17.07.2013 Views

Lederne nr. 4

Lederne nr. 4

Lederne nr. 4

SHOW MORE
SHOW LESS

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Leverage SEO-optimized Flipbooks, powerful backlinks, and multimedia content to professionally showcase your products and significantly increase your reach.

LEDERNE<br />

<strong>Lederne</strong> i Nordsjøen:<br />

20 års jubileum<br />

www.lederne.no<br />

Møteledelse:<br />

Når sjefen snakker for mye<br />

Aker Kværner:<br />

Rekordaktivitet på Stord<br />

Etaten:<br />

Suksess for komiserie<br />

om ledelse<br />

FLF inn i <strong>Lederne</strong><br />

04 06<br />

des


REKRUTTERING<br />

2 LEDERNE • DESEMBER 2006<br />

OM LEDERNE<br />

<strong>Lederne</strong> er en bransje- og partipolitisk uavhengig<br />

fag organisasjon for arbeidstakere med lederansvar,<br />

tekniske og merkantile stillinger. Organisasjonen har<br />

omkring 14000 medlemmer fordelt på hele landet.<br />

OM MAGASINET LEDERNE<br />

Magasinet <strong>Lederne</strong> skal bli det ledende forum for ledere<br />

i Norge. Her skal det fi nnes aktuelt stoff om økonomi,<br />

bil, reise, kvinner/ledelse, portrett/samfunn, nettverk/<br />

relasjonsbygging og mye mer. Magasinet blir distribuert<br />

til alle medlemmene i <strong>Lederne</strong>.<br />

OM LESERNE<br />

Organisasjonen <strong>Lederne</strong> har i dag medlemmer innenfor<br />

følgende bransjer: barnehager, franchise takere, handel<br />

og service, olje og gassindustri, offentlig virksomhet,<br />

IT/IKT, luftfart, tradisjonell industri, med fl ere.<br />

Magasinet <strong>Lederne</strong> skal være et forum for faglig<br />

og personli g utvikling.<br />

UTGIVER<br />

<strong>Lederne</strong>, Postboks 2523 Solli, 0202 Oslo<br />

Besøksadresse: He<strong>nr</strong>ik Ibsensgt 100<br />

Tlf 22 54 51 50, fax 22 54 65 48<br />

Hjemmesider: www.lederne.no<br />

ANSVARLIG REDAKTØR<br />

Tor Hæhre, tlf 982 88 859<br />

E-post: tor.haehre@lederne.no<br />

Redaksjon: Norsk Kunde og medlemsutvikling<br />

E-post: bm@norskkunde.no<br />

TEMANUMMER<br />

Hvert nummer vil inneholde artikler knyttet til ledelse<br />

og utvikling, i tillegg til fokus på et spesielt tema.<br />

UTGIVELSESPLAN 2007<br />

1 20. mars<br />

2 1. juni<br />

3 20. september<br />

4 30. november<br />

OPPLAG : 14 000<br />

LAYOUT : Lokomotiv.no<br />

TRYKK:<br />

Bryne offset<br />

ANNONSER<br />

Forum Media v/Ellen M. Harbo,<br />

Postboks 4, 4349 BRYNE<br />

Tlf 51 77 03 55, Fax 51 77 03 56<br />

E-post: ellen@forummedia.no


Møteledelse<br />

16<br />

42<br />

6<br />

6<br />

Ledelse ble<br />

komiserie<br />

FLF inn<br />

i <strong>Lederne</strong><br />

22<br />

INNHOLD<br />

4 Leder<br />

6 Møteledelse<br />

11 Kjekt å ha<br />

12 Travle tider på Stord<br />

20 Sykdom som<br />

oppsigelsesgrunn<br />

24 Friår:<br />

Bare gjør det!<br />

20 år i Nordsjøen<br />

29 Smått om forsikring<br />

30 Når en kollega dør<br />

34 Førjulsmeny<br />

36 Vin<br />

40 Medlemssider<br />

LEDERNE • DESEMBER 2006 3


LEDER<br />

Jan Olav Brekke,<br />

Forbundsleder<br />

4 LEDERNE • DESEMBER 2006<br />

2006 et godt år<br />

for <strong>Lederne</strong><br />

- Nu går alt så meget bedre, uttalte daværende statsminister<br />

Kåre Willoch for noen år siden. Selv om det ikke var <strong>Lederne</strong> han<br />

tenkte på den gangen, kan vi gjerne gjøre hans ord til våre når<br />

det gjelder 2006.<br />

Året 2006 har på mange måter vært et<br />

konsolideringsår når det gjelder viktige<br />

forhold omkring driften av forbundet. Etter<br />

mange år med en vanskelig og anstrengt<br />

økonomi, ser det nå ut til at vi kan se fremtiden<br />

betydelig lysere i møte. Samarbeidet<br />

med Kunde- og medlemsservice, som drifter<br />

viktige sider vedrørende vår økonomi, fungerer<br />

nå meget bra. Rutinene er på plass,<br />

og vi får jevnlige rapporter om situasjonen<br />

til enhver tid. Det nye medlemssystemet<br />

fungerer godt, noe som gjør at vi har sikre<br />

forutsetninger for korrekt budsjettering av<br />

våre midler.<br />

Mange av våre medlemmer benytter seg<br />

tilbudene og informasjonen som ligger etter<br />

innlogging på våre nettsider. Dette vet<br />

vi det er mange som har stor nytte av,<br />

og tjenesten utvikles stadig. Våre internettsider,<br />

som i stor grad driftes av Norsk<br />

Kunde- og medlems-utvikling, tidligere CiF,<br />

begynner å få den formen vi ønsker. Vi får<br />

likeledes mange tilbakemeldinger om at<br />

vårt medlemsmagasin har en kvalitet som<br />

vi kan være bekjente av, både utseende-<br />

og innholdsmessig. Likevel er vi fullstendig<br />

oppmerksomme på at vi fortsatt har en jobb<br />

å gjøre når det gjelder å avspeile aktiviteter<br />

innad i vår egen organisasjon gjennom<br />

artikler, reportasjer og intervjuer.<br />

2006, i likhet med 2005, har vært gode år<br />

når det gjelder medlemstilgang. For inneværende<br />

år har vi hatt en bedre utvikling<br />

enn noensinne. Vi har fl ere innmeldinger og<br />

færre utmeldinger enn tidligere år. Det gir<br />

en god netto som igjen genererer inntekter.<br />

Likevel er det alltid slik at ingenting er så<br />

bra at det ikke kan gjøres bedre. Vi må hele<br />

tiden ha søkelys på alle elementer vedrørende<br />

vår drift og våre medlemstilbud. Det<br />

er ikke grunnlag for å lene seg tilbake og si<br />

at nå er jobben gjort. Det må likevel være<br />

tillatt og å glede seg over at mange ting<br />

har kommet på plass, og det gir nå gode<br />

resultater for vår organisasjon.<br />

Administrasjonen har, i tillegg til alle faglige<br />

saker, fortsatt sitt arbeid med å legge<br />

arbeidsforholdene best mulig til rette for<br />

våre ansatte. Trivsel og lojalitet, sammen


med faglig kompetanse, er helt avgjørende<br />

for å utføre en best mulig service for våre<br />

medlemmer. Dette arbeidet har skjedd i<br />

samarbeid med de ansattes tillitsvalgte,<br />

i tillegg til at forbundsstyret hele tiden har<br />

vært holdt orientert om, og bidratt aktivt<br />

til prosessene.<br />

“Trivsel og lojalitet, sammen<br />

med faglig kompetanse, er<br />

helt avgjørende for å utføre<br />

en best mulig service for våre<br />

medlemmer.”<br />

Jeg tror jeg med stor sikkerhet kan si at arbeidsmiljøet<br />

er betydelig forbedret med økt<br />

trivsel og dermed et høyere servicenivå som<br />

resultat. De samme signalene får vi utenfra.<br />

Forbundskontoret er et servicekontor, og når<br />

servicen blir bedre, har vi lykkes med noe.<br />

Det er derfor god grunn til å takke samtlige<br />

ansatte for det arbeidet som har blitt utført,<br />

og den omstillingsvilje de har vist.<br />

Jeg vil også framheve det gode samarbeidet<br />

i forbundsstyret. Det har vært behandlet<br />

mange viktige saker, selv om vi har hatt<br />

færre møter enn i tidligere år. Det er et godt<br />

tegn at man kan behandle fl ere saker på<br />

færre møter. Det innebærer at forbundsstyret<br />

arbeider effektivt og er målrettede og<br />

konstruktive i sin saksbehandling.<br />

<strong>Lederne</strong> har innført trådløs bedrift. Alle som<br />

ringer til oss, og som ikke benytter seg av<br />

de tre direkte tastevalgene, skal nå få<br />

umiddelbar kontakt med en av våre ansatte.<br />

Da får man enten svar direkte eller man<br />

viderekobles til rette vedkommende, enten<br />

i region, eller til den som har ansvaret for<br />

den bransjen medlemmet tilhører. Denne<br />

løsningen gir større fl eksibilitet og bedre<br />

service ved at fl ere kan håndtere de samme<br />

henvendelsene.<br />

Kongressen 2006, som ble avholdt for kort<br />

tid siden, vedtok enstemmig innlemmelsen<br />

av Forbrukersamvirkets Lederforbund, FLF.<br />

Vi har sammen med dem over lengre tid<br />

hatt en meget konstruktiv dialog når det<br />

gjelder sammenslåing av våre forbund. FLF<br />

kommer inn som en egen region og med<br />

omkring 1500 medlemmer. I tillegg får vi<br />

tilgang til et medlemsområde hvor <strong>Lederne</strong> i<br />

dag ikke er inne. Dette åpner for ytterligere<br />

muligheter for medlemsrekruttering.<br />

Tanken om å eie vårt eget forbundskontor, i<br />

stedet for å leie, har fra tid til annen dukket<br />

opp. Flere prosjekter har tidligere vært vurdert,<br />

men har av ulike årsaker blitt skrinlagt.<br />

Kongressen vedtok også å gå videre med<br />

tanke på kjøp av eiendommen Sofi enlund<br />

på Skøyen vest i Oslo, som forbundsstyret<br />

og administrasjonen mener er meget interessant<br />

som et mulig nytt forbundskontor<br />

og kurssenter.<br />

Våre fonds- og eiendomsplasseringer har<br />

vært lønnsomme. Vi har et godt samarbeid<br />

med investeringsmiljøer som har forvaltet<br />

våre verdier på en god måte, og vi ser for<br />

oss et fortsatt godt samarbeid også i fremtiden.<br />

Det vil alltid være slik at man først<br />

i ettertid ser om våre investeringer og<br />

plasseringer har vært vellykkede eller tapsbringende.<br />

Det er derfor hyggelig å kunne<br />

registrere at vi har hatt en god avkastning<br />

på plasseringene.<br />

<strong>Lederne</strong> vil takke alle medlemmer,<br />

samarbeidspartnere og kontakter for et<br />

godt og konstruktivt samarbeid i året som<br />

gikk. Vi ønsker dere alle en god jul og<br />

et godt nytt år, og ser frem til et like positivt<br />

år i 2007.<br />

LEDERNE • DESEMBER 2006 5


MØTER<br />

Tekst: Ole Jørgen<br />

Alstadsæter<br />

6 LEDERNE • DESEMBER 2006<br />

Leder- og avdelingsmøter består i altfor stor grad av enetale fra sjefen,<br />

hevder konsulent Ivar Kjøll. Han savner mer fokus på utveksling av<br />

synspunkt og trivsel blant medarbeiderne.<br />

Møteledelse:<br />

-Sjefen snakker for mye<br />

-Bryter du inn i et leder- eller avdelingsmøte<br />

er det 90 prosent sjanse for at det er sjefen<br />

som har ordet.<br />

Påstanden kommer fra Ivar Kjøll som har<br />

mange års erfaring som rådgiver og kursleder<br />

innenfor ulike deler av næringslivet.<br />

Han mener det avholdes for mange møter<br />

rundt omkring i bedriftene og ikke minst;<br />

strukturen på møtene kunne svært ofte vært<br />

bedre.<br />

-Det er viktig å ha klart for seg hva en skal<br />

oppnå med møtet. Ta en avklaring før møtet<br />

begynner med hensyn til hva som skal skje,<br />

hvilke beslutninger som eventuelt skal tas<br />

og hvilke forventninger møtedeltakerne har,<br />

sier Kjøll.<br />

Bryter du inn i et ledereller<br />

avdelingsmøte er<br />

det 90 prosent sjanse<br />

for at det er sjefen som<br />

har ordet.<br />

Han tror mange møter blir litt innholdsløse<br />

og lite spennende blant annet fordi sjefen<br />

i for stor grad har ordet og stort sette bruker<br />

tiden til å informere.<br />

Informasjon på slutten<br />

-Informasjon er viktig, men kan gjerne komme<br />

på slutten av møtet. Slipp heller dialogen<br />

løs og ha mer fokus på trivsel og hvordan<br />

medarbeiderne opplever hverdagen, er rådet<br />

fra Kjøll.<br />

Samtidig har han erfart at mange ledere<br />

åpner opp for diskusjon om ting som allerede<br />

er bestemt.<br />

Avklar før møtet<br />

begynner med hensyn<br />

til hva som skal skje,<br />

hvilke beslutninger som<br />

eventuelt skal tas.<br />

-Det fi nnes gode og mindre gode<br />

møter. Som regel har møtelederen en<br />

større påvirkningskraft om det blir det<br />

ene eller andre.<br />

Ta styringen og ha fokus på hva som er<br />

hensikten med møtet, sier Kjøll.<br />

”Nytt fra gangen”<br />

Han har god erfaring fra å starte møtet med<br />

”nytt fra gangen”. På den måten løser du opp<br />

stemningen og lar folk komme med store og<br />

små ting som organisasjonen er opptatt av.<br />

Det kan være små bagateller, men likevel<br />

viktig for velvære og stemningen i organisasjonen,<br />

mener Ivar Kjøll.<br />

Og han råder alle ledere til å ta stemningen<br />

på gangen på alvor. Er det noe kollegaene er<br />

opptatt av er det mye bedre at dere bruker<br />

noen minutter på temaet før møtet begynner<br />

for alvor, enn at folk er ukonsentrert<br />

og har tankene andre<br />

steder, mener Kjøll.


KJØREREGLER<br />

-Sett kjøreregler for leder- eller<br />

avdelingsmøtene, oppfordrer Ivar<br />

Kjøll. Han nevner områder som bør<br />

ha kjøreregler som alle deltakerne<br />

kjenner:<br />

• Starter møtet selv om ikke alle<br />

har kommet?<br />

Dersom ja, viser det seg at folk<br />

ganske raskt møter opp innen<br />

møtestart.<br />

• Skal det føres referat?<br />

Det er for seint å ta spørsmålet opp<br />

på slutten av møtet. Er det bestemt<br />

at det alltid skal føres referat, blir<br />

det en del av forutsetningen og gjør<br />

det enklere og følge opp eventuelle<br />

vedtak.<br />

• Hvem skal lede møtet?<br />

Er det alltid sjefen er det enkelt.<br />

Skal det gå på rundgang, bør det<br />

være en liste slik at dette ikke er<br />

tema før møtet starter.<br />

• Hvor skal møtene holdes og<br />

hvor lenge skal de vare?<br />

Er det på forhånd bestemt hvor<br />

lenge møtet skal vare, er sjansen<br />

stor for at det blir mer effektivt enn<br />

hvis det ikke er avtalt møteslutt.<br />

• Hvem skal være med på møtet<br />

og hvordan meldes forfall?<br />

Viktig å ha regler for dette.<br />

Reduserer faren for at møter<br />

blir avlyst.<br />

LEDERNE • DESEMBER 2006 7


MØTER<br />

HUSKELISTE FOR<br />

MØTELEDERE<br />

1: Begynn med å høfl ig ønske<br />

velkommen. Takk for at folk tok<br />

seg tid til å komme, og uttrykk håp<br />

om at de ikke skal angre på det.<br />

2: Presenter deg. Navn, stilling<br />

og relevant bakgrunn.<br />

3: Klargjør hensikten. Fortell kort hva<br />

du håper å oppnå, har tenkt å<br />

forklare, foreslå eller fi nne ut av.<br />

Vinkle det på hva deltakerne kan<br />

tjene (ikke bare i økonomisk<br />

forstand) på dette møtet.<br />

4. Gi et overblikk over hvor lenge<br />

møtet vil vare, eventuelle pauser,<br />

og andre praktiske opplysninger.<br />

5: Klargjør spillereglene. Hvordan får<br />

man ordet, også videre.<br />

8 LEDERNE • DESEMBER 2006<br />

- Folk må ha lov til å gjøre feil<br />

Vi har spurt elitetrener Ivar Morten Normark hvordan man kan<br />

få fram de gode ideene fra medarbeiderne.<br />

- Folk må føle seg trygge, selv om de gjør<br />

feil, sier Normark.<br />

- En gang var jeg og foreleste på et<br />

seminar sammen med Thorleif Enger<br />

fra Norsk Hydro. Han fortalte om hvilke<br />

utfordringer de hadde i forbindelse ved<br />

overgangen fra Hydro til Yara. I førstenevnte<br />

selskap hadde man en top down-tradisjon,<br />

som skulle endres til down –top i den<br />

nye. Samtidig ville man bli så innovativ.<br />

Problemet var bare at i Hydro hadde man<br />

hatt et ”three strikes – out” system. Man<br />

kunne gjøre en feil, kanskje to. Men tredje<br />

gangen var det ut. Å være innovativ og<br />

kreativ, krever at du kan få gjøre feil, og<br />

likevel gå videre. Kommer du med et forslag,<br />

og får deg en over kjeften, åpner du den<br />

ikke igjen!<br />

- ”Hvorfor” er ingen trussel<br />

Han påpeker også hvor viktig det er for en<br />

gruppe eller en bedrift at de ansatte kan<br />

stille spørsmål ved hvordan man arbeider.<br />

- Folk som spør hvorfor, er ingen trussel mot<br />

organisasjonen. En medarbeider som spør<br />

”hvorfor,” er en engasjert medarbeider. Blir<br />

de tatt på alvor, så blir de med. Men blir<br />

de klubbet og overkjørt, kommer de aldri<br />

tilbake, sier Normark.


