- Jeg er godt betalt for å være bekymret Det sier mannen som er ...

Nettavisen
http://pub.tv2.no/dyn-nettavisen/printversion/article.jsp?id=3385707
- Jeg er godt betalt for å være bekymret
Av Ole Eikeland
30.04.12 10:01
HVA BLE SAGT PÅ LORRY?: - Det blir sagt mye rundt et sånt bord. Jeg har vært styreformann i Christiansands Bryggeri i syv år, og det er en av
de viktigste kulturoppgavene jeg har hatt ved siden av NRK, og jeg vet at b-vitaminer gjør mennesker stort sett godt, sier NHO-sjef John Gordon
Bernander til NA24. Foto: Helle Frost
28.04.12 08:21, ny 29.04.12 11:34
Det sier mannen som er oppkalt etter en superhelt uten superkrefter.
Tights ville han ikke stille opp i, men John «Lyn Gordon» Bernander snakker villig ut om Lorry-skandalen, den famøse
nyttårstalen, den enorme arbeidsinnvandringen, Støres habilitet og om en viss leders selvbilde som er blitt alt for stort.
Nettavisens Ole Eikeland møter NHO-sjef John Gordon Bernander til «Det Store Intervjuet».
Flash Gordon, eller Lyn Gordon om du vil, er en av de mest kjente tegneseriefigurene fra etterkrigstiden. Faktisk er
sjefen for NHO oppkalt etter ham.
- Det er sant. Jeg er oppkalt etter ham, gliser John Gordon Bernander.
- En 55-åring i tights er pinadø meg ikke så kult
- Er du sporty?
- Det spørs.
- Jeg har en drakt...?
- He, he. En 55-åring i tights er pinadø meg ikke så kult.
Og da er den diskusjonen lagt død.
Side 1 av 18

Nettavisen
LORRY: - Det var en av dine kollegaer som satt ved det bordet, som etter
noen dager prøvde å beskrive hva som ble sagt. Da har du gått over en
grense. Du får ikke mange å drikke øl med etter hvert da nei, sier NHOsjef
Johnny Bernander til Nettavisens Ole Eikeland. Foto: Helle Frost
Johnny Bernander satt rundt det famøse bordet på Lorry da næringsminister Trond Giske angivelig skulle ha truet
Telenors styreformann med sparken, hvis TV2 ble solgt utenlandsk.
- Hva ble egentlig sagt på Lorry?
http://pub.tv2.no/dyn-nettavisen/printversion/article.jsp?id=3385707
30.04.12 10:01
- Det blir sagt mye rundt et sånt bord. Jeg har vært styreformann i Christiansands Bryggeri i syv år, og det er en av de
viktigste kulturoppgavene jeg har hatt ved siden av NRK, og jeg vet at b-vitaminer gjør mennesker stort sett godt.
- Jeg er en stor tilhenger av brune vannhull
- Jeg er en stor tilhenger av brune vannhull.
- Så det som ble sagt, blir der?
- Den type bordsetting og kulturopplevelser man kan ha over et godt norsk øl, er viktig å ta vare på.
- Det var galskap
- Ditt gamle helvete
Side 2 av 18

Nettavisen
- Hvis de hadde blitt underlagt den frie sitatrett for deg og dine kollegaer, ville denne kulturopplevelsen visne.
http://pub.tv2.no/dyn-nettavisen/printversion/article.jsp?id=3385707
30.04.12 10:01
- Det var en av dine kollegaer som satt ved det bordet, som etter noen dager prøvde å beskrive hva som ble sagt. Da har
du gått over en grense. Du får ikke mange å drikke øl med etter hvert da nei.
- Hvem har makta? Norsk Industri eller NHO?
- Lyn Gordon er superhelten som ikke har superkrefter. Hva er tilfellet i NHO? Vi er midt i et lønnsoppgjør. Hvem har
makta? Norsk Industri eller NHO?
- He, he. Det er mange som har makt i et maktfordelt Norge. På arbeidsgiversiden har vi muligheten til å si nei, og vi har
forhandlingsmakt.
FØLG NA24 PÅ FACEBOOK
- Nå spør du om forholdet mellom frontfaget, i dette tilfellet Norsk Industri, og NHO. Førstefiolinisten i et
frontfagsoppgjør, er frontfagets representanter. Min jobb, og NHOs jobb i dette her, er å være portvoktere på vegne av
fellesskapet, slik at ikke frontfaget gjør ting som blir en belastning for arbeidsgiverfelleskapet i Norge.
- Det betyr at det blir ingen tariffavtale hvis ikke NHO som sentral organisasjon signerer.
- Så NHO ga sin velsignelse til Norsk Industri i oppgjøret som ble avtalt?
- Norsk Industri sitter og forhandler, og vi er med som bakspillere og støttespillere. Vi er også garantisten for at ingen
tariffområder gjør ting som kan bli en belastning for resten av fellesskapet.
REDD: - Noen i Norge tåler det, mens andre vil bukke under, sier
Bernander og sikter til at årets lønnsoppgjør trolig blir i dyreste laget.
Foto: Helle Frost
- Det ble et relativt dyrt oppgjør, 2,15 prosent pluss lokale oppgjør?
- Det henger igjen 1,3 prosent fra i fjor, så det nye er 0,85 prosent.
- Lønnsoppgjøret blir dyrt
- Så du er ikke enig i at det ble dyrt?
- Jo, samlet sett ble det dyrt. Det er også lokale lønnsforhandlinger og hva utfallet av disse forhandlingene blir, får vi
først svare på litt utpå høsten. Men med det presset vi har i deler av økonomien vår, er jeg redd for at det kan bli for dyrt.
- Tåler Norge det?
Side 3 av 18

