MAGASINET 2003 - Home

home.no

MAGASINET 2003 - Home

MOSS

MAGASINET 2003

REDAKTØRENE HAR ORDET

Kjære Magasinvenner

Moss Magasinet 2003

Redaktører:

Ivar B. Johansen

UTGITT I SAMARBEID MED MOSS PENSJONISTFORENING

Interessen for lokalhistorie i Moss og omegn er ¿kende. Moss Magasinet har i nitten utgaver

p tjueen r hatt mange flotte bidrag fra dyktige og ivrige medarbeidere. I denne utgaven vil vi

kunne legge ytterlige nye navn til listen.

Etter at vi i noen r n har lett lenge for hente fram godbitene, ser det ut for at trenden n har

snudd litt. Tiden g r og gamle dager blir stadig flyttet n rmere v r egen oppvekst. Dette

skjer samtidig som at antallet yngre lesere stadig ¿ker. Redakt¿ren har gjennom ret som har

g tt f tt mange varmende og oppmuntrende henvendelser fra den yngre garde , samtidig

som mine jevngamle og de eldre har blitt mer ivrige til delta med bidrag. - Det skjedde jo

egentlig mye i min oppvekst — er utrykket som ofte blir brukt, - og sant er jo det.

Dette nummeret inneholder noen spennende, noen r¿rende og noen husker du historier.

Et varmt og sympatisk brev fra Roald Amundsen til en tidligere skipskamerat fra Moss som

ligger for d¿den i 1915, sammen med en r¿rende fortelling fra ungdomsklubben TRY-BAR

er blant de mange godbitene som serveres.

Bygninger og foreninger i byen v r har hatt jubileer som er med. Og selv om det n begynner

bli mange r siden krigen, dukker det stadig opp ting som er verdt nevnes.

Postkortsamlerne har kommet sterkt i denne utgaven. Knut Gren er kan hende den mest

kjente i denne sammenheng. Hans innf¿ring og artige bidrag om denne hobbyen er med p

gj¿re mangfoldet i dette nummeret av Moss Magasinet.

Jeg ¿nsker dere alle en hyggelig vandring i litt ekstralokal — lokal historie fra byen v r.

En takk rettes ogs fra denne spalte til alle de bidragsytere som gj¿r det mulig at Magasinet

kan komme ut. Uten denne velvillige innsats ville det v rt vanskelig kunne presentere et

nytt flott magasin hvert r.

All denne hjelp og frivillige innsats gj¿r at vi ogs i r vil kunne holde

p den samme prisen som vi har hatt siden 1993. Takk til dere alle!

Redaksjonen ¿nsker alle sine gamle og trofaste og ikke minst sine nye

lesere en riktig God Jul og Ett Godt Nytt r!

Kjære medborgere!

Det nærmer seg jul igjen, og alle har vi tradisjoner som vi innbitt tar vare på. Tradisjoner som vi tar

med oss fra generasjon til generasjon. Slik er det også med forberedelsene før jul. Det er mange små ting

som må være på plass for at det liksom skal bli en ordentlig Jul også dette året.

En av disse tradisjoner er for meg Moss Magasinet. Dette er en tradisjon som vår kjære Frank Berg

startet i 1982 og som mange ildsjeler har klart å holde i gang også etter hans død.

Vi er dem evig takknemlig disse som gjennom hele året samler sammen de folkelige

historiene ved siden av, og bak, vår offisielle historie.

Samtidig vil jeg få takke for tilliten som ble vist meg ved at jeg igjen ble valgt til

ordfører i byen vår. Det er godt å være tilbake.

På vegne av byens ledelse vil jeg med dette få ønske alle byens borgere en behaglig

førjulstid og en riktig God Jul og et Godt Nyttår.

Hilsen Paul Erik Krogsvold, ordfører

MEDARBEIDERLISTE

Inger Johannessen, Arnulf Johannessen, Karin Behn Skjævestad, Fred Eriksen, Cato Pedersen,

Knut Grenå, Tove Høgby, Per Strandbakken, Ivar B Johansen, Svein Thorvaldsen og

Roy H. Olsen, Tore Kubberød, Henrik Moss Mathisen. Rådgivere: Rune Lysø og Tore Kubberød

En stor takk til:

Moss Magasinet vil også i år få rette en stor takk til Moss Bibliotek, Moss Avis, Moss Dagblad og

Østfold Fylkes Bildearkiv. Samt alle dere som gjennom året velvillig har lånt oss bøker, brever og

bilder som hjelper oss å sette lokalhistorien på rett plass.

Annonsesalg og utforming: PS Press Reklame AS. Trykk: Media Øst trykk AS Mysen

Moss Magasinets adresse: Moss Magasinet, co/PS Press Reklame AS Postboks 2049, 1520 Moss.

E-mail: mossmag@online.no Artiklenes innhold og riktighet er artikkelforfatterens ansvar.

Med Amundsen… side 4

En jegerlegende side 14

Kanoner på flyttefot side 18

Ray Adams i Moss side 22

I kø for ekte varer side 25

Det gamle «Kammeret» side 29


Roald Amundsens første reise

til Antarktis var med båten

”Belgica”. På denne turen var

det fem nordmenn blant dem

en mossing. En ekspedisjon

som var den første overvintringen

fastfrosset i isen i

Antarktis.

Ludvig Hjalmar Johansen Kallevig

fra Jeløy var påmønstret båten

Belgica som matros til ekspedisjonen

i årene 1897 til 1899. Dette skulle bli

noe mer enn en vanlig sjøtur i isødet.

Baron Adrian de Gerlache var ekspedisjonsleder,

og skipsfører var

løytnant Georges Lecointe. Begge var

fra Belgia, og skipet førte da også belgisk

flagg. Som skipslege på denne

turen var den senere ikke ukjente

amerikaneren Fredrick Cook. Roald

Amundsen var førstestyrmann, bare

25 år den gang.

Moss Magasinet 2003

Med Amundsen til

Antarktis

4

Commandant

de Gerlache

Konflikt

I senere beretninger skrevet av

Amundsen er begge belgiernes navn

utelatt og de omtales knapt. Årsakene

var nok mange, men Amundsen

mislikte at ekspedisjonslederen

hadde en pakt med det Belgiske

Geografiske Selskap om at uansett

hva som måtte skje, skulle ekspedisjonen

stå under kommando av en

belgisk offiser. Amundsen følte seg

krenket og meddeler baronen at

”Der eksisterer ikke længere for mig

nogen belgisk antarktisk expedisjon”.

Den norske underoffiseren formulerer

ekspedisjonens nye status

som følger: ”Jeg ser i ”Belgica” kun et

almindelig fartøi, indesluttet i isen.

Min pligt byder mig at hjælpe den

haandfuld mænd, som er forsamlede

her om bord. Af den grund, kommandant,

fortsætter jeg mit arbeide,

som om intet har passeret, søgende

at utøve min pligt som menneske”

«Belgica» - skipet Roald Amundsen brukte til sin første ekspedisjon i isen

Roald Amundsen

Første møte med døden

Den 22. januar, rammes ekspedisjonen

av fryktelig uvær. Bølgene går

høyt og sjøen er full av isfjell. Fire

mann er på vakt, tre nordmenn og en

belgier. Førstestyrmann Amundsen

fører kommandoen og plutselig

skjærer et hjerteskjærende skrik

igjennom uværet.

Den unge matros August Wiencke er

skyllet over bord. Det blir en fryktelig

kamp for å redde ham. Den

andre matrosen, mossingen Ludvig

Hjalmar Johansen, har ham et øyeblikk,

men må til slutt slippe taket.

Kulda dreper gutten, før det askegrå

ansiktet forsvinner i det dype isvannet.

