Lederne nr. 4

LEDERNE 

Lederne i Nordsjøen: 

20 års jubileum 

www.lederne.no 

Møteledelse: 

Når sjefen snakker for mye 

Aker Kværner: 

Rekordaktivitet på Stord 

Etaten: 

Suksess for komiserie 

om ledelse 

FLF inn i Lederne 

04 06 

des

REKRUTTERING 

2 LEDERNE • DESEMBER 2006 

OM LEDERNE 

Lederne er en bransje- og partipolitisk uavhengig 

fag organisasjon for arbeidstakere med lederansvar, 

tekniske og merkantile stillinger. Organisasjonen har 

omkring 14000 medlemmer fordelt på hele landet. 

OM MAGASINET LEDERNE 

Magasinet Lederne skal bli det ledende forum for ledere 

i Norge. Her skal det fi nnes aktuelt stoff om økonomi, 

bil, reise, kvinner/ledelse, portrett/samfunn, nettverk/ 

relasjonsbygging og mye mer. Magasinet blir distribuert 

til alle medlemmene i Lederne. 

OM LESERNE 

Organisasjonen Lederne har i dag medlemmer innenfor 

følgende bransjer: barnehager, franchise takere, handel 

og service, olje og gassindustri, offentlig virksomhet, 

IT/IKT, luftfart, tradisjonell industri, med fl ere. 

Magasinet Lederne skal være et forum for faglig 

og personli g utvikling. 

UTGIVER 

Lederne, Postboks 2523 Solli, 0202 Oslo 

Besøksadresse: Henrik Ibsensgt 100 

Tlf 22 54 51 50, fax 22 54 65 48 

Hjemmesider: www.lederne.no 

ANSVARLIG REDAKTØR 

Tor Hæhre, tlf 982 88 859 

E-post: tor.haehre@lederne.no 

Redaksjon: Norsk Kunde og medlemsutvikling 

E-post: bm@norskkunde.no 

TEMANUMMER 

Hvert nummer vil inneholde artikler knyttet til ledelse 

og utvikling, i tillegg til fokus på et spesielt tema. 

UTGIVELSESPLAN 2007 

1 20. mars 

2 1. juni 

3 20. september 

4 30. november 

OPPLAG : 14 000 

LAYOUT : Lokomotiv.no 

TRYKK: 

Bryne offset 

ANNONSER 

Forum Media v/Ellen M. Harbo, 

Postboks 4, 4349 BRYNE 

Tlf 51 77 03 55, Fax 51 77 03 56 

E-post: ellen@forummedia.no

Møteledelse 

16 

42 

6 

6 

Ledelse ble 

komiserie 

FLF inn 

i Lederne 

22 

INNHOLD 

4 Leder 

6 Møteledelse 

11 Kjekt å ha 

12 Travle tider på Stord 

20 Sykdom som 

oppsigelsesgrunn 

24 Friår: 

Bare gjør det! 

20 år i Nordsjøen 

29 Smått om forsikring 

30 Når en kollega dør 

34 Førjulsmeny 

36 Vin 

40 Medlemssider 

LEDERNE • DESEMBER 2006 3

LEDER 

Jan Olav Brekke, 

Forbundsleder 


2006 et godt år 

for Lederne 

- Nu går alt så meget bedre, uttalte daværende statsminister 

Kåre Willoch for noen år siden. Selv om det ikke var Lederne han 

tenkte på den gangen, kan vi gjerne gjøre hans ord til våre når 

det gjelder 2006. 

Året 2006 har på mange måter vært et 

konsolideringsår når det gjelder viktige 

forhold omkring driften av forbundet. Etter 

mange år med en vanskelig og anstrengt 

økonomi, ser det nå ut til at vi kan se fremtiden 

betydelig lysere i møte. Samarbeidet 

med Kunde- og medlemsservice, som drifter 

viktige sider vedrørende vår økonomi, fungerer 

nå meget bra. Rutinene er på plass, 

og vi får jevnlige rapporter om situasjonen 

til enhver tid. Det nye medlemssystemet 

fungerer godt, noe som gjør at vi har sikre 

forutsetninger for korrekt budsjettering av 

våre midler. 

Mange av våre medlemmer benytter seg 

tilbudene og informasjonen som ligger etter 

innlogging på våre nettsider. Dette vet 

vi det er mange som har stor nytte av, 

og tjenesten utvikles stadig. Våre internettsider, 

som i stor grad driftes av Norsk 

Kunde- og medlems-utvikling, tidligere CiF, 

begynner å få den formen vi ønsker. Vi får 

likeledes mange tilbakemeldinger om at 

vårt medlemsmagasin har en kvalitet som 

vi kan være bekjente av, både utseende- 

og innholdsmessig. Likevel er vi fullstendig 

oppmerksomme på at vi fortsatt har en jobb 

å gjøre når det gjelder å avspeile aktiviteter 

innad i vår egen organisasjon gjennom 

artikler, reportasjer og intervjuer. 

2006, i likhet med 2005, har vært gode år 

når det gjelder medlemstilgang. For inneværende 

år har vi hatt en bedre utvikling 

enn noensinne. Vi har fl ere innmeldinger og 

færre utmeldinger enn tidligere år. Det gir 

en god netto som igjen genererer inntekter. 

Likevel er det alltid slik at ingenting er så 

bra at det ikke kan gjøres bedre. Vi må hele 

tiden ha søkelys på alle elementer vedrørende 

vår drift og våre medlemstilbud. Det 

er ikke grunnlag for å lene seg tilbake og si 

at nå er jobben gjort. Det må likevel være 

tillatt og å glede seg over at mange ting 

har kommet på plass, og det gir nå gode 

resultater for vår organisasjon. 

Administrasjonen har, i tillegg til alle faglige 

saker, fortsatt sitt arbeid med å legge 

arbeidsforholdene best mulig til rette for 

våre ansatte. Trivsel og lojalitet, sammen

med faglig kompetanse, er helt avgjørende 

for å utføre en best mulig service for våre 

medlemmer. Dette arbeidet har skjedd i 

samarbeid med de ansattes tillitsvalgte, 

i tillegg til at forbundsstyret hele tiden har 

vært holdt orientert om, og bidratt aktivt 

til prosessene. 

“Trivsel og lojalitet, sammen 

med faglig kompetanse, er 

helt avgjørende for å utføre 

en best mulig service for våre 

medlemmer.” 

Jeg tror jeg med stor sikkerhet kan si at arbeidsmiljøet 

er betydelig forbedret med økt 

trivsel og dermed et høyere servicenivå som 

resultat. De samme signalene får vi utenfra. 

Forbundskontoret er et servicekontor, og når 

servicen blir bedre, har vi lykkes med noe. 

Det er derfor god grunn til å takke samtlige 

ansatte for det arbeidet som har blitt utført, 

og den omstillingsvilje de har vist. 

Jeg vil også framheve det gode samarbeidet 

i forbundsstyret. Det har vært behandlet 

mange viktige saker, selv om vi har hatt 

færre møter enn i tidligere år. Det er et godt 

tegn at man kan behandle fl ere saker på 

færre møter. Det innebærer at forbundsstyret 

arbeider effektivt og er målrettede og 

konstruktive i sin saksbehandling. 

Lederne har innført trådløs bedrift. Alle som 

ringer til oss, og som ikke benytter seg av 

de tre direkte tastevalgene, skal nå få 

umiddelbar kontakt med en av våre ansatte. 

Da får man enten svar direkte eller man 

viderekobles til rette vedkommende, enten 

i region, eller til den som har ansvaret for 

den bransjen medlemmet tilhører. Denne 

løsningen gir større fl eksibilitet og bedre 

service ved at fl ere kan håndtere de samme 

henvendelsene. 

Kongressen 2006, som ble avholdt for kort 

tid siden, vedtok enstemmig innlemmelsen 

av Forbrukersamvirkets Lederforbund, FLF. 

Vi har sammen med dem over lengre tid 

hatt en meget konstruktiv dialog når det 

gjelder sammenslåing av våre forbund. FLF 

kommer inn som en egen region og med 

omkring 1500 medlemmer. I tillegg får vi 

tilgang til et medlemsområde hvor Lederne i 

dag ikke er inne. Dette åpner for ytterligere 

muligheter for medlemsrekruttering. 

Tanken om å eie vårt eget forbundskontor, i 

stedet for å leie, har fra tid til annen dukket 

opp. Flere prosjekter har tidligere vært vurdert, 

men har av ulike årsaker blitt skrinlagt. 

Kongressen vedtok også å gå videre med 

tanke på kjøp av eiendommen Sofi enlund 

på Skøyen vest i Oslo, som forbundsstyret 

og administrasjonen mener er meget interessant 

som et mulig nytt forbundskontor 

og kurssenter. 

Våre fonds- og eiendomsplasseringer har 

vært lønnsomme. Vi har et godt samarbeid 

med investeringsmiljøer som har forvaltet 

våre verdier på en god måte, og vi ser for 

oss et fortsatt godt samarbeid også i fremtiden. 

Det vil alltid være slik at man først 

i ettertid ser om våre investeringer og 

plasseringer har vært vellykkede eller tapsbringende. 

Det er derfor hyggelig å kunne 

registrere at vi har hatt en god avkastning 

på plasseringene. 

Lederne vil takke alle medlemmer, 

samarbeidspartnere og kontakter for et 

godt og konstruktivt samarbeid i året som 

gikk. Vi ønsker dere alle en god jul og 

et godt nytt år, og ser frem til et like positivt 

år i 2007. 


MØTER 

Tekst: Ole Jørgen 

Alstadsæter 


Leder- og avdelingsmøter består i altfor stor grad av enetale fra sjefen, 

hevder konsulent Ivar Kjøll. Han savner mer fokus på utveksling av 

synspunkt og trivsel blant medarbeiderne. 

Møteledelse: 

-Sjefen snakker for mye 

-Bryter du inn i et ledereller avdelingsmøte 

er det 90 prosent sjanse for at det er sjefen 

som har ordet. 

Påstanden kommer fra Ivar Kjøll som har 

mange års erfaring som rådgiver og kursleder 

innenfor ulike deler av næringslivet. 

Han mener det avholdes for mange møter 

rundt omkring i bedriftene og ikke minst; 

strukturen på møtene kunne svært ofte vært 

bedre. 

-Det er viktig å ha klart for seg hva en skal 

oppnå med møtet. Ta en avklaring før møtet 

begynner med hensyn til hva som skal skje, 

hvilke beslutninger som eventuelt skal tas 

og hvilke forventninger møtedeltakerne har, 

sier Kjøll. 

Bryter du inn i et ledereller 

avdelingsmøte er 

det 90 prosent sjanse 

for at det er sjefen som 

har ordet. 

Han tror mange møter blir litt innholdsløse 

og lite spennende blant annet fordi sjefen 

i for stor grad har ordet og stort sette bruker 

tiden til å informere. 

Informasjon på slutten 

-Informasjon er viktig, men kan gjerne komme 

på slutten av møtet. Slipp heller dialogen 

løs og ha mer fokus på trivsel og hvordan 

medarbeiderne opplever hverdagen, er rådet 

fra Kjøll. 

Samtidig har han erfart at mange ledere 

åpner opp for diskusjon om ting som allerede 

er bestemt. 

Avklar før møtet 

begynner med hensyn 

til hva som skal skje, 

hvilke beslutninger som 

eventuelt skal tas. 

-Det fi nnes gode og mindre gode 

møter. Som regel har møtelederen en 

større påvirkningskraft om det blir det 

ene eller andre. 

Ta styringen og ha fokus på hva som er 

hensikten med møtet, sier Kjøll. 

”Nytt fra gangen” 

Han har god erfaring fra å starte møtet med 

”nytt fra gangen”. På den måten løser du opp 

stemningen og lar folk komme med store og 

små ting som organisasjonen er opptatt av. 

Det kan være små bagateller, men likevel 

viktig for velvære og stemningen i organisasjonen, 

mener Ivar Kjøll. 

Og han råder alle ledere til å ta stemningen 

på gangen på alvor. Er det noe kollegaene er 

opptatt av er det mye bedre at dere bruker 

noen minutter på temaet før møtet begynner 

for alvor, enn at folk er ukonsentrert 

og har tankene andre 

steder, mener Kjøll.

KJØREREGLER 

-Sett kjøreregler for ledereller 

avdelingsmøtene, oppfordrer Ivar 

Kjøll. Han nevner områder som bør 

ha kjøreregler som alle deltakerne 

kjenner: 

• Starter møtet selv om ikke alle 

har kommet? 

Dersom ja, viser det seg at folk 

ganske raskt møter opp innen 

møtestart. 

• Skal det føres referat? 

Det er for seint å ta spørsmålet opp 

på slutten av møtet. Er det bestemt 

at det alltid skal føres referat, blir 

det en del av forutsetningen og gjør 

det enklere og følge opp eventuelle 

vedtak. 

• Hvem skal lede møtet? 

Er det alltid sjefen er det enkelt. 

Skal det gå på rundgang, bør det 

være en liste slik at dette ikke er 

tema før møtet starter. 

• Hvor skal møtene holdes og 

hvor lenge skal de vare? 

Er det på forhånd bestemt hvor 

lenge møtet skal vare, er sjansen 

stor for at det blir mer effektivt enn 

hvis det ikke er avtalt møteslutt. 

• Hvem skal være med på møtet 

og hvordan meldes forfall? 

Viktig å ha regler for dette. 

Reduserer faren for at møter 

blir avlyst. 


MØTER 

HUSKELISTE FOR 

MØTELEDERE 

1: Begynn med å høfl ig ønske 

velkommen. Takk for at folk tok 

seg tid til å komme, og uttrykk håp 

om at de ikke skal angre på det. 

2: Presenter deg. Navn, stilling 

og relevant bakgrunn. 

3: Klargjør hensikten. Fortell kort hva 

du håper å oppnå, har tenkt å 

forklare, foreslå eller fi nne ut av. 

Vinkle det på hva deltakerne kan 

tjene (ikke bare i økonomisk 

forstand) på dette møtet. 

4. Gi et overblikk over hvor lenge 

møtet vil vare, eventuelle pauser, 

og andre praktiske opplysninger. 

5: Klargjør spillereglene. Hvordan får 

man ordet, også videre. 


- Folk må ha lov til å gjøre feil 

Vi har spurt elitetrener Ivar Morten Normark hvordan man kan 

få fram de gode ideene fra medarbeiderne. 

- Folk må føle seg trygge, selv om de gjør 

feil, sier Normark. 

- En gang var jeg og foreleste på et 

seminar sammen med Thorleif Enger 

fra Norsk Hydro. Han fortalte om hvilke 

utfordringer de hadde i forbindelse ved 

overgangen fra Hydro til Yara. I førstenevnte 

selskap hadde man en top down-tradisjon, 

som skulle endres til down –top i den 

nye. Samtidig ville man bli så innovativ. 

Problemet var bare at i Hydro hadde man 

hatt et ”three strikes – out” system. Man 

kunne gjøre en feil, kanskje to. Men tredje 

gangen var det ut. Å være innovativ og 

kreativ, krever at du kan få gjøre feil, og 

likevel gå videre. Kommer du med et forslag, 

og får deg en over kjeften, åpner du den 

ikke igjen! 

- ”Hvorfor” er ingen trussel 

Han påpeker også hvor viktig det er for en 

gruppe eller en bedrift at de ansatte kan 

stille spørsmål ved hvordan man arbeider. 

- Folk som spør hvorfor, er ingen trussel mot 

organisasjonen. En medarbeider som spør 

”hvorfor,” er en engasjert medarbeider. Blir 

de tatt på alvor, så blir de med. Men blir 

de klubbet og overkjørt, kommer de aldri 

tilbake, sier Normark.

Hvordan unngå møter 

”Dagens ledere bruker mellom en fjerdedel og tre fjerdedeler 

av arbeidsdagen på å delta i møter. Minst halvparten av all 

møtetid er uproduktiv, om ikke destruktiv. Og tendensen er at 

problemet bare vokser og vokser.” 

Slik beskriver Scott Snair utfordringen for 

ledere i boken ”Stopp møtet”. Boken ble 

utgitt på norsk i 2006. 

Gode ledere unngår møter 

Forfatteren har erfaring med ledelse innenfor 

produksjon og logistikk. Scott Snair hevder 

at virkelig gode ledere ikke blir kjent for å 

holde gode møter. Han mener at gode ledere 

som oftes huskes fordi de er fl inke til å gå 

rundt og snakke med sine medarbeidere, inspirere 

dem og få dem til å prestere. 