Hvordan unngå møter<br />

”Dagens ledere bruker mellom en fjerdedel og tre fjerdedeler<br />

av arbeidsdagen på å delta i møter. Minst halvparten av all<br />

møtetid er uproduktiv, om ikke destruktiv. Og tendensen er at<br />

problemet bare vokser og vokser.”<br />

Slik beskriver Scott Snair utfordringen for<br />

ledere i boken ”Stopp møtet”. Boken ble<br />

utgitt på norsk i 2006.<br />

Gode ledere unngår møter<br />

Forfatteren har erfaring med ledelse innenfor<br />

produksjon og logistikk. Scott Snair hevder<br />

at virkelig gode ledere ikke blir kjent for å<br />

holde gode møter. Han mener at gode ledere<br />

som oftes huskes fordi de er fl inke til å gå<br />

rundt og snakke med sine medarbeidere, inspirere<br />

dem og få dem til å prestere.<br />

Scott Snair mener det holdes altfor mange<br />

møter og mener fremtidsrettede leder bør gå<br />

inn for møtefrie arbeidsdager.<br />

Meningsløse møter<br />

”Forestillingen om en møtefri arbeidsdag er<br />

kanskje revolusjonerende, men jeg har tilbrakt<br />

år med å iaktta og samtale med suksessrike<br />

ledere som går i en stor bue utenom<br />

alle forretningsmøter til glede for seg selv og<br />

organisasjonene sidne. Jeg vil hevde at virkelige<br />

fremtidsrettede ledere bør gå helhjertet<br />

inn for et liv uten møter” skriver Snair i boken.<br />

Snair gir blant annet følgende råd for å oppnå<br />

målsettingen om møtefrie arbeidsdager:<br />

*De fl este ledere hater møter innerst inne<br />

– og ikke bare det, men de innser også at de<br />

er meningsløse.<br />

*Ledere avholder ofte møter av alle de gale<br />

grunnene, inklusive sin egen manglende<br />

evne til å gjøre tingene på en annen måte.<br />

MÅTER Å UNNGÅ ANDRES<br />

MØTER PÅ:<br />

Vær travel og produktiv!<br />

Klargjør arbeidsbeskrivelsen<br />

og forpliktelsene dine!<br />

Unnskyld deg på en respektfull måte!<br />

Gjør deg selv tilgjengelig!<br />

Få tak i møteplanen og tilby<br />

informasjonene på forhånd!<br />

Gi åpent uttrykk for<br />

antimøtefi losofi ene din!<br />

Gi uttrykk for din misnøye etter<br />

et uproduktivt møte!<br />

DERSOM MØTET<br />

ER UUNNGÅELIG:<br />

Avgrens målsettingen og saklisten!<br />

Begrens antall møtedeltakere!<br />

Sett en tidsramme!<br />

Vær forberedt!<br />

Hold det kort og konsentrert!<br />

Følg saklisten uten avvik<br />

Ikke la møtet styre deg!<br />

LEDERNE • DESEMBER 2006 9


HJELP FOR<br />

TRØTTE SJÅFØRER<br />

Du er ute og kjører i de sent<br />

på kveld. Hodet ditt føles<br />

tyngre og tyngre, og<br />

gravitasjonen trekker det<br />

mot dørken. Piiiip! Du<br />

slipper en ikke-bestilt ekskursjon med<br />

kartlegging over fl oraen i nærmeste grøft…<br />

Drive Alert Master (DAM) heter en<br />

dippedutt, som reagerer på at hodet ditt<br />

tipper fremover, et typisk tegn på at du er<br />

i ferd med å sovne. Du stiller selv inn ønsket<br />

vinkel, og fester den rundt øret. Når<br />

vinkelen brytes gir DAM fra seg en kraftig<br />

pipelyd som vekker deg. Nyttig liten sak,<br />

men vi anbefaler likevel å følge rådet om<br />

å stoppe og sove 15 minutter isteden.<br />

DAM koster $19.95, rundt 130 kroner,<br />

fra www.Gadgetuniverse.com.<br />

DUKKER MED ATTITUDE<br />

Disse dukkene kommer<br />

fra den kjente designeren<br />

Darren Chen, og har blitt<br />

en stor suksess.<br />

“Dooodolls” er bare en<br />

stavelse kortere enn<br />

“voodooodolls”, som kan<br />

være passende når du ser på deres litt<br />

odde fremtoning. De er laget av syntetisk<br />

fi lt, grovt sydd sammen og pyntet med<br />

øyelapper, hoggtenner, klør, tunger, etc.<br />

Alle dukkene kommer med sin egen historie,<br />

og kan fort få kultstatus når de blir<br />

lansert. Prisen er 198,- kroner hos<br />

www.miss-gadget.net<br />

BADEKARCADDY<br />

Denne har vi ventet<br />

på: Badekarcaddy<br />

med plass til to vinglass,<br />

magasin og div. Ta et bad<br />

uten å være redd for å miste<br />

boken, magasinet eller annet i vannet.<br />

Den er kort og godt praktisk.<br />

Caddyen koster 499,- kroner hos<br />

www.miss-gadget.net<br />

SIKKERHET PÅ SEKUNDET<br />

Denne har vi sett varianter av<br />

før, men den blir ikke mindre<br />

viktig av den grunn – særlig<br />

nå i høstmørket. SNAP-<br />

Refl eks er et selvformende<br />

refl eksbånd for arm og ben.<br />

Den er like egnet for mennesker som for dyr,<br />

og kan tas av og på i løpet av sekunder.<br />

En størrelse, godkjent refl eksverdi og 34,kroner<br />

hos Clas Ohlson.<br />

BATTERIFRI MUS<br />

Her er musen for deg som<br />

er lei av ledninger og lei av å<br />

skifte batterier. Musen får rett<br />

og slett energien fra<br />

musematten som følger med.<br />

Løfter du musen vekk fra<br />

matten, slutter den å lyse<br />

og virke, men når du nærmer deg matten<br />

kommer lyset på igjen i musen og den virker.<br />

Vidunderet koster 379,- kroner hos<br />

www.gadgets.no<br />

MAY THE FORCE BE WITH YOU<br />

Helts siden George Lucas tok verden med<br />

storm i 1977 med Star Wars, har<br />

forskjellige versjoner av lyssverdet<br />

på vært markedet. Vanligvis<br />

har det vært dårlige greier,<br />

men nå påstår Master<br />

Replicas at de har den optimale versjonen.<br />

Master Replicas Force FX serie har metallskaft,<br />

lys, lyd og en detaljerikdom, som kan<br />

”tilfredsstille selv de mest kresne fans av<br />

denne sagaen,” mener de. Sverdene måler<br />

111 X 7,5 cm og kommer i forskjellige farger,<br />

etter hvem din helt er. Star Wars–drømmen<br />

koster 1.299,- kroner hos www.Gadgets.no<br />

ELEGANTE ”CHAT PACK”<br />

Denne kjekke alti-ett-pakken<br />

har<br />

det du trenger for<br />

videosamtaler<br />

eller onlinespill<br />

på nett, da den<br />

inneholder webcam,<br />

mikrofon og hodetelefon.<br />

Prisen 348,- kroner hos www.Fanteri.com<br />

SAMSUNG MED<br />

10 MEGAPIKSLER<br />

Samsung har lansert<br />

verdens første 10<br />

megapiksel kameramobil.<br />

Mobiltelefonen,<br />

kalt SCH-600, ble<br />

sluppet i det Koreanske<br />

markedet i oktober. Den har alle dippedutter<br />

og funksjoner man forventer av en telefon<br />

i denne klassen, og koster omkring 900<br />

amerikanske dollar. Hva prisen blir i Norge,<br />

var ikke klart da dette ble trykket.<br />

LEDERNE • DESEMBER 2006 11


AKER<br />

KVÆRNER<br />

Tekst:<br />

Ole Jørgen<br />

Alstadsæter<br />

Travle tider<br />

på Stord<br />

For halvannet år siden hadde Aker Kværner Stord et par<br />

hundre permitterte i noen måneder. I år har selskapet<br />

i perioder rullert en samlet arbeidsstokk på 11.500<br />

prosjektmedarbeidere.<br />

-Jo, ting endrer seg fort, in<strong>nr</strong>ømmer informasjonsleder<br />

Alf Terje Myklebust hos Aker<br />

Kværner Stord.<br />

Fra nesten tomme ordrebøker har det<br />

tradisjonsrike verftet ved Leirvik på Stord,<br />

opplevd å fylle opp ordrelisten og har nå<br />

store oppdrag helt fram til 2010.<br />

Det er sammenstiling av plattformer som<br />

har vært verftets hovedaktivitet siden 1975.<br />

De siste to årene har imidlertid oppbyggingen<br />

av landanleggene for gass ved Hammerfest<br />

og Aukra utenfor Molde utgjort de største<br />

prosjektene for Aker Kværner Stord. Mer<br />

og mer av aktiviteten skjer dermed utenfor<br />

produksjonshallene på Stord.<br />

12 LEDERNE • DESEMBER 2006<br />

Samarbeid<br />

-Vår kjernekompetanse er å styre, leder<br />

og gjennomføre større utbyggingsprosjekt<br />

i Norge. Aker Kværner Stord skal være<br />

konsernets kontraktspartner på prosjekter<br />

i Nordsjøen, fastslår informasjonsleder Alf<br />

Terje Myklebust.<br />

Det betyr et nært samarbeid med mange<br />

andre Aker Kværner selskap, både i Norge<br />

og utlandet.<br />

En stor og viktig utfordring er å skaffe tilveie<br />

nok og kvalifi sert arbeidskraft til de<br />

ulike fasene i gjennomføringen av utbyggingsprosjektene.<br />

Myklebust forteller at det<br />

har vært opp til 35 ulike nasjonaliteter representert<br />

i de ulike prosjektene. Det fører til<br />

nye utfordringer når det gjelder kommunikasjon<br />

og forståelse overfor medarbeiderne.<br />

Historisk topp<br />

-Vi har i høst passert en historisk topp når<br />

det gjelder antall innleide arbeidere. Selv<br />

om vi har mye på ordrelisten, kommer vi<br />

til å redusere antall innleide medarbeidere<br />

gradvis utover i 2007, sier Myklebust.<br />

Med 11.500 prosjektmedarbeidere i rotasjon,<br />

er det en utfordring å få alle til å ha en<br />

felles forståelse både av oppgavene og<br />

av sikkerhetsspørsmål. Informasjonsleder<br />

Myklebust forteller at helse, miljø og sikkerhet<br />

er sentrale stikkord som alle må forholde<br />

seg til, uansett nasjonalitet og språk.


Ledere i Hammerfest: Fra venstre: Jan Sunde, Lauritz Vallekott, Torstein Meling, Fridtjov Jensen og Ole B. Andersen<br />

-Vi legger stor vekt på opplæring/informasjon<br />

og arrangerer regelmessige allmøter i prosjektene<br />

der alle medarbeiderne får samme<br />

informasjon. På disse møtene bruker vi fl ere<br />

språk, forteller Myklebust.<br />

Logistikk<br />

Å få 11500 arbeidere fram og tilbake til de<br />

ulike prosjektene rundt omkring i landet,<br />

har vært en stor utfordring for Aker Kværner<br />

Stord.<br />

-Det kreves en nøye logistikk og plan for<br />

å få dette til å henge sammen. Men vi har<br />

klart å holde fl yt i produksjonen selv om det<br />

er mange ting å holde styr på, sier informasjonslederen.<br />

Mens arbeidet på de store landanleggene<br />

skal avsluttes neste år, øker aktiviteten på<br />

“hjemmebane” Aker Drilling bestilte høsten<br />

2005 to kjemperigger av typen Aker H-6e.<br />

De er nedsenkbare og skal tåle ekstreme<br />

værforhold. I tillegg er de bygget for å operere<br />

på ekstreme havdyp (ned til 3.000 meter).<br />

Den første skal leveres i februar 2008, den<br />

neste i oktober samme år.<br />

I høst er det inngått en intensjonsavtale<br />

med Statoil om en ny fl ytende produksjonsplattform<br />

til Gjøa-feltet utenfor Sogn.<br />

Pplattformen skal leveres vinteren 2010.<br />

Høy oljepris<br />

-Jo situasjonen for oss har endret seg i<br />

likhet med markedet i løpet av de siste to<br />

årene. Den høye oljeprisen er sannsynligvis<br />

en viktig årsak til dette, mener Alf Terje<br />

Myklebust.<br />

Den kraftige økningen i aktiviteten fører<br />

også til store ringvirkninger for både lokalsamfunnet<br />

på Stord, men også hele<br />

Sunhordaland. Anslag viser at bedriften<br />

kjøper varer og tjenester for en milliard<br />

kroner hos lokale og regionale bedrifter. Det<br />

bidrar til å gjøre arbeidsplasser også utenfor<br />

Aker Kværner-systemet tryggere.<br />

LEDERNE • DESEMBER 2006 13


AKER<br />

KVÆRNER<br />

Ettertraktet pensjonist<br />

Til Spania: Knut Baugstø er pensjonist, men tar gjerne en jobb for sin tidligere arbeidsgiver.<br />

For to år siden ble Knut Baugstø (65)<br />

pensjonist. Etter 45 år i arbeidslivet har han<br />

gledet seg over livet som pensjonist. Men<br />

han beholder kontakten med kollegaene på<br />

Aker Kværner Stord. I høst ble han spurt om<br />

han ikke kunne tenke seg å ta et nytt oppdrag<br />

for sin gamle arbeidsgiver. Det satte<br />

han stor pris på.<br />

Spania<br />

-Går alt som planlagt reiser jeg til Spania i<br />

løpet av et par dager, fortalte pensjonisten<br />

da vi besøkte Stord.<br />

Hans erfaring og kunnskap innenfor plan og<br />

metode var etterspurt på et prosjekt utenfor<br />

Barcelona i Spania.<br />

14 LEDERNE • DESEMBER 2006<br />

-Så sant jeg får lønn og ikke får redusert<br />

pensjonen min, så reiser jeg, sier en<br />

oppglødd Knut Baugstø.<br />

Seniorpolitikk<br />

Formann i <strong>Lederne</strong> avdeling Stord Jan Roald<br />

Nysæter synes dette er et godt eksempel<br />

på at bedriften har en aktiv og god seniorpolitikk.<br />

-Å legge til rette for at friske pensjonister<br />

kan bidra med sine kunnskaper og ekspertise<br />

er bra både for pensjonistene og bedriften.<br />

Dette håper jeg vi får se mer av i årene<br />

som kommer, sier Nysæther.<br />

Avdeling Stord 60 år<br />

Avdeling Stord har 280 medlemmer hvor<br />

selvsagt ansatte i Aker Kværner utgjør<br />

fl ertallet. Men formann Jan Roald Nysæther<br />

forteller at spredningen av medlemmer stor.<br />

Han er opptatt av at avdelingen jobber for<br />

å utvikle hvert enkelt medlem.<br />

-Jeg mener det er viktig å ha fokus på<br />

videreutvikling av hvert enkelt medlem.<br />

Det vil også bedriftene ha stor glede av, sier<br />

Nysæther.<br />

Avdelingen markerte i høst 60 års jubileum<br />

med fest på Stord Hotell. Både aktive og<br />

pensjonister koste seg under festen, forteller<br />

formannen.<br />

Dugnad førte<br />

til endring<br />

Tomme ordrebøker og krisestemning førte<br />

til at medarbeiderne ved Aker Kværner Stord<br />

i 2003 sa fra seg lønnstillegg. De ville heller<br />

bidra til å redde bedriften enn å stå på tøffe<br />

lønnskrav. Dette var med på å legge grunnlaget<br />

for den fl otte utviklingen fram til i dag.<br />

Samtidig snudde vi hver eneste stein minst<br />

en gang i jakten på innsparinger som kunne<br />

gjøre oss konkurransedyktige også når det<br />

gjelder å sammenstille gassbehandlingsanlegg<br />

på land.. Det har gitt resultater og<br />

de ansatte har bidratt til å bedre bedriftens<br />

lønnsomhet, sier informasjonsleder<br />

Alf Terje Myklebust.<br />

Informasjonsleder Alf Terje Myklebust<br />

i Aker Kværner Stord.