Johansen igjen

Femten år senere, etter at Amundsen

har vært på sin andre tur i isødet

mottar han gjennom sognepresten en

hilsen fra sin gamle skipskamerat på

”Belgica”, matrosen Ludvig Hjalmar

Johansen Kallevig. Han ligger da på

sitt dødsleie og presten skriver: Han

er Dem rørende hengiven. Med

begeistring har han fortalt mig

mange træk fra Belgicaturen, og i

dem alle er De hans helt”.

Få dager senere kan sognepresten

overbringe den døende matros og

hans fattige familie tohundre kroner

og en hilsen fra Roald Amundsen.


Ludvig Hjalmar Johansen Kallevig.

Brevet

Gjennom barnebarnet som bor her i

Moss, har vi fått muligheten til å

gjengi dette brevet.Et brev fylt med

varme og hengivenhet fra en

polarhelt til en skipskamerat som i

Amundsens øyne var den virkelige

helten:

Teltleiren i isen. «Belgica» ligger fastfrosset i bakgrunnen.

Moss Magasinet 2003

8. 11. 1913

Kjære Johansen

Fra Sogneprest Halvorsen hører jei at De

er syk og sengeliggende. Dette gjør mei

så ont at høre.

Vilkårlig sendes tanken tilbake til de

dage, da vi sammen pløide sjøen om bord

på lille, gode ”Belgica” og utførte den

første overvintring i de arktiske egne.

Endnu tenker jei ofte med stolthet og

glede på den lille flok av flinke, dyktige

norske sjøgutter, jei der traf sammen

med. Det var en lyst at føre dem an. Med

særlig glede må jei tenke på de mange og

besværlige skiture jei hadde sammen med

Dem og Knutsen utover drivisen på jakt

efter sæl for at skaffe fersk mat til vore

syke kammerater. Det knep hårdt efter en

lang dags arbeide at gå mil efter mil på

den opskruede is og søke efter mat – for så

senere at foreta den anstrengende hjemmarsh

med en sæl eller to på slæp.

Det var et opofrende arbeide, De utførte

den gang – et arbeide som senere i livet

må ha gitt Dem meget glæde at tenke

tilbake på. Dekkene er det at det var

resultatet av disse slitsomme natteture,

som stoppet den lumske skjørbuk i dens

fremspring.

Det var liv, De reddet den gang.

Det økonomiske utbyttet av dette lange

og tunge arbeide blev ikke rart, jei vet det,

men hvissheten om at ha gjort sin plikt er

dog alltid god at ta med.

Det må alltid være en glæde for Dem at

vite og tenke tilbake på, at det arbeide De

den gang så pliktopfyllende utførte har

Brevet som ble skrevet av Amundsen har gått

i arv, og er nå i barnebarnets varetekt.

kastet glans over Deres land og folket De

tilhører.

Tak for Deres venlige hilsen. Gud være

med Dem

Johansen Kallevig ishavskledd.

Kilder:

Familien til Ludvig Hjalmar Johansen

Kallevig, Moss Bibliotek, Tor Bomann-

Larsens bok om Roald Amundsen. Østfold

Fylkes Bildearkiv.

Ivar B. Johansen

5


6

BYGGEVAREHUSET

BYGGMAKKER

NORGES STØRSTE

BYGGVAREKJEDE

Vi er

byens og

distriktets

største

byggevarehus

Velkommen!

Herføll

Varnavn. 31, 1523 Moss

Tlf. 69 20 68 00

ÅPENT: 7-17(19). 9-14 Butikk fra 9.30

Moss Magasinet 2003

Ønsker alle våre kunder en riktig God Jul!

Vi ønsker alle

en GOD JUL

Kontormaskinservice

Etablert 1966

Værftsgt. 2 - 1511 Moss - Tlf. 69 27 40 18

Solberg

Sarpsborgvn. 5, 1640 Råde

Tlf. 69 28 42 11.

ÅPENT: 7-17(19). 9-14

Vi ønsker våre medlemmer

en God Jul og et Godt Nytt År!

AVDELING 033

FELLESFORBUNDET

Besøk våre

trivelige

konditori og bakeri

Bestill Deres kaker hos oss!

BAKERI-UTSALG TLF. 69 24 39 90

UTSALG - HØYDEN TLF. 69 26 78 42

UTSALG - KAMBO TLF. 69 25 97 11

UTSALG - HOPPERN TLF. 69 27 25 37

UTSALG - MOSSEPORTEN TLF. 69 25 18 99

KAFFEBAR-AMFI TLF. 69 25 60 20

AMFISENTERET TLF. 69 25 73 90


Moss Magasinet 2003

Gjennom Mossemagasinet

benytter vi anledningen til å ønske

våre medlemmer og forretningsforbindelser

God Jul

og et

Godt Nytt År!

Stiftet 1946

MOSS

BOLIGBYGGELAG

Petersongruppen, Norges største emballasjekonsern, består av tre forretningsområder: Peterson

Linerboard, Peterson Barriere, Peterson Emballasje. Konsernet har i alt 1.460 ansatte og omsetter

for ca. 3.2 milliarder kr. pr. år. 70 % kommer fra eksport.

M. Peterson & Søn AS er konsernets morselskap, og eier 100 % av aksjene i alle datterselskapene.

Peterson Linerboard, Moss er en cellulose- og og

papirfabrikk med 380 385 ansatte og en årsomsetning

på ca.

982 på ca. millioner 1 milliard kr. kr.

Peterson Barriere, Polycoat, er er en en bedrift for for fremstilling av av

plastbelagt papir og kartong til til emballasjeformål, med med 85

ansatte 80 ansatte og og en en årsomsetning årsomsetning på på ca. ca. 260 260 millioner millioner kr. kr.

7


Den seirende vår ble i 1932

innkjøpt av Jubileumsfondet av

1920 til Moss by’s forskjønnelse.

Den står hvor Storgata og

Fleischersgate krysser hverandre.

Det var konsul H. B. Peterson som

formidlet kjøpet av skulpturen. I et

brev datert Paris 11.august 1932

skriver Sindings enke til konsulen

bl.a.:

”Så vilde De vide lidt om Værkets

Historie, - jo seer De, vi havde jo

gaaet her i 3 og et halvt Aar og ventet

på Seiren, oppe og nede var Sindet,

snart himmelhoch jauchzen, snart

zum Tode betrübt, og dog – inderst

inde paa Bunden laa altid et Haab, en

Følelse av den Jubel, som Seiren,

naar endelig engang kom, vilde føre

med sig – og se, den Følelse troer jeg

Stephan Sinding var beskjælet af da

han lavede Statuen og kaldte den ”Le

printemps victorieux”, - Kom jeg ind

i Atelieret, naar han arbeidede paa

den var hans Ansig straalende, det

frydede ham at skabe den, og den ble

født uden Smerte hvad ellers sjeldent

hændte med hans Arbeider.—Lenge

søgte han etter en Modell som helt

kunde tilfredsstille ham, hun skulle

jo være saa ung og saa fin, men saa

endelig fant han det bedaarende lille

franske Kvindemenneske, som De

seer paa Statuen, han var henrykt

over hende. Arbeidet gikk let og hurtig

for ham og inden vi vidste et Ord

af det stod Statuen færdig.- Solveig

kiggede han lid paa til Ansigtet – saa

huggede han den i marmor og vi var

saare glade. Men så kom Foraaret

1918 og Bombene susede Nat og Dag

ned over Paris, vi rystede for de to

Marmorgrupper som stod i Arelieret,

l’Offrande og Printemps, en Bombe

kunde jo paa to Minutter knuse dem

til Støv og hva saa ? Heldigvis fik vi

Lov til at gjemme dem i en av

Sorbonnes Kjældere, og der stod saa

8

Moss Magasinet 2003

”Den seirende vår”

Av Stephan Sinding

«Den seirende vår» - av Stephen Sinding.

