Balanse utgave 2

BALANSE 

– en utgivelse fra Svea Finans ÅRGANG 2 / #1.2012 

Har skapt 

vinnere i 90 år 

Magnus Moan, Torbjørn Falkanger, Tommy Ingebrigtsen, Frode Estil og 

Tor Arne Hetland (bildet) har minst to ting til felles: De har skapt gyldne 

øyeblikk for idrettsnasjonen Norge og vært medlemmer av Byåsen IL. 

Foreningen har i 90 år dyrket frem vinnere gjennom å satse bredt. S. 4–5

LEDERORDET 

OLAV GRØNDAHL 

Et godt 

alternativ 

I disse usikre tider strammer bankene inn kreditt- 

politikk og lånerammer. Heldigvis finnes det gode 

alternative finansieringsmåter, også for små og 

mellomstore bedrifter. 

Det er et paradoks at når behovet for finansiering er størst, er det vanskeligst 

å få tilgang til nødvendig kapital fra banken. Banken må se hele sin 

låneportefølje under ett. Det kan gi uheldige utslag for enkelte bedrifter 

som får likviditetsutfordringer i en periode – eller er redd for å få det. 

I Svea Finans opplever vi nå en markant vekst innen finansiering av 

SMB-markedet. Finansiering med fordringer som sikkerhet blir mer og mer aktuelt i Norge. 

Her finnes det gode løsninger som både gir økt fleksibilitet og trygghet når det røyner på, 

og bankene ikke lenger er villig til å ta risiko. Salgsfinansiering er en annen interessant 

mulighet. Gjennom samarbeid med oss kan du tilby dine egne kunder finansiering når de 

kjøper dine produkter. Samtidig får du kontanter med én gang salget skjer. 

Skreddersyr løsninger tilpasset din bedrift 

Vi forstår hvor viktig salg og likviditet er og kan derfor skreddersy løsninger tilpasset din 

bedrift og dine behov. Ta kontakt, så stiller vi på et uforpliktende møte og oppdaterer deg 

om de gode valgmulighetene du har. Vi har det seneste året brukt mye tid og ressurser på 

å tilpasse organisasjonen til våre kunders behov og finpusse produkter og service overfor 

kundene. God personlig service og inngående kunnskap om markedene vi opererer i 

er svært viktig. Vi ønsker å være best til dette, og derfor legger vi sterk vekt på å være tilstede 

med et dyktig serviceapparat der kundene er. På de neste sidene kan du 

for eksempel lese om vårt kontor i Hamar, som på mindre enn ett år har 

bygget opp en lønnsom virksomhet tuftet på lokale krefter med innsikt 

i og kunnskap om Mjøs-regionen. 

Svea Finans har et bredt produktspekter innen fordringsadministrasjon, 

og ved å utnytte våre produkter til fulle kan det åpne seg muligheter 

du ikke var klar over at du hadde. Særlig nå når bankene 

ikke er like ivrige etter å låne deg penger. 

OLAV GRØNDAHL, 

ADM. DIR., SVEA FINANS NORGE 

ANSVARLIG REDAktØR 

Olav Grøndahl 

REDAktØR 

Christine Walseth Selboe 

christine.selboe@sveafinans.no 

tEkStER 

Midweek Media 

FORSIDEFOtO 

Jessica Gow / SCANPIX 

FOtO 

Stig Jarnes 

Scanpix 

tRYkk 

PJ Trykk AS 

UtGIVER 

BeSøkSAdreSSe 

Svea Finans, 

Innspurten 15, 0663 OSlO 

POSTAdreSSe 

PB 6601, etterstad, 0607 Oslo 

Telefon: 21 54 24 00 

Svea Finans er et av Nordens største 

privateide finanshus. Konsernet er blant 

de største i Norden innen faktura- og 

reskontroservice, samt finansiering og 

inkasso. 

www.sveafinans.no 

PRODUSERt AV 

Midweek Media AS 

karl Johans gate 2, 0154 Oslo 

Telefon: 21 04 21 00 

www.midweek.no 

Midweek Media utfører ulike publiseringsoppdrag 

for våre kunder. Gjennom 

oppdragsbaserte publikasjoner skaper 

vi unike redaksjonelle konsepter basert 

på hva du som kunde ønsker å oppnå. 

Vår redaksjon og våre grafikere har 

lang erfaring og strategisk redaksjonell 

kompetanse innen flere virksomhetsområder 

samt en unik tilnærming til 

redaksjonell markedsføring. 

2 1/2012 SVEA FINANS

Finansnæringens 

dag arrangeres 

27. mars arrangeres Finansnæringens 

dag på Radisson Blu Plaza i Oslo. Dyktige 

foredragsholdere vil rette oppmerksomheten 

mot ungdom og økonomi, 

klimaforandringer og store endringer 

i finansnæringens rammebetingelser. 

Norges Bank presenterer 

årets første rapport 

om finansiell stabilitet 

i Norge 

15. mai presenterer Norges Bank årets 

første rapport om finansiell stabilitet 

i Norge. Rapporten skal gi et bilde av 

hvor godt rustet det finansielle systemet 

i Norge er til å tåle forstyrrelser. 

Norges Bank leverer 

årsrapporten om betalingssystemer 

2011 

30. mai slipper Norges Bank års- 

rapporten om betalingssystemer 2011. 

Rapporten blir publisert som en del 

av arbeidet med å fremme robuste og 

effektive betalingssystemer. 

SVEA FINANS 1/2012 

Utlånsundersøkelsen 

fra Norges Bank for andre 

kvartal offentliggjøres 

19. juli offentliggjøres Norges Banks utlånsundersøkelse 

for andre kvartal. Undersøkelsen skal gi 

en statusrapport over tilbud på og etterspørsel 

etter lån og hvilke betingelser som ligger til grunn. 

FAGSTOFF 

INTERESSEKALENDER 2012 

Det skjer 

i finansnæringen 

Her er noen utvalgte hendelser av interesse 

for aktører i finansbransjen i 2012. 

JANUAR FEBRUAR MARS 

27. MAR S 

APRIL 

MAI JUNI JULI AUGUST 

15. MAI 

30. MAI 

19. JULI 

SEPTEMBER 

16. SEPT 

OKTOBER NOVEMBER DESEMBER 

Den årlige høstkonferansen 

til Bankenes Sikringsfond 

arrangeres i Trondheim 

16. september går Bankenes Sikringsfonds årlige 

høstkonferanse av stabelen. Arrangementet, som i år 

er lagt til Trondheim, tar for seg bankenes store utfordringer, 

som nye krav til kapitaldekning og likviditet. 

3

FEATURE 

BYÅSEN IL FYLLER 90 ÅR 

Bredde og 

vinnere i 90 år 

Byåsen idrettslag er med sine 3000 medlemmer den største 

idrettsklubben i Trøndelag. Medlemsantallet forteller om stor 

bredde, men klubbens 90 år lange historie vitner også om et 

idrettslag som har klart å avle frem vinnere både nasjonalt og 

internasjonalt gjennom systematisk arbeid. 

