Klimaendringene gjør hverdagen vanskelig for ... - Kirkens Nødhjelp

kirkensnodhjelp.no

Klimaendringene gjør hverdagen vanskelig for ... - Kirkens Nødhjelp

Deler det

hun har

Klimaendringene gjør hverdagen vanskelig for bestemor

Peris, som forsørger åtte foreldreløse barn. Men midt i tørke

og matmangel finnes overflod av kjærlighet og omsorg.

Les bestemors historie på side 4-7

1. DESEMBER, LIVSKRAFT S. 32-34 Å UNNGÅ ALMENNINGENS TRAGEDIE S. 36-37

#5 2008


«Klimaendringene varsler oss om at noe er

galt og at noe må gjøres. Det er ikke lenger

slik at mennesket alene kan være sentrum

i tilværelsen.»

Himmelen tar Hele

jorden i favn

I Julebudskapet er en fortelling om hvordan Gud bekrefter alle menneskers verdighet.

Guds komme i Jesusbarnet og hendelsene rundt viser hvordan Gud løfter de som

er i utkanten av historien, inn i sentrum: gjetere, fremmede, ugifte mødre, forfulgte,

flyktninger, håndverkere, landsbybefolkninger. Kanskje er det derfor julebudskapet er

så elsket over hele jorden, i alle kulturer og i alle samfunnslag. Vi samles alle rundt

krybben slik vi er, og inviteres til å lytte til Gudsenglenes sang, som favner alle mennesker

i nord og øst, sør og vest i Guds kjærlighets favntak. Vi har vel alle stunder da

vi trenger et slikt favntak.

I vår tid blir det mer og mer klart for oss at ikke bare menneskene, men hele skaperverket

har behov for Guds kjærlige omfavnelse. Klimaendringene gjør livet mer krevende

for mennesker og natur. Det moderne menneskets selvopptatthet på egne og

slektens vegne har ført til at naturen og det øvrige skaperverket er gjort til slaver for å

tjene menneskenes velferd. Mye velferd er produsert. Men kostnaden for skaperverket

har også vært høy. Klimaendringene varsler oss om at noe er galt og at noe må gjøres.

Det er ikke lenger slik at mennesket alene kan være sentrum i tilværelsen.

Slik er det da heller ikke i fortellingen om den gangen i Betlehem da Gud tok jorden i

sin favn. Fortellingen handler jo ikke bare om mennesker. Også dyrene var innkalt for

å være med på den store hendelsen. «Okse der og asen sto,» som det heter i julesangen.

Og det var en stjerne som ledet de fremmede til underet i stallen. I vår nye

norske oversettelse av Johannesevangeliet heter det at «Ordet ble menneske og tok

bolig iblant oss.» I en fotnote minnes vi om at det greske ordet som er oversatt med

menneske, er «sarks», som betyr kjøtt, det samme ordet som brukes om kjøttet i

kjøttdisken. Og dette kjøttet er kommet fra jorden og går tilbake til jorden. Ved at Gud

blir menneske, blir derfor Gud også en del av naturen og alt det skapte. Himmelen

tok ikke bare mennesket, men hele jorden i favn den natten i Betlehem.

Hele skaperverket samles rundt krybben og får del i Guds favntak. Gud viser oss at

Guds kjærlighet omfatter alt som er skapt, i himmelen og på jorden. Slik forteller

julen oss at tiden med utbytting og ekskludering av mennesker og natur må avsluttes.

Det er tid for handling. Er du med?

Atle Sommerfeldt

Generalsekretær i Kirkens Nødhjelp

Ansvarlig utgiver: Kirkens Nødhjelp Ansvarlig redaktør: Konst. Kommunikasjons- og innsamlingssjef Liv Hukset Wang

Seksjonsleder, informasjons- og fasteaksjonsseksjonen: Heidi B. Bye

Bidragsytere dette nummeret: Ingvild Dahle (redaksjonsansvarlig), Arne Grieg-Riisnæs, Laurie MacGregor, Atle Sommerfeldt,

Sindre Stranden Tollefsen, Jens Aas-Hansen, Marit Aspaas, Harald Nyeggen Sommer, Bjarte Lien, Kirsten Engebak, Silje Margrete

Ander, Sunniva Straand Rørvik, Cathrine Haugeli Halvorsen, Unni Grevstad, Anette Os, Bjørn Øyvind Fjeld, Hege Opseth, Bente

Bjercke. Grafisk design: Identicon as Trykk: Nr1 Trykk ISSN: 1503-9862 Adresse: Pb 7100, St Olavs Plass, 0130 Oslo

Telefon: 22 09 27 00 E-post: nca-oslo@nca.no Gavekonto: 1594 22 87248

Ettertrykk med kildeangivelse anbefales. Magasinet trykkes på papir som tilfredsstiller kravene for Svanemerking.

Forsidefoto: Anette Os

NORAD støtter Kirkens Nødhjelps arbeid for en rettferdig verden.

2 KirKenS nØdHjelP maGaSinet #5 2008

aktuelt

Gjeldskampanjen

setter spor

I I disse dager avsluttes gjeldskampanjen

som Kirkens Nødhjelp, Slett U-landsgjelda

og Changemaker har drevet siden i

sommer. Organisasjonene har ønsket

internasjonale regler for ansvarlig utlån

og sletting av illegitim gjeld. Responsen

fra Erik Solheim har så langt vært positiv.

Ministeren støtter kampanjens krav om

en internasjonal arbeidsgruppe som

skal vurdere disse spørsmålene, og er i

samtaler med FN om dette. – Dette er

vi svært fornøyd med, men vi etterlyser

likevel at statsråden gir arbeidet

større prioritet. Det er ennå uklart om

regjeringen vil etablere mer ansvarlige

rutiner for norske utlån, sier Jostein Hole

Kobbeltvedt, utviklingspolitisk rådgiver i

Kirkens Nødhjelp. Underskriftene som ble

innsamlet gjennom kampanjen, overleveres

utviklingsminister Erik

Solheim 25. november.

Foreløpig er bare en del

av underskriftene telt telt opp,

men allerede er tallet oppe

i rundt 4 000. I tillegg har

mer enn enn 20 organisasjoner

stilt seg bak kampanjen.

Du kan fortsatt

rekke å signere!

www.kirkensnodhjelp.no

Velg meg til jul!

I Les mer om nettbutikken på

side 26, eller kjøp din symbolgave på

www.kirkensnodhjelp.no

opprydning hos

malawisk partner

I Sammen med andre donorer arbeider

Kirkens Nødhjelp nå med å rydde opp i

uregelmessigheter hos en malawisk partnerorganisasjon.

I april mottok Kirkens Nødhjelps hovedkontor

en foreløpig revisjonsrapport som

varslet om økonomiske uregelmessigheter

hos partnerorganisasjonen PAC i Malawi.

Utbetalingene til organisasjonen ble stanset

umiddelbart, og NORAD og den norske ambassaden

i Malawi ble orientert om saken.

Den foreløpige revisjonsrapporten dokumenterer

underslag av 17 880 norske

kroner av Kirkens Nødhjelps midler. Det

mistenkes at ytterligere 49 355 kroner er

misbrukt, men dette er ikke dokumentert.

Sammen med andre donorer har Kirkens

Nødhjelp tatt initiativ til en felles oppfølging

av organisasjonen. Ifølge Kirkens Nødhjelps

juridiske rådgiver i Malawi holder ikke den

foreløpige rapporten som juridisk grunnlag

for rettsforfølgelse. Det jobbes nå med å

få gjennomført en såkalt «forensic audit»

av PAC, det vil si en etterforskning som

foretas av et uavhengig revisorfirma, og

som kan brukes som grunnlag for rettslig

forfølgelse.

Partnerorganisasjonens nye ledelse er

svært positiv til det initiativet som er tatt,

og samarbeider med Kirkens Nødhjelp

og de andre donorene for å få ryddet opp.

Dette inkluderer rettslig forfølgelse av de

tidligere ansatte som har vært involvert i

underslaget.

Kirkens Nødhjelp vil rapportere til NORAD

og eventuelt tilbakebetale midlene.

Kirkens Nødhjelp kan ikke forsikre seg

fullstendig mot å bli utsatt for økonomisk

kriminalitet. Men våre solide økonomisystemer

er en forutsetning for å kunne oppdage

uregelmessigheter og rydde opp når en slik

situasjon oppstår.

?SPØR GENERAL-

SEKRETÆREN

Til Atle Sommerfeldt.

Hvorfor jobber dere egentlig med klima i

Kirkens Nødhjelp?

Hilsen Andreas, Tønsberg

SMS for en

rettferdig verden!

I Lyst til å bruke 30 sekunder i måneden på

å gjøre verden litt mer rettferdig? Ved å bli

med på Kirkens Nødhjelps nye kampanjekonsept

basert på tekstmeldinger (SMS)

vil vil dette være mulig. mulig. SMSSMSinvitasjoner om å bli med på på

kampanjen er alt alt sendt sendt ut

til en del støttespillere støttespillere og

givere, men også du kan

bli med. Meld Meld deg inn

ved å å sende en SMS

med kodeord KN til

2242.

Les mer om

konseptet på

www.kirkenswww.kirkensnodhjelp.no

Tar kontroll

mot vold

I – Når soldater voldtar barn og bestemødre

samtidig, er det for å demonstrere makt og

kontroll. Men nå reiser kvinner i Burma seg

for å kjempe mot volden, sier burmesiske

Charm Tong (27), som nylig besøkte Norge.

Hun er aktiv i kvinnenettverket SWAN, og

kampen for burmesiske kvinner har allerede

ført henne til FN-møter og samtaler med

USAs president, samt gitt henne studentenes

fredspris. – Militærjuntaen bruker vold som

systematisk våpen. Vi trenger en endring i

regimet, sier Tong. 25. november arrangeres

den årlige «Vold mot kvinner»-konferansen,

der SWAN vil gjennomføre en kampanje.

SWAN er en av Kirkens Nødhjelps samarbeidspartnere

i Burma.

Foto: www.studentpeaceprize.org

Modig fra

Utviklingsutvalget

I 9. september overrakte det regjeringsoppnevnte

Utviklingsutvalget sin rapport til miljø- og

utviklings-minister Erik Solheim. Kirkens Nødhjelp

er tilfreds med utvalgets anbefalinger for en mer

utviklingsvennlig norsk politikk. Rapporten fokuse

rer blant blant annet på en rettferdig klimapolitikk, der der

en betydelig andel av oljefondet investeres investeres i forny- forny

bar energi og klimateknologi. Det er også fokus på

Norges Norges rolle i WTO, der der utvikling for for

fattige fattige land må gå foran Norges

offensive interesser, samt på

forslag om strengere kontroll kontroll

med norsk våpeneksport. Ut

viklingsutvalget ble ledet av

Gunstein Instefjord, leder for

utvikl-ingspolitisk avdeling i

Kirkens Nødhjelp.

Foto: Kirkens Nødhjelp

PS:

Les mer om dette på side 10.

Kjære Andreas

For det første er det våre partnere i fattige land som etterlyser handling. De føler nå

klimaendringene på kroppen, og synes det er urettferdig at de, som har sluppet ut minst

klimagasser, må ta konsekvensene av rike lands utslipp. For det andre ser vi at klimaendringene

er blitt et hinder for utvikling i sør. De som allerede ikke får oppfylt sine

grunnleggende rettigheter, faller enda lengre bak den rike delen av verden. For det

tredje mener vi at Norge har et spesielt ansvar som oljeprodusent. Vi har et ansvar både

fordi vi har sluppet ut mye CO2, og fordi vi som følge av oljeformuen har store øko-

nomiske ressurser å bidra med.

Hilsen generalsekretær

Atle Sommerfeldt

STILL DINE SPØRSMÅL oM KIRKENS NØDhjELPS ARBEID TIL GENERALSEKRETÆR ATLE SoMMERFELDT PÅ E-PoST: knmagasinet@nca.no

#5 2008 KirKenS nØdHjelP maGaSinet 3


juleinnSamlinG 2008

Bestemors historie

hun har ingen mor eller far, men

hun er likevel heldig. Tre år gamle

Martha har bestemor.

et er grytidlig, og solen har ennå ikke

stått opp, men ute i åkeren er Peris

(66) i full gang med å plante. Jorden

er knusktørr, og bestemor står barføtt

mens hun jobber. Hun tørker svetten i pannen.

På ryggen har hun lille Martha, som klamrer seg

fast til bestemors kropp. De to er tett knyttet til

hverandre. Marthas mor forlot henne mens hun

4 KirKenS nØdHjelP maGaSinet #5 2008

Tekst og foto: Anette os

Peris og martha: Peris har på sine gamle dager tatt seg av Martha, som er foreldreløs, og syv andre barn.

Bestemor Peris gjør at verden fremdeles henger sammen.

bare var et spedbarn, og de vet ikke hvor faren

hennes er. Nå har hun bare bestemor.

Den aldrende, men sterke kvinnen har påtatt

seg ansvaret for åtte små barn. Noen av dem

er Peris’ barnebarn, men ikke alle. En ting har

de likevel til felles: Det er bestemor som gjør

at verden fremdeles henger sammen. Det er

hennes kjærlighet som gjør at familien enn så

lenge har nok mat.

tØrKe oG matmanGel

Tørken har ført til matmangel i de små, enkle

hyttene på landsbygda i Kenya. Klimaendringer

har gjort det vanskelig for mange. Regnet kommer

ikke som det pleide, avlingene dør, og

man har lite å selge på markedet. Inntektene

skrumper inn, og det er en kamp for å få nok

mat.

– Mitt høyeste ønske er at barna ikke skal gå

sultne til sengs. Jeg lurer på når dagen kommer,

når et barn dør i mitt hus, sier Paris.

jatroPHaPlanten

Kirkens Nødhjelp støtter en lokal organisasjon

som satser på dyrking av jatrophaplanter. Nøttene

fra jatrophaplanten inneholder en spesiell

olje som er velegnet i miljøvennlig drivstoffproduksjon.

Planten øde legges ikke av dyr og

trenger heller ikke mye vann. Således er den

ideell i områder hvor matproduksjon er vanskelig

på grunn av et usta bilt klima.

– Vi hjelper bønder med å hjelpe seg selv.

For å få en varig endring nytter det ikke å dele

ut penger. Vi ønsker å skape utvikling i hele

samfunnet ved å spre kunnskap, sier Kirkens

Nødhjelps programkoordinator for Kenya og

Uganda, Paul Mbole.

Små drØmmer om overlevelSe

Bestemoren drømmer om en lettere hverdag.

Om regn. Om å få selge plantene på markedet.

Men mest av alt drømmer hun om nok mat til

barna, og om penger til å betale for skolegangen

deres. Store drømmer er det ikke rom for, alt

handler om overlevelse.

– Jeg gråter mye. Hvor er regnet? Når det

ikke kommer, får jeg ikke solgt plantene fra avlingen.

Jeg har ikke råd til å betale skolepengene

for barna, og jeg har ikke råd til mat. Men jeg

deler det lille jeg har, og stoler på at Gud betaler

meg tilbake en dag, sier Peris og smiler.

fremtidSdrØmmer

Martha er et alvorlig, lite sjarmtroll. Uansett

hvor bestemor er, befinner Martha seg en

halvmeter bak, eller på den trygge ryggen

hennes.

– Hun er sammen med meg til alle døgnets

tider, og slipper meg aldri av syne, smiler Peris.

Barnebarnet Fred (14) er kastet ut av skolen

allerede, fordi familien ikke kunne betale skolepengene.

Han vet ikke når han kan begynne

igjen; alt avhenger av om regnet kommer eller

ikke.

– Jeg er lei meg, for jeg misunner barna som

fortsatt kan gå og lære hver dag. I stedet må

jeg hjelpe til med å skaffe nok penger til mat,

Håp for fremtiden: Peris dyrker jatrophaplanter, som er ideelle i områder hvor matproduksjon er

vanskelig på grunn av ustabilt klima. Av jatropha lages biodiesel, som gir ren energi.

#5 2008 KirKenS nØdHjelP maGaSinet 5


Bestemor Peris i Kenya planter i dag jatropha, og slik kan hun ta vare på åtte små barn, deriblant

Lille-Peris og Agnes.

sier Fred, som selger nøtter og mais for å få en

ekstra inntekt til familien. Fjortenåringen har

fremtidsdrømmene klare.