Vaaren og drømte saalænge Uveiret

rasede og kom først op da Solen og

Freden igjen lyste over Paris. – De

kan godt kalde det Stephan Sindings

sidste Arbeide, han fulførte senere

l’Offrande, som staar i Sorbonnes

Kirke, men den var han begyndt på

længe før.

Nu vil jeg ønske at De maa være tilfreds

med mine Opplysninger. – Pas

endelig paa ikke at gjøre Soklen for

høi. Kavaletten min Mand brugte da

han arbeidede paa den, er kun 50 cm

høi, så Soklen skulde vel være

samme Høide, hun skrider jo frem

paa Jorden, men forsøg Dem frem,

det er det bedste.

At der kun existerer dette ene

Exemplar i Bronze og at den aldrig

vil blive kopieret giver jeg Dem mitt

Æresord paa – og saa trykker jeg

Deres haand varmt og sender Dem

mine bedste Tak og Hilsen.”

Stephan Sinding var født i 1846 og

døde i 1922.

I sine siste år bodde han i København

og Paris. Hans mest kjente arbeider

står i Glyptoteket i København, bl.a.

Barbarkvinnen som bærer sin sønns

lik Det er Sinding som har laget

Ibsen- og Bjørnsonstatuene foran

Nationalteateret i Oslo.

(Fra brosjyren ”Skulptur i Moss” som ble

utgitt i forbindelse med Moss by’s 250 – årsjubileum).


Moss Magasinet 2003

Skrev Mossesangen

på bestilling for Emil

Det er tidligere ordfører Birger

Eriksen som har skrevet

Mossesangen. Den ble laget på

bestilling fra en tidligere ordfører,

Emil Andersen. Han måtte

ha en sang til julebordet.

En sen høstdag fikk min far, Birger

Eriksen, besøk på sitt kontor av

daværende ordfører Emil Andersen.

Ordførerens visitt gikk ut på følgende:

Han ba, ja omtrent befalte at,

”Birger, du skal skrive en sang til

Rådhusets julebord og den skal gå på

melodien ” ”Mandalay”.

Min far var på den tiden ”Løkkas

husdikter”, og tok oppfordringen.

Slik ble ”Der Mosse-elven blinker”

Der hvor Mosse-elven blinker,

og den styrter seg mot sjø.

Hvor de røde møller trofast

maler mel til dagens brød.

Hvor det synger fra maskiner,

i fra verksted og fabrikk.

Lunt i ly av grønne åser

ligger byen som vi fikk.

Det er Moss vår kjære by,

den er gammel. Den er ny,

har historie, tradisjoner,

og et velbefestet ry.

Det er Moss - vår kjære by o.s.v.

Har du sett din by om kvelden

når de tusen lys er tent.

Og den ligger der og stråler

som et drømmeland omtrent.

Se den skråner mot kanalen

som et kjempestort amfi,

og det blinker i lanterner

fra et skip som drar forbi.

Kanskje er det måneskinn

over byen som er din,

og en motorsnekke tøffer

over Værlebukta inn.

Det er Moss – vår kjære by o.s.v.

OrdførerEmil Andersen

DER HVOR MOSSE-ELVEN BLINKER

Mel : Mandalay

Har du gått i Mossemarka

når den glitrer hvit av sne.

Har du sett et lite ekorn

hoppe glad fra tre til tre.

Har du boltret deg på skøyter

over Vansjø´s blanke is,

eller pilket torsk i sundet

i en laber sønnabris.

Ja, for det er også Moss,

byen som ble skjenket oss.

Du som er så rik og vakker,

der du ligger ved din foss.

Det er Moss- vår kjære by o.s.v.

Jeløy, Oslofjordens perle,

du er byens sommerland,

der du ligger med de frodiggrønne

marker ned mot strand.

Gjemt i jorden ligger minner

fra en lengst forgangen tid,

som forteller oss som lever nå

om fedres kamp og strid.

Ligger mellom sund og fjord,

milen lang fra syd til nord,

med de mange små idyller

der hvor Jeløyfolket bor.

Det er også Moss vår by,

til. Den var ferdig skrevet i god tid

før julebordet, og ble der mottatt

med applaus. Siden har den blitt

sunget ved mange festlige anledninger

i Moss.

Daværende kinosjef og formannskapssekretær,

Arne Kinander,

sa i ettertid. ” Du vil bli husket lenge,

Birger. Ikke fordi du har vært ordfører,

men for at du skrev sangen til julebordet.”

Dette er lenge siden, og jeg kan ikke

tidfeste det nærmere.

Jeg har konstatert at enkelte personer

har diktet litt om på sangen, og vil

derfor gjengi den slik som min far

opprinnelig skrev den. Siste vers ble

skrevet flere år senere etter påtrykk

fra Jeløybeboere.

Fred B. Eriksen.

den er gammel, den er ny,

har historie, tradisjoner

og et vel befestet ry.

Birger Eriksen

Husforfatter Birger Eriksen.

9


10

SLAKTEREN

Kjøttbutikken med egen produksjon og fagfolk bak disken!

DET LILLE EKSTRA TIL JULFINNER DU I VÅRE BUTIKKER:

Sylteflesk • Syltelabber

Julepaté • Hodesylter hel og halv

Håndsydd okse og lammerull kokt/rå

Lutefisk bacon • Ribbefett

Gravet oksefilét

Godt utvalg i vilt – fjærkre – storfe og svin

Snakk med vår hyggelige betjening – som gir gode råd og tips.

Værftsgt. 2 - Skoggt. 2

City Syd

Vi ønsker våre medlemmer

en God Jul og

etGodt Nytt År

MOSS KOMMUNALE

FORENING

Moss Magasinet 2003

Vi ønsker

alle MossMagasinets

en riktig God Jul!

Vi ønsker våre medlemmer

og pensjonister

En God Jul og

et Godt Nytt År!

Moss Bygningsarbeiderforening

AVDELING 638

FELLESFORBUNDET

Når det gjelder!

Benytt deg av distriktets største

eiendomsmegler med

kvalifiserte meglere og lengst erfaring.

Midtveien 1 - 1526 Moss - Tlf. 69 23 37 00 - Fax 69 23 37 01


Moss Magasinet 2003

Hollenderberget

er ikke navn på noen gate, men har

alltid vært brukt om bebyggelsen

mellom nedre del av Fridtjof

Nansens gate og Skoggata. Noen

bestemt forklaring på «Hollænderbjerget»,

som det før ble skrevet,

kjenner man ikke. Det stammer

sannsynligvis fra den tid da Moss

hadde en ganske livlig trelasthandel

på Holland. Hollenderne hadde ofte

sine hustruer med til Moss, og samlet

seg ofte på «Hollænderbjærget»

for å nyte utsikten over byen. En hollenderfamilie

ville ved et besøk i dag

ha en enda flottere utsikt fra toppen

av høyblokken.

Kommandorom i armert bunker

I februar 1940 ble det besluttet

å bygge et underjordisk kommandorom

ved Moss politikammer

i Kirkegaten. En

bunker i armert betong som i

dag er fylt igjen.

Etter hvert som det sivile luftvern

kom i funksjon med stab og utrykningstyrker,

ble dette rommet brukt

som kommandoplass av staben.

Inngangen til rommet var via en

trapp fra entreen i politikammeret.

Rommet var enkelt innredet, og et

hånddrevet ventilasjons aggregat

sørget for tilførsel av frisk luft.

Ulempen var at det skapte mye støy,

slik at når det var viktige møter,

måtte aggregatet holdes i ro. Var

møtene lange, kunne det bli lite luft

etter hvert.

