Åpent Rom - Statsbygg

ET MAGASIN FRA STATSBYGG NR 2 2009 SCENETEPPET I OPERAEN – KUNST & INTERIØR I ETT

KUNST & INTERIØR 

2 ÅPENT ROM NR 2 2009


SCENETEPPET I OPERAEN – METAFOIL 

TEKST METTE NORDHUS FOTO TROND ISAKSEN 

HEAVY METAL – Eg er fascinert av lyset i Noreg, uttalte Pae White som er kunstneren bak sceneteppet 

Metafoil i operaen. – Eg ville lage eit heavy metal-stykke, ei jern- og stålgardin. Og eg har tenkt 

mykje på korleis noko kan gi lys utan å vere lys. Det er millionar av lyselement i teppet, og det er 

bomullstrådane som lagar lyset. 

INSPIRERT AV TINNFOLIE White har fortalt at ho fekk inspirasjonen til teppet på sitt eige kjøkken. 

Ho hadde hengt opp eit stykke krøllete tinnfolie på kjøleskapsdøra si, og det inntrykket det 

gav, fekk ho lyst til å gjenskape. Sett på avstand er det ikkje vanskeleg å kjenne igjen det krøllete 

sølvpapiret. Sjølve sceneteppet er laga gjennom ein digital prosess. White har skanna ein samankrølla 

bit metallfolie og deretter overført biletet til ein vev. Sjølv om det ser ut som om teppet er 

vove med sølvtråd, er det berre brukt bomullstråd. 

FLERE SKALAER Metafoil leiker med ulike skalaer. Er ein tett opp til ser det meir ut som eit 

tradisjonelt gobeleng – ein rik tekstur av ulike overlappande fargar. Eit par meter frå kjem 

enkelttrådar fram, og du ser konturane av eit mønster. Bak i salen, slik publikum vil sjå det, 

blir det eit glimt inn i utanverda, ein metallisk komposisjon av fargar og form. 

NR 2 2009 ÅPENT ROM 3


4 ÅPENT ROM NR 2 2009 

SCENETEPPET I 

OPERAEN 

Er det aluminiumsfolie 

eller blir blikket vårt 

bedratt av Pae Whites 

Metafoil? 

HVEM 

BESTEMMER HVA? 

Offentlige bygg er ikke 

ferdige før skapet er 

på plass og kunsten 

er på veggen. Men 

hvem bestemmer over 

skapet og kunsten og 

plasseringen? 

2 6 10 24 

Ansvarlig redaktør Hege Njaa Rygh 

og redaktør Eva Kvandal 

KUNSTHOSPITALET 

Kunst kan være 

god medisin. Det 

vet Rikshospitalet. 

Derfor har de Norges 

største offentlige 

kunstsamling utenom 

museene. 

DEN EVIGE JAKTEN 

PÅ FARGENES SMAK 

Evigunge Irma Salo 

Jæger (80) legger ikke 

ned malerpenselen 

med det første. I 

over 40 år har hun 

besmykket offentlige 

bygg. 

v i l d u h a å p e n t r o m – h e lt g r at i s? s e n d e-p o s t til: 

postmottak@statsbygg.no

KUNST HAR STØRRE 

KRAFT ENN KRUTT! 

Kunst kan være en 

mektig kraft. 

INNHOLD 

HALDEN FENGSEL 

28 30 42 44 49 

å p e n t r o m 

HEILSKAPEN LIGG 

I DETALJANE 

Den norske 

ambassaden i 

Stockholm er teikna av 

arkitekt Knut Knutsen. 

Da han var ferdig med 

eksteriøret tok han for 

seg interiøret. 

u tg i v e r: Statsbygg 

SMÅSTOFF 

Frå fargerike formar 

i Tromsø til rustne 

stolar i Oslo – og glem 

ikkje dei norsk-svenske 

sommerfuglane på 

grensa. Kunst og 

interiør i offentlege 

bygg kjenner inga 

grenser. 

TOLLBYGGET 

Tollerne på 

Gardermoen har 

arbeidsplassen sin 

i et arkitektonisk 

spennende bygg med 

spesialdesignede 

møbler. 

Det splitter nye 

fengselet i Halden 

er mer fargerikt enn 

fengsler flest. Fordi 

farger former folk. 

a n sva r l ig r e d a k t ø r: Hege Njaa Rygh r e d a k t ø r: Eva Kvandal, evkv@statsbygg.no b i d r ag s y t e r e: Fete typer ved Morten Ryen, Elisabeth Kirkeng Andersen 

Statsbygg ved Pål Weiby, Mette Nordhus og Eva Kvandal. r e d a k s j o n e n avsluttet: Mai 2009. 

d e s i g n: Fete typer/www.fetetyper.no skrif tsnitt: Unit og Whitman t r y k k: RK Grafisk as pa p i r: 170/90g Maxi/High Speed Gloss opplag: 7.500 

f o t o f o r s i d e: Metafoil av Pae White, sceneteppet i operaen, Trond Isaksen f o t o v i g n e t t r e d a k t ø r e r: Mette Randem f o t o v i g n e t t a d m.d i r: Christian Hatt 

stat s byg g: Byporten, Biskop Gunnerus’ gt 6, PB 8106 Dep, 0032 OSLO telefon: 815 55 045 telefaks: 22 95 40 01 w e b: www.statsbygg.no e-p o s t: postmottak@statsbygg.no 

v i l d u h a nyheter f r a stat s byg g v i a e-p o s t? Abonner på www.statsbygg.no/aktuelt/Nyhetsabonnement/ 

å p e n t r o m kommer fire ganger i året. 


FOTO: THOMAS BJØRNFLATEN, NYEBILDER.NO 


Den norske ambassadørboligen i København. Arkitekt Hans Hansen. 


Boligen er fra 1934 og ble restaurert i 2007 av Statsbygg.


ET HUS ER IKKE FERDIG FØR VEGGENE 

ER MALT, MØBLENE PÅ PLASS OG 

BILDENE PÅ VEGGEN. SLIK ER DET MED 

OFFENTLIGE BYGG OGSÅ. 

TEKST MORTEN RYEN 


FOTO: TROND ISAKSEN 

FOTO: JIRI HAVRAN 

FOTO: JARO HOLLAN 


Lysekronen i operahuset i Oslo. 

Snøhetta arkitekter. 

Høyesterettshus i Oslo. 

Arkitekt Hans Jacob Sparre. 

Høgskolen i Østfold, Halden. 

Reiulf Ramstad Arkitekter AS. 


FOTO: THOMAS BJØRNFLATEN 

FOTO: HALVOR BJØRNGÅRD 

FOTO: JIRI HAVRAN 

Administrasjonsbygget på Svalbard. 

Jarmund/Vigsnæs AS Arkitekter. 

Studentsenteret ved Universitetet i 

Bergen. Lusparken arkitekter AS. 

Den norske ambassaden i Moskva, 

Russland. 




Nordnorsk kunstmuseum i Tromsø. 

Arkitekt Søren Wiese Opsahl. 

Høgskolen i Ålesund. 

Odd Slyngstad arkitekter AS. 

Embedsboligen i Berlin, Tyskland. 

Kunst av Magne Furuholmen.

STATSBYGG 

I ALLE STØRRE PROSJEKTER SOM STATSBYGG 

GJENNOMFØRER ER DET ØREMERKEDE MIDLER TIL 

KUNST, MØBLER OG INVENTAR. 

Kunst – enten det er maleri, skulptur, foto eller 

installasjoner – kan både utfordre, glede og inspirere. 

I Norge er det bred politisk enighet om 

at kunst er noe alle skal ha tilgang til. Derfor skal 

kunstverk ikke bare finnes i museer og private 

hjem, men også være tilstede i det offentlige rom. 

Dette var bakgrunnen for etableringen av det statlige 

fagorganet Kunst i offentlige rom (KORO). 

Helt siden 1976 har KORO (som først het Utsmykkingsfondet 

for offentlige bygg) hatt ansvar 

for å planlegge, gjennomføre og kvalitetssikre 

kunstprosjekter. En viktig del av mandatet er å 

forvalte midler til kunst i forbindelse med statlige 

byggeprosjekter. 

Fast prosentandel til kunst 

Fra starten av var det ikke noen faste regler for 

hvor mye som skulle brukes på kunst, men fra 

1998 ble det ved kongelig resolusjon bestemt at 

det i alle statlige byggeprosjekter skulle settes av 

mellom 0,5 og 1,5 prosent av byggekostnadene 

til kunst. Denne bestemmelsen sikrer at verken 

byggherre eller bruker kan bruke kunstbudsjettet 

som en salderingspost. 

Hvor stor prosentandelen er avhenger blant 

annet av hva slags type bygg det er og hvor tilgjengelig 

det er for publikum. Bygg som er åpne 

for publikum – slik som Operaen eller Rikshospitalet 

– får gjerne en høy prosentandel, mens 

det brukes mindre på kunst i rene kontorbygg. 

Midlene disponeres av KORO, som er ansvarlig 

for gjennomføringen av kunstprosjektene. 

KORO fordeler hvert år om lag 30 millioner 

kroner til kunst i offentlige miljøer. 

