BYGGFAGBLADET - Tømrer og Byggfagforeningen

NR.01.2005
BYGGFAGBLADET
Tømrere Snekkere Taktekkere Blikkenslagere Glassmestersvenner Ventilasjon Montører
www.byggfag.org
DET TRENGS
EN VIRKELIG
PENSJONS-
REFORM!
side 4
TØMRER OG
BYGGFAG-
FORENINGEN
BLIR MEDLEM
I BEGRAVELSES-
BYRÅ FONUS side 10
PPPP - po prostu po polsku:
Kapittel 3
POLSKE
FAGFORENINGSKAMERATER
side 8-9
NYTT OM RØLP
BRENDMOE &
KIRKESTUEN-DOMMEN side 14 - 15

LEDEREN
avleder
Alternativ Solidaritet i 2005:
- Kineseren får arbeid til sultelønn
- Normannen får midlertidig arbeid
- Direktøren og eieren håver inn mer
penger enn de har vett til å bruke
- LO er garantist
BYGGFAGBLADET
Redaktør: Egil Mongstad
Red.sekr.: Kjell Skjærvø
Telefon: 22 99 28 70
Telefaks: 22 99 28 71
E-post: post@byggfag.org
www.byggfag.org
Åpningstider:
Mandag - torsdag kl. 8.00 - 15.30
15. mai - 15. sept. kl. 8.00 - 15.00
Fredager kl. 8.00 - 13.30
Grafisk Prod.: Gjerholm Design AS
Forsidefoto: “Tause vitner”
Fotograf: Odd Magnar Solbakken
Leder Egil Mongstad
Millionlønn og fallskjermer gir
deg rikdom. Men ingen respekt.
(gammelt tømrerord)
LOs ledelse:
PASSIVE TILSKUERE
TIL MAKTENDRING?
Norsk økonomi går så det griner, og arbeidsledigheten er kanskje lavest i Europa;
Er det da mulig å skrive om forverringer?
Dette solidaritetsalternativet er jo så vellykket at det er oppstått rene konkurransen i å ta æren for vidunderet.
- Gerd Liv Valla og Stein Regård i LO hevder at de har ”moderert” hele Norge til velstand.
- NHO hevder at bedriftslederne i Norge er kjempeflinke, og det er beklagelig men forståelig at de raner
til seg millioner av bedriftsverdiene hvert år.
- Bondevik og Foss hevder at Bondevik2 regjeringen har æren for alt som er godt i landet.
Det er bare det at innenfor dette vellykkede “Solidaritetsalternativet” foregår det en daglig omfordeling;
Fra de fattige til de rike.
Vi godtar at eiere og ledere tar ut mesteparten av verdiene skapt av vår felles innsats.
Vi sitter og ser på at fordelingsutviklingen er ute av kontroll, og at enkeltpersoner beriker seg og stikker
av til utlandet for å slippe skatt.
Vi ser at forskjellene øker dag for dag.
Vi ser at holdningene endres.
Vi ser at folkestyret svekkes.
Og så sitter vi fagorganiserte som “spurver i tranedans” og ser på at samfunnet forandrer seg i rekordfart,
og ikke til vår langsiktige fordel.
La oss gjøre et tankeeksperiment:
- Hvis vi kunne fjerne oljeøkonomien, og skulle leve av det vi produserte for.
- Hvis kineserne ble lei av å produsere billige varer for oss til sultelønn og under slaverilignende forhold.
- Hva da.
Da ville Norge være en nasjon med store problemer.
Men forskjellene mellom fattig og rik ville fortsette å øke, og konsekvensene ville blir mye mer dramatiske;
De fattige ville blir virkelig fattige, i internasjonal målestokk, - og de rike ville bli enda rikere, slik som de virkelig
rike i EU-landene.
Det er derfor forunderlig at LOs ledelse ikke i større grad utnytter situasjonen til vårt felles, - og særlig til de
svakestes beste.
Hvis Solidaritetsalternativ og lønnsmoderasjon er så vellykket at samfunnsøkonomien nærmest er avhengig av
vår velvilje, så må LO ha stor samfunnsmakt.
Hva med å bruke makta si til offensiv mobilisering for å:
- Bekjempe sosial dumping
- Heve minstelønningene
- Forsvare stillingsvernet til de svakeste
Og mange andre viktige saker, som kunne motvirke forskjellsNorge, og dempe den sosiale ulikheten.
Hvis ikke LO mobiliserer i stor stil foran Tariffoppgjøret i 2006, og gjør det
klart at de forstår at moderasjonen har sin politiske pris; - ja da blir
Solidaritetsalternativet et narrespill. Og det kommer en politisk regning
som skal betales av fremtidens LO-ledere og politiskere.

VERDENS STØRSTE
Piet Hein
Hvorfor jeg valgte dette diktet?
“Grunnen til at jeg valgte dette diktet er at
det sier litt om at det ikke alltid er like lurt å
la fornuften styre alle valgene man må ta
her i livet.”
"Jeg utfordrer Anders Kvifte,
Follo Bygg og Eiendom AS"
Stein Gaarder
At appellère
til fornuften
er verdens største
slag i luften.
BYGGFAGBLADET 1/2005
3