Varslingstiden kunne også bli noe

lang, da varslingstelefonen til flyalarmen

var i politivakten mens

utløseren til alarmen satt i kommandorommet.

Staben med fagsjefer, politi, sambandspersonell

og annet innkalt per-

Tegning av kommandorommet som lå under bakken foran kirken. Dette er nå fylt igjen.

sonell satt i møter her. I hektiske perioder

var også Ortskommandant og

representanter fra kommunens politiske

ledelse (NS) tilstede.

Det ble da ganske trangt rundt bordene

og luften ble raskt dårlig. Det

måtte tas pauser slik at viften kunne

sveives og på den måten få frisk luft

inn. Hvis noen pratet for lenge, ble

det i smug gitt signal til viftepersonellet

om å sette i gang viften slik at

taleren ble overdøvet.

Etter krigen ble rommet brukt til

lager for våpen og ammunisjon. Det

er i dag fylt igjen.

Karin Behn Skjævestad

11


Først var lokalet menighetssal

for Den frie evangeliske forsamling.

Senere ble huset lekestue

for Evy Karlsen. Vi snakker om

den vesle hytta på fjellknausen,mellom

Kongens gate og

Løkkegata.

Hvis en svinger inn Løkkegata ved

den tidligere slakterbutikken til Nils

Pedersen, vil en raskt få øye på ei

rødmalt hytte med smårutet vindusglass.

Den vesle hytta har en flott

beliggenhet på fjellknausen mellom

Kongens gate og Løkkegata. Mange

har nok undret seg over hvilken

funksjon hytta har hatt. Ei lekestue,

vil nok de fleste anta, og det er for så

vidt en riktig slutning.

En av dem som i flere år lurte på

hvem som eide «lekestua», er konservator

Torill Wyller ved Moss byog

industrimuseum. Dette førte til at

undertegnede og konservatoren for

noen år siden avla et besøk hos

«lekestuas» daværende eier Evy

Karlsen ektemannen Josef Baczkowski.

«Lekestua» som tilhører

Løkkegata 25, har en interessant historie.

Ruvet i kristenlivet

På slutten av 1800-tallet var

Løkkegata 25 eid av Axel Wold (1854

- 1928). Wold var en ruvende

12

Moss Magasinet 2003

Fra menighetssal til lekestue

Evy Karlsen i 1920

Wold logen. Wold Logens første forsamlingshus, senere lekestue for Evy karlsen.

skikkelse i deler av kristenlivet i

Moss. Han gjennomgikk flere

religiøse stadier, og vandret mellom

indremisjonen, metodistkirken og

adventistsamfunnet før han fant sitt

ståsted. I 1882 kom Wold i et motsetningsforhold

til adventistenes daværende

sterke mann, Ernst

Hilditch. Konflikten endte i at Wold

brøt med adventistene og dannet

Den Frie Evangeliske Forsamling,

kanskje bedre kjent som «Logen»,

eller «Wold-logen», som noen også

sa.

I starten hadde ikke «Wold-logen»

eget forsamlingshus. Axel Wold

arrangerte derfor friluftsmøter i

Løkkegata. Den første tiden må det

ha vært en ganske liten forsamling,

for fden såkalte «lekestua» i

Løkkegata 25, ble reist som regnværsskur

til Wolds friluftsmøter.

Etter hvert som «Wold-logen» ble et

etablert trossamfunn, dekket ikke

den lille hytta behovet. De fikk

lokaler i Vogts gate10, hvor den

fremdeles holder til.

Park Hotell

Løkkegata 25 kom i Klara og Georg

Karlsens eie, og Wolds lille forsamlingslokale

fungerte blant annet som

lekestue for datteren Evy. Som en

digresjon kan nevnes at murer Georg

Karlsen var kjent som en særdeles

dyktig fagmann. Til hans mer

imponerende arbeider er det

tidligere «Park Hotell», nåværende

«Lysthuset». Evy Karlsen forteller at

lekestua var et populært samlingssted

for barndomsvenninnene. For å

bruke hennes egne ord: «Det var ikke

mange som hadde så fin lekestue

som meg!» Evys gamle «lekestue» er

i meget god stand, ikke minst takket

være Josef Baczkowskis omsorgsfulle

vedlikehold. Bygningens

opprinnelige detaljer er forbausende

intakte. Kikker en inn kommer en i

en nesten sakral stemning. Langs

veggene står fremdeles «kirkebenker»

og vakre vinduer med farget

glass er bevarte. For få år siden solgte

Evy Karlsen Løkkegata 25.

Eiendommen har siden skiftet eiere

flere ganger. En får bare håpe på at

også nye eiere ser verdien i den vakre

lille bygningen og behandler den like

pietetsfullt som det Evy og Josef i sin

tid gjorde. I tillegg til å være et

«smykke» for sitt område, representerer

«lekestua» et stykke byhistorie,

ikke minst for «Evangeliekirkens»

menighet. Det er et langt sprang fra

den enkle hytta til den moderne

arbeidskirken hvor «Logen» har sitt

tilhold i dag. At «lekestua» kommer

under noen form for formelt vern, er

dessverre altfor mye å håpe på i

Moss. Men at konservator Torill

Wyller er gjort oppmerksom på

«lekestua» og fant den interessant,

bør være et godt utgangspunkt og

virke forpliktende både for eier og

Moss kommune!

Arnulf Johannessen


Moss Magasinet 2003

Fire trange år

for Jelø Glasverk

I 1898 ble det etablert to

glassverk i Moss. Det ene –

Moss Glassverk skulle få en 100

år lang historie –mens Jelø

Glassverk fikk et kort og turbulent

liv.

Glassblåserkunsten som fag hadde

ikke kommet særlig langt i Norge da

Jelø Glassverk startet opp. Som de

fleste nystartede verk i Norge på den

tiden importerte også de svenske

fagfolk.

Karl Johan Blomgren, Frans Oscar

Heffler, Axel Theander, Josef Wulf,

Gunnar Fillipson og Fritz Jung var

alle anerkjente fagarbeidere fra

nabolandet. Disponent Karl

Hjertstrøm kom også fra Sverige.

Sammen med H. A. Knudson, G.

Christiansen og Andreas Bakke

utgjorde han direksjonen i selskapet.

Småglassverk

Verket var et såkalt småglassverk

med produksjon av husgeråd som

husholdningsglass og mugger,

karafler, lampeglass og drikkeglass.

Ville man ha navn eller monogram

på glassproduktene kunne det

bestilles.

Bedriften ble dessverre ikke lønnsom,

og allerede sommeren 1900

noteres det at Jelø Glassverk er

opphørt. 24. Januar 1901 startet imi-

dlertid verket opp igjen, nå under

navnet AS Jelø nye Glassverk. Ny

pipe og ny smelteovn ble bygget, og

man planla å utvide produksjonen.

Den nye direksjonen besto av

grosserer Joh. Nyquist og Chr. Strøm

Sandberg på Moss og grosserer Joh.

E. Andersen i Kristiania.

Nedlagt for godt

Bedriftsleder ved verket ble

hyttmester Wollhuvers som har

fratrådt sin stilling ved Høvik verk.

Man skal nå i tillegg til husgeråd produsere

flasker, medisinglass samt

speilglass.

Forsøket gikk ikke bedre denne gang

og etter bare ett års drift måtte selskapet

nedlegge verket. Boet ble

overgitt til konkurs den 31. oktober

1902.

Moss Privatbank, som disponerte

eiendommen, tilbød anlegget til AS

Christiania Glassmagasin i 1903 for

66000 kroner. Dette tilbud ble ikke

antatt og Jelø Nye Glassverk ble nedlagt

for godt.

Eiendommen var senere innom flere

hender før den ble kjøpt av AS

Christiania Staal og Jernvarefabrikk

som anla en låsfabrikk der.

