Da er hverdagen endelig i gang igjen!

More documents

Recommendations

Info

6 10 = 00110 2 = VI R Vi har nok alle hørt det, denne litt morsomme forkortelsen som visstnok skal gjøre vår digitale hverdag bedre. DAB er radiosystemet som i løpet av de neste 7 årene skal erstatte det analoge FM-nettet i Norge, og står for Digital Audio Broadcast(m.a.o. «Digital radio»), og er basert på en teknologi som startet sin utvikling sent på 80-tallet. Teknologien er todelt: senderteknologi og lydkompresjonsteknologi. Senderteknologien omhandler kort sagt om hvordan man sender digitale signaler fra flere sendere på samme frekvens uten at signalene «kolliderer». Dette gjør også at DAB vil være meget god på å ta i mot radio, selv i områder der FM-radioen tidligere hadde store problemer grunnet refleksjoner fra f.eks fjell og bygninger. Ser man nærmere på denne teknologien, vil man finne at radiokanalenes såkalte «faste frekvens» egentlig ikke er fast, men at senderne varierer frekvensen en smule i et raskt tempo. Dette betyr at signaler som f.eks. blir reflektert fra en fjellside, eller kommer fra en annen sender, og ankommer radioen på forskjellige tider, ikke vil ha samme Compiling Forbrukertest frekvens. Dermed vil man kunne høre på samme radiokanal om man kjører fra f.eks. Oslo til Bergen ved at radioen lytter til de forskjellige senderne uten å bytte frekvens. Tidligere måtte man søke etter en ny kanal når den gamle senderen ble for langt unna. Men ikke misforstå, DAB er fortsatt ikke en revolusjon. Dette skyldes DABteknologiens andre del, eller bakside om man vil. Siden DAB er digitalt, og riksdekkende frekvenser er dyrebare, komprimeres derfor radiokanalene slik at det blir mindre å sende over lufta. For dette bruker man en såkalt lydkompresjonsalgoritme (også kalt «kodek», etter koder og dekoder). MP3 er et eksempel på dette. Frekvensene som settes av, blir i et fellesord kalt et frekvensbånd. Dette frekvensbåndet har en begrenset overføringskapasitet, som måles i antall tusen bit pr sekund (kbps). Men her har utviklerne vært lure, eller dumme, alt ettersom man ser det. De har lagt opp til at tilbyderne (NRK, Norkring osv) kan variere kompresjonen på hver kanal alt ettersom de føler det. Jo mer de komprimerer hver kanal, dess flere kanaler får de presset inn i systemet, og dermed, etter deres øyne, mer ut av xkcd.com systemet. Dette ‘Are you stealing those LCDs?’ ‘Yeah, but I’m doing it while my code compiles‘ «Jeg skulle ønske at folk som har problemer med å kommunisere kunne holdt kjeft.» - Tom Lehrer Husbjørnen Dabber DAB av? går på bekostning av lydkvaliteten, da den såkalte bitraten (kbit/s) hver kanal komprimeres til blir veldig lav. Tilbyderne, og digitalradiorådet, påstår at dette hever kvaliteten, da for eksempel nyhetsopplesninger på en kanal kan bruke mindre av båndbredden, og gi bedre lydkvalitet til andre kanaler. Nyheter trenger f.eks. lite båndbredde, da rene stemmer er lettere å komprimere enn musikk, og kan dessuten sendes i mono. Spørsmålet som da melder seg er da: Hvor ofte er det nyhetsopplesninger? Er de så ofte, og varer de så lenge at andre kanaler får nyte godt av dette? DAB baserer seg på en forgjenger av den særdeles velbrukte kodeken MP3 (som du antageligvis kjenner til), nemlig MP2. Om du nå føler deg litt forskrekket over den årgamle teknologien, så har du helt rett. MP2 kom på 80-tallet, omtrent på den tiden Windows 1.0 ble utviklet. Denne kodeken kjennetegnes ved at lydkvaliteten blir særdeles dårlig når bitraten blir lav. MP2 krever nemlig en høyere bitrate(mer data per sekund) enn nyere kodeker for å få et OK lydbilde. Alle råd fra eksperter som har gjort noe som helst forskning på lydkompresjon og MP2, eller av de mange som har prøvd selv, gir det råd at musikk burde komprimeres med minimum 256kbit/s for å få en relativt god kvalitetsstereosending. Ved lavere bitrater enn 192kbit/s, vil lydkvaliteten være så degradert at det til tider vil være plagsomt å lytte til. Av de 17 radiokanalene som sendes i dag, er tre kanaler på 160, tolv på 128, og to monokanaler på 80 og 96kbit/s (hvor den ene utrolig nok er en musikkanal, mens den andre er en barnekanal, som ofte sender musikk). Med andre ord er dette første gang i Norge siden 1972 at vi har musikkanaler som sendes i mono. «DAB har like bra lyd som CD»
