er det mye<br />
selskapelig heter.<br />
Her er et forslag til meny.<br />
Bruschetta med julepålegg (6 porsj.)<br />
Bruschetta, en smak av Middelhavet.<br />
Det kan være vanskelig å uttale bruschetta,<br />
men det er enkelt å lage. Her er tre alternative<br />
påleggsvarianter. (Uttales: brusketta)<br />
18 skive baguett<br />
2 båt hvitløk<br />
4 ss olivenolje<br />
Lammerull:<br />
6 skive lammerull , skåret litt tykt<br />
6 stk. bakte cherrytomat , røde eller gule<br />
1 stk. bakt rød paprika , fl ådd for skinn<br />
Sylte:<br />
6 skive julesylte<br />
fersk 1 stk. kokt og skrellet rødbete<br />
fersk 1 stk. kokt og skrellet gulbete<br />
½ potte frisk brønnkarse<br />
Okserull:<br />
6 skive okserull<br />
2 skive grillet/bakt grønn squash<br />
½ potte frisk kjørvel<br />
Slik gjør du:<br />
1. Ha olje i panna og stek baguettskivene<br />
til de er sprø og gyldne.<br />
2. Del hvitløken i to og gni over baguettskivene.<br />
Drypp over olivenolje.<br />
3. Legg overnevnte pålegg med tilbehør<br />
på stekte bruschetta:<br />
Serveres som en av fl ere tapasretter.<br />
PSST:<br />
Isteden for å gni hvitløken på baguettskivene<br />
kan du smøre inn stekepannen med hvitløk<br />
- før du rister baguettene.
Karamellpudding til jul (4 porsj.)<br />
Karamellpudding er en vinner på dessertbordet og det er ikke vanskelig å lage.<br />
Et tips til en vellykket pudding er å være tålmodig når du lager karamellen.<br />
Karamellpuddingen må lages minst et døgn i forveien.<br />
8 ss sukker (til karamell) • 2 1/2 dl kremfl øte • 2 1/2 dl matfl øte • 50 g sukker<br />
• 1 stk. vaniljestang eller 1 ss vaniljesukker • 4 stk. egg<br />
Slik gjør du:<br />
1. Lag karamell: Sett en 1 liters form på en middels varm plate, tilsett sukkeret.<br />
Det tar litt tid før sukkeret smelter og brunfargen kommer, vær tålmodig, ikke rør<br />
i sukkeret. Etter hvert som sukkeret karamelliseres, vend på formen slik at sukkeret<br />
blir jevnt smeltet. Drei til slutt på formen slik at karamellen blir jevnt fordelt.<br />
Sett til avkjøling.<br />
Skinkestek med cidersaus (8 porsj.)<br />
Den gode gamle klassikeren de aller fl este<br />
av oss kjenner. Vi har laget noen varianter<br />
av sauser og tilbehør til denne retten. Ta en<br />
titt og la deg friste!<br />
2 kg skinkestek uten ben med svor<br />
3 ts salt<br />
1 ts pepper<br />
7 ½ dl vann<br />
3 stk. gulrot<br />
2 stk. løk<br />
Slik gjør du:<br />
1. Rut svoren.<br />
2. Gni steken inn med salt og pepper – stikk<br />
i et steketermometer. Del gulrøtter og løk<br />
i store biter og legg de i en form sammen<br />
med steken. Tilsett ca. 7,5 dl varmt vann<br />
(Dette blir kraft til sausen).<br />
3. Sett steken i forvarmet ovn ved 175<br />
°C. Når steketermometeret viser 76 °C er<br />
steken ferdig (2 1/2 - 3 timer). Har ikke<br />
svoren blitt sprø, kan du bruke grillen de<br />
siste minuttene.<br />
4. Sil kraften og spar den til sausen. La<br />
steken hvile mens du gjør ferdig tilbehør og<br />
saus.<br />
Server retten med Cidersaus og Grønnsaksmiks.<br />
For variasjon kan du en annen gang<br />
prøve Solbærsaus og Hasselback poteter<br />
som tilbehør.<br />
LEDERNE • DESEMBER 2006 35
VIN<br />
36 LEDERNE • DESEMBER 2006
Hva er en god vin?<br />
Spørsmålet har mange ulike svar og ingen er helt riktige. Men tar du deg tid til å lukte, smake<br />
og kjenne på ettersmaken, kan vinene gi deg nye og fl otte opplevelser. Vårt vinpanel består av<br />
erfarne vinkjennere, en kokk og tilslutt skribenten som kun forholder seg til vin som en drikk.<br />
Hvordan opplever denne gjengen ulike viner? Hvordan beskrives smaken av den enkelte?<br />
Eurowine<br />
Denne gang er det importør Eurowine<br />
som stiller med smaksprøvene Utgangspunktet<br />
for utvelgelsen av seks rødviner,<br />
var høst. Alle vinene passer til et måltid<br />
tuftet på noe av det høsten gir oss.<br />
Som ved tidligere anledninger ble vinpanelet<br />
utfordret til å tippe en utsalgspris<br />
på Vinmonopolet for de aktuelle<br />
vinene. Det var gjennomgående enighet<br />
om prisleiet blant de fi re deltakerne,<br />
men tipsene stemte slett ikke alltid<br />
med polets prisliste. Disse vinene ble<br />
testet og smakt av panelet: Carta Vieja<br />
Carmenere Palha Canas, Casa Santos<br />
Lima Domaine de Lavail Carigan<br />
Weinert Malbec, Bodega y Cavas de<br />
Weinert Cavas de Weinert, Bodega y<br />
Cavas de Weinert Chateau Gressina<br />
Alle fl askene var tildekket og ingen<br />
av vinsmakerne visste navnet<br />
og identiteten på vinen.<br />
Kjempekjøp<br />
Mye vin for pengene<br />
Du får det du betaler for<br />
Prisen er i overkant<br />
Koster mer enn den smaker<br />
I panelet:<br />
Heidi Netland Berge: Mange års erfaring fra<br />
restaurantbransjen. Utdannet kokk.<br />
Arve Edland: Har vin som sin store hobby og<br />
lidenskap. Bruker mye av fritiden til å skaffe<br />
seg kunnskap om vin. Spesiell interesse for<br />
franske viner. Medlem av vinklubben Chevaliers<br />
des Bordeaux i Frankrike.<br />
Jan Erik Vold: Lidenskapelig vinentusiast med<br />
store forventninger før blindtesten. Er også<br />
medlem av Chevaliers des Bordeaux.<br />
Ole Jørgen Alstadsæter: Ordinær fredagskveld<br />
vindrikker som kjenner forskjell på viner, men<br />
som har problemer med å huske navnet på<br />
gode viner han har smakt.<br />
Kveldens importør: Eurowine<br />
LEDERNE • DESEMBER 2006 37
Carta Vieja<br />
Carmenere 2005<br />
Produsent: Vina Carta Vieja<br />
Land: Chile<br />
Alkoholprosent: 13%<br />
Druer: Carmenere<br />
Holdbarhet: Drikkeklar, men kan<br />
fint lagres i ett til to år.<br />
Beskrivelse: Flotte aromaer<br />
av solbær blader og mørke bær.<br />
Munnfølelsen har et saftig, fruktig<br />
preg med fine tanniner som<br />
harmonerer godt. Avslutningen er<br />
fruktig og saftig.<br />
Produsenten: Vina carta Vieja er et gammelt<br />
familieeid selskap med røtter 180 år tilbake.<br />
Vinhuset holder til midt i Chile, ca 28 mil sør for<br />
Santiago og har vinmarker i tre daler; Lancomilla,<br />
Cassablanca og Colchagua Valley. I vinmarkene er<br />
det en rekke forskjellige druetyper, fra de kjente<br />
Cabernet Sauvignon, Merlot samt Semillon og til<br />
druer som tradisjonelt ikke har vært kultivert i<br />
Chile som Riesling og Nebbiolo. Vina carta Vieja<br />