– Jeg drømmer om å jobbe som sjåfør, få en god

lønn og hjelpe familien min. Og når bestemor er

for gammel til å jobbe i åkeren, kan jeg støtte

henne, sier Fred.

– Og jeg vil studere business, matte og jordbruk,

skyter storebror John (17) inn. På grunn av

mangel på skolepenger står også han i fare for å

bli kastet ut av skolen.

nøtter fra jatropha: Nøttene fra jatrophaplantene

har reddet livet til Peris og hennes lille familie.

Planten bærer frukt selv om regnet uteblir.

6 KirKenS nØdHjelP maGaSinet #5 2008

– Uten utdannelse er det vanskelig å få jobb, og

livet blir hardt. Men jeg liker å gå på skole, og

utdannelsen gir meg håp om et lettere liv, sier

John.

leK oG alvor

Huset hvor bestemoren og de åtte barna

bor, er ikke stort, men det er rent. Gårds­

plassen er feid, og eiendommen er beskyttet

av et gjerde av busker. Barna melker de syv

geitene og passer på hønene. De henter vann

fra brønnen og hjelper til i huset. De små barna

jobber mens de har mindre barn på ryggen.

Men det er ikke bare jobb og alvor. Et øyeblikk

arbeider de hardt, et annet erter de hverandre,

springer rundt og rundt huset og leker med

hverandre. Ler og kniser. Lille Martha liker å

tvinne på skjerfet som bestemor har på hodet.

Det er så mykt. Eller flette fingrene inn i bestemors

varme, skrukkete hender. For minstejenta

Martha er hverdagen fremdeles trygg og god –

hun har fremdeles bestemor.

– Barna holder meg ung. Hjertet mitt føles lettere,

og de gjør meg lykkelig. Jeg viser aldri

barna at jeg er bekymret, for det hjelper ingen.

Etter en lang dags arbeid er jeg så sliten at jeg

glemmer å tenke på alle problemene våre, og

jeg sover som et barn om natten, sier Peris og

smiler, mens hun holder rundt Martha, som sitter

på bestemors fang.

den GamleS KjærliGHet

Sammen sitter den lille familien rundt det store

bålet på gårds­plassen. Til tross for en hverdag

preget av hardt arbeid og slit er stemningen i

den lille familien humørfylt. Barna lytter med

PS:

John, et av barnebarna til Peris,

kan du lese mer om på side 18 og 19.

store øyne når bestemor Peris forteller historier.

Om den gangen hun møtte en løve i skogen, en

løve som sparte livet hennes. Ordene hennes er

fulle av skjult kunnskap og erfaring. De minste

barna får seg et bad før de må legge seg. Den

gamles kjærlighet gjør at familien fortsetter å

drømme – om å få nok mat, om utdannelse, om å

bli businessmann eller sjåfør. De har et håp. K

FAKTA

fØlG med i

PoStKaSSen SSen

K Kirkens Nødhjelps julebrev til alle

givere kommer omkring 1. desember.

Innsamling på giro, sammen med støtte

fra faste givere utgjør grunnsteinen i

Kirkens Nødhjelps arbeid – på forhånd

takk for julegaven fra alle dere som

trofast står sammen med oss i kampen

for en rettferdig verden!

Gi din juleGave!

Gavekonto: 1594 22 87248

Pengene går til de som trenger det mest.

jatrophaplanten

– UEGNET SoM MAT, yPPERLIG SoM DRIVSToFF

Bestemor Peris i Kenya dyrker nå jatropha etter at tørken har ødelagt

for ordinært jordbruk. Foto: Anette Os

like bioenergiløsninger representerer

en unik mulighet for mange utvik ­

lingsland til å bli mindre avhengige

av å importere kostbar olje fra utlandet.

I distriktet Lamu på nordkysten av Kenya

støtter Kirkens Nødhjelp et pilotprosjekt der

det produseres biodiesel ved hjelp av planten

Jatropha Carcus. Planten produserer olje som

er uegnet i matlaging, men som kan brukes i

miljøvennlig drivstoffproduksjon. Målet er å

gjøre bioenergi tilgjengelig som både energi­ og

inntektskilde for fattige lokalsamfunn.

Økende avhengighet av fossilt brennstoff i områder

utenfor utbygde strømnett fører til høye

og ustabile brennstoffpriser, som begrenser den

økonomiske utviklingen. En bærekraftig og rimelig

energikilde vil kunne bidra til økonomisk vekst,

gi økt sosial mobilitet, endret arbeidsfordeling og

bedre fasiliteter for helse og utdanning.

Jatrophaprosjektet ledes av Lamu Cotton

Growers (LCG), og startet høsten 2007 med en

workshop hvor lokale bønder og representanter

fra landbrukskontorene deltok. Det er senere

Tekst og foto: Cathrine haugeli halvorsen,

cathrine.haugeli.halvorsen@nca.no jatroPHaPlanten

fred hjelper bestemor Peris med å vanne jatrophaplantene som vokser innimellom

andre planter. Fred er foreløpig kastet ut av skolen på grunn av manglende skolepenger,

men håper en dag å kunne fullføre skolegangen.

inngått samarbeid med 15 planteskoler i området,

som vil forsyne bøndene med frøplanter.

Målet er å rekruttere over 4 000 deltakere til å

plante jatropha, hovedsakelig på mark som hittil

ikke er brukt til å dyrke mat. Høsten 2008 har

antallet deltakere allerede passert 1 500.

Dersom den positive utviklingen opprettholdes,

vil oljeavlingene bli større for hvert år helt til

plantene er fullvoksne etter syv år. Oljen kan da

benyttes som substitutt for diesel, og gi energi

til over 300 generatorer med en rekke ulike

bruksområder, et lokalt strømnett til over 150

husstander og flere kraftstasjoner. K

PS:

Jatrophaplanten kan du ønske

deg til jul! Den kan bestilles på

www.kirkensnodhjelp.no

FAKTA

jatroPHa

K Jatropha har i magasinet National

Geo graphic blitt kalt «planteverdenens

Askepott» på grunn av sine egenskaper.

Planten gror i ørkenområdene i Afrika, og

trives best i ekstremt tørt og varmt klima.

Den produserer nøtter som inneholder

en spesiell olje som er

uegnet til bruk i matlaging,

men velegnet i

driv

stoff både til

biler og kraft

verk.

Ved forbrenning av

gir oljen en femte

del av utslippet fra

fossilt brennstoff.

#5

2008 KirKenS nØdHjelP

maGaSi- maGaSi

net 7


KlimaKamPanjen

8 KirKenS nØdHjelP maGaSinet #5 2008

Tekst: Sindre S. Tollefsen, sindre.stranden.tollefsen@nca.no

Foto: RDRS-ACT International

Climate justice

– CoUNTDowN To CoPENhAGEN 2009

om ett år, nærmere bestemt i slutten av november 2009, starter et internasjonalt

klimatoppmøte i København. hele verdens oppmerksomhet vil rettes mot

denne hendelsen. Politiske ledere, organisasjoner, journalister, næringsliv og

kirker er allerede i gang med forberedelsene. Vi har startet nedtellingen mot

en internasjonal klimaavtale som både stanser den globale oppvarmingen

oG sikrer fattige menneskers rett til utvikling. Er du med?

mot en effeKtiv oG rettferdiG

Klima-avtale

Klimatoppmøtet i København vil være siste

sjanse til å få på plass en ny klimaavtale. Greier

man ikke å bli enig, risikerer verden å stå uten

en avtale når Kyoto­avtalen løper ut i 2012.

Konsekvensene kan bli dramatiske, spesielt for

mennesker i fattige land.

FAKTA

BaKGrunnen for

Kravene i KamPanjen

K Forskningsinstituttene EcoEquity og

Stockholm Environmental Institute har på

bestilling fra Kirkens Nødhjelp og søsterorganisasjoner

i Sverige, Danmark, Finland,

England, Tyskland, Nederland og Sveits

laget en modell for en ny klimaavtale.

Modellen heter Greenhouse Development

Rights (GDR). Hvis det skal skapes enighet

om en ny klimaavtale, trenger man å finne

ut hvor mye hvert land skal bidra med. Vi

kaller dette for hvert lands «klimabyrde».

Kirkens Nødhjelp og Changemaker ønsker

å bidra på en konstruktiv måte ved å finne

et forslag til hva vi mener hvert land bør

bidra med. Dette må skje på en måte som

både sikrer fattige lands rett til utvikling

og avverger en global klimakatastrofe.

flom i Bangladesh: Bangladesh er ett av landene

som rammes hardest av klimaendringene.

Jonas, Jonas, Brasil Brasil

Edvard, Edvard, Norge Norge

– Flommen i fjor er den største jeg kan huske. Vannet

steg her på øya, og folk satt på takene og ropte på

hjelp. Hvis naturkatastrofene blir flere og sterkere, vil

det ramme oss hardt. SoS fra 24 º nord, asha, 17 år.

Kirkens Nødhjelp og Changemaker har to

hovedmålsetninger med en ny klimaavtale.

I tillegg til at den må stanse den globale oppvarmingen,

må den sikre fattige menneskers rett

til utvikling. – I dag lever 1,5 milliarder mennesker

uten tilgang til noe så grunnleggende

som elektrisitet. Skal utviklingslandene ha

mulighet til å løfte sin befolkning ut av fattig­

dom, må de få anledning til å øke sine

klimautslipp noe. Det betyr at rike land må ta

på seg enda større forpliktelser, forteller Harald

Nyeggen Sommer, rådgiver i politiske spørsmål

i Kirkens Nødhjelp.

I disse dager kjemper Kirkens Nødhjelps europeiske

søsterorganisasjoner samme kamp, og

er i full gang med å mobilisere sine nettverk og

sine lokalpolitikere.

nedtellinG til KØBenHavn

Det er fortsatt store uenigheter i de internasjonale

klimaforhandlingene og en lang vei å gå

før en effektiv og rettferdig klimaavtale er innen

rekkevidde. Enighet i København forutsetter at

politikerne fra de ulike landene har med ambisiøse

planer i kofferten. Slike planer kommer kun hvis

politikerne føler at de har støtte fra sitt lands

innbyggere.

Kirkens Nødhjelp og Changemaker vil, sammen

med enkeltindivider og kirken, mobilisere til å

rope et SOS til norske politikere om at det må

handles nå. Det samme SOS­signalet sendes fra

partnere i sør, fra dem som får merke de brutale

klimaendringene på kroppen.

Send ditt SoS-SiGnal

Du kan være med ved å sende ditt SOS­signal

med følgende krav til den norske regjeringen.

Norge må kjempe for en internasjonal klimaavtale

som:

– effektivt stanser global oppvarming

– sikrer fattige menneskers rett til utvikling

forplikter Norge og den rike del av verden til

å ta kostnadene

Store amBiSjoner i KirKenS nØdHjelP

oG CHanGemaKer

Kirkens Nødhjelp og Changemaker håper at

flere hundre blir med til København og bidrar til

at våre politikere gjør modige valg under

forhand lingene. Vi skal få tusenvis til å stille

seg bak kravene. Og i 2010 skal vi sørge for at

politikerne følger sine løfter fra København, forteller

Ida Berge, mobilisator for klimakampanjen

i Kirkens Nødhjelp.

Kirkens Nødhjelp har planlagt en rekken arrangementer

som skal finne sted frem mot

slutten av november 2009. I oktober ble det

arrangert regionale klimaseminarer flere steder

i landet. I forkant av fasteaksjonen 2009

arrangeres aksjoner over hele landet rettet

mot lokalpolitikerne. Fasteaksjonen 2009

vil engasjere tusenvis av nordmenn til å

arbeide sammen med dem som rammes

hardest av klimaendringene. Kirkens Nødhjelp

og Changemaker er også medarrangør for en

stor tverrkirkelig konferanse om klima i Oslo

i mai 2009. Dessuten skal klima settes på

dagsordenen i forbindelse med Stortingsvalget

høsten 2009.

Er du interessert i å være med på noe av dette,

ta kontakt med Sindre Stranden Tollefsen,

sit@nca.no. K

PS:

Delwara, Delwara, Bangladesh

Bangladesh

Antonio, Antonio, Brasil Brasil

Maisa, Brasil

Saddi, Bangladesh

Les mer om GDR på s. 22.

FAKTA

SoS-SiGnal

K Send ditt SOS-signal og vær med i kampen

for en effektiv, utviklingsvennlig og

forpliktende klimaavtale. Klikk deg inn på

www.kirkensnodhjelp.no/climatejustice

og signer kravene til norske politikere nå!

FAKTA

loKale loBByiSter

K Er du engasjert i klimasaken og ønsker

tips og råd for hvordan du kan bidra i

kampen frem mot en rettferdig klimaavtale

på FN-toppmøtet i København i 2009?

Kirkens Nødhjelp har utarbeidet et hefte

med gode råd og ideer for såkalte «lokale

lobbyister».

Heftene kan bestilles på kampanje@nca.no,

eller last ned fra nett på www.kirkensnod-

hjelp.no

#5 2008 KirKenS nØdHjelP maGaSinet 9


KamPanjer

Regjeringsutvalg støtter

Kirkens Nødhjelp-kampanjer

tviklingsutvalget ble satt ned av miljø­

og utviklingsminister Erik Solheim

i desember 2006. Utvalget har bestått

av fagpersoner med tilknytning til

forskjellige miljøer i Norge. Sjef i Utviklingspolitisk

avdelig i Kirkens Nødhjelp, Gunstein

Instefjord, ble utnevnt som leder for det regjeringsnedsatte

Utviklingsutvalget.

Da utvalgets rapport ble lagt frem i september

ble det klart at utvalget støtter mange av

Kirkens Nødhjelps kampanjekrav de siste årene.

Her er et utvalg:

KlimavitneKamPanjen (2007)

Utviklingsutvalget støtter Kirkens Nødhjelps

og Changemakers krav om at Oljefondet må

rette en betydelig andel av sine investerin­

ger mot positiv filtrering på fornybar energi

og klimateknologi.

klimateknologi.

fryS verdenSBanK-StØtten erdenSBan

(2007)

Utviklingsutvalget støtter Kirkens Nødhjelps

krav om støtten til Verdensbankens

IDA­fond bør fryses dersom det ikke dokumenteres

endring i praksis når det gjelder

krav om privatisering eller liberalisering.

10 KirKenS nØdHjelP maGaSinet #5 2008

Tekst: jens Aas-hansen, jens.aas-hansen@nca.no

Foto: Kirkens Nødhjelp

Er du en av dem som har deltatt på en eller flere av Kirkens Nødhjelps og Changemakers

beslutningspåvirkende kampanjer de siste årene? Nå har mange av kampanjene

også fått støtte fra det regjeringsnedsatte Utviklingsutvalget.

KuleKamPanjen (2008)

Utviklingsutvalget støtter Kirkens Nødhjelps

og Changemakers krav om at norskeide

våpenfabrikker i andre land må følge

norske regler (som er strengere enn andre

lands regler). Utvalget støtter også kravet

om bedre merking av norsk ammunisjon.

WHo taKeS tHe Bullet (2006)

Utviklingsutvalget støtter Kirkens Nødhjelps

og Changemakers krav om at Norge må kreve

sluttbrukererklæring ved salg av norsk

våpen og ammunisjon til allierte. Dette for å

hindre at norskprodusert krigsmateriell blir

videresolgt til konliktområder.

det Burde finneS reGler mot SliKt (2008)

Utviklingsutvalget støtter Kirkens Nødhjelp,

Changemaker og Slett U­landsgjeldas krav

om at det må opprettes internasjonale retningslinjer

for ansvarlig utlån, og et organ

som kan vurdere og håndtere illegitim gjeld.

SuKKerKamPanjen anjen (2005)

Utviklingsutvalget støtter Kirkens Nødhjelps

krav om at eksportsubsidier må fjernes og at

Norge må vri importen bort fra industriland og

heller rette den inn mot utviklingsland. Dette

vil blant annet åpne for at Norge kan importere

sukker fra minst utviklede land (MUL) fremfor

subsidiert sukker fra EU.

Uvær gjorde stor

skade på haiti

I august og september

raste orkanene Gustav og

Ike og de tropiske stormene

Fay og hanna over haiti.

Landet står nå overfor en

meget vanskelig situasjon.

ia Samedi står foran huset sitt.

