Balanse utgave 2

svea.com

Balanse utgave 2

BALANSE

– en utgivelse fra Svea Finans ÅRGANG 2 / #1.2012

Har skapt

vinnere i 90 år

Magnus Moan, Torbjørn Falkanger, Tommy Ingebrigtsen, Frode Estil og

Tor Arne Hetland (bildet) har minst to ting til felles: De har skapt gyldne

øyeblikk for idrettsnasjonen Norge og vært medlemmer av Byåsen IL.

Foreningen har i 90 år dyrket frem vinnere gjennom å satse bredt. S. 4–5


LEDERORDET

OLAV GRØNDAHL

Et godt

alternativ

I disse usikre tider strammer bankene inn kreditt-

politikk og lånerammer. Heldigvis finnes det gode

alternative finansieringsmåter, også for små og

mellomstore bedrifter.

Det er et paradoks at når behovet for finansiering er størst, er det vanskeligst

å få tilgang til nødvendig kapital fra banken. Banken må se hele sin

låneportefølje under ett. Det kan gi uheldige utslag for enkelte bedrifter

som får likviditetsutfordringer i en periode – eller er redd for å få det.

I Svea Finans opplever vi nå en markant vekst innen finansiering av

SMB-markedet. Finansiering med fordringer som sikkerhet blir mer og mer aktuelt i Norge.

Her finnes det gode løsninger som både gir økt fleksibilitet og trygghet når det røyner på,

og bankene ikke lenger er villig til å ta risiko. Salgsfinansiering er en annen interessant

mulighet. Gjennom samarbeid med oss kan du tilby dine egne kunder finansiering når de

kjøper dine produkter. Samtidig får du kontanter med én gang salget skjer.

Skreddersyr løsninger tilpasset din bedrift

Vi forstår hvor viktig salg og likviditet er og kan derfor skreddersy løsninger tilpasset din

bedrift og dine behov. Ta kontakt, så stiller vi på et uforpliktende møte og oppdaterer deg

om de gode valgmulighetene du har. Vi har det seneste året brukt mye tid og ressurser på

å tilpasse organisasjonen til våre kunders behov og finpusse produkter og service overfor

kundene. God personlig service og inngående kunnskap om markedene vi opererer i

er svært viktig. Vi ønsker å være best til dette, og derfor legger vi sterk vekt på å være tilstede

med et dyktig serviceapparat der kundene er. På de neste sidene kan du

for eksempel lese om vårt kontor i Hamar, som på mindre enn ett år har

bygget opp en lønnsom virksomhet tuftet på lokale krefter med innsikt

i og kunnskap om Mjøs-regionen.

Svea Finans har et bredt produktspekter innen fordringsadministrasjon,

og ved å utnytte våre produkter til fulle kan det åpne seg muligheter

du ikke var klar over at du hadde. Særlig nå når bankene

ikke er like ivrige etter å låne deg penger.

OLAV GRØNDAHL,

ADM. DIR., SVEA FINANS NORGE

ANSVARLIG REDAktØR

Olav Grøndahl

REDAktØR

Christine Walseth Selboe

christine.selboe@sveafinans.no

tEkStER

Midweek Media

FORSIDEFOtO

Jessica Gow / SCANPIX

FOtO

Stig Jarnes

Scanpix

tRYkk

PJ Trykk AS

UtGIVER

BeSøkSAdreSSe

Svea Finans,

Innspurten 15, 0663 OSlO

POSTAdreSSe

PB 6601, etterstad, 0607 Oslo

Telefon: 21 54 24 00

Svea Finans er et av Nordens største

privateide finanshus. Konsernet er blant

de største i Norden innen faktura- og

reskontroservice, samt finansiering og

inkasso.

www.sveafinans.no

PRODUSERt AV

Midweek Media AS

karl Johans gate 2, 0154 Oslo

Telefon: 21 04 21 00

www.midweek.no

Midweek Media utfører ulike publiseringsoppdrag

for våre kunder. Gjennom

oppdragsbaserte publikasjoner skaper

vi unike redaksjonelle konsepter basert

på hva du som kunde ønsker å oppnå.

Vår redaksjon og våre grafikere har

lang erfaring og strategisk redaksjonell

kompetanse innen flere virksomhetsområder

samt en unik tilnærming til

redaksjonell markedsføring.

2 1/2012 SVEA FINANS


Finansnæringens

dag arrangeres

27. mars arrangeres Finansnæringens

dag på Radisson Blu Plaza i Oslo. Dyktige

foredragsholdere vil rette oppmerksomheten

mot ungdom og økonomi,

klimaforandringer og store endringer

i finansnæringens rammebetingelser.

Norges Bank presenterer

årets første rapport

om finansiell stabilitet

i Norge

15. mai presenterer Norges Bank årets

første rapport om finansiell stabilitet

i Norge. Rapporten skal gi et bilde av

hvor godt rustet det finansielle systemet

i Norge er til å tåle forstyrrelser.

Norges Bank leverer

årsrapporten om betalingssystemer

2011

30. mai slipper Norges Bank års-

rapporten om betalingssystemer 2011.

Rapporten blir publisert som en del

av arbeidet med å fremme robuste og

effektive betalingssystemer.

SVEA FINANS 1/2012

Utlånsundersøkelsen

fra Norges Bank for andre

kvartal offentliggjøres

19. juli offentliggjøres Norges Banks utlånsundersøkelse

for andre kvartal. Undersøkelsen skal gi

en statusrapport over tilbud på og etterspørsel

etter lån og hvilke betingelser som ligger til grunn.

FAGSTOFF

INTERESSEKALENDER 2012

Det skjer

i finansnæringen

Her er noen utvalgte hendelser av interesse

for aktører i finansbransjen i 2012.

JANUAR FEBRUAR MARS

27. MAR S

APRIL

MAI JUNI JULI AUGUST

15. MAI

30. MAI

19. JULI

SEPTEMBER

16. SEPT

OKTOBER NOVEMBER DESEMBER

Den årlige høstkonferansen

til Bankenes Sikringsfond

arrangeres i Trondheim

16. september går Bankenes Sikringsfonds årlige

høstkonferanse av stabelen. Arrangementet, som i år

er lagt til Trondheim, tar for seg bankenes store utfordringer,

som nye krav til kapitaldekning og likviditet.

3


FEATURE

BYÅSEN IL FYLLER 90 ÅR

Bredde og

vinnere i 90 år

Byåsen idrettslag er med sine 3000 medlemmer den største

idrettsklubben i Trøndelag. Medlemsantallet forteller om stor

bredde, men klubbens 90 år lange historie vitner også om et

idrettslag som har klart å avle frem vinnere både nasjonalt og

internasjonalt gjennom systematisk arbeid.