Nettavisen
30.04.12 10:01
- Noen i Norge tåler det, mens andre vil bukke under. Det er først og fremst de som konkurrerer i en eksportindustri i et
tradisjonelt globalt marked og de her hjemme som konkurrerer med import, som vil slite. Med en sterk lønnsvekst og en
sterk krone, vil det være flere og flere som bukker under.
- Ja, vi er bekymret
- Det var Norsk Industri som startet, og nå kommer resten. Er du bekymret for det videre lønnsoppgjøret?
- Ja, vi er bekymret i den forstand at vi regner med å havne på rundt fire prosent, og det er betydelig høyere enn tilfellet
er hos våre handelspartnere. Det betyr at for veldig mange, bidrar lønnsoppgjøret til å svekke konkurranseevnen.
- Et naturlig spørsmål blir jo da hvordan vi har klart å komme så galt ut?
- Det er et sterkt press i norsk økonomi og et skrikende behov for arbeidskraft innen mange sektorer. Det er et sug fra
disse sektorene for å tiltrekke seg den nødvendige arbeidskraften og det bidrar til at prisen på arbeidskraft i Norge blir
høy, veldig høy.
- Så med andre ord, det er nesten umulig å unngå?
- Det er en vekst som bare har vært mulig med tilgang på arbeidskraft fra andre land.
- Vi er avhengig av en betydlig import av arbeidskraft
- Så løsningen er en kraftig økning i arbeidsinnvandringen?
- Norge har vært, og er, avhengig av en betydlig import av arbeidskraft.
- Så det blir bare mer og mer?
http://pub.tv2.no/dyn-nettavisen/printversion/article.jsp?id=3385707
IMPORT: - Norge har vært, og er, avhengig av en betydlig import av
arbeidskraft, sier Johnny Bernander til NA24. Foto: Helle Frost
- Så lenge vi er i den situasjonen vi er nå, så ja, enten det gjelder bygningsbransjen eller eksperter innen teknologi.
- Eller reiselivsbransjen. Den kjenner jo du litt til?
- Ja. Det er mange varianter av skandinaviske dialekter i norsk reiseliv.
- Hva er den største faren for norsk økonomi?
- Det største problemet er at vi blir så sterke hvor det er sterkest vekst, at vi mister robustheten og mangfoldet i norsk
næringsliv.
Side 4 av 18

Nettavisen
- Vi må takle «volatiliteten» som ligger i energisektoren. Akkurat nå er vi på den grønne gren. Våre viktigste
eksportvarer har en høy pris samt at vi har vært så heldige at vi har kommet oss gjennom finanskrisen.
- Jeg er godt betalt for å være profesjonelt bekymret
http://pub.tv2.no/dyn-nettavisen/printversion/article.jsp?id=3385707
30.04.12 10:01
- Oljeindustrien er lønnsledende i Norge og har vært det i mange år. De er med på å utkonkurrere de andre sektorene.
Det skremmer deg ikke at vi ikke klarer å løsrive oss fra oljeindustrien?
- Jeg er godt betalt for å være profesjonelt bekymret. Men det er vanskelig å være profesjonelt bekymret, fordi det går
veldig bra for alt som har med energi og oljeservice å gjøre. Det er en norsk paradegren, men i prosessen har mange
andre grener blitt kappet av.
- Nøkkelordet er omstilling. Klarer du å omstille fra ikke-konkurransedyktige grener til grener som har bærekraft og
lønnsomhet, er det good news for de fleste.
- Nå har vi en sysselsettingsvekst i Norge parallelt med dette. Faren er at vi blir så avhengig av energisensitive varer og
tjenester, næringer med høy volatilitet.
- Jeg er såpass gammel at jeg husker at oljeselskapene opererte med oljepriser på 10 dollar fatet når de tok sine
beslutninger om nyinvesteringer. Jeg husker de omstillingene som måtte til tidlig på 1990-tallet, da oljeprisen falt fra 30
dollar til under 10 dollar.
- Vi må være forberedt på at vi får en mindre robust økonomi jo mer ensidig den blir.
- Du er tydeligvis bekymret for retningen vi går? Hva er løsningen?
- Først og fremst må vi sørge for at vi får til en lønnsutvikling som våre tradisjonelle eksportnæringer tåler. Parallelt med
dette, har vi en olje- og gassektor og oljeservicesektor som går så det griner.
- Vi ønsker jo ikke en kommandoøkonomi
- Vi har ikke noe annet virkemiddel enn det. Vi ønsker jo ikke en kommandoøkonomi som stanser den naturlige
økonomiske utviklingen og produksjonsveksten vi har sett innen den petroleumsintensive industrien.
- Og den andre?
- Er at vi må henge med teknologisk. Mye av det vi har som går så det griner, er internasjonal konkurrerende næringer,
enten det er spisskompetanse innen plattformdesign i Aker-systemet i Arendal eller det er borreteknologien vi har i
Kristiansand.
- Vi må holde en høy utvikling på undervisningssiden. Den største langsiktige utfordringen Norge har, er at vi utdanner
alt for få innen teknologi og realfag. Det er et politisk betent tema. Vi mener at vi må ha mer skreddersøm for
utdanningsinstitusjoner for næringslivets behov.
Side 5 av 18