Utvikler nye ledere<br />

-Vi ønsker å ha større fokus på å utvikle lederpotensialet hos produksjonsmedarbeidere,<br />

sier avdelingsleder i Produksjonsledelse Arve Kleppe hos Aker Kværner Stord. Han står bak<br />

et lederprogram som er utviklet i samarbeid med ekstern konsulent hvor hovedvekten er<br />

relatert til praktiske ting knyttet til arbeidsdagen.<br />

Arve Kleppe ønsker å rekruttere flere produksjonsmedarbeidere til ledere.<br />

Coaching<br />

Programmet er halvårlig og inneholder<br />

fellessamlinger, grupperarbeid og individuell<br />

coaching i lederskap. 200 produksjonsledere<br />

er i ferd med å gjennomføret opplegget.<br />

-Vi legger mer vekt på de praktiske oppgavene<br />

enn teoridelen. Ett hovedpoeng med<br />

lederkurset er at alle lederne skal ha en<br />

felles forståelse for hvordan vi reagerer for<br />

eksempel på brudd på HMS-reglene, sier<br />

Arve Kleppe.<br />

Programmet startet i 2004 og er nå i ferd<br />

med å bli gjennomført også i andre Aker<br />

Kværner-bedrifter rundt omkring i landet.<br />

Høyskole-samarbeid<br />

Kleppe forteller at i kjølvannet av dette<br />

lederprogrammet, er det etablert et samarbeid<br />

med Høgskolen Stord/Haugesund. Det<br />

betyr at det nå er mulig å ta en formell høyskoleutdannelse<br />

innenfor sveiseteori.<br />

-Vi må utfordre ledere til ikke bare å ta den<br />

trygge faglige posisjonen, men også prøve<br />

seg innenfor andre ukjente posisjoner innenfor<br />

produksjon, mener Arve Kleppe.<br />

Ulike språk<br />

En stor lederutfordring hos Aker Kværner<br />

Stord er at mange innleide ikke snakker<br />

norsk. Det er selvsagt en språklig utfordring,<br />

men Kleppe legger like mye vekt på den<br />

kulturelle.<br />

-En av grunnpilarene i vårt ledelseprogram<br />

er at lederen alltid må huske å oppsummere;<br />

hva ble vi enig om? Mens vi nordmenn har<br />

en åpen kommunikasjon, er det annerledes i<br />

andre kulturer. Mange innleide medarbeidere<br />

oppfatter våre beskjeder og utsagn annerledes<br />

enn tenkt og vil dermed misforstå<br />

meldingen, sier Arve Kleppe.<br />

LEDERNE • DESEMBER 2006 15


ETATEN<br />

Tekst:<br />

Ole Jørgen<br />

Alstadsæter<br />

16 LEDERNE • DESEMBER 2006


Ledelse ble<br />

komiserie<br />

-I Etaten er det mange kvaliteter en helst ikke bør fi nne<br />

for ofte hos mellomledere, sier Atle Antonsen. Komiserien<br />

om plan- og byggeetaten ble en av høstens mest populære<br />

TV-program.<br />

Atle Antonsen tror ikke arbeidsmiljøet<br />

i bygningsetaten i TV-serien Etaten er<br />

dekkende for hvordan det er rundt omkring<br />

på arbeidsplassene i Norge. Samtidig ser<br />

han at fi gurene i serien kan være gjenkjennende.<br />

Men han avviser kritikken som er kommet<br />

om at serien gir et nedlatende og negativt<br />

inntrykk av arbeidsmiljøet på kommunale<br />

arbeidsplasser.<br />

-Dette er en komedie hvor vi har tatt<br />

hverdagslige historier fra en offentlig<br />

etat og laget humor ut av det, sier Atle<br />

Antonsen.<br />

Myter<br />

Han har selv skrevet manus for serien<br />

sammen med Ole Endresen. At Etaten<br />

utspiller seg på en planavdeling er for så<br />

vidt tilfeldig.<br />

-Men de fl este har et forhold til denne<br />

avdelingen som fi nnes i alle kommuner<br />

og det eksisterer mange myter om planog<br />

byggeetaten. Derfor var det spennende<br />

og kjekt å ta fatt på oppgaven, forteller<br />

Antonsen.<br />

Skjemaveldet har blant annet fått en sentral<br />

rolle i TV-serien som det foreløpig ikke er<br />

planer om å produsere fl ere programmer av.<br />

Dette er en komedie hvor<br />

vi har tatt hverdagslige<br />

historier fra en teknisk<br />

etat og laget humor ut<br />

av det.<br />

DVD<br />

Prosjektet som ble avsluttet i november<br />

med å legge siste hånd på en dvd-utgivelse,<br />

tok to år fra ideen ble unnfanget. Skrivingen<br />

LEDERNE • DESEMBER 2006 17


ETATEN<br />

Richard – Er usympatisk, men har ofte rett, Rune – Sjef som aldri ønsket å bli det, Tor – Snillheten selv som in<strong>nr</strong>etter seg etter systemet,<br />

Liv – Følsom kvinne i kundemottaket, Berit – Avdelingens sladredame<br />

av manus var omfattende og tok lang tid.<br />

-Hver episode var opprinnelig på 50 minutter<br />

før vi klippet og kuttet programmet ned til<br />

Rune burde aldri hatt noe<br />

lederansvar og ønsket<br />

det jo heller ikke.<br />

28 minutter. Det var forholdsvis liten anledning<br />

til improvisasjoner og innspill under<br />

veis, forteller Antonsen. Han spiller selv rollen<br />

som sjefen Rune i seien.<br />

-En oppgave han på ingen måte var skikket<br />

til å ha, fastslår Antonsen.<br />

Men likevel en person å bli glad i.<br />

-Rune burde aldri hatt noe lederansvar<br />

og ønsket det jo heller ikke, mener tekstforfatter<br />

og rolleinnehaveren.<br />

Usympatiske Richard<br />

En annen rollefi gur som skapte mye røre og<br />

gjenkjennende nikk da serien rullet over TVskjermene,<br />

var Richard. En usympatisk fi gur<br />

som etter hvert ble veldig sentral i miljøet<br />

på plan- og byggeavdelingen.<br />

-Jeg kan ikke la være å kose meg over at en<br />

18 LEDERNE • DESEMBER 2006<br />

såpass lite imøtekommende person<br />

faktisk hadde rett i mange faglige ting.<br />

En spennende fi gur, sier Antonsen.<br />

Han er imidlertid overbevist og glad over<br />

at mange av de kvalitetene som fi nnes i<br />

Etaten, ikke eksisterer rundt omkring på<br />

norske kontorarbeidsplasser.<br />

Tilbakemeldinger<br />

Etter at Etaten ble vist på NRK, har<br />

Antonsen og gjengen bak produksjonen<br />

mottatt mange tilbakemeldinger. At serien<br />

Respons er den største<br />

gevinsten en kan oppnå<br />

i min bransje.<br />

ble godt mottatt tror Antonsen henger sammen<br />

med at folk fl est kjenner seg igjen.<br />

Plan - og byggeetaten er et sted de fl este<br />

har et forhold til.<br />

At Atle Antonsen stadig har fått kommenterer<br />

på bussen eller hvor han ferdes, tar<br />

han som et hyggelig tegn på at folk likte<br />

programmene.<br />

-Respons er den største gevinsten en<br />

kan oppnå i min bransje, kommenterer<br />

Antonsen.<br />

En helt fersk DVD ble frigitt i slutten av november.<br />

Den forventes å ligge under en del<br />

juletrær i julen. I følge Antonsen passer den<br />

både til mennesker som leder og mennesker<br />

som blir ledet.<br />

ETATEN<br />

Norsk komiserie<br />

Produsert av Monster AS for NRK<br />

Produsent: Olav Øen<br />

Manus og idé: Atle Antonsen og Ole<br />

Endresen<br />

I rollene: Atle Antonsen, Jan Sælid,<br />

Siw Anita Andersen, Anne Marit<br />

Jacobsen, Ingar Helge Gimle, Trond<br />

Fausa Aurvåg, mfl .


LEDERNE • DESEMBER 2006 19


COMPENDIA<br />

Tekst: Grethe<br />

E. Aarsheim<br />

Sykdom<br />

En oppsigelse skal ifl g. arbeidsmiljøloven<br />

§ 15-7 ha saklig grunn, og med dette<br />

menes at den beror på en rimelighetsbetraktning.<br />

Arbeidsgivers behandling av<br />

en oppsigelsessak vil derfor være av stor<br />

betydning. Arbeidsgiver skal på forhånd<br />

ha gjort en grundig saksbehandling, og<br />

ha vurdert vilkårene i aml. § 15-7 om<br />

arbeidstakers rett til en annen stilling.<br />

Arbeidsgiver må også vurdere arbeidstakers<br />

behov for å beholde stillingen mot virksomhetens<br />

behov for å si opp vedkommende.<br />

I tillegg må arbeidsgiver være oppmerksom<br />

på arbeidstakers særskilte oppsigelsesvern<br />

som er hjemlet i aml. § 15-8. Formålet med<br />

sistnevnte bestemmelse er å gi arbeidstakere<br />

som er blitt arbeidsuføre på grunn<br />

av ulykke eller sykdom et særskilt vern<br />

i en tidsbegrenset periode. Det fremkommer<br />

av lovens forarbeider at hensikten er å sikre<br />

at arbeidstakeren så langt som mulig, skal<br />

slippe å sette i gang en prosess for å beholde<br />

arbeidet mens vedkommende er<br />

arbeidsufør. Bestemmelsen er i tillegg<br />

20 LEDERNE • DESEMBER 2006<br />

som oppsigelsesgrunn<br />

relevant ut fra hensynet om å skape et<br />

inkluderende arbeidsliv.<br />

Når perioden for det særskilte oppsigelsesvernet<br />

er over er det ikke nok å fastslå at<br />

sykdom foreligger for å kunne si opp den<br />

ansatte på saklig grunnlag, men det vil<br />

være krav til følgende: Sykdommen går ut<br />

over arbeidet enten ved at arbeidstakeren<br />

ikke er i stand til å utføre dette på<br />

en tilfredsstillende måte, eller ved at sykefraværet<br />

blir så langvarig at det er rimelig<br />

å si opp arbeidstakeren.<br />

Før arbeidsgiver kan gå til det skritt å si opp<br />

arbeidstaker plikter han i følge aml. § 4-6<br />

(1) å iverksette nødvendige tiltak så langt<br />

det er mulig. Hva som kreves av arbeidsgiver<br />

avhenger av hvilke muligheter som fi nnes<br />

på arbeidsplassen, og hva som er praktisk<br />

og økonomisk mulig å få til. Under vurderingen<br />

av hva som kan kreves kan det blant<br />

annet vektlegges om nødvendige endringer<br />

er slike som på sikt likevel vil komme, og<br />

om endringene kan utnyttes i bedriften etter<br />

at arbeidstaker fratrer. Arbeidsgiver vil ikke<br />

være forpliktet til å iverksette større omveltninger<br />

som medfører store kostnader, som<br />

f.eks større ombygninger av lokaler. Ei heller<br />

er han forpliktet til å gjøre dyre innkjøp<br />

for at en arbeidstaker skal få beholde sitt<br />

arbeid.<br />

Intensjonsavtalen mellom regjeringen og<br />

arbeidslivets parter har medført nye krav<br />

til arbeidsgivers oppfølging av sykmeldte.<br />

Det er bl.a. et krav til at arbeidsgiver skal<br />

lage oppfølgingsplan innen 8 uker etter at<br />

arbeidstaker ble sykmeldt. Det stilles videre<br />

krav til at den sykmeldte er fulgt opp på<br />

en god måte via løpende samtaler i sykmeldingsperioden.<br />

I tillegg stilles det krav<br />

til at arbeidsgiver tilrettelegger for at<br />

arbeidstaker skal kunne være i arbeid, evt.<br />

forsøker bedriftsintern attføring dersom det<br />

fi nnes slike muligheter. Regjeringen og<br />

arbeidslivets parter arbeider i skrivende<br />

stund med å komme fram til et forslag til


endringer i Intensjonsavtalen. Ønsket er<br />

å legge større forpliktelser på arbeidsgiver<br />

for å redusere sykefraværet. Hva partene<br />

er blitt enige om vil bli offentliggjort den<br />

6/11.06.<br />

Alt arbeidsgiver har gjort i sykefraværsprosessen<br />

vil kunne brukes som dokumentasjon<br />

for at man har saklig grunn til å si opp<br />

vedkommende.<br />

Det er ikke nok for arbeidsgiver å vise til<br />

at arbeidstaker har hyppigere fravær<br />

enn gjennomsnittet for bransjen for<br />

å kunne si opp vedkommende.<br />

Det er først når arbeidstakers<br />

fraværsmønster klart skiller seg<br />

ut fra de øvrige ansattes, at<br />

oppsigelsen kan være saklig<br />

begrunnet. Dersom<br />

arbeidstaker er<br />

langtidssykmeldt over måneder/år vil en<br />

oppsigelse kunne ha saklig grunn. En vikarløsning<br />

vil ofte ikke være tilfredsstillende<br />

over en lengre periode. Dersom det ikke er<br />

grunn til å tro at den sykmeldte vil komme<br />

tilbake i stabilt arbeid i overskuelig framtid,<br />

og det er grunn til å forvente nye og lange<br />

sykefravær, vil lovens saklighetskrav for<br />

oppsigelse være oppfylt. Arbeidstakers alder<br />

og ansiennitet vil måtte tillegges vekt i vurderingen.<br />

Verneperiode<br />

for oppsigelse:<br />

I fl g. Aml.<br />

§ 15-8 (1)<br />

kan ikke arbeidstaker<br />

som<br />

har vært borte<br />

fra arbeidet helt<br />

eller delvis pga.<br />

ulykke eller sykdom<br />

sies opp de første 12<br />

måneder etter at<br />

arbeidsuførheten<br />

inntraff. Det<br />

særskilte<br />

vernet<br />

gjelder<br />

med<br />

andre<br />

ord<br />

både<br />

for<br />

arbeidstakere som er helt sykmeldt, men<br />

også de som er aktivt eller delvis sykmeldt.<br />

Uansett hvor saklig en oppsigelse pga.<br />

sykefravær ellers ville vært, kan oppsigelse<br />

i verneperioden etter § 15-8 ikke gis. Når<br />

verneperioden er over vil oppsigelsen måtte<br />

vurderes etter det vanlige saklighetskravet<br />

i § 15-7. Det er viktig å være oppmerksom<br />

på at vern etter § 15-8 kun gjelder mot<br />

oppsigelse pga. sykdom. Skyldes oppsigelsen<br />

andre grunner, f.eks driftsinnskrenkninger,<br />

gjelder ikke det særskilte vernet<br />

i denne bestemmelsen. Bestemmelsen inneholder<br />

imidlertid en såkalt omvendt bevisbyrderegel.<br />

Dette innebærer at arbeidsgiver<br />

må sannsynliggjøre at oppsigelsen skyldes<br />

andre omstendigheter enn sykefraværet.<br />

dersom han går til det skritt å si opp en<br />

ansatt før vedkommende har vært syk i 12<br />

måneder.<br />

Hva skjer hvis arbeidstaker blir friskmeldt<br />

innenfor 12 måneders perioden, men syk<br />

på nytt igjen etter kort tid. Oppstår da rett<br />

til nye 12 måneder med særskilt oppsigelsesvern?<br />

Vernet opphører naturligvis når arbeidstaker<br />

blir friskmeldt. Dersom det inntrer sykdom<br />

på nytt etter en periode må det foretas<br />

en konkret vurdering i forhold til om dette<br />

skal sees på som en sammenhengende<br />

fraværsperiode eller ei. Det må da blant<br />

annet vurderes hvor lenge arbeidstakeren<br />

har vært tilbake i arbeid, og om fraværet<br />

har samme eller lignende sykdomsårsak.<br />

Utgangspunktet må imidlertid være at<br />

vernetiden begynner å løpe på nytt dersom<br />

arbeidstaker har gjeninntrådt etter sykmelding,<br />

med mindre den tiden vedkommende<br />

har vært tilbake i jobb er kortvarig.<br />

Dette innebærer at § 15-8 som hovedregel<br />

ikke gir adgang til å summere korte, men<br />

hyppige fravær.<br />

Grethe E. Aarsheim.<br />

Juridisk rådgiver Compendia<br />

LEDERNE • DESEMBER 2006 21


Tekst og foto:<br />

Ole Jørgen<br />

Alstadsæter<br />

20 år<br />

Det hersket stor misnøye ute<br />

på plattformene og vi ble ikke<br />

hørt av ledelsen på land, sier<br />

Svein Dolve. Han var sentral<br />

da avdeling 134 ble etablert<br />

for 20 år siden.<br />

22 LEDERNE • DESEMBER 2006<br />

I NORDSJØEN<br />

Svein Dolve var med å etablere avdeling<br />

134 i september/oktober 1986. Noen<br />

måneder ble han valgt til leder av avdelingen<br />

og husker med glede tilbake på etableringsårene.<br />

-Jo, det var en vei og gå. Men engasjementet<br />

og vissheten om at det var nødvendig med<br />

en sterk avdeling, drev arbeidet framover,<br />

minnes Dolve.<br />

Han forteller at Kjell A. Homland ble valgt til<br />

elder av interimsstyret høsten 1986. Da han<br />

skiftet jobb, overtok Dolve som leder.<br />

Statfjord og Gullfaks<br />

Det var miljøene på Statfjord og Gullfaks<br />

A og C som utgjorde grunnstammen av<br />

de som etablerte avdelingen. Ivar Myhre<br />

ble valgt til den første sekretæren, mens<br />

Ragnvald Kåre Larsen ble kasserer.


-Prosessteknikerne hadde ingen åpenbar<br />

forening og vi var mange som var på søk, sier<br />

Dolve. Å komme i en reell forhandlings-posisjon<br />

var målsettingen.<br />

Han legger også nå i ettertid vekt på at<br />

etableringen av en ny avdeling ga en viss<br />

konkurranse som det absolutt var behov for.<br />

Ganske raskt fi kk avdelingen et solid fotfeste<br />

på Statfjord og veksten i antall medlemmer<br />

var betydelig de første årene.<br />

Kjekt<br />

-Det var en kjekk tid med stort pågangsmot<br />

blant de tillitsvalgte og ikke minst engasjement,<br />

sier Svein Dolve.<br />

Han er i dag et ordinært medlem, men<br />

gleder seg over den fl otte utviklingen avdelingen<br />

har hatt siden han ble valgt til den første<br />

formann for snart 20 år siden. Dolve satt i<br />

denne posisjonen i fem år. Et viktig gjennombrudd<br />

for den nye avdelingen var avtalen med<br />

Statoil som ble inngått 30. juni 1988.<br />

-Det var en endelig og formell aksept fra<br />

arbeidsgiverens side om at vi var å regne<br />

med. Vi hadde fått reell forhandlingsmakt,<br />

husker Dolve.<br />

Noe av den viktigste saken som avdelingen<br />

kjempet for i de første årene ved siden av<br />

lønn, var å få aksept for teknikerbegrepet<br />

på sokkelen.<br />

Hovedtillitsvalgt Per Ødegård orienterer noen av medlemmene.<br />

Kraftig vekst<br />

Avdeling 134 i Statoil hadde en kraftig vekst<br />

i antall medlemmer de første årene. Så fl atet<br />

veksten noe, mens avdelingen de siste<br />

årene igjen har hatt kraftig vekst i antall<br />

medlemmer.<br />

-Vi er inne i en veldig hyggelig utvikling<br />

når det gjelder antall medlemmer, samtidig<br />

som det er stort engasjement ute blant<br />

medlemmene, sier forbundstyremedlem Per<br />

Helge Ødegård.<br />

Lønnspørsmålet har selvsagt stått sentral<br />

i alle de 20 årene avdelingen har eksistert.<br />

Det samme har kampen for prosessteknikerne<br />

som spiller en sentral rolle i oljemiljøet.<br />

Forbundssekretær Ivar Myhre spilte en<br />

sentral rolle de første årene. Han tilførte<br />

organisasjonen struktur og mye av hans<br />

arbeid henger fortsatt igjen i avdelingslokalene<br />

i Statoil.<br />

Tar vare på medlemmene<br />

Per Helge Ødegård mener dialogen og<br />

kontakten med medlemmene ute i Nordsjøen<br />

har vært en viktig suksessfaktor for<br />

avdelingen gjennom disse 20 årene.<br />

Avdeling 134 er hele tiden blitt styrt av<br />

medlemmene. Å ta vare på enkeltmedlemmenes<br />

ve og vel har alltid vært en<br />

prioritert oppgave for alle tillitsvalgte.<br />

At antall teknikere og funksjonærer har<br />

økt betydelig opp gjennom årene er et<br />

bevis for at avdelingen jobber bredt og er<br />

interessant for et bredt lag av arbeidere.<br />

Leverer resultater<br />

I 1986 var det tøffe tak for diabetikerne<br />

på sokkelen. Medarbeidere med diagnose<br />

Diabetes mistete jobben, mens også de<br />

med diagnose Diabetes2 hadde store<br />

problem.<br />

Tre år senere kjørte foreningen en sak<br />

på problemstillingen og vant fram slik at<br />

regelverket ble endret. Varen ble levert<br />

overfor medlemmene!<br />

Også innenfor skifttilleggsdebatten har<br />

<strong>Lederne</strong> gått i bresjen – og oppnådd<br />

resultater.<br />

Per Helge Ødegård er inne i sin andre<br />

periode i forbundsstyret og det gjør at<br />

avdelingen har en betydelig innfl ytelse.<br />

-Som fagforbundet er det resultatene som<br />

teller. Det har preget denne avdelingen<br />

siden etableringen for 20 år siden. Hva<br />

er medlemmene opptatt av og hva kan<br />

vi gjøre for dem har alltid hatt første prioritet.<br />

Derfor er vi også i kraftig vekst,<br />

mener Per Helge Ødegård.<br />

FØRSTE SAMLING<br />

12. juni 1986 ble det i Oslo etablert et<br />

interimsstyre for den nye avdeling<br />

134. I dette styret satt: Svein Dolve,<br />

Ragnvald Kåre Larsen, Per<br />

Torbjørnsen, Kjel Andersen, Bjørn<br />

Ulrik Johannessen, Kjell A. Omland,<br />

Asle Heimdal, Oddvar A. Nilsen<br />

og Åke Strøm.<br />

LEDERNE • DESEMBER 2006 23


FRIÅR<br />

Tekst:<br />

Bjørn Tore Bjørsvik<br />

- Bare gjør det!<br />

De fl este som drømmer om å ta seg et sabbatsår og bare gjøre det de har lyst til, lar det bli<br />

med drømmen. Det gjorde ikke Erik Torjusen. Han tok sjansen, og har aldri angret på det.<br />

