Gi meg en K - Se Kunst i Nord-Norge

More documents

Recommendations

Info

Tabell 3: Søknader og innvilgninger i 2010 og 2009 sortert på kunstuttrykk. Genrer Ant. søkn. Ant. innv. Søknadssum Vedtak Bev. % Arena 22 4 kr 6 359 199 kr 694 000 18 % Arkitektur 4 1 kr 1 210 000 kr 200 000 25 % Billedkunst 75 29 kr 11 196 479 kr 3 606 700 39 % Film 9 1 kr 1 551 000 kr 35 000 11 % Litteratur 12 3 kr 1 734 300 kr 363 000 25 % Musikk 54 11 kr 5 674 915 kr 1 250 000 20 % Scenekunst 147 37 kr 33 647 386 kr 5 926 000 25 % Videokunst 1 0 kr 107 200 kr 0 0,0 % Diverse 11 0 kr 3 157 680 kr 0 0,0 % SUM 324 86 kr 61 480 479 kr 12 674 700 21 % kr 26 639 222. Søknadssummene for de enkelte prosjektene varierte fra 10 000 opp til 950 000 kroner, med et gjennomsnitt på 170 000. Det ble vedtatt å støtte 41 (23 %) av disse prosjektene med til sammen 5 472 000 kroner. Det skal i denne sammenheng påpekes at enkelte av søknadene til Kunstløftet ble tildelt midler over andre avsetninger eller i spleiselag med andre avsetninger. I oversiktene vi gir i dette kapittelet, har vi valgt å inkludere slike bevilgninger i regnestykkene. Dette fordi søknader anses som innvilget uavhengig av hvilken avsetning pengene kom fra. I 2009 ble for eksempel 1,167 av de 5,4 millioner kronene hentet fra andre avsetninger. Bevilgningsbeløpene dette året varierte fra 10 000 til 370 000 kroner med et gjennomsnitt på 136 800. I et flertall av de innvilgede søknadene ble søkt beløp innvilget. I noen tilfeller, særlig der søknadssummene var høye, har prosjektleder justert ned beløpet, i andre tilfeller har utvalget justert ned beløpet. Det synes som om disse justeringene utelukkende er gjort skjønnsmessig for hver enkelt sak. I 2010 økte antall søknader til 179. Den samlede søknadssummen økte til 38,5 millioner kroner. Søknadssummene dette året varierte fra 20 000 til 5,2 millioner kroner. Det var imidlertid kun to prosjekter som hadde søkt om mer enn 1 million, og ingen av disse søknadene ble innvilget. Gjennomsnittlig søknadssum for 2010 var 215 637, altså langt høyere enn året før. Dette skyldes først og fremst de to store søknadene på over 1 million. Dersom man unnlater å regne med disse, blir gjennomsnittet 174 458, ikke ulikt gjennomsnittet året før. 12 Både i 2009 og 2010 ble det overført midler fra Prosjektstøtte for barn og unge til Kunstløftet. I 2010 ble 46 (26 %) av de 179 søknadene innvilget. Totalt ble disse tildelt 7 202 700 kroner. Av disse midlene ble 982 000 hentet fra andre avsetninger. 12 Bevilgningsbeløpene varierte fra 30 000 til 390 000 kroner med et gjennomsnitt på 156 580. Kunstløftet valgte imidlertid å bevilge / sette av kr 600 000 til en idékonkurranse om kunstarenaer for unge. Dette prosjektet er tatt med som en søknad i denne oversikten. Også i 2010 har prosjektleder og utvalg i hovedsak valgt å støtte prosjekter med det omsøkte beløpet. Generelt kan vi se at antall søknader og samlet søknadsbeløp har steget gjennom de tre prosjektårene. En nærliggende tolkning av dette er at ordningen har blitt bedre kjent, men det kan også tenkes at flere kunstnere ønsker å iverksette ulike prosjekter rettet mot barn. Det er også påfallende å se hvordan innvilgelsesprosenten har holdt seg relativt stabil hele tiden. Dette indikerer at det har vært et samsvar mellom antall søknader og midler til rådighet. Fordeling mellom kunstuttrykk Kunstløftet har som mål å omfatte en rekke kunstneriske uttrykk. Unntaket er filmproduksjon, som det i utlysningsteksten spesifikt er nevnt at ikke støttes. Hvordan er det så i praksis? Hvilke kunstformer søkes det støtte til, og hvilke gis det støtte til? Genrer eller kunstuttrykk er selvsagt vanskelig å dele inn i kategorier, og ikke alle søknader kan defineres klart. I søknadene bes søkerne spesifisere prosjektets form. Her kommer det ofte frem hva slags kunstuttrykk det dreier seg om. I det digitale søknadssystemet har KAPITTEL 5 – KUNSTLØFTET I TALL 39