begynte med eksport i 1989. I dag eksporteres 95<br />
prosent av totalproduksjonen til over 60 ulike land<br />
verden over. Selskapet produserer ca 500.000<br />
kasser med vin hvert år.<br />
Denne vinen var ukjent for panelet. En rå spesiell<br />
lukt som inneholdt syrlige bær som rips, samt<br />
solbær ispedd litt vanilje? Den markerte lukten<br />
ble kommentert av alle deltakerne. Oppfatningen<br />
var at denne vinen neppe kan defineres som<br />
kvalitetsvin… Men den smakte bedre enn den<br />
luktet. Det alle antydet var at vinen bar preg av å<br />
være syntetisk, og ingen av deltakerne var synlig<br />
begeistret for kveldens første vin. En ukomplisert<br />
og enkel vin som ble verdsatt til 70 kroner.<br />
Panelet: 70,- / Polets pris: 79,80<br />
Domainede<br />
Lavail 2003<br />
Produsent: Domaine de Lavail<br />
Land: Frankrike<br />
Alkohol: 14 prosent<br />
Druer: Carignan<br />
Holdbarhet: Konsumferdig, men kan<br />
lagres i ett til to år.<br />
Beskrivelse: Lys rødlig farge med<br />
duft av mørke bær og fioler. Flott<br />
fruktig anslag med fine tanniner.<br />
Vinen har god balanse mellom syre<br />
og tanniner, fin avslutning som sitter lenge.<br />
Mer lukt enn de to forrige vinene. Enighet om<br />
at vinene er mer moden enn den ser ut til!<br />
Ubestemmelig farge. Soppsmak. Enighet blant<br />
ekspertene om at vinen er laget på en mer<br />
tradisjonell drueblanding. Smaken kan beskrives<br />
som litt kort. En ”midt på treet”- vin med klassisk<br />
oppbygging. En vin som vil passe godt til enkle<br />
gryteretter, grillmat og kjøttgryter. Perfekt til<br />
Toros Viltgryte!<br />
Panelet legger 90 kroner på bordet for denne<br />
vinen.<br />
Panelet: 90,- / Polet: 102,-<br />
38 LEDERNE • DESEMBER 2006<br />
Cavas de Weinert<br />
2000<br />
Produsent: Bodega y Cavas de<br />
Weinert<br />
Land: Argentina<br />
Alkohol: 13,5 prosent<br />
Druer: Cabernet Sauvignon (40 %),<br />
Malbec (20 %) og Merlot (20 %)<br />
Holdbarhet: Konsumferdig, men kan<br />
godt ligge i to til fem år.<br />
Beskrivelse: Innbydende duft av<br />
solbær, svisker, toast og tjære. Fin<br />
bæraktig sødme. Moden tørrhet i<br />
smaken med innslag av moreller,<br />
lakris og tobakk. Modne tanniner gir en god snerp<br />
i ettersmaken. Passer til storfe.<br />
Produsenten: Bodega y Cavas de Weinert er<br />
lokalisert i Mendoza, Argentina. Området grenser<br />
mot Chile. Weinert ble opprettet i 1975 og har<br />
helt siden starten fått svært god kritikk på sine<br />
viner. Vinhuset lager viner på druetypene som er<br />
tradisjonelle for området (Cabernet, Sauvignon,<br />
Merlot og Malbec). Weinert hadde en større<br />
renovering av produksjonslokalene i 1995, men er<br />
blant de som fortsatt holder seg til mange av de<br />
gamle metodene. Vinene presses og fermenteres<br />
i sementtanker som er temperaturkontrollert.<br />
Underveis analyseres vinene i eget laboratorium<br />
for å overvåke utviklingen. Bodega y Cavas<br />
de Weinert er tradisjonalister og kjent for sin<br />
kompleksitet og dybde, både nasjonalt og<br />
internasjonalt.<br />
Panelet:<br />
Lukter umiddelbart litt rått. En fuktig vin som<br />
umiddelbart fastslås til å være veldig god!!<br />
En vin som ikke trenger drikkes til mat. Duger<br />
godt alene.<br />
Godt balansert med saftig og rund fin smak.<br />
- Her er mye av alt, kommenterer Heidi som vil<br />
anbefale vinen til hjort.<br />
Bred enighet om at denne vinen er behagelig.<br />
Beskrivelsen snadder blir brukt.<br />
Litt uenighet om prisen er 140 eller 160 kroner.<br />
Panelet ender midt mellom.<br />
Panelet: 150,- / Polet: 169,50<br />
Weinert Malbec<br />
2000<br />
Produsent: Bodega y Cavas de<br />
Weinert<br />
Land: Argentina<br />
Alkohol: 14 prosent<br />
Druer: Malbec<br />
Holdbarhet: Konsumklar, men kan<br />
ennå lagres i ti år.<br />
Beskrivelse: Dyp rød farge.<br />
Kompleks og kraftig vin med duft av<br />
tørket frukt og innslag av vanilje.<br />
Passer til rødt kjøtt og vilt.<br />
Produsenten: Bodega y Cavas<br />
de Weinert er lokalisert i Mendoza, Argentina.<br />
Dette området ligger midt i Argentina og grenser<br />
mot Chile. Weinert ble opprettet i 1975 og har<br />
helt siden starten mottatt svært god kritikk<br />
på sine viner. Vinhuset produserer viner på de<br />
tradisjonelle druetypene for området (Cabernet,<br />
Sauvignon, Merlot og Malbec). Weinert hadde<br />
en større renovering av produksjonslokalene<br />
i 1995, men er blant de som fortsatt holder<br />
seg til mange av de gamle metodene. Vinene<br />
presses og fermenteres i sementtanker som er<br />
temperaturkontrollert. Underveis analyseres<br />
vinene i eget laboratorium for å overvåke<br />
utviklingen. Bodega y Cavas de Weinert er<br />
tradisjonalister og kjent for sin kompleksitet og<br />
dybde, både nasjonalt og internasjonalt.<br />
Panelet:<br />
Tydelig lukt av mørke bær. Godt med tanniner og<br />
definitivt kveldens beste vin – så langt. Mørk og<br />
varm vin som sannsynligvis er noen år… Den er<br />
grå i kantene som er et signal om en viss alder.<br />
Men vinen kan godt stå en stund til. Panelet<br />
treffer ganske raskt produksjonsland etter først å<br />
ha antydet Chile…. Denne vinen faller i smak hos<br />
alle og 115 kroner blir skaffet tilveie. Det viser<br />
seg å være innertier i forhold til Polets prisliste!<br />
Panelet: 115,- / Polet: 115,10<br />
Chateau Gressina<br />
2005<br />
Produsent: Chateau Gressina<br />
Land Frankrike<br />
Alkohol: 14 prosent<br />
Druer. Merlot (75%), Cabernet<br />
Sauvignon (25%)<br />
Holdbarhet: Konsumklar, men kan<br />
også ligge inntil to år.<br />
Beskrivelse: Vinen har en mørk,<br />
rolig farge og aromabildet er preget<br />
av røde plommer, solbær og pepper.<br />
Munnfølelsen er preget av solbær,<br />
krekling, røde epler og hint av lær… Vinen har<br />
medium til høy syre og tanninnivå med en god<br />
fruktpreget finish.<br />
Panelet: Moreller og kirsebær! En ung og<br />
veldig god vin. Ingen årgangsvin, men fin<br />
balanse. Smaksmessig minner den mye om den<br />
forrige vinen. Saftig og muligens laget av de<br />
samme druene som den forrige vinen? Panelet<br />
klarere ikke å finne produsentlandet. Likevel<br />
anerkjennende nikk når Frankrike blir røpet. Først<br />
av alt en myk, behagelig og fin vin. Panelet gir<br />