- Jeg har all mulig respekt for folk som sliter<br />

med tidsklemma, og står på og jobber for<br />

å skaffe trygghet for seg og familien. Men<br />

alle kan realisere drømmen, om de bare<br />

bestemmer seg for å gjøre det, sier han.<br />

Selv forlot han leilighet og lærerjobb for<br />

å oppsøke selve livet. Søket har tatt ham<br />

på to-årige ryggsekkturer i Asia og Latin<br />

Amerika og på fi re-årig jordomseiling. Han<br />

vendte aldri tilbake.<br />

- Om du tør å fi re på kravene til materiell<br />

24 LEDERNE • DESEMBER 2006<br />

velstand, og er litt kreativ på inntektssiden,<br />

er drømmen oppnåelig. Da vi seilte, lot vi<br />

folk leie seg inn som passasjerer. Jeg skrev<br />

reiseartikler for Rogalands Avis, og bok.<br />

Kanskje har ikke folk fl est de mulighetene,<br />

men om de vil det sterkt nok, fi nnes det en<br />

utvei. Selg bilen! Lei ut huset! Gjør du det,<br />

er du godt i gang, nærmest sprudler han.<br />

- Så kom deg av gårde! Det er ikke<br />

farligere der ute enn her hjemme.<br />

Startet som backpacker<br />

For Erik var det reisingen som var drømmen.<br />

Han startet som ryggsekkturist, såkalt backpacker.<br />

Ikke en slik som setter seg på et fl y<br />

og tilfeldigvis har bagasjen i ryggsekk, men<br />

en slik som haiker rundt på lastebiler og<br />

drar hvor ingen turister har satt sin sandal.<br />

Første tur gikk til Asia.<br />

- Vi var i Kina i et jubileumsår for Dalais<br />

Lamas fl ukt, så det var en del opptøyer<br />

og uro. Veiene fra Kina og inn i Tibet var


stengt, så vi måtte gå over fjellet. Det ble<br />

masse styr, men spennende opplevelser,<br />

forteller han.<br />

Senere på samme turen var Erik også ute<br />

for den mest tragiske opplevelsen han har<br />

hatt på sine reiser.<br />

- Vi var på Filippinene. Jeg og to svensker<br />

jeg hadde blitt kjent med, hadde avtalt å<br />

reise videre innover i landet med buss, men<br />

jeg rakk aldri bussen. Det hadde regnet<br />

tungt i fl ere dager, og veien raste ut under<br />

bussen…<br />

Erik hørte om ulykken, men visste ikke<br />

om hans svenske venner faktisk hadde vært<br />

om bord, så han ringte den svenske<br />

ambassade.<br />

- De sa de hadde fått en rapport, men<br />

kunne ikke vite sikkert om det var vennene<br />

mine som hadde forulykket, forteller han.<br />

På ambassadens anmodning dro han derfor<br />

på likhuset og identifi serte dem.<br />

- Det var en vekker. Jeg vet det er en klisjé<br />

å si det, men der og da gikk det opp for<br />

meg at vi har livet på lånt tid. Jeg skjønte<br />

at om jeg skulle gjøre noe i livet, måtte jeg<br />

gjøre det nå! Ingenting kunne være mer<br />

tragisk enn å sitte som gammel og angre<br />

på alt jeg ikke hadde fått gjort.<br />

Fra pub til eventyr<br />

Erkjennelsen om livets forgjengelighet<br />

har fått prege Eriks liv siden. Etter to<br />

nye år som backpacker, denne gang i<br />

Latin-Amerika, var han tilbake i fødebyen<br />

Stavanger. Her begynte hans hittil største<br />

eventyr. Med en pubtur.<br />

- Jeg skulle bare ut på byen en kveld. På<br />

et av byen utesteder traff jeg på min gamle<br />

kompis, Thorbjørn Flaten, som jeg traff<br />

første gang under min backpackertid<br />

i Malaysia. Kvelden ble lang, og vi endte på<br />

nachspiel hos Thorbjørn. Før festen var over<br />

hadde vi avtalt jordomseiling, og satt et<br />

tidspunkt for avreise: 1. august 1995,<br />

klokken 17.00! Og jeg som ikke engang<br />

kunne seile...<br />

Halvannet år senere, nøyaktig på det<br />

avtalte tidspunktet, stevnet 28-foteren<br />

”White Bread” ut fra Stavanger havn.<br />

Det største i verden<br />

En oseankryssing og et forlis senere, kom<br />

starten på Eriks hittil største eventyr. Det<br />

begynte med en femliters parafi nkanne.<br />

- Vi var på øya Margarita i Venezuela,<br />

og gjorde oss klare for å gå gjennom<br />

Panamakanalen, forteller Erik. De holdt<br />

på å bunkre opp det de trengte av vann<br />

og drivstoff og andre nødvendigheter, da<br />

tilfeldighetene ville at han traff på en ung<br />

kvinne ved navn Durita. Også hun var på<br />

seiltur, hadde en femliters kanne hun skulle<br />

fylle med parafi n, og ba Erik om hjelp til<br />

å fi nne fram til parafi nhandleren. I sin bok,<br />

”En saga i blått,” beskriver Erik i detalj<br />

hvordan det første møtet og den videre<br />

utvikling av forholdet tar form, men under<br />

intervjuet, oppsummerer han det viktigste:<br />

- Det var love in the air, tvert! Og vi ble<br />

gravide fort. Så kom verdens største<br />

eventyr, vår lille datter Freyja!<br />

Lever drømmen i Spania<br />

I et lite steinhus utenfor Granada i Sør-<br />

Spania holder Erik familien til i dag. Fire år<br />

har gått siden paret fl yttet inn, Freyja har<br />

blitt ni, går på spansk skole, og pappa lever<br />

av bøker. Både sine egne og andres, alle<br />

utgitt på hans eget Freyja Forlag.<br />

- Huset fi kk jeg kjøpt rimelig, det var<br />

før boomen kom i området, forteller Erik.<br />

Derfor har han heller ikke gjeld på huset,<br />

og er ikke på samme måte som mange<br />

andre avhengig av høye inntekter for å<br />

betjene huslån.<br />

- Det gir en utrolig frihet. Levekostnadene<br />

i Sør-Spania er en tredel av hva de er i<br />

Norge, og vi lever relativt enkelt. For oss<br />

var det et veldig bevisst valg. Jeg har en<br />

kompis i Norge som tjener betraktelig bedre<br />

enn meg, men når han har betalt alt hva<br />

det norske overfl odssamfunnet ”krever” at<br />

du må ha, sitter han ikke igjen med mer<br />

enn meg per måned. Og han har brukt mye<br />

mer tid på å tjene de pengene han må ha<br />

for å klare seg. Nå blir jeg litt fi losofi sk,<br />

advarer han, og utdyper:<br />

- Jeg trenger ikke den nye fl atskjermen<br />

og vi kjører rundt i en gammel Citroën.<br />

Freyja vet knapt hva Playstation er, men<br />

har foreldre som er der og har tid til henne.<br />

Siden vi ikke har behov for å ha det siste<br />

nye i alt, er vi heller ikke så bundet av ting.<br />

Isteden lever vi det livet vi vil leve, og det<br />

er det viktigste. Kjenne hjertet slå, og være<br />

virkelig til stede.<br />

LEDERNE • DESEMBER 2006 25


FRIÅR<br />

Hvordan får du råd?<br />

Mange dropper drømmen fordi de tror de ikke har råd.<br />

Disse tipsene gjør det noe mer overkommelig.<br />

Sett opp husholdningsbudsjett!<br />

Ifølge Statens Institutt for forbruksforskning<br />

(SIFO) har en familie på fi re, med barn på<br />

to og fjorten år, et husholdningsbudsjett<br />

på 228.240 kroner i året. I tillegg kommer<br />

husleie/huslån.<br />

Om du ikke har tenkt deg ut og reise, gir<br />

SIFO-modellen en ide om hva du må ha<br />

penger til i friåret ditt (i dette eksempelet<br />

for en familie på fi re – SIFO har egen<br />

web-kalkulator for andre familiesammensetninger).<br />

Månedlige utgifter:<br />

Mat og drikke: 6.420 kr<br />

Klær og sko: 2.240 kr<br />

Helse og hygiene: 1.430 kr<br />

Lek og fritid: 2.990 kr<br />

Disse første utgiftene defi neres som<br />

”individspesifi kke,” altså beregnet personlig<br />

forbruk for familiemedlemmene. Summen<br />

blir 13.080 kroner, før man trekker fra 20<br />

prosent i stordriftsfordel og ender på<br />

10.464 kroner.<br />

Deretter legger du til de såkalte ”husholdningsspesifi<br />

kke” utgiftene, fellesutgiftene:<br />

Reiseutgifter: 1.340 kr<br />

Andre dagligvarer: 470 kr<br />

Husholdningsartikler: 510 kr<br />

Møbler: 540 kr<br />

Telefon/mediebruk: 1.540 kr<br />

Bilkostnader: 2.020 kr<br />

Summen av disse blir 6.420 kroner,<br />

dermed er utgiftene oppe i 16.884 kroner<br />

per måned.<br />

26 LEDERNE • DESEMBER 2006<br />

I tillegg kommer barnehageutgifter for en<br />

på 2.330 kroner (summen fra statsbudsjettet<br />

– ikke vedtatt i skrivende stund) måneden,<br />

11 måneder i året, totalt 25.630 kroner.<br />

Videre kommer ugifter til tobakk og<br />

alkohol; eventuell videregående skolegang;<br />

helsetjenester; kostbare, utstyrskrevende<br />

fritidsinteresser; feriereiser; feiring av<br />

begivenheter; gaver og uteliv.<br />

Bygg opp kapital og sjekk levekostnader!<br />

Når du har oversikten, ser du hvor din<br />

familie har muligheten til å spare inn og<br />

legge av penger. Du vet også hva familien<br />

vil trenge. Skal du være hjemme i friåret,<br />

vet du hva det vil koste. Skal du reise, sjekk<br />

prisnivået der du skal og fi nn ut hva det<br />

koster å holde en tilsvarende husholdning<br />

på bestemmelsesstedet. Valg av land og<br />

hvilken standard du krever, avgjør om du<br />

kan komme billigere unna enn hjemme.<br />

Husk å ta høyde for billettpriser i budsjettet,<br />

og at skolepenger for barna kan være<br />

en utgift du må regne med i fl ere land.<br />

Hva kan du gjøre med boliglånet?<br />

Enten du blir hjemme eller reiser, vil boliglånet<br />

fortsatt løpe. Med dagens rentenivå<br />

vil et normalt boliglån (vi bruker en million<br />

kroner som eksempel og annuitet 20<br />

år) bety utgifter på rundt 6.000 kroner<br />

per måned, før skatt. Bruker man Norsk<br />

Familieøkonomis Lånekalkulator, ser man<br />

at rundt 3.300 kroner av dette er renter<br />

de første årene, følgelig er utgiftene som<br />

vil løpe i perioden omtrent 5.100 kroner<br />

- etter skatt.<br />

Har du et greit forhold til banken, har du<br />

mulighet til å få stoppet avdragene i friåret.<br />

Da betaler du bare rentene, og sammen<br />

med skattefradraget kommer du ned i 2.400<br />

kroner i måneden. Men husleie til eventuelt<br />

borettslag blir dessverre uendret…<br />

Trenger du bilen?<br />

Med mindre du skal være hjemme i friåret,<br />

er det et tips å selge bilen. Da slipper du<br />

utgifter til forsikring og veiavgift i perioden,<br />

bilen har likevel ikke godt av å stå i ro ett<br />

år, og du slipper å tenke på hvor du skal<br />

gjøre av den. Det fi nnes heller ingen grunn<br />

til at du skal ta verditapet på bilen det året<br />

du er borte, samtidig som du kan kjøpe<br />

nøyaktig samme bil igjen billigere når du<br />

kommer tilbake.<br />

Om du i det hele tatt trenger bil på reisemålet,<br />

kan denne enten leies på stedet,<br />

eller kjøpes til en lavere pris enn din norske;<br />

det sørger de norske bilprisene for.<br />

Reis midt i året!<br />

Ett friår bør begynne i juli. Ikke bare fordi<br />

alt går litt langsommere om sommeren, og<br />

en eventuell vikar for deg får en myk start<br />

på jobben, men av skattemessige årsaker:<br />

I friåret vil du ha betydelig reduserte<br />

inntekter. Ved å fordele dette inntektsbortfallet<br />

over to skatteår, et halvt på hver, får<br />

du redusert skatten din i begge årene. Hvor<br />

mye, fi nner du ut ved å kontakte ditt lokale<br />

ligningskontor.<br />

Skal du reise bort, kan det være lønnsomt<br />

å leie ut boligen din. Avhengig av boligens<br />

beskaffenhet og beliggenhet, kan det være


gode penger å hente inn her. Utleie av bolig<br />

er også en god grunn til å starte i juli: Om<br />

du leier ut boligen mindre enn 50% av et<br />

skatteår, altså seks måneder minus en dag,<br />

og bruker den selv resten av tiden, betaler<br />

du ikke skatt av leieinntektene. Kontakt<br />

ligningskontoret for hva reglene er for din<br />

bolig!<br />

Det er også lettere å få leid ut boligen når<br />

utleietiden ligger opptil skoleåret, heller enn<br />

skatteåret grunnet pågangen fra studenter.<br />

Ta pensjonist-, idealist- eller studieår!<br />

Er leieinntektene fra boligen mindre enn det<br />

du trenger av inndekning i friåret, kan du<br />

vurdere å utvide boliglånet, slik smarte pensjonister<br />

gjør. Om restgjelden på boliglånet<br />

har kommet under 80 eller helst 60 prosent,<br />

kan det være nøkkelen til å restfi nansiere<br />

prosjektet.<br />

Svenskene testet modell<br />

Våre gode naboer i øst har prøvd ut en modell hvor<br />

arbeidstakere kunne ta statsstøttet friår.<br />

Friåret, med såkalt ”aktivitetsstød” fra<br />

staten, ble innført i 2004, etter å ha vært<br />

prøvd ut i fl ere svenske kommuner siden<br />

2002. Det fungerer slik at alle som har vært<br />

ansatt et sted lengre enn to år, kan søke<br />

om støtte til en friperiode, alt fra tre<br />

måneder til ett år. Det er opp til personen<br />

selv hva hun/han vil bruke tiden til, så om<br />

de vil slappe av, reise eller for eksempel<br />

starte egen bedrift, er det helt greit.<br />

Støtten fra staten tilsvarer 85 prosent av<br />

hva de ville hatt krav på i ledighetstrygd,<br />

og arbeidskontoret sørger for vikar.<br />

12.000 tok fri<br />

I 2005 hadde 12.000 av Sveriges fi re<br />

millioner arbeidstakere friår, men det var<br />

Mange ideelle organisasjoner har ordninger<br />

hvor de sender frivillige til prosjekter<br />

rundt om i verden. Da får man gjerne litt<br />

lomme-penger, samtidig som organisasjonen<br />

dekker reise og opphold.<br />

Alternativt kan du ta videreutdanning. Tar<br />

du et studium som er godkjent av Statens<br />

Lånekasse for utdanning, har du krav på lån<br />

og i noen tilfeller stipend fra Lånekassen.<br />

Og skulle du ha en arbeidsgiver som ser<br />

verdien i videreutdanningen, kan denne<br />

skattefritt dekke inntil 20 måneders<br />

studietid. Dette tilsvarer fi re semestre<br />

(to års utdanning), hvor du kan få dekket<br />

skolepenger, skolebøker, eksamensavgift,<br />

reise til undervisningsstedet, merkostnader<br />

til opphold, etc. Da får arbeidsgiver<br />

deg tilbake som en enda mer verdifull arbeidstaker.<br />

fi re ganger så mange som søkte. Av disse<br />

var 71 prosent kvinner, svært mange av<br />

dem offentlig ansatte.<br />

Beregninger viser at friårsordningen koster<br />