Det var ski som var den

dominerende grenen fra

starten 30. oktober 1921,

da et trettitall ungdommer

samlet seg på Stavne

Samvirkelag og grunnla Byåsen IL. 90 år senere

er fortsatt skisporten den mest fremtredende

aktiviteten i klubben. For de kombinertinteresserte

klinger Magnus Moans

navn godt, mens hoppentusiaster vil nikke

gjenkjennende til både Torbjørn Falkanger

og Tommy Ingebrigtsen. De som følger med

på langrenn, og har gjort det en stund, vil

huske Frode Estil og Tor Arne Hetland. Skisporten

er med andre ord fortsatt en bærebjelke

i klubben.

Ett av klubbens store øyeblikk

Ett av de største øyeblikkene i Byåsens ILs

historie, og ganske sikkert det viktigste øye-

blikket i 17 år gamle Tommy Ingebrigtsens

idrettskarrière, kom i 1995, under VM

på ski, i Thunder Bay i Canada, eller for å

være mer presis: Stedet er toppen av tårnet

i den store VM-bakken i den lille byen

ved Lake Superior like ved grensen til USA.

Ingebrigtsen står igjen alene. Han er siste

mann utfor. Han leder etter første omgang og

må strekke seg til over 126 meter for å vinne.

Unggutten klinker til med ny bakkerekord

på 137 meter, utklasser verdenseliten med

Andreas Goldberger i spissen, og henter VMgullet

hjem til Norge, Trondheim og Byåsen IL.

Øyeblikket skapte også én av de mest minne-

verdige scenene i NRKs endeløse rekke av

sportssendinger, da en ekstatisk kommenta-

FAKTA

HØYDEPUNKTER

■■1921. Byåsen IL

blir grunnlagt

30. oktober.

■■1942. Lagets

virksomhet blir

innstilt 24. februar.

■■1945. Virksomheten

gjenopptas

23. mai.

■■1945. Byåsen IL

og Byåsen Arbeideridrettslag

blir

ett idrettslag

1. juni 1945.

■■1990. Byåsen

IL får Trondheim

Kommunes kulturpris

for allsidighet

og gode resultater.

■■1995. Tommy Ingebrigtsen

tar VMgull

i hopp stor bakke

i Thunder Bay.

■■2003. Byåsen tar

første, tredje og

fjerdeplass i herrenes

NM-stafett

i langrenn.

■■2012. Byåsen vinner

herrestafetten

i NM på Voss.

tor Arne Scheie ytret den legendariske «Får jeg

kysse deg, Jon!», hvorpå kommentatorkollega

Jon Herwig Carlsen repliserte «Ja, ja!».

– Det er nok vanskelig å komme utenom

det øyeblikket når vi skal rangere klubbens

største sportslige øyeblikk. Ikke bare fordi

det var en fantastisk idrettsprestasjon,

men også fordi det var så overraskende

og spesielt, sier daglig leder Leif Lande i

Byåsen IL.

Lande minnes også NM-stafetten i langrenn

i Molde i 2003 med stor glede, da Byåsen

tok første, tredje og fjerde plass i herrenes

stafett. Selv om de færreste av oss får

oppleve hvordan det er å stå igjen på toppen

av bakken alene i en VM-finale i hopp, eller

krysse målstreken først i et norgesmesterskap,

er det vel så viktig å ta vare på de gode

øyeblikkene som små og store kan glede

seg over i idretten.

Gode treningsforhold

Lande har flere gode forklaringer på Byåsens

suksess. – Én hovedårsak er beliggenheten.

Vi har Bymarka rett utenfor døren, og gode

treningsforhold. At vi har et eget anlegg, betyr

selvsagt også veldig mye. Det er et miljø-

skapende samlingspunkt. Vi har også en

plan for å skape godt miljø for utøvere, og da

kommer talentutviklingen ofte av seg selv.

Vi bruker også yngre aktive til å trene ungene,

og vi prøver ikke å bruke foreldrene som

trenere. Minst mulig aldersforskjell mellom

trener og de som trenes har vist seg å være

en suksessfaktor. Det handler ofte om å

kommunisere på samme nivå, sier Lande.

4 1/2012 SVEA FINANS


SVEA FINANS 1/2012

HOPPEt tIL VM-GULL.

Under VM på ski i Tunder Bay i 1995,

hoppet 17 år gamle Tommy Ingebrigtsen

hele 137 meter og utklasset verdens-eliten.

VM-gullet ble brakt hjem til Norge,

Trondheim og Byåsen IL.

FOTO: PER FRONTH NYGAARD / VG / SCANPIX

Det er nok vanskelig

å komme utenom det

øyeblikket når vi skal

rangere klubbens største

sportslige øyeblikk.

Leif Lande, Byåsen IL

Veldrevet breddeklubb

Svea Finans har kontor i Trondheim og ønsker

å støtte opp under positive aktiviteter i

byen. Svea fant det naturlig å støtte Byåsen,

først og fremst fordi idrettslaget er en veldrevet

breddeklubb. – Vi har et ønske om å spille

på lag med breddeidretten, og er stolt over å

samarbeide med dette flotte idrettsmiljøet.

Svea har ambisjoner om å støtte gode tiltak

og på den måten vise at vi tar samfunnsansvar

i de ulike delene av landet der vi er representert.

På denne måten ønsker vi selvsagt

også å få mer dekning, ytterligere positiv

tone og økt interesse for Svea Finans, sier

administrerende direktør Olav Grøndahl.

I angrepsposisjon

Grøndahl understreker at det generelt er riktig

og naturlig for Svea å sammenligne seg

med Byåsens verdibegreper. Først og fremst

fordi den fantastiske dugnadsånden i klubben

er nøkkelen til godt samhold og gode resultater.

Bredde er det viktigste, men at Byåsen

IL gjennom tiår har utviklet vinnere, er selvsagt

gunstig for sponsorer og samarbeidspartnere.

– Det å være offensiv og være i

angrepsposisjon er sammenfallende for Byåsens

breddesatsing og Svea Finans. Gjennom

hardt arbeid over tid vil man også utvikle

vinnere og øvrige gode resultater.

Godt grunnlag for satsing

Vi vender tilbake til Leif Lande for å høre

hvilke tanker han gjør seg om Byåsen

Idrettslags fremtid. – Vi kommer til å satse

videre. Det er god stemning i klubben og

enighet om det vi gjør, og befolkningsstrukturen

i området er gunstig, sier han og trekker

frem en fersk historie fra Norgescuprennet

i Granåsen i januar for å illustrere hva

han mener: – Rennet i Granåsen er nettopp

avsluttet, og funksjonærene er på vei hjem.

Det siste én av dem spør meg om før han går

er «Når er neste arrangement?». Han hadde

allerede lyst til å bidra igjen. Det forteller litt

om hvordan ånden i klubben er, sier sjefen

for 90-årsjubilanten Byåsen IL.

5


FAGSTOFF

MÅLPROSESSER

FORMES AV MÅLEt. – Vi former målet, deretter former målet oss, sier Bjørge Stensbøl, tidligere toppidrettssjef.

Vær først over

målstreken

Selv om du ikke sikter mot olympiske medaljer og tiendedeler,

kan du lære mye av toppidrettens fokus på målprosesser.

Tidligere toppidrettssjef ved Olympiatoppen,

Bjørge Stensbøl, vet alt om hvor viktig

en tydelig visjon og klare mål er for å

lykkes, enten det gjelder skisporet eller næringslivet.

