Blinkskudd fra havet Side 20 - TVU-INFO

Informerer sjøfolk, havfiskere og fangstfolk - nr. 7 - 2001 

Blinkskudd fra 

havet Side 20 

Våre medlemmer blir tilbudt arbeidsavtaler • juridisk bistand • stønad • kurstilbud • medlemsblad 

Norsk Sjømannsforbund er tilsluttet LO • NTF • ETF • ITF

Organ for 

Norsk Sjømannsforbund 

Ansvarlig redaktør: 

Erik Bratvold 

ISSN: 1501-4622 

91. årgang 

Produksjon og redaksjon: 

Stifelsen Fri Fagbevegelse 

LO Media 

Lilletorget 1, 

N-0184 Oslo. 

Redaktør: 

Sverre Olsen 

Tlf.: 23 06 33 75 

Faks: 23 06 33 66 

E-post: 

loggen@lo-media.no 

Trykkeri: 

Elanders Norge AS 

Opplag: 15.000 

8 nummer per år 

Annonsepriser: 

1/4 side: 5.400 

1/2 side: 9.000 

1/1 side: 15.000 

eller etter nærmere avtale 

Den nye nærings- og handelsministeren 

Ansgar Gabrielsen 

(bildet) sier han brenner for 

de maritime næringer. 

9 

innhold 

Lederen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 

Kort & godt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 

Arbeiderpartiregjeringens budsjettforslag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 

Ny super-riksveiferge er uegnet for fergefart? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 

Ny nærings- og handelsminister brenner for de maritime næringer . . . . . . . . 9 

Regulering av hyrene for fraktefarten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 

Passplikt for norske fiskere i russisk havn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 

Forbundsveteraner hedret i Drammen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 

Kontaktmann Ernst Østby blir pensjonist . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 

Havfiskerne vil ha sjømannspensjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 

Skipsbesøk i Rotterdam . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 

Skipsbesøk i bergensområdet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 

Eivind Sævdal TVU-leder i Østensjø Rederi A/S . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 

Årsmøte for fiskere i Region Vest 14. desember . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 

Kvotefordelingen klar etter kompromiss . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 

Jubileumsfest i Bergen lørdag 16. februar 2002 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 

Medlemsmøte i Måløy 22. november . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 

Fiskerikonferanse i Bergen 13.-15. desember . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 

Utredning om nytt storforbund i LO . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 

Økonomisk støtte fra LO til kulturtiltak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 

Medlemstilbud . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 

Forskningsprosjektet «Det regionale maritime Norge» . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 

Forslagsfrist til landsmøtet 2002 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 

Renter av fond deles ut i Region Vest . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 

Pengemangel vil presse frem sammenslåing av LO-forbund . . . . . . . . . . . . . . . 19 

Finalebilder fra nordisk fotokonkurranse for sjøfolk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 

Havfiskeflåten - sosiale rettigheter på dagsorden igjen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 

Olav Akselsen ny leder i Stortingets næringskomite . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 

Sjømannsforbundet krever høyere fiskerpensjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 

Forbundsveteraner hedret i Oslo . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 

Det var tider, det . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ..26 

Kunngjøringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 

Dødsfall, gullmerke, aktivitetsplan, forbundsskolen, juridisk telefonservice ..30 

Adresseliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ..31 

I det maritime miljø er den ny fiskeriministeren 

Svein Ludvigsen 

(bildet) mest kjent for sin 

skipsfartspolitiske innsats, 

da han var leder i Stortingets 

næringskomite. 

9 

Forskningsleder Erik W. Jakobsen 

(bildet): Det de maritime bedriftene 

rundt om i landet er mest opptatt av, 

er at myndighetene legger opp til en 

langsiktig næringspolitikk med tiltak 

som gir mer stabile 

og forutsigbare rammevilkår 

enn tilfellet 

er i dag. 

16 

2 Loggen 7/01

leder 

Ytterligere svekkelse av 

sjøfolkenes konkurransevilkår 

Norsk Sjømannsforbund beklager sterkt 

at regjeringen på ny foreslår å fjerne 

offshorefartøyer og brønnbåter fra refusjonsordningen 

ved fremleggelsen av statsbudsjettet 

for 2002. Dette vil bety nye tap 

av arbeidsplasser for norske sjøfolk og dessuten 

svekke mulighetene for å gi lærlinger 

og aspiranter i maritime fag driftserfaring 

fra skip. 

Vi er likevel fornøyd med at det fra 

01.07.02 foreslås innført en ordning 

som bedrer rammevilkårene for sjøfolkene 

om bord i utenlandsfergene. Men vi hadde 

håpet at ordningen ville blitt gjort gjel- 

kort & godt 

LANDSORGANISASJONEN har foreslått 

å be alle forbund ta i bruk Fane 2 medlemssystem, 

og dele på utviklingskostnadene. 

Fane 2 er et medlemssystem som 

LO-IT A/S er i ferd med å utvikle, og som 

Kommuneforbundet og Fellesforbundet 

tester ut. På et møte 2. oktober fant forbundsstyret 

i Norsk Sjømannsforbund ikke 

å kunne anbefale en overgang til Fane 2 

nå. Forbundet har selv fått utviklet et medlemssystem 

som fungerer tilfredsstillende. 

Forbundsstyret sender saken over til landsstyret 

med anbefaling om å gjøre samme 

vedtaket. 

MØTEPLAN: Forbundsstyret har vedtatt 

en møteplan for forbunds- og landsstyremøter 

frem til landsmøtet 2002, samt fastsatte 

tidsfrister for forslag og forskjellige 

innspill til landsmøtet. Møteplanen og tidsfristene 

offentliggjøres i Loggen og på forbundets 

internettsider på vanlig måte. 

Foruten å vedta forslag til dagsorden for 

førstkommende landsstyremøte, ønsker 

forbundsstyret at administrasjonen arbeider 

for å få en aktuell statsråd fra den 

kommende regjeringen til å innlede på 

møtet. 

SJØPATTEDYRRÅDET: Til det nyopprettede 

Sjøpattedyrrådet, har Norsk Sjømannsforbund 

oppnevnt Werner Kiil som representant, 

med Bjørnar Larsen som vararepresentant. 

HØRINGSUTTALELSER: Forbundsstyret 

ble på møtet 2. oktober orientert om at 

forbundet hadde gitt høringsuttalelser om 

Instruks til helseundersøkelse av arbeidstakere 

på skip, Stabell-utvalgets rapport 

NOU 2001:14 – Tarifforhandlingssystemet, 

Rederikvoteordningen og om endringer i 

forskrift om enhetskvoteordningen i torsketrålflåten. 

Forslag til uttalelse til innstilling 

fra Representasjonsutvalget for Råfisklaget 

ble godkjent på forbundsstyremøtet 

og oversendt Norges Råfisklag samme 

dag. 

SUNDBUSSERNE: Forbundsstyret har 

mottatt et brev fra Norsk Sjømannsforbunds 

medlemmer i Sundbusserne, som 

nå er flagget ut til Sverige. De takker for et 

langt samarbeid og hilser til alle venner og 

bekjente, forbundsfeller i Norsk Sjømannsforbund, 

og takker for seg, siden de med 

utflaggingen bytter forbund til svenske 

SEKO-sjöfart. 

REIDAR NILSEN fra Hasvik i Finnmark ble 

valgt til ny leder på Norges Fiskarlags 39. 

landsmøte i Trondheim 11.–14. oktober, 

etter Oddmund Bye. Åge Remøy fra Møre 

og Romsdal og Jakob M. Jakobsen fra 

Hordaland ble valgt til henholdsvis første 

og andre nestleder i Fiskarlaget. Styremedlemmer 

– Samarbeidsrådet Nord: Reidar 

Nilsen, Finnmark, Knut Werner Hansen, 

Troms, Harald E. Hansen, Nordland, Rudolf 

dende fra 01.01.02 og at den var mer lik den 

som de har innført i de øvrige nordiske 

land, da særlig Sverige. Vi får se om den nye 

regjeringen følger opp de vedtak regjeringspartiene 

gjorde i sommer. Kanskje det er 

håp om å få en svenskeordning for alle 

norske skip? 

Til slutt et lite lyspunkt. Vi må si oss 

fornøyd med at det foreslås å satse mer 

innen kystberedskap og at arbeidet med 

elektroniske sjøkart nå forseres. Det er ikke 

for tidlig. 

ERIK BRATVOLD 

Johannessen, Nordland og Hilmar Blikø, 

Fiskarlaget Midt-Norge. Samarbeidsrådet 

Sør: Knut Støbakk, Møre og Romsdal, 

Jakob M. Jakobsen, Hordaland, og Roy 

Kristiansen, Agder. Fiskebåtredernes 

Forbund: Tor Østervold, Hordaland, Åge 

Remøy, Møre og Romsdal, og Nils Olsen, 

Troms. Gjennom en vedtektsendring får 

Fiskebåtredernes Forbund økt sin representasjon 

til Fiskarlagets landsmøte fra 11 

til 17 representanter. 

TILDELINGEN AV FREDSPRISEN til FN og 

generalsekretær Kofi Annan er en anerkjennelse 

av FNs viktige rolle i verden i dag 

er. Årets pris er spesiell ettersom det er 

100 år siden prisen ble delt ut for første 

gang. Tildelingen viser betydningen av FNs 

arbeid for fred og menneskerettigheter, 

uttaler LOs leder Gerd-Liv Valla. Kofi 

Annan har vist seg å være den lederen en 

organisasjon som FN trenger. Han har 

maktet å holde organisasjonen samlet. 

Under hans tid som leder har FN spilt en 

aktiv rolle som fredsskaper og mekler. Han 

har spilt en sentral rolle for å sette nye 

saker som kampen mot HIV/AIDS på dagsorden. 

Samtidig har han stilt seg i første 

rekke i kampen mot fattigdom, for fred og 

for etiske normer i den virksomheten de 

store multinasjonale konsernene driver. 

Etter den siste tids hendinger har han tatt 

til ordet for FNs ledende rolle i kampen 

mot internasjonal terrorisme. 

Loggen 7/01 3

Arbeiderpartiregjeringens budsjettforslag: 

Hele offshoreflåten 

kastes ut av refusjonsordningen 

Den norske bøyelasterflåten er 

allerede ute av refusjonsordningen 

for sysselsetting av 

norsk sjøfolk. Nå står supplyflåten 

og resten av spesialfartøyene 

knyttet til oljevirksomheten 

for tur. Arbeiderpartiregjeringens 

forslag til statsbudsjett 

for neste år innebærer at 

hele offshoreflåten og brønnbåtene 

skal utelukkes fra refusjonsordningen 

med virkning 

fra 1. januar 2002. Tiltak for å 

bedre konkurranseforholdene 

for utenriksfergene vil ifølge 

budsjettforslaget bli knyttet 

direkte til statsbudsjettet fra 

1. juli 2002, og således bli 

gjenstand for debatt og vedtak 

i Stortinget en eller to ganger i 

året – slik praksis for øvrig har 

vært siden refusjonsordningen 

ble opprettet i 1994. 

Ibudsjettforslaget om «tilskudd til 

sysselsetting av sjøfolk» sier arbeiderpartiregjeringen 

at utenriksferger 

registrert i Norsk Ordinært Skipsregister 

(NOR) vil bli forankret til en 

ny post i statsbudsjettet fra 1. juli 2002 

– «Post 71 – tilskudd til fergerederier i 

utenriksfart i NOR». 

Gjennom en egen ordning skal 

fergerederiene fra denne dato få refundert 

inntektsskatt, trygdeavgift og 

arbeidsgiveravgift – og det foreslås 

stilt til rådighet 120 millioner kroner 

som om lag utgjør utbetalingene for et 

halvår. Utbetalingene vil skje etterskuddsvis, 

og refusjonen skal gis til 

både den maritime besetningen 

(driftsbesetningen) og passasjerbetjeningen 

på ferger registrert i NOR som 

går i utenriksfart. Ordningen vil gjelde 

for sjømenn som er skattepliktige til 

Norge, uavhengig av bosted, og som 

har krav på sjømannsfradrag. 

Kutt på 40 millioner 

Samtidig foreslår arbeiderpartiregjeringen 

en bevilgning på 129,3 millioner 

kroner til refusjonsordningen for 

sysselsetting av sjøfolk for 2002. Forslaget 

er basert på at fartøyene i petro- 

Color Lines MS Prinsesse Ragnhild er en av de NOR-registrerte utenriksfergene 

som ifølge budsjettforslaget blir omfattet av en ny refusjonsordning fra 1. juli 

neste år. Ordningen bli i likhet med den «gamle» ordningen forankret til statsbudsjettet. 

leumsvirksomhet og brønnbåtene tas 

ut av ordningen. Det forutsettes at de 

gjenværende fartøygrupper opprettholder 

samme terminutbetalinger som 

i 2001, mens fergerederiene i utenriksfart 

i NOR går over på en egen 

ordning fra 1. juli 2002. 

Totalt sett innebærer arbeiderpartiregjeringens 

budsjettforslag for tiltak 

for sjøfolk en reduksjon på 40 millioner 

kroner fra 2001 til 2002 (fra 290 

millioner til 249,3 millioner). 

Arbeiderpartiregjeringens påskudd 

for å fjerne resten av offshoreflåten fra 

refusjonsordningen, er at «disse fartøyene 

opererer innen en virksomhet 

som må forventes å kunne bære et 

normalt kostnadsnivå uten bruk av 

offentlige driftsstøtteordninger.» 

Og brønnbåtene – føringsbåter for 

levende fisk som betjener oppdrettsanleggene 

langs norskekysten – «anses 

ikke å være konkurranseutsatt», ifølge 

budsjettforslaget. 

Ny skipsfartspolitikk? 

Arbeiderpartiregjeringens forslag til 

statsbudsjett for 2002 ble lagt frem 

torsdag 11. oktober. 

De partiene som inngår i den nye 

Bondevik-regjeringen, samt Fremskrittspartiet, 

har i Stortinget gjort det 

klart at de vil ha en helt ny skipsfartspolitikk, 

basert på EUs modell. 

Hvorvidt Bondevik-regjeringen vil 

gjøre endringer i arbeiderpartiregjeringens 

skipsfartspolitiske budsjettopplegg 

for neste år – og eventuelt i 

hvilken grad – gjenstår å se. På grunn 

av regjeringsskiftet vil man sannsynligvis 

ikke få noen avklaring på dette 

punkt før i annen halvdel av november 

måned. 

Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre 

(de tre regjeringspartiene) og Fremskrittspartiet 

sa i juni i år ja til at rammebetingelsene 

for norsk skipsfart 

harmoniseres med EUs regelverk, og 

ba dessuten arbeiderpartiregjeringen i 

høstens statsbudsjett om å komme 

med konkrete forslag til tiltak som 

sikrer konkurransedyktige vilkår ikke 

bare for utenriksfergene, men også for 

norske sjøfolk ansatt i andre fartøygrupper. 

Nettolønnsordning 

Utspillet fra Høyre, Kristelig Folkeparti, 

Fremskrittspartiet og Venstre om 

skipsfartens rammevilkår kom i forbin- 

4 Loggen 7/01

delse med Stortingets behandling av revidert 

nasjonalbudsjett fredag 15. juni i 

år. I en fellesmerknad i innstillingen fra 

Stortingets finanskomite, viser de fire 

partiene til at nettolønnsordningen for 

sjøfolk er forankret i EUs regelverk. 

Gjennom sine retningslinjer for statsstøtte 

tar EU således sikte på å legge til 

rette for en konkurransedyktig europeisk 

skipsfart. I de samme retningslinjene 

gis det rammer også for rederiselskapenes 

skattevilkår. Gjennom utbredelsen 

av rederiskatteordningene etableres 

det nå tilnærmet like skattefrihetsregimer 

i stadig flere EU-land. 

For å ivareta norske aktørers behov 

for internasjonalt konkurransedyktige 

vilkår, er de fire partiene innforstått 

med at de norske rammebetingelsene 

for så vel sjøfolkene som rederiselskapene 

må harmoniseres med EUs regelverk. 

En slik tilpasning må foregå 

på en måte som sikrer stabilitet og forutsigbarhet. 

• I finanskomiteens innstilling ba de fire 

partiene regjeringen i høstens statsbudsjett 

komme tilbake med konkrete 

forslag til tiltak som sikrer konkurransedyktige 

vilkår ikke bare for 

utenriksfergene, men også for norske 

sjøfolk ansatt i andre fartøygrupper. 

Nå har tre av disse partiene – Høyre, 

Kristelig Folkeparti og Venstre – selv 

dannet regjering, med det fjerde, 

Fremskrittspartiet, som støttespiller. 

Internasjonale realiteter 

I finanskomiteens innstilling før sommerferien, 

viste de fire partiene til at 

skipsfarten er en viktig tjenesteeksportnæring, 

og står alene for over 

halvparten av tjenesteeksporten fra 

landet. I utenriksregnskapet for 2000 

økte norske bruttofraktinntekter med 

36 prosent, til 70,1 milliarder kroner. 

Det bredt anlagte forskningsprosjekt 

«Et verdiskapende Norge» slår fast at 

skipsfart og maritim virksomhet er en 

av de tre næringsklynger som har de 

beste forutsetninger for vekst og fornyelse. 

