Direkte nedlasting av pdf

ORGANISATION FOR ECONOMIC 

CO-OPERATION AND DEVELOPMENT 

Economics and Statistics Department 

PARIS seeks 

YOU WILL BE REQUIRED TO: 

• Monitor and analyse economic developments and economic policies in the Nordic 

countries as well as in other OECD-countries; 

• Participate in the Department's work covering a wide range of macro- and microeconomic 

issues, such as fiscal and monetary policies, issues related to exchange 

rates and international co-operation in economic policy-making, deregulation of 

markets, transformation of the economies in Eastern Europe, etc. 

YOU SHOULD HAVE: 

WE OFFER: 

• The equivalent of a PhD in economics or substantial relevant experience (minimum 

5 years) in applying economic theory to economic policy questions; 

• Solid knowledge of quantitative methods and ability to interpret results in an 

economic-policy context; 

• Experience in working in a team on projects with strict deadlines; 

• Excellent drafting ability in either English or French and some knowledge of the 

other language. 

Initial salary starting within the range of 232 476 FF — 303 024 FF (economists) or from 334 000 FF 

(senior economists) plus allowances. 

Initial appointment two years. Place of work Paris, with occasional travel. Applications from male 

and female nationals of OECD member countries, with CV in English or French, specifying 

«ESD», should be sent to Personnel Division, OECD, 2 rue André-Pascal, 75775 Paris Cedex 16, 

France, before 27th July 1990. For further information, call PARIS: 45.24.87.05.

Innhold 

Nr. 6 1990 — 44. årg. 

JØRN RATTSO: 

Styringsproblemene 

kommunesektoren 

DIDRIK SEIP: 

Kostnader, inntekter og 

priser i betalingsformidlingen 

DEBATT: 

TERJE HANSEN: 

Avkastningskrav og skatt. 

Finansdepartementet 

på ville veier 

3 

HANS HENRIK SHEEL 

OG EIRIK W/ERNESS: 

Svar til Terje Hansen 

SJUR DIDRIK 

Om Norsk Fiskeriforvaltning 

ARTIKLER: 

ROLF JENS BRUNSTAD: 

Deregulering av 

drosjenæringen'? 

26 

. JAN ERIK ASKILDSEN: 

Konkurransepolitikk, 

• regulering og informasjonsskjevheter 

Nye forskningsrapporter 

Forsidebilde: Oslo Taxisentral 

SOSIALOKONOMEN 

ISSN 0038-1624 

Komediens siste akt? 

Stortinget har landet. På Gardermoen. Dette ser i øyeblikket ut til å være 

avslutningen på den tragikomedien som den parlamentariske behandling av 

hovedflyplassaken etterhvert har utviklet seg til. En storkoalisjon mellom 

Høyre og Arbeiderpartiet sikret denne løsningen, samtidig som den lukker 

øynene for all ny informasjon som kan virke forstyrrende, gjennom å avvise 

utredning av det gjenstående alternativ, nemlig delt løsning. 

Noen vil kanskje juble og glede seg over at saken endelig ser ut til å bli avgjort. 

Vår begeistring over denne tilsynelatende handlekraft blir imidlertid noe 

nedkjølt av en sterk følelse av at det her dreier seg om en beslutning tatt med 

skylapper, hvor Stortinget viser liten evne til å se saken i en større 

sammenheng. 

Et nærliggende spørsmål nå i etterkant av vårens miljøkonferanser i Bergen er 

hvordan en mer aktiv miljøpolitikk både i Norge og internasjonalt vil virke inn 

på behovet for en ny storflyplass i østlandsområdet. Flytransport 

2 

sammen med 

sjøtransport er, ihvertfall med den teknologiske utvikling vi i dag kan forutse, 

den transportform som står for det klart største utslippet av CO pr 

passasjerkilometer. Samtidig later det til at den internasjonale enighet om den 

alvorlige trussel som drivhuseffekten representerer, nå er i ferd med å bli så stor 

at det bør være lov å håpe på at den vil manifestere seg i handling i løpet av 90 

årene. Slik handling, f.eks. i form av betydelige miljøavgifter på fossile 

brennstoff, vil ramme flytrafikk hardere enn annen samferdsel og burde derfor 

tilsi en nedjustering av eksisterende prognoser for fremtidig trafikkutviklingl 

Den seneste teknologiske utvikling for andre samferdselsformer 

representerer et annet betydelig usikkerhetsmoment når det 

gjelder flytrafikkens fremtid. Her er det nok å peke på utviklingen 

når det gjelder jernbanetransport, hvor ny teknologi med 

superhurtige tog i lOpet av få år vil kunne revolusjonere det 

europeiske samferdselsmønsteret. På vår hjemlige arena har NSB 

nylig lansert planer om utbygginger som vil kunne redusere 

reisetiden mellom Oslo og Bergen og Oslo og Trondheim til 2 3/4 

og 3 1/2 time henholdsvis, og som vil snu fullstendig opp ned på 

konkurranseforholdet mellom fly og tog på disse strekningene. 

De to nevnte eksempler illustrerer meget klart at behovet for økt 

flyplasskapasitet i Oslo-området i dag fremstår som særdeles 

usikkert. Samtidig er det viktigste miljøargumentet mot fortsatt 

bruk av Fornebu i ferd med å falle bort i takt med innføringen av 

nye og mer støysvake fly. En beslutning i dag om utbygging av 

Gardermoen til hovedflyplass, uten utredning av alternativer og 

uten revisjoner av prognosene for fremtidig trafikkutvikling, 

virker derfor snarere krampaktig og bakstreversk enn som en 

fremsynt beslutning. På grunn av den store usikkerheten burde vi 

isteden fatte beslutninger i dag som sikrer størst mulig fleksibilitet 

og handlingsfrihet, når vi vet mer om hva som vil bli fremtidens 

trafikkmønster. I dette perspektivet peker delt løsning seg ut som 

det beste alternativet.

NORSK ØKONOMISK TIDSSKRIFT 

NORSK ØKONOMISK 

TIDSSKRIFT 

A retkier 

INNHOLD Side 

KNI1 ANION MORK Konjunkturforsknong ituira 

ANDERS SKON110F1 Økonomosk vekst .4 konvergens 

Langoodslonier etterkrogsperooden 

Kommemarer 

LARS MATIIIESEN Tol minne om Cournot 

Kommentar Ham, Moxnes 

307 

SJUR DIDRIK RAM Merknad til merknad 

309 

LORE NII.SSEN Tot monne ono Cournot En kommentar 110 

SJUR DIDRIK FI.AM Svar tol Tore Nolssen 

Bokanmeldelse 

JACQUES II DRF.ZE Labour Management. Contracts 

and Capital Markets lan Enk .4 tkoNsen 313 

Artikkelprfauere d3333 34'3'323 

Englah Summon 

hinhold 

— Et 

ARGANG IIEFTE 4 14K9 

Tulligere 

STATSØKONOMISK TIDSSKRIFT 

Norsk Økonomisk Tidsskrift er en direkte 

videreføring av Statsøkonomisk Tidsskrift 

som utkom til 1986. 

Redaktør: Rolf Jens Brunstad 

Redaksjon: Torstein Bye, Arild Hervik, 

Kjell Erik Lommerud, Tone 

Ognedal, Jorn Rafts(?) og Arent 

Skjæveland 

Utgitt av: Sosialøkonomenes Forening 

Heftene koster kr. 50,— pr. stk. inkl. porto. 

KRYSS AV OG SEND BESTILLINGEN 

TIL SOSIALØKONOMENES FORENING, 

STORGT. 26, 0184 OSLO 1 

Navn: 

Adr.: 

gammelt tidsskrift med nytt navn 

259 

21{3 

314 

321 

322 

Artikler i Norsk økonomisk Tidsskrift 

1987 Nr. 

C3 1 ROLF JENS BRUNSTAD: Et gammelt tidsskrift med nytt navn 

• 1 LARS SØRGARD: En studie av det norske sementmarkedet 

D 1 JAN ERIK ASKILDSEN: Makroøkonomiske sysselsettingskonsekvenser 

av alternative lønnssystemer 

C3 1 VIDAR CHRISTIANSEN: Rentebeskatning og samfunnsøkonomisk 

effektivitet 

1988 Nr. 

• 2 JENS CHRISTOPHER ANDVIG: Bor makroøkonomiske 

modeller alltid bygge på mikrookonomisk teori? 

1 ROAR BERGAN OG MORTEN JENSEN: En porteføljeteoretisk 

modell for valutakursdannelsen 

El 1 ERIK BIØRN: Bedriftsbeskatning og kapitalomkostninger 

— en oversikt 

C3 1 OLAV BJERKHOLT, TOM WENNEMO OG ROLF AABERGE: 

Ulikhet i jordbruksinntekter — fordelingsvirkninger 

av ate offentlige tilskott 

El 2 KJELL ARNE BREKKE OG ØYSTEIN OLSEN: 

Scenarioanalyse. En egnet metode for planlegging 

under usikkerhet 

10 3 NILS-HENRIK MØRCH VON DER FEHR: En modellbasert 

mål-middelanalyse av industrivekst til 2000 

• 3 RAGNAR NYMOEN: Integrerte variable og empiriske 

lønnsrelasjoner 

El 3 JØRN RATTSØ: En økonomisk analyse av pengefondets og 

. verdensbankens strukturtilpasningsprogrammer 

1 KJELL GUNNAR SALVANES: Skalaøkonomi og den usynlege 

hand i norsk matfiskoppdrett 

C3 3 ANDERS SKONHOFT: Skift- og andelsmodeller i regional 

analyse og planlegging 

C3 2 BJARNE STROM: Lønnsdannelse i norsk grafisk industri 

1989 Nr. 

El 2 HALI J. EDISON: The choice of exchange rate regime 

for a small open economy a survey 

C3 3 NILS-HENRIK MØRCH VON DER FEHR: Bedriftsetableringer 

og etableringshindringer 

ID 2 SJUR DIDRIK FLÅM OG ERLING MOXNES: 

Til minne om Cournot 

El 1 VETLE HVIDSTEN: Måling av bankenes produksjon 

• 3 KNUT ANTON MORK: Livsløpshypotesen i norsk paneldata 

C3 4 KNUT ANTON MORK: Konjunkturforskning i åttiåra 

C3 1 PREBEN MUNTHE: Adam Smiths verksted 

C3 3 PREBEN MUNTHE: Christen Smith — Norges forste professor 

i økonomi 

• 1 LINDA ORVEDAL: Handelspolitikk ved internasjonalt oligopol 

• 4 ANDERS SKONHOFT: Økonomisk vekst og konvergens. 

Langtidslinjer i etterkrigsperioden 

• 2 EMIL R. STEFFENSEN: Bufferhypotesen og pengeetterspørsel 

C3 2 ARILD SÆTHER: Danmark og Norges oeconomiske magazin 

— et fristed for den økonomiske tenkning på 1700-tallet 

C3 1 BIRGER VIKØREN: Hvilke muligheter har Norge til å fore en 

selvstendig rentepolitikk? 

• 3 ROBERT WILSON: Competitive strategies in business 

2 Sosialøkonomen nr. 6 1990

Aktuell kommentar: 

Styringsproblemene i 

kommunesektoren 

Statens styringsproblem overfor kommunesektoren dokumenteres ved at kommunene 

i perioden 1980-88 har hatt dobbelt så stor realvekst som det staten har 

lagt opp til. Veksten manifesterer seg bl.a. ved voksende administrasjon, 

fallende produktivitet og kommunalt engasjement på stadig nye områder som 

næringstiltak og byfornyelse. Kommentaren setter søkelyset på to hovedproblemer: 

Ansvarspulverisering og beslutningskamp. Tiltak for å restaurere ansvarsforhold 

og skape motvekt mot interessegrupper, profesjonsmakt og byråkrati 

diskuteres. 

AV 

JØRN RATTSØ* 

1. Innledning 

Noen betrakter kommunesektoren 

som en hovedsaklig velfungerende 

sektor, mens andre betrakter den som 

en sammenhengende hengemyr. Det 

er rom for å være uenig. For det første 

er det ikke enkle kriterier for hva 

som er god og dårlig ressursbruk i 

kommunesektoren. Det skyldes selvfOlgelig 

at det er en rekke politiske og 

fordelingsmessig hensyn som skal ivaretas. 

For det andre er det vanskelig å 

fastslå hvordan ressursbruken og produksjonen 

er. Det er måleproblemer 

når det gjelder kvaliteten i tjenestetilbudet. 

For det tredje er det betydelig 

forskjell mellom kommunene i deres 

virksomhet. Det finnes eksempler 

både på veldrevne og mindre veldrevne 

kommuner og fylkeskommuner. 

Selv om det er uenighet om ressursbruken, 

kan det være gode grunner til 

å se nærmere på styringsproblemene i 

sektoren. Kommunesektoren gir det 

beste argument selv — den er flink til å 

beskrive sin egen situasjon som sær- 

* Jorn Rattso, dr.philos fra 1988, er professor 

ved Institutt for økonomi, Universitetet i 

Trondheim. 

Kommentaren er en bearbeidet versjon av et 

foredrag på konferansen Komm-ok 90 arrangert 

av Kommunenes Sentralforbund i Haugesund 

27. mars 1990. Jeg er takknemlig overfor 

mange venner i kommunesektoren som 

har gitt input til foredraget. 

Sosialøkonomen nr. 6 1990 

deles vanskelig. Dessuten formidler 

massemedia et bilde som må gjøre 

befolkningen bekymret. Kommunesektoren 

framstår ikke som en dyn a-. 

misk suksessrik sektor, og mediadekningen 

i seg selv en begrunnelse for å 

se nærmere på hva som foregår. 

2. økonomisk vurdering av kommunenes 

tilstand 

Fra et nasjonalt utgangspunkt kan 

et styringsproblem defineres som 

mangelfulle resultater i sektoren (i 

forhold til ressursbruken) og mangelfull 

innordning av sektoren etter nasjonale 

målsettinger. Det synes å 

være noe i begge disse forhold. 

Først og fremst driver kommunene 

tjenesteproduksjon innen skole, helsevesen 

og sosialstell. Etter mitt skjønn 

foreligger det et produktivitetsproblem 

på mange områder i tjenesteproduksjonen. 

Det kan illustreres 

med materiale om utviklingen av tjenesteproduksjonen 

på 80-tallet, fra 

1980 til 1988. Fall i produktiviteten er 

særlig tydelig innen skole og barnehager. 

I barnehagene har antall barn økt 

med ca 50% i perioden 1980 til 1988, 

fra ca 78 000 til ca 118 000 barn, men 

antall ansatte har økt med nærmere 

100% fra ca 16 000 til ca 30 000. I 

grunnskolen er antall barn i skolepliktig 

alder blitt redusert med ca 100 000 

i denne perioden, fra 590 000 til 

490 000, mens antall timeverk for 

undervisningspersonalet har økt med 

ca 10%. Integrasjon av funksjonshemmede 

og fremmedspråklige barn 

kan ikke forklare mye av produktivitetsfallet. 

Og det er vel ikke et alment 

syn at kvaliteten på grunnskolen har 

forbedret seg betydelig? 

Andre områder i tjenesteproduksjonen 

er vanskeligere å karakterisere. 

Pasientbehandlingen i helseinstitusjonene 

har endret seg voldsomt, 

slik at produktiviteten ikke nødvendigvis 

har falt selv om antall senger 

gjennom perioden har vært konstant 

rundt ca 66 000, mens antall årsverk 

har økt med ca 15 000. (Tallmaterialet 

er fra Statistisk Sentralbyrås Okonomisk 

Utsyn nr. 1/1990.) Materiale 

som er lagt fram om enkeltsykehus 

(f.eks. Ullevål Sykehus) lover imidlertid 

ikke godt. 

Kommunebyråkratiet driver endel 

aktiviteter som kan kalles produksjon 

(f.eks. byggesaksbehandling), men 

må i hovedsak betraktes som en kostnad 

ved tjenesteproduksjonen. Kommunebyråkratiet 

har vokst voldsomt 

på 80-tallet. Det er vanskelig å avgrense 

administrasjon, men vi kan her 

konsentrere oss om det som kalles 

sentraladministrasjon i kommuneregnskapene. 

Utgifter pr. innbygger 

har økt fra 500 kr. i 1980 til 1.500 kr. i 

1988. Det er en gjennomsnittlig nominell 

vekst på ca 15% pr. år. (Kilde: 

NOS Strukturtall for kommunenes 

økonomi.) Det er ikke mange sektorer 

i landet som kan oppvise slik 

vekst. Enda undervurderes veksten i 

3

kommebyråkratiet av disse tall, fordi 

den største veksten har skjedd i såkalt 

sektoradministrasjon (spesielt i helse/ 

sosial-sektoren). 

I tillegg til tjenesteproduksjonen 

driver kommunene forretninger med 

private interesser. Pengebruken i 

kommunesektoren vokser på stadig 

nye områder som kan klassifiseres 

under denne overskriften. Det omfatter 

ulike typer kontrakter med private 

i forbindelse med byggeprosjekter, 

infrastrukturutbygging, avtaler med 

private transportselskaper, byfornyelse, 

næringspolitiske tiltak osv. Resultatene 

på dette området kan ikke 

beskrives på noen enkel måte med 

gjennomsnittlig statistikk for landet — 

de må vurderes prosjekt for prosjekt. 

Massemedia har de senere år avslørt 

en rekke svake prosjekter. Det er avsløringer 

av alt fra sløsing til rene 

kjeltringstreker, og bør være tilstrekkelig 

til å ta styringsproblemene på 

disse områdene alvorlig. 

Det foreligger dokumentasjon på 

spesielt ett område — finansplasseringer 

og låneopptak. (Bergen Banks 

undersøkelse referert i Dagens Næringsliv.) 

Det framgår at kommunene 

gjennom 80-årene har hatt betydelig 

utlegg på dårlige kontrakter overfor 

finanssektoren. Kommunesektoren 

har vært en snill kunde for finansinstitusjonene. 

Det er dårlig forvaltning 

av offentlige midler som vel mer skyldes 

inkompetanse enn lovstridig virksomhet. 

Det kan også være grunn til å se på 

styringsordningene fordi statens styringsopplegg 

har vært temmelig mislykket. 

I nasjonalbudsjettene har regjeringen 

i perioden 1980-88 lagt opp 

til en realvekst i kommunalt forbruk 

på knapt 18%, dvs. ca 2% pr. år. Den 

faktiske realveksten har vært knapt 

40%, dvs. omlag 4% pr. år. Kommunesektoren 

har vokst dobbelt så mye 

som det regjeringen har lagt opp til! 

Og det har skjedd i en periode hvor 

kommunesektoren har beskrevet 

hvert år som en krise. Det er en overraskelse 

for de fleste å se denne kommuneveksten 

dokumentert i statistikken, 

etter å ha hørt kommuner og 

statsvitere i mange år snakke om nedskjæringer. 

Under bevilgningsdebatten 

i Stortinget ble det sagt at bevilgninger 

på +10% vanligvis karakteriseres 

som innstramminger og bevilg- 

ninger på +5% beskrives som krise. 

Det er iallefall en passende beskrivelse 

av kommunesektoren. 

3. Ansvarspulverisering 

Det norske styringssystem overfor 

kommunene bygger på ett hovedprinsipp: 

kommunene skal velge best mulige 

løsninger innen gitte økonomiske 

rammer. De økonomiske rammene er 

stort sett bestemt av inntektssystemet, 

og innføringen av inntektssystemet 

i 1986 ga et klarere lokalt ansvar 

for prioriteringen gitt de krav lovverket 

setter. Etter mitt skjønn er det to 

typer av styringsproblemer dette systemet 

bidrar til, som kan benevnes 

som henholdsvis ansvarspulverisering 

og beslutningskamp. 

Ansvarspulveriseringen manifesterer 

seg ved unndragelse av ansvar i 

kommunesektoren og statssektorenes 

direkte involvering på enkeltområder 

i kommunenes virksomhet. Kommunene 

forsøker å skyve fra seg det ansvar 

inntektssystemet legger opp til. 

Og statssektorene har ikke akseptert 

de ansvarsforhold som er blitt etablert. 

Det har vært en voldsom vekst i 

øremerkede tilskudd innenfor helseog 

sosialpolitikken og skolepölitikken 

som svekker inntektssystemet. 

Det lokale ansvarsproblem må 

forstås først og fremst ut fra at kommunale 

goder har karakter av å være 

gratis. Dette er hovedproblemet. 

Regningen for kommunekalaset presenteres 

ikke befolkningen. Kommunene 

opptrer som om staten har ubegrenset 

tilgang på midler, og kommunesektoren 

tar ikke medansvar for 

den nasjonale økonomien. Kommunenes 

kamp mot staten følger av at 

det er gratis å kreve mer, og at det 

dessverre ofte gir uttelling. For det 

fOrste gis det uttrykk i elendighetsbeskrivelse. 

Kommunesektoren beskriver 

seg selv som mislykket, og på den 

måten undergraver den sin egen situasjon. 

I tillegg trekkes staten til medansvar 

for enkeltepisoder i enkeltkommuner. 

Det ser vi i daglige avisoppslag. 

(Sammenslåing av klasser på en bydelsskole 

i Trondheim tar ikke rektor 

ansvar for, heller ikke skolestyret, 

heller ikke kommunestyret — her må 

staten....) 

Kommunesektorens reaksjoner på 

statens styring har preg av alt fra 

vrangforestillinger til sabotasje. Reaksjonene 

på kommunetilskuddet til 

folketrygden er godt eksempel på 

vrangforestilling. Det presenteres 

som at staten tapper kommunene for 

penger. Samtidig er en kjent med at 

kommunetilskuddet er en del av et 

makroøkonomisk opplegg med en 

samlet ramme som er bestemt i forbindelse 

med nasjonalbudsjettet. 

Kommunetilskuddet har en ren fordelingsmessig 

betydning, og virker til å 

gi «plass til» skatteutjamning innenfor 

inntektssystemet. Det går an å diskutere 

den fordelingspolitikken som ligger 

i kommunetilskuddet, men da må 

en gå inn på fordelingsstriden mellom 

kommunene, og ikke en fordelingsstrid 

mellom kommunene og staten. 

Er kommunene kjent med at 

Kommunenes Sentralforbunds innsats 

i denne kampen har vært et sterkt 

forsvar for de rikeste kommunene? 

Det har gått så langt at enkeltkommuner 

har framstilt kommunetilskuddet 

som en ekstraskatt på «vår kommune» 

(den forrige finansbyråden i 

Oslo). 