Tabell 4: Oversikt over søknader og tildelinger 2008–2010. Kunstløftet i stor grad definert hva slags kunstuttrykk søknaden inneholder. Det var likevel så mange udefinerte at vi har gått igjennom disse for å kategorisere dem. Dette er gjort ut ifra skjønn, og enkeltprosjekter kunne i noen tilfeller blitt plassert på flere områder. Dette gjelder et så begrenset antall at det ikke vil ha særlig betydning for den generelle oversikten. I oversikten har vi summert opp søknader fra 2009 og 2010 da dette er de årene vi har best oversikt over. Vi har fordelt søknadene på følgende områder: arena, arkitektur, billedkunst, film, litteratur, musikk, scenekunst, videokunst samt en diversepost. Arena er en samlebetegnelse som også brukes i årsrapportene til Kunstløftet. Her finner vi alle tiltak som innebærer tilrettelegging og formidling av allerede eksisterende produksjoner. Et eksempel på dette kan være en etablering av en samtidskunstbiennale for barn og unge. I diverseposten har vi plassert prosjekter som det ikke har latt seg gjøre å plassere i de andre kategoriene. Som vi ser av tabell 4, er scenekunsten i en særstilling når det gjelder søknader. Om lag 45 % av søknadene kan defineres som scenekunstprosjekter (dans og teater), og de totale midlene det søkes om, utgjør 55 % av totalen. Billedkunst er nest størst og representerer 23 % av søknadene, mens musikk utgjør 17 % av søknadene. Arena utgjør 6,8 % av søknadene. Litteratur, arkitektur, film og videokunst utgjør alle hver for seg under 4 % av søknadene. Dersom man ser på innvilgelsesprosenten, altså hvor stor andel av søknadene som blir innvilget, finner vi at 39 % av billedkunstprosjektene blir innvilget. Litteratur- og scenekunstprosjekter har begge en innvilgelsesprosent på 25, musikkprosjekter 20 %, mens 18 % av arenasøknadene innvilges. Det er noen kommentarer som bør knyttes til denne oversikten. Det den først og fremst viser, er at noen av kunstformene er langt bedre representert 40 GI MEG EN K 2008 2009 2010 Antall søknader 84 156 179 Samlet søknadsbeløp kr 20 000 000 kr 26 639 222 kr 38 598 937 Gj.snitt. søknadsbeløp kr 238 095 kr 170 764 kr 215 637 Innvilgede søknader 23 40 46 Samlet stønad kr 4 000 000 kr 5 472 000 kr 7 202 700 Gj.snitt. stønadsbeløp kr 173 913 kr 136 800 kr 156 580 Innvilgelsesprosent 27 % 26 % 26 % enn andre. Scenekunstsøknader utgjør omtrent halvparten av søknadene og litt under halvparten av de innvilgede prosjektene. Det er imidlertid ikke unikt for Kunstløftet som prosjekt at scenekunstprosjekter er i flertall. Også prosjektstøtteordningen for barn og unge har en betydelig andel av søknader fra scenekunstfeltet. Scenekunst er også en svært sentral del av Den kulturelle skolesekken, som formidler et stort tilfang av scenekunstforestillinger. Billedkunst er også rimelig godt representert, og her har det også vært en positiv utvikling med en gradvis økning i antallet søknader fra billedkunstfeltet. Vi ser imidlertid også at billedkunstsøknader har den klart høyeste innvilgelsesprosenten – 39 %. Det gjør at en tredjedel av alle realiserte Kunstløftet-prosjekter i årene 2009 og 2010 var billedkunstprosjekter. Vi har