det svenske samfunnet rundt en milliard<br />

kroner i året. Den har hele tiden vært<br />

politisk omstridt. Ideen kom fra Miljøpartiet<br />

De Grønne, og ble vedtatt i 2001 med støtte<br />

fra Sosialdemokratene og Venstrepartiet.<br />

De borgerlige partiene både var og er<br />

kritiske til ordningen, og hadde i valgprogrammet<br />

at ordningen skulle bort om<br />

de fi kk makten.<br />

Tommelfingerregler<br />

for realisering av<br />

friårdrømmen<br />

• Først må du ta beslutningen<br />

og sette opp en timeplan.<br />

• Deretter må du sette opp et<br />

budsjett, se om du kan spare opp<br />

midler til friåret. Snakk med<br />

banken. Få orden på fi nansieringen.<br />

• Snakk med arbeidsgiver og sjekk<br />

permisjonsmuligheter.<br />

• Om du skal ut og reise, sjekk opp<br />

forholdene på forhånd og lag en<br />

skikkelig huskeliste.<br />

• Ta kontakt med barnas skole(-r)/<br />

barnehager. Sjekk muligheten for å<br />

ta barna ut for perioden.<br />

Vurder samtidig å få sendt ukeplan<br />

på e-post. Det hjelper på<br />

motivasjonen, og du har tettere<br />

kontakt med skolen.<br />

• Bestill et sted å bo, om ikke annet<br />

for en kortere periode, før du reiser.<br />

Så kan du heller fi nne et mer varig<br />

oppholdssted når du er på stedet.<br />

• Sikre deg at alle forsikringer, samt<br />

pensjons- og trygderettigheter<br />

opprettholdes i friåret.<br />

• Erfarne reisere anbefaler jordarundt-billett<br />

i stedet for tur-retur<br />

billett. Dermed står du friere<br />

ved retur, og kan om ønskelig ta en<br />

annen rute hjem.<br />

• Før loggbok/skriv dagbok. Denne<br />

kan være hyggelig å ta fram når<br />

minnene blekner.<br />

LEDERNE • DESEMBER 2006 27


SJEKK OGSÅ VÅRE<br />

NETTSIDER<br />

WWW.LEDERNE.NO<br />

28 LEDERNE • DESEMBER 2006


Smått om forsikring<br />

Lynet tok pc’en<br />

Jostein Børresen i Svatsum fi kk merke naturkreftene på nært<br />

hold. Et lynnedslag i huset la alt av elektronisk utstyr dødt.<br />

- Pc, tuner, telefonbokser – alt som var av elektronikk var slått<br />

fullstendig ut på et øyeblikk, forteller Børresen. Til alt hell oppsto<br />

det ikke brannskader som følge av lynet.<br />

- Det var første gang i mitt liv jeg hadde en skade som skulle<br />

Ferietomt hus mistet strømmen<br />

Mens Line og Ståle Jakobsen koste seg på ferie, feide et dundrende<br />

tordenvær over Siljan.<br />

- Da vi kom hjem var alt av Telenor-linjer svartsvidd, jordfeilbryteren<br />

satt ut av spill og strømmen borte, forteller Ståle Jakobsen.<br />

Familien Jakobsen har eget kjølerom og separat fryseboks.<br />

- Det var ikke noe behagelig jobb å tømme kjølerommet etter<br />

Full fyr i maskinen<br />

- Det var bare fl aks at jeg ikke hadde forlatt huset før det tok fyr.<br />

Et kvarter senere hadde det vært for sent.<br />

Det er Tor Brevik i Stathelle som forteller om den dramatiske<br />

morgenen da det begynte å brenne i bryteren til oppvaskmaskinen.<br />

- Jeg satte inne på stua med en skive brød og en kopp kaffe<br />

noen minutter på morgenkvisten, og da jeg gikk tilbake til<br />

kjøkkenet var det full fyr i maskinen.<br />

meldes til forsikringsselskapet, og jeg ble veldig overrasket hvor<br />

enkelt og greit det var, forteller Jostein Børresen.<br />

Etter at en reparatør hadde satt opp en oversikt over alt som var<br />

ødelagt, sendte Børresen den til <strong>Lederne</strong>s skadeservice.<br />

- Etter det tok det bare et par dager så var pengene på konto.<br />

Det var rett og slett kjempebra service, konkluderer Børresen.<br />

at det hadde vært uten kjøling i mange varme sommerdager, og<br />

heller ikke fryseboksen var særlig delikat, minnes Ståle Jakobsen.<br />

Men heldigvis var innboforsikringen i orden, og etter en telefonsamtale<br />

med <strong>Lederne</strong>s skadeservice ble de enige om at<br />

Jakobsen satte opp en liste over det som var gått tapt, og få en<br />

bekreftelse fra elektrikeren på hva som hadde skjedd.<br />

- Det var veldig god service, og det gikk raskt, sier Jakobsen.<br />

Brevik behold roen og fi kk slukket brannen uten å bruke for mye<br />

vann. Skadene ble derfor konsentrert til oppvaskmaskinen.<br />

- Jeg ringte til <strong>Lederne</strong>s skadeservice og fortalte hva som hadde<br />

skjedd. Vi ble enige om at maskinen måtte skiftes, og etter at<br />

jeg hadde oppgitt mitt kontonummer til saksbehandleren var<br />

skadebehandlingen ferdig. Pengene var på konto dagen etter.<br />

Maken til service har jeg aldri vært borti, sier Tor Brevik.<br />

LEDERNE • DESEMBER 2006 29


DØDSFALL<br />

Tekst:<br />

Bjørn Tore Bjørsvik<br />

Når en kollega dør<br />

Bruk tid<br />

på å være<br />

sammen<br />

Hva gjør du som leder når en medarbeider dør? –Det fi nnes<br />

ikke noe fasitsvar utover at en må bruke tid og oppføre oss<br />

naturlig, sier personalsjef Joar Løland.<br />

Det skjer før eller siden; en kollega og nær<br />

medarbeider faller bort. En situasjon en<br />

leder ikke kan forberede seg godt nok på.<br />

Hva gjør man og hvor lenge skal organisasjonen<br />

sørge?<br />

-Jeg har opplevd å miste medarbeidere fl ere<br />

ganger og hver gang oppleves forskjellig,<br />

sier personalsjef Joar Løland hos entreprenør<br />

T. Stangeland AS.<br />

Hos hans arbeidsgiver er det tradisjon at<br />

arbeidskollegaer stiller opp og det er en<br />

30 LEDERNE • DESEMBER 2006<br />

selvfølge at alle nære medarbeidere deltar<br />

i begravelsen.<br />

Naturlig<br />

-Mitt råd er å være mest mulig naturlig og<br />

bruke tid sammen med kollegaer, sier Løland.<br />

Det er et råd også informasjonsleder Alf<br />

Terje Myklebust hos Aker Kværner Stord<br />

kan gi. Fire mennesker omkom i høst i en<br />

fl yulykke på Stord. Flyet var innleid av Aker<br />

Kværner – konsernet for å frakte arbeidere<br />

til jobb.<br />

-Vi har en beredskapsplan som selvsagt<br />

følges i slike tilfeller. Den inkluderer mange<br />

avdelinger og er god å ha i en slik situasjon.<br />

Men den legger få føringer på det<br />

menneskelige plan, sier Myklebust.<br />

Mitt råd er å være<br />

mest mulig naturlig<br />

og bruke tid sammen<br />

med kollegaer<br />

(personalsjef Joar Løland)<br />

Pårørende<br />

Mens redningsmannskapene var opptatt<br />

av å berge liv og hjelpe skadde, startet<br />

bedriften umiddelbart å ta seg av


pårørende, forteller informasjonslederen.<br />

En pårørende telefon ble raskt etablert<br />

i forbindelse med ulykken på Stord. Her<br />

kunne folk henvende seg med spørsmål<br />

om hvem som var passasjerer i fl yet.<br />

-Alle som var på reisefot denne dagen ble<br />

bedt om å ringe til nærmeste pårørende for<br />

å gi beskjed, forteller Myklebust.<br />

Ledelsen på plass<br />

Ett grep som bedriften på Stord tok tidlig på<br />

ulykkesdagen, var å sende representanter<br />

fra ledelsen til alle fl ylandinger hvor ansatte<br />

var med. På den måten viste ledelsen<br />

nærhet og omsorg for medarbeidere<br />

som måtte videre på jobb. Samtidig ble<br />

tre direktører sendt til sykehusene hvor de<br />

skadde ble innlagt.<br />

-Det var viktig for oss å være på plass<br />

og vise at vi engasjerte oss, sier Myklebust.<br />

Aker Kværner har fått positive tilbakemeldinger<br />

fra de ansatte for måten de<br />

Selv om det fi nnes en<br />

beredskapsplan, vil det<br />

alltid være behov for å<br />

improvisere og vise<br />

medmenneskelighet<br />

(informasjonsleder Alf Terje Myklebust)<br />

håndterte den tragiske utlykken på.<br />

-Selv om det fi nnes en beredskapsplan, vil<br />

det alltid være behov for å improvisere og<br />

vise medmenneskelighet, mener Myklebust.<br />

Informasjonsleder Alf Terje Myklebust.<br />

LEDERNE • DESEMBER 2006 31


DØDSFALL<br />

Elin Njølstad Lønnum setter stor pris på den støtten hun fikk av arbeidsgiveren da ektemannen døde.<br />

-Arbeidsgiver stilte opp<br />

For ett år siden ble Elin Njølstad Lønnum<br />

enke. Mannen Leif Kato Lønnum døde<br />

plutselig og familien fi kk snudd livet på<br />

hodet. Sjokket og savnet etter ektemann<br />

og far preger fortsatt livet til familien.<br />

Men livsforsikringen Elin og Leif Kato tegnet<br />

da de to fl yttet inn i eget hus sammen med<br />

arbeidsgivers livsforsikring, har gjort de<br />

mye enklere for Elin og de to døtrene.<br />

Gjeld<br />

-Vi hadde gjeld på huset og ikke mer midler<br />

enn det vi trengte. Jeg hadde prioritert<br />

å være hjemmeværende mens barna var<br />

små og uten livsforsikringene hadde jeg<br />

ikke hatt mulighet til å bli sittende med<br />

huset, forteller Elin Njølstad Lønnum.<br />

-Jeg tør ikke tenke på hvordan livet hadde<br />

vært uten livsforsikringene. Jeg har kunnet<br />

bruke ressursene på å se framover og<br />

32 LEDERNE • DESEMBER 2006<br />

in<strong>nr</strong>ette oss ut fra de nye forutsetningene,<br />

sier Elin Njølstad Lønnum.<br />

Arbeidsgiver<br />

Ved siden av egen livsforsikring hadde<br />

mannens arbeidsgiver skikkelig dekning.<br />

I løpet av den første uken etter dødsfallet,<br />

var representanter fra hans arbeidsgiver<br />

på besøk for å forsikre seg om at hun fi kk<br />

den hjelpen hun trengte. Det er noe hun<br />

satte stor pris på.<br />

-Allerede den første dagen etter dødsfallet<br />

kom spørsmålene om økonomi. Jeg vet ikke<br />

hvordan jeg skulle ha taklet situasjonen<br />

dersom jeg ikke med en gang fi kk avklart<br />

situasjon fra mannens arbeidsgivers side og<br />

fi kk trygghet for at vi ikke fi kk økonomiske<br />

problemer. Det var mer enn nok av andre<br />

ting å konsentrere seg om, sier Elin Njølstad<br />

Lønnum.<br />

Jeg vet ikke hvordan<br />

jeg skulle ha taklet<br />

situasjonen dersom jeg<br />

ikke med en gang fi kk<br />

avklart situasjon fra<br />

mannens arbeidsgivers<br />

side og fi kk trygghet<br />

for at vi ikke fi kk<br />

økonomiske problemer<br />

(Elin Njølstad Lønnum, enke)


LEDERNE • DESEMBER 2006 33


MAT<br />

Førjulsmeny<br />

34 LEDERNE • DESEMBER 2006<br />

Fram mot jul er det mye<br />

selskapelig heter.<br />

Her er et forslag til meny.<br />

Bruschetta med julepålegg (6 porsj.)<br />

Bruschetta, en smak av Middelhavet.<br />

Det kan være vanskelig å uttale bruschetta,<br />

men det er enkelt å lage. Her er tre alternative<br />

påleggsvarianter. (Uttales: brusketta)<br />

18 skive baguett<br />

2 båt hvitløk<br />

4 ss olivenolje<br />

Lammerull:<br />

6 skive lammerull , skåret litt tykt<br />

6 stk. bakte cherrytomat , røde eller gule<br />

1 stk. bakt rød paprika , fl ådd for skinn<br />

Sylte:<br />

6 skive julesylte<br />

fersk 1 stk. kokt og skrellet rødbete<br />

fersk 1 stk. kokt og skrellet gulbete<br />

½ potte frisk brønnkarse<br />

Okserull:<br />

6 skive okserull<br />

2 skive grillet/bakt grønn squash<br />

½ potte frisk kjørvel<br />

Slik gjør du:<br />

1. Ha olje i panna og stek baguettskivene<br />

til de er sprø og gyldne.<br />

2. Del hvitløken i to og gni over baguettskivene.<br />

Drypp over olivenolje.<br />

3. Legg overnevnte pålegg med tilbehør<br />

på stekte bruschetta:<br />

Serveres som en av fl ere tapasretter.<br />

PSST:<br />

Isteden for å gni hvitløken på baguettskivene<br />

kan du smøre inn stekepannen med hvitløk<br />

- før du rister baguettene.


Karamellpudding til jul (4 porsj.)<br />

Karamellpudding er en vinner på dessertbordet og det er ikke vanskelig å lage.<br />

Et tips til en vellykket pudding er å være tålmodig når du lager karamellen.<br />

Karamellpuddingen må lages minst et døgn i forveien.<br />

8 ss sukker (til karamell) • 2 1/2 dl kremfl øte • 2 1/2 dl matfl øte • 50 g sukker<br />

• 1 stk. vaniljestang eller 1 ss vaniljesukker • 4 stk. egg<br />

Slik gjør du:<br />

1. Lag karamell: Sett en 1 liters form på en middels varm plate, tilsett sukkeret.<br />

Det tar litt tid før sukkeret smelter og brunfargen kommer, vær tålmodig, ikke rør<br />

i sukkeret. Etter hvert som sukkeret karamelliseres, vend på formen slik at sukkeret<br />

blir jevnt smeltet. Drei til slutt på formen slik at karamellen blir jevnt fordelt.<br />

Sett til avkjøling.<br />

Skinkestek med cidersaus (8 porsj.)<br />

Den gode gamle klassikeren de aller fl este<br />

av oss kjenner. Vi har laget noen varianter<br />

av sauser og tilbehør til denne retten. Ta en<br />

titt og la deg friste!<br />

2 kg skinkestek uten ben med svor<br />

3 ts salt<br />

1 ts pepper<br />

7 ½ dl vann<br />

3 stk. gulrot<br />

2 stk. løk<br />

Slik gjør du:<br />

1. Rut svoren.<br />

2. Gni steken inn med salt og pepper – stikk<br />

i et steketermometer. Del gulrøtter og løk<br />

i store biter og legg de i en form sammen<br />

med steken. Tilsett ca. 7,5 dl varmt vann<br />

(Dette blir kraft til sausen).<br />

3. Sett steken i forvarmet ovn ved 175<br />

°C. Når steketermometeret viser 76 °C er<br />

steken ferdig (2 1/2 - 3 timer). Har ikke<br />

svoren blitt sprø, kan du bruke grillen de<br />

siste minuttene.<br />

4. Sil kraften og spar den til sausen. La<br />

steken hvile mens du gjør ferdig tilbehør og<br />

saus.<br />

Server retten med Cidersaus og Grønnsaksmiks.<br />

For variasjon kan du en annen gang<br />

prøve Solbærsaus og Hasselback poteter<br />

som tilbehør.<br />

LEDERNE • DESEMBER 2006 35


VIN<br />

36 LEDERNE • DESEMBER 2006


Hva er en god vin?<br />

Spørsmålet har mange ulike svar og ingen er helt riktige. Men tar du deg tid til å lukte, smake<br />

og kjenne på ettersmaken, kan vinene gi deg nye og fl otte opplevelser. Vårt vinpanel består av<br />

erfarne vinkjennere, en kokk og tilslutt skribenten som kun forholder seg til vin som en drikk.<br />

Hvordan opplever denne gjengen ulike viner? Hvordan beskrives smaken av den enkelte?<br />