4
OPPRISS
DET TRENGS
EN VIRKELIG
PENSJONSREFORM!
Pensjonskomisjonens forslag, og det forslaget til ”kompromiss” som er avtalt
mellom LO-ledelsen og Arbeiderpartiet, har vakt sterke reaksjoner innen fagbevegelsen.
De fleste interessegrupper klamrer seg nå fast til “status quo”, og
mange krever at en pensjonsreform skal avgjøres gjennom valget til høsten.
At endringer i pensjonsavtaler er vrient,
viser LOs egen håndtering av Den
Norske Fagorganisasjons Pensjonskasse,
en sammenhengende misère som LOs
ledelse dyttet foran seg i et par generasjoner.
De som er interessert i pensjonshistorie,
kan bestille historiker Harald
Berntsens utmerkede bok; “Bukken til
havresekken”, ved henvendelse til
post@byggfag.org.
En reform er påkrevd
Dagens ordning inneholder så mange
urettferdigheter at den er moden for
reform. Det er vår oppfatning at
Pensjonskommisjonens forslag ikke vil
kunne løse disse problemene fullt ut, og i
tillegg skaper det nye. Det skapes for
stor utrygghet blant store arbeidstakergrupper,
og det er knyttet stor usikkerhet
til de scenarier som tegnes opp. I fagbevegelsen
har kommisjonens forslag
blitt oppfattet som et angrep på de
svakeste. Dette er ikke noe godt utgangspunkt
for en reform.
LO-ledelsens forlik med Arbeiderpartiet
har heller ikke skapt den nødvendige
avklaring for å kunne gjennomføre en,
etter min oppfatning, nødvendig reform.
Slik som utviklingen ser ut i dag, er
stadig flere LO-forbund på vei ned i
skyttergravene, og sier nei til enhver
pensjonsreform av frykt for at deres
medlemmer skal komme dårligere ut
enn andre. Det er tragisk hvis LOforbundene
ender opp med å forsvare
dagens ordning med “søkke og snøre”.
Disse forbundene representerer flertallet
av de arbeidstakerne som virkelig har
behov for en folketrygd som er økonomisk
bærekraftig, men som samtidig
er såpass rettferdig at det er politisk
mulig å forsvare den. Dersom LOkongressen
i mai 2005, ikke klarer å
samle seg rundt både en virkelighetsbeskrivelse
av fremtiden og noen
grunnleggende krav til en rettferdig
pensjonsreform, vil mulighetene, for å
skape en reform som bidrar til sosial
trygghet og rettferdighet, svekkes. Vi vil
i det følgende driste oss til å peke på
noen sentrale dilemmaer som de sentrale
aktører som skal tegne opp morgendagens
pensjonsreform, - etter min oppfatning
ikke kan unngå å ta stilling til.
1. Skal fremtidens pensjoner finansieres
innenfor en ”normal samfunnsøkonomi”,
eller i hvilken grad skal
nasjonens oljeinntekter brukes til å
saldere underskudd i en generasjons
pensjonsutgifter? På Fellesforbundets
representantskapsmøte sa Jens
Stoltenberg, på direkte spørsmål,
at alle inntektene av oljepengene vil
kunne brukes til å betale pensjonsunderskudd,
og mer til. For oss er
dette et strategisk spørsmål som LO
bør ta stilling til, - ikke minst av
hensyn til fremtidens arbeidsplasser.
2. Det må skapes et samfunnsmessig
akseptabelt nivå for minstepensjonister
som, i rimelig grad, er uavhengig
av opptjening. I fremtiden vil antakelig
arbeidslivet forandre seg, og man
kan se for seg at det å basere en
pensjonsreform i så stor grad på et
tradisjonelt og langvarig forhold
mellom arbeidsgiver og arbeidstaker,
kan skape problemer for nye grupper
i fremtiden. Det å skape sosial
trygghet i omstilling blir et viktig
mål for å bidra til at arbeidstakere
ønsker å omstille seg. I motsatt fall
vil vi alle klamre oss til det bestående,
fordi den sosiale trygghet er knyttet
opp i mot en fast arbeidsgiver.
Det betyr at dersom man vil
fjerne besteårsregelen, noe som kan
være fornuftig, så må man finne nye
ordninger for å skape rettferdighet
for de som tvinges til å være fleksible
i arbeidslivet. Dette kan bety at man
må definere situasjoner som
omstillingsledighet, hjemmeværende
med barn, familiepleie og andre
situasjoner på en slik måte at folk
opparbeider pensjonsrettigheter.
3. Pensjoner ut over minstepensjonen
bør samordnes der hvor det offentlige
skal betale deler av regningen. Det
bør lages stramme og klare retningslinjer
som gjør at samfunnet ikke
påføres utgifter, i urimelig grad, ved
at sterke pressgrupper forhandler
seg frem til pensjonsordninger
lokalt. Høy-inntektsgrupper som
ønsker å sikre sin status også i
alderdommen må finansiere dette
ved egen sparing.
4. Det må ryddes opp i forholdet mellom
privat- og offentlig sektor.
I fremtidens internasjonaliserte og
konjunkturutsatte økonomi vil det
i økende grad bli vanskelig å opprettholde
forkjeller mellom disse to
sektorene. Å tenke seg en situasjon
der en pensjonsreform skal garantere
store grupper av offentlig ansatte en
ytelsesbasert pensjonsgaranti på
66% av opp til en grense på 12G
(folketrygdens grunnbeløp), vil
oppfattes som urimelig for andre
samfunnsgrupper. Dette gjør det
svært vanskelig å skape forståelse
for en nødvendig pensjonsreform.
Dersom de ytelsesbaserte pen-

sjonene i offentlig sektor skal videreføres,
bør det være et krav at maksimumsgrensen
senkes; - for eksempel til
6G.
5. Det bør foretas en konsekvensutredning
av en evt. økt satsning på tjenestepensjoner.
Tjenestepensjoner har
den virkning at de motvirker utjevning
i samfunnet. Dvs. at mens folketrygdens
utbetaling minker, prosentvis, for
høyinntektsgruppene, vil tjenestepensjoner
motvirke en slik utvikling. Da vil
vi i økende grad videreføre inntektsforskjeller
inn i pensjonstilværelsen.
Særlig ytelsesbaserte pensjonsavtaler
vil tendere til å motvirke sosialt begrunnet
inntektsutjevning for pensjonister.
Det kan ikke være det offentliges
ansvar å forlenge samfunnets ulikheter
i inntekt.
Det er behov for en rask avklaring i
disse spørsmålene, og jeg håper at LOkongressen
kan bidra til klarhet.
Det er fra enkelte krevd at pensjonsreformen
skal behandles gjennom valget
2005. Da blir det ekstra viktig å skape
klarhet i hva valget dreier seg om;
Hvilke reelle alternativer finnes. I dag
er vi som velgere forvirret, ettersom
ekspertene strides, også om virkelighetsbeskrivelsen.
Morgendagens fagorganiserte kan
komme til å bebreide oss for at vi ikke
gjorde viktige endringer i 2005.
TEKST: Egil Mongstad
BYGGFAGBLADET 1/2005
STOCKMANNS
HAMMER
Spennende ny pris fra Tømrer og Byggfagforeningen
Ibsens skuespill “En folkefiende” er en klassiker innen litteraturen. Stykket
handler om en kommunelege som avslører at bygdas bad, og største
inntektskilde er forgiftet. I begynnelsen blir han helt, men ettervert som
makthaverne og allmuen skjønner at dette vil skape problemer for bygdas
økonomi, snur stemningen og han blir en folkefiende.
Dette er et tema som er høyaktuelt
i dagens arbeidsliv.
Det finnes mange eksempler på at
enkeltpersoner som har sagt i fra om
skadelige og/eller ulovlige forhold i sin
bedrift, har blitt utsatt for mobbing,
både fra ledelsen og fra kolleger.
Nettopp i disse dager foretas det
endringer i både Grunnloven og Arbeidsmiljøloven,
for å styrke ytringsfriheten
for enkeltpersoner.
Årsmøtet i Tømrer og Byggfagforeningen,
14. mars 2005, ønsker å bidra til en mer
åpen og kritisk utvikling og vedtok derfor
å opprette en pris for slike varslere,
eller ”whistle-blowers”. Prisen vil bestå
av en hammer i sølv som vi foreløpig
kaller “Stockmanns Hammer”, spesiallaget
for oss av AS Karat. Årsmøtet kan
og tenke seg at det knyttes en
diplom og en pengesum til
prisen, og at den deles ut en
gang i året.
Foreningens styre har fått
fullmakt å utarbeide statutter
m.m. for prisen innen sommeren
2005. Vi vil og invitere til samarbeide
med kompetente personer, utenfor
foreningen, for å gi stor autoritet til
prisen.
På denne måten ønsker foreningen å
bidra til at enkeltpersoner med stor
integritet, som utsetter seg for kritikk
av makt- eller økonomihensyn, ved å
avsløre kritikkverdige forhold for enkeltmennesker
eller for fellesskapet, får et
rom der de blir anerkjent som helter,
ikke som problemer.
Byggfagbladet vil
komme tilbake med mer informasjon
om Stockmann Hammeren, etter hvert
som denne prisen tar form
TEKST: Egil Mongstad
5