Det var ski som var den 

dominerende grenen fra 

starten 30. oktober 1921, 

da et trettitall ungdommer 

samlet seg på Stavne 

Samvirkelag og grunnla Byåsen IL. 90 år senere 

er fortsatt skisporten den mest fremtredende 

aktiviteten i klubben. For de kombinertinteresserte 

klinger Magnus Moans 

navn godt, mens hoppentusiaster vil nikke 

gjenkjennende til både Torbjørn Falkanger 

og Tommy Ingebrigtsen. De som følger med 

på langrenn, og har gjort det en stund, vil 

huske Frode Estil og Tor Arne Hetland. Skisporten 

er med andre ord fortsatt en bærebjelke 

i klubben. 

Ett av klubbens store øyeblikk 

Ett av de største øyeblikkene i Byåsens ILs 

historie, og ganske sikkert det viktigste øye- 

blikket i 17 år gamle Tommy Ingebrigtsens 

idrettskarrière, kom i 1995, under VM 

på ski, i Thunder Bay i Canada, eller for å 

være mer presis: Stedet er toppen av tårnet 

i den store VM-bakken i den lille byen 

ved Lake Superior like ved grensen til USA. 

Ingebrigtsen står igjen alene. Han er siste 

mann utfor. Han leder etter første omgang og 

må strekke seg til over 126 meter for å vinne. 

Unggutten klinker til med ny bakkerekord 

på 137 meter, utklasser verdenseliten med 

Andreas Goldberger i spissen, og henter VMgullet 

hjem til Norge, Trondheim og Byåsen IL. 

Øyeblikket skapte også én av de mest minne- 

verdige scenene i NRKs endeløse rekke av 

sportssendinger, da en ekstatisk kommenta- 

FAKTA 

HØYDEPUNKTER 

■■1921. Byåsen IL 

blir grunnlagt 

30. oktober. 

■■1942. Lagets 

virksomhet blir 

innstilt 24. februar. 

■■1945. Virksomheten 

gjenopptas 

23. mai. 

■■1945. Byåsen IL 

og Byåsen Arbeideridrettslag 

blir 

ett idrettslag 

1. juni 1945. 

■■1990. Byåsen 

IL får Trondheim 

Kommunes kulturpris 

for allsidighet 

og gode resultater. 

■■1995. Tommy Ingebrigtsen 

tar VMgull 

i hopp stor bakke 

i Thunder Bay. 

■■2003. Byåsen tar 

første, tredje og 

fjerdeplass i herrenes 

NM-stafett 

i langrenn. 

■■2012. Byåsen vinner 

herrestafetten 

i NM på Voss. 

tor Arne Scheie ytret den legendariske «Får jeg 

kysse deg, Jon!», hvorpå kommentatorkollega 

Jon Herwig Carlsen repliserte «Ja, ja!». 

– Det er nok vanskelig å komme utenom 

det øyeblikket når vi skal rangere klubbens 

største sportslige øyeblikk. Ikke bare fordi 

det var en fantastisk idrettsprestasjon, 

men også fordi det var så overraskende 

og spesielt, sier daglig leder Leif Lande i 

Byåsen IL. 

Lande minnes også NM-stafetten i langrenn 

i Molde i 2003 med stor glede, da Byåsen 

tok første, tredje og fjerde plass i herrenes 

stafett. Selv om de færreste av oss får 

oppleve hvordan det er å stå igjen på toppen 

av bakken alene i en VM-finale i hopp, eller 

krysse målstreken først i et norgesmesterskap, 

er det vel så viktig å ta vare på de gode 

øyeblikkene som små og store kan glede 

seg over i idretten. 

Gode treningsforhold 

Lande har flere gode forklaringer på Byåsens 

suksess. – Én hovedårsak er beliggenheten. 

Vi har Bymarka rett utenfor døren, og gode 

treningsforhold. At vi har et eget anlegg, betyr 

selvsagt også veldig mye. Det er et miljø- 

skapende samlingspunkt. Vi har også en 

plan for å skape godt miljø for utøvere, og da 

kommer talentutviklingen ofte av seg selv. 

Vi bruker også yngre aktive til å trene ungene, 

og vi prøver ikke å bruke foreldrene som 

trenere. Minst mulig aldersforskjell mellom 

trener og de som trenes har vist seg å være 

en suksessfaktor. Det handler ofte om å 

kommunisere på samme nivå, sier Lande. 



HOPPEt tIL VM-GULL. 

Under VM på ski i Tunder Bay i 1995, 

hoppet 17 år gamle Tommy Ingebrigtsen 

hele 137 meter og utklasset verdens-eliten. 

VM-gullet ble brakt hjem til Norge, 

Trondheim og Byåsen IL. 

FOTO: PER FRONTH NYGAARD / VG / SCANPIX 

Det er nok vanskelig 

å komme utenom det 

øyeblikket når vi skal 

rangere klubbens største 

sportslige øyeblikk. 

Leif Lande, Byåsen IL 

Veldrevet breddeklubb 

Svea Finans har kontor i Trondheim og ønsker 

å støtte opp under positive aktiviteter i 

byen. Svea fant det naturlig å støtte Byåsen, 

først og fremst fordi idrettslaget er en veldrevet 

breddeklubb. – Vi har et ønske om å spille 

på lag med breddeidretten, og er stolt over å 

samarbeide med dette flotte idrettsmiljøet. 

Svea har ambisjoner om å støtte gode tiltak 

og på den måten vise at vi tar samfunnsansvar 

i de ulike delene av landet der vi er representert. 

På denne måten ønsker vi selvsagt 

også å få mer dekning, ytterligere positiv 

tone og økt interesse for Svea Finans, sier 

administrerende direktør Olav Grøndahl. 

I angrepsposisjon 

Grøndahl understreker at det generelt er riktig 

og naturlig for Svea å sammenligne seg 

med Byåsens verdibegreper. Først og fremst 

fordi den fantastiske dugnadsånden i klubben 

er nøkkelen til godt samhold og gode resultater. 

Bredde er det viktigste, men at Byåsen 

IL gjennom tiår har utviklet vinnere, er selvsagt 

gunstig for sponsorer og samarbeidspartnere. 

– Det å være offensiv og være i 

angrepsposisjon er sammenfallende for Byåsens 

breddesatsing og Svea Finans. Gjennom 

hardt arbeid over tid vil man også utvikle 

vinnere og øvrige gode resultater. 

Godt grunnlag for satsing 

Vi vender tilbake til Leif Lande for å høre 

hvilke tanker han gjør seg om Byåsen 

Idrettslags fremtid. – Vi kommer til å satse 

videre. Det er god stemning i klubben og 

enighet om det vi gjør, og befolkningsstrukturen 

i området er gunstig, sier han og trekker 

frem en fersk historie fra Norgescuprennet 

i Granåsen i januar for å illustrere hva 

han mener: – Rennet i Granåsen er nettopp 

avsluttet, og funksjonærene er på vei hjem. 

Det siste én av dem spør meg om før han går 

er «Når er neste arrangement?». Han hadde 

allerede lyst til å bidra igjen. Det forteller litt 

om hvordan ånden i klubben er, sier sjefen 

for 90-årsjubilanten Byåsen IL. 

5

FAGSTOFF 

MÅLPROSESSER 

FORMES AV MÅLEt. – Vi former målet, deretter former målet oss, sier Bjørge Stensbøl, tidligere toppidrettssjef. 

Vær først over 

målstreken 

Selv om du ikke sikter mot olympiske medaljer og tiendedeler, 

kan du lære mye av toppidrettens fokus på målprosesser. 

Tidligere toppidrettssjef ved Olympiatoppen, 

Bjørge Stensbøl, vet alt om hvor viktig 

en tydelig visjon og klare mål er for å 

lykkes, enten det gjelder skisporet eller næringslivet. 