• De fire partiene mener at norske 

sjøfolk i dag har en konkurransemessig 

ulempe i forhold til øvrige land i 

Europa. Det gjelder både fergerederier 

og andre fartøygrupper. Gjennom 

EUs retningslinjer vil alle EU-land av 

betydning ha skattefrie rederier og 

skattefrie sjøfolk i overensstemmelse 

med retningslinjene. Dersom norske 

rammebetingelser ikke er i harmoni 

med de internasjonale realiteter, vil 

norsk maritimt næringsliv få store 

problemer. Den store bredden i næringsmiljøet 

og den høye kompetansen 

er alene ikke tilstrekkelig til å sikre 

konkurransedyktighet. 

De norske sjøfolkene på den NOR-registrerte supplybåten MS Rem Stadt (Remøy 

Shipping, Fosnavåg) og resten av den norske offshoreflåten skal ut av refusjonsordningen 

fra 1. januar 2002, ifølge arbeiderpartiregjeringens forslag til statsbudsjett. 

Svikt i rekrutteringen 

I komiteinnstillingen viser de fire partiene 

til revidert nasjonalbudsjett for 

2001, hvor det fremgår at næringen i 

samtaler med Nærings- og handelsdepartementet 

har gitt uttrykk for at 

refusjonsordningen oppfattes som 

usikker og bør erstattes med andre 

tiltak. Etter en økning i antallet 

sjøfolk de senere år, gir usikkerheten 

seg nå utslag i en reduksjon i antallet 

søkere til maritime høyskoler. Innføringen 

av ulike ordninger i flere europeiske 

land medfører en ytterligere 

forverring av situasjonen. For Norge 

som maritim nasjon er det avgjørende 

at det fortsatt rekrutteres norske 

sjøfolk. Disse vil med sin erfaringsbakgrunn 

også være viktige for andre 

deler at det maritime næringsliv når 

de etter endt seilingsperiode eventuelt 

velger å finne arbeid på land. 

Rammevilkårene 

De fire partiene peker videre på at 

Sverige vil innføre en ordning med 

nettolønn for ansatte på laste- og passasjerfartøyer 

i internasjonale farvann 

fra 1. oktober 2001. Beslutningen i 

Sverige kommer som en følge av den 

danske ordningen med skattefri nettolønn. 

De betydelige forbedringene i 

rammevilkårene for Norges naboland, 

vanskeliggjør situasjonen for norske 

selskaper. I stortingsproposisjon nr. 

84 (2000–2001) viser regjeringen til at 

«Regjeringen skal utarbeide forslag til 

ulike tiltak som sikrer mer likeverdighet 

for de norske fergerederiene 

sammenlignet med rammebeting- 

elsene for tilsvarende rederier i de 

øvrige nordiske land.» Regjeringen tar 

med andre ord sikte på å komme 

tilbake til dette i forbindelse med 

statsbudsjettet for 2002. Det er avgjørende 

med konkurransedyktige rammevilkår 

for å sikre konkurranseevnen 

for norske bedrifter. 

• Kristelig Folkeparti, Høyre, Venstre 

og Fremskrittspartiet understreker i 

innstillingen fra Stortingets finanskomite 

før sommerferien, betydningen 

av at regjeringen faktisk følger dette 

opp og sørger for at norske rederier 

får konkurransedyktige rammebetingelser 

i forhold til øvrige nordiske 

land. 

Utviklingen 

I arbeiderpartiregjeringens forslag til 

statsbudsjett for 2002, beskrives utviklingen 

slik når det gjelder refusjonsordningen: 

Refusjonsordningen for sysselsetting 

av norske sjøfolk på skip i Norsk 

Ordinært Skipsregister (NOR) ble etablert 

i 1994. Fra 1996 ble ordningen 

utvidet til også å gjelde skip i Norsk 

Internasjonalt Skipsregister (NIS) 

med refusjonsberettiget mannskap. 

Hovedmålsettingen med tilskuddet er 

å opprettholde antall norske sjøfolk 

på norske skip. Videre skal ordningen 

bidra til rekruttering og utdanning 

innen sjømannsstanden og opprettholde 

sysselsettings- og bosettingsmønsteret 

i kystdistriktene. Ordningen 

innebærer at rederier kan søke refundert 

12 pst. av brutto lønnsutgifter 

Loggen 7/01 5 

➜

dersom øvrige vilkår for refusjon er 

oppfylt. For lærlinger eller øvrige 

opplæringsstillinger gis det tilleggsrefusjon. 

Ordningen omfatter skip som 

nyttes til transport og er på minst 100 

bruttotonn innenfor fartøygruppene 

lasteskip, passasjerskip, slepebåter og 

skip i petroleumsvirksomhet når 

skipet oppfyller de øvrige vilkår. Som 

en følge av Stortingets budsjettvedtak 

for 2001, godtas enkelte bruksområder 

innen petroleumsvirksomheten 

uten å være transportvirksomhet. Sjøfartsdirektoratet 

forvalter ordningen 

og foretar utbetaling av refusjon i seks 

terminer pr. år. Direktoratet utarbeider 

terminvise rapporter til departementet 

om antall sjøfolk under ordningen 

og størrelsen på utbetalingene. 

Evaluering 

Nærings- og handelsdepartementet 

avsluttet i mai 2001 en intern evaluering 

av ordningen som hadde til 

formål å vurdere om refusjonsordningen 

som helhet er hensiktsmessig 

og om innretningen av den bidrar til å 

oppnå formålene for ordningen. Evalueringen 

konkluderte med at ordningen 

generelt bidrar til å opprettholde 

et maritimt næringsmiljø. 

Videre viste evalueringen at en forholdsvis 

stor del av refusjonsutbetalingene 

går til fartøyer som arbeider i 

petroleumsvirksomheten og at disse 

også har en stor andel av lærlingene. 

Videre viste evalueringen at fraktefartøyene 

i norsk kystfart utgjør en 

betydelig gruppe innen refusjonsordningen 

mens utenriksflåten i liten grad 

synes å bruke ordningen. Som et ledd 

i evalueringen er ordningen drøftet 

med partene i næringen som framholdt 

at ordningen bør erstattes med 

andre tiltak. 

Resultatrapport 2000 

Gjennomsnittlig antall sjøfolk under 

ordningen utgjorde i 2000 om lag 

8.100, inkludert om lag 670 opplæringsstillinger. 

Tilsvarende tall for 

1999 var om lag 8.500 sjøfolk og 640 

opplæringsstillinger. I forhold til 1999 

har antallet registrerte norske sjøfolk 

vært stabilt på om lag 18.800. Utbetalingene 

i 2000 utgjorde om lag 50,3 

millioner kroner pr. termin og totalt 

ble det utbetalt om lag 302 millioner 

kroner. Av dette utgjorde utbetalingene 

under den ordinære ordningen om 

lag 249,5 millioner kroner og utbetalingene 

til den særskilte ordningen for 

NIS-flåten om lag 52,5 millioner 

kroner. Gjennomsnittlig antall opplæringsstillinger 

under ordningen viste 

en liten vekst fra 641 i 1999 til 651 i 

2000, heter det i en orientering i arbeiderpartiregjeringens 

budsjettforslag 

for 2002. 

– Store svakheter 

Norges Rederiforbund er godt 

fornøyd med at regjeringen nå tar 

skattekonkurransen fra våre naboland 

på alvor ved å innføre konkurransedyktige 

vilkår for en del av våre 

sjøfolk. Nyordningen, som vil gjelde 

for utenlandsfergene fra 1. juli 2002, 

betyr at regjeringen i prinsippet har 

akseptert at skipsfarten opererer i en 

internasjonal konkurransesituasjon. 

Men omleggingen bærer i seg to store 

svakheter. For det første bør regelverket 

i sin utforming bli likt det vi finner 

i Sverige og Danmark. Først da vil vi 

ha en ordning som er robust og forutsigbar 

over tid. Det er dessuten 

uheldig at et stort antall sjøfolk faller 

helt ut av den gjeldende refusjonsordningen, 

sier president Leif Terje Løddesøl 

i Norges Rederiforbund i en 

kommentar til budsjettforslaget. 

Kraftig tilbakeslag 

Denne innstrammingen er et kraftig 

tilbakeslag for tilgangen på kompetanse 

til det norske maritime miljøet 

som helhet. Fartøyene i petroleumsvirksomheten, 

som er en av de viktigste 

rekrutteringsveier for norske 

sjøfolk, vil arbeiderpartiregjeringen 

nå kaste ut av ordningen. Konsekvensen 

er at rekrutteringen og kompetansebyggingen 

i hele det maritime 

miljøet blir svekket. Rederinæringen 

er Norges mest globaliserte næring, og 

utgjør kjernen av et maritimt kluster 

som sysselsetter over 80.000 nordmenn. 

Skipsfartstjenester utgjør alene 

over halvparten av Norges samlede 

tjenesteeksport og er Norges nest viktigste 

eksportnæring - etter olje og 

gass. Rederinæringen er fullstendig avhengig 

av internasjonalt konkurransedyktige 

rammebetingelser. Vi forventer 

at Stortinget ivaretar konkurranse- 

Rederipresident Leif Terje Løddesøl: - 

Det er uheldig at et stor antall sjøfolk 

faller helt ut av den gjeldende refusjonsordningen. 

Denne innstrammingen 

er et kraftig tilbakeslag for tilgangen 

på kompetanse til de norske maritime 

miljøet som helhet. 

evnen til alle grupper av norske 

sjøfolk, og ikke fratar offshoremannskapene 

dagens ordning. Vi savner 

dessuten en offensiv holdning til 

Norges mest globale næring. Her har 

vi kompetanse. Innen sikkerhet, helse 

og miljø er vi helt på høyde med det 

beste i internasjonal skipsfart. Vi har 

mulighet for å ekspandere enda mer. 

På sjøen er vi en stormakt og vi har 

store vekstmuligheter i årene fremover, 

sier rederipresident Leif Terje 

Løddesøl. 

– Ytterligere svekkelse 

Maritimt Forum vil sterkt beklage at regjeringen, ved fremleggelsen av 

statsbudsjettet for 2002, på ny foreslår å fjerne offshorefartøyer og brønnbåter 

fra refusjonsordningen. Dette vil bety tap av et stort antall norske 

arbeidsplasser. Offshorefartøyene er dessuten viktige fartøygrupper innen 

rekruttering og opplæring, sier daglig leder Svein Muffetangen i Maritimt 

Forum i en kommentar til arbeiderpartiregjeringens forslag til statsbudsjett 

for 2002. 

Vi er fornøyd med at det fra 01.07.02 innføres en likebehandling av sjøfolkene 

om bord i utenlandsfergene. Men vi hadde håpet at ordningen var 

mer lik den som de har i de øvrige nordiske land. Maritimt Forum beklager 

også at det i budsjettet ikke blir lagt opp til økninger i avskrivningssatsene 

for skip og øvrig industri. Når dette er sagt, vil vi si oss fornøyd 

med den sterke satsingen det blir lagt opp til innen kystberedskap og forsering 

av arbeidet med elektroniske sjøkart, sier Svein Muffetangen. 

6 Loggen 7/01

Ny super-riksveiferge er 

uegnet for fergefart? 

Tegningen viser den hurtiggående fergekatamaranen FerryCat 120 fra verftet Fjellstrand AS i Omarstrand. Fra enkelte 

hold har det vært hevdet at denne pendelfergen vil kunne revolusjonere riksveifergesambandene med hurtigere overfart, 

raskere iland- og ombordkjøring, billigere drift og mindre besetning om bord. Etter testkjøringer i skipsmodelltanken 

i Trondheim, stiller Samferdselsdepartementet nå spørsmål om denne fergetypen faktisk er egnet for norsk fergefart 

– i hvert fall i værutsatte samband. 

Strander Vegdirektoratets drøm 

om en hurtiggående super-riksveiferge 

i skipsmodelltanken i 

Trondheim? Testkjøringer har 

vist at denne fergekatamaranen 

av typen FerryCat 120 vil kunne 

få problemer med å holde nødvendige 

ytelser i værutsatte 

samband, opplyser Samferdselsdepartementet. 

Opplysningene om testproblemene for 

den nye fergekatamaranen som Vegdirektoratet 

synes å ha satt store forhåpninger 

til i riksveiferge-sammenheng, 

fremkommer i Samferdselsdepartementets 

budsjettforslag for 2002 

under posten «Tilskudd til riksveifergedrift». 

FerryCat 120 er utviklet av verftet 

Fjellstrand AS i Omarstrand, og vil få 

en marsjfart på mellom 22 og 24 knop 

- med andre dobbelt så hurtig som 

riksveiferger av tradisjonell type. Den 

bygges av aluminium, har form som 

en pendelferge, er 120 meter lang og 

20 meter bred - og skal kunne ta 120 

biler. Prislappen anslås til rundt 150 

millioner kroner. 

I enkelte skrytartikler i fagpressen er 

FerryCat 120 allerede omtalt som en 

mulig norsk eksportartikkel av betydelig 

omfang i fremtiden, ved siden av at 

den vil kunne revolusjonere riksveifergesambandene 

med langt hurtigere 

overfart og langt raskere iland- og ombordkjøring. 

Den skal være mer miljøvennlig 

enn tradisjonelle ferger og billigere 

i drift, med mindre besetning om 

bord. Med slike katamaraner i riksveifergesambandene 

vil det dessuten være 

behov for langt færre fartøyer, hevdes 

det. Der det tidligere var tre fartøyer i 

et samband, kan man med de nye katamaranene 

klare seg med to. 

Den første fergen av denne typen 

skal etter planen leveres fra verftet 

neste år. Det er foreløpig ikke bestemt 

i hvilket samband fergekatamaranen 

skal settes inn, men det har vært 

snakk om at Stavanger-Tau-sambandet 

eventuelt kan være et alternativ. 

Uegnet for fergefart? 

Nå stiller Samferdselsdepartementet 

spørsmål ved om FerryCat 120 faktisk 

er egnet i norsk fergefart - i hvert fall i 

værutsatte samband - formulert slik i 

forslag til statsbudsjett for neste år: 

• Ved inngangen av 2002 har fergeflåten 

en gjennomsnittsalder på om lag 

20 år. I 2002 vil fire nybygg bli tilført 

riksveifergedriften, hvorav ett til 

stamveisambandet, Volda-Folkestad i 

Møre og Romsdal. For å tilfredsstille 

krav til trafikkavviklingen og sikkerhet, 

anser Samferdselsdepartementet 

det som nødvendig med et jevnt investeringsprogram. 

I den forbindelse arbeider 

Vegdirektoratet videre med 

klarlegging av forutsetningene for utprøving 

av en ferge av typen Ferry- 

Cat 120. Katamaranens egnethet og 

valg av samband er for tiden til vurdering. 

Foruten undersøkelser omkring 

nødvendige tiltak på landsiden med 

simuleringer av trafikkavviklingen, er 

det utført ytterligere testkjøringer i 

skipsmodelltanken i Trondheim. Resultatene 

derfra viser at FerryCat 

120 til tider vil kunne få problemer 

med å holde nødvendige ytelser i værutsatte 

samband. 

En milliard til riksveifergene 

Samferdselsdepartementet foreslår for 

øvrig en bevilgning på rundt en milliard 

kroner til riksveifergedriften neste 

år, og det er omtrent det samme som 

Loggen 7/01 7

inneværende år. Ellers påpeker departementet 

at det nå er opprettet en egen 

post (post 72) for statens utgifter til 

riksveifergedriften. Dette er gjort både 

ut fra den store politiske interessen 

knyttet til fergespørsmål og ut fra 

størrelsen på disse utgiftene. 

Samferdselsdepartementet viser til 

at regjeringen i stortingsmelding nr. 46 

for 1999-2000 har gitt uttrykk for at 

det er behov for å bedre fergetilbudet 

med hensyn til frekvens og åpningstid 

for stamveisamband og andre viktige 

regionale samband. Stamveisambandene 

bør som et utgangspunkt ha 

minst halvtimesavganger 18 timer i 

døgnet og timesavganger for øvrig. 

Med hensyn til fergefornyelsen vil distriktssamband 

med gamle ferger bli 

prioritert. Stortinget ga ved behandlingen 

av Nasjonal transportplan 

uttrykk for at fergetilbudet bør forbedres. 

Statens utgifter til riksveifergedrift 

har økt betydelig de senere årene. 

I 1998 utgjorde disse utgiftene om lag 

650 millioner kroner, mens det i 2001 

vil bli brukt om lag 1050 millioner 

kroner. Skal tilbudet økes i samsvar 

med de signaler gitt i stortingsmelding 

nr. 46, vil kostnadene øke vesentlig 

utover dette. Bl.a. på bakgrunn av økningen 

i budsjettet for 2001 som er 

videreført i 2002, ser regjeringen det 

som vanskelig å finne rom for vesentlig 

større bevilgning til fergedrift i 

2002, heter det i budsjettforslaget. 

Effektivisering 

Videre heter det at Samferdselsdepartementet 

i samarbeid med Statens vegvesen 

har gjort en vurdering av i 

hvilken grad det kan være mulig å effektivisere 

fergedriften, og har 

kommet til at det er effektiviseringspotensiale 

i riksveifergedriften, spesielt 

på noe lengre sikt. Ved å ta ut dette 

potensialet vil det kunne være rom for 

forbedringer i tilbudet. 

I budsjettforslaget for 2002 har departementet 

lagt opp til å prioritere 

midler til fergedrift på om lag samme 

nivå som i 2001. Det foreslås en nominell 

takstøkning på 5 pst. Gjennomsnittlig 

trafikkvekst er anslått til 1,6 

pst. Rammen til fergedriften er likevel 

stram. Det kan derfor bli aktuelt med 

mindre tilpasninger i fergetilbudet. 

Hva det faktiske tilbudet vil bli, vil 

avhenge av vegvesenets forhandlinger 

med fergeselskapene. 

