Skandinavisk design og norsk arkitektur

nef.no

Skandinavisk design og norsk arkitektur

26

:Skandinavisk arkitektur

Fra Arne Korsmos hjem

i Planetveien i Holmenkollen.

Skandinavisk ark

Naturlig, harmonisk, funksjonelt og varmt. I etterkrigstidens

optimistiske år ble skandinavisk design og arkitektur for første gang

lagt merke til internasjonalt. En stil som tok vare på tradisjoner

samtidig som den var moderne, og gjenspeilte nordiske demokratiske

verdier, slo sterkt an, særlig i USA. “Today there is no group of people

who have designed better objects than the Scandinavians”, uttalte

museumsdirektør for Museum for Modern art i New York i 1956.

En menneskeliggjort

modernisme

Funksjonalismen hadde på 20- og

30-tallet snudd opp ned på alt som

var av konvensjoner innenfor

arkitektur og design i hele vesten.

Men da etterkrigstiden kom, ble

dens strenge linjer og renskrapte

uttrykk forbundet med fattigdom og

dårlige tider, og arkitekter og

designere begynte så smått å myke

opp stilen, gjøre den mer levende

og vennlig i formen. Den finske

arkitekten og designeren Alvar Aalto

var blant de første til å introdusere

en organisk modernisme, hvor


itektur

myke, bølgende former og bruk av

blandede tresorter ble tatt i mot

som en kjærkommen kontrast til

den strømlinjeformede funksjonalismen.

Aaltos suksess viste seg å få

stor betydning ikke bare for Finland,

men hele Skandinavia, og 50- og 60årene

kom til å bli en blomstringstid

for design og arkitektur i Danmark,

Sverige og Finland og også i Norge.

Scandinavian design

Da den anerkjente dansken Arne

Jacobsen tegnet SAS-hotellet i

København designet han også alt

interiøret. Et typisk trekk i tiden var

nemlig at arkitekter ogdesignet

møbler og bruksgjenstander. Mange

Den verdensberømte stolen «Egget», signert danske Arne Jacobsen.

Interiører med enkel skandinavisk design, (Bonytt, 1958 og 1959).

27


av arbeidene derfra, blant annet

stolene Egget og Mauren, er blant

hans mest populære og ettertraktede

møbler. I kjølvannet av

personligheter som Aalto og

Jacobsen, ble Scandinavian design

etablert som et begrep, ikke minst

som et PR-konsept rettet mot

Amerika. Der ble det skandinaviske

kjent for å være av høy kvalitet,

naturlig, eksotisk og alternativt.

Utover å være en stil mente man at

designen reflekterte en nordisk

livsstil og ideologi, basert på demokratisk

tankegang og likhetsidealer

- det sosiale, men ikke det sosialistiske.

I perioden 1954-57 vandret

utstillingen Design in Scandinavia

fra museum til museum i USA, og

viste møbler og designprodukter

fra Danmark, Sverige, Finland og

Norge. Utstillingen ble ansett

som en stor suksess, og

var med på å bygge opp

Scandinavian design

begrepet.

Hjemmets lune rede

Scandinavian design omfattet hovedsaklig

kunstindustri og interiørdesign.

Det er neppe tilfeldig at det var

akkurat på disse områdene det slo

igjennom. Med det skandinaviske

klima og fraværet av det tette

urbane fellesskapet, får hjemmet en

naturlig viktig posisjon, og de kalde

fargeløse vintre gir behov for varme

og trivelige interiører. Til tross for

at variasjonene er store, ble

skandinavisk design nærmest

oppfattet som en egen stil, med

mange felles trekk. Gjenstandene

hadde enkle former, og materialene

var gjerne av tre, mens stål ble

brukt i langt mindre grad enn ellers

i verden. Særlig brukte designerne

mye laminert tre, som gav samme

mulighet for buede linjer som stål,

men som gir et mye mykere og

vennligere uttrykk. Lerretstoff og

duse ullstoffer gav også møblene et

lyst og naturlig preg.

Komfort og enkelhet var viktig, med

lave møbler som lett kunne stables

eller flyttes på. I Norge ble det særlig

populært med lave sittebenker

langs veggene, gjerne med ildsted i

midten - tydelig inspirert av gamle

tradisjoner, men likevel moderne.

Mange av de funksjonalistiske

idealene levde dessuten fortsatt

(slik de gjør i dag), som tydelige

konstruksjoner, funksjonalitet og

rasjonell og enkel produksjon. Tias

Eckhoff, Grete Prytz, Arne Hiorth og

Hans Bratterud er noen norske

designere som gjorde seg særlig

bemerket.

Den moderne norske arkitektur

Samtidig som skandinaviske og

norske designere nærmest dannet

et eget formspråk av høy kvalitet,

ble perioden en glanstid for norske

arkitekter. Særlig to arkitekter

hadde stor betydning for hvordan

norsk arkitektur utiklet seg fra 50og

60-tallet. Den ene var Knut

Knutsen og den andre Arne Korsmo.

Disse to kan sies å representere to

hovedtrender i arkitekturen, nemlig

den organiske og den teknologiske.

De var dessuten de første lærene

på den nyoppstartede arkitektutdannelsen

på Kunst og Håndverkskolen

(senere Arkitekthøyskolen

i Oslo), og hadde dermed sterk innflytelse

på en rekke kjente arkitekter

på 60-70-tallet.