Direkte sabotasje av statlige kontrollordninger 

skjer vel ikke ofte, 

men er desto mer alvorlig. I lokalavisene 

i Bodo har kommunerepresentanter 

skrytt av at de har funnet organisasjonsmessige 

løsninger for kulturhuset 

(Aspåsen skole) som gjør at de 

unndrar seg den statlige kontroll med 

låneopptaket i kommunen. Denne 

statlige kontrollen er jo ikke etablert 

for moro skyld. Det er direkte sabotasje 

å flytte aktivitet over til aksjeselskaper 

for å unngå kontrollen. Kommunenes 

opptreden overfor staten er 

ikke egnet til å fremme samarbeidet. 

Den elendighetsbeskrivelsen som 

kommunene driver med virker. Staten 

belønner udugelighet. La sykehjemsenger 

stå tomme — staten kommer 

inn og betaler. Legg ned klasser i 

videregående skole — staten betaler 

for ekstraklasser. Eller verre: Kjør 

kraftige underskudd og opplåning — 

staten hjelper til med å avskrive gjelden 

eller utsette avdragene. Flere 

Finnmarkskommuner har vist veg 

her, og kommunalministeren er villig 

med på ferden. I Oslo har byrådslederen 

framstilt underskuddet på 1,5 milliarder 

som statens skyld! (Dagens 

Næringslivs referat.) Dessverre ser vi 

ikke at staten belønner billige løsnin- 

4 SosialOkonomen nr. 6 1990

ger, omstillinger, innsparinger og effektivitet. 

Det er ikke slik at kommuner 

som sier «vi gjør det billig» får 

belønning av staten. Kanskje det var 

slik det skulle vært. 

Statens problem i styringsspørsmålet 

er det sterke nasjonale søkelys på 

mye av den virksomheten kommunene 

driver, f.eks. eldreomsorgen, sykehusene 

og skolepolitikken. Samtidig 

mangler staten virkemidler for å gripe 

inn på disse områder — de er kommunenes 

ansvarsområde. Denne spenningen 

mellom nasjonale politiske saker 

og lokalt selvstyre må vi leve med. 

Men ansvarsforholdene må klargjOres. 

Statlige sektorinteresser har sabotert 

styringssystemet ved den økende 

bruken av øremerkede tilskudd 

og ved direkte intervensjoner f.eks. 

overfor sykehussektoren. Og de har 

neppe bidratt til effektivitet. 

Det er ønskelig med en klarere arbeidsdeling 

om hva som er nasjonalt 

ansvar og hva som er lokalt . For en 

som står utenfor kommunepolitisk arbeid 

er følgende kjetterske spørsmål 

nærliggende: Er lokalpolitikk viktig i 

skolesektoren og helsesektoren? Det 

er klart at lokalisering av skoler og 

helseinstitusjoner skaper lokalpolitisk 

entusiasme. Men den daglige drift av 

skolene og institusjonene synes å 

være utenfor det kommunalpolitiske 

handlingsområde. Kanskje vi først og 

fremst behøver offentlige driftsorganisasjoner 

for å drive disse aktivitetene 

på en effektiv måte? Da kan kanskje 

lokalpolitikken i større grad konsentrere 

seg om spørsmål som er viktige 

for lokalsamfunnet, spesielt utbyggingssaker 

og etterhvert miljøvern. 

Staten bør videre foreta en opprydding 

overfor sine egne sektorer. 

Det kan best gjøres ved at sektorene 

må klargjøre de økonomiske konsekvensene 

av de tiltakene de foreslår. 

Den enkelte statssektor må selv skaffe 

budsjettrom for pålegg eller tiltak 

som overlesses på kommunesektoren. 

På denne måten blir de statlige sektorene 

økonomisk medansvarlige. Systemet 

fungerer utmerket i Danmark. 

4. Beslutningskamp 

Ideelt sett er det velgerne som avgjør 

hvordan kommunene skal oppfOre 

seg. Men i praksis er det sterke 

interessegrupper som kiler seg imellom 

velgerne og de kommunale beslutninger. 

For det første gjelder det 

kommuneansattes innflytelse, som 

kan kalles byråkratimakt. Det virker 

av og til som om kommunesektoren 

fast og fremst er til for de ansatte. I 

alle fall er veksten på 80-tallet i stor 

grad kommet de ansatte tilgode — med 

reallønnsvekst, bedre arbeidstids-ordninger 

og bedre bemanning av pågående 

aktiviteter. Det er selvfølgelig 

legitimt av de kommuneansatte å arbeide 

for å bedre egne forhold og å 

verne seg mot omstillinger. Det er 

manglende motvekt som er problemet. 

I den grad kommunene nå foretar 

innstramminger kan de derfor verne 

byråkratiet og skade befolkningens 

tjenestetilbud mer enn nødvendig. 

Det andre problemet for velgerne 

er profesjonsmakt. Profesjonene befolker 

både kommunepolitikken, 

kommuneadministrasjonen og statlig 

administrasjon. De sitter på alle sider 

av bordet. I tillegg har de meget sterke 

nasjonale organisasjoner med betydelige 

ressurser i kampen for sine 

interesser. Her er et annet ansvarsproblem 

i styringsopplegget. De er 

de nasjonale forhandlinger om lønn, 

arbeidstidsordninger, bemanningsregler 

osv. som kommunene må akseptere 

og som igjen er kostnadsdrivende 

for kommunenes virksomheter. 

Lærerne og legene har vist veg på 

dette feltet. Problemet gjøres særlig 

tydelig nå i lønnsforhandlingene. 

Kommunenes sentralforbund og arbeidstagerorganisasjonenegjennomfører 

alvorsfylte forhandlinger. I tidligere 

år har så Kommunenes Sentralforbund 

etter forhandlingene beregnet 

hva resultatet koster og presentert 

regningen for staten. Kommunesektoren 

kan ikke bli tatt alvorlig som 

motpart hvis den ikke også bærer de 

Økonomiske byrdene ved forhandlingsansvaret. 

For det tredje opererer en rekke 

pressgrupper med forslag om gode tiltak. 

Slike pressgrupper har selvfølgelig 

fritt fram når andre betaler regningen. 

Det er ingen grunn til ikke å 

kreve mer penger. Det er en vanlig 

feiloppfatning at det er underpriviligerte 

grupper som er pressgrupper. 

Men velferdsstaten i Norge, som i de 

fleste land, er først og fremst en velferdsstat 

for middelklassen. Det er 

middelklassens beste borgere som 

står først i køen når det kreves at 

barnehageplassene skal være gratis. 

I sum er det grunn til å tro at beslutningskampen 

gir kostbare løsninger 

og svak produktivitetsutvikling. Velgernes 

interesser skyves til side til fordel 

for sterke interessegrupper. 

5. Styringslosninger 

Styringsløsninger må handle om å 

restaurere ansvarforhold og skape 

motvekt mot byråkratimakt, profesjonsmakt 

og interessegrupper. Hvordan 

kan vi styrke velgernes innflytelse? 

Velgerne opplever både gleden 

av tjenestene og betaler for dem — de 

kan foreta de avveininger som er nødvendig. 

Det første og mest nærliggende alternativ 

er å bruke staten som velgernes 

instrument overfor kommunesektoren. 

Det er den sentralistiske modellen, 

som kan ha flere elementer. 

For det første kan overføringene til 

kommunesektoren automatiseres 

etter inntektssystemets intensjon. 

Forhandlingsutspill og elendighetsbeskrivelse 

avvises — staten står hardt 

på automatikken i systemet. For det 

andre kan staten gi kraftige reaksjoner 

på underskuddsdrift og forsøk på 

krisemaksimering med gjeldsoppsamling. 

Om nødvendig må slike 

kommuner settes under administrasjon. 

Det kan være noe å lære av 

Verdensbankens strukturtilpasningsprogram 

overfor utviklingsland. Det 

overføres midler hvis det legges opp 

til omstillinger. Et tredje element i en 

sentralistisk pakke er innstramning 

når det gjelder kommunenes låneopptak. 

Man kan gå inn på en dansk 

løsning som forutsetter at investeringsutleggene 

finansieres over driftsinntektene. 

Eller man kan etablere et 

statlig utlånsmonopol i en statsbank 

for å stoppe presset med gjeldsoppsamling. 

En komplett sentralistisk 

modell kan organisere all kommunal 

inntekt i inntektssystemet. Dagens lokale 

skatteinntekter skaper både et 

utjevningsproblem og et styrings-/ 

planleggingsproblem. Det vil dog 

være en ulempe at en får manglende 

insentiv til å styrke det lokale skattegrunnlag. 

Det er en del trekk i den offentlige 

debatten og i det staten foretar seg 

Sosialøkonomen nr. 6 1990 5

som peker i retning av en sentraliseringstendens. 

Det kan være gunstig å 

prove andre løsninger før en gir opp 

forsøket på å gi kommunesektoren 

ansvar for egne aktiviteter. 

Det desentralistiske alternativet 

innebærer økt direkte velgerinnflytelse 

overfor kommunene. Velgerne 

må mobiliseres for å kontrollere kommunesektoren. 

Det kan best gjøres 

ved å synliggjøre koblingen mellom 

finansiering og tilbud av tjenester. Fri 

beskatningsrett er et system hvor 

variasjon i det lokale tjenestetilbudet 

slår ut i varierende skattenivå. Det 

bidrar til en klargjøring av hvem som 

betaler regningen for den virksomheten 

kommunen driver. Skattebetalerne 

vil da på en måte fungere som en 

motvekt mot kommuneansatte, pressgrupper 

og profesjoner. Problemet 

for denne modellen er vel først og 

fremst om velgerne er sterke nok mot 

pressgruppene — om kommuneansatte 

og profesjoner vil makte å skape en 

sterkere vekst enn det velgerne og 

skattebetalerne egentlig ønsker. Det 

er dette maktspørsmål som avgjør om 

fri beskatningsrett i kommunene vil 

bli et vellykket system. I tillegg kan 

selvfølgelig et slikt system undergraves 

ved en sterk utjevningspolitikk, 

som gjør at interessen for å holde 

tilbake utgiftene kan bli liten i de 

kommuner som får store tilskudd. 

Spørsmålet om lokal beskatningsrett 

bør gis seriøs vurering av de sentrale 

myndigheter. 

Privatisering er en tredje måte å 

avlaste kommunesektoren noe ansvar. 

Tankegangen er at en kunde 

som betaler for en tjeneste vil sette 

krav til dens utforming. Privatisering 

kan foretas på minst tre nivåer: For 

det første kan man øke prissettingen 

av kommunale tjenester. For det andre 

kan kommunene beholde ansvaret for 

tjenester som utføres av private. For 

det tredje kan man gå til ren privat 

overtakelse av kommunale oppgaver. 

Det er ikke plass for å gå inn på disse 

løsninger her. Det generelle inntrykk 

fra den offentlige debatt er at man 

ikke ønsker å gå særlig langt i privatisering. 

Finnes det noen raskere og enklere 

løsning enn desentralistiske reformer 

som fri beskatningsrett og privatisering 

på den ene siden og sterkere statsstyring 

på den andre? Det virker som 

at man kan oppnå mye bare ved å 

gravlegge dagens ufruktbare kamp 

mellom staten og kommunesektoren. 

Det må starte med at begge sider 

Medlemskap i SF 

Tenker du på å melde deg inn i Sosialøkonomenes Forening? 

Be om informasjon i sekretariatet, telefon (02) 17 00 35. 

aksepterer grunnprinsippet for dagens 

styringsordning. Da kan kanskje 

kongeriket samles igjen — kommunene 

og staten kan spille på lag. Modellen 

kan kalles partnerskap, og har sin 

inspirasjon fra dansk politikk. De har 

etablert en nasjonal kontrakt mellom 

kommunesektoren og staten. Kontrakten 

kan bestå i at kommunesektoren 

aksepterer de nasjonale rammer 

for virksomheten, og at staten aksepterer 

at kommunesektoren selv bestemmer 

fordeling og prioritering. I 

Danmark har kommunenes organisasjoner, 

tilsvarende Kommunens Sentralforbund, 

vært forhandlingsmotpart 

for staten og har tatt ansvaret for 

den nasjonale rammen. Deretter har 

kommunene samarbeidet gjennom 

sine organisasjoner med å gjennomfore 

opplegget. Et slikt partnerskap — 

slike forhandlinger — eliminerer ikke 

spenningene og fordelingskonfliktene 

i systemet. Men kanskje kan spenningene 

og konfliktene spille seg ut på en 

mer samfunnsgavnlig måte. I tillegg 

ville det jo gi Kommunenes Sentralforbund 

en konstruktiv oppgave, som 

det etter mitt skjønn sårt synes å 

trenge. 

Adresseendring 

Har du flyttet eller skiftet jobb? Husk å melde fra til foreningen pr. 

brev eller telefon (02) 17 00 35. 

Abonnement 

Abonnement lOper til oppsigelse foreligger. 


Aktuell kommentar: 

Kostnader, inntekter og 

priser i betalingsformidlingen 

Norges Bank trekker forhastede slutning i retning av at Postgiro bOr ta høyere 

gebyrer. 

Kostnadene i Postgiro, spesielt de marginale, blir overvurdert. Inntektssiden 

blir undervurdert og sett i alt for snever sammenheng. 

Det ser ut som Norges Bank ikke regner med noen form for sammenheng 

mellom ulike transaksjoner og mellom transaksjoner og kapitaldannelsen. 

Det trekkes også konklusjoner om samfunnsmessig riktige priser basert på 

rentesatser som er forskjellige for forskjellige institusjoner. 

AV 

DIDRIK SEIP* 

Innledning 

Diskusjonen om gebyrer i betalingsformidlingen 

har pågått i flere 

år. Diskusjonen har til dels gått på 

subsidiering av Postgiro til tross for at 

i den grad det er subsidiering av Postverket 

går denne klart til pakkepost, 

aviser og postnettet i utkantstrøk. 

Subsidieringen av bankene er lite diskutert. 

Det nye i diskusjonen nå er at 

Norges Bank forsøker å kartlegge 

kostnadene og inntektene i betalingsformidlingen 

for å si noe om prisene. 

Fidjestøl, Flatraaker og Vogt i Finansmarkedsavdelingen 

i Norges 

Bank har sammen skrevet to artikler i 

Penger og kreditt. (Artikkel 1: «Kostnader 

i betalingsformidlingen» sto i nr 

3/1989 og artikkel 2: «Inntekter, kost-. 

nader og prissetting i betalingsformidlingen» 

sto i nr 4/1989.) Metodene og 

premissene i artiklene er såpass oppsiktsvekkende 

at de kunne være verdt 

en kommentar. Enkelte av konklusjonene 

er åpenbart ikke holdbare. Det 

tallmaterialet som presenteres har 

også store svakheter. 

* Didrik Seip, cand. oecon fra 1969, er planleggingskonsulent 

i Postgiro. 

SosialOkonomen nr. 6 1990 

Kostnader 

Kostnader er emnet for den første 

av artiklene. Her er det mindre å 

innvende enn i forhold til den andre 

artikkelen. Det kan likevel være 

grunn til å avklare noe begreper og 

drøfte tallmaterialet. 

For gireringer (OCR og andre) legges 

det fram følgende kostnadstall: 

Tabell 1 

Beløp i kr: Banker Postgiro 

Variabel enhetskostn. 7 2,5 

Fast enhetskostn. 3 1,5 

Faste særkostn. 2 

Totale enhetskostn. 10 6 

For innbetalinger (for bankene er 

ikke OCR med) legges det fram følgende 

kostnadstall: 

Tabell 2 

Beløp i kr: Banker Postgiro 

Variabel enhetskostn. 10 8 

Fast enhetskostn. 4 4 

Fast særkostn. 2 

Total enhetskostn. 14 14 

For utbetalinger, konto til kontant 

er forskjellene større. 

Artikkelforfatterne mener som de 

fleste økonomer:

ujevnt. Det er grunn til å tro at økningen 

ikke vil komme hos de små postkontorene 

og landpostbudene hvor 

det ikke er konkurrenter i form av 

banker, men at økningen kommer på 

de større kontorene hvor det finnes 

mer trafikk å konkurrere om. Men 

slik kostnadsundersøkelsen i Postverket 

er lagt opp, vil de laveste variable 

kostnadene bli målt der økningen 

kommer. Dvs. marginale kostnader 

ligger under de variable kostnadene 

slik de er målt. Tilsvarende vil gjelde 

for en del andre av Postgiros produkter 

og i større grad enn for bankene. 

Tallmaterialet for kostnadene i 

Postverket er vesentlig bedre enn for 

bankene. Min vurdering av kostnadene 

avviker imidlertid i forhold til artikkelen. 

I artikkelen ser det ut til å 

være foretatt en framskriving av kostnadstallene 

ut fra en generell prisstigning. 

Det har imidlertid vært en betydelig 

produktivitetsøkning i Postgiro 

og de variable kostnadene for en girering 

har antakelig falt og er fortsatt 

under 2 kr. Dette vil være nær de 

marginale kostnadene, mens artikkelen 

opererer med kr 2,50 i variable 

kostnader og legger til 2 kr i fordelte 

faste særkostnader. 

Artikkelforfatterne har fordelt faste 

felleskostnader omtrent proporsjonalt 

med de variable kostnadene og 

kommer fram til totale enhetskostnader 

på omlag 6 kr. Siden faste felleskostnader 

i Postverket i stor grad må 

sees som bidrag til å opprettholde 

postnettet i hele landet og gireringene 

i liten grad bruker dette nettet, mener 

jeg at gjennomsnittskostnadene for 

girering ligger nærmere kr 4. Gjennomsnittet 

for Postgiro samlet blir 

også for høyt fordi artikkelforfatterne 

bruker gamle tall for fordelingen av 

transaksjonene. Det at gireringer har 

vært gratis, har vridd bruken av Postgiro 

i retning av girering konto til 

konto. Gjennomsnittskostnaden for 

en transaksjon i Postgiro er derfor 

vesentlig lavere enn kr 13 som Norges 

Bank kommer fram til. 

Som artikkelforfatterne påpeker er 

tallmaterialet for bankenes kostnader 

for dårlig til å foreta en eksakt sammenlikning 

mellom Bankgiro og Postgiro. 

Det må imidlertid være klart at 

de tall som er gjengitt i artikkelen 

undervurderer kostnadene i Bankgiro. 

Det blir ganske riktig påpekt at 

8 

tallene stammer fra de største, og presumtivt 

mest effektive banken. Tar 

man med mindre banker i distriktene 

vil tallene for bankene sett under ett 

ligge høyere. Den eneste konklusjonen 

som kan trekkes er jeg imidlertid 

enig med artikkelforfatterne i: Kostnadene 

for de enkelte transaksjonstyper 

er lavere for Postgiro enn i bankene. 

Det forbausende er imidlertid at 

Norges Bank ikke kan klare å trekke 

slutningen at det er samfunnsøkonomisk 

lønnsomt å flytte flere transaksjoner 

fra Bankgiro til Postgiro. 

Artikkelforfatterne får høyere totale 

enhetskostnader for Postgiro enn 

for bankene. Dette forklares ved fordelingen 

av transaksjonsmassen som 

er forskjellig fra bankenes. Som forklaring 

er dette brukbart, men siden 

transaksjonssammensetningen, som 

nevnt, har endret seg, er det tvilsomt 

om de totale enhetskostnadene faktisk 

er høyere for Postgiro. Det er 

dessuten ikke interessant for prissetting 

som jo må gjelde de enkelte tjenestene. 

Inntekter 

Artikkel nr 2 inneholder vesentlig 

mer kontroversielt stoff. Siden vurderingen 

av . inntektene i betalingsformidling 

blir brukt som utgangspunkt 

for uttalelser om prissetting bør man 

ha prissettingsprinsipper som bakgrunn 

når inntektene diskuteres. 

Det legges fram følgende tall for 

økonomien i gireringer: 

Tabell 3 

Gjennomsnittstall 

Banker Postgiro 

i kr skranke kasse 

Gebyr 6 2,5 0 

Float innt. 5,5 5,5 2 ,7 

Var.kost. 7 7 4,5 

Dekn.bidr 4,5 1 —1 8 

Faste kost. 3 3 1 , 5 

Overskudd 1,5 —2 —3.3 

Gebyrene for innlevering i bankenes 

girokasser er lavere, men det er 

ikke regnet med lavere kostnader! 

Variable kostnader for Postgiro omfatter 

også faste særkostnader som 

nevnt foran. 

Artikkelen benytter tre typer inntekter: 

Gebyrer, float og rentemargin. 

Skillet mellom float og rentemar- 

gin er imidlertid vesentlig mer innviklet 

enn slik det framstår i artikkelen. 

Rentemarginen defineres som den 

inntekten Postverket og bankene har i 

kredittformidling som følge av at renten 

som betales for innskudd er lavere 

enn renten som oppnås ved utlån. Det 

går fram at artikkelforfatterne mener 

slike inntekter ikke kan brukes til å 

dekke transaksjonskostnader. Dette 

absolutte skillet i inntekter kan vanskelig 

opprettholdes. Det er ikke uten 

grunn at bankene opererer med ulike 

rentebetingelser for ulike konti etter 

hvordan de kan disponeres. For kundene 

er både postgirokonti og mange 

bankkonti alternativer til kassehold. 

F.eks. har bankene til dels store beholdninger 

på postgirokonti som ikke 

gir rente. Dette kan ikke forklares 

uten i tilknytning til betalingsformidlingen. 

En del av rentemarginen på 

foliokonti i bankene må derfor sees 

som motpost til kostnadene ved betalingsformidlingen. 

I bankterminologi 

går dette ofte under betegnelsen avleiring. 

For Postgiro vil det gjelde omtrent 

hele rentemarginen bortsett fra 

tvungne innskudd som i skattebetalingsordningen. 

Når det gjelder floatinntektene mener 

jeg artikkelen opererer med gale 

tall for avkastningsraten og antall floatdager 

og at tallene blir brukt på gal 

måte. 

Jeg skal bare ta for meg gireringene 

i Postgiro som eksempel. Dette er 

transaksjoner som normalt posteres 

ut fra en konto og inn på en annen i 

samme operasjon. Renteberegningsprogrammet 

er laget slik at det ikke 

gir rente for kundene den dagen transaksjonen 

foregår, men fra og med 

dagen etter og til og med dagen før, 

uavhengig av om disse dagene er arbeidsdager. 

Plasseringsmessig er ikke 

disse transaksjonene noe problem 

fordi den samlede summen på postgirokontiene 

ikke forandres. Floattiden 

for disse transaksjonene er altså ternmelig 

nøyaktig 1 dag og ikke 1,5 som 

Norges Bank regner med. Avkastningen 

for Postgiro er uavkortet 2,5%, 

5% eller 11,1% avhengig av kontotype. 