6
REPORTASJE
Kapittel 3
FAGFORENINGSKAMERATER
Tømrer og Byggfagforeningen har sammen med
Oslo Bygningsarbeiderforening organisert mellom
80 og 100 polske bygningsarbeidere. Som kjent
har vi ansatt en deltidsmedarbeider, Elzbieta
Maliszewska, for å bidra med tolking og informasjon
overfor de av polakkene som ikke snakker
godt nok norsk.
Mandag 1. februar var det innkalt til møte på
“Kvisten” for de polske medlemmene i de to
samarbeidende foreningene. Per Wenneberg, fra
Sparebank1 Forsikring, informerte om forsikringsrettigheter
i og utenfor Norden. “Kvisten” var
“fylt til randen”, over 50 hadde møtt opp!
Ela, er vår kontaktperson.
Dette eksperimentet med å organisere
arbeidsinnvandrere helt fra begynnelsen
av en “innvandringsbølge” er svært
interessant. Det gir fagforeningene
mulighet til å opptre som problemløsere
for innvandrerne, ikke bare som “politi”
som skaper problemer for dem i
“frynsete” arbeidsforhold.
Vi skal ikke på noen måte forsøke å
gjøre opp status på dette arbeidet, men
det kunne allikevel være fristende å peke
på noen muligheter som åpner seg
gjennom det regime som er etablert.
1. Fagforeningene og polakkene har
fått et mer konstruktivt forhold til
ADECCO, der de aller fleste er ansatt.
2. ADECCO har undertegnet trekkavtale,
(ikke tariffavtale), og aksepterer
at polakkene er fagorganiserte.
3. Vi har fått, gjennom Elas arbeide, en
viktig informasjonskilde inn i den
mer useriøse delen av leiefirmaene.
(Polakker i Norge snakker sammen).
Dette betyr at vi samler informasjon
om de firmaene som driver med
falske ansettelseskontrakter og
lønnsavtaler.
4. Det er løst en rekke tvister om lønn
og fagstatus.
5. Og så er det selvsagt spennende og
utfordrende for en fagforening å bli
“internasjonalisert” i et slik tempo.
Det er vårt inntrykk at vi har fått en fin
gjeng med polske fagforeningsmedlemmer,
som er aktive, kritiske og faglig
dyktige. Vi tror at de vil være med å
styrke foreningene i fremtiden.
Grenland
Bygningsarbeiderforening
Grenland Bygning har valgt en noe
annen angrepsvinkel i forhold til
ADECCO og polakker,Vi har mottatt skriv
fra foreningen og klubber i området,
der de krever tariffavtale i bedriften. Vi
har altså innen østlandsområdet to
ulike former for taktikk for å oppnå

yddige forhold og forhindre lønnsdumping.
Oslo foreningene har ikke
krevd tariff-avtale i ADECCO. Det er vår
oppfatning at verken bedriften eller de
polske medlemmene som vi har der
ville klare å praktisere en tariffavtale,
med akkord-tariff og tillitsmannsapparat.
Slik som situasjonen ser ut i
dag ville ADECCO kunne smykke seg
med begrepet tariffavtale, uten at det
hadde det nødvendige innhold for våre
medlemmer i bedriften.
Vi har og valgt å akseptere et lønnsnivå
på kr. 125,- per time som “ikke sosial
dumping”. Vi samarbeider med alle
gode krefter for å få ryddet opp i de
bedriftene som ligger lavere i lønnsnivå.
Dersom FOB blir allmenngjort, er det
dette lønnsnivået som kommer til å bli
gjort gjeldende.
Det er jo spennende at foreninger velger
ulike virkemidler, da kan vi jo lære av
hverandre.
Informasjon?
Det er et stort behov for informasjon
over for disse innvandrergruppene, og
vi synes at de ulike myndigheter gjør
for lite. Ela blir overøst med spørsmål
om norske samfunnsforhold, som ikke
vi er vant til å svare på. Vi har derfor
tatt kontakt med ulike departement, for
å undersøke om det er mulig å få noe
støtte til den mer generelle informasjonsvirksomheten
som Ela driver, men hittil
har vi hatt liten suksess.
Ei heller har vi hørt noe fra FF og LO.
Byggfagbladet kommer sikkert tilbake
til dette senere.
PPPP – po prostu po polsku
BYGGFAGBLADET 1/2005
W kazda srode w godzinach 10.00 – 14.00
Elzbieta Maliszewska
pomaga w sprawach zwiazanych z praca, placa i przepisami obowiazujacymi
w Norwegii
Møllergata 37, 8. pietro
dzwonek: Tømrer og Byggfagforeningen albo Oslo Bygningsarbeiderforening
tlf. 22 36 81 42
•
Na ostatnim zebraniu informowalismy o ubezpieczeniach jakimi sa objeci
nasi czlonkowie. Jeszcze raz przypominam, ze kazdy wypadek w pracy
powinien byc opisany i zgloszony do Arbeidstilsynet. Jesli firma, u ktorej
pracujecie, nie dopelnila tego obowiazku, prosze zawiadomic o tym Adecco.
Kazdy wypadek w czasie wolnym od pracy nalezy zameldowac do
SpareBank1. To samo dotyczy innych wypadkow jak wlamanie, kradziez itp.
Pytania w konkretnych sprawach zwiazanych z ubezpieczeniem zwiazkowym
prosze kierowac do nas.
•
Adecco prosi zeby wszyscy, ktorzy mieszkaja prywatnie, zglosili swoj nowy
adres do dzialu personalnego. Prosimy tego przestrzegac, aby uniknac
konfliktow dotyczacych np. podwojnego placenia za mieszkanie przy pracy w
innych rejonach Norwegii. Poza tym jest to jeden z obowiazkow pracownika
wobec pracodawcy.
•
Wszyscy ci, ktorzy pracuja za 115, kr. na godz., a juz sa po okresie probnym,
powinni zlozyc pisemne podanie o podwyzke. Najnizsza stawka godzinna dla
fachowcow to 125 kr. Jesli ktos nie otrzyma podwyzki, to powinien dostac
uzasadnienie tej decyzji z Adecco.
W kwietniu wszyscy dostana czesciowo wypelniona deklaracje podatkowa za
rok 2004. Polacy pracujacy w Norwegii maja mozliwosc odpisania niektorych
sum od podatku. Urzad podatkowy nie zgodzil sie na zorganizowanie
specjalnego zebrania dla Polakow. Dlatego aby uzyskac pomoc we wlasciwym
wypelnieniu deklaracji, z uwzglednieniem wszystkich ulg podatkowych,
nalezy zglosic sie do:
Oslo Likningskontor - Tøyen Senter - Hagegt. 23 – godz. 09.00 – 15.00
Nalezy zabrac ze soba przyslana deklaracje podatkowa, dokumenty dotyczace
rodziny, ewent. bilety lotnicze itp. Zeby uniknac nieporozumien jezykowych
najlepiej isc tam razem z kolega, ktory mowi w miare dobrze po norwesku
albo angielsku. W imie solidarnosci z kolegami Polakami nalezy przekazac
uzyskana wiedze poczta pantoflowa, tak aby dotarla do wszystkich.
Termin oddania deklaracji podatkowej: 30. kwiecien
Elzbieta Maliszewska
7

8
REPORTASJE
Organisasjonsarbeider Tor Mostue frøs ikke på øra, og trengte ikke øyeblikkelig hjelp. “Faner i snøen har sin egen sang…”.
Onsdag 2. mars gjennomførte osloforeningene i El&It
og Fellesforbundet en aksjon foran byggeplassen til
det nye Sentralsykehuset i Akershus (SIA). Dette var
en punktdemonstrasjon med et begrenset antall, og
nok bygningsarbeidere tok seg fri fra jobben og
møtte frem, - til at aksjonen må betegnes som svært
vellykket. En rekke fagforeningsfaner vaiet i kulde
og solskinn.
TEKST: Egil Mongstad
FOTO: Odd Magnar Solbakken
Når aksjonen ble avholdt, var det
allerede klart at den hadde hatt virkning.
PEAB AS hadde etter press reforhandlet
sine kontrakter med de underentreprenørene
som betalte utenlandsk
arbeidskraft kr. 50,- i timen. Nå skal alle
kontrakter inneholde en timelønn på
minst kr. 125,- i alle fall på papiret.
Så får vi se hva fremtiden og fagforeningenes
undersøkelser vil vise.
At entreprenørene har et litt vanskelig
forhold til sosial dumping, var vi klar
over. Mange av dem ønsker nok heller å
“sette seg på toppen av systemet”, og
å tjene ekstra-penger på denne mennesketrafikken
som enkelte leiefirmaer
driver med. Sjøl om selveste NHO har
gått “kanossagang”, etter press fra
Fellesforbundet og egne bransjeforeninger,
så er nok den ekstraprofitten
som dette markedet kan innebære,
fristende for mange byggeledere.
Mange ønsker nok å oppveie sin egen
manglende effektivitet, gjennom lave
lønninger til utlendinger.
Det er allikevel to bedrifter som fortjener
litt spesiell omtale:
AF Ragnar Evensen AS nektet 10 av
sine ansatte å ta fri (uten lønn) for å
delta i denne demonstrasjonen. (Og så
vi som trodde at “alle” burde ha
interesse av å hindre sosial dumping.)
Men direktør Arild Moe, i AFR, ønsket å
gå lengre en dette. Han nedla og
“forbud” mot at klubblederen brukte
sin tillitsmannstid til å delta i en lovlig
demonstrasjon som hele AFR-klubben
støtter.(!) Dette er en kinkig sak som
strider mot manges retferdighetsoppfatning.
Vi har bedt forbundets distriktssekretær
om å vurdere dette i henhold
til lov- og avtaleverk.
Det andre forholdet vi må nevne, er
Bjørn Sund, prosjektleder på SIA, og
PEAB AS.
Sjøl om byggeplassen SIA var “åstedet”
for dumpingen, fant ikke prosjektlederen
å ville bidra til å unngå slik
sosial dumping for fremtiden. Vel, vel.
AKSJON MOT SOSIAL
DUMPING PÅ “SIA”

