– en veileder i produktutvikling - Norsk Designråd

norskdesign.no

– en veileder i produktutvikling - Norsk Designråd

økodesign

en veileder i

miljøeffektiv

produktutvikling

for industridesignere og andre produktutviklere


2

GRIP // Økodesign // veileder

«GRIP økodesign en veileder i miljøeffektiv produktutvikling

for industridesignere og andre produktutviklere»

Forfatter: GRIP for bærekraftig produksjon og forbruk • Ansvarlig rådgiver: Gry Dahl • 1. utgave • 1. opplag á 600 stk.

• ISBN: 82-91359-33-4 • Utgivelsesår: 2003 • Design: deville design as • Trykk: Hauknes grafisk • Trykket i svanemerket

trykkeri på resirkulert papir • Foto: Alle foto uten kreditering er tatt av GRIP • Vi takker forøvrig alle som har bidratt med

utlån av bilder! • Copyright © GRIP 2003

Innhold

Kapittel 1: Introduksjon til miljøarbeidet 4

Kapittel 2: Arbeid med miljø gir konkurransefortrinn 6

Kapittel 3: Våre miljøutfordringer 8

Kapittel 4: Metoder og prinsipper i økodesign 10

Kapittel 5: GRIP-sjekken 16

Kapittel 6: Økodesign strategier 22

Kapittel 7: Case: økodesign i praksis 24

Kapittel 8: Fordypningskapitler 34

Vedlegg: 67

Sjekkliste for økodesign 68

Miljødokumentasjonsskjema 70

Spiderwebdiagram 71


Om GRIP Økodesign

Veilederen i økodesign er utviklet gjennom GRIPs

program for økodesign. GRIP er en uavhengig stiftelse

som ble opprettet av Miljøverndepartementet i 1995.

Stiftelsen arbeider med bærekraftig produksjon og

forbruk, og har som hovedoppgave å bidra til at norsk

næringsliv får konkurransefortrinn gjennom miljøarbeid.

Veilederen oppsummerer erfaringene fra GRIPs arbeid

med økodesign, og formidler enkel økodesignmetodikk.

Mer informasjon

På GRIPs nettsider www.grip.no/okodesign/

finner du lenker til mer informasjon om økodesign.

Takk til ansatte hos:

• accendo produktutvikling AS

• Norfax AS

Norsk Designråd

• Plastretur AS

• Statens forurensningstilsyn

Norsk Allmennstandardisering

(nå Standard Norge)

1 Forord

Dette heftet er spesielt skrevet for deg som er produktdesigner,

og som vil ta miljøhensyn i designarbeidet.

Her får du en innføring i elementær miljøkunnskap, og du

lærer en enkel metode for miljøanalyse.Vi gir deg også en

rekke eksempler på hvordan andre har løst forskjellige

utfordringer innen miljø og design.

Du må ikke lese veilederen fra perm til perm før

du kan komme i gang. Ut fra din egen kjennskap

til økodesign kan du velge følgende fremgangsmåter:

• Er du helt nybegynner?

> Les da introduksjonskapitlene (side 4 - 9)

• Ønsker du grunnleggende holdepunkter?

> Lær deg de fire huskereglene (side 10 - 15)

• Har du lyst til å prøve med en gang?

> Prøv ut sjekklisten direkte i et prosjekt (bakerst)

• Er du klar til å systematisere arbeidet?

> Gjennomfør hele GRIP-sjekken (side 18-21)

• Lurer du på noe i sjekklisten?

> Les fordypningskapittelet for dette punktet (side 34-66)

• Trenger du inspirasjon?

> Les caset på side 25-33

Foto: Norsk Designråd

“Fakkelen” er designet

i tråd med økodesignprinsipper

av accendo

produktutvikling AS.

Designgruppen arbeider

ut fra en metodikk som

de har utviklet i et

økodesign pilotprosjekt.

I denne veilederen lærer du

denne arbeidsmetodikken,

og du kan lese om hvordan

dette pilotprosjektet

ble gjennomført.

De positive miljøegenskapene

til “Fakkelen

ble framhevet av juryen

da produktet ble premiert

med Merket for

God Design i 2002.

“ Det er viktig med en enkel og interessant arbeidsmetodikk.

Krav som er umulig å tilfredsstille virker bare mot hovedhensikten,


nemlig å motivere for at det foretas miljømessige og økonomiske forbedringer.

Hedda Heyerdahl Braathen, industridesigner, accendo produktutvikling AS

3

GRIP // Økodesign // forord


4

GRIP // Økodesign // introduksjon

Andre ord for økodesign

Det finnes mange begreper som betyr omtrent det

samme som økodesign. På norsk hører vi ofte miljødesign,

miljøriktig design, økologisk design, miljøeffektiv

eller økoeffektiv design. På engelsk er de vanligste

ecodesign, green design, life-cycle design eller Design for

Environment (DfE).Vær oppmerksom på at økodesign

ikke er det samme som “bærekraftig design” (sustainable

design). Her inkluderes også sosiale forhold, noe som

ikke er en forutsetning for økodesign. Du kan også møte

begrepet industriell økologi, som setter økodesign inn i

en større sammenheng. Nærmere forklaringer finner du i

GRIPs begrepsliste på www.grip.no.

Gode miljøegenskaper = god design

I økodesign er miljøhensyn en del av designprosessen på linje med f.eks.

estetikk, ergonomi eller teknologi. Selv om miljøhensyn i dag ikke vektlegges

like mye som andre krav, vil dette endre seg i takt med økende myndighetsog

markedskrav på miljøsiden. Når miljøhensyn blir en selvfølgelig del av

designarbeidet, er det hensiktsmessig å utfase begrepet økodesign. Det

handler jo bare om god og helhetlig design!

De stadig økende avfallsmengdene

fører til store

miljøproblemer. I “produktorientert

miljøvern”

tar vi dette problemet ved

roten, i det vi allerede i

designfasen forebygger at

avfall oppstår.

Design og designere

Med design mener vi hele produktutviklingsprosessen.

Produktets design er summen av egenskapene en

produktutvikler tilfører produktet, og vi regner dermed

alle som skaper produkter som designere.Yrkesbetegnelsene

gjenspeiler designerens spesialområde

(ingeniør, interiørarkitekt, grafisk designer, industridesigner,

møbeldesigner etc.).

Teknologi

Estetikk Marked

Produktutviklingsprosessen

Miljø Ergonomi/

funksjon

Økonomi

Miljøvennlig produkter?

Det finnes ingen 100% miljøvennlige produkter. Selv om

vi jobber med å miljøforbedre produkter, vil de alltid

fortsette å belaste miljøet på en eller annen måte.

Derfor bør du være forsiktig med å markedsføre ditt

produkt som miljøvennlig. Vær også varsom med miljøpåstander

som “grønne”, “naturlige”, “helsevennlige”,

“ugiftige”, “ufarlige” eller “økologiske”. Fokuser heller på

at alle produkter kan bli mindre miljøskadelige eller mer

miljøeffektive enn de er i dag!

Kapittel 1

Introduksjon til miljøarbeidet

Hva er økodesign?

Økodesign er en designmetode som inkluderer miljøhensyn

i produktutviklingsprosessen. Gjennom økodesign

kan du utforme produkter som er så lite miljøbelastende

som mulig.

Det som er “nytt” i økodesign, er at du inkluderer

en utvidet miljøanalyse som sikrer at dine designvalg er

akseptable ut fra et miljøsynspunkt. Økodesign er altså

et tillegg til det vi betegner som tradisjonell design.

Vær oppmerksom på at økodesign ikke gir noen

fasitsvar. Metodikken hjelper deg i stedet til å stille de

riktige spørsmålene, slik at du tar bevisste miljøvalg.

Gjennom systematisk arbeid unngår du tabbene, og det

blir lettere å forklare dine valg i ettertid.

Hvorfor må vi jobbe med økodesign?

Alle produkter er på ulike måter miljøbelastende. Både

utvinning og produksjon av råvarene som benyttes, og

produkters produksjon og bruk kan føre til forurensning.

I tillegg kommer miljøbelastningen som oppstår fra

tilhørende aktiviteter som transport, lagring, vedlikehold

og sluttbehandling.Vi sier at produktet belaster miljøet

i alle fasene av sitt livsløp (mer om livsløp på side 11).