Nettavisen
JENTENES GUTT: - I Agder har man kjørt «tøffekampanjer» med flinke
jenter innen teknologifag, sier Bernander. Foto: Helle Frost
- En av Trond Giskes bekymringer er asiatene som kommer først på skolebenken om morgenen og går sist hjem på
kvelden. Har norsk ungdom blitt for late?
http://pub.tv2.no/dyn-nettavisen/printversion/article.jsp?id=3385707
30.04.12 10:01
- Jeg vil ikke si at norsk ungdom er blitt for late, men det vi ser er et skrikende behov for folk med konkurransedyktig
realfagskompetanse og opplæring innen teknologifag. Det må vi gjøre noe med.
- Og det er mulig. I Agder har man kjørt «tøffekampanjer» med flinke jenter innen teknologifag, for å øke interessen
blant kvinner for oljeservicenæringen. Det har gitt kraftige resultater.
Bernander viser til «Sørlandets gullrekke» innen teknologi- og realfag, hvor jenter er i flertall blant søkerne i Vest-Agder
og kraftig søkervekst på ulike teknologi- og realfagslinjer. På Universitetet i Agder har antall jenter som studerer
teknologifag doblet seg de siste fem årene.
- Som folk er vi produktive, som har gitt høy produktivitetsvekst og lønnsvekst, mer enn noen vi kan sammenligne oss
med i verden.
- Syr vi puter under armene på barna våre?
- Så du er ikke redd for at vi syr puter under armene på barna våre?
- Vi har over veldig lang tid bevilget oss mer frititd enn veldig mange andre. Så vi er også blant de i verden som har
færrest arbeidstimer. Det har bare gått fordi vi har tatt i bruk arbeidskraftreservene i mye større grad enn andre land, ved
å få kvinner i jobb.
- Jeg er ikke så opptatt av terningkast
- Jeg er tøff som faen, ja
- Stor ære til Norge for det.
- Men den arbeidskraftreserven er nå tatt ut, slik at vi ikke kan bevilge oss reformer som gjennomgående tillater oss å
arbeide mindre enn alle andre.
- Derfor er det mer press i norsk økonomi med hensyn til mer fleksible arbeidstidsordninger, større adgang til å tilpasse
effektiv arbeidstid og arbeidsfor; til den form for hjemmeliv som moderne mennesker har.
- Stivbent og galt
- Det er noe stivbent og galt i hvordan vi har organisert de rettslige rammer rundt arbeidslivet på. Et eksempel på det, å
Side 6 av 18

Nettavisen
30.04.12 10:01
få fleksible nok turnus- og arbeidsstidsbestemmelser, er man avhengig av at en sentral fagorganisasjon gir sin tillatelse til
det. Jeg syns det befordrer en stivbenthet i norsk arbeidsliv, som vi burde vært foruten.
- Der hvor folk på sin arbeidsplass, eventuelt sammen med de lokale tillitsvalgte, blir enige i å tilpasse arbeidstiden mer i
samsvar med bedriftens behov, eller for den saks skyld den enkelte mann og kvinnes behov i sitt familieliv, så burde det
være godt nok, gitt at vi har noen ytre vernebestemmelser som tar hånd om de mest ekstreme tilfellene.
- Så du føler at det norske systemet er blitt litt for byråkratisk?
- Når det gjelder måten vi organiserer arbeidslivet på, har vi et for rigid system. Noe av det er vi ansvarlige for selv som
arbeidsgiverorganisasjon, gjennom at det er forhandlet inn i tariffavtalene.
IKKE STIVBENT: - Det betyr ikke at LO er for stivbent, men det bidrar
neppe til å dempe kostnadsutviklingen her i Norge. Foto: Helle Frost
- Det er også litt historisk betinget, ut i fra et arbeidsliv som var annerledes i det klassiske industrisamfunnet enn det vi
har i dag.
- Borreingeniørene og teknikerne på Aker Solutions i Kristiansand jobber globalt, og de må kunne tilpasse arbeidstiden
sin individuelt når de jobber opp mot Brasil, Sør-Kina eller Afrika.
- Det betyr ikke at LO er for stivbent
- Tar arbeidstakerorganisasjonene denne problemstillingen på alvor?
- Jeg mener at tilpasningen av individuell arbeidstid på den enkeltes arbeidsplass i større grad skulle vært overlatt til det
lokale, og at den vetorett som er gitt til de store fagorganisasjonene, først og fremst LO, ikke burde vært gitt. Det
forrykker balansen i arbeidslivet i Norge.
- Det betyr ikke at LO er for stivbent, men det bidrar neppe til å dempe kostnadsutviklingen her i Norge.
- Den nordiske modellen. Funker den?
- Vi er en del av den nordiske modellen og bekjenner oss til den. Den bygger på et trepartssamarbeid mellom norske
myndigheter og arbeidslivets to parter. Det som kjennetegner den nordiske modellen er at vi har et arbeidsliv med et
relativt lavt konfliktnivå.
- Der har arbeidslivets parter vært ansvarlige og gått foran politikken. Ser du tilbake til 1930-tallet, var arbeidslivet
preget av tildeles sterke konflikter og sterke ideologiske motsetninger. Så greide partene å sette flere av de ideologiske
uenighetene på stallen. Arbeidstaker erkjente, og anerkjente, arbeidsgivers styringsrett, mens arbeidsgiverne på sin side,
erkjente arbeidstakers forhandlingsrett og fagorganiseringsrett.
- Da startet dialogen som har utviklet seg til der vi er i dag. Sammen med det ligger den gjensidige respekten for
tvisteløsningsmekanismen.
http://pub.tv2.no/dyn-nettavisen/printversion/article.jsp?id=3385707
Side 7 av 18