Scott Snair mener det holdes altfor mange 

møter og mener fremtidsrettede leder bør gå 

inn for møtefrie arbeidsdager. 

Meningsløse møter 

”Forestillingen om en møtefri arbeidsdag er 

kanskje revolusjonerende, men jeg har tilbrakt 

år med å iaktta og samtale med suksessrike 

ledere som går i en stor bue utenom 

alle forretningsmøter til glede for seg selv og 

organisasjonene sidne. Jeg vil hevde at virkelige 

fremtidsrettede ledere bør gå helhjertet 

inn for et liv uten møter” skriver Snair i boken. 

Snair gir blant annet følgende råd for å oppnå 

målsettingen om møtefrie arbeidsdager: 

*De fl este ledere hater møter innerst inne 

– og ikke bare det, men de innser også at de 

er meningsløse. 

*Ledere avholder ofte møter av alle de gale 

grunnene, inklusive sin egen manglende 

evne til å gjøre tingene på en annen måte. 

MÅTER Å UNNGÅ ANDRES 

MØTER PÅ: 

Vær travel og produktiv! 

Klargjør arbeidsbeskrivelsen 

og forpliktelsene dine! 

Unnskyld deg på en respektfull måte! 

Gjør deg selv tilgjengelig! 

Få tak i møteplanen og tilby 

informasjonene på forhånd! 

Gi åpent uttrykk for 

antimøtefi losofi ene din! 

Gi uttrykk for din misnøye etter 

et uproduktivt møte! 

DERSOM MØTET 

ER UUNNGÅELIG: 

Avgrens målsettingen og saklisten! 

Begrens antall møtedeltakere! 

Sett en tidsramme! 

Vær forberedt! 

Hold det kort og konsentrert! 

Følg saklisten uten avvik 

Ikke la møtet styre deg! 


HJELP FOR 

TRØTTE SJÅFØRER 

Du er ute og kjører i de sent 

på kveld. Hodet ditt føles 

tyngre og tyngre, og 

gravitasjonen trekker det 

mot dørken. Piiiip! Du 

slipper en ikke-bestilt ekskursjon med 

kartlegging over fl oraen i nærmeste grøft… 

Drive Alert Master (DAM) heter en 

dippedutt, som reagerer på at hodet ditt 

tipper fremover, et typisk tegn på at du er 

i ferd med å sovne. Du stiller selv inn ønsket 

vinkel, og fester den rundt øret. Når 

vinkelen brytes gir DAM fra seg en kraftig 

pipelyd som vekker deg. Nyttig liten sak, 

men vi anbefaler likevel å følge rådet om 

å stoppe og sove 15 minutter isteden. 

DAM koster $19.95, rundt 130 kroner, 

fra www.Gadgetuniverse.com. 

DUKKER MED ATTITUDE 

Disse dukkene kommer 

fra den kjente designeren 

Darren Chen, og har blitt 

en stor suksess. 

“Dooodolls” er bare en 

stavelse kortere enn 

“voodooodolls”, som kan 

være passende når du ser på deres litt 

odde fremtoning. De er laget av syntetisk 

fi lt, grovt sydd sammen og pyntet med 

øyelapper, hoggtenner, klør, tunger, etc. 

Alle dukkene kommer med sin egen historie, 

og kan fort få kultstatus når de blir 

lansert. Prisen er 198,- kroner hos 

www.miss-gadget.net 

BADEKARCADDY 

Denne har vi ventet 

på: Badekarcaddy 

med plass til to vinglass, 

magasin og div. Ta et bad 

uten å være redd for å miste 

boken, magasinet eller annet i vannet. 

Den er kort og godt praktisk. 

Caddyen koster 499,- kroner hos 

www.miss-gadget.net 

SIKKERHET PÅ SEKUNDET 

Denne har vi sett varianter av 

før, men den blir ikke mindre 

viktig av den grunn – særlig 

nå i høstmørket. SNAP- 

Refl eks er et selvformende 

refl eksbånd for arm og ben. 

Den er like egnet for mennesker som for dyr, 

og kan tas av og på i løpet av sekunder. 

En størrelse, godkjent refl eksverdi og 34,kroner 

hos Clas Ohlson. 

BATTERIFRI MUS 

Her er musen for deg som 

er lei av ledninger og lei av å 

skifte batterier. Musen får rett 

og slett energien fra 

musematten som følger med. 

Løfter du musen vekk fra 

matten, slutter den å lyse 

og virke, men når du nærmer deg matten 

kommer lyset på igjen i musen og den virker. 

Vidunderet koster 379,- kroner hos 

www.gadgets.no 

MAY THE FORCE BE WITH YOU 

Helts siden George Lucas tok verden med 

storm i 1977 med Star Wars, har 

forskjellige versjoner av lyssverdet 

på vært markedet. Vanligvis 

har det vært dårlige greier, 

men nå påstår Master 

Replicas at de har den optimale versjonen. 

Master Replicas Force FX serie har metallskaft, 

lys, lyd og en detaljerikdom, som kan 

”tilfredsstille selv de mest kresne fans av 

denne sagaen,” mener de. Sverdene måler 

111 X 7,5 cm og kommer i forskjellige farger, 

etter hvem din helt er. Star Wars–drømmen 

koster 1.299,- kroner hos www.Gadgets.no 

ELEGANTE ”CHAT PACK” 

Denne kjekke alti-ett-pakken 

har 

det du trenger for 

videosamtaler 

eller onlinespill 

på nett, da den 

inneholder webcam, 

mikrofon og hodetelefon. 

Prisen 348,- kroner hos www.Fanteri.com 

SAMSUNG MED 

10 MEGAPIKSLER 

Samsung har lansert 

verdens første 10 

megapiksel kameramobil. 

Mobiltelefonen, 

kalt SCH-600, ble 

sluppet i det Koreanske 

markedet i oktober. Den har alle dippedutter 

og funksjoner man forventer av en telefon 

i denne klassen, og koster omkring 900 

amerikanske dollar. Hva prisen blir i Norge, 

var ikke klart da dette ble trykket. 


AKER 

KVÆRNER 

Tekst: 

Ole Jørgen 

Alstadsæter 

Travle tider 

på Stord 

For halvannet år siden hadde Aker Kværner Stord et par 

hundre permitterte i noen måneder. I år har selskapet 

i perioder rullert en samlet arbeidsstokk på 11.500 

prosjektmedarbeidere. 

-Jo, ting endrer seg fort, innrømmer informasjonsleder 

Alf Terje Myklebust hos Aker 

Kværner Stord. 

Fra nesten tomme ordrebøker har det 

tradisjonsrike verftet ved Leirvik på Stord, 

opplevd å fylle opp ordrelisten og har nå 

store oppdrag helt fram til 2010. 

Det er sammenstiling av plattformer som 

har vært verftets hovedaktivitet siden 1975. 

De siste to årene har imidlertid oppbyggingen 

av landanleggene for gass ved Hammerfest 

og Aukra utenfor Molde utgjort de største 

prosjektene for Aker Kværner Stord. Mer 

og mer av aktiviteten skjer dermed utenfor 

produksjonshallene på Stord. 


Samarbeid 

-Vår kjernekompetanse er å styre, leder 

og gjennomføre større utbyggingsprosjekt 

i Norge. Aker Kværner Stord skal være 

konsernets kontraktspartner på prosjekter 

i Nordsjøen, fastslår informasjonsleder Alf 

Terje Myklebust. 

Det betyr et nært samarbeid med mange 

andre Aker Kværner selskap, både i Norge 

og utlandet. 

En stor og viktig utfordring er å skaffe tilveie 

nok og kvalifi sert arbeidskraft til de 

ulike fasene i gjennomføringen av utbyggingsprosjektene. 

Myklebust forteller at det 

har vært opp til 35 ulike nasjonaliteter representert 

i de ulike prosjektene. Det fører til 

nye utfordringer når det gjelder kommunikasjon 

og forståelse overfor medarbeiderne. 

Historisk topp 

-Vi har i høst passert en historisk topp når 

det gjelder antall innleide arbeidere. Selv 

om vi har mye på ordrelisten, kommer vi 

til å redusere antall innleide medarbeidere 

gradvis utover i 2007, sier Myklebust. 

Med 11.500 prosjektmedarbeidere i rotasjon, 

er det en utfordring å få alle til å ha en 

felles forståelse både av oppgavene og 

av sikkerhetsspørsmål. Informasjonsleder 

Myklebust forteller at helse, miljø og sikkerhet 

er sentrale stikkord som alle må forholde 

seg til, uansett nasjonalitet og språk.

Ledere i Hammerfest: Fra venstre: Jan Sunde, Lauritz Vallekott, Torstein Meling, Fridtjov Jensen og Ole B. Andersen 

-Vi legger stor vekt på opplæring/informasjon 

og arrangerer regelmessige allmøter i prosjektene 

der alle medarbeiderne får samme 

informasjon. På disse møtene bruker vi fl ere 

språk, forteller Myklebust. 

Logistikk 

Å få 11500 arbeidere fram og tilbake til de 

ulike prosjektene rundt omkring i landet, 

har vært en stor utfordring for Aker Kværner 

Stord. 

-Det kreves en nøye logistikk og plan for 

å få dette til å henge sammen. Men vi har 

klart å holde fl yt i produksjonen selv om det 

er mange ting å holde styr på, sier informasjonslederen. 

Mens arbeidet på de store landanleggene 

skal avsluttes neste år, øker aktiviteten på 

“hjemmebane” Aker Drilling bestilte høsten 

2005 to kjemperigger av typen Aker H-6e. 

De er nedsenkbare og skal tåle ekstreme 

værforhold. I tillegg er de bygget for å operere 

på ekstreme havdyp (ned til 3.000 meter). 

Den første skal leveres i februar 2008, den 

neste i oktober samme år. 

I høst er det inngått en intensjonsavtale 

med Statoil om en ny fl ytende produksjonsplattform 

til Gjøa-feltet utenfor Sogn. 

Pplattformen skal leveres vinteren 2010. 

Høy oljepris 

-Jo situasjonen for oss har endret seg i 

likhet med markedet i løpet av de siste to 

årene. Den høye oljeprisen er sannsynligvis 

en viktig årsak til dette, mener Alf Terje 

Myklebust. 

Den kraftige økningen i aktiviteten fører 

også til store ringvirkninger for både lokalsamfunnet 

på Stord, men også hele 

Sunhordaland. Anslag viser at bedriften 

kjøper varer og tjenester for en milliard 

kroner hos lokale og regionale bedrifter. Det 

bidrar til å gjøre arbeidsplasser også utenfor 

Aker Kværner-systemet tryggere. 


AKER 

KVÆRNER 

Ettertraktet pensjonist 

Til Spania: Knut Baugstø er pensjonist, men tar gjerne en jobb for sin tidligere arbeidsgiver. 

For to år siden ble Knut Baugstø (65) 

pensjonist. Etter 45 år i arbeidslivet har han 

gledet seg over livet som pensjonist. Men 

han beholder kontakten med kollegaene på 

Aker Kværner Stord. I høst ble han spurt om 

han ikke kunne tenke seg å ta et nytt oppdrag 

for sin gamle arbeidsgiver. Det satte 

han stor pris på. 

Spania 

-Går alt som planlagt reiser jeg til Spania i 

løpet av et par dager, fortalte pensjonisten 

da vi besøkte Stord. 

Hans erfaring og kunnskap innenfor plan og 

metode var etterspurt på et prosjekt utenfor 

Barcelona i Spania. 


-Så sant jeg får lønn og ikke får redusert 

pensjonen min, så reiser jeg, sier en 

oppglødd Knut Baugstø. 

Seniorpolitikk 

Formann i Lederne avdeling Stord Jan Roald 

Nysæter synes dette er et godt eksempel 

på at bedriften har en aktiv og god seniorpolitikk. 

-Å legge til rette for at friske pensjonister 

kan bidra med sine kunnskaper og ekspertise 

er bra både for pensjonistene og bedriften. 

Dette håper jeg vi får se mer av i årene 

som kommer, sier Nysæther. 

Avdeling Stord 60 år 

Avdeling Stord har 280 medlemmer hvor 

selvsagt ansatte i Aker Kværner utgjør 

fl ertallet. Men formann Jan Roald Nysæther 

forteller at spredningen av medlemmer stor. 

Han er opptatt av at avdelingen jobber for 

å utvikle hvert enkelt medlem. 

-Jeg mener det er viktig å ha fokus på 

videreutvikling av hvert enkelt medlem. 

Det vil også bedriftene ha stor glede av, sier 

Nysæther. 

Avdelingen markerte i høst 60 års jubileum 

med fest på Stord Hotell. Både aktive og 

pensjonister koste seg under festen, forteller 

formannen. 

Dugnad førte 

til endring 

Tomme ordrebøker og krisestemning førte 

til at medarbeiderne ved Aker Kværner Stord 

i 2003 sa fra seg lønnstillegg. De ville heller 

bidra til å redde bedriften enn å stå på tøffe 

lønnskrav. Dette var med på å legge grunnlaget 

for den fl otte utviklingen fram til i dag. 

Samtidig snudde vi hver eneste stein minst 

en gang i jakten på innsparinger som kunne 

gjøre oss konkurransedyktige også når det 

gjelder å sammenstille gassbehandlingsanlegg 

på land.. Det har gitt resultater og 

de ansatte har bidratt til å bedre bedriftens 

lønnsomhet, sier informasjonsleder 

Alf Terje Myklebust. 

Informasjonsleder Alf Terje Myklebust 

i Aker Kværner Stord.

Utvikler nye ledere 

-Vi ønsker å ha større fokus på å utvikle lederpotensialet hos produksjonsmedarbeidere, 

sier avdelingsleder i Produksjonsledelse Arve Kleppe hos Aker Kværner Stord. Han står bak 

et lederprogram som er utviklet i samarbeid med ekstern konsulent hvor hovedvekten er 

relatert til praktiske ting knyttet til arbeidsdagen. 

Arve Kleppe ønsker å rekruttere flere produksjonsmedarbeidere til ledere. 

Coaching 

Programmet er halvårlig og inneholder 

fellessamlinger, grupperarbeid og individuell 

coaching i lederskap. 200 produksjonsledere 

er i ferd med å gjennomføret opplegget. 

-Vi legger mer vekt på de praktiske oppgavene 

enn teoridelen. Ett hovedpoeng med 

lederkurset er at alle lederne skal ha en 

felles forståelse for hvordan vi reagerer for 

eksempel på brudd på HMS-reglene, sier 

Arve Kleppe. 

Programmet startet i 2004 og er nå i ferd 

med å bli gjennomført også i andre Aker 

Kværner-bedrifter rundt omkring i landet. 

Høyskole-samarbeid 

Kleppe forteller at i kjølvannet av dette 

lederprogrammet, er det etablert et samarbeid 

med Høgskolen Stord/Haugesund. Det 

betyr at det nå er mulig å ta en formell høyskoleutdannelse 

innenfor sveiseteori. 

-Vi må utfordre ledere til ikke bare å ta den 

trygge faglige posisjonen, men også prøve 

seg innenfor andre ukjente posisjoner innenfor 

produksjon, mener Arve Kleppe. 

Ulike språk 

En stor lederutfordring hos Aker Kværner 

Stord er at mange innleide ikke snakker 

norsk. Det er selvsagt en språklig utfordring, 

men Kleppe legger like mye vekt på den 

kulturelle. 

-En av grunnpilarene i vårt ledelseprogram 

er at lederen alltid må huske å oppsummere; 

hva ble vi enig om? Mens vi nordmenn har 

en åpen kommunikasjon, er det annerledes i 

andre kulturer. Mange innleide medarbeidere 

oppfatter våre beskjeder og utsagn annerledes 

enn tenkt og vil dermed misforstå 

meldingen, sier Arve Kleppe. 


ETATEN 

Tekst: 

Ole Jørgen 

Alstadsæter 

16 LEDERNE • DESEMBER 2006

Ledelse ble 

komiserie 

-I Etaten er det mange kvaliteter en helst ikke bør fi nne 

for ofte hos mellomledere, sier Atle Antonsen. Komiserien 

om planog byggeetaten ble en av høstens mest populære 

TV-program. 