Leder for Osloelektrikerne, Geir Bredde åpnet møtet.
Kjell Bjørndalen og Roy Pedersen “koseprater”.
PEAB AS på plassen fulgte opp ved å
nekte sine fagorganiserte bygningsarbeidere
å “komme utafor gjerdet” for
å delta i demonstrasjonen. Derfor har vi
satt Odd Magnar Solbakkens bilde av
PEAB-ansatte som er inngjerdet av sin
egen bedrift, på forsiden i dette nummer
av Byggfagbladet.
Herved skulle både ros og ris være utdelt,
og alle var enige om at det var en fin
dag!
Ingen “svartmaling” fra disse gutta.
LØPESEDDEL:
BYGGFAGBLADET 1/2005
NEI TIL SOSIAL DUMPING
Det er nå registrert 25000 utenlandske arbeidere i Norge. Tusener er her i tillegg
uten registrering. Det er på flere byggeplasser avdekket timelønninger fra 40 til
60 kroner timen. Samtidig jobbes det lange dager, seks eller sju dager i uka, uten
overtidsbetaling. Dette er å snu klokka flere tiår tilbake og er en grov
utnytting av arbeidsfolk. Leiebedrifter som opererer med slike lønninger
fortjener merkelappen halliker. NHO har så langt gått imot tiltak som hindrer
lønnsdumping. Fortsetter denne utviklingen blir resultatet flere arbeidsulykker, økt
arbeidsløshet, reduserte skatteinntekter og mindre offentlig velferd.
Bondevikregjeringen kan komme til å gjøre vondt verre med sine forslag til
endringer av Arbeidsmiljøloven. Arbeidslivslovutvalget foreslår blant annet
generell adgang til midlertidige ansettelser samt økt adgang til overtid og lengre
dager uten overtidsbetaling.
Derfor gjennomføres en demonstrasjon ved byggeplass
Nye Ahus i Lørenskog 2. mars mellom kl. 11.00 og 12.00.
Oppmøte: hjørnet Hagasvingen/Sykehusveien.
Appeller ved: Kjell Bjørndalen, leder Fellesforbundet og
Hans Felix, leder EL & IT Forbundet
Vi krever:
• Allmenngjør tariffavtaler
• Autorisasjonsordning for utleie/vikarbyråer
• Utleie fra vikarbyråene må avtales med de tillitsvalgte og begrenses til
konkrete personer.
• Stat, fylker og kommuner må kreve norske lønns- og arbeidsforhold for alle
oppdrag.
• Bedriftstillitsvalgtes innsynsrett hos bedriftens underentreprenører
•Fagforeningers innsynsrett i lønns- og arbeidsvilkår hos bedrifter u/tariffavtale.
• Hovedentreprenør må gis solidaransvar for at skatter og avgifter innbetales
for alle oppdrag på byggeplassen.
Vi ønsker utenlandsk arbeidskraft velkommen, men på verdige vilkår.
NORSK LØNN FOR ARBEID I NORGE
Elektromontørenes Forening, Heismontørenes Fagforening,
Oslo Bygningsarbeiderforening, Tømrer og Byggfagforeningen
Rørleggernes Fagforening
9

10
NYHET
TØMRER OG BYGGFAG-
FORENINGEN BLIR MEDLEMMER
I BEGRAVELSESBYRÅ FONUS
Fagorganisasjoner har lange tradisjoner innen området
hjelp og bistand til medlemmene innen begravelser.
Dette har gitt seg uttrykk i bl.a. egne ”begravelseskasser”
samt for eksempel fanebæring ved selve
seremoniene. Nå har Tømrer og Byggfagforeningen
tegnet medlemskap i Fonus – det kooperative begravelsesbyrået
i Norge. Andre norske innskytere er
OBOS, COOP Øst, Fagforbundet samt Sparebank1.
Fagorganisasjoner har lange tradisjoner
innen området hjelp og bistand til
medlemmene innen begravelser. Dette
har gitt seg uttrykk i bl.a. egne
”begravelseskasser” samt for eksempel
fanebæring ved selve seremoniene. Nå
har Tømrer og Byggfagforeningen tegnet
medlemskap i Fonus - det kooperative
begravelsesbyrået i Norge.Andre norske
innskytere er OBOS, COOP Øst, Fagforbundet
samt Sparebank1.
For 60 år siden etablerte fagbevegelsen
i Sverige eget kooperativt begravelsesbyrå,
Fonus, som en motvekt til de private
aktørene. Siden den gang har Fonus
vokst, og er i dag etablert i hele Norden.
Fonus gjennomfører i underkant av
40.000 seremonier årlig i disse landene,
og med en omsetning på over 700 mill.
Årsaken til eierskapet, er den mulighet
som ligger i videre samarbeid med Fonus
overfor medlemmene. Samarbeidet kan
gå både på økonomi ved reduserte
priser for medlemmene, samt gjennomføring
av seremoniene. Samarbeidet
har ikke blitt formalisert ennå, men
adm.dir. i Fonus; Marita Eikenes uttrykker
at selskapets visjon skal være tydelig
overfor medlemmene i foreningen.
”Fonus’ visjon er overfor allmennheten
på kooperativ basis å drive begravelsesvirksomhet
og andre tilhørende tjenester,
samt å fremme god begravelsesskikk”,
forteller hun. Dette gir seg utslag i bl.a.
at Fonus som kooperativ organisasjon,
benytter overskuddet i bedriften ut
i markedet - til kundene. Kundeverdien
ligger i både bedre og utvidede tjenester,
samt også opplæring av ansatte. Fonus
har som eneste byrå i Norge en egen
utdannelsesinstitusjon overfor ansatte;
Fonus Akademiet. I Akademiet, møtes
både norske og nordiske kollegaer i et
18 måneders opplæringsprogram for å
oppfylle etiske krav og god kundebetjening.
Fonus har dessuten egen kistefabrikk,
som muliggjør rimelige kister i markedet.
Fonus har egen steinindustri - som gir
rimelige og gode tilbud til kooperatørene.
I denne forbindelse har Fonus
Egil og Marita
undertegner avtalen
om medlemskap i Fonus.
utviklet forsikringsløsning som skal
dekke bl.a. hærverk på gravsteinene.
Dette er Fonus alene om i Norge.
Fonus tilbyr også kostnadsfri oppbevaring
av ”Hvite Arkivet”, - som er en hjelp for
etterlatte ved at man selv nedtegner
ønskene ved begravelsen/bisettelsen.
I dagens samfunn med mer komplekse
familieforhold, kan utfylling av et slikt
dokument være en verdifull veiledning
for etterlatte.
Fonus har vært i Norge i 10 år, og har
over 20 byråer i Oslo, Akershus, Østfold
og Hedmark fylker.
”Det høres kanskje rart ut, men vi i
Fonus gleder oss til å utvikle samarbeidet
videre”, sier Marita. ”Døden er en del
av livet - og vårt fokus er å gi etterlatte
et verdifullt minne. Vi arbeider slik sett,
i livets tjeneste”, avslutter hun.
Tømrer og Byggfagforeningen vil samarbeide
med Fonus for å utvikle et
verdig og prisriktig tilbud til foreningens
medlemmer ved livets slutt.
TEKST: Egil Mongstad