Det er derfor ikke nok å rette miljøarbeidet mot

industriens produksjonsutslipp. I stedet må vi arbeide med

å minimere alle miljøbelastningene som oppstår fra produktene

som produseres. Fordi vi ser på produktenes

forurensning utover fabrikkutslippene, kalles dette

produktorientert miljøvern.

>>


Ved å tenke på miljø allerede i designfasen, tar vi produktets

miljøbelastninger på alvor. Dermed forebygger vi fremtidige

miljøproblemer, og vi unngår opprydningskostnader

og rensetiltak. Dette viser at økodesign lønner seg!

Miljøeffektivitet

Begrepet miljøeffektivitet betegner hvor stor verdiskapning

et produkt eller en tjeneste gir, i forhold til miljøbelastningen

som forårsakes. Produktenes miljøeffektivitet

oppgis vanligvis som en faktor, som kan benyttes til å

sammenligne produkters miljøprestasjon (se boks x1).

I økodesign er målet å designe mest mulig miljøeffektive

produkter, dvs. å oppnå en høyest mulig miljøeffektivitetsfaktor.

Lang vei mot bærekraftig design

På midten av nittitallet viste forskergruppen “Club of

Rome” at det er mulig å øke produktenes ressurseffektivitet

med en “faktor 4” med dagens teknologi, uten

at forbruket endres nevneverdig. Dette kan gjøres ved å

doble produktets ytelse, samtidig som miljøbelastningen

halveres.

En ressursbesparelse på faktor 4 er imidlertid ikke nok

for at vi skal få en bærekraftig utvikling (se boks x2).

Forskere snakker nå om at en miljøforbedring på faktor

på 10, 20 eller høyere (“faktor x”) er nødvendig. For å

oppnå “faktor x” kreves det helt nye løsninger på dagens

behov. Slik konseptuell tenkning er en stor utfordring i

økodesign.

Designetikk

Vårt forbruk fører til stadig større miljøbelastninger.

De som bringer nye produkter på markedet, påvirker i

stor grad hvordan vår livsstil utvikler seg. Hvis produktutviklere

vil, kan de benytte denne innflytelsen til å

påvirke vårt forbruk i riktig retning. Noen mener også at

designere plikter å ta innover seg utfordringene i forhold

til forbrukssamfunnet. Vi anbefaler deg i hvert fall å reflektere

over din rolle, og tenke på hva du ønsker å bidra med.

Miljøarbeid er ikke vanskelig

Som produktutvikler har du en nøkkelrolle i miljøarbeidet.

Du er både med når konseptet utvikles, og når produktet

utformes og detaljeres. Dette gir deg gode påvirkningsmuligheter

i forhold til å velge de beste miljøløsningene.

Samtidig har du ofte faglig bakgrunn og erfaring som er

fordelaktig i miljøarbeidet.

Du trenger ikke å være miljøekspert for å oppnå

miljøforbedringer. Erfaringer viser at mange gode miljøløsninger

skapes av sunn fornuft og enkle hjelpemidler.

Det viktigste er at du har miljø i tankene hele tiden, og at

du lærer å stille de riktige spørsmålene. Etter hvert vil du

opparbeide deg miljøkunnskap som gjør det lettere å ta

miljøriktige valg.

Husk også at vellykkede miljøprodukter må være

konkurransedyktige. Det hjelper lite med en god miljøprofil

dersom andre aspekter ved designet gjør at kunden velger

andre løsninger. Hvis markedet ikke vil ha produktet, er

ressursene forbrukt til ingen nytte. Det beste produktet er

derfor et produkt som ivaretar miljøhensyn best mulig, uten

at det går på bekostning av andre kriterier for god design.

x1: Miljøeffektivitetsfaktoren

Miljøeffektivitet (eller ressurseffektivitet) er definert

som forholdet mellom verdiskapning og miljøbelastning.

Jo høyere miljøeffektivitetsfaktor, jo mer miljøeffektivt er

produktet.

Miljøeffektivitet = Verdiskapning

Miljøbelastning

x2: Bærekraftig utvikling

Vi arvet ikke jorda fra våre foreldre, men låner den av

våre barn. For at våre etterkommere skal få samme

glede av naturen som oss, må jordas ressurser forvaltes

en bærekraftig måte. For å oppnå en bærekraftig

utvikling, må sosial utvikling og økonomisk vekst ikke

lenger kobles til forbruk av naturressurser. Det betyr at

vi må produsere mer velstand, samtidig som vi reduserer

ressursforbruket og miljøbelastningene. Mindre ressurskrevende

produkter er et viktig skritt i denne retningen,

og det er dette økodesign handler om.

Bærekraftighet

består av tre pilarer;

den økologiske,

den sosiale og den

økonomiske. En

bærekraftig utvikling

er avhengig av alle

tre pilarene.

Nike eksempel på at etikk og

samfunnsansvar blir stadig viktigere

Det kommer stadig eksempler på at bedrifter må ta

både miljø og sosiale aspekter alvorlig. Et eksempel er

Nike, som har vært en foregangsbedrift innen miljøarbeid.

Da det imidlertid kom frem at bedriften utnyttet

arbeidskraft under svært kritikkverdige forhold, mistet

bedriften store markedsandeler og fikk en hel menneskerettighetsbevegelse

mot seg. På grunn av kritikken ble

bedriften tvunget til å øke de ansattes lønninger og

bedre arbeidsforholdene. Kilde: “No Logo”, Naomi Klein.

Økonomi

Bærekraftighet

Miljø

Sosiale forhold

5

GRIP // Økodesign // introduksjon


6

GRIP // Økodesign // Introduksjon

Eksempler på miljøkrav fra myndighetene

• EUs emballasjedirektiv stiller krav til emballasjeoptimering,

innholdsstoffer og resirkulering av

emballasje

• EUs direktiver om elektroavfall stiller krav til

innholdsstoffer, utforming, demonterbarhet og til

energibruk av elektroniske produkter. Den norske

”EE-forskriften” setter i tillegg krav til innsamling og

sluttbehandling av slike produkter

• EUs nye bildirektiv stiller strenge krav til sluttbehandling

av biler

• Det norske kjemikalieregelverket har forbudt eller

begrenset bruk av enkelte farlige stoffer, og krever at

bedrifter skal arbeide for å bytte ut (substituere)

farlige stoffer

• Det utvidete produsentansvaret ansvarliggjør

produsenter for produktets liv etter utrangering

• Produktkontrolloven gir generelle krav til, og ansvar,

for produktets sikkerhet, samt spesifikke krav til

enkelte produktgrupper

Eksempler på miljøkrav fra markedet

• Kunder og forbrukere etterspør stadig oftere

miljømerkede eller økologiske produkter

• Mange produsenter krever at leverandører og

samarbeidspartnere kan dokumentere sitt miljøarbeid

• Lov om offentlige anskaffelser pålegger offentlige

innkjøpere, som f.eks. kommuner og sykehus, å ta

hensyn til livssykluskostnader og miljø ved planlegging

av innkjøp

• Produkter som inneholder farlige kjemikalier, eller

som ikke ivaretar brukerens sikkerhet, kan risikere å

bli offentlig ”svartelistet” gjennom f.eks. forbrukerrettede

informasjonssider på Internett

Kapittel 2

Arbeid med miljø gir konkurransefortrinn!

Bedre design med miljøhensyn

Et produkt som er gjennomtenkt med hensyn til miljø, er

trolig også gjennomtenkt på andre områder.Typiske

forhold der miljø og design forsterker hverandre, er f.eks.

produktets standard i forhold til ressursbruk og kvalitet.

Bevisst satsing på god design som inkluderer miljøhensyn

vil derfor være et pluss for både designere og produsenter.

Stadig strengere miljøkrav

Vi har et relativt strengt miljøregelverk i Norge, og

bedrifter pålegges stadig flere miljøforpliktelser.

Bl.a. er produksjonsbedrifter omfattet av spesielt mange

miljørelaterte lover og forskrifter. Dette regelverket

berører også deg som designer direkte, ved at det legger

føringer for produktenes innhold og sluttbehandling.

Kommende EU-krav på miljøområdet vil også bli stadig

viktigere for norske bedrifter.