160 kroner som en betrakter som et kjempekjøp!<br />
Jo vi har kommet til kveldens vinner.<br />
Panelet: 160,- / Polet: 107,-
Palha Canas<br />
2004<br />
Produsent: Casa Santos Lima<br />
Land: Portugal<br />
Alkoholprosent: 14 prosent<br />
Druer: Touriga Nacional, Tinta<br />
Roriz, Castelao, Camarate og<br />
Touriga Franca<br />
Holdbarhet: Konsumferdig, men<br />
kan ligge i ett til to år.<br />
Beskrivelse: Mørk rødlig farge.<br />
Duft av sorte bær, krydder, eik og<br />
noen animalske toner. Anslaget er<br />
robust med fine tanniner og flott syre. En rik vin<br />
med en flott bløt ettersmak.<br />
Om produsenten: Casa Santos er en gammel<br />
familiebedrift. Hovedkontoret ligger i Alenquer,<br />
ca fire mil nord for Lisboa. Bedriften har ca 160<br />
hektar med vinmarker i det kuperte landskapet<br />
og har valgt å satse på ny teknologi og<br />
nyplanting. Allerede i 1990 begynte det<br />
møysommelige arbeidet med å rydde opp i de<br />
gamle vinmarkene. I dag er det aller meste<br />
nyplantninger med drueplanter spesielt tilpasset<br />
de forskjellige jordsmonn.<br />
Panelet mener dette er en vin som er kommet<br />
litt lenger enn den forrige. Kryddersaken er<br />
dominerende, kanskje også noe mint? En del<br />
gode tanniner og en tydelig ettersmak. Eksperten<br />
hadde vansker med å gjette produsentland.<br />
Enighet om at kveldens andre vin var en opptur i<br />
forhold til den første. En ok vin som tåler en del<br />
fett dersom den drikkes til mat.<br />
Panelet gir 85 kroner.<br />
Panelet: 85,- / Polet: 99,60<br />
Vinneren er fransk<br />
Château Gressina 2005 ble enstemmig kåret til kveldens<br />
vinner av panelet som spesielt satte pris på den myke og<br />
behagelige smaken.<br />
For 107 kroner kan du kjøpe en fl aske Château 2005 på Polet. Panelet var imdlertid villig<br />
til å gi 160 kroner for den samme fl asken når den franske vinene ble blindtestet.<br />
Konklusjonen er at rødvinen må betraktes som et røverkjøp i Norge. Smaken er myk,<br />
behagelig og etterlater smak av moreller og kirsebær. En vin som kan nytes til god mat,<br />
men kan med fordel drikkes uten alene.<br />
LEDERNE • DESEMBER 2006 39
medlemssider<br />
<strong>Lederne</strong> mener:<br />
Bruk tid på å vurdere<br />
forslaget til tjenestedirektiv<br />
40 LEDERNE • DESEMBER 2006<br />
Tjenestedirektivet, som EU-kommisjonen la<br />
fram førsteutkastet til i 2004, har fått stor<br />
oppmerksomhet, og det er i tillegg omstridt.<br />
Selve grunnlaget for EUs indre marked, som<br />
Norge er en del av gjennom EØS-avtalen,<br />
er prinsippet om fri fl yt av varer, tjenester,<br />
kapital og arbeidskraft. Forslaget om enda<br />
friere fl yt av tjenester, skapte frykt for<br />
sosial dumping i mange av de “gamle” EUlandene,<br />
ikke minst etter at EU ble utvidet<br />
med 10 nye medlemsland.<br />
Siden fri fl yt av tjenester bare utgjør<br />
omkring 12 prosent av handelen mellom de<br />
tidligere 15 EU-landene, fungerer det indre<br />
markedet ikke etter intensjonene når det<br />
gjelder dette prinsippet. Det er bakgrunnen<br />
for at forslaget om det nye tjenestedirektivet<br />
nå kommer. Målsettingen er at det<br />
skal bli lettere for virksomheter å etablere<br />
seg og levere tjenester på tvers av landegrensene.<br />
Mange har allerede sterke oppfatninger om<br />
forslaget til nytt tjenestedirektiv. Mens for<br />
eksempel dansk og svensk LO ser direktivet<br />
som en naturlig og positiv videreutvikling<br />
av prinsippet om et åpent arbeidsmarked<br />
i Europa, er norsk LO ikke enig innad.<br />
Pro EU-miljøene i LO er i hovedsak for,<br />
mens den sterke Nei-siden ikke uventet<br />
er prinsipiell motstander av nesten alt som<br />
kommer fra EU-hold. Den samme splittelsen<br />
ser man tydelig innad i den rød-grønne<br />
regjeringen, hvor skillelinjene på samme
måte i hovedsak går mellom Arbeiderpartiet<br />
på den ene siden og Senterpartiet og<br />
Sosialistisk Venstreparti på den andre.<br />
Det er i hovedsak det såkalte opprinnelses-landprinsippet<br />
som har skapt debatt.<br />
Prinsippet innebærer at en tjenesteleverandør<br />
som er lovlig etablert i ett<br />
medlemsland, kan levere tjenester i hele<br />
EØS-området uten ytterligere godkjenning.<br />
Dersom en utenlandsk tjenesteyter etablerer<br />
seg på permanent basis, for eksempel i<br />
Norge, vil virksomheten underlegges norske<br />
reguleringer. Derved skulle man tro at faren<br />
for sosial dumping vil være sterkt redusert,<br />
ikke minst fordi regulering av lønns- og<br />
arbeidsvilkår ved grenseoverskridende<br />
arbeid gjennom et annet EU-direktiv,<br />
nemlig det såkalte utstasjoneringsdirektivet,<br />
FLF blir ny region<br />
Forbrukersamvirkets Lederforbund<br />
(FLF) ble enstemmig<br />
tatt inn som en ny region<br />
<strong>Lederne</strong> på Kongressen<br />
i november. –Vi gleder oss<br />
til å bli en del av <strong>Lederne</strong>,<br />
sier direktør Kjell Haave.<br />
En enstemmig kongress sa ja til å ta inn<br />
Forbrukersamvirkets Lederforum (FLF)<br />
i <strong>Lederne</strong>. Sammenslåingen fører til 1000<br />
nye aktive medlemmer.<br />
Kongressen var veldig godt fornøyd med<br />
måten prosessen har pågått i forkant av<br />
den formelle behandlingen.<br />
vil kunne demme opp for dette. Dette<br />
direktivet har en målsetting om å sikre<br />
arbeidstakere på tjenesteoppdrag i andre<br />
land de samme grunnleggende lønns- og<br />
arbeidsvilkår som arbeidstakere i vertslandet.<br />
<strong>Lederne</strong> mener at det nå er viktig å bruke<br />
nødvendig tid på å studere det foreslåtte<br />
tjenestedirektivet og ikke trekke forhastede<br />
slutninger. <strong>Lederne</strong> er høringsinstans i<br />
saken. Vi vil vurdere innholdet og foreta en<br />
grundig behandling i våre fora. Men det er<br />
selvsagt Regjeringen som til syvende og sist<br />
må ta endelig stilling til hvordan Norge skal<br />
forholde seg til tjenestedirektivet. Så langt<br />
er de signaler som har kommet fra regjeringshold<br />
mildt sagt sprikende. Uansett vil<br />
man ha et åpenbart problem dersom den<br />
skulle gå på tvers av direktivet. Det ville i<br />
Skryt<br />
-Jeg føler behov for å gi skryt til alle som<br />
har vært involvert i håndteringen av denne<br />
saken, sa Ove Benjaminsen fra talerstolen<br />