– Da jeg merket at vannet steg, løp

jeg bort til datteren min. Jeg kom meg

unna vannmassene, men mistet alt

jeg eide. Nå er det bare gjørme rundt det gamle,

falleferdige huset mitt. Jeg har bodd her hele

livet, men har aldri sett noe lignende, sier hun.

Samedi har mottatt mat og annen hjelp som

dekker det mest akutte behovet.

Hjelpearbeidet er godt i gang etter uværet

på Haiti. Kirkens Nødhjelp samarbeider med

LWF (Det Lutherske Verdensforbund) og lokale

partnere. Nødhjelpsarbeidet er koordinert både

med haitianske myndigheter og andre organisa­

sjoner.

– Vi deler ut mat, vann og helseartikler,

utfører reparasjoner og betaler for arbeid slik

at folk får litt penger, sier Hilde Skogedal,

programkoordinator i Kirkens Nødhjelp.

– Videre er det helt nødvendig å hjelpe bønder

i gang med jordbruksproduksjon. Det er også

behov for mer omfattende rehabilitering av

veier og annen infrastruktur.

Krevende å nå ut til alle

Det er utfordrende for hjelpeapparatet å nå ut til

alle ofrene på grunn av omfanget av katastrofen.

Ifølge FN (OCHA) er rundt 800 mennesker døde.

Mer enn 800 000 personer er direkte rammet og

nærmere 100 000 boliger er enten helt eller delvis

ødelagt. Alle sektorer er rammet, men først og

fremst hus, infrastruktur, skoler og jordbruk.

Flommene som Ike, Gustav, Hanna og Fay

førte med seg, har ødelagt 60 prosent av årets

avlinger i landet.

manGe reddet fra orKanene

Da uværet sto på som verst, var det mange som

trengte livreddende hjelp. Joachim Ivon, en av

innbyggerne, gjorde en stor innsats ved å evakuere

folk den natten det regnet mest.

– Jeg jobbet hele natten med å hjelpe barn og

gamle i sikkerhet på et høyereliggende sted der

de var skjermet fra vannet.

I utkanten av hovedstaden Port­au­Prince

ligger Vaudreuil. Da orkanen Gustav herjet,

kom vannet sent om kvelden mens folk lå og

sov. Alle kom seg ut, og ingen døde, men mange

mistet alt de eide. Det er første gang det har

vært så ille i dette området, og det tok to dager

før vannet forsvant igjen.

– Man føler seg maktesløs når man kommer

for å besøke noen som har mistet alt. Vi møtte

en dame som satt utenfor det som før var huset

hennes, nå var det bare rammeverk igjen.

Slike som henne var det mange av, avslutter

Skogedal. K

Tekst: Bjarte Lien, bjarte.lien@nca.no

Foto: Sylvia Raulo/LWF Haiti

Cia Samedi står foran huset sitt og forteller. – Da jeg merket at vannet steg, skyndte jeg meg bort til datteren

min. Jeg kom meg unna vannmassene, men mistet alt jeg eide. Nå er det bare gjørme rundt det gamle, falleferdige

huset mitt.

joachim ivon gjorde en stor innsats ved å evakuere

folk den natten det regnet som verst. – Jeg jobbet

hele natten med å bringe barn og gamle i sikkerhet

på et høyereliggende sted der de var skjermet fra

vannet.

- vi deler ut mat, vann og helseartikler, utfører

reparasjoner og betaler for arbeid slik at folk skal få

litt penger, sier Hilde Skogedal.

#5 2008 KirKenS nØdHjelP maGaSinet 11


faSteaKSjonen 2009

Tohor, Tohor, Bangladesh

Bangladesh

Fred, Kenya

José, José, Brasil Brasil

2009–2010 setter Kirkens Nødhjelps fasteaksjon

fokus på fattige i møte med klimaendringene.

Klimaendringer er tvunget

stadig høyere opp på dagsordenen i den

vestlige delen av verden, og Kirkens Nødhjelp

ønsker med sitt bidrag å markere at klimaendringer

er et rettferdighetsspørsmål for mennesker

i sør. Det utfordrer oss til handling. Vi

må ta vare på jorda vår samtidig som vi sikrer

menneskers rett til utvikling. Kirkens Nødhjelp

er ofte til stede når naturkatastrofer rammer,

og klimavitnenes skildringer er sterke beskrivelser

av en klode ute av kurs. SOS­ropene fra

sør er mange.

«Klimaaksjonen SOS fra sør» er overskriften

for fasteaksjonen i 2009–2010. Med «klimaaksjonen»

løftes temaet til topps i kommunikasjonen,

og «SOS fra sør» gir geografisk retning

og et varsel om alvoret i situasjonen. Fokuset på

fattige menneskers møte med klimaendringene

peker i retning sør. Vi ønsker på en enkel måte

12 KirKenS nØdHjelP maGaSinet #5 2008

Tekst: Cathrine haugeli halvorsen, cathrine.haugeli.halvorsen@nca.no

Foto: Kirkens Nødhjelp

– Det viktige er at hvis alle gjør sin del, enten det er å

plante et tre eller å ta vare på miljøet på andre måter,

så vil det bli bedre. SoS fra 10º sør, aline, 18 år og

Hamilton, 15 år.

Klimaaksjonen

SoS FRA SØR

Fra nord til sør kjemper mennesker mot tørke, flom

og ekstreme værforhold. De som har minst, rammes

mest. Blir du med i kampen mot klimaendringene?

å løfte frem utfordringene utfordringene fra klimavitnene i

sør til oss i nord, og deres SOS gir oss signaler

om alvoret i situasjonen. Vår utfordring blir å

ta signalene på alvor, og og som klimavitner i

et skj ebne fellesskap støtte hverandre i kampen

mot klima endringer. K

Membyra, Brasil

John, John, Kenya Kenya

Asha, Asha, Asha, Bangladesh

Bangladesh

Bangladesh

Ingvild, Norge

Et Et Et klimavitne klimavitne klimavitne er er er en en en som som som har har har erfart erfart erfart klima- klima klima

endringene endringene endringene på på på nært nært nært hold. hold. hold. Klimavitner

Klimavitner

Klimavitner

bor bor over over hele hele kloden. kloden. I I forberedelsene forberedelsene til til

fasteaksjonen 2009 har vi møtt klimavitner

i Bangladesh, Brasil og Kenya.

Kirkens Nødhjelps årlige aksjon i faste tiden

har vært arrangert siden 1967. I dag arrangeres

fasteaksjonen av over 1 200 menigheter

med til sammen 40 000 bøssebærere.

De siste årene har aksjonen innbrakt rundt

30 millioner kroner per år. Pengene går til

de som til enhver tid trenger det mest.

Til hver aksjon hører en politisk kampanje.

aksjonsdag:

31. mars 2009

www.kirkensnodhjelp.no/fasteaksjonen

« BLoGG

Kritikken av biodiesel har handlet om at det går ut over matproduksjonen,

men i dette prosjektet beviser vi det motsatte!

Kirkens Nødhjelps klimaprosjekt i Mpeketoni

av: KirSten enGeBaK

I

Kirsten Engebak er Kirkens Nødhjelps stedlige

representant i Kenya. Tidligere har hun også vært

organisasjonens stedlige representant i både

Etiopia og Guatemala.

Klimavitne

Stadig nye temaer skal fremheves i utviklingsarbeidet.

Det gjelder også for Kirkens Nødhjelp, og nå er

det fokus på klima. Dette er et tema jeg brenner for

som ansvarlig for Kirkens Nødhjelps arbeid i Kenya.

Landet er ikke et prioritetsland for norske myndigheter,

noe som gjør det vanskelig å skaffe penger

til det viktige miljøarbeidet vi gjør. Jeg tenkte da at

klima kan gi nye muligheter siden hovedkontoret

til FNs miljøprogram ligger i Nairobi. Som tenkt,

så gjort. Kenya ble et av Kirkens Nødhjelps pilotland

på klima. Landet er stadig oftere plaget av tørke,

mennesker og dyr sulter, og flom eller for mye regn

ødelegger avlingene til fattige bønder. På grunn av

global oppvarming er fjelltoppene på Mount Kenya

ikke lenger dekket av snø. Klimaendringene har

resultert i uttørkede elver, som igjen har forårsaket

fraflytting fra landsbyene. Det er stor mangel på

strøm.

I september besøkte jeg vårt klimaprosjekt i

Mpeketoni ved Det indiske hav, et prosjekt jeg

har vært involvert i fra starten av. Her har vi satset

på alternativ energi til de som ikke har strøm.

Generatoren er drevet av biodiesel som er frem-

skaffet av jatrophaplanten. Kritikken av biodiesel

har handlet om at det går ut over matproduksjonen,

men i dette prosjektet beviser vi det motsatte! Alle

som er med i prosjektet, dyrker jatropha mellom

sine frukttrær, maisplanter eller annet de dyrker

til livets opphold. Folk i Mpeketoni har dannet et

kooperativ, og har nå klart å skaffe seg midler til å

kjøpe sin egen mølle for å kunne male mais. Dette

har gitt lokalbefolkningen en bedre levestandard, og

de har planer om å utvide for å kunne tjene til livets

opphold. En idé er et kjølelager til fisk og frukt, som

de kan selge.

For meg er dette et godt eksempel på at det nytter!

Hvis man arbeider tett sammen med lokal-

samfunnet slik at de selv får ta del i prosjektet fra

begynnelse til slutt, jobber integrert og planter

jatropha i tillegg til frukt, grønnsaker eller korn,

blir prosjektet bærekraftig. Det øker livskvaliteten

til lokalbefolkningen, og biodiesel går ikke ut

over matproduksjonen. Jeg tror på det vi i Kirkens

Nødhjelp gjør, og jeg håper at andre kan lære av oss

som jobber på et bredt felt innen klima i Kenya.

For at befolkningen i Kenya, og i Afrika for øvrig,

ikke skal gå fra vondt til verre, MÅ de få støtte til å

produsere alternativ energi uten at det øker CO2utslippene.

Dette krever betydelig innsats, både når

det gjelder økonomi, teknologi og kunnskap.

et klimavitne er en som har erfart klimaendringene på nært

hold. Klimavitner bor over hele kloden. I denne spalten møter du

noen av dem, de roper ut sitt SOS, sine nødrop. Vår utfordring

blir å ta SOS-signalene på alvor.

– I 20 år har jeg og familien min dyrket bomull,

mais, mango og cashewnøtter. Dette var mulig fordi

vi kunne stole på at regnet kom. Vi pleide å få regn

i mars. Men nå kommer regnet sent, så sent som i

mai, og det er vanskelig å forutsi når vi bør plante,

eller om vi i det hele tatt bør gjøre det. Klimaendringene

har endret jordbruket på gården vår.

Hvordan skal vi klare å dyrke når jorda aldri er våt?

ester Gitau (55),

småbonde i mpeketoni, Kenya

KLIMAVITNER BoR oVER hELE KLoDEN. ER DU ET KLIMAVITNE? SEND DITT KLIMAVITNESByRD TIL KIRKENS NØDhjELP PÅ KNMAGASINET@NCA.No

Tekst: Ingvild Dahle, ingvild.dahle@nca.no

#5 2008 KirKenS nØdHjelP maGaSinet 13


faSteaKSjonen 2009

amilien min er fattig og har ikke råd

til å betale skoleavgiften. Neste uke

blir jeg kanskje kastet ut av skolen.

Derfor jobber familien min hardt

for å plante ut jatrophaplanten, slik at de kan

tjene penger og betale regningen fra skolen,

forteller John på 17 år, med alvor i blikket.

Vi er på besøk på gården til bestemor Peris, i

Lamu­distriktet ved kysten av Kenya. Vi står

midt i jatrophaåkeren, og lillebror Fred har

akkurat gitt oss en demonstrasjon av hvordan

plantene skal vannes. Vannet fant han i

restene av det som før var en stor innsjø som

skilte gården til Peris fra den ville skogen.

– Fordi innsjøen nesten har tørket inn, får vi

14 KirKenS nØdHjelP maGaSinet #5 2008

Tekst og foto: Cathrine haugeli halvorsen,

cathrine.haugeli.halvorsen@nca.no

I Kenya kan du gå på videregående skole

hvis foreldrene dine betaler skoleuniform og

skoleavgift. johns skoleuniform er sikret,

pengene til skoleavgift står på spill.

- Klimaendringene vi merker i

Kenya nå, gjør det svært vanskelig

å leve av jordbruk. Vi har ingenting

å spise og ingenting å selge. Hvis

dette fortsetter, vil det stoppe utviklingen

i Kenya og gjøre oss

enda fattigere. Det går hardest ut

over de som ikke har utdannelse.

SOS fra 1º nord, John, 17 år.

john gjør det godt på skolen og håper å kunne studere busine ss, matte og jordbruk.

Den stolte elev

stadig oftere besøk av elefanter, bøfler, sebraer

og flodhester. De spiser det vi dyrker, og utgjør

en stor trussel for avlingen. I tillegg er de store

dyrene ganske skumle, innrømmer John.

BuSineSSmann eller GateGutt

– Jeg håper å utdanne meg innen jordbruk,

business og matte. Jeg ønsker å bruke kunnskapen

fra skolen til å lære opp mine foreldre,

forteller John når vi spør hva han drømmer om

for fremtiden.

Tolken oversetter, og bestemor Peris nikker.

Så blir det stille. Lillebror Fred har foreløpig

måttet slutte på skolen fordi familien ikke har

klart å betale skoleavgiften. John står nå i fare

for å møte samme skjebne.

– Jeg frykter at jeg vil ende opp like fattig

som foreldrene mine hvis jeg må forlate skolen.

Hvis man ikke lenger kan leve av jordbruk,

kan jeg i verste fall havne på gata.

HåP i en liten nØtt

Bestemor Peris er ansvarlig for gårdsdriften

som har gitt inntekt til å leve av gjennom generasjoner.

Bomulls­ og grønnsaksavlingen har

de siste årene slått feil, fordi gjennomsnittstemperaturen

har steget og regnet uteblitt.

– Bestemors avlinger påvirkes av endringene

i klimaet. Plantene dør fordi sola er sterk og

regnet ikke kommer, oppsummerer John, og

forteller at familien den siste tiden har hatt

mindre å leve av fordi de har få inntektsbringende

varer som kan selges på markedet.

Nå setter familien sin lit til jatrophaplanten

– en plante som har fått ny verdi for bønder i

Kenya. Oljen fra nøttene er ubrukelig til matlaging,

men de siste årene har man oppdaget

at den fungerer ypperlig til miljøvennlig drivstoffproduksjon.

– Jatrophaplanten er viktig for oss. Bestemor

håper at vi barnebarna kan bli rike av

dette en dag, forteller John.

nØKKel til utviKlinG

Gjennom et prosjekt som er støttet av Kirkens

Nødhjelp, har Peris fått mulighet til å dyrke

jatropha. Planten vokser godt under tørre og

næringsfattige forhold, som ikke egner seg for

matvareproduksjon. Salg av frø til andre bønder

og nøtter til oljepressing kan gi inntekter

og nytt liv til gårdsbruket. Samtidig kan jatrophaplanten

bidra til å forsyne distriktet med

fornybar energi.

– Jatrophaplanten er viktig for oss. Den kan gi

penger til å betale for skolen, sier John.

Han må inn og gjøre lekser. Han er ikke motløs.

Tvert imot. John formidler en sterk tro på at

det kommer til å ordne seg med skolegangen,

og jatrophaprosjektet bidrar til å tenne håp for

fremtiden for ham og familien. K

PS:

Les mer om Johns bestemor

Peris og jatrophaplanten på

side 4-7.

#5 2008 KirKenS nØdHjelP maGaSinet 15


faSteaKSjonen 2009 – trePlantinG

Tekst: Cathrine haugeli halvorsen,

cathrine.haugeli.halvorsen@nca.no

TREPLANTING

– EN hÅPShANDLING

Treet er en genial organisme, som fyller mange ulike funksjoner. Det er et lite ledd i en større

økologisk sammenheng, samtidig som det i seg selv er et helt økosystem som gir livsgrunnlag

for mange andre organismer. Martin Luther ble engang spurt om hva han ville gjøre i dag

dersom han visste at verden ville gå under i morgen. han svarte at han ville plante et tre.

Treet står som symbolet på håp. over hele verden plantes trær, og Kirkens Nødhjelp støtter

treplantingsprosjekter flere steder. her får du en oversikt over hvorfor treet er så viktig.