Eget kunstutvalg 

Den praktiske gjennomføringen av prosjektene 

delegeres til et kunstutvalg hvor byggherre, arkitekt 

og byggets brukere er representert. En 

kunstnerisk konsulent (vanligvis en kunstner) 

engasjert av KORO skal sørge for den kunstfaglige 

kvaliteten i prosjektet. Dessuten følger rådgivere i 

KOROs administrasjon opp de enkelte prosjektene 

og bistår kunstneriske konsulenter og kunstutvalg 

i arbeidet. Prosjektlederen fra Statsbygg skal 

sørge for at kunstprosjektet og byggeprosjektet 

koordineres. 

Utvalgets sammensetning avhenger også av 

prosjektets størrelse. I for eksempel kunstutvalget 

for Operaen var det foruten representanter 

fra KORO, Statsbygg, Operaen og Snøhetta, tre 

kunstneriske konsulenter. 

Lite integrert kunst 

KORO og mange arkitekter vil gjerne at kunsten 

i størst mulig grad skal være integrert kunst, slik 

som i det nye operabygget. Slike kunstverk krever 

et tett samarbeid mellom arkitekt og kunstner, 

noe som i praksis ofte er vanskelig. En viktig 

grunn er at Statsbygg ikke kan gi noe oppdrag 

– eller penger – til KORO før den endelig byggebevilgningen 

er godkjent. Når en slik bevilgning 

foreligger er oftest byggeprosjektet kommet så 

langt i utforming og planlegging at det blir vanskelig 

å integrere kunstverk. Resultatet er at de 

fleste kunstoppdrag består av skulpturer eller billedkunst 

i og omkring bygget. 

Møbler på utstilling 

I større statlige byggeprosjekter er det, i tillegg 

til en egen utsmykkingsbevilgning, også satt av 

penger til møbler og annet interiør. 

I sjeldne tilfeller er interiøret en del av den 

arkitektoniske helhetsløsningen, men i de fleste 

tilfeller settes arbeidet med innredningen ut på 

eget anbud. Statsbygg har egne interiørarkitekter 

som deltar i utvelgelsen av de interiørarkitekter 

som får ansvar for interiøret. Erfaring, pris og kapasitet 

er viktige utvelgelseskriterier. 

Det er viktig at interiøret i størst mulig grad 

bygger opp under det arkitektoniske uttrykket i 

bygget. Det er derfor vanlig at interiørarkitekt 

og arkitekt etablerer et samarbeid så tidlig som 

mulig i prosjektet. 

Kan velge norsk når norsk er best 

Selv om det kunne vært ønskelig å bruke offentlig 

bygg som utstillingsvindu for den beste innen 

norsk møbel- og interiørdesign, har verken Statsbygg 

eller bruker noen mulighet til å gjøre et slikt 

valg. Ved offentlig innkjøp i den størrelsesorden 

det her er snakk om må oppdragene ut på anbud 

innenfor EU/EØS-området. Interiørarkitekten 

kan derfor bare velge norsk hvis det er det beste 

alternativet. Kriteriene ved valg av møbler og interiør 

går både på kvalitet og stil. Det er viktig å 

sikre at offentlige bygg har interiør av høy kvalitet 

som tåler bruk over mange år. De skal være laget 

av solide materialer og stå i stil med bygget og 

innredningen for øvrig. 

Mange får mene 

Hvilke bilder, skulpturer eller møbler et offentlig 

bygg skal inneholde avgjøres med andre ord både 

av økonomiske rammer, forslag fra faglige konsulenter 

og utfallet av konkurranser. Byggherre, 

bruker og arkitekt har alle et ord med i laget, og 

samarbeider om hva slags skap det skal være og 

hvor det skal stå. 



KUNSTHOSPITALET 


Alltid lunsj i jungelen 1996, Lars Elling og Anne Solli. Vegginstallasjon, stål, bomull, syntetisk pels, Tandberg båndopptagere. 

RIKSHOSPITALET HAR DEN STØRSTE 

OFFENTLIGE SAMLINGEN AV KUNST 

I NORGE UTENOM MUSEENE. 

FORDI KUNST ER MEDISIN.


VAKRE SANSEINNTRYKK UTLØSER GODE 

FØLELSER OG TANKER, SOM IGJEN INFLUERER 

PÅ SOMATISKE OG FYSIOLOGISKE 

KROPPSFUNKSJONER. DET ER HELSEBRINGENDE 

Å SANSE NOE VI SYNES ER PENT OG DERMED 

VERDIFULLT: BLODOMLØPET, LYMFESYSTEMET, 

NERVESYSTEMET OG ANDRE KROPPSFUNKSJONER AVHENGER 

AV SINNSTILSTANDEN, HVA VI TENKER PÅ OG HVORDAN VI 

FØLER. SANSEINNTRYKKENE HAR DERMED BÅDE DIREKTE OG 

INDIREKTE BETYDNING FOR HELSE OG VELVÆRE, FOR 

FØLELSEN AV OVERSKUDD OG ENERGI. 

ARNULF KOLSTAD, PROFESSOR I SOSIALPSYKOLOGI VED NTNU 


Symfonia 1997, Odd Tandberg. 

Silketrykk etset i glass, høyde 17 m.




Humanistisk hospital 

Rikshospitalet skal være et humanistisk sykehus 

der form, farge og materialer skal ta vare på menneskene 

og gi dem en følelse av trygghet. Dette 

er den arkitektoniske ideen for sykehuset, som 

også har vært førende for kunstutsmykkingen og 

interiøret. 

I begrepet humanistisk hospital ligger det at 

pasientene skal sees på som levende mennesker og 

individer som føler og eksisterer, og som ikke kun 

er maskiner som enkelt kan repareres. Pasientene 

har krav på omsorg. Rikshospitalet skal gjenspeile 

et miljø skapt av mennesker – for mennesker. 

Filosofien 

«Med det nye Rikshospitalet har vi fått et bygg 

som mangler sidestykke i Norge,» sa Ole Fyrand, 

hele Norges hudlege, til Uniforum i 1999. I samme 

artikkel roser Fyrand Statsbygg, som han mener 

har utført et arbeid av svært høy kvalitet. 

Kunstsamlingen på Rikshospitalet er Norges 

største offentlige samling utenom et museum. 

Av og til kommer det mennesker på besøk bare 

for å se på kunsten og bygningen, uten å ha noe 

annet ærend her. 

Et eget kunstutvalg for sykehuset ble etablert 

allerede i 1992 under ledelse av Bård Rane, sivilarkitekt 

i Statsbygg. Med seg hadde han blant 

andre Ole Fyrand, daværende overlege ved hudavdelingen 

på Rikshospitalet. 

Utvalget sto ansvarlig for utsmykkingsplanen 

for Rikshospitalet. To formål var førende for 

planen: Kunsten skulle samspille med byggets 

arkitektoniske skala og grunnfilosofien i det humanistiske 

sykehus. I tillegg skulle kunsten være 

med på å gi et godt, trygt og rikt miljø for menneskene 

som bruker sykehuset. 

Totalt er det gjort innkjøp og bestillinger av 

kunst til en verdi av 15 millioner kroner til Rikshospitalet, 

og i tillegg ble mye av kunsten fra det 

gamle Rikshospitalet flyttet opp. 


TEKST ELISABETH KIRKENG ANDERSEN 

FOTO TROND ISAKSEN 

Til Uniforum sa Fyrand også i 1999: «Jeg elsker 

dette bygget. Jeg nyter å vandre omkring 

her og synes det har vært fryktelig morsomt å få 

være med å sette preg på sykehuset.» 

Sykehus som Siena 

– Arkitektenes mål med Rikshospitalet var å skape 

en levende, estetisk vakker by som fungerer som 

en organisk helhet. Modell for Rikshospitalet 

er en italiensk landsby med torg, kirke, tårn og 

hovedgate, nærmere bestemt Siena som ligger 

i Toscana og som ble grunnlagt allerede mellom 

900 til 400 år før Kristus, forteller Mona Lilleheim. 

Hun er spesialrådgiver for interne tjenester 

ved sykehuset. 

Lilleheim er fast omviser på sykehuset for 

gjester fra hele verden fra en rekke ulike profesjoner. 

Arkitekter er stadig vekk innom, så vel som 

helsepersonell, studenter, sykehusdesignere og 

skoleklasser. – Felles for de besøkende er at de 

ønsker informasjon om bygningen, ideen bak, utformingen, 

bruken av kunst og konseptet om det 

humanistiske hospitalet, sier Lilleheim. 

Tilbakemeldingene fra de besøkende er positive. 

Mange roser bruken av kunst, interiøret 

og hvilken god idé det er å tilby kunstutlån. De 

besøkende påpeker nesten alle som én også det 

utrolige i at Rikshospitalet ikke minner om et 

sykehus, at det er så rolig her og at det ikke lukter. 

Selv tenkte Lilleheim da hun startet på Rikshospitalet 

i 2001 at «dette er som et amerikansk 

shoppingsenter – her kan jeg være». Hun mener 

de ansatte blir stolte av å jobbe på et sted som er 

så nytt og fint. 

Selve sykehuset er organisert langs en indre 

hovedgate, glassgaten, som går fra sør til nord og 

som følger høydegradienten i landskapet. Hovedgaten 

har små torg og åpne rom, beplantet med 

trær og blomster. På torget i midten av hovedgaten 

er kirken. – Den er uten en altertavle, for 

den skal naturen utenfor vinduet være i stedet 

for en menneskeskapt en, forteller Lilleheim. 