Nettavisen
30.04.12 10:01
- Det er jo ikke slik at det ikke er motsetninger mellom arbeidsgivere og arbeidstakere. Det er det jo fortsatt. Men de
motsetningen håndterer vi som hovedregel i forhandlinger. Lykkes ikke det kommer riksmegleren på banen med Kari
Gjesteby i spissen.
- Vi må få adgang til langt flere midlertidige ansatte
- Så du er fornøyd?
- Den fungerer bra. Fravær av konflikter er til gode for næringslivet, men det er en bakside av medaljen også. Det betyr
også at vi ikke er de kjappeste til å omstille oss i alle sammenhenger.
MIDLERTIDIG: - Vi må få adgang til langt flere midlertidige ansatte, sier
Bernander. Foto: Helle Frost
- Vi har et stivbent oppsigelsesvern og vi har et håpløst forbud mot midlertidige ansettelser. Dette myknes delvis opp ved
at vi har relativt liberale og gunstige permitteringsordninger, som gjør at ikke systemet bryter sammen.
- Vi må få adgang til langt flere midlertidige ansatte.
- Våre bedrifter er skeptiske til å ansette de som faller utenfor, enten det skyldes mangel på sosiale ferdigheter,
yrkeshemninger eller manglende kompetanse. Arbeidslivet er det beste treningsfeltet.
- De fagorganiserte virker som sperreballonger
- Midlertidig ansettelse ville gjort at bedrifter i mye større ville ta sjansen på å ansette disse personene.
- Dessverre virker de fagorganiserte som sperreballonger for dette forslaget.
- Men i forbindelse med forliket mellom Norsk Industri og Fellesforbundet, ble det jo åpnet for det?
- Det kommer ny lovgivning i Europa som ligger i vikarbyrådirektivet. Det er en kampsak for Euro-LO, som norske LO
gikk imot, noe som var ganske pussig.
- Den sikrer at vikarer skal ha likeverdige lønns- og arbeidsvilkår, slik faste ansatte får. Det prinsippet erkjenner NHO
seg til.
- Det vi har gjort i forbindelse med lønnsforhandlingene i år, er å nedfelle det prinsippet også i tariffavtalene.
- Før dem var det jo mer krig mellom LO og NAF
- Jeg ble voksen med dem, Karl Glad og Yngve Håkonsen.
- Alle de som vokste opp på 1980-tallet, hadde jo dem på nistepakka, ja, he, he.
- Før dem var det jo mer krig mellom LO og NAF som dere het den gangen. Selv om det var mye uenighet i sak, så fikk
de til et veldig bra samarbeid. Solidaritetsalternativet var jo en nyvinning?
http://pub.tv2.no/dyn-nettavisen/printversion/article.jsp?id=3385707
Side 8 av 18

Nettavisen
- Norsk fagbevegelse har, når de har fått kniven på strupen, vært villig til å legge til rette for at store næringer har
overlevd fra Norge. Det beste eksempelet var striden med norsk arbeidskraft på norske skip på 1980-tallet.
- Enhver som kjente shippingbransjen forstod at det ville gå med norsk skipsfart, som det hadde gjort med engelsk
skipsfart før, hvis du skulle bruke nasjonalt mannskap, ville du bli utkonkurrert av andre land.
http://pub.tv2.no/dyn-nettavisen/printversion/article.jsp?id=3385707
30.04.12 10:01
- Sjømannsforbundet klarte å inngå en avtale med Rederiforbundet gjennom trepartssamarbeidet, slik at vi fikk opprettet
Norsk Internasjonalt Skipsregister, NIS. Det sikret ryddige arbeidsforhold om bord i norske skip. Det ble også en klar
overgang hvor norske sjømenn ble erstattet av indere, filippinere eller kinesere, men de organiseres i stor grad gjennom
Sjømannsforbundet i Norge i ryddige forhold.
- Vi har sikret en norsk paradegrens eksistens fra Norge.
BEVISST: - LO er sin rolle bevisst i det kapitalistiske system, sier
Bernander foran et bilde av en hans favorittkunstnere, Per Fronth. Foto:
Helle Frost
- Men hva med solidaritetsalternativet? Sigbjørn Johnsen har jo dratt det frem igjen.
- Stemmer det. Da Norge hadde 200.000 arbeidsledige, så ble det en borgfred mellom partene i arbeidslivet i Norge når
det gjaldt lønnsutvikling og arbeidsvilkår her hjemme. Det var god disiplin på begge sider.
- Nå snakkes det om solidaritet med de eksportutsatte bedriftene.
- Og det er dere for?
- Det er vi veldig for, men i dag er det ikke 200.000 arbeidsledige i Norge. Det er sysselsettingsvekst og press i
arbeidslivet. Det er litt vanskeligere å få til den slags solidaritet, da premien for å hoppe over i en annen bransje blir så
stor.
- LO er sin rolle bevisst i det kapitalistiske system
- Så det blir vanskelig for Roar Flåthen og deg å oppnå samme status som Glad og Håkonsen?
- Vi har en god dialog, men du klarer ikke kunstig å legge lokk på en lønnsutvikling som drives frem av en mye høyere
lønnsvekst i en del av økonomien enn en annen.
- Så lønnsveksten er ikke drevet av arbeidstakerorganisasjonene, men rett og slett kapitalismen?
- Det er liten tvil om at arbeidskraft er en av innsatsfaktorene i et markedssystem. Jeg kunne godt sagt at den drives av
kapitalismen, men da er det i så fall arbeidstaker organisasjonene som er sin rolle bevisst i det kapitalistiske system.
- Men det er også bevisst når de kjører den rollen så hardt, at mange av sine kamerater faller utenfor.
Side 9 av 18