K Trær beskytter mot tørke.

Langvarig tørke gjør at vann

fordamper, og bidrar dermed

til å fjerne en forutsetning for

dyre- og planteliv. Trær

er derimot robuste planter

som kan holde på vann

og fukt ved at de gir

skygge til marken.

K Trær rir stormen av.

Trær fungerer som en

barriere mot vind og

regn, og kan gi beskyttelse

både for bosetting

og jordbruksmark. Skog

langs kysten kan bidra

til å dempe kraften til

for eksempel sykloner

som treffer Bangladesh,

og dermed redde menneskeliv

og begrense

materielle skader.

K Trær demmer opp for flomskade.

Flom vasker bort store

mengder dyrkbar mark. Når jord

eroderer, kan flommen ta med

seg hus og hjem. Hvis det plantes

trær i flomutsatte områder, binder

trerøttene jorda sammen og

hindrer erosjon.

16 KirKenS nØdHjelP maGaSinet #5 2008

K Trær påvirker tilgangen på undergrunnsvann

og forbedrer kvaliteten på matjorda.

K Trær gir skygge

for mennesker

og dyr.

K Trær gir mat.

K Trær gir biologisk

mangfold.

K Trær fanger

klimagasser. All

vegetasjon som vokser,

tar til seg CO2.

Ved å plante skog

kan man dermed

bidra til å redusere

mengden klimagasser

i atmosfæren, og

bremse den økende

drivhuseffekten.

K Trær gir brensel, byggmateriale

og papir. Trær kan representere et

viktig nær-ingsgrunnlag. Vedfyring er

klimavennlig, og tømmer er et godt

byggmateriale. Forutsetningen er at det

drives ansvarlig skogdrift, der all skog

som hogges ned, plantes opp igjen.

FRA ØRKEN

TIL oASE

Virginia (17) ble selv reddet ut av fat-

tigdommen. Nå vil hun redde klimaet.

Saddi, Bangladesh

Zarina, Zarina, Zarina, Zarina, Kenya Kenya Kenya Kenya

Maisa, Maisa, Brasil Brasil

irginia bor på et barnehjem i Yatta i

Kenya som drives av organisasjonen

Mully Children’s Family. Kirkens

Nødhjelp støtter flere klimaprosjekter

på gården til Mully­familien, blant annet

plantes 10 000 trær i nærområdet hvert år. I

løpet av få år har området gått fra å ligne en

ørken til å se grønt og frodig ut. Virginia er

med i miljøklubben, sammen med andre ungdommer

fra barnehjemmet. Der lærer hun om

klimaendringer, og om hvordan en kan ta vare

på og bedre det lokale miljøet. Hun mener det

er viktig å være med på å plante trær.

– Vi må plante trær fordi det er så varmt her.

Uten trær kan du ikke overleve, for sola vil bli

for sterk. Når vi planter trær, lager de skygge,

og de fungerer også som et skjold mot vinden.

Å plante trær hjelper for mer enn nærmiljøet

rundt barnehjemmet. I Kenya kommer 80 prosent

av energien fra vedfyring. Når trær hogges

ned, må nye trær plantes. En annen viktig

grunn til å plante trær er at de absorberer

CO2 i atmosfæren og dermed påvirker klimaet

i positiv retning.

Virginia synes ikke det er rettferdig at det

er de fattige landene som må lide for de rike

landenes utslipp.

– Det er urettferdig, fordi fattige land ikke

kan beskytte seg mot klimaendringene. Utviklede

land har teknologi som kan hjelpe mot

global oppvarming. De fleste fattige land har

ikke det. Jeg synes ikke at det er rettferdig. K

FAKTA

Klimatre

- Vi må plante trær fordi det er så

varmt her. Uten trær kan du ikke

overleve, for sola vil bli for sterk.

Når vi planter trær, lager de

skygge, og de fungerer også som

et skjold mot vinden.

SOS fra 1º nord, Virginia, 17 år.

K I forbindelse med faste -

aksjonen 2009 kan menighetene

bestille og plante sitt eget «klimtre»

som en symbolsk og solidarisk

håpshandling. Du kan lese mer om

dette i neste nummer av Kirkens

Nødhjelp Magasinet.

andakt

jorden oG det

Som fyller den,

verden oG de Som

Bor i den, alt HØrer

Herren til. SAlME 24:1.

Kirken forkynner at Gud er skaper og

oppholder av universet, og Herre over alt

liv på jorden. Alt Gud skapte, var vakkert

og skjønt. Men dette Guds herredømme på

jord utøves i dag gjennom mennesker som

kalles til å være forvaltere og medarbeidere.

På grunn av synd og selvopptatthet er

imidlertid oppdraget blitt både utydelig og

vanskelig. Guds planlagte gode bruk av

naturressursene er fordreid til misbruk og

forbruk. Forvalterne har blitt forbrukere.

Tjenerne har blitt herrer. Sterke krenker

svake. Gartnerne har vandalisert, ikke

pleiet, Edens hage. Men verden er fortsatt

Guds verden, og hver generasjon kalles til

å utøve sitt forvalteroppdrag i skaperverket

med fornuft og ansvar.

Når en leser bestemors historie, om Peris

i Kenya og hennes daglige kamp for å

sikre mat til sine mange barnebarn, reises

nettopp spørsmålet om forvalteransvar,

fornuft og ansvar i dagens verden.

Pensjonisttilværelsen i Norge kjenner vi,

preget som den er av fritidsaktiviteter,

feriereiser og glede over familie og

barnebarn. Den nasjonale økonomien er

oljesmurt. Ressursene pumpes opp fra

moder jord. Vi klager over manglende

bevilgninger til helse og sykehus, men

i et globalt helseperspektiv er vi meget

privilegerte.

På tross av uro og finanskrise kaller Gud

og våre medmennesker oss til tjeneste og

innsats. Til å utvide våre hjerter. Bli mer

rause. Gi mindre rom for selvopptatthet

og mer rom for medmenneskelighet. Det

ville øke gleden hos oss selv, i Afrika og i

himmelen.

Bjørn Øyvind Fjeld,

førstelektor

Ansgar Teologiske Høgskole


Portrettet

et måtte jo være aller øverst

da, sier fotograf Svein og smiler

svett over blytunge kamera­

kofferter på vei opp trappene til

en av landets mest utskjelte, men også folke­

kjære, kunstnere. Ganske på toppen av den

gamle bygården på Frogner i Oslo slår døren

opp til Sands atelier. Vi ønskes varmt velkommen

av tvillingbroren, den mye omtalte filmskaperen

Aune.

– Jeg synes nå godt dere kan intervjue meg

også, sies det med en vennlig latter under det

lange håret, før vi får øye på den andre tvillingen,

under skråtaket, midt i et kaos av staffelier,

pensler, utklemte malingtuber og halvdrukne

vannflasker.

– Vær så god og sitt, sier Vebjørn Sand. Han

håndhilser og setter frem en tomkasse med et

velbrukt saueskinn på toppen, mens han unnskylder

rotet og det at han blir nødt til å jobbe

mens vi er på besøk. Fordi han skal tilbake til

New York om to dager. Til «Galleri Sand», det

tre etasjer store kunstlokalet i det aller mest

eksklusive West Village.

Tekst: Arne Grieg Riisnæs arne.grieg.riisnes@nca.no

Foto: Svein Brimi

Klimakunstneren

Med ishakke i neven og permafrost i blodet føler han et

personlig ansvar for å kommunisere klimatrusselen

gjennom broen som Leonardo aldri bygde. – Naturen vil

innhente oss, uansett hva Fremskrittspartiet og andre

klimaskeptikere måtte mene, sier Vebjørn Sand.

– Det handler om å ta ut sitt potensial, utfordre

seg selv både faglig og menneskelig. Det

handler i grunnen om få å ristet litt på buret

sitt. Får vi det ikke til i New York, så er det rett

hjem!

nettoPP i neW yorK markerte Sand seg i

fjor som en markant bidragsyter i den globale

klimakampen med sin «Ice Bridge» utenfor

FNs hovedkvarter. Basert på Leonardo da

Vincis tegninger fra 1502 symboliserte isbroen

– og smeltingen av denne – den globale opp­

varmingens ødeleggende konsekvenser. Til

stor oppmerksomhet, og et kobbel av internasjonale

medier, snakket kunstneren fra Norge

om broen som «et enhetlig symbol og en metafor

for visjonær tenkning knyttet til klimaendringene

og nedsmeltingen av isbreene i

Antarktis.»

– For min egen del tok interessen og engasjementet

for alvor av da Al Gore var her og

snakket om at vi nordmenn har et spesielt økonomisk,

politisk og moralsk ansvar fordi vi har

blitt søkkrike av å pumpe CO2­produserende

olje opp fra Nordsjøen. Gore etterlyste en

visjonær tenkning, og for meg henter dette

frem et ideal og en kraft fra kunsthistorien

hvor filosofi, vitenskap, kunst og spiritualitet

smelter sammen til et verdensbilde. Og da

Vincis verker står som et eksempel på dette,

sier Sand, som bygget en tilsvarende bro

under sitt tredje opphold i Dronning Maud

land i 2006, og som under navnet «Live Ice» har

gjort det til sitt livsprosjekt å reise syv broer på

syv kontinenter, alle basert på da Vincis skisse

av en 240 meter lang bro over Det gyldne horn

i Istanbul. Aller helst vil han jobbe i vertsbyer

for klimaforhandlinger.

– Med min erfaring og historikk fra Antarktis

hadde jeg noen verktøy for hånden som jeg

kunne velge å bruke eller ikke. Det gikk rett

og slett på min ansvarsfølelse, sier Sand. Han

blåser i om noen skulle beskylde ham for bruke

klimakampen som kalkulert markedsføring av

egen kunst.

– Jeg har jobbet i isen i over 16 år. Mitt engasjement

faller naturlig sammen med min

kjærlighet til Dronning Maud land. Jeg har fått

«At jeg kan oppfattes som pompøs, tror jeg i stor grad skyldes at

jeg vokste opp i et typisk Steinerskolemiljø, hvor det er naturlig å

bruke ord som skjønnhet og guddommelighet» Vebjørn Sand

18 KirKenS nØdHjelP maGaSinet #5 2008

#5 2008 KirKenS nØdHjelP maGaSinet 19


Portrettet

høre mye rart om meg selv opp gjennom årene,

men så lenge jeg selv har en god følelse i mage

og sjel, berører det meg i svært liten grad.

”en SelvHØytideliG oG PatetiSK PoSØr”

er en av karakteristikkene han har måttet

tåle fra kunstkritikere og motstandere, mens

massene på sin side trykker ham til sitt bryst,

henger ham på sine stuevegger og bruker merke­

lapper som «genial, ekte og uredd». Allerede

som 24-åring fikk han sin første hyllest i bokform

da tidligere kulturminister Lars Roar

Langslet smalt til med «lyslugget og bredbrystet

nordisk, struttende av krefter og overmot» i

sin omtale av den unge kunstneren.

– Selv om enkelte ting har vært rimelig drøy

kost, har jeg i grunn ingen ting å klage over.

Jeg er tvert imot utrolig privilegert som kan

leve av den kunsten jeg skaper, uavhengig av

statsstøtte og kulturråd. Jeg har hele tiden

måttet klare meg selv, og er stolt av det jeg har

fått til, sier Sand, som med fire søsken vokste

opp i Asker, Bærum og på Hvaler, i et særdeles

gjestfritt og frodig kunstnerhjem.

20 KirKenS nØdHjelP maGaSinet #5 2008

FAKTA

veBjØrn auGuSt Sand (42)

I Maler, grafiker og prosjektkunstner

I Født og oppvokst i Bærum, Asker og på Hvaler. Nå

bosatt i New York.

I Utdannet blant annet ved Statens Kunstakademi i

Oslo, Kunstakademiet i Praha og The Art Students

League of New York.

I Har holdt en rekke separat- og kollektivutstillinger i

inn- og utland.

I Står for en omfattende produksjon av malerier

og grafikk, og er blant annet kjent for Antarktisekspedisjoner

og isbroene i Dronning Maud

land og utenfor FN-hovedkvarteret i New York,

for Trollslottet, Leonardo-broen på Ås og for

Fredsstjernen/Keplerstjernen ved Gardermoen.

– At jeg kan oppfattes som pompøs, tror

jeg i stor grad skyldes at jeg vokste opp i et

typisk Steinerskolemiljø, hvor det er naturlig å

bruke ord som skjønnhet og guddommelighet.

Jeg tror det kan virke truende på enkelte, sier

kunstneren med bakgrunn fra Statens Kunstakademi,

Kunstakademiet i Praha og The Art

Students League of New York. Med ønske om å

revitalisere kvaliteten fra de store mestre som

Rubens, Michelangelo, Rembrandt og da Vinci

har han i de senere år gått fra klassisk og figurativ

kunst til ruvende prosjekter innen grafikk

og prosjektkunst. Han er hyllet og hedret,

men også utskjelt, for sine mange utstillinger

i inn­ og utland. Før det nå unike galleriet i

New York, som blant annet preges av et 700

år gammelt tempelgulv – og et eget sjampanjekjøkken.

Alt sammen med tvillingbror Aune,

som i snart tre tiår har vært Vebjørns høyre

hånd, gallerist og samarbeidspartner.

– Blir du aldri lei av broren din, er det ikke

på tide å gifte seg og få barn?

– Det der er et veldig godt spørsmål! Jeg

burde kanskje det, sier Sand og ler så pensel­

malingen skvetter. – Aune er utrolig flink, og

det å jobbe med nær familie bygger på sterke

bånd og stor tillit. Dessuten er vi jo blitt

voksne menn på 42 år og mye mer harmoniske

enn før.

veBjØrn auGuSt Sand byr på Farris, og

er samtidig nær ved å snuble i et par digre

malerier som står med ryggen til langs veggen.

Vi kikker etter, og portrettene av Stein

Erik Hagen og Mille Marie Treschow lyser mot

oss. Kunstneren selv blir umiddelbart mørk i

ansiktet, og vi unnlater å spørre om rabalderet

mellom ham og milliardærekteparet, hvor de

i åpne brev i VG beskyldte hverandre for løgn

og bedrag. Både ansiktsfarge og ordflom returnerer

straks vi spør om kunsten virkelig kan

gjøre noe for vårt skakkjørte klima?

– Forpliktelse og ansvar kan virke som store

og irriterende prektige ord, men som kunstner

har jeg en mye mer visjonær oppfatning av

det hele. Det å leve som kunstner mener jeg

bør være et kall, det handler om erkjennelse

og verdisyn. Og jeg identifiserer meg mye mer

«jeg vil bruke tradisjonen i renessansen og barokken, der kunstnerne

gikk inn i verden som handlende mennesker. Ikke fordi

noen ville tjene penger på det, eller fordi det var opportunt

eller trendy, men fordi de hadde et brennende budskap» Vebjørn Sand

med en førmodernistisk holdning til kunstens

vesen – og kunstnernes ansvar. Jeg vil bruke

tradisjonen i renessansen og barokken, der

kunstnerne gikk inn i verden som handlende

mennesker. Ikke fordi noen ville tjene penger

på det, eller fordi det var opportunt eller

trendy, men fordi de hadde et brennende budskap.

– Hva godt kan kunsten gjøre for vår overopphetede

klode?

– Al Gore etterlyser en visjonær helhetlig

tenkning for at vi i det hele tatt skal overleve

som sivilisasjon. I vår materialistiske kultur

har kunsten en mulighet til å kommunisere

på en måte som henvender seg til hele mennesket:

sansene, hjertet, forstanden, følelsene

og fornuften. Kunsten er et samlende og universelt

språk. Mye av samfunnet i dag handler

om løgn og om å lure folk til å kjøpe produkter

vi har for mange av, og som i tillegg for

renser. Kunstens ansvar kan være en siste

utpost av ekte menneskelighet. Dette handler

dypest sett om humanisme.

etter eGet utSaGn har han nylig hatt sin

siste utstilling i Norge. Mer bejublet ute enn

hjemme solgte «Live Ice»­utstillingen i Oslo

uansett for over 3,2 millioner bare i løpet av

en uke. Penger som nok kommer godt med

for å dekke en svimlende husleie og tvillingbrødrenes

velkjente forkjærlighet for svindyr

sjampanje i verdensmetropolen. Kunstnerens

store hjerte for det utsatte isødet i Antarktis

gjør sitt til at han agiterer sterkt for at Norge

skal bekoste langt mer i den pågående klima­

kampen.