Som nevnt foran mener Samferdselsdepartementet 

at det er et potensiale 

for effektivisering av fergedriften. 

Som et ledd i dette vil Vegdirektoratet 

i løpet av 2002 arbeide med å tilrettelegge 

for flerårige kjøpsavtaler innenfor 

riksveifergedriften, slik at dette 

kan praktiseres fra 2003. Departe- 

mentet mener at dette vil gi fergeselskapene 

større incitament for effektivisering. 

Anbud 

I stortingsmelding nr. 46 er det redegjort 

for evalueringen fra Møreforskning 

om erfaringene fra de begrensede 

forsøkene med anbud i riksveifergedriften. 

Bl.a. på bakgrunn av de positive 

erfaringer med prøveanbud, foreslår 

Vegdirektoratet at etaten gis anledning 

til å ta i bruk anbud som en av 

flere mulige avtaleformer. Samferdselsdepartementet 

vurderer nå innføring 

av generell adgang til bruk av 

anbud i fergedriften. I denne forbindelse 

vurderes også tiltak for å styrke 

arbeidstakervernet. Selv om spørsmålet 

om generell adgang til bruk av 

anbud ikke er avklart, kan forberedelsene 

starte i 2002 for videreføring 

av prøveanbud som utløper i 2003. 

Passasjersertifikatene er av betydning 

for størrelsen på bemanningen. 

Statens vegvesen vil kartlegge fergenes 

sertifiseringsbehov i forhold til antall 

faktisk fraktede passasjerer med sikte 

på justering og differensiering av passasjersertifikatene. 

Kapitalkostnadene i fergedriften er 

store samtidig som det er behov for å 

fornye fergemateriellet. Departementet 

vil i samarbeid med Vegdirektoratet 

vurdere tiltak som kan skape 

større incitament for å få bygget mer 

kostnadseffektive ferger. 

Kostnadskutt 

Som et tiltak for å redusere kostnader 

til riksveifergedriften, vil Vegdirektoratet 

ifølge budsjettforslaget vurdere 

om enkelte samband kan fristilles fra 

riksregulativet for fergetakster eller 

nedlegges der utviklingen i veistandard 

medfører at det finnes tilfredsstillende 

omkjøringsmuligheter. 

Vegdirektoratet foreslår at sambandet 

Geiranger-Hellesylt i Møre og 

Romsdal skal fristilles fra riksregulativet 

for fergetakster, og at sambandet 

skal drives på forretningsmessig basis. 

Sambandet er det eneste riksveifergesambandet 

som bare holder åpent i 

sommersesongen. Ved opprettelsen av 

sambandet ble det forutsatt nedleggelse 

dersom det ble etablert omkjøringsmuligheter. 

Slike omkjøringsmuligheter 

eksisterer i dag, men er lange. 

Departementet legger også til grunn 

at sambandet er viktig for reiselivet i 

regionen, og at sambandet må opprettholdes 

som riksveifergesamband. 

Med forbehold om fylkeskommunal 

behandling går Samferdselsdepartementet 

inn for at sambandet fristilles 

fra riksregulativet og drives på forretningsmessig 

basis og at takstmyndig- 

het delegeres til Vegdirektoratet. 

Departementet har satt i gang et 

arbeide med revisjon av riksregulativet 

for fergetakster. Målet er å gjøre regulativet 

mer brukervennlig og muliggjøre 

effektivisering i fergedriften. I den 

forbindelse vil storbrukerrabatter bli 

vurdert. 

Sjøsikkerheten 

I budsjettforslaget understreket Samferdselsdepartementet 

at det er Sjøfartsdirektoratet 

som har ansvaret for 

regelverk og tilsyn med fergedriften. 

Det enkelte rederi er likevel sikkerhetsansvarlig.Samferdselsdepartementet, 

som kjøper av fergetjenester, 

forholder seg til pålegg og krav med 

betydning for sikkerheten ved slike 

kjøp. 

Sjøfartsdirektoratet har gjennom risikovurdering 

av alle innenriks fergesamband 

i rutegående trafikk gjort 

beregninger som viser at seks riksveifergesamband 

har for høy personrisiko 

fra 2002. Sambandene Seierstad- 

Ølhammeren i Nord-Trøndelag, Jektevik-Hodnanes 

i Hordaland og Kristiansund- 

Bremsnes i Møre og 

Romsdal vil tilfredsstille kravene ved 

investeringer i eksisterende ferger. 

Sambandet Måløy-Oldeide i Sogn og 

Fjordane ligger marginalt over kravet. 

Videre vil sambandet Leirvåg-Sløvåg i 

Hordaland få omrokkert ferge etter 

avløsing av nybygg. 

Risikosamband droppes 

Sambandet Hjellestad-Klokkarvik i 

Hordaland er vurdert som det sambandet 

med størst risiko av disse seks. 

Risikonivået er så høyt at det ikke kan 

påregnes dispensasjon for fortsatt 

drift etter 1. januar 2002. Sambandet 

har omkjøringsmuligheter, og har 

meget lavt trafikkgrunnlag, gjennomsnittlig 

omtrent 35 kjøretøy per dag. 

Det er ikke mulig å oppgradere 

dagens ferge, og heller ikke mulig med 

omrokkering. Sikkerhetskravet kan 

derfor bare oppnås ved nybygg, noe 

som vil medføre at dette vil bli et 

meget kostbart samband på grunn av 

store kapitalkostnader og små inntekter. 

Med bakgrunn i at forslaget for 

2002 forutsetter effektiv ressursbruk, 

sambandet har svært lav trafikk og 

omkjøringsmulighet, foreslår Vegdirektoratet 

at sambandet legges ned. 

Samferdselsdepartementet vil følge 

opp dette forslaget. Departementet vil 

imidlertid måtte forelegge saken for 

berørte kommuner og fylkeskommunen. 

Dagens ferge anløper de kommunale 

fergekaiene Bjelkarøy og Lerøy, 

heter det om riksveifergene i Stoltenberg-regjeringens 

forslag til 2002statsbudsjett 

som ble fremlagt torsdag 

11. oktober. 

8 Loggen 7/01

Brenner for de maritime næringer 

Regjeringen Bondevik II avløste 

Jens Stoltenbergs arbeiderpartiregime 

fredag 19. oktober. Stortingsrepresentant 

Ansgar Gabrielsen 

fra Høyre og Vest-Agder 

overtok samtidig som næringsog 

handelsminister etter Grete 

Knudsen. I et intervju før 

høstens stortingsvalg uttalte 

han til medlemsbladet: – De maritime 

næringene er et av de 

sterkeste kortene Norge har, og 

jeg jobber og brenner for å gi 

disse best mulig kår. 

Ansgar Gabrielsen (46) fra Lindesnes 

har lang fartstid som politiker og er 

velkjent i det maritime miljø. Han har 

økonomisk og juridisk utdannelse, og 

etter seks år som ordfører i hjemkommunen 

ble han innvalgt på Stortinget 

for Høyre i 1993. I stortingsperioden 

1997–2001 var han Høyres skipsfartspolitiske 

talsmann på Stortinget, og 

fra sin plass i Stortingets næringskomite 

markerte han seg som en solid 

støttespiller for maritim virksomhet i 

Norge. Han har konsekvent støttet og 

argumentert for skipsfartsnæringens 

krav om konkurransedyktige rammevilkår 

– både når det gjelder rederibeskatningen 

og refusjonsordningen for 

sysselsetting av norske sjøfolk. 

I medlemsbladet nr. 5/2001 (i en 

intervjurunde med politikere fra forskjellige 

partier foran stortingsvalget) 

understreket han at det er helt nødvendig 

at rammevilkårene for maritim 

virksomhet følges opp. 

– De maritime næringene er et av de 

sterkeste kortene Norge har, og jeg 

jobber og brenner for å gi disse best 

mulig kår, sa daværende stortingskandidat 

Ansgar Gabrielsen. 

Som ny sjef for Nærings- og handelsdepartementet 

har han et godt utgangspunkt 

for gjøre den jobben – 

Ansgar Gabrielsen, ny nærings- og 

handelsminister. 

Fredag 19. oktober overlot Grete Knudsen ledelsen av Nærings- og handelsdepartementet, 

og derved også ansvaret for norsk skipsfart, til Ansgar Gabrielsen. 

særlig fordi et klart ikke-sosialistisk 

flertall på Stortinget nå er innstilt på å 

legge om norsk skipsfartspolitikk ved 

at den harmoniseres med EUs regelverk, 

og derved får den nye konkurransekraften 

som både norske rederier 

og norske sjøfolk lenge har etterlyst. 

Det kan neppe være tvil om at også 

den nye statssekretæren i Nærings- og 

handelsdepartementet er opptatt av at 

norsk skipsfart sikres konkurransedyktige 

rammevilkår. Helle Hammer 

(36) fra Oslo kommer fra stillingen 

som avdelingsleder for informasjon og 

næringspolitikk i Norges Rederiforbund. 

Erik Lae Solberg (30) fra Drammen 

er utnevnt til politisk rådgiver. 

Fiskeriministeren 

Svein Ludvigsen (55) fra Hillesøy i 

Troms har bakgrunn som selvstendig 

Svein Ludvigsen, ny fiskeriminister. 

næringsdrivende og banksjef, og ble 

innvalgt på Stortinget som Høyre-representant 

fra Troms i 1989. Han var 

visepresident i Lagtinget i stortingsperioden 

1997–2001, og gjorde seg klar 

til å overta jobben som fylkesmann i 

hjemfylket da telefonen fra Kjell 

Magne Bondevik kom med tilbud om 

jobben som fiskeriminister i den nye 

regjeringen. 

Fiskeri er et fagområde Svein Ludvigsen 

skulle være godt kjent med, 

bl.a. som leder i Stortingets næringskomite 

i stortingsperioden 1993–1997. 

Denne komiteen har bl.a. hånd om 

skipsfarts- og fiskerisaker. 

I det maritime miljø er han for øvrig 

mest kjent som en dyktig og resultatorientert 

skipsfartspolitiker – og 

mannen som tok initiativet til og i 

sterk grad også bidro til at Norge i 

1996 fikk innført en ny og konkurransedyktig 

skipsfartspolitikk, og en 

utvidet refusjonsordning for sjøfolk. 

Fiskebåtreder Solveig Strand fra 

Ålesund er utnevnt til ny statssekretær 

i Fiskeridepartementet. 

Samferdsel 

Den nye samferdselsministeren heter 

Torild Skogsholm og kommer fra 

Venstre. Hun er 42 år gammel og har 

tidligere vært statssekretær i Samferdselsdepartementet, 

da Odd Einar 

Dørum var statsråd der. Hun har også 

vært direktør i NetCom. 

Ny statssekretær i Samferdselsdepartementet 

er rektor Arnfinn Torbjørn 

Ellingsen fra Røst. 

Loggen 7/01 9

Regulering av hyrene 

for 

FRAKTEFARTEN 

Hyrene for 2. avtaleår for medlemmene på fraktefartøyene er 

regulert etter felles forhandlingsmøte mellom Fraktefartøyenes 

Arbeidsgiverforening (FA) og sjømannsorganisasjonene. 

Fra 1. september 2001 gis et generelt tillegg på alle hyresatser 

på 2,5%, minimum kr 350,-. Kostpengesatsen økes til kr 88,-. 

En protokolltilførsel som ble 

inngått i 1998 mellom FA og 

Norsk Sjøoffisersforbund/Nordiska 

Maskinbefälsfederationen om 

tilleggspensjonsordning, videreføres 

uendret og gis virkning også for 

medlemmer av Norsk Sjømannsforbund. 

Det nedsettes et utvalg bestående 

av 2 representanter fra FA og 1 representant 

fra hver av de 3 sjømannsorganisasjonene 

som skal 

drøfte gjennomføring av tilleggspensjonsordningen.Organisasjonene 

meddeler navn på de representanter 

som skal sitte i utvalget 

ved svarfristens utløp. Partene skal 

drøfte finansieringen av en slik 

ordning, samt hvordan utgiftene 

skal belastes lønnsoppgjørene. Det 

forutsettes at avtale skal inngås 

innen 1. september 2002, men opptjeningstid 

skal regnes fra 1. januar 

2001 for de som er ansatt ved avtaleinngåelsen. 

I protokolltilførselen fra 1998 

heter det bl.a. at målsettingen skal 

være en tilleggspensjonsordning 

mellom 60 og 67 år som sammen 

med sjømannspensjonstrygden og 

eventuell rederipensjonsordning gir 

60% pensjon av avtalt pensjonsgrunnlag 

etter 30 års opptjeningstid. 

Forbundsveteraner. Syv forbundsveteraner er blitt hedret med gullmerke (25 års 

medlemskap) eller LO-nål (40 års medlemskap) på et medlemsmøte i Drammen. 

På møtet ble det bl.a. orientert om sjømannspensjonen og om tariffrevisjonen i 

utenriksfart. Bildet viser de syv som ble hedret - bak fra venstre Renzo Granello, 

gullmerke, Jaime Munoz, LO-nål, Karstein Iversen, LO-nål, Ulf Harald Brurberg, 

LO-nål og Wilhelm Gabrielsen, LO-nål. Foran fra venstre Anne-Lise Erlandsen, 

gullmerke, og Torbjørn Karlsen, LO-nål. Regionsekretær Ole Rivelsrud sto for utdelingen 

av diplomer og merker. 

Kontaktmann. Ernst Østby (bildet), 

kontaktmann i Tønsberg for NSF 

Region Sør-Øst, har gått over i pensjonistenes 

rekker, 62 år gammel. Han er 

maskinist av utdannelse og hadde 

nesten 23 år i utenriksfart før han gikk 

i land og begynte i Fjeldstad AS. Han 

har vært kontaktmann for Norsk Sjømannsforbund 

siden 1989, mens han 

var forretningsfører for Fellesforbundet 

seksjon bygning i Tønsberg. Han 

har dessuten vært leder av LO i Tønsberg 

i syv år. 

Han takker medlemmer og forbund 

for de årene har vært kontaktmann, 

og regionstyret i Sør-Øst takker på sin 

side Ernst Østby for en godt utført 

jobb for Sjømannsforbundets medlemmer. 

Passplikt i 

russisk havn 

Russiske myndigheter har innskjerpet 

kravet om passplikt for 

norske fiskere på fiskefartøyer som 

anløper russisk havn, melder Fiskeridirektoratet. 

På et norskrussisk 

møte i Murmansk i 

oktober har den russiske grensetjenesten 

påpekt at det er et problem 

at norske fiskere går på land uten 

nødvendige papirer i forbindelse 

med norske landinger av fisk i 

Murmansk. Ifølge russisk lovgivning 

er det et krav at samtlige personer 

på mannskapslisten, skal ha 

gyldig pass. Den russiske grensetjenesten 

har reagert på mildeste 

måte, nemlig lave bøter, i de tilfeller 

som hittil er avdekket – men 

presiserer at man i fremtiden er 

innstilt på å skjerpe håndhevelsen. 

10 Loggen 7/01

Havfiskerne vil ha sjømannspensjon 

Deltakere (bildet) på Sjømannsforbundets fiskerikonferanse på Rica Ishavshotel i Tromsø 3.–5. oktober: Arne Ringstad, 

MS King’s Bay, Arnt-Petter Baade, MS Øksnesfisk I, Ole Georg Koch, MS Comet, Øyvind Fenn, MS M. Ytterstad, Robin Bye, 

MS Comet, Carlos C. Parra, MS Nordøytrål, Ronny Markussen, MS Prestfjord, Rune Kristoffersen, MS Prestfjord, Bjørnar 

Larsen, MS Røstnesvåg, Jan Rune Berg, Lofoten Trålrederi, Ann-Jorunn Olsen, MS Nordfjordtrål, Raymond Nordgaard, MS 

Andenesfisk II, Harald Johansen, forbundsstyret, Rigmund Storøy og Johnny Hansen, hovedkontoret, Werner Kiil, Region 

Nord, og Ole Rivelsrud, Region Sør-Øst. 

Signalene fra Sjømannsforbundets 

fiskerikonferanse i Tromsø 

3.–5. oktober er entydige – forbundets 

medlemmer i havfiskeflåten 

ønsker å bli knyttet til 

Pensjonstrygden for sjømenn 

(PTS). Spørsmålet er aktualisert 

fordi et offentlig utvalg i høst 

tar fatt på en utredning og vurdering 

av fiskerpensjonen. 

Pensjon var det mest aktuelle tema på 

tillitsvalgtkonferansen for fiskerimedlemmer 

på Rica Ishavshotel, der sosialpolitiske 

og næringspolitiske utfordringer 

og den fremtidige tariffpolitikken 

sto på programmet. 

Konferansen i Tromsø var den 

tredje i sin sitt slag. De to foregående 

ble arrangert på Hurtigruten. Deltakerne 

synes å sette pris på den ledige 

formen på disse konferansene – ingen 

fastspikret dagsorden men en grundig 

gjennomgang av to eller tre aktuelle 

hovedsaker, med gruppearbeid og 

konklusjoner i plenum. 

Nestleder Rigmund Storøy og saksbehandler 

Johnny Hansen som bl.a. 

har hånd om fiskerisaker på hovedkontoret, 

har ledet de tre fiskerikonferansene. 

Etter en gjennomgang av aktuelle 

tariffkrav, sa Rigmund Storøy at han 

regner med at forhandlingene med 

Fiskebåtredernes Forbund/Norske 

Trålerrederiers Forening om revisjon 

av overenskomsten for havfiskeflåten, 

trolig ville starte i løpet av mars 

måned 2002. 

