Lederne nr. 4

stengt, så vi måtte gå over fjellet. Det ble
masse styr, men spennende opplevelser,
forteller han.
Senere på samme turen var Erik også ute
for den mest tragiske opplevelsen han har
hatt på sine reiser.
- Vi var på Filippinene. Jeg og to svensker
jeg hadde blitt kjent med, hadde avtalt å
reise videre innover i landet med buss, men
jeg rakk aldri bussen. Det hadde regnet
tungt i fl ere dager, og veien raste ut under
bussen…
Erik hørte om ulykken, men visste ikke
om hans svenske venner faktisk hadde vært
om bord, så han ringte den svenske
ambassade.
- De sa de hadde fått en rapport, men
kunne ikke vite sikkert om det var vennene
mine som hadde forulykket, forteller han.
På ambassadens anmodning dro han derfor
på likhuset og identifi serte dem.
- Det var en vekker. Jeg vet det er en klisjé
å si det, men der og da gikk det opp for
meg at vi har livet på lånt tid. Jeg skjønte
at om jeg skulle gjøre noe i livet, måtte jeg
gjøre det nå! Ingenting kunne være mer
tragisk enn å sitte som gammel og angre
på alt jeg ikke hadde fått gjort.
Fra pub til eventyr
Erkjennelsen om livets forgjengelighet
har fått prege Eriks liv siden. Etter to
nye år som backpacker, denne gang i
Latin-Amerika, var han tilbake i fødebyen
Stavanger. Her begynte hans hittil største
eventyr. Med en pubtur.
- Jeg skulle bare ut på byen en kveld. På
et av byen utesteder traff jeg på min gamle
kompis, Thorbjørn Flaten, som jeg traff
første gang under min backpackertid
i Malaysia. Kvelden ble lang, og vi endte på
nachspiel hos Thorbjørn. Før festen var over
hadde vi avtalt jordomseiling, og satt et
tidspunkt for avreise: 1. august 1995,
klokken 17.00! Og jeg som ikke engang
kunne seile...
Halvannet år senere, nøyaktig på det
avtalte tidspunktet, stevnet 28-foteren
”White Bread” ut fra Stavanger havn.
Det største i verden
En oseankryssing og et forlis senere, kom
starten på Eriks hittil største eventyr. Det
begynte med en femliters parafi nkanne.
- Vi var på øya Margarita i Venezuela,
og gjorde oss klare for å gå gjennom
Panamakanalen, forteller Erik. De holdt
på å bunkre opp det de trengte av vann
og drivstoff og andre nødvendigheter, da
tilfeldighetene ville at han traff på en ung
kvinne ved navn Durita. Også hun var på
seiltur, hadde en femliters kanne hun skulle
fylle med parafi n, og ba Erik om hjelp til
å fi nne fram til parafi nhandleren. I sin bok,
”En saga i blått,” beskriver Erik i detalj
hvordan det første møtet og den videre
utvikling av forholdet tar form, men under
intervjuet, oppsummerer han det viktigste:
- Det var love in the air, tvert! Og vi ble
gravide fort. Så kom verdens største
eventyr, vår lille datter Freyja!
Lever drømmen i Spania
I et lite steinhus utenfor Granada i Sør-
Spania holder Erik familien til i dag. Fire år
har gått siden paret fl yttet inn, Freyja har
blitt ni, går på spansk skole, og pappa lever
av bøker. Både sine egne og andres, alle
utgitt på hans eget Freyja Forlag.
- Huset fi kk jeg kjøpt rimelig, det var
før boomen kom i området, forteller Erik.
Derfor har han heller ikke gjeld på huset,
og er ikke på samme måte som mange
andre avhengig av høye inntekter for å
betjene huslån.
- Det gir en utrolig frihet. Levekostnadene
i Sør-Spania er en tredel av hva de er i
Norge, og vi lever relativt enkelt. For oss
var det et veldig bevisst valg. Jeg har en
kompis i Norge som tjener betraktelig bedre
enn meg, men når han har betalt alt hva
det norske overfl odssamfunnet ”krever” at
du må ha, sitter han ikke igjen med mer
enn meg per måned. Og han har brukt mye
mer tid på å tjene de pengene han må ha
for å klare seg. Nå blir jeg litt fi losofi sk,
advarer han, og utdyper:
- Jeg trenger ikke den nye fl atskjermen
og vi kjører rundt i en gammel Citroën.
Freyja vet knapt hva Playstation er, men
har foreldre som er der og har tid til henne.
Siden vi ikke har behov for å ha det siste
nye i alt, er vi heller ikke så bundet av ting.
Isteden lever vi det livet vi vil leve, og det
er det viktigste. Kjenne hjertet slå, og være
virkelig til stede.
LEDERNE • DESEMBER 2006 25