TILBUD PÅ
BYGGFAG-
BLADET
Abonner på Byggfagbladet.
kun kr 100,-
i året (4 nr.)!
Svarkort sendes “Byggfagbladet”
Tømrer og Byggfagforeningen
Møllergata 37, 0179 Oslo
eller på epost: post@byggfag.org
Navn..........................................
Adresse......................................
..................................................
Postnr. .......................................
Telefon.......................................
Mobil.........................................
E-post ........................................
Svar oss snarest, så får du
“Byggfagbladet” i postkassa.
www.byggfag.org
BYGGFAGBLADET 1/2005
20 PÅ BÅNN
Store endringer med “20 på bånn” og “Bygning.no”
Som mange av Byggfagbladets lesere vil være kjent med, er eieren av
www.bygning.no sin virksomhet, Fellesforbundet Region Oslo, nedlagt per
01.01.05, etter vedtak på Fellesforbundets siste Landsmøte.
I tillegg har “krumtappen” bak “rølp” og “20 på bånn”; Kjell Skjærvø, blitt
ansatt som rådgiver for ledelsen i Fellesforbundet, og har flyttet kontor til
Lilletorget 1.
Vi ønsker Kjell til lykke med forfremmelsen(?)!
Det pågår i disse dager et arbeid, fra de tre byggforeningene i Oslo, for å
opprette en organisasjon som kan fortsette det viktige arbeidet som FF
Region Oslo har drevet i en årrekke. Dette arbeidet er ikke sluttført, og vi er
per dato ikke i stand til å kvalitetssikre vår informasjon i en slik grad at vi kan
gi ut “20 på bånn”-lista. Vi håper at alt vil være klart til neste nummer av
Byggfagbladet. Vil dog gjøre oppmerksom på at det ligger informasjon på
www.bygning.no allerede, men av praktiske og juridiske grunner må altså
“20 på bånn” og en del annet “rølpestoff” foreløpig utgå.
Pass dere alle useriøse: Vi kommer “fryktelig tilbake”!
Hilsen Egil Mongstad, tidligere leder i FF Region Oslo.
1.MAI-FROKOST
Gratis for medlemmer av
Tømrer og Byggfagforeningen
I tråd med vanlig praksis inviteres foreningens
medlemmer til felles 1.mai-frokost, sammen med
Fellesforbundets Oslo-foreninger.
Ta med familie og nære venner!
Fin servering, - kultur og hyggelig samvær.
I Folkets Hus
Dørene åpner kl. 09.15 og
Serveringen starter kl. 09.30
Vel møtt!!!
11

12
OPPSLAGSTAVLA
ANNONSE
RUNDE ÅR 2. KVARTAL 2005
90 ÅR:
Henry Bøås 26.06.1915
85 ÅR:
Bjarne Larsen 14.05.1920
80 ÅR:
Rasmus Øygard 02.04.1925
Olav K. Aarthun 07.04.1925
Ole J. Karlsen 13.04.1925
Norman Hagelund 10.05.1925
Norvald Strømmen 24.05.1925
Paul Overaa 09.06.1925
Alf Warud 11.06.1925
Trygve Nikolaisen 17.06.1925
75 ÅR:
Kristoffer Kvam 13.04.1930
Kjell Arne Lund 12.05.1930
Helge Kristiansen 19.06.1930
Egil Johannessen 22.06.1930
70 ÅR:
Bjørn Engen 20.04.1935
Thonny W. Thoresen 10.06.1935
Rolf Utsigt 15.06.1935
65 ÅR:
Oskar Lybekk 13.06.1940
Hans Martin Haug 27.06.1940
60 ÅR:
Håvard Tomter 18.05.1945
Bjørn Geir Opdahl 03.06.1945
50 ÅR:
Torstein Ekelandsdal 09.05.1955
Bjørn Larsen 14.05.1955
Jørund Krogstad 30.06.1955
• Har du lyst til å lære mer om data?
• Lære å “surfe” på internet?
• Bruke “timekonteringsprogram”?
TA KONTAKT PÅ:
TELEFON: 22 99 28 70 F AKS: 22 99 28 71
E - POST: post@byggfag.org, eller kontakt en
av oppmålerne på Målekontoret Byggfag.
Studiekomiteen
MEDLEMMER SOM HAR GÅTT BORT
født død
Arne Høitomt Braaten 29.06.1908 23.11.2004
Olav Kristensen 18.02.1927 01.01.2005
Karsten J. Moen 25.02.1929 17.01.2005
Lars Steen 30.10.1924 14.02.2005
Asbjørn Omholt 01.09.1923 23.02.2005
STYREMØTER 1. HALVÅR 2005
Foreningens styremøter er flyttet til følgende torsdager:
7. april , 21. april, 19. mai, 2. juni, 16. juni, 30. juni.
På disse dagene treffes leder, forretningsfører
og en oppmåler mellom kl. 15.30 – 16.30.
MEDLEMSMØTE TORSDAG DEN 26. MAI 2005 KL. 17.00 PÅ KVISTEN
Tema er ikke bestemt ennå. Det sendes ut plakater til plasskontaktene.
Foreningens kontor og målekontoret
holdes stengt f.o.m. mandag 21. mars
t.o.m. mandag 28. mars 2005.
Foreningsstyret
Vel overstått påske!
DATAKURS - GRATIS FOR ALLE MEDLEMMER!