På konferansen i Tromsø orienterte 

stortingsrepresentant Bendiks H. 

Arnesen om politiske forhold, og fikk 

samtidig innspill fra deltakerne. Generalsekretær 

Audun Maråk i Fiskebåtredernes 

Forbund var også invitert til 

konferansen. Han orienterte om havfiskeflåten 

generelt, og understreket 

dens viktige rolle i norsk fiskerinæring. 

Pensjonssaken 

Som tidligere meldt i medlemsbladet, 

har Sosialdepartementet vedtatt at et 

offentlig utvalg skal vurdere alternative 

løsninger til dagens fiskerpensjon. 

Utvalget tar fatt på sitt arbeid i høst, 

og rapporten skal være klar senest 31. 

desember 2002. Advokat Birger 

Mordt er Sjømannsforbundets 

medlem av fiskerpensjonsutvalget, 

med Rigmund Storøy som varamedlem. 

Forbundets nestleder ville bl.a. ha 

innspill om pensjonsspørsmålet, og 

svaret fra konferansedeltakerne var 

helt klart: Havfiskerne vil ha sjømannspensjon 

på linje med andre arbeidstakere 

som har sitt yrke på sjøen, 

og pensjonen må være tilpasset havfiskernes 

situasjon. 

I den forbindelse ble det påpekt at 

enkelte grupper i havfiskeflåten allerede 

er knyttet til sjømannspensjonen. 

Samtidig ble det understreket at når 

det gjelder pensjon og andre sosiale 

ordninger, må forbundet fullt ut konsentrere 

seg om havfiskere og havfiskeflåten 

– som er å anse som en del av 

skipsfarten – og ikke skjele til andre 

grupper av fiskere. Havfiskere er i 

denne sammenheng å betrakte som 

sjøfolk. 

På den bakgrunn vil man også ha de 

samme rettigheter som andre sjøfolk 

har. Og samtlige konferansedeltakere 

ønsket seg bort fra systemet med produktavgift 

og over til arbeidsgiveravgift 

– en forutsetning for å få til en 

harmonisering med andre arbeidstakergrupper. 

Rigmund Storøy opplyste for øvrig 

at Sjømannsforbundet vil komme med 

et utspill i brevs form overfor Fiskeridepartementet 

om denne saken, når 

det nye regjeringen er kommet på 

plass. 

Loggen 7/01 11

Skipsbesøk 

Skipsbesøk i Rotterdam 

Regionleder Jarl S. Odinsen og 

kontaktmann for supplyflåten 

Georg Rokstad dro til Rotterdam 

i uke 37 og besøkte en rekke 

norske skip i det veldige havneområdet. 

De to ble godt mottatt 

av folkene om bord, og ønsket 

velkommen tilbake – med 

beskjed om de gjerne ser at Sjømannsforbundet 

kommer på 

skipsbesøk oftere enn det som 

hittil har vært tilfelle. 

Reiserapport fra Jarl S. Odinsen og 

Georg Rokstad, Rotterdam 10.–14. 

september: 

Vi skulle besøke alle typer skip og 

sjømannskirken i Rotterdam er et 

godt utgangspunkt. De får skipsliste 

fra havnevesenet hver dag, og der fikk 

vi vite at det var en del båter inne, så 

vi reiste ut og fant først SC Nordic – 

ex Trans Nordia – som tilhører Seatrans. 

Det var fire norske om bord, 

deriblant elektriker Kjell Helgesen. Vi 

ble godt mottatt og hadde en lang prat 

med dem. Helgesen fortale at han var 

eneste elektriker i rederiet, så han ambulerte 

på alle båtene. 

Vi besøkte deretter MT Bow Sea, 

Odfjell ASA, med ni nordmenn om 

bord, derav fire fra vårt tariffområde 

– en pumpemann og 3 lærlinger. Det 

ble kort tid om bord, for båten var 

klar for avgang til Finland. De takket 

for besøket, og vi ble ønsket velkommen 

tilbake igjen. Vi besøkte deretter 

to skip til. Det femte skipet vi skulle 

besøke den dagen, var gått ut da vi 

kom frem. 

Den 12. og 13. september besøkte vi 

seks skip. To skip var ikke ankommet. 

Vi hadde fått beskjed om at bøyelasteren 

MT Borga var ventet inn – men 

det viste seg senere at båten ikke ville 

være i havn før 16. eller 17. 

Fredag 14. september besøkte vi 

MT Bow Faith. Det var to norske fra 

vårt tariffområde – en pumpemann og 

Bergensbåten SC Nordic i Rotterdam – fra venstre overstyrmann Remi Hagenes, 

elektriker Kjell Helgesen, skipsfører Jostein Napsøy og maskinsjef Kjetil Jenssen. 

Bildet viser Delta-terminalen i Rotterdams veldige havneområde. Havnen er den 

desidert største i Europa, fulgt av Antwerpen, Marseille og Hamburg. 

en elektriker. Det ble snakket om at 

Odfjell ASA var sluttet med å ansette 

norske maskinister, pumpemenn og 

elektrikere. Årsaken til dette skal være 

at de ikke får tak i nordmenn, og at 

russerne kan skaffe de folkene de har 

bruk for. Vi hadde en lang og hyggelig 

prat om bord, og ble ønsket velkommen 

tilbake. Deretter besøkte vi tre 

nye båter, mens tre andre var forsinket. 

Vi hadde kontakt med MT Sarita, 

men den ville ikke komme inn før 

mandag 17/9. 

Vi ville også besøke MT Anna 

Knutsen som etter våre opplysninger 

skulle ha vært inne 14/9. Fra kapteinen 

om bord fikk vi telefonisk beskjed 

om at de var forsinket, og ville tidligst 

komme inn søndag kveld eller 

mandag morgen 17/9. 

Men vi hadde ikke tid til å være 

lenger i Rotterdam, fordi det kun var 

et par dager igjen av fritørnen vår. På 

de båtene vi fikk besøkt, ble vi ønsket 

velkommen tilbake. De ville gjerne ha 

besøk av Norsk Sjømannsforbund 

oftere enn det de har hatt til nå. 

Jarl S. Odinsen, leder i NSF Region Sør- 

Øst og kranfører på MS Uglen. 

Georg Rokstad, matros på MS Skandi 

Falcon og Sjømannsforbundets kontaktmann 

for supplyflåten på Nordvestlandet. 

12 Loggen 7/01

Skipsbesøk i 

bergensområdet 

Oskar Ekren, matros på MS Rem Stadt 

og Sjømannsforbundets kontaktmann 

for supplyflåten i Region Vest. 

To nye innmeldinger i Sjømannsforbundet, 

rapporterer Oskar Ekren etter 

skipsbesøk i bergensområdet i september 

– før forbundets seilende kontaktmann 

for supplyflåten dro ut 

igjen med MS Rem Stadt for fire nye 

uker i Nordsjøen. 

Det kommer stadig frem at sjøfolk 

som er mønstret på 

utenriksavtalen/supply, ikke trekkes 

for kontingent av enkelte rederier. 

Slike brudd på overenskomsten skaper 

forviklinger og misnøye blant medlemmene, 

og dette forholdet bør hovedkontoret 

ta opp med Rederiforbundet, 

mener Oskar Ekren. 

I henhold til særavtalen fra 1970 og 

1977 skal alle medlemmer trekkes for 

kontingent dersom de ikke gir skriftlig 

beskjed om noe annet til kaptein eller 

rederi. 

Eksempel 1: En lettmatros meldte 

seg inn i forbundet. Rederiets mannskapssjef 

ble kontaktet og spurt om 

vedkommende var satt på kontingenttrekklisten. 

Svaret var nei. Konklusjon: 

Brudd på overenskomsten. 

Eksempel 2: På grunn av at et annet 

supplybåtrederi heller ikke har fulgt 

overenskomsten når det gjelder kontingenttrekk, 

ble det skapt forviklinger 

både for forbundet og for to matroser 

med samme navn og bosted - da 

den ene matrosen skiftet rederi. Konklusjon: 

Dette bør forbundet slå hardt 

ned på fordi det skaper misnøye blant 

medlemmene. 

• Ellers var stortingsvalget det store 

samtaleemnet denne gangen. Det er 

mange som mener at forbundet bør 

trekke seg ut av LO. De er ikke interessert 

i at deler av kontingenten går 

til å støtte AP og SV sine valgkamper. 

Har også vært på besøk på bøyelastere 

denne gangen. Der er utflagging 

et samtaleemne, melder Oskar 

Ekren etter runden med skipsbesøk 

på Ågotnes, Mongstad, Sture og i 

Bergen i september. 

Eivind SævdalTVU-leder i Østensjø 

Eivind Sævdal er valgt til leder for tillitsvalgtutvalget 

(TVU) for Sjømannsforbundets 

medlemmer i Østensjø 

Rederi A/S, Haugesund. Med seg i 

TVU har han Einar Tjøsvoll (nestleder), 

Bjørn P. Totland (sekretær) og 

Kåre Sæle (kasserer). Varamedlemmer: 

Arnt Ove Lunde, Svein E. Andreassen, 

Gunnleiv Jakobsen, Alf 

Gjelsten og Svein Helge Særsten. 

Valgkomite: Reidar Østebøvik 

(leder), Bjørn Pedersen og John-Arne 

Mostraum. 

Valgene fant sted på årsmøtet 

knyttet til en medlemskonferanse på 

MS Jupiter 28.–30. september. 

På konferansen innledet Sjømannsforbundets 

nestleder Rigmund Storøy 

til debatt om den faglig/politiske situasjonen, 

hovedavtalene og bruken av 

disse, forbundsvedtektene, tariffene 

og fagbrevordningene. 

Overingeniør Johan Seim fra Sjøfartsdirektoratets 

distriktskontor i 

Bergen tok bl.a. for seg forskriften om 

arbeidsmiljø, sikkerhet og helse for arbeidstakere 

på skip, og kom med 

TVU Fiskeri Region Nord. Arbeidsutvalget 

i TVU Fiskeri Region Nord 

samlet på kaien i Tromsø - fra venstre 

Ole Georg Koch fra Sørreisa, trålbas på 

MS Comet, Ann-Jorunn Olsen fra 

Laukvik i Lofoten, fabrikksjef på MS 

Nordfjordtrål og Arnt Petter Baade fra 

Myre, trålbas på MS Øksnesfisk I. De 

tre deltok på forbundets tillitsvalgtkonferanse 

for fiskerimedlemmer på 

Rica Ishavshotel 3.-5. oktober. 

forslag og tips om hvordan man kan 

forebygge ulykker og skader – og 

hvordan oppfølgingen etter skader og 

ulykker bør gjøres. 

Organisasjonskonsulent Bjørn 

Stokke i SpareBank 1 Gruppen orienterte 

om forsikringsordninger og 

banktjenester. 

Deltakere på konferansen (bildet): 

Svein Erik Andreassen, Eidsvoll Verk, 

MS Edda Freya, Jarl Egenes, Eiken, 

MS Edda Freya, Gunnleiv Jakobsen, 

Åkrehamn, MS Dux, Thomas H. Jankowski, 

Haugesund, MS Edda Freya, 

Arnt Ove Lunde, Mosterhamn, MS 

Edda Freya, Arne Lygre, Mosterhamn, 

MS Vivax, John-Arne Mostraum, 

Hjelmås, MS Ajax, Einar 

Nymark, Hauglandshella, MS Audax, 

Bjørn Pedersen, Sævlandsvik, MS 

Edda Freya, Vidar Strandheim, Rong, 

MS Edda Frigg, Kåre Sæle, Hellesøy, 

MS Vivax, John Arne Toppe, Jørpeland, 

MS Edda Frigg og Reidar Østebøvik, 

Øystese, MS Edda Frigg. 

Forelesere: Rigmund Storøy, Johan 

Seim, Bjørn Stokke og Kjell Paulsen. 

Årsmøte for fiskere 

i Region Vest 

Årsmøte for fiskerimedlemmer i NSF 

Region Vest avholdes på Hotel Rosenkrantz, 

Rosenkrantzgt. 7, 

Bergen, fredag 14. desember 

klokken 1415. 

Dagsorden: 

1. Åpning. 

2. Valg av møteleder. 

3. Valg av sekretær. 

4. Valg av 2 til å underskrive protokollen. 

5. Valg av tellekorps. 

6. Valg av tillitsvalgtutvalg. 

7. Valg av valgkomite. 

8. Innkomne forslag. 

9. Avslutning. 

Forslag som ønskes behandlet på 

årsmøtet må være tillitsvalgtutvalget 

TVU Fiskeri Region Vest i hende 

senest torsdag 6. desember. Forslagene 

kan fakses til 55907381 eller 

sendes regionkontoret i Bergen. 

Loggen 7/01 13

Kvotefordelingen mellom havfiskeflåten 

og kystfiskeflåten klar etter kompromiss 

Representanter for havfiskeflåten 

og kystfiskeflåten sto lenge 

steilt mot hverandre i striden om 

kvotefordelingen på landsmøtet 

til Norges Fiskarlag i Trondheim 

11.–14. oktober. Et kompromissforslag 

på overtid ble vedtatt 

mot to stemmer, og sikrer fred i 

seks år fremover mellom de to 

flåtegruppene når det gjelder 

fordeling av fiskekvoter. 

Kvotekompromisset i Trondheim sikret 

også fortsatt eksistens for Fiskarlaget 

slik det fremstår i dag. Før tautrekkingen 

om fiskekvotene begynte, hadde Fiskebåtredernes 

Forbund truet med å 

trekke seg fra Fiskarlaget hvis det enstemmige 

forslaget til kvotefordeling fra 

det såkalte ressursfordelingsutvalget 

ikke ble vedtatt av landsmøtet. 

Kompromisset innebærer at Fiskebåtredernes 

Forbund måtte gi en prosent 

sild, sei og lodde, og 1,7 prosent makrell 

i forhold til forslaget fra ressursfordelingsutvalget. 

Den nye kvotefordelingen skal vare i 

Jubileumsfest i Bergen 

Forløperen til Norsk Sjømannsforbund ble stiftet i Bergen 11. 

februar 1902. For å markere dette, vil Region Vest holde et festlig 

lag i Håkonshallen i Bergen lørdag 16. februar 2002 klokken 1800. 

Medlemmer som ønsker å delta, kan ta med ledsager. Det må innbetales 

en egenandel på kr 150,00 per person til konto nr 3624.59.19969 

innen 10. januar 2002. Denne innbetalingen vil bli notert som 

bindende påmelding. 

For påmeldte deltakere som ønsker overnatting i Bergen i forbindelse 

med festen, har Region Vest gjort avtaler med følgende hoteller. 

Hotell Augustin: 

Dobbeltrom kr 500,- – enkeltrom kr 400,- (per døgn) 

Hotell Orion: 

Dobbeltrom kr 550,- – enkeltrom kr 450,- (per døgn) 

Kontakt regionkontoret i Bergen for booking av rom. 

Telefon: 55 90 73 80 

Telefaks: 55 90 73 81 

E-post: Grethe Ellingsen - www.gell@sjomannsunion.no 

Vel møtt! 

Hilsen arrangementskomiteen 

Region Vest 

seks år – fra og med 2002 til og med 

2007 – med unntak av lodde i Barentshavet, 

og eventuelt blåkveite nord for 62 

grader nord som skal opp til ny vurdering 

på Fiskarlagets landsmøte i 2003. 

Når seksårsperioden er avsluttet, 

legges spørsmålet om kvotefordeling 

mellom ulike fartøy- og redskapsgrupper 

frem for Fiskarlagets landsmøte 

igjen – det vil si i 2007. 

Fiskarlagets landsmøte forutsetter i 

den forbindelse at det legges opp til en 

hensiktsmessig evaluering av ressursfordelingsvedtaket 

i landsmøteperioden 

2005–2007. 

Medlemsmøte i 

Måløy 

Norsk Sjømannsforbund, Region 

Vest, holder «Åpen Dag» for forbundsmedlemmene 

i regionen 

torsdag den 22. november, fra 

klokken 1000 til klokken 1500 I LOsenteret 

i Måløy (tidligere Midtgårdskiosken). 

Tema: Trygderettigheter, 

forsikring og pensjon. 

Fra Sjømannsforbundets hovedkontor 

møter saksbehandler Hellen 

Solhaug. 

Fra Region Vest møter nestleder 

Helga Kollen (tillitsvalgt i Fjord Line, 

utenriksferge), styremedlem Nils 

Øksnes (hovedtillitsvalgt i FSF, 

innenriksferge) og nestleder John 

Leikanger (TVU Fiskeri, Region 

Vest). 

Temaene denne dagen er noe 

som bør være av interesse for alle 

medlemmene og som vi stadig får 

spørsmål om i vårt arbeid. Det er nå 

anledning til å få god informasjon, 

få stilt spørsmål og diskutere emner 

som angår alle. Vi håper på godt 

fremmøte. Vel møtt! 

NSF Region Vest 

Fiskerikonferanse i 

Bergen 

Fiskerimedlemmer i NSF Region Vest 

inviteres til konferanse på Hotel Rosenkrantz 

i Bergen 13.-15. desember. 

Påmelding sendes til regionkontoret 

i Bergen innen 5. desember, 

eller kan eventuelt fakses til 

55907381. På programmet står bl.a. 

overenskomst og tariff, hovedavtalen, 

den fiskeripolitiske situasjon, 

trygdeordninger og regler, pelagiske 

bestander og forventede fiskebestander, 

årsmøte (se egen innkalling 

annet sted i bladet), arbeidsmiljø, 

sikkerhet og helse for fiskere. 