ingen mulighet til å vurdere hvorfor billedkunstsøknader innvilges nesten dobbelt så ofte som for eksempel musikkprosjekter, annet enn å peke på de to prinsipielle forklaringene som kan finnes: Enten at søknadene fra billedkunst er kvalitativt bedre enn fra de øvrige kunstfeltene, eller at prosjektleder og fagutvalg har prioritert disse søknadene høyere for å øke billedkunstens andel av prosjektporteføljen. På den andre siden av skalaen er det kunstuttrykk som er lavt representert. For eksempel ble det i løpet av de to årene kun innvilget tre prosjekter innenfor litteratur, av i alt tolv søknader innenfor dette området. Alle disse tre prosjektene var kompetanse- og/eller nettverksprosjekter og ikke formidlingsprosjekter. Det er mange mulige forklaringer på hvorfor det er en viss skjevfordeling av kunstformer i søknadene til Kunstløftet. Vi skal her nøye oss med å peke på at det kan dreie seg om tradisjoner innenfor de enkelte kunstfeltene, særtrekk ved produksjon og formidling for de ulike kunstuttrykkene, alternative kanaler for å nå målgruppen barn og unge, varierende prestisjehierarkier mellom de ulike kunstfeltene, m.m.
Page 2 and 3: OLE MARIUS HYLLAND, BÅRD KLEPPE OG
Page 4: [start forord] Norsk kulturråd utl
Page 7 and 8: Kulturmeglernes gjennomgang av nett
Page 9 and 10: Man Made, Youngstorget - en del av
Page 11 and 12: har blitt stilt ulike typer spørsm
Page 13 and 14: inger av noen enkeltprosjekter ut f
Page 15 and 16: og unge som en oppsplitting av diss
Page 17 and 18: inger av slike prosjekter. Det har
Page 19 and 20: Det er samtidig enkelte trekk som t
Page 21 and 22: som mange mener god kunst skal gi m
Page 23 and 24: ikke er det, blant annet fordi man
Page 25 and 26: iske tiltak. Det gis videre priorit
Page 27 and 28: i Den kulturelle skolesekken. Som v
Page 29 and 30: Tabell 1: Tildelinger i 2008 på ov
Page 31 and 32: Arbeidsgruppen for Kunstløftet lev
Page 33 and 34: typer av prosjekter som etterlyses:
Page 35 and 36: stillingen fra prosjektlederen og u
Page 37 and 38: som mennesker og ikke som barn og u
Page 39: [start kap] I dette kapittelet pres
Page 43 and 44: Tabell 6: Oversikt over søkere og
Page 45 and 46: [start kap] 44 GI MEG EN K KAPITTEL
Page 47 and 48: nettopp dette målet. Innenfor felt
Page 49 and 50: En lignende forståelse av forholde
Page 51 and 52: empati i Klassekampen og en helside
Page 53 and 54: legger vekt på de estetiske og kun
Page 55 and 56: Etter hvert har ambisjonene om slik
Page 57 and 58: Kunstløftet, tekstproduksjon og te
Page 59 and 60: tidig finner man kuratoraktige pres
Page 61 and 62: To andre kunstnere har erfaring med
Page 63 and 64: • Et annet medlem av utvalget men
Page 65 and 66: [start kap] 64 GI MEG EN K KAPITTEL
Page 67 and 68: talende tegn på den makt og gjenno
Page 69 and 70: Kunstløftet er ikke et prosjekt so
Page 71 and 72: sjekt. Det er likevel en del som ty
Page 73 and 74: Man Made, Youngstorget - en del av
Page 75 and 76: Det kan argumenteres for at feltet
Page 77 and 78: • Kunstløftets organisering, som
Page 79 and 80: [start reglitt] Aslaksen, E.K., J.S
Page 81 and 82: Dette vedlegget består av de anmel
Page 83 and 84: oppløses en fysisk objektkarakter.
Page 85 and 86: det er definitivt det siste som er
Page 87 and 88: åde villsvin og villsvinbarn, og d
Page 89 and 90: intuitivt, fordi han har en innenfr
Page 91 and 92:
og forslag til korrigeringer ut fra
Page 93 and 94:
Den siden hvor kunstneren presenter
show all

Gi meg en K - Se Kunst i Nord-Norge

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?