Gjennomsnittet må ligge vesentlig 

over de 1,5% som artikkelen opererer 

med. 

Nå er imidlertid ikke Postgiros og 

bankenes floatinntekter vesentlige 

når prisene skal sees i en samfunns- 

Sosialokonomen nr. 6 1990

messig sammenheng, som jeg antar at 

er den sammenhengen som er relevant 

for Norges Bank. Da må man 

vurdere brukernes floattap og de samfunnsmessige 

kostnadene. Rentesatsen 

må settes lik for banker og Postgiro. 

Settes rentesatsen til 12% blir 

kundens floatkostnad for en girering i 

Postgiro i gjennomsnitt ca 16 kr. (vel 

50 000 i en dag.) Det er den inntekten 

Postgiro ville hatt om pengene kunne 

plasseres fritt. 

Priser 

Norges Bank ser ut til å mene at 

priser på betalingsformidling bør settes 

ut fra en «typisk personkundetransaksjon». 

I regnestykkene settes denne 

til kr. 1000. Det legges fram følgende 

tall for økonomien i slik «typisk» 

gireringer: 

Tabell 4 

Gjennomsnittstall 

Banker Postgiro 

i kr skranke kasse 

Gebyr 6 2,5 0 

Float innt. 0,7 0,7 0,1 

Var.kost. 7 7 4,5 

Dekn.bidr —0,3 —3,8 —4,4 

Faste kost. 3 3 1,5 

Overskudd —3,3 —6,8 —5,9 

Det er ikke begrunnet hvorfor kr 

1000 skulle utgjøre noen typisk personkundetransaksjon 

og så vidt jeg 

vet finnes det ingen undersøkelse av 

slike transaksjoner. Hvis man skulle 

forsøke å legge noe meningsfyllt i et 

slikt begrep ville jeg for ut fra min 

erfaring med tallmaterialet mene at 

beløpet måtte være vesentlig høyere. 

Bruken av et slikt «typisk» beløp 

må imidlertid bero på en misforståelse 

av hvordan betalingsformidlingen 

skjer, i alle fall i Postgiro. For en 

typisk kreditor som mottar innbetalinger 

fra publikum består innkrevin - 

gen av mindre betalinger fra publi- 

kum til en innkrevingskonto og større 

betalinger til en plasseringskonto. De 

fleste store betalingene oppstår ikke 

uavhengig av de mindre. Dette gjelder 

også for andre transaksjonskjeder. 

Prissettingen kan ikke gjøres 

bare ut fra de små betalingene med 

mindre man vil differensiere prisen 

etter beløpets størrelse. For Postgiro 

vil dette være kostnadskrevende og 

antakelig politisk uakseptabelt. Denne 

sammenhengen er ikke så klar i 

banksystemet der betalingskontoen 

ofte har høyere rente, f.eks. på en 

kassakreditt. Bankene har også systemer 

for, og praktiserer, prisdifferensiering. 

Det er imidlertid liten grunn til 

å tro at dette gjøres på noen samfunnsmessig 

optimal måte. Det er 

derfor god grunn til å hevde at prising 

heller skal gjøres ut fra gjennomsnittsbeløp 

for transaksjonene enn ut 

fra typiske transaksjoner. 

Floattiden er også en pris som kundene 

betaler for betalingsformidlingen. 

Artikkelforfatterne hevder at: 

«Floaten i betalingsformidlingen bør 

reduseres, og på sikt forsvinne.» Det 

siste leddet her er jeg ikke enig i. Det 

finnes nemlig kostnader i systemene 

som øker med økende beløp. Det 

gjelder tapsrisiko ved feil og bedrageri 

som klart henger sammen med belop, 

samt kontrollrutiner som naturlig 

nok er forskjellige og mer arbeidskrevende 

ved større beløp. For innbetalinger 

og utbetalinger er det i tillegg 

forbundet reelle forsinkelser som vanskelig 

lar seg fjerne helt og som bør 

komme til uttrykk i en float, men 

størrelsen kan diskuteres. 

Tar man utgangspunkt i en floattid 

på en dag, vil en gjennomsnittlig marginal 

girotransaksjon i Postgiro gi et 

dekningsbidrag på fra kr 1,50 til kr 14 

avhengig av hvilken rentesats som 

brukes, selv når prisen er null. Dette 

behøver imidlertid ikke bety at prisen 

bør være negativ. Det er store fordeler 

med en nullpris. Dessuten er gireringene 

avhengig av inn og utbetalinger 

på samme måte som nevnt foran 

for store og små betalinger. Det er 

derfor grunn til å bruke «overskuddet» 

fra gireringer til å dekke noen av 

kostnadene med inn og utbetalinger. 

Man får nemlig ikke de store gireringene 

uten at det finnes et rimelig alternativ 

for inn og utbetalinger. 

Tilsvarende gjelder som tidligere 

nevnt inntektene fra avleiringen, dvs. 

mesteparten av rentemarginen i Postgiro. 

Denne inntekten kan heller ikke 

forklares på annen måte enn ved at 

publikum ønsker adgang til postgiros 

betalingsformidling og er villige til å 

betale for det i form av en rentemargin. 

Generelt sett er det sammenhenger 

mellom alle transaksjonsformene 

og inntektsformene i Postgiro. 

I Postgiro er det utarbeidet modeller 

til bruk ved prisfastsettelser osv. 

Det statistiske materialet er ufullstendig 

og det er forbundet både en viss 

vilkårlighet og betydelig usikkerhet til 

modellene. De er imidlertid vesentlig 

bedre enn det som presteres fra Norges 

Bank. 

I en av modellene dekkes felleskostnadene 

for produktene (faste felles- 

og særkostnader) fra rentemarginen. 

Det kan diskuteres hvor stor del 

av rentemarginen som ikke kan knyttes 

til transaksjoner, men jeg antar at 

det er mindre enn felleskostnadene. 

Den øvrige rentemarginen, som må 

kunne betraktes som ren avleiring, 

fordeles på produktene ut fra omsetningen. 

Når man inkluderer disse kapitalinntektene 

gir en «gratis» gireringen 

et enda større overskudd enn det 

som er nevnt ovenfor. Dette overskuddet 

er så fordelt på øvrige produkter. 

Resultatet ble variabelt og 

har vært et av flere grunnlag for prisendringer 

som er gjennomført for en 

del produkter. Når det gjelder hovedproduktene 

inn- og utbetalinger ga 

resultatet et overskudd for innbetalingene 

og et underskudd for utbetalingene. 

Etter gebyrøkningene 1. mars 

1990 vil også utbetalingene komme 

tilnærmet i balanse. Jeg trekker den 

konklusjon at prisene for Postgiro ligger 

heller for høyt enn for lavt, men at 

det bør vurderes en vridning av prisen 

mellom utbetalinger og innbetalinger. 

Artikkelforfatterne trekker blant 

annet den konklusjonen at «Postgiros 

prising av girotjenesten bidrar til å 

bremse overgangen til elektroniske 

betalingstjenester og dermed billigere 

og mindre ressurskrevende betalingsformidling.» 

Dette er misvisende. Gireringer 

fra konto til konto i Postgiro 

kan være helt elektroniske og vil ofte 

innebære mindre papir enn mye som 

bankene kaller elektronisk betalingsformidling. 

Selve transporten av penger 

fra en konto til en annen er i alle 

tilfelle elektronisk, den skjer i én operasjon 

i én datamaskin. Det som hindrer 

overgangen til mer elektronisk betalingsformidling 

er konkurranseforholdene 

som nevnes nedenfor. Kundene 

betaler i dag en høy pris for 

gireringene i form av float og rentemargin. 

Det er mer relevant å redusere 

kostnadene for kundene ved å redusere 

floatinntekten eller rentemar- 


ginen. Dette er imidlertid noe son), 

Postgiro må ha myndighetenes tillatelse 

for å kunne gjennomføre. 

Konkurranseforhold 

Det må sies å være for få deltakere i 

markedet for betalingsformidling til 

at konkurransen virker perfekt. Det 

er likevel en betydelig konkurranse. 

Den går imidlertid også på andre forhold 

enn priser og kvalitet. 

De fleste bankene har funnet at de 

ikke kan konkurrere på pris med 

Postgiro fordi deres kostnader er høyere, 

tjeneste for tjeneste, som også 

artikkelforfatterne har funnet ut. 

Konkurransen har derfor tatt andre 

former. Det konkurreres nå på teknologi 

hvor man forsøker å dele opp 

markedet ved hjelp av teknologistandarder 

og ulike elektroniske forbindelser. 

Dette har ført til store investeringer, 

som jeg vil kalle overinvesteringer, 

i banksektoren. 

Et eksempel her er kortbaserte betalinger 

hvor man opererer med tre 

ulike standarder og hvor Postverket 

ikke får adgang til bankenes kontantautomater. 

Mer nærliggende i denne sammen- 

10 

hengen er elektroniske overførsler 

mellom bank- og postgiro-systemene. 

Her forsøker bankene å stenge kanalene. 

Bankene har drevet en virksomhet 

på betalingsformidlingen som har 

vært preget av overinvesteringer i for 

dyre løsninger. Artikkelen nevner 

elektroniske girokasser basert på imageteknologi. 

Dette er antakelig nok et 

eksempel på overinvestering, foruten 

at den teknologiske løsningen fortsatt 

ikke er god nok. Investeringene lar 

seg ikke forsvare som helhet om 

bankene bare skal ta marginale kostnader 

for transaksjoner via slikt utstyr. 

Det vil være en innskrenkning av 

konkurransen på lang sikt om myndighetene 

tvinger Postgiro til å ta et 

gebyr på gireringer for å tvinge kundene 

over på girokasser som samlet 

sett er ulønnsomme. 

Konklusjon 

Artiklene i Penger og Kreditt kan 

gi det feilaktige inntrykket at gebyrene 

på Postgiro bør økes vesentlig. Det 

er imidlertid ingen grunn til å kreve 

gebyr for gireringer fra konto til konto 

i Postgiro. Dette er fortsatt den 

Dobbeltnummer av 

Sosialøkonomen 

Sosialøkonomen nr. 7 og 8 utkommer ca. 

10. september som dobbeitnummer. 

minst kostnadskrevende betalingsmåten. 

Andre papirbaserte betalingsmåter, 

spesielt i bankene, bør derimot få 

økte gebyrer for å friste flere til å 

benytte gireringer innen Postgirosystemet. 

Det er forøvrig fortsatt banker 

som ikke tar gebyrer for betalingsformidling. 

Postgiro bør gis høyere rente på 

sine plasseringer og anledning til å gi 

høyere rente på kundenes konti. Dette 

vil føre til at kundenes kostnader 

kan senkes og vris bort fra rentemarginen 

til gebyrer på inn- og utbetalinger 

og spesialtjenester. Dessuten vil 

man få en samfunnsmessig kostnadsreduksjon 

ved at flere transaksjoner 

flyttes til Postgiro. 

De elektroniske kanalene, spesielt 

mellom systemene, bør åpnes. Dette 

vil redusere mengden av papirbaserte 

transaksjoner og kostnadene både 

innen betalingsformidlingen og for 

kundene. 

Det er også viktig at myndighetene 

ikke innskrenker Postgiros muligheter 

for å konkurrere med bankene. 

Bare på denne måten kan vi få en 

effektiv konkurranse til fordel for 

kundene. 

Annonser må meldes til sekretariatet senest 31/8-90. 

Sosialøkonomen nr. 6 1990

Debatt: 

Avkastningskrav og skatt 

Finansdepartementet på 

ville veier 

AV 

TERJE HANSEN 

NORGES HANDELSHØYSKOLE 

1. Innledning 

Bedriftsbeskatningen i Norge er 

under omlegging. I St.meld. nr. 48 

(1989/90) følger Finansdepartementet 

stort sett opp Aarbakkeutvalgets skisse 

til et fremtidig bedriftsskattesystem. 

En sentral problemstilling i arbeidet 

med skattereformen har vært at denne 

skal bidra til en mer effektiv ressursallokering. 

Det er således en utbredt 

oppfatning blant sosialøkonomer 

at det eksisterende skattesystem 

stimulerer til samfunnsøkonomisk 

ulønnsomme næringsinvesteringer. 

Privatøkonomisk er de imidlertid 

lønnsomme på grunn av de skattefordeler 

som er knyttet til slike investeringer. 

I St.meld. nr. 48 beregner Finansdepartementet 

realavkastningskrav 

fOr skatt for forskjellige typer av næringsinvesteringer, 

gitt dagens skatteregler. 

Resultatet av beregningene er 

så sensasjonelle at man skulle ha forventet 

at departementet hadde sett 

behovet for å kontrollere om «kartet 

stemmer overens med terrenget». I 

tilfelle uoverensstemmelse er det vanligvis 

kartet som er feil. 

Som et eksempel på departementets 

vidløftige avkastningsberegninger, la 

meg nevne at realavkastningskravet 

for en type skipsinvesteringer anslås 

til -38% p.a. Jeg understreker at avkastningskravet 

er for finansiering. 

Det er således -38% p.a. på hele skipsinvesteringen 

og ikke bare på den innskutte 

egenkapital. Den aktuelle skipsinvestering 

er en kontrakt om bygging 

Sosialokonomen nr. 6 1990 

av skip. Skipet drives i ett år, hvoretter 

det selges. 

Etter Finansdepartementets oppfatning 

er det altså investorgrupper i 

Norge som finner det lønnsomt å kontrahere 

et skip for kr 500 millioner og 

så selge dette etter ett års drift for 

kr 330 1 millioner. Driften, eksklusive 

finanskostnader og avskrivninger, antas 

å gå i O. 

Hvorledes stemmer så kartet overens 

med terrenget? Meg bekjent har 

det ikke forekommet et eneste shippingprosjekt 

som er i nærheten av 

denne beskrivelsen. Jeg utfordrer 

herved Finansdepartementet å dokumentere 

ett eneste eksempel på en 

slik investering. De vil selvfølgelig 

ikke finne et slikt eksempel, og forklaringen 

er egentlig enkel. Departementets 

beregninger av avkastningskrav 

er meningsløse. 

Den grunnleggende feilen i beregningene 

av avkastningskrav er at man 

antar at skattyterens marginalskattesats 

ikke påvirkes av skattesystemet. 

Dette kan være en rimelig antagelse 

når det gjelder personlige skattytere 

med liten likvid formue og få muligheter 

til skattemessige disposisjoner, 

noe som er karakteristisk for de fleste 

lønnstakere. Det er en meningsløs antagelse 

for næringsdrivende, personer 

og selskaper, med stor likvid formue 

og med alternative investeringsmuligheter. 

For denne kategorien skattytere 

vil den effektive marginalskattesats 

ligge langt under de formelle maksi- 

Med 6% prisstigning gir dette en realavkastning 

på —38%. 

330 500 

1,06 _ Asa = _38% 

500 500 

male marginalskattesatsene på grunn 

av gunstige norske bedriftsskatteregler. 

Jeg skulle således anta at den 

effektive marginalskattesats (inklusive 

latent skatt på skattekreditter) for 

de fleste aksjeselskaper er 10-25%. 

For skipsaksjeselskaper skulle jeg anta 

at den effektive marginalskattesats 

er 10%. Personlige næringsdrivende 

som er betydelige næringsinvestorer 

vil typisk ha en effektiv marginalskattesats 

på 10-25%. 

2. Formell skattesats — Effektiv skattesats 

Som bekjent er den formelle skattesats 

for aksjeselskaper (etter 23% 

avsetning til konsolideringsfond) 

39,1%. For personlige skattytere er 

den maksimale marginalskattesatsen 

på inntekt normalt 62% (1989). For 

personlige skattytere som kommer 

inn under den såkalte 80%-regelen 2 

er normalt marginalskattesatsen på 

inntekt 80%. En svært stor andel av 

personlige skattytere som er betydelige 

investorer i prosjektmarkedet 

kommer inn under 80%-regelen og 

har følgelig en formell marginalskattesats 

på 80%. 

Som nevnt er den effektive marginalskattesatsen 

for næringsinvestorer 

typisk 10-25% til tross for at den formelle 

marginalskattesatsen kan være 

inntil 80%. Hvordan er så dette 

mulig? 

Hovedårsaken er at gunstige skatteregler 

i praksis begrenser den effektive 

marginalskattesatsen. La oss illustrere 

dette ved noen eksempler. La 

meg understreke at siktemålet med 

eksemplene er å illustrere et resonnement. 

Anta at en investor kan låne ubegrensete 

beløp til 12% p.a., som han 

investerer i et objekt som gir r% p.a. i 

skattefri avkastning. Nevnte objekt 

kan være aksjer som beholdes i minst 

3 år, slik at gevinsten er skattefri. 

Aksjene gir ikke utbytte. På linje med 

Finansdepartementet ser vi bort fra 

usikkerhet knyttet til investeringen. 

Lånet vil redusere skattyterens 

skattepliktige inntekt med 

2 80%-regelen er særlig aktuell for personlige 

skattytere med Ivy formue, men med lav 

skattepliktig avkastning på slik formue. Noe 

fornklet kan man si at 80%-regelen begrenser 

skatten til 80% av skattepliktig inntekt ved 

statsskatteligningen. 

11

0,12 L 

La oss først anta at r 0,12. I så 

fall vil skattyteren betale 

(0,12 — r) L 

for et inntektsfradrag på 0,12 L. Pr. 

krone i inntektsfradrag vil han betale 

(0,12 - r) L _ 0,12 - r 

0,12•L — 0,12 

Dersom r = 0,12, er kostnaden 0, 

for r=0,10 er kostnaden 0,16 og for 

r=0,08 er kostnaden 0,33. 

Anta nå at den aktuelle investeringen 

gir en avkastning på 8%. Ved å låne 

og investere i et slikt omfang at skattepliktig 

inntekt blir 0, er altså skattyterens 

inntektsskatt redusert til 0. I 

stedet for å betale skatt, har han altså 

akseptert et tap på kr 0,33 pr. krone i 

inntektsreduksjon. Den effektive 

marginalskattesats for skattyteren 

kan i så fall maksimalt bli 33%. 

I tilfelle aksjeinvesteringer gir en 

avkastning som er like høy eller høyere 

enn lånerenten, blir den effektive 

marginalskattesats 0%. 

Dersom skattyteren i stedet for å 

finansiere aksjeinvesteringen ved lån 

finansierer denne ved å omplassere 

formue fra eksempelvis en obligasjonsinvestering 

som gir 12% til aksjeinvestering, 

som gir r% skattefri 

avkastning, blir resultatet det samme. 

La oss avslutte med et enkelt eksempel 

for å illustrere hvor feilaktig en 

investering basert på formelle skattesatser 

kan være. 

Peder Olsen har en skattepliktig 

formue på kr 100 millioner, hvorav kr 

50 millioner er plassert i obligasjoner 

som gir en avkastning på 12% , altså 

kr 6 millioner. Dette er for øvrig Peder 

Olsens skattepliktige inntekt. Olsen 

kommer inn under 80%-regelen 

og betaler kr 4,8 millioner i skatt. For 

hver krone Olsen reduserer sin skattepliktige 

inntekt sparer han følgelig 

80% skatt. 

Olsen har to alternative investeringer: 

— Aksjeinvestering på kr 50 millioner, 

som gir en skattefri avkastning 

på 12% p.a. 

— Kontrakt om bygging av skip. Kontrakten 

forutsettes solgt på leveringstidspunktet. 

Dersom Olsen velger aksjeinvesteringen, 

selges obligasjonene for å finansiere 

aksjekjøpet. Dersom Olsen 

velger skipsinvesteringen, beholdes 

obligasjonene. Skipskontrakten selges 

ved levering av skipet, slik at kj0per 

må finansiere skipsanskaffelsen. 

Gevinsten som oppstår ved salget av 

kontrakten, avsettes av Olsen i 8 år og 

reinvesteres i industribygg. 

Skipet vil kunne kontraktsavskrives 

i år 1 og 2 med kr 6 millioner i avskrivninger. 

Derved reduseres Olsens 

skattepliktige inntekt til 0. Tilsynelatende 

gir dette Olsen en reell skattereduksjon 

hvert år på kr 4,8 millioner. 

Ved salg av kontraktene vil Olsen få 

en skattemessig gevinst som er lik 

12 millioner + vederlag ved salg av 

kontrakt. 

Denne gevinsten vil kunne fremføres 

i 8 år og deretter reinvesteres i 

industribygg. Nåverdien av skatt 

knyttet til salgsgevinsten vil derfor bli 

liten. 

Utfra denne type resonnement vil 

shippingprosjektet være lønnsomt, 

selv om Olsen må betale et betydelig 

beløp for at noen skal være villig til å 

overta kontrakten. Vederlaget er altså 

negativt. 

Resonnementet er imidlertid feilaktig 

fordi tilstedeværelsen av aksjeinvesteringsalternativet 

har redusert 

Olsens effektive marginalskattesats 

til 0. Verdien av inntektsfradragene 

fra shippingprosjektet er altså 0. 

Shippingprosjektet vil derfor kun 

Investeringsalternativ 

Skip selges etter 1 år, 

gevinst fremføres i 8 år, 

nedskrives på skip 

Skip selges etter 1 år, 


nedskrives på bygg 

Skip kontraktsavskrives i år -2 og -1, 

selges etter 1 år, 


nedskrives på bygg 

Realavkastningskrav for skatt 

være lønnsomt dersom kontrakten 

kan selges med fortjeneste. 

Vi merker oss for øvrig at det 

egentlig er et alternativkostnadsresonnement 

som benyttes ved beregning 

av effektiv marginalskattesats. 

Gunstige avskrivningssatser, avsetningsordninger,utgiftsføringsordninger 

mv. bidrar også til å redusere den 

effektive marginalskattesats for næringsdrivende 

langt under de formelle 

marginalskattesatsene. Sammenhengen 

mellom slike skattekreditter og 

den effektive marginalskattesats er 

imidlertid vesentlig mer komplisert 

enn i de eksemplene vi behandlet 

ovenfor. Problemstillingen vil derfor 

ikke bli tatt opp i denne sammenheng. 

Vi vil konkludere at typiske 

næringsinvestorer har en effektiv 

marginalskattesats på 10-25% og det 

er denne som bør benyttes ved beregning 

av avkastningskrav før skatt. Det 

er mitt inntrykk at mange større næringsinvestorer 

imidlertid ikke har 

noen presis formening om sin effektive 

marginalskattesats. Som en konsekvens 

av dette synes de fleste ikke 

eksplisitt å ta hensyn til skatt i investeringsberegninger. 