Mange av arbeiderne på Jelø

Glassverk fikk arbeid på Moss

Glassverk som ble etablert i 1898.

Dette glassverket var et flaskeglassverk,

som etter hvert skulle bli

det eneste i landet.

Glasshytta. Til høyre i bildet kan vi se pipen og glasshytta til Jelø glassverk i Værftsgata.

100 år. Glasskrukke fra Jelø Glassverk i privat

eie.

Tekst: Karin Behn Skjævestad

Foto: Ivar B. Johansen

Kilder:

Moss Arbeiderblad, Moss Kommunes arkiv,

Triovingboken, Glimt fra Moss gjennom 700

år, Men Moss Avis gjennom 100 år.

Juleannose. Jelø Nye Glassverk averterte med

fabrikkpriser i sitt nye utsalg i Kongensgate

13


En hest var det aller første dyret

Frantz Rosenberg skjøt, og det

skulle bli starten på en jegerkarriere

som savner sidestykke i

norsk jakthistorie

På niårsdagen fikk Rosenberg ei

rifle i fødselsdagsgave. Dette var

selvsagt en uvanlig presang for en

så ung gutt. Lysten til å prøve

nyervervelsen var brennende.

Utenfor huset der han bodde gikk

det noen hester i en innhegning.

Gutten la an i vinduskarmen, trakk

av, og hesten stupte død i bakken.

Seinere i livet skulle Frantz

Rosenberg komme rundt til flere

14

Moss Magasinet 2003

En jeger-legende

Frantz Rosenberg med en felt elefant på en av sine mange jaktsafarier.

kontinenter på jakt etter sjeldne trofeer.

Utrolig Skyteferdighet

Ved siden av sin glødende jaktinteresse

trente Rosenberg nesten daglig

på skytebanen ved Grønli. Det

fortelles at han og kona ofte gikk tur

i viltparken ved gården på Jeløya.

Han bar en finkalibret pistol, mens

kona bar på ti cm store treklosser,

som hun uten forvarsel kastet opp i

luften foran ham. Mannen grep da

pistolen, og før klossene tok bakken

var de fleste truffet.

Kjennskapene til Rosenbergs skyteferdighet

ble også utnyttet i

Mossedistriktet. En bonde på Jeløya

hadde sluppet ut et par tre kviger

på beite om våren. Da høsten kom

viste det seg at de hadde blitt ville.

Det var umulig å fange dem. Det

eneste fornuftige var å skyte dyra.

Frantz Rosenberg ble kontaktet, og

han sa seg villig til oppdraget.

Øyenvitner til jakten fikk nå se

skyting av ypperste klasse. Før folk

fikk sukk for seg, lå kvigene døde

på over 100 meters hold. Alle dyra

var perfekt truffet med minimal

kjøttødeleggelse.

Rosenbergs skyteferdighet med

rifle, hagle og pistol brakte ham

mye heder og anerkjennelse. I 1912

deltok han på norske laget i

leirdueskyting under OL i

Stockholm, hvor han ble beste nordmann.

Han deltok i en stor rekke


stevner både innenlands og utenlands

gjennom en årrekke, og i 1938

ble han norgesmester i øvelsen

løpene hjort.

Jeger og skribent

Rosenberg skrev flere bøker om

sine jaktopplevelser. I 1916 utkom

boka ”Stoviltjagt” på Cammermeyers

forlag.

Den handlet om nesten ett års jakt

rundt Keniaberget og i grenstraktene

mot Abyssinien. Disse områdene

ligger i dag i Kenya. Sammen

med vennen og jaktkameraten

Arild Berg opplevde han en utrolig

jaktsafari. Boka forteller i nøktern

stil om nesten hver eneste dag

under hele jaktturen, og er illustrert

med et stort antall bilder. Det rike

dyrelivet som beskrives, virker i

dag helt ufattelig. I alt ble det nedlagt

211 pattedyr, deriblandt tre elefanter,

sju bøfler, seks nesehorn, åtte

løver og et utrolig antall antiloper

og gaseller.

I 1926 utkom den neste boka,

”Storviltjagt i Norge og Alaska”.

Denne er langt mer lettlest, fordi

Rosenberg ikke lenger holder seg

helt strengt til dagboknotatene sine.

Den første delen omhandler reinsdyrjakt

i Norge, og er i dag et fint

bidrag om gamle dagers jakt i fjellheimen.

Den andre delen handler

om storviltjakt i Alaska. Her jakter

han på elg, bjørn, fjellsau og fjellgeiter.

Som alltid ble det et meget

vellykket resultat, takket være hans

dyktige skyting og viljen til aldri å

gi seg.

I den siste delen av boka er

Rosenberg igjen tilbake i Norge, og

da på jakt etter elg i Snåsa-traktene.

Denne boka gjorde stor lykke, og i

1928 ble den utgitt i London under

tittelen ”Big game shooting in

British Colombia and Norway”.

”Skytterliv” utkom i 1952, og det

ble hans siste bok. Dette er en lærebok

om skyting, og her øser han av

sin enorme erfaring. Selv i 2003 er

boka nesten like aktuell, bortsett fra

et par foreldede, tekniske detaljer.

Ved siden av å skrive bøker utga

Rosenberg en stor mengde artikler

om jakt, skyting og ammunisjon.

Moss Magasinet 2003

Storjegeren med en voksen elgokse fra Snåsa-traktene. Bildet er hentet fra boka «Storvildtjagt

i Norge og Alaska». (Gyldendal).

Disse ble publisert både i norske og

utenlanske tidskrifter. Selv i de to

mest ansette fagtidskriftene ”Gun

Digest” og ”The American

Rifleman” var han en flittig

bidragsyter. Grunnlaget for sin

enestående viten om storviltjakt

fikk han fra sin enestående viten om

storviltjakt fikk han fra praktisk jakt

i de fleste landene i Europa, Sør-

Amerika, Afrika og Nord-Amerika.

Våpensamler og ekspert

Frantz Rosenberg var ikke bare jaktinteressert,

han var også sterkt

opptatt av våpen. Han hadde en

nærmest unik samling av ulike jaktvåpen

hvor dobbeltrifler og enkelt-

skuddsrifler utgjorde hovedtyngden.

Det var flere våpen fra kanskje

verdens beste produsent, nemlig

Holland og Holland.

I 1926 skrev Rosenberg blandt

annet:

”Under mange aars stræven med at

skaffe mig den ideale dobbeltrifle,

har jeg kjøpt og latt bygge adskillige

slike vaapen, og har i aarenes

løp eiet og skutt dobbeltrifler i følgene

kalibre:

kaliber .500 sortkrutts ekspress,

kaliber .450 sortkrutt, kaliber .400

sortkrutt og av modrene vaaben for

røksvakt krutt og mantelprosjektiler:

kaliber .400 cordit rifle (til tro-

15


16

Moss Magasinet 2003

MOSS HAVN

er under stadig utvikling for å imøtekomme brukernes

og næringslivets krav til en rasjonell og effektiv havn.

Moderne kaier med Ro/Ro anlegg - containerterminal med

Gantry kran for effektiv lossing og lasting av containere - jernbanespor

på havneområdet tilknyttet NSB´s jernbanenett og

fergeforbindelse med Horten

Moss havnevesen KF

Moss Maritime Senter

SHIPPING - TRANSPORT

SPEDISJON - FORTOLLING - FLYFRAKT

Vi ordner transporten - Import - Eksport Fortolling - Distribusjon

Postboks 274 - 1502 Moss - Telefon 69 20 97 00

Telefax 69 20 97 30 - Telex 71 540

www.moss-shipping.com

SHIPPING AS

Totalleverandør innen

shipping, transport, spedisjon og logistikk

H. Schianders Eftf. AS, Postboks 428, 1502 Moss - Tlf. 69 24 13 00

www.schianders.com


En stolt jeger med store trofeer.

pisk storvilt), kaliber .375 magnum,

kaliber 9,3 mm tysk rifle, kaliber

.350 nr 2 Rigby (ca 9mm), kaliber

8mm tysk rifle, kaliber .303 britisk

militærpatron, kaliber .280 Ross

patron og endelig to rifler til

hjorteskyting for kaliber .22 savage

High Power samt kaliber .240

Holland Super Express.