– Jeg legger veldig stor vekt på visjonen fordi

den gir oss en fremtidsretning. Den gir oss noe å

styre etter, sier han.

I næringslivet går man ofte inn med fullt trykk på

produkt og salgsmål, men med 100 prosent fokus på

det, er det mye annet som kan bli glemt.

– Vi former målet, deretter former målet oss,

sier Stensbøl. – Det tydeliggjør viktigheten av å

legge listen høyt i målprosessen. Legger du listen

høyt, blir du formet ut fra det.

Samtidig hjelper det ikke med store mål dersom

du ikke vet hvordan du skal komme dit. Tenk grundig

gjennom hvilke delmål du må sette deg for å oppnå

hovedmålet, og hva som skal til for å nå hvert delmål?

– Vi ser nok av høye målsettinger, men samtidig

ser vi mange tilfeller der man ikke har gått inn i

målsettingen og definert de viktige målparametrene,

understreker Stensbøl.

Fokuser på delmålene

Toppidrettsutøvere bearbeider sine forutsetninger

for å nå målet, i stedet for utelukkende å holde fokus

på selve gullmedaljen. I næringslivet må du hele tiden

tenke på de arbeidsoppgavene du har foran deg

og gjennomføre dem optimalt. Da vil målet komme

av seg selv som en konsekvens av god gjennomføring.

Du bør ikke tenke for mye på «medaljen» som

venter der fremme, da blir man lett distrahert.

– Vi bruker denne metodikken når vi trener ledere

i næringslivet, sier Stensbøl. Vi jobber med

rammebetingelsene til de blir bedre og bedre. Han

opplever ofte at ledelsen setter mål men at det

skorter på gjennomføring og oppfølging.

– Å drive slike prosesser er ikke vanskelig. Det

er viktig å gjøre det grundig og involvere folkene,

konstaterer han.

Definer målet sammen

Har du et team som skal drive bedriften fremover,

må du nettopp sørge for at målene er forankret

hos alle og ikke tredd nedover hodene på medarbeiderne.

– Er du en leder, er det helt avgjørende å ha med

seg de man skal nå målet sammen med. Målet må

defineres sammen med organisasjonen, påpeker

Stensbøl. Involverer du medarbeiderne, er det lettere

å oppnå både målforståelse og en høy grad av

målforpliktelse.

INTERVJU

VEIEN MOT MÅLET

Lær av topp-

idretten

Hvordan kan næringslivet lære av

toppidretten når det gjelder gjennomføring

av gode målprosesser?

– Min erfaring er at næringslivet har mer

ensidig fokus på selve resultatmålet. Idretten

har mer fokus på det som skal til for å nå målet,

på hva som må utvikles, rett og slett strategien,

som er «veien mot målet». Idretten er

flinkere til å forankre målene nedover i organisasjonen.

Skal du oppnå resultater, må det

bety noe for den enkelte.

Hvordan gjennomfører man

en slik målprosess?

– Vi jobber med å identifisere de viktigste

faktorene som er knyttet til resultatoppnåelse.

Når prioritering er foretatt, konkretiseres

det forventede arbeidet i detaljerte

utviklingsplaner, eller treningsplaner. Denne

viktige fasen av prosessen må de som skal

nå resultatene delta i. Ellers er det vanskelig

å få god nok gjensidig forankring og forpliktelse.

Lederes viktigste utfordring blir å

gjennomføre gode involverende prosesser,

prioritere sammen med medarbeiderne, og

følge systematisk opp det man er enige om

å utvikle. Altså det vi kaller en «årsaks- og

konsekvenskultur».

Hvorfor skal man gjøre det?

– Er du involvert i selve mål- og utviklingsprosessen

i bedriften, så blir du straks mer motivert.

Du får mer ansvarsbevisste medarbeidere

hvis du involverer dem i målprosessen.

Bedre motivasjon – bedre resultater. Men, vi

skal ikke glemme at motivasjonen lett fordunster

hvis det ikke er systematisk oppfølging,

med konstruktive tilbakemeldinger gjennom

aktiv coaching.

Johan Kaggestad, tidligere landslagstrener i friidrett

6 1/2012 SVEA FINANS

FOTO: SCANPIX


Slik lykkes

du med

målprosesser

Her er ti steg som hjelper deg og din virksomhet

til å lykkes med målprosesser.

Sett en visjon

1Det gir fremtidsretning og noe å styre

etter. Visjonen må være spenstig og ambisiøs,

men samtidig troverdig. Dette

er den overordnede målsettingen. Finn

gjerne noe å være best på som skiller deg fra

konkurrentene.

Definer verdier

2Hvordan må du og virksomheten

være for at visjonen skal oppnås

og hva ønsker du at dine kunder og

interessenter skal si om dere?

Jakt på forbedringer

3

For å lykkes med målprosesser er

en prestasjonskultur viktig. Det betyr

stadig jakt på forbedringer og kontinuerlig

utvikling. Du trenger lidenskap,

høye ambisjoner, høy prestasjonsevne, vilje til å

gjøre det som skal til for å nå målet og stor gjennomføringskraft.

Involver alle parter

4Har du et team, så involver dem fra

starten. Slik får du nytte av flere ideer

i tillegg til at det skaper eierskap og

aksept, medansvar og motivasjon.

SVEA FINANS 1/2012

Legg listen høyt

5Husk at det overordnede målet

forteller deg hvor du skal, og så definerer

målprosessen hvordan du/dere

skal komme dit. Målene må være realistiske,

oppnåelige, spesifikke og målbare.

Hva skal til for å nå målet?

6

Gjennomgå så alle forutsetningene

som skal til for å nå målene. Skill ut

de faktorene du kan påvirke (faktorisering).

Definer hvor dere er i dag

(nå-situasjonen), hvor dere trenger å være for

å oppnå resultat-målene (ønsket situasjon) og

hva som skal til for å komme dit.

Identifiser utviklingsområder

7

Identifiser personlige utviklingsområder

(treningsområder) og legg fokus på de

områdene hvor det er størst avvik mellom

nå-situasjon og ønsket tilstand. Utarbeid

en konkret treningsplan for hver enkelt område.

Bearbeid forutsetningene

8

Når et mål er fastlagt, skal du ikke

holde fokus på selve målet men isteden

kontinuerlig bearbeide forutsetningene

for å nå det. Tenk hele tiden

FAGSTOFF

10 STEG TIL BEDRE MÅLPROSESS

på og gjennomfør de arbeidsoppgavene du har

foran deg på optimalt vis. Målet kommer da som

en konsekvens av god gjennomføring.

Motiver teamet

9

Har du et team, har du som leder et

ansvar for å utvikle, coache og motivere

dem. Hver enkelt må ha tro på

at de vil klare oppgaven og en god

oppfatning av egen mestringsevne for å prestere

optimalt.