Nettavisen
- Eimen av dritt
affiserer meg ikke
- Hvilken krise,
hvilken boble?
- Dere har mange medlemsbedrifter med ulike interesser. Er ikke det problematisk?
http://pub.tv2.no/dyn-nettavisen/printversion/article.jsp?id=3385707
30.04.12 10:01
- Vi representer 21.000 bedrifter. Det er klart det er motstridende interesser i det. Det hadde nok vært mye verre å bare
representere en interesse. Da hadde vi ikke fått så mye gjennomslag som vi får.
- Så det er ikke et problem?
- Det er mye mer krevende å lede en sånn stor flokk, enn en liten menighet, hvor det er kun én vei til mål. Men vi
kommer heldigvis til mål.
- Norske ledere grådige?
- Norske lederlønninger har steget mer enn den vanlige arbeidstakers. Er norske ledere grådige?
- De fleste norske ledere vil ikke fortjene en slik karakteristikk. Så fins det helt sikkert noen norske ledere som er det.
- Men når det gjelder lederlønninger generelt i Norge, så tror jeg det er forsiktighet og nøysomhet som er fremtredende,
mer enn det uttrykket du brukte.
- Så de er for lave?
- Det sa jeg ikke. Det er forsiktighet og nøysomhet som er fremtredende. Men det fins helt sikkert ledere som er det, men
de får svare for seg selv.
- Hvor viktig er Statoil, DnB, Telenor, Yara, disse store konsernene for norsk næringsliv?
- Det er ikke tvil om at de er viktige aktører i norsk næringsliv, med sin globale tilstedeværelse. De er lokomotivene som
tar med seg mange norske vogner ut, akkurat slik norske redere tok med seg norsk skipsutstyr til verftene i Korea. I dag
tar for eksempel Statoil med seg norske bedrifter til Brasil.
- NHO har ingen statsskrekk
- Så norsk eierskap er viktig?
- Så absolutt.
Side 10 av 18

Nettavisen
- Men da er også statlig eierskap viktig?
- I noen sammenhenger har statlig eierskap vist seg, ikke bare å være viktig, men også en god forutsetning for, at det
ikke har vært uro på eiersiden i store selskaper.
- NHO har ingen statsskrekk.
http://pub.tv2.no/dyn-nettavisen/printversion/article.jsp?id=3385707
30.04.12 10:01
- Det er viktig når staten er på eiersiden at den opptrer ryddig og ikke legger ulike politiske motiver til grunn i sin
utøvelse av sitt eierskap. Derfor har vi brukt mye tid på å komme med innspill til de tre eierskapsmeldingene som vi har
hatt i moderne tid.
STATLIG EIERSKAP: - NHO har ingen statsskrekk, sier Johnny
Bernander til NA24. Foto: Helle Frost
- Det er nesten slik at vi begynner å bli lei av å være opptatt av statlig eierskap. Nå må regjeringen, uavhengig av farge,
komme med en melding som stimulerer det private eierskapet i Norge. Der står det dårlig til.
- Vi har en skattelovgivning i Norge i dag som virker diskriminerende på norskeide bedrifter når det gjelder skatt på
arbeidende kapital.
- Formuesskatten?
- Ja.
- Den diskriminerede formuesskatten
- Men er ikke noe av problemet i norsk næringsliv at det private eierskapet ikke er godt nok og at bedrifter blir solgt ut
av landet, slik som skjedde med Elkem?
- Vilkårene for privat eierskap i Norge er stemoderlig behandlet i forhold til en del andre land. Det oppleves ganske tøft å
ha den diskriminerede formuesskatten som ikke utenlandske investorer har.
- Det må vi få gjort noe med. Kom nå med en melding som forløser lysten og investeringsviljen og ivaretakelse, av norsk
privat eierskap.
- Så næringslivet har det tøft i Norge?
- Det er min jobb, til enhver tid, å bedre vilkårene. Nå har jeg brukt en god del eksempler som viser at rammevilkårene
ikke er gode nok og helt klart hemmer utviklingen i norsk næringsliv.
- Vi fikk en skattereform for noen år siden, som gjorde at nærings- og utbyttebeskatningen ikke ble behandlet så dårlig i
forhold til mange andre land.
- Jens burde i Keynes' ånd.......
- Nå har vi vi vært gjennom en finanskrise og det er to ting som har skjedd i våre konkurrerende land. De bruker klassisk
Side 11 av 18