og la til at han ser fram til å få nye krefter<br />
inn i <strong>Lederne</strong>. FLF blir formelt en del av<br />
<strong>Lederne</strong> fra 1. januar 2007.<br />
Direktør Kjetil Haave i FLF takket Kongressen<br />
for den hjertelige mottakelsen og satte stor<br />
pris på at vedtaket var enstemmig.<br />
-Dette borger for et godt samarbeid i årene<br />
som kommer. Prosessen med å slå seg sammen<br />
med <strong>Lederne</strong> har vært lang. Det er med<br />
litt vemod, men også stolthet jeg mottar<br />
vedtaket om å si ja til FLF, sa Kjetil Haave.<br />
Flere medlemmer<br />
Han beskriver sammenslåingen som framtids-<br />
så fall innebære et radikalt brudd med den<br />
norske EU-linjen. Det har vi store vanskeligheter<br />
med å se at iallfall Arbeiderpartiet<br />
vil kunne være med på.<br />
Tor Hæhre<br />
Nestleder/ansv. redaktør<br />
rettet og et utsalg av moderne tenking.<br />
-Vi har alltid vært opptatt av hva som tjener<br />
medlemmene vår best. Dette er et vedtak<br />
som er bra for våre medlemmer og vi ønsker<br />
å tilføre <strong>Lederne</strong> nye ressurser og engasjement.<br />
FLF skal ikke bli en klamp om foten på<br />
<strong>Lederne</strong>, uttalte Haave under Kongressen.<br />
Han tror det nå blir mulig å rekruttere fl ere<br />
medlemmer fra handelsnæringen på grunn<br />
av at det hittil har vært begrensinger<br />
i vedtektene. Nå åpnes nye muligheter og<br />
direktøren i FLF tror det skal bli mulig å øke<br />
antall medlemmer.<br />
-Takk for at dere ville ha oss. Vi gleder oss til<br />
samarbeidet, avsluttet direktør Kjetil Haave<br />
sitt innlegg på Kongressen.<br />
LEDERNE • DESEMBER 2006 41
medlemssider<br />
42 LEDERNE • DESEMBER 2006<br />
<strong>Lederne</strong>s kongress<br />
sa ja til FLF<br />
<strong>Lederne</strong> har enstemmig vedtatt innlemmelse<br />
av Forbrukersamvirkets Lederforbund<br />
(FLF) i organisasjonen. Det skjedde på<br />
forbundets kongress 17. november. Det<br />
innebærer at <strong>Lederne</strong> øker sitt medlemstall<br />
med ca 1500 fra FLF i tillegg til over 1200<br />
nye medlemmene man beregner å ha vervet<br />
ved årsskiftet.<br />
<strong>Lederne</strong> fulgte dermed opp vedtaket i FLFs<br />
representantskap 20. september, hvor FLF<br />
fattet samme vedtak om innlemmelse.<br />
FLF blir organisert som en egen region,<br />
og utgjør dermed <strong>Lederne</strong>s 7. region. FLF<br />
kommer inn med to ansatte, nemlig direktør<br />
Kjetil Haave som ansettes som administrasjonsleder,<br />
og Sverre Simen Hov som<br />
ansettes som redaktør. I tillegg tar styreleder<br />
Kåre Jon Langberg plass som FLFs<br />
representant i forbundsstyret.<br />
<strong>Lederne</strong> får samtidig tilgang til et nytt<br />
medlemsområde, nemlig dagligvarebransjen<br />
innenfor COOP-kjeden. Dette bør også<br />
åpne for muligheter til å verve medlemmer<br />
innenfor andre deler av dette viktige yrkesog<br />
samfunnsområdet.<br />
Godt forberedt<br />
Det er snart fi re år siden de første sonderingene<br />
mellom FLF og <strong>Lederne</strong> startet. Det<br />
ble etter hvert klart at forbundene sto godt<br />
til hverandre medlemsmessig, og at et<br />
nærmere samarbeid var aktuelt.<br />
Samarbeidet munnet ut i at full sammenslåing<br />
ble vurdert som ønskelig av begge<br />
parter, noe som altså ble stadfestet først<br />
på FLFs representantskapsmøte i september,<br />
og på <strong>Lederne</strong>s kongress i november.<br />
Sammenslåingen skjer formelt fra 1. januar<br />
2007.<br />
Forbrukersamvirkets Lederforbund (FLF)<br />
organiseres som en egen region i <strong>Lederne</strong><br />
fra 1. januar 2007. Bildet viser fra v. direktør<br />
Kjetil Haave som tiltrer stillingen som<br />
administrasjonsleder, forbundsleder Jan Olav<br />
Brekke, nestleder Tor Hæhre, og styreleder<br />
Kåre Jon Langberg som blir regionens<br />
forbundsstyremedlem.
LEDERNE • DESEMBER 2006 43
medlemssider<br />
Heder på kongressen<br />
11 medlemmer mottok forbundets hedersmerke med diplom på <strong>Lederne</strong>s kongress. Hedersmerket gis til medlemmer som har utført et<br />
særdeles fortjenstfullt arbeid for <strong>Lederne</strong>. Bildet viser de nye hedersmedlemmene Svein Blåfjell, Jan Vidar Gausel, Jon Arne Nilsen (foran),<br />
Peder E. Hauge, Odd H. Hetland, Leif Tore Skålerud (delvis skjult), Jan Roald Nysæther, Tom Trondsgård, Per M. Mæland, Tore J. Olsen og<br />
forbundsleder Jan Olav Brekke. Ole Chr. Stray var ikke tilstede.<br />
Egil A. Setså utnevnt til æresmedlem<br />
Egil A. Setså ble på kongressen utnevnt<br />
til nytt æresmedlem i <strong>Lederne</strong>. Setså fi kk<br />
utmerkelsen for sitt mangeårige arbeid og<br />
engasjement på en rekke plan for <strong>Lederne</strong><br />
Egil A. Setså meldte seg inn i daværende<br />
Norges Arbeidslederforbund (NALF) 1.<br />
februar 1970. Han var først sekretær i<br />
Sulitjelma Arbeidslederforening. (SALF) i<br />
fi re år for så å tiltre vervet som formann,<br />
et verv han hadde i 10 år. Han har i tillegg<br />
vært styremedlem i foreningen i seks<br />
år, medlem i forhandlingsutvalget i SALF<br />
i 14 år, medlem i bedriftsutvalget i AS<br />
Sulitjelma Gruber, Sulitjelma Bergverk AS<br />
i 10 år, sekretær i distriktsutvalget i distrikt<br />
Nordland i syv år, vara til daværende<br />
representantskapet i NALF i fem år og FUmedlem<br />
(forbundsstyremedlem) fra 1985<br />
til 1992/93.<br />
Setså var deretter ansatt i <strong>Lederne</strong> (NALF)<br />
fra september 1993 hvor han først var<br />
kurs- og kompetanseansvarlig. Deretter ble<br />
44 LEDERNE • DESEMBER 2006<br />
han ansatt som forbundssekretær i region/<br />
landsdel Sokkel. Senere overtok han regionansvaret<br />
for region Nord, en stilling til han<br />
gikk av med pensjon i august 2006. Setså<br />
har også i perioder vært regionansvarlig for<br />
region Midt-Norge.<br />
Forbundsleder Jan Olav Brekke fremhevet<br />
i sin tale til Setså den utmerkede og<br />
oppofrende måten han har håndtert de<br />
ulike vervene på, og takket ham for hans<br />
uvurderlige innsats for forbundet gjennom<br />
mange år.<br />
Egil A Setså (t.h) mottok sitt velfortjente æresmedlemskap av forbundsleder<br />
Jan Olav Brekke. Setså er nå æresmedlem sammen med Gunnar J. Larsen, John Eriksen,<br />
Jan Sørhus og Inge O. Ljostad.