Sykehuset er dessuten organisert på en slik måte 

at alle pasientrommene har utsikt til natur eller 

grøntområder. 

Lilleheims personlige favoritt blant kunsten er 

de tre apekattene som spretter bortetter veggen 

utenfor barneavdelingen. De er laget i kompaniskap 

av kunstnerne Lars Elling og Anne Solli, og 

kunstverket er kalt «Alltid lunsj i jungelen». 

På en rekke steder i sykehuset innendørs er 

det laget små brønner med vann. Uten at det 

opprinnelig var meningen har disse blitt til ønskebrønner 

der pårørende og pasienter kaster 

mynter. – Om ikke ønskene til pasientene eller 

de pårørende alltid går i oppfyllelse, går pengene 

til en god sak; de blir brukt til innkjøp av leker til 

barneavdelingen, forteller Lilleheim. 

Artoteket – kunst på utlån 

Pasienten er i fokus på Rikshospitalet. Et grep sykehuset 

har gjort for å øke trivselen til pasientene er å 

tilby dem å velge ut kunst selv til bruk på rommene 

fra artoteket som finnes i tilknytning til biblioteket. 

På veggen utenfor Pasientbiblioteket, som naturlig 

nok heter Kunstveggen, henger det til enhver tid 

omtrent 40 innrammede bilder som pasienter og 

pårørende kan låne og bytte med det bildet som er 

på veggen på rommet deres fra før av. 

Totalt har Rikshospitalet 600 bilder, for det 

meste grafikk, til utlån. Flesteparten av disse bildene 

henger imidlertid på pasientrommene. 

– Kunstutlånsordningen er populær blant 

pasientene, forteller Mari Gudim Torp som er 

fungerende avdelingsleder for Pasientbiblioteket

RIKSHOSPITALET 

Refleksjon 1998, Jon H. Gundersen. Vegginstallasjon, 188 speil, 210x720 cm, fire fargefelt, 150x450cm 



ved Rikshospitalet. Hun opplever at flere og flere 

ønsker å bytte ut bildet på pasientrommet med 

et de kan velge selv. De ansatte hjelper pasienter 

som ikke selv kan gå ned til biblioteket med byttet, 

særlig de pasientene som de ser trenger en 

spesiell oppmuntring. 

Gudim Torp forteller om en eldre dame som 

hadde et bilde av en ulv på veggen tegnet av Viggo 

Ree. Damen følte uhygge ved bildet. Hun hadde 

en konstant fornemmelse av at ulven ville ta henne, 

og hadde hengt et håndkle over bildet. Den 

eldre damen var svært takknemlig for å få bildet 

av ulven byttet ut. 

Fargepalett med påvirkning 

Fargene på Rikshospitalet er valgt med utgangspunkt 

i Goethes fargelære, utviklet av den tyske 

dikteren, vitenskapsmannen og humanisten Jo- 


hann Wolfgang von Goethe (1749–1832). Fargelæren 

til Goethe ble valgt for å sikre en helhet for 

valg av farger på vegger og linoleumsbekledning 

på sykehusets 7 000 rom. 

Goethes fargelære bygger på teorien om at 

farger påvirker menneskesinnet, det vil si at én 

farge kan virke beroligende, en annen energigivende 

og en tredje stimulerende. På bakgrunn 

av dette er det på Rikshospitalets pasientrom og 

venterom brukt varme farger som skal ha en beroligende 

effekt. Varme farger er for eksempel 

oker og rødbrunt. På fysioterapi- og ergoterapirommene 

er det valgt aktive farger som gult, rødt 

og oransje for å stimulere til bevegelse og energi. 

I forsknings- og undervisningsrommene er det 

valgt intellektuelt stimulerende signalfarger som 

knallgult og knallgrønt, eller kontraster som rødt 

og grønt sammen. 

Naturlig innemiljø 

Interiøret i Rikshospitalet er ikke tilfeldig valgt. 

En helhetsplan ble tidlig laget sammen av arkitekt, 

interiørarkitekt, og kunstnerisk rådgiver. 

Planen følger sykehusets arkitektoniske inndeling 

inspirert av ideen om den levende byen, og 

også filosofien om det humanistiske sykehus. 

Materialene som er brukt inne i Rikshospitalet 

er bevisst lite sykehusaktige. Her er det lagt 

vekt på å bruke naturmaterialer som naturstein, 

treverk og terrasso i de områdene der det ikke 

stilles spesielle hygieniske krav. På pasientrommene 

og der mennesker arbeider er interiøret 

renere og enklere; med malte veggflater og linoleumsgulv 

med noe mønster. Gjennomgående 

er det brukt treverk så langt det er mulig, og 

der pasientene bor har valget falt på bjørk og 

kirsebær.

Møblene på sykehuset kommer delvis fra det 

gamle Rikshospitalet i Pilestredet og er delvis 

kjøpt inn nye. Enkelte møbler og hovedtyngden 

av gardiner er designet spesielt til sykehuset av 

interiørarkitekter og tekstildesignere. Dette er for 

eksempel sittebenkene i glassgaten, venterom og 

kantine og møbelstoff og gardiner. 

Kunst som medisin 

Kan kunst være medisin? Har omgivelsene og 

kunst noen betydning for pasienter og de ansatte 

ved et sykehus? 

I 2004 utførte daværende Utsmykkingsfondet 

for offentlige bygg, nå Kunst i offentlige rom 

(KORO), en undersøkelse blant de ansatte og pasientene 

ved Rikshospitalet om hva de syntes om 

kunsten. Flere av de ansatte sa da at de prøver å 

gå forbi favorittkunstverket sitt daglig, og andre 

Universet innenfor 1999, Ragnhild Monsen.Tekstil, høyde 13 m. 

mener kunsten skaper tilhørighet og stimulerer 

til undring og utvidelse av arbeidets perspektiv. 

Pasientene på sin side uttrykte at kunsten gir en 

opplevelse av trygghet i en unntakssituasjon, og 

at kunsten gir trøst og tankeatspredelse. 

Pasientenes opplevelse av kunsten støttes 

også opp av forskning. I artikkelen «Helbredende 

kunst – finnes det? Betydningen av utsmykking 

og estetikk i helseinstitusjoner» skriver Arnulf 

Kolstad, som er professor i sosialpsykologi ved 

NTNU, blant annet: 

«Vakre sanseinntrykk utløser gode følelser 

og tanker, som igjen influerer på somatiske og 

fysiologiske kroppsfunksjoner. Det er helsebringende 

å sanse noe vi synes er pent og dermed 

verdifullt: Blodomløpet, lymfesystemet, nervesystemet 

og andre kroppsfunksjoner avhenger 

av sinnstilstanden, hva vi tenker på og hvordan vi 


føler. Sanseinntrykkene har dermed både direkte 

og indirekte betydning for helse og velvære, for 

følelsen av overskudd og energi.» 

Kilder hele artikkelen: Statsbyggs ferdigmelding om 

Rikshospitale, Rikets kunst – en guide til utsmykkingen 

ved det nye Rikshospitalet, Wikipedia, årsrapport for 

Rikshospitalet HF 2008, «Helbredende kunst – finnes 

det? Betydningen av utsmykking og estetikk i helseinstitusjoner» 

– artikkel i Psykologisk tidsskrift 2007, 

Kunstnerisk rikdom i det nye Rikshospitalet – Uniforum 

nr. 11 1999, Byggekunst 1999 – 7 - The New Rikshospitalet 

University Hospital, Kunst er helsefremmende for 

ansatte og pasienter på Rikshospitalet – pressemelding 

fra Utsmykkingsfondet for offentlige bygg 2004. 



Balanse 1999, Kjell Mardon Gunvaldsen. 

Nylontråd og aluminiumprofiler, 

13 x 8 x 3 m. 

BALANSEKUNST 

Ser du opp når du kommer inn i hovedvestibylen 

på Rikshospitalet vil blikket ditt 

snart treffe Balanse, en gjennomskinnelig 

skulptur i tekstil i evig forandring, laget av 

billedkunstneren Kjell Mardon Gunvaldsen. 

I boken Rikets kunst skriver kunstneren selv 

om kunstverket: 

«Iblant er vi ute, iblant er vi inne, fysisk 

som mentalt. Jeg tenkte på det, da jeg 

laget min tekstilskulptur Balanse. Over 

oss ser vi himmelen gjennom glasstaket. 

Balanse fanger opp naturens eget lys, slik 

det skifter mellom klarhet og skygge, sol 

og regn, siler det og lar det spille sammen 

med det menneskeskapte, med arkitekturen. 

Teppet er stort, men fordi jeg har det 

transparent, håper jeg det aldri vil virke 

tyngende på noen. Derfor har jeg også 

brukt enkle former, de oppadstigende trådende, 

de vannrette feltene, og de klare 

primærfargene blått, rødt og gult ved siden 

av svart og hvitt. Teppet kan nok virke 

forskjellig, alt etter hvor man ser det fra 

i sykehusets lange glassoverbygde gate. 

Men det er en trøst i det, en balanse, som 

jeg håper vi alle oppnår, vi som iblant er 

ute, iblant er inne, fysisk og mentalt.» 