Vær åpen for omstilling

10

Forutsetninger for suksess

er fokus, gode prioriteringer,

oppfølging, grundighet og å

bruke tid på prosessen. Siden

dette er en kontinuerlig prosess med stadig læringseffekt,

må du være villig til å omstille deg

og justere etter hvert som det blir nødvendig.

Visjonen må være spenstig

og ambisiøs, men samtidig

troverdig. Dette er den over-

ordnede målsettingen.

7


FEATURE

SVEAS NYE LOKALKONTOR

Vi gjør teori

om til suksess

på Hamar

Alle snakker om personlig oppfølging og om å være tett

på kundene, men ikke alle gjør noe med det. På Hamar gjør

Svea Finans ord til lønnsom handling.

De fleste store aktørene

i finansnæringen har

vanligvis lokale selgere

i distriktene og et produksjonsapparatet

med

saksbehandlere og rådgivere sentralisert ved

et hovedkontor. I Svea Finans er det tradisjon

for å være tilstede også på mange mindre

steder i Norden.

Roland Mortvedt leder Sveas Hamar-kontor

med til sammen seks ansatte. Selskapet

ble etablert 1. mars 2011. Kontoret på Hamar

tilbyr hele Sveas produktspekter, inkludert

factoring og finansielle tjenester, men

jobber primært med betalingsoppfølging og

inkasso. Samtlige ansatte arbeidet tidligere

hos en konkurrent, der de opplevde at viljen

til å satse på Hamar var liten og at stadig flere

av kundene ble håndtert fra Oslo.

– Den utviklingen var vi uenige i, sier

Mortvedt.

Har livets rett

Svea Finans ønsket derimot å ta grep om

markedet i Mjøs-regionen, og Mortvedt mener

satsingen på Hamar langt påvei avliver

myten om at det er så mye å spare på å sentralisere

forretningen. – Mange mener at

sentralisering gir bedre resultater, men når

du samler alt på ett sted, fjerner du nærheten

til kunden og markedet. Kunden får en

mer upersonlig opplevelse, og det går ut over

resultatene. Vi ønsker å skape noe her i Hamar

og ha eierskap til det vi gjør. Vi har på

ni måneder bevist at vi har livets rett. Siden

FAKTA

HAMAR

■■Hamar er den

største byen i

Hedmark fylke og

det største tettstedet

i region

Innlandet med

over 30 000 innbyggere.

■■Næringslivet i

regionen er dominert

av jordbruk,

skogbruk og nærings-

og nytelsesmiddelmiddelindustri,

med meierier

og slakterier

og brennerier på

Moelv og Stange,

som bruker poteter

fra distriktet.

■■Hamar kommune

grenser i vest til

Ringsaker, i nordøst

til Åmot, i øst

til Løten, og i sør

til Stange.

oppstarten i mars, har vi fått mange store lokale

kunder og vi har iløpet av denne korte tiden

også oppnådd lønnsomhet, sier han.

Mange fordeler

Mortvedt mener det i mange tilfeller er bedre

og enklere å operere fra Hamar enn fra

for eksempel Oslo. – Det er mange fordeler

med ikke å være lokalisert i en storby. Alle

kostnader er lavere og bemanningen er mye

mer stabil. Mange av våre kunder synes også

det er viktig at vi er til stede lokalt og at

det er lett å få tak i oss. Selvsagt er det også

et bidrag til byen og lokalmiljøet at vi klarer

å opprettholde arbeidsplasser. Det setter

de lokale kundene pris på, sier han.

Personlig kontakt

Mortvedt er overbevist om at den direkte

kontakten med kunden er viktigere enn

mange i bransjen tror. – Hos oss slipper du å

taste inn et valg når du ringer. Du får direkte

kontakt. Når vi jobber med pengeinnkreving,

er det viktig å ha denne kontakten; for du må

vite hvem som håndterer hver enkelt sak. Du

får mer personlig touch og kompetanse enn

du får i en inkassofabrikk. Her jobber alle

svært operativt. Jeg, som leder denne bedriften,

er også operativ på alle måter.

For en god del kunder er det viktig å vite at

rådgiverne som håndterer saken har inngående

kunnskap om det lokale markedet.

– Kundene får en langt bedre service og

bedre resultater. Det kan vi dokumentere. På

den korte tiden vi har holdt på har vi passert

LOkALkONtOREt

PÅ HAMAR

1. Roland Mortvedt

Daglig leder, Svea Hamar.

2. Sentral beliggenhet

Utsikten fra kontoret

viser torget med Mjøsa

i bakgrunnen.

3, 5. Åpent landskap

De ansatte hos Svea

Hamar sitter i et åpent,

luftig og moderne lokale.

4. Møtepunkt

Kaffemaskinen er et

naturlig møtepunkt på

Hamar-kontoret.

6. De ansatte

Fra venstre: Thor Solberg,

Kent Gransbåten, Petter

Bru, Hanne Brenna, Roy

Skymoen og Roland

Mortvedt.

ALLE FOTO: STIG JARNES

8 1/2012 SVEA FINANS


SVEA FINANS 1/2012

1

2

3

4

5

6

Du får mer personlig

touch og kompetanse

enn du får i en inkassofabrikk.

Roland Mortvedt, Sveas kontor på Hamar

mer enn 100 store lokale kunder. Sitter du i

Oslo eller Trondheim, skal du jammen gjøre

en god jobb for å skaffe kunder i Hamar-området.

Vi som er her har til sammen 88 års

erfaring. Vi har mange gode relasjoner og

tillit i markedet, sier Mortvedt.

Gode resultater

At det er viktig å ha lokalkunnskap om markedet,

er viseadministrerende direktør Svein

Håvard Sørum i Strand Unikorn enig i. Han

har hatt et kundeforhold til Mortvedt og medarbeiderne

som nå jobber ved Sveas Hamarkontor

i mange år.

– Vi har fulgt disse personene fra Lindorf

via Kredinor og nå til Svea Finans. Det sier

vel sitt. Det handler mye om den personlige

siden av saken. Vi er avhengig av høye løsningsgrader

og en samarbeidspartner som

forstår vår bransje og dermed vår kundegruppe.

Derfor har vi valgt å følge den kompetansen

som Svea Finans besitter. Vi er

opptatt av at våre kunder, som av én eller

annen grunn har havnet på restanselisten

og er oversendt til Svea Finans, også etter

at beløpet er krevd inn, skal ønske å handle

med Strand Unikorn, sier Sørum.

Fordel med lokale rådgivere

Bedriften, med hovedkontor på Moelv og milliardomsetning,

produserer og selger ulike

landbruksprodukter som bl.a. kraftfôr og såvarer

(korn, frø og settepotet). De driver også

med kornhandel (matkorn og fôrkorn), import

og salg av råvarer til kraftfôrproduksjonen,

samt salg av gjødsel og andre produkter

gårdbrukeren trenger i sin produksjon. Bedriften

produserer dessuten sprit basert på potet

til Arcus. Sørum mener det er en fordel å ha

lokale saksbehandlere og rådgivere.

– Ja, det ser vi på som viktig. De kjenner

bedriftene og kundene i regionen. Det er

noe som heter at «folk kjøper folk». Vi har

mange kunder som driver med ulike produksjoner

med forskjellige rammebetingelser.