Svært vellukka boring-<br />
og brønnkonferanse<br />
Boring- og brønnkonferansen, som vart avvikla i Stavanger 5. og 6. september, er ein arena<br />
for aktuelle problemstillingar og utviklingtrekk i bransjen. Konferansen hadde som mål å få<br />
fram kva som er utfordringane framover.<br />
I år sette me fokus på e-drift, som er<br />
aktuelt på fl eire felt. E-drift reiser fl eire<br />
problemstillingar, m.a. om tryggleiken vert<br />
redusert når utgiftene skal kuttast. Vil kommunikasjon<br />
og overvaking vert like god,<br />
eller aksepterar me ein dårlegare tryggleiksstandard<br />
i ein fase der brønnane vert<br />
meir kompliserte / utfordrande?<br />
Mange riggar har vitalt utstyr som har vore<br />
i drift meir enn to gonger planlagt levetid.<br />
Utstyret blir utsett for stadig tyngre oppgåver<br />
(t.d. større trykk og høgare moment<br />
over lenger periodar pga. lange og kompliserte<br />
brønnar). Samtidig er nye avsperringsfi<br />
losofi ar medverkande til at tilsyn og<br />
vedlikehald av utstyret blir vanskeleggjort<br />
i periodar. Kvar går grensa, og kven set<br />
grenser? Gjev ikkje høg oljepris og gigantiske<br />
inntekter høve til å modernisera riggane<br />
i høgare tempo?<br />
Marknaden har stor mangel på kvalifi sert<br />
arbeidskraft, og kanskje oljenæringa spesielt.<br />
Dette fører til stor rotasjon av, og<br />
kamp om, personell med kompetanse, og<br />
Flere sentrale politikere deltok på <strong>Lederne</strong>s boring- og brønnkonferanse.<br />
Fra v.: Tore Nordtun, (Ap), Bjørg Tørresdal, (Krf), Bent Høie (H), Ketil Solvik-Olsen (Frp)<br />
og Hallgeir Langeland (SV)<br />
mykje bruk av overtid. Situasjonen er sterkt<br />
lønsdrivande, og me veit det er stor skilnad<br />
i betalingsevne. Kan næringa sjå det som ei<br />
felles oppgåve å rekruttere nye til næringa<br />
og gje dei systematisk opplæring? Kva rolle<br />
har utdanningsinstitusjonane her, og kan<br />
me tenkja oss eit tettare og meir forpliktande<br />
samarbeid med næringa?<br />
I tillegg vart det oppdatering på endringar i<br />
regelverket og boring med kontrollert trykk<br />
(MPD - Managed Pressure Drilling). Boringog<br />
brønnkonferansen la opp til gode debattar,<br />
og ikkje minst koseleg ramma rundt<br />
festmiddagen om kvelden den 5. september<br />
på Thons Maritim Hotell i Stavanger.<br />
I år var det Geir Håbesland, boresjef i<br />
Odfjell, som leia konferansen. Cato Sola<br />
Dirdal hadde i år som i fjor ansvaret for det<br />
datatekniske og stytte for at alle foredraga<br />
fungerte 100 % og at det reint datamessig<br />
gjekk etter planen.<br />
Tekst: Wenche I. Sola, forbundssekretær,<br />
Sokkel<br />
LEDERNE • DESEMBER 2006 45
medlemssider<br />
Arbeid med bistand i Molde<br />
Rekordmange ut i jobb igjen<br />
Aldri før har så mange blitt hjulpet ut i arbeid<br />
gjennom Arbeid med Bistand som i år.<br />
Randi Brevik fra Molde er en av dem som<br />
håper å få hjelp.<br />
Arbeidsmarkedstiltaket Arbeid med Bistand<br />
har vært organisert som en egen avdeling<br />
ved Bergmoprodukter AS siden 1996.<br />
Målgruppa til å begynne med var arbeidssøkere<br />
på attføring, men har gradvis<br />
utviklet seg til også å gjelde langtidsledige.<br />
En fra sistnevnte gruppe er Randi Brevik<br />
(45) fra Molde. Romsdals Budstikke fi kk<br />
være fl ue på veggen da hun hadde sitt<br />
første møte med Stein Hagen, <strong>Lederne</strong>medlem<br />
og leder for teamet på åtte tilretteleggere<br />
ved Bergmoprodukter AS.<br />
Randi Brevik, som opprinnelig er fra USA,<br />
men som nå snakker norsk god som noen,<br />
har en mangslungen yrkesbakgrunn og har<br />
tidvis hatt fl ere jobber samtidig. Mest har<br />
hun arbeidet innenfor hotell - og restaurantnæringen,<br />
men arbeidet som boligassistent<br />
i Molde kommune da hun skadet hoften og<br />
måtte gå ut av ordinært arbeid.<br />
Skole og rehabilitering.<br />
Under rehabiliteringsperioden har hun tatt<br />
utdanning som salgsøkonom, og kom også<br />
i kontakt med Arbeid med Bistand.<br />
- Jeg trengte hjelp, en døråpner for å<br />
komme ut i arbeidslivet igjen, sier hun.<br />
Stein Hagen og de øvrige tilretteleggerne<br />
har stor og bred kontakt ut mot arbeidslivet,<br />
og han tror Randis tilfelle skal bli ett av de<br />
lettere å hjelpe.<br />
- Vi kan også være med og åpne horisonten<br />
for den arbeidssøkende, å se på nye<br />
muligheter på arbeidsmarkedet, sier han.<br />
Kartlegger.<br />
Det første han gjør i møte med Randi er<br />
å kartlegge hennes bakgrunn; utdannelse,<br />
yrkeserfaring og interesser.<br />
- Hva vedkommende arbeidssøker selv har<br />
lyst til står sentralt. Vi kan ikke dytte på<br />
46 LEDERNE • DESEMBER 2006<br />
noen et arbeid de ikke er interessert i.<br />
Ellers prøver vi ha fokus på ressurser, ikke<br />
begrensninger, sier Hagen.<br />
- Allerede etter første møte har Randi<br />
Brevik forventninger til at nettverket og<br />
kompetansen Arbeid med Bistand har, skal<br />
gi resultater. - Dette er en fi n plass å starte<br />
når du har vært ute av arbeidslivet en tid.<br />
Etter 20 jobbsøknader uten respons blir du<br />
frustrert. Nå har jeg fått ny motivasjon og<br />
kjempefi n hjelp et skritt videre, sier Randi<br />
Brevik.<br />
Mange får jobb.<br />
Stein Hagen tror han har store sjanser for<br />
å innfri hennes forventninger.<br />
- Med hennes bakgrunn og fl eksibilitet skulle<br />
hun ha store muligheter, sier han. De åtte<br />
tilretteleggerne har ansvar for arbeidssøkende<br />
i til sammen seks kommuner. De<br />
ser klart at behovet er økende, men det<br />
er også fl ere og fl ere arbeidsgivere som<br />
tar samfunnsansvar og integrerer arbeidssøkere<br />
gjennom dette tiltaket. I år har<br />
50-60 prosent av dem som har vært inne<br />
i programmet endt opp med fast arbeid.<br />
Og rekordmange av disse går i full stilling.<br />
Andre er blitt hjulpet videre til utdanning,<br />
eller har fått hjelp på annen måte, ofte i<br />
samarbeid med NAV Molde arbeid.<br />
Samtidig har presset på tilretteleggerne økt.<br />
Mens de i fjor hadde seks arbeidssøkere per<br />
tilrettelegger, er antallet i år det dobbelte.<br />
Det er stor variasjon i arbeidsevnen hos<br />
dem som kommer inn under tiltaket.<br />
- Men arbeidssøkere kan ikke ekskluderes<br />
selv om de har lav arbeidsevne. Det trenger<br />
ikke være 100 prosent stilling for alle.<br />
Det viktigste er stabilitet og motivasjon,<br />
uavhengig av stillingsbrøk, sier Stein Hagen.<br />
Arbeidssøker: Randi Brevik (45) får hjelp til å komme seg ut i arbeidslivet igjen av<br />
Stein Hagen, medlem i <strong>Lederne</strong> og leder for åtte tilretteleggere ved Bergmoprodukter AS<br />
som jobber med Arbeid med bistand.<br />
Foto: Svein Bjørnerem, Romsdals Budstikke