3. Kartet og terrenget 

I St.meld. nr. 48 beregnes som 

nevnt realavkastningskravet før skatt, 

gitt dagens skatteregler, for forskjellige 

typer av næringsinvesteringer. I avkastningskravet 

er skattefordelen 

knyttet til den enkelte investering innarbeidet. 

Investeringer som gir store 

skattekreditter har derfor et lavt eller 

sogar negativt avkastningskrav før 

skatt. Nedenfor gjengis noen av resultatene 

av beregningene: 

Aksjeselskap Personlig 

(skattesats 40%) næringsdrivende 

(skattesats 63,5%) 

—7% 

12% 

—15% —38% 

12Sosialøkonomen nr. 6 1990

Som det fremgår av tabellen er resultatene 

sensitive overfor den antatte 

skattesatsen. Hadde man brukt en effektiv 

marginalskattesats på 10-25% 

ville konklusjonene ikke vært særlig 

oppsiktsvekkende. 

Det slår en for øvrig at eksemplene 

er noe søkt og lite representative for 

typiske skipsinvesteringer. 

En vesentlig innvending mot eksemplene 

er at departementet helt ser 

bort fra risiko. Som kjent er shippinginvesteringer 

risikofylte. Dersom departementet 

hadde benyttet en korrekt 

skattesats og en risikopremie på 

5%-poeng, skulle jeg anta at dette 

hadde resultert i et realavkastningskrav 

før skatt for et typisk skipsprosjekt 

på 10%. Dette ville i så fall være 

på nivå med avkastningskravet for tilsvarende 

investeringer i Norge. 

Med den fokusering St.meld. nr. 48 

har på shippinginvesteringer skulle 

man tro at dette var en sektor som 

virkelig talte tungt i norsk økonomi 

når det gjelder feilinvesteringer. Igjen 

stemmer kartet dårlig overens med 

terrenget. 

Svar til Terje Hansen 

AV BYRÅSJEF HANS HENRIK SCHEEL OG 

FØRSTEKONSULENT EIRIK WÆRNESS 

FINANSDEPARTEMENTET 

1. Professor Terje Hansens polemiske 

innvendinger til enkelte av regneeksemplene 

i St.meld. nr. 48 for 

1989-90 Retningslinjer for reformer i 

bedrifts- og kapitalbeskatningen, og 

konsekvenser for personbeskatningen, 

er til del§ vanskelig å begripe. 

Påstander av typen «Den grunnleggende 

feilen i beregningene av avkastningskrav 

er at man antar at skattyterens 

marginalskattesats ikke påvirkes 

av skattesystemet» sår tvil om Hansen 

har forstått hva departementets beregninger 

går ut på. Tvilen forsterkes 

når han i samme innlegg skriver at 

gunstige avskrivningssatser m.v. bidrar 

til å redusere den effektive marginalskattesatsen 

for næringsdrivende 

langt under de formelle skattesatsene. 

Hovedpoenget med beregningene i 

St.meld. nr. 48 for 1989-90 er nettopp 

På det tidspunkt Aarbakkeutvalget 

fremla sin innstilling, var realkapitalen 

i ulike sektorer pr. 31.12.87 kjent. 

I henhold til Statistisk Sentralbyrå utgjorde 

realkapitalbindingen i utenriks 

skipsfart kr 29 mrd. eller ca. 1,4% av 

sum realkapital i Norge. Realkapitalbindingen 

i skipsfart var altså på dette 

tidspunkt forbausende liten. 

Inntil 1987 var investeringsnivået i 

shipping lavt. I 1987 tok det seg opp 

og kuliminerte i 1989. De økte investeringene 

i shipping skyldtes ikke gunstigere 

skatteregler, men forventning 

om sterkt økende skipspriser. Disse 

forventningene har også i praksis slått 

til og shippinginvesteringer har i denne 

perioden vært meget lønnsomme — 

særlig gjelder dette for investorer som 

kom inn på et tidlig tidspunkt. Det er 

ikke uvanlig at slike skipsprosjekter 

har gitt en realavkastning på 20-50%. 

På den innskutte egenkapital er avkastningen 

vesentlig høyere. Finansdepartementets 

avkastningskrav på 

-38% virker nærmest parodisk når vi 

ser på den faktiske utviklingen. 

å illustrere hvordan skattesystemet 

forskjellsbehandler ulike typer investeringer, 

og hvordan dette kan påvirke 

skattyternes effektive marginalskattesats 

ved ulike realinvesteringer. 

Vi finner derfor grunn til å redegjøre 

kort for karakteren av disse beregningene. 

2. Beregningene i stortingsmeldingen 

av realavkastningskrav før skatt 

er illustrasjoner av potensielle vridninger 

i skattesystemet som skyldes reglene 

for fastsettelse av skattepliktig 

inntekt. Årsaken til slike vridninger 

finnes i reglene for avskrivninger og 

beskatning av gevinster, adgang til 

kontraktsavskrivninger, avsetninger 

etter distriktsskatteloven, klassifikasjonsfondsavsetninger 

osv. Beregningene 

sier derimot ikke noe om i hvilken 

grad skattereglene faktisk sett f93- 

4. Avslutning 

Dette debattinnlegget er ikke ment 

som et innlegg mot den skattereformen 

som er på gang. Jeg er faktisk 

enig i hovedtrekkene i Aarbakkeutvalgets 

skisse til skattereform. 

Jeg tror imidlertid at reformens konsekvenser 

for valg av investeringer er 

betydelig overvurdert. Gunstige skatteregler 

i det eksisterende bedriftsskattesystem 

har i praksis redusert 

den effektive marginalskattesats for 

de fleste næringsinvestorer til 10- 

25% . Noe forenklet kan en således si 

at for mange vil skattereformen i hovedsak 

innebære at man får bedre 

overensstemmelse mellom de effektive 

og de formelle skattesatsene. For 

shippinginvestorer vil imidlertid skattereformen 

innebære en økning av 

den effektive marginalskattesatsen, 

noe som kan medføre at shippingkapitalen 

«flagger ut». 

rer til skattemotiverte investeringer, 

ei heller om hva den faktiske avkastningen 

av ulike investeringer er. 

Om gunstige skatteregler gjennom 

skattekreditter først og fremst fører til 

at det gjennomføres investeringer 

som gir lav avkastning før skatt, eller 

om det heller bidrar til økt avkastning 

etter skatt, er et empirisk spørsmål 

som denne typen beregninger er lite 

egnet til å belyse. Men uansett hvor-. 

dan virkningene er, illustrerer beregningene 

den skattemessige forskjellsbehandlingen 

av ulike typer kapitalbruk, 

og dermed hvilke incitamenter 

til vridninger som systemet skaper. 

3. Beregningene i stortingsmeldingen 

av de potensielle vridningene i 

skattesystemet er ikke et originalt påfunn 

av Finansdepartementet. Internasjonalt 

kjente beregninger av til- 


svarende type finnes bl.a. i King & 

Fullerton (1984), og i OECD foregår 

nå et stort utredningsprosjekt der en 

anvender tilsvarende beregningsopplegg 

for nesten alle OECD-landene. 

Eksempler på tilsvarende beregninger 

for Norge finnes i NOU 1989:14, i 

NOU 1988:21, i vedlegg 1 i Ot.prp. 

nr. 6 for 1988-89, og i Andersen 

(1990). Det teoretiske utgangspunktet 

for alle disse beregningene er hentet 

fra den nyklassiske investeringsteorien, 

og en tidlig anvendelse av teorien 

på det empiriske forholdet mellom 

skatt og investering finnes bl.a. i 

Hall & Jorgenson (1967). En pedagogisk 

fremstilling av metode og forutsetninger 

for denne typen beregninger 

finnes i Fullerton (1983). 

I slike beregninger finner en sammenhengen 

mellom avkastningen før 

skatt av ulike investeringer og avkastningen 

etter skatt til sparere. Grunnlaget 

er antakelser om skattesystemets 

behandling av bedrifter, finansieringsformer 

og sparere; samt eksistensen 

av et finansielt marked, som 

definerer alternativavkastning for 

sparerne. Dette gir grunnlag for å utfOre 

komparative analyser av skattesystemets 

virkninger på finansieringsformer, 

investeringer i forskjellige kapitaltyper 

mv. Resultatene kan presenteres 

i form av skattekiler, effektive 

skattesatser eller avkastningskrav. 

I stortingsmeldingen har en valgt den 

siste presentasjonsformen. Det viktigste 

er at sammenligninger blir gjennomført 

på en konsistent måte. 

4. Beregningsopplegget i stortingsmeldingen 

tar utgangspunkt i at en 

marginal realinvestering kan finansieres 

ved låneopptak eller redusert finanssparing. 

1 Når investor er i skatteposisjon, 

får han fradrag for lånekostnadene. 

Den skattemessige verdien 

av fradraget bestemmes av skattyters 

formelle marginalskattesats og av 

eventuelle overskuddsavhengige avsetningsordninger, 

så som konsolideringsfondsavsetninger. 

På realsiden vil effektive skattesatser 

bestemmes av den formelle skattesatsen 

og av ulike skattekreditter 

knyttet til den enkelte investering. 

En kunne også ha forutsatt finansiering ved 

tilbakeholdt overskudd eller ny aksjekapital, 

eller ved et veid gjennomsnitt av ulike 

finansieringsformer, se f.eks. King & Fullerton 

(1984) og NOU 1988: 21. 

Siden skattekredittene er knyttet til 

realinvesteringer og ikke til finanssparing, 

vil de effektive skattesatsene 

som regel bli lavest for realinvesteringer. 

I beregningene i stortingsmeldingen 

fremkommer dette ved at avkastningskravene 

før skatt er lavere for 

alle typer realinvesteringer enn for 

finanssparing, bortsett fra i ett enkelt 

tilfelle. 

Videre er det vesentlige forskjeller 

i verdien av skattekredittene for ulike 

typer realinvesteringer, slik at avkastningskravet 

før skatt kan variere 

sterkt for ulike realinvesteringer. At 

effektive skattesatser er lavere enn 

formelle skattesatser som følge av ulike 

skattekreditter, og at de varierer 

med ulike typer realinvesteringer, tas 

det dermed fullt ut hensyn til i beregningene 

. 2 

5. Når Terje Hansen synes å mene 

at de marginalskattesatsene som benyttes 

i beregningene er for høye, antar 

vi at det er marginalskattesatsen 

for renteinntekter han mener er overvurdert. 

Eksemplene hans i punkt 2, 

der skattyteren gjennom ulike transaksjoner 

kan redusere skattepliktig 

nettoinntekt til null, tyder på at en 

slik forståelse er riktig. I 6 av 8 beregninger 

i meldingen som gjelder næringslivsinvesteringer 

er denne skattesatsen 

satt til 40 pst. Satsen er antatt å 

være representativ for aksjeselskaper 

som er i skatteposisjon og som avsetter 

til konsolideringsfond, og for personer 

med høyeste marginalskattesats 

på nettoinntekt. 

Bortsett fra at vi har vanskelig for å 

se at skattytere generelt kan fjerne all 

skatt på nettoinntekt gjennom arbitrasje 

i finansmarkedet slik Hansen 

foreslår, er spOrsmålet om skattyternes 

marginalskatt på renteinntekter 

relativt lett å etterprøve empirisk. Finansdepartementets 

anslag for 1990 

er at om lag 650 000 personer vil ha 

høyeste marginalskattesats på nettoinntekt 

(43 pst.), og om lag 440 000 

nest høyeste marginalskattesats (36 

pst.). Videre vil aksjeselskaper som 

er i skatteposisjon ha en marginalskattesats 

på renteinntekter på nær 40 

2 De effektive skattesatsene for en marginalt 

lønnsom realinvistering kan beregnes med utgangspunkt 

i beregningene i stortingsmeldingen, 

ved å ta differansen mellom avkastningskravet 

for og etter skatt og dividere på avkastningskravet 

for skatt. 

pst. når en ser bort fra latente skatteforpliktelser 

knyttet til konsolideringsfondsavsetninger. 

Ifølge Andersen 

& Sannarnes (1989) var omtrent 

51 pst. av aksjeselskapene i skatteposisjon 

i minst 4 av de 5 årene 

1983-87. Å operere med et gjennomsnitt 

på 10-25 pst. når satsen er enten 

0 eller om lag 40 pst., forutsetter i det 

minste en god begrunnelse. For Finansdepartementet 

er det ikke tilstrekkelig 

at Hansen har en slik antakelse. 

Det ovenstående skulle tyde på at 

forutsetningen om 40 pst. marginalskatt 

på renteinntekter ikke er så atypisk. 

Dersom en skal hevde at det 

ikke er disse skattyterne, men derimot 

personer som ikke betaler statsskatt 

(eller skatt på nettoinntekt i hele 

tatt) og aksjeselskaper som ikke er i 

skatteposisjon, som står for det vesentligste 

av realinvesteringene i privat 

sektor, er det en interessant opplysning. 

Hvis denne antakelsen skal 

legges til grunn for analyser av potensielle 

vridninger i skattesystemet, krever 

det imidlertid en viss dokumentasjon 

ut over det Hansens debattinnlegg 

gir. 

REFERANSER: 

Andersen, C. & J. G. Sannarnes (1989); «En 

panelundersøgelse af efterskudspligtiges 

skattemæssige resultater», Vedlegg 4 i NOU 

1989:14. 

Andersen, C. (1990); Kapitalbeskatning og afkastningskrav, 

Rapport nr. 11, Forskning om 

skatteøkonomi, Norges råd for anvendt samfunnsforskning, 

Oslo. 

Fullerton, D. (1983); Which effective tax rate?, 

NBER Working paper no. 1123. 

Hall, R.E. & D.W. Jorgenson (1967); «Tax 

Policy and Investment Behaviour», American 

Economic Review, Vol. 57, s. 391-414. 

King, M.A. & D. Fullerton (eds.) (1984); The 

Taxation of Income from Capital. A Companative 

Study of The United States, The United 

Kingdom, Sweden, and West Germany, The 

University of Chicago Press, Chicago. 

NOU 1988:21; Norsk Økonomi i forandring, 

Oslo. 

NOU 1989:14; Bedrifts- og kapitalbeskatningen 

— en skisse til reform, Oslo. 

Ot.prp. nr. 6 (1988-89); Om lov om skattlegging 

av deltakere i ansvarlige selskaper, kommandittselskaper 

m. v. (selskapsskatteloven) og 

endringer i andre lover. 

St.meld. nr. 48 (1989-90); Retningslinjer for 

reformer i bedrifts- og kapitalbeskatningen, 

og konsekvenser for personbeskatningen. 


Debatt: 

Om Norsk Fiskeriforvaltning 

Av 

SJUR DIDRIK FLÅM 

INSTITUTT FOR ØKONOMI 

UNIVERSITETET I BERGEN* 

Norsk fiskerinæring burde ha solid 

grunnlag for optimisme. Det årlege 

underskotet, ca. 1 milliard kr. , kan 

nemleg forvandlast til dobbelt så stort 

overskot. Eg gjentar: Subsidiestraumen, 

no omlag 1 milliard kr. i 

året kan, over tid, erstattast av ein 

vedvarande, stødig, årleg inngang av 

2 milliardar i rein profitt. 

Kvifor grip ein ikkje denne sjansen? 

Kvifor kvalifiserer ein seg ikkje 

for ei slik lykke? Det er vanskeleg å 

vita presist kvifor, men lykke krev i 

alle fall tre eigenskapar: Innsikt, vilje 

og evne. La meg sjå på desse i tur og 

orden. 

Innsikt Det lønner seg, for argumentasjonen 

sin del, å stilla ting i relieff. 

Eg peikar difor først på to andre ressursnæringar. 

Først norsk oljenæring: Den 

• betalar særskilte skatttar og avgifter; 

• er strengt konsesjonsregulert; og har 

• Økonomisk effektivitet som rettesnor. 

Kvar norsk borgar skjønnar at dette 

er ønskjeleg og nødvendig: Det 

unormalt store overskotet må inndras 

for allmenn velferd. Vi må ikkje instalera 

for mange plattformer, og 

helst ingen på feil stad eller til feil tid. 

Norsk el-produksjon er tilsvarande. Den 

• betalar også særskilte skattar og avgifter 

(om enn for lite); 

* Foredrag på fiskerikandidatane sitt seminar 

«Et Barentshav av muligheter» 6.4.90 i 

Troms0. 

• er strengt konsesjonsregulert, og 

• effektivitet rår grunnen. 

Dei fleste finn dette rimeleg, særleg 

dei berørte kommunane. Det skulle 

også berre mangla. Ein kan ikkje rekna 

med å få nytta verdifulle energikjelder 

utan krav om vederlag, samordning 

og effektivitet. 

Mot denne bakgrunnen har nyare 

norsk fiskerinæring lite å visa til. Den 

• betalar ikkje særskilte skattar og avgifter; 

(Snarare motsett: Den blir 

kraftig subsidiert. I staden for å vera 

ein bærebjelke i økonomien, som 

den alltid var, er den blitt ei belastning.) 

• den er berre svakt konsesjonsreguleft; 

(Enno er det fritt innpass i kystfisket 

med småe farttØy.) 

• og endeleg har norsk fiskerinæring 

ikkje effektivitet som einaste dominerande 

mål. 

Eg spør: Heng fiskerinæringa sitt 

vannføre saman med at den ikkje «nyt 

godt» av så strenge og konstruktive 

rammer som oljenæringa og kraftforsyninga? 

Svaret er, etter mitt syn, eit 

klart ja, og eg skal forklara kvifor. 

I nesten all produksjon blir bruk av 

innsatsfaktorar betalt for. Dersom ein 

faktor er gratis eller billegare enn normalt, 

så oppstår ofte feiltilpassing, 

gjerne grov sløsing, eller i beste fall 

unormal profitt. For å sikra effektiv 

bruk av faktorane olje og vasskraft,begge 

naturgjevne og «gratis» -, har 

ein pålagt særskilte avgifter. Stundom 

er desse for småe (som i smelte-industrien), 

men i alle fall inndras det 

unormale overskotet delvis til staten. 

I fiskerinæringa derimot blir faktoren 

fisk systematisk misbrukt, det blir 

fanga for mykje og utnyttinga av 

fangsten er ikkje alltid den beste. 

Dette kjem av at fisk i havet er for 

billeg. Avgift for bruk av fiskeressursar 

har aldri kome på tale. 

Vi står her framfor det som blir 

kalla allmenningens tragedie. Denne 

tragedien har, i norsk aktualitet, spalta 

natur: Vi har innan olje-næring og 

el-produksjon, med rimeleg kløkt og 

tilnærming, unngått klart sløsande 

ressursbruk. Samstundes er fiskerinæringa 

komen nesten til vegs ende i 

allmenningens uføre. 

Det finnes ein annan synsvinkel til 

same sak: Store deler av norsk velstand 

skuldast avkastning på naturkapital 

eller nedbygging av naturgitte 

kapitalbeholdningar. La oss vera ærlege; 

vår rikdom kjem ikkje av særskilt 

hOg produktivitet; våre inntekter 

er delvis ikkje skapt gjennom innsats 

og slit; vårt disponible budsjett er derimot 

gitt oss,- kanskje urettferdig -, 

som naturens gåver. Vi er ein nasjon 

av rentenistar. Vi eig store beholdningar 

naturkapital. På kvar konto skummar 

vi avkastninga eller tappar ned. 

Merk, eg er ikkje moralsk på dette 

punktet. Eg har ikkje noko i mot ei 

livsform der naturen, i prinsippet, gir 

oss svært mykje av vår kjøpekraft. 

Tvert i mot, å leva under slike vilkår 

er behageleg. Men eg etterlyser tre 

forhold: Først godt skjønn, dvs. at vi 

forstår dette forholdet; så oppriktighet, 

nemleg at vi innrømmer kva som 

er eller bør vera den faktiske stoda; 

og endeleg, men ikkje minst viktig, at 

vi unngår å skussla bort naturens 

rente. 

I fiskerinæringa syndar vi på alle 

punkt: Vi har tilsynelatande ikkje 

forstått at næringa kan gi vedvarande 

stort overskot. Og i fall vi har forstått, 

så vi innrømmer ikkje at dette overskotet 

er ønskjeleg. Endeleg har vi i 

vår praksis oppheva overskotet. Ei 

gullgruve er forvandla til subsidiesluk. 

Så langt om innsikt/ forstand. Det 

er no på tide å sjå på det andre vilkåret 

for lykke, nemleg 

Viljelinteresse Eg håpar at forvaltninga, 

sterkt forseinka, forstår at fiskerinæringa, 

som andre sektorar grunna 

på naturkapital, både kan og bør generera 

rein ressursrente. Etter at vi 

har forstått gjenstår å omsetja innsikt 

i tiltak. FOr vi forstår, truar store farar. 

Mest skadeleg er ureflektert godvilje. 


Som eksempel sjå på Statens Fiskarbank. 

Denne samfunnskadelege 

institusjonen er tufta på ei gigantisk 

mistyding: Nemleg at kapitalutstyr 

må subsidierast i ei næring som både 

kan og bør ha meir enn normal avkastning 

på investering. Ein overser 

det velkjente, veldokumenterte faktum 

at næringa av seg sjølv typisk vil 

enda opp med gigantisk overkapasitet. 

Den tragedien som heng over dei 

fleste komersielle fiskeri, — for stor 

flåte, for småe bestandar -, den gjer 

ein enno meir uutholdeleg ved subsidiert 

kapitaltilgang. Denne banken 

bør snarast gå over til å administrera 

si eiga avvikling. 

Som eit anna meir makroskopisk 

eksempel, sjå på dei samla overføringane 

til fiskerinæringa. Desse kan tolkast 

som utslag av destruktiv altruisme. 

Ein vil kyst-Norge såre vel. Men 

overføringane tenar mot sitt ideelle 

føremål: Næringa forblir mistilpassa, 

krisa blir permanent, dyktige fiskarar 

blir sosialklientar. Næringa hadde yore 

langt betre stilt no utan tidlegare 

subsidiar. Framtidige utbetalingar bør 

difor strengt øyremerkast for å kjøpa 

kapasitet ut av næringa. 

Men, det er ingen grunn for pessimisme. 

Den potentielle ressursrenta 

er, som nemnt, gigantisk. Det gjeld 

berre å gjera den synleg, — dels gjennom 

forskning, dels gjennom strukturtilpassing 

-, og å etablera interesse 

for at den verkeleg kjem på bordet. 