Atle Antonsen tror ikke arbeidsmiljøet 

i bygningsetaten i TV-serien Etaten er 

dekkende for hvordan det er rundt omkring 

på arbeidsplassene i Norge. Samtidig ser 

han at fi gurene i serien kan være gjenkjennende. 

Men han avviser kritikken som er kommet 

om at serien gir et nedlatende og negativt 

inntrykk av arbeidsmiljøet på kommunale 

arbeidsplasser. 

-Dette er en komedie hvor vi har tatt 

hverdagslige historier fra en offentlig 

etat og laget humor ut av det, sier Atle 

Antonsen. 

Myter 

Han har selv skrevet manus for serien 

sammen med Ole Endresen. At Etaten 

utspiller seg på en planavdeling er for så 

vidt tilfeldig. 

-Men de fl este har et forhold til denne 

avdelingen som fi nnes i alle kommuner 

og det eksisterer mange myter om planog 

byggeetaten. Derfor var det spennende 

og kjekt å ta fatt på oppgaven, forteller 

Antonsen. 

Skjemaveldet har blant annet fått en sentral 

rolle i TV-serien som det foreløpig ikke er 

planer om å produsere fl ere programmer av. 

Dette er en komedie hvor 

vi har tatt hverdagslige 

historier fra en teknisk 

etat og laget humor ut 

av det. 

DVD 

Prosjektet som ble avsluttet i november 

med å legge siste hånd på en dvd-utgivelse, 

tok to år fra ideen ble unnfanget. Skrivingen 


ETATEN 

Richard – Er usympatisk, men har ofte rett, Rune – Sjef som aldri ønsket å bli det, Tor – Snillheten selv som innretter seg etter systemet, 

Liv – Følsom kvinne i kundemottaket, Berit – Avdelingens sladredame 

av manus var omfattende og tok lang tid. 

-Hver episode var opprinnelig på 50 minutter 

før vi klippet og kuttet programmet ned til 

Rune burde aldri hatt noe 

lederansvar og ønsket 

det jo heller ikke. 

28 minutter. Det var forholdsvis liten anledning 

til improvisasjoner og innspill under 

veis, forteller Antonsen. Han spiller selv rollen 

som sjefen Rune i seien. 

-En oppgave han på ingen måte var skikket 

til å ha, fastslår Antonsen. 

Men likevel en person å bli glad i. 

-Rune burde aldri hatt noe lederansvar 

og ønsket det jo heller ikke, mener tekstforfatter 

og rolleinnehaveren. 

Usympatiske Richard 

En annen rollefi gur som skapte mye røre og 

gjenkjennende nikk da serien rullet over TVskjermene, 

var Richard. En usympatisk fi gur 

som etter hvert ble veldig sentral i miljøet 

på planog byggeavdelingen. 

-Jeg kan ikke la være å kose meg over at en 


såpass lite imøtekommende person 

faktisk hadde rett i mange faglige ting. 

En spennende fi gur, sier Antonsen. 

Han er imidlertid overbevist og glad over 

at mange av de kvalitetene som fi nnes i 

Etaten, ikke eksisterer rundt omkring på 

norske kontorarbeidsplasser. 

Tilbakemeldinger 

Etter at Etaten ble vist på NRK, har 

Antonsen og gjengen bak produksjonen 

mottatt mange tilbakemeldinger. At serien 

Respons er den største 

gevinsten en kan oppnå 

i min bransje. 

ble godt mottatt tror Antonsen henger sammen 

med at folk fl est kjenner seg igjen. 

Plan - og byggeetaten er et sted de fl este 

har et forhold til. 

At Atle Antonsen stadig har fått kommenterer 

på bussen eller hvor han ferdes, tar 

han som et hyggelig tegn på at folk likte 

programmene. 

-Respons er den største gevinsten en 

kan oppnå i min bransje, kommenterer 

Antonsen. 

En helt fersk DVD ble frigitt i slutten av november. 

Den forventes å ligge under en del 

juletrær i julen. I følge Antonsen passer den 

både til mennesker som leder og mennesker 

som blir ledet. 

ETATEN 

Norsk komiserie 

Produsert av Monster AS for NRK 

Produsent: Olav Øen 

Manus og idé: Atle Antonsen og Ole 

Endresen 

I rollene: Atle Antonsen, Jan Sælid, 

Siw Anita Andersen, Anne Marit 

Jacobsen, Ingar Helge Gimle, Trond 

Fausa Aurvåg, mfl .


COMPENDIA 

Tekst: Grethe 

E. Aarsheim 

Sykdom 

En oppsigelse skal ifl g. arbeidsmiljøloven 

§ 15-7 ha saklig grunn, og med dette 

menes at den beror på en rimelighetsbetraktning. 

Arbeidsgivers behandling av 

en oppsigelsessak vil derfor være av stor 

betydning. Arbeidsgiver skal på forhånd 

ha gjort en grundig saksbehandling, og 

ha vurdert vilkårene i aml. § 15-7 om 

arbeidstakers rett til en annen stilling. 

Arbeidsgiver må også vurdere arbeidstakers 

behov for å beholde stillingen mot virksomhetens 

behov for å si opp vedkommende. 

I tillegg må arbeidsgiver være oppmerksom 

på arbeidstakers særskilte oppsigelsesvern 

som er hjemlet i aml. § 15-8. Formålet med 

sistnevnte bestemmelse er å gi arbeidstakere 

som er blitt arbeidsuføre på grunn 

av ulykke eller sykdom et særskilt vern 

i en tidsbegrenset periode. Det fremkommer 

av lovens forarbeider at hensikten er å sikre 

at arbeidstakeren så langt som mulig, skal 

slippe å sette i gang en prosess for å beholde 

arbeidet mens vedkommende er 

arbeidsufør. Bestemmelsen er i tillegg 


som oppsigelsesgrunn 

relevant ut fra hensynet om å skape et 

inkluderende arbeidsliv. 

Når perioden for det særskilte oppsigelsesvernet 

er over er det ikke nok å fastslå at 

sykdom foreligger for å kunne si opp den 

ansatte på saklig grunnlag, men det vil 

være krav til følgende: Sykdommen går ut 

over arbeidet enten ved at arbeidstakeren 

ikke er i stand til å utføre dette på 

en tilfredsstillende måte, eller ved at sykefraværet 

blir så langvarig at det er rimelig 

å si opp arbeidstakeren. 

Før arbeidsgiver kan gå til det skritt å si opp 

arbeidstaker plikter han i følge aml. § 4-6 

(1) å iverksette nødvendige tiltak så langt 

det er mulig. Hva som kreves av arbeidsgiver 

avhenger av hvilke muligheter som fi nnes 

på arbeidsplassen, og hva som er praktisk 

og økonomisk mulig å få til. Under vurderingen 

av hva som kan kreves kan det blant 

annet vektlegges om nødvendige endringer 

er slike som på sikt likevel vil komme, og 

om endringene kan utnyttes i bedriften etter 

at arbeidstaker fratrer. Arbeidsgiver vil ikke 

være forpliktet til å iverksette større omveltninger 

som medfører store kostnader, som 

f.eks større ombygninger av lokaler. Ei heller 

er han forpliktet til å gjøre dyre innkjøp 

for at en arbeidstaker skal få beholde sitt 

arbeid. 

Intensjonsavtalen mellom regjeringen og 

arbeidslivets parter har medført nye krav 

til arbeidsgivers oppfølging av sykmeldte. 

Det er bl.a. et krav til at arbeidsgiver skal 

lage oppfølgingsplan innen 8 uker etter at 

arbeidstaker ble sykmeldt. Det stilles videre 

krav til at den sykmeldte er fulgt opp på 

en god måte via løpende samtaler i sykmeldingsperioden. 

I tillegg stilles det krav 

til at arbeidsgiver tilrettelegger for at 

arbeidstaker skal kunne være i arbeid, evt. 

forsøker bedriftsintern attføring dersom det 

fi nnes slike muligheter. Regjeringen og 

arbeidslivets parter arbeider i skrivende 

stund med å komme fram til et forslag til

endringer i Intensjonsavtalen. Ønsket er 

å legge større forpliktelser på arbeidsgiver 

for å redusere sykefraværet. Hva partene 

er blitt enige om vil bli offentliggjort den 

6/11.06. 

Alt arbeidsgiver har gjort i sykefraværsprosessen 

vil kunne brukes som dokumentasjon 

for at man har saklig grunn til å si opp 

vedkommende. 

Det er ikke nok for arbeidsgiver å vise til 

at arbeidstaker har hyppigere fravær 

enn gjennomsnittet for bransjen for 

å kunne si opp vedkommende. 

Det er først når arbeidstakers 

fraværsmønster klart skiller seg 

ut fra de øvrige ansattes, at 

oppsigelsen kan være saklig 

begrunnet. Dersom 

arbeidstaker er 

langtidssykmeldt over måneder/år vil en 

oppsigelse kunne ha saklig grunn. En vikarløsning 

vil ofte ikke være tilfredsstillende 

over en lengre periode. Dersom det ikke er 

grunn til å tro at den sykmeldte vil komme 

tilbake i stabilt arbeid i overskuelig framtid, 

og det er grunn til å forvente nye og lange 

sykefravær, vil lovens saklighetskrav for 

oppsigelse være oppfylt. Arbeidstakers alder 

og ansiennitet vil måtte tillegges vekt i vurderingen. 

Verneperiode 

for oppsigelse: 

I fl g. Aml. 

§ 15-8 (1) 

kan ikke arbeidstaker 

som 

har vært borte 

fra arbeidet helt 

eller delvis pga. 

ulykke eller sykdom 

sies opp de første 12 

måneder etter at 

arbeidsuførheten 

inntraff. Det 

særskilte 

vernet 

gjelder 

med 

andre 

ord 

både 

for 

arbeidstakere som er helt sykmeldt, men 

også de som er aktivt eller delvis sykmeldt. 

Uansett hvor saklig en oppsigelse pga. 

sykefravær ellers ville vært, kan oppsigelse 

i verneperioden etter § 15-8 ikke gis. Når 

verneperioden er over vil oppsigelsen måtte 

vurderes etter det vanlige saklighetskravet 

i § 15-7. Det er viktig å være oppmerksom 

på at vern etter § 15-8 kun gjelder mot 

oppsigelse pga. sykdom. Skyldes oppsigelsen 

andre grunner, f.eks driftsinnskrenkninger, 

gjelder ikke det særskilte vernet 

i denne bestemmelsen. Bestemmelsen inneholder 

imidlertid en såkalt omvendt bevisbyrderegel. 

Dette innebærer at arbeidsgiver 

må sannsynliggjøre at oppsigelsen skyldes 

andre omstendigheter enn sykefraværet. 

dersom han går til det skritt å si opp en 

ansatt før vedkommende har vært syk i 12 

måneder. 

Hva skjer hvis arbeidstaker blir friskmeldt 

innenfor 12 måneders perioden, men syk 

på nytt igjen etter kort tid. Oppstår da rett 

til nye 12 måneder med særskilt oppsigelsesvern? 

Vernet opphører naturligvis når arbeidstaker 

blir friskmeldt. Dersom det inntrer sykdom 

på nytt etter en periode må det foretas 

en konkret vurdering i forhold til om dette 

skal sees på som en sammenhengende 

fraværsperiode eller ei. Det må da blant 

annet vurderes hvor lenge arbeidstakeren 

har vært tilbake i arbeid, og om fraværet 

har samme eller lignende sykdomsårsak. 

Utgangspunktet må imidlertid være at 

vernetiden begynner å løpe på nytt dersom 

arbeidstaker har gjeninntrådt etter sykmelding, 

med mindre den tiden vedkommende 

har vært tilbake i jobb er kortvarig. 

Dette innebærer at § 15-8 som hovedregel 

ikke gir adgang til å summere korte, men 

hyppige fravær. 

Grethe E. Aarsheim. 

Juridisk rådgiver Compendia 


Tekst og foto: 

Ole Jørgen 

Alstadsæter 

20 år 

Det hersket stor misnøye ute 

på plattformene og vi ble ikke 

hørt av ledelsen på land, sier 

Svein Dolve. Han var sentral 

da avdeling 134 ble etablert 

for 20 år siden. 


I NORDSJØEN 

Svein Dolve var med å etablere avdeling 

134 i september/oktober 1986. Noen 

måneder ble han valgt til leder av avdelingen 

og husker med glede tilbake på etableringsårene. 

-Jo, det var en vei og gå. Men engasjementet 

og vissheten om at det var nødvendig med 

en sterk avdeling, drev arbeidet framover, 

minnes Dolve. 

Han forteller at Kjell A. Homland ble valgt til 

elder av interimsstyret høsten 1986. Da han 

skiftet jobb, overtok Dolve som leder. 

Statfjord og Gullfaks 

Det var miljøene på Statfjord og Gullfaks 

A og C som utgjorde grunnstammen av 

de som etablerte avdelingen. Ivar Myhre 

ble valgt til den første sekretæren, mens 

Ragnvald Kåre Larsen ble kasserer.

-Prosessteknikerne hadde ingen åpenbar 

forening og vi var mange som var på søk, sier 

Dolve. Å komme i en reell forhandlings-posisjon 

var målsettingen. 

Han legger også nå i ettertid vekt på at 

etableringen av en ny avdeling ga en viss 

konkurranse som det absolutt var behov for. 

Ganske raskt fi kk avdelingen et solid fotfeste 

på Statfjord og veksten i antall medlemmer 

var betydelig de første årene. 

Kjekt 

-Det var en kjekk tid med stort pågangsmot 

blant de tillitsvalgte og ikke minst engasjement, 

sier Svein Dolve. 

Han er i dag et ordinært medlem, men 

gleder seg over den fl otte utviklingen avdelingen 

har hatt siden han ble valgt til den første 

formann for snart 20 år siden. Dolve satt i 

denne posisjonen i fem år. Et viktig gjennombrudd 

for den nye avdelingen var avtalen med 

Statoil som ble inngått 30. juni 1988. 

-Det var en endelig og formell aksept fra 

arbeidsgiverens side om at vi var å regne 

med. Vi hadde fått reell forhandlingsmakt, 

husker Dolve. 

Noe av den viktigste saken som avdelingen 

kjempet for i de første årene ved siden av 

lønn, var å få aksept for teknikerbegrepet 

på sokkelen. 

Hovedtillitsvalgt Per Ødegård orienterer noen av medlemmene. 

Kraftig vekst 

Avdeling 134 i Statoil hadde en kraftig vekst 

i antall medlemmer de første årene. Så fl atet 

veksten noe, mens avdelingen de siste 

årene igjen har hatt kraftig vekst i antall 

medlemmer. 

-Vi er inne i en veldig hyggelig utvikling 

når det gjelder antall medlemmer, samtidig 

som det er stort engasjement ute blant 

medlemmene, sier forbundstyremedlem Per 

Helge Ødegård. 

Lønnspørsmålet har selvsagt stått sentral 

i alle de 20 årene avdelingen har eksistert. 

Det samme har kampen for prosessteknikerne 

som spiller en sentral rolle i oljemiljøet. 

Forbundssekretær Ivar Myhre spilte en 

sentral rolle de første årene. Han tilførte 

organisasjonen struktur og mye av hans 

arbeid henger fortsatt igjen i avdelingslokalene 

i Statoil. 

Tar vare på medlemmene 

Per Helge Ødegård mener dialogen og 

kontakten med medlemmene ute i Nordsjøen 

har vært en viktig suksessfaktor for 

avdelingen gjennom disse 20 årene. 

Avdeling 134 er hele tiden blitt styrt av 

medlemmene. Å ta vare på enkeltmedlemmenes 

ve og vel har alltid vært en 

prioritert oppgave for alle tillitsvalgte. 

At antall teknikere og funksjonærer har 

økt betydelig opp gjennom årene er et 

bevis for at avdelingen jobber bredt og er 

interessant for et bredt lag av arbeidere. 

Leverer resultater 

I 1986 var det tøffe tak for diabetikerne 

på sokkelen. Medarbeidere med diagnose 

Diabetes mistete jobben, mens også de 

med diagnose Diabetes2 hadde store 

problem. 

Tre år senere kjørte foreningen en sak 

på problemstillingen og vant fram slik at 

regelverket ble endret. Varen ble levert 

overfor medlemmene! 

Også innenfor skifttilleggsdebatten har 

Lederne gått i bresjen – og oppnådd 

resultater. 