Arne Korsmo, som representerte

den teknologiske trenden, hadde

levd i Sverige under krigen hvor

han mottok internasjonale

Landsted ved sjøen tegnet av Wenche Selmer,

harmonisk plassert inn i landskapet.


Brygge tilpasset svaberget rundt, tegnet av Wenche Selmer

(Fotograf: Frode Larsen, fra Wenche Selmer – omtankens arkitektur).

impulser, og reiste senere til USA

og Japan. Som Aalto og Jacobsen

var Korsmo opptatt av foreningen

mellom design og arkitektur. Han

er blant annet kjent for et fleksibelt

boligsystem bestående av tre

sammenkjedete hus i Holmenkollen,

hvor han selv bodde

sammen med kona Grete Prytz

Korsmo. Husene er like i konstruksjon

og ytre utforming, men innvendig

er de helt forskjellige, etter

beboernes ønsker. Han mente at

innredingen bør være fleksibel, slik

at boligene kan endres etter behov.

Knut Knutsen skilte seg mer fra

modernismen, og var opptatt av

arkitekturens tilpasning i norske

omgivelser. Hans bygninger er lite

selvhevdende og autonome, men

underlegger seg naturens rytme og

bevegelse. Sommerstedet som han

tegnet for sin egen familie i Portør

utenfor Kragerø er et glimrende

eksempel: Huset er tegnet inn i

Knut Knutsens sommersted ved Portør – så og si helt i ett med omgivelsene.

Skandinavisk arkitektur

og design på 50-60 tallet

• Denne perioden innebar ikke

én stil, men mange varierte

uttrykk med noen felles trekk

og ideer.

• Perioden var sterkt preget av

funksjonalismen, men hadde

et mykere og mer menneskelig

uttrykk.

Arkitekter og designere la vekt

på lokale nordiske materialer

(tre fremfor stål), og lot seg

inspirere av tradisjonell byggeskikk.

• Perioden ble sagt å gjenspeile

den moderne skandinaviske

livsstil ogdemokratiske verdier.

• Kjente arkitekter fra perioden:

Alvar Aalto, Arne Jacobsen,

Arne Korsmo, Knut Knudsen,

Sverre Fehn, Wenche selmer,

Geir Grung.

Plakat for utstillingen ”Design in

Scandinavia”, (Bonytt 1954).

29


Bildene er hentet fra Bonytt 1954 –

1965, euklides.no, samt private bilder.

Kilder og anbefalt litteratur.

• Elisabeth Tostrup; Wenche

Selmer – Omtankens

arkitektur – en biografi. 2002.

Foto brukt i denne artikkel:

Frode Larsen og Jens Selmer.

• Charlotte &Peter Fjell;

Scandinavian Design. 2002.

• Gunvor Øverland Bergan og

Trine Lise Dythe; Tingenes

Århundre 1900-2000. 2003

• Fredik Wildhagen; Norge i

Form. 1988.

• Widar Halén (red); Art Deco,

Funkis, Scandinavian

Design. 1996

• Christian Nordberg-Schulz;

Modern Norvegian

Architecture. 1986

• Bonytt, 1954 – 1965.

www.euklides.no

30

landskapet og kan nesten ikke sees

fra sjøen, i motsetning til andre

”hytter” hvor målet kanskje er å

synes mest mulig. Knutsen var

opptatt av at arkitekturen skulle gi

uttrykk for menneskelig innhold, og

rive seg løs fra alt som heter ismer

og stiler.

Tradisjon, funksjon, harmoni.

Blant Korsmo og Knutsens elever

finner vi blant annet arkitektene

Sverre Fehn og Wenche Selmer.

Typisk for det norske på denne tiden

var å kombinere tradisjonell byggeskikk

med moderne, funksjonelle

planløsninger. En bevisst bruk av det

nordiske lyset spilte en viktig rolle i

arkitekturen, særlig kombinasjonen

av direkte og indirekte sollys. Lokale

materialer (tre), tydelige konstruksjoner

og tradisjonsbaserte løsninger var

også typisk. Det kan virke som om de

norske arkitektene var mer opptatt

av å videreutvikle og tilpasse, enn å

revolusjonere og finne opp noe helt nytt.

For mange vil 50-60-årene slett ikke

gi assosiasjoner til spennende

arkitektur og harmoni med naturen.

Det var på denne tiden at de første

drabantbyene dukket opp på Veitvet,

Bøler og Lambertseter, med langstrakte

lamellblokker i mur eller

betong. Disse boligene gav imidlertid

mulighet for en langt høyere

teknisk bostandard for bredere lag

av befolkningen, i en tid da det var

rasjonalisering av materialer og

liten tilgang på byggekraft. Noen av

idealene for perioden, som enkelhet

og rasjonalitet, ble kjapt brukt som

påskudd for å spare penger,

dessverre ofte på bekostning av

kvaliteten på det som ble bygget.

Slik kommer muligens en ny trend

eller retning til syne; der mye av

arkitekturen ikke lenger styres av

arkitektoniske idealer, men av

økonomiske og politiske interesser.

Stueinteriør som viser fargerik

skandinavisk design, (Bonytt 1965).

More magazines by this user
Similar magazines