HUMOR
GAP S K A
TT
N
Barnefotografen
R
E
Vi befinner oss i London år 1960. En ny lov er blitt proklamert av regjeringen.
Loven bestemmer at alle ekteskap etter 5 år skal ha barn. Hvis hustruen ikke er
i stand til å få barn sammen med sin mann, blir en offentlig representant fra
regjeringen sendt til deres hjem, og han skal da forsøke å gjøre den barnløse
fruen til mor…
Det er ikke barn i denne spesielle familie.
Det er om morgenen på deres 5-års bryllupsdag, og mannen i huset kommer med
følgende bemerkning: ”Kjære deg, jeg må gå på kontoret, og antar denne mannen fra
regjeringen kommer snart”. Mannen forlater hjemmet duknakket. Hustruen fiffer seg litt
opp, pudrer nesen og putter på litt leppestift. Litt etter ringer dørklokken. Hun venter
regjeringsmannen, men i stedet kommer en barnefotograf, som kommer for å høre om
fruen i huset skal ha et barnefoto.
Fruen: Å, god dag!
Mannen: God dag, jeg antar at De ikke kjenner meg, men jeg representerer…
F: De behøver ikke forklare Dem herr…
M: Jones er navnet frue, og jeg er spesialist i…
F. Ja.Jeg vet det, og det er helt all right. Vil De ikke sitte ned?
M: Jeg går ut fra at Deres mann er enig?
F: Jo, vi har besluttet at det er det beste vi kan gjøre.
M: Well, kjære frue, hvis det passer Dem kan vi gå i gang med en gang.
F: Ja, jeg vet jo ikke på hvilken måte De gjør, men hvor starter vi?
M: Overlat det til meg. Jeg anbefaler 2 på divanen, et par på gulvet og 2 i badekaret.
F: Badekaret, gulvet, divanen, å Gud hjelpe meg…
M: Well, Kjære frue, selv den beste av oss kan ikke få det beste reultat med en gang,
men et av stedene skulle det vel bli vellykket. Jeg for min del har alltid hatt størst
suksess i badekaret.
F: Det tror jeg så gjerne, men det er ikke noe hastverk. Hun setter fram en
karaffel sherry og litt kjeks, og de skåler.
M: Nei da, det haster ikke, i min spesielle bransje kan en mann ikke gjøre arbeidet i en
fart. Åpner et album og viser henne. Se på denne babyen her, det er en god jobb.
Det tok fire timer, men så ble det en liten skjønnhet.
F: Det er virkelig et vakkert barn.
M: Enten De tror det eller ei, så gjorde jeg det på en buss.
F: På en buss!
M: Å det er ikke så farlig, bare en vet hvorledes, og en mann i min bransje vet hvorledes
det skal gjøres. Og da er det i virkeligheten en fornøyelse. Se her, dette har jeg laget ved
Camage midt på dagen. En eneste gang, tenk Dem det.
F: Det var forferdelig, offentlig da… midt på dagen?
M: Det er en liten hemmelighet i den forbindelse. Moren til barnet var filmskuespillerinne
og hun trengte litt reklame, og jeg skal si hun fikk det… Men den vanskeligste jobben
jeg har hatt var denne. (Han viser fram et portrett av tvillinger).
F: Tvillinger!
M: Ja. De vakreste gutter jeg har sett. Dette ble gjort i Hyde Park.
F: Gud i Himmelen!
M: Ja frue, jeg holdt på fra kl. 2 om ettermiddagen til kl. 5. Jeg har aldri arbeidet under
så vanskelige forhold. Rundt omkring sto det folk, 4-5 på hverandre…
F: 4-5 på hverandre?
M: Ja, folk over alt, tenk på det, arbeide i 3 timer under slike forhold. To poliser hjalp
meg. Jeg kunne ha greidd det en eller to ganger til før mørket falt på, men de fordømte
ekornene begynte å gnage på utstyret mitt…
Fruen besvimer.
BYGGFAGBLADET 1/2005
STYRET:
Leder: Egil Roald Mongstad
Nestleder: Ken Gordon Solfjeld
Sekretær: Rune Trønningsdal
Visesekretær: Terje Årstad
Styremedlem: Svein Dagfinn Vestheim
Styremedlem: Jan-Åke Persson
Styremedlem: Leif Nylenden
Styremedlem: Bjørnar Nilsen
Målekont.repr.: Ivar Dahl Hansen
Studieleder: Knut Frode Farholm
Ungdomsleder: Thomas Rustestuen
1. vararepr.: Pål Richard Larsen
2. vararepr.: Jan Erik Siggerud
3. vararepr.: Bjørn Larsen
4. vararepr.: Kjetil Nygård
Forretningsfører: Mette Boye
Medl.håndtering: Randi Grotterød
22 99 28 72
randi.avd601.ff@loit.no
www.byggfag.org
ANNONSE
HYTTE TIL SALGS!
Riving-/restaureringsobjekt
på Nesset ved Bunnefjorden
(Bæk). 1 mål tomt med flott
utsikt!
Henvendelse til
Svein Dagfinn Vestheim
tlf:22 63 18 36 / 93 03 28 36
sd-vest@online.no
13

14
NYTT OM RØLP
BRENDMOE &
KIRKESTUEN-DOMMEN
TEKST OG FOTO: Kjell Skjervø
Arbeidsretten har 15. februar avsagt dom som
betyr at tillitsvalgte ikke har innsynsrett i lønnsog
arbeidsvilkår hos underentreprenør eller
utleiebedrift.
Når bedriften skal leie inn arbeidskraft eller
sette ut arbeid innenfor bedriftens ordinære
drift, skal behov og omfang på forhånd
forhandles med de tillitsvalgte. Det er innskjerpet
at det skal forhandles før bedriften treffer
beslutning om innleie eller bortsetting.
I 2003 leide malerfirmaet Brendmoe &
Kirkestuen AS inn malere fra det finske
OY Bygg Smith AB. Bedriften hadde ikke
forhandlet med de tillitsvalgte. Bedriften
hadde heller ikke godtgjort at det var
ordnede lønns- og arbeidsvilkår i utleiebedriften,
enda de tillitsvalgte flere
ganger hadde bedt om det.
I søknaden om gruppearbeidstillatelse
er oppgitt at OY Bygg Smiths polske
malere har ei timelønn på 130 kroner
og ei ukentlig arbeidstid på 37,5 timer.
I teorien ga det kr 19.500 for fire uker.
Men arbeidstida var ikke 37,5 timer
i uka. Den var 56 timer. Uten at det fikk
noe å si for månedslønna. Timelønna
var dermed egentlig bare 80 kroner.
De tillitsvalgte tvistet om saka. Saka ble
brakt inn til forhandlinger mellom
Fellesforbundet og BNL, og seinere LO
og NHO.
To bestemmelser i Fellesoverenskomsten
for byggfag var omtvistet.
Den ene gjelder at ”når bedriften skal
leie inn arbeidskraft eller sette ut
arbeid innenfor bedriftens ordinære drift,
skal behov og omfang på forhånd
forhandles med de tillitsvalgte”. Her
måtte bedriften gi seg og innrømme at
den hadde misligholdt forhandlingsplikten.
Dagen før arbeidsrettssaken ble det
inngått forlik mellom partene om at
bestemmelsen skal forstås som følger:
”Før beslutning om innleie eller utsetting
av arbeid innenfor bedriftens ordinære
drift, skal behov og omfang forhandles
med de tillitsvalgte.”
Den andre bestemmelsen som var
omtvistet, gjelder at ”bedriftens ledelse
skal på forlangende godtgjøre overfor
de tillitsvalgte at innleid arbeidskraft
og underentreprenører har ordnede
lønns- og arbeidsvilkår.”
LO hevdet her at bedriften må framlegge
dokumentasjon som minst viser
hvordan lønns- og arbeidsvilkår er
ordnet, og hvilken timelønn og arbeidstid,
og eventuelt hvilke bestemmelser
om betaling av reiser, kost og losji som
gjelder hos underentreprenøren eller
utleiebedriften. Opplysningene skal sette
de tillitsvalgte i stand til å gjøre en
sjølstendig vurdering.
NHO hevdet at deres bedrifter vanligvis
ikke har slike opplysninger om sine
underentreprenører. Og bedriftene kan
ikke legge fram noe den ikke har. En
skriftlig erklæring fra bedriften om at
underentreprenøren eller utleiebedriften
har ordnede lønns- og arbeidsvilkår, er
nok. Men bedriften behøver å vite noe
om lønns- og arbeidsvilkår hos underentreprenøren
eller utleiebedriften.
Ingen av partene fikk medhold.
LO fikk riktig nok medhold i at en
skriftlig erklæring fra bedrift eller underentreprenør
om at den innleide arbeidskraft
har ordnede lønns- og arbeidsvilkår
ikke er nok. Arbeidsrettsdommen slår
fast at NHO/BNL har bygd på en avtaleforståelse
som er klart uriktig.
Bedriften skal, om den ikke alt har det,
innhente opplysninger fra underentreprenøren
eller utleiebedriften om hva
slags avtale som er gjort om lønns- og
arbeidsvilkår, og om avtalen har bestemmelser
om lønn, arbeidstid, og eventuelt
betaling av reiser, kost og losji.
Bedriften skal innestå for at opplysningene
er riktige.
Men bedriften plikter ikke å innhente
opplysninger om hvilke bestemmelser
som gjelder om lønn, arbeidstid og
betaling av reise, kost og losji. Bedriften