Eurowine<br />

Denne gang er det importør Eurowine<br />

som stiller med smaksprøvene Utgangspunktet<br />

for utvelgelsen av seks rødviner,<br />

var høst. Alle vinene passer til et måltid<br />

tuftet på noe av det høsten gir oss.<br />

Som ved tidligere anledninger ble vinpanelet<br />

utfordret til å tippe en utsalgspris<br />

på Vinmonopolet for de aktuelle<br />

vinene. Det var gjennomgående enighet<br />

om prisleiet blant de fi re deltakerne,<br />

men tipsene stemte slett ikke alltid<br />

med polets prisliste. Disse vinene ble<br />

testet og smakt av panelet: Carta Vieja<br />

Carmenere Palha Canas, Casa Santos<br />

Lima Domaine de Lavail Carigan<br />

Weinert Malbec, Bodega y Cavas de<br />

Weinert Cavas de Weinert, Bodega y<br />

Cavas de Weinert Chateau Gressina<br />

Alle fl askene var tildekket og ingen<br />

av vinsmakerne visste navnet<br />

og identiteten på vinen.<br />

Kjempekjøp<br />

Mye vin for pengene<br />

Du får det du betaler for<br />

Prisen er i overkant<br />

Koster mer enn den smaker<br />

I panelet:<br />

Heidi Netland Berge: Mange års erfaring fra<br />

restaurantbransjen. Utdannet kokk.<br />

Arve Edland: Har vin som sin store hobby og<br />

lidenskap. Bruker mye av fritiden til å skaffe<br />

seg kunnskap om vin. Spesiell interesse for<br />

franske viner. Medlem av vinklubben Chevaliers<br />

des Bordeaux i Frankrike.<br />

Jan Erik Vold: Lidenskapelig vinentusiast med<br />

store forventninger før blindtesten. Er også<br />

medlem av Chevaliers des Bordeaux.<br />

Ole Jørgen Alstadsæter: Ordinær fredagskveld<br />

vindrikker som kjenner forskjell på viner, men<br />

som har problemer med å huske navnet på<br />

gode viner han har smakt.<br />

Kveldens importør: Eurowine<br />

LEDERNE • DESEMBER 2006 37


Carta Vieja<br />

Carmenere 2005<br />

Produsent: Vina Carta Vieja<br />

Land: Chile<br />

Alkoholprosent: 13%<br />

Druer: Carmenere<br />

Holdbarhet: Drikkeklar, men kan<br />

fint lagres i ett til to år.<br />

Beskrivelse: Flotte aromaer<br />

av solbær blader og mørke bær.<br />

Munnfølelsen har et saftig, fruktig<br />

preg med fine tanniner som<br />

harmonerer godt. Avslutningen er<br />

fruktig og saftig.<br />

Produsenten: Vina carta Vieja er et gammelt<br />

familieeid selskap med røtter 180 år tilbake.<br />

Vinhuset holder til midt i Chile, ca 28 mil sør for<br />

Santiago og har vinmarker i tre daler; Lancomilla,<br />

Cassablanca og Colchagua Valley. I vinmarkene er<br />

det en rekke forskjellige druetyper, fra de kjente<br />

Cabernet Sauvignon, Merlot samt Semillon og til<br />

druer som tradisjonelt ikke har vært kultivert i<br />

Chile som Riesling og Nebbiolo. Vina carta Vieja<br />

begynte med eksport i 1989. I dag eksporteres 95<br />

prosent av totalproduksjonen til over 60 ulike land<br />

verden over. Selskapet produserer ca 500.000<br />

kasser med vin hvert år.<br />

Denne vinen var ukjent for panelet. En rå spesiell<br />

lukt som inneholdt syrlige bær som rips, samt<br />

solbær ispedd litt vanilje? Den markerte lukten<br />

ble kommentert av alle deltakerne. Oppfatningen<br />

var at denne vinen neppe kan defineres som<br />

kvalitetsvin… Men den smakte bedre enn den<br />

luktet. Det alle antydet var at vinen bar preg av å<br />

være syntetisk, og ingen av deltakerne var synlig<br />

begeistret for kveldens første vin. En ukomplisert<br />

og enkel vin som ble verdsatt til 70 kroner.<br />

Panelet: 70,- / Polets pris: 79,80<br />

Domainede<br />

Lavail 2003<br />

Produsent: Domaine de Lavail<br />

Land: Frankrike<br />

Alkohol: 14 prosent<br />

Druer: Carignan<br />

Holdbarhet: Konsumferdig, men kan<br />

lagres i ett til to år.<br />

Beskrivelse: Lys rødlig farge med<br />

duft av mørke bær og fioler. Flott<br />

fruktig anslag med fine tanniner.<br />

Vinen har god balanse mellom syre<br />

og tanniner, fin avslutning som sitter lenge.<br />

Mer lukt enn de to forrige vinene. Enighet om<br />

at vinene er mer moden enn den ser ut til!<br />

Ubestemmelig farge. Soppsmak. Enighet blant<br />

ekspertene om at vinen er laget på en mer<br />

tradisjonell drueblanding. Smaken kan beskrives<br />

som litt kort. En ”midt på treet”- vin med klassisk<br />

oppbygging. En vin som vil passe godt til enkle<br />

gryteretter, grillmat og kjøttgryter. Perfekt til<br />

Toros Viltgryte!<br />

Panelet legger 90 kroner på bordet for denne<br />

vinen.<br />

Panelet: 90,- / Polet: 102,-<br />

38 LEDERNE • DESEMBER 2006<br />

Cavas de Weinert<br />

2000<br />

Produsent: Bodega y Cavas de<br />

Weinert<br />

Land: Argentina<br />

Alkohol: 13,5 prosent<br />

Druer: Cabernet Sauvignon (40 %),<br />

Malbec (20 %) og Merlot (20 %)<br />

Holdbarhet: Konsumferdig, men kan<br />

godt ligge i to til fem år.<br />

Beskrivelse: Innbydende duft av<br />

solbær, svisker, toast og tjære. Fin<br />

bæraktig sødme. Moden tørrhet i<br />

smaken med innslag av moreller,<br />

lakris og tobakk. Modne tanniner gir en god snerp<br />

i ettersmaken. Passer til storfe.<br />

Produsenten: Bodega y Cavas de Weinert er<br />

lokalisert i Mendoza, Argentina. Området grenser<br />

mot Chile. Weinert ble opprettet i 1975 og har<br />

helt siden starten fått svært god kritikk på sine<br />

viner. Vinhuset lager viner på druetypene som er<br />

tradisjonelle for området (Cabernet, Sauvignon,<br />

Merlot og Malbec). Weinert hadde en større<br />

renovering av produksjonslokalene i 1995, men er<br />

blant de som fortsatt holder seg til mange av de<br />

gamle metodene. Vinene presses og fermenteres<br />

i sementtanker som er temperaturkontrollert.<br />

Underveis analyseres vinene i eget laboratorium<br />

for å overvåke utviklingen. Bodega y Cavas<br />

de Weinert er tradisjonalister og kjent for sin<br />

kompleksitet og dybde, både nasjonalt og<br />

internasjonalt.<br />

Panelet:<br />

Lukter umiddelbart litt rått. En fuktig vin som<br />

umiddelbart fastslås til å være veldig god!!<br />

En vin som ikke trenger drikkes til mat. Duger<br />

godt alene.<br />

Godt balansert med saftig og rund fin smak.<br />

- Her er mye av alt, kommenterer Heidi som vil<br />

anbefale vinen til hjort.<br />

Bred enighet om at denne vinen er behagelig.<br />

Beskrivelsen snadder blir brukt.<br />

Litt uenighet om prisen er 140 eller 160 kroner.<br />

Panelet ender midt mellom.<br />

Panelet: 150,- / Polet: 169,50<br />

Weinert Malbec<br />

2000<br />

Produsent: Bodega y Cavas de<br />

Weinert<br />

Land: Argentina<br />

Alkohol: 14 prosent<br />

Druer: Malbec<br />

Holdbarhet: Konsumklar, men kan<br />

ennå lagres i ti år.<br />

Beskrivelse: Dyp rød farge.<br />

Kompleks og kraftig vin med duft av<br />

tørket frukt og innslag av vanilje.<br />

Passer til rødt kjøtt og vilt.<br />

Produsenten: Bodega y Cavas<br />

de Weinert er lokalisert i Mendoza, Argentina.<br />

Dette området ligger midt i Argentina og grenser<br />

mot Chile. Weinert ble opprettet i 1975 og har<br />

helt siden starten mottatt svært god kritikk<br />

på sine viner. Vinhuset produserer viner på de<br />

tradisjonelle druetypene for området (Cabernet,<br />

Sauvignon, Merlot og Malbec). Weinert hadde<br />

en større renovering av produksjonslokalene<br />

i 1995, men er blant de som fortsatt holder<br />

seg til mange av de gamle metodene. Vinene<br />

presses og fermenteres i sementtanker som er<br />

temperaturkontrollert. Underveis analyseres<br />

vinene i eget laboratorium for å overvåke<br />

utviklingen. Bodega y Cavas de Weinert er<br />

tradisjonalister og kjent for sin kompleksitet og<br />

dybde, både nasjonalt og internasjonalt.<br />

Panelet:<br />

Tydelig lukt av mørke bær. Godt med tanniner og<br />

definitivt kveldens beste vin – så langt. Mørk og<br />

varm vin som sannsynligvis er noen år… Den er<br />

grå i kantene som er et signal om en viss alder.<br />

Men vinen kan godt stå en stund til. Panelet<br />

treffer ganske raskt produksjonsland etter først å<br />

ha antydet Chile…. Denne vinen faller i smak hos<br />

alle og 115 kroner blir skaffet tilveie. Det viser<br />

seg å være innertier i forhold til Polets prisliste!<br />

Panelet: 115,- / Polet: 115,10<br />

Chateau Gressina<br />

2005<br />

Produsent: Chateau Gressina<br />

Land Frankrike<br />

Alkohol: 14 prosent<br />

Druer. Merlot (75%), Cabernet<br />

Sauvignon (25%)<br />

Holdbarhet: Konsumklar, men kan<br />

også ligge inntil to år.<br />

Beskrivelse: Vinen har en mørk,<br />

rolig farge og aromabildet er preget<br />

av røde plommer, solbær og pepper.<br />

Munnfølelsen er preget av solbær,<br />

krekling, røde epler og hint av lær… Vinen har<br />

medium til høy syre og tanninnivå med en god<br />

fruktpreget finish.<br />

Panelet: Moreller og kirsebær! En ung og<br />

veldig god vin. Ingen årgangsvin, men fin<br />

balanse. Smaksmessig minner den mye om den<br />

forrige vinen. Saftig og muligens laget av de<br />

samme druene som den forrige vinen? Panelet<br />

klarere ikke å finne produsentlandet. Likevel<br />

anerkjennende nikk når Frankrike blir røpet. Først<br />

av alt en myk, behagelig og fin vin. Panelet gir<br />

160 kroner som en betrakter som et kjempekjøp!<br />

Jo vi har kommet til kveldens vinner.<br />

Panelet: 160,- / Polet: 107,-


Palha Canas<br />

2004<br />

Produsent: Casa Santos Lima<br />

Land: Portugal<br />

Alkoholprosent: 14 prosent<br />

Druer: Touriga Nacional, Tinta<br />

Roriz, Castelao, Camarate og<br />

Touriga Franca<br />

Holdbarhet: Konsumferdig, men<br />

kan ligge i ett til to år.<br />

Beskrivelse: Mørk rødlig farge.<br />

Duft av sorte bær, krydder, eik og<br />

noen animalske toner. Anslaget er<br />

robust med fine tanniner og flott syre. En rik vin<br />

med en flott bløt ettersmak.<br />

Om produsenten: Casa Santos er en gammel<br />

familiebedrift. Hovedkontoret ligger i Alenquer,<br />

ca fire mil nord for Lisboa. Bedriften har ca 160<br />

hektar med vinmarker i det kuperte landskapet<br />

og har valgt å satse på ny teknologi og<br />

nyplanting. Allerede i 1990 begynte det<br />

møysommelige arbeidet med å rydde opp i de<br />

gamle vinmarkene. I dag er det aller meste<br />

nyplantninger med drueplanter spesielt tilpasset<br />

de forskjellige jordsmonn.<br />

Panelet mener dette er en vin som er kommet<br />

litt lenger enn den forrige. Kryddersaken er<br />

dominerende, kanskje også noe mint? En del<br />

gode tanniner og en tydelig ettersmak. Eksperten<br />

hadde vansker med å gjette produsentland.<br />

Enighet om at kveldens andre vin var en opptur i<br />

forhold til den første. En ok vin som tåler en del<br />

fett dersom den drikkes til mat.<br />

Panelet gir 85 kroner.<br />

Panelet: 85,- / Polet: 99,60<br />

Vinneren er fransk<br />

Château Gressina 2005 ble enstemmig kåret til kveldens<br />

vinner av panelet som spesielt satte pris på den myke og<br />

behagelige smaken.<br />

For 107 kroner kan du kjøpe en fl aske Château 2005 på Polet. Panelet var imdlertid villig<br />

til å gi 160 kroner for den samme fl asken når den franske vinene ble blindtestet.<br />

Konklusjonen er at rødvinen må betraktes som et røverkjøp i Norge. Smaken er myk,<br />

behagelig og etterlater smak av moreller og kirsebær. En vin som kan nytes til god mat,<br />

men kan med fordel drikkes uten alene.<br />

LEDERNE • DESEMBER 2006 39


medlemssider<br />

<strong>Lederne</strong> mener:<br />

Bruk tid på å vurdere<br />

forslaget til tjenestedirektiv<br />

40 LEDERNE • DESEMBER 2006<br />

Tjenestedirektivet, som EU-kommisjonen la<br />

fram førsteutkastet til i 2004, har fått stor<br />

oppmerksomhet, og det er i tillegg omstridt.<br />

Selve grunnlaget for EUs indre marked, som<br />

Norge er en del av gjennom EØS-avtalen,<br />

er prinsippet om fri fl yt av varer, tjenester,<br />

kapital og arbeidskraft. Forslaget om enda<br />

friere fl yt av tjenester, skapte frykt for<br />

sosial dumping i mange av de “gamle” EUlandene,<br />

ikke minst etter at EU ble utvidet<br />

med 10 nye medlemsland.<br />

Siden fri fl yt av tjenester bare utgjør<br />

omkring 12 prosent av handelen mellom de<br />

tidligere 15 EU-landene, fungerer det indre<br />

markedet ikke etter intensjonene når det<br />

gjelder dette prinsippet. Det er bakgrunnen<br />

for at forslaget om det nye tjenestedirektivet<br />

nå kommer. Målsettingen er at det<br />

skal bli lettere for virksomheter å etablere<br />

seg og levere tjenester på tvers av landegrensene.<br />

Mange har allerede sterke oppfatninger om<br />

forslaget til nytt tjenestedirektiv. Mens for<br />

eksempel dansk og svensk LO ser direktivet<br />

som en naturlig og positiv videreutvikling<br />

av prinsippet om et åpent arbeidsmarked<br />

i Europa, er norsk LO ikke enig innad.<br />

Pro EU-miljøene i LO er i hovedsak for,<br />

mens den sterke Nei-siden ikke uventet<br />

er prinsipiell motstander av nesten alt som<br />

kommer fra EU-hold. Den samme splittelsen<br />

ser man tydelig innad i den rød-grønne<br />

regjeringen, hvor skillelinjene på samme


måte i hovedsak går mellom Arbeiderpartiet<br />

på den ene siden og Senterpartiet og<br />

Sosialistisk Venstreparti på den andre.<br />

Det er i hovedsak det såkalte opprinnelses-landprinsippet<br />

som har skapt debatt.<br />

Prinsippet innebærer at en tjenesteleverandør<br />

som er lovlig etablert i ett<br />

medlemsland, kan levere tjenester i hele<br />

EØS-området uten ytterligere godkjenning.<br />

Dersom en utenlandsk tjenesteyter etablerer<br />

seg på permanent basis, for eksempel i<br />

Norge, vil virksomheten underlegges norske<br />

reguleringer. Derved skulle man tro at faren<br />

for sosial dumping vil være sterkt redusert,<br />

ikke minst fordi regulering av lønns- og<br />

arbeidsvilkår ved grenseoverskridende<br />

arbeid gjennom et annet EU-direktiv,<br />

nemlig det såkalte utstasjoneringsdirektivet,<br />

FLF blir ny region<br />

Forbrukersamvirkets Lederforbund<br />

(FLF) ble enstemmig<br />

tatt inn som en ny region<br />

<strong>Lederne</strong> på Kongressen<br />

i november. –Vi gleder oss<br />

til å bli en del av <strong>Lederne</strong>,<br />

sier direktør Kjell Haave.<br />

En enstemmig kongress sa ja til å ta inn<br />

Forbrukersamvirkets Lederforum (FLF)<br />

i <strong>Lederne</strong>. Sammenslåingen fører til 1000<br />

nye aktive medlemmer.<br />

Kongressen var veldig godt fornøyd med<br />

måten prosessen har pågått i forkant av<br />

den formelle behandlingen.<br />

vil kunne demme opp for dette. Dette<br />

direktivet har en målsetting om å sikre<br />

arbeidstakere på tjenesteoppdrag i andre<br />

land de samme grunnleggende lønns- og<br />

arbeidsvilkår som arbeidstakere i vertslandet.<br />

<strong>Lederne</strong> mener at det nå er viktig å bruke<br />

nødvendig tid på å studere det foreslåtte<br />

tjenestedirektivet og ikke trekke forhastede<br />

slutninger. <strong>Lederne</strong> er høringsinstans i<br />

saken. Vi vil vurdere innholdet og foreta en<br />

grundig behandling i våre fora. Men det er<br />

selvsagt Regjeringen som til syvende og sist<br />

må ta endelig stilling til hvordan Norge skal<br />

forholde seg til tjenestedirektivet. Så langt<br />

er de signaler som har kommet fra regjeringshold<br />

mildt sagt sprikende. Uansett vil<br />

man ha et åpenbart problem dersom den<br />

skulle gå på tvers av direktivet. Det ville i<br />

Skryt<br />

-Jeg føler behov for å gi skryt til alle som<br />

har vært involvert i håndteringen av denne<br />

saken, sa Ove Benjaminsen fra talerstolen<br />

og la til at han ser fram til å få nye krefter<br />

inn i <strong>Lederne</strong>. FLF blir formelt en del av<br />

<strong>Lederne</strong> fra 1. januar 2007.<br />

Direktør Kjetil Haave i FLF takket Kongressen<br />

for den hjertelige mottakelsen og satte stor<br />

pris på at vedtaket var enstemmig.<br />

-Dette borger for et godt samarbeid i årene<br />

som kommer. Prosessen med å slå seg sammen<br />

med <strong>Lederne</strong> har vært lang. Det er med<br />

litt vemod, men også stolthet jeg mottar<br />

vedtaket om å si ja til FLF, sa Kjetil Haave.<br />

Flere medlemmer<br />

Han beskriver sammenslåingen som framtids-<br />

så fall innebære et radikalt brudd med den<br />

norske EU-linjen. Det har vi store vanskeligheter<br />

med å se at iallfall Arbeiderpartiet<br />

vil kunne være med på.<br />

Tor Hæhre<br />

Nestleder/ansv. redaktør<br />

rettet og et utsalg av moderne tenking.<br />

-Vi har alltid vært opptatt av hva som tjener<br />

medlemmene vår best. Dette er et vedtak<br />

som er bra for våre medlemmer og vi ønsker<br />

å tilføre <strong>Lederne</strong> nye ressurser og engasjement.<br />

FLF skal ikke bli en klamp om foten på<br />

<strong>Lederne</strong>, uttalte Haave under Kongressen.<br />

Han tror det nå blir mulig å rekruttere fl ere<br />

medlemmer fra handelsnæringen på grunn<br />

av at det hittil har vært begrensinger<br />

i vedtektene. Nå åpnes nye muligheter og<br />

direktøren i FLF tror det skal bli mulig å øke<br />

antall medlemmer.<br />

-Takk for at dere ville ha oss. Vi gleder oss til<br />

samarbeidet, avsluttet direktør Kjetil Haave<br />

sitt innlegg på Kongressen.<br />

LEDERNE • DESEMBER 2006 41


medlemssider<br />

42 LEDERNE • DESEMBER 2006<br />

<strong>Lederne</strong>s kongress<br />

sa ja til FLF<br />

<strong>Lederne</strong> har enstemmig vedtatt innlemmelse<br />

av Forbrukersamvirkets Lederforbund<br />

(FLF) i organisasjonen. Det skjedde på<br />

forbundets kongress 17. november. Det<br />

innebærer at <strong>Lederne</strong> øker sitt medlemstall<br />

med ca 1500 fra FLF i tillegg til over 1200<br />

nye medlemmene man beregner å ha vervet<br />

ved årsskiftet.<br />

<strong>Lederne</strong> fulgte dermed opp vedtaket i FLFs<br />

representantskap 20. september, hvor FLF<br />

fattet samme vedtak om innlemmelse.<br />

FLF blir organisert som en egen region,<br />

og utgjør dermed <strong>Lederne</strong>s 7. region. FLF<br />

kommer inn med to ansatte, nemlig direktør<br />

Kjetil Haave som ansettes som administrasjonsleder,<br />

og Sverre Simen Hov som<br />

ansettes som redaktør. I tillegg tar styreleder<br />

Kåre Jon Langberg plass som FLFs<br />

representant i forbundsstyret.<br />

<strong>Lederne</strong> får samtidig tilgang til et nytt<br />

medlemsområde, nemlig dagligvarebransjen<br />

innenfor COOP-kjeden. Dette bør også<br />

åpne for muligheter til å verve medlemmer<br />

innenfor andre deler av dette viktige yrkesog<br />

samfunnsområdet.<br />

Godt forberedt<br />

Det er snart fi re år siden de første sonderingene<br />

mellom FLF og <strong>Lederne</strong> startet. Det<br />

ble etter hvert klart at forbundene sto godt<br />

til hverandre medlemsmessig, og at et<br />

nærmere samarbeid var aktuelt.<br />

Samarbeidet munnet ut i at full sammenslåing<br />

ble vurdert som ønskelig av begge<br />

parter, noe som altså ble stadfestet først<br />

på FLFs representantskapsmøte i september,<br />

og på <strong>Lederne</strong>s kongress i november.<br />

Sammenslåingen skjer formelt fra 1. januar<br />

2007.<br />

Forbrukersamvirkets Lederforbund (FLF)<br />

organiseres som en egen region i <strong>Lederne</strong><br />

fra 1. januar 2007. Bildet viser fra v. direktør<br />

Kjetil Haave som tiltrer stillingen som<br />

administrasjonsleder, forbundsleder Jan Olav<br />

Brekke, nestleder Tor Hæhre, og styreleder<br />

Kåre Jon Langberg som blir regionens<br />

forbundsstyremedlem.