Per Helge Ødegård er inne i sin andre 

periode i forbundsstyret og det gjør at 

avdelingen har en betydelig innfl ytelse. 

-Som fagforbundet er det resultatene som 

teller. Det har preget denne avdelingen 

siden etableringen for 20 år siden. Hva 

er medlemmene opptatt av og hva kan 

vi gjøre for dem har alltid hatt første prioritet. 

Derfor er vi også i kraftig vekst, 

mener Per Helge Ødegård. 

FØRSTE SAMLING 

12. juni 1986 ble det i Oslo etablert et 

interimsstyre for den nye avdeling 

134. I dette styret satt: Svein Dolve, 

Ragnvald Kåre Larsen, Per 

Torbjørnsen, Kjel Andersen, Bjørn 

Ulrik Johannessen, Kjell A. Omland, 

Asle Heimdal, Oddvar A. Nilsen 

og Åke Strøm. 


FRIÅR 

Tekst: 

Bjørn Tore Bjørsvik 

- Bare gjør det! 

De fl este som drømmer om å ta seg et sabbatsår og bare gjøre det de har lyst til, lar det bli 

med drømmen. Det gjorde ikke Erik Torjusen. Han tok sjansen, og har aldri angret på det. 

- Jeg har all mulig respekt for folk som sliter 

med tidsklemma, og står på og jobber for 

å skaffe trygghet for seg og familien. Men 

alle kan realisere drømmen, om de bare 

bestemmer seg for å gjøre det, sier han. 

Selv forlot han leilighet og lærerjobb for 

å oppsøke selve livet. Søket har tatt ham 

på to-årige ryggsekkturer i Asia og Latin 

Amerika og på fi re-årig jordomseiling. Han 

vendte aldri tilbake. 

- Om du tør å fi re på kravene til materiell 


velstand, og er litt kreativ på inntektssiden, 

er drømmen oppnåelig. Da vi seilte, lot vi 

folk leie seg inn som passasjerer. Jeg skrev 

reiseartikler for Rogalands Avis, og bok. 

Kanskje har ikke folk fl est de mulighetene, 

men om de vil det sterkt nok, fi nnes det en 

utvei. Selg bilen! Lei ut huset! Gjør du det, 

er du godt i gang, nærmest sprudler han. 

- Så kom deg av gårde! Det er ikke 

farligere der ute enn her hjemme. 

Startet som backpacker 

For Erik var det reisingen som var drømmen. 

Han startet som ryggsekkturist, såkalt backpacker. 

Ikke en slik som setter seg på et fl y 

og tilfeldigvis har bagasjen i ryggsekk, men 

en slik som haiker rundt på lastebiler og 

drar hvor ingen turister har satt sin sandal. 

Første tur gikk til Asia. 

- Vi var i Kina i et jubileumsår for Dalais 

Lamas fl ukt, så det var en del opptøyer 

og uro. Veiene fra Kina og inn i Tibet var

stengt, så vi måtte gå over fjellet. Det ble 

masse styr, men spennende opplevelser, 

forteller han. 

Senere på samme turen var Erik også ute 

for den mest tragiske opplevelsen han har 

hatt på sine reiser. 

- Vi var på Filippinene. Jeg og to svensker 

jeg hadde blitt kjent med, hadde avtalt å 

reise videre innover i landet med buss, men 

jeg rakk aldri bussen. Det hadde regnet 

tungt i fl ere dager, og veien raste ut under 

bussen… 

Erik hørte om ulykken, men visste ikke 

om hans svenske venner faktisk hadde vært 

om bord, så han ringte den svenske 

ambassade. 

- De sa de hadde fått en rapport, men 

kunne ikke vite sikkert om det var vennene 

mine som hadde forulykket, forteller han. 

På ambassadens anmodning dro han derfor 

på likhuset og identifi serte dem. 

- Det var en vekker. Jeg vet det er en klisjé 

å si det, men der og da gikk det opp for 

meg at vi har livet på lånt tid. Jeg skjønte 

at om jeg skulle gjøre noe i livet, måtte jeg 

gjøre det nå! Ingenting kunne være mer 

tragisk enn å sitte som gammel og angre 

på alt jeg ikke hadde fått gjort. 

Fra pub til eventyr 

Erkjennelsen om livets forgjengelighet 

har fått prege Eriks liv siden. Etter to 

nye år som backpacker, denne gang i 

Latin-Amerika, var han tilbake i fødebyen 

Stavanger. Her begynte hans hittil største 

eventyr. Med en pubtur. 

- Jeg skulle bare ut på byen en kveld. På 

et av byen utesteder traff jeg på min gamle 

kompis, Thorbjørn Flaten, som jeg traff 

første gang under min backpackertid 

i Malaysia. Kvelden ble lang, og vi endte på 

nachspiel hos Thorbjørn. Før festen var over 

hadde vi avtalt jordomseiling, og satt et 

tidspunkt for avreise: 1. august 1995, 

klokken 17.00! Og jeg som ikke engang 

kunne seile... 

Halvannet år senere, nøyaktig på det 

avtalte tidspunktet, stevnet 28-foteren 

”White Bread” ut fra Stavanger havn. 

Det største i verden 

En oseankryssing og et forlis senere, kom 

starten på Eriks hittil største eventyr. Det 

begynte med en femliters parafi nkanne. 

- Vi var på øya Margarita i Venezuela, 

og gjorde oss klare for å gå gjennom 

Panamakanalen, forteller Erik. De holdt 

på å bunkre opp det de trengte av vann 

og drivstoff og andre nødvendigheter, da 

tilfeldighetene ville at han traff på en ung 

kvinne ved navn Durita. Også hun var på 

seiltur, hadde en femliters kanne hun skulle 

fylle med parafi n, og ba Erik om hjelp til 

å fi nne fram til parafi nhandleren. I sin bok, 

”En saga i blått,” beskriver Erik i detalj 

hvordan det første møtet og den videre 

utvikling av forholdet tar form, men under 

intervjuet, oppsummerer han det viktigste: 

- Det var love in the air, tvert! Og vi ble 

gravide fort. Så kom verdens største 

eventyr, vår lille datter Freyja! 

Lever drømmen i Spania 

I et lite steinhus utenfor Granada i Sør- 

Spania holder Erik familien til i dag. Fire år 

har gått siden paret fl yttet inn, Freyja har 

blitt ni, går på spansk skole, og pappa lever 

av bøker. Både sine egne og andres, alle 

utgitt på hans eget Freyja Forlag. 

- Huset fi kk jeg kjøpt rimelig, det var 

før boomen kom i området, forteller Erik. 

Derfor har han heller ikke gjeld på huset, 

og er ikke på samme måte som mange 

andre avhengig av høye inntekter for å 

betjene huslån. 

- Det gir en utrolig frihet. Levekostnadene 

i Sør-Spania er en tredel av hva de er i 

Norge, og vi lever relativt enkelt. For oss 

var det et veldig bevisst valg. Jeg har en 

kompis i Norge som tjener betraktelig bedre 

enn meg, men når han har betalt alt hva 

det norske overfl odssamfunnet ”krever” at 

du må ha, sitter han ikke igjen med mer 

enn meg per måned. Og han har brukt mye 

mer tid på å tjene de pengene han må ha 

for å klare seg. Nå blir jeg litt fi losofi sk, 

advarer han, og utdyper: 

- Jeg trenger ikke den nye fl atskjermen 

og vi kjører rundt i en gammel Citroën. 

Freyja vet knapt hva Playstation er, men 

har foreldre som er der og har tid til henne. 

Siden vi ikke har behov for å ha det siste 

nye i alt, er vi heller ikke så bundet av ting. 

Isteden lever vi det livet vi vil leve, og det 

er det viktigste. Kjenne hjertet slå, og være 

virkelig til stede. 


FRIÅR 

Hvordan får du råd? 

Mange dropper drømmen fordi de tror de ikke har råd. 

Disse tipsene gjør det noe mer overkommelig. 

Sett opp husholdningsbudsjett! 

Ifølge Statens Institutt for forbruksforskning 

(SIFO) har en familie på fi re, med barn på 

to og fjorten år, et husholdningsbudsjett 

på 228.240 kroner i året. I tillegg kommer 

husleie/huslån. 

Om du ikke har tenkt deg ut og reise, gir 

SIFO-modellen en ide om hva du må ha 

penger til i friåret ditt (i dette eksempelet 

for en familie på fi re – SIFO har egen 

web-kalkulator for andre familiesammensetninger). 

Månedlige utgifter: 

Mat og drikke: 6.420 kr 

Klær og sko: 2.240 kr 

Helse og hygiene: 1.430 kr 

Lek og fritid: 2.990 kr 

Disse første utgiftene defi neres som 

”individspesifi kke,” altså beregnet personlig 

forbruk for familiemedlemmene. Summen 

blir 13.080 kroner, før man trekker fra 20 

prosent i stordriftsfordel og ender på 

10.464 kroner. 

Deretter legger du til de såkalte ”husholdningsspesifi 

kke” utgiftene, fellesutgiftene: 

Reiseutgifter: 1.340 kr 

Andre dagligvarer: 470 kr 

Husholdningsartikler: 510 kr 

Møbler: 540 kr 

Telefon/mediebruk: 1.540 kr 

Bilkostnader: 2.020 kr 

Summen av disse blir 6.420 kroner, 

dermed er utgiftene oppe i 16.884 kroner 

per måned. 


I tillegg kommer barnehageutgifter for en 

på 2.330 kroner (summen fra statsbudsjettet 

– ikke vedtatt i skrivende stund) måneden, 

11 måneder i året, totalt 25.630 kroner. 

Videre kommer ugifter til tobakk og 

alkohol; eventuell videregående skolegang; 

helsetjenester; kostbare, utstyrskrevende 

fritidsinteresser; feriereiser; feiring av 

begivenheter; gaver og uteliv. 

Bygg opp kapital og sjekk levekostnader! 

Når du har oversikten, ser du hvor din 

familie har muligheten til å spare inn og 

legge av penger. Du vet også hva familien 

vil trenge. Skal du være hjemme i friåret, 

vet du hva det vil koste. Skal du reise, sjekk 

prisnivået der du skal og fi nn ut hva det 

koster å holde en tilsvarende husholdning 

på bestemmelsesstedet. Valg av land og 

hvilken standard du krever, avgjør om du 

kan komme billigere unna enn hjemme. 

Husk å ta høyde for billettpriser i budsjettet, 

og at skolepenger for barna kan være 

en utgift du må regne med i fl ere land. 

Hva kan du gjøre med boliglånet? 

Enten du blir hjemme eller reiser, vil boliglånet 

fortsatt løpe. Med dagens rentenivå 

vil et normalt boliglån (vi bruker en million 

kroner som eksempel og annuitet 20 

år) bety utgifter på rundt 6.000 kroner 

per måned, før skatt. Bruker man Norsk 

Familieøkonomis Lånekalkulator, ser man 

at rundt 3.300 kroner av dette er renter 

de første årene, følgelig er utgiftene som 

vil løpe i perioden omtrent 5.100 kroner 

- etter skatt. 

Har du et greit forhold til banken, har du 

mulighet til å få stoppet avdragene i friåret. 

Da betaler du bare rentene, og sammen 

med skattefradraget kommer du ned i 2.400 

kroner i måneden. Men husleie til eventuelt 

borettslag blir dessverre uendret… 

Trenger du bilen? 

Med mindre du skal være hjemme i friåret, 

er det et tips å selge bilen. Da slipper du 

utgifter til forsikring og veiavgift i perioden, 

bilen har likevel ikke godt av å stå i ro ett 

år, og du slipper å tenke på hvor du skal 

gjøre av den. Det fi nnes heller ingen grunn 

til at du skal ta verditapet på bilen det året 

du er borte, samtidig som du kan kjøpe 

nøyaktig samme bil igjen billigere når du 

kommer tilbake. 

Om du i det hele tatt trenger bil på reisemålet, 

kan denne enten leies på stedet, 

eller kjøpes til en lavere pris enn din norske; 

det sørger de norske bilprisene for. 

Reis midt i året! 

Ett friår bør begynne i juli. Ikke bare fordi 

alt går litt langsommere om sommeren, og 

en eventuell vikar for deg får en myk start 

på jobben, men av skattemessige årsaker: 

I friåret vil du ha betydelig reduserte 

inntekter. Ved å fordele dette inntektsbortfallet 

over to skatteår, et halvt på hver, får 

du redusert skatten din i begge årene. Hvor 

mye, fi nner du ut ved å kontakte ditt lokale 

ligningskontor. 

Skal du reise bort, kan det være lønnsomt 

å leie ut boligen din. Avhengig av boligens 

beskaffenhet og beliggenhet, kan det være

gode penger å hente inn her. Utleie av bolig 

er også en god grunn til å starte i juli: Om 

du leier ut boligen mindre enn 50% av et 

skatteår, altså seks måneder minus en dag, 

og bruker den selv resten av tiden, betaler 

du ikke skatt av leieinntektene. Kontakt 

ligningskontoret for hva reglene er for din 

bolig! 

Det er også lettere å få leid ut boligen når 

utleietiden ligger opptil skoleåret, heller enn 

skatteåret grunnet pågangen fra studenter. 

Ta pensjonist-, idealist- eller studieår! 

Er leieinntektene fra boligen mindre enn det 

du trenger av inndekning i friåret, kan du 

vurdere å utvide boliglånet, slik smarte pensjonister 

gjør. Om restgjelden på boliglånet 

har kommet under 80 eller helst 60 prosent, 

kan det være nøkkelen til å restfi nansiere 

prosjektet. 

Svenskene testet modell 

Våre gode naboer i øst har prøvd ut en modell hvor 

arbeidstakere kunne ta statsstøttet friår. 

Friåret, med såkalt ”aktivitetsstød” fra 

staten, ble innført i 2004, etter å ha vært 

prøvd ut i fl ere svenske kommuner siden 

2002. Det fungerer slik at alle som har vært 

ansatt et sted lengre enn to år, kan søke 

om støtte til en friperiode, alt fra tre 

måneder til ett år. Det er opp til personen 

selv hva hun/han vil bruke tiden til, så om 

de vil slappe av, reise eller for eksempel 

starte egen bedrift, er det helt greit. 

Støtten fra staten tilsvarer 85 prosent av 

hva de ville hatt krav på i ledighetstrygd, 

og arbeidskontoret sørger for vikar. 

12.000 tok fri 

I 2005 hadde 12.000 av Sveriges fi re 

millioner arbeidstakere friår, men det var 

Mange ideelle organisasjoner har ordninger 

hvor de sender frivillige til prosjekter 

rundt om i verden. Da får man gjerne litt 

lomme-penger, samtidig som organisasjonen 

dekker reise og opphold. 

Alternativt kan du ta videreutdanning. Tar 

du et studium som er godkjent av Statens 

Lånekasse for utdanning, har du krav på lån 

og i noen tilfeller stipend fra Lånekassen. 

Og skulle du ha en arbeidsgiver som ser 

verdien i videreutdanningen, kan denne 

skattefritt dekke inntil 20 måneders 

studietid. Dette tilsvarer fi re semestre 

(to års utdanning), hvor du kan få dekket 

skolepenger, skolebøker, eksamensavgift, 

reise til undervisningsstedet, merkostnader 

til opphold, etc. Da får arbeidsgiver 

deg tilbake som en enda mer verdifull arbeidstaker. 

fi re ganger så mange som søkte. Av disse 

var 71 prosent kvinner, svært mange av 

dem offentlig ansatte. 

Beregninger viser at friårsordningen koster 

det svenske samfunnet rundt en milliard 

kroner i året. Den har hele tiden vært 

politisk omstridt. Ideen kom fra Miljøpartiet 

De Grønne, og ble vedtatt i 2001 med støtte 

fra Sosialdemokratene og Venstrepartiet. 

De borgerlige partiene både var og er 

kritiske til ordningen, og hadde i valgprogrammet 

at ordningen skulle bort om 

de fi kk makten. 

Tommelfingerregler 

for realisering av 

friårdrømmen 

• Først må du ta beslutningen 

og sette opp en timeplan. 

• Deretter må du sette opp et 

budsjett, se om du kan spare opp 

midler til friåret. Snakk med 

banken. Få orden på fi nansieringen. 

• Snakk med arbeidsgiver og sjekk 

permisjonsmuligheter. 