14 Loggen 7/01

Utredning om nytt storforbund i LO 

Landsmøtet i Norsk Transportarbeiderforbund 

har gitt klarsignal 

for en utredning som eventuelt 

kan resultere i at det blir etablert 

et nytt storforbund i service- og 

samferdselssektoren innen LO. 

Forbundsleder Per Østvold, 1. 

nestleder Frank Holm og 2. nestleder 

Lars M. Johnsen ble gjenvalgt 

på forbundets 39. ordinære landsmøte 

i Trondheim 16.–20. sept. 

Landsmøtets vedtak om at det skal 

utredes alternative forbundsmodeller 

innenfor service- og samferdselssektoren, 

kan på sikt føre til at Transportarbeiderforbundet 

går inn i et nytt storforbund i 

denne sektoren, sammen med bl.a. Handel 

og Kontor og Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet. 

Det har tidligere vært løst 

skissert at et slikt storforbund eventuelt vil 

kunne få rundt 150.000 medlemmer – og 

bli LOs tredje største etter Kommuneforbundet 

og Fellesforbundet. 

Forbundsleder Per Østvold kom inn på 

dette spørsmålet i sin landsmøtetale, og 

understreket at det haster med å komme i 

gang med utredningsarbeidet. 

– I den utredningen som er lagt frem for 

landsmøtet om organisasjon og vedtekter, 

foreslås det at landsmøtet skal vedta at vi 

skal utrede alternative forbundsmodeller 

innenfor samferdsels- og servicesektoren. 

Dere har registrert at både Handel og 

Kontor og Hotell- og Restaurantarbeider- 

Per Østvold 

forbundet har signalisert vilje til å etablere 

et serviceforbund i LO – forutsatt at også 

Transportarbeiderforbundet blir med. 

Vårt svar bør være at dette er en interessant 

tanke som bør utredes nærmere, men 

at vi ønsker at et eventuelt nytt LOforbund 

også skal klare å samle store deler 

av samferdselssektoren. De multinasjonale 

transportkonsernene organiserer hele logistikk-kjeden 

fra produksjon til varelager 

og butikk og til gjenvinning. De multinasjonale 

transportkonsernene har datterselskaper 

som tilbyr transport både på vei og 

jernbane, og de kjøper nasjonale postselskaper 

like gjerne som busselskaper og 

Økonomisk støtte til 

kulturtiltak 

LOs kultur- og fritidspolitiske utvalg tildeler støtte til kulturtiltak. 

Søknad kan fremmes av LOs, fagforbundenes og AOFs lokale og regionale 

organisasjoner (lokalorganisasjoner, fagforeninger, klubber og lignende). 

Støtte kan gis til prosjekter, til etablering av tiltak, men ikke til ordinær 

drift. Støtte kan gis til flg. typer tiltak: 

1. Prioriterte tiltak utpekt av kulturutvalget for å fremme viktige kulturpolitiske 

prioriteringer i gjeldende år i forhold til LOs prinsipielle handlingsprogram. 

Her er det videre ramme og større «LO-del» enn i forhold 

il pkt. 2. 

Som prioriterte tiltak i år 2002 har kulturutvalget utpekt: 

«Arbeiderbevegelsens rolle i oppbyggingen av Norge som selvstendig 

nasjon». 

Søknadsfrist for prioriterte tiltak er satt til 31. desember 2001. 

2. Løpende kulturtiltak hvor økonomisk støtte er mindre enn i pkt. 1, og 

hvor kravet til egeninnsats er større. 

• Maksimalt stønadsbeløp kr 25.000,- (kan avvikes i spesielle tilfeller). 

• Maksimal LO-del: 50% av kostnadene. 

Denne type støtte kan søkes fortløpende, men tildeling vil ikke skje før 

etter at støtte til de prioriterte tiltakene er gitt. 

Søknad skal fremmes på eget søknadsskjema som kan fås ved henvendelse 

til LO, fagforbundene, LOs distriktskontorer og AOFs avdelingskontorer. 

gjenvinningsbedrifter. Hvis vi skal unngå 

opprivende organisasjonskonflikter, hvis 

vi skal klare å samordne våre tariffavtaler, 

hvis vi skal unngå at arbeidstaker blir satt 

opp mot arbeidstaker, har vi ingen tid å 

miste. Vi bør snarest mulig sette i gang, og 

målet bør være å lage en organisasjon som 

har større styrke og som bedre kan forsvare 

våre medlemmers lønns- og arbeidsvilkår. 

Dette er det selvsagt ikke bare opp 

til oss å bestemme. Et frieri er ikke vellykket 

hvis den andre part svarer nei. Men i 

organisasjonslivet som i kjærlighetslivet er 

det slik at den som intet våger, heller intet 

vinner. Vi må våge å tenke nytt til beste for 

transportsektorens mange arbeidstakere. 

Og når vi gjør det, skal vi ta høyde for situasjonen 

i LO, i samfunnet for øvrig og 

den internasjonale utvikling. Vi må tenke 

strategisk og dristig, og vi må våge å tenke 

stort nok, slik at vi kan forsvare medlemmenes 

lønns- og arbeidsvilkår i fremtiden. 

Mange har pekt på kulturforskjeller 

mellom ulike yrkesgrupper og forbund, 

som kan gjøre en samling vanskelig. 

Mange er også redde for å bli sittende 

igjen med en topptung og byråkratisk 

organisasjon. Og selvfølgelig vil det alltid 

være en fare for dette. Men vårt svar er at 

en utredning av et mulig service- og samferdselsforbund 

ikke kan bli vellykket uten 

at medlemmene aktiviseres i utredningsarbeidet. 

Og et nytt og større forbund kan 

ikke etableres uten at medlemmene slutter 

entusiastisk opp om resultatet, sa forbundsleder 

Per Østvold på Transportarbeiderforbundets 

landsmøte i 

Trondheim. 

Medlemstilbud 

Tilbud på boligalarm fra Sector Alarm AS til 

Norsk Sjømannsforbunds medlemmer: 

• Sentralapparat med nødstrømsbatteri og 

analogtelefonsender. 

• Betjeningspanel med panikkalarm. 

• Sirene 110 db. 

• Bevegelsessensorer (IR) – det antall som 

kreves for forsikringsgodkjent løsning 

(installatør avgjør antall). 

• Mulighet for utbygging med brann- og 

vannlekkasjevarsling. 

Alarmsystemet, ferdig installert, «gir vi 

bort» for kun kr 1,- (før fra kr 5900,-). 

Tilbudet forutsetter 3 år tilknytning til 

Sector Alarm vektertjeneste, og at det er 

innenfor Sectors dekningsområde. 

Tjenesten koster kr 2748,- pr. år, tilsvarende 

kr 229,- pr. mnd. Tjenesten inkluderer: 

• Gratis utrykninger ubegrenset under alle 

forhold. 

• Fri service på anlegget. 

• Livstidsgaranti på utstyret så lenge man er 

kunde hos Sector. 

For bestilling eller mer informasjon, 

kontakt: Salgsleder Kjell Leif Bergtun 

Sector Alarm AS, avd. Larvik 

Bommestad, 3270 Larvik 

Telefon: 81548211 - 95812233. 

Telefaks: 33189627. 

www.sectoralarm.no 

Loggen 7/01 15

Det regionale maritime Norge 

Krav om mer stabile og 

langsiktige rammevilkår 

Mangel på stabile og langsiktige 

rammevilkår er den største 

trussel mot maritim virksomhet i 

distriktene i Norge. Det ble 

sterkt understreket da det store 

forskningsprosjektet «Det regionale 

maritime Norge» ble presentert 

på et møte i Grimstad 

tidligere i høst. 

Forskningsprosjektet kartlegger 

landets maritime miljø gjennom ni regionale 

undersøkelser og omfatter 

dessuten en nasjonal, sammenlignende 

studie. Målsettingen er økt 

kunnskap om næringens omfang med 

hensyn til verdiskaping og sysselsetting, 

koblinger mellom ulike aktører, 

kunnskapsutvikling og innovasjon. 

På det maritime møtet i auditoriet i 

FOU-bygget i Grimstad, orienterte 

forskningsleder Erik W. Jakobsen om 

resultatene fra det sentralte prosjektet. 

Han understreket at det de maritime 

bedriftene rundt om i landet er mest 

opptatt av, er at myndighetene legger 

opp til en langsiktig næringspolitikk 

med tiltak som gir mer stabile og forutsigbare 

rammevilkår enn tilfellet er i 

dag. Det er den viktigste forutsetning 

for styrket verdiskaping i den maritime 

del av norsk næringsliv – det som 

også omtales som den maritime næringsklynge. 

Særstilling 

Denne næringsklyngen omfatter i hovedsak 

fem bransjer – rederier, skipsverft, 

leverandører til rederier og verft, 

skipskonsulenter og annen tjenesteyting. 

En av konklusjonene i prosjektet 

er at maritim næring står i en særstilling 

i norsk næringsliv, og er den 

eneste globale kompetansenæring i 

Norge. 

Erik W. Jakobsen sa at maritim 

næring opererer i et globalt marked, 

og den eksisterer i Norge av kompetansemessige 

årsaker. Derfor et det av 

vital betydning å sikre denne kompetansen, 

sa forskningslederen – og her 

har politikerne en viktig jobb å gjøre 

med tilrettelegging av en næringspolitikk 

som gir skikkelige rammebetingelser. 

Erik W. Jakobsen: Det de maritime 

bedriftene rundt om i landet er mest 

opptatt av, er at myndighetene legger 

opp til en langsiktig næringspolitikk 

med tiltak som gir mer stabile og forutsigbare 

rammevilkår enn tilfellet er i 

dag. Det er den viktigste forutsetning 

for styrket verdiskaping i den maritime 

del av norsk næringsliv. 

Verdiskaping 

Med utgangspunkt i forskningsresultatene, 

viste forskningslederen til at 

maritim næring utgjør en betydelig del 

av norsk verdiskaping, og pekte på utviklingstrekk 

i denne næringsklyngen. 

• Den maritime næringen utgjør ni 

prosent av all verdiskaping i norsk 

næringsliv. 

• Rederiene står fremdeles for den 

norske andelen av omsetningen i næringen. 

• Maritim næring har vokst raskere 

enn resten av næringslivet i samtlige 

regioner i Norge. 

• Den geografiske spesialiseringen 

mellom regionene har økt. 

• Flere selskaper satser internasjonalt, 

og flere aktiviteter outsources til 

spesialiserte leverandører, både i 

Norge og utlandet. 

• Det er store regionale forskjeller, 

men de nasjonale koblingene er omfattende, 

og det er fremdeles riktig å 

snakke om én nasjonal maritim 

næring. 

• Det er underskudd på kompetanse i 

næringen, spesielt faglært kompetanse 

men også høyt utdannet personell. 

Fagutdanning 

For å bøte på næringens kompetanseunderskudd, 

anbefalte Erik W. Jakobsen 

at maritim fagutdanning i 

Norge styrkes, og lokaliseres til Vestlandet 

og Nord-Norge. Videre at 

kunnskapsutviklingen generelt styrkes 

i næringen, ved å satse på målrette 

forskning og utvikling (FoU) og en 

nasjonal kompetanseplan. 

Forskningsprosjektet viser at regionen 

Rogaland Sør (mellom Boknafjorden 

og Agder) har hatt den kraf- 

Ifølge forskningsprosjektet står norske rederier for den største andelen av omsetningen 

i næringen. 

16 Loggen 7/01

Total 

Møre og Romsdal 

Haugal/Sunnhordl 

Nord-Norge 

Trøndelag 

Hordaland/SFj 

Rogaland Sør 

Agder 

Vestf/Busk/Telem 

Oslo/Akershus 

- 

- 

- 

- 

- 

- 

- 

- 

- 

- 

- 

Maritime næringers omsetningsvekst sammenlignet med 

resten av næringslivet i regionene 

0 % 50 % 100 % 150 % 200 % 250 % 300 % 350 % 400 % 

tigste veksten de siste tolv årene, fulgt 

av Møre og Romsdal, Haugaland/ 

Sunnhordland, Agder, Nord-Norge, 

Hordaland/Sogn og Fjordane, Vestfold/Buskerud/Telemark, 

Trøndelag 

og Oslo/Akershus. I den sammenheng 

pekes det på at Rogaland Sør i stor 

grad er en petro-maritim næringsklynge. 

De største maritime regionene i 

Norge, rangert etter verdiskaping og 

omsetning: Rogaland Sør, Oslo/ 

Akershus, Hordaland/Sogn og Fjordane, 

Haugaland/Sunnhordland, 

Hele 

næringslivet 

i regionen 

Maritim 

næring 

Forskningsprosjektets oversikt over de maritime næringers omsetningsvekst, 

sammenlignet med resten av næringslivet i de forskjellige regionene. 

Møre og Romsdal, Vestfold/Buskerud/Telemark, 

Nord-Norge, Agder og 

Trøndelag. 

Sammenhenger 

Erik W. Jakobsen kom også inn på 

sentrale sammenhenger, og poengterte 

følgende: 

• Regional næringsdynamikk er svært 

viktig for innovasjonstakt og vekst. 

• Internasjonale koblinger er bra, men 

hvis regionen mangler lokale koblinger, 

er faren for utflytting stor. 

• Globale kunder på hjemmemarke- 

det er bra for internasjonaliseringen 

av leverandører. 

• Konkurranse og samarbeid går 

hånd og hånd. 

• De største regionale næringen har 

det beste faktorgrunnlaget og den 

høyeste lønnsevnen. 

• Komplette næringsklynger har 

høyere verdiskaping. 

• Skipstekniske konsulenter er det 

viktigste bindeleddet mellom skipsfart 

og industri. 

Dynamisk klynge 

Forskningsprosjektet har vært ledet av 

Erik W. Jakobsen, førsteamanuensis 

ved Handelshøyskolen BI, og professor 

Arild Hervik ved Høyskolen i 

Molde. 

Professor Torger Reve og Handelshøyskolen 

BI gjennomførte i 1992 den 

første næringsklynge-orienterte analysen 

av norsk næringsliv, hvor maritim 

virksomhet ble utpekt som landets 

sterkeste og mest dynamiske næringsklynge. 

Også i Torger Reves nye analyse 

– «Et verdiskapende Norge» – scorer 

den maritime klyngen høyt sammenlignet 

med annet norsk næringsliv. En 

serie regionale studier gjort på midten 

av 90-tallet utfyller og forsterker dette 

bildet. 

«Det regionale maritime Norge» 

oppdaterer og videreutvikler kunnskapen 

om maritime klynger i 

Norge. 

Variasjon fra region til region 

Situasjonen for den maritime 

virksomhet i Norge varierer fra 

region til region. NR-nytt har 

foretatt en kjapp oppsummering 

på basis av forskerrapportene 

fra de ni regionene. 

Møre og Romsdal 

Den maritime klyngen i Møre og 

Romsdal har vokst jevnt og trutt på 

hele 90-tallet, i takt med en politisk 

satsing på konkurranseutsatt næringsliv. 

Undersøkelsen viser at aktørene i 

næringen har god tro på markedsutsiktene 

for de nærmeste årene, noe 

som kan gi grunnlag for ny vekst. Vi 

ser fremvekst av stadig sterkere samspill-effekter 

mellom rederier, verft og 

leverandørindustri, hvor skipskonsulenter 

synes å spille en nøkkelrolle for 

utvikling av konkurransekraften. Den 

største utfordringen næringspolitisk 

synes å være å stimulere til kompetanseutvikling 

og innovasjon. 

Telemark, Vestfold og Buskerud 

Det er et bredt utvalg av maritime 

aktører i regionen, aktører som har 

hatt gode tider mot slutten av den studerte 

perioden (1988–1999). Rederiene 

og leverandørene har gjort det spesielt 

godt. Rederiene i regionen omfatter alt 

fra bulk- til passasjertrafikk. De har en 

meget viktig posisjon i regionen, ikke 

bare som kunde, men også i form av 

kompetanseoverføring. Mange bedrifter 

opererer internasjonalt; for leverandørene 

er eksportandelen hele 60 

prosent. Aktørene forteller at de står i 

en sterk nasjonal og internasjonal konkurranse. 

De er derfor svært opptatt av 

kostnadskontroll og innovasjoner som 

kan gi dem bedre marginer. Rederiene 

står fremdeles for den største andelen 

av omsetningen i næringen. 

Haugaland og Sunnhordland 

Omtrent 20 prosent av de sysselsatte i 

regionen arbeider i maritim sektor. 

Selv om Haugaland og Sunnhordland 

kun har 3,4 prosent av landets befolkning, 

genereres så mye som 13 prosent 

av den nasjonale maritime omsetningen 

her. Mer enn 1500 norske sjøfolk 

har tilhold i regionen, noe som er 

svært mye i forhold til folketallet. 

Både verft, leverandører, rederier og 

skipskonsulenter er godt representert i 

regionen. Verfts- og leverandørsektoren 

er størst målt i antall ansatte, og 

bedriftene er i stor grad offshorerelaterte. 

Konkurranseintensiteten er høy 

i alle sektorer, men utviklingen hos 

lokale verft og leverandører er i liten 

grad resultat av samspill med lokale 

rederier – dermed er det neppe dekkende 

å snakke om en komplett regional 

klynge. Det er riktigere å forstå utviklingen 

i den lokale maritime næringen 

som en del av en komplett nasjonal 

maritim klynge. 