Foruten at ha brukt disse forskjellige

vaaben paa jakt, har jeg prøvet

Moss Magasinet 2003

dem ganske inngaaende paa skive

paa min egen bane, fra skytekrakk

og paa hold fra 100 meter og op til

300 meter i enkelte tilfælde. Jeg har

gjærne ført journal over resultaterne

eller oppbevaret skivene”

Når man vet at en stor rekke av

disse dobbeltriflene kostet mer enn

5 til 6 års inntekt for en industriarbeider

på samme tid, forstår man at

Rosenberg var viden kjent i inn og

utland.

Da Tyskerene invarderte Norge i

1940, måtte han levere inn over

femti våpen. Dette var 4/5 deler av

samlingen hans. Den resterende

femparten gravde han ned I aluminiumskister.

Dessverre var en

gad del av våpnene sterkt angrepet

av rust da kistene ble åpnet etter

krigen. Av den store våpensamlingen

som ble levert inn, fikk han

bare en liten del igjen. Disse ble funnet

i et nazireir på Lillehammer like

etter frigjøringen.

Verdifulle samlerobjekter

Forsvaret forsto snart at Rosenberg

var en våpenkapasitet helt utenom

det vanlige. Han ble benyttet utallige

ganger som instruktør og foredragsholder

fordi han fulgte våkent

med i den rivende våpenutviklingen.

I 1948 demonstrerte han for en

rekke norske befal og offiserer langholdskyting

på Infanteriets

Skyteskole. Han benyttet moderne,

amerikanske kikkertskiter montert

på mauserrifler og skjøt på 400

meter på små mål, som alle ble truffet.

Da Frantz Rosenberg død i 1956,

var han 73 år gammel. Trofeer og

andre eiendeler ble da spredt for

vinden, og er i dag høyt verdsatte

samlerobjekter. Rosenberg produserte

en god del tollekniver og

geværkolder til venner og bekjente,

som også er uhyre populære og

svært vanskelig å få tak i.

Rosenbergs samtidige var ikke helt

klar over hvilken kapasitet han

egentlig var. Det er planer om å

bygge opp en egen avdeling om

han på Skogbruksmuseet, over 40

år etter hans død.

Ved hans død skrev ”Jeger og

Fisker” følgene om storjegeren…

”det vil bli et savn som vil bli meget

vanskelig å fylle fordi han hadde

den skjeldene gaven ikke bare å vite

å kunne, men også ville hjelpe med

sin viten og kunnen”

Per Strandbakken

17


Fra midten av 1700 tallet og

fram til ca 1810 ble det støpt

kanoner og kuler på Moss

Jernverk. Kanonene var som

regel utstyrt med den regjerende

konges monogram, støpeåret og

verket eller eiernes initialer.

En alminnelig inskripsjon er

den latinske devise ”Liberalitate

optimi” (Ved den nådiges velvillige

gavmildhet). Dette henspilte

på privilegiet og det store lånet

fra den kongelige kasse.

Thomas Robert Malthus som besøkte

verket i 1799, forteller i sin

”Reisedagbok fra Norge”, at det på

en kanon som ble støpt i nærvær av

prinsen da han reiste i Norge i 1789

sto gravert: ”Non ullo tantum tellus

jactabit alumno”. (Verden vil ikke

skryte så meget av noe annet produkt)

18

Moss Magasinet 2003

Kanoner på flyttefot

Kanonen plassert på Skarmyrfjellet etter at den var kjøpt tilbake fra Moss Mek. Verksted. I 1917

Kanonen plassert ved Brannstasjonen i Moss, før den ble flyttet til den nye stasjonen på

Tykkemyr. (Bildet er tatt julen 1985.)


En ung offiser, som ba Malthus oversette,

lot til å mene at dette var å ta

munnen for full.

Tre Kanoner

I Moss har vi tre kanoner plassert

nær sentrum: En på Bjerget, den

såkalte ”Brannduren”, Den gamle

”Brannkanonen” på brannvakta og

kanonen ved konvensjonsgården.

Byens brannvakt ble oppført på

Bjerget i 1825, her var det vakt hele

døgnet og det ble et godt tilskudd til

brannberedskapen.

Den store kanonen som sto her ble

flyttet til Vogtsgate i 1876 da den nye

brannstasjonen sto ferdig. Her ble

det kun skutt med denne kanonen en

eneste gang. Da sprang det så mange

vindusruter i nabolaget at den ble

flyttet tilbake til Bjerget.

Solgt for 480 kroner

Sommeren 1917 kunne man lese i

Moss Avis:

”Slikt selger man ikke”

Det har vagt opsigt at Byens gamle

Brandkanoen er solgt til Moss Mek.

Verksted for ca 480 kroner. Den lå som

kjendt paa Brandvakten. Kanonen –

kaldet ”Alarmkanon” er en 18 Punds

kaliber på en 4-hjuls Lavett installeredes

i det ene Rum med Mundingen

vendende mot Syd.

Kanonen på Bjerget.

Moss Magasinet 2003

Kanoner fra Moss, Tøibumusæet i København.

I 1890 blev til Brandvagten i Nordre

Bjerg flyttet en mindre kanon som var

indkjøpt og benyttet på den nye

Stationen før Signalapparatene kom i

stand.

Etter en henstilling i en av byens

aviser ble spørsmålet om salget av

den gamle kanonen tatt opp til

behandling i formannskapet. Et

medlem foreslo at man skulle

forsøke å få kjøpt den tilbake.

Forslaget ble forkastet med 7 mot 2

stemmer.

Men den ble kjøpt tilbake av en

gruppe private som plasserte den på

Skarmyrfjellet. Her sto den til 1956,

da ble den flyttet til brannvakta i

Vogtsgate. Nå er den gamle Kanonen

på flyttefot igjen. Den skal sandblåses

for siden å bli satt opp på den nye

brannvakta ved innfartsveien.

Denne ovnen som står i konvensjonssalen, ble

laget ved Moss Jernverk i 1769. Kanonkulen

som ligger inni ovnen ble også støpt på

Jernverket.

19


Fylt med betong i Vardø

Kanonen som er plassert ved

Konvensjonsgården er laget på Moss

Jernverk i 1762. Den ble funnet av

Statens havnevesen i Vardø, hvor

den sammen med tre andre kanoner

ble anvendt i den gamle kaikonstruksjonen.

Løpene var blant annet

fylt med betong.

I 1970 kom den hjem til Moss og fikk

en fin plassering på det som en gang

var Moss jernverks grunn.

Kilder:

Moss Avis gjennom 100 år

Opstad: Moss Jernverk

Moss Brannvesens historie, Einar Mathisen

T.R. Malthus: Reisedagbok fra Norge 1799.

Tekst: Karin Behn Skjævestad

Foto: Ivar B. Johansen

20

Noen dager før Moss FK

stilte opp på hjemmebane

mot Fredrikstad Fotballklubb

ble Ivars mange venner gjennom

en god del år oppmerksomme

på at 82-åringen -

som hadde eget sete på

Melløs stadion når Moss FK

skulle ut på matta- ikke ville

være å se denne søndagen.