– Slik Kirkens Nødhjelp påpeker at klimaendringene

rammer de fattigste aller hardest,

må vi i langt større grad være villige til å betale

for den elendigheten vi påfører landene i

sør. Det er vi i vesten som gjennom vår grådighet

påfører millioner av mennesker lidelse,

sier Sand, og er lite nådig mot dem som stadig

sår tvil om at klimaendringene er mennskeskapte.

– Forskningen og bevisene, enigheten om

at vi selv har sørget for de dramatiske klimaendringene,

er nå i ferd med å vokse seg så

sterk og universell at skepsisen, som blant

annet Fremskrittspartiet og enkelte finans-

topper har gjort seg til talsmenn for her hjemme,

blir ganske tullete. Samtidig tror jeg ikke

at en slik kombinasjon av gal tenkning og

uvitenhet vil overleve særlig lenge. Naturen vil

innhente oss, uansett hva Fremskrittspartiet

og andre klimaskeptikere måtte mene. K

#5 2008 KirKenS nØdHjelP maGaSinet 21


Gdr

Tekst: Marit Aspaas, marit.aspaas@nca.no

Foto: heidi B. Bye/Kirkens Nødhjelp

hva er GDR?

«GDR» er plutselig blitt en viktig forkortelse i Kirkens Nødhjelps arbeid med klima.

Men hva i all verden betyr det? Vi har spurt Therese Vangstad, politisk rådgiver i

Kirkens Nødhjelp, for tiden utplassert i Kenya for fredskorpset, om en forklaring.

DR står for Greenhouse Development

Rights. Dette er et løsnings­

forslag til hvordan en ny klimaavtale

kan se ut, utarbeidet av forsk­

ningsinstitusjonene EcoEquity og Stockholm

Environmental Institute. Hovedtrekkene i dette

forslaget er at landenes rikdom og historiske

ansvar for klimagassutslipp legges til grunn

for deres forpliktelser til å redusere både egne

og globale CO2­utslipp, samt til å betale for tilpasning

til klimaendringer i fattige land.

– Hva innebærer dette løsningsforslaget?

Selve tittelen «Greenhouse Development Rights»

sier noe om den tredelte krisen verden står

overfor. For det første har vi en klimakrise.

Vi står i fare for å påføre klimasystemet uopprettelige

skader dersom de globale utslippene

ikke reduseres dramatisk i løpet av de nærmeste

årene. Samtidig mangler millioner av

fattige mennesker tilgang til energi. Energitilgang

er helt nødvendig for å løfte mennesker

ut av fattigdom. Dette betyr at vi kan forvente

at fattige land må øke sine utslipp på sin vei

ut av fattigdommen. I tillegg til klimakrisen

og fattigdomskrisen er det store ulikheter,

PS:

Heftet «Norges klimaregning» kan bestilles

på kampanje@nca.no, eller lastes ned

fra nett på www.kirkensnodhjelp.no

22 KirKenS nØdHjelP maGaSinet #5 2008

både mellom regioner og land, men også innad

i land. GDR argumenterer for at Norge og den

rike delen av verden må ta hovedansvaret for

å håndtere klimakrisen. Men forslaget sier

også at andre land, herunder de vi i dag kaller

utviklingsland, tar et selvstendig ansvar ut

ifra hvilke ressurser og hvilket historisk ansvar

de har.

– Hvorfor trenger vi dette?

Hovedproblemet i de internasjonale klimaforhandlingene

er at USA ikke vil påta seg bindende

utslippsforpliktelser. Dette gjør det svært

vanskelig for andre land med relativt store utslipp,

som Russland, Kina, Sør­Afrika, Brasil og

India, å påta seg forpliktelser. I bunn og grunn

handler det om penger. Utslippsreduksjoner har

en kostnad, og hvordan disse kostnadene skal

fordeles mellom landene, er nå den største ut­

fordringen frem mot FNs klimatoppmøte i

København til neste år. GDR er et forslag

til hvordan disse kostnadene skal fordeles.

– Hvordan skal man regne ut hva det vil koste?

Hele verdens «klimabyrde» er beregnet ut ifra

to ting:

1) Pengesummen fattige land trenger for å

tilpasse seg klimaendringene.

2) Kostnadene ved å kutte nok CO2 til å unngå

at den gjennomsnittlige temperaturen på

kloden stiger med to grader.

GDR tar som utgangspunkt at de globale

utslippene må reduseres med 6 prosent årlig

dersom man vil nå målet om 80 prosent kutt i

utslipp innen 2050 (fra 1990­nivå).

– Hvordan skal klimabyrden ifølge Gdr fordeles

konkret mellom land?

GDR foreslår at klimabyrden skal fordeles

mellom land ut ifra tre prinsipper:

1) Hvor rikt landet er.

2) Hvor mye landet har sluppet ut siden 1990.

3) Alle mennesker som tjener mindre enn 7 500

dollar årlig, tas ut av regnestykket, fordi man

mener at de har rett til å prioritere utvikling.

– Hva vil norge måtte betale ifølge en slik modell?

Ut ifra fordelingsmetoden i GDR vil Norge per

i dag stå igjen med ansvar for 0,41 prosent av

den globale «klimabyrden». Dersom man tar utgangspunkt

i den siste rapporten fra Nicholas

Stern, som anslår at det vil koste én prosent

av det globale bruttonasjonalproduktet å redde

klimaet, vil Norge ut ifra GDR måtte betale 16

milliarder kroner årlig til CO2­kutt og tilpasning.

Men det er ingen som vet sikkert hva det

vil koste, og sannsynligvis er én prosent et for

lavt anslag. Det er ikke usannsynlig at beløpet

må dobles, tredobles eller kanskje firedobles.

– er det realistisk å få til en klimaavtale basert på

Gdr i København?

Kirkens Nødhjelp mener at verden ikke har

råd til å mislykkes i København. Sammen med

vårt internasjonale nettverk både i nord og i

sør er vi nå i full gang med å påvirke politikere

og beslutningstakere slik at de tar de rette valgene

i København. I dette arbeidet er det svært

viktig at DU er med. Jo flere vi er om å kreve

at våre respektive myndigheter tar ansvar for

å løse både klimakrisen og fattigdomskrisen,

desto mer sannsynlig er det at vi lykkes. K

«Vi står i fare for å påføre klimasystemet

uopprettelige skader dersom de globale

utslippene ikke reduseres dramatisk i løpet

av de nærmeste årene.»

#5 2008 KirKenS nØdHjelP maGaSinet 23


aktuelt

Klimasatsing fra ACT

I I september holdt klimagruppa i ACT – det internasjonale Kirkens Nødhjelp – sitt første

møte i Genève. Klimaendringene rammer de fattigste hardest, og må ses i sammenheng med

utvikling, mener Kirkens Nødhjelp, som er en av initiativtakerne til gruppa som skal arbeide

med klimatilpasning. Det handler for eksempel om å plante trær for å holde på jordsmonnet i

flomutsatte områder, utdeling av robuste såkorn eller bruk av vanntanker som kan samle opp

regnvann til bruk i tørre perioder. Claes Book representerer Kirkens Nødhjelp i klimagruppa.

Foto: Claes Book/Kirkens Nødhjelp

Kirkelig opprop

for klima

I Den kirkelige klimakonferansen på

Svalbard i september, Global oppvarming

som etisk dilemma, resulterte i et opprop

fra deltakerne. Forpliktelser til handling

og krav til mer radikale avtaler enn Kyoto

var viktige punkter i oppropet. – Uttalelsen

er et godt utgangspunkt for et sterkt

kirkelig klimaengasjement frem mot

klimatoppmøtet i København i 2009, sier

Kirkens Nødhjelps Ida Berge. – Kirkens

Nødhjelp håper at alle norske biskoper

engasjerer seg for en rettferdig klimaavtale

i København, fortsetter Berge. Sanger

Berit Melan (t.v), Leif Magne Helgesen,

sokneprest på Svalbard, og Herborg

Finnset Heiene, domprost i Tromsø, var tre

av deltakerne på konferansen.

Foto: Einar Tjelle/Kirkens Nødhjelp

24 KirKenS nØdHjelP maGaSinet #5 2008

Støtter

Nestekjærlighetskampanjen

I Kirkens Nødhjelp har tilsluttet seg Nestekjærlighetskampanjen,

som igjen har blitt

aktuell etter innstrammingene i norsk asylpolitikk

i det siste. Kravene i oppropet er blant

annet at norsk asylpolitikk alltid skal følge FNs

anbefalinger, og at hvert barn som kommer til

Norge uten foresatte, må få beskyttelse, nær

omsorg og oppfølging. Det var filmskaperen

Margreth Olin som tok initiativ til kampanjen for

to år siden, fordi hun reagerte på hvordan Norge

behandlet asylsøkere og flyktninger som kom til

landet. Klikk deg inn på www.nestekjaerlighet.

no for å støtte kampanjen, du også!

Millionmålet er

nådd

I Etter tsunamien i 2004 startet tre menn

aksjonen «Håpets Bro» for å samle inn

penger til gjenoppbyggingen av to landsbyer

sørøst i India. I 2007 skrev Kirkens

Nødhjelp magasinet at aksjonen hadde

fått inn 160 000 kroner på auksjonssalg.

Mye har skjedd siden den gang, og nå er

målet på én million kroner nådd. Henning

Forsberg, Dag Solheim og Espen Normann

i aksjonen takker lokalmiljøet i Fredrikstad

for strålende bidrag. Midlene er kanalisert

gjennom Kirkens Nødhjelps partnerorganisasjon

i India, og pengene har blant annet

gått til fiskebåter, hus, kanalgraving og

bearbeiding av traumer.

Foto: Heidi B. Bye/Kirkens Nødhjelp

Nye Fairtradekommuner

I Bente Hjertenæs, Kirkens Nødhjelps

regionskonsulent i Møre og Romsdal, leder

styringsgruppa som i to år har jobbet for Fairtradesertifisering

av Volda og Ørsta. I september ble de

utnevnt som Fairtrade-kommune nummer syv og åtte

i Norge. – Både bedrifter og folk på gata er positive,

sier Hjertenæs. – Sertifiseringen er bare startskuddet

for kommunene. Nå må vi følge opp butikkene og

informere folk om ordningen, sier hun. Les mer om

Fairtrade-kommuner på www.fairtradenorge.no. På

bildet ser vi Bente Hjertenæs og Iren Aambø utkledd

som Fairtrade-bananer under sertifiseringen.

Foto: Kirkens Nødhjelp

Gratulerer med

Raftoprisen!

I – Kirkens Nødhjelp er glad for at konflikten

i DR Kongo og viktige temaer som vold mot

kvinner blir satt på agendaen av Raftostiftelsen,

sier generalsekretær Atle Sommerfeldt. Kirkens

Nødhjelp er en sterk aktør i arbeidet mot

kjønnsbasert vold i Great Lakes-området og

ønsker derfor å gratulere Bulambo Lembelembe

Josué med årets Raftopris, som ble tildelt for

hans innsats for fred og menneskerettigheter

i Øst-Kongo. Prisvinnerens arbeid har gitt

voldtatte kvinner og andre krigsofre i den

vedvarende konflikten et håp om fred, forsoning

og et menneskeverdig liv. Kirkens Nødhjelp

samarbeider både med Kirkerådet (ECC) i Sør-

Kivu, der prisvinneren er visepresident, og med

organisasjonen CELPA, som han leder.

Foto: Tor Magne Kommedal/Raftostiftelsen

PS:

for hvert riktig

svar gir våre

sponsorer 20

såkorn til de som

er rammet av

flom og tørke i

Bangladesh.

Les om Kirkens Nødhjelps inn-

sats sats mot kjønnsbasert vold i DR

Kongo på side 28-29.

Riktige svar

aldri vært

viktigere

I Kirkens Nødhjelp har nå opprettet

quiz-nettstedet www.gietsåkorn.no. For

hvert riktig svar du klarer, doneres 20

såkorn til flomofre i Bangladesh. Du

betaler ingenting for å spille, og du kan

spille så lenge og så ofte du vil. – Når

du spiller GI ET SÅKORN, hjelper du de

som trenger det mest. I tillegg er det

morsomt! Vi har gledet oss til å lansere

denne nye og spennende nettsiden, som

kombinerer kunnskap, engasjement

og innsamling, sier Liv Hukset Wang,

avdelingsleder for kommunikasjons- og

innsamlingsavdelingen i Kirkens Nødhjelp.

Bangladesh er et av landene i verden som

rammes hardest av klimaendringene.

Flom og tørke skaper problemer i

jordbruket. Såkornene som doneres,

distribueres til bøndene ved behov, for

eksempel etter ødeleggende flomperioder.

Såkornene blir betalt av Kirkens Nødhjelps

samarbeidspartnere og sponsorer fra det

private næringsliv i Norge. Klikk deg inn på

www.gietsåkorn.no og begynn å spille.

Pengene går direkte til såkorn i

Bangladesh. – Vi oppfordrer oppfordrer alle til å gå

inn på www.gietsåkorn.no og ta en quiz.

Velg meg til jul!

I Les mer om nettbutikken og flere

symbolgaver på neste side.

#5 2008 KirKenS nØdHjelP maGaSinet 25


nettButiKK til jul

Det nærmer seg jul, og nettbutikken til Kirkens Nødhjelp fylles med gaver som

forandrer verden. Hva Hva med å gi en geit som en tilleggsgave, eller selv ønske deg deg

en møkkaovn eller ris til jul?

øler du at du bruker mye tid på å lage

mat? Du er ikke alene, men du trenger

i alle fall ikke gå milevis for å hente ved

før du starter. Mange steder i Afrika

må kvinner hele seks dager i uka gå langt for

å samle ved til koking og steking. I tørre områder

i Darfur i Sudan er nedhoggingen av trær

til brensel blitt et stort problem for naturen.

Kirkens Nødhjelps lokale partnere lærer nå

kvinner i flyktningleirene å lage enkle ovner av

vann, leire og eselmøkk, som forbruker under

halvparten så mye ved som en tradisjonell ovn.

26 KirKenS nØdHjelP maGaSinet #5 2008

Tekst: Bjarte Lien, bjarte.lien@nca.no

Foto: Kirkens Nødhjelp

EN MØKKAOVN

SOM FORANDRER

VERDEN

– Fordelene med de vedbesparende ovnene er

mange. Belastningen på lokalmiljøet reduseres,

og kvinnenes sikkerhet bedres da de kun trenger

å sanke brensel to ganger i uka, sier Thomas

Eng, programkoordinator i Kirkens Nødhjelp.

ØnSK deG riS fra den du er Glad i

Du synes kanskje været var bedre da du var

liten? Det synes mennesker i Bangladesh også.

Verdens tettest befolkede land er blant de mest

sårbare for klimaendringer.

– Det er de fattigste som rammes hardest.

Derfor jobber Kirkens Nødhjelp på mange områder

for å gjøre noe med både årsaker til og

konsekvenser av klimaendringene, sier Anders

Tunold, programkoordinator i Kirkens Nødhjelp.

Bangladesh ligger på et elvedelta mellom Himalaya

og Det indiske hav, og stadige sykloner

og flommer gjør det utfordrende å dyrke marken

på ordinært vis. Ett av Kirkens Nødhjelps tilpasnings

tiltak i Bangladesh er å opprette lagre

for robuste såkorn som kan deles ut i flomrammede

områder. Robuste såkorn tåler lengre

lagringstid og kan således deles ut når behovet

er størst. Dessuten vokser de raskere og er mer

levedyktige under vekslende vannforhold. Ønsker

du deg ris til jul, er du med på å hjelpe de som til

enhver tid trenger det mest.

ByGG iKKe HuS På en SandStrand…

Hva med å ønske seg et flomsikret hus til jul?

For mennesker i Bangladesh er flomsikrede

hus en god start, og en fin måte å tilpasse seg

klimaendringene og deres konsekvenser på.

Bangladesh er ekstremt sårbart for klimaendringer,

med lange flomperioder i stadig

større omfang. Mange mister både avlinger,

husdyr og hjem når flomvannet kommer og

vasker med seg jorden.