LEDERNE • DESEMBER 2006 43


medlemssider<br />

Heder på kongressen<br />

11 medlemmer mottok forbundets hedersmerke med diplom på <strong>Lederne</strong>s kongress. Hedersmerket gis til medlemmer som har utført et<br />

særdeles fortjenstfullt arbeid for <strong>Lederne</strong>. Bildet viser de nye hedersmedlemmene Svein Blåfjell, Jan Vidar Gausel, Jon Arne Nilsen (foran),<br />

Peder E. Hauge, Odd H. Hetland, Leif Tore Skålerud (delvis skjult), Jan Roald Nysæther, Tom Trondsgård, Per M. Mæland, Tore J. Olsen og<br />

forbundsleder Jan Olav Brekke. Ole Chr. Stray var ikke tilstede.<br />

Egil A. Setså utnevnt til æresmedlem<br />

Egil A. Setså ble på kongressen utnevnt<br />

til nytt æresmedlem i <strong>Lederne</strong>. Setså fi kk<br />

utmerkelsen for sitt mangeårige arbeid og<br />

engasjement på en rekke plan for <strong>Lederne</strong><br />

Egil A. Setså meldte seg inn i daværende<br />

Norges Arbeidslederforbund (NALF) 1.<br />

februar 1970. Han var først sekretær i<br />

Sulitjelma Arbeidslederforening. (SALF) i<br />

fi re år for så å tiltre vervet som formann,<br />

et verv han hadde i 10 år. Han har i tillegg<br />

vært styremedlem i foreningen i seks<br />

år, medlem i forhandlingsutvalget i SALF<br />

i 14 år, medlem i bedriftsutvalget i AS<br />

Sulitjelma Gruber, Sulitjelma Bergverk AS<br />

i 10 år, sekretær i distriktsutvalget i distrikt<br />

Nordland i syv år, vara til daværende<br />

representantskapet i NALF i fem år og FUmedlem<br />

(forbundsstyremedlem) fra 1985<br />

til 1992/93.<br />

Setså var deretter ansatt i <strong>Lederne</strong> (NALF)<br />

fra september 1993 hvor han først var<br />

kurs- og kompetanseansvarlig. Deretter ble<br />

44 LEDERNE • DESEMBER 2006<br />

han ansatt som forbundssekretær i region/<br />

landsdel Sokkel. Senere overtok han regionansvaret<br />

for region Nord, en stilling til han<br />

gikk av med pensjon i august 2006. Setså<br />

har også i perioder vært regionansvarlig for<br />

region Midt-Norge.<br />

Forbundsleder Jan Olav Brekke fremhevet<br />

i sin tale til Setså den utmerkede og<br />

oppofrende måten han har håndtert de<br />

ulike vervene på, og takket ham for hans<br />

uvurderlige innsats for forbundet gjennom<br />

mange år.<br />

Egil A Setså (t.h) mottok sitt velfortjente æresmedlemskap av forbundsleder<br />

Jan Olav Brekke. Setså er nå æresmedlem sammen med Gunnar J. Larsen, John Eriksen,<br />

Jan Sørhus og Inge O. Ljostad.


Svært vellukka boring-<br />

og brønnkonferanse<br />

Boring- og brønnkonferansen, som vart avvikla i Stavanger 5. og 6. september, er ein arena<br />

for aktuelle problemstillingar og utviklingtrekk i bransjen. Konferansen hadde som mål å få<br />

fram kva som er utfordringane framover.<br />

I år sette me fokus på e-drift, som er<br />

aktuelt på fl eire felt. E-drift reiser fl eire<br />

problemstillingar, m.a. om tryggleiken vert<br />

redusert når utgiftene skal kuttast. Vil kommunikasjon<br />

og overvaking vert like god,<br />

eller aksepterar me ein dårlegare tryggleiksstandard<br />

i ein fase der brønnane vert<br />

meir kompliserte / utfordrande?<br />

Mange riggar har vitalt utstyr som har vore<br />

i drift meir enn to gonger planlagt levetid.<br />

Utstyret blir utsett for stadig tyngre oppgåver<br />

(t.d. større trykk og høgare moment<br />

over lenger periodar pga. lange og kompliserte<br />

brønnar). Samtidig er nye avsperringsfi<br />

losofi ar medverkande til at tilsyn og<br />

vedlikehald av utstyret blir vanskeleggjort<br />

i periodar. Kvar går grensa, og kven set<br />

grenser? Gjev ikkje høg oljepris og gigantiske<br />

inntekter høve til å modernisera riggane<br />

i høgare tempo?<br />

Marknaden har stor mangel på kvalifi sert<br />

arbeidskraft, og kanskje oljenæringa spesielt.<br />

Dette fører til stor rotasjon av, og<br />

kamp om, personell med kompetanse, og<br />

Flere sentrale politikere deltok på <strong>Lederne</strong>s boring- og brønnkonferanse.<br />

Fra v.: Tore Nordtun, (Ap), Bjørg Tørresdal, (Krf), Bent Høie (H), Ketil Solvik-Olsen (Frp)<br />

og Hallgeir Langeland (SV)<br />

mykje bruk av overtid. Situasjonen er sterkt<br />

lønsdrivande, og me veit det er stor skilnad<br />

i betalingsevne. Kan næringa sjå det som ei<br />

felles oppgåve å rekruttere nye til næringa<br />

og gje dei systematisk opplæring? Kva rolle<br />

har utdanningsinstitusjonane her, og kan<br />

me tenkja oss eit tettare og meir forpliktande<br />

samarbeid med næringa?<br />

I tillegg vart det oppdatering på endringar i<br />

regelverket og boring med kontrollert trykk<br />

(MPD - Managed Pressure Drilling). Boringog<br />

brønnkonferansen la opp til gode debattar,<br />

og ikkje minst koseleg ramma rundt<br />

festmiddagen om kvelden den 5. september<br />

på Thons Maritim Hotell i Stavanger.<br />

I år var det Geir Håbesland, boresjef i<br />

Odfjell, som leia konferansen. Cato Sola<br />

Dirdal hadde i år som i fjor ansvaret for det<br />

datatekniske og stytte for at alle foredraga<br />

fungerte 100 % og at det reint datamessig<br />

gjekk etter planen.<br />

Tekst: Wenche I. Sola, forbundssekretær,<br />

Sokkel<br />

LEDERNE • DESEMBER 2006 45


medlemssider<br />

Arbeid med bistand i Molde<br />

Rekordmange ut i jobb igjen<br />

Aldri før har så mange blitt hjulpet ut i arbeid<br />

gjennom Arbeid med Bistand som i år.<br />

Randi Brevik fra Molde er en av dem som<br />

håper å få hjelp.<br />

Arbeidsmarkedstiltaket Arbeid med Bistand<br />

har vært organisert som en egen avdeling<br />

ved Bergmoprodukter AS siden 1996.<br />

Målgruppa til å begynne med var arbeidssøkere<br />

på attføring, men har gradvis<br />

utviklet seg til også å gjelde langtidsledige.<br />

En fra sistnevnte gruppe er Randi Brevik<br />

(45) fra Molde. Romsdals Budstikke fi kk<br />

være fl ue på veggen da hun hadde sitt<br />

første møte med Stein Hagen, <strong>Lederne</strong>medlem<br />

og leder for teamet på åtte tilretteleggere<br />

ved Bergmoprodukter AS.<br />

Randi Brevik, som opprinnelig er fra USA,<br />

men som nå snakker norsk god som noen,<br />

har en mangslungen yrkesbakgrunn og har<br />

tidvis hatt fl ere jobber samtidig. Mest har<br />

hun arbeidet innenfor hotell - og restaurantnæringen,<br />

men arbeidet som boligassistent<br />

i Molde kommune da hun skadet hoften og<br />

måtte gå ut av ordinært arbeid.<br />

Skole og rehabilitering.<br />

Under rehabiliteringsperioden har hun tatt<br />

utdanning som salgsøkonom, og kom også<br />

i kontakt med Arbeid med Bistand.<br />

- Jeg trengte hjelp, en døråpner for å<br />

komme ut i arbeidslivet igjen, sier hun.<br />

Stein Hagen og de øvrige tilretteleggerne<br />

har stor og bred kontakt ut mot arbeidslivet,<br />

og han tror Randis tilfelle skal bli ett av de<br />

lettere å hjelpe.<br />

- Vi kan også være med og åpne horisonten<br />

for den arbeidssøkende, å se på nye<br />

muligheter på arbeidsmarkedet, sier han.<br />

Kartlegger.<br />

Det første han gjør i møte med Randi er<br />

å kartlegge hennes bakgrunn; utdannelse,<br />

yrkeserfaring og interesser.<br />

- Hva vedkommende arbeidssøker selv har<br />

lyst til står sentralt. Vi kan ikke dytte på<br />

46 LEDERNE • DESEMBER 2006<br />

noen et arbeid de ikke er interessert i.<br />

Ellers prøver vi ha fokus på ressurser, ikke<br />

begrensninger, sier Hagen.<br />

- Allerede etter første møte har Randi<br />

Brevik forventninger til at nettverket og<br />

kompetansen Arbeid med Bistand har, skal<br />

gi resultater. - Dette er en fi n plass å starte<br />

når du har vært ute av arbeidslivet en tid.<br />

Etter 20 jobbsøknader uten respons blir du<br />

frustrert. Nå har jeg fått ny motivasjon og<br />

kjempefi n hjelp et skritt videre, sier Randi<br />

Brevik.<br />

Mange får jobb.<br />

Stein Hagen tror han har store sjanser for<br />

å innfri hennes forventninger.<br />

- Med hennes bakgrunn og fl eksibilitet skulle<br />

hun ha store muligheter, sier han. De åtte<br />

tilretteleggerne har ansvar for arbeidssøkende<br />

i til sammen seks kommuner. De<br />

ser klart at behovet er økende, men det<br />

er også fl ere og fl ere arbeidsgivere som<br />

tar samfunnsansvar og integrerer arbeidssøkere<br />

gjennom dette tiltaket. I år har<br />

50-60 prosent av dem som har vært inne<br />

i programmet endt opp med fast arbeid.<br />

Og rekordmange av disse går i full stilling.<br />

Andre er blitt hjulpet videre til utdanning,<br />

eller har fått hjelp på annen måte, ofte i<br />

samarbeid med NAV Molde arbeid.<br />

Samtidig har presset på tilretteleggerne økt.<br />

Mens de i fjor hadde seks arbeidssøkere per<br />

tilrettelegger, er antallet i år det dobbelte.<br />

Det er stor variasjon i arbeidsevnen hos<br />

dem som kommer inn under tiltaket.<br />

- Men arbeidssøkere kan ikke ekskluderes<br />

selv om de har lav arbeidsevne. Det trenger<br />

ikke være 100 prosent stilling for alle.<br />

Det viktigste er stabilitet og motivasjon,<br />

uavhengig av stillingsbrøk, sier Stein Hagen.<br />

Arbeidssøker: Randi Brevik (45) får hjelp til å komme seg ut i arbeidslivet igjen av<br />

Stein Hagen, medlem i <strong>Lederne</strong> og leder for åtte tilretteleggere ved Bergmoprodukter AS<br />