Også markedet stiller i større grad miljøkrav til

produkter. I dag foretrekker eksempelvis mange store

innkjøpere leverandører som kan dokumentere miljøegenskapene

til sine produkter og tjenester, og forbrukere

etterspør i økende grad “miljøvennlige” produkter.

Bedrifter som ligger i forkant av myndighetskrav og

tilpasser seg markedskrav, får også konkurransefortrinn.

I dag er det derfor vanlig for bedrifter å synliggjøre sitt

engasjement gjennom å bli miljøsertifisert, utgi miljørapporter,

opprette miljødialog med kunder eller ved å

levere miljøinformasjon på Internett. Alt dette gir bedriften

en bedret miljøprofil i markedet.

Hva designere tjener på økodesign

Som designer tjener du på å lære deg miljømetodikken,

fordi du får kompetanse som bedrifter trenger for å møte

myndighetenes miljøkrav. Samtidig vil du få personlig utbytte.

Erfaringer viser at miljøarbeid er både faglig tilfredsstillende

og inspirerende.

Om du tar utfordringen og satser på miljø, vil du nyte

fordeler i form av:

• Positiv fremstilling av design. Du kan vise at design

betyr utvikling av kvalitetsprodukter, og at god design

kan bidra til positive samfunnsendringer.

• Faglig utvikling. Du kan utvide ditt register som

designer, for eksempel ved at du opparbeider deg ny

kunnskap om materialer og teknologi.

• Motivasjon. Du vil merke at det føles (og er!) etisk

riktig å arbeide med miljø, og at dette gir yrket en

ekstra dimensjon.

• Inspirasjon. Nye utfordringer trigger kreativiteten.

Du kan oppsøke nye inspirasjonskilder, f.eks. steder

hvor gjenstandskulturen er mindre preget av overflod.

• Strategisk posisjonering. Miljøarbeid gir deg en

tilleggskompetanse som kan gjøre deg mer ettertraktet

i jobbmarkedet.

• Miljøarbeid kan gi utmerkelser og priser. Miljø er

bl.a. et kriterium for Merket for God Design, og det

arrangeres stadig nye designkonkurranser med miljøprofil.

>>


Hva bedriftene tjener på økodesign

Internasjonalt ser vi at en rekke bedrifter arbeider

med økodesign. Spesielt har de multinasjonale konsernene

innen emballasje, IKT/elektronikk, hvitevarer og

bilindustrien markert seg på området. Det er ingen overraskelse

at akkurat disse ligger i forkant. For det første

har de store bedriftene flere menneskelige og

økonomiske ressurser å bruke på miljøarbeid. For det

andre er det disse bransjene som har merket

miljøkravene fra myndigheter sterkest i de senere år.

Det er forretningsmessige grunner til at bedrifter

satser på miljøarbeid:

• Innsparing av direkte kostnader. Mindre

materialbruk gir lavere innkjøpskostnader, og

mindre avfall gir lavere leveringskostnader. Samtidig

kan økodesign redusere kostnadene ved montering,

vedlikehold og transport.

• Fremtidige kostnader unngås. Bedrifter som

ligger i forkant, er bedre forberedt til nye miljøkrav.

Samtidig kan bedriftenes engasjement påvirke

myndighetenes fremtidige rammebetingelser.

• Goodwill, image og markedsposisjonering.

Etisk ansvarlige bedrifter får positiv medieomtale.

Denne effekten styrkes hvis bedriftens informasjonsstrategi

bevisst bruker miljøarbeidet i markedsføringsøyemed.

• Se kommende behov og være tidligst ute

med innovasjon. Ved å ligge i forkant av den teknologiske

utviklingen, kan nyvinninger etableres som

nye forretningsområder før konkurrenter kommer i

gang med tilsvarende.

• Lettere rekruttering. Arbeid med miljø og

sosiale aspekter gir arbeidshverdagen en etisk

dimensjon. Sammen med ekstra satsing på innovasjon

og design gjør dette bedriften til en attraktiv

arbeidsplass.

• Avhengighetsforhold til kunden. Gode miljøløsninger,

som fungerende vedlikeholds- eller returordninger,

kan gi bedriften trofaste og lojale kunder.

• Miljøarbeid kan utløse midler. Gode miljøprosjekter

kan gjøre det lettere å få FoU-midler. Miljø vektlegges

bl.a. av Norges forskningsråd og Innovasjon

Norge.

I Norge har vi flest små- og mellomstore bedrifter, som

fortrinnsvis opererer på det norske markedet. Mange av

disse velger å holde en lav miljøprofil. Det bør imidlertid

ikke bli noen sovepute at bedriften ennå ikke har merket

miljøkrav fra kunder. Mye av miljøarbeidet til “de store”

handler nemlig om å velge riktige underleverandører.

Dersom du dokumenterer at du tar etikk og miljø

alvorlig, vil du stille sterkere i neste anbudsrunde!

Myndighetene på offensiven!

Dersom du produserer eller selger farlige produkter, kan

du risikere å bli offentlig ”svartelistet”. For eksempel har

Statens forurensningstilsyn (SFT) og Direktoratet for

samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) etablert egne

internettsider med informasjon om farlige produkter

som finnes på markedet. Fokus i det siste (2002-2003)

har vært barneleker som inneholder skadelige stoffer,

eller som avgir støy over grenseverdiene. Du finner også

informasjon om produkters miljøegenskaper og om

bedrifters samfunnsansvar hos Forbrukerrådet.

På hjemmesidene

til SFT

(www.sft.no)

finner du oversikt

over farlige

produkter.

ISO 14000-serien (miljøstandarder)

Den internasjonale standardiseringsorganisasjonen “ISO”

har utviklet en serie med standarder og retningslinjer for

hvordan bedrifter bør arbeide med miljø. Den såkalte

”14000-serien” omfatter systemstandarder (som

miljøledelse), produktrelaterte standarder (som

produktdokumentasjon), diverse retningslinjer og

miljøterminologi. I denne veilederen vil vi referere til

noen av standardene i 14000-serien. Kontakt Standard

Norge (www.standard.no/sn) for mer informasjon.

7

GRIP // Økodesign // Introduksjon


8

GRIP // Økodesign // våre miljøutfordringer

Kapittel 3

Våre miljøutfordringer

Alle produkter påvirker miljøet. Dette kommer til

syne som forskjellige miljøeffekter. Årsaken til en

miljøeffekt kaller vi et miljøaspekt.

Det er vanlig å gruppere de mest problemfylte

miljøaspektene i det vi kaller miljøutfordringer.

De viktigste av disse ser du til høyre. Du vil sikkert

gjenkjenne en del av temaene fra miljødebatten.

De miljøpolitisk prioriterte

miljøområdene

I den årlige stortingsmeldingen “Regjeringens

miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand”

(www.odin.dep.no), ser du hvilke miljøutfordringer

som myndighetene for tiden fokuserer på. Når et

område er politisk prioritert, er det sannsynlig at

myndighetene innfører rammebetingelser som

bidrar til å bedre miljøtilstanden på dette

området. Fordi miljøpolitikken dermed kan ha

direkte konsekvenser for næringslivet, lønner det

seg å følge med på miljøtrendene. I skrivende

stund er klima, kjemikalier, biologisk mangfold

og havforurensning blant myndighetenes høyest

prioriterte miljøområder.

Hvis du vil lese mer om miljøutfordringene,

kan du ta en titt på myndighetenes temasider

“Miljøstatus i Norge” (www.miljostatus.no),

eller på “Miljøoasen” på GRIPs internettsider.

Befolkningsvekst

og økt forbruk

Befolkningseksplosjonen og det stadig

økende forbruket fører til knapphet på

ressurser som vann, matvarer og

energi. Samtidig reduseres jordas lagre

av fossile ressurser og mineraler.

Negative konsekvenser er sykdom, fattigdom,

utrydding av arter, ødeleggelse

av naturområder og forurensing.

!

Vær bevisst i forhold til hvordan du

påvirker forbruksmønsteret, og design

varige kvalitetsprodukter.

Hav- og

vannforurensning

Forurensning av hav- og vannområder

forårsakes av en rekke menneskelige

aktiviteter. Forurensning av havområder

er alvorlig fordi det innvirker på det

biologiske mangfoldet, og fordi havet

inneholder viktige matvareressurser.