Ett av Kirkens Nødhjelps tilpasningstiltak er

å lage jordvoller med trebeplanting som lokalbefolkningen

bygger husene sine på. Dette gir

en sikrere grunn som ikke utsettes for erosjon

under flom, og lokalbefolkningen slipper å miste

huset hver gang vannet kommer. K

FAKTA

Gi en Gave ave Som

forandrer verden!

K Les mer om symbolgavene på

www.kirkensnodhjelp.no. Her kan du

også lese mer om hvordan gavene er eksempler

Kirkens Nødhjelps arbeid ute

i verden. Kortet du mottar, leg

ger du under juletreet

til den du ønsker å gi

gaven til. Den virkelige

gaven går

til de som til

enhver tid

trenger

det mest.

POSE PÅ POSE –

NETT PÅ NETT

Er du lei av at plastposene hoper seg

opp i skuffen hjemme? Det kan det

nå være slutt på. Kirkens Kirkens Nødhjelp

lanserer handlenett i nettbutikken.

ldri mer «ja takk» til spørsmål om

pose i butikken. I Kirkens Nødhjelps

nettbutikk finnes handlenett for enhver

smak. Handlenettene er ikke

symbolgaver, som de andre gavene. Handlenettene

bestilles og sendes hjem til deg – klare

til bruk.

– Plastpose er bare så 1992, mener Anja Reiler,

markedskonsulent i Kirkens Nødhjelp. Hun

viser stolt frem de nye handlenettene som har

kommet. – Her finnes det varianter for de fleste,

sier hun. Hva med å gi bort et handlenett til jul?

Det er praktisk og miljøvennlig, og dessuten er

de stilige. K

Handlenettet

«jeG er med»

Dette er den perfekte julegaven til din

bevisste venn. Det er produsert i India i

henhold strenge etiske standarder, og laget

av vevd jute – et slitesterkt naturfiber og

en slektning av hamp-planten.

Jute er dessuten hundre prosent

biologisk nedbrytbart.

Størrelsen på bærenettet er

30x20x40 cm, og det har to

lange hanker.

Zulunettet

- Gaven Som SKaPer utviKlinG

Dette handlenettet er produsert i hjertet av KwaZulu/Natal øst i Sør-Afrika, på en gammel, nedlagt

misjonsstasjon. Endlovini utviklingsprosjekt gir folk uten arbeid mulighet til opplæring innen

håndarbeid og inntektsgivende arbeid. Her lager de fine og praktiske handlenett med etnisk

design, som du kan kjøpe til deg selv eller til en venn med perspektiver. – Målet med prosjektet

er blant annet å ta vare på barna, gi muligheter til arbeid og inntekt, bekjempe hiv og aids og

gi utdanning. Det er fortsatt en stor utfordring for prosjektet å få solgt varene som kvinnene lager.

Salg i Norge er derfor et kjempeløft, sier Astrid Stabell, rådgiver for prosjektet, og fortsetter:

– Et uventet gode av dette tiltaket er det sosiale aspektet. Kvinnene kommer sammen, lærer, deler

gleder og sorger og er stolte av det de får til. Utviklingsprosjektet startet i 2002, og er støttet

av Kirkens Nødhjelp og stiftelsen Balder (www.endlovini.com ).

SaraH SmitH

Det Fair Trade-sertifiserte Sarah

Smith-bærenettet er den perfekte

gaven til din bevisste venninne som

ikke vil inngå kompromiss på stil og

utseende. Det er laget av kraftig

bomull fra Mali. Ikke bare er det

feminint og stilig, men det er også

svært anvendelig anvendelig fordi det slislitesterke materialet tåler mye

vekt. vekt. Størrelsen på bærenettet

er 39,5x40,5 39,5x40,5

cm, og det har to

lange lange hanker. hanker.

Alle nettene

koster 130 kroner.

Overskudd av salget

går til Kirkens

Nødhjelps arbeid.

FAKTA

fair trade-Bomull

K Fairtrade-merket er din uavhengige

garanti for at bomullen i dette produktet

er sertifisert etter internasjonale

standarder for Fairtrade. Ditt kjøp

fører til bedre arbeidsvilkår og tryggere

sosiale forhold for småprodusenter og

arbeidere i noen av de fattigste delene

av verden. Samtidig bidrar du til å

beskytte miljøet.

#5 2008 KirKenS nØdHjelP maGaSinet 27


KjØnnSBaSert vold

håp i det håpløse

Det lukter urin og avføring.

Køen er lang og kvinnene

mange. De venter på behandling

for et ødelagt liv

og et sønderrevet underliv.

I DR Kongo er tallet på

voldtatte kvinner enormt.

Men disse kvinnene er

heldige. På Panzi-sykehuset

i Bukavu får de hjelp.

28 KirKenS nØdHjelP maGaSinet #5 2008

Tekst: Unni Grevstad (forkortet tekst fra boken ”Det handler om mennesker

fortellinger om liv og verdighet”)

Berthe på skole: Snart er hun ferdig utdannet sykepleier, og ønsket er å hjelpe kvinner i samme situasjon som hun selv var i. Foto: Bente Bjercke

eg var for syk til å stå oppreist da

jeg kom hit første gang, så jeg ble

kjørt rett inn på operasjonssalen,

sier Berthe Misabiko. Hun er 28 år,

sykepleierstudent og fra jordbruksområdet

Fizi, øst i DR Kongo. For sju år siden ble hun

fraktet til Panzi­sykehuset mer død enn levende.

Tallet på voldtatte kvinner i DR Kongo er

skyhøyt, og mørketallene enorme. Berthe er

vakker og flott. Hun er travel, for de er midt

i undervisningen, men hun forteller gjerne sin

historie – for å hjelpe andre kvinner i samme

situasjon.

– Å våge å snakke høyt om voldtekt er eneste

mulighet til å få slutt på overgrepene, sier hun

bestemt.

Hun husker ikke lenger hvor mange de var

eller hvor lenge det varte. Da de var ferdige, ble

hun skutt. I underlivet. Etter det lot de henne

bli liggende på bakken, sannsynligvis regnet de

med at hun ville dø. Men med sine siste krefter

klarte den skadede 20­åringen å komme seg på

beina og rømme vekk fra soldatene.

– Jeg har nok fortrengt mye, men jeg er blitt

fortalt at noen tok meg til det lokale sykehuset.

Der kunne de rett og slett ikke behandle meg,

for skadene var for store, sier Berthe.

Fra Uwira­sykehuset ble hun fraktet til Panzisykehuset

i Bukavu øst i Kongo, et av de få

sykehusene i landet som har spesialisert seg

på nettopp voldtatte kvinner med store skader.

Ofte må det flere operasjoner til.

Berthe var heldig – hun kom under behandling

av dr. Mukwege, en lege som er viden kjent for

sin kunnskap om skadene påført av disse voldtektene

– såkalte fistulaskader.

voldtatte kvinner venter på behandling. Armen til Nabintu Kafukiro er ødelagt av en machete. Foto: Bente Bjercke

– Å bli frisk ga meg livet tilbake, sier sykepleierstudenten.

Men hjemme i Fizi var det ikke noe liv å

vende tilbake til. Ektemannen hadde forlatt

henne, og barn hadde de ikke fått.

– Jeg fødte tre ganger mens jeg var gift, men

alle tre var dødfødte. Mer vil hun ikke si om

barna.

For Berthe ble måten hun selv ble tatt imot

på ved Panzi avgjørende – og motiverende. I DR

Kongo fordømmes kvinner etter voldtekter.

Lokalsamfunnet vender dem ryggen, og familien

eller ektemannen vil sjelden ha noe med dem

å gjøre.

– Det var ingen som kom og besøkte meg på de

fire månedene jeg lå her. For familien eksisterer

jeg ikke lenger, konstaterer Berthe.

maiSon dorCaS

K Ved Panzi-sykehuset i Bukavu, DR Kongo, får 3

500 kvinner med fistulaskader (skader i under-

livet) medisinsk behandling hvert år. Kirkens

Nødhjelps lokale partner Action for Living

Together (ALT) driver transittsenteret Maison

Dorcas i tilknytning til sykehuset. Senteret tilbyr

traumerådgivning, helsekontroll, hivtesting, lese-

og skriveopplæring samt opplæring i enkle håndverk

som søm, strikking og produksjon av såpe

og bakverk. Senteret tilbyr også mikrokreditter,

og kvinnene får opplæring i juridiske rettigheter.

I dag kan senteret ta imot 250 kvinner og barn i

året. Behovet for å øke kapasiteten er enormt.

Foto: Karin Fahlstrøm/Kirkens Nødhjelp

Hun kan ikke få fullrost behandlingen hun fikk

på sykehuset.

– Alle var så snille, sykepleierne var vennlige,

de vasket meg, stelte meg, ga meg mat og

tok vare på meg. Jeg husker at jeg tenkte at jeg

ønsket å være i stand til å behandle andre kvinner

på samme måte.

Etter videregående skole søkte hun sykepleierutdanningen

ved Panzi­sykehuset. Og kom inn.

Berthe smiler.

– Jeg var tilbake på stedet der livet mitt startet

på nytt, sier hun stolt. Om to år er hun ferdig utdannet

sykepleier. Hun er ikke i tvil om hva hun

ønsker å jobbe med. – Jeg håper de har bruk for

meg her på Panzi.

Hun tror de trenger henne. Siden 1999 har over

10 000 kvinner fått behandling ved sykehuset.

FAKTA

KirKenS nØdHjelP

i Great laKeS –

innSatS mot KjØnnS-

BaSert vold

K Kirkens Nødhjelp jobber i Øst-Kongo,

Burundi og Rwanda, og har vært til stede

i regionen siden 1994.

K Seksuell vold mot jenter og kvinner er

«en krig i krigen» og et viktig satsingsområde

for Kirkens Nødhjelp.

K Kvinner og jenter i regionen opplever

både fysisk og psykisk vold, og voldtekt

har blitt brukt som våpen i konfliktene.

Mer enn 100 000 kvinner har blitt voldtatt

bare i Øst-Kongo.

K Volden preges av ekstrem brutalitet,

som bruk av geværkolber og gruppevoldtekter.

Overgriperne er opprørssoldater,

militære, politi og sivile.

K Kirkens Nødhjelp arbeider for at

overgriperne må straffes og økt press må

legges på kongolesiske myndigheter for

beskyttelse av kvinner og deres rettigheter.

FAKTA

raftoPriSen

K Raftostiftelsen satte i år konflikten i

DR Kongo og vold mot kvinner på agendaen.

Dette er Kirkens Nødhjelp glad for.

Les mer om årets Raftoprisvinner

på aktueltsidene.

– Voldtekt handler om mye mer enn selve voldshandlingen.

Det handler om å ødelegge hele

samfunnet. Splitte, herske, spre frykt. Derfor vil

jeg så gjerne gi kvinner i min situasjon krefter

og mot. Voldtekt er ikke slutten på livet. Vi må

ikke isolere oss, vi må ikke tie det i hjel eller la

oss støte ut av samfunnet. Det er ingen grunn til

at vi skal bære skammen.

Fortsatt har hun i perioder store smerter, og

fortsatt er arrene dype. Både de fysiske og de

psykiske. – Men jeg har fått tilbake selvtilliten.

Jeg er fremdeles et menneske som er verdt noe.

Hun må tilbake til klassen sin nå. Under­

visningen er viktig, og 28­åringen vil nødig

gå glipp av noe.

– Hvis det blir fred i DR Kongo, får kanskje

også kvinner fred. Det er i hvert fall lov å håpe.

For dette kan ikke fortsette, det må ta slutt. K

#5 2008 KirKenS nØdHjelP maGaSinet 29


fotomontaSje VERDENS AIDSDAG 1. DESEMBER

får HjemmeBeSØK

Nen er 15 år og bor i Chiang Mai-provinsen i Thailand. Begge foreldrene er døde

av aids, og Nen lever selv med hiv. Nen bor hos tanten sin, og har både gode og

dårlige perioder. Hjemmebesøk fra frivillige er viktige lyspunkter i hverdagen.

– De besøker meg, de har alltid med seg noe, og når jeg er frisk nok, er vi ute

i hagen og spiller boccia sammen, forteller Nen. Her har Nen fått besøk av Ko,

som er muslim, og Sai, som er buddhist. De to samarbeider om hjemmebesøk.

Foto: Laurie MacGregor

reStaurantBranSjen i KiGali

De tre kvinnene Tamila, Beatrice og Bernadette er hivpositive og tidligere prostituerte.

Nå driver de sammen med flere andre i samme situasjon en restaurant i

hovedstaden Kigali i Rwanda. Kirkens Nødhjelp har bidratt til prosjektet.

Foto: Konstanse Raen

omSorGSarBeider

Da 37 år gamle Elizabeth Akinyi (til venstre) fra Kenya fikk vite at hun var hivpositiv

i 2002, ble hun med i en støttegruppe hos Kirkens Nødhjelps partner i Nairobi,

St. Johns Community Centre. Der fikk hun opplæring som frivillig omsorgsarbeider

og begynte å besøke hivpositive og aidssyke i slummen der hun bor, for å

oppmuntre og informere om sykdommen. Her er hun hos den svært syke Caroline

Atieno (26), som bor i et knøttlite, mørkt og overfylt skur sammen med sin mor og

noen høner. Foto: Astrid G. Handeland

30 KirKenS nØdHjelP maGaSinet #5 2008

innteKtSBrinGende arBeid

På landsbygda utenfor byen Kitui i Kenya lager Winfred Kavutha (19)

såpe og olje av blant annet solsikke for salg i lokalsamfunnet. Slik kan

hun tjene penger til seg og andre som er foreldreløse som følge av aids.

Prosjektet drives av Kirkens Nødhjelps partner Kyangwithya Widows and

Orphans Development Project (KWODEP). Kitui er blant de kenyanske

områdene som er hardest rammet av hiv og aids. Foto: Linn Malmén

amBaSSadØr for HåP

Da 16 år gamle Herlyn Uiras ble kidnappet og smuglet

over grensen til Sør-Afrika, hvor hun ble holdt fanget

og voldtatt over lengre tid, ble hun smittet med hiv.

Nå er Herlyn tilbake i Namibia, der hun får behandling

og er ambassadør for håp i organisasjonen Churches

United Against HIV and AIDS (CUAHA), og taler om

menneskesmugling og seksuelt misbruk i kirker og

menigheter. Herlyn var til stede på den internasjonale

aidskonferansen i Mexico i høst, der hun talte på

forkonferansen, som Kirkens Nødhjelp var med å arrangere.

Foto: Paul Jeffrey/ Ecumenical Advocacy Alliance (EAA)

reliGiØSe ledere Som rollemodeller

Religiøse ledere fra hele verden som lever med hiv

eller aids, har organisert seg i bevegelsen International

Network of Religious Leaders Living with or

Personally Affected by HIV and AIDS (INERELA+). Under

forkonferansen til den internasjonale aidskonferansen

i Mexico i høst diskuterte de hvordan de kan mobilisere

kirker og trossamfunn for å bekjempe stigmatisering

og diskriminering av hivpositive. Ved å tørre å stå

frem selv gir de mot til andre i samme situasjon. Fra

venstre ser vi Johannes Petrus Heath, Gracia Violeta

Ross Quiroga, Christo Greyling og James Matarazzo.

Foto: Paul Jeffrey/ Ecumenical Advocacy Alliance (EAA)

PS:

Les den gripende historien om

Arebech, Meseret og Esteqenet

fra Etiopia på neste side.

Kirkens Nødhjelp har arbeidet med hiv og aids siden slutten av

1980-årene, og bekjempelse av diskriminering og stigmatisering

er en av prioriteringene. 1. desember er verdens aidsdag, og du

oppfordres til å vise din solidaritet ved å gå med den røde symbolske

sløyfen, og slik stå sammen med dem som er rammet

direkte eller indirekte. Er du med? Her vises glimt av engasjement

verden over.

Pynt meniGHetenS juleGran

Hvert år markerer Kirkens Nødhjelp og Frelsesarmeen

Verdens aidsdag 1. desember. I solidaritet med verdens

40 millioner hivpositive tenner de julegrana på

plassen mellom de to hovedkontorene i Oslo og pynter

den med de røde sløyfene. Nå oppfordres norske

menigheter til å pynte julegrana i menigheten med

røde sløyfer denne julen. Foto: Marianne Preus Jacobsen

KunnSKaP endrer HoldninGer

Narong er 36 år gammel. 3. januar 2000 er en dag han

aldri glemmer. Dagen da livet ble snudd opp ned på

grunn av en positiv hivtest. – Plutselig tenkte jeg: Jeg

kommer til å dø snart uansett, så jeg kan like gjerne

ta mitt eget liv med det samme, forteller Narong. Han

har kjent fordommene på kroppen, men også sett

hvordan fokus på kunnskap og informasjon endrer

folks holdninger til det bedre. Narong er buddhist, og

setter stor pris på besøk fra frivillige munker: –De gir

meg psykisk støtte, og hjelper meg i dagliglivet.