I så måte trur eg på mobilisering av 

regionale partar. Meir konkret: Det 

som blir fanga utanfor nord-norske 

kystar er avkastning på ressursar som 

tilhøyrer landsdelen. Den nordnorske 

«renta» på deira fisk bør tilfalla, sei 

fylkeskommunane Nordland, Troms 

og Finnmark. Men, og dette er eit 

viktig atterhald, desse partane får ikkje 

meir enn dei, — gjennom forvaltning 

av bestandar, kapasitet og innsats 

-, greier realisera. 

Kva skal dei så gjera desse tre nord-. 

norske fylka? Eg foreslår at dei, innafor 

kvotar fastsett nasjonalt og i samarbeid 

med andre land, får salgsrett 

på den brøkdelen som tradisjonelt er 

fanga utanfor deira kystar, innanfor 

norsk sone. Ein vil då selja bruksrett/ 

fangstrett på kort eller mellomlang 

sikt, men aldri eigedomrett. Overskotet 

vil etterkvart bli klart synleg, spesielt 

dersom ein tillet mange kjøparar. 

16 

Det finnes, med eit slikt system, ingen 

risiko for at naturkapital flaggar ut 

eller tilfell andre regionar. 

Å aktivera Nord-Norge som sentral 

aktør i forvaltninga av lokale ressursar 

synes fornuftig av mange grunnar. 

Eg for min del er noko desillusjonert 

med den svake interessa ein på nasjonal 

basis har for å styra næringa inn i 

eit betre spor. Landsdelen ville truleg 

vera sterkare og meir konstruktivt engasjert. 

Så langt har eg snakka om forstand 

og vilje når det gjeld å pleia det overflodighetshorn 

som fiskeria kan bli. 

Det gjenstår å sjå på vår 

Evne Fiskeriregulering krev ikkje 

berre innsikt, men 6g rett reidskap. 

Det vi har å hjelpa oss med er då 

næringsorganisasjonar, forvaltning og 

forskning. Men eg er ikkje overtydd 

om at alle desse partane, slik dei no 

fungerer, styrker eller forløyser vår 

evne til omstilling og effektivitet. 

Næringsorganisasjonane er i mange 

tilfeller antikverte, ofte fullstendig 

overflødige. Eg tenkjer særskilt på 

alle dei som har med omsetting av fisk 

å gjera. Det finnes ikkje, så langt eg 

kan sjå, økonomiske, sosiale eller 

kvalitetsmessige grunnar for å opprettholda 

den sterke reguleringa av 

omsettinga. Her finnes berre ein resept, 

til alles beste, — utanom 

organisasjonsapparatet -, nemleg: 

Dereguler kraftig. Det er trass alt 

vanlege økonomiske goder som blir 

omsett, og som har (eller kan få) godt 

fungerande marknader. 

Forvaltninga, eksklusive Havforskningsinstituttet, 

er altfor stor, omlag 

fem gonger større enn som trengst. 

Det kjem lang på veg av ein held på 

med feil aktivitetar så som kvalitetskontroll, 

måling av feitt- og proteininnhald 

osv. Dette kan overlatast til 

kjøpar og seljar av fisk. Dels kjem 

overdimensjoneringa av at forvaltninga 

har eit forvridd raison d'etre. Såleis 

bør den delegera til næringa, sei 

Norges Fiskarlag åleine, utan vederlag 

å produsera statistikk over fangst 

og økonomi. Etterpå kan forvaltninga 

setja sine gode krefter inn på kontroll, 

avsløring og analyse. 

Eg sluttar av med å sjå på fiskeriforskninga. 

Om den teknologisk onentente 

delen har eg lite å sei utanom 

at eg ofte finn den i strid med syssel- 

settingsmål: Den erstattar menn med 

utstyr. Vidare: Gitt den tekniske effektivitet 

næringa faktisk har, burde 

ein vera varsam med å framskunda 

nye gjennombrot i den retningen. 

Den biologisk orienterte delen er 

meir viktig og perspektivnik. Den er 

prisverdig og klart retta mot langsiktig 

forvaltning og vedvarande utbytte. 

Men, trass min godvilje, legg eg merke 

til at utlegga for observasjon og 

overvaking av bestandar ikkje står i 

rimeleg forhold til analyse og modellering. 

Som nasjon er vi nesten inaktive 

innan matematisk biologi og 

økologi. 

Endeleg gjenstår samfunnsfagleg 

forskning. Noko å gle seg over finn 

ein naturlegvis, særleg innan området 

ressursforvaltning/ fiskeriregulering. 

Vidare er eg imponert over at ein 

leiande sosiolog som O. Brox poengterer 

ressursrente som tema. Men utanom 

dette driv ein storstilt produksjon 

av trivialitet, døgnfluger eller 

keisarens nye, usynlege klær. Eit ørlite 

omfang av den typen konfeksjonsindustri 

er naturlegvis uunngåeleg og 

dessutan morosamt; det illusoriske er 

underholdande, -innafor grenser. 

Men ein går likevel noko for langt. Vi 

får t.d. vita på NFFR- prosjektet 

«Barn og fisk» (kr.735.000) at 

«undersøkelsen bekrefter inntrykket 

at barn gjerne spiser fisk, men 

at preferansene for fisk avtar når 

barna når 12-13 års alderen» 

Eg kan ikkje sjå at denne dyrekjøp 

kunnskapen er særleg interessant, 

-te 

ny, solid, horisontutvidande eller 

nyttig. Om innholdet er magert, så er 

mål (og utlegg) høge. Såleis heiter det 

på NFFR-prosjektet «Integrert kvalitetsstyring 

i fiskeindustrien» (kr. 

600.000) at 

«våre ambisjoner er at kvalitet 

ikke bare bør bli et sentralt slagord 

eller begrep, men også en realitet 

for alle aktører innen vår fiskerinæring. 

Det må handling til for at 

dette skal realiseres... Vi bør også 

se og lære av våre konkurrenter 

innen fiskerisektoren...» 

Det kunne spara våre granskarar, 

og deira lesarar, mange ord om vi 

vedtok — på brei basis, einstemmig, og 

ein gong for alle — at «det må satses på 

kvalitet», at «nytenkning og omstill- 


ing er nødvendig», at «vi må komme 

på banen» osv. Fordelen med slike 

allmanna-vedtak er at vi etterpå kunne 

unna oss å vera litt meir presise og 

spesifikke. No framskaffar ein for mykje 

dyr tomhet og imposant banalitet. 

Mest avslørande i så måte er meldingsbladet 

NFFR-nytt, rådet sin eigen 

versjon av «Se og Hør». Stilen er der 

lett, upoblematisk med korte setningar 

og doggfriske ord. Eit par utdrag 

illustrerer dette. 

Om forskningsjef N.N heiter det 

(nr.7,1989): 

«Han snakker som en foss. Egentlig 

skulle han vært ferdig i går. 

Resultatene skulle ha kommet 

med det samme. Han hører til arten 

dødelige, men lever som han 

skulle få en ny sjanse til å ta seg av 

to barn og kone. Når den skjeggete 

fyren en sjelden gang stikker innom 

hjemme, møtes han... » 

I nr.2. 1990 blir ein annan notabilitet 

framstilt i eit glimt: 

«Han kunne høres litt sur ut, litt 

trøtt av allslags journalister som vil 

ha intervju. Spesielt når han skal 

på en lengre reise til Japan og slett 

ikke har tid. Men man tar da ikke 

et nei for et nei, og døgnet har 

mange timer timer, og måneden 

mange dager. Han var slett ingen 

sur mann. Tvert imot — en ekte 

utgave av rasen gode... »2 

Skribenten har kanskje, etter nyare 

norsk standard, gullpenn. Likevel blir 

eg umåteleg trøytt av å lesa. Dessutan 

undrar eg meg: Kva har denne pludringa 

med forskning å gjera? Og 

undringa gir rom for skamkjensle når 

eg i siste utgåve (nr.2,1990) faktisk 

finn ei barneside der det heiter: 

oNFFR er opptatt av å finne ut 

hvor mange fisk det er i havet. 

NFFR prøver å ta vare på de vi 

har, for å sikre at de kan bli flere. 

Men det er svært vanskelig. Derfor 

jobber forskerne på spreng for å 

finne det ut.» 

Eg spør: Korleis kan vi falla så 

djupt i retning av infantilisme? To 

forhold eller særtrekk peikar seg ut: 

2 Dei to siste sitata har sitt motstykke i Fellinis 

film Kvinnebyen der det blir einstemmig 

vedtatt at alle kvinner er vakre. 

For det første er forskning nokså vanskeleg. 

Årsmeldinga til NFFR gir 

rikeleg illustrasjon. Svært mange har 

openberrt fått lite eller ingen ting til. 

Det må vi akseptera, om enn ikkje 

vedvarande. Mindre akseptabelt er 

det støynivået, den tilsløring eller posering, 

som følgjer med mager avkastning 

på forskning. Såleis gir NFFR's 

årsmelding det inntrykket at rapportar 

til rådet, foredrag innan næringa, 

innlegg i Fiskets Gang etc. er jamgodt 

med artiklar i vitskaplege tidsskrift. 

Dette samsvarar med den mistydinga 

at journalistisk formidling er viktigare, 

dels vanskelegare enn innsiktsfull 

analyse. Prioriterer ein slik, vil mange 

ønska oppmerksomhet, og nytta ei 

forlokkande form, men ha lite på 

hjarta. 3 Meldingsbladet NFFR-nytt 

avspeglar nettopp ei slik vektlegging: 

Ein har fagre foto, veldig volum, men 

ubetydeleg innhald. Alle som har verdifull 

tid, vinn på å leggja dette bladet 

til sides. 

Igjen spør eg: Korleis kan forskning, 

som mange stundom set høgt, 

fora til slike avsporingar? Dette 

spørsmålet fører meg til neste særtrekk 

ved forskning som aktivitet. 

Den er nemleg eksklusiv i sin natur. 

Den kan ikkje, korkje i første eller 

andre omgang, bli alle manns eige. 

Nettopp dette er dens verste trussel: I 

eit lite samfunn der synlighet, respekt, 

til og med udødelighet, blir 

rasjonert ut av media, tør nesten ingen 

vera sær, eksklusiv eller utilgjengeleg. 

Eg gjentar: I eit provinsielt 

kommuniksjonssamfunn er den mest 

gangbare forma gjerne innhaldsløyse 

eller platespeling. Dette truar spesielt 

norsk samfunnsforskning. 4 Dersom 

den ikkje kan velja sitt rette publikum, 

dvs. meriterte fagfeller, men i 

staden heile tida må klø den lokale 

oponion, så opphevar den si særstilling. 

Den blir opportunistisk, uinteressant 

og ukvalifisert. Å fastholda eit 

fagleg publikum er ei utfordring for 

den enkelte forskar, i mange høve 

den einaste legitime. Men enno alvorlegare 

burde NFFR ta denne utfordringa. 

Sviket mot gode ideal ligg nemleg 

truande nær: Det er lettare å synast 

enn å vera. Misforstå meg ikkje 

3 NFFR si årsmelding for 1990 er symptomatisk. 

Den inneheld to umåteleg lettfattlege artiklar, 

begge skrevne av mediamenn. 

4 og NRK. 

no: Kommunikasjon, popularisering, 

synleggjering er uunnverlege aktivitetar, 

men dei må komma etter, ikkje 

framføre skikkeleg forskning. 

Så kva må NFFR gjera utanom å 

avvikla meldingsbladet og informasjonsavdelinga? 

Eg har ein enkel resept: 

Innan kvart fagfelt blir bestemte 

internasjonale, vitskaplege tidsskrift 

akkrediterte som

Den norske Bankforening og Bankforeningens Servicekontor er to samarbeidende organisasjoner 

med samme styre og administrative ledelse. Bankforeningen er næringsorganisasjon for forretningsbankene, 

og har omlag 40 ansatte. 

DEN NORSKE BANKFORENING 

Bankforeningens Servicekontor søker: 

KONSULENT/KONTORSJEF 

I økonomisk-politisk avdeling i Bankforeningens Servicekontor skal det ansettes to 

godt kvalifiserte økonomer med sosialøkonomisk embedseksamen eller tilsvarende 

utdannelse. 

Arbeidsoppgavene i økonomisk-politisk avdeling dekker hele det makro-økonomiske 

felt, herunder konjunkturanalyser og real- og pengepolitiske utredninger. Avdelingen 

arbeider også med bankøkonomiske og bankpolitiske problemstillinger, bl.a. i forbindelse 

med at foreningen er en sentral høringsinstans i banknæringen. 

I tråd med den internasjonale harmonisering av lov- og regelverket for bankvirksomhet 

som nå finner sted, er vårt internsjonale engasjement økende, bl.a. gjennom Den 

Europeiske Bankforening i Brüssel, der Bankforeningen deltar for å hente informasjon 

og ivareta norske bankinteresser. 

Vi søker etter personer som i utgangspunktet kan bidra innenfor hele avdelingens 

arbeidsområde, men arbeidsoppgavene vil søkes tilpasset den enkeltes interesser og 

kompetanse. Avdelingen har tatt i bruk de mest moderne EDB-tekniske hjelpemidler. 

Vi kan tilby et stimulerende faglig miljø, gode utviklingsmuligheter og konkurransedyktige 

lønnsvilkår. 

Søkere bør ha gode eksamensresultater og helst relevant yrkespraksis, men også årets 

kandidater oppfordres til å søke. 

Nærmere forespørsler om stillingen kan rettes til direktør Alf A. Hageler eller avd.direktør 

Stein Sjølie på telefon (02) 83 31 60. 

Søknaden sendes innen 22. juni til 

BANKFORENINGENS SERVICEKONTOR 

Dronning Maudsgt. 15, Postboks 1489 Vika, 0116 Oslo 1 


Deregulering av drosjenæringen? 

I vårt naboland Sverige står man foran en vidtgående 

avregulering av drosjenæringen. Fra og med 1. juni 1990 

fjernes det tidligere regelverket for drosjer slik at både 

adgangsbegrensningen og takstreguleringen tas bort. 

Med dette går svenskene lenger enn de fleste andre land 

på dette området. Hovedregelen er tvert imot at drosjenæringen 

har vært, og er, underkastet en eller annen 

form for regulering, enten av takster eller etableringsmuligheter, 

eller, som i Norge, av begge deler. I denne 

AV 

ROLF JENS BRUNSTAD' 

Drosjenæringen i Norge er en sterkt regulert næring. 

Reguleringen gjelder både etableringsmulighetene, driften 

og takstfastsettelsen. Reguleringen gjennomføres 

med hjemmel i Samferdselslovens paragraf 7 og tilhørende 

forskrifter om persontrafikk utenfor rute. Hovedtrekkene 

i reguleringen er som følger: 

Generelt kreves det løyve (konsesjon) for drosjedrift. 

Landet er inndelt i løyvedistrikter. Fylkeskommunen 

er løyvegivende instans og fastsetter antall 

løyver i hvert distrikt. Løyvehaveren har i prinsippet 

både rett og plikt til å drive transport. Forskriftene 

pålegger løyvehaveren å ansette drosjesjåfør(er) dersom 

det er mer transport enn det han selv kan utføre 

på forsvarlig måte. Videre kan det bestemmes at 

løyvehaver skal være tilsluttet drosjesentral, og denne 

kan fastsette kjøreplan som angir det tidsrom den 

enkelte drosje skal gjøre tjeneste. Videre har ikke 

løyvehaver lov til å utføre oppdrag som ikke skjer 

innen, til eller fra eget løyvedistrikt. Et løyvedistrikt 

utgjøres som regel av en enkelt kommune. Både 

takststruktur og takstnivå fastsettes av Prisdirektoratet 

etter søknad fra næringen, som begrunner sine 

ønsker om takstøkninger med økte kostnader. Økningen 

blir i hovedsak fastsatt som et prosentvis påslag på 

de gamle takstene. 2 

Regulering av drosjenæringen er imidlertid ikke noe 

som er særegent for Norge. Tvert imot er drosjenæringen 

i de fleste land underkastet en eller annen form for 

regulering, enten av takster eller etableringsmuligheter, 

eller, som i Norge, av begge deler. I dette kan det ligge 

en antydning om at det i drosjemarkedet er en markedssvikt 

som gjør at den frie konkurransen ikke på egen 

hånd vil gi et resultat som er samfunnsmessig optimalt. 

Det er dette som er temaet for denne artikkelen. Vil 

markedsmekanismen på egen hånd kunne realisere en 

Denne artikkelen bygger på Brunstad (1985). Takk til Arild Hervik, 

Tore Niissen og Bent Vale for nyttige kommentarer. 

2 Slettemoen (1985). 

artikkelen drøftes spørsmålet om det eksisterer noen form 

for markedssvikt som kan rettferdiggjøre så omfattende 

regulering, eller om markedsmekanismen på egen hånd 

vil kunne realisere en velferdsoptimal tilpasning i drosjemarkedet. 

I lys av denne drøftingen kommenteres utviklingen 

i drosjemarkedet i Norge i de senere år, og det 

antydes tiltak for å bringe drosjemarkedet nærmere økonomisk 

effektivitet. 

velferdsoptimal tilpasning i drosjemarkedet, eller vil det 

kreves en eller annen form for regulering? 

Karakteristika ved drosjemarkedet 

Kilden til markedssvikten i drosjemarkedet er at tilbudet 

og etterspørselen etter drosjetjenester henger sammen 

på en komplisert måte. 

Etterspørselen etter drosjekjøring 

Vi skal først se på etterspørselen etter drosjekjøring. 

Denne avhenger selvsagt av takstene på samme måte 

som etterspørselen etter enhver vare eller tjeneste avhenger 

av prisen. Dersom alt annet er uforandret, vil 

etterspørselen etter drosjekjøring avta når taksten øker. 

Men siden man bare unntaksvis får tak i drosjen umiddelbart, 

vil etterspørselen etter drosjekjøring også avhenge 

hvor lenge -potensielle passasjerer i gjennomsnitt 

må vente før de får tak i en drosje. Etterspørselsfunksjonen 

kan vi dermed skrive som: 

(1) X = D(p + qT), D'‹ 0, 

hvor X er etterspørselen, p er taksten, T er ventetiden og 

q er verdien av tid for passasjeren. p + qT er den totale 

prisen på drosjeturen når vi også tar med tidskostnaden 

for passasjeren. I tillegg vil etterspørselen selvfølgelig 

avhenge av pris og kvalitet på alternative transportmidler, 

og realinntektsnivået. 

Til ett nivå på takstene kan det altså eksistere flere 

mulige nivåer på etterspørselen alt etter hvor lang tid 

passasjerene må regne med å vente. Dette er illustrert i 

figur 1, hvor det er tegnet inn flere etterspørselskurver 

etter drosjekjøring, hver av dem gjelder for en bestemt 

ventetid. 

Etterspørselen etter drosjekjøring i en periode kan vi 

måle som det antall personer som i dette tidsrom bestemmer 

seg for å foreta en drosjetur. For enkelhets skyld har 

vi da forutsatt at det bare er en passasjer pr. drosje og at 

alle drosjeturer er like lange og har en varighet på en 


Figur 1. Etterspørsel etter drosjeturer. 

E 

P 

tidsenhet. Siden det er ventetid før man får tak i drosjen, 

vil størrelsen på etterspørselen samtidig utgjøre tilvekst 

til køen av dem som allerede venter på drosje. 

Avgangen fra denne køen vil utgjøres av dem som 

faktisk får tak i drosje i løpet av perioden. Antallet 

personer som får tak i en drosje i løpet av en tidsperiode 

vil were større jo flere ledige drosjer det finnes og jo flere 

det er som venter på drosje, dvs. størrelsen på køen. 

Avgangsfunksjonen kan vi dermed skrive som: 

(2) Y = G(K, V), G i > 0, G2 > 0, 

hvor Y er avgangen fra køen, K er antall personer som 

venter på drosje og V er antall ledige drosjer. 

Dessuten vil avgangen selvsagt avhenge av det teknologiske 

nivå i drosjeformidlingen. Et system hvor kunden 

er henvist til å praie på gaten, vil fungere dårligere enn 

en oppringt sentral med radiokontakt, mens moderne 

datasystemer vil representere en ytterligere forbedring. 

Endring fra et formidlingssystem til et annet kan dermed 

oppfattes som skift i avgangsfunksjonen. 

Rolf Jens Brunstad er førsteamanuensis i samfunnsøkonomi 

ved Norges Handelshøyskole. 

Tilbudet av drosjer kommer inn i avgangsfunksjonen 

gjennom antallet ledige drosjer. Antallet ledige drosjer 

er lik differansen mellom det totale antall drosjer som er 

i drift og antallet drosjer som kjører med passasjer på et 

tidspunkt. Siden vi har forutsatt at varigheten av en 

drosjetur er en tidsenhet, vil antall drosjer med passasjer 

være lik avgangen fra køen. Hvis køen ikke skal vokse 

over alle grenser, eller skrumpe inn til null, må vi dessuten 

ha at avgangen skal være lik tilgangen: 

(3a) X = Y. 

Da vil køen være i likevekt eller «steady state», og da 

vil størrelsen på køen være tilveksten, dvs. etterspørselen 

etter drosjekjøring, multiplisert med gjennomsnittlig 

ventetid: 

(3b) K = TX. 

Når vi tar hensyn til (3a) kan antallet ledige drosjer 

skrives som: 

(4) V= N — X, 

hvor N er det totale antall drosjer som er i drift. 

Tilbudet av drosjer. 

Tilbudet av drosjer på et tidspunkt er det totale antall 

drosjer som er i drift (dvs. at de enten kjører med 

passasjer, tomkjører eller venter). Tilbudet av drosjer vil 

avhenge av hvor lønnsomt det er å være i drift. Lønnsomheten 

vil avhenge positivt av taksten og av drosjens 

utnyttelsesgrad og negativt av driftskostnadene. Drosjenes 

utnyttelsesgrad vil være andel av total driftstid som 

drosjen kjører med passasjer. Med våre forutsetninger 

vil dette i gjennomsnitt for alle drosjer være etterspørselen 

dividert på det totale antall drosjer i drift. Drosjenes 

utnyttelsesgrad kan dermed skrives som: 

(5) U = X/N. 

Vi skal videre anta at kostnadene for hver drosje vil 

avhenge av hvor mange timer i døgnet eller uken drosjen 

er i drift, men ikke av antall passasjerkilometer. Rimeligheten 

av denne forutsetningen kan bedømmes etter 

tabell 1 som er basert på norske data hentet fra Berthelsen 

(1982). 