Vannforurensning er alvorlig fordi rent

drikkevann er mangelvare flere steder.

!

Tips

Tips

Vurder hvordan ditt produkt bidrar til

forurensning av vannområder, og jobb for

å redusere risikoen for slike utslipp. Still

miljøkrav til dine samarbeidspartnere.

Klimaeffekten

(drivhuseffekten)

Med klimaeffekten, eller drivhuseffekten,

menes en global oppvarming av

jordkloden utover det som er vanlig.

Dette skjer fordi vi i dag slipper ut

større mengder isolerende gasser

(”drivhusgasser”) til atmosfæren enn

tidligere. Klimaeffekten og endringer i

værsystemene vil på sikt ha alvorlige

konsekvenser for livet på jorda.

Eksempler er oversvømmelser,

ødeleggelse av matproduksjon og

materielle skader etter uvær.

Det viktigste tiltaket for å begrense

klimagassutslipp, er å redusere forbrenning

av fossile energikilder som olje,

kull og gass, eller produkter laget av

slike.Velg derfor fornybare råvarer og

energikilder, og reduser energi- og

transportbehovet.

Støy

!

Tips

Støy er et betydelig helse-, miljø- og

samfunnsproblem, og et av de

miljøområdene som rammer flest

mennesker i Norge i dag. Viktige

støykilder er industri, samferdsel og

støyende produkter.

!

Tips

Design produkter som ikke støyer, og

som ikke trenger støyende transport,

vedlikehold el.


Ozonlaget

Ozonlaget er betegnelsen på et naturlig

lag med ozongass som finnes i atmosfæren,

og som skjermer jorda mot

skadelige UV-stråler. I dag er ozonlaget i

ferd med å bli tynnere på grunn av utslipp

av ozonnedbrytende gasser.Tynnere

ozonlag gir økt UV-stråling på jorda, og

dermed solskader som f.eks. hudkreft.

Tips

Biologisk mangfold

Biologisk mangfold er et uttrykk for

variasjonen i naturen, og omfatter naturtyper,

arter og arveanlegg. Det er mange

menneskelige aktiviteter som bidrar til å

ødelegge det biologiske mangfoldet.

Eksempler er skogshogst, urban utbygging,

dagbrudd, forurensning, utsetting av

fremmede arter og klimaeffekten.

Konsekvensene for naturen kan enten

være at noen enkelte arter forsvinner,

eller at hele økosystemer forstyrres.

!

!

I Norge og flere andre land er bruk av

mange ozonnedbrytende stoffer forbudt.

Vær likevel oppmerksom på at de fortsatt

er i bruk i enkelte land, spesielt i den

tredje verden.

Tips

Unngå bruk av materialer fra truede

plante- eller dyrearter. Be om dokumentasjon

på at råstoffene er dyrket på

bærekraftig måte. Unngå å bidra til

klimaeffekten.

Lokal og langtransportert

luftforurensning

Utslipp til luft fører til lokal og global

forurensning. Luftforurensning

forurenser naturen, og fører til luftveisplager

og alvorlig sykdom hos mennesker.

Tips

Design produkter som ikke gir forurensning

til luft, og reduser transportbehovet.

Arbeidsmiljø

!

Vern på arbeidsplassen er ikke en

miljøutfordring i tradisjonell forstand,

men vi tar det likevel med fordi det

henger nært sammen med miljø:

Produkter som er helseskadelige, vil

(ofte) også være miljøbelastende. Viktige

aspekter er bl.a. sikkerhet, utslipp til

luft og annen lokal forurensning.

Tips

!

Legg til rette for arbeidsvennlige

produksjonsmetoder og sikker håndtering

og bruk av ditt produkt.

Avfall

Økende avfallsmengder fører til miljøproblemer

uansett hvordan avfallet

behandles. I tillegg forurenses naturen

når avfall kommer på avveie.

Optimaliser materialbruken, og unngå

bruk av farlige stoffer. Design for lang

levetid, og tilrettelegg for miljøeffektiv

avfallshåndtering. Betrakt avfall som en

utnyttbar ressurs.

Kulturlandskap og

kulturminner

Kulturlandskap er naturområder som

har vært preget av menneskelig aktivitet

i lang tid. På grunn av det varierte

plante- og dyrelivet, er områdene viktig

for bevaring av det biologiske mangfoldet.

Kulturminner og kulturmiljøer er spor

etter alt som mennesker har skapt, og

betraktes derfor som uerstattelige.

Konsekvensene ved at slike områder

forsvinner, er redusert biologisk mangfold

og tap av uerstattelige kulturhistoriske

verdier.

!

!

Tips

Tips

Du bør prioritere leverandører som

bidrar til å opprettholde eller vedlikeholde

slike områder.

Helse- og miljøfarlige

kjemikalier

Mange av kjemikaliene som i dag

benyttes til produksjon av produkter,

er skadelige for mennesker og dyr.

Typiske effekter av kjemikaliepåvirkning

er akutt giftighet, kreft, skade på foster

eller fruktbarhet, eller innvirkning på

immunforsvaret.

Tips

!

Vær bevisst på bruk av kjemikalier, og

unngå helt bruk av de farligste

kjemikaliene.

9

GRIP // Økodesign // våre miljøutfordringer


10

GRIP // Økodesign // metoder og prinsipper

Kapittel 4

Metoder og prinsipper i økodesign

Fire viktige huskeregler

Utfordringen i økodesign er å finne den

designløsningen som er best miljømessig.

Til dette finnes det alt fra omfattende

miljøanalyser til forenklede sjekklister

og tommelfingerregler. I veilederen skal

vi vise en metode kalt “GRIP-sjekken”,

som inkluderer flere av disse arbeidsmåtene.

Men først skal vi se på fire

huskeregler du bør ha i bakholdet når

du arbeider med økodesign:

1

2

3

4

Velg riktig løsning (konsept)

Hele livsløpet teller

Få ressursene i kretsløp

Effektiviser verdikjeden

To eksempler på systemtenkning

Teppetjeneste

Interface Flooring Systems er en av verdens største

teppeleverandører. Bedriften har endret sin forretningsfilosofi

og innført ambisiøse miljømål. Som

miljøstrategi ønsker de å lukke kretsløpet til materialene

de selger (“closing the loop”). Et tiltak var

gå over fra teppesalg til utleietjenester, slik at de

selv kan ta hånd om vedlikehold og avhending.

Bedriften tjener på god miljøprofil og miljøriktig

avhending. Kunden tjener på å slippe arbeid, og kan

til enhver tid ha det interiøret de ønsker.

To eksempler på funksjonstenkning

Stokkes “Tripp Trapp”stol,

designet av Peter

Opsvik, viser hvordan

design kan forlenge

produktets levetid.

Fot- og seteplate kan

justeres slik at stolen

“vokser med barnet”.

Både utforming og

materialvalg gjør at

produktet kan gå i arv.

IKT-produkter får

stadig flere funksjoner.

Denne modellen kombinerer

f.eks. faks, telefon

og skriver. Bildet er

tatt fra Compasso

d’Oro-utstillingen i 2002.

Kjemikalietjeneste

Dow Chemical Company viser hvordan miljøforbedringer

kan oppnås ved salg av kjemikalier til

salg av ”kjemikalietjenester”. Bedriften produserer

skadelige og brannfarlige løsemidler. Ved salg av

produktene får kundene utfordringen med å

behandle kjemikaliene riktig. Ved tjenesteyting optimaliserer

bedriften bruk og sikkerhet. Det neste

logiske skrittet ville være å selge ”avfettet areal” i

stedet for løsemiddel. Det ville gitt produsenten et

ytterligere incentiv til å redusere kjemikaliebruken.

Hentet fra bedriftens internettside: www.interfaceinc.com Kilde:“Natural Capitalism”, P. Hawken,A. B. Lovins og L. H. Lovins

Foto: Stokke Gruppen AS

huskeregel en 1

Huskeregel en:

Velg riktig løsning (konsept)

Det første du bør tenke på er om den tiltenkte løsningen

“har livets rett”. Kan produktet forsvares ut fra et

miljømessig og etisk synspunkt? Stikkord til diskusjon er

designetikk (side 5) og bedriftens samfunnsansvar (side 40).