Hordaland og Sogn og Fjordane 

Den maritime næringen i regionen har 

gjennom en sterk økning i aktivitets- 

Loggen 7/01 17 

➜

volum holdt en høy verdiskapning i 

perioden, tross at denne har svingt 

sterkere enn i norsk næringsliv ellers. 

Det maritime miljøet i området inkluderer 

alle relevante typer av virksomhet. 

Bergensregionen har størsteparten 

av aktiviteten, med 56 prosent av 

sysselsettingen og 70 prosent av omsetningen. 

Særlig innen rederivirksomhet 

og tjenesteyting er Bergens 

dominans stor. Skipsverft og sjøfolkenes 

hjemsteder ligger i distriktene. 

Kontakten mellom de maritime aktørene 

i regionen er omfattende, og virksomhetene 

utfyller hverandre. Konsentrasjonen 

rundt Bergen skaper et 

lokalt innovasjonspress som gir ringvirkninger 

i resten av regionen. 

Agder 

De maritime bedriftene i Agder har 

økt sin omsetning og verdiskapning 

kraftig de senere årene. Leverandørene 

er den dominerende aktørgruppen 

i antall bedrifter, mens rederier og 

verft står for det meste av omsetningen 

og sysselsettingen. Flertallet av bedriftene 

er lokalt eid, men konkurrerer 

i et globalt marked. De maritime 

bedriftene har få lokale krevende 

kunder, og samarbeider forholdsvis 

lite regionalt, også med FoU-institusjoner. 

De utgjør ingen regional 

klynge, snarere er de del av en nasjonal 

maritim klynge med krevende 

kunder og samarbeidspartnere 

utenfor landets grenser. Sørlandets attraktivitet 

som lokaliseringssted beror 

først og fremst på tilgangen på erfaren 

arbeidskraft og spesialiserte leverandører. 

Sør-Rogaland 

Leverandører og rederier er de dominerende 

aktørene i næringsklyngen. 

Alle aktørgrupper i regionen har til 

dels sterke relasjoner til olje- og gassoperatørene, 

og deres økonomiske utvikling 

henger nøye sammen med investeringsnivået 

på sokkelen. Lokal 

konkurranse er utbredt i den petromaritime 

klyngen i Sør-Rogaland, og 

det lokale innovasjonstrykket er 

sterkt, særlig for leverandørvirksomheten 

og andre tjenesteytere. Rederier 

og verft har et noe sterkere samarbeid 

med utdanningsinstitusjoner enn 

andre aktører. Kunnskapskoblingene 

er sterke mellom rederier og annen tjenesteyting, 

og mellom teknisk tjenesteyting 

og verft. 

Oslo og Akershus 

Dette er landets største maritime 

region målt i omsetning, og den nest 

største målt i verdiskapning. Rederier 

og leverandører er sterkt tilstedeværende, 

og skipsmeglere, forsikring, 

finans og sertifisering er godt representert. 

Regionen kan best forstås 

som et nervesenter for hele det nasjonale 

maritime miljøet; næringen her er 

først og fremst nasjonalt og internasjonalt 

orientert. Aktørene opplever 

et sterkt internasjonalt innovasjonspress, 

og en høy andel av omsetningen 

kommer fra nyutviklede produkter. 

Den økonomiske utviklingen har vært 

svært god i perioden. Lønnsomhet, 

produktivitet, omsetning og verdiskapning 

har økt. Skipsmeglerne økte 

sin verdiskapning med rundt 330 

prosent, mens tilsvarende tall for leverandører 

og rederier er hhv. 220 

prosent og 185 prosent. I samme 

periode har resten av næringslivet i regionen 

økt med i underkant av 100 

prosent. 

Midt-Norge 

Det var godt oppmøte både fra politikere 

og næring da konklusjonene fra 

det regionale prosjektet ble presentert 

i Trondheim mandag 20. august på et 

møte arrangert av Maritimt Forum 

Midt-Norge. Selv om det maritime 

næringslivet har hatt en svakere utvikling 

i trøndelagsregionen enn i resten 

av landet, er veksten også her betydelig 

sterkere enn veksten i resten av næringslivet. 

– PGS i Trondheim driver i 

dag en maritim virksomhet rettet mot 

høsting av olje og gassressursene. 

Likevel er tilknytningen til resten av 

Landsmøtet 2002 

Forslagsfrist 10. april 2002 

Norsk Sjømannsforbunds 24. ordinære landsmøte finner sted på 

Rica Ishavshotel i Tromsø 23.–27. september 2002. Forbundsvedtektenes 

paragraf 5 sier at alle forbundsmedlemmer, tillitsvalgtutvalg, 

regioner, forbundsstyret og landsstyret har rett til å sette 

frem forslag for landsmøtet. Forslagene må være kommet inn til 

forbundsstyret senest fem måneder før landsmøtet. Det vil si at 

forslagsfristen er 10. april 2002. Eventuelle forslag sendes til 

Norsk Sjømannsforbund, Grev Wedels plass 7, N-0151 OSLO. 

det maritime miljø sterk, sa Helge 

Krafft, topplederen i PGS. – Det er 

den maritime bakgrunnen som gjør at 

vi dag er ledende i Nordsjøen, sa 

Krafft, som kunne fortelle at selskapet 

var helt avhengig av den praktiske maritime 

kompetansen som mange av 

deres ansatte har tilegnet seg hos 

andre rederier. Mens det er stor 

knapphet på kvalifisert arbeidskraft i 

de fleste regioner, har trøndelagsfylkene 

relativt god tilgang både på 

faglært og høyt utdannet arbeidskraft. 

– Ved å få de regionale venture-miljøene 

på banen burde vi kunne utvikle 

selskaper som enten kan være datterselskaper 

eller leverandører til maritime 

bedrifter for eksempel på Vestlandet, 

sa en optimistisk Oddvar Aam, 

administrerende direktør på Marintek, 

Norges ledende forskningsinstitusjon 

innen teknisk maritim forskning. 

Nord-Norge 

Nordnorsk maritim sektor står for en 

verdiskapning på 2,7 milliarder 

kroner. Det utgjør 6,2 prosent av sektorens 

samlede verdiskapning i Norge. 

Ser vi bort fra fiskebåtredernes 

eksport av fisk, som står for en stor 

andel av omsetningen, retter landsdelens 

maritime sektor seg i liten grad ut 

av regionen. Men mulighetene er 

mange. – Særlig i tilknytning til 

havbruk, fiske og offshore er det stort 

vekstpotensial for det maritime næringslivet 

i landsdelen, mener Tor 

Husjord, leder for Maritimt Forum i 

Nord-Norge. At Nord-Norge ble prioritert 

i den siste runden med tildeling 

av oppdrettskonsesjoner, kan skape 

viktige ringvirkninger for det maritime 

miljø i landsdelen. Husjord venter 

en vekst både i den lokale maritime 

logistikken og en vekst i det regionale 

kunnskapsmiljøet. – Men spørsmålet 

er om vi klarer å utdanne de menneskene 

som skal til for å utnytte landsdelens 

maritime muligheter, sier 

Husjord. Maritim utdanning er det 

området som først og fremst bør prioriteres, 

mener han. 

Region Vest 

Kvinneforeningen for dekk- og 

maskingruppens fond fra 1953, 

Norsk Sjømannsforbunds Region 

Vest, melder at rentene av fondet 

skal deles ut til pensjonerte 

sjømenn i gruppen dekk og 

maskin, eller enker av disse, som 

er medlemmer av Region Vest. 

Søknadsskjema kan en få på regionkontoret 

i Bergen. Søknaden 

må være Region Vest i hende 

senest 1. desember 2001. 

18 Loggen 7/01

Jeg er helt ovebevist om at dette 

vil få prosessen med sammenslutninger 

i færre og større 

forbund til å skyte fart. Det sier 

LOs 2. nestleder Finn Erik Thoresen 

til LO-Aktuelt etter å ha 

studert LO-forbundenes regnskapsresultater 

for i fjor. 

LOs 2. nestleder har ingen tro på at de 

økonomisk trange tidene LO-forbundene 

nå opplever vil gli over av seg 

selv. Kontingentøkning ser han heller 

ikke som noen aktuell strategi: 

– Kontingenten ligger allerede på 

smertegrensa, fastslår han kort. 

Hardt arbeid 

– Å snu denne utviklingen vil kreve 

hardt arbeid. Vi må skape mer slagkraftige 

enheter og en mer tidsriktig 

organisering skal vi greie å opprettholde 

konfliktberedskapen og servicenivået, 

fastslår Thoresen. 

Han er overbevist om at det kan 

komme noe positivt ut av krisetendensene 

som preger bevegelsen i dag: 

– Å forandre strukturen i en organisasjon 

så lenge økonomien er god og 

alt går greit, det er pinadø ikke enkelt, 

påpeker han. 

Pengemangel 

vil presse frem sammenslåing av LO-forbund 

– Nå presser økonomien mange 

forbund til å se på helt nye måter å 

drive virksomheten på. Jeg tror det 

kan føre til mer tidsriktige modeller. 

Kanskje får vi også fjernet en del 

byråkratiske ledd og brakt organsiasjonen 

nærmere medlemmene. 

To linjer 

Det er særlig langs to linjer han mener 

det trengs forandringer: 

– Jeg har stor tro på sammenslutninger 

i færre og større forbund, slik 

man nå snakker om i den private 

service-sektoren. Det kan gjøre det 

mulig å opprettholde servicetilbudet 

og gi en mer slagkraftig organisasjon, 

som også er i stand til å trekke til seg 

nye medlemmer. 

I tillegg mener han forbundene bør 

vurdere om deler av det lokale arbeidet 

kan overlates til andre: 

– Forbundene slår stadig sammen 

lokalavdelinger. Det blir lengre 

avstand mellom medlemmene og det 

lokale forbundsapparatet. Samtidig 

vokser det fram lokale LO-avdelinger 

og -kontorer som fungerer godt. 

Kanskje burde de overta en del av 

vervearbeidet og oppfølgingen av 

tariffavtalene. 

LO-nestlederen åpner også for en 

mer fleksibel måte å bruke fagbevegelsens 

ressurser på: 

– Hvis vi ser at enkelte områder får 

problemer med ressursene, må vi 

kunne bruke av LOs felles ressurser 

for å bygge slagkraftige organisasjoner, 

sier han. 

Leder utredning 

LO-sekretariatet har utpekt Thoresen 

til å lede den gjennomgangen av bevegelsens 

organisasjonsstruktur og ressursanvendelse 

som LO-kongressen 

tidligere i år beordret. Han er imidlertid 

skeptisk til om utvalget bør spille 

noen sentral rolle i arbeidet med få til 

forbundssammenslåinger. 

– Forbundene må selv være drivkraften 

i de prosessene, sier han, 

– men kanskje utvalget kan spille en 

viss pådriverrolle ved å synliggjøre en 

del problemstillinger og muligheter. 

Et av temaene utvalget skal utrede 

er de fire LO-kartellenes framtid, men 

Thoresen ser ikke for seg noen snarlig 

avvikling av kartellene som svar på de 

akutte økonomiske problemene. Thoresen 

sier organisasjonsutvalget 

regner med å legge fram sin første innstilling 

på LOs representantskapsmøte 

i 2003. 

Av Einar Fjellvik 

Regnskapstall for de 17 største LO-forbundene 2000 

enhet: 1000 kroner 

Forbund Medlemstall Yrkesaktive Ansatte Driftsresultat Årsresultat Egenkapital per 

31.12.00 yrkesaktivt medl. 

Kommuneforbundet 234 254 166 633 176 -18 909 109 291 3 371 

Fellesforbundet 150 335 109 619 166 -63 240 215 637 9 749 

HK 60 275 47 514 98 -11 688 47 280 3 429 

NTL 47 140 33 799 38 3 421 49 342 2 978 

EL & IT Forbundet 40 020 29 856 35 -27 064 13 884 5 073 

NNN 34 813 26 133 26 -3 522 43 642 15 028 

Arbeidsmandsforbundet 30 407 20 507 71 -15 472 16 912 5 677 

Kjemisk 30 046 20 691 19 -4 835 59 327 20 297 

FLT 17 843 13 166 20 -2 098 12 088 7 767 

Jernbaneforbundet 17 218 8 673 9,5 -166 16 250 6 226 

NOPEF 17 935 16 969 30 -4 213 -3 864 329 

Norsk Post- og Kommunikasjonsforbund 29 303 22 400 35 1 695 15 544 6 277 

Transportarbeiderforbundet 17 768 14 148 17 -5 446 16 059 2 016 

FO 17 631 13 845 62 -3 602 -3 005 345 

Grafisk 13 575 8 913 22 -20 902 5 212 11 867 

Hotell og restaurantarbeiderforb. 12 703 11 485 31 -6 873 4 189 2 559 

Sjømannsforbundet 12 900 11 673 46 -202 17 462 12 507 

Loggen 7/01 19

Blinkskudd 

fra 

havet 

Finalebilder fra nordisk 

fotokonkurranse 

for sjøfolk 

Kjøkkensjef Seppo 

Nousiainen, 

MS Finnjet 

Overstyrmann Ola Moen, Alversund, 

MT Trans Chemica 

Førstestyrmann Gaute Kongsnes, 

Trondheim, Bergesen dy ASA 

20 Loggen 7/01

Reparatør Ove Bentsen, Spangereid, 

MS Enchantment of the Seas 

Elektriker Leif Pedersen, 

Nedenes, MT Stena Sirita 

Styrmann Lars Bentzen, 

DFDS, Damark 

Loggen 7/01 21

Blinkskudd 

fra 

havet 

Finalebilder fra 

nordisk fotokonkurranse 

for sjøfolk 

Førstemaskinist Arvid Opdahl,Bergen, 

MS Normand Tonjer 

Johan Sørensen, Halden 

Matros Heikki Nilanen, MS Silja Europa 

22 Loggen 7/01

Kirsti-Helena Ranta, MS Isabella 

Skipsfører Jan Richardts, 

MS Tsuru Arrow 

Matros Heikki Nilanen 

MS Silja Europa 

Loggen 7/01 23

Havfiskeflåten 

Sosiale rettigheter på dagsorden igjen 

Norsk Sjømannsforbund har 

igjen tatt opp med Fiskeridepartementet 

den urettferdighet som 

rammer forbundets medlemmer 

i havfiskeflåten når det gjelder 

sosiale rettigheter. 

I et brev til Fiskeridepartementet etter 

regjeringsskiftet, trekker Sjømannsforbundet 

frem en rekke punkter som 

underbygger kravet om at myndighetene 

må rette på sosiale skjevheter som 

rammer havfiskerne. 

• Spesielt kom A-trygden i fokus sist 

vinter i forbindelse med administrative 

forføyninger rettet mot båter innblandet 

i fiskefusk. Dersom reglene hadde 

blitt fulgt, uten departementets hasteendring, 

ville de ansatte/permitterte 

om bord i disse fartøyer, etter en karenstid 

på 8 uker, fått utbetalt en arbeidsledighetstrygd 

på kr 1.250,- per 

uke. Dette er langt under sosialhjelpens 

minstesatser, og ikke en hel arbeidstakergruppe 

verdig. 

• Omtrent tilsvarende nivå er gjeldende 

for fiskernes pensjonsordning. Etter 

opptil 45 år på havet med fiskeri som 

yrke, kan de i dag ta ut 1,6G som 

pensjon fra fylte 60 år. Spesielt for havfiskerne 

gjøres det nå gjeldende en 

sammenligning med ansatte i skipsfarten 

for øvrig. Denne sammenligningen 

blir stadig mer utbredt, og etter vårt 

syn, med rette. Som kjent har Helse- og 

sosialdepartementet nedsatt et utvalg 

for å utrede en fremtidig fiskerpensjon 

med, etter vårt forbundsstyres syn, et 

altfor snevert mandat. Dette er 

meddelt Sosialdepartementet og krevd 

utvidet. Med brev av 04.10.2001, avslår 

sosialminister Guri Ingebrigtsen å 

utvide mandatet, noe vi beklager 

sterkt. 

• For øvrig er det for vårt forbund og 

våre 2500 medlemmer i nevnte flåtegruppe 

helt uforståelig at disse skal defineres 

som selvstendige næringsdrivende 

og som følge av denne definisjon, 

ikke ha anledning til å benytte 

minstefradraget ved skatteligningen 

for den del av inntekten som er knyttet 

til lott. Disse fiskerne er ansatt på alminnelige 

ansettelseskontrakter mellom 

arbeidsgiver og arbeidstaker og omfattet 

av sjømannsloven når det gjelder 

arbeidstakervern. En relevant sammenligning 

med lottakere er ansatte 

som mottar provisjonslønn, eksempelvis 

kelnere, som fullt ut kan benytte 

minstefradraget. 

• Dersom fiskerinæringen skal utvikles 

og gjøres stabil med tanke på å være attraktiv 

og tiltrekke seg ny rekruttering, 

er det etter forbundets syn, avgjørende 

å komme bort fra alle spesielle sosiale 

og skattemessige ordninger som i dag 

er knyttet til fiskeryrket og over til alminnelige 

bestemmelser som gjelder for 

arbeidstaker i skipsfarten for øvrig. 

• Norsk Sjømannsforbund krever på 

nytt at departementet opphever lov om 

produktavgift og innfører alminnelige 

regler om arbeidsgiveravgift for så vidt 

gjelder havfiskeflåten, og gir de ansatte 

i denne flåtegruppe sosiale og skattemessige 

rettigheter som for arbeidstakere 

nevnt ovenfor. Vi er når som helst 

rede til å møte departementet for å 

utdype og ytterligere klargjøre vårt syn 

og de standpunkter vi har inntatt, 

heter det i Sjømannsforbundets brev til 

Fiskeridepartementet, datert 19. 

oktober. 