De har ulike handlingsmønstre og måter å få

inntektene sine på, så det er absolutt en fordel

å kunne bransjen, sier Sørum.

9


FEATURE

VERDIEN AV KUNST I ARBEIDSLOKALER

Kunst til

stimulans

Da Svea Finans flyttet inn i nye lokaler i Helsfyr Atrium,

ble det invester mye tid og penger i å utsmykke lokalene.

Kunsten som pryder lokalene, skaper trivsel og

kreative stimuli i det daglige arbeidet.

Det er viktig for oss å vise at vi

setter pris på våre ansatte. Da

vi overtok de nye lokalene på

Helsfyr, var de strippet for alt;

det så nesten sterilt ut. Vi fant

det derfor naturlig å investere i kunst for å få trivelige

omgivelser. Vi merker at dette gir de ansatte

stimulans i arbeidet, og vi får udelt positive tilbakemeldinger

fra medarbeiderne og besøkende

på våre valg av kunstverk, sier Christine Walseth

Selboe i Svea Finans.

Det er med andre ord de immaterielle verdiene i

kunsten som er viktig for Svea Finans. Kunsten sees

på som et arbeidsverktøy på lik linje som skrivebord,

kontorstoler og annet inventar. I de nye lokalene har

Svea fått til en gjennomgående estetisk linje, som

det er grunn til å være svært fornøyd med.

– Da vi skulle velge ut kunst til lokalene, var det

svært viktig at den passet inn. Vi lyttet mye til mage-

følelsen, i tillegg til at vi fikk god hjelp fra en ekstern

utsmykkingskonsulent. Som et supplement

til kunstverkene, valgte vi å utsmykke veggene

FAKTA

KUNST I NORSKE BEDRIFTER

■■Flere av Norges største konsern ser verdien av

å investere i kunst på arbeidsplassen. DnB, Statoil,

Telenor, Statkraft, Norsk Tipping og Freia har alle

gjort store kunstinvesteringer gjennom årene.

■■Flere av selskapene låner også ut kunstverkene

til utstillinger i inn- og utland.

■■Den totale verdien av kunstsamlinger i norske

bedrifter er vanskelig å anslå. Trolig dreier det seg

om flere milliarder kroner.

med tapet i utradisjonelle farger og mønster, og vi

har lagt ned mye arbeid i å få et godt helhetlig uttrykk

i lokalene, sier Walseth Selboe.

Rød tråd i verkene

I prosessen med utsmykking av lokalene valgte

Svea Finans å få profesjonell hjelp til valg av

kunst. Valget falt på Kristine Koller fra Kunstverket.

Kunstverket Galleri ble stiftet i 1989 og er én

av Norges ledende private formidlere innen kunstnerisk

utsmykking av næringsbygg og offentlige

institusjoner. Selskapet skreddersyr spennende og

unike løsninger for hvert enkelt prosjekt.

– Når man velger ut kunst til lokalene, er det viktig

å ha en rød tråd i verkene. Det er heller ikke tilfeldig

hvor man plasserer kunsten. Hensikten er jo

at flest mulig skal kunne dra nytte av den iløpet av

arbeidsdagen, sier Kristine Koller.

Åpne løsninger

Vanligvis plasseres kunsten på steder der mange

mennesker oppholder seg iløpet av en arbeidsdag.

Det er gjerne sentrale områder som inngangsparti,

styrerom, kantine, møtelokaler og åpne kontorlandskap

som prioriteres til kunstnerisk utsmykking.

På den måten får både de ansatte og besøkende

tilgang til kunstverkene.

Hvilke typer verk som plasseres avhenger ofte

av byggets planløsninger. I moderne arkitektur

benyttes stadig mer åpne løsninger, der store

vegger og skiller blir erstattet av glassfasader.

Bevegelse bort fra den «tradisjonelle» utsmykkingen

åpner for nye kreative løsninger, slik som

frittstående objekter, lysinstallasjoner eller kunst

direkte på glassflater.

1. Skaper engasjement.

Anne Sofie M. Jacobsen,

Elisabeth Overaa og Richard

Hellerud foran bilder

av den Stavanger-baserte

kunstneren Craig Flannagan.

2. Stimulerer styret.

Kommunikasjonsrådgiver

Christine W. Selboe foran

et bilde av den norske

kunstneren Per Fronth

i Svea Finans’ styrerom.

3. Inspirasjon i det blå.

Bilder av den norske

kunstneren Stig Andersen

i Sveas åpene kontorlandskap.

Han arbeider som

maler og grafiker.

Kunst i samspill med omgivelsene

Norske og internasjonale bedrifter benytter seg

i økende grad av utsmykking til intern miljøskapning

og ekstern profilering av bedriften. Kunsten

sees på som en del av bedriftens helhetlige image

og benyttes for å reflektere og underbygge selskapets

kultur. For å styrke bedriftens identitet gjelder

det derfor å finne et riktig uttrykk, slik at kunsten

spiller på lag med de fysiske omgivelsene.

Det korrekte uttrykk defineres gjennom en kort

analyse konsentrert om markedet bedriften opererer

i, konkurransesituasjon, visuell identitet, fremtidsvisjoner

og planer.

Fronth og Alveng

Koller gjennomførte en befaring i lokalene til Svea

Finans og kom så med forslag til hvordan utsmykkingen

kunne utføres. Deretter gikk forslagene noen

runder frem og tilbake, før de kom frem til utsmykking

sammen.

– Svea ønsket et fresh og moderne uttrykk i

10 1/2012 SVEA FINANS

2

kUNStINVEStERINGENE I SVEAS LOkALER:

3

4. Møte med Fronth.

Per Fronths moderne

bilder setter tydelig preg

på Svea Finans’ møtelokaler.

5. Internasjonalt

førsteinntrykk.

Marianne Vu foran et

fotografi av Dag Alveng

med motiv fra New York i

Sveas resepsjonsområde.

6. Langs Nupens linjer.

Kommunikasjonsrådgiver

Christine W. Selboe

passerer et karakteristisk

Kjell Nupen-bilde i blått.

ALLE FOTO: STIG JARNES


4 5

kunsten. Valget falt blant annet på bilder av Per

Fronth, de er fargesterke og veldig «i tiden». Til

inngangspartiet valgte de et foto av Dag Alveng,

som viser bybildet i New York. Bildet er trykket

i flere lag direkte på aluminium. Jeg synes Sveas

valg av kunst gir et godt uttrykk for selskapets

identitet og profil, sier Koller.

Stimulans skaper verdier

Trivsel på arbeidsplassen har i de fleste tilfeller

mye å si for produktiviteten. For et selskap som

Svea Finans er det oftest de ansattes kunnskaper,

kreativitet og samarbeidsevne som skaper

verdier. Kunst på arbeidsplassen kan i høy grad

bidra til å skape trivsel og samhørighet, grunnlag

for diskusjon og engasjement, og er et bidrag til

inspirerende omgivelser. God kunstnerisk stimulans

fra arbeidsgiver kan derfor gi mye tilbake i

form av økt produktivitet. Forskning har også vist

at bedrifter med sterke kontakter inn mot kulturlivet

er mer innovative.