– Jeg legger veldig stor vekt på visjonen fordi 

den gir oss en fremtidsretning. Den gir oss noe å 

styre etter, sier han. 

I næringslivet går man ofte inn med fullt trykk på 

produkt og salgsmål, men med 100 prosent fokus på 

det, er det mye annet som kan bli glemt. 

– Vi former målet, deretter former målet oss, 

sier Stensbøl. – Det tydeliggjør viktigheten av å 

legge listen høyt i målprosessen. Legger du listen 

høyt, blir du formet ut fra det. 

Samtidig hjelper det ikke med store mål dersom 

du ikke vet hvordan du skal komme dit. Tenk grundig 

gjennom hvilke delmål du må sette deg for å oppnå 

hovedmålet, og hva som skal til for å nå hvert delmål? 

– Vi ser nok av høye målsettinger, men samtidig 

ser vi mange tilfeller der man ikke har gått inn i 

målsettingen og definert de viktige målparametrene, 

understreker Stensbøl. 

Fokuser på delmålene 

Toppidrettsutøvere bearbeider sine forutsetninger 

for å nå målet, i stedet for utelukkende å holde fokus 

på selve gullmedaljen. I næringslivet må du hele tiden 

tenke på de arbeidsoppgavene du har foran deg 

og gjennomføre dem optimalt. Da vil målet komme 

av seg selv som en konsekvens av god gjennomføring. 

Du bør ikke tenke for mye på «medaljen» som 

venter der fremme, da blir man lett distrahert. 

– Vi bruker denne metodikken når vi trener ledere 

i næringslivet, sier Stensbøl. Vi jobber med 

rammebetingelsene til de blir bedre og bedre. Han 

opplever ofte at ledelsen setter mål men at det 

skorter på gjennomføring og oppfølging. 

– Å drive slike prosesser er ikke vanskelig. Det 

er viktig å gjøre det grundig og involvere folkene, 

konstaterer han. 

Definer målet sammen 

Har du et team som skal drive bedriften fremover, 

må du nettopp sørge for at målene er forankret 

hos alle og ikke tredd nedover hodene på medarbeiderne. 

– Er du en leder, er det helt avgjørende å ha med 

seg de man skal nå målet sammen med. Målet må 

defineres sammen med organisasjonen, påpeker 

Stensbøl. Involverer du medarbeiderne, er det lettere 

å oppnå både målforståelse og en høy grad av 

målforpliktelse. 

INTERVJU 

VEIEN MOT MÅLET 

Lær av topp- 

idretten 

Hvordan kan næringslivet lære av 

toppidretten når det gjelder gjennomføring 

av gode målprosesser? 

– Min erfaring er at næringslivet har mer 

ensidig fokus på selve resultatmålet. Idretten 

har mer fokus på det som skal til for å nå målet, 

på hva som må utvikles, rett og slett strategien, 

som er «veien mot målet». Idretten er 

flinkere til å forankre målene nedover i organisasjonen. 

Skal du oppnå resultater, må det 

bety noe for den enkelte. 

Hvordan gjennomfører man 

en slik målprosess? 

– Vi jobber med å identifisere de viktigste 

faktorene som er knyttet til resultatoppnåelse. 

Når prioritering er foretatt, konkretiseres 

det forventede arbeidet i detaljerte 

utviklingsplaner, eller treningsplaner. Denne 

viktige fasen av prosessen må de som skal 

nå resultatene delta i. Ellers er det vanskelig 

å få god nok gjensidig forankring og forpliktelse. 

Lederes viktigste utfordring blir å 

gjennomføre gode involverende prosesser, 

prioritere sammen med medarbeiderne, og 

følge systematisk opp det man er enige om 

å utvikle. Altså det vi kaller en «årsaks- og 

konsekvenskultur». 

Hvorfor skal man gjøre det? 

– Er du involvert i selve mål- og utviklingsprosessen 

i bedriften, så blir du straks mer motivert. 

Du får mer ansvarsbevisste medarbeidere 

hvis du involverer dem i målprosessen. 

Bedre motivasjon – bedre resultater. Men, vi 

skal ikke glemme at motivasjonen lett fordunster 

hvis det ikke er systematisk oppfølging, 

med konstruktive tilbakemeldinger gjennom 

aktiv coaching. 

Johan Kaggestad, tidligere landslagstrener i friidrett 

6 1/2012 SVEA FINANS 

FOTO: SCANPIX

Slik lykkes 

du med 

målprosesser 

Her er ti steg som hjelper deg og din virksomhet 

til å lykkes med målprosesser. 

Sett en visjon 

1Det gir fremtidsretning og noe å styre 

etter. Visjonen må være spenstig og ambisiøs, 

men samtidig troverdig. Dette 

er den overordnede målsettingen. Finn 

gjerne noe å være best på som skiller deg fra 

konkurrentene. 

Definer verdier 

2Hvordan må du og virksomheten 

være for at visjonen skal oppnås 

og hva ønsker du at dine kunder og 

interessenter skal si om dere? 

Jakt på forbedringer 

3 

For å lykkes med målprosesser er 

en prestasjonskultur viktig. Det betyr 

stadig jakt på forbedringer og kontinuerlig 

utvikling. Du trenger lidenskap, 

høye ambisjoner, høy prestasjonsevne, vilje til å 

gjøre det som skal til for å nå målet og stor gjennomføringskraft. 

Involver alle parter 

4Har du et team, så involver dem fra 

starten. Slik får du nytte av flere ideer 

i tillegg til at det skaper eierskap og 

aksept, medansvar og motivasjon. 


Legg listen høyt 

5Husk at det overordnede målet 

forteller deg hvor du skal, og så definerer 

målprosessen hvordan du/dere 

skal komme dit. Målene må være realistiske, 

oppnåelige, spesifikke og målbare. 

Hva skal til for å nå målet? 

6 

Gjennomgå så alle forutsetningene 

som skal til for å nå målene. Skill ut 

de faktorene du kan påvirke (faktorisering). 

Definer hvor dere er i dag 

(nå-situasjonen), hvor dere trenger å være for 

å oppnå resultat-målene (ønsket situasjon) og 

hva som skal til for å komme dit. 

Identifiser utviklingsområder 

7 

Identifiser personlige utviklingsområder 

(treningsområder) og legg fokus på de 

områdene hvor det er størst avvik mellom 

nå-situasjon og ønsket tilstand. Utarbeid 

en konkret treningsplan for hver enkelt område. 

Bearbeid forutsetningene 

8 

Når et mål er fastlagt, skal du ikke 

holde fokus på selve målet men isteden 

kontinuerlig bearbeide forutsetningene 

for å nå det. Tenk hele tiden 

FAGSTOFF 

10 STEG TIL BEDRE MÅLPROSESS 

på og gjennomfør de arbeidsoppgavene du har 

foran deg på optimalt vis. Målet kommer da som 

en konsekvens av god gjennomføring. 

Motiver teamet 

9 

Har du et team, har du som leder et 

ansvar for å utvikle, coache og motivere 

dem. Hver enkelt må ha tro på 

at de vil klare oppgaven og en god 

oppfatning av egen mestringsevne for å prestere 

optimalt. 