• Om du skal ut og reise, sjekk opp 

forholdene på forhånd og lag en 

skikkelig huskeliste. 

• Ta kontakt med barnas skole(-r)/ 

barnehager. Sjekk muligheten for å 

ta barna ut for perioden. 

Vurder samtidig å få sendt ukeplan 

på e-post. Det hjelper på 

motivasjonen, og du har tettere 

kontakt med skolen. 

• Bestill et sted å bo, om ikke annet 

for en kortere periode, før du reiser. 

Så kan du heller fi nne et mer varig 

oppholdssted når du er på stedet. 

• Sikre deg at alle forsikringer, samt 

pensjons- og trygderettigheter 

opprettholdes i friåret. 

• Erfarne reisere anbefaler jordarundt-billett 

i stedet for tur-retur 

billett. Dermed står du friere 

ved retur, og kan om ønskelig ta en 

annen rute hjem. 

• Før loggbok/skriv dagbok. Denne 

kan være hyggelig å ta fram når 

minnene blekner. 


SJEKK OGSÅ VÅRE 

NETTSIDER 

WWW.LEDERNE.NO 


Smått om forsikring 

Lynet tok pc’en 

Jostein Børresen i Svatsum fi kk merke naturkreftene på nært 

hold. Et lynnedslag i huset la alt av elektronisk utstyr dødt. 

- Pc, tuner, telefonbokser – alt som var av elektronikk var slått 

fullstendig ut på et øyeblikk, forteller Børresen. Til alt hell oppsto 

det ikke brannskader som følge av lynet. 

- Det var første gang i mitt liv jeg hadde en skade som skulle 

Ferietomt hus mistet strømmen 

Mens Line og Ståle Jakobsen koste seg på ferie, feide et dundrende 

tordenvær over Siljan. 

- Da vi kom hjem var alt av Telenor-linjer svartsvidd, jordfeilbryteren 

satt ut av spill og strømmen borte, forteller Ståle Jakobsen. 

Familien Jakobsen har eget kjølerom og separat fryseboks. 

- Det var ikke noe behagelig jobb å tømme kjølerommet etter 

Full fyr i maskinen 

- Det var bare fl aks at jeg ikke hadde forlatt huset før det tok fyr. 

Et kvarter senere hadde det vært for sent. 

Det er Tor Brevik i Stathelle som forteller om den dramatiske 

morgenen da det begynte å brenne i bryteren til oppvaskmaskinen. 

- Jeg satte inne på stua med en skive brød og en kopp kaffe 

noen minutter på morgenkvisten, og da jeg gikk tilbake til 

kjøkkenet var det full fyr i maskinen. 

meldes til forsikringsselskapet, og jeg ble veldig overrasket hvor 

enkelt og greit det var, forteller Jostein Børresen. 

Etter at en reparatør hadde satt opp en oversikt over alt som var 

ødelagt, sendte Børresen den til Ledernes skadeservice. 

- Etter det tok det bare et par dager så var pengene på konto. 

Det var rett og slett kjempebra service, konkluderer Børresen. 

at det hadde vært uten kjøling i mange varme sommerdager, og 

heller ikke fryseboksen var særlig delikat, minnes Ståle Jakobsen. 

Men heldigvis var innboforsikringen i orden, og etter en telefonsamtale 

med Ledernes skadeservice ble de enige om at 

Jakobsen satte opp en liste over det som var gått tapt, og få en 

bekreftelse fra elektrikeren på hva som hadde skjedd. 

- Det var veldig god service, og det gikk raskt, sier Jakobsen. 

Brevik behold roen og fi kk slukket brannen uten å bruke for mye 

vann. Skadene ble derfor konsentrert til oppvaskmaskinen. 

- Jeg ringte til Ledernes skadeservice og fortalte hva som hadde 

skjedd. Vi ble enige om at maskinen måtte skiftes, og etter at 

jeg hadde oppgitt mitt kontonummer til saksbehandleren var 

skadebehandlingen ferdig. Pengene var på konto dagen etter. 

Maken til service har jeg aldri vært borti, sier Tor Brevik. 


DØDSFALL 

Tekst: 

Bjørn Tore Bjørsvik 

Når en kollega dør 

Bruk tid 

på å være 

sammen 

Hva gjør du som leder når en medarbeider dør? –Det fi nnes 

ikke noe fasitsvar utover at en må bruke tid og oppføre oss 

naturlig, sier personalsjef Joar Løland. 

Det skjer før eller siden; en kollega og nær 

medarbeider faller bort. En situasjon en 

leder ikke kan forberede seg godt nok på. 

Hva gjør man og hvor lenge skal organisasjonen 

sørge? 

-Jeg har opplevd å miste medarbeidere fl ere 

ganger og hver gang oppleves forskjellig, 

sier personalsjef Joar Løland hos entreprenør 

T. Stangeland AS. 

Hos hans arbeidsgiver er det tradisjon at 

arbeidskollegaer stiller opp og det er en 


selvfølge at alle nære medarbeidere deltar 

i begravelsen. 

Naturlig 

-Mitt råd er å være mest mulig naturlig og 

bruke tid sammen med kollegaer, sier Løland. 

Det er et råd også informasjonsleder Alf 

Terje Myklebust hos Aker Kværner Stord 

kan gi. Fire mennesker omkom i høst i en 

fl yulykke på Stord. Flyet var innleid av Aker 

Kværner – konsernet for å frakte arbeidere 

til jobb. 

-Vi har en beredskapsplan som selvsagt 

følges i slike tilfeller. Den inkluderer mange 

avdelinger og er god å ha i en slik situasjon. 

Men den legger få føringer på det 

menneskelige plan, sier Myklebust. 

Mitt råd er å være 

mest mulig naturlig 

og bruke tid sammen 

med kollegaer 

(personalsjef Joar Løland) 

Pårørende 

Mens redningsmannskapene var opptatt 

av å berge liv og hjelpe skadde, startet 

bedriften umiddelbart å ta seg av

pårørende, forteller informasjonslederen. 

En pårørende telefon ble raskt etablert 

i forbindelse med ulykken på Stord. Her 

kunne folk henvende seg med spørsmål 

om hvem som var passasjerer i fl yet. 

-Alle som var på reisefot denne dagen ble 

bedt om å ringe til nærmeste pårørende for 

å gi beskjed, forteller Myklebust. 

Ledelsen på plass 

Ett grep som bedriften på Stord tok tidlig på 

ulykkesdagen, var å sende representanter 

fra ledelsen til alle fl ylandinger hvor ansatte 

var med. På den måten viste ledelsen 

nærhet og omsorg for medarbeidere 

som måtte videre på jobb. Samtidig ble 

tre direktører sendt til sykehusene hvor de 

skadde ble innlagt. 

-Det var viktig for oss å være på plass 

og vise at vi engasjerte oss, sier Myklebust. 

Aker Kværner har fått positive tilbakemeldinger 

fra de ansatte for måten de 

Selv om det fi nnes en 

beredskapsplan, vil det 

alltid være behov for å 

improvisere og vise 

medmenneskelighet 

(informasjonsleder Alf Terje Myklebust) 

håndterte den tragiske utlykken på. 

-Selv om det fi nnes en beredskapsplan, vil 

det alltid være behov for å improvisere og 

vise medmenneskelighet, mener Myklebust. 

Informasjonsleder Alf Terje Myklebust. 


DØDSFALL 

Elin Njølstad Lønnum setter stor pris på den støtten hun fikk av arbeidsgiveren da ektemannen døde. 

-Arbeidsgiver stilte opp 

For ett år siden ble Elin Njølstad Lønnum 

enke. Mannen Leif Kato Lønnum døde 

plutselig og familien fi kk snudd livet på 

hodet. Sjokket og savnet etter ektemann 

og far preger fortsatt livet til familien. 

Men livsforsikringen Elin og Leif Kato tegnet 

da de to fl yttet inn i eget hus sammen med 

arbeidsgivers livsforsikring, har gjort de 

mye enklere for Elin og de to døtrene. 

Gjeld 

-Vi hadde gjeld på huset og ikke mer midler 

enn det vi trengte. Jeg hadde prioritert 

å være hjemmeværende mens barna var 

små og uten livsforsikringene hadde jeg 

ikke hatt mulighet til å bli sittende med 

huset, forteller Elin Njølstad Lønnum. 

-Jeg tør ikke tenke på hvordan livet hadde 

vært uten livsforsikringene. Jeg har kunnet 

bruke ressursene på å se framover og 


innrette oss ut fra de nye forutsetningene, 

sier Elin Njølstad Lønnum. 

Arbeidsgiver 

Ved siden av egen livsforsikring hadde 

mannens arbeidsgiver skikkelig dekning. 

I løpet av den første uken etter dødsfallet, 

var representanter fra hans arbeidsgiver 

på besøk for å forsikre seg om at hun fi kk 

den hjelpen hun trengte. Det er noe hun 

satte stor pris på. 

-Allerede den første dagen etter dødsfallet 

kom spørsmålene om økonomi. Jeg vet ikke 

hvordan jeg skulle ha taklet situasjonen 

dersom jeg ikke med en gang fi kk avklart 

situasjon fra mannens arbeidsgivers side og 

fi kk trygghet for at vi ikke fi kk økonomiske 

problemer. Det var mer enn nok av andre 

ting å konsentrere seg om, sier Elin Njølstad 

Lønnum. 

Jeg vet ikke hvordan 

jeg skulle ha taklet 

situasjonen dersom jeg 

ikke med en gang fi kk 

avklart situasjon fra 

mannens arbeidsgivers 

side og fi kk trygghet 

for at vi ikke fi kk 

økonomiske problemer 

(Elin Njølstad Lønnum, enke)


MAT 

Førjulsmeny 


Fram mot jul er det mye 

selskapelig heter. 

Her er et forslag til meny. 

Bruschetta med julepålegg (6 porsj.) 

Bruschetta, en smak av Middelhavet. 

Det kan være vanskelig å uttale bruschetta, 

men det er enkelt å lage. Her er tre alternative 

påleggsvarianter. (Uttales: brusketta) 

18 skive baguett 

2 båt hvitløk 

4 ss olivenolje 

Lammerull: 

6 skive lammerull , skåret litt tykt 

6 stk. bakte cherrytomat , røde eller gule 

1 stk. bakt rød paprika , fl ådd for skinn 

Sylte: 

6 skive julesylte 

fersk 1 stk. kokt og skrellet rødbete 

fersk 1 stk. kokt og skrellet gulbete 

½ potte frisk brønnkarse 

Okserull: 

6 skive okserull 

2 skive grillet/bakt grønn squash 

½ potte frisk kjørvel 

Slik gjør du: 

1. Ha olje i panna og stek baguettskivene 

til de er sprø og gyldne. 

2. Del hvitløken i to og gni over baguettskivene. 

Drypp over olivenolje. 

3. Legg overnevnte pålegg med tilbehør 

på stekte bruschetta: 

Serveres som en av fl ere tapasretter. 

PSST: 

Isteden for å gni hvitløken på baguettskivene 

kan du smøre inn stekepannen med hvitløk 

- før du rister baguettene.

Karamellpudding til jul (4 porsj.) 

Karamellpudding er en vinner på dessertbordet og det er ikke vanskelig å lage. 

Et tips til en vellykket pudding er å være tålmodig når du lager karamellen. 

Karamellpuddingen må lages minst et døgn i forveien. 

8 ss sukker (til karamell) • 2 1/2 dl kremfl øte • 2 1/2 dl matfl øte • 50 g sukker 

• 1 stk. vaniljestang eller 1 ss vaniljesukker • 4 stk. egg 


1. Lag karamell: Sett en 1 liters form på en middels varm plate, tilsett sukkeret. 

Det tar litt tid før sukkeret smelter og brunfargen kommer, vær tålmodig, ikke rør 

i sukkeret. Etter hvert som sukkeret karamelliseres, vend på formen slik at sukkeret 

blir jevnt smeltet. Drei til slutt på formen slik at karamellen blir jevnt fordelt. 

Sett til avkjøling. 

Skinkestek med cidersaus (8 porsj.) 

Den gode gamle klassikeren de aller fl este 

av oss kjenner. Vi har laget noen varianter 

av sauser og tilbehør til denne retten. Ta en 

titt og la deg friste! 

2 kg skinkestek uten ben med svor 

3 ts salt 

1 ts pepper 

7 ½ dl vann 

3 stk. gulrot 

2 stk. løk 


1. Rut svoren. 

2. Gni steken inn med salt og pepper – stikk 

i et steketermometer. Del gulrøtter og løk 

i store biter og legg de i en form sammen 

med steken. Tilsett ca. 7,5 dl varmt vann 

(Dette blir kraft til sausen). 

3. Sett steken i forvarmet ovn ved 175 

°C. Når steketermometeret viser 76 °C er 

steken ferdig (2 1/2 - 3 timer). Har ikke 

svoren blitt sprø, kan du bruke grillen de 

siste minuttene. 

4. Sil kraften og spar den til sausen. La 

steken hvile mens du gjør ferdig tilbehør og 

saus. 

Server retten med Cidersaus og Grønnsaksmiks. 

For variasjon kan du en annen gang 

prøve Solbærsaus og Hasselback poteter 

som tilbehør. 


VIN 


Hva er en god vin? 

Spørsmålet har mange ulike svar og ingen er helt riktige. Men tar du deg tid til å lukte, smake 

og kjenne på ettersmaken, kan vinene gi deg nye og fl otte opplevelser. Vårt vinpanel består av 

erfarne vinkjennere, en kokk og tilslutt skribenten som kun forholder seg til vin som en drikk. 

Hvordan opplever denne gjengen ulike viner? Hvordan beskrives smaken av den enkelte? 

Eurowine 

Denne gang er det importør Eurowine 

som stiller med smaksprøvene Utgangspunktet 

for utvelgelsen av seks rødviner, 

var høst. Alle vinene passer til et måltid 

tuftet på noe av det høsten gir oss. 

Som ved tidligere anledninger ble vinpanelet 

utfordret til å tippe en utsalgspris 

på Vinmonopolet for de aktuelle 

vinene. Det var gjennomgående enighet 

om prisleiet blant de fi re deltakerne, 

men tipsene stemte slett ikke alltid 

med polets prisliste. Disse vinene ble 

testet og smakt av panelet: Carta Vieja 

Carmenere Palha Canas, Casa Santos 

Lima Domaine de Lavail Carigan 

Weinert Malbec, Bodega y Cavas de 

Weinert Cavas de Weinert, Bodega y 

Cavas de Weinert Chateau Gressina 

Alle fl askene var tildekket og ingen 

av vinsmakerne visste navnet 

og identiteten på vinen. 

Kjempekjøp 

Mye vin for pengene 

Du får det du betaler for 

Prisen er i overkant 

Koster mer enn den smaker 

I panelet: 

Heidi Netland Berge: Mange års erfaring fra 

restaurantbransjen. Utdannet kokk. 

Arve Edland: Har vin som sin store hobby og 

lidenskap. Bruker mye av fritiden til å skaffe 

seg kunnskap om vin. Spesiell interesse for 

franske viner. Medlem av vinklubben Chevaliers 

des Bordeaux i Frankrike. 

Jan Erik Vold: Lidenskapelig vinentusiast med 

store forventninger før blindtesten. Er også 

medlem av Chevaliers des Bordeaux. 

Ole Jørgen Alstadsæter: Ordinær fredagskveld 

vindrikker som kjenner forskjell på viner, men 

som har problemer med å huske navnet på 

gode viner han har smakt. 

Kveldens importør: Eurowine 


Carta Vieja 

Carmenere 2005 

Produsent: Vina Carta Vieja 

Land: Chile 

Alkoholprosent: 13% 

Druer: Carmenere 

Holdbarhet: Drikkeklar, men kan 

fint lagres i ett til to år. 

Beskrivelse: Flotte aromaer 

av solbær blader og mørke bær. 

Munnfølelsen har et saftig, fruktig 

preg med fine tanniner som 

harmonerer godt. Avslutningen er 

fruktig og saftig. 

Produsenten: Vina carta Vieja er et gammelt 

familieeid selskap med røtter 180 år tilbake. 