FAKTA 

• 

OM RIKSHOSPITALET 

Sykehuset er tegnet av Medplan A/S Arkitekter, som er en 

• 

sammensetning av en rekke arkitektkontorer. 

Statsbygg har hatt ansvaret for prosjektering og bygging av 

• 

Rikshospitalet på oppdrag fra Sosial- og helsedepartementet. 

Sykehuset har over 100 000 kvadratmeter golvareal. 

• 

Dette er utenom sykehushotellet og universitetsarealet. 

Sykehuset er påbygd to ganger siden det sto ferdig i 2000. 





Oscar 1988–98, Per Maning. Fotografi overført til syntetisk lerret, 300x300 cm.

Åpen klang 1994, Irma Salo Jæger. Maleri på lerret, triptyk á 88 x 115 cm. 





IRMA SALO JÆGER 

DEN EVIGE JAKTEN 

PÅ FARGENES SMAK 

IRMA SALO JÆGER OPPLEVER 

UTSMYKKINGS OPPDRAG OG 

ARBEIDET MED EGNE MALERIER 

SOM TO ULIKE VERDENER. 

Samtidig er det to Sider av Samme 

Sak. i atelieret jakter hun på 

de former, farger og figurer 

hun bruker Som redSkaper i et 

utSmykkingSoppdrag. 

TEKST MORTEN RYEN FOTO TROND ISAKSEN 



Hun møter oss i døren med et vennlig smil og 

et fast håndtrykk. Håret er kort, grått og stritt, 

og hun er kledd i et enkelt sort skjørt og en hvit 

malingflekket skjorte. 80-årige Irma Salo Jæger 

er ingen ruvende skikkelse, men kroppen trosser 

alderen og er full av liv og energi. Det er ingen 

pensjonist vi møter. Under samtalen har hun vanskelig 

for å sitte stille lenge av gangen, danser 

nesten mellom bildene som står langs veggene i 

atelieret mens hun forklarer og gestikulerer. På arbeidsbordet 

er det malingstuber, en tommestokk, 

linjal, terpentinflasker og papptallerkener som har 

vært brukt til å blande farger. Penslene står pent 

oppstilt i et glass, rene og klare til bruk. 

Fabrikken 

Atelieret ligger i ett av de gamle lokalene til Lilleborg 

fabrikker på Torshov, nede ved Akerselven. 

Bygningen eies av stiftelsen hun etablerte sammen 

med ektemannen Tycho Jæger, og foruten hennes 

eget er det noen mindre atelierer som lånes ut til 

kunstnere. 

– Tycho engasjerte Sverre Fehn til restaureringen, 

men etter forprosjektet ble han syk og 

kunne ikke fortsette. Fehn foreslo at hans tidligere 

samarbeidspartnere, Henrik Hille og Ervin 


Strandskogen, skulle fullføre prosjektet, og det 

gjorde de – helt i Fehns ånd. 

Atelieret hennes er stort og nesten kvadratisk, 

med hvitmalte vegger og lys som kommer inn fra 

vinduer på tre vegger og taket. Et godt sted å arbeide, 

med god plass til mange og store lerreter. 

Det står et titalls mer eller mindre ferdige malerier 

rundt omkring i rommet. Hun arbeider alltid 

med flere bilder samtidig. Noen blir stående uferdige 

i flere år fordi prosessen har stoppet opp. 

– Jeg kaller dem mine problembarn, sier hun 

og viser fram ett. «Problemet» er at hun har våget 

seg ut i et landskap av gråtoner, vekk fra de sterke 

primærfargene som lyser fra de fleste bildene. 

Gjennombrudd 

Siden tidlig på 1960-tallet har Irma Salo Jæger arbeidet 

utelukkende nonfigurativt med former, flater 

og farger. De tidlige bildene hennes gikk mye 

i ulike nyanser av brunt, gulbrunt, jordfarget, og 

er sammenlignet med Weidemanns naturlyriske 

skogbunnbilder fra den samme perioden. 

Men så skjedde det noe. Et bilde fra 1965 med 

tittelen «Gjennombrudd» peker ut en ny retning. 

Nå er det plutselig kraftige gule og røde flater, 

med noe innslag av blått, i bildene hennes. Sterke 

kontraster. Det er noe opprørsk over bildene, samtidig 

som de er friskere og gladere enn før. 

I årene som følger, er det disse klare, sterke 

kontrastfargene som blir Irma Salo Jægers signatur. 

Og de geometriske figurene, trekantene, rektanglene, 

kvadratene, noen ganger som tydelige 

fargeflater, andre ganger bare antydet gjennom 

tynne streker på lerretet. Bildene bærer gåtefulle 

titler som «Acapulco», «Da sommervarmen satte 

inn», «Når leken er best», «Grønt sted». 

Kunstens byggeklosser 

– Det ville vært mye enklere for meg å arbeide 

figurativt, sier hun. 

– Men det å male gjenstander, dyr og steder 

er ikke det jeg ønsker å holde på med. Det blir 

for konkret. 

Det hun vil er å finne fram til en dypere forståelse 

av de grunnleggende former og farger, selve 

byggeklossene i all kunst. Det er et nærmest akademisk 

prosjekt. Bestrebelsene er ikke bare synlig 

i bildene. Mens hun var professor ved Statens 

kunstakademi fra 1986 til 1992 gjennomførte hun 

et forskningsprosjekt innen «grunnlagsproblemer 

i estetisk forskning». Prosjektet resulterte i 

rapporten «Formteori. Geometri og farge. Grun-

LIVET. 

GLEDEN VED 

Å LEVE, 

DET ER DET SOM 

INSPIRERER MEG. 


nelementer i billedkomposisjon», som hun skrev 

sammen med Nils Eger. 

Utsmykking 

Ved siden av å arbeide med egne bilder og prosjekter, 

har Irma Salo Jæger hatt en rekke utsmykkingsoppdrag 

der hun går i en mer skulpturell 

retning. Det første var i 1970 for Honningsvåg 

svømmehall, der hun laget en fargerik frise i 

emaljeglass som speiler seg i vannet. Oppdraget 

skapte begeistring, og i årene som fulgte fikk hun 

flere oppdrag, blant annet for Agder ingeniørhøgskole 

(1972), Bøler T-banestasjon (1973), Bærum 

Sykehus (1983) og Statens kontorbygg, Helsfyr 

(1985). Blant de seneste utsmykkingsoppgavene 

er Rikshospitalet (1998), Lilleaker skole (2000) 

og Telenor i Trondheim (2000). 

– Det å arbeide med en utsmykking er en helt 

annen verden, sier hun. 

– Et annet rom. Et rom å puste ut i. Her, i 

atelieret puster jeg inn, samler erfaringer, eksperimenter, 

utvikler verktøyene jeg trenger i oppdragene. 

Denne erfaringen er nødvendig for å kunne 

løse en tildelt oppgave. Slik sett er det to verdener 

som er forskjellige, men de henger sammen. 

Foran et utsmykkingsoppdrag forbereder hun seg 

alltid grundig. Bruker mye tid på å gjøre seg kjent 

med rommet eller stedet der utsmykkingen skal 

plasseres. Snakker med arkitekten, henter inspirasjon 

fra miljøet. 

– Jeg vil at min kunst skal tilføre rommet noe, 

men samtidig understreke og underbygge arkitektens 

intensjoner. 

Vil skape trivsel 

Irma Salo Jæger har alltid vært samfunnsengasjert, 

og opptatt av å få kunsten ut i samfunnet. 

Det er derfor hun setter pris på utsmykkingsoppdragene 

og hun skulle gjerne hatt flere av dem. 

Det å skape omgivelser der mennesker kan ha det 


godt, enten det er i en svømmehall, på en skole, 

en t-banestasjon eller i et kontorbygg, er noe som 

opptar henne. 

– Underbevisstheten vår reagerer på farger og 

former, uten at vi er oss det bevisst, sier hun. – Vi 

har alle opplevd at vi trives bedre i ett rom enn i et 

annet. Hva er det som gjør forskjellen? Blant annet 

fargene på vegger, bilder og møbler. Jeg ønsker 

å få mennesker til å åpne øynene for verden rundt 

seg og skape større trivsel i offentlige rom. 

På spørsmål om hva det er som har inspirert henne, 

blir hun først stille. Når svaret kommer, er det 

ingen liste over berømte kunstnere, selv om hun 

sikkert kunne ha nevnt mange: 

– Livet, sier hun. – Gleden ved å leve, det er 

det som inspirerer meg. 

«Bare se på tingene som de er! Man må lære seg 

å se, og det er slett ikke vanskelig, bare man ikke 

tviholder på forståelsen av at bildet skal bety noe. 

For spør man om hva andre ting betyr her i livet? 

Hva betyr et mål, hva betyr en blomst? Ikke 

et fornuftig menneske vil spørre hva en fuge av 

Bach betyr.» 

(Intervju med Fædrelandsvennen 20. oktober 1969) 



kunst har større kraft enn krutt! 

AT ET SAMFUNN ville være fattigere uten 

kunsten, kan vel de fleste enes om. Samtidig 

kan samfunnet gi næring til kunsten. Og 

kunsten kan være med på å forandre samfunnet. 

Pablo Picasso har sagt følgende om 

kunstnerens rolle: «Hva tror du en kunstner 

er? En imbesill som bare har øyne, hvis han er 

maler, eller ører hvis han er musiker.? (. . . ) Nei, 

malerier lages ikke for å dekorere leiligheter. 