Produktets funksjon er også sentral.Tilfredsstiller

produktet et reelt behov, og gir det brukeren noe utover

det han/hun har allerede? Vurder om prosjektets forutsetninger

er fornuftige.

Ressursbruken må optimaliseres

En annen viktig ting ved valg av løsning er hvorvidt produktets

ressursbruk samsvarer med dets ytelse. Du bør

ikke bruke mer ressurser enn nødvendig i produktet selv

eller ved bruk av det.Tenk på at ressursbruken må veies

opp mot miljøbelastningen som forårsakes.

Funksjonsinnovasjon

Noen ganger kan brukeren ha andre behov enn det

produktet tilbyr. Et ønske om bedret funksjonalitet kan du

benytte til miljøets fordel. Eksempler på funksjonsinnovasjon

er flerbrukersystemer eller integrerte funksjoner. Slike

løsninger gir miljøgevinst fordi antall produkter reduseres.

Systeminnovasjon

En ”faktor x” miljøforbedring krever at vår livsstil dreies i

en mindre ressurskrevende retning. Mange snakker om at

hele systemer må endres. Muligheter som nevnes, er

overgang fra produkter til tjenester, og design av opplevelser

fremfor varer. Andre forslag er å utnytte mulighetene

innen alternative energikilder og fornybare materialer.

>>


Huskeregel to:

Hele livsløpet teller

Livsløpstankegangen

Alle produkter har et livsløp. Livsløpet begynner med

at råvarene utvinnes, og fortsetter gjennom produktets

produksjon, lagring, transport, salg, bruk og til slutt

behandling hos en avfallsaktør. De forskjellige skrittene

i produktets liv kalles livsløpsfaser.

Produktets totale miljøbelastning settes sammen av

belastningen i hver livsløpsfase. Derfor må alle fasene

vurderes i en miljøanalyse.

Livsløpsvurdering

Livsløpsvurdering (også kalt livsløpsanalyse, eller LCA,

fra det engelske “Life Cycle Assessment”) betyr å

undersøke miljøbelastningen gjennom hele livsløpet.

Hensikten er å se hvilke forhold som har størst

miljøpåvirkning, slik at vi kan prioritere våre tiltak

deretter. På denne måten sikrer vi best mulig resultater

fra vår miljøinnsats.

Det finnes mange metoder for livsløpsvurdering.

Metodene har forskjellige grad av kompleksitet og

stiller ulike krav til miljøkompetanse.

Det meste av kunnskapen innen økodesign bygger

på livsløpsvurderinger. Slike metoder er altså godt

etablert, og du vil ha nytte av å lære deg mer om dem.

Det er imidlertid viktig å merke seg at metodene har

begrensninger, og at resultatene må benyttes med

varsomhet.

>>

huskeregel to 2

Livsløpshjulet (“GRIP-hjulet”)

Det er vanlig å framstille et produkts livsløp i form av en modell. I litteraturen finner vi mange slike

modeller, og det er ulikt hvilke livsløpsfaser som tas med. Figuren nedenfor viser vår variant, som vi

kaller “GRIP-hjulet”.

I de fleste fasene av et produkts livsløp forbrukes ressurser, mens forurensning og avfall slippes ut.

Alle livsløpsfasene bidrar dermed til produktets totale miljøbelastning. Når vi gjennomfører en livsløpsvurdering,

må vi derfor først kartlegge alt som tilføres et produkts kretsløp (“innstrømmene”),

og etterpå alt som slippes ut (“utstrømmene”). Først da blir det mulig å sammenligne forskjellige

produkter med hverandre.

Inn i kretsløpet:

• Materialer

• Energi

• Kjemikalier

7.Avhending

6. Forlenget bruk

5. Bruk

1. Utvinning og produksjon

av råvarer

4. Markedsføring og salg

Miljøeffekter:

• Uttømming av jordas ressurser

• Global oppvarming

• Reduksjon av det biologiske mangfoldet

• Forgiftning og skadelige effekter på

mennesker og dyr

• Nedbrytning av ozonlaget

• Forurensning av luft, vann og jord

• etc.

2. Produksjon

3.Transport og distribusjon

Ut av kretsløpet:

• Bi-produkter

• Avfall

• Utslipp til jord,

luft og vann

• Støy, stråling etc.

11

GRIP // Økodesign // metoder og prinsipper


12

GRIP // Økodesign // metoder og prinsipper

Eksempler, nivå 3:

• UMIP (DK)

• SPINE (S)

• SimaPro (NL)

Budskap:

Mer dybde,

høyere

detaljeringsgrad

Nivå 3:

Helt kvantitativ

livsløpsvurdering

(”Full LCA”)

Tidsforbruk: uker til måneder

Pris verktøy: 5-50 000 kr.

+ datatilpasning og evt. support

Nivå 2: Semi-kvantitative

livsløpsvurderinger

Tidsforbruk: dager til uker

Pris verktøy: gratis til noen tusenlapper

Nivå 1: Kvalitative livsløpsvurderinger

Tidsforbruk: minutter til timer

Pris verktøy: gratis (evt. innkjøp av litteratur)

Budskap: Større bredde, lavere detaljeringsgrad

Eksempler, nivå 2:

• MEKA (DK)

• Eco-Indicator (NL)

• MIPS (D)

• Olie Points Metoden (DK)

Eksempler, nivå 1:

• GRIP-sjekken (N)

• Ekostrategihjulet (NL)

• MEKA-matrise (DK)

Livsløpsvurderinger i tre nivåer

Figuren viser en inndeling av metoder for livsløpsvurderinger i tre nivåer:

Kvalitative, semi-kvantitative og helt kvantitative metoder (“full LCA”).

Det gis også eksempler på de forskjellige typene metoder

og hvilket land de kommer fra.

Tommelfingerregler for økodesign kan avledes av LCA-resultater

Resultater fra livsløpsanalyser gir gode tommelfingerregler for hvilke aspekter som er utslagsgivende

i et livsløpsperspektiv. Ofte er disse reglene det eneste du trenger for å gjennomføre gode miljøtiltak.

Her er noen eksempler på typiske tommelfingerregler, og hva de kan bety for deg:

• ”Aktive produkter” er produkter som krever engangsprodukter,

vann, strøm eller drivstoff for å fungere. For

disse er bruksfasen som oftest den mest miljøbelastende

fasen. Du bør fokusere på å minimere forbruket av

varer, energi eller vann.

• ”Passive produkter” er produkter som ikke konsumerer

ressurser i bruksfasen, f.eks. møbler. Her er levetiden

avgjørende. Jo lengre levetid, jo lavere miljøbelastning.

• Dersom produktet inneholder begrensede ressurser,

som f.eks. metall i produktdeler, er ofte dette

avgjørende. Det er fordi fremstilling av materialene er

svært ressurskrevende, samtidig som de vektes høyt i

en LCA på grunn av begrenset ressurstilgang. Unngå

derfor metaller i kortlivede produkter.

• Bruk av farlige kjemikalier er ofte utslagsgivende, fordi

det kan ha konsekvenser for helse og miljø. Unngå bruk

av farlige kjemikalier, og bytt ut materialer som

inneholder slike. For produkter som inneholder farlige

kjemikalier, f.eks. kvikksølvholdige sparepærer, er

avhendingsfasen viktig. Jobb derfor for et effektivt

innsamlings- og behandlingssystem.

• Arealbruk ved lagring, transport etc. er ofte utslagsgivende,

fordi arealet må temperaturreguleres. Du bør

derfor jobbe for å minske arealbehovet både ved

transport, lagring og bruk av produktet.

• Det er ofte avgjørende om de inngående ressursene

kan føres tilbake til kretsløpet. Design derfor for

gjenbruk og resirkulering, og bruk selv gjenbrukt eller

resirkulert materiale om mulig.

• Transportfasen er ofte utslagsgivende. Jobb derfor med

å minske transportbehovet, og reduser produktenes

volum og vekt.

• Feil bruk av produkter kan gi betydelige miljøbelastninger.

Derfor er forbrukerens forståelse av produktet

avgjørende. Dette kan du oppnå med enkelt bruksmønster

og god brukerinformasjon.