Vinhuset holder til midt i Chile, ca 28 mil sør for 

Santiago og har vinmarker i tre daler; Lancomilla, 

Cassablanca og Colchagua Valley. I vinmarkene er 

det en rekke forskjellige druetyper, fra de kjente 

Cabernet Sauvignon, Merlot samt Semillon og til 

druer som tradisjonelt ikke har vært kultivert i 

Chile som Riesling og Nebbiolo. Vina carta Vieja 

begynte med eksport i 1989. I dag eksporteres 95 

prosent av totalproduksjonen til over 60 ulike land 

verden over. Selskapet produserer ca 500.000 

kasser med vin hvert år. 

Denne vinen var ukjent for panelet. En rå spesiell 

lukt som inneholdt syrlige bær som rips, samt 

solbær ispedd litt vanilje? Den markerte lukten 

ble kommentert av alle deltakerne. Oppfatningen 

var at denne vinen neppe kan defineres som 

kvalitetsvin… Men den smakte bedre enn den 

luktet. Det alle antydet var at vinen bar preg av å 

være syntetisk, og ingen av deltakerne var synlig 

begeistret for kveldens første vin. En ukomplisert 

og enkel vin som ble verdsatt til 70 kroner. 

Panelet: 70,- / Polets pris: 79,80 

Domainede 

Lavail 2003 

Produsent: Domaine de Lavail 

Land: Frankrike 

Alkohol: 14 prosent 

Druer: Carignan 

Holdbarhet: Konsumferdig, men kan 

lagres i ett til to år. 

Beskrivelse: Lys rødlig farge med 

duft av mørke bær og fioler. Flott 

fruktig anslag med fine tanniner. 

Vinen har god balanse mellom syre 

og tanniner, fin avslutning som sitter lenge. 

Mer lukt enn de to forrige vinene. Enighet om 

at vinene er mer moden enn den ser ut til! 

Ubestemmelig farge. Soppsmak. Enighet blant 

ekspertene om at vinen er laget på en mer 

tradisjonell drueblanding. Smaken kan beskrives 

som litt kort. En ”midt på treet”- vin med klassisk 

oppbygging. En vin som vil passe godt til enkle 

gryteretter, grillmat og kjøttgryter. Perfekt til 

Toros Viltgryte! 

Panelet legger 90 kroner på bordet for denne 

vinen. 

Panelet: 90,- / Polet: 102,- 


Cavas de Weinert 

2000 

Produsent: Bodega y Cavas de 

Weinert 

Land: Argentina 

Alkohol: 13,5 prosent 

Druer: Cabernet Sauvignon (40 %), 

Malbec (20 %) og Merlot (20 %) 

Holdbarhet: Konsumferdig, men kan 

godt ligge i to til fem år. 

Beskrivelse: Innbydende duft av 

solbær, svisker, toast og tjære. Fin 

bæraktig sødme. Moden tørrhet i 

smaken med innslag av moreller, 

lakris og tobakk. Modne tanniner gir en god snerp 

i ettersmaken. Passer til storfe. 

Produsenten: Bodega y Cavas de Weinert er 

lokalisert i Mendoza, Argentina. Området grenser 

mot Chile. Weinert ble opprettet i 1975 og har 

helt siden starten fått svært god kritikk på sine 

viner. Vinhuset lager viner på druetypene som er 

tradisjonelle for området (Cabernet, Sauvignon, 

Merlot og Malbec). Weinert hadde en større 

renovering av produksjonslokalene i 1995, men er 

blant de som fortsatt holder seg til mange av de 

gamle metodene. Vinene presses og fermenteres 

i sementtanker som er temperaturkontrollert. 

Underveis analyseres vinene i eget laboratorium 

for å overvåke utviklingen. Bodega y Cavas 

de Weinert er tradisjonalister og kjent for sin 

kompleksitet og dybde, både nasjonalt og 

internasjonalt. 

Panelet: 

Lukter umiddelbart litt rått. En fuktig vin som 

umiddelbart fastslås til å være veldig god!! 

En vin som ikke trenger drikkes til mat. Duger 

godt alene. 

Godt balansert med saftig og rund fin smak. 

- Her er mye av alt, kommenterer Heidi som vil 

anbefale vinen til hjort. 

Bred enighet om at denne vinen er behagelig. 

Beskrivelsen snadder blir brukt. 

Litt uenighet om prisen er 140 eller 160 kroner. 

Panelet ender midt mellom. 

Panelet: 150,- / Polet: 169,50 

Weinert Malbec 

2000 

Produsent: Bodega y Cavas de 

Weinert 

Land: Argentina 


Druer: Malbec 

Holdbarhet: Konsumklar, men kan 

ennå lagres i ti år. 

Beskrivelse: Dyp rød farge. 

Kompleks og kraftig vin med duft av 

tørket frukt og innslag av vanilje. 

Passer til rødt kjøtt og vilt. 

Produsenten: Bodega y Cavas 

de Weinert er lokalisert i Mendoza, Argentina. 

Dette området ligger midt i Argentina og grenser 

mot Chile. Weinert ble opprettet i 1975 og har 

helt siden starten mottatt svært god kritikk 

på sine viner. Vinhuset produserer viner på de 

tradisjonelle druetypene for området (Cabernet, 

Sauvignon, Merlot og Malbec). Weinert hadde 

en større renovering av produksjonslokalene 

i 1995, men er blant de som fortsatt holder 

seg til mange av de gamle metodene. Vinene 

presses og fermenteres i sementtanker som er 

temperaturkontrollert. Underveis analyseres 

vinene i eget laboratorium for å overvåke 

utviklingen. Bodega y Cavas de Weinert er 

tradisjonalister og kjent for sin kompleksitet og 

dybde, både nasjonalt og internasjonalt. 

Panelet: 

Tydelig lukt av mørke bær. Godt med tanniner og 

definitivt kveldens beste vin – så langt. Mørk og 

varm vin som sannsynligvis er noen år… Den er 

grå i kantene som er et signal om en viss alder. 

Men vinen kan godt stå en stund til. Panelet 

treffer ganske raskt produksjonsland etter først å 

ha antydet Chile…. Denne vinen faller i smak hos 

alle og 115 kroner blir skaffet tilveie. Det viser 

seg å være innertier i forhold til Polets prisliste! 

Panelet: 115,- / Polet: 115,10 

Chateau Gressina 

2005 

Produsent: Chateau Gressina 

Land Frankrike 


Druer. Merlot (75%), Cabernet 

Sauvignon (25%) 

Holdbarhet: Konsumklar, men kan 

også ligge inntil to år. 

Beskrivelse: Vinen har en mørk, 

rolig farge og aromabildet er preget 

av røde plommer, solbær og pepper. 

Munnfølelsen er preget av solbær, 

krekling, røde epler og hint av lær… Vinen har 

medium til høy syre og tanninnivå med en god 

fruktpreget finish. 

Panelet: Moreller og kirsebær! En ung og 

veldig god vin. Ingen årgangsvin, men fin 

balanse. Smaksmessig minner den mye om den 

forrige vinen. Saftig og muligens laget av de 

samme druene som den forrige vinen? Panelet 

klarere ikke å finne produsentlandet. Likevel 

anerkjennende nikk når Frankrike blir røpet. Først 

av alt en myk, behagelig og fin vin. Panelet gir 

160 kroner som en betrakter som et kjempekjøp! 

Jo vi har kommet til kveldens vinner. 

Panelet: 160,- / Polet: 107,-

Palha Canas 

2004 

Produsent: Casa Santos Lima 

Land: Portugal 

Alkoholprosent: 14 prosent 

Druer: Touriga Nacional, Tinta 

Roriz, Castelao, Camarate og 

Touriga Franca 

Holdbarhet: Konsumferdig, men 

kan ligge i ett til to år. 

Beskrivelse: Mørk rødlig farge. 

Duft av sorte bær, krydder, eik og 

noen animalske toner. Anslaget er 

robust med fine tanniner og flott syre. En rik vin 

med en flott bløt ettersmak. 

Om produsenten: Casa Santos er en gammel 

familiebedrift. Hovedkontoret ligger i Alenquer, 

ca fire mil nord for Lisboa. Bedriften har ca 160 

hektar med vinmarker i det kuperte landskapet 

og har valgt å satse på ny teknologi og 

nyplanting. Allerede i 1990 begynte det 

møysommelige arbeidet med å rydde opp i de 

gamle vinmarkene. I dag er det aller meste 

nyplantninger med drueplanter spesielt tilpasset 

de forskjellige jordsmonn. 

Panelet mener dette er en vin som er kommet 

litt lenger enn den forrige. Kryddersaken er 

dominerende, kanskje også noe mint? En del 

gode tanniner og en tydelig ettersmak. Eksperten 

hadde vansker med å gjette produsentland. 

Enighet om at kveldens andre vin var en opptur i 

forhold til den første. En ok vin som tåler en del 

fett dersom den drikkes til mat. 

Panelet gir 85 kroner. 

Panelet: 85,- / Polet: 99,60 

Vinneren er fransk 

Château Gressina 2005 ble enstemmig kåret til kveldens 

vinner av panelet som spesielt satte pris på den myke og 

behagelige smaken. 

For 107 kroner kan du kjøpe en fl aske Château 2005 på Polet. Panelet var imdlertid villig 

til å gi 160 kroner for den samme fl asken når den franske vinene ble blindtestet. 

Konklusjonen er at rødvinen må betraktes som et røverkjøp i Norge. Smaken er myk, 

behagelig og etterlater smak av moreller og kirsebær. En vin som kan nytes til god mat, 

men kan med fordel drikkes uten alene. 


medlemssider 

Lederne mener: 

Bruk tid på å vurdere 

forslaget til tjenestedirektiv 


Tjenestedirektivet, som EU-kommisjonen la 

fram førsteutkastet til i 2004, har fått stor 

oppmerksomhet, og det er i tillegg omstridt. 

Selve grunnlaget for EUs indre marked, som 

Norge er en del av gjennom EØS-avtalen, 

er prinsippet om fri fl yt av varer, tjenester, 

kapital og arbeidskraft. Forslaget om enda 

friere fl yt av tjenester, skapte frykt for 

sosial dumping i mange av de “gamle” EUlandene, 

ikke minst etter at EU ble utvidet 

med 10 nye medlemsland. 

Siden fri fl yt av tjenester bare utgjør 

omkring 12 prosent av handelen mellom de 

tidligere 15 EU-landene, fungerer det indre 

markedet ikke etter intensjonene når det 

gjelder dette prinsippet. Det er bakgrunnen 

for at forslaget om det nye tjenestedirektivet 

nå kommer. Målsettingen er at det 

skal bli lettere for virksomheter å etablere 

seg og levere tjenester på tvers av landegrensene. 

Mange har allerede sterke oppfatninger om 

forslaget til nytt tjenestedirektiv. Mens for 

eksempel dansk og svensk LO ser direktivet 

som en naturlig og positiv videreutvikling 

av prinsippet om et åpent arbeidsmarked 

i Europa, er norsk LO ikke enig innad. 

Pro EU-miljøene i LO er i hovedsak for, 

mens den sterke Nei-siden ikke uventet 

er prinsipiell motstander av nesten alt som 

kommer fra EU-hold. Den samme splittelsen 

ser man tydelig innad i den rød-grønne 

regjeringen, hvor skillelinjene på samme

måte i hovedsak går mellom Arbeiderpartiet 

på den ene siden og Senterpartiet og 

Sosialistisk Venstreparti på den andre. 

Det er i hovedsak det såkalte opprinnelses-landprinsippet 

som har skapt debatt. 

Prinsippet innebærer at en tjenesteleverandør 

som er lovlig etablert i ett 

medlemsland, kan levere tjenester i hele 

EØS-området uten ytterligere godkjenning. 

Dersom en utenlandsk tjenesteyter etablerer 

seg på permanent basis, for eksempel i 

Norge, vil virksomheten underlegges norske 

reguleringer. Derved skulle man tro at faren 

for sosial dumping vil være sterkt redusert, 

ikke minst fordi regulering av lønns- og 

arbeidsvilkår ved grenseoverskridende 

arbeid gjennom et annet EU-direktiv, 

nemlig det såkalte utstasjoneringsdirektivet, 

FLF blir ny region 

Forbrukersamvirkets Lederforbund 

(FLF) ble enstemmig 

tatt inn som en ny region 

Lederne på Kongressen 

i november. –Vi gleder oss 

til å bli en del av Lederne, 

sier direktør Kjell Haave. 

En enstemmig kongress sa ja til å ta inn 

Forbrukersamvirkets Lederforum (FLF) 

i Lederne. Sammenslåingen fører til 1000 

nye aktive medlemmer. 

Kongressen var veldig godt fornøyd med 

måten prosessen har pågått i forkant av 

den formelle behandlingen. 

vil kunne demme opp for dette. Dette 

direktivet har en målsetting om å sikre 

arbeidstakere på tjenesteoppdrag i andre 

land de samme grunnleggende lønns- og 

arbeidsvilkår som arbeidstakere i vertslandet. 

Lederne mener at det nå er viktig å bruke 

nødvendig tid på å studere det foreslåtte 

tjenestedirektivet og ikke trekke forhastede 

slutninger. Lederne er høringsinstans i 

saken. Vi vil vurdere innholdet og foreta en 

grundig behandling i våre fora. Men det er 

selvsagt Regjeringen som til syvende og sist 

må ta endelig stilling til hvordan Norge skal 

forholde seg til tjenestedirektivet. Så langt 

er de signaler som har kommet fra regjeringshold 

mildt sagt sprikende. Uansett vil 

man ha et åpenbart problem dersom den 

skulle gå på tvers av direktivet. Det ville i 

Skryt 

-Jeg føler behov for å gi skryt til alle som 

har vært involvert i håndteringen av denne 

saken, sa Ove Benjaminsen fra talerstolen 

og la til at han ser fram til å få nye krefter 

inn i Lederne. FLF blir formelt en del av 

Lederne fra 1. januar 2007. 

Direktør Kjetil Haave i FLF takket Kongressen 

for den hjertelige mottakelsen og satte stor 

pris på at vedtaket var enstemmig. 

-Dette borger for et godt samarbeid i årene 

som kommer. Prosessen med å slå seg sammen 

med Lederne har vært lang. Det er med 

litt vemod, men også stolthet jeg mottar 

vedtaket om å si ja til FLF, sa Kjetil Haave. 

Flere medlemmer 

Han beskriver sammenslåingen som framtids- 

så fall innebære et radikalt brudd med den 

norske EU-linjen. Det har vi store vanskeligheter 

med å se at iallfall Arbeiderpartiet 

vil kunne være med på. 

Tor Hæhre 

Nestleder/ansv. redaktør 

rettet og et utsalg av moderne tenking. 

-Vi har alltid vært opptatt av hva som tjener 

medlemmene vår best. Dette er et vedtak 

som er bra for våre medlemmer og vi ønsker 

å tilføre Lederne nye ressurser og engasjement. 

FLF skal ikke bli en klamp om foten på 

Lederne, uttalte Haave under Kongressen. 

Han tror det nå blir mulig å rekruttere fl ere 

medlemmer fra handelsnæringen på grunn 

av at det hittil har vært begrensinger 

i vedtektene. Nå åpnes nye muligheter og 

direktøren i FLF tror det skal bli mulig å øke 

antall medlemmer. 

-Takk for at dere ville ha oss. Vi gleder oss til 

samarbeidet, avsluttet direktør Kjetil Haave 

sitt innlegg på Kongressen. 


medlemssider 


Ledernes kongress 

sa ja til FLF 

Lederne har enstemmig vedtatt innlemmelse 

av Forbrukersamvirkets Lederforbund 

(FLF) i organisasjonen. Det skjedde på 

forbundets kongress 17. november. Det 

innebærer at Lederne øker sitt medlemstall 

med ca 1500 fra FLF i tillegg til over 1200 

nye medlemmene man beregner å ha vervet 

ved årsskiftet. 

Lederne fulgte dermed opp vedtaket i FLFs 

representantskap 20. september, hvor FLF 

fattet samme vedtak om innlemmelse. 

FLF blir organisert som en egen region, 

og utgjør dermed Ledernes 7. region. FLF 

kommer inn med to ansatte, nemlig direktør 

Kjetil Haave som ansettes som administrasjonsleder, 

og Sverre Simen Hov som 

ansettes som redaktør. I tillegg tar styreleder 

Kåre Jon Langberg plass som FLFs 

representant i forbundsstyret. 