SVEA FINANS 1/2012

6

Én av fem bedrifter

En undersøkelse fra 2010 som Perduco Kultur utførte

for Forum for Kultur og Næringsliv, viser at én av fem

bedrifter har kjøpt kunst de siste tre årene. Profesjonelle

samlere mener at kunstkjøp er en smart måte å

markedsføre bedriften på. Det gir ikke bare et signal

om god økonomi, dannelse og smak, men kan også

benyttes aktivt til å profilere virksomheten og skape

et godt omdømme både internt og eksternt.

Undersøkelsen viser også at kvinnelige ledere

i større grad kjøper inn kunstverk til bedriften enn

mannlige ledere. I tillegg er bedrifter fra Sør- og Midt-

Norge overrepresentert blant dem som kjøper inn

kunstverk til bedriften. Tjenesteytende næringer gjør

også dette i større grad enn det som er vanlig for industri

og varehandel.

De fire viktigste motivasjonsfaktorene for kjøp av

kunst til bedriften viser seg å være muligheten til

å skape trivsel for de ansatte på arbeidsplassen, å

vise samfunnsansvar, å styrke bedriftens image og

rykte, samt å gjøre en økonomisk investering.

1

CASE

INVESTERING I VISUELL KUNST

Tradisjon,

merkevare og

arbeidsmiljø

I en undersøkelse gjennom-

ført av Norges Næringslivsundersøkelse

blant 2000 norske

bedrifter, fikk Art & Business

i Oslo vite at 20 prosent av

bedriftene hadde investert i

visuell kunst det siste året.

For mange bedrifter i næringslivet

handler investeringen om

tradisjoner. – Av erfaring vet

vi at motivasjonen for investering i visuell

kunst i næringslivet er tredelt. For det

første ser mange på kunstkjøp som en finansiell

investering. Dette gjelder i størst

grad store konsern, der denne typen investering

er en tradisjon som har fulgt

konsernet gjennom historien. I senere tid

har flere mindre bedrifter tatt til seg denne

tradisjonen, og startet med samme type

investering, sier direktør Øyvind Stålsett

i Art & Business.

Kunst påvirker miljø

Kunst kan også ha betydning for omdømmet

til en bedrift, og kan være med på å rekruttere

nye ansatte.

– Mange bedrifter benytter kunst som en

del av sin merkevarebygging, og til å fortelle

omverden om seg selv og sin identitet. Bildet

man skaper av seg selv har også betydning

for hvem man tiltrekker seg når man søker

nye medarbeidere. Et kunstbevisst ytre

bilde gir attraktivitet, sier Stålsett.

– Sist. men ikke minst investerer mange

bedrifter i kunst for å inspirere og motivere

sine ansatte. Kunst påvirker arbeidsmiljøet,

kan skape engasjement, refleksjon og

entusiasme på arbeidsplassen. Dette gjelder

ikke bare den vakre og lett tilgjengelige

kunsten, men også den som provoserer. Det

er ofte den sistnevnte som skaper flest kreative

diskusjoner og gir næring til nytenking

på mange områder, sier Stålsett.

11


FAGSTOFF

TRYGG E-HANDEL

Bidrar til

trygg

e-handel

Norske forbrukere handlet for over 15 milliarder

kroner i norske nettbutikker i 2011. Mange av

forbrukerne har fått merke at ikke alle nettbutikker

overholder de lovbestemte forbrukerrettighetene.

At det er behov for en sertifiseringsordning

for netthandelsbedrifter,

synes udiskutabelt.

Henstillingen fra oss og EU er

at enhver seriøs netthandler

bør være sertifisert, sier daglig leder Gerhard Anthun

i Distansehandel Norge.

Distansehandel Norge er bransjeorganisasjonen

for bedrifter som bruker internett som salgskanal.

Foreningen ble etablert som Norsk Postordreforening

i 1983. I dag foregår åtte av ti postordrekjøp

via internett, mot bare ett av ti for ti år

siden.

– I 2001 omsatte norske nettbutikker for rundt 5,9

milliarder kroner. De foreløpige beregningene for

2011 viser at omsetningen nå er oppe i 15,7 milliarder,

en økning på 166 prosent på ti år. Ifølge Statistisk

Sentralbyrå (SSB) handlet 41 prosent av den norske

FAKTA

HVA ER TRYGG E-HANDEL?

■■trygg E-handel er en godkjenningsordning som

gir deg sikkerhet for at du handler med et seriøst firma

på internett. Når et firma er godkjent, betyr det

at bedriften oppfyller kravene til å kunne kalle seg

Trygg E-handel.

■■kravene bygger på norsk lovverk for e-handel

og erfaringer fra tilsvarende internasjonale godkjenningsordninger.

Alle nettbutikker som er godkjente

skal ha logoen for Trygg E-handel synlig på

sin hjemmeside.

befolkningen over 16 år i nettbutikker i 2004, mens

hele 73 prosent gjorde dette i 2011, sier Anthun.

Tallene fra SSB viser at syv av ti netthandlere

kjøpte reiser, innkvartering og billetter til arrangementer,

noe som gjør disse til de mest omsatte

nettproduktene. Undersøkelser viser også at 80

prosent av norske nettbutikker forventer omsetningsvekst

i 2012, mot 67 prosent i Europa for øvrig.

Dette gjør Norge til et av landene i Europa med

størst tro på vekst innen netthandel.

Konkurransefordel

Da Distansehandel Norge etablerte ordningen

«Trygg E-handel» i februar 2011, var det med mål

om å gi forbrukerne rettigheter ut over de standardiserte

salgsbetingelsene for netthandel som

Forbrukerombudet anbefaler. Netthandelsbedrifter

som har latt seg sertifisere det første året, har

opplevd at ordningen er så god at den har gitt en

konkurransefordel i det sterkt voksende markedet.

– Undersøkelser vi har foretatt viser at ukjente

netthandlere som blir sertifisert, har økt sin konverteringsrate,

det vil si forholdet mellom salget

og antall besøkende i nettbutikken, med opp til 30

prosent, sier Anthun.

Gode rettigheter

Trygg E-handel har utviklet et sett med tolv krav

som bygger på norsk lovverk for e-handel, og erfaringer

fra tilsvarende internasjonale godkjenningsordninger.

– De tolv kravene styrker forbrukernes rettigheter

ved netthandelen. Den kraftige veksten i netthandel

i Norge har også lokket til seg mindre seriøse

bedrifter. Dersom nettbutikken er merket med

«Trygg E-handel», kan du være trygg på at dine rettigheter

som forbruker blir ivaretatt, sier Anthun.