Vær åpen for omstilling 

10 

Forutsetninger for suksess 

er fokus, gode prioriteringer, 

oppfølging, grundighet og å 

bruke tid på prosessen. Siden 

dette er en kontinuerlig prosess med stadig læringseffekt, 

må du være villig til å omstille deg 

og justere etter hvert som det blir nødvendig. 

Visjonen må være spenstig 

og ambisiøs, men samtidig 

troverdig. Dette er den over- 

ordnede målsettingen. 

7

FEATURE 

SVEAS NYE LOKALKONTOR 

Vi gjør teori 

om til suksess 

på Hamar 

Alle snakker om personlig oppfølging og om å være tett 

på kundene, men ikke alle gjør noe med det. På Hamar gjør 

Svea Finans ord til lønnsom handling. 

De fleste store aktørene 

i finansnæringen har 

vanligvis lokale selgere 

i distriktene og et produksjonsapparatet 

med 

saksbehandlere og rådgivere sentralisert ved 

et hovedkontor. I Svea Finans er det tradisjon 

for å være tilstede også på mange mindre 

steder i Norden. 

Roland Mortvedt leder Sveas Hamar-kontor 

med til sammen seks ansatte. Selskapet 

ble etablert 1. mars 2011. Kontoret på Hamar 

tilbyr hele Sveas produktspekter, inkludert 

factoring og finansielle tjenester, men 

jobber primært med betalingsoppfølging og 

inkasso. Samtlige ansatte arbeidet tidligere 

hos en konkurrent, der de opplevde at viljen 

til å satse på Hamar var liten og at stadig flere 

av kundene ble håndtert fra Oslo. 

– Den utviklingen var vi uenige i, sier 

Mortvedt. 

Har livets rett 

Svea Finans ønsket derimot å ta grep om 

markedet i Mjøs-regionen, og Mortvedt mener 

satsingen på Hamar langt påvei avliver 

myten om at det er så mye å spare på å sentralisere 

forretningen. – Mange mener at 

sentralisering gir bedre resultater, men når 

du samler alt på ett sted, fjerner du nærheten 

til kunden og markedet. Kunden får en 

mer upersonlig opplevelse, og det går ut over 

resultatene. Vi ønsker å skape noe her i Hamar 

og ha eierskap til det vi gjør. Vi har på 

ni måneder bevist at vi har livets rett. Siden 

FAKTA 

HAMAR 

■■Hamar er den 

største byen i 

Hedmark fylke og 

det største tettstedet 

i region 

Innlandet med 

over 30 000 innbyggere. 

■■Næringslivet i 

regionen er dominert 

av jordbruk, 

skogbruk og nærings- 

og nytelsesmiddelmiddelindustri, 

med meierier 

og slakterier 

og brennerier på 

Moelv og Stange, 

som bruker poteter 

fra distriktet. 

■■Hamar kommune 

grenser i vest til 

Ringsaker, i nordøst 

til Åmot, i øst 

til Løten, og i sør 

til Stange. 

oppstarten i mars, har vi fått mange store lokale 

kunder og vi har iløpet av denne korte tiden 

også oppnådd lønnsomhet, sier han. 

Mange fordeler 

Mortvedt mener det i mange tilfeller er bedre 

og enklere å operere fra Hamar enn fra 

for eksempel Oslo. – Det er mange fordeler 

med ikke å være lokalisert i en storby. Alle 

kostnader er lavere og bemanningen er mye 

mer stabil. Mange av våre kunder synes også 

det er viktig at vi er til stede lokalt og at 

det er lett å få tak i oss. Selvsagt er det også 

et bidrag til byen og lokalmiljøet at vi klarer 

å opprettholde arbeidsplasser. Det setter 

de lokale kundene pris på, sier han. 

Personlig kontakt 

Mortvedt er overbevist om at den direkte 

kontakten med kunden er viktigere enn 

mange i bransjen tror. – Hos oss slipper du å 

taste inn et valg når du ringer. Du får direkte 

kontakt. Når vi jobber med pengeinnkreving, 

er det viktig å ha denne kontakten; for du må 

vite hvem som håndterer hver enkelt sak. Du 

får mer personlig touch og kompetanse enn 

du får i en inkassofabrikk. Her jobber alle 

svært operativt. Jeg, som leder denne bedriften, 

er også operativ på alle måter. 

For en god del kunder er det viktig å vite at 

rådgiverne som håndterer saken har inngående 

kunnskap om det lokale markedet. 

– Kundene får en langt bedre service og 

bedre resultater. Det kan vi dokumentere. På 

den korte tiden vi har holdt på har vi passert 

LOkALkONtOREt 

PÅ HAMAR 

1. Roland Mortvedt 

Daglig leder, Svea Hamar. 

2. Sentral beliggenhet 

Utsikten fra kontoret 

viser torget med Mjøsa 

i bakgrunnen. 

3, 5. Åpent landskap 

De ansatte hos Svea 

Hamar sitter i et åpent, 

luftig og moderne lokale. 

4. Møtepunkt 

Kaffemaskinen er et 

naturlig møtepunkt på 

Hamar-kontoret. 

6. De ansatte 

Fra venstre: Thor Solberg, 

Kent Gransbåten, Petter 

Bru, Hanne Brenna, Roy 

Skymoen og Roland 

Mortvedt. 

ALLE FOTO: STIG JARNES 



1 

2 

3 

4 

5 

6 

Du får mer personlig 

touch og kompetanse 

enn du får i en inkassofabrikk. 

Roland Mortvedt, Sveas kontor på Hamar 

mer enn 100 store lokale kunder. Sitter du i 

Oslo eller Trondheim, skal du jammen gjøre 

en god jobb for å skaffe kunder i Hamar-området. 

Vi som er her har til sammen 88 års 

erfaring. Vi har mange gode relasjoner og 

tillit i markedet, sier Mortvedt. 

Gode resultater 

At det er viktig å ha lokalkunnskap om markedet, 

er viseadministrerende direktør Svein 

Håvard Sørum i Strand Unikorn enig i. Han 

har hatt et kundeforhold til Mortvedt og medarbeiderne 

som nå jobber ved Sveas Hamarkontor 

i mange år. 

– Vi har fulgt disse personene fra Lindorf 

via Kredinor og nå til Svea Finans. Det sier 

vel sitt. Det handler mye om den personlige 

siden av saken. Vi er avhengig av høye løsningsgrader 

og en samarbeidspartner som 

forstår vår bransje og dermed vår kundegruppe. 

Derfor har vi valgt å følge den kompetansen 

som Svea Finans besitter. Vi er 

opptatt av at våre kunder, som av én eller 

annen grunn har havnet på restanselisten 

og er oversendt til Svea Finans, også etter 

at beløpet er krevd inn, skal ønske å handle 

med Strand Unikorn, sier Sørum. 

Fordel med lokale rådgivere 

Bedriften, med hovedkontor på Moelv og milliardomsetning, 

produserer og selger ulike 

landbruksprodukter som bl.a. kraftfôr og såvarer 

(korn, frø og settepotet). De driver også 

med kornhandel (matkorn og fôrkorn), import 

og salg av råvarer til kraftfôrproduksjonen, 

samt salg av gjødsel og andre produkter 

gårdbrukeren trenger i sin produksjon. Bedriften 

produserer dessuten sprit basert på potet 

til Arcus. Sørum mener det er en fordel å ha 

lokale saksbehandlere og rådgivere. 