Vi ser fra tabellen at over 70% av kostnadene er 

distanseuavhengige. 3 De distanseavhengige kostnadene 

gjelder dessuten all kjøring, og ikke bare kjøring med 

passasjer. Siden det også foregår en god del tomkjøring 

3 Tilsvarende tall for Sverige er: personalkostnader 58%, kjOretoykostnader 

32%, administrasjonskostnader 3% og kostnader til sentral 7% 

(Börjeson 1989). Siden kjØretOykostnader i denne klassifiseringen vil 

inneholde både distanseavhengige og distanseuavhengige kostnader, 

synes de distanseuavhengige kostnadene A utgjøre en enda større 

andel i Sverige. 


Tabell 1. Kostnadstall for drosjedrift 1980. 

Kostnadsgruppe 

Kostnadspost 

gruppen %-andel av 

%-andel i 

totale 

kostnader 

Mannskaps- Lønn til sjåfør 86,5 

kostnad Arb.giveravg. ol. 13,2 40,9 

Distanseavhengig 

kostnad 

Drivstoff 

Smøring og olje 

Bildekk 

Rep. og vedlikehold 

Kilometeravgift 

52,4 

4,8 

7,4 28,4 

29,4 

6,0 

Vognkost- Avskrivninger 65,4 

kostnader Renter 14,2 20,2 

Garasjeleie 2,3 

Forsikringspremie 18,1 

Felles- Avgift til sentral, 

kostnader kontingenter mv. 70,5 10,4 

Andre kostnader 29,5 

behøver det derfor heller ikke være noen klar sammenheng 

mellom disse kostnadene og antall passasjerkilometer. 

Vi gjør derfor neppe noen stor feil når vi som en 

forenkling forutsetter at drosjenes kostnader pr. tidsenhet 

er konstante. Likeledes skal vi forutsette at disse 

kostnadene er konstante pr. drosje uavhengig av hvor 

mange drosjer den enkelte drosjeeier eller drosjefirma 

disponerer. Det betyr at det ikke er stordriftsfordeler 

eller ulemper knyttet til antall biler. Dette er en rimelig 

antakelse når det gjelder selve drosjekjøringen. Stordriftsfordeler 

vil det derimot kunne eksistere når det 

gjelder vedlikehold og avgjort når det gjelder formidlingssiden 

(drosjesentral). Vi vil imidlertid anta at slike 

kostnader kjøpes utenfra til en gitt pris pr. drosje. 

Dersom det er fri etablering i drosjemarkedet vil nye 

drosjer strømme til så lenge inntekt pr. tidsenhet overstiger 

kostnaden, mens antall drosjer vil reduseres dersom 

kostnaden pr. tidsenhet overstiger inntekten. Inntekten 

pr. tidsenhet vil være taksten ganget med drosjens utnyttelsesgrad. 

Den langsiktige tilbudsfunksjonen for drosjekjøring 

kan derfor finnes fra likningen: 

pU = pX/N = c, 

hvor c er kostnad pr. tidsenhet. Dette gir: 

eller 

(6a) X = (c/p)N 

(6b) p = c/U 

For en gitt utnyttelsesgrad blir altså tilbudskurven 

horisontal. 


Ventetidsfunksjonen 

I vanlige markeder vil etterspørselen være entydig 

avledet av konsumentenes preferanser, mens tilbudet 

entydig avhenger av bedriftenes kostnadsforhold. Tilbudet 

til en gitt pris vil derfor ikke avhenge av hvor stor 

etterspørselen er, og etterspørselen til en gitt pris vil ikke 

avhenge av hvor stort tilbudet er. Den eneste forbindelseslinjen 

mellom tilbud og etterspørsel går altså gjennom 

prisen. 

Slik er det ikke i drosjemarkedet. Tilbud og etterspørsel 

er her bundet sammen gjennom enda en variabel, 

nemlig drosjenes utnyttelsesgrad, U. Vi har allerede sett 

at tilbudet avhenger av utnyttelsesgraden. Vi skal nå se 

at også etterspørselen avhenger av utnyttelsegraden fordi 

denne er avgjørende for ventetiden. 

La oss igjen se på avgangen fra køen i likning (2). 

Setter vi inn fra likning (3) og (4) og løser med hensyn på 

ventetiden, T, får vi at denne vil være en funksjon av 

drosjenes utnyttelsesgrad, U, og etterspørselen, X: 

(7) T = T(X,U), Tx 0, Tu > 0 

For konstant nivå på etterspørselen vil ventetiden være 

en stigende funksjon av utnyttelsesgraden. Dersom det 

er stordriftsfordeler i formidlingssystemet vil imidlertid 

ventetiden være en synkende funksjon av etterspørselen 

dersom utnyttelsesgraden holdes konstant. 4 Dersom det 

er stordriftsulemperper i formidlingssystemet vil ventetiden 

være en stigende funksjon av etterspørselen. At det 

er stordriftsfordeler i formidlingssystemet betyr at avgangsfunksjonen 

viser stigende skalaavkastning. Det betyr 

at dersom både køens lengde og antall ledige drosjer 

øker med 1%, vil avgangen fra køen øke med mer enn 

1%. For konstant skalaavkastning i formidlingssystemet 

vil ventetiden bare avhenge av utnyttelsesgraden. 

Den optimale losningen i drosjemarkedet 

Som i ethvert marked vil den optimale løsningen være 

der summen av konsumentoverskudd og produsentoverskudd 

er størst. Arealet under etterspørselskurven vil i 

dette tilfellet være: 

X 

D -1 (z)dz. 

hvor D -1 betegner den inverse funksjonen til (1). 

Herfra må man trekke to typer kostnader: driftskostnadene 

for drosjene, cN, og ventetidskostnadene for 

konsumentene, qTX. Det gir følgende uttrykk for totalt 

overskudd: 

x 

(8) w = f D 1 (z)ðz — cITX — c(X/U) = W(X,U) , 

0 

4 Likning (3) og (4) innsatt i (2) gir X = G(TX, (1/U-1)X). Implisitt 

differensiering gir da gl (dT/T) = (1-g 1-g2) dX/X) + (g2/(1-U)) (dU/U), 

hvor g 1 og g2 er elastisitetene til G-funksjonen med hensyn på K og V 

henholdsvis. Stordriftsfordeler i formidlingssystemet betyr at g 1 + g2 > 

1. Dersom det er konstant skalaavkastning i formidlingssystemet 

(g 1 +g2 = 1), vil leddet foran dX/X bli null slik at ventetiden ikke vil bli 

påvirket av endringer i X. 

21

som kan oppfattes som en funksjon av antall drosjeturer 

og drosjenes utnyttelsesgrad. 

Hvis vi maksimerer (8) med hensyn på X og U får vi 

etter ordning følgende førsteordensbetingelser5 : 

og 

(9) p = q(TuU + TEX) 

(10) c/U = qT„U 

Ligning (9) sier at den optimale taksten for en drosjetur 

skal være lik verdien av den ekstra ventetiden den 

marginale drosjeturen påfører alle de andre drosjekundene. 

Denne tidskostnaden kan deles i to komponenter; 

en kapasitetseffekt, qT„U, som er positiv og en skalaeffekt, 

qT„X, som vil være negativ dersom det er stordriftsfordeler 

i formidlingssystemet. Ligning (10) sier at kostnaden 

pr drosjetur, c/U = cN/X, skal være lik kapasitetseffekten. 

Dette betyr at dersom det er stordriftsfordeler i 

formidlingssystemet vil det være optimalt at drosjene går 

med underskudd, siden taksten pr tur da skal være lavere 

enn kostnaden fordi skalaeffekten er negativ. Dersom 

det er stordriftsfordeler i formidlingssystemet kan dette 

derfor være et argument for å subsidiere drosjenæringen 

fordi dette vil være nødvendig for å kunne nå et optimalt 

omfang på drosjetrafikken. 

Det har vært vanlig å anta at det er slike stordriftsfordeler 

i formidlingssystemet. 6 Empiriske arbeider på dette 

feltet er det nokså sparsomt med, men Schroeter (1983) 

får resultater for radiostyrte sentraler i Minneapolis som 

antyder at stordriftsfordelene kan være meget små; i 

Schroeters undersøkelse er de ikke statistisk signifikante. 

I det følgende skal vi derfor som en forenkling anta at det 

verken er stordriftsfordeler eller stordriftsulemper i formidlingssystemet. 

Da vil ventetiden bare være en funksjon 

av drosjenes utnyttelsesgrad og i optimum skal 

drosjene akkurat få dekket sine kostnader slik at 

subsidiering ikke lenger vil være nødvendig. 

Som vi skal se, vil den optimale situasjonen dessverre 

ikke bli nådd i et uregulert marked. 

Løser vi nå for U fra likning (6b) og setter inn i (1), får 

vi uttrykt X som en funksjon bare av p. Denne funksjonen, 

(11) X = D(p + qT(c/p)) = E(p), 

kan vi oppfatte som den langsiktige likevektsfunksjonen 

for drosjeturer. Den viser hvor mange drosjeturer som 

vil bli realisert til enhver takst gitt at vi er i langsiktig 

likevekt slik at drosjene akkurat får dekket sine kostnader. 

Denne kurven er tegnet som EE i figur 1. Den 

deriverte til likevektsfunksjonen vil være: 

5 Med våre forutsetninger må U < 1. Vi forutsetter i tillegg en indre 

løsning som betyr at U < 1. 

6 Det antas implisitt at både Douglas (1972), De Vany (1975) og 

Beesley og Glaister (1983). 

22 

dE/dp = D'(1 — qTuc/p2) 

som avhenger av fortegnet på: 

(12) p — qTuc/p 

Dersom p er liten nok, vil (12) åpenbart være negativ 

slik at likevektskurven til å begynne med vil være stigende. 

Etterhvert som p stiger, vil imidlertid det andre 

leddet i (12) stadig bli mindre i tallverdi slik at (12) til 

slutt vil bli positiv, og likevektskurven boyer bakover. I 

punktet 0 vil (12) være null. Dette punktet vil også være 

optimalt fordi her vil førsteordensbetingelsene (9) og 

(10) begge være oppfylt siden c/p = U og vi har forutsatt 

at T„ = O. 

Men 0 kan ikke være noe stabilt likevektspunkt i et 

uregulert marked med fri etablering. Det ser vi greit 

dersom vi som den heltrukne kurven i figur 2 tegner opp 

de kombinasjoner av p og N som tilsvarer punktene på 

likevektskurven EE i figur 1. Denne kurven kan vi 

oppfatte som en isoprofittkurve som tilsvarer en profitt 

på null. Punkter over denne kurven vil gi tap for den 

enkelte drosje, mens punktene under vil gi overskudd. I 

figuren er det også stiplet to andre isoprofittkurver som 

representerer to forskjellige positive profittnivåer. 

Figur 2. Sammenhengen mellom takstnivå og antall drosjer 

i drift. 

p... po 

PC P P 

Taksten p rnir, er så lav at ingen drosjer, uansett hvor få 

de er i markedet, kan få dekket sine kostnader. Taksten 

pmax er så prohibitivt høy at det ikke finnes etterspørsel i 

markedet selv om ventetiden bringes ned til sitt minimum. 

Fra (6a) og (11) får vi at antall drosjer i langsiktig 

likevekt kan skrives som: 

N = (pE(p))/c. 

Deriverer vi dette uttrykket med hensyn på p får vi: 

(13) dN/dp = X/c + (p/c) (dE/dp). 

For takstnivåer like over p rnin vil (13) være positiv siden 

dE/dp er positiv dersom p er tilstrekkelig liten. Kurven 

SosialOkonomen nr. 6 1990

vil derfor fast være stigende. dE/dp vil være positiv så 

lenge takstnivået er lavere enn den optimale taksten Po 

som tilsvarer punktet 0 i figur 1. For den optimale 

taksten po vil dE/dp være null, men (13) vil fortsatt være 

positiv p.g.a. leddet X/c. Kurven vil derfor fortsette å 

stige en stund etter at taksten har passert Po. Forst når 

dE/dp er blitt tilstrekkelig negativ til at (13) blir null, vil 

antall drosjer nå sitt maksimum. Dette vil skje for en 

takst pc hvor po < pc < pmax . 

Anta nå at vi tilfeldigvis hadde en kombinasjon av 

takst og antall drosjer som tilsvarte optimumspunktet 

(po, No) i figur 2. Da ville en enkelt drosjeeier kunne øke 

sin inntekt ved å kreve en takst lik po + d, hvor d er 

positiv men mindre enn tidskostnaden for kunden dersom 

han skulle avslå drosjen. Dersom dette lønner seg 

for en, vil det lønne seg for alle, drosjene vil gå med 

overskudd og dette vil trekke til seg nyetableringer slik at 

N stiger. Markedskreftene vil derfor drive både p og N 

oppover helt til vi når pc, og (13) er lik null. I figur 1 

tilsvarer dette punkt C. I et uregulert marked vil vi 

derfor ikke få tilpasning på likevektskurven nedenfor C. 

For punkter på likevektskurven over C, dvs punkter til 

høyre for pc i figur 2, ville drosjene samlet øke overskuddet 

dersom taksten ble satt ned. Den enkelte drosjeeier 

ville imidlertid ikke ha noe incentiv til å gjøre det. 

Dersom en enkelt drosje satte ned taksten fra en takst 

høyere enn pc, ville dette bare fore til underskudd for 

denne drosjen og til en gledelig overraskelse for de 

kunder den kom i kontakt med, men det ville ikke ha 

noen effekt på etterspørselen etter drosjekjøring. Først 

hvis et tilstrekkelig stort antall av drosjene setter ned 

taksten vil vi få en økning i etterspørselen som mer enn 

kompenserer for reduksjonen i inntekt pr tur. Vi kan 

derfor ikke utelukke punkter på likevektskurven over C. 

Douglas (1972) synes allikevel å mene at C er det mest 

sannsynlige langsiktige tilpasningspunkt i et uregulert 

drosjemarked med fri etablering. Argumentet er at siden 

drosjene antakelig må samarbeide om driften av en 

effektiv formidlingssentral, er det også rimelig at de kan 

samarbeide om å sette taksten ned dersom dette gir 

overskudd (riktignok bare på kort sikt fordi overskuddet 

leder til nyetableringer). 

I punkt C vil 

og 

6W/6X = p — c/U = 0 

6W/OU = (X/U)(c/U = qT„U) > 0 

Det betyr at utnyttelsesgraden er for lav i dette punktet, 

og siden punkter på likevektskurven over C vil ha 

enda lavere utnyttelsesgrad, kan vi slå fast at et uregulert 

drosjemarked med fri etablering vil føre til for lav kapasitetsutnyttelse 

i drosjeparken. I forhold til den optimale 

situasjonen vil taksten være for høy og det vil være for 

mange drosjer som kjører for få turer hver. 

Deregulering 

Som nevnt i innledningen står Sverige nå foran en 

deregulering av drosjenæringen og deregulering har også 

vært prøvd i noen amerikanske storbyer under den store 

dereguleringsbølgen i 80-åra. Det eksisterer altså noe 

empiri om virkningene av deregulering, som vi kan sammenholde 

med de prediksjoner som kan utledes av den 

teoretiske drøftingen foran. 

Anta nå at drosjenæringen er både antallsregulert og 

takstregulert, og at det totale antall løyver er stipulert til 

N0 . 7 Hvis både antalls- og takstreguleringen skal være 

bindende må maksimaltaksten ligge et sted mellom po og 

den taksten som tilsvarer punktet A i figur 2. 8 En opp-. 

hevelse av både antallsbegrensningen og takstbegrensningen 

vil føre til at antall drosjer går mot N. Deregulering 

fra en situasjon med bindende regulering både av 

antall og takst vil altså entydig gi en økning i antall 

drosjer. Virkningen på takstnivået er mer usikkert, men 

det mest sannsynlige er åpenbart at også det vil stige. 

Erfaringene fra den amerikanske dereguleringen kan 

oppsummeres i tabell 2, som er hentet fra Teal & Berglund 

(1987). Tabll 2a viser at antall drosjer har økt tildels 

kraftig i alle byene hvor drosjenæringen har blitt deregulert. 

Fra tabell 2b ser vi at takstnivået har økt i de 

deregulerte byene i forhold til takstnivået i byer hvor 

reguleringene har blitt opprettholdt. Hvis både taksten 

og antall drosjer øker, følger det av (1) og (5) foran at 

dette må føre til en reduksjon i drosjenes utnyttelsesgrad. 

Fra tabell 2c ser vi at dette synes å være tilfellet. 

Tabell 2. Virkninger av deregulering i USA. (Kilde: Teal 

& Berglund (1987)). 

a) Change in Size of Taxi Industry since Deregulation 

City Increase in Number of Taxis 

Seattle 33 

San Diego 127 

Sacramento 56 

Kansas City 18 

Phoenix 83 

Tucson 33 

Oakland 38 

b) Average Annual Inflation-Adjusted Indexed Fares 

in Regulated and Deregulated Cities 

Fares Adjusted by 

CPI Cost Index 

Before After After/Before Before After After/Before 

Deregulated Cities 0.910 0.957 1.050 0.908 0.969 1.065 

Regulated Citiesa 0.960 0.930 0.969 0.960 0.939 0.978 

Regulated Cities b 0.956 0.905 0.947 0.955 0.920 0.963 

Regulated Citiesc 0.958 0.918 0.958 0.958 0.929 0.970 

(1971 = 1.0) 

a Uses June 1979 as after/before point. 

b Uses June 1982 as after/before point. 

Average of (a) and (b) 

7 Det har ikke noen betydning for resonnementet om punktet (No, po) 

er samfunnsøkonomisk optimalt eller ikke. 

8 Vi forutsetter at det er mulig for drosjeeierne å nå en stilltiende avtale 

om ikke fi overskride den taksten som tilsvarer punktet A. 


c) Trends in Taxi Productivity after Deregulation 

City Trips per Shift 

Phoenix —23a 

San Diego N/A 

Seattle —35 b 

Tucson N/A —33 

Trips per Cab 

—34 a 

_ 37 a 

—48 b 

—38 a 

a One year after regulatory change. 

b Two years after deregulation (based on trip sheets which may be incomplete). 

Optimal regulering 

Et uregulert drosjemarked med fri etableringing vil 

altså ikke være optimalt. Hvis myndighetene hadde full 

informasjon kunne de stipulere po som maksimumstakst. 

Dersom man samtidig beholdt fri etablering ville denne 

restriksjonen bli bindende og være alt som skulle til for å 

oppnå en optimal situasjon. I forhold til den uregulerte 

løsningen i C vil den lavere maksimumstaksten presse 

noen drosjer ut av markedet, kapasitetsutnyttelsen for 

de gjenværende drosjene vil dermed gå opp og vi vil gå 

mot optimum. Den optimale måte å regulere drosjemarkedet 

på ville altså være å regulere taksten og holde 

etableringen fri. 

Det er ikke mulig å oppnå det samme bare ved adgangsregulering. 

Anta at myndighetene isteden holder 

antallet drosjeløyver på No, og at taksten er po i utgangspunktet. 

Siden det, som for nevnt, nå vil lønne seg for 

den enkelte drosjeeier å øke taksten, vil vi ved fri 

takstfastsettelse få en bevegelse bort fra punktet (No,p0) 

langs den vannrette pilen i figur 11.2. Denne bevegelsen 

vil forsette i hvert fall til vi når punktet A hvor vi 

tangerer toppunktet på en isoprofittkurve. Inntil dette 

punktet er nådd vil det nemlig være sammenfall mellom 

det som er fordelaktig for hver drosjeeier når han handler 

individuelt, og det som er fordelaktig for alle drosjeeierne 

som gruppe dersom alle gjør det samme. Til høyre 

for punktet A vil dette ikke lenger være tilfelle. Fremdeles 

vil den enkelte drosjeeier isolert kunne øke sitt 

overskudd ved en marginal økning av prisen, men når 

alle gjør det samme, vil alle få mindre overskudd. Til 

høyre for A vil det derfor trenges en slags avtale, underforstått 

eller åpen, om å redusere taksten. Det faktum at 

det i denne situasjonen er adgangsbegrensning, vil antakelig 

gjøre det lettere å få til en slik avtale. 

Vi ser av dette at adgangsbegrensning ikke kan skape 

en optimal situasjon i drosjemarkedet dersom den ikke 

4/Ages av takstregulering, men dersom vi har takstregulering 

er adgangsbegrensningen strengt tatt overflødig. 

Utviklingen i Norge i 80-fira 

De seneste års utvikling i drosjemarkedet i de største 

norske byene har tildels vært dramatisk. Da oljeboomen 

var på sitt høyeste høsten 1985, var drosjemarkedet 

preget av noe som syntes å være en sterk mangel på 

drosjer. Ventetidene kunne være meget lange, til tider 

kunne det nærmest være umulig å få tak i en drosje. 

24 

Samtidig var drosjedrift en lukrativ forretning, og det var 

stor rift om ledige løyver. Noe som klart antydet at 

drosjene hadde overskudd. Kombinasjonen av lange 

ventetider og positivt overskudd samtidig som takstnivået 

lå forholdsvis høyt, og i alle fall ikke lavere enn i land 

det er naturlig å sammenligne seg med, antyder at vi må 

ha befunnet oss sørøst for optimumspunktet --i figur 2, 

f. eks. i punkt B. 

Prismyndighetene var opptatt av dette og i de nærmeste 

par årene ble antallet løyver Okt betraktelig. Samtidig 

fjernet oljeprisfallet og de påfølgende økonomiske innstrammingene 

mye av etterspørselen etter drosjekjøring. 

Siden arbeidsløsheten begynte å stige utover høsten 1988 

har derfor situasjonen vært radikalt omsnudd. Nå er det 

så visst ikke lenger noen mangel på drosjer. Ventetidene 

er nesten eliminert, samtidig som lange kOer av drosjer 

på drosjeholdeplasser, jernbanestasjoner og flyplasser 

klart synliggjør at kapasitetsutnyttelsen i drosjeparken er 

meget lav. Drosjeeierne klager, antakelig med rette, 

over lav lønnsomhet. Den lave lønnsomheten antyder at 

vi befinner oss på, eller kanskje til og med litt til høyre 

for, den langsiktige likevektskurven i figur 1, og den lave 

kapasitetsutnyttelsen tyder på at vi antakelig er på den 

bakoverbøyende delen, f. eks at vi befinner oss i punkt D 

i figur 2. 

Hva bor vi gjøre fremover? 

Dersom det er riktig at vi befinner oss i et punkt som D 

i figur 2, ser vi at det som egentlig er problemet, er at 

takstnivået er for høyt. Dersom en regulerte takstnivået 

nedover, ville etterhvert markedskreftene sørge for en 

avskalling fra næringen slik at vi ville bevege oss i retning 

av optimumspunktet (po,No) i figur 2. I dag reguleres 

takstene oppover med begrunnelse av økning i kostnadene, 

ved at en lar takstene få omlag samme prosentvise 

økning som en prisindeks for næringens viktigste kostnadskomponenter. 