Forskjellige metoder for livsløpsvurdering

Det finnes mange metoder for livsløpsvurdering, med varierende innhold, kompleksitet og kostnad. De enkleste metodene

(kvalitative livsløpsvurderinger) benytter ikke tallfestede data. Derfor egner de seg for personer uten mye miljøkunnskap,

og de kan benyttes tidlig i designprosessen. De såkalte ”fulle LCA’ene” er derimot PC-verktøy med høye krav til innhold

og gjennomføring. Som oftest leveres disse verktøyene med egne miljødatabaser. Fordi LCA er kompetanse- og

ressurskrevende, er det behov for forenklede LCA-metoder. Slike semi-kvantitative livsløpsvurderinger, eller ”screening-

LCA”, er indikatormetoder som er lettere å bruke, også av ikke-eksperter.

Du bør alltid starte med en av de enkleste metodene. Da får du god oversikt og blir fortrolig med den generelle

metodikken i en LCA. Når du har kommet et stykke på vei og fått kontroll over miljøarbeidet, kan du eventuelt prøve å

benytte en semi-kvantitativ metode. Vi anbefaler deg å overlate gjennomføringen av en “full LCA” til “miljøeksperter”!


Huskeregel tre:

Hold ressursene i kretsløp

Vi tilfører ressurser i form av materialer og energi i

flere faser av produktets livsløp. Samtidig oppstår

utslipp og avfall. Det er altså to hovedproblemer

forbundet med dagens forvaltning av råstoffer: For

det første må nye materialer utvinnes for å erstatte

de som kastes. For det andre må vi ta jobben med å

rydde opp i avfall og utslipp som oppstår. Det sier

seg selv at dette ikke er effektiv ressursbruk.

Gjenbruk og resirkulering

For å redusere råvareuttaket fra jordskorpa, må vi

utnytte de ressursene vi har best mulig. Først og

fremst må vi bruke produkter og deler så lenge som

mulig før de utrangeres. Dette kaller vi gjenbruk. Når

produktene utrangeres, bør vi gjenvinne materialene

slik at råvarene kan brukes om igjen. Dette kaller vi

resirkulering (materialgjenvinning).

Ideelt sett bør vi resirkulere alle materialene vi

bruker. Selv om dette ikke er mulig i praksis, indikerer

det en ønsket utvikling. Det er nemlig først når

ressursforbruket minimeres, at vi nærmer oss en

bærekraftig utvikling.

Unngå forurensning

Produkter som urettmessig havner i naturen, forurenser

omgivelsene i lang tid. Derfor må vi hindre at avfall

kommer på avveie. Et viktig prinsipp er å utforme produkter

som etterlater minst mulig avfall, og bare avfall

som naturen lett kan bryte ned. I tillegg må vi sørge

for forsvarlig sluttbehandling av vanskelig nedbrytbare

produktdeler. Det forutsetter miljøeffektiv innsamling

og avhending av alle produktdelene.

>>

huskeregel tre 3

Kretsløpstankegangen er sentralt for

materialprodusenter

Plastprodusenten Polimoon har en miljøstrategi som

vektlegger returordninger, gjenbruk og resirkulering

(“Lifetime Operations of Plastic”). Bedriften arbeider bl.a.

med å integrere miljøhensyn i produktutviklingen, og

med å opprette spesielle returordninger for enkelte

produkter. I følge bedriftens miljøinformasjon på

Internett har Polimoon og deres kunder vunnet priser

for miljøløsninger på dette området.

Denne stolen fra HÅG

viser at designprodukter

godt kan lages av gjenvunnet

plast. Stolens sete og

rygg er laget av 100 %

gjenvunnet materiale, som

stammer fra gamle

bruskorker. Slik blir 100

tonn med bruskorker til

50 000 nye kontorstoler!

Stolen produseres av

HÅG på Røros.

Alt spres!

Naturlov to i miljøkurset ”Naturlig Vis” sier at alt som

etterlates i naturen vil spres over tid. Et eksempel er

PCB-holdige produkter fra 60 og 70-årene. I dag merker

vi effektene av denne miljøgiften over hele verden. Til og

med i menneskefjerne strøk som Arktis, der PCB verken

ble produsert eller brukt, finnes høye konsentrasjoner av

giften. Du kan lese mer om “NaturligVis” og de fire

naturlovene på “Miljøoasen” på www.grip.no/Miljooasen/.

Foto: Plastretur AS

13

GRIP // Økodesign // metoder og prinsipper


14

GRIP // Økodesign // metoder og prinsipper

OSO eksempel på at dialog og

engasjement gir løsninger

OSO Hotwater produserer varmtvannsberedere. Med

sitt 30 år lange miljøengasjement kan bedriften sies å

være en norsk “miljøpioner”. Ledelsen har engasjert seg i

oppbyggingen av en ren produksjon, og tatt initiativ til

miljøeffektiv sluttbehandling av sine produkter. Nært

samarbeid med VVS-bransjen og jakt på gode

behandlingsløsninger har ført til at alle utrangerte

beredere i dag blir resirkulert.

Foto: OSO Hotwater AS

huskeregel fire 4

Huskeregel fire:

Effektiviser verdikjeden

Når vi snakker om et produkts verdikjede, mener vi

menneskene som håndterer produktet gjennom dets

“liv”. Det kan være produksjonspersonell, lagerarbeidere,

selgere eller renholdsarbeidere. Fordi disse

aktørene er avgjørende for produktets reelle miljøbelastning,

er det vanlig at bedrifter fokuserer miljøarbeidet

direkte mot dem. Miljøtiltak i verdikjeden

kan gjennomføres både ved å stille miljøkrav ved produsentens

vareinnkjøp (“oppstrøms i verdikjeden”),

eller ved å hjelpe brukergruppene med miljøeffektiv

håndtering (“nedstrøms i verdikjeden”). Slikt miljøarbeid

kalles livsløpsbasert miljøledelse, eller LCM fra

det engelske begrepet Life Cycle Management.

Som designer kan du tilrettelegge for miljøeffektiv

håndtering av produktet gjennom hele verdikjeden.

På den måten kan du omsette dine miljøvalg til praksis.

Gjennom dialog med aktørene i verdikjeden får du

også innspill til designforbedringer som du selv kanskje

ikke hadde tenkt på i utgangspunktet.

>>


1

2

3

4

Oppsummering

Dette kapittelet har vist at det finnes ulike

måter å arbeide med økodesign på (strategier):

Vi kan jobbe konseptuelt for å finne nye miljøeffektive

løsninger på et gitt behov.

Vi kan gjennomføre en livsløpsvurdering, og jobbe

med de aspektene som viser seg å være mest utslagsgivende

for den totale miljøbelastningen. Dette er den

vanligste måten å jobbe med økodesign på, og en nødvendighet

for grundig og dokumenterbart miljøarbeid.

Vi kan konsentrere oss om å beholde ressursene i

kretsløpet. Dette er en strategi som ofte er riktig for

bedrifter som f.eks. leverer materialer.

Vi kan arbeide direkte mot brukergruppene. Noen

produkter gir desidert mest forurensning i bruksfasen.

Da kan store miljøforbedringer oppnås ved å sikre

riktig bruk og håndtering.

Det er viktig at du ikke ser på arbeidsmåtene som

separate tiltak, men som forskjellige tilnærmingsmåter

som du bør kombinere i ditt arbeid.

Eksempler på forskjellige tilnærminger til økodesign

Vi har sett at det er ulike måter å tilnærme seg miljøarbeidet på. Prosjektets utgangspunkt vil avgjøre hvilke metoder og

hjelpemidler du tar i bruk. Nedenfor ser du noen eksempler på prosjekter med ulike fokusområder.

Redesign av en autoklav => livsløpsperspektiv og arbeid mot brukergruppene

En autoklav brukes til sterilisering av medisinsk utstyr. Kundegruppen er

liten og levetiden lang, og det stilles strenge krav til kvalitet og driftssikkerhet.

Da Steri AS ønsket å miljøforbedre sin autoklav, valgte de å leie inn en

miljørådgiver (Interconsult Group ASA) og et designbyrå (OS-2

Industridesign).Teamet gjennomførte først en enkel kvalitativ livsløpsvurdering,

som dannet grunnlag for designforbedringene. Resultatene var imponerende.