Det har i mange år kommet utsagn om at DAB har en lydkvalitet som kan sidestilles med vanlig CD, blant annet fra digitalradiorådets leder og teknisk direktør i P4, Hans Petter Danielsen. Det han antageligvis mente med dette, da han la DAB frem for Kulturdepartementet for en god del år siden, er at man med DAB unngår skurr. Det er dermed ikke sagt at lyden er god, som han ga inntrykk av. 30. januar 2007 frigjorde Sverre Holm ved Institutt for informatikk en forskningsrapport om lydkvaliteten på DAB (se www.forskning.no for mer). Den viste at lovnadene om bedre og flere kanaler ikke holder stikk. Det ser heller ut som om utsagnet heller skulle vært: «Bedre lydkvalitet eller flere kanaler». I de siste årene, har mange europeiske land, deriblant Sverige, sagt nei til DAB fordi kvaliteten rett og slett er for dårlig. De vil heller vente til det kommer en bedre standard. Standarden de venter på, er rett rundt hjørnet, og kalles DAB+, som bruker en nyere og mer avansert kodek som Lyd tillater lavere bitrater uten å forringe kvaliteten for mye. Systemet er under testing og utrulling i bl.a. Tyskland, Italia og Australia. DAB+ utstyret blir forresten produsert i Sverige, så ikke bli overrasket om Sverige i nær fremtid vil velge nettopp DAB+. Men det blir verre: DAB er dessverre ikke kompatibelt med DAB+, så om vi skal skifte, så må vi bytte både sendere og mottagere, noe som selvfølgelig kommer til å koste alt for mye. Danielsen hevder derimot at det norske DAB-nettet ikke trenger en oppdatering, og at: «Vi skal heller ikke skal overse at det er et stadig økende antall fornøyde DAB-lyttere, som trekker fram enkel bruk, nye kanaler og lytting uten skurr og skrap» Hva skal vi da gjøre, når FM-nettet til slutt legger ned sendingene, og legger alle analoge radioer døde? Jeg, for min del, ser heller for meg nettradio. Her kan man velge og vrake i kanaler, både norske og utenlandske, og hvor båndbredden og kodeken følger tiden og utviklingen. /* Du kan ikke høre denne lyden siden dette er en avis, så du får stole på oss når vi sier den er dårlig. */ Tekst av Henning Vangli VII R = 00111 2 = 7 10 Månedens sang I forrige nummer ble vi kjent med Tom Lehrer, og her trykker vi enda en av hans festlige trudelutter. Denne gangen handler det om Wernher von Braun, sjefen for Nazi-Tysklands rakettvåpenprogram og mannen bak V-2-raketten som gjorde en del skade på London i krigens siste år. Etter krigen ble han importert til USA for å jobbe for NASA. Kort sagt var det von Braun som lærte amerikanerne å lage raketter. Wernher von Braun tekst/musikk: Tom Lehrer And what is it that put America in the forefront of the nuclear nations? And what is it that will make it possible to spend twenty billion dollars of your money to put some clown on the moon? Well, it was good old American know how, that’s what, as provided by good old Americans like Dr. Wernher von Braun! Gather ’round while I sing you of Wernher von Braun, A man whose allegiance Is ruled by expedience. Call him a Nazi, he won’t even frown, «Ha, Nazi, Schmazi,» says Wernher von Braun. Don‘t say that he‘s hypocritical, Say rather that he‘s apolitical. «Once rockets are up, who cares where they come down? That‘s not my department,» says Wernher von Braun. Some have harsh words for this man of renown, But some think our attitude Should be one of gratitude, Like the widows and cripples in old London town, Who owe their large pensions to Wernher von Braun. You too may be a big hero, Once you‘ve learned to count backwards to zero. «In German oder English I know how to count down, Und I‘m learning Chinese!» says Wernher von Braun. «Jo mer original en oppdagelse er, jo mer opplagt virker den i ettertid.» - Arthur Koestler
Page 1 and 2: Realistenes studentavis Husbjørnen
Page 3 and 4: Kjære dagbok Nå er semesterstarts
Page 5: Aaaah! Bill Hates! Denne store mann
Page 9 and 10: ____________________ Hva angår Fra
Page 11 and 12: Først skapte Gud lys og mørke, og
Page 13 and 14: Familiestrukturer og sex i Andeby F
Page 15 and 16: _____________________ xkcd.com I am
Page 17 and 18: Musikk & Politikk Okay, Lance. For
Page 19 and 20: ___ Spørsmål 8 Når jeg snakker o

Da er hverdagen endelig i gang igjen!

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?