Et eget sekretariat følger opp de sertifiserte bedriftene

og kan inndra sertifiseringen, dersom bedriften

ikke overholder kravene. Bedriftenes kredittverdighet

kontrolleres hver dag, og årlig gjøres

det anonyme testkjøp for å kontrollere at forbrukernes

rettigheter overholdes. Ordningen stiller

krav til at henvendelser fra kunder skal besvares

innen 48 timer. Forbrukeren skal få oppgitt hva totalprisen

for handelen blir, og skal ha informasjon

om leveringstid. Dersom kjøpet heves, skal kunden

innen 14 dager få tilbakebetalt hele kjøpsbeløpet

12 1/2012 SVEA FINANS


og utgifter til frakt. Det stilles også krav til at kundens

angrerett, reklamasjon og garantivilkår er

nøye beskrevet, og det stilles krav til bruksanvisninger

og nettbutikkens finansielle sikkerhet.

– I de tilfellene der kunder har følt at rettighetene

ikke er blitt overholdt, er sakene der sertifiserte

bedrifter har vært involvert, blitt løst enkelt mellom

kunden og bedriften. De sertifiserte bedriftene

tar dette seriøst, og det er sjelden at kundene har

dårlige opplevelser med disse, sier Anthun.

Sverige foran

Sverige innførte denne ordningen i 2008, og iløpet

av første halvår i 2012 vil ordningen omfatte over

500 ulike nettbutikker. Etter ett års drift i Norge er

det rundt 40 bedrifter som har latt seg sertifisere,

og målet for 2012 er å passere 100.

SVEA FINANS 1/2012

tRYGGERE HANDEL.

Sertifiseringen «Trygg

E-handel» er et redskap til

å fremme en oversiktlig,

seriøs og trygg handel

på nettet, i tråd med de

krav som stilles fra alle

parter, sier Gerhard

Anthun, daglig leder i

Distansehandel Norge.

FOTO: STIG JARNES

– I Sverige har myndighetene stimulert ordningen

med 1,5 millioner svenske kroner. I Norge er sertifiseringsordningen

sålangt bekostet av Distansehandel

Norges medlemsbedrifter, og med økonomisk

støtte fra noen av foreningens forretningspartnere,

blant andre Svea Finans. Uten støtte fra medlemsbedriftene

og forretningspartnerne ville det neppe

vært mulig å få til denne ordningen, sier Anthun.

I tillegg har Distansehandel Norge fått støtte og

tips fra offentlige etater, Forbrukerombudet og andre

bransjeorganisasjoner.

– Sertifiseringen er til fordel for alle parter.

Trygg E-handel skal skape trygghet for dem som

handler på nettet, enten de er selger eller kjøper.

Det er et redskap til å fremme en oversiktlig, seriøs

og trygg handel på nettet, i tråd med de krav som

stilles fra alle parter, sier Anthun.

INTERVJU

PROSJEKTET ”TRYGG E-HANDEL”

«Forbrukerne skal

ha et reelt valg»

Ronny Fossum, produktansvarlig SveaWebPay

Hvorfor støtter SVEA Finans

prosjektet «trygg E-handel»?

– Bransjen må være tydelig og sette krav til

seg selv. Vi må sørge for å ha effektive rutiner

og systemer som gjør handel på nett trygt

for forbrukerne. Det er viktig at vi er med på

å sette standarden og heve forventningene

til forbrukerne, slik at de useriøse får mindre

spillerom. Forbrukerne skal ha et reelt valg.

Å ha tilgang til god informasjon fra uavhengige

kilder slik som Trygg E-handel, bidrar til

større forståelse for de utfordringer bransjen

og forbrukerne møter daglig.

Hvordan støtter SVEA Finans

prosjektet «trygg E-handel»?

– Kjøpernes rettigheter og forpliktelser ved

handel på den aktuelle nettsiden skal være

tydelige. Kunden skal informeres om alle lover

og regler som regulerer netthandel med

private forbrukere og bedrifter. Vi tilbyr rådgivning

angående rutiner, avtaledokumenter

etc., og vi er tydelige om hva vi forventer. Vi

deler også av vår erfaring til nye nettbutikker,

eller dem som har liten erfaring med kredittsalg,

og vi er med på å kvalitetssikre netthandelen

for våre kunder.

Hva betyr det for SveaWebPays kunder

at SVEA prioriterer «trygg E-handel»?

– Tilgjengelighet. Vi har en aktiv dialog med

kundene og er behjelpelige med informasjon

og råd om hvilke forpliktelser man har som

selger, og spesielt som selger av varer på kreditt

til både private forbrukere og bedrifter. Vi

ønsker å bidra til å gjøre våre kunder til gode

representanter for Trygg E-handel. Deres kunder

får korrekt oppfølging i forhold til kreditten

vi tilbyr. Vi vektlegger å unngå svindel og

misbruk, noe vi også forventer av våre kunder.

13


KARLSTADS TRENINGSTIPS

FORBEREDELSER TIL HOLMENKOLLSTAFETTEN

Treningstips til

Holmenkoll-

stafetten

Her er Geir Karlstads treningsforslag for turløpere som har

som mål å løpe Holmenkollstafetten. Forslaget tar utgangspunkt

i fire økter per uke, og alle øktene avsluttes med å tøye

godt ut. Husk å fylle på med vann i løpet av arbeidsdagen, slik

at kroppen har riktig væskebalanse før du starter treningen.

ØKT 1 - ROLIG JOGG

Rolig joggetur på ca. 45 - 60 minutter.

ØKT 2 - INTERVALL

Oppvarming: 10 minutters jogg, avslutt med

4 stigningsløp på ca. 80 meter.

Hoveddel: 8 langintervaller på 1000 meter.

3 minutters pause mellom hvert drag.

(Det er viktig å starte dragene rolig nok til at man

ikke blir stiv, og øke på de siste 500 meter),

ØKT 3 - FARTSLEK

Oppvarming: 10 minutter rolig jogging.

Hoveddel: 15 minutter hurtig jogg, 5 minutter

pause og nye 15 minutter hurtig jogg.

ØKT 4 - INTERVALL

Oppvarming: 10 minutters jogg, avslutt med

4 stigningsløp på ca. 80 meter.

Hoveddel: 10 kortintervaller av 30 sekunder løping,

30 sekunders pause, 5 minutter pause, deretter

10 nye kortintervaller.

PROFIL

GEIR KARLSTAD

■■Alder 48

■■Blant verdens beste skøyteløpere

på 1980/90-tallet. Langdistansespesialist.

■■Flere verdensrekorder på 5 000og

10 000 m. Gull på 5000 og bronse

på 10 000 m under OL i Albertville i

1992. To NM-gull og bronsemedaljer

i VM og EM allround.

■■Først i verden under 14 minutter

på 10 000 m. Sjef for skøytelandslaget

fra 1998 til 2002.

■■Arbeider nå med prosesser i Svea

Finans for å få de ansatte og team

til å nå høye mål.

14 1/2012 SVEA FINANS


Ryddet opp, ble

mer effektiv

Regnskapssjef Per Erik Berg i Wittusen & Jensen sto overfor en rekke

utfordringer da selskapet fant tiden moden til å innføre nye purre-

og inkassotjenester. Valget falt på løsninger fra Svea Finans og Merit

Consulting.

