Nintendo Entertainment System

More documents

Recommendations

Info

KAPITTEL 3. CPU-EN i statusregisteret. Med eksempeltallet 258 har vi at 258 = %100000010. Den høyeste biten – biten til venstre – settes inn i carry-flagget, så det får nå verdien 1. De resterende 8 bitene lagres i A-registeret, så A får nå verdien %00000010 = 2. La oss se på et eksempel som tar to 8-bits tall i fra RAM og legger disse sammen. La oss si at tallene ligger i variablene ’tall1’ og ’tall2’ (det vil si adressene med labelene ’tall1’ og ’tall2’) og at vi vil lagre resultatet i variabelen ’resultat’. LDA tall1 ; hent inn det ene tallet CLC ; sett carry - flagget til 0 ADC tall2 ; legg til det andre tallet STA resultat ; lagre i ’resultat ’ Denne koden har en svakhet. Dersom summen av tall1 og tall2 er større enn 255 vil resultatet bli galt – det vil bare inneholde de 8 laveste bitene. For å lagre resultatet trenger vi to bytes. Den korrekte koden ser slik ut: LDA tall1 ; hent inn det ene tallet CLC ; sett carry - flagget til 0 ADC tall2 ; legg til det andre tallet STA resultat ; lagre i ’resultat ’ LDA #0 ; fjern talleti A ADC #0 ; legg sammen A med 0 (og carry - flagget !) STA resultat +1 ; lagre i byten som kommer etter ’resultat ’ i minnet Denne koden må vi gå nærmere i sømmene. Først gjør vi det samme som sist. Det som lagres i ’resultat’ vil være de 8 laveste bitene i resultatet. Det koden under gjør er å ta hånd om et eventuelt carry-flagg, altså en bit i mente. Dette blir da den niende biten i resultatet. Denne ønsker vi å lagre i byten som kommer etter ’resultat’ i minnet. Adressen til den byten er da resultat + 1. For å gjøre dette må vi få carry-biten over i A. Det gjør vi ved å først sette A til 0, og deretter å legge 0 + carry-flagget til A. Da vil A ha enten verdien 0 eller 1, basert på hva carry-flagget er. Til slutt kan vi se på hvordan vi kan legge sammen to 16-bits tall og lagre resultatet i et nytt 16-bits tall. Det er ikke mye vi trenger å forandre koden for å gjøre det: LDA tall1 ; hent inn de første 8 bitene av det ene tallet CLC ; sett carry - flagget til 0 ADC tall2 ; legg til de første 8 bitene av det andre tallet STA resultat ; lagre A i de første 8 bitene av resultatet LDA tall1 +1 ; hent inn de neste 8 bitene av det første tallet ADC tall2 +1 ; legg sammen A med de neste 8 bitene av det andre tallet ; (og carry - flagget !) STA resultat +1 ; lagre i byten som kommer etter ’resultat ’ i minnet Vi tar altså og legger sammen de to første bytene av hvert tall. Resultatet er den første byten av summen. Deretter legges den neste byten av hvert tall sammen, i tillegg til en eventuell carryverdi fra den første addisjonen. Resultatet blir da den andre byten av summen. Hvis vi vil kan vi benytte akkurat samme prinsipp til å legge sammen så store tall vi egentlig vil!
Subtraksjon (SBC) 3.2. INSTRUKSJONER Subtraksjon foregår rimelig likt som addisjon. Den eneste forskjellen i bruk er at vi må sette carry-flagget til 1 i stedet for 0 før vi utfører en SBC (når vi subtraherer fungerer carry-biten som lånetall i stedet for minnetall): LDA tall1 SEC ; sett C til 1 SBC tall2 En 16-bits subtraksjon utfører vi på samme måte som addisjonen ovenfor, men da med SEC i stedet for CLC før første subtraksjon. Inkrementering og dekrementering (INX, DEX) Instruksjonene INX, INY og INC inkrementerer (øker med 1) verdien i henholdsvis X, Y og den oppgitte adressen. Instruksjonene DEX, DEY og DEC dekrementerer (senker med 1) verdien i henholdsvis X, Y og den oppgitte adressen. Når verdien er $FF og den inkrementeres, vil den nye verdien bli 0. Når verdien er 0 og den dekrementeres, blir den nye verdien $FF. Negative tall I utgangspunktet kan de 8 bitene i registrene lagre verdier mellom 0 og 255, men i noen tilfeller kan det være greit å ha negative tall. 6502-prosesoren skiller ikke mellom positive og negative