De er et våpen!» 

AT KUNST KAN være en mektig kraft, har vi 

eksempler på også i vår relativt korte historie 

som selvstendig nasjon. Nyttårsaften 1905 skrev 

komponisten og nasjonalromantikeren Edvard 

Grieg i sin dagbok om hvordan hans lengsel etter 

et fritt Norge hadde kommet til uttrykk gjennom 


ØIVIND CHRISTOFFERSEN 

ADMINISTRERENDE DIREKTØR 

I STATSBYGG 

musikken og vært til inspirasjon i hans kunstnervirke: 

«Nu går Året 1905, til Hvile, og jeg skilles 

fra det i dyb Taknemmelighed, fordi jeg fik 

opleve det! Og dog: Uden de ungdomsdrømme 

som dette År har virkeliggjort, havde min Kunst 

ikke havt sin rette Baggrund. Længslerne har 

formet Personligheden i Toner… Friheden, det 

er: Kampen for Friheden!» 

HENRIK IBSEN gAV før århundreskiftet ut en 

rekke moderne realistiske samtidsdramaer med 

sterke menn og kvinner som torde bryte ut og 

stå alene. Samfundets støtter, Et dukkehjem, 

Gengangere og En folkefiende er mesterverk 

som rystet hele den vestlige verden gjennom sin 

beske samfunnskritikk. Innenfor malerkunsten 

ble Tideman og Gude representanter for nasjo- 

Fra Frøhvelvet på Svalbard. Arkitekt Barlindhaug Consult. Kunst Dyveke Sanne. Foto: Jiri Havran 

nalromantikken blant annet gjennom «Brudeferden 

i Hardanger». Dette er et av Norges mest 

kjente malerier, og menneske- og naturskildringene 

spiller bevisst på det typisk norske. 

MEN dET VAR ikke bare trender innenfor musikk, 

litteratur og malerkunst som bidro til at den norske 

selvstendighetstrangen vokste på 1800-tallet. 

Arkitektene var også en del av kunsteliten 

og gjennom å tegne monumentale offentlige 

bygg la de til rette for at våre institusjoner også 

visuelt viste styrke, makt og selvstendighet. 

Universitetet på Karl Johan i Oslo, er tegnet av 

Christian Heinrich Grosch, og er et eksempel på 

at Norge bevisst bygde opp egne institusjoner. I 

dag ser vi tydelig at ulike kunstnere innenfor en 

rekke områder, sammen og hver for seg, bidro til

å lage strømninger i det norske samfunnet, som 

til slutt bidro til løsrivelsen fra Sverige i 1905. 

KUNSTEN HAR BETYdNINg selv om den ikke 

fører til fløyelsrevolusjoner og samfunnsomveltninger. 

I en landsomfattende undersøkelse 

Statsbygg har gjennomført, svarer ni av ti at 

kulturtilbud, arkitektur og utsmykning er en 

viktig faktor for deres opplevelse av trivsel i 

nærmiljøet. Det forteller meg at folk påvirkes 

av omgivelsene og miljøet man ferdes i, og at 

det ikke er ubetydelig hvordan man legger til 

rette for dette i det offentlige rom. 

STATSBYgg ER OPPTATT av å skape miljøer i og 

rundt våre bygg, som gjør at våre brukere kan trives 

og publikum opplever en merverdi. Det gjør vi 

blant annet ved å stille høye krav til arkitekturen, 

tilpasse bygget til landskapet eller omvendt, og 

bruke interiør og farger bevisst. Utsmykking gjennom 

ulike kunstuttrykk blir da som prikken over 

i’en. Staten setter av betydelige beløp til kunst i 

våre prosjekter. Det er statens fagorgan ”Kunst 

i offentlige rom” (KORO), som er ansvarlig for å 

gjennomføre dette viktige arbeidet. 

HVORFOR ER KUNST så viktig for folk flest? Jeg 

tror noe av svaret ligger i at den oppleves som 

en berikelse i seg selv, og å være en del av et 

miljø og samfunn, som har råd til å sette verdier 

som ikke bare er materielle på dagsorden. 

Samtidig gir kultur og kunst i det offentlige rom 

møteplasser og opplevelser man kan snakke om. 

Kunsten kan også være et motstykke til politikk 


og forventningene om å ta et standpunkt. Kunsten 

har ikke nødvendigvis et budskap. Dessuten 

stimulerer kunsten til nytenking, skaper debatt 

over middagsbordet og oppfordrer til meningsytring 

i samfunnet. 

dET BESTE MEd KUNSTEN er kanskje at den 

skaper engasjement. Hvis kunsten i tillegg 

setter viktige saker på dagsorden i en tid der 

likegyldigheten får for stor plass, er det enda 

bedre. Martin Luther King har sagt at ”Tragedien 

i verden er ikke grusomheten fra de onde 

menneskene, men stillheten og likegyldigheten 

fra de gode”. Hvis stillhet og likegyldighet kan 

motvirkes ved hjelp av kunsten, så har Picasso 

rett i at kunst er et våpen. Ingen er vel uenig i 

at kunst er bedre enn krutt i kanonene? 



HEILSKAPEN 

LIGG 

DETALJANE 



INGENTING VAR TILFELDIG DÅ ARKITEKT 

KNUT KNUTSEN TEIKNA DEN NORSKE 

AMBASSADEN I STOCKHOLM. 

alt frå bord, Stolar, lampar og Skap til 

dØrhandtak, knaggar og knottar ber 

Signaturen til arkitekten. 

TEKST MORTEN RYEN FOTO TROND ISAKSEN OG GURI DAHL 



DEI POLITISKE 

REALITETANE 

har tvinga mange 

land til å plaSSere 

ambaSSadane 

Sine bak hØge 

gjerde og 

Stengde portar. 

Den norske ambassaden i Stockholm er reine idyllen 

ved sida av dei strengt vakta festningane til 

dei amerikanske og britiske naboane. Den låge 

teglsteinsmuren som rammar inn eigedommen, 

kan knapt hindre ein katt å komme inn i hagen. 

Denne openheita er heilt i tråd med filosofien til 

ambassadøren – og intensjonane til arkitekten. 

Vel å vere open 

– Eg har alltid meint at ambassaden skal vere ein 

open og innbydande møteplass, seier ambassadør 

Odd Fosseidbråten. – Dette er eit fantastisk hus 

for diplomatiet. Eg er imponert over den visjonære 

arkitekturen til Knut Knutsen. Ein framsynt 

mann som midt under den kalde krigen såg 

verdien av at menneske møtest til samtale i ein 

god atmosfære. 

Fosseidbråten tek vennleg imot med te og 

småkaker i det lune biblioteket i ambassaden 

og fortel at han i løpet av dei fem åra sine som 

Noregs ambassadør til Sverige har hatt nærmare 

15 000 gjester frå kultur, næringsliv, forsking og 


politikk i ambassaden. Han har aldri har høyrt 

anna enn lovord om bygningen. 

– Den viktigaste oppgåva mi som ambassadør 

er å bringe menneske saman, og dette er eit demokratisk, 

nøkternt og stilreint hus som skaper den 

rette ramma rundt alle typar samtale, seier han. 

– Huset gir eit varmt og sjenerøst inntrykk, 

og det har ein heimekoseleg, utpretensiøs stil 

som svært ofte blir kommentert av gjestene som 

kjem hit. 

Japansk inspirasjon 

Fosseidbråten hadde vore stasjonert i Tokyo før 

han kom til Stockholm, og fortel at han straks 

følte seg heime fordi huset minte han om Japan. 

Det er ikkje så underleg. Japansk arkitektur var 

ei av inspirasjonskjeldene til Knutsen, noko som 

ikkje minst er synleg i bruken av opakt glas mellom 

fleire av romma, og dei mange skyvedørene. 

Den minimalistiske innreiinga og den utstrekte 

bruken av treverk og kvitmåla flater leier òg tanken 

til japansk arkitektur. 

– Fleksibiliteten er svært gjennomtenkt. Residensen 

har eitt stort, samanhengjande hovudrom, 

men dei mange skyvedørene gjer at det er 

mogleg å skape ein hyggjeleg og intim atmosfære 

anten vi har to eller to hundre gjester, seier Fosseidbråten. 

Sjeldan kunstsamling 

Noko av det mest iaugefallande ved ambassaden 

er dei mange bileta av kjende norske kunstnarar 

som smykkar veggene. Allereie i inngangshallen 

møter du det strenge blikket til August Strindberg 

i Edvard Munchs portrett av den markante 

forfattaren frå 1896. 

– Kulturen har alltid spelt ei viktig rolle i relasjonen 

mellom Sverige og Noreg, og Knutsen ville 

at ambassaden skulle vere eit utstillingsvindauge 

for norsk kunst og kunsthandverk, forklarer Fosseidbråten. 

Resultatet er at ambassaden i Stockholm 

truleg har den største samlinga av norsk 

kunst på nokon utanriksstasjon. Det aller meste 

av kunsten kom på plass allereie då ambassaden 

var ny. Mellom anna blei fleire bilete av Henrik 

Sørensen spesiallaga for ambassaden. Det er òg 

ei rekkje av Munch-litografi. I tillegg er det ei 

rekkje bilete av Axel Revold, Harriet Backer, Jean 

Heiberg og Reidar Aulie. Alle desse kunstnarane 

var sentrale i 1940- og 1950-åra. 

