Nintendo Entertainment System

Adresser Beskrivelse
$0000 - $07FF RAM
$0800 - $1FFF Tre speilinger av RAM
$2000 - $2007 PPU-registre
$2008 - $3FFF Gjentatte kopier av PPU-registrene
$4000 - $4017 APU-, kontroller-, og DMA-registre
$4018 - $7FFF Frie adresser som kan benyttes av spillkassetten
$8000 - $FFFF PRG-ROM
For å lagre noe i RAM skriver vi altså til en adresse mellom $0000 og $07FF. 3
3.3. ADRESSEOMRÅDET
Skal vi kommunisere med PPU-en eller APU-en må vi skrive til adressene $2000 til $2007 og
$4000 til $4017. Disse er eksempler på det som kalles adresseregistre. I motsetning til RAM og
ROM der vi enten lagrer data eller leser data, representerer disse adressene interne registre i
komponenten de tilhører. Noen adresseregistre kan f.eks. være såkalte statusregistre som er slik
at når vi leser fra dem, får vi en oversikt over hvilken tilstand komponenten er i. PPU-en har
f.eks. et statusregister (adresse $2002). Ved å lese fra dette får vi ut informasjon om hvorvidt
PPU-en er i vblank, om det har skjedd en såkalt sprite 0-kollisjon, og mer. Andre adresseregistre
kan være konfigurasjonsregistre som benyttes til å konfigurerer komponenten.
Området fra $4018 til $7FFF er fritt. Her kan hver spillkassett koble disse adressene fritt til
nær sagt hva det måtte være. Spillkassetter bruker dette typisk til batteridrevet RAM til å
lagre saves i, eller til å kommunisere med såkalte mappere. En mapper er en brikke som utvider
funksjonaliteten til NES-en, først og fremst for å få mer lagringsplass. Disse ble oppfunnet når
spillene begynte å bli så avanserte at de krevde mer plass enn de 32KiB-ene som er avsatt til
PRG-ROM i adresseområdet. For å få mer plass har man for eksempel fire ROM-chipper på
16KiB: Én med kode og tre andre med data (brett-designene for eksempel). ROM-chippen med
koden blir typisk koblet til fra $C000 til $FFFF, og så kan det andre området fra $8000 til $BFFF
kobles til en av de tre andre ROM-chippene, etter behov. Dette er det mapperen utfører. Når
koden for eksempel trenger data som ligger på ROM-brikke nummer 3, sender den en instruks
til mapperen (vanligvis i et adresseregister) om at ROM-brikke 3 skal switches inn. Deretter kan
den lese fra denne ROM-brikken på vanlig måte gjennom adressene fra $8000 til $BFFF.
Igjen er det viktig å merke seg at for CPU-en er det ikke noen forskjell på adressene. Hvis den på
en eller annen måte kommer over en JMP $2002-instruksjon vil den starte å hente instruksjoner
fra $2002, som er statusregisteret til PPU-en. Det den får tilbake fra PPU-en vil den da tolke som
en instruksjon (husk på at instruksjoner er tall). Dette kan tilfeldigvis være en gyldig instruksjon,
eller det kan være en ugyldig instruksjon som får prosessoren til å gå i lås. Poenget er at vi må
passe på at vi ikke lar CPU-en få gå fritt utover i adresseområdet. Når vi er ferdig å gi CPU-en
ting den skal gjøre er det vanlig praksis å la den gå inn i en uendelig løkke. På den måten holder
vi den i sjakk, for å si det slik.
3 Vi kan også skrive til adressene mellom $0800 og $1FFF. De samme RAM-bytene dukker opp i adressene fra
$0800 til $0FFF, $1000 til $17FF og $1800 til $1FFF. Å skrive til adressen $0803 vil ha akkurat samme effekt
som å skrive til $0003 eller $1003.