tall når den utfører instruksjoner, så det er opp til koden vår å tolke tall som positive eller negative. Den beste måten å representere negative tall på er på toerkomplementsform. På denne formen representerer tallene fra 0 til $7F (127) de positive tallene fra 0 til $7F, mens tallene fra $FF og ned til $80 representerer tallene fra -1 og ned til -128. Alle tallene fra 0 til $7F har 0 i den høyste biten, mens tallene fra $80 til $FF har 1 i den høyeste biten. Det gjør det veldig enkelt å skille mellom positive og negative tall. Det kan virke litt merkelig at de negative tallene går «motsatt vei», men la oss se litt nærmere på dette: Hvis vi legger sammen 1 og $FF, og ser bort fra carry-flagget, får vi 0 i de 8 laveste bitene. Det betyr at det gir mening å tenke på tallet $FF som -1, siden vi får 0 når vi legger det sammen med 1. På samme måte kan vi tenke på $FE som -2, siden $FE + $02 gir 0, og så videre. En fordel med toerkomplementsform er at instruksjonene ADC og SBC fungerer slik vi ønsker. Hvis A inneholder $F0 (-16 på toerkomplementsform) og vi utfører ADC $F1 (-15 på toerkomplementsform) blir resultatet E1 (med carry). Det er -31 på toerkomplementsform. 6502-prosessoren legger opp til denne måten å representere negative tall på. Hver gang en instruksjon resulterer i et tall der bit 7 er satt, vil N-flagget settes til 1 for å indikere dette. Da gir det kanskje mening at dette flagget heter «Negative flag», og at de tilhørende branchinstruksjonene heter BMI («Branch if Minus») og BPL («Branch if Plus»). Vi kan se et eksempel hvor N-flagget brukes:
Page 1 and 2: 7. august 2012 Programmering for Ni
Page 3 and 4: INNHOLD 3.1 Registrene . . . . . .
Page 5 and 6: INNHOLD Ordliste 89
Page 7 and 8: Kapittel 1 Introduksjon 1.1 Før v
Page 9 and 10: 1.2. GRUNNLEGGENDE OM NES datamaski
Page 11 and 12: 1.3. PROSESSOREN inneholde BIOS-pro
Page 13 and 14: 1.4. GRAFIKK OG PPU-EN Denne proses
Page 15 and 16: 1.4. GRAFIKK OG PPU-EN Figur 1.4: S
Page 17 and 18: 1.5. LYD OG APU-EN skjermen. PPU-en
Page 19 and 20: 1.5. LYD OG APU-EN • En støykana
Page 21 and 22: 2.1. ASSEMBLEREN, CA65 Det er mye i
Page 23 and 24: 2.1. ASSEMBLEREN, CA65 ; tegne skje
Page 25 and 26: . byte " NES ", $1A ,1 2.1. ASSEMBL
Page 27 and 28: 2.3. KJØRING AV PROGRAMMER PÅ EN
Page 29 and 30: 3.1. REGISTRENE sted i adresseområ
Page 31 and 32: 3.2 Instruksjoner 3.2. INSTRUKSJONE
Page 33 and 34: Labels 3.2. INSTRUKSJONER Det er h
Page 35: 3.2. INSTRUKSJONER Hvilken av disse
Page 39 and 40: Instruksjon Navn AND AND with A ORA
Page 41 and 42: 3.2. INSTRUKSJONER Dersom sammenlig
Page 43 and 44: Adresser Beskrivelse $0000 - $07FF
Page 45 and 46: 3.4. SUBRUTINER Bunnen av stacken l
Page 47 and 48: 3.5. AVBRUDD den ikke uten videre a
Page 49 and 50: Kapittel 4 PPU-en Nå har vi vært
Page 51 and 52: 4.1. GRUNNLEGGENDE OM PPU-EN i patt
Page 53 and 54: 4.2. FARGER Den høye delen av denn
Page 55 and 56: . segment " CODE " ; ... LDA $3F ;
Page 57 and 58: 4.3. BAKGRUNNER nødvendig med det
Page 59 and 60: Byte Beskrivelse 1 Y-koordinat (0 -
Page 61 and 62: 4.5. STATUSREGISTERET OG KONTROLLRE
Page 63 and 64: 4.5. STATUSREGISTERET OG KONTROLLRE
Page 65 and 66: 5.1. LITT MER OM CA65 ; Nå vil byt
Page 67 and 68: 5.2. EKSEMPEL 2: EN SPRITE Navnet p
Page 69 and 70: 5.3. EKSEMPEL 3: INPUT FRA KONTROLL
Page 71 and 72: 5.4. EKSEMPEL 4: EN BAKGRUNN gjenta
Page 73 and 74: 5.5 Eksempel 5: Et metatile-system
Page 75 and 76: 5.5. EKSEMPEL 5: ET METATILE-SYSTEM
Page 77 and 78: Kapittel 6 APU-en I dette kapittele
Page 79 and 80: 6.2 Square-kanalene 6.2. SQUARE-KAN
Page 81 and 82: 6.2. SQUARE-KANALENE eksempel ønsk
Page 83 and 84: Relasjonene mellom bølgefrekvensen
Page 85 and 86: 6.4. NOISE-KANALEN 0. Dette resulte
Page 87:
Ordliste CHR-ROM Character-ROM, min
show all

Nintendo Entertainment System

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?