Ivar Arnesen hadde utrolig mange

kjente i Mosse-distriktet etter å ha

deltatt en god del i ulike

aktiviteter. At idretten lå hans

hjerte nær, var noe alle hans

mange venner visste utmerket

godt. Det ble da også en symbolsk

handling regissert av Moss FK,

med et minutts stillhet over et fullt

stadion den søndagen FFK kom

på besøk og samlet mer en 5000

tilskuere.

Moss Magasinet 2003

Kanonen ved Fossen.


Ivar Arnesen er borte

Ivar Arnesen

Hans gode venn Arne Roer - som

hadde svært meget å berette fra

krigens dager når Ivar A. var

aktivt med - har trukket fram en

god del episoder fra en tid som

ikke var aldeles fri for spenning.

Hva svært mange idrettsinteresserte

i Moss og Østfold ikke var

og er klar over, er Ivars sterke

interesse for idretten i sin alminnelighet-

og ballspillene fotball og

håndball i særdeleshet. Fra mine

år som trener for Moss FK - og

likedan som ivrig tilskuer på

“hylla” i Idrettens Hus - var Ivar

aktivt med i mange år.

Da håndballidretten fikk vind i

seglene etter krigen, var Ivar med

og deltok i stiftelsen både av

Håndballaget Herulf og Østfold

Håndballkrets.

Gjennom de siste par årene var

det spesielt samtalen med Ivar på

brygga i Moss - der han deltok

med stor iver etter å få fanget

torsken - det jeg husker best av det

inntrykket Ivar Arnesen etterlot

seg.

Alle Ivar Arnesen venner vil helt

naturlig minnes hans gode humør

i godt selskap!

Carl I .Wang - cilwa tekst og foto.


Moss Magasinet 2003

Advokatene på Jeløy

I KONTORFELLESKAP MEDLEMMER AV DEN NORSKE ADVOKATFORENING

• Advokatfirmaet PEDERSEN, REIER & CO AS

Organisasjonsnr.: 971 510 684

Cort Adelersgt. 8 - Pb. 1064, Jeløy - 1510 Moss

Telefon: 69 27 85 00 - Telefax: 69 27 85 10

Advokatene

Richard A.

Bromander

Svein

Bromander

Ernest Tell

i kontorfelleskap

Henrik Gernersgate 10

1530 Moss

Telefon

69 25 41 21

Telefax

69 25 14 46

Torggt. 2, 1530 Moss - Postboks 5030, 1503 Moss

Telefon 69 25 48 55 - Telefax 69 25 23 33 - Mobil 930 07 722

www.ronvik.no

ADVOKATENE

AGNES VOGT

OG

ELISABETH V.

UBISCH

I

KONTORFELLESKAP

ALT I ARV OG SKIFTE

MEDLEMMER AV

DEN NORSKE

ADVOKATFORENING

GUDES GATE 2

POSTBOKS 313, 1502 MOSS

TELEFON 69 25 12 34/

69 25 47 98

TELEFAX 69 25 06 76

• Advokat Ronald Pedersen

• Advokat Marte Reier

• Advokat Stein Olsvik

• Advokat Tone Monclayr

Fra de gode gamle dager

• Advokatfullmektig Tommy Dilling

ADVOKATENE

KNUT

LOLLAND

ERIK

RYNNING

SVERRE

LOLLAND

MEDLEMMER AV

DEN NORSKE

ADVOKATFORENING

FLEISCHERSGT. 5

1531 MOSS

TLF. 69 25 65 70

FAX: 69 25 13 56

ADVOKATENE

SVENN STRAY PER LINDBERG

MEDLEMMER AV DEN NORSKE ADVOKATFORENING

LØKKEGT. 21

TELEFON 69 25 19 71

21


22

Moss Magasinet 2003

TRY-bar og Trygg

var samlingsstedene

Rådhusbroen var under planlegging,

byen fikk snackbar og

Ray Adams spilte på

Parkteatret. Men det viktigste

for de unge i 1959 var oppstarten

av ungdomsklubben

Trygg.

Det var året forberedelsene til byggingen

av Rådhusbroen var godt i

gang. Det gjensto bare rivingen av

husene som lå der broen skulle være.

Jeløygaten var handlegate med et

mangfold av butikker som gav

arbeid til mange. Mange var mannog

kone-foretninger, som forretningen

til min mor og far som drev der

Moss Taxi i dag har sin holdeplass.

Mine foreldre drev med frukt og

grønnsaker, og med beliggenhet så

nær handelstorget hvor det yret av

liv sier det seg selv at det ikke kunne

gå. Da var det å legge hodene i bløt

og finne noe annet å fylle lokalene

Rockeartisten «Little Sofus» deltok på Natinéen.

TRY-bars eget husband.

med. Med to tenåringer i huset som

kjedet seg og ikke syns det var noe

ungdomstilbud i byen, ble det etter

sterkt press åpnet en snackbar.

Trybar

Denne kafeen hadde et lite lokale og

jeg kan huske russen malte ”Mikro

bar” på vindusruten der 17 mai. Det

var nok ikke så rart, men der det er

hjerterom er det husrom er et ordtak

som ofte passet den gangen . TRYbar,

som stedet het, var hjem nummer

to for mange av byens

tenåringer. Her kunne du sitte med

en flaske Isi-Cola fra Moss bryggeri

og spille Jukebox hele kvelden med

de nyeste 45-platene fra plateselskapet

til Egil Monn Iversen.

Ungdomsklubb

Mine foreldre stilte opp for oss unge,

og sammen med mormor ble de et

begrep for ungdommen i Moss . Far

stilte opp for gutter som havnet i

trøbbel, og gikk til og med på

fengselsbesøk med tobakk og lesestoff

til gutter som havnet der. De

drev på den måten forebyggende

ungdomsarbeide.

Men jeg synes ikke baren var nok.

Det var jo liten plass der, så mange

måtte gå andre steder. Jeg hadde

noen gode venner på Ski som hadde

startet ungdomsklubb. Jeg var ofte

der og fikk om noe tilsvarende i

Moss Med god hjelp fra ung-


dommene som vanket på TRY-bar,

og ikke minst mine foreldre og mormor,

starte vi ungdomsklubb i Moss.

Vi satte som formålsparagrafer at vi

skulle være upolitiske og arbeide for

og hjelpe de som var på vei ut på

skråplanet og for dem som allerede

var der. I dag ville vi kalt det integrering

av vanskeligstilt ungdom.

Alkoholfritt

Det var en alkoholfri ungdomsklubb

akkurat som TRYbar. Og dette ble

overholdt uten problemer fordi mine

foreldrene og mormor alltid var til

stede på festene våre. Dessuten passet

de unge på hverandre så ingen

hadde med alkohol på våre arrangementer.

Vi begynte med klubbaftener

der vi pratet og spilte spill som

Monopol, Kinasjakk og Ludo.

Antallet medlemmer vokste så mye

at vi etter hvert måtte se oss om etter

større lokaler . Vi fikk leie lokaler i

Folketshus. Der var det plass nok en

stund.

Ungdomsklubben ”Trygg”

Vi begynte med danseaftener på

lørdagskveldene, og musikken var

det gutter blant medlemmene som

Ray Adams på Parkteateret scene.

Moss Magasinet 2003

Stor stjerne. Lisbeth Alhsen, Ray Adams, Tove Høgby og Lisbeth Johansen

sto for. De som kunne danse lærte de

som ikke kunne, og de som var flinke

til og synge sørget for sang til

musikken. Det ble også startet et

revygruppe. Moren min reiste med

en gruppe til Göteborg på weekend

tur. De var på blant annet på

Liseberg, noe som var stort den gangen.

Ungdoms klubben Trygg vokste

stadig og til slutt var det 160

medlemmer. Folkets hus ble for lite,

og vi måtte lete etter større lokaler.