Foto: Laurie MacGregor

#5 2008 KirKenS nØdHjelP maGaSinet 31


«det Handler om menneSKer»

Livskraft

ette betyr muligheter til å utvikle

Kirkens Nødhjelps hiv og aids­

arbeid, som startet allerede i 1985.

Det betyr nye ressurser i kampen mot

sykdommen, som øker i rekordfart og dreper

millioner av mennesker, særlig i Afrika. Det

betyr kanskje et bedre liv mens de lever – for

noen. Optimismen preger oss alle.

Sommeren 2001 reiser vi til Etiopia sammen

med et filmteam fra NRK for å dokumentere

den brutale virkeligheten. Vårt felles mål er å

skape håp.

Vi er i den lille byen Awassa, sør i Etiopia. Her

samarbeider Kirkens Nødhjelp med OSSA

(Organization for Social Services for AIDS), en

av de fremste organisasjonene på hiv og aidsarbeid

i landet.

En gruppe barn sitter på en trapp og venter. Vi

blir fortalt at de fleste av dem er foreldreløse,

og mange er hivsmittet. Blikket faller på ei lita

jente i en altfor stor genser. Øynene er alvorlige,

men smilet kommer når vi tøyser med henne.

Vi skal besøke en familie som har fått føle aidsepidemien

på kroppen. En bestemor med ansvaret

for to foreldreløse barnebarn. Arebech

Hawaze Birhan, 81, har satt ti barn til verden,

og barnebarna har hun for lengst mistet tellingen

på. I dag er det kun to av barna hennes som

lever. De andre er døde av aids.

Arebech viser oss inn i et knøttlite, møkkete

rom i et av Awassas slumområder. Rommet har

de aller nådigst fått leie av en fjern slektning.

Det er ikke lett å få tak over hodet når lokalmiljøet

vet at det er aids i familien.

Arebech forteller at hun i mange år bodde ti

mil nord for hovedstaden Addis Abeba med

mann og barn. For 33 år siden fikk hun nok,

og tok med seg yngstedatteren til Awassa.

Da datteren giftet seg, flyttet Arebech med

dem, og etter hvert ble jentene Meseret og

Esteqenet født. Da Esteqnet var under året,

døde faren og moren med kort mellomrom.

32 KirKenS nØdHjelP maGaSinet #5 2008

Tekst: Unni Grevstad

Foto: Bente Bjercke

Teksten (forkortet) er hentet fra boken «Det handler om mennesker – fortellinger om

liv og verdighet», som ble utgitt i forbindelse med Kirkens Nødhjelps 60-årsjubileum

i 2007. Boken kan kjøpes på forlaget Verbum, på www.bibelbok.no eller i bokhandlere.

Pris kr. 248,-

Ikke lenge etter ble det konstatert at den lille

jenta også var hivpositiv.

Selv om livssituasjonen er vanskelig, kommer

ikke den gamle damen til å gi seg uten kamp.

– Vi er heldigere enn mange andre. Vi får

hjelp av den lokale aidsorganisasjonen til mat

og klær, og av og til også til medisiner, sier

Arebech.

– Men dere vil vel hilse på jentene, vil dere

ikke?

Inn kommer to søte småjenter, en av dem er

jenta med den altfor store genseren fra filmsettet.

– Dette er Meseret og Esteqenet Tadesse, ti og

sju år, sier bestemor. Jentene ser sjenert på oss.

– Vi var så lykkelige, men nå bare gråter

jeg. Jeg kan ikke arbeide lenger, alt vi hadde er

borte, all energi er i ferd med å forlate meg. Jeg

holder meg i live på trass slik at ikke jentene

skal havne på gata, sier Arebech.

jubelen står i taket. Kirkens Nødhjelp

har blitt tildelt TV-aksjonen i 2001.

Tema: hiv og aids. Motto: «Livskraft»

Stolt bestemor med barnebarna Esteqenet og Meseret i forkant av TV-aksjonen ”Livskraft” i 2001. arebech Hawaze Birhan har satt ti barn til verden, og

barnebarna har hun for lengst mistet tellingen på.

Noen måneder senere er TV­aksjonen et vellykket

faktum med hele 141 millioner innsamlede

kroner! Lille Esteqenet smiler til oss fra TV­skjermen.

Ennå har ikke sykdommen fått overtaket.

to år Senere er vi i Etiopia igjen. Temaet for

reisen er fasteaksjonen og vann. Vi kjører via

Awassa. Den lille familien får fortsatt støtte

gjennom OSSA, og både Esteqenet, Meseret og

bestemor lever.

– Dere kom tilbake, jeg visste det! Bestemor er

et eneste stort smil midt i alle rynkene. Snart

fyller velluktende etiopisk kaffe lufta i det

lille rommet. Hun kan ikke få lovprist nok at vi

husker henne og jentene.

Esteqenet har i perioder vært mye syk. Vi

besøker jentene på skolen, og gjensynet blir

hjertelig. Meseret smiler sjenert. Esteqenet

virvler rundt, opp, ned, høyt og lavt. Hun skrav­

FAKTA

om Hiv oG aidS

K Kirkens Nødhjelp arbeider i dag med

hiv og aids i over 50 land og med et vidt

spekter av prosjekter. Hovedsatsingsområdene

er forebygging, pleie og omsorg

for de syke, støtte til barn som har blitt

foreldreløse, og politisk påvirkningsarbeid.

40 millioner mennesker er i dag hivpositive,

og årlig blir fem millioner nye smittet.

95 prosent av dem som er smittet,

bor i utviklingsland. Mange hivpositive,

aidssyke og deres pårørende lever under

uverdige forhold. De utsettes for diskriminering

og grove brudd på grunnleggende

rettigheter. Bekjemping av stigma

er derfor en viktig del av arbeidet.

FAKTA

om etioPia

K Aidsrelaterte dødsfall per år: 120 000

K Hivspredning blant gravide kvinner

15-24 år: 12 %

K Religion: kristendom, islam og

tradisjonelle religioner

#5 2008 KirKenS nØdHjelP maGaSinet 33


«det Handler om menneSKer»

Snart er det kveld, og bestemor og Meseret bekymrer

seg begge for hvordan det går med Esteqenet.

Sorgen og smerten er stor når Meseret også må

følge lillesøster Esteqenet til graven. Foreldrene er

døde for mange år siden. Aids sparer ingen.

ler som en foss, og nå passer genseren. Noen

timer senere må vi reise videre. OSSA­representanten

har forsikret oss om at de kommer til å

følge opp den lille familien.

I 2004 er det Etiopia­tur igjen. Denne gangen

skal Kirkens Nødhjelp fokusere på kjønns­

lemlestelse. Men det er ikke mulig å reise

til Etiopia uten å ta turen innom Awassa.

Bestemors rygg er blitt litt krummere siden

sist, men smilet, humoren og varmen er den

samme. Det er også øynene. De gnistrer av

trass. Fortsatt klorer hun seg fast i rommet

hos slektningen sin.

Meseret og Esteqenet kommer løpende. De har

vokst. Men sykdommen har begynt å sette sitt

preg på Esteqenet. Denne gangen har vi tid til

å være sammen; vi går på kafé og i butikker.

30. november 2006 er det ny Afrikatur. Reiseruta

er endret, og vi skal starte i Awassa. Vi

får høre at Arebech og barnebarna har fått et

nytt, større og bedre hus gjennom OSSA. Vi

gleder oss. Men gleden skal bli kortvarig.

– Jeg tror ikke vi får beholde Esteqenet så

mye lenger. Hun klarer nesten ikke å puste,

og i forrige uke måtte hun legges inn på sykehus,

sier bestemor, som har blitt merkbart

eldre. Hun har mistet det ene øyet siden sist.

Samuel, sjåføren vår, vet hvor sykehuset ligger.

Kjøreturen føles uendelig lang på de humpete

veiene. Sykehuset er stort, moderne og rent.

Esteqenet er koblet til en pustemaskin, men

likevel hiver hun etter pusten. Øynene er vidåpne,

så glir de igjen. Jenta, som nå er tenår­

34 KirKenS nØdHjelP maGaSinet #5 2008

det går mot slutten for 13 år gamle Esteqenet, som

ble født hivpositiv. Et kvarter senere er hun død.

ing, er i koma. – Hun var helt fin frem til hun

ble syk for noen uker siden. Etter det har det

gått utrolig raskt nedover, forklarer en sykepleier.

Vi reiser tilbake til bestemor og Meseret i taushet.

Meseret har blitt voksen siden sist. Alvoret

preger den vakre jenta. ­ Jeg vil så gjerne

besøke lillesøsteren min i dag, men jeg får ikke

lov fordi det blir mørkt før jeg er tilbake. Beste­

mor forklarer at mørke bygater er farlig for

en 15­åring. Så blir det bestemt at fotograf

Bente og Samuel skal rese sammen med

Meseret. Timene går langsomt innen de er tilbake.

– Hun var ved bevissthet, og Meseret

snakket med henne, sier Bente. – Jeg tror hun

hadde et siste klart øyeblikk.

Det er ingenting vi kan gjøre. Vi må reise,

jobben venter sør i Etiopia. Det kjennes godt

å tenke på at Esteqenet har hatt et godt liv,

tross alt. Ifølge statistikken er hun allerede

flere år på overtid. Mange som blir født hivpositive,

dør i løpet av det første leveåret, og

de færreste lever lenger enn til tiårsalderen.

Etter fire timers kjøring kommer telefonen;

Esteqenet er død. Hun døde kort tid etter at

Meseret og de andre hadde vært der. Vi snur,

vi må tilbake til Awassa, til begravelsen. De

ortodokse kristne begraver sine døde bare

timer etter at livet er slutt.

Meseret er utrøstelig, hun river seg i håret,

hyler, gråter og dunker hodet mot bilen med

søsterens kiste. Bestemor er taus og stum. Det

er ikke første gang hun har mistet en av sine.

meseret stryker søsteren varsomt på kinnet.

Prosesjonen på flere hundre mennesker beveger

seg langsomt mot den ortodokse kirkegården.

Lydnivået er høyt. I Etiopia lar man følelsene

strømme fritt – det er en del av kulturen. Den

trehvite kisten senkes i jorden.

Så var et altfor kort liv over. De er ikke slik det

skal være, jenter på 13 år skal ikke dø.

– Ikke gråt, sier bestemor til alle som kondolerer.

– Hun hadde et bedre liv enn mange andre

i samme situasjon de årene hun levde. K

FAKTA

KirKenS nØdHjelPS

arBeid med Hiv oG

aidS i etioPia

K TV-aksjonen ”Livskraft” i 2001 resulterte

i over 140 millioner kroner til Kirkens

Nødhjelps hiv og aids-arbeid. I Etiopia

arbeider Kirkens Nødhjelp i hovedsak via

lokale organisasjoner for å bekjempe epidemien

som er vår tids største utviklingskatastrofe.

fra arkivet

Kirkens Nødhjelp jobber kontinuerlig for å få lave administrasjonsutgifter og er stolte over å holde dem på rundt 10 prosent. Kirkens Nødhjelp har valgt å ikke samle inn penger fra lotteri/spill eller

gjennom telefonsalg til privat personer, og er derfor avhengig av din støtte for å kunne hjelpe.

Kirkens Nødhjelp setter stor pris på alle gaver, uansett om de gis i bøsser, i kirken eller direkte på giro og telefon. Faste givere gir oss imidlertid en unik mulighet til å planlegge arbeidet, og er svært

verdifulle for oss. Den rimeligste måten for Kirkens Nødhjelp å motta gaver på, er gjennom faste giveravtaler via Avtalegiro.

jeg gir allerede til Kirkens nødhjelp,

men vil endre mitt beløp eller kontonummer. ja, jeg ønsker å bli fast giver hver måned

jeg vil

gi pr. mnd.: 90 kr 180 kr 360 kr Annet beløp kr

Givernr.:

Navn:

Adresse:

Beløpsgrense pr trekkmåned kr

Jeg har gjort meg kjent med og akseptert avtalevilkår for AvtaleGiro, samt informasjon om bruk av personopplysninger.

Avtalevilkår finnes på www.bbs.no/markedsforing/avt_avtalevilkaar.htm

Sted og dato: * Givers signatur:

Vi gjør oppmerksom på at registrering kan ta noe tid. * Må fylles ut av alle

Iht Personopplysningsloven av 14. april 2000, informerer Kirkens Nødhjelp om følgende: Når du støtter Kirkens Nødhjelp,

vil organisasjonen oppbevare informasjon om at du har gitt, og gjør oppmerksom på at du i fremtiden kan komme til å

motta materiell fra Kirkens Nødhjelp. Kirkens Nødhjelp vil aldri utlevere ditt navn og adresse til andre. Fullstendig

informasjon om Kirkens Nødhjelps praksis ift Personopplysningsloven finnes på www.kirkensnodhjelp.no

Kreditkontonr.: 82000198427

Beløpsgrense angir rammen for hvor mye du senere kan øke ditt gavebeløp uten å fylle ut ny fullmakt med signatur. Hvis beløpsgrense

ikke fylles inn, settes denne summen automatisk til 5000 kroner. Kirkens Nødhjelp vil aldri trekke mer enn gavebeløpet du har valgt.

Postnr.: Sted: Tlf. privat:

E-post:

Vi vil aldri gi e-post adressen din videre til andre, men ønsker å sende deg informasjon av og til.

Jeg ønsker at følgende konto skal belastes:

* Kontonummer må fylles ut av alle.

KID nr.

NØDhjELPSoPERASjoN

TIL MALI

under tØrKeKataStrofen i SavanneBeltene rundt Sahara i

1984-1986 etablerte Kirkens Nødhjelp en stor nødhjelpsoperasjon til

Mali. 90 prosent av nomadenes husdyr var gått tapt, og første prioritet

var å sikre vannkilder og bygge opp igjen husdyrhold og landbruk.

Nomadene henter her opp vann fra en tradisjonell brønn. Vannet lagres

i skinnsekker, og fraktes videre på eselrygger som drikkevann

til mennesker og dyr. Disse brønnene var gravd ut for hånd, foret med

3 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

FYLLES UT AV KIRKENS NØDHJELP

KIRKENS NØDhjELP EN SToR

NØDhjELPSoPERASjoN TIL

MALI.

soltørket murstein og kunne være over 30 meter dype. Kirkens Nødhjelp

satset mye på å gi støtte til vedlikehold og nybygging av slike

brønner, slik at de skulle være stabile og trygge vannkilder. Teknikken

er velprøvd og eldre enn Moses.

Fotograf: Helge Hummelvoll

Jeg ønsker ikke å motta

varsel i forkant av betaling.

Mobil:

Fødselsdato:

Personnr.

Fylles ut dersom du ønsker skattelette for dine gaver

Postboks 7100 St. Olavs plass, 0130 Oslo

telefon: 22 09 27 00 Telefaks: 22 09 27 20

E-post: giver@nca.no www.kirkensnodhjelp.no

takk for at du er med oss i kampen for

en rettferdig verden!

#5 2008 KirKenS nØdHjelP maGaSinet 35

FYLL UT OG SEND TIL KIRKENS NØDHJELP. PÅ FORHÅND TUSEN TAKK!


KroniKK

Å unngå allmenningens tragedie

llmenningens tragedie kan illustreres med et beite som eies i

fellesskap av bøndene i en liten landsby og således representerer

et fellesgode. Beitet har begrenset størrelse, og dersom

det overbeites, gror gresset dårligere og vil på sikt ikke gi nok

mat til bøndenes husdyr. Til slutt vil beitet være fullstendig ødelagt, og

landsbyen vil ha mistet sitt livsgrunnlag. Overbeitet skyldes at bøndene

sender ut for mange dyr. Problemet er at overbeite er en kostnad som deles

av bøndene i fellesskap, mens hver bonde, individuelt sett, er tjent med å

sende flere dyr på beitet så lenge de alene ikke får bukt med overbeitet. Én

enkelt bondes besetning er ikke nok til å forårsake overbeite. Men når alle

tenker sånn, går det felles livsgrunnlaget ad undas.