Nettavisen
Keynes, det har de lært i læreboka og helt andre steder enn hos Jens Stoltenberg eller Sosialøkonomisk Institutt.
- Disse landene stimulerer til vekst gjennom skattestimuli og infrastrukturinvesteringer. Vi lager et
konkurransebarometer annethvert år, hvor vi måler 10 til 12 parametere.
http://pub.tv2.no/dyn-nettavisen/printversion/article.jsp?id=3385707
30.04.12 10:01
- På to områder halter vi etter våre konkurrenter. Det ene er skattesiden, hvor våre konkurrenter velger å sette ned skatten
for å stimulere til vekst, mens vi har stått på stedet hvil.
- Det andre er innen infrastrukturinvesteringer, der vi har falt langt etter. Vi har en kraftig befolkningsvekst i Norge på
grunn av innvandringen. Stavanger og Oslo er de kraftigst voksende byområdene i Europa, mens investeringer i veier for
å få gods til og fra fabrikkene samt mennesker til og fra jobb, er alt for lav.
- Jens burde i Keynes' ånd sørge for å stimulere investeringer i Norge av norske investorer for å bygge fremtiden for
norsk næringsliv, og sørge for at vi får en infrastruktur i Norge som er «second to none».
- Privat finansiering av infrastrukturen er vel et godt eksempel?
- Nå har vi hatt offentlig/privat samarbeid på tre veiprosjekter i Norge. Transportøkonomisk Institutt har gjort en
evaluering av dette. Det har ikke blitt billigere, men det kan dokumenteres at det er brukt mye mindre tid, og blitt
gjennomført med en høyere kvalitet, enn tilsvarende prosjekter i offentlig regi.
- Det siste er viktig. Kontraktør har ansvaret for vedlikeholdet, og jo bedre kvalitet, jo billigere er det å vedlikeholde.
- Det samme kan man si på skolebygg i Oslo, hvor Sintef har levert en rapport som viser at der man har hatt
offentlig/privat samarbeid bak utbygging og drift av skoler, kan det dokumenters bedre kvalitet, raskere bygging og til en
billigere penge.
PRAGMATISK: - Jeg er såpass pragmatisk at det spiller liten rolle for
meg hvem som til syvende og sist skal eie, men bruk i hvert fall de
kreftene som har vist at de kan levere varen bedre, raskere og billigere,
sier Bernander. Foto: Helle Frost
- Så der sitter den rødgrønne regjeringen og sier: «Vi ser hva som står i evalueringsrapporten, men det vil vi ikke ha noe
mer av».
- Det er like fordømt dumt som bakeren i Lillesand som hadde de beste skolebrødene i landet. Så kom hele Oslo-fiffen
inn, og kjøpte mye. En dag kom bakeren og sa, «Me har ikkje det», da køen var lang som bare det utenfor. Kundene
spurte selvfølgelig, «Når blir de ferdige?», og bakeren svarer, «Nei, mi har slutta, det ble sånn renn!!!!!»
- Men jeg skjønner det simpelthen ikke!!!
- Det er den eneste logikken jeg kan finne til å si nei til den type samarbeid, for å få løst viktige infrastrukturproblemer.
- Jeg er såpass pragmatisk at det spiller liten rolle for meg hvem som til syvende og sist skal eie, men bruk i hvert fall de
kreftene som har vist at de kan levere varen bedre, raskere og billigere.
Side 12 av 18

Nettavisen
- Nå ble jeg litt ivrig, he, he.
- Engasjement er bra.
- Men jeg skjønner det simpelthen ikke!!!
- Investeringer i infrastruktur. Er det deflasjonsdrivende eller inflasjonsdrivende?
http://pub.tv2.no/dyn-nettavisen/printversion/article.jsp?id=3385707
30.04.12 10:01
- En infrastruktur som ikke fungerer, er en kostnad som vi ikke kan leve med. Når Alnabru-terminalen, som er den
viktigste godsterminalen i Norge, er i ferd med å få tegn til sklerose, så gjør det at hele hovedpulsåra på godsomslag i
Norge forkalkes. Da er det kostnadsdrivende så det suser.
- Mer løsluppen enn regjeringa
- Så det du sier er at selve investeringen er inflasjonsdrivende, men utfallet er så til de grader deflasjonsdrivende?
- Ja, riktig. Vi har forsømt de viktigste transportknutepunktene i Norge i flere 10-år.
- Så du er enig med Fremskrittspartiet, som vel er det eneste partiet, som ønsker å pøse ut milliarder på infrastruktur?
- Vi har laget en rapport som vi har kalt samferdselsløftet. For første gang er vi fiskalsett mer løssluppen enn regjeringen.
- Skal vi greie å løse disse problemene innen 20 år, må vi øke investeringene med 60 prosent utover det nivået vi operer
på nå.
- Du var stjerna
- Du var stjerna. Du kunne blitt Høyres leder og trolig styrt dem de siste 15 årene. Hvorfor hoppet du av?
- Kanskje det, jeg kunne i hvert fall hvert en av dem som kunne vært aktuell.
- Du hadde blitt leder.
- På det tidspunktet var jeg ukependler med ung familie. Politisk virke, er som frivillige organisasjonsarbeid flest,
heltidsengasjerende og går mye utover fritida.
- Arbeidstida var full, og fritid var det lite av, og å få det til å gå i hop slik at det lignet et familieliv, var umulig.
- Og bankkontoen ble vel heller ikke full?
- Det gjorde det i hvert fall lettere å kompensere for fraværet ved å kjøpe litt hjelp. Livet ble lettere. Jeg var jo pendler i
mitt neste liv også, bare med en global arena.
- Lønnen var en faktor
- Med ti ganger lønna?
- Det er ikke til å stikke under en stol at lønnen var en faktor som gjorde familielivet lettere.
- Savner du partipolitikken?
- Jeg savner politikken, fordi jeg er et samfunnsengasjert menneske. Det er spennende det jeg gjør nå også. Selv om jeg
ikke har beslutningsmyndighet, har jeg heller ikke de stramme rammer partipolitikken gir.
- Jeg skal være, og håper jeg blir oppfattet som, den fremste advokat for næringslivet i Norge.
Høyre-minister?
- Mye tyder på at det blir en borgerlig regjering etter neste valg. Blir det comeback?
- Det er veldig lurt i livet å ikke spekulere i hypoteser i noen sammenhenger.
- Men er lysten der?
Side 13 av 18

