You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Kysten som transportåre<br />
AV ARILD MARØY HANSEN, BERGENS SJØFARTSMUSEUM<br />
Kysten har i mange hundre år vært en viktig transportåre. På<br />
Vestlandskysten er flere sjøfunn fra middelalderen og tiden<br />
etter undersøkt av Bergens Sjøfartsmuseum. Funnene sammen<br />
med navn, landskapselementer og bevarte dokumenter<br />
belyser bruken av leden. Den store kvernsteinslasten i<br />
Kvernsteinparken er et slikt funn. Kunnskap om skipsleden<br />
langs norskekysten er et sentralt element i vår kunnskapoppbygging<br />
om kvernsteinomsetningen.<br />
Landskap som viser at mennesker på en eller annen måte<br />
har benyttet det, kaller vi et kulturlandskap. Når landskapet<br />
vitner om bruk av sjøen, blir det gjerne kalt et maritimt kulturlandskap.<br />
Vi glemmer, naturlig nok, at også sjøbunnen er<br />
en del av dette landskapet. I tillegg vil navn, méd, kartopplysninger<br />
og spor på land indikere et maritimt kulturlandskap.<br />
Da tunge vareslag som for eksempel steinprodukter<br />
tidligere nesten utelukkende ble fraktet sjøveien, kan vi<br />
omtale deler av kysten som en transportåre. En transportåre<br />
på sjøen betegnes også ofte som en led. På Vestlandet er<br />
Bergensleden den mest kjente. Den kan regnes fra Karmsundet<br />
i sør og i alle fall til Sogn i nord. Vi skal her kort se<br />
på noen elementer som kan belyse Bergenledens bruk som<br />
transportåre.<br />
SKIPSFUNN<br />
Fleslandsviken ved Bergen er en lun havn i sørlig vind. Her<br />
er det også på land registrert en 40 m. lang nausttuft fra jernalder.<br />
"Fles" er et gammelt navn for skjær, navnet Fleslandskjæret<br />
er således et overflødig uttrykk. Trolig ble viken<br />
brukt som ankringssted av sjøfarende som seilte på Bergen.<br />
Den dag i dag vil en således kunne se fortøyningsinnretninger<br />
fra ulike epoker i viken.<br />
I 1999 undersøkte arkeologer fra Bergens Sjøfartsmuseum<br />
sjøområdet og registrerte en skipslast fra middelalderen.<br />
Selve fartøyet var forsvunnet, men lasten av bygningsmaterialer<br />
ble påvist og delvis hevet. Lasten besto hovedsakelig<br />
av vegg- og taktegl og kan tidfestes til perioden 1200-1400.<br />
Taksteinen i middelalderen ligner to halve koniske rør som<br />
ble lagt vekselvis opp og ned. Overliggeren kalles munk og<br />
underliggeren kalles nonne. Denne form for takstein ble<br />
avløst av vingeteglen på 1600-tallet. Det ble også funnet<br />
tegl av hittil ukjente typer. Kanskje var skipet på vei til en<br />
byggeplass i Bergen da det forliste etter å ha støtt mot land.<br />
Ved Moster på Bømlo kom et annet funn for dagen i 1991.<br />
Fra skriftlige kilder kjenner vi til at et forsyningsfartøy fra<br />
den spanske armada havarerte i området 1588. Nyheten om<br />
et mulig gjenfunnet armadaskip spredte seg raskt. Gjenstandsmaterialet<br />
i funnet samsvarer likevel ikke med den<br />
spanske armadas tokt mot England. Det spesielle ved dette<br />
funnet er skip og last: skipet har en særegen kravellkonstruksjon,<br />
uvanlig i Norden, lasten besto av bygningsstein<br />
fra middelalderen; norsk kantstein av kleber, vegg- og tak-<br />
33
Change language