Godt besøkt PBL-seminar i Bodø<br />
Nærmere 300 barnehageledere fi kk oppleve<br />
et meget vellykket seminar i regi av<br />
Private Barnehagers Landsforbund (PBL)<br />
og <strong>Lederne</strong> i Bodø i september. Omkring<br />
halvparten av deltakerne var medlemmer<br />
i <strong>Lederne</strong>, og fl ere nye medlemmer ble<br />
rekruttert i løpet av seminaret.<br />
<strong>Lederne</strong> har hatt en meget god medlemstilgang<br />
blant ledere i private barnehager de<br />
siste par årene. De felles seminarene som<br />
man har arrangert i samarbeid med PBL<br />
har hatt en positiv effekt, og det er sjelden<br />
at en arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjon<br />
samarbeider så bra om blant annet<br />
disse seminarene som <strong>Lederne</strong> og PBL gjør.<br />
Nestleder Tor Hæhre sa under åpningen på<br />
seminaret i Bodø at selv om organisasjonene<br />
selvsagt har ulike interesser, viser PBL og<br />
<strong>Lederne</strong> at man også kan samarbeide om<br />
viktige felles tiltak som å sette søkelyset<br />
på aktuelle temaer som er av viktighet for<br />
medlemmene.<br />
Interessante foredrag<br />
Det var invitert fl ere foredragsholdere til<br />
seminaret, som var en videreføring av<br />
ledelseskonferansen på Gardermoen i fjor<br />
høst. Det hele startet med en foredrag<br />
av professor Frode Søbstad ved Dronning<br />
Mauds Minne Høgskole som tok for seg<br />
behovet for barnehageforskning. Søbstad<br />
hadde delt inn sitt foredrag i syv ulike<br />
temaer, som omfattet blant annet hvordan<br />
barn i barnehager ser på sin egen hverdag,<br />
hvordan det er å arbeide i en barnehage,<br />
og en undersøkelse om barnehagekvaliteten<br />
i Norge. Han tok også for seg hvilke utfordringer<br />
han så for seg i fremtidens barnehager<br />
hva angår krav til det fysiske miljøet<br />
og ikke minst kvalitetskrav til barnehageansatte.<br />
Han var også opptatt av at politikerne<br />
måtte legge bedre til rette forholdene<br />
i barnehagene, ikke minst med tanke på<br />
den viktige rollen barnehagene spiller når<br />
det gjelder barns oppvekst.<br />
Fagdirektør Lene Tennebeck i Storebrand<br />
Livsforsikring tok for seg den travle hverdagen<br />
foreldre med barnehagebarn opplever. Å få<br />
tiden til å strekke til med kjøring, henting<br />
og oppfølging av barn i barnehager, samtidig<br />
som man skal takle det stadig sterkere<br />
arbeidspresset mange foreldre opplever, blir<br />
en større og større kunst og krever mer og<br />
mer av den enkelte, hevdet hun. Det er derfor<br />
viktig å organisere sin hverdag på en slik<br />
måte at det stresset man opplever ikke tar<br />
for mye krefter.<br />
Blant andre foredragsholdere på seminaret<br />
var også Britt Børke, eier og daglig leder i<br />
Mormors barnehage som snakket om lederutvikling<br />
og markedstilpasning som pedagogisk<br />
utfordring.<br />
Odd Leiv Andersen fra Nike Konsult redegjorde<br />
for en undersøkelse som viste at<br />
barnehageledere jevnt over skåret høyere i<br />
lederkvalitet enn andre grupper.<br />
Deltakerne på seminaret fi kk også oppleve<br />
nydelig korsang i Bodø Domkirke i tillegg til<br />
utfl ukt og grillfest i Geitvågen.<br />
<strong>Lederne</strong> har ennå ikke mottatt en eneste<br />
negativ tilbakemelding etter seminaret.<br />
Både PBL og <strong>Lederne</strong> er enige om at dette<br />
ser seminarer man vil fortsette med og<br />
videreutvikle.<br />
God stemning i Nord<br />
Region Nord hadde sitt årlige regionmøte<br />
20. oktober i Tromsø. Forbundssekretær<br />
Trond Jakobsen forteller om godt oppmøte<br />
og veldig god stemning.<br />
-Det er mitt inntrykk at folk er fornøyd og vi<br />
har en positiv utvikling i medlemsantallet,<br />
sier Jakobsen.<br />
Han planlegger nå en del reisevirksomhet i<br />
regionen før jul.<br />
Regionutvalget jobber veldig bra og det<br />
er viktig å følge dette arbeidet opp ute i<br />
avdelingene, sier forbundssekretæren.<br />
Han har registrert at en del medlemmer<br />
opplever problemer i forbindelse med lønnsforhandlingene.<br />
-Enkelte bedrifter er åpenbart ikke villige<br />
til å la mellomledere også ta del i den gode<br />
økonomiske utviklingen bedriftene opplever.<br />
Dette er saker vi nå tar tak i, sier Trond<br />
Jakobsen.<br />
LEDERNE • DESEMBER 2006 47
medlemssider<br />
44 medlemmer i <strong>Lederne</strong>s Moldeavdeling fi kk<br />
en givende rundtur på Ormen Lange-anlegget<br />
Moldeavdelingen på tur til Ormen Lange<br />
Onsdag 6. september reiste Moldeavdelingen<br />
til Aukra for å få en omvisning på Ormen<br />
Lange-anlegget. Hele 44 medlemmer var<br />
med på turen, og de fi kk oppleve en fl ott<br />
rundtur inne på anleggsområdet sammen<br />
med en kunnskapsrik guide fra Hydro.<br />
For Hydro og partnerne koster det 66 milliarder<br />
kroner å bygge ut Ormen Lange-feltet.<br />
Når gasstrømmen til neste år blir åpnet<br />
gjennom verdens lengste undersjøiske<br />
rørledning fra prosesseringsanlegget på<br />
Aukra i Møre og Romsdal til Easington på<br />
østkysten av England, vil det norske feltet<br />
kunne forsyne britiske forbrukere med 20<br />
prosent av gassen de trenger.<br />
Strøkent 60-årsjubileum i avdeling Stord<br />
Nærmere 100 medlemmer og ledsagere<br />
hadde funnet veien til Stord Hotell i anledningen<br />
markeringen avdeling Stords 60-årsjubileum<br />
22. september. Spesielt hyggelig<br />
var det at så mange av avdelingens veteraner<br />
stilte opp, og sammen med en del<br />
yngre medlemmer bar jubileet bud om at<br />
Stord omfatter både tradisjoner og fremtid.<br />
Dette var noe også avdelingsleder Jan Roald<br />
Nysæther tok opp i sin jubileumstale, hvor<br />
han blant annet fortalte fra etableringen av<br />
avdelingen og den utviklingen man hadde<br />
sett gjennom årene.<br />
48 LEDERNE • DESEMBER 2006<br />
- Det er spennende at utbyggingen vår får<br />
slik massiv oppmerksomhet i inn og utland.<br />
I forrige uke sto Ormen Lange i fokus på<br />
Offshore Technology Conference (OTC) i<br />
Houston, på verdens største oljemesse. Et<br />
eget TV-program om Ormen Lange ruller<br />
og går allerede på Discovery Channel, og<br />
nå er den prestisjetunge kanalen National<br />
Geographic Channel i gang med sin fi lming.<br />
Dette er god reklame både for Norge og<br />
norsk industri og for Hydro med partnere og<br />
leverandører. Det understøtter budskapet<br />
om at det går an å tenke stort og få til mye<br />
i et lite land, sier Vegar Stokset, som er<br />
informasjonsansvarlig i Hydro for Ormen<br />
Lange-utbyggingen.<br />
En stor del av medlemsgrunnlaget er<br />
naturlig nok Aker Kværner Stord, men også<br />
en rekke andre medlemsgrupper har funnet<br />
sin plass i avdelingen, som i dag har høy<br />