– Ja, det ser vi på som viktig. De kjenner 

bedriftene og kundene i regionen. Det er 

noe som heter at «folk kjøper folk». Vi har 

mange kunder som driver med ulike produksjoner 

med forskjellige rammebetingelser. 

De har ulike handlingsmønstre og måter å få 

inntektene sine på, så det er absolutt en fordel 

å kunne bransjen, sier Sørum. 

9

FEATURE 

VERDIEN AV KUNST I ARBEIDSLOKALER 

Kunst til 

stimulans 

Da Svea Finans flyttet inn i nye lokaler i Helsfyr Atrium, 

ble det invester mye tid og penger i å utsmykke lokalene. 

Kunsten som pryder lokalene, skaper trivsel og 

kreative stimuli i det daglige arbeidet. 

Det er viktig for oss å vise at vi 

setter pris på våre ansatte. Da 

vi overtok de nye lokalene på 

Helsfyr, var de strippet for alt; 

det så nesten sterilt ut. Vi fant 

det derfor naturlig å investere i kunst for å få trivelige 

omgivelser. Vi merker at dette gir de ansatte 

stimulans i arbeidet, og vi får udelt positive tilbakemeldinger 

fra medarbeiderne og besøkende 

på våre valg av kunstverk, sier Christine Walseth 

Selboe i Svea Finans. 

Det er med andre ord de immaterielle verdiene i 

kunsten som er viktig for Svea Finans. Kunsten sees 

på som et arbeidsverktøy på lik linje som skrivebord, 

kontorstoler og annet inventar. I de nye lokalene har 

Svea fått til en gjennomgående estetisk linje, som 

det er grunn til å være svært fornøyd med. 

– Da vi skulle velge ut kunst til lokalene, var det 

svært viktig at den passet inn. Vi lyttet mye til mage- 

følelsen, i tillegg til at vi fikk god hjelp fra en ekstern 

utsmykkingskonsulent. Som et supplement 

til kunstverkene, valgte vi å utsmykke veggene 

FAKTA 

KUNST I NORSKE BEDRIFTER 

■■Flere av Norges største konsern ser verdien av 

å investere i kunst på arbeidsplassen. DnB, Statoil, 

Telenor, Statkraft, Norsk Tipping og Freia har alle 

gjort store kunstinvesteringer gjennom årene. 

■■Flere av selskapene låner også ut kunstverkene 

til utstillinger i inn- og utland. 

■■Den totale verdien av kunstsamlinger i norske 

bedrifter er vanskelig å anslå. Trolig dreier det seg 

om flere milliarder kroner. 

med tapet i utradisjonelle farger og mønster, og vi 

har lagt ned mye arbeid i å få et godt helhetlig uttrykk 

i lokalene, sier Walseth Selboe. 

Rød tråd i verkene 

I prosessen med utsmykking av lokalene valgte 

Svea Finans å få profesjonell hjelp til valg av 

kunst. Valget falt på Kristine Koller fra Kunstverket. 

Kunstverket Galleri ble stiftet i 1989 og er én 

av Norges ledende private formidlere innen kunstnerisk 

utsmykking av næringsbygg og offentlige 

institusjoner. Selskapet skreddersyr spennende og 

unike løsninger for hvert enkelt prosjekt. 

– Når man velger ut kunst til lokalene, er det viktig 

å ha en rød tråd i verkene. Det er heller ikke tilfeldig 

hvor man plasserer kunsten. Hensikten er jo 

at flest mulig skal kunne dra nytte av den iløpet av 

arbeidsdagen, sier Kristine Koller. 

Åpne løsninger 

Vanligvis plasseres kunsten på steder der mange 

mennesker oppholder seg iløpet av en arbeidsdag. 

Det er gjerne sentrale områder som inngangsparti, 

styrerom, kantine, møtelokaler og åpne kontorlandskap 

som prioriteres til kunstnerisk utsmykking. 

På den måten får både de ansatte og besøkende 

tilgang til kunstverkene. 

Hvilke typer verk som plasseres avhenger ofte 

av byggets planløsninger. I moderne arkitektur 

benyttes stadig mer åpne løsninger, der store 

vegger og skiller blir erstattet av glassfasader. 

Bevegelse bort fra den «tradisjonelle» utsmykkingen 

åpner for nye kreative løsninger, slik som 

frittstående objekter, lysinstallasjoner eller kunst 

direkte på glassflater. 

1. Skaper engasjement. 

Anne Sofie M. Jacobsen, 

Elisabeth Overaa og Richard 

Hellerud foran bilder 

av den Stavanger-baserte 

kunstneren Craig Flannagan. 

2. Stimulerer styret. 

Kommunikasjonsrådgiver 

Christine W. Selboe foran 

et bilde av den norske 

kunstneren Per Fronth 

i Svea Finans’ styrerom. 

3. Inspirasjon i det blå. 

Bilder av den norske 

kunstneren Stig Andersen 

i Sveas åpene kontorlandskap. 

Han arbeider som 

maler og grafiker. 

Kunst i samspill med omgivelsene 

Norske og internasjonale bedrifter benytter seg 

i økende grad av utsmykking til intern miljøskapning 

og ekstern profilering av bedriften. Kunsten 

sees på som en del av bedriftens helhetlige image 

og benyttes for å reflektere og underbygge selskapets 

kultur. For å styrke bedriftens identitet gjelder 

det derfor å finne et riktig uttrykk, slik at kunsten 

spiller på lag med de fysiske omgivelsene. 

Det korrekte uttrykk defineres gjennom en kort 

analyse konsentrert om markedet bedriften opererer 

i, konkurransesituasjon, visuell identitet, fremtidsvisjoner 

og planer. 

Fronth og Alveng 

Koller gjennomførte en befaring i lokalene til Svea 

Finans og kom så med forslag til hvordan utsmykkingen 

kunne utføres. Deretter gikk forslagene noen 

runder frem og tilbake, før de kom frem til utsmykking 

sammen. 

– Svea ønsket et fresh og moderne uttrykk i 

10 1/2012 SVEA FINANS 

2 

kUNStINVEStERINGENE I SVEAS LOkALER: 

3 

4. Møte med Fronth. 

Per Fronths moderne 

bilder setter tydelig preg 

på Svea Finans’ møtelokaler. 

5. Internasjonalt 

førsteinntrykk. 

Marianne Vu foran et 

fotografi av Dag Alveng 

med motiv fra New York i 

Sveas resepsjonsområde. 

6. Langs Nupens linjer. 

Kommunikasjonsrådgiver 

Christine W. Selboe 

passerer et karakteristisk 

Kjell Nupen-bilde i blått. 

ALLE FOTO: STIG JARNES

4 5 

kunsten. Valget falt blant annet på bilder av Per 

Fronth, de er fargesterke og veldig «i tiden». Til 

inngangspartiet valgte de et foto av Dag Alveng, 

som viser bybildet i New York. Bildet er trykket 

i flere lag direkte på aluminium. Jeg synes Sveas 

valg av kunst gir et godt uttrykk for selskapets 

identitet og profil, sier Koller. 

Stimulans skaper verdier 

Trivsel på arbeidsplassen har i de fleste tilfeller 

mye å si for produktiviteten. For et selskap som 

Svea Finans er det oftest de ansattes kunnskaper, 

kreativitet og samarbeidsevne som skaper 

verdier. Kunst på arbeidsplassen kan i høy grad 

bidra til å skape trivsel og samhørighet, grunnlag 

for diskusjon og engasjement, og er et bidrag til 

inspirerende omgivelser. God kunstnerisk stimulans 

fra arbeidsgiver kan derfor gi mye tilbake i 

form av økt produktivitet. Forskning har også vist 

at bedrifter med sterke kontakter inn mot kulturlivet 

er mer innovative. 