plikter ikke å gi opplysninger om dette
til de tillitsvalgte.
Utfallet av dommen er at de tillitsvalgte
ikke har rett til innsyn i lønns- og arbeidsvilkår.
Det må få konsekvenser for
tariffoppgjøret i 2006.
I mellomtida kan jo de bedriftstillitsvalgte
la være å inngå avtaler om
innleie fra virksomhet som har til
formål å drive med utleie etter arbeidsmiljølovens
§ 55K, med mindre det er
dokumentert lønn over overenskomstens
minstelønn og ellers lovlige lønnsog
arbeidsvilkår.
FAKTA:
kjell.skjaervo@fellesforbundet.no
”Bedriften har undersøkt
lønns- og arbeidsvilkårene og
kan bekrefte at det er opplyst
å foreligge skriftlige arbeidsavtaler
eller tariffavtaler som
minst regulerer timelønn,
gjennomsnittlig ukentlig
arbeidstid samt godtgjørelse
for reise, kost og losji i tilfeller
hvor slike godtgjørelser er
aktuelle”.
Fra BNLs rundskriv om tillitsvalgtes
rolle ved innleie av arbeidskraft
og bruk av underentreprenører .
Eksempel på hvordan det kan
godtgjøres at innleid arbeidskraft/
underentreprenør har ordnede
lønns- og arbeidsvilkår.
Forbundet stilte seg positivt til henvendelsen, men ville avvente utfallet av den
pågående saken om allmenngjøring for sju petrokjemianlegg på Vestlandet og
i Nord-Norge. Det ble dessuten bedt om dokumentasjon av at det foregår arbeid av
utenlandske arbeidstakere til dårligere vilkår enn minstebestemmelsene i tariffavtalen
i det området det ble krevd allmenngjøring for.
Ved årsskiftet ble det oversendt dokumentasjon som omfatter 22 firmaer. Etter dette
er dokumentasjon av ytterligere 8 firmaer oversendt LO.
På denne bakgrunn har LO fremmet sak med begjæring om allmenngjøring av
bestemmelser i overenskomsten for fylkene Østfold, Akershus, Oslo, Buskerud og
Vestfold. Begjæringen ble sendt tariffnemnda til behandling rett før påske.
I mellomtida har det brutt ut strid i NHO om allmenngjøring.
BYGGFAGBLADET 1/2005
ALLMENNGJØRING
AV FELLESOVERENS-
KOMSTEN FOR
BYGGFAG FOR
OSLOFJORD-REGIONEN
I mai 2003 sendte 17 avdelinger av Fellesforbundet en
henvendelse til forbundet om allmenngjøring av en del
bestemmelser i Fellesoverenskomsten for byggfag for fylkene
rundt Oslofjorden. Det er bestemmelser om minstelønn,
arbeidstid, reise- og opphold og brakkerigg som ønskes
allmenngjort.
Kravet om allmenngjøring fått støtte fra 6 landsforeninger i BNL. De 6 landsforeningene
er Maler- og Byggtapetserernes Landsforbund, Norske Rørleggerbedrifters
Landsforening, Norges Byggmesterforbund, Norske Murmestres Landsforening,
Ventilasjons- og Blikkenslagerbedriftenes Landsforbund og Norsk Anleggesgartnere.
kjell.skjaervo@fellesforbundet.no
15

16
ANNONSE

Overenskomstens § 4 gir retningslinjer for akkordarbeid?
Akkordlaget
Laget ledes av en lagbas, denne tilsettes av arbeidsgiver i forståelse
med akkordlaget (§2-8).
Akkordseddel
Dette er en kontrakt på ett stykke arbeid, her må en sørge for å få med
hva arbeidet består i, priser på ikke-tarifferte arbeider, lagets maksimale
størrelse og akkordarbeidets omfang.
Utariffert
Når det i forbindelse med akkordarbeid utføres arbeid som helt eller
delvis faller utenfor akkordtariffen, skal prisen for den ikke tarifferte
delen fastsettes ved fri forhandling mellom arbeidsgiver og akkordlaget
ved lagbas og en representant for laget.
Timelister
Det skal skrives timelister med angivelse av akkordtid, dagtid og tid
for utførelse av utarifferte arbeider når rundsum for dette ikke er avtalt.
Arbeidsgiver
Arbeidsgiver plikter og organisere arbeidsplassen slik at arbeidets
framdrift går rasjonelt.
Arbeidstaker
Det påhviler arbeidstakerne å utføre arbeidene fagmessig og i henhold
til tegninger og beskrivelser.
Kurs
Målekontoret og fagforeningen avholder jevnlig tariffkurser og baskurser.
Medlemmer som ønsker å være med på kurs kan ta kontakt
med målekontor, fagforening eller sin tillitsvalgte for nærmere
innformasjon.
Les mer om dette i Fellesovernskomsten for Byggfag.
Har du den ikke?
Kontakt Tømrer og Byggfagforeningen så ordner vi det!
Har du fortsatt spørsmål, meld deg på tariffkurs.
BYGGFAGBLADET 1/2005
Den amerikanske sannhet, kan vi stole
på den? Ja selvfølgelig, vi ser jo på
filmer og serier nesten dagstøtt. Ja
ikke jeg da, jeg ser ut av vinduet og
drømmer meg helt bort. Dagdrømmer
heter det visst, og det er i grunnen et
ganske behagelig tidsfordriv som
sniker seg innpå meg sånn ganske
ubedt til stadighet.
Tro nå ikke at jeg drømmer om det
dere tror. Ja vel da, litt av det også,
men nå drømte jeg meg helt bort
“over there” til det forgjettede land.
Jeg tenkte på den gamle
Western greia med å henge`n i
nærmeste tre fortest mulig sånn for
sikkerhets skyld. Det minner litt om
dagens Irak, men det dreier seg om
kuler og krutt nå. Er du i tvil så skyt,
for uansett så var det de andre som
skøyt først.
Ja, jeg skjønner godt de amerikanske
soldatene, de går vel der med nervene
i helspenn og lurer på om det snart er
deres tur. Sjøl så er jeg så skvetten at
jeg kan vel ikke brukes til noe der
nede. Ja heldigvis for det, og så er jeg
vel både for gammal og fra feil land,
heldigvis. Men engelskmennene har
lært seg knepet når de nærmer seg US
gutta. De henger ut av bilvinduet
vifter med det engelske flagget og
roper “we`r english we`r english” Og
hjelper ikke det så snur de og kjører
som bare F.
Så hvorfor de skal på kurs for å lære
hvordan det engelske flagget ser ut,
og hva slags biler de kjører med kan
en jo lure på. Det var visst noe med at
det var et problem. Men hva er
egentlig problemet, når de bare skyter
i selvforsvar?
Kan det ha noe med det og gjøre at
sannheten er den første og kanskje
største taperen der også?
SIGURDVisste du at...
17