Foto: Steri AS

Design av spedbarnsvugge => konseptuelt

Olav H. Frøysnes har designet denne spedbarnsvuggen i tråd med

økodesignprinsipper.Vuggen har en bedret funksjon fremfor alternativene

på markedet. Det er bl.a. arbeidet med optimal materialbruk og

enkel produksjon, og vuggen kan flatpakkes. Med dette produktet vant

Frøysnes designkonkurransen Unge Talenter i 2002.

Foto: Norsk Designråd

Bl.a. ble det oppnådd redusert forbruk av materialer, vann og strøm, forlenget

levetid og betydelige brukerfordeler. Det ble også gjennomført tiltak

mot brukergruppene (montering, livslang service, redusert transport og

emballasje).

“Autoklav 2000” er et økodesign pilotprosjekt i GRIP, som du kan lese

mer om på www.grip.no/okodesign.

Redesign av trafikklys => livsløpsperspektiv

Trafikklys skal stå utendørs i offentlig miljø, og derfor stilles det bl.a. høye

krav til robusthet, kvalitet og levetid. Ved utviklingen av dette produktet

har Formel Industridesign AS tatt i bruk diodeteknologi som reduserer

strømforbruket og forlenger levetiden.

Trafikklyset ble premiert med Merket for God Design i 2001.

Foto: Norsk Designråd

Miljøriktig

materialbruk, gode

resirkuleringsegenskaper,

kvalitet

og levetid viser

hvordan HÅG

ivaretar miljøhensyn.

Stolen ble premiert

med klassikerprisen

av Norsk

Designråd i 2001.

HÅG Capisco => livsløpsperspektiv og

kretsløpstankegang

Kontorstolprodusenten HÅG “selger ikke stoler, men sitteløsninger”.

Denne stolen er designet av Peter Opsvik, og er utformet spesielt

med tanke på ergonomi og miljø.

Foto: Norsk Designråd

15

GRIP // Økodesign // metoder og prinsipper


16

GRIP // Økodesign // GRIP-sjekken

Retningslinje for økodesign ISO/TR 14062

I ISO-retningslinje nummer 14062 (“Environmental management

Integrating environmental aspects into product

design and development”), beskrives hvordan miljø kan

integreres i produktutviklingen. Denne retningslinjen skiller seg

lite fra designprosessen som beskrives i denne veilederen.

Den utdyper imidlertid figuren med designprosessen med

tips og flere strategier, og knytter designarbeidet nærmere

opp mot de andre miljøstandardene i 14000-serien.

ISO-retningslinjene kan være et nyttig bakgrunnsdokument

for bedrifter som ønsker å kommunisere miljø i et internasjonalt

marked, og som derfor har behov for å harmonisere

begrepsbruk og referanser.

Ulike bruk av GRIP-sjekken

Vi har valgt å kalle de forskjellige detaljeringsnivåene i

GRIP-sjekken for panorama-, normal- og teleperspektiv.

Metaforen illustrerer detaljeringsgradene i GRIP-sjekken.

I et panoramaperspektiv løfter vi blikket og ser på mange

konsepter eller løsningsmuligheter. Da er det naturlig at vi

gjør en overfladisk miljøvurdering av hvert konsept. Ved

normalperspektiv betrakter vi noen få aktuelle konsepter,

mens vi ved teleperspektiv går mer detaljert inn og vurderer

konkrete miljøløsninger for et utvalgt konsept.

Panorama

Normal

Tele

> >

Kapittel 5

GRIP-sjekken

Som nevnt er det å gjennomføre livsløpsvurderinger

en viktig del av økodesign.Vi skal derfor vise en enkel

kvalitativ metode som vi har kalt “GRIP-sjekken”.

Metoden består av på GRIP-hjulet, som modell for

livsløpet, og en to-siders sjekkliste med miljørelevante

spørsmål. Hensikten med sjekklisten er å gi deg innspill

til hva du bør vite om produktet.Arbeidet med GRIPsjekken

består hovedsakelig av å innhente miljøinformasjon,

vurdere denne og å ta designvalg basert på

vurderingene.

Bakerst i dette heftet finner du temakapitler som

utdyper punktene i sjekklisten.

GRIP-sjekkens plass i designprosessen

Det er viktig at miljøtankegangen kommer inn tidlig i

designprosessen, og at miljøarbeidet tilpasses designerens

vante arbeidsmåte. Det beste er å integrere miljø på

et strategisk nivå, slik at miljøhensyn gjenspeiles i alle

valg som tas i løpet av produktutviklingen.

I figuren til høyre gir vi deg noen tips til hvordan

miljøhensyn innarbeides i de forskjellige fasene av

designprosessen. Når du leser caset i neste kapittel,

ser du hvordan dette kan gjøres i praksis.

Som du også ser på figuren til høyre, kan GRIPsjekken

brukes på flere nivåer. Det er bare detaljeringsgraden

i analysen som endrer seg fra gang til gang. Skal

du f.eks. vurdere en rekke forskjellige produktløsninger,

er det naturlig å gjennomføre GRIP-sjekken på et overfladisk

nivå med lav detaljeringsgrad. Skal du derimot

benytte metoden til å ta endelige designvalg, må du

gjøre sjekken grundigere.Tenk deg at ditt miljøfokus er

som en kameralinse, som du “zoomer inn” jo mer

detaljert du vil analysere produktet!


designprosessen med miløhensyn

PROSJEKTPLANLEGGING

• Designbrief (kravspesifikasjon)

• Planlegging av oppgaver, tidsrom, team etc.

KARTLEGGING/ANALYSERING

• Behovs- og funksjonsanalyse

• Kartlegging av eksisterende/beslektede produktløsning(er)

• Utarbeidelse av kravspesifikasjon og designretningslinjer

IDE/KONSEPTUTVIKLING

• Utvikling av aktuelle konsepter

• Valg av løsning som det skal arbeides videre med

DETALJERING

• Bearbeiding og konkretisering av løsningen

• Utvikling og testing av modell

KONSTRUKSJON/REALISERING

• Utvikling og testing av prototyp med tanke på produksjon

• Utvikling av produksjonsunderlag, pilotserie o.l.

PRODUKSJON

PROSJEKTOPPFØLGING

• Prosjektevaluering

• Utvikling av dokumentasjon

• Markedsføring og salg

>

>

>

>

>

>

>

!

Tips

til hvordan miljøhensyn innarbeides i designprosessen

• Sett miljø på dagsordenen allerede på oppstartsmøtet

• Sett sammen et prosjektteam, som har sammensatt (helst også miljø-) faglig bakgrunn

• Få prosjektet (og miljøargumentenene) godt forankret hos oppdragsgivers ledelse

• Finn ut hvilken (ekstern) miljøkompetanse du har tilgjengelig

• Få tak i all miljørelevant informasjon som finnes om produktet (deler og komponenter,

inngående materialer og prosesser, underleverandører, historikken rundt bedriftens miljøarbeid)

• Sjekk om de finnes miljømerkekriterier for din produktgruppe

• Gjør en miljøanalyse av det eksisterende produktet eller tilsvarende løsninger

(f.eks. GRIP-sjekken med panoramaperspektiv)

• Inkluder konkrete miljøkrav dersom designretningslinjer settes opp eller revideres her

• Samordne designkrav og produsentens miljøforpliktelser

• Sett konkrete miljømål for utviklingsprosjektet

• Benytt resultatene fra miljøkartleggingen som underlag

• Søk inspirasjon fra ulike kilder til å finne nye og bedre miljøløsninger

• Drøft konseptuelle endringer som kan føre til store miljøforbedringer

• Gjør en miljøanalyse av de mest aktuelle konseptene

(f.eks. GRIP-sjekken med normalperspektiv)

• Gjør en grundigere miljøanalyse før du tar endelige valg

(f.eks. GRIP-sjekken med teleperspektiv)

• Prioriter å bruke litt mer tid på en kritisk vurdering av innhentet informasjon

• Miljøvurdér evt. designmessige endringer som kan innvirke på produktets samlede miljøegenskaper

• Still miljøkrav til produksjonen

• Evaluér prosjektresultatene opp mot prosjektets miljømål

• Sørg for god læring og erfaringsoverføring

• Arkiver all miljørelevant informasjon til bruk i senere prosjekter

• Utarbeid miljødokumentasjon og brukerinformasjon

• Bruk positive miljøegenskaper aktivt i markedsføringen

• Prøv å få miljøarbeidet videreført i bedriften og i designarbeidet

17

GRIP // Økodesign // GRIP-sjekken


18

GRIP // Økodesign // GRIP-sjekken

x2: Eksempel på funksjonell enhet

Den funksjonelle enheten uttrykker produktets funksjon.