6 

Én av fem bedrifter 

En undersøkelse fra 2010 som Perduco Kultur utførte 

for Forum for Kultur og Næringsliv, viser at én av fem 

bedrifter har kjøpt kunst de siste tre årene. Profesjonelle 

samlere mener at kunstkjøp er en smart måte å 

markedsføre bedriften på. Det gir ikke bare et signal 

om god økonomi, dannelse og smak, men kan også 

benyttes aktivt til å profilere virksomheten og skape 

et godt omdømme både internt og eksternt. 

Undersøkelsen viser også at kvinnelige ledere 

i større grad kjøper inn kunstverk til bedriften enn 

mannlige ledere. I tillegg er bedrifter fra Sør- og Midt- 

Norge overrepresentert blant dem som kjøper inn 

kunstverk til bedriften. Tjenesteytende næringer gjør 

også dette i større grad enn det som er vanlig for industri 

og varehandel. 

De fire viktigste motivasjonsfaktorene for kjøp av 

kunst til bedriften viser seg å være muligheten til 

å skape trivsel for de ansatte på arbeidsplassen, å 

vise samfunnsansvar, å styrke bedriftens image og 

rykte, samt å gjøre en økonomisk investering. 

1 

CASE 

INVESTERING I VISUELL KUNST 

Tradisjon, 

merkevare og 

arbeidsmiljø 

I en undersøkelse gjennom- 

ført av Norges Næringslivsundersøkelse 

blant 2000 norske 

bedrifter, fikk Art & Business 

i Oslo vite at 20 prosent av 

bedriftene hadde investert i 

visuell kunst det siste året. 

For mange bedrifter i næringslivet 

handler investeringen om 

tradisjoner. – Av erfaring vet 

vi at motivasjonen for investering i visuell 

kunst i næringslivet er tredelt. For det 

første ser mange på kunstkjøp som en finansiell 

investering. Dette gjelder i størst 

grad store konsern, der denne typen investering 

er en tradisjon som har fulgt 

konsernet gjennom historien. I senere tid 

har flere mindre bedrifter tatt til seg denne 

tradisjonen, og startet med samme type 

investering, sier direktør Øyvind Stålsett 

i Art & Business. 

Kunst påvirker miljø 

Kunst kan også ha betydning for omdømmet 

til en bedrift, og kan være med på å rekruttere 

nye ansatte. 

– Mange bedrifter benytter kunst som en 

del av sin merkevarebygging, og til å fortelle 

omverden om seg selv og sin identitet. Bildet 

man skaper av seg selv har også betydning 

for hvem man tiltrekker seg når man søker 

nye medarbeidere. Et kunstbevisst ytre 

bilde gir attraktivitet, sier Stålsett. 

– Sist. men ikke minst investerer mange 

bedrifter i kunst for å inspirere og motivere 

sine ansatte. Kunst påvirker arbeidsmiljøet, 

kan skape engasjement, refleksjon og 

entusiasme på arbeidsplassen. Dette gjelder 

ikke bare den vakre og lett tilgjengelige 

kunsten, men også den som provoserer. Det 

er ofte den sistnevnte som skaper flest kreative 

diskusjoner og gir næring til nytenking 

på mange områder, sier Stålsett. 

11

FAGSTOFF 

TRYGG E-HANDEL 

Bidrar til 

trygg 

e-handel 

Norske forbrukere handlet for over 15 milliarder 

kroner i norske nettbutikker i 2011. Mange av 

forbrukerne har fått merke at ikke alle nettbutikker 

overholder de lovbestemte forbrukerrettighetene. 

At det er behov for en sertifiseringsordning 

for netthandelsbedrifter, 

synes udiskutabelt. 

Henstillingen fra oss og EU er 

at enhver seriøs netthandler 

bør være sertifisert, sier daglig leder Gerhard Anthun 

i Distansehandel Norge. 

Distansehandel Norge er bransjeorganisasjonen 

for bedrifter som bruker internett som salgskanal. 

Foreningen ble etablert som Norsk Postordreforening 

i 1983. I dag foregår åtte av ti postordrekjøp 

via internett, mot bare ett av ti for ti år 

siden. 

– I 2001 omsatte norske nettbutikker for rundt 5,9 

milliarder kroner. De foreløpige beregningene for 

2011 viser at omsetningen nå er oppe i 15,7 milliarder, 

en økning på 166 prosent på ti år. Ifølge Statistisk 

Sentralbyrå (SSB) handlet 41 prosent av den norske 

FAKTA 

HVA ER TRYGG E-HANDEL? 

■■trygg E-handel er en godkjenningsordning som 

gir deg sikkerhet for at du handler med et seriøst firma 

på internett. Når et firma er godkjent, betyr det 

at bedriften oppfyller kravene til å kunne kalle seg 

Trygg E-handel. 

■■kravene bygger på norsk lovverk for e-handel 

og erfaringer fra tilsvarende internasjonale godkjenningsordninger. 

Alle nettbutikker som er godkjente 

skal ha logoen for Trygg E-handel synlig på 

sin hjemmeside. 

befolkningen over 16 år i nettbutikker i 2004, mens 

hele 73 prosent gjorde dette i 2011, sier Anthun. 

Tallene fra SSB viser at syv av ti netthandlere 

kjøpte reiser, innkvartering og billetter til arrangementer, 

noe som gjør disse til de mest omsatte 

nettproduktene. Undersøkelser viser også at 80 

prosent av norske nettbutikker forventer omsetningsvekst 

i 2012, mot 67 prosent i Europa for øvrig. 

Dette gjør Norge til et av landene i Europa med 

størst tro på vekst innen netthandel. 

Konkurransefordel 

Da Distansehandel Norge etablerte ordningen 

«Trygg E-handel» i februar 2011, var det med mål 

om å gi forbrukerne rettigheter ut over de standardiserte 

salgsbetingelsene for netthandel som 

Forbrukerombudet anbefaler. Netthandelsbedrifter 

som har latt seg sertifisere det første året, har 

opplevd at ordningen er så god at den har gitt en 

konkurransefordel i det sterkt voksende markedet. 

– Undersøkelser vi har foretatt viser at ukjente 

netthandlere som blir sertifisert, har økt sin konverteringsrate, 

det vil si forholdet mellom salget 

og antall besøkende i nettbutikken, med opp til 30 

prosent, sier Anthun. 

Gode rettigheter 

Trygg E-handel har utviklet et sett med tolv krav 

som bygger på norsk lovverk for e-handel, og erfaringer 

fra tilsvarende internasjonale godkjenningsordninger. 

– De tolv kravene styrker forbrukernes rettigheter 

ved netthandelen. Den kraftige veksten i netthandel 

i Norge har også lokket til seg mindre seriøse 

bedrifter. Dersom nettbutikken er merket med 

«Trygg E-handel», kan du være trygg på at dine rettigheter 

som forbruker blir ivaretatt, sier Anthun. 