aktivitet og en fortsatt lys fremtid.<br />
I tillegg til Nysæther hilste nestleder<br />
Tor Hæhre fra forbundet sentralt, mens<br />
forbundssekretær Norvald Holte og forbundsstyremedlem<br />
Eivind Mikkelsen også<br />
holdt taler i anledning jubileet.<br />
Vellykket<br />
sokkelmøte på<br />
Hurtigruten<br />
Region Sokkel var samla til kombinert sokkelkonferanse<br />
og regionmøte på Hurtigruten<br />
22. - 24. september i haust, der hovudtemaet<br />
var E-drift / Integrerte operasjonar.<br />
Forbundssekretær for Sokkel, Wenche I.<br />
Sola, haldt eit foredrag om aktuelle saker<br />
frå region Sokkel.<br />
Hovudtemaet denne gongen var E-drift/integrerte<br />
operasjonar, og fyrste person ut var<br />
Einar Arne Iversen, tillitsvalt i NITO, Statoil,<br />
som snakka om E-drift/integrerte operasjonar<br />
i Statoil.<br />
Tor Magne Ege, leiar for <strong>Lederne</strong> i BP, haldt<br />
eit foredrag om E-drift i BP.<br />
Svein Stigen, boresjef og nestleiar i KCA<br />
DEUTAG Drilling, hald så eit foredrag om<br />
korleis ser ein boresjef på innføring av e-drift<br />
Deretter haldt forbundssekretær for Sokkel,<br />
Wenche I. Sola, eit foredrag om k-konsekvensar<br />
med e-drift sett frå arbeidstakarsida.<br />
Til slutt vart det haldet gruppearbeid om<br />
e-drift/Integrerte operasjonar.<br />
Det vart halde ei orientering frå forbundskontoret,<br />
forbundsstyret organisasjonsutvalet,<br />
der forbundsleiar Jan Olav Brekke og forbundsstyremedlem<br />
Hallstein Tonning hadde<br />
ordet.<br />
Til slutt vart det orientert om framdrifta i<br />
lønnsutvalet, og kor det også vart etterlyst<br />
tilbakemeldingar frå dei få avdelingane som<br />
enno ikkje har sendt inn noko.<br />
Tekst av Wenche I. Sola, forbundssekretær,<br />
region Sokkel
Livbåtsaken: - Ansvaret ikke bare Statoils alene<br />
Fagorganisasjonen <strong>Lederne</strong> har fulgt tett<br />
opp livbåtproblematikken helt siden den<br />
fatale testen som ble utført på Veslefrikkfeltet<br />
21.juni 2005. Siden den gang er fl ere<br />
andre selskaper blitt rammet av de samme<br />
problemene. Dette har skapt en utrygghetsfølelse<br />
for de som er avhengige av disse<br />
båtene i en nødsituasjon, og store kostnader<br />
for selskapene som er berørt.<br />
Statoil har mange av disse livbåtene. Det<br />
var Statoil som først testet båtene under realistiske<br />
forhold, det er Statoil som har tatt<br />
tak i de utfordringene som er kommet etter<br />
denne testen, og det er Statoil som har<br />
ledet det videre arbeidet og videreført det i<br />
regi av Oljeindustriens Landsforening (OLF).<br />
Ut fra dette er <strong>Lederne</strong> blitt mer og mer<br />
forundret over den negative fokusen som<br />
spesielt rammer Statoil, når man vet at<br />
dette forholdet rammer brukere av mer enn<br />
100 livbåter.<br />
Det er fl ere aktører i dette. Både selskapene,<br />
produsentene, godkjenningsorganene,<br />
kravstillerne, myndighetene og media har<br />
et ansvar når det gjelder å ivareta sine<br />
roller på en skikkelig måte. Selskapene<br />
omfatter bl.a. oljeselskaper, rederier og<br />
opplæringsinstitusjoner. Disse kjøper godkjente<br />
og sertifi serte livbåter i henhold<br />
til standard eller standardprodukt som er<br />
modifi sert etter selskapenes ønske.<br />
Produsentene har utviklet sine livbåter ut<br />
fra krav og markedsbehov. Produsentene<br />
utvikler stort sett sine livbåter alene eller<br />
sammen med selskapene/kunden.<br />
Godkjenningsorganene er de som godkjenner<br />
og sertifi serer livbåtene.<br />
Kravstillerne er internasjonale eller nasjonale<br />
organer som skal lovfeste krav som<br />
ivaretar sikkerheten til produktene.<br />
Myndighetene ivaretar tilsynsplikten via<br />
Oljedirektoratet (OD) og Petroleumstilsynet<br />
(Ptil). OD/Ptil støtter seg igjen på faginstansene,<br />
eksempelvis Sjøfartsdirektoratet som<br />
har ansvaret for at lover og regler følges og<br />
at påviselige avvik blir håndtert og lukket.<br />
Media har et ansvar for å gi etisk korrekt<br />
informasjon til sine lesere og lyttere<br />
<strong>Lederne</strong> mener at ikke alle aktørenes har<br />
ivaretatt sine roller på en tilsfredsstillende<br />
måte. Mange selskaper, spesielt innenfor<br />
oljeindustrien, har strittet imot selv om alle<br />
nå har gått sammen og viderefører oppfølgingen<br />
gjennom OLF.<br />
Produsentene har lagt all skyld på regelverket.<br />
Man har så forsterket eller reparert<br />
de feilkonstruerte livbåten og sendt<br />
regningen til selskapene.<br />
Godkjenningsorganene skylder på regelverket<br />
og toer sine hender.<br />
Kravstillerne, både de internasjonale og<br />
nasjonale, har i stor grad vært tause.<br />
Oljeindustrien tar dette nå alvorlig og lager<br />
sine egne krav for å forhindre gjentagelser.<br />
Myndighetene kommer haltende etter og<br />
handler først når presset blir stort nok,<br />
mens media slår dette stort opp og Statoil<br />
går igjen som den store synderen.<br />
<strong>Lederne</strong> mener at selskapene må ta på seg<br />
en del av skylden selv. Kravet til smartere<br />
og billigere løsninger fører til at produsentene<br />
lager lettere og mindre livbåter, men<br />
som skal tåle de ekstreme påkjenningen.<br />
Regelverket har i så måte blitt tøyd til det<br />
ytterste. Det har over tid skjedd en nedbygging<br />
av kontrollorganene i selskapene, og<br />
selskapene er blitt mer og mer avhengige av<br />
produsentenes sannferdighet.<br />
Produsentene ønsker å tilfredsstille sine<br />
kunder, koste hva det koste vil. Å utfordre<br />
regelverket blir en del av hverdagen. Det<br />
registreres manglende kompetanse, mangelfulle<br />
styrkeberegninger og liten vilje til<br />
fullskalatester for virkelig å få frem alle<br />
belastninger som oppstår i et stup/dropp.<br />
Godkjenningsorganene er i en konkurransesituasjon<br />
og kan være svært samarbeidsvillige.<br />
Et uoversiktelig og svakt regelverk er<br />
lettere å tøye og kan være lett å skjule seg<br />
bak.<br />
Myndighetene virker for avventende og<br />
svake. Dette kan skyldes manglende<br />
kompetanse og press fra industrien. De<br />
økonomiske konsekvensene av eksempelvis<br />
en lengre nedstenging av plattformer kan<br />
ha betydning her.<br />
Media elsker naturlig nok å fokusere på det<br />
som selger best. Skandaler rundt spesielt<br />
Statoil er ofte ”godt stoff”, noe som fenger<br />
de fl este.<br />
Konklusjonen er at Statoil, og selskapets<br />
ansatte, har måttet ta på seg en for stor<br />
andel av ansvaret for den situasjonen som<br />
har oppstått. Med så mange aktører, og med<br />
så mange uavklarte forhold, burde de som<br />
formidler slik informasjon være mer bevisst<br />
sitt ansvar.<br />