Akselsen leder i Stortingets næringskomite 

Arbeiderpartirepresentanten Olav Akselsen 

(bildet) fra Hordaland, tidligere olje- og 

energiminister, er ny leder i Stortingets næringskomite 

som bl.a. har hånd om skipsfarts- 

og fiskerisaker. Fremskrittspartiets 

Øystein Hedstrøm er nestleder, og Høyres 

Ivar Kristiansen komiteens sekretær. 

Bemanningen i Stortingets næringskomite: 

1. Akselsen, Olav. A 

2. Arnesen, Bendiks H. A 

3. Arnstad, Marit. Sp 

4. Ekeland, Silja. H 

5. Elvik, Åsa. SV 

6. Fossli, Grethe. A 

7. Gaundal, Aud. A 

8. Gjedrem, Olaf. KrF 

9. Grimstad, May-Helen Molvær. KrF 

10. Hedstrøm, Øystein. FrP 

11. Kristiansen, Ivar. H 

12. Momyr, Michael. H 

13. Ryan, Inge. SV 

14. Solholm, Lodve. FrP 

Samferdselskomiteen: 

1. Andersen, Anne Berit. H 

2. Eng, Sigrun. A 

3. Froyn, Bjørgulv. A 

4. Hansen, Geir-Ketil. SV 

5. Hoddevik, Sverre J. H 

6. Holten, Odd. KrF 

7. Kjæstad, Hans R. H 

8. Løvik, Petter. H 

9. Nistad, Thore A. FrP 

10. Ringstad, Jorunn. Sp 

11. Sahl, Jan. KrF 

12. Starrfelt, Oddbjørg Ausdal. A 

13. Strøm, Tor-Arne. A 

14. Svendsen, Kenneth. FrP 

15. Sørensen, Heidi. SV 

Sosialkomiteen: 

1. Alvheim, John I. FrP 

2. Ballo, Olav Gunnar. SV 

3. Duesund, Åse Gunhild Woie. KrF 

4. Gløtvold, Ola D. Sp 

5. Hanssen, Bjarne Håkon. A 

6. Hildeng, Britt. A 

7. Hundhammer, Beate Heieren. H 

8. Høie, Bent. H 

9. Kristoffersen, Asmund. A 

10. Molvik, Sigbjørn. SV 

11. Nesvik, Harald T. FrP 

12. Nørve, Elisabeth Røbekk. H 

13. Olsen, Gunn. A 

14. Aarøen, Magne. KrF 

Finanskomiteen: 

1. Bastesen, Steinar. Kp 

2. Djupedal, Øystein. SV 

3. Flåtten, Svein. H 

4. Frøiland, Ranveig. A 

5. Hagesæter, Gjermund. FrP 

6. Hansen, Svein Roald. A 

7. Hansen, Torbjørn. H 

8. Jensen, Siv. FrP 

9. Larssen, Heidi. H 

10. Lund, Morten. Sp 

11. Lysbakken, Audun Bjørlo. SV 

12. Monsen, Per Erik. FrP 

13. Nordtun, Tore. A 

14. Rudihagen, Torstein. A 

15. Røys, Heidi Grande. SV 

16. Sanner, Jan Tore. H 

17. Solberg, Hill-Marta. A 

18. Sørfonn, Ingebrigt S. KrF 

19. Tørresdal, Bjørg. KrF 

20. Vihovde, May Britt. V 

24 Loggen 7/01

Sjømannsforbundet krever høyere fiskerpensjon 

Pensjonsutbetalingen til fiskere 

har ikke fulgt utviklingen i andre 

pensjonsordninger, inkludert 

folketrygdpensjonen. Derfor 

krever Norsk Sjømannsforbund 

at fiskerpensjonen økes fra 1,6G 

til 2G. 

Sjømannsforbundets krav fremsettes i 

et brev til Sosial- og helsedepartementet 

datert 22. oktober. Forbundet viser 

til at satsen i Pensjonstrygd for fiskere 

ble hevet til 1,6G (G er grunnbeløpet i 

folketrygden) med virkning fra 1. 

januar 1994. Dette brakte fiskerpensjonen 

opp på et nivå som lå noen 

hundre kroner under minstepensjonen 

for pensjonister. Med 1,6G i fiskerpensjon 

skulle dette sette fiskeren i 

stand til å trappe ned sin yrkesaktivitet, 

og samtidig opprettholde sin 

årsinntekt i tiden mellom 60 og frem 

til fylte 67 år, når folketrygden overtar. 

Sakker akterut 

Sjømannsforbundet peker på at siden 

den gang, har minstepensjonistene 

fått en større økning i sin pensjon 

under Bondevik-regjeringen, slik at 

laveste minstepensjon i dag utgjør ca. 

92.000 kroner årlig. 

– Vi har grunn til å tro at tanken 

bak å heve fiskerpensjonen til 1,6G, 

var et ønske om at ytelsen skulle være 

så nært opp mot minstepensjonen 

som mulig. Når dette ikke er tilfellet i 

dag, så finner vi at tiden er moden til å 

se på størrelsen på fiskerpensjonen på 

nytt. 

Sjømannsforbundet viser videre til 

odelstingsproposisjon nr 24 for 

1992–1993, der det ble foreslått at 

premien for fiskere som i 1992 var på 

Forbundsveteraner hedret 

Det var folksomt i kantinen i Sjømannsforbundets 

hovedkontor i Oslo tirsdag 9. 

oktober, da forbundsleder Erik Bratvold 

delte ut diplomer og hederstegn til hele 27 

forbundsveteraner (bildene) bosatt i Oslo 

og Akershus. 

Disse fikk LO-nålen for 40 års medlemskap: 

Jørgine Johansen, Arne Henry 

Jensen, Gudmund Olav Jakobsen, Rolf 

Gust Larsen, Josef Garten, Asbjørn I. 

Wang, Jens Paul Hansen, Einar Dagfinn 

Skog, Erling Johan Andresen, Anne Marie 

Ø. Hammer, Knut Svendsen, Harry Inge 

Johansen, Arvid Hartmann Hansen, Hans 

Jørgen Johansen, Dora Eeg, Knut Janeschitz, 

Thorbjørn Olsen, Magne Brakstad, 

Viljo Lahtinen, Odd Skjønshaug, Osvald 

Frydenlund, Oddvar Hansen og Einar Thoresen. 

Disse fikk gullmerket (forbundet hederstegn 

for 25 års medlemskap eller mer): 

Marie Sande Karlsen, Svein Hansgaard, 

Thor Ingar Nilsen og Thorbjørn Nordli. 

940 kroner, gradvis burde økes til 2000 

kroner. Denne premien har siden økt 

slik at den for 2001 er på 3012 kroner. 

Berettiget økning 

Det har fra fiskernes organisasjoner 

flere ganger tidligere vært foreslått, at 

fiskerpensjonen burde heves til 2G, 

uten at dette har ført frem. Sett i lys av 

minstepensjonistenes økning i 

pensjon, samt den store økning i årlig 

innbetalt premie til Pensjonstrygden 

for fiskere, mener Norsk Sjømannsforbund 

at tiden nå er inne til å gi 

denne yrkesgruppen en berettiget 

økning i fiskerpensjonen fra 1,6G til 

2G. Vi ber med dette om at kravet blir 

behandlet i forbindelse med statsbudsjettet, 

slik at endringen kan gjennomføres 

fra 01.01.2002, heter det i forbundets 

brev til Sosial- og helsedepartementet. 

Rolf Gust Larsen, her flankert av forbundsleder 

Erik Bratvold og regionsekretær Ole Rivelsrud, 

var en av hedersgjestene i forbundskantinen 

tirsdag 9. oktober. Den tidligere avdelingstillitsmannen 

fylte nemlig 90 år en uke tidligere - 

tirsdag 2. oktober. Larsen var en meget populær 

og aktiv tillitsmann i forbundet, og gjorde også 

en stor innsats i velferdsarbeidet for sjøfolk. 

Loggen 7/01 25

Det var 

tider, 

det! 

Frigora – jungmann Arvid Hansen fra Trondheim. 

Fosen - stuert Thor Ervik. 

Bildene er fra MS Frigora (1963), MS Fosen 

(1966) og MS Gulette (1970). 

Frigora – fra venstre matros Harry Hansen fra Harstad og hjelpegutt 

Hans Kleveland fra Molde. 

Fosen – jungmann Kjell Skaget. 

26 Loggen 7/01

Fosen – motormann 

Herman Løvstad. 

Gulette – smører Sverre Michael 

Schjeldrup fra Haugesund. 

Gulette – matros og 

skipstillitsmann 

Kolbjørn Tvedte 

fra Karmøy. 

Gulette – motormann 

Ingolf Smistad fra 

Haugesund. 

Fosen – motormann 

Erling Eriksen. 

Gulette – hjelpegutt Karl Iversen 

fra Tofte i Hurum og stuert 

Olav Skimmeland fra Moster. 

Loggen 7/01 27

kunngjøringer 


INNMELDING 

Navn:.............................................................................................................. 

Fødselsnummer (11 siffer): ........................................................................... 

Adresse: ......................................................................................................... 

Telefonnummer: ........................................................................................... 

E-postadresse: ............................................................................................... 

Fartøyets navn:.............................................................................................. 

Rederiets navn:.............................................................................................. 

Kryss av hvis du er lærling eller elev 

Tidligere fagorganisert – hvor og når (ved overføring må det sendes 

med bekreftelse fra det aktuelle forbund): 

....................................................................................................................... 

Jeg forplikter meg til å følge forbundsvedtektene lojalt og respektere 

alle vedtak fattet av forbundets styrende organer. 

Sted og dato:................................................................................................. 

Underskrift .................................................................................................... 

Leveres forbundets tillitsvalgte om bord eller sendes til 

Norsk Sjømannsforbund, 

Grev Wedels plass 7 N-0151 OSLO. 

Bekreftelse til arbeidsgiver om kontingenttrekk 

Leveres forbundets tillitsvalgte om bord eller sendes direkte til arbeidsgiver. 

Navn: .............................................................................................................. 

Jeg bekrefter at jeg melder meg inn i Norsk Sjømannsforbund og ber 

om kontingenttrekk fra og med første lønnsutbetaling. 

Sted og dato: ................................................................................................. 

Signatur: ........................................................................................................ 

Arbeidsgiver sender kontingenten og opplysninger om innbetaling til 

Sjømennenes Fellessentral, Postboks 232 Sentrum, 0103 OSLO. 

Bankgiro 6027.05.13312. Spørsmål fra arbeidsgiveren til Fellessentralen, 

tlf 22 82 58 13. 

Regler for 

juridisk assistanse 

Juridisk assistanse til medlemmene 

har gjennom hele forbundets 

historie vært et viktig punkt 

i Norsk Sjømannsforbunds vedtekter. 

● Vedtektenes formålsparagraf 

- § 2 - slår fast i punkt 3 at forbundet 

har til formål «å yte 

medlemmer veiledning og 

rettshjelp i saker som er en 

følge av deres tjenesteforhold». 

● I henhold til vedtektene, § 11, 

punkt 7 avgjør forbundsstyret 

når rettshjelp skal ytes etter 

formålsparagrafens punkt 3. 

● Ved tvistesaker i tjenesteforhold 

skal medlemmene først 

henvende seg til tillitsvalgt/tillitsvalgtutvalg 

der dette finnes 

for å søke tvisten løst gjennom 

dette. 

● Dersom løsning ikke oppnås 

gjennom tillitsvalgt-organet i 

rederiet, oversendes saken til 

forbundet. 

● Der tillitsvalgt/tillitsvalgtutvalg 

ikke finnes kan medlemmene 

henvende seg direkte til 

regions- eller forbundskontorene. 

● Dersom tvisten ikke kan løses 

uten saksanlegg, er det forbundsstyret 

som avgjør om sak 

skal anlegges og om forbundet 

skal påta seg de økonomiske 

utgiftene i den forbindelse. 

● Forbundsstyret har avtale med 

flere advokater som fører saker 

på forbundets vegne. 

● Advokatbistand ytes kun etter 

vedtak i forbundsstyret og 

gjennom advokat godkjent av 

Norsk Sjømannsforbund. 

● Juridisk bistand ytes kun til 

medlemmer som har sitt medlemskap 

i orden og for saker 

som er oppstått etter at medlemskapet 

er inngått. 

● Vedtektenes § 19, punkt 7, fastslår 

at medlemmer som skylder 

mer enn 6 måneders kontingent 

ikke kan kreve hjelp eller 

støtte fra forbundet, og at slikt 

medlemskap strykes ved første 

revisjon av medlemsregisteret. 

KONTROLLÉR AT 

MEDLEMSKAPET ER I ORDEN! 

28 Loggen 8/01

Dekning av utgifter til skolering 

Medlemmer i Norsk Sjømannsforbund får dekket utgifter 

til skolering og tillitsvalgtopplæring i forbundets 

egen regi samt tillitsvalgtskolering i fagbevegelsen 

gjennom AOF. Alle kurssøknader til Forbundsskolen og 

til AOFs sentrale kurs skal godkjennes av hovedkontoret 

etter fullmakt fra opplysningskomiteen. 

Det forutsettes at søkerens medlemsskap er i orden. 

Norsk Sjømannsforbund kan dekke medlemmets utgifter 

til brevkurs og brevringer om bord, samt yte kursstipend 

etter søknad på gjeldende skjema etter følgende 

regler: 

1. Norsk Sjømannsforbund dekker ikke kurs eller utdanning 

som er å betrakte som yrkesutdanning og 

høgere utdanning. Medlemmet må da søke Statens Lånekasse 

for Utdanning eller LOs utdanningsfond. (Obs! 

Bare innenriksoverenskomstområdene er berettiget til å 

søke LOs utdanningsfond på grunn av at bare denne 

gruppen betalte inn til det tidligere lavtlønnsfondet 

som nå er omgjort til LOs utdanningsfond.) Forbundet 

dekker heller ikke utgifter til hobbykurs. 

Landsmøtet 2002 

Norsk Sjømannsforbunds 24. ordinære landsmøte 

finner sted på Rica Ishavshotel i Tromsø i dagene 

23.–27. september 2002. Landsmøtet er forbundets 

høyeste myndighet og ordinært landsmøte avholdes 

hvert 4. år. 

Forbundsvedtektenes paragraf 5 sier at landsmøtet skal bestå av 

85 representanter, landsstyrets medlemmer, samt de landsmøtevalgte 

sekretærer. Representantene fordeles matematisk og i 

henhold til medlemstallet i den enkelte region og i utlandet. Medlemstallet 

pr. 31.12 året før landsmøte legges til grunn for mandatfordelingen. 

Regionkontorene og utenlandskontorene arrangerer 

valgene. Valg i regionene foretas på medlemsmøte hvor bare 

medlemmer fra vedkommende region har stemmerett. 

Nominasjon 

Forut for valg skal det foretas nominasjon. Tillitsvalgtutvalg 

og/eller enkeltmedlemmer har rett til å nominere kandidater. Ved 

innstilling og valg av representanter skal det tas hensyn til at de 

forskjellige grupper og distrikt blir representert i den utstrekning 

dette lar seg gjøre. Representantene skal ha fritt mandat til landsmøtet. 

Valgbar til landsmøtet er seilende medlemmer av Norsk 

Sjømannsforbund som har minst 2 års medlemskap, og er bosatt i 

den region som valget omfatter. For å bli valgt til representant 

kreves mer enn halvparten av de avgitte stemmer. I de tilfeller 

hvor dette ikke oppnås, foretas omvalg mellom de som har høyest 

stemmetall. I omvalget får det gjenstå høyst to kandidater for 

hver representant som skal velges. Vararepresentanter velges i 

samme antall og på samme måte som representanter, og inntrer i 

den rekkefølge de er valgt. Fullmaktsskjemaer fylles ut og sendes 

inn til forbundet senest 2 måneder før landsmøtet. Fullmaktene 

skal være underskrevet av 2 personer som velges av medlemsmøtet. 

Fullmaktene granskes av en fullmaktskomite valgt av forbundsstyret. 

Komiteen legger sin innstilling frem for landsmøtet, 

som gjør endelig vedtak om fullmaktenes godkjenning. 

Ikke valgbar 

Forbundsstyrets og landsstyrets medlemmer samt de landsmøtevalgte 

sekretærer, kan ikke velges som representanter. De skal 

være til stede på landsmøtet og har fulle rettigheter i alle saker, 

med unntak av beretninger og regnskaper i den avsluttende landsmøteperiode, 

der de ikke har stemmerett. 

Tiden for landsmøtet skal fastsettes minst 8 måneder før det 

holdes. Melding om tidspunkt skal offentliggjøres i medlemsbladet 

samt sendes regionkontorene sammen med utkast til foreløpig 

dagsorden for landsmøtet. 

2. Kursstipend (utover AOFs stipendordninger). 

Stipend ytes bare til kurs av lengre varighet (mer enn 10 

dager/80 timer) med kr 1.000,- pr. uke for inntil syv uker. 

Stipend ytes bare til kurs arrangert av Arbeidernes Opplysningsforbund, 

AOF (sentralt eller lokalforeninger). 

Deltaking på FA-skolen berettiger til stipend etter 

søknad. Rapport fra kurset det søkes støtte for, leveres 

sammen med stipendsøknaden. Beløpet oversendes 

bankkonto. 

