typer tiltak som går ut

typer tiltak som går ut over vanlig vedlikehold, jf. kulturminneloven §§ 15a. I henhold til kulturminneloven § 15a kan departementet i særlige tilfeller gi dispensasjon fra fredningen og fredningsbestemmelsene for tiltak som ikke medfører vesentlige inngrep i det fredete kulturminnet. Dispensasjonsmyndigheten for fredete bygninger og anlegg er delegert til fylkeskommunen med Miljøverndepartementet som klageinstans. Søknad om tillatelse skal sendes fylkeskommunen som avgjør om tiltaket kan iverksettes, evt. på visse vilkår. Dersom det er tvil om hva som anses som vanlig vedlikehold, skal fylkeskommunen likeledes kontaktes. Det grunnleggende prinsippet for vedlikehold av fredete bygninger er å bevare mest mulig av de opprinnelige eller eldre bygningselementene og detaljer som kledning, vinduer, dører, listverk, gerikter og overflatebehandling. Vedlikehold av fredete bygninger og anlegg skal så langt som mulig skje i samsvar med opprinnelig utførelse, teknikk og materialbruk og for øvrig i samsvar med fredningsbestemmelsene. Det er eieren som har ansvar for det løpende vedlikeholdet av fredete bygninger og anlegg. Det er imidlertid anledning til å søke fylkeskommunen om tilskudd til vedlikehold og istandsettingsarbeider. Dersom krav i medhold av kulturminneloven virker fordyrende på arbeidet, skal det gis helt eller delvis vederlag for utgiftsøkningen, jf. § 15a annet ledd. For mer informasjon om vedlikehold og forvaltning av fredede bygninger og anlegg, vises til Riksantikvarens informasjonsblader. Særlig nr 11.1.1. Juridiske forhold – Å eie et fredet hus, www.riksantikvaren.no Bakgrunn for fredningssaken Nord-Trøndelag fylkeskommunene fattet vedtak om midlertidig fredning av låna på Killingberg mellom gnr 27 bnr 1 21.12.1988. Begrunnelsen for å vedta midlertidig fredning var å sikre at bygningen ble bevart på sin opprinnelige plass. I 1980 inngikk grunneier en kontrakt med Leksvik historielag om overtagelse av innbo og bygningene i tunet. Kontrakten sikret at bygningene kunne få stå i fem år. Nord-Trøndelag fylkeskommunen fattet så vedtaket om 5

midlertidig fredning for å hindre at eieren ble pålagt å flytte bygningen før endelig fredningsvedtak var fattet. Fylkeskommunen startet opp arbeidet med å dokumentere bygningen, men fredningssaken ble ikke varslet og ferdigstilt. Saken om flytting ble på nytt aktualisert på begynnelsen av 2000-tallet. Det var et ønske om å flytte huset til prestegården. Der står et stabbur og fjøs/låve, men våningshuset ble flyttet for noen år siden. Ved å flytte Killingberglåna til prestegården ville en gjenskape prestegårdstunet, og gjøre den mer tilgjenglig for publikum enn med dagens plassering. Fortidsminneforeningen som eier prestegårdsfjøset utarbeidet et forslag der prestegårdsfjøset sammen med en ny kjeller under låna kunne fungere som sørvis, magasin og utstillingslokaler. Nord-Trøndelag fylkeskommune engasjerte Norsk Institutt for kulturminneforskning (NIKU) til å foreta en teknisk undersøkelse for å avklare risikoen ved å flytte låna i november 2007. Rapport nr 54/2007 konkluderte med at til tross for at de strukturelle skadene utbedres og bygget grundig avstives, vil det være stor sannsynlighet for at flyttingen ville påføre dekoren skader. Ettersom NIKU betraktet bygningen som enestående i nasjonal sammenheng frarådet de at bygningen flyttes. Fylkeskommunen har nå tatt opp igjen fredningssaken som et ledd i det landsomfattende prosjektet Fredningsgjennomgangen i regi av Riksantikvaren og de ulike fylkeskommunene. Lokalisering og eierforhold Leksvik sentrum ligger ved sjøen. Bak og på sidene skråner terrenget oppover i et landskap preget av lang tids jordbruksdrift. Nord for sentrum ligger kirken fra 1668 og prestegården. Lenger opp i skråninga, rett bak Prestberga, ligger Killingberggårdene på ei hellende flate. Det er tre Killingberg gårder, den ene av dem kalles ”Killingberg mellom” gnr 27/bnr 1 eller Nergården på folkemunne. Atkomst er fra Rolivegen, en sideveg fra RV 755. Leksvik historie og museumslag overtok bygningene, den gamle stuelåna, forpakterboligen og tørkhuset på garden vederlagsfritt i 1980. Forpakterboligen og tørkhuset ble senere revet. I dag eies låna av Leksvik kommune, v/ordføreren. 6