Nettavisen
- Jeg har et samfunnsengasjement som jeg mer enn nok får utløp for i denne jobben jeg har i dag.
- Nå prater du som en politiker. Erna har vel nummeret ditt?
- Jeg er såpass heldig at jeg har telefonnummeret til de fleste parlamentariske lederne på Stortinget.
NRK-TALE: - Det var en utrolig sjamerende redaksjonsansvarlig som
trengte å fylle de tre minuttene inn mot midnatt. Hun hadde et veldig
trangt budsjett, så hun spurte meg om jeg kunne ønske godt nytt år. Det er
en tradisjon NRK har, at de spør ulike mennesker om å ønske godt nytt år,
sier Bernander om den famøse nyttårstalen i 2006. Foto: Helle Frost
- Du har i alle år jobbet for store organisasjoner, enten det har vært politisk, NRK, Gard og nå NHO, men med ett
unntak. Mosvold Supply. Var det tøft?
- En liten kreativ, opportunistisk investorgjeng.
- Det kan jo ikke bli mer kapitalistisk i Kristiansand enn Mosvold?
- Nei, det kan ikke det. Det var utrolig spennende, men det ble mye tøffere enn vi hadde håpet på.
http://pub.tv2.no/dyn-nettavisen/printversion/article.jsp?id=3385707
30.04.12 10:01
- For det første slo finanskrisen inn for fullt, slik at det å ordne finansiering ble mye brattere enn det vi hadde tenkt. Men
vi greide det.
- Det jeg jobbet mest med, var å bygge fire ankerhåndteringsfartøy i Indonesia. Den risikoen vi beskrev overfor
investorene viste seg dessverre å være riktig. De greide ikke å levere noen av de båtene vi bestilte. Som advokat hadde
jeg ansvaret for kontraktene som ble inngått, inklusiv garantiene, at hvis verftet ikke klarte å levere, skulle all
forskuddsinnbetalt kapital, bli betalt tilbake krone for krone.
- Etter noen rettsrunder i Singapore, har i hvert fall alle mine kontrakter og garantier holdt vann, og all den
forskuddsinnbetalte kapitalen, er betalt tilbake.
Tidenes nyttårstale
- I NRK, da holdt du en nyttårstale. Det var første gang en kringkastingssjef gjorde?
- Det er jeg ikke så sikker på.
- I hvert fall i nyere tid. Du fikk jo litt pepper for det. Hva fikk deg til å gjøre det?
- Det er veldig enkelt. Det var en utrolig sjamerende redaksjonsansvarlig, Ragnhild Fjørtoft, som trengte å fylle de tre
minuttene inn mot midnatt. Hun hadde et veldig trangt budsjett, så hun spurte meg om jeg kunne ønske godt nytt år. Det
er en tradisjon NRK har, at de spør ulike mennesker om å ønske godt nytt år.
- Sett i ettertid angrer du vel på at du ikke ga henne ett litt større budsjett?
Side 14 av 18

Nettavisen
30.04.12 10:01
- He, he. For å si det sånn. Jeg var veldig heldig å ha Kåre Grøttem på klaver, en god gammel venn, så det hjalp godt.
- Så fikk jeg muligheten til å løfte Benny Andersen opp til sin fortjente plass i Norsk Rikskringkasting. Men det hadde
vært unektelig bedre om han hadde lest «Tiden» selv.
Spol frem tre minutter og 12 sekunder, til århundrets vits.
- Hva gjør Støre habil og Lysbakken inhabil?
- Det som er viktig i norsk habilitetsdebatt, er at uttrykket habilitet er nedfelt både i forvaltningslovgivningen og i
selskapslovgivningen, nettopp fordi vi skal ha tillit til at folk ikke tar i beslutningsprosesser hvor det er andre ting som
farger deres beslutning enn interessen til selskapet i selskapsretten og samfunnet i forvaltningsretten.
- For at det skal fungere er det skjønnsmessige standarder for at folk kan vurdere sin egen situasjon. Så det er en
egenvurdering som legges til grunn.
- Jeg vil i hvert fall advare dem som vil fjerne den egenvurderingen og overlate til Justisdepartementet å ta en avgjørelse.
- Du skal granske ditt hjerte, dine nyrer.....
- Er du i tvil er det fornuftig å bed om råd, men det bør ikke bli en automatikk i at den egenvurdering blir lagt til noen
andre.
- Til syvende og sist er det bare du som står ansvarlig.
- Burde Støre ha bedt om råd?
- Det må han vurdere, og nå skal jo Stortingets kontrollkomité se på det.
http://pub.tv2.no/dyn-nettavisen/printversion/article.jsp?id=3385707
Side 15 av 18

