Forslag til revisjon av det nasjonale allogene ... - Helsedirektoratet

More documents

Recommendations

Info

8.2. Laboratorieressurser Institutt for immunologi (IMMI) ved Rikshospitalet utfører i dag alle transplantasjonsimmunologiske pasient- og familieutredninger i Norge samt søk etter og utredning for ubeslektet stamcelledonor eller navlestrengsblod. Det norske benmargsgiverregisteret ligger på IMMI. Det er et godt innarbeidet samarbeid med landets øvrige sykehus så vel som et betydelig internasjonalt samarbeid. I tillegg til den betydelige økning IMMI vil få – og delvis allerede opplever – med transplantasjonsimmunologisk utredning (HLA typing, retyping og crossmatchundersøkelser) av pasienter, familiemedlemmer, ubeslektede givere og prøver fra navlestrengsblod, krever også allogen SCT med ubeslektede givere en omfattende og kostbar kurervirksomhet. Kurervirksomheten utføres av IMMIs bioingeniører og innebærer 2-4 dagers fravær, avhengig av hvor stamcelleproduktene hentes. Videre trengs god og døgnkontinuerlig laboratorieservice for bl.a. mikrobiologi, patologi, klinisk farmakologi og medisinsk biokjemi. Stamcelletransplantasjonspasienter er spesielt krevende for en rekke laboratoriespesialiteter, både fordi en rekke analyser må utføres daglig, og fordi enkelte spesialanalyser (f. eks. busulfanmålinger på Rikshospitalet, som krever tre bioingeniørdagsverk per pasient) er svært arbeidskrevende. Nødvendige laboratorier finnes ved alle universitetssykehus. Rikshospitalet har i tillegg spesiell service vedrørende immunkompromitterte pasienter, siden man der utfører alle organtransplantasjoner og de fleste allogene SCT i Norge. Laboratoriene for ex vivo cellemanipulering og celleterapi ved Rikshospitalet er de største i Norge. Ett av dem flytter snart inn i nye lokaler. Begge har GMP-godkjennelse for flere typer cellearbeid, inkl. transplantatmanipulasjoner, og begge driver betydelig forsknings- og utviklingsarbeid. Begge er godkjente av Helsedirektoratet i henhold til EU-krav for behandling av celler og vev. Endelig er det nye nasjonale senteret for stamcelleforskning allokert til Rikshospitalet. Konklusjon pkt. 8.2 Laboratoriene har i dag plass og infrastruktur til økt aktivitet, men det er nødvendig at disse må få tilført økte ressurser i form av driftsmidler og personale. Gruppen mener at IMMI bør fortsette å ha landsfunksjon for transplantasjonsimmunologisk utredning. Endelig må all spesialisert laboratorievirksomhet med i ovennevnte (kapittel 8.1) opptrappingsplan. 8.3. Den kliniske virksomheten Ved de to sykehus som utfører allogen SCT hos voksne i Norge, har det vært mulig og forsvarlig å utføre om lag 60 allogene SCT årlig med den lege- og sykepleierbemanning som finnes i dag. Det er viktig å merke seg at begge sykehusavdelinger har andre oppgaver innenfor avansert hematologi, som også er krevende. Hvis transplantasjonsaktiviteten skal økes utover dagens nivå uten tilførsel av ressurser, må øvrig hematologi trappe ned eller avdelingene må slutte å utføre andre nødvendige oppgaver. Disse må i så fall overtas av andre. Det er i dag intet overskudd av hematologer i Norge, tvert i mot er det sterkt behov for nyrekruttering til faget. Aktivitetsøkning til 100 – 130 transplantasjoner per år vil kreve en betydelig økning i antall lege- og sykepleieårsverk. Det er også nødvendig å tilsette personale til å håndtere kvalitetsregistre, oppdatering og vedlikehold av kvalitetsprogrammene. Forslag revisjon allogen SCT-program.doc Side 28 av 34