Lederne får samtidig tilgang til et nytt 

medlemsområde, nemlig dagligvarebransjen 

innenfor COOP-kjeden. Dette bør også 

åpne for muligheter til å verve medlemmer 

innenfor andre deler av dette viktige yrkesog 

samfunnsområdet. 

Godt forberedt 

Det er snart fi re år siden de første sonderingene 

mellom FLF og Lederne startet. Det 

ble etter hvert klart at forbundene sto godt 

til hverandre medlemsmessig, og at et 

nærmere samarbeid var aktuelt. 

Samarbeidet munnet ut i at full sammenslåing 

ble vurdert som ønskelig av begge 

parter, noe som altså ble stadfestet først 

på FLFs representantskapsmøte i september, 

og på Ledernes kongress i november. 

Sammenslåingen skjer formelt fra 1. januar 

2007. 

Forbrukersamvirkets Lederforbund (FLF) 

organiseres som en egen region i Lederne 

fra 1. januar 2007. Bildet viser fra v. direktør 

Kjetil Haave som tiltrer stillingen som 

administrasjonsleder, forbundsleder Jan Olav 

Brekke, nestleder Tor Hæhre, og styreleder 

Kåre Jon Langberg som blir regionens 

forbundsstyremedlem.


medlemssider 

Heder på kongressen 

11 medlemmer mottok forbundets hedersmerke med diplom på Ledernes kongress. Hedersmerket gis til medlemmer som har utført et 

særdeles fortjenstfullt arbeid for Lederne. Bildet viser de nye hedersmedlemmene Svein Blåfjell, Jan Vidar Gausel, Jon Arne Nilsen (foran), 

Peder E. Hauge, Odd H. Hetland, Leif Tore Skålerud (delvis skjult), Jan Roald Nysæther, Tom Trondsgård, Per M. Mæland, Tore J. Olsen og 

forbundsleder Jan Olav Brekke. Ole Chr. Stray var ikke tilstede. 

Egil A. Setså utnevnt til æresmedlem 

Egil A. Setså ble på kongressen utnevnt 

til nytt æresmedlem i Lederne. Setså fi kk 

utmerkelsen for sitt mangeårige arbeid og 

engasjement på en rekke plan for Lederne 

Egil A. Setså meldte seg inn i daværende 

Norges Arbeidslederforbund (NALF) 1. 

februar 1970. Han var først sekretær i 

Sulitjelma Arbeidslederforening. (SALF) i 

fi re år for så å tiltre vervet som formann, 

et verv han hadde i 10 år. Han har i tillegg 

vært styremedlem i foreningen i seks 

år, medlem i forhandlingsutvalget i SALF 

i 14 år, medlem i bedriftsutvalget i AS 

Sulitjelma Gruber, Sulitjelma Bergverk AS 

i 10 år, sekretær i distriktsutvalget i distrikt 

Nordland i syv år, vara til daværende 

representantskapet i NALF i fem år og FUmedlem 

(forbundsstyremedlem) fra 1985 

til 1992/93. 

Setså var deretter ansatt i Lederne (NALF) 

fra september 1993 hvor han først var 

kurs- og kompetanseansvarlig. Deretter ble 


han ansatt som forbundssekretær i region/ 

landsdel Sokkel. Senere overtok han regionansvaret 

for region Nord, en stilling til han 

gikk av med pensjon i august 2006. Setså 

har også i perioder vært regionansvarlig for 

region Midt-Norge. 

Forbundsleder Jan Olav Brekke fremhevet 

i sin tale til Setså den utmerkede og 

oppofrende måten han har håndtert de 

ulike vervene på, og takket ham for hans 

uvurderlige innsats for forbundet gjennom 

mange år. 

Egil A Setså (t.h) mottok sitt velfortjente æresmedlemskap av forbundsleder 

Jan Olav Brekke. Setså er nå æresmedlem sammen med Gunnar J. Larsen, John Eriksen, 

Jan Sørhus og Inge O. Ljostad.

Svært vellukka boring- 

og brønnkonferanse 

Boring- og brønnkonferansen, som vart avvikla i Stavanger 5. og 6. september, er ein arena 

for aktuelle problemstillingar og utviklingtrekk i bransjen. Konferansen hadde som mål å få 

fram kva som er utfordringane framover. 

I år sette me fokus på e-drift, som er 

aktuelt på fl eire felt. E-drift reiser fl eire 

problemstillingar, m.a. om tryggleiken vert 

redusert når utgiftene skal kuttast. Vil kommunikasjon 

og overvaking vert like god, 

eller aksepterar me ein dårlegare tryggleiksstandard 

i ein fase der brønnane vert 

meir kompliserte / utfordrande? 

Mange riggar har vitalt utstyr som har vore 

i drift meir enn to gonger planlagt levetid. 

Utstyret blir utsett for stadig tyngre oppgåver 

(t.d. større trykk og høgare moment 

over lenger periodar pga. lange og kompliserte 

brønnar). Samtidig er nye avsperringsfi 

losofi ar medverkande til at tilsyn og 

vedlikehald av utstyret blir vanskeleggjort 

i periodar. Kvar går grensa, og kven set 

grenser? Gjev ikkje høg oljepris og gigantiske 

inntekter høve til å modernisera riggane 

i høgare tempo? 

Marknaden har stor mangel på kvalifi sert 

arbeidskraft, og kanskje oljenæringa spesielt. 

Dette fører til stor rotasjon av, og 

kamp om, personell med kompetanse, og 

Flere sentrale politikere deltok på Ledernes boringog brønnkonferanse. 

Fra v.: Tore Nordtun, (Ap), Bjørg Tørresdal, (Krf), Bent Høie (H), Ketil Solvik-Olsen (Frp) 

og Hallgeir Langeland (SV) 

mykje bruk av overtid. Situasjonen er sterkt 

lønsdrivande, og me veit det er stor skilnad 

i betalingsevne. Kan næringa sjå det som ei 

felles oppgåve å rekruttere nye til næringa 

og gje dei systematisk opplæring? Kva rolle 

har utdanningsinstitusjonane her, og kan 

me tenkja oss eit tettare og meir forpliktande 

samarbeid med næringa? 

I tillegg vart det oppdatering på endringar i 

regelverket og boring med kontrollert trykk 

(MPD - Managed Pressure Drilling). Boringog 

brønnkonferansen la opp til gode debattar, 

og ikkje minst koseleg ramma rundt 

festmiddagen om kvelden den 5. september 

på Thons Maritim Hotell i Stavanger. 

I år var det Geir Håbesland, boresjef i 

Odfjell, som leia konferansen. Cato Sola 

Dirdal hadde i år som i fjor ansvaret for det 

datatekniske og stytte for at alle foredraga 

fungerte 100 % og at det reint datamessig 

gjekk etter planen. 

Tekst: Wenche I. Sola, forbundssekretær, 

Sokkel 


medlemssider 

Arbeid med bistand i Molde 

Rekordmange ut i jobb igjen 

Aldri før har så mange blitt hjulpet ut i arbeid 

gjennom Arbeid med Bistand som i år. 

Randi Brevik fra Molde er en av dem som 

håper å få hjelp. 

Arbeidsmarkedstiltaket Arbeid med Bistand 

har vært organisert som en egen avdeling 

ved Bergmoprodukter AS siden 1996. 

Målgruppa til å begynne med var arbeidssøkere 

på attføring, men har gradvis 

utviklet seg til også å gjelde langtidsledige. 

En fra sistnevnte gruppe er Randi Brevik 

(45) fra Molde. Romsdals Budstikke fi kk 

være fl ue på veggen da hun hadde sitt 

første møte med Stein Hagen, Ledernemedlem 

og leder for teamet på åtte tilretteleggere 

ved Bergmoprodukter AS. 

Randi Brevik, som opprinnelig er fra USA, 

men som nå snakker norsk god som noen, 

har en mangslungen yrkesbakgrunn og har 

tidvis hatt fl ere jobber samtidig. Mest har 

hun arbeidet innenfor hotell - og restaurantnæringen, 

men arbeidet som boligassistent 

i Molde kommune da hun skadet hoften og 

måtte gå ut av ordinært arbeid. 

Skole og rehabilitering. 

Under rehabiliteringsperioden har hun tatt 

utdanning som salgsøkonom, og kom også 

i kontakt med Arbeid med Bistand. 

- Jeg trengte hjelp, en døråpner for å 

komme ut i arbeidslivet igjen, sier hun. 

Stein Hagen og de øvrige tilretteleggerne 

har stor og bred kontakt ut mot arbeidslivet, 

og han tror Randis tilfelle skal bli ett av de 

lettere å hjelpe. 

- Vi kan også være med og åpne horisonten 

for den arbeidssøkende, å se på nye 

muligheter på arbeidsmarkedet, sier han. 

Kartlegger. 

Det første han gjør i møte med Randi er 

å kartlegge hennes bakgrunn; utdannelse, 

yrkeserfaring og interesser. 

- Hva vedkommende arbeidssøker selv har 

lyst til står sentralt. Vi kan ikke dytte på 


noen et arbeid de ikke er interessert i. 

Ellers prøver vi ha fokus på ressurser, ikke 

begrensninger, sier Hagen. 

- Allerede etter første møte har Randi 

Brevik forventninger til at nettverket og 

kompetansen Arbeid med Bistand har, skal 

gi resultater. - Dette er en fi n plass å starte 

når du har vært ute av arbeidslivet en tid. 

Etter 20 jobbsøknader uten respons blir du 

frustrert. Nå har jeg fått ny motivasjon og 

kjempefi n hjelp et skritt videre, sier Randi 

Brevik. 

Mange får jobb. 

Stein Hagen tror han har store sjanser for 

å innfri hennes forventninger. 

- Med hennes bakgrunn og fl eksibilitet skulle 

hun ha store muligheter, sier han. De åtte 

tilretteleggerne har ansvar for arbeidssøkende 

i til sammen seks kommuner. De 

ser klart at behovet er økende, men det 

er også fl ere og fl ere arbeidsgivere som 

tar samfunnsansvar og integrerer arbeidssøkere 

gjennom dette tiltaket. I år har 

50-60 prosent av dem som har vært inne 

i programmet endt opp med fast arbeid. 

Og rekordmange av disse går i full stilling. 

Andre er blitt hjulpet videre til utdanning, 

eller har fått hjelp på annen måte, ofte i 

samarbeid med NAV Molde arbeid. 

Samtidig har presset på tilretteleggerne økt. 

Mens de i fjor hadde seks arbeidssøkere per 

tilrettelegger, er antallet i år det dobbelte. 

Det er stor variasjon i arbeidsevnen hos 

dem som kommer inn under tiltaket. 

- Men arbeidssøkere kan ikke ekskluderes 

selv om de har lav arbeidsevne. Det trenger 

ikke være 100 prosent stilling for alle. 

Det viktigste er stabilitet og motivasjon, 

uavhengig av stillingsbrøk, sier Stein Hagen. 

Arbeidssøker: Randi Brevik (45) får hjelp til å komme seg ut i arbeidslivet igjen av 

Stein Hagen, medlem i Lederne og leder for åtte tilretteleggere ved Bergmoprodukter AS 

som jobber med Arbeid med bistand. 

Foto: Svein Bjørnerem, Romsdals Budstikke

Godt besøkt PBL-seminar i Bodø 

Nærmere 300 barnehageledere fi kk oppleve 

et meget vellykket seminar i regi av 

Private Barnehagers Landsforbund (PBL) 

og Lederne i Bodø i september. Omkring 

halvparten av deltakerne var medlemmer 

i Lederne, og fl ere nye medlemmer ble 

rekruttert i løpet av seminaret. 

Lederne har hatt en meget god medlemstilgang 

blant ledere i private barnehager de 

siste par årene. De felles seminarene som 

man har arrangert i samarbeid med PBL 

har hatt en positiv effekt, og det er sjelden 

at en arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjon 

samarbeider så bra om blant annet 

disse seminarene som Lederne og PBL gjør. 

Nestleder Tor Hæhre sa under åpningen på 

seminaret i Bodø at selv om organisasjonene 

selvsagt har ulike interesser, viser PBL og 

Lederne at man også kan samarbeide om 

viktige felles tiltak som å sette søkelyset 

på aktuelle temaer som er av viktighet for 

medlemmene. 

Interessante foredrag 

Det var invitert fl ere foredragsholdere til 

seminaret, som var en videreføring av 

ledelseskonferansen på Gardermoen i fjor 

høst. Det hele startet med en foredrag 

av professor Frode Søbstad ved Dronning 

Mauds Minne Høgskole som tok for seg 

behovet for barnehageforskning. Søbstad 

hadde delt inn sitt foredrag i syv ulike 

temaer, som omfattet blant annet hvordan 

barn i barnehager ser på sin egen hverdag, 

hvordan det er å arbeide i en barnehage, 

og en undersøkelse om barnehagekvaliteten 

i Norge. Han tok også for seg hvilke utfordringer 

han så for seg i fremtidens barnehager 

hva angår krav til det fysiske miljøet 

og ikke minst kvalitetskrav til barnehageansatte. 

Han var også opptatt av at politikerne 

måtte legge bedre til rette forholdene 

i barnehagene, ikke minst med tanke på 

den viktige rollen barnehagene spiller når 

det gjelder barns oppvekst. 

Fagdirektør Lene Tennebeck i Storebrand 

Livsforsikring tok for seg den travle hverdagen 

foreldre med barnehagebarn opplever. Å få 

tiden til å strekke til med kjøring, henting 

og oppfølging av barn i barnehager, samtidig 

som man skal takle det stadig sterkere 

arbeidspresset mange foreldre opplever, blir 

en større og større kunst og krever mer og 

mer av den enkelte, hevdet hun. Det er derfor 

viktig å organisere sin hverdag på en slik 

måte at det stresset man opplever ikke tar 

for mye krefter. 

Blant andre foredragsholdere på seminaret 

var også Britt Børke, eier og daglig leder i 

Mormors barnehage som snakket om lederutvikling 

og markedstilpasning som pedagogisk 

utfordring. 

Odd Leiv Andersen fra Nike Konsult redegjorde 

for en undersøkelse som viste at 

barnehageledere jevnt over skåret høyere i 

lederkvalitet enn andre grupper. 

Deltakerne på seminaret fi kk også oppleve 

nydelig korsang i Bodø Domkirke i tillegg til 

utfl ukt og grillfest i Geitvågen. 

Lederne har ennå ikke mottatt en eneste 

negativ tilbakemelding etter seminaret. 

Både PBL og Lederne er enige om at dette 

ser seminarer man vil fortsette med og 

videreutvikle. 

God stemning i Nord 

Region Nord hadde sitt årlige regionmøte 

20. oktober i Tromsø. Forbundssekretær 

Trond Jakobsen forteller om godt oppmøte 

og veldig god stemning. 

-Det er mitt inntrykk at folk er fornøyd og vi 

har en positiv utvikling i medlemsantallet, 

sier Jakobsen. 

Han planlegger nå en del reisevirksomhet i 

regionen før jul. 

Regionutvalget jobber veldig bra og det 

er viktig å følge dette arbeidet opp ute i 

avdelingene, sier forbundssekretæren. 

Han har registrert at en del medlemmer 

opplever problemer i forbindelse med lønnsforhandlingene. 

-Enkelte bedrifter er åpenbart ikke villige 

til å la mellomledere også ta del i den gode 

økonomiske utviklingen bedriftene opplever. 

Dette er saker vi nå tar tak i, sier Trond 

Jakobsen. 


medlemssider 

44 medlemmer i Ledernes Moldeavdeling fi kk 

en givende rundtur på Ormen Lange-anlegget 

Moldeavdelingen på tur til Ormen Lange 

Onsdag 6. september reiste Moldeavdelingen 

til Aukra for å få en omvisning på Ormen 

Lange-anlegget. Hele 44 medlemmer var 

med på turen, og de fi kk oppleve en fl ott 

rundtur inne på anleggsområdet sammen 

med en kunnskapsrik guide fra Hydro. 

For Hydro og partnerne koster det 66 milliarder 

kroner å bygge ut Ormen Lange-feltet. 

Når gasstrømmen til neste år blir åpnet 

gjennom verdens lengste undersjøiske 

rørledning fra prosesseringsanlegget på 

Aukra i Møre og Romsdal til Easington på 

østkysten av England, vil det norske feltet 

kunne forsyne britiske forbrukere med 20 

prosent av gassen de trenger. 