Livbåtene skades i fritt fall i Nordsjøen<br />
LEDERNE • DESEMBER 2006 49
medlemssider<br />
Boresimulator på oljemessa i Stavanger ONS<br />
KCA DEUTAG Drilling hadde i år ein svært<br />
god stand som det kom mykje folk på ONS.<br />
På standen deira hadde dei ein fullskala virtuell<br />
boresimulator installert, og over 400<br />
personar fekk høve til å prøva å bore på ein<br />
svært realistisk måte med borehytta full av<br />
tilskodarar. Ein uhøgtideleg konkurranse var<br />
lagt inn her, kor målet var å detektera ein<br />
gassinntrengning i brønnen på eit så tidleg<br />
tidspunkt som moleg. Konkurransen pågjekk<br />
kvar dag, og med «den store fi nalen» på<br />
fredagen. Mange jenter fekk prøve seg<br />
som borar, og gjorde det svært så skarpt.<br />
Vinnaren vart premiert med ei fl aske<br />
champagne.<br />
KCA DEUTAG’s boresimulator har 3D<br />
grafi kk, og simulerar boreprosessen i reell<br />
tid, med reelle inngangsdata og skikkelege<br />
lydeffektar. Forebels er det ein slik simulator<br />
i Aberdeen, men det planar og arbeid på<br />
gang med å setja fl eire i drift. Simulatoren<br />
er byggja slik at boreprosessen skal verta så<br />
verkelegheitsnær som moleg, og brukast av<br />
stadeg fl eire operatørar til å auka kompe-<br />
Teknikarane i ConocoPhillips arrangerte eit<br />
vellukka styremøte og seminarsamling på<br />
Color Line Fantasy frå Oslo til Kiel den fyrste<br />
helga i oktober 2006.<br />
Leiar for Teknikarane i ConocoPhillips, Arne<br />
Reidar Danielsen, gjekk gjennom ein del<br />
viktige saker som dei hadde arbeida med<br />
og elles saker dei ville ta opp med leiinga<br />
i ConocoPhillips.<br />
Leiar for leiarane i ConocoPhillips, Rune<br />
Rekkedal, gjekk gjennom prosjektet han<br />
arbeidar med og leiar i ConocoPhillips og<br />
viste framgangen her og opplegget vidare.<br />
Dette prosjektarbeidet fekk han mykje ros<br />
for. Han orienterte også litt om arbeidet frå<br />
styret i avd. 139.<br />
50 LEDERNE • DESEMBER 2006<br />
tansen både på land og sokkel. Aktuelle<br />
brønnar kan programmerast inn med alle<br />
detaljar om geologi, trykkregimer, slam,<br />
fôringsrøyr m.a.., slik at ein kan trena på<br />
situasjonar som kan oppstå.<br />
KCA DEUTAG Drilling kjøpte i 2005 Prosafe<br />
Drilling Services. Sjølv om dei er «nye» på<br />
norsk sektor, har dei ein historie på over<br />
100 år og nær 5000 tilsette. Hovudkontoret<br />
ligg i Aberdeen, men det er regionale kon-<br />
Per Steinar Johansen, HR, orienterte om<br />
nytt frå leiinga og elles korleis leiinga<br />
i ConocoPhillips såg på ulike saker som vart<br />
lagt fram under møte og som elles hadde<br />
vore oppe i avdeling 142.<br />
Forbundssekretær for Sokkel, Wenche I.<br />
Sola, gjekk gjennom nytt frå regionkontoret<br />
i Stavanger. Elles vart det ein gjennomgang<br />
av nytt petroleumsregelverk, arbeidet i<br />
Sikkerheitsforum og diverse ulike utavalsarbeid.<br />
Viktigheita av bruken av norsk språk,<br />
e-drift, SUT, arbeidstakarmedverknad, fritt<br />
–fall-livbåtar og boring og brønnkonferansen<br />
i september 2006 vart også teken opp.<br />
Det var ein open og god dialog under semi-<br />
torer både i Bad Bentheim, Houston, Dubai,<br />
Baku, Tyumen og Bergen. I alt vert det<br />
drive omlag 35 offshoreinstallasjonar i<br />
Nordsjøen, Det kaspiske hav, Angola og<br />
Sakhalin. 60 landrigger (sju under byggjing)<br />
er stasjonert i Europa, Asia og Afrika. Under<br />
KCA DEUTAG ligg også RDS (Rig Design<br />
Services) med meir enn 500 ingeniørar.<br />
Av Wenche I. Sola, forbundssekretær,<br />
region Sokkel<br />
ConocoPhillips-medlemmer på Kiel-seminar<br />
naret, og alle var nøgde med samhandlinga<br />
og samarbeidet som slike samlingar legg<br />
opp til.<br />
Deltakarar var styret i ConocoPhillips;<br />
Arne Reidar Danielsen, Gunnar Kallestad,<br />
Kjertsti Moen, John Magne Nilsen, Per-Svein<br />
Haugseth, Otto Kårstveit, Knut Jan Åsland<br />
og Rune Rekkedal, leiar av avd 139 Leiarane<br />
i ConocoPhillips.<br />
Frå leiinga i Conoco Phillips deltok Per<br />
Steinar Johansen, (HR). Forbundssekretær<br />
Wenche I. Sola, deltok frå <strong>Lederne</strong> sentralt.<br />
Tekst og bilete av Wenche I. Sola,<br />
forbundssekretær, region Sokkel
<strong>Lederne</strong>s administrasjon og ansatte<br />
Postadresse:<br />
Postboks 2523 Solli<br />
0202 OSLO<br />
Besøksadresse:<br />
He<strong>nr</strong>ik Ibsensgt 100, Oslo<br />
Telefon: 22 54 51 50<br />
(09.00-15.00 mandag-fredag)<br />
Telefaks: 22 55 65 48<br />
Epost: lederne@lederne.no<br />
Administrasjon:<br />
Forbundsleder: Jan Olav Brekke<br />
Epost: jan.olav.brekke@lederne.no<br />
Mobiltlf: 982 88 861<br />
Nestleder: Tor Hæhre<br />
Epost: tor.haehre@lederne.no<br />
Mobiltlf: 982 88 859<br />
Ansatte:<br />
Markedsansvarlig/forbundssekretær<br />
Region Vest:<br />
Norvald P. Holte (Sogn og Fjordane/<br />
Hordaland med Bergen/Rogaland)<br />
Epost: norvald.holte@lederne.no<br />
Mobiltlf: 982 88 860<br />
Forbundssekretær Region Nord:<br />
Trond Jakobsen (Finnmark/Troms/<br />
Nordland/Svalbard)<br />
Mobiltlf: 480 23 162<br />
Epos: trond.jakobsen@lederne.no<br />
Forbundssekretær Region Midt Norge:<br />
Marit Garmannslund<br />
(Nord Trøndelag/Sør Trøndelag/<br />
Møre og Romsdal)<br />
Mobiltlf: 982 888 64<br />
Epost: marit.garmannslund@lederne.no<br />
Forbundssekretær Region Øst:<br />
Terje Engebakken (Oppland/Hedmark/<br />
Akershus/Oslo/Østfold)<br />
Mobiltlf: 982 88 871<br />
Epost: terje.engebakken@lederne.no<br />
Forbundssekretær Region Sør:<br />
Einar Mortensen (Buskerud/Vestfold/<br />
Telemark/Aust-Agder/Vest-Agder)<br />
Mobiltlf: 982 88 872<br />
Epost: einar.mortensen@lederne.no<br />
Region Sokkel:<br />
Regionkontor Stavanger:<br />
Tlf: 51 85 65 90 / 91<br />
Faks: 51 85 65 99<br />
Forbundssekretær<br />
Gudmund Gulbrandsen:<br />
Region Sokkel (Ansatte i olje og<br />
gassvirksomheten samt direkte<br />
tilsluttede medlemmer)<br />
Mobiltlf: 982 88 870<br />
Epost: gudmund.gulbrandsen@lederne.no<br />
Forbundssekretær Wenche I. Sola,<br />
Region Sokkel<br />
Mobiltlf: 982 88 874<br />
Epost: wenche.i.sola@lederne.no<br />
Kompetanseutvikling/kurs:<br />
Bjørn Gravdahl<br />
Mobiltlf: 982 88 868<br />
Epost: bjorn.gravdahl@lederne.no<br />
Sekretær: Kurs/kompetanse:<br />
Karin Backer<br />
Epost: karin.backer@lederne.no<br />
Mobiltlf: 982 88 857<br />
Sekretær:<br />
Inger Haave<br />
Mobiltlf: 982 88 858<br />
Epost: inger.haave@lederne.no<br />
Medlemssekretær:<br />
Ann-Christin Lauten<br />
Mobiltlf: 982 88 865<br />
Epost: christin.lauten@lederne.no<br />
LEDERNE • DESEMBER 2006 51
52 LEDERNE • DESEMBER 2006<br />
B-blad<br />
Returadresse:<br />
<strong>Lederne</strong>, c/o Kunde og medlemsservice<br />
postboks 4, 4349 Bryne