Et eget sekretariat følger opp de sertifiserte bedriftene 

og kan inndra sertifiseringen, dersom bedriften 

ikke overholder kravene. Bedriftenes kredittverdighet 

kontrolleres hver dag, og årlig gjøres 

det anonyme testkjøp for å kontrollere at forbrukernes 

rettigheter overholdes. Ordningen stiller 

krav til at henvendelser fra kunder skal besvares 

innen 48 timer. Forbrukeren skal få oppgitt hva totalprisen 

for handelen blir, og skal ha informasjon 

om leveringstid. Dersom kjøpet heves, skal kunden 

innen 14 dager få tilbakebetalt hele kjøpsbeløpet 


og utgifter til frakt. Det stilles også krav til at kundens 

angrerett, reklamasjon og garantivilkår er 

nøye beskrevet, og det stilles krav til bruksanvisninger 

og nettbutikkens finansielle sikkerhet. 

– I de tilfellene der kunder har følt at rettighetene 

ikke er blitt overholdt, er sakene der sertifiserte 

bedrifter har vært involvert, blitt løst enkelt mellom 

kunden og bedriften. De sertifiserte bedriftene 

tar dette seriøst, og det er sjelden at kundene har 

dårlige opplevelser med disse, sier Anthun. 

Sverige foran 

Sverige innførte denne ordningen i 2008, og iløpet 

av første halvår i 2012 vil ordningen omfatte over 

500 ulike nettbutikker. Etter ett års drift i Norge er 

det rundt 40 bedrifter som har latt seg sertifisere, 

og målet for 2012 er å passere 100. 


tRYGGERE HANDEL. 

Sertifiseringen «Trygg 

E-handel» er et redskap til 

å fremme en oversiktlig, 

seriøs og trygg handel 

på nettet, i tråd med de 

krav som stilles fra alle 

parter, sier Gerhard 

Anthun, daglig leder i 

Distansehandel Norge. 

FOTO: STIG JARNES 

– I Sverige har myndighetene stimulert ordningen 

med 1,5 millioner svenske kroner. I Norge er sertifiseringsordningen 

sålangt bekostet av Distansehandel 

Norges medlemsbedrifter, og med økonomisk 

støtte fra noen av foreningens forretningspartnere, 

blant andre Svea Finans. Uten støtte fra medlemsbedriftene 

og forretningspartnerne ville det neppe 

vært mulig å få til denne ordningen, sier Anthun. 

I tillegg har Distansehandel Norge fått støtte og 

tips fra offentlige etater, Forbrukerombudet og andre 

bransjeorganisasjoner. 

– Sertifiseringen er til fordel for alle parter. 

Trygg E-handel skal skape trygghet for dem som 

handler på nettet, enten de er selger eller kjøper. 

Det er et redskap til å fremme en oversiktlig, seriøs 

og trygg handel på nettet, i tråd med de krav som 

stilles fra alle parter, sier Anthun. 

INTERVJU 

PROSJEKTET ”TRYGG E-HANDEL” 

«Forbrukerne skal 

ha et reelt valg» 

Ronny Fossum, produktansvarlig SveaWebPay 

Hvorfor støtter SVEA Finans 

prosjektet «trygg E-handel»? 

– Bransjen må være tydelig og sette krav til 

seg selv. Vi må sørge for å ha effektive rutiner 

og systemer som gjør handel på nett trygt 

for forbrukerne. Det er viktig at vi er med på 

å sette standarden og heve forventningene 

til forbrukerne, slik at de useriøse får mindre 

spillerom. Forbrukerne skal ha et reelt valg. 

Å ha tilgang til god informasjon fra uavhengige 

kilder slik som Trygg E-handel, bidrar til 

større forståelse for de utfordringer bransjen 

og forbrukerne møter daglig. 

Hvordan støtter SVEA Finans 

prosjektet «trygg E-handel»? 

– Kjøpernes rettigheter og forpliktelser ved 

handel på den aktuelle nettsiden skal være 

tydelige. Kunden skal informeres om alle lover 

og regler som regulerer netthandel med 

private forbrukere og bedrifter. Vi tilbyr rådgivning 

angående rutiner, avtaledokumenter 

etc., og vi er tydelige om hva vi forventer. Vi 

deler også av vår erfaring til nye nettbutikker, 

eller dem som har liten erfaring med kredittsalg, 

og vi er med på å kvalitetssikre netthandelen 

for våre kunder. 

Hva betyr det for SveaWebPays kunder 

at SVEA prioriterer «trygg E-handel»? 

– Tilgjengelighet. Vi har en aktiv dialog med 

kundene og er behjelpelige med informasjon 

og råd om hvilke forpliktelser man har som 

selger, og spesielt som selger av varer på kreditt 

til både private forbrukere og bedrifter. Vi 

ønsker å bidra til å gjøre våre kunder til gode 

representanter for Trygg E-handel. Deres kunder 

får korrekt oppfølging i forhold til kreditten 

vi tilbyr. Vi vektlegger å unngå svindel og 

misbruk, noe vi også forventer av våre kunder. 

13

KARLSTADS TRENINGSTIPS 

FORBEREDELSER TIL HOLMENKOLLSTAFETTEN 

Treningstips til 

Holmenkoll- 

stafetten 

Her er Geir Karlstads treningsforslag for turløpere som har 

som mål å løpe Holmenkollstafetten. Forslaget tar utgangspunkt 

i fire økter per uke, og alle øktene avsluttes med å tøye 

godt ut. Husk å fylle på med vann i løpet av arbeidsdagen, slik 

at kroppen har riktig væskebalanse før du starter treningen. 

ØKT 1 - ROLIG JOGG 

Rolig joggetur på ca. 45 - 60 minutter. 

ØKT 2 - INTERVALL 

Oppvarming: 10 minutters jogg, avslutt med 

4 stigningsløp på ca. 80 meter. 

Hoveddel: 8 langintervaller på 1000 meter. 

3 minutters pause mellom hvert drag. 

(Det er viktig å starte dragene rolig nok til at man 

ikke blir stiv, og øke på de siste 500 meter), 

ØKT 3 - FARTSLEK 

Oppvarming: 10 minutter rolig jogging. 

Hoveddel: 15 minutter hurtig jogg, 5 minutter 

pause og nye 15 minutter hurtig jogg. 

ØKT 4 - INTERVALL 

Oppvarming: 10 minutters jogg, avslutt med 

4 stigningsløp på ca. 80 meter. 

Hoveddel: 10 kortintervaller av 30 sekunder løping, 

30 sekunders pause, 5 minutter pause, deretter 

10 nye kortintervaller. 

PROFIL 

GEIR KARLSTAD 

■■Alder 48 

■■Blant verdens beste skøyteløpere 

på 1980/90-tallet. Langdistansespesialist. 

■■Flere verdensrekorder på 5 000og 

10 000 m. Gull på 5000 og bronse 

på 10 000 m under OL i Albertville i 

1992. To NM-gull og bronsemedaljer 

i VM og EM allround. 

■■Først i verden under 14 minutter 

på 10 000 m. Sjef for skøytelandslaget 

fra 1998 til 2002. 

■■Arbeider nå med prosesser i Svea 

Finans for å få de ansatte og team 

til å nå høye mål. 


Ryddet opp, ble 

mer effektiv 

Regnskapssjef Per Erik Berg i Wittusen & Jensen sto overfor en rekke 

utfordringer da selskapet fant tiden moden til å innføre nye purre- 

og inkassotjenester. Valget falt på løsninger fra Svea Finans og Merit 

Consulting. 