Nettavisen
SPEILBILDE: - Det har ingenting med Paal Frisvold å gjøre, selv om jeg
ser at han har sett seg selv i speilet og tror at det er han som står i veien for
samarbeidet mellom NHO og Europabevegelsen. Til det kan jeg bare si, at
jeg tror hans speilbilde er blitt vel stort i forhold til virkeligheten, sier
Bernander om Europabevegelsens leder Paal Frisvold. Foto: Helle Frost
http://pub.tv2.no/dyn-nettavisen/printversion/article.jsp?id=3385707
30.04.12 10:01
- Jeg registrer at flere i den politiske debatt mener at man alltid skal gå til Justisdepartementet. Jeg vil hevde at det fins
situasjoner hvor du burde erklært deg selv inhabil, til tross for at lovavdelingen erklærte deg habil.
- Det går på at du skal granske ditt hjerte, dine nyrer, din nærhet til situasjonen.Det er ikke automatikk, men etikk. Det
sitter i ryggmargen og hjerterota hos den enkelte.
- Så han burde ha erklært seg inhabil?
- Nei, jeg sa ikke det. Absolutt ikke.
- Men sier du ikke at han burde hatt ryggrad og selvinnsikt nok, til å se dette?
- Nei, det er jeg ikke sikker på. Jeg kjenner ikke hans forhold til Tschudi godt nok, til at jeg kan si det. Det er mye
viktigere at folk står oppreist og sier at den vurderingen har jeg gjort.
- Jeg har faen meg «struggle credentials»
- Du var veldig aktiv på ja-siden i EU-kampen sist. Nå registrerer jeg at dere har trukket støtten til Europabevegelsen.
Har du gitt opp Europa-drømmen?
- Nei. Jeg har vært med på å ha tapt tre EU-kamper, det er det ikke mange som har gjort. Jeg har tapt to her i Norge, og
en i Danmark.
- Jeg fikk anledningen som ung politiker å reise rundt i Danmark sammen med Poul Schlüter og H.P. Clausen før den
såkalte 18. mai-avstemningen på begynnelsen av 1990-tallet. Jeg var det norske alibiet.
- Jeg har faen meg «struggle credentials» i EU-kampen.
- Men som ansvarlig i NHO, og med de budsjettene vi har, velger vi å konsentrere vår innsats på våre kjerneoppgaver.
- Vår kjerneoppgave er ikke å opprettholde en organisasjon som Europabevegelsen. Vår kjerneoppgave er å sørge for
oppdatert og adekvat tilstedeværeslse i Brussel og en norsk europapolitikk. Vi har et kontor i Brussel med fire ansatte og
vi bruker mye penger der og deltar i ordskifte i Europa.
- Vi skal ned i premie og kontingent, og har valgt å konsentrere oss om det vi har kontroll på selv. Det betyr at vi kutter
støtten til en del eksterne organisasjoner.
- Hans speilbilde er blitt vel stort
- Europabevegelsens leder, Paal Frisvold, mener at det skyldes blant annet hans engasjement i Bellona, som kjemper
Side 16 av 18

Nettavisen
aktivt i EU for regler som ikke samsvarer med en av NHOs store medlemmer, Statoil?
http://pub.tv2.no/dyn-nettavisen/printversion/article.jsp?id=3385707
30.04.12 10:01
- Det har ingenting med Paal Frisvold å gjøre, selv om jeg ser at han har sett seg selv i speilet og tror at det er han som
står i veien for samarbeidet mellom NHO og Europabevegelsen. Til det kan jeg bare si, at jeg tror hans selvbilde er blitt
vel stort i forhold til virkeligheten.
- Nei til EU ønsker nå en debatt rundt EØS-avtalen. Bekymrer det deg?
- Ja. Det er ingen som kan innbille seg at det å gå tilbake til gamle utilstrekkelige handelsavtaler, vil dekke Norges behov
for adgang til vårt viktigste marked. 85 prosent av vår eksport finner veien inn i de europeiske markedene.
- Jeg synes det er utilstrekkelig å bare ha en EØS-avtale og ingen politisk innflytelse på beslutningsprosessen.
- Det er leilendingens tilstedeværselse i den Europeiske Union. Jeg ønsker meg noe annet, men konstaterer at det ønsker
ikke det norske folk.
- Vi vil være aktive for å ivareta og utvikle en EØS-avtale. Det vil være en ulykke for norsk næringsliv og norsk
samfunnsliv, å bli satt tilbake til utilstrekkelige handelsavtaler.
| Denne artikkelen er skrevet ut fra: http://pub.tv2.no/nettavisen/na24/article3385707.ece |
Side 17 av 18

Nettavisen
http://pub.tv2.no/dyn-nettavisen/printversion/article.jsp?id=3385707
30.04.12 10:01
Side 18 av 18