Strøkent 60-årsjubileum i avdeling Stord 

Nærmere 100 medlemmer og ledsagere 

hadde funnet veien til Stord Hotell i anledningen 

markeringen avdeling Stords 60-årsjubileum 

22. september. Spesielt hyggelig 

var det at så mange av avdelingens veteraner 

stilte opp, og sammen med en del 

yngre medlemmer bar jubileet bud om at 

Stord omfatter både tradisjoner og fremtid. 

Dette var noe også avdelingsleder Jan Roald 

Nysæther tok opp i sin jubileumstale, hvor 

han blant annet fortalte fra etableringen av 

avdelingen og den utviklingen man hadde 

sett gjennom årene. 


- Det er spennende at utbyggingen vår får 

slik massiv oppmerksomhet i inn og utland. 

I forrige uke sto Ormen Lange i fokus på 

Offshore Technology Conference (OTC) i 

Houston, på verdens største oljemesse. Et 

eget TV-program om Ormen Lange ruller 

og går allerede på Discovery Channel, og 

nå er den prestisjetunge kanalen National 

Geographic Channel i gang med sin fi lming. 

Dette er god reklame både for Norge og 

norsk industri og for Hydro med partnere og 

leverandører. Det understøtter budskapet 

om at det går an å tenke stort og få til mye 

i et lite land, sier Vegar Stokset, som er 

informasjonsansvarlig i Hydro for Ormen 

Lange-utbyggingen. 

En stor del av medlemsgrunnlaget er 

naturlig nok Aker Kværner Stord, men også 

en rekke andre medlemsgrupper har funnet 

sin plass i avdelingen, som i dag har høy 

aktivitet og en fortsatt lys fremtid. 

I tillegg til Nysæther hilste nestleder 

Tor Hæhre fra forbundet sentralt, mens 

forbundssekretær Norvald Holte og forbundsstyremedlem 

Eivind Mikkelsen også 

holdt taler i anledning jubileet. 

Vellykket 

sokkelmøte på 

Hurtigruten 

Region Sokkel var samla til kombinert sokkelkonferanse 

og regionmøte på Hurtigruten 

22. - 24. september i haust, der hovudtemaet 

var E-drift / Integrerte operasjonar. 

Forbundssekretær for Sokkel, Wenche I. 

Sola, haldt eit foredrag om aktuelle saker 

frå region Sokkel. 

Hovudtemaet denne gongen var E-drift/integrerte 

operasjonar, og fyrste person ut var 

Einar Arne Iversen, tillitsvalt i NITO, Statoil, 

som snakka om E-drift/integrerte operasjonar 

i Statoil. 

Tor Magne Ege, leiar for Lederne i BP, haldt 

eit foredrag om E-drift i BP. 

Svein Stigen, boresjef og nestleiar i KCA 

DEUTAG Drilling, hald så eit foredrag om 

korleis ser ein boresjef på innføring av e-drift 

Deretter haldt forbundssekretær for Sokkel, 

Wenche I. Sola, eit foredrag om k-konsekvensar 

med e-drift sett frå arbeidstakarsida. 

Til slutt vart det haldet gruppearbeid om 

e-drift/Integrerte operasjonar. 

Det vart halde ei orientering frå forbundskontoret, 

forbundsstyret organisasjonsutvalet, 

der forbundsleiar Jan Olav Brekke og forbundsstyremedlem 

Hallstein Tonning hadde 

ordet. 

Til slutt vart det orientert om framdrifta i 

lønnsutvalet, og kor det også vart etterlyst 

tilbakemeldingar frå dei få avdelingane som 

enno ikkje har sendt inn noko. 

Tekst av Wenche I. Sola, forbundssekretær, 

region Sokkel

Livbåtsaken: - Ansvaret ikke bare Statoils alene 

Fagorganisasjonen Lederne har fulgt tett 

opp livbåtproblematikken helt siden den 

fatale testen som ble utført på Veslefrikkfeltet 

21.juni 2005. Siden den gang er fl ere 

andre selskaper blitt rammet av de samme 

problemene. Dette har skapt en utrygghetsfølelse 

for de som er avhengige av disse 

båtene i en nødsituasjon, og store kostnader 

for selskapene som er berørt. 

Statoil har mange av disse livbåtene. Det 

var Statoil som først testet båtene under realistiske 

forhold, det er Statoil som har tatt 

tak i de utfordringene som er kommet etter 

denne testen, og det er Statoil som har 

ledet det videre arbeidet og videreført det i 

regi av Oljeindustriens Landsforening (OLF). 

Ut fra dette er Lederne blitt mer og mer 

forundret over den negative fokusen som 

spesielt rammer Statoil, når man vet at 

dette forholdet rammer brukere av mer enn 

100 livbåter. 

Det er fl ere aktører i dette. Både selskapene, 

produsentene, godkjenningsorganene, 

kravstillerne, myndighetene og media har 

et ansvar når det gjelder å ivareta sine 

roller på en skikkelig måte. Selskapene 

omfatter bl.a. oljeselskaper, rederier og 

opplæringsinstitusjoner. Disse kjøper godkjente 

og sertifi serte livbåter i henhold 

til standard eller standardprodukt som er 

modifi sert etter selskapenes ønske. 

Produsentene har utviklet sine livbåter ut 

fra krav og markedsbehov. Produsentene 

utvikler stort sett sine livbåter alene eller 

sammen med selskapene/kunden. 

Godkjenningsorganene er de som godkjenner 

og sertifi serer livbåtene. 

Kravstillerne er internasjonale eller nasjonale 

organer som skal lovfeste krav som 

ivaretar sikkerheten til produktene. 

Myndighetene ivaretar tilsynsplikten via 

Oljedirektoratet (OD) og Petroleumstilsynet 

(Ptil). OD/Ptil støtter seg igjen på faginstansene, 

eksempelvis Sjøfartsdirektoratet som 

har ansvaret for at lover og regler følges og 

at påviselige avvik blir håndtert og lukket. 

Media har et ansvar for å gi etisk korrekt 

informasjon til sine lesere og lyttere 

Lederne mener at ikke alle aktørenes har 

ivaretatt sine roller på en tilsfredsstillende 

måte. Mange selskaper, spesielt innenfor 

oljeindustrien, har strittet imot selv om alle 

nå har gått sammen og viderefører oppfølgingen 

gjennom OLF. 

Produsentene har lagt all skyld på regelverket. 

Man har så forsterket eller reparert 

de feilkonstruerte livbåten og sendt 

regningen til selskapene. 

Godkjenningsorganene skylder på regelverket 

og toer sine hender. 

Kravstillerne, både de internasjonale og 

nasjonale, har i stor grad vært tause. 

Oljeindustrien tar dette nå alvorlig og lager 

sine egne krav for å forhindre gjentagelser. 

Myndighetene kommer haltende etter og 

handler først når presset blir stort nok, 

mens media slår dette stort opp og Statoil 

går igjen som den store synderen. 

Lederne mener at selskapene må ta på seg 

en del av skylden selv. Kravet til smartere 

og billigere løsninger fører til at produsentene 

lager lettere og mindre livbåter, men 

som skal tåle de ekstreme påkjenningen. 

Regelverket har i så måte blitt tøyd til det 

ytterste. Det har over tid skjedd en nedbygging 

av kontrollorganene i selskapene, og 

selskapene er blitt mer og mer avhengige av 

produsentenes sannferdighet. 

Produsentene ønsker å tilfredsstille sine 

kunder, koste hva det koste vil. Å utfordre 

regelverket blir en del av hverdagen. Det 

registreres manglende kompetanse, mangelfulle 

styrkeberegninger og liten vilje til 

fullskalatester for virkelig å få frem alle 

belastninger som oppstår i et stup/dropp. 

Godkjenningsorganene er i en konkurransesituasjon 

og kan være svært samarbeidsvillige. 

Et uoversiktelig og svakt regelverk er 

lettere å tøye og kan være lett å skjule seg 

bak. 

Myndighetene virker for avventende og 

svake. Dette kan skyldes manglende 

kompetanse og press fra industrien. De 

økonomiske konsekvensene av eksempelvis 

en lengre nedstenging av plattformer kan 

ha betydning her. 

Media elsker naturlig nok å fokusere på det 

som selger best. Skandaler rundt spesielt 

Statoil er ofte ”godt stoff”, noe som fenger 

de fl este. 

Konklusjonen er at Statoil, og selskapets 

ansatte, har måttet ta på seg en for stor 

andel av ansvaret for den situasjonen som 

har oppstått. Med så mange aktører, og med 

så mange uavklarte forhold, burde de som 

formidler slik informasjon være mer bevisst 

sitt ansvar. 

Livbåtene skades i fritt fall i Nordsjøen 


medlemssider 

Boresimulator på oljemessa i Stavanger ONS 

KCA DEUTAG Drilling hadde i år ein svært 

god stand som det kom mykje folk på ONS. 

På standen deira hadde dei ein fullskala virtuell 

boresimulator installert, og over 400 

personar fekk høve til å prøva å bore på ein 

svært realistisk måte med borehytta full av 

tilskodarar. Ein uhøgtideleg konkurranse var 

lagt inn her, kor målet var å detektera ein 

gassinntrengning i brønnen på eit så tidleg 

tidspunkt som moleg. Konkurransen pågjekk 

kvar dag, og med «den store fi nalen» på 

fredagen. Mange jenter fekk prøve seg 

som borar, og gjorde det svært så skarpt. 

Vinnaren vart premiert med ei fl aske 

champagne. 

KCA DEUTAG’s boresimulator har 3D 

grafi kk, og simulerar boreprosessen i reell 

tid, med reelle inngangsdata og skikkelege 

lydeffektar. Forebels er det ein slik simulator 

i Aberdeen, men det planar og arbeid på 

gang med å setja fl eire i drift. Simulatoren 

er byggja slik at boreprosessen skal verta så 

verkelegheitsnær som moleg, og brukast av 

stadeg fl eire operatørar til å auka kompe- 

Teknikarane i ConocoPhillips arrangerte eit 

vellukka styremøte og seminarsamling på 

Color Line Fantasy frå Oslo til Kiel den fyrste 

helga i oktober 2006. 

Leiar for Teknikarane i ConocoPhillips, Arne 

Reidar Danielsen, gjekk gjennom ein del 

viktige saker som dei hadde arbeida med 

og elles saker dei ville ta opp med leiinga 

i ConocoPhillips. 

Leiar for leiarane i ConocoPhillips, Rune 

Rekkedal, gjekk gjennom prosjektet han 

arbeidar med og leiar i ConocoPhillips og 

viste framgangen her og opplegget vidare. 

Dette prosjektarbeidet fekk han mykje ros 

for. Han orienterte også litt om arbeidet frå 

styret i avd. 139. 


tansen både på land og sokkel. Aktuelle 

brønnar kan programmerast inn med alle 

detaljar om geologi, trykkregimer, slam, 

fôringsrøyr m.a.., slik at ein kan trena på 

situasjonar som kan oppstå. 

KCA DEUTAG Drilling kjøpte i 2005 Prosafe 

Drilling Services. Sjølv om dei er «nye» på 

norsk sektor, har dei ein historie på over 

100 år og nær 5000 tilsette. Hovudkontoret 

ligg i Aberdeen, men det er regionale kon- 

Per Steinar Johansen, HR, orienterte om 

nytt frå leiinga og elles korleis leiinga 

i ConocoPhillips såg på ulike saker som vart 

lagt fram under møte og som elles hadde 

vore oppe i avdeling 142. 

Forbundssekretær for Sokkel, Wenche I. 

Sola, gjekk gjennom nytt frå regionkontoret 

i Stavanger. Elles vart det ein gjennomgang 

av nytt petroleumsregelverk, arbeidet i 

Sikkerheitsforum og diverse ulike utavalsarbeid. 

Viktigheita av bruken av norsk språk, 

e-drift, SUT, arbeidstakarmedverknad, fritt 

–fall-livbåtar og boring og brønnkonferansen 

i september 2006 vart også teken opp. 

Det var ein open og god dialog under semi- 

torer både i Bad Bentheim, Houston, Dubai, 

Baku, Tyumen og Bergen. I alt vert det 

drive omlag 35 offshoreinstallasjonar i 

Nordsjøen, Det kaspiske hav, Angola og 

Sakhalin. 60 landrigger (sju under byggjing) 

er stasjonert i Europa, Asia og Afrika. Under 

KCA DEUTAG ligg også RDS (Rig Design 

Services) med meir enn 500 ingeniørar. 

Av Wenche I. Sola, forbundssekretær, 

region Sokkel 

ConocoPhillips-medlemmer på Kiel-seminar 

naret, og alle var nøgde med samhandlinga 

og samarbeidet som slike samlingar legg 

opp til. 

Deltakarar var styret i ConocoPhillips; 

Arne Reidar Danielsen, Gunnar Kallestad, 

Kjertsti Moen, John Magne Nilsen, Per-Svein 

Haugseth, Otto Kårstveit, Knut Jan Åsland 

og Rune Rekkedal, leiar av avd 139 Leiarane 

i ConocoPhillips. 

Frå leiinga i Conoco Phillips deltok Per 

Steinar Johansen, (HR). Forbundssekretær 

Wenche I. Sola, deltok frå Lederne sentralt. 

Tekst og bilete av Wenche I. Sola, 

forbundssekretær, region Sokkel

Ledernes administrasjon og ansatte 

Postadresse: 

Postboks 2523 Solli 

0202 OSLO 

Besøksadresse: 

Henrik Ibsensgt 100, Oslo 

Telefon: 22 54 51 50 

(09.00-15.00 mandag-fredag) 

Telefaks: 22 55 65 48 

Epost: lederne@lederne.no 

Administrasjon: 

Forbundsleder: Jan Olav Brekke 

Epost: jan.olav.brekke@lederne.no 

Mobiltlf: 982 88 861 

Nestleder: Tor Hæhre 

Epost: tor.haehre@lederne.no 

Mobiltlf: 982 88 859 

Ansatte: 

Markedsansvarlig/forbundssekretær 

Region Vest: 

Norvald P. Holte (Sogn og Fjordane/ 

Hordaland med Bergen/Rogaland) 

Epost: norvald.holte@lederne.no 

Mobiltlf: 982 88 860 

Forbundssekretær Region Nord: 

Trond Jakobsen (Finnmark/Troms/ 

Nordland/Svalbard) 

Mobiltlf: 480 23 162 

Epos: trond.jakobsen@lederne.no 

Forbundssekretær Region Midt Norge: 

Marit Garmannslund 

(Nord Trøndelag/Sør Trøndelag/ 

Møre og Romsdal) 

Mobiltlf: 982 888 64 

Epost: marit.garmannslund@lederne.no 

Forbundssekretær Region Øst: 

Terje Engebakken (Oppland/Hedmark/ 

Akershus/Oslo/Østfold) 

Mobiltlf: 982 88 871 

Epost: terje.engebakken@lederne.no 

Forbundssekretær Region Sør: 

Einar Mortensen (Buskerud/Vestfold/ 

Telemark/Aust-Agder/Vest-Agder) 

Mobiltlf: 982 88 872 

Epost: einar.mortensen@lederne.no 

Region Sokkel: 

Regionkontor Stavanger: 

Tlf: 51 85 65 90 / 91 

Faks: 51 85 65 99 

Forbundssekretær 

Gudmund Gulbrandsen: 

Region Sokkel (Ansatte i olje og 

gassvirksomheten samt direkte 

tilsluttede medlemmer) 

Mobiltlf: 982 88 870 

Epost: gudmund.gulbrandsen@lederne.no 

Forbundssekretær Wenche I. Sola, 

Region Sokkel 

Mobiltlf: 982 88 874 

Epost: wenche.i.sola@lederne.no 

Kompetanseutvikling/kurs: 

Bjørn Gravdahl 

Mobiltlf: 982 88 868 

Epost: bjorn.gravdahl@lederne.no 

Sekretær: Kurs/kompetanse: 

Karin Backer 

Epost: karin.backer@lederne.no 

Mobiltlf: 982 88 857 

Sekretær: 

Inger Haave 

Mobiltlf: 982 88 858 

Epost: inger.haave@lederne.no 

Medlemssekretær: 

Ann-Christin Lauten 

Mobiltlf: 982 88 865 

Epost: christin.lauten@lederne.no 



B-blad 

Returadresse: 

Lederne, c/o Kunde og medlemsservice 

postboks 4, 4349 Bryne

Lederne nr. 4

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?