som jobber med Arbeid med bistand.<br />

Foto: Svein Bjørnerem, Romsdals Budstikke


Godt besøkt PBL-seminar i Bodø<br />

Nærmere 300 barnehageledere fi kk oppleve<br />

et meget vellykket seminar i regi av<br />

Private Barnehagers Landsforbund (PBL)<br />

og <strong>Lederne</strong> i Bodø i september. Omkring<br />

halvparten av deltakerne var medlemmer<br />

i <strong>Lederne</strong>, og fl ere nye medlemmer ble<br />

rekruttert i løpet av seminaret.<br />

<strong>Lederne</strong> har hatt en meget god medlemstilgang<br />

blant ledere i private barnehager de<br />

siste par årene. De felles seminarene som<br />

man har arrangert i samarbeid med PBL<br />

har hatt en positiv effekt, og det er sjelden<br />

at en arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjon<br />

samarbeider så bra om blant annet<br />

disse seminarene som <strong>Lederne</strong> og PBL gjør.<br />

Nestleder Tor Hæhre sa under åpningen på<br />

seminaret i Bodø at selv om organisasjonene<br />

selvsagt har ulike interesser, viser PBL og<br />

<strong>Lederne</strong> at man også kan samarbeide om<br />

viktige felles tiltak som å sette søkelyset<br />

på aktuelle temaer som er av viktighet for<br />

medlemmene.<br />

Interessante foredrag<br />

Det var invitert fl ere foredragsholdere til<br />

seminaret, som var en videreføring av<br />

ledelseskonferansen på Gardermoen i fjor<br />

høst. Det hele startet med en foredrag<br />

av professor Frode Søbstad ved Dronning<br />

Mauds Minne Høgskole som tok for seg<br />

behovet for barnehageforskning. Søbstad<br />

hadde delt inn sitt foredrag i syv ulike<br />

temaer, som omfattet blant annet hvordan<br />

barn i barnehager ser på sin egen hverdag,<br />

hvordan det er å arbeide i en barnehage,<br />

og en undersøkelse om barnehagekvaliteten<br />

i Norge. Han tok også for seg hvilke utfordringer<br />

han så for seg i fremtidens barnehager<br />

hva angår krav til det fysiske miljøet<br />

og ikke minst kvalitetskrav til barnehageansatte.<br />

Han var også opptatt av at politikerne<br />

måtte legge bedre til rette forholdene<br />

i barnehagene, ikke minst med tanke på<br />

den viktige rollen barnehagene spiller når<br />

det gjelder barns oppvekst.<br />

Fagdirektør Lene Tennebeck i Storebrand<br />

Livsforsikring tok for seg den travle hverdagen<br />

foreldre med barnehagebarn opplever. Å få<br />

tiden til å strekke til med kjøring, henting<br />

og oppfølging av barn i barnehager, samtidig<br />

som man skal takle det stadig sterkere<br />

arbeidspresset mange foreldre opplever, blir<br />

en større og større kunst og krever mer og<br />

mer av den enkelte, hevdet hun. Det er derfor<br />

viktig å organisere sin hverdag på en slik<br />

måte at det stresset man opplever ikke tar<br />

for mye krefter.<br />

Blant andre foredragsholdere på seminaret<br />

var også Britt Børke, eier og daglig leder i<br />

Mormors barnehage som snakket om lederutvikling<br />

og markedstilpasning som pedagogisk<br />

utfordring.<br />

Odd Leiv Andersen fra Nike Konsult redegjorde<br />

for en undersøkelse som viste at<br />

barnehageledere jevnt over skåret høyere i<br />

lederkvalitet enn andre grupper.<br />

Deltakerne på seminaret fi kk også oppleve<br />

nydelig korsang i Bodø Domkirke i tillegg til<br />

utfl ukt og grillfest i Geitvågen.<br />

<strong>Lederne</strong> har ennå ikke mottatt en eneste<br />

negativ tilbakemelding etter seminaret.<br />

Både PBL og <strong>Lederne</strong> er enige om at dette<br />

ser seminarer man vil fortsette med og<br />

videreutvikle.<br />

God stemning i Nord<br />

Region Nord hadde sitt årlige regionmøte<br />

20. oktober i Tromsø. Forbundssekretær<br />

Trond Jakobsen forteller om godt oppmøte<br />

og veldig god stemning.<br />

-Det er mitt inntrykk at folk er fornøyd og vi<br />

har en positiv utvikling i medlemsantallet,<br />

sier Jakobsen.<br />

Han planlegger nå en del reisevirksomhet i<br />

regionen før jul.<br />

Regionutvalget jobber veldig bra og det<br />

er viktig å følge dette arbeidet opp ute i<br />

avdelingene, sier forbundssekretæren.<br />

Han har registrert at en del medlemmer<br />

opplever problemer i forbindelse med lønnsforhandlingene.<br />

-Enkelte bedrifter er åpenbart ikke villige<br />

til å la mellomledere også ta del i den gode<br />

økonomiske utviklingen bedriftene opplever.<br />

Dette er saker vi nå tar tak i, sier Trond<br />

Jakobsen.<br />

LEDERNE • DESEMBER 2006 47


medlemssider<br />

44 medlemmer i <strong>Lederne</strong>s Moldeavdeling fi kk<br />

en givende rundtur på Ormen Lange-anlegget<br />

Moldeavdelingen på tur til Ormen Lange<br />

Onsdag 6. september reiste Moldeavdelingen<br />

til Aukra for å få en omvisning på Ormen<br />

Lange-anlegget. Hele 44 medlemmer var<br />

med på turen, og de fi kk oppleve en fl ott<br />

rundtur inne på anleggsområdet sammen<br />

med en kunnskapsrik guide fra Hydro.<br />

For Hydro og partnerne koster det 66 milliarder<br />

kroner å bygge ut Ormen Lange-feltet.<br />

Når gasstrømmen til neste år blir åpnet<br />

gjennom verdens lengste undersjøiske<br />

rørledning fra prosesseringsanlegget på<br />

Aukra i Møre og Romsdal til Easington på<br />

østkysten av England, vil det norske feltet<br />

kunne forsyne britiske forbrukere med 20<br />

prosent av gassen de trenger.<br />

Strøkent 60-årsjubileum i avdeling Stord<br />

Nærmere 100 medlemmer og ledsagere<br />

hadde funnet veien til Stord Hotell i anledningen<br />

markeringen avdeling Stords 60-årsjubileum<br />

22. september. Spesielt hyggelig<br />

var det at så mange av avdelingens veteraner<br />

stilte opp, og sammen med en del<br />

yngre medlemmer bar jubileet bud om at<br />

Stord omfatter både tradisjoner og fremtid.<br />

Dette var noe også avdelingsleder Jan Roald<br />

Nysæther tok opp i sin jubileumstale, hvor<br />

han blant annet fortalte fra etableringen av<br />

avdelingen og den utviklingen man hadde<br />

sett gjennom årene.<br />

48 LEDERNE • DESEMBER 2006<br />

- Det er spennende at utbyggingen vår får<br />

slik massiv oppmerksomhet i inn og utland.<br />

I forrige uke sto Ormen Lange i fokus på<br />

Offshore Technology Conference (OTC) i<br />

Houston, på verdens største oljemesse. Et<br />

eget TV-program om Ormen Lange ruller<br />

og går allerede på Discovery Channel, og<br />

nå er den prestisjetunge kanalen National<br />

Geographic Channel i gang med sin fi lming.<br />

Dette er god reklame både for Norge og<br />

norsk industri og for Hydro med partnere og<br />

leverandører. Det understøtter budskapet<br />

om at det går an å tenke stort og få til mye<br />

i et lite land, sier Vegar Stokset, som er<br />

informasjonsansvarlig i Hydro for Ormen<br />

Lange-utbyggingen.<br />

En stor del av medlemsgrunnlaget er<br />

naturlig nok Aker Kværner Stord, men også<br />

en rekke andre medlemsgrupper har funnet<br />

sin plass i avdelingen, som i dag har høy<br />

aktivitet og en fortsatt lys fremtid.<br />

I tillegg til Nysæther hilste nestleder<br />

Tor Hæhre fra forbundet sentralt, mens<br />

forbundssekretær Norvald Holte og forbundsstyremedlem<br />

Eivind Mikkelsen også<br />

holdt taler i anledning jubileet.<br />

Vellykket<br />

sokkelmøte på<br />

Hurtigruten<br />

Region Sokkel var samla til kombinert sokkelkonferanse<br />

og regionmøte på Hurtigruten<br />

22. - 24. september i haust, der hovudtemaet<br />

var E-drift / Integrerte operasjonar.<br />

Forbundssekretær for Sokkel, Wenche I.<br />

Sola, haldt eit foredrag om aktuelle saker<br />

frå region Sokkel.<br />

Hovudtemaet denne gongen var E-drift/integrerte<br />

operasjonar, og fyrste person ut var<br />

Einar Arne Iversen, tillitsvalt i NITO, Statoil,<br />

som snakka om E-drift/integrerte operasjonar<br />

i Statoil.<br />

Tor Magne Ege, leiar for <strong>Lederne</strong> i BP, haldt<br />

eit foredrag om E-drift i BP.<br />

Svein Stigen, boresjef og nestleiar i KCA<br />

DEUTAG Drilling, hald så eit foredrag om<br />

korleis ser ein boresjef på innføring av e-drift<br />

Deretter haldt forbundssekretær for Sokkel,<br />

Wenche I. Sola, eit foredrag om k-konsekvensar<br />

med e-drift sett frå arbeidstakarsida.<br />

Til slutt vart det haldet gruppearbeid om<br />

e-drift/Integrerte operasjonar.<br />

Det vart halde ei orientering frå forbundskontoret,<br />

forbundsstyret organisasjonsutvalet,<br />

der forbundsleiar Jan Olav Brekke og forbundsstyremedlem<br />

Hallstein Tonning hadde<br />

ordet.<br />

Til slutt vart det orientert om framdrifta i<br />

lønnsutvalet, og kor det også vart etterlyst<br />

tilbakemeldingar frå dei få avdelingane som<br />

enno ikkje har sendt inn noko.<br />

Tekst av Wenche I. Sola, forbundssekretær,<br />

region Sokkel


Livbåtsaken: - Ansvaret ikke bare Statoils alene<br />

Fagorganisasjonen <strong>Lederne</strong> har fulgt tett<br />

opp livbåtproblematikken helt siden den<br />

fatale testen som ble utført på Veslefrikkfeltet<br />

21.juni 2005. Siden den gang er fl ere<br />

andre selskaper blitt rammet av de samme<br />

problemene. Dette har skapt en utrygghetsfølelse<br />

for de som er avhengige av disse<br />

båtene i en nødsituasjon, og store kostnader<br />

for selskapene som er berørt.<br />

Statoil har mange av disse livbåtene. Det<br />

var Statoil som først testet båtene under realistiske<br />

forhold, det er Statoil som har tatt<br />

tak i de utfordringene som er kommet etter<br />

denne testen, og det er Statoil som har<br />

ledet det videre arbeidet og videreført det i<br />

regi av Oljeindustriens Landsforening (OLF).<br />

Ut fra dette er <strong>Lederne</strong> blitt mer og mer<br />

forundret over den negative fokusen som<br />

spesielt rammer Statoil, når man vet at<br />

dette forholdet rammer brukere av mer enn<br />

100 livbåter.<br />

Det er fl ere aktører i dette. Både selskapene,<br />

produsentene, godkjenningsorganene,<br />

kravstillerne, myndighetene og media har<br />

et ansvar når det gjelder å ivareta sine<br />

roller på en skikkelig måte. Selskapene<br />

omfatter bl.a. oljeselskaper, rederier og<br />

opplæringsinstitusjoner. Disse kjøper godkjente<br />

og sertifi serte livbåter i henhold<br />

til standard eller standardprodukt som er<br />

modifi sert etter selskapenes ønske.<br />

Produsentene har utviklet sine livbåter ut<br />

fra krav og markedsbehov. Produsentene<br />

utvikler stort sett sine livbåter alene eller<br />

sammen med selskapene/kunden.<br />

Godkjenningsorganene er de som godkjenner<br />

og sertifi serer livbåtene.<br />

Kravstillerne er internasjonale eller nasjonale<br />

organer som skal lovfeste krav som<br />

ivaretar sikkerheten til produktene.<br />

Myndighetene ivaretar tilsynsplikten via<br />

Oljedirektoratet (OD) og Petroleumstilsynet<br />

(Ptil). OD/Ptil støtter seg igjen på faginstansene,<br />

eksempelvis Sjøfartsdirektoratet som<br />

har ansvaret for at lover og regler følges og<br />

at påviselige avvik blir håndtert og lukket.<br />

Media har et ansvar for å gi etisk korrekt<br />

informasjon til sine lesere og lyttere<br />

<strong>Lederne</strong> mener at ikke alle aktørenes har<br />

ivaretatt sine roller på en tilsfredsstillende<br />

måte. Mange selskaper, spesielt innenfor<br />

oljeindustrien, har strittet imot selv om alle<br />

nå har gått sammen og viderefører oppfølgingen<br />

gjennom OLF.<br />

Produsentene har lagt all skyld på regelverket.<br />

Man har så forsterket eller reparert<br />

de feilkonstruerte livbåten og sendt<br />

regningen til selskapene.<br />

Godkjenningsorganene skylder på regelverket<br />

og toer sine hender.<br />

Kravstillerne, både de internasjonale og<br />

nasjonale, har i stor grad vært tause.<br />

Oljeindustrien tar dette nå alvorlig og lager<br />

sine egne krav for å forhindre gjentagelser.<br />

Myndighetene kommer haltende etter og<br />

handler først når presset blir stort nok,<br />

mens media slår dette stort opp og Statoil<br />

går igjen som den store synderen.<br />

<strong>Lederne</strong> mener at selskapene må ta på seg<br />

en del av skylden selv. Kravet til smartere<br />

og billigere løsninger fører til at produsentene<br />

lager lettere og mindre livbåter, men<br />

som skal tåle de ekstreme påkjenningen.<br />

Regelverket har i så måte blitt tøyd til det<br />

ytterste. Det har over tid skjedd en nedbygging<br />

av kontrollorganene i selskapene, og<br />

selskapene er blitt mer og mer avhengige av<br />

produsentenes sannferdighet.<br />

Produsentene ønsker å tilfredsstille sine<br />

kunder, koste hva det koste vil. Å utfordre<br />

regelverket blir en del av hverdagen. Det<br />

registreres manglende kompetanse, mangelfulle<br />

styrkeberegninger og liten vilje til<br />

fullskalatester for virkelig å få frem alle<br />

belastninger som oppstår i et stup/dropp.<br />

Godkjenningsorganene er i en konkurransesituasjon<br />

og kan være svært samarbeidsvillige.<br />

Et uoversiktelig og svakt regelverk er<br />

lettere å tøye og kan være lett å skjule seg<br />

bak.<br />

Myndighetene virker for avventende og<br />

svake. Dette kan skyldes manglende<br />

kompetanse og press fra industrien. De<br />

økonomiske konsekvensene av eksempelvis<br />

en lengre nedstenging av plattformer kan<br />

ha betydning her.<br />

Media elsker naturlig nok å fokusere på det<br />

som selger best. Skandaler rundt spesielt<br />

Statoil er ofte ”godt stoff”, noe som fenger<br />

de fl este.<br />

Konklusjonen er at Statoil, og selskapets<br />

ansatte, har måttet ta på seg en for stor<br />

andel av ansvaret for den situasjonen som<br />

har oppstått. Med så mange aktører, og med<br />

så mange uavklarte forhold, burde de som<br />

formidler slik informasjon være mer bevisst<br />

sitt ansvar.<br />

Livbåtene skades i fritt fall i Nordsjøen<br />

LEDERNE • DESEMBER 2006 49


medlemssider<br />

Boresimulator på oljemessa i Stavanger ONS<br />

KCA DEUTAG Drilling hadde i år ein svært<br />

god stand som det kom mykje folk på ONS.<br />

På standen deira hadde dei ein fullskala virtuell<br />

boresimulator installert, og over 400<br />

personar fekk høve til å prøva å bore på ein<br />

svært realistisk måte med borehytta full av<br />

tilskodarar. Ein uhøgtideleg konkurranse var<br />

lagt inn her, kor målet var å detektera ein<br />

gassinntrengning i brønnen på eit så tidleg<br />

tidspunkt som moleg. Konkurransen pågjekk<br />

kvar dag, og med «den store fi nalen» på<br />

fredagen. Mange jenter fekk prøve seg<br />

som borar, og gjorde det svært så skarpt.<br />

Vinnaren vart premiert med ei fl aske<br />

champagne.<br />

KCA DEUTAG’s boresimulator har 3D<br />

grafi kk, og simulerar boreprosessen i reell<br />

tid, med reelle inngangsdata og skikkelege<br />

lydeffektar. Forebels er det ein slik simulator<br />

i Aberdeen, men det planar og arbeid på<br />

gang med å setja fl eire i drift. Simulatoren<br />

er byggja slik at boreprosessen skal verta så<br />

verkelegheitsnær som moleg, og brukast av<br />

stadeg fl eire operatørar til å auka kompe-<br />

Teknikarane i ConocoPhillips arrangerte eit<br />

vellukka styremøte og seminarsamling på<br />

Color Line Fantasy frå Oslo til Kiel den fyrste<br />

helga i oktober 2006.<br />

Leiar for Teknikarane i ConocoPhillips, Arne<br />

Reidar Danielsen, gjekk gjennom ein del<br />

viktige saker som dei hadde arbeida med<br />

og elles saker dei ville ta opp med leiinga<br />

i ConocoPhillips.<br />

Leiar for leiarane i ConocoPhillips, Rune<br />

Rekkedal, gjekk gjennom prosjektet han<br />

arbeidar med og leiar i ConocoPhillips og<br />

viste framgangen her og opplegget vidare.<br />

Dette prosjektarbeidet fekk han mykje ros<br />

for. Han orienterte også litt om arbeidet frå<br />

styret i avd. 139.<br />

50 LEDERNE • DESEMBER 2006<br />

tansen både på land og sokkel. Aktuelle<br />

brønnar kan programmerast inn med alle<br />

detaljar om geologi, trykkregimer, slam,<br />

fôringsrøyr m.a.., slik at ein kan trena på<br />

situasjonar som kan oppstå.<br />

KCA DEUTAG Drilling kjøpte i 2005 Prosafe<br />

Drilling Services. Sjølv om dei er «nye» på<br />

norsk sektor, har dei ein historie på over<br />

100 år og nær 5000 tilsette. Hovudkontoret<br />

ligg i Aberdeen, men det er regionale kon-<br />

Per Steinar Johansen, HR, orienterte om<br />

nytt frå leiinga og elles korleis leiinga<br />

i ConocoPhillips såg på ulike saker som vart<br />

lagt fram under møte og som elles hadde<br />

vore oppe i avdeling 142.<br />

Forbundssekretær for Sokkel, Wenche I.<br />

Sola, gjekk gjennom nytt frå regionkontoret<br />

i Stavanger. Elles vart det ein gjennomgang<br />

av nytt petroleumsregelverk, arbeidet i<br />

Sikkerheitsforum og diverse ulike utavalsarbeid.<br />

Viktigheita av bruken av norsk språk,<br />

e-drift, SUT, arbeidstakarmedverknad, fritt<br />

–fall-livbåtar og boring og brønnkonferansen<br />

i september 2006 vart også teken opp.<br />

Det var ein open og god dialog under semi-<br />

torer både i Bad Bentheim, Houston, Dubai,<br />

Baku, Tyumen og Bergen. I alt vert det<br />

drive omlag 35 offshoreinstallasjonar i<br />

Nordsjøen, Det kaspiske hav, Angola og<br />

Sakhalin. 60 landrigger (sju under byggjing)<br />

er stasjonert i Europa, Asia og Afrika. Under<br />

KCA DEUTAG ligg også RDS (Rig Design<br />

Services) med meir enn 500 ingeniørar.<br />

Av Wenche I. Sola, forbundssekretær,<br />

region Sokkel<br />

ConocoPhillips-medlemmer på Kiel-seminar<br />

naret, og alle var nøgde med samhandlinga<br />

og samarbeidet som slike samlingar legg<br />

opp til.<br />

Deltakarar var styret i ConocoPhillips;<br />

Arne Reidar Danielsen, Gunnar Kallestad,<br />

Kjertsti Moen, John Magne Nilsen, Per-Svein<br />

Haugseth, Otto Kårstveit, Knut Jan Åsland<br />

og Rune Rekkedal, leiar av avd 139 Leiarane<br />

i ConocoPhillips.<br />

Frå leiinga i Conoco Phillips deltok Per<br />

Steinar Johansen, (HR). Forbundssekretær<br />

Wenche I. Sola, deltok frå <strong>Lederne</strong> sentralt.<br />

Tekst og bilete av Wenche I. Sola,<br />

forbundssekretær, region Sokkel


<strong>Lederne</strong>s administrasjon og ansatte<br />

Postadresse:<br />

Postboks 2523 Solli<br />

0202 OSLO<br />

Besøksadresse:<br />

He<strong>nr</strong>ik Ibsensgt 100, Oslo<br />

Telefon: 22 54 51 50<br />

(09.00-15.00 mandag-fredag)<br />

Telefaks: 22 55 65 48<br />

Epost: lederne@lederne.no<br />

Administrasjon:<br />

Forbundsleder: Jan Olav Brekke<br />

Epost: jan.olav.brekke@lederne.no<br />

Mobiltlf: 982 88 861<br />

Nestleder: Tor Hæhre<br />

Epost: tor.haehre@lederne.no<br />

Mobiltlf: 982 88 859<br />

Ansatte:<br />

Markedsansvarlig/forbundssekretær<br />

Region Vest:<br />

Norvald P. Holte (Sogn og Fjordane/<br />

Hordaland med Bergen/Rogaland)<br />

Epost: norvald.holte@lederne.no<br />

Mobiltlf: 982 88 860<br />

Forbundssekretær Region Nord:<br />

Trond Jakobsen (Finnmark/Troms/<br />

Nordland/Svalbard)<br />

Mobiltlf: 480 23 162<br />

Epos: trond.jakobsen@lederne.no<br />

Forbundssekretær Region Midt Norge:<br />

Marit Garmannslund<br />

(Nord Trøndelag/Sør Trøndelag/<br />

Møre og Romsdal)<br />

Mobiltlf: 982 888 64<br />

Epost: marit.garmannslund@lederne.no<br />

Forbundssekretær Region Øst:<br />

Terje Engebakken (Oppland/Hedmark/<br />

Akershus/Oslo/Østfold)<br />

Mobiltlf: 982 88 871<br />

Epost: terje.engebakken@lederne.no<br />

Forbundssekretær Region Sør:<br />

Einar Mortensen (Buskerud/Vestfold/<br />

Telemark/Aust-Agder/Vest-Agder)<br />

Mobiltlf: 982 88 872<br />

Epost: einar.mortensen@lederne.no<br />

Region Sokkel:<br />

Regionkontor Stavanger:<br />

Tlf: 51 85 65 90 / 91<br />

Faks: 51 85 65 99<br />

Forbundssekretær<br />

Gudmund Gulbrandsen:<br />

Region Sokkel (Ansatte i olje og<br />

gassvirksomheten samt direkte<br />

tilsluttede medlemmer)<br />

Mobiltlf: 982 88 870<br />

Epost: gudmund.gulbrandsen@lederne.no<br />

Forbundssekretær Wenche I. Sola,<br />

Region Sokkel<br />

Mobiltlf: 982 88 874<br />

Epost: wenche.i.sola@lederne.no<br />

Kompetanseutvikling/kurs:<br />

Bjørn Gravdahl<br />

Mobiltlf: 982 88 868<br />

Epost: bjorn.gravdahl@lederne.no<br />

Sekretær: Kurs/kompetanse:<br />

Karin Backer<br />

Epost: karin.backer@lederne.no<br />

Mobiltlf: 982 88 857<br />

Sekretær:<br />

Inger Haave<br />

Mobiltlf: 982 88 858<br />

Epost: inger.haave@lederne.no<br />

Medlemssekretær:<br />

Ann-Christin Lauten<br />

Mobiltlf: 982 88 865<br />

Epost: christin.lauten@lederne.no<br />

LEDERNE • DESEMBER 2006 51


52 LEDERNE • DESEMBER 2006<br />

B-blad<br />

Returadresse:<br />

<strong>Lederne</strong>, c/o Kunde og medlemsservice<br />

postboks 4, 4349 Bryne

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!