KONSTRUKSJONER - coBuilder

More documents

Recommendations

Info

Teori Termisk isolering Glassullens viktigste oppgave er å minimalisere varmetapet gjennom en bygningskonstruksjon. Store varmetap gir høyt energiforbruk og er lite lønnsomt for den enkelte og samfunnet. Det er derfor helt nødvendig å benytte optimale isolasjonstykkelser og utføre jobben fagmessig. Glassull er den mest brukte isolasjon i boliger. Lydisolering Glassullens evner til å absorbere lyd gir den de gode støydempende egenskapene. En lett platekledt konstruksjon med glassull kan gi like gode resultater som en massiv betongvegg. Mineralullens romvekt har ingen betydning for absorbsjonsevnen og isolasjonsklasse 40 er ofte å foretrekke. Der lydkravene veier tyngst er ofte veggene lettest. Brannisolering Glassull tåler høye temperaturer og er ubrennbar. Når temperaturen kommer opp i glassullens smeltepunkt er bygningen forlengst overtent. Valg av type mineralull har derfor ingen praktisk betydning for brannsikkeheten i småhus av tre. Det er konstruksjonen som helhet som avgjør brannmotstanden. Teknisk forskrift og veiledning setter krav til både lyd- og brannisolering. Normalt er kravene til lydisolering så strenge at de med god margin fanger opp brannkravene. Fukt Glassullen har utmerkede drenasjeegenskaper, er vannavvisende og absorberer hverken fukt eller lukt. Likevel kan vann under trykk trenge inn i isolasjonen pga. den åpne fiberstrukturen, men så snart vannet har tørket ut vil glassullen gjenvinne sine utmerkede varmeisolerende egenskaper. Det stilles krav til bygningers fuktisolering og de materialer som brukes i konstruksjonen. En riktig utført konstruksjon med glassull vil være trygg for fuktangrep. 38
Teori termisk isolering TERMISK TEORI Varmetransport Forekommer det en temperaturforskjell mellom to sider av et materiale eller en konstruksjon, vil det alltid gå en varmetransport mot den siden med lavest temperatur. I bygningskontruksjoner vil denne varmetransporten i hovedsak skje gjennom tre transportformer: Ledning Konveksjon (strømning) Stråling Ledning finner sted både i faste stoffer, væsker og gasser og består i at varmen forplanter seg gjennom stoffet som molekylbevegelser. “Varmere” molekyler overfører gjennom støt noe av sin energi til “kaldere” og mer energifattige molekyler. Konveksjon (også kalt strømning) finner sted i gasser og væsker. I bygningsfysikken er det stort sett bare konveksjon i luft som har noen praktisk betydning. Konveksjon kan oppstå i et hulrom omgitt av to flater med ulik temperatur. Luften mot den varme overflaten blir oppvarmet, den blir da lettere og stiger opp. Langs den kalde flaten blir luften avkjølt, da blir den tyngre og synker. Tilsammen fører disse mekanismene til at luften i hulrommet sirkulerer. Denne sirkulasjonen, som kalles naturlig ventilasjon, fører til at varme blir transportert fra den varme til den kalde siden. Stråling kan, i motsetning til ledning og konveksjon, også forekomme i vakuum. Varme kan overføres fra en materialoverflate til en annen ved termisk stråling. Alle materialer sender ut (emitterer) termisk stråling som er sterkt avhengig av overflatetemperaturen. Det vil gå en netto varmestrøm fra varm til kald side, fordi en varm overflate sender ut mer stråling enn en kald. Varmetap [W/m 2 ] 2 2 Uisolert Isolert 14 I en konstruksjon vil varmetransporten foregå som en kombinasjon av de tre nevnte former. Figuren under viser hvordan varmetapet fordeler seg mellom ledning, konveksjon og stråling for et hulrom på 10 cm uisolert og isolert med glassull. 0 45 Ledning Konveksjon Stråling Fig. 59. Varmetapets fordeling mellom ledning, konveksjon og stråling for et hulrom på 10 cm uisolert og isolert med glassull. 1 39
Page 1: KONSTRUKSJONER BRANN - LYD - VARME
Page 4 and 5: Takkonstruksjoner 4 Takkonstruksjon
Page 6 and 7: Takkonstruksjoner Skråtak med sper
Page 8 and 9: Yttervegger 8 Yttervegger Generelt
Page 10 and 11: Yttervegger Yttervegg med stendere
Page 12 and 13: Yttervegger Teglforblendet bindings
Page 14 and 15: Skillevegger 14 Skillevegger Til sk
Page 16 and 17: Innvendig skillevegger av tre Forsk
Page 18 and 19: Innvendig skillevegger av stål For
Page 20 and 21: Etasjeskillere 20 Etasjeskillere Ti
Page 22 and 23: Etasjeskillere Bjelkelag med elasti
Page 24 and 25: Etasjeskillere Lettklinkerdekke med
Page 26 and 27: Etasjeskillere Betongdekke med gulv
Page 28 and 29: Gulvkonstruksjoner Gulvbjelkelag mo
Page 30 and 31: Gulvkonstruksjoner Gulv mot uoppvar
Page 32 and 33: Forskrifter FORSKRIFTER Energikrav
Page 34 and 35: Forskrifter Lydkrav etter NS 8175 V
Page 36 and 37: Forskrifter Fig. 58 Branndimensjone
Page 40 and 41: Teori termisk isolering Varmekonduk
Page 42 and 43: Teori termisk isolering Varmemotsta
Page 44 and 45: Teori termisk isolering Varmemotsta
Page 46 and 47: Teori lydisolering LYDTEORI Begrepe
Page 48 and 49: Teori lydisolering Det er platekled
Page 50 and 51: Teori brannisolering Brannspredning
Page 52 and 53: Teori brannisolering Kombinasjon ly
Page 54 and 55: Teori fukt Kondens på grunn av kon
Page 56: Markedsføring, kundeservice, salg

KONSTRUKSJONER - coBuilder

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?