Berg forteller at de kjørte all reskontrooppfølging 

via Kredinor, og brukte også rapporteringsverktøyet 

herfra. 

– Vi sto overfor en stor ryddejobb da vi bestemte 

oss for å bytte, først og fremst fordi vi har et gammelt 

ERP-system i forhold til Kredinors, sier Berg. 

Det største problemet var å få gjort ryddejobben, 

som blant annet besto i å få clearet åpne poster 

fra flere år tilbake og få avstemt dette mot Kredinor, 

forteller Berg. 

Komplett kompetanse 

Svea Finans er Merit Consultings største partner 

innenfor tjenestene som omfatter Merit Finance 

Services. Dette er tjenester som dekker områdene 

finansiering, leasing, factoring, reskontro, inkassoservice 

og web-pay. Merit Finance Services 

effektiviserer økonomiprosessene for kunder som 

benytter Lawson M3 som ERP-system. 

Berg forteller at én av de viktigste grunnene til 

at Wittusen & Jensen valgte å inngå samarbeid 

med Svea Finans nettopp er at Svea har tung kompetanse 

på M3. 

Forandringsstrategi 

Samarbeidet med Merit Consulting gjør Sveas 

kompetanse på M3 nærmest komplett. Kombinasjonen 

av dette systemet og Sveas konsept åpner 

store muligheter for å bedre bedriftens resultat 

gjennom å vise bedriften muligheten til en rimelig 

forandringsstrategi. For en rekke av Sveas kunder 

har denne forandringsstrategien gitt betydelig bedring 

i både likviditet og resultat. 

Denne forandringsstrategien er meget godt 

egnet for den typiske M3-bedriften, som ofte er 

en bedrift innen handel og produksjon. Dette er 

også selskaper som opererer med lave driftsmarginer 

i et presset marked. Derfor er kapitalrasjonalisering 

Sveas basisvirkemiddel, med mål- 


setning om å forbedre rentabiliteten ved raskere 

kapitalomsetning. Rentabilitet defineres som 

«bedriftens driftsresultat + finansinntekter, delt 

på den investerte kapital». Gjennom endring av 

arbeidsmetoder kan man frigjøre kapital uten å 

redusere virksomheten. 

Ytterligere besparelser 

Sveas produkter i M3 åpner muligheten for slike 

endringer av arbeidsmetoder. Eksempelvis vil man 

kunne spare opp mot én krone pr. faktura gjennom 

Sveas fakturaservice. Ytterligere besparelser – 

uten å redusere virksomheten – vil man også finne 

muligheter for gjennom den øvrige produktporteføljen. 

Disse løsningene er rasjonelle og binder 

ingen betydelige ressurser i bedriften i prosjekttiden. 

Itillegg er kostnadene for å etablere produktene 

akseptable. 

Ser resultater 

Berg har mål om at samarbeidet skal gi selskapet 

bedre effektivitet og mer lønnsomhet. 

– Ambisjonen er å få større kontroll på kundemassen. 

Vi ser det også som en stor fordel å 

få alt i eget hus. Det kutter vi mye kostnader på, 

sier Berg, som allerede i dag ser resultater av 

omleggingen. 

– Vi har lavere kostnader og mer effektiv oppfølging 

av reskontroen, sier Berg, som styrer en 

avdeling som til enhver tid har 100 til 200 inkassosaker 

gående, og må gjennomføre 200 til 300 

purringer månedlig. 

Wittusen & Jensen har hovedkontor i Oslo og 

salgskontorer spredt rundt om i landet. Bedriften 

har rundt 200 ansatte med en omsetning på rundt 

600 millioner kroner. Trykksaker og kontorrekvisita 

har vært bedriftens hovedprodukter siden starten 

i 1897. Selskapet har også en stor grafisk divisjon 

med blant annet web-designere. 

INTERVJU 

MERIT FINANCE SERVICES 

Et utstrakt 

samarbeid 

FAGSTOFF 

M3 

Hvilke produkter og tjenester kan Svea 

levere i samarbeid med Merit Consulting? 

– Sammen tilbyr vi en rekke produkter innenfor 

vår felles merkevare Merit Finance Services, 

sier konsulent Knut Barkhall. – Vi kan tilby tjenester 

innen factoring, finansiering, leasing, 

inkassoservice, reskontro og web-pay. Disse 

produktene er egnet til å effektivisere økonomiprosessene 

for kunder som benytter ERPsystemet 

Lawson M3. 

Hvilke gevinster kan man hente ved 

å benytte disse tjenestene? 

– Ved å bruke hele eller deler av konseptet 

vil brukeren oppnå bedre likviditet og bedre 

resultat gjennom sparte finanskostnader, lavere 

tap på krav, lavere lønnskostnad og mer 

effektive rutiner. Innfordring av faktura er tid- 

og ressurskrevende for mange selskaper, og 

effektivisering gir igjen kortere kredittid, økt 

likviditet og redusert bruk av egne ressurser. 

Hva er det som gjør disse produktene 

så effektive? 

– I kredittarbeidet innenfor inkasso og finans er 

det ingen standard for integrerte programvareløsninger 

mot M3 ERP-systemet. Merit Consulting 

og Svea Finans har laget standardprodukter, 

hvor Merit står ansvarlig for teknisk leveranse. 

Løsningene fungerer i den versjonen av M3 man 

kjøper og i alle versjoner man oppgraderer til. 

På den måten har man en garanti for at man kan 

oppgradere uten ytterligere investeringer. Standardproduktene 

er de beste på markedet i dag og 

vil ha en kvalitet og pris som er langt lavere enn å 

lage en spesialløsning mot en annen leverandør 

enn Svea Finans. Vi har sakte, men sikkert forbedret 

produktene over tid, og konklusjonen er at 

det er den best tilrettelagte form for kommunikasjon 

mellom system og tjenesteleverandør. 

... effektiviseringen gir 

kortere kredittid, økt 

likviditet og redusert 

bruk av egne ressurser. 

15

Visste 

du at… 

... du med fakturabelåning får 

raskt og effektivt tilgang til kapital 

som normalt er bundet opp i kunde- 

fordringer? I tillegg vil tjenesten 

erfaringsmessig gi deg store 

administrative besparelser. 

... en kundefordring kan, ifølge 

skattelovforskriften, føres som 

tap i regnskapet, hvis skyldneren 

f.eks. har gått konkurs eller ved 

forgjeves inkassopågang ikke 

betaler? 

... to prosent av de 4184 

nye aksjeselskapene som ble 

stiftet de første åtte ukene i år, 

har lavere aksjekapital enn det 

tidligere minimumskravet på 

100 000 kroner? Det viser tall 

fra Brønnøysundregistrene. 

... når grensen for registeringsplikt 

i Merverdiavgiftsregisteret 

overskrides, skal det beregnes 

MVA fra og med den faktura som 

medførte registreringsplikt? 

... dersom du venter 14 dager 

etter forfall med å sende første 

purring på en faktura kan du 

legge på et purregebyr lik en 

tiendedel av fastsatt inkassokrav? 

Du velger selv om du sender 

purring eller inkassovarsel etter 

14 dager. 

... halvparten av alle mellom 20 

og 30 år vet ikke konsekvensen 

av å få en betalingsanmerkning, 

og én av tre kjøper ting de 

egentlig ikke har råd til?

Balanse utgave 2

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?