Slik er det med klimaet på vår klode også. I den rike delen av verden slipper

alle land ut altfor mye klimagasser til tross for at vi nå vet at dette vil

føre til at menneskeheten mister sitt livsgrunnlag på sikt. Siden alle gjør

det, og verden gradvis styres mot stupet, er det heller ingen land som alene

er tjent med å redusere sine utslipp.

FNs klimapanel la i 2007 frem dokumentasjon på at klimaet på jorden er

i ferd med å endres, og at dette med stor sannsynlighet skyldes menneskelige

utslipp av klimagasser. De viste også at dersom jordens gjennomsnittstemperatur

stiger med mer enn to grader, risikerer vi å sette i gang

irreversible prosesser i naturen som ingen kan ane rekkevidden av. Det vi

vet, er at disse endringene vil true livsgrunnlaget til mange millioner mennesker,

og at allmenningens tragedie vil være et faktum.

Derfor har både Norge og EU satt som et overordnet mål for sin klimapolitikk

å unngå en temperaturstigning på mer enn to grader (to­gradersmålet).

Ingen vet med sikkerhet hva som skal til for å nå dette målet,

men FNs klimapanel har foretatt sannsynlighetsberegninger basert på

ulike scenarier. Det som er sikkert, er at det er størst sjanse for å holde to­

gradersmålet dersom verden klarer å nå en utslippstopp allerede i 2013,

for deretter å redusere utslippene med 80 prosent fra 1990­nivå innen

2050. Dette er en kjempeutfordring, men likevel helt nødvendig. Selv med

en temperaturstigning på to grader vil verden oppleve alvorlige kriser som

følge av mat­ og vannmangel, økt spredning av sykdommer og press på det

biologiske mangfoldet. Det er ingen tvil om at dette i hovedsak vil gå ut

over den fattige delen av verden.

Selv om verdens land skulle klare å redusere utslippene av klimagasser så

raskt og så mye, er det likevel 17­36 prosent sjanse for at vi ikke klarer å

holde oss under to grader.

Med rapportene fra FNs klimapanel fikk verden øynene opp for klimatrusselen

– skulle vi tro. Likevel viser målinger som er foretatt etter at

rapportene ble skrevet, at verdens utslipp av klimagasser i 2006 og 2007

ligger langt over det FNs klimapanel anså som «business as ususal»

eller «worst­case scenario». Vi skulle tro at alvoret i rapportene hadde fått

verden til å begynne å skru igjen kranene, og at veksten i utslippene i alle

fall var avtagende, men nei da: Verden kjører på, og resultatet er i stedet

en kraftig økning i utslipp av drivhusgasser. Spørsmålet nå er om verdens

statsledere kan lære to ting av det innledende bildet om allmenningens

tragedie: alvor og samarbeid.

På FNs klimakonferanse på Bali i fjor ble det vedtatt en handlingsplan

som skal lede frem mot en ny klimaavtale. Tanken er at denne avtalen skal

ta over når Kyotoavtalen utløper i 2012, og inkludere flere land og tøffere

36 KirKenS nØdHjelP maGaSinet #5 2008

AV: HARALD NYEGGEN SOMMER, POLITISK RÅDGIVER

PÅ KLIMA I KIRKENS NØDHJELP

mål for utslippskutt. I tillegg skal denne avtalen inneholde finansieringsmekanismer

som skal sikre penger til tilpasningstiltak i utviklingsland

og teknologioverføring fra rike til fattige land. På et toppmøte i Poznan i

Polen i desember skal det forhandles om hvor store kutt i klimagassene

verden skal jobbe mot fremover.

Derfor er håpet først og fremst at verdens statsledere har forstått alvoret.

Det vil koste mye penger å gjennomføre så store kutt som trengs for å

holde to­gradersmålet. For den rike delen av verden, som bør ta regn­

ingen, er ikke dette egentlig mye penger, men for politikere som kun

tenker fire år av gangen, kan en slik investering være for dyr med tanke

på at gevinsten ikke oppnås før om noen generasjoner.

«FNs klimapanel la i 2007 frem

dokumentasjon på at klimaet på

jorden er i ferd med å endres, og

at dette med stor sannsynlighet

skyldes menneskelige utslipp av

klimagasser.»

Den norske regjeringen må først og fremst bestemme seg for hva to­

gradersmålet betyr i form av utslippskutt. Den kan velge å si at 50 prosent

kutt innen 2050 er nok, men da er sjansen så stor som 55 prosent for at

vi ikke når to­gradersmålet. Dette handler rett og slett om hvilken livs­

forsikring dagens regjering vil være med å tegne for våre barn og barne­

barn. Og for de millioner av fattige som allerede er rammet av klima­

endringene. Derfor mener Kirkens Nødhjelp at regjeringen i Polen i

desember må jobbe for et mål om reduksjoner i de globale utslippene på

80 prosent innen 2050. I tillegg må det legges opp til store kutt så fort som

mulig og en rask nedgang i god tid før 2020.

For det andre er det avgjørende at FNs medlemsland forstår viktigheten

av å samarbeide. Hvis politikerne gjør disse forhandlingene til et spill med

vinnere og tapere, blir vi alle tapere. Dette handler om kampen for vårt

viktigste fellesgode – klimaet. Kirkens Nødhjelp mener det er av største

viktighet at klimatrusselen takles parallelt med fattigdomskrisen. Derfor

må de rike landene gå foran. De har det største ansvaret for de utslipp som

har forårsaket klimatrusselen, og de har den økonomiske kapasiteten til

å gjøre noe med den.

Allmenningens tragedie handler om det lille samfunnet som går under

fordi alle tenker på sine egne interesser. De klarer ikke å ta vare på det

fellesgodet de alle er avhengige av, selv om dette er i alles interesse. Skal

verden klare å takle klimautfordringene, må noen gå foran og vise at

de handler til det beste for alle, og ikke bare for seg selv. Tillitsbruddet

mellom fattige og rike land i klimaforhandlingene viser at dette er vanskelig.

Kirkens Nødhjelp mener likevel at Norge i denne sammenheng

kan spille en unik rolle. Selv om vi er et lite land, er det ingen tvil om at

vi er blant de rikeste i verden. Vi kan derfor spille en avgjørende rolle i

forhandlingene ved å gå foran og vise at vi ønsker den beste forsikringen

for fremtidens generasjoner, og at vi er villige til å betale – koste hva det

koste vil. K

#5 2008 KirKenS nØdHjelP maGaSinet 37


ZanZiBar

EGN! Solen forsvinner plutselig,

og tordenskrallene dundrer ut

over Stonetown. Folk begynner å

løpe. De har bare få øyeblikk igjen

før det tropiske regnet kommer, og sprinter

som besatt langs de smale mørke bakgatene

som snor seg til høyre og venstre gjennom middelalderbyen.

I desperasjon løper et par europeiske

turister inn i den første åpne døren de

finner. Og det som møter dem, overrasker like

mye som det fascinerer.

– Vi hadde lyst til å finne på noe som kunne

være av reell nytte for lokalbefolkningen. En

del kvinner jeg snakket med, ba meg lære dem

å sy. Og så kom vi på ideen: å åpne en syskole

for fattige kvinner fra muslimske og kristne

hjem. Ut fra konseptet om diapraxis, nemlig at

dialog må støttes med felles aktivitet, følte vi at

dette kunne være et produktivt utgangspunkt,

forteller Dorthe Davidsen Langås, gründer og

Tekst og foto: Laurie MacGregor, laurie.macgregor@nca.no

Likest illing i labyrinten

ellen msamba var med på Upendo-senterets første kull med systudenter. I dag jobber hun fast som syerske i senterets profitable systue.

daglig leder av Upendo­senteret, som støttes

av Kirkens Nødhjelp.

Upendo­senteret har sitt navn fra ordet kjærlighet

på lokalspråket swahili. Senteret består

av en syskole, en systue med flere faste medarbeidere,

og en klesbutikk, som selger kvinnenes

håndlagede produkter til turister i Zanzibar

Town.

I 2006 reiste to dansker til Zanzibar, øya i Det

indiske hav som er rystet av flere tiår med

konflikt mellom kristne og muslimer. Visjonen

var å arbeide for å fremme dialog og handling

mellom mennesker av ulik trosretning. Visjo­

nen førte til den banebrytende opprett­

elsen av øyas første tverreligiøse yrkesskole –

for kvinner.

Tre år senere er senteret i gang med opplæring

av sitt tredje kull med studenter. I løpet av

studieåret får deltakerne mer enn bare syopplæring:

Det organiseres seminarer om hvordan

man oppretter sin egen bedrift, med fokus på

finansiell forvaltning, studentene får tilbud om

såkalte mikrokreditt­lån for å kjøpe sin egen

symaskin og utstyr når de er ferdige, og ikke

minst får de være sammen med kvinner med

annen trosbakgrunn – kvinner de ellers ville

styrt langt unna.

– I begynnelsen ble jeg redd da de sa at de

skulle ta inn like mange muslimske kvinner

som kristne. Her på Zanzibar lever vi side om

side som vi alltid har gjort, men vi blander oss

aldri. Aldri! Vi stoler ikke på hverandre. Vi

respekterer ikke hverandre.

Den eldre kvinnen på bakrommet er kledd i

en fargerik drakt med matchende hodeplagg,

og måler ut stoff mens hun snakker. Det muntre

kanga­stoffet, så typisk for Tanzania og

angela robert er i ferd med å sy sin første kjole – til seg selv. Hun er blant årets kull med nye studenter.

«jeg er så glad for at jeg ble med likevel.

Gud vil at vi skal elske hverandre, uansett

hvem man er eller hva man tror på.»

selve symbolet for kvinnenes styrke og solidaritet

her til lands, strekkes ut før det kuttes

forsiktig med en skarp saks. En jentekjole skal

det bli. Ellen Msamba passer på å få snittet helt

riktig.

– Jeg er så glad for at jeg ble med likevel. Gud

vil at vi skal elske hverandre, uansett hvem

man er eller hva man tror på. Vi har snakket

sammen om dette på senteret, og vi har lært å

leve sammen og å elske hverandre. Jeg har lært

at folk er folk, uansett hva de tror på. Det har

vært en utrolig positiv opplevelse, smiler Ellen.

Skolens resultater varierer: Noen ferdigutdannede

tar kunnskapene sine videre og oppretter

sine egne bedrifter, mens noen går tilbake til

hjemmene sine og fortsetter livet som før. Kvinnekampen

har langt igjen på Zanzibar, hvor

arbeidsledigheten er betydelig, og kvinner

er vant til å holde seg hjemme – både av øko­

nomiske og kulturelle årsaker.

– Vi valgte å støtte dette prosjektet av to grunner:

For det første er dette et dialogprosjekt

som samler kvinner fra ulike trosretninger til

felles aktivitet. I et samfunn som Zanzibar,

38 KirKenS nØdHjelP maGaSinet #5 2008 #5 2008 KirKenS nØdHjelP maGaSinet 39

FAKTA

ZanZiBar

K Øy i Det indiske hav, tilhører republikken

Tanzania (siden 1964)

K Befolkning: 1 million

K Religiøs sammensetning: 99 % muslimer,

1 % kristne

K Forventet levealder: 48 år

K Hovedstad: Zanzibar Town (Stonetown)

som er preget av religiøse spenninger, er dette

svært verdifullt. For det andre fører senteret

til økt likestilling gjennom å gi kvinner tilgang

til utdanning og betalt arbeid. Begge disse

områdene er kjernetemaer for Kirkens Nødhjelp

i Øst­Afrika, sier Fredrik Glad­Gjernes, stedlig

representant for Kirkens Nødhjelp i Tanzania.

Regnet gir seg like fort som det kom, og

solen kaster igjen lange skygger gjennom de

åpne vinduene i Upendo­butikken. Turistene

hilser farvel og går ut i gaten; var det til høyre

eller til venstre de skulle? I hendene bærer de

to store papirposer med håndlagde klær til familien

hjemme. Gavene måtte kjøpes med én

gang – de finner sikkert aldri veien tilbake hit

i morgen. K


idragsytere

Bjarte lien

Kommunikasjonsrådgiver i Kirkens

Nødhjelp, har blant annet skrevet om

ødeleggelsene på Haiti på side 11.

Engasjement er et stikkord for alle som

er opptatt av Kirkens Nødhjelps arbeid.

Når mange mennesker rundt omkring

i Norge hjelper mennesker til utvikling,

lindrer akutt nød og påvirker beslutningstakere,

er engasjement drivkraften.

Å få til endringer er en lang og krevende

prosess, men når resultatene kommer,

er det desto mer tilfredsstillende.

Pengene har et stykke vei å gå fra de

blir lagt i fastebøssene til de kommer ut

som konkret resultat i form av en vannpumpe,

et skolebygg, et program mot

kjønnslemlestelse eller matrasjoner til

flomutsatte. Kirkens Nødhjelp og våre

partnere har hver dag

og hvert år støtte fra

tusenvis av engasjerte

mennesker i Norge og i

60 andre land, og disse

har gleden av å se at

stadig flere mennesker

får ta del i en litt mer

rettferdig verden. Er du

med?

Sunniva Straand rØrviK

Sitter i sentralstyret i Changemaker. Jobber

i høst som ekstrahjelp i Kirkens Nødhjelp

og har blant annet bidratt med saker

til aktueltsidene på side 24 og 25.

I høst har tre menn fra Fredrikstad nådd

målet sitt om å samle inn én million kroner

til tsunami-ofre i India. De har brukt

flere år og vært helt avhengige av støtte

fra lokalsamfunnet. Innbyggere i Ørsta

og Volda har jobbet hardt for at deres

kommuner skal bli fairtrade-kommuner

– og de har klart det! Som ung idealist

og Changemaker kan man ofte føle seg

litt naiv og alene i troen på at alle kan

være med på å forandre verden. Da er

det utrolig inspirerende å treffe voksne,

engasjerte mennesker i og utenfor

Kirkens Nødhjelp som

ikke har gitt opp troen,

men fortsetter å kjempe

for en mer rettferdig

verden. Kirkens Nødhjelps

visjon ”Sammen

for en rettferdig verden”

understreker dette;

sammen kan vi få til

mye, selv om vi alle bare

er enkeltpersoner!

jULEINNSAMLING

ULEINNSAMLING

- GI DIN JULEGAVE!

I julen setter Kirkens Nødhjelp fokus på

mennesker i sør som blir rammet av klimaendringene.

Dette gjør vi både gjennom julebrev

og i innsamlingen i kirkene. Du kan lese

mer om Peris og hennes barnebarns situasjon

i Kenya på side 4-7. Takket være trofast

støtte fra alle dere givere og menigheter,

kan vi raskt rykke ut til mennesker i nød, og

sammen jobbe for en rettferdig verden. På

forhånd takk for julegaven!

Gavekonto: 1594 22 87248

ØNSK DEG ET

hANDLENETT

TIL jUL DA VEL!

I Kirkens Nødhjelps gavebutikk på internett tilbyr vi i år

fine og miljøvennlige handlenett. Sammen med symbol-

gavene utgjør dette julegaver til oss som har alt vi trenger.

Inntektene fra salget går til de som trenger det mest.

Tips dine venner om nettbutikken på

www.kirkensnodhjelp.no!

LAG EN AIDSSLØyFE

TIL 1. DESEMBER

Desember er den internasjonale dagen for

solidaritet med alle som er rammet av hiv og

aids. Kirkens Nødhjelp oppfordrer alle til å

markere dagen ved å gå med rød sløyfe. Den

røde sløyfen symboliserer samholdet som er

nødvendig dersom verden skal stoppe hiv og

aids-epidemien. Er du med?

Den røde sløyfen kan du enkelt lage selv:

1. Bruk ca 10 cm rødt bånd

2. Legg båndet i kryss

3. Fest med sikkerhetsnål

B-postabonnement

Returadresse:

Kirkens Nødhjelp magasinet

Postboks 7100 St. Olavs plass,

N-0130 Oslo

Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake

til avsenderen med opplysning om den nye adressen.

www.kirkensnodhjelp.no Gavekontonr. 1594 22 87248

More magazines by this user
Similar magazines