Det var naturlig å spørre Moss kommune

og vi var heldige som fikk leie

Gimlekjelleren. Der skulle vi være til

Rådhusbroen ble ferdig. I brokarret

skulle det bli lokaler for ungdom og

kommunen lovte oss lokalene.

Nattinè med Ray Adams

Moss kommune tok seg godt betalt

for husleien, så vår økonomi var

svak. Vi bestemte oss derfor for en

utlodning, og fridde til mormor som

broderte sofapute . Den innbrakte en

del kroner, men det ble raskt spist

opp av kommunens husleie. Da begynte

planleggingen av en nattiné på

Parkteateret . Vi hadde en dyktig

revygruppe, men ikke noe eget

danseband. Vi måtte ha et fullsatt

Parkteater skulle det monne til

husleie framover . Så med mye møye

og far til å hjelpe oss fikk vi tak i

noen store kjendiser på den tiden .

Og blant de som skulle komme var

Ray Adams. Han var kjent over store

deler av Nord-Europa med sin sang

Violetta, det var en stor landeplage

på den tiden. En rockeartist som het

Little Sofus var der, sammen med

23


forsterkninger fra Tigerstaden, til

vårt eget orkester.

Forberedelser

Det var en traveltid i ungdomsklubben

Trygg, for vi skulle alle

bidra på. Det var mange ting som

måtte ordnes for de som skulle opptre.

Mange var tilreisende og måtte

ha et sted å sove. De måtte bookes

inn på Moss Hotell, byens beste og

eneste hotell. Det måtte vi også

betale, så de kostet ganske mye

penger disse kjendisene.

Når den store dagen kom og

Parkteateret ble fullt var vi veldig

glade . Det var meget flinke unge

mennesker fra Trygg som alle viste

hvilke arbeidsoppgaver de hadde

den dagen. Nattineen ble vellykket

og penger i kassa ble det.

Integrere

Når det gjaldt å integrere ungdom

som fikk problemer med lovens

lange arm var vi flinke. Jeg kan

huske at vi hadde medlemmer med

opphold på Bastøy eller Berg arbeidsleir.

Da var det viktig for oss som

satt i styret og få tak i dem straks de

kom hjem og få dem med i Trygg. De

guttene ble aldri ertet av de andre.

Jeg tror ikke alle var klar over hvor

fin denne ungdomsgjengen var.

Foreldrene kunne være trygge for

ungdommene sine når de var i

TRYbar eller Trygg.

Gimlekjelleren

Nå var det ikke så mange farer for

unge den gang. Formaningene fra

mor når jeg skulle ut på byen var

”pass deg for guttene”. Mor syntes

nok dette var alvorlig nok, men sett

fra dagens problemer var det trygt å

være ung den gangen.

Vi trivdes godt i Gimlekjelleren der

hadde vi egne skap til spillene våre,

og vi hadde kjøpt et kaffeservise til

mange personer. Far skaffet oss dette

rimelig gjennom foretnings-

24

Moss Magasinet 2003

Ray Adams og Tove Høgby diskuterer programmet.

forbindelser. I Gimlekjelleren kunne

bandet vårt øve, og vi drive våre

aktiviteter og ha danseaftener på

lørdagskvelder. Vi kunne ikke

drømme om å flytte til de kommende

lokaler i Rådhusbroen. Det

hadde vi ikke økonomi til heller.

Pant for husleien

Dessverre kan ikke noe vare evig. Ei

heller vår ungdomsklubb Trygg. Da

vi en dag ikke hadde penger til

husleien, stengte like godt Moss

kommune Gimlekjelleren for oss.

Det groveste var at de tok pant i eiendelene

våre. Serviset vårt og alle spillene

ble beslaglagt av kommunens

representanter. Spillene var sågar

mine private. Det var ingen ungdomsvennlig

kommune vi hadde da.

Invitasjon med bismak

De høye herrer fant allikevel fram til

meg da de i desember 1962 skulle

åpne kommunens nye ungdomsted

Blinken i Rådhusbroen. Da kom det

innbydelse til ungdomsklubben

Trygg ved meg. Jeg deltok på den

åpningen med bitter smak i munnen.

Jeg hørte på festtalene med tårer i

øynene. De kan være glad at jeg ikke

satt inne med den livserfaringen og

det motet jeg har i dag.

Det er nok mange som minnes tiden

med TRYbar og ungdomsklubben

Trygg som en fin tid i tenåringstiden.

Det er også mange som fant seg en

kjæreste som senere ble ektefelle og

fortsatt er det den dag i dag. Jeg har

med vilje ikke nevnt noen navn her

da jeg lett kunne komme til å

glemme noen. I dag er vi fra Trygg i

slutten av 50-årene og begynnelsen

av 60-årene. Så det er litt å mimre

tilbake på, noe mange av dere som

leser dette sikkert vil gjøre. Jeg vil

benytte anledningen til og ønske alle

gamle ungdomsklubbmedlemmer

en GOD JUL.

Tove Høgby

Reidar Litschi, Marit Johansen og Ray

Adams.


Moss Magasinet 2003

I kø for ekte varer

I dag har Vinmonopolet tusenvis

av varer å velge mellom.

Sånn har det ikke alltid vært.

For en del ti-år tilbake var det

knapt med ekte varer. Enkelte

stilte seg opp i kø fra klokka tre

på natta.

Vinmonopolet som institusjon hadde

sitt første utsalg i Torvgården ved

åpningen i 1927. Forretningen var i

de lokaler som Pia Blomster har i

dag. Siden har de flyttet noen ganger

før de til slutt havnet i Prinsens gate

hvor de fortsatt holder til.

Rino Thorne fortalte i programmet

”Gamle Moss” som gikk på lokal TV

for noen år siden om kampen for å

skaffe seg de edle dråper under krigen.

Hvert utsalg fikk bare tildelt en

liten kvote med ekte vare, ellers var

det bare Borge Akevitt eller

Karveakevitt å få kjøpt.

I kø for ekte vare

Tildelingen var stort sett en flaske

brennevin eller hetvin, eventuelt to

flasker vin pr. mnd. For hver kjøpte

flaske måtte det leveres tomflaske,

eventuelt med skrukork.

For å være sikre på å få kjøpt en

flaske ekte vare måtte man stille seg i

kø. Dette førte til at folk stilte seg opp

fra klokken tre – fire om morgenen,

eller betalte noen for å stå i kø for seg.

De lange køene ble sett på som et

samfunnsproblem og det ble gjort en

Køen spaserte rundt torvet når det var kaldt. (Tegning: Henrik Moss Mathisen)

rekke forandringer i salgsmetodene,

men ingenting hjalp.

En tid var det forbudt å stille seg opp

før klokken 0700, og den som brøt

forbudet ble arrestert. Dette resulterte

i at folk gjemte seg i portrom og

rundt hjørner for så å styrte frem på

slaget syv for å stille seg i kø.

Kø på spasertur

Krigsvinterene var kalde og folk

hadde dårlig med klær, så det kunne

bli temmelig kaldt med mange timer

i polkø på vinteren. Er det nød, er det

råd, sa Thorne og fortalte at da

kunne køen i disiplinert orden

spasere rundt torvet mens alle passet

på sine plasser i køen. Skulle det da

komme en sjel som overrasket over

at det ikke var kø stilte seg forventningsfullt

opp, fikk nok litt av en

nedtur da denne store flokken kom

marsjerende rundt hjørnet. Han ble

nok hurtig forvist bakerst.

Karin Behn Skjævestad

Kilder:

Rino Thorne: ”Gamle Moss” Lokal TV, Knut

Lindman og Motstandskamp og dagligliv,

Erling Ree Pedersen.

Polkø. (Privat foto.)

25

More magazines by this user
Similar magazines