3. Brevkurs. Forbundet dekker medlemmets utgifter til 

følgende brevkurs: Språk (inntil tre trinn) og organisasjonskunnskap. 

Søknader om andre typer brevkurs må 

behandles særskilt i opplysningskomiteen. Se for øvrig 

punkt 1. 

4. Brevring om bord. Ringen må bestå av minst tre 

medlemmer. Ringer kan etableres for språkkurs (inntil 

tre trinn), organisasjonskunnskap og aktuelle samfunnsdebatter 

arrangert av LO. Materiellet bestilles av hovedkontoret 

og tilsendes medlemmet/medlemmene. 

Forslagsrett 

Medlemmer, tillitsvalgtutvalg, regioner, forbundsstyret og landsstyret 

har rett til å sette frem forslag for landsmøtet. 

Forslagene må være kommer inn til forbundsstyret senest fem 

måneder før landsmøtet. 

Forslag til dagsorden og forretningsorden gjøres kjent senest 2 

måneder før landsmøtet. Landsmøtet gjør vedtak om den endelige 

dags- og forretningsorden. 

Landsmøtedelegatene skal motta sakspapirene i god tid før 

landsmøtet. 

Ved avstemning på landsmøtet har hver representant en 

stemme. Sakene blir avgjort ved stemmeflertall. I tilfelle av stemmelikhet 

er forslagene forkastet. 

Forbundsstyret gjør vedtak om hvem av forbundets ansatte 

som skal være til stede på landsmøtet. 

Forbundets kontrollnemnd skal være til stede på landsmøtet, 

med talerett. Kontrollnemnden har forslagsrett i saker som de har 

plikt til å uttale seg om etter vedtektene. 

Forbundet betaler den fastsatte godtgjøring til landsmøterepresentantene. 

Fullstendig protokoll fra landsmøtet sendes regionkontorene 

for videre distribusjon, ifølge forbundsvedtektenes paragraf 5. 

Loggen 8/01 29

dødsfall 

Oline Hulda Mørdre, født 8. juli 1907, døde 23. august 2001. 

Hun var medlem av Sjømannsforbundet i 52 år. 

Arne Taftø, født 5. april 1910, døde 3. mars 2001. Han var 

medlem av Sjømannsforbundet i 45 år. 

Svein Viktor Grøttveit, født 25. januar 1977, døde i desember 

2000. Han var medlem av Sjømannsforbundet i seks måneder. 

gullmerke 

Norsk Sjømannsforbunds hederstegn for 25 års medlemskap 

eller mer, er tildelt: 

Thorbjørn Risan, født 230521 

Idar Siegfried Johansen, født 210933 

Freddy Kr. Karlsen, født 101244 

Arild Andersen, født 050928 

Nils Hartvig Nilsen, født 110934 

Frank E. Johansen, født 200852 

Gunnar Berthelsen, født 241225 

Alf Kristiansen, født 161117 

Bjørn A. Eek, født 150737 

Eva Teigen, født 111029 

Jan Pedersen, født 240144 

Karin Blakkestad, født 050736 

Jan A Kjernsvik, født 070545 

Olav Bakke, født 261247 

Didrik Conrad Varan, født 150938 

Gunnar Ervik, født 111043 

Asbjørn Kalvøy, født 041054 

Andrzei Zenon Dzeiedzic, født 130547 

Ole Georg Koch, født 101145 

Odd Birger Mæle, født 110238 

Harry Bendiksen, født 261031 

Ole Einang, født 010830 

Anne-Lise Erlandsen, født 090534 

Gjermund Gundersen, født 290958 

Renzo Granello, født 190547 

Roar Ulleberg, født 100346 

Einar Elgesem, født 130439 

Jan T. Trondsen, født 290447 

Juridisk telefonservice 

hver fredag 

Hver fredag mellom kl. 09.00 og kl. 10.00 kan Norsk 

Sjømannsforbunds medlemmer kostnadsfritt ta telefonen 

og be om juridisk bistand i saker av privat karakter. 

● Medlemmer som benytter seg av forbundets servicetilbud 

må oppgi fullt navn og fødselsnummer. Før de 

tar telefonen, må de ha tenkt igjennom hva de vil 

spørre om og ha eventuelle sakspapirer for hånden. 

● Forbundet påtar seg ikke ansvar eller kostnader ved 

videre forfølgelse av saker som tas opp. Det må 

bæres av medlemmet selv. 

Ordningen gjelder ikke saker knyttet til tjenesteforhold. 

Slike saker behandles fortsatt etter vanlige 

regler, som er gjengitt annet sted i Medlemsbladet. 

● Ordningen med juridisk telefonservice for forbundets 

medlemmer er basert på en avtale med Advokatene 

i Lykkeberg. 

● Advokatene står til disposisjon hver fredag fra 

kl. 0900 til kl. 1000 på telefon 69 31 85 00. 

Husk at du 

oppgir korrekt adresse! 

Får du ikke medlemsbladet? 

Forklaringen er da sannsynligvis at vi ikke har din 

korrekte adresse. Kontakt i så fall 

Kartoteket, Norsk Sjømannsforbund, Grev Wedels 

plass 7 N-0151 Oslo. (Tlf. 22 82 58 00) - også når det 

gjelder adresseendringer. 

Aktivitetsplan NSF 

Diverse fastsatte møter, konferanser og kurs for Norsk Sjømannsforbund, 

med forbehold om enkelte endringer. 

November 

08-09 Vedtektskomiteen, hovedkontoret 

12 Forbundsstyremøte, Halvorsbøle 

12-14 Landskonferanse for hovedtillitsvalgte, Halvorsbøle 

14-16 Landsstyremøte, Halvorsbøle 

27 Medlemsmøte, Folkets Hus i Sandefjord, 1100 

Desember 

13 Opplysningskomiteen, hovedkontoret 

14 Forbundsstyremøte, hovedkontoret 

2002 

April 

10-11 Regionkonferanse Sør-Øst, Drammen 

11 Regionårsmøte Sør-Øst, Drammen 

August 

12-13 ITF kvinnekonferanse, Vancouver 

13-21 ITF kongress, Vancouver 

September 

23-27 NSF landsmøte 2002, Rica Ishavshotel, Tromsø 

Utbetaling fra fond 

Gusta Monsen Myklebusts Fond for etterlatte etter avdøde 

fiskere. Utbetalinger fra fondet til etterlatte etter fiskere som 

er død i 2000 (uansett årsak) vil bli foretatt i månedsskiftet 

november/desember 2001. Skjemaer fåes ved henvendelse 

til Norsk Sjømannsforbunds regionkontorer, fylkesfiskarlag, 

fiskerirettledere eller til Fiskernes Ulykkeskasse, Pirsenteret, 

7462 Trondheim - telefon 73545850, telefaks 73545895. 

Søknadsfrist: 20.11.2001. 

Takk 

Hjertelig takk for veteranoppholdet på Lillehammer 

28/7-4/8-01. Det var en opplevelse og velkommen ferie. 

Hilsen fra Jenny og Reidar Blom, Rossland 

FORBUNDSSKOLEN 

Fastsatt kursprogram for år 2002 

TRINN 1, VÅR-02, HALVORSBØLE, 12.–15. FEBRUAR 

Påmeldingsfrist: 25. januar 2002 

Veiledere: Tove Andreassen og Roy Arne Rimestad 

TRINN 2, VÅR-02, BERGEN AIRPORT HOTEL, 

23.–26. APRIL 

Påmeldingsfrist: 5. april 2002 

Veiledere: Anita Furuvik og Jakob Utne 

VEILEDERSAMLING, SOMMER-02, LEANGKOLLEN, 

10.–13. JUNI 

TRINN 1, HØST-02, HALVORSBØLE, 20.–23. AUGUST 

Påmeldingsfrist: 2. august 2002 

Veiledere: Anna Kvithyll og Jarl Odinsen 

Påmelding med navn, adresse og fartsområde (innenriks, 

utenriks eller fiske) sendes til 


Grev Wedels plass 7 

N-0151 OSLO 

Administrasjonssekretær Torill Evensen ved Sjømannsforbundets 

hovedkontor (telefon 22825800) kan gi 

nærmere opplysninger om Forbundsskolen. 

30 Loggen 7/01

Norsk Sjømannsforbund - Sjømennenes Hus 

Grev Wedels plass 7 N-0151 OSLO - Telefon: 22 82 58 00 -Telefaks: 22 33 66 18 

Internett: www.sjomannsunion.no - E-post: firmapost@sjomannsunion.no 

Kontortid: 0750-1540 (16/9-14/5) - 0800-1500 (15/5-15/9) 

Bankgiro 9001-06-16300. 

Telefonnummer hjem mobil 

Forbundsleder Erik Bratvold 67 07 91 41 90 79 54 97 

Nestleder Rigmund Storøy 55 93 57 63 90 57 49 14 

Telefonnummer dir. innvalg mobil 

Org.sekretær Anne-Beth Skrede 22 82 58 03 90 74 76 98 

Tariffsekretær Harald Særsten 22 82 58 04 90 74 72 65 

Adm.sjef Svenn Ola Prestmarken 22 82 58 10 95 08 07 20 

Info.ansvarlig Morten Øen 22 82 58 06 92 40 75 91 

Saksbehandler Arvid Dale 22 82 58 11 91 38 42 77 

Saksbehandler Geir Hagerupsen 22 82 58 05 90 01 64 24 

Saksbehandler Svenn-Tore Falch 22 82 58 21 92 43 78 88 

Saksbehandler Hellen Solhaug 22 82 58 22 97 15 04 94 

Saksbehandler Johnny Hansen 22 82 58 08 91 18 55 77 

Saksbehandler Line Heimstad 22 82 58 16 41 45 96 10 

Saksbehandler Kurt-Inge Angell 22 82 58 33 90 82 69 26 

Kst. ITF-koordinator Erling C. Ween 22 82 58 25 90 50 60 84 

Forbundsstyret - seilende: 

Tormod Storås, Stavanger - 51 56 46 71 

Tommy Wedel, Sandefjord - 33 46 00 40 

Anita Furuvik, Hundhamaren - 73 98 19 99 

Knut Nikolaysen, Skottland - +44-1674-675274 

Harald Johansen, Tromsø - 77 67 50 04 

Paul Jan Pedersen, Rognan - 75 69 12 11 

Rolf Erik Riksfjord, Molde - 71 24 44 58 

Landsstyremedlemmer (i tillegg til forbundsstyret): 

Marlén Hauge, Sandnessjøen - 75 04 35 39 

Jørn Halsen, Sandnessjøen - 75 04 17 06 

John Rønnevik, Sveio - 53 74 02 54 

Jarle Schjølberg, Hansnes - 77 74 73 18 

Kaare Mathisen, Larvik - 33 11 40 96 

Olav Herøy, Fedje - 56 16 41 71 

Arne Ringstad, Tjørvåg - 70 08 36 06 

Ole Kvadsheim, Essex, England 

Regionledere: 

Oddmund Helgesen,Tromsø (Nord) - 77 61 39 11 

Roy Nilsen, Seierstad (Midt-Norge) - 74 27 55 72 

Jakob Utne, Utne (Vest) - 53 66 69 18 

Jarl S. Odinsen, His (Sør-Øst) - 37 01 05 09 

Kontrollnemnd: 

Anne Beate Mellegaard (leder), Oslo - 22 64 09 84 

Odd Rønning, Vanvikan - 74 85 61 59 

Lill Ødegaard-Jensen, Skien - 35 53 02 34 

Regionkontorer: 

BERGEN: Region Vest - Sjømennenes Hus, Østre Muralm. 

1b, 5012 Bergen. 

Kontortid 1000-1500. Telefon 55 90 73 80. Faks 55 90 73 81. 

Kjell Paulsen privat 55 19 03 39. 

TROMSØ: Region Nord - Søndre Tollbugate 3A, PB 144, 

9252 Tromsø. Telefon 77 61 37 50 - 77 61 37 51. 

Faks 77 61 37 55. Postgiro 0803-3015500. 

Werner Kiil privat 77 71 04 13. 

SANDEFJORD: Region Sør-Øst - Jernbanealléen 13, 

3210 Sandefjord. Telefon 33 46 33 49. Faks 33 47 31 39. 

Mobil 90 55 92 45. Ole Rivelsrud privat 33 48 22 33. 

ÅLESUND: Region Midt-Norge - Tollbugate 8, 

6002 Ålesund. Telefon 70 12 13 85. Faks 70 12 87 67. 

Fredd Nilsen privat 70 27 52 94. 

Forbundskontorer: 

STAVANGER: Ny Olavskleiv 16 III, PB 457, 4002 Stavanger. 

Telefon 51 50 02 48. Faks 51 50 02 49. 

Kristen Haveland privat 51 59 31 80 - 91 31 88 28. 

MIAMI: Norwegian Seamen's Union, 1001 North America 

Way, Room 111, Miami, Fla. 33132 USA. 

Telefon +1-305-371-3120. Faks +1-305-371-2211. 

Johan Øyen privat +1-786-777-0433. +1-305-491-5469 (mobil). 

Jacqueline Smith privat +1-786-395-5999 (mobil). 

Nina Espeli Allen +1-305-318-8107 (mobil). 

E-post: nsumiami@nsu.org 

YOKOHAMA: Norwegian Seamen’s Union, c/o Navios 

Yokohama, Shinko-cho, Naka-ku, Yokohama 231-0001, 

Japan. Telefon +81-45-212-1761. Faks +81-45-212-1760. 

Terje Grimsrud privat +81-45-681-3415 (telefon & faks). 

E-post: terjejap@pastel.ocn.ne.jp 

Norsk Sjømannsforbunds kontakter: 

Haugesund: Kirkegt. 166, 5525 Haugesund. 

Tel. 51 50 02 48 (Stavanger-kontoret). 

Kontortid 1030-1445 følgende onsdager: 12/12. 

Sotra: Oskar Ekren, Kallestadvik, 5382 Skogsvåg. 

Tel. 56 33 60 82. Faks: 56 32 11 66. Mobil 95 70 75 74. 

Kristiansund: Georg Rokstad, Storskarven 1, 

6514 Kristiansund. Tel. 71 67 47 76. Faks 71 67 58 98. 

Mobil 91 62 79 73. 

Myre: Arnt Petter Baade, postboks 36, 8439 Myre. 

Telefon 76 13 43 47. Mobil 90 77 39 78. 

Skottland: Knut Nikolaysen, 22 Burnside Place, Ferryden, 

Montrose DD10 9RB, Skottland. Tel. +44-1674-675274. 

Faks +44-1674-673582. Mobil +44-0802-237175. 

Regionenes kontakter: 

Namsos: Roy Nilsen, 7815 Seierstad. 

Tel. 74 27 55 72 - 91 30 65 80. 

Brønnøysund: Bjørnar Pedersen, 8930 Bindalseidet. 

Tel. 75 03 14 23. 

Sandnessjøen: Jørn Halsen, Oskar Bråtensgt. 3, 

8800 Sandnessjøen. Tel. 75 04 17 06. 

Bodø: Paul Jan Pedersen, Nyholmsgt. 15, 8005 Bodø. 

Tel. 75 54 96 50. Privat 75 69 12 11 - 94 77 47 38. 

Faks 75 69 19 39. 

Hammerfest: Ole Holmen, Storgt. 37, 9600 Hammerfest. 

Boks 194, 9601 Hammerfest. Tel. 78 41 15 80. Faks 78 41 15 

80. Privat 78 41 70 04. Mobil 94 86 89 97 - 91 58 75 32. 

Leangkollen & Halvorsbøle: 

Quality Hotel Leangkollen, Bleikeråsen 215, 1387 Asker. 

Tel. 66 76 70 00. Faks 66 76 70 77. 

Quality Hotel Halvorsbøle, 3520 Jevnaker. 

Tel. 61 31 29 00. Faks 61 31 51 26. 

Loggen 7/01 31

B-BLAD 

Returadresse: Norsk Sjømannsforbund, 

Grev Wedels plass 7, N-0151 Oslo. 

i frontlinjen for norske sjøfolk 

● Stiftet 25. september 1910. I 1933 sluttet Norsk Matros og Fyrbøterunion og Norsk Stuert og 

Kokkforbund lag. Da fikk forbundet sitt nåværende navn. I 1934 ble havfiskere og fangstfolk 

organisert i forbundet. Senere på 30-tallet kom radiooffiserer og elektrikere 

med. 

● Organiserer sjøfolk, havfiskere og fangstfolk. 

● Har tariffavtaler for dekk-, maskin- og catering-ansatte i innenriks og 

utenriks fart. Dessuten for radiooffiserer, elektrikere, stuerter/forpleiningssjefer 

- og for havfiskeflåten. 

● Tilsluttet Landsorganisasjonen i Norge (LO), Nordisk Transportarbeiderføderasjon 

(NTF), Europeisk Transportarbeiderføderasjon (ETF) og 

Internasjonal Transportarbeiderføderasjon (ITF). 

● Samarbeider med LO-forbundene, andre norske sjømannsorganisasjoner og 

fagforbund verden over, i saker av felles interesse. 

SOM MEDLEM AV FORBUNDET HAR DU: 

orden på lønns- og arbeidsvilkårene 

rett til juridisk bistand i faglige tvister 

rett til stønad under arbeidskonflikter 

kollektiv hjemforsikring og gruppelivsforsikring 

i SpareBank 1 Gruppen 

avtalefestet effekt-erstatning 

avtalefestet ulykkes- og dødsforsikring 

rett til å delta i en omfattende kursvirksomhet

Blinkskudd fra havet Side 20 - TVU-INFO

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?