Det er gjort få endringar i utsmykkinga av ambassaden, 

men i 2001 blei samlinga utvida med eit 

bilete av norskfødde Peter Dahl, som no blir rekna 

som ein av dei viktigaste nolevande kunstnarane 

i Sverige. Biletet er frå ein parade på Karl Johan 

etter frigjeringa i 1945 og er basert på kunstnaren 

sine eigne minne og fotografi.

AMBASSADEN I STOCKHOLM 





DEN MINSTE DETALJ KAN PÅ EN 

AVGJØRENDE MÅTE PÅVIRKE 

HELHETEN. DERFOR ER 

ARKITEKTENS ARBEIDSOMRÅDE 

ET UDELBART HELE SOM MÅ 

BEHERSKES AV EN PERSON, 

HVOR TUNGT DET ENN KAN VÆRE. 

EN OG SAMME PERSON KAN IKKE BLI SPESIALIST 

I ALLE DISSE DETALJOPPGAVER, MEN SOM 

EN REGISSØR MÅ HAN SAMORDNE OG LEDE 

DET HELE FOR Å FÅ ET ENDELIG RESULTAT, OG 

DEN KUNSTNERISKE EVNE ER EN UFRAVIKELIG 

FORUTSETNING. 

KNUT KNUTSEN 




Nøye på detaljane 

Knut Knutsen var kjend for å tenkje heilskapleg 

om arkitektur og var svært oppteken av detaljane. 

Det er neppe mange stader der denne tankegangen 

er så godt teken vare på som i ambassaden i 

Stockholm. Då huset var nytt, var alt frå stolar, 

bord, lampar, skap, hyller og kommodar teikna 

av Knutsen. Ektefellen Hjørdis Knutsen designa 

gardiner, teppe og møbelstoff. Her var ingenting 

tilfeldig. 

Skånsam restaurering 

Ingenting blir spart av tidas tann. Sjølv om både 

bygningen og interiøret er prega av solid handverk 

og gode materialar, har ein del av den opphavlege 

innreiinga blitt bytt ut i løpet av åra. I slutten av 

1990-åra melde behovet seg for ei meir omfattande 

restaurering og modernisering. Statsbygg gjennomførte 

dette prosjektet, så langt det lét seg gjere, i 

harmoni med den opphavlege ideen til Knutsen. 

Kjøkken, toalett og garderobar blei rett nok moder- 

Odd Fosseidbråten, avtroppande ambassadør. Knut Knutsen, arkitekt. 

Knutsen var oppteken av detaljar i bygga 

sine og teikna sjølv bord, stolar og lampar, 

mens ektefellen Hjørdis designa gardiner, 

møbeltrekk og annan tekstil. Sjølv om 

ein del av interiøret har vore skifta ut 

undervegs, er det lagt vekt på å halde på 

den opphavlege stilen. 

niserte for å tilfredsstille dagens krav, og ei meir 

moderne ventilasjonsløysing blei installert, men 

interiøret elles er teke vare på slik det var. Ein del 

av møblane og lysarmaturen har blitt skifta ut, det 

same gjeld tekstilane. Men spisestovestolane og 

mange av lenestolane er Knutsen sine originale, no 

trekte om. Der det har vore nødvendig, blei noko av 

lysarmaturen til Knutsen skifta ut med den danske 

designaren Paul Henningsen sine originale PHlampar 

frå same perioden. 

Menneskevenn og sosialist 

Knut Knutsen ville at ambassaden skulle flukte med 

det lett skrånande landskapet ned mot Djurgården. 

Idealet var at bygget nærmast skulle vere usynleg 

for forbipasserande, og det er det nok òg når som- 


maren kjem og trea er fulle av bladverk. Men sjølv 

tidleg på våren er den låge bygningen usedvanleg 

lite påtrengjande. Bruken av teglstein, tre og kopar 

i fasaden skaper eit organisk inntrykk, og dei store 

glasvindauga speglar vegetasjonen på utsida. 

Knutsens nøkterne stil må sjåast i samanheng 

med at han var erklært sosialist og svært oppteken 

av korleis dei fysiske omgivnadene pregar oss som 

menneske. Det blir òg spegla i synet hans på den 

rolla arkitekten har. 

«Arkitekten skal være menneskets tjener», 

sa Knutsen til sine studenter. «Finn ut hvor og 

hvordan mennesket er lykkeligst. (…) Utslett deg 

selv, vær ydmyk. Form hver oppgave så uvesentlig 

som mulig. Form hver oppgave slik at mennesket 

kan utfolde seg og leve i sitt miljø.» 

Sjølv om det ville vere Knutsen fjernt å byggje 

eit minnesmerke over seg sjølv, er ambassaden i 

Stockholm likevel eit monument over ein mann 

som var oppteken av kvalitet og humanisme ned 

til minste detalj. 







dEN NORSKE AMBASSAdEN ligg vakkert til i Skarpögatan med utsikt 

over Djurgården. Tomta blei i sin tid kjøpt av den norske regjeringa 

som ein del av eit økonomisk oppgjør rett etter 2. verdskrig. Etter ein 

arkitektkonkurranse i 1948 fikk Knut Knutsen oppdraget med å teikne 

ambassaden, som offisielt ble opna i juli 1952. 

ARBEIdARRØRSLA SIN HOFFARKITEKT 

Knut Knutsen (1903–1969) var ein av dei viktigaste arkitektane 

i Noreg i etterkrigstida. Han var ein viktig formidlar av ideane 

og formspråket i funksjonalismen og ein brubyggjar mellom 

norsk byggjeskikk og moderne arkitektur. Ambassaden i 

Stockholm blir rekna som eitt av hovudverka hans. 

Knutsen blei fødd og voks opp i Kristiania, der dei to 

arkitektonklane, Finn Knudsen og Sverre Knudsen, truleg 

var viktige for karrieren hans. Allereie som 17-åring blei han 

elev ved Statens håndverks- og kunstindustriskoles (SHKS) 

friundervisning, der han studerte teikning, måling, forming og 

konstruksjon i fem år. 

Knutsen var svært produktiv som arkitekt i midten av 1930-åra, 

samtidig som han underviste ved SHKS. Det var særleg i denne 

perioden han utvikla det humanistiske arkitektursynet sitt og 

søkte etter klarleik i det kulturelle og sosialistiske idéinnhaldet i 

funksjonalismen. 

Knutsen har mellom anna teikna Venstres Hus i Oslo (1950), 

Folkets Hus i Oslo (1958), Gjøvik strandhotell (1951), Holmen 

kirke (1965) og Hotell Viking i Oslo som stod ferdig til OL i Oslo 

1952, og som i si tid var det største hotellet i Skandinavia. 

Knutsen begynte på nytt å undervise ved arkitektavdelinga ved 

SHKS i 1959. Han blei professor ved Arkitekthøgskolen i Oslo i 

1966, men døydde berre tre år seinare. 

Kjelde: Store norske leksikon (www.snl.no) 


AMBASSADEN KUNST I STOCKHOLM 

& INTERIØR 


Foto: Jaro Hollan 


svalbard globale frøKvelv 

Som ein diamant 

– Kunstverket ser ut som ei gigantisk refleksbrikke 

og vil skine som ein diamant. Det skal 

symbolisere at frøkvelven inneheld noko 

verdifullt og flott, seier Statsbyggs prosjektleiar 

for Svalbard globale frøkvelv, Magnus 

Bredeli Tveiten, om kunsten til Dyveke 

Sanne ved inngangspartiet. Kunstverket 

består av høgglanspolert stål, knekt i fasettar 

og montert på handterlege element som igjen 

er fastmonterte i betongen. Kunsten er dekt 

med spesialglas som bryt lyset på ein spesiell 

måte. 

KVA: SKINANDE INNGANGSPARTI 

KVAR: SVALBARD GLOBALE FRØKVELV 

AKTUELL: LYSET PÅ SVALBARD – I LONGYEARBY- 

EN ER DET MIDNATTSSOL FRAM TIL 23. AUGUST 

OG MØRKETID FRÅ 26. OKTOBER. 




I alle større prosjekt som Statsbygg gjennomfører, er det 

øyremerkte midlar til kunst, møblar og inventar. 

Universitetet i stavanger 

Oppslagstavle eller klatrevegg? 

I kantina ved Universitetet i Stavanger har Terry Nilssen-Love 

utsmykka ein stor betongvegg med kuler i raudt, blått, grønt, gult, 

kvitt og svart. Kunstverket liknar mest ein klatrevegg, meiner 

somme, mens andre synest det liknar ei oppslagstavle med 

kartnåler eller ei kontrolltavle med lys. Verket heiter «Nettverk» 

og tematiserer det maurtuelivet som institusjonen huser. 

svinesUnd Kontrollområde 

Fly like a butterfly 

«Fly like a butterfly and sting like a bee», sa 

den store boksemeisteren Muhammed Ali. 