En mulig strategi er derfor å fryse det 

nominelle takstnivå fast i en periode. 

En slik strategi er neppe helt uproblematisk i praksis. 

Drosjenæringen er en forholdsvis velorganisert næring, 

og det har allerede kommet høyrøstede krav til myndighetene 

om å redusere antall drosjeløyver. Alternativt 

kan man derfor tenke seg at man slår inn på en strategi 

med en mer styrt utvikling. Man kunne for eksempel 

tenke seg at myndighetene forhandlet med Taxiforbundet 

om en inndragning av et antall løyver etter hvert som 

de ble ledige mot at næringen aksepterte en fastfrysing av 

det nominelle taksnivå over en viss periode. Også en slik 

strategi ville bringe oss nærmere optimumspunktet. 

REFERANSER: 

Beesley, M. E. & Glaister, S. (1983): «Information for Regulating: The 

Case of Taxis.» Economic Journal. 

Berthelsen, J. (1982): Drosjedrift 1980. Prosjektrapport, Transportøkonomisk 

institutt, Oslo. 

Brunstad, R. (1985): «Optimal regulering av drosjenæringen», SAF 

arbeidsnotat nr. 16/85, Senter for Anvendt Forskning — Norges 

Handelshøyskole, Bergen. 


Börjesson, M. (1989): Avreglering av taxi. TFB-meddelande nr. 114, 

december 1989, TransportForskningsBeredningen, Stockholm. 

Douglas, G. W. (1972): «Price Regulation and Optimal Service Standards. 

The Taxicab Industry.» Journal of Transport Economics and 

Policy. 

De Vany., A. S. (1975): «Capacity Utilization under Alternative Regulatory 

Restraints: An Analysis of Taxi Markets.» Journal of Political 

Economy. 

Schroeter, J. R. (1983): «A Model of Taxi Service under Fare and Fleet 

Size Regulation.» Bell Journal of Economics. 

Slettemoen, A. (1985): «Drosjenæringen — regulering eller fritt marked?» 

Marked og Konkurranse nr. 1, Prisdirektoratet. 

Teal, R.F. & Berglund, M. (1987): «Impacts of taxicab deregulation in 

The USA». Journal of Transport Economics and Policy. 

AKTUELL FAGBOK 

Olav Bjerkholt, Øystein Olsen og Steinar Øivind Strom: 

OUE- OG GASSØKONOMI 

Olje- og gassøkonomi gir en solid bakgrunn for de som søker en bedre teoretisk 

forståelse av de økonomiske mekanismer og forhold som preger virkeligheten i 

og omkring en «oljeøkonomi». 

De teoretiske resonnementene skjer i tilknytning til mer beskrivende avsnitt om 

utviklingen i norsk petroleumsvirksomhet fram til i dag og hovedtrekk i norsk 

økonomisk historie siden 1970. De teoretiske og empiriske analyser omfatter 

viktige makroøkonomiske problemstillinger i tilknytning til petroleumsvirksomheten, 

bl.a.: 

• optimal bruk av petroleumsinntekter 

• optimal ressursforvaltning av petroleumsressursene som del av nasjonalformuen 

og 

• tilpasning til usikkerheten i det internasjonale oljemarkedet 

Blant de aktuelle problemstillingene som behandles i Olje- og gassøkonomi: 

• perspektivene for oljemarkedet fram til år 2000 

• forholdet mellom OPEC og andre oljeprodusenter 

• naturgassmarkedet i Vest-Europa etter 1992 

• norsk naturgass som erstatning for svensk kjernekraftutvikling 

• hva som ville ha skjedd i norsk økonomi uten petroleumsressursene 

ISBN 82-00-02775-9 208 sider kr 239,— 


Konkurransepolitikk, regulering og 

informasjonsskjevheterl 

Et forskningsfelt som i de siste år har tiltrukket seg stor 

oppmerksomhet er hvordan man kan regulere naturlige 

monopoler og bedrifter som av en eller annen grunn er i 

en beskyttet konkurransesituasjon. Hensikten med dette 

notatet er å gi et kort innblikk i en del nyere teori som er 

relevant for regulering av slike bedrifter. Med bakgrunn i 

AV 

JAN ERIK ASKILDSEN 

1. Innledning 

Prinsippene for regulering av naturlige monopol og 

bedrifter som er i en beskyttet konkurransesituasjon 

bygger på et fundament som er vel kjent i økonomisk 

teori, nemlig informasjons- og incentivteorien slik den 

ble utviklet i 60- og 70-årene. Fundamentalt i denne 

teorien er hvordan markeder fungerer, eller ikke fungerer, 

når de ulike parter i et marked, kjøpere og selgere, 

har ulik informasjon om forhold som er relevante for den 

handelen som skal finne sted. Kjente stikkord er det SOIT1 

kalles ugunstig utvalg («adverse selection»), som indikerer 

at en regulator (prinsipal) ikke kjenner alle egenskaper 

ved den som skal reguleres (agenten) og skjult handling 

(«hidden action»), som følger av at prinsipalen ikke 

kan observere agentens handlinger. 

Det er kjent at eksistens av slike forhold fører til at 

ressursbruken ikke blir best mulig i samfunnsøkonomisk 

forstand, dvs. Pareto-optimal, og i verste fall kan det 

fOre til totalt sammenbrudd av et marked. De vanligst 

brukte eksempler for å skissere informasjonsproblemer 

som kan føre til slik markedssvikt, og eventuelt bortfall 

av markeder, er forsikringsmarkedene (forsikringsselskapene 

kan ikke observere hvilke uhellsforebyggende 

tiltak forsikringstaker iverksetter) og markeder for brukte 

gjenstander (f.eks. bruktbilsalg der selger, men ikke 

kjøper, kjenner bilens kvalitet). 2 

Teorien kan hevdes å være av nokså generell karakter, 

slik at den har relevans for en rekke typer av reguleringsforhold, 

eller for situasjoner der den ene part vil ønske å 

ta i bruk virkemidler som sikrer at den andre opptrer i 

overensstemmelse med den førstes interesser. Det kan 

gjelde i forholdet mellom f.eks. bilselgere og -kjøpere, 

uten at det er det forholdet som vil bli fokusert i denne 

artikkelen. Vi skal se på situasjonen der en produsent 

Artikkelen er basert på et foredrag holdt på seminar om «Markedsstruktur, 

priser og konkurransepolitikk», arrangert av Forbruker- og 

administrasjonsdepartementet, 18. april 1989 i Oslo. 

2 For en oversikt over problemfeltet og noen hovedresultater, se Olsen 

(1989). 

de situasjoner der det kan tenkes at det vil være tilfellet, 

vil vi skissere visse prinsipper som vil måtte gjelde for en 

optimal reguleringspolitikk. Tankegangen bygger i nokså 

sterk grad på en artikkel av Baron og Myerson (1982). 

Det kan også henvises til Lommerud (1989) og Olsen 

(1989). 

eller selger er i en markedsposisjon som kan utnyttes til 

egen fordel (profitt) på bekostning av konsumentene, 

altså der bedriften har markedsmakt. Dette gjelder i en 

rekke situasjoner: 

—naturlige monopoler: f.eks. jernbane, el.kraft, flyplasser, 

post, fergedrift. 

—institusjonelle monopoler: f.eks. bensin, bygningsisolasjon, 

kunstgjødsel. 

—beskyttede markeder: f.eks. jordbruk. 

—markeder der aktiviteten er regulert grunnet informasjonsproblemer, 

fordelingshensyn e.l. : f. eks. sykehus. 

Det kan altså være en rekke ulike grunner til at det er 

manglende konkurranse i et marked, alt fra eksplisitte 

offentlig fattede vedtak om at bare én eller et lite antall 

bedrifter har lov til å operere i markedet (f.eks. sykehus), 

til markeder der spesielle organisasjonsformer har 

spesiell beskyttelse (f.eks. omsetning av jordbruks- og 

fiskeriprodukter), og til situasjoner der det av kanskje 

mer teknologiske grunner finnes bare et fåtall selgere 

(f.eks. foredling og distribusjon av bensin til detaljister). 

Det er viktig å peke på at det ikke er slik at et lite antall 

aktører i et marked nødvendigvis betyr det samme som 

at det er mulighet for å utnytte dette til egen fordel. Det 

som er viktig er hvorvidt det lille antall bedrifter på en 

eller annen måte er beskyttet fra en effektiv konkurranse, 

uansett hva grunnen til det måtte være. Når en slik 

«beskyttelse» foreligger har vi en situasjon der det kan 

være behov for kontroll av hvordan de «beskyttede» 

bedrifter utnytter sin posisjon i markedet. Det gjelder 

uavhengig av om bedriften er offentlig eller privat drevet. 

Mulighet for regulering er kanskje ikke uavhengig 

av eierforholdene, men prinsippet bak reguleringstankegangen 

og metodene for formulering av reguleringstiltak 

vil i prinsippet være de samme. 

Oppsummeringsvis så langt: Vi er opptatt av om en 

aktør som er i en beskyttet posisjon utnytter denne til 

egen fordel på bekostning av konsumentenes interesser, 

og hvordan vi i så fall kan iverksette tiltak som begrenser 

utnyttelsen av markedsmakten. 

2. Hvorfor regulering? 

Vi skal nå kort redegjøre for hvorfor situasjoner som 

de vi har skissert over kan gi opphav til spesielle regule- 

26 Sosialokonomen nr. 6 1990

ingsløsninger. Forutsetningene vi bygger på er de vanlige i 

Økonomisk teori: Rasjonelle aktører som handler i egeninteresse 

og prover å maksimere sin egen velferd (nytte, 

profitt). I en viss henseende kan det spesielt i det problemet 

vi her skal se på, virke som noe drastiske forutsetninger. 

Poenget er jo at vi antar at aktørene (enkeltpersoner, 

bedrifter) utnytter sin posisjon til det ytterste, 

uten å ta hensyn til de følger det har for andre. Derfor, 

hvis det f.eks. er mulig å tjene noe på ikke å snakke sant i 

en viss situasjon, så gjør aktøren det. Vi kan si det slik at 

aktørene «ikke er snille». Myndighetenes oppgave blir å 

kontrollere at det teoretisk funderte prinsipp for ressursallokering 

i en markedsøkonomi blir fulgt. Dette prinsippet 

er det samme enten vi betrakter private bedrifter 

med eller uten konkurranse, eller en offentlig bedrift 

som kanskje er et naturlig monopol. 

Den grunnleggende regelen som vi vil at alle skal 

fØlge, er at pris skal være lik grensekostnad (først-best 

løsningen). Det følger av at vi bygger på forutsetningen 

om at vi maksimerer summen av produsent- og konsumentoverskudd. 

Det skjer nettopp til pris lik grensekostnad. 

Det er illustrert i figur 1. 

Med vanlig notasjon er Q mengde produsert og solgt, 

P er pris på produktet, og C'(Q) er grensekostnad, som 

vi for enkelhets skyld har antatt konstant. Det vil imidlertid 

være faste kostnader siden vi jo ser på et marked 

med begrenset konkurranse. Det maksimalt oppnåelige 

konsumentoverskuddet er ABC ved produksjon Q* til 

pris B. Nå betyr det ikke nødvendigvis noe hvem som får 

dette overskuddet, altså hvorvidt det er konsumentene 

eller bedriftene (arbeiderne, kapitalistene). Hvis samfunnet 

ikke ønsker en spesiell fordeling, og det ikke 

koster noe å omfordele inntekt, er vi indifferent om hele 

Jan Erik Askildsen, dr. oecon. fra 1987, er forsker ved 

LOS-senteret i Bergen. 

Figur 1: Tilpasninger i et marked. 

Kr. 

A 

mon 

Etterspørsel 

Ae*— 

a * 

C'(0) 

ABC tilfaller konsumentene, produsentene, eller blir 

delt. Som vi siden skal komme inn på, er det ikke alltid 

en rimelig forutsetning. 

Nå er det imidlertid slik at en bedrift i en begrenset 

konkurranseposisjon ikke nødvendigvis vil finne det optimalt 

å velge en pris som er samfunnsøkonomisk optimal. 

Som kjent vil en monopolist velge å tilpasse seg slik 

at grenseinntekt er lik pris, som vil gi en produksjon 

Qmon < Q * . 

Reguleringsproblemet er derfor å få bedriften til å 

produsere mengden Q* til pris B, i stedet for Qm" til pris 

pmon > Q * . 

Hvis vi kjenner bedriftenes kostnader er dette, teoretisk 

sett, ikke noe stort problem. Vi antar at alle relevante 

kostnader er inkludert i C(Q) 3. Da kan reguleringsmyndighetene 

gi bedriftene beskjed om å sette prisen B. 

Markedet vil da selv bestemme produksjonen til Q*. Det 

kan være at det i tillegg er faste kostnader som bedriften 

må få dekket. Dette kan skje ved en overføring fra alle 

konsumentene til bedriften via skatteseddelen, eller en 

kan tillate en pris som gir dekning av alle kostnader 

dersom overføring via skatter ikke er ønskelig4 . 

Det vi må kalle den best tenkelige løsningen kan 

oppnås dersom alle forhold rundt produksjonen er kjent! 

Men det forutsetter en regulator som kan bestemme 

bedriftens markedsatferd. 

3. Hva bestir reguleringsproblemet i? 

Å anta eksistens av symmetrisk informasjon mellom 

en bedrift og en regulerende myndighet vil ofte være en 

svært drastisk forutsetning. Bedriften vil ha incentiver til 

å skjule sine sanne kostnader dersom det er mulig. 

Reguleringsmyndighetene, i Norge representert ved 

Prisdirektoratet, er avhengig av de aktuelle bedriftene 

for å få informasjon om de virkelige kostnadene. Siden vi 

3 Prissettingskriteriet er å sette kortsiktig grensekostnad lik pris; ved 

begrenset kapasitet inngår kapasitetskostnader (fortrengning) i grensekostnaden. 

4 En slik prissetting, der bedriftene skal sette pris slik at alle kostnader 

dekkes, kalles ofte Ramsey-prising. Det innebærer at ressursbruken 

ikke blir først-best optimal slik det er vist ved pris B i figur 1. 

SosialOkonomen nr. 6 1990 27

må anta at bedriftene i alle fall ikke kan vite mindre enn 

reguleringsmyndighetene om hvor «gode» de er til å 

produsere, altså hvor lave kostnadene kan bli, ser vi 

at myndighetene står overfor et stort problem når det er 

snakk om å sikre at det skisserte optimale prissettingskritenet 

blir fulgt, dvs. at bedrifter i en konkurranseposisjon 

ikke tar en pris som maksimerer deres profitt, på 

bekostning av konsumentenes interesser. 

To problemer oppstår for reguleringsmyndighetene: 

For det første vil bedriftene i en situasjon der konkurransen 

ikke er fullkommen, og prisen de kan ta for 

produktene blir regulert i henhold til informasjon fra 

bedriften, ha incentiver til å undervurdere sin produktivitet, 

eller synonymt til å overvurdere kostnadene. Dersom 

det er slik at de virkelige kostnader er kjent bare av 

bedriften, mens de regulerende myndigheter bare har en 

oversikt over hvilket intervall kostnadene befinner seg 

innenfor, vil det kunne være lønnsomt for bedriftene å 

si at kostnadene er høyere enn de virkelig er, for derved 

å komme nærmere produksjonstilpasningen Q"n som er 

overskuddsmaksimerende slik vi antydet i tilknytning til 

figur 1. Kanskje vil de kunne overbevise myndighetene 

om at kostnadene virkelig er så store som det som gir 

monopolpris, og at de derfor tar denne prisen for å få 

dekket sine kostnader. En kan oppfatte dette som det 

prisreguleringsproblemet som Prisdirektoratet står overfor. 

Problemet består i at vi ikke kjenner bedriftens 

sanne kostnader, det er skjult informasjon. Det som er 

skjult er hva som er bedriftens type når det gjelder evne 

til å produsere billig. 

Det andre problemet er at vi også ønsker at bedriftene 

skal opptre mest mulig effektivt, dvs. gitt deres evne til å 

holde lave kostnader (deres produktivitet), så ønsker vi 

at de skal gjøre en innsats som er best mulig. Spesielt ved 

regulering av større offentlig drevne virksomheter som 

sykehus og jernbane, og hva som i engelsk litteratur ofte 

kalles «public utilities», vil det være slik at kostnadene 

ved å frambringe et produkt er avhengig av både naturgitte 

og teknologiske forutsetninger, og av bedriftens 

innsats. Således vil bedriftene kunne si at de høye kostnadene 

skyldes teknologiske forhold, mens det i virkeligheten 

er deres innsats som er for dårlig. Ofte vil ikke 

reguleringsmyndighetene ha muligheter til å skille mellom 

disse forhold. Vi kan si at vi har et skjult handlingsproblem, 

der bedriftene tar ut noe av «overskuddet» i 

form av for lite innsats. 

Disse problemer er ofte nært korrelert. Det kan lett 

sees ved et eksempel. Anta at vi skal regulere prisen som 

en bedrift i et marked med begrenset konkurranse kan 

ta, og dermed også bestemme hvor mye produksjon vi 

ønsker. Bedriften oppgir sine kostnader forbundet med 

produksjon, innbefattet distribusjon o.l. På etterskudd 

vil disse kostnadene også bli regnskapsmessig dokumentert. 

Siden bedriften vet at myndighetene ønsker pris lik 

grensekostnad, vil den ønske å late som om grensekostnadene 

er høyest mulig. Siden vi ikke kan observere alt 

bedriften gjør, altså hvordan den pådrar seg sine kostnader, 

så vil bedriften på etterskudd ofte ha muligheter til å 

påvirke sine kostnader ved f.eks. å gi de ansatte ekstra 

lange pauser, ved å ha mye opplæring e.l. Kostnadene vil 

da kanskje bli akkurat som bedriften har sagt. Men det 

skyldes at de i stedet for å ta en for bedriften optimal pris 

med kostnadsminimerende innsats, så har den tatt ut sitt 

markedspotensiale i form av hva som deler av litteraturen 

betegnes som x-inefficiency. Skjulte handlinger, forklart 

kort ovenfor, kan vi derfor si representerer en 

forklaring på et fenomen som betegner en form for 

ressurssløsing innad i bedriften (mangel på indre effektivitet). 

I prinsippet må reguleringsmyndighetene ta hensyn 

til både problemet med å kartlegge hvilken type 

bedrift de står overfor, og målsetting om en optimal 

arbeidsinnsats i den regulerte bedriften. 

4. Hvordan kan myndighetene regulere under informasjonsmangel? 

Ovenfor har vi beskrevet hva som gir opphav til behovet 

for regulering, nemlig manglende effektiv konkurranse, 

som kan skyldes en rekke forhold, og hva problem 

myndighetene står overfor når den skal regulere bedriftene. 

Kort oppsummert kan vi si det slik at det er ønskelig å la 

varer og tjenester i økonomien bli produsert i en slik skala 

at grensekostnad er lik pris. Myndighetene kjenner ofte 

ikke til fulle produksjonsbetingelsene i en bransje der 

det er behov for regulering. Bedriftene har incentiver 

både til å undervurdere hvor flinke de er til å holde 

kostnadene nede, og til å ta ut overskudd på måter som 

det for myndighetene er vanskelig å kontrollere. 

I en slik situasjon, har vi da noen muligheter til å sikre 

en effektiv produksjon? 

Det kan ikke gis noe klart ja- eller nei-svar. Det 

avhenger av omstendighetene rundt produksjonen, spesielt 

hvor mye informasjon de regulerende myndigheter 

virkelig har om kostnadsforholdene, og hvordan vi vektlegger 

hensyn til konsumentene og produsentene. Et 

hovedpoeng er at effektiv ressursbruk må sees i forhold 

til den informasjon reguleringsmyndighetene har. Produksjonen 

kan bli ex ante effektiv, der målestokken er at 

alle Pareto-optimale bytter som kan gjøres på grunnlag 

av ex ante informasjon blir gjennomført. De nyere teoretiske 

bidrag om regulering og informasjonsproblemer er 

opptatt av å utlede betingelser for denne optimale reguleringspolitikken. 

Vi antar her at problemet er å finne en 

optimal pris for et produkt som selges i et marked 

dominert av la oss si én produsent. Det kunne også 

gjelde å sikre en best mulig fordeling av f.eks. utslipp til 

luft eller vann av forurensede stoffer, eller best mulig 

innsats fra personalet på en helseinstitusjon. 

Tankegangen som brukes er basert på en del viktige 

forutsetninger. Vi antar at etterspørselsforholdene er 

kjent, dvs. at myndighetene kjenner konsumentenes vilje 

til å betale for produktet. Videre har regulatoren en 

formening om hvilket intervall kostnadene befinner seg 

innenfor (det kan gjelde både variable og faste kostnader)5. 

Bedriften vet imidlertid selv med sikkerhet hvor 

5 Regulator har en sannsynlighetsfordeling over et sett av mulige 

kostnadsrealisasjoner. Alternativt, dersom det er flere bedrifter, kan 

det antas at regulator kjenner de mulige kostnadsrealisasjoner, men 

ikke vet hvilken bedrift som har hvilke kostnader. 


store disse kostnadene er, slik at det er asymmetrisk 

informasjon. Dernest er det generelt ikke likegyldig om 

et overskudd tilfaller produsenten eller konsumentene, 

det kan f.eks. være slik at det koster å foreta overføringer 

som kan være nødvendige for å få bedriften til å 

handle som ønskelig. Sist, men ikke minst, så antas det at 

bedriften opptrer slik at dens egen nytte av aktiviteten 

blir størst mulig. Spesielt betyr det at den ikke oppgir de 

sanne kostnader dersom den tjener mer på å si noe 

annet, og at den ikke vil produsere dersom den tjener 

bedre på å la være. Disse to betingelser skal vi redegjøre 

litt nærmere for. 