Ved enhver transplantasjon vil et betydelig for- og etterarbeid falle på det sykehus som henviser og følger opp pasientene. Før transplantasjonen dreier det seg om vurdering av indikasjon, samtaler, organisering av blodprøvetaking av familie og henvisning. Ca 4-8 uker etter transplantasjonen overtas gjerne oppfølgingen av pasientene av oppfølgingssykehusene, men i nær dialog og nært samarbeid med transplantasjonsavdelingen. Pasientene går til regelmessige kontroller i om lag fem år. Hvis det oppstår komplikasjoner, blir kontrollene hyppige og forlenget på ubestemt tid. Kontrollene er stort sett polikliniske eller dagpasientopphold, hvis det er nødvendig med transfusjoner, medikamentell behandling eller spesielle undersøkelser. Det er noen ganger nødvendig med innleggelser i oppfølgingssykehuset. Kontrollene vil i hovedsak, anslagsvis 80 %, foregå ved oppfølgende sykehus. Økning av transplantasjonsvirksomheten vil derfor medføre en tydelig økning av arbeidet ved oppfølgende sykehus. Denne økningen må planlegges og budsjetteres. En ressursøkning til oppfølgende sykehus må derfor påregnes. Rikshospitalet HF og Haukeland universitetssykehus er som nevnt i stand til å håndtere dagens allogene SCT etter de inntil nå gjeldende standard indikasjonsstillinger. Imidlertid har det i mange år vært slik at den praktiske håndteringen av pasientene tar det aller meste av den tilgjengelige arbeidskraft og arbeidstid, slik at det har vært utført lite forskning og utvikling innenfor dette fagfelt i Norge. Virksomheten har hatt preg av ren ”produksjonsaktivitet”. En økt aktivitet vil dels kreve personell for å ta seg av økningen i pasienttallet, dels er det viktig for fremtiden at det utdannes flere kvalifiserte spesialister, og sist men ikke minst, må det gis bedre muligheter for klinisk forskning og utviklingsarbeid innenfor en rimelig arbeidstid. Dette er særdeles viktig for denne virksomheten, idet den i seg selv representerer ”frontlinjemedisin” hvor forskning er en helt sentral og avgjørende forutsetning for å kunne drive forsvarlig. Gruppen vil ikke estimere i detalj de ressurser som trengs til transplantasjonssentra og oppfølgende sykehus. Vi mener at en analyse av dette vil være en nødvendig del av den opptrappingsplan for allogen SCT i Norge som vi foreslår. Konklusjon pkt. 8.3 En økt klinisk aktivitet krever en betydelig ressurstilførsel (personale og drift) på transplantasjonssykehusene. I tillegg vil transplantasjonssykehusene trenge flere senger/isolat. Henvisende og oppfølgende sykehus vil også få betydelige aktivitetsøkninger, og må få tilført tilstrekkelige nye ressurser. Detaljer om disse viktige forutsetninger må utredes i en nasjonal opptrappingsplan. Konferer. pkt. 8.1 og 8.2. 8.4. Organisering av transplantasjonsvirksomheten 8.4.1. Organiseringen i de andre nordiske landene I Finland har det i mange år vært to transplantasjonssentra, ett i Helsinki og ett i Åbo, hvorav førstnevnte tar seg av ca 80 % av transplantasjonene. I Sverige utføres allogene SCT ved seks sentra, i Danmark inntil nylig kun i København, men de er i ferd med å starte opp i Århus også. I årene 2001 til 2005 ble det utført om lag 18 allogene SCT per mill. innbyggere per år i Sverige og Finland, i Danmark ble det utført om lag 12 transplantasjoner per mill. innbyggere per år, mens antallet i Norge bare var omkring 9 per mill. (voksne og barn). Disse tall er hentet fra årlig innrapportering til EBMT, og det kan altså fastslås at det i Norge i denne Forslag revisjon allogen SCT-program.doc Side 29 av 34
Page 1 and 2: RAPPORT FORSLAG TIL REVISJON AV DET
Page 3 and 4: Gruppen har hatt ett møte i Helsed
Page 5 and 6: 3. MEDISINSKE INDIKASJONSSTILLINGER
Page 7 and 8: Studietype Kunnskap som bygger på
Page 9 and 10: Noen få utvalgte pasienter med pri
Page 11 and 12: Estimert antall aktuelle pasienter
Page 13 and 14: RIC-allo, enten det gjelder beslekt
Page 15 and 16: • Ubeslektet giver etter 1998: 57
Page 17 and 18: 4.9.4. Diffuse storcellete B-cellel
Page 19 and 20: 4.9.7. Burkitt- og Burkitt-liknende
Page 21 and 22: 5. ALLOGEN SCT AV BARN (I HOVEDSAK
Page 23 and 24: 5.4. Benmargssvikt Allogen SCT er s
Page 25 and 26: 6. TRANSPLANTASJONSIMMUNOLOGISKE VU
Page 27: 8. Mandatets andre ledd - Organiser
Page 31 and 32: for nevnte rammer samt i henhold ti
Page 33 and 34: 9.3. Endring i organisering To endr

Forslag til revisjon av det nasjonale allogene ... - Helsedirektoratet

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?