Kva tollarane ved Svinesund seier og gjer når 

bilar med proppfulle bagasjerom passerer, får 

bli ein yrkesløyndom. Sommarfuglane på den 

statlege kontrollstasjonen følgjer iallfall med 

både på trafikken og tollarane, der dei heng 

i hopetal på veggen. Svermane av norske 

og svenske sommarfuglar i ulike fargar 

høyrer til den kunstnariske utsmykkinga til 

Dan Wolger. Vengene til sommarfuglane er 

forma som silhuettar av grensene til Noreg 

og Sverige og har dei respektive landa sine 

vegnett som mønster på vengene. 

KVA: SOMMARFUGLAR I ALUMINIUM 

KVAR: SVINESUND KONTROLLOMRÅDE 

AKTUELL: HARRY-HANDEL OG BILTUR 

I EU-LAND I SOMMARFERIEN 

Foto: Trond Isaksen 

arKiteKtHøgsKolen i oslo 

Hjørnesofa 

i det fri 

KVA: KUNSTVERKET «NETTVERK» 

KVAR: UNIVERSITETET I 

STAVANGER 

AKTUELL: STATSBYGG ER I GANG 

MED TO NYBYGG VED 

UNIVERSITETET 

Ikkje er han frå IKEA, og ikkje er han 

i skinn. Sofaen eller benken utanfor 

Arkitekthøgskolen i Oslo vekkjer oppsikt, 

der han i svart glasfiberlaminat ligg 

nedsenka i grasplenen. Ein skulle tru at 

han er hard å sitje på, men han er ganske 

så behageleg. Ettersom han er plassert 

rett ved sida av gang- og sykkelvegen som 

går langs Akerselva, er det ikkje berre 

studentar som nyttar benken, men òg andre 

forbipasserande. 

KVA: KUNSTINSTALLASJONEN TIL KNUT ÅSDAM 

KVAR: ARKITEKTHØGSKOLEN I OSLO 

AKTUELL: AVSLAPPING PÅ LATE SOMMARDAGAR

Foto: Trond Isaksen 

Foto: UDs arkiv 

ambassaden i rUssland 

Gul og smakfull 

Ambassaden i Moskva er den einaste 

norske ambassaden som har teke med 

driftsleiar frå Noreg. I tre og eit halvt år har 

statsbyggtilsette Anders Hannestad hatt 

jobben med å pusse opp og halde drifta i gang 

i det verneverdige praktbygget frå 1800-talet. 

Etter oppussinga kan bygget samanliknast 

med mjølkesjokoladen: Han er gul utvendig, 

smakfull innvendig og eit lite stykke Noreg. 

KVA: DEN NORSKE AMBASSADEN 

KVAR: MOSKVA 

AKTUELL: TEMAARTIKKEL, WWW.STATSBYGG.NO 

minnesmerKe ved aKersHUs festning 

Åtte rustne stolar 

til ettertanke 

I 1942 låg M/S «Donau» til kai rett nedanfor 

Akershus festning. Om bord gjekk 532 

jødar som skulle deporterast til den tyske 

konsentrasjonsleiren Auschwitz. Berre ni av 

dei overlevde krigen. I dag er det utanlandske 

cruiseskip som nyttar festningskaien. 

Men med monumentet til briten Antony 

Gormley på grasplenen like ved blir både 

vi og cruiseturistar minte om Holocaust og 

skjebnen til passasjerane på M/S «Donau». 

Kunstverket består av åtte rustne jernstolar 

utan sete, og det er vendt mot kaien og sjøen. 

Stolane er spreidde utover, slik at heile 

arealet er teke i bruk. Monumentet som blei 

reist i 2000, maner til stille og ettertanke. For 

at vi ikkje skal gløyme. 

KVA: «PLACE OF REMEMBRANCE» – MINNESMERKE OVER HOLOCAUST OG DEPORTERTE JØDAR 

KVAR: PÅ GRASPLENEN MELLOM AKERSHUSKAIEN OG AKERSHUS FESTNING I OSLO 

AKTUELL: SKAL ALDRI GLØYMAST 


Hålogaland teater i tromsø 

Former for fantasien 

nYrUd PolitistasJon 

STATSBYGG 

150 m frå Russland 

Nyrud politistasjon er ikkje som andre 

politistasjonar. For det første er han opphavleg 

ein gard. For det andre ligg stasjonen 150 meter 

frå den russiske grensa. For det tredje er det den 

siste bygningen langs riksveg 885. For det fjerde 

ligg stasjonen i Pasvik naturreservat. For det 

femte består tenesta i hovudsak av grensekontroll. 

For det sjette er det viktig at dei som jobbar her, 

er sjølvhjelpne og trivst i eige selskap. 

KVA: NYRUD POLITISTASJON 

KVAR: HEILT SØR I PASVIK 

AKTUELL: KULTURMINNEÅRET, OPEN DAG 20. JUNI 

– Teateret er flott, og plassen framfor med dei kvite skulpturane er nydeleg. Formene set 

fantasien i sving, seier gamleordføraren Hermann Kristoffersen i Tromsø. Han var ordførar då 

Hålogaland teater blei reist med Statsbygg som byggherre for nokre år sidan. 

– Kunstverket er vakkert, spennande og realt. Dei kvite, runde formene er varme og mjuke mot 

det litt harde og modernistiske bygget. Det menneskelege kjem i fokus og gir ein forsmak på 

kva vi kan vente oss på innsida. I tillegg kan barna klatre og leike på skulpturane, og det er ein 

tilleggsdimensjon som eg synest skal verdsetjast høgt, seier ”Røde-Hermann”. Kunstverket er laga 

av Inghild Karlsen og Bo Bisgaard. 

KVA: «DE SYV MUSENE OG TEATERMASKOTTENE» PÅ TEATERPLASSEN 

KVAR: HÅLOGALAND TEATER, TROMSØ 

AKTUELL: BESØK TROMSØ I SOMMAR! 

Foto: Statsbygg 




tollbygget 

på gardermoen

VAKKERT 

på grenSen 

TEKST EVA KVANDAL FOTO TROND ISAKSEN 

TOLLBYGGET PÅ GARDERMOEN 



Tollbygget ligger på grensen som markerer grønn 

og rød sone på flyplassen, litt gjemt innimellom 

trærne nord-øst for det mer framtredende terminalbygget. 

Det ser nokså anonymt ut på avstand, 

men når du kommer nærmere åpenbarer det seg 

detaljer som gjør dette bygget spesielt. Horisontale 

spiler i ubehandlet eik dekker hele fasaden, og inngangspartiet 

er kledd i stål. Innvendig har bygget 

flere overraskelser å by på. 

Funksjonell kjerne 

Det mest iøynefallende ved byggets indre er en firkantet 

kjerne av bjørkefiner som står midt i atriet 

og strekker seg skrånende tre etasjer opp. Denne 

kjernen inneholder to etasjer med fellesfunksjoner, 

som møterom og undervisningsrom, samt en 

kantine på «takterrassen» på toppen. Vinduene i 

møterommene gir en følelse av luftighet, selv om 

de bare har utsikt mot de innvendige veggene i 

bygget. 

Over kantinen gir takvinduene rikelig med lys 

helt ned til første etasje, og sammen med de store 


TOLLBYGGET PÅ GARDERMOEN ER EN 

UKJENT PERLE FOR DE FLESTE. de 40 

tollerne Som har Sin arbeidSplaSS 

her gleder Seg imidlertid daglig over 

en fin forening av funkSjon og 

eStetikk. 

vinduene over inngangspartiet får man følelsen av 

å være ute i det fri. 

Ved å samle alle fellesfunksjonene i midten 

av bygget er det blitt mulig å legge alle kontorene 

langs ytterkanten av bygningen. På den måten får 

alle store vinduer mye dagslys inn på kontorene 

sine, samtidig som glassvegger og dører mot korridoren 

gir utsikt inn i bygget. 

Rene linjer 

Det som slår de besøkende i bygget er de renskårne 

linjene. Det er verken lister, posthyller eller gardiner 

her, og minimalt med stoler og bord, noe som 

bidrar til en følelse av romslighet. 

– Det er veldig stilrent her, og slik forsøker vi å 

holde det, sier kontorsjef Nina Dahlstrøm. – Da vi 

flyttet inn ble det blant annet bestemt at alle skulle 

ha like stålrammer rundt bildene på kontorene sine 

og samme slags blomsterpotter. 

Dahlstrøm er en av dem som jobbet på Fornebu 

før, og som har vært med på hele bygge- og 

flytteprosessen. 

Arkitekttegnede møbler 

Med unntak for kontorstolene, har Ramstad & Bryn 

Arkitektur AS også designet alle møbler spesielt 

for huset på oppdrag fra Tollvesenet. Det samme 

gjelder kontorskapene, som er integrert i veggene 

mellom kontorene. 

Det er ikke bare for å få rene linjer at skapene 

ble plassert langs veggene i korridorene. Før kontorene 

ble innredet ble det gjennomført ergonomiske 

studier av arbeidssituasjon til de ansatte. Resultatet 

var at alle skuffer og skap ble plassert på gangen, 

med unntak av garderobeskap og en enkel skuffeseksjon. 

Grunnen var rett og slett at dette ville få de 

ansatte til å bevege seg mer i arbeidstiden. 