18
REPORTASJE
HURRA FOR OSS SOM
Tømrer og Snekkernes Pensjonistforening Oslo,
vil fra og med 20. mars 2005 hete: “Tømrer og
Byggfagforeningens Pensjonistforening Oslo”.
Dette vedtok medlemmene på Årsmøte 9. feb.
i år. Dermed har Pensjonistforeningen harmonisert
sitt navn med moderforeningen som den
har sitt utspring fra, og som den har følt sterk
tilknytning til helt fra starten for 30 år siden.
Pensjonistenes lille hjørne
TEKST: Johan Østberg
Som det heter i Pensjonistforeningens
formålsparagraf: ”Så er formålet å samle
sine medlemmer til hyggelig og sosialt
samvær på møter, diverse arrangementer
og turopplegg.” Deler av dette
er faktisk en arv fra moderforeningen.
Før Pensjonistforeningen ble stiftet, var
det et årvisst tiltak å arrangere sommertur
for pensjonister og trygdede. Noe vi
vet mange så fram mot og gledet seg
til. Særlig gjaldt dette enslige, men
også ga dette muligheter til å treffe igjen
gamle arbeidskamerater og venner,
under hyggelige forhold.
Siste treff i regi av fagforeningen var
klassikeren i juni 1974. Da gikk turen
til en bondegård på Malungen i Stange,
der hele 228 deltakere var med, fordelt
på 6 busser. Dette var det eneste stedet
i rimelig nærhet som den gang kunne
ta i mot så mange til den samlet bordsetning
til middag. Men ikke bare det, -
Innmeldingsslippen
sendes i utfylt stand til:
Reidar Mørkhagen,
Martin Linges vei 14
0692 Oslo
Telefon 22 28 79 41
FEIRER I ÅR!
Reidar Mørkhagen er leder for Tømrer og Byggfagforeningens Pensjonistforening.
stedet hadde fått et både vitalt og
hyggelig vertskap, som aktivt deltok
med å føre an i enkle leker og konkurranser,
som alle ble godt mottatt av
deltakerne.
Men nå har altså Pensjonistforeningen
selv, i 30 år, hatt hånd om tiltak og
arrangement for de av pensjonistene
som har valgt å bli medlemmer av
foreningen, hvor medlemstallet har
vært temmelig stabilt i flere år, og der
de fleste har lang ”fartstid” og synes å
trives med det Der finner de et godt
sosialt miljø og muligheten til å delta
på turer til subsidierte priser, ja endog
også helt gratis turer og tilstelninger.
Men tidens tann arbeider jo mot vår
aldersgruppe så det må rekruttering til.
Av medlemstallet vårt på 43, deltar
omtrent halvparten aktivt, så det er
både rom og øsnke om flere medlemmer.
Vi vet med sikkerhet at det finne et
Jeg ønsker å bli medlem av Tømrer og
Byggfagforeningens Pensjonistforening Oslo,
Hvor årskontingenten er kr. 120,-
stort antall med nye pensjonister der
ute, som tilknytning til et eller annet
fag innen Tømrer og Byggfagforeningen,
som enslige, sammen med eketefelle,
partner eller venn, - nettopp burde høre
hjemme i vår pensjonistforening. Det
mangler bare å fylle ut og postlegge
slippen som er tatt inn på denne side.
Og velkommen skal dere være!
Tar til slutt med hvem som er med i styret
og komiteene etter valget 9. februar
d.å.: Leder Reidar Mørkhagen, kasserer
Kari Vambeseth, sekretær Johan Østberg,
styremedlem Per Johannessen, 1. varamedlem
Reidulf Edvardsen, 2. varamedlem
Kåre Slettvold, revisorer Erling
Henriksen og Gunvor Hedemann,
fararevisorer Ole Røisehagen og Gyula
Papai, reisekomite Erlilng Henriksen og
Ole Røisehagen, valgkomiteen Erling
Henriksen og Thorleif Bjerke.
Navn ...............................................................................
Adresse ..........................................................................
Post.nr./sted ....................................................................
Født ................................................................................

I HISTORIENS LYS
1905 ble et skilleår også for Kristianias tømrere
og snekkere. Av betydning var det nok at de
bedrede tider så vidt begynte å merkes også
i bygningsbransjen, men det aleine kan nok
ikke forklare den økede kraft i tariff- og
organisasjonsarbeidet. Bygningsbransjen hang
etter i utviklinga på tross av at folketallet i
hovedstaden viste oppgang igjen… Både
vinteren 1905 og 1906 var halvparten av
medlemmene i Tømrernes forening arbeidsløse
i perioder, i gjennomsnitt 4 uker. Like viktig som
bedringa i den økonomiske tilstand i bransjen,
var det derfor at et mer optimistisk syn på
organisasjonens muligheter blant bygningsarbeiderne
generelt og at en ny generasjon av
faglig aktive nå begynte å gjøre seg gjeldende.
TEKST: Hallvard Tjelmeland
Den første tariffen
Arbeidet for denne gang å virkelig sette
gjennom en tariff pågikk hele 1905. Det
forsøket som ble gjort fem år før falt i
grus. Denne gangen ble det lagt enda
mer arbeid i å øke organisasjonsprosenten
- en brukbar organisasjonsprosent
var da også et vilkår for AFIs
godkjennelse av tarifforslaget. Inndelinga
av byen i roder og utpeking av
ansvarlige for disse, sikret en systematisk
agitasjon de alle medlemmer ble
dratt med. Også adressekalenderen ble
gjennomgått for å få oversikt over de
uorganiserte, Løpesedler ble delt ut og i
april ble det innkalt til massemøte for å
styrke kampmoralen og agitasjonen for
fagorganisering
Et tegn på at mismotet var på retur, var
den store oppslutningen om møter
i denne oppmarsjtida. 250 møtte fram
våren 1905 for blant annet å høre
presten Alfred Eriksen holde ”et velformet
foredrag om organisasjonen”.
Eriksen var mannen bak arbeiderbevegelsens
gjennombrudd i Troms ved
valget i 1903 - her fikk Arbeiderpartiet
60% av stemmene. Hans agitatoriske
kraft kom denne gangen tømrerne til
gode, han høstet da også ”begeistret
bifald”. På møtet ble det påpekt at
BYGGFAGBLADET 1/2005
OGSÅ ET HUDREÅRS-JUBILEUM!
tømrerne lå vesentlig lågere enn murerne,
som hadde 50 øre i minstelønn
mens tømrerne måtte nøye seg
med 30-40 øre. Møtet godkjente
det tarifforslaget som Tømmermændene
og Indredningssnedkernes Fagforening
tidligere hadde vedtatt: 55 øre i timen
og 54 timers uke samt en gjensidighetsavtale
og fastsatte akkordpriser.
Forhandlingene med mestrene tok til
i juli og varte til oktober. En pussighet
i den forbindelse var at Wilhelm
Bredesen - en av stifterne av Tømmermændenes
fagforening og dens føste
formann - nå representerte mestrene
i forhandlingene og ble formann for
forhandlingskomiteen. Tømmermestrene
hadde for øvrig en protokolltilførsel
som viste at man der i gården ikke helt
hadde godtatt at det nå var to
interesseparter i faget.
Det var et historisk skritt som ble tatt
i og med denne tariffavtalen for
tømrerne i Kristiania, og den gir et
signal om endrede styrkeforhold. Det
var større tyngde i det faglige arbeidet
og det virket tillitvekkende på de
uorganiserte. De strømmet til...
Det var altså en helt ny ånd i rekkene.
Mismotet og oppløsningstendensene
fra de verste kriseåra var nå borte. Men
fagforeninga kunne ikke legge seg ned
og hvile på laurbæra. Tariffen var ikke
mye verdt dersom mestrene ikke trudde
at det sto organisert makt bak. Dessuten:
Å få en avtale med de organiserte mestre
var en ting. Å få binde overenskomster
med hærskaren av uorganiserte mestre
en annen
FAGFORENING
OVER120
I
Klipp fra Tømrer og Snekkernes fagforenings 100årsberetning, utgitt i 1985. Av Hallvard Tjelmeland.
19

20
ANNONSE
BLAD
B
BYGGFAGBLADET
RETURADRESSE:
Stiftelsen Bæk
Tømrer og Snekkernes Feriefond
Møllergt. 37
0179 Oslo
Synfiber Workwear
Synfiber er en av Norges ledende leverandører av profil- og yrkesklær. Selskapet
ble etablert i 1963 og har over 40 års erfaring innen produktutvikling, produksjon,
salg og distribusjon av profil-, yrkes- og vernebekledning.
Synfiber leverer et fullsortiment av arbeidstøy tilpasset alle årstider, har bred
dekning i Norge og markedsfører i dag sine produkter i de fleste europeiske land.
SYNFIBER KONFEKSJON AS
Professor Birkelands vei 35
Postboks 12 Leirdal, 1008 Oslo
Telefon: 23 17 75 00
Telefaks: 23 17 75 01
E-mail: kundeservice@synfiber.no
www.synfiber.no