Berg forteller at de kjørte all reskontrooppfølging

via Kredinor, og brukte også rapporteringsverktøyet

herfra.

– Vi sto overfor en stor ryddejobb da vi bestemte

oss for å bytte, først og fremst fordi vi har et gammelt

ERP-system i forhold til Kredinors, sier Berg.

Det største problemet var å få gjort ryddejobben,

som blant annet besto i å få clearet åpne poster

fra flere år tilbake og få avstemt dette mot Kredinor,

forteller Berg.

Komplett kompetanse

Svea Finans er Merit Consultings største partner

innenfor tjenestene som omfatter Merit Finance

Services. Dette er tjenester som dekker områdene

finansiering, leasing, factoring, reskontro, inkassoservice

og web-pay. Merit Finance Services

effektiviserer økonomiprosessene for kunder som

benytter Lawson M3 som ERP-system.

Berg forteller at én av de viktigste grunnene til

at Wittusen & Jensen valgte å inngå samarbeid

med Svea Finans nettopp er at Svea har tung kompetanse

på M3.

Forandringsstrategi

Samarbeidet med Merit Consulting gjør Sveas

kompetanse på M3 nærmest komplett. Kombinasjonen

av dette systemet og Sveas konsept åpner

store muligheter for å bedre bedriftens resultat

gjennom å vise bedriften muligheten til en rimelig

forandringsstrategi. For en rekke av Sveas kunder

har denne forandringsstrategien gitt betydelig bedring

i både likviditet og resultat.

Denne forandringsstrategien er meget godt

egnet for den typiske M3-bedriften, som ofte er

en bedrift innen handel og produksjon. Dette er

også selskaper som opererer med lave driftsmarginer

i et presset marked. Derfor er kapitalrasjonalisering

Sveas basisvirkemiddel, med mål-

SVEA FINANS 1/2012

setning om å forbedre rentabiliteten ved raskere

kapitalomsetning. Rentabilitet defineres som

«bedriftens driftsresultat + finansinntekter, delt

på den investerte kapital». Gjennom endring av

arbeidsmetoder kan man frigjøre kapital uten å

redusere virksomheten.

Ytterligere besparelser

Sveas produkter i M3 åpner muligheten for slike

endringer av arbeidsmetoder. Eksempelvis vil man

kunne spare opp mot én krone pr. faktura gjennom

Sveas fakturaservice. Ytterligere besparelser –

uten å redusere virksomheten – vil man også finne

muligheter for gjennom den øvrige produktporteføljen.

Disse løsningene er rasjonelle og binder

ingen betydelige ressurser i bedriften i prosjekttiden.

Itillegg er kostnadene for å etablere produktene

akseptable.

Ser resultater

Berg har mål om at samarbeidet skal gi selskapet

bedre effektivitet og mer lønnsomhet.

– Ambisjonen er å få større kontroll på kundemassen.

Vi ser det også som en stor fordel å

få alt i eget hus. Det kutter vi mye kostnader på,

sier Berg, som allerede i dag ser resultater av

omleggingen.

– Vi har lavere kostnader og mer effektiv oppfølging

av reskontroen, sier Berg, som styrer en

avdeling som til enhver tid har 100 til 200 inkassosaker

gående, og må gjennomføre 200 til 300

purringer månedlig.

Wittusen & Jensen har hovedkontor i Oslo og

salgskontorer spredt rundt om i landet. Bedriften

har rundt 200 ansatte med en omsetning på rundt

600 millioner kroner. Trykksaker og kontorrekvisita

har vært bedriftens hovedprodukter siden starten

i 1897. Selskapet har også en stor grafisk divisjon

med blant annet web-designere.

INTERVJU

MERIT FINANCE SERVICES

Et utstrakt

samarbeid

FAGSTOFF

M3

Hvilke produkter og tjenester kan Svea

levere i samarbeid med Merit Consulting?

– Sammen tilbyr vi en rekke produkter innenfor

vår felles merkevare Merit Finance Services,

sier konsulent Knut Barkhall. – Vi kan tilby tjenester

innen factoring, finansiering, leasing,

inkassoservice, reskontro og web-pay. Disse

produktene er egnet til å effektivisere økonomiprosessene

for kunder som benytter ERPsystemet

Lawson M3.

Hvilke gevinster kan man hente ved

å benytte disse tjenestene?

– Ved å bruke hele eller deler av konseptet

vil brukeren oppnå bedre likviditet og bedre

resultat gjennom sparte finanskostnader, lavere

tap på krav, lavere lønnskostnad og mer

effektive rutiner. Innfordring av faktura er tid-

og ressurskrevende for mange selskaper, og

effektivisering gir igjen kortere kredittid, økt

likviditet og redusert bruk av egne ressurser.

Hva er det som gjør disse produktene

så effektive?

– I kredittarbeidet innenfor inkasso og finans er

det ingen standard for integrerte programvareløsninger

mot M3 ERP-systemet. Merit Consulting

og Svea Finans har laget standardprodukter,

hvor Merit står ansvarlig for teknisk leveranse.

Løsningene fungerer i den versjonen av M3 man

kjøper og i alle versjoner man oppgraderer til.

På den måten har man en garanti for at man kan

oppgradere uten ytterligere investeringer. Standardproduktene

er de beste på markedet i dag og

vil ha en kvalitet og pris som er langt lavere enn å

lage en spesialløsning mot en annen leverandør

enn Svea Finans. Vi har sakte, men sikkert forbedret

produktene over tid, og konklusjonen er at

det er den best tilrettelagte form for kommunikasjon

mellom system og tjenesteleverandør.

... effektiviseringen gir

kortere kredittid, økt

likviditet og redusert

bruk av egne ressurser.

15


Visste

du at…

... du med fakturabelåning får

raskt og effektivt tilgang til kapital

som normalt er bundet opp i kunde-

fordringer? I tillegg vil tjenesten

erfaringsmessig gi deg store

administrative besparelser.

... en kundefordring kan, ifølge

skattelovforskriften, føres som

tap i regnskapet, hvis skyldneren

f.eks. har gått konkurs eller ved

forgjeves inkassopågang ikke

betaler?

... to prosent av de 4184

nye aksjeselskapene som ble

stiftet de første åtte ukene i år,

har lavere aksjekapital enn det

tidligere minimumskravet på

100 000 kroner? Det viser tall

fra Brønnøysundregistrene.

... når grensen for registeringsplikt

i Merverdiavgiftsregisteret

overskrides, skal det beregnes

MVA fra og med den faktura som

medførte registreringsplikt?

... dersom du venter 14 dager

etter forfall med å sende første

purring på en faktura kan du

legge på et purregebyr lik en

tiendedel av fastsatt inkassokrav?

Du velger selv om du sender

purring eller inkassovarsel etter

14 dager.

... halvparten av alle mellom 20

og 30 år vet ikke konsekvensen

av å få en betalingsanmerkning,

og én av tre kjøper ting de

egentlig ikke har råd til?

16 1/2012 SVEA FINANS

More magazines by this user
Similar magazines