Faste kunder 

At de jobber hardt og har behov for å bevege seg 

litt i arbeidstiden er det liten tvil om. De 40 tollerne 

på Gardermoen utfører fire millioner tolldeklarasjoner 

per år, i tillegg til mange hundre tusen 

mindre deklarasjoner av varer som enkeltpersoner 

har bestilt fra utlandet. Også all flyfrakt som

TOLLBYGGET PÅ GARDERMOEN 

Det mest iøynefallende ved byggets indre er en firkantet kjerne av bjørkefiner som står midt i atriet og strekker seg skrånende tre etasjer opp. 



POSTKASSER 

De faste kundene er tilgodesett med 

spesialinnretninger. Ved inngangspartiet 

er det låsbare posthyller til kundene, 

der tollerne legger ferdig ekspederte 

dokumenter. 

skal fortolles ekspederes her. Totalt står tollerne 

på Gardermoen for innkreving av 21 milliarder 

kroner per år. 

Bygget er ikke bare tilrettelagt for dem som 

jobber her. Også de faste kundene er tilgodesett 

med spesialinnretninger, som for eksempel egne 

postbokser. 

Endringer i ettertid 

Noen endringer er likevel blitt gjort etter at bygget 

sto ferdig. Opprinnelig var det en vegg over postkassen 

som hindret sikt fra resepsjonen til inngangspartiet. 

Den måtte fjernes fordi de som satt 

i resepsjonen ikke kunne følge med på hva som 

foregikk bak. En dag var en pc med lcd-skjerm 

blitt stjålet uten at noen hadde merket det. Av 

sikkerhetsmessige grunner er også resepsjonsområdet 

blitt glasset inn, selv om dette egentlig ikke 

var arkitektens intensjon. 

– Lysarmaturen er også tegnet av arkitekten, 

men alt er ikke like praktisk, innrømmer Dahlstrøm. 

– I begynnelsen måtte vi tilkalle brannvese- 


PRIVILIGERTE 

– Vi føler oss veldig privilegerte her, 

og det er stor forskjell fra standarden 

vi hadde før. Folk trives i bygget og er 

stolte over å få jobbe her, sier kontorsjef 

Nina Dahlstrøm. Hun har vært med på 

hele flytteprosessen fra Fornebu. 

net for å skifte lyspærer, og i noen av spotene har 

vi måttet skifte ut deler som har vært så spesielle 

at de har gått ut av produksjon. Her har Statsbygg 

vært til god hjelp med å finne andre løsninger, 

men fortsatt må det kjøres inn en lift for å skifte 

en del lyspærer i bygget. 

Skogen inn 

Da Statsbygg utlyste arkitektkonkurransen var 

ett av kravene at flest mulig av trærne på tomten 

skulle bevares. Dette kravet var i høyeste grad ivaretatt 

da bygget sto ferdig i 1998. I ettertid har det 

likevel vist seg at mange av trærne ikke hadde tålt 

byggeprosessen. Flere av dem døde en stund etter 

at bygget sto ferdig. 

Det er likevel et livlig fugleliv utenfor vinduene 

her. Kanskje på grunn av den trekledde fasaden? 

– I hele vinter har en hakkespett holdt på rett 

utenfor vinduet her, sier Dahlstrøm. Hun har plassert 

en furukvist i trestrukturen utenfor kontorvinduet 

sitt. Den er blitt fast tilholdssted for en 

blåmeis. 

KUNST FRA KORO 

Benken er laget av Elsie-Ann Hochlin og 

er i heltre teak. Kunstneren var inspirert 

av et beslaglagt skilpaddeskall, og vil 

på denne måten vise en mer ukjent side 

ved Tollvesenets arbeid – nemlig å bidra 

til vern om jordens mangfold. 

1946 Gardermoen blir godkjent som 

tollandingsplass. 

1972 Gardermoen tollsted etableres 

for å håndtere chartertrafikken. 

1992 Stortinget vedtar ny 

storflyplass på Gardermoen, 

samtidig som det blir bestemt 

at Tollvesenet også skal ha nytt 

bygg der. 

1996 Statsbygg utlyser åpen 

arkitektkonkurranse. Ramstad 

& Bryn Arkitektur AS vinner. 

1997 Oslo tolldistrikt og Akershus 

tolldistrikt blir slått sammen. 

1998 Oslo og Akershus tolldistrikt 

flytter inn i det nye tollbygget 

på Gardermoen samtidig med 

at flyplassen åpnes.


HALdEN 

FENgSEL 

FARgERIKT 

BAK 

MURENE 



MUREN RUNDT DET NYE HALDEN FENGSEL 

BUKTER SEG GJENNOM DET KUPERTE 

SKOGSTERRENGET, grå og avviSende Som 

fengSelSmurer fleSt. men bak murene blir det mer 

fagerikt enn i noe annet norSk fengSel. 

Et fengsel stiller store krav til de arkitektoniske 

løsninger. Av hensyn til ansattes, innsattes og samfunnets 

behov for trygghet er sikre låser, solide 

dører, høye murer og effektive overvåkingssystemer 

helt avgjørende. 

Samtidig skal soningsforholdene være så humane 

som mulig. For å forberede de innsatte på 

et liv utenfor muren blir det derfor lagt vekt på 

å gjøre miljøet og fengselshverdagen mest mulig 

lik hverdagen utenfor. Halden fengsel er et godt 

eksempel på at det er mulig å komme langt i å 

forene disse hensynene i et moderne fengsel. 

Fengsel i skogen 

Fengselet består av flere bygninger fordelt ut over 

et 300 mål stort område. Det er to boligseksjoner, 

som hver består av flere avdelinger med 10–12 

celler på hver. Til sammen er det plass til 252 

innsatte. I andre bygninger er det gjort plass til 

treningsrom, gymsal, flere typer verksteder, lydstudio 

og laboratorium. Det er også et kjøkken 

her, der innsatte som ønsker å lære seg kokekunst 

kan bruke dagene. Og selvfølgelig et bibliotek, 

med bøker for både underholdning og studier. 

Inne på området er det også et besøkshus, 

ikke ulik en liten, moderne enebolig. Her kan 

innsatte med barn ta i mot familien. Besøkshu- 


set har to soverom, en stue med kjøkkenkrok og 

et bad. 

Fengselet er plassert i et kupert skogslandskap, 

og en betydelig del av vegetasjonen er 

beholdt på innsiden av murene. Det gjør at de 

innsatte fra alle bygninger på området har utsikt 

til skog, gress og blomster. 

Interiørarkitekt 

Hadde det ikke vært for muren som går rundt 

området, kunne dette like gjerne vært en høgskole, 

et sykehjem eller en annen offentlig institusjon. 

Det er brukt betong, treverk, mørk teglstein 

og stålplater i et røft, moderne og nesten 

vedlikeholdsfritt eksteriør. Det er kun glass, ikke 

gitter, i vinduene. 

Det som også skiller Halden fengsel fra andre 

fengsler, er at det for første gang i Norge er brukt 

interiørarkitekt ved nybygging. Resultatet er at 

den grå institusjonsfargen vi vanligvis forbinder 

med fengsler, er erstattet av en frisk fargepalett 

og en gjennomført plan for fargesetting av vegger, 

møbler og annet interiør. 

Fargepsykologi 

– Farger øker naturligvis den generelle trivsel, 

men fargene har også flere andre funksjoner i et 

fengsel, forklarer interiørarkitekt Kaja Kosonen 

Geiran hos Beate Ellingsen AS. 

– Vi bruker farger både for å gjøre rommene 

mer intime, lette orienteringen, og for å skape 

variasjon og trivsel. Grunnfargen i fengselet er 

en varm hvitfarge. I tillegg har vi plukket ut 17 

effektfarger som skaper kontraster i ulike rom og 

bygninger. 

Fargene i de enkelte rom velges ut for å passe 

til helheten, for å karakterisere ulike romtyper, 

men til en viss grad også ut fra de «psykologiske 

effektene» farger har på oss. 

Variasjon viktigst 

Farger som ren grå, sterkt gul og sterkt rødt finnes 

ikke i det hele tatt i de deler av fengselet der 

innsatte ferdes. Det er antatt at slike farger har 

en negativ mental effekt. 

– Det viktigste i arbeidet med interiøret er 

likevel ikke de psykologiske effektene av enkeltfarger, 

men å skape variasjon i det fysiske miljøet 

de innsatte og ansatte beveger seg i i løpet av dagen, 

understreker Geiran. 

– Farger gir et rikere og mer levende miljø. 

Det er viktig for de fleste av oss. Hvorfor skulle 

det være annerledes for dem som sitter i fengsel?

I CELLENE er det brukt varme, 

dempede farger som bidrar til en 

beroligende atmosfære. 

I aktivitetsrom og fellesrom er det 

brukt friskere og energigivende 

farger, forklarer interiørarkitekt 

Geiran. 


• Interiørarkitekt er 

Beate Ellingsen AS 

• HLM arkitektur og plan AS har 

sammen med Erik Møller arkitekter 

tegnet Halden fengsel 

• Det er plass til 252 innsatte 

• Bruttoareal bygninger 27 000 kvm 

• Tomt 304 dekar 

• Klar til bruk i april 2010 

• Det er bevilget 6,1 millioner 

til utsmykking 

• Statsbygg er byggherre 



VIL DU HA NYHETER FRA STATSBYGG VIA E-POST? ABONNER PÅ WWW:STATSBYGG:NO/AKTUELT/NYHETSABONNEMENT/

Åpent Rom - Statsbygg

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?