Den første betingelsen kan vi mer presist uttrykke som 

incentivforenlighetsbetingelsen. Hvis vi lar 0 representere 

grensekostnader som reguleringsmyndighetene må ha 

informasjon om for å sette riktig pris, så må bedriften 

velge den kostnadsrapport 0 som maksimerer profitt 

n(0), der 

A 

n(0) = max n*(13, 0) 

0 

0 kan representere den virkelige grensekostnaden. Betingelsen 

sier at bedriften vil rapportere '6 = 0 hvis det 

fører til størst profitt. Den andre av de nevnte betingelsene 

kalles ofte individuell rasjonalitet, og innebærer at 

en ikke kan tvinge en bedrift til å produsere om den gjør 

det bedre ved å la være. Hvis alternativkostnaden er 

inkludert i profittfunksjonen, forlanges det at 

Gitt disse betingelsene, og regulatorens subjektive 

sannsynlighetsfordeling over 

0 E , 

der 0 (lav kostnad) og -0- (høy kostnad) er ekstremverdiene 

for grensekostnaden, ønsker vi å etablere et sett av 

mulige reguleringsmekanismer, og blant disse finne den 

beste. Med det siste menes den reguleringsmekanisme 

som maksimerer det samfunnsøkonomiske overskuddet, 

altså summen av konsument- og produsentoverskuddet. 

La oss gå tilbake til figur 1. Den optimale prisen er den 

som tilsvarer grensekostnad. Anta at det ikke koster 

noe å foreta en overføring fra konsumenter til produsenter, 

og at nytten av en krone som produsentoverskudd er 

den samme som den samme kronen til konsumentene. 

Da ser vi at vi ved å gi beskjed til bedriften om å 

produsere til pris lik grensekostnad, og samtidig overføre 

konsumentoverskuddet6 til bedriften, vil det lønne seg 

for bedriften å oppgi de virkelige kostnader. Bedriften 

får jo nemlig alt overskuddet. Dersom den oppgir for 

høye kostnader blir dette overskuddet mindre enn det 

kunne ha blitt, slik det er illustrert i figur 2 nedenfor. I 

figur 2 er (Q*,P*) den tilpasning som gir størst samfunnsøkonomisk 

overskudd. Hadde bedriften rapportert O i 

6 Vi trenger ikke overføre hele konsumentoverskuddet, kun det som er 

under høyest mulige (kjente) kostnad. 


Figur 2: Reguleringslosning når produsent- og konsumentoverskudd 

har samme vekt. 

P 

P 

P 

Etterspørsel 

Q 

m6(0) = 

Q* Q 

C'(0) = O 

stedet for 0 som bedriftens grensekostnad, ville bedriften 

lidd et tap tilsvarende det skraverte feltet i figur 2. I 

denne situasjonen har vi altså ikke noe informasjonsproblem. 

Generelt er det kostnader ved en slik overføring mellom 

konsumenter og produsenter. Perfekt prisdiskriminering 

er ikke mulig, slik at disse penger må dras inn 

gjennom beskatning, som ikke kan gjøres uten at ressursbruken 

andre steder i økonomien blir forstyrret. I 

tillegg er forutsetningen om å tillegge lik vekt til en krone 

som konsument- eller produsentoverskudd diskutabel. 

Vi vil ofte hevde at en krone hos konsumenten har størst 

verdi. Hvis det ene eller begge disse forhold gjelder, vil 

det ikke være optimalt å overføre hele konsumentoverskuddet 

til produsentene. Overføringer er fortsatt nødvendige 

for å sikre en samfunnsøkonomisk best mulig 

produksjon. Mens det i tilfellet over var mulig å nå førstbest 

løsningen ( Q * ,p*), vil det generelt ikke være mulig 

lengre. En må la overføring og pris være avhengig av hva 

slags kostnader bedriften sier eller avslører (se nedenfor) 

at den har, men slik at en ikke lar bedriftene beholde en 

større del av konsumentoverskuddet enn strengt nødvendig. 

Prissettingsregel og mulige kompenserende overføringer 

må da lages slik at bedriften har incentiv til å oppgi 

de sanne kostnader. I de fleste tilfeller vil det bli et 

samfunnsøkonomisk produksjonstap knyttet til at informasjonen 

er en knapp faktor som skal ha sin avkastning. 

Disse incentivskjemaene, en vanlig betegnelse på reglene 

for kombinasjon av overføring og prisfastsettelse, 

trenger i prinsippet ikke å være slik at bedriftene oppgir 

kostnadene sine. Det såkalte avsloringsprinsippet, redegjort 

nærmere for bl.a. i Olsen (1989), gir oss et redskap 

for en teoretisk representasjon av reguleringsløsningen. 

Avsløringsprinsippet sier at en direkte rapportering av 

kostnader alltid vil kunne representere en annen rapporteringsmekanisme 

basert på mer indirekte signaler. Det 

setter oss i stand til å forklare en løsning som om 

bedriftene virkelig oppgir kostnadene sine, mens de i 

realiteten avslører seg via en mer sofistikert mekanisme. 

Det kan f.eks. lages en meny av kontrakter som bedriftene 

kan velge fra. En kontrakt består av en pris 

bedriften må selge produktet til, og en kontantoverføring 

til bedriften. De aktuelle kontrakter er utformet av 

myndighetene med den kjennskap de har til forholdene i 

29

de bransjer som skal reguleres, representert med regulatorens 

subjektive sannsynlighet for at bedriften er type 0 

E Le, 351. Kombinasjonen av overføring og pris som 

tilbys vil påvirke incentivene til produksjon og størrelsen 

på det overskuddet bedriftene blir sittende igjen med. 

Store overføringer kombinert med lav pris gir incentiver 

til effektiv produksjon, bedriften får mulighet til å beholde 

en stor del av konsumentoverskuddet. Motsatt vil en 

kontrakt om kostnadsdekning gi dårlige incentiver, men 

også liten profitt for bedriften. I praksis vil en kontrakt 

ivareta en kombinasjon av de to hensyn. Spesielt kan 

kontraktene lages slik at de produsenter som kan produsere 

til lave kostnader, vil tjene på å velge en kontrakt 

bestfiende av lav pris og stor overføring. En slik kontrakt 

vil ikke være lønnsom for den bedriften som virkelig har 

store kostnader. Spesielt for den dårligst tenkelige bedriften 

bOr kontrakten utformes slik at den ikke sitter 

igjen med noe overskudd: den får bare dekket kostnadene 

den har ved å produsere, f. eks. gjennom retten til å ta 

en relativt høy pris. 

La oss illustrere denne selv-seleksjonen i et enkelt 

tilfelle med to typer av en monopol-bedrift. 7 Grensekostnaden 

0 er enten lav (0) eller høy (0). Totale kostnader 

er for enkelhets skyld antatt å være 

C(0)= 00, 0 > 0, 

og markedets totale betalingsvilje er 

R(Q), 

der R'(Q) < 0, R"(Q) < 0,R(0) = 0. Begge bedrifter har 

identiske faste kostnader, F, som er kjente. Regulator 

vet imidlertid ikke om den står overfor en høykost- eller 

lavkostbedrift når det gjelder grensekostnaden (de variable 

kostnader). Figur 3 viser optimal produksjon i de to 

tilfeller, som er henholdsvis Q*(0) og Q*(6). 

Effisient produksjon krever at 

R'(Q) = 0, 

Figur 3. Optimal produksjon i to typer av en bedrift. 

Kr. I 

-6 (e) cl(?)) ð(1) 

7 Takk til Trond Olsen for 

presentasjon. 

Q 

diskusjon av framstillingen og grafisk 

dvs. bedriften skal produsere der marginal betalingsvilje 

(etterspørselskurven i figur 1) er lik grensekostnad. Følgelig 

er det best tenkelige at bedriften produserer 

eller 

Q*(5) til pris 0, bedriften er type 

Q*(g) til pris 0, bedriften er type 0. 

Bedriften får dekket de faste kostnader F i form av en 

overføring og vil ikke sitte igjen med noe overskudd. Vi 

ser imidlertid at typen med lave kostnader i stedet for å 

oppgi 0 og få profitt it = 0, kan oppgi som kostnader. 

Den får da beskjed om å produsere Q*(6), og vil ende 

opp med overskudd rt = A—Bi figur 3. For å få typen 

med de lave kostnadene til å oppgi at den er type 0, må 

den altså, om pris lik grensekostnad skal sikres, få et 

overskudd tilsvarende minimum A — B. Nå er det som 

nevnt ofte ønskelig å gjøre det overskuddet som blir 

værende igjen i bedriften minst mulig. Det er mulig å 

fortsatt være sikret Q*(0) og pris 0 på produktet produsert 

av lavkost-typen hvis en er villig til å «forstyrre» 

produksjonen for typen med de høye kostnader. En 

optimal reguleringspolitikk gir bedriften valg mellom to 

kontrakter. Enten produserer den et volum som 6(0) < 

Q*(6) med full kostnadsdekning (utformet slik at it = 0 

for type 0), eller bedriften kan velge en kontrakt med 

produksjon *(0) til pris 0 kombinert med en overføring. 

Overføringen må dekke de faste kostnader F, samt gi et 

overskudd som tilsvarer minst det som kunne oppnås om 

bedriften (feilaktig) sa at den var type O (høykostnadstypen). 

Nå vil typen med høy grensekostnad velge å 

produsere det minste kvantum, og den mest effektive 

bedriften produserer det optimale kvantum Q*(0). Disse 

valg gir størst mulig profitt for hver type av bedriften. 

Tapet for samfunnet er at lavkost-typen beholder noe 

profitt, og høykostnads-typen produserer mindre enn det 

som er ex post effisient (det som hadde vært ønskelig 

produksjon om grensekostnader var symmetrisk kjent). 

Slik ser vi at vi får avslørt hvilken type bedriften er, og at 

vi kan hindre den gode produsenten i å «spille sterk», 

dvs. å late som den har store kostnader. Det er imidlertid 

en kostnad for konsumentene knyttet til dette, som 

fOlger av at produsenten vet noe vi andre ikke vet, og det 

vil den utnytte til fulle. Derfor kan vi ikke unngå at alle 

de andre typer av bedriften enn den dårligst tenkelige vil 

få profitt. 

Den «sterke produsenten» er altså den som har høye 

kostnader. Grunnen til det er enkel. Vi ønsker at bedriften 

skal produsere. En av restriksjonene i problemet sier 

at bedriften i det minste må finne det lønnsomt å produsene. 

Det må regulatoren ta hensyn til. Det verste som 

kan skje er jo nemlig at produksjonen totalt faller bort. 

Problemet er altså å hindre bedriften i å opptre «sterkere» 

enn den virkelig er, altså å sikre at ingen oppgir for 

høye kostnader. Generelt har bedriftene under asymmetrisk 

informasjon om produksjonsbetingelsene en informasjonsrente 

som de må få avkastning på dersom vi 

skal få dem til å snakke sant. 


La det være nevnt at den optimale reguleringspolitikken 

ikke trenger å innebære et subsidium til bedriften, og 

at det i visse tilfeller kan være optimalt å sette en pris 

som er høyere enn det som ville bli monopolprisen. Vi vil 

imidlertid ikke komme nærmere inn på det her, men 

henviser til litteraturen på området, først og fremst 

Baron og Myerson (1982). 

5. Modifikasjoner 

En rekke modifikasjoner som påvirker resultatet i 

reguleringsforholdet bør nevnes. Vi nevner stikkordsmessig 

en del relavanteoforhold. Enkelte av disse er mer 

utførlig utdypet og diskutert i Lommerud (1989). 

Det kanskje viktigste forholdet er at myndighetene må 

opptre på en slik måte at de er troverdige. De må kunne 

godtgjøre at de ikke vil forandre sin politikk (kontrakten) 

i etterhånd dersom de virkelige produksjonbetingelsene 

blir kjent. 

Reguleringsforholdet kan vare over flere perioder, der 

kostnadene enten er de samme, eller de varierer over tid. 

Det spesielle problem som da oppstår er at bedriftene vil 

ta hensyn til om regulatoren vil bruke det den etterhvert 

lærer, mot bedriften. Problemet med binding og troverdighet 

blir da desto viktigere. 

Vi Ønsker medlemmer 

og abonnenter 

en riktig god sommer 


Muligheter for å auksjonere bort retten til produksjon 

kan bidra til å øke regulators informasjon om bedriftene, 

men vil ikke nødvendigvis gi perfekt kunnskap, spesielt 

ikke i reguleringsforhold som varer over flere perioder. 

Flere konkurrerende bedrifter og kostnadssammenlikfinger, 

eller kostnadssammenlikning med utenlandske 

bedrifter, kan i likhet med auksjonering bidra til å øke 

regulators kunnskap om kostnadsforholdene i de regulerte 

bedriftene. Det gjør det f.eks. lettere å regulere i 

bransjer der det finnes flere bedrifter, eller der det finnes 

internasjonale priser som kan brukes som rettesnor. Et 

godt eksempel på det er hvordan bensinpriser kan kontrolleres 

ved observasjon av prisen på bensin i andre 

land. 

REFERANSER: 

Baron, David P. and Roger B. Myerson, 1982, «Regulating a Monopolist 

with Unknown Costs», Econometrica, 50, 911-930. 

Lommerud, Kjell Erik, 1989, «Regulering av naturlige monopoler», 

arbeidsnotat 7/1989, Senter for Anvendt Forskning, NHH, Bergen. 

Olsen, Trond, 1989, «Effektiv ressursallokering under symmetrisk 

informasjon», LOS-senter Notat 89/55. 

31

SAMLEPERMER 

Vi har nå fatt de nye samlepermene 

som passer til Sosialøkonomen 

fra 1989-årgangen. 

Prisen er kr. 100,— for 2 permer 

inkl. porto. 

Permene kan bestilles pr. post 

eller telefon i sekretariatet. 

Vi sender med innbetalingsblankett. 

De gamle permene i A-4 format 

er fortsatt på billigsalg til 

kr. 25,— pr. perm. 

TIL 

SOSIALØKONOMENES 

FORENING 

Storgt. 26, 0184 OSLO 1 

Ny samleperm stk. 

Gammel samleperm 

Navn 

Adresse 

stk. 

Nye forskningsrapporter 

Rapportene kan fåes ved henvendelse til institusjonen. 

NORGES HANDELSHØYSKOLE 

Helleveien 30, 5035 Bergen-Sandviken, tlf (05) 95 92 77, telefax (05) 95 95 43 

Wealth and the Demand for Money in Norway, 1968-1989. 

Av Jan Tore Klovland. 

In many countries, including Norway, financial innovations and deregulation of 

financial markets are widely belived to have affected empirical money demand 

functions in a destablizing way in the 1980s. This paper presents some empirical 

evidence on the demand for broad money in Norway in light of these considerations. 

A wealth-constrained equation which is consistent with the portfolio approach to 

the demand for money is found to behave reasonably well in terms of parameter 

constancy and predictive performance throughout the 1980s. Two distinctive 

features of this model appear to be essential in order to obtain a specification that 

is not rejected by the data of the 1980s: (1) using a measure of net non-human 

wealth as a scale variable, thus channelling the effects of a massive increase in the 

market value of equities and houses on the demand for money, (2) including a 

measure of the own rate on money in the equation, which is crucial since increased 

competitive pressure in the financial system has made the average interest rate on 

bank deposits relatively more attractive than before. 

Discussion paper 01/90, January 1990, ISSN 0801-1125, 33 sider. 

Optimal Texation of Heterogeneous Capital and Tax Neutrality. 

Av Kåre P. Hagen og Vesa Kanniainen. 

This paper addresses the desirability of having a neutral profits tax in the taxation 

of firms in an economy with distortive texation of labour and saving in the 

household sector. The problem is analyzed within a general equilibrium Fisherian 

two-period model with labour and two types of capital, tangible and intangible 

capital. Investment in intangible capital may have positive external effects on the 

economy whereas investment in tangible capital has not. 

It is shown that at a tax optimum it will generally be optimal to have differential 

taxation of the two types of capital. The positive external effects call for a more 

favourable tax treatment of intangible capital. However, even in the absence of 

external effects it will not be optimal to have uniform tax treatment of the two 

types of capital unless there are constant returns to scale in production. With nonconstant 

returns to scale it will be optimal to have a distortive tax treatment of the 

two types of capital at the firm level and the nature of the optimal distortion will 

depend on the magnitude of the elasticity of scale in production. 

Discussion paper 02/90, January 1990, ISSN 0801-1125, 22 sider. 

Comperative Advantage, Terms of Trade and Welfare Effects of European Integration: 

Some preliminary assessments. 

Av Jan I. Haaland. 

In this paper a first attempt at assessing general equilibrium effects of the 

completion of the internal market in the EC is presented. Two types of general 

equilibrium effects may be important. First, common resource constraints tend to 

dampen the overall gains, compared to a partial equilibrium approach. Secondly, 

if industries are affected differently, the comparative adventage and external 

trade position of the EC may be altered. Using VEMOD — a world trade model 

with perfectly competitative markets — I focus on the second type of general 

32 SosialOkonomen nr. 6 1990

Redaktør: 

Rolf J. Brunstad 

Redaksjon: 

Arild Hervik 

Torstein Bye 

Kjell Erik Lommerud 

Tone Ognedal 

Jorn Ratts0 

Arent Skjæveland 

• 

Utgitt av 

Sosialøkonomenes Forening 

Leder: Erik Lind Iversen 

Generalsekr.: Gerd Buflod 

• 

Bladets adresse: 

Storgt. 26 1V 

0184 OSLO 1 

Telefon (02) 17 00 35 

Telefax (02) 17 31 55 

Postgiro: 0813 5167887 

Bankgiro: 6001.05.13408 

• 

Utkommer med 11 nummer 

pr. år, den 15. i hver måned 

unntatt juli. 

Abonnement kr 380,—. 

Studentabonnement kr. 190,—. 

Enkeltnr. kr 60,— inkl. porto. 

ANNONSEPRISER 

(ekskl m v a): 

'A side kr. 2 90(),- 

3/4 side kr. 2 300,- 

½ side kr. 1 700,— 

Byråprovisjon 10% 

Frist for annonser: 

Den 5. i hver måned. 

Forskningsrapporter: 

Pr. innrykk kr. 200.- 

(maks. 400 anslag) 

Trykt i offset. 

Grafisk Hus a/s, Bergen 

equilibrium efects in this paper. Based on partial equilibrium assessments, the 

direct effects of the 1992-programme are specified as exogenous shocks, and the 

general equilibrium consequences of 1992 that have so far not been studied. The 

paper shows additional gains for the EC stemming from termo-of-trade improvments 

and reduced dependence on subsidized and protected industries. The 

ability to accommodate structural adjustments is, however, important for the 

latter effect to be realized. The paper also presents general equilibrium assessments 

for Norway, under various assumptions regarding Norwegian participation 

in the intergration process. 

Discussion paper 03/90, February 1990, ISSN 0801-1125, 24 sider. 

Deregulation of Scandinavian Airlines. A case stydy of the Oslo-Stockholm route. 

Av Victor D. Norman og Siri P. Strandenes. 

The paper develops a numerical simulation model to assess the possible 

consequences of competition on inter-Scandinavian air routes, using the Oslo- 

Stockholm route as a case. In the model, demand for air transportation depends 

on price and frequency, reflecting consumer preferences for travel and for time of 

departure. Initially, the market is taken to be an SAS monopoly, so the model is 

calibrated to estimates of prices and costs, data for demand, and to the first-order 

conditions for a monopolist. The model is then used tu simulate symmetric, noncooperative 

many-firm equilibrial, described as a simultaneous Bertrand equilibrium 

in pricing and Cournot equilibrium in the number of flights offered. The simulation 

experiments indicate very substantial efficiency gains from competition. 

Discussion paper 04/90, March 1990, ISSN 0801-1125, 19 sider. 

Strategic Buyers and the Social Cost of Monopoly. 

Av Tore Ellingsen. 

The analysis points out three effects of buyer participation in rent seeking 

games on the social cost of monopoly; the direct and detrimental effect of one 

extra player's expenditures, the indirect effect on opponents' expenditures, and 

the saved consumers' surplus. 

I present conditions under which expensive buyer lobbung is socially beneficial. 

Overall, these conditions are weak. Thus, in a rent seeking economy buyer 

organizations may play constructive role. 

Discussion paper 05/90, May 1990, ISSN 0801-1125, 21 sider. 

Finding the Right Nominal Anchor: 

The Cointegration of Money, Credit and Nominal Income in Norway. 

Av Gunnar Bårdsen og Jan Tore Klovland. 

Using cointegration techniques this paper presents an empirical analysis of the 

relationship between nominal GDP or domestic expenditure on the one hand and 

money and credit variables on the other. The main findings are: (1) In the period 

from 1966 to 1983 there is a relatively firm relationship between the nominal 

income variables and credit, which subsequently market deregulation; (2) Nominal 

income and the broad money stock, M2, are cointegrated throughout the 

period 1966 to 1989 within a model augmented by the own rate of interest on M2 

and a bond-yield. Thus M2, adjusted for the effects of interest rates affecting the 

demand for money, seems to provide the most reliable long-run anchor for 

nominal income in Norway in the period considered here. 

Discussion paper 06/90, May 1990, ISN 0801-1125, 45 sider.

Retur: Sosialvikonomen, Storgt. 26, 0184 Oslo 1 

Senter for anvendt forskning (SAF) er en stiftelse opprettet for å drive anvendt forskning innen 

Økonoi, administrasjon og tilhørende fagområder. Den har avdelinger i Bergen i tilknytning til 

Norges Handelshøyskole og i Oslo i tilknytning til Sosialøkonomisk institutt, Universitetet i Oslo. 

L'1 i"-I • 

NSorgef:HaSndeenkterkoifeori anvendt forskning 

Ved SAF-Oslo skal vi nå utvide virksomheten, og vi vil tilsette en 

Den som tilsettes vil samarbeide med ansatte ved Sosialøkonomisk institutt, ha ansvar 

for veiledning av stipendiater og hovedoppgavestudenter, og vil ellers delta i initiering 

og utforming av nye prosjekter. 

Vi har en rekke interessante prosjekter, med tyngdepunkt innen arbeidsmarked, energi 

og miljø, og offentlig økonomi. Det faglige miljøet er svært godt, og vi har utstrakt 

kontakt og samarbeid med andre forskningsmiljøer, både i inn- og utland. Vi har 

desentralisert prosjektansvar, og tilsvarende frihet til å legge opp arbeidsform, disponere 

utstyr og foreta reiser. Det er også muligheter for utenlandsopphold. 

Vi holder nå til i nye lokaler i Forskningsparken i Gaustadbekkdalen. For tiden er det 

10 personer som har dette som daglig arbeidsplass, og i tillegg er det flere som legger 

deler av sin arbeidstid her. 

Lønn etter avtale. 

Nærmere opplysninger kan du få av forskningssjef Erik Hernæs, telefon 95 88 21. 

Søknad sendes innen 15. august til: 

SENTER FOR ANVENDT FORSKNING, 

Gaustadalléen 21, 0371 Oslo

Direkte nedlasting av pdf

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?