Da er ikke bare utformingen viktig, men også produktets

ytelse og levetid. Skal du for eksempel sammenligne

papp og glass som drikkeemballasje, kan du ikke sammenligne

en flaske med en kartong, men f.eks. oppbevaring

av 40 liter drikkevare fra produsent til kjøkkenbord.

Dette er den funksjonelle enheten. Dersom en glassflaske

kan pantes 20 ganger før utfasing, kan det hende

du må sammenligne to glassflasker (inkludert vask 20

ganger!) med 40 pappkartonger.

x3: Eksempler på systemgrenser

Eksempler på typiske systemgrenser kan være:

• Kun vurdere de direkte underleverandørene,

men ikke ”underleverandørens underleverandør”

• Ignorere alle komponenter i produktet som veier

mindre enn f.eks. 50 gram

• Kun ta med miljøbelastningen fra transport mellom

produsent og sluttbruker, men ikke transport som

skjer hos bruker

x4: Eksempler på prioriteringsstrategier

1. Prioriter ut fra bedriftens miljøforpliktelser eller annet

uttrykt miljøengasjement

2. Knytt tiltak opp mot antatte fremtidige miljøkrav fra

myndigheter eller marked

3. Benytt kriterier fra miljømerkingsordninger som

konkrete designmål

4. Jobb med de miljøpolitisk prioriterte miljøområdene

5. Prioriter ut fra hvor mye av sjekklisten som er innfridd

6. Jobb med forhold som eksisterende ressursmiljøer,

opinion eller du selv ”brenner for”

Slik gjennomfører du GRIP-sjekken skritt for skritt i 12 punkter

“Liksom-LCA”

Vi har valgt å beskrive GRIP-sjekken i form av fire hoveddeler;

planlegg, kartlegg, vurdér og tolk. Fremgangsmåten

er så langt som mulig harmonisert med gjennomføringen

av en standardisert LCA. Slik blir resultatene lettere å bruke

senere, samtidig som du blir kjent med LCA-metodikken.

Vær oppmerksom på at GRIP-sjekken aldri blir som en

“ekte” LCA, fordi den ikke benytter tallfestede data.

GRIP-sjekken gir deg derimot mer fleksibilitet ved bruk.

Når du har lært deg fremgangsmåten, er det lett å tilpasse

metoden til ditt behov. For eksempel kan det etter hvert

være nok å fylle ut sjekklisten direkte.

PLANLEGGING

(målformulering, avgrensing og kriteriesetting)

1. Definer mål for analysen

Det første du må gjøre er å tenke over hva du ønsker å

oppnå med miljøanalysen. Still deg spørsmålet “hva er det

jeg trenger svar på?”. Svaret på dette spørsmålet legger

føringer for hvor detaljert du utfører GRIP-sjekken.

Du kan også knytte målet med miljøundersøkelsen opp

mot eventuelle miljømål som er satt for hele prosjektet.

Slike mål påvirker nemlig direkte eller indirekte hvilken

miljøinformasjon du bør innhente.

2. Definer produktets funksjon

Når du sammenligner produkter, må du sammenligne

produktenes funksjon.Vi kaller funksjonen som løsningen

skal dekke for den funksjonelle enheten. Eksempel på

funksjonell enhet ser du i boks x2. Forsøk å formulere

den funksjonelle enheten for produktet. En huskeregel er

å spørre hva produktet gjør, i stedet for hva produktet er!

3. Bestem metodens detaljeringsgrad og

systemgrenser

For å kunne sammenligne produkter, er det også viktig å

sette grenser for hva som “hører med” til produktet.

Disse rammene kalles systemgrenser. Systemgrensene

bestemmer analysens detaljeringsgrad. Eksempel på systemgrenser

ser du i boks x3.

Forsøk nå å bestemme systemgrensene for ditt produkt,

ut i fra målsetningen du satte deg i punkt en. Du vil se at

systemgrensene avgjør hvilken informasjon du må innhente.

Hvis hensikten f.eks. er å vurdere to materialer mot hverandre,

må du ta med alle forhold som er relevante for å sammenligne

disse. Ønsker du derimot å dokumentere et produkts

totale miljøegenskaper, må du heller vektlegge innhenting av

standardisert miljødokumentasjon fra alle underleverandørene.

Det er viktig at du er bevisst i valg av systemgrenser.

Gjør du en god jobb her, er det lettere for deg i ettertid å

forklare hvorfor du har tatt hensyn til a, men ikke b!

4. Lag deg noen kriterier for dine miljøvalg

Miljøområdet er stort, og det er umulig å miljøforbedre

et produkt på alle tenkelige områder. Derfor er det viktig

at du har et bevisst forhold til hvilke miljøaspekter du vil

prioritere å arbeide med.

Forsøk nå å lage dine egne kriterier for hvordan du vil

vurdere miljøegenskapene i forhold til hverandre. For å

hjelpe deg litt på vei, har vi satt opp noen forslag til

prioriteringsstrategier i boks x4.

Vær klar over at prioritering og vurdering i forhold til

miljø er noe av det vanskeligste i alle livsløpsvurderinger.

Fortvil derfor ikke om du ikke klarer å lage noen klare

kriterier nå. La heller spørsmålet stå åpent inntil videre.

>>


KARTLEGGING

5. Kartlegg hva produktet består av

Nå skal du begynne å samle inn produktinformasjon.Ta

utgangspunkt i designkartleggingen, og suppler med miljørelevant

informasjon dersom det finnes. Bruk dine samarbeidspartnere

eller din oppdragsgiver som informasjonskilde.

Det er fordelaktig å tallfeste denne informasjonen. Da

kan du nemlig benytte den senere som dokumentasjon av

prosjektets resultater.

6. Innhent miljøinformasjon

Når du har skaffet deg oversikt over hva produktet består

av, kan du begynne å se på produktets miljøegenskaper i

hver livsløpsfase. Her benytter du spørsmålene i sjekklisten

(boks x6 på neste side) som underlag.

Nå begynner jobben med å kontakte ulike informasjonskilder

for å få dokumentasjon på produktets miljøegenskaper.

Forsøk å benytte deg av forskjellige kilder, slik at du kan

danne deg et nøytralt bilde av miljøemnene. Du bør notere

ting som kommer opp underveis, og som du trenger å vite

mer om før du kan vurdere om det er bra eller dårlig.

Bakerst i dette heftet finner du også forskjellige fordypningskapitler

som hjelper deg med å stille de riktige spørsmålene.

Når du jobber med informasjonsinnsamlingen, må du

huske å tenke fremover. Det er like viktig å få vite om mulige

forbedringer, som å finne informasjon om det du har.

7.Arkiver dine miljøinformasjoner

Det er viktig å spare på papirer og korrespondanse slik at

du finner tilbake til ting senere. Derfor bør du systematisere

miljøinformasjonen du samler inn i et eget “miljøkartotek”.

Du vil se at du etter hvert får bygget opp en god samling

av informasjon som du kan dra nytte av i nye prosjekter.

VURDERING

8. Forsøk å relatere miljøaspektene til

miljøutfordringene

På side 8 og 9 presenterte vi de viktigste miljøutfordringene.

Nå som du har gjennomgått sjekklisten, har du skaffet deg

en oversikt over hvilke miljøaspekter som er viktige i hver

livsløpsfase. Forsøk nå å relatere disse til de forskjellige

miljøutfordringene (se eksempel i boks x8).

Denne kunnskapen gjør deg bevisst på hva produktet

faktisk bidrar til av forskjellige miljøproblemer, noe som er

nyttig når du vurderer produkters miljøegenskaper opp

mot hverandre.

9.Vurder miljøegenskapene og gi

miljøkarakterer

Neste skritt er å gi hvert punkt en miljøkarakter ut fra

miljøinformasjonen du innhentet, og vurderingskriteriene

du satte deg innledningsvis. Karakterene kan gis fra en til

tre ved hjelp av fargekodene rød, gul og grønn (se boks

x9.1). En annen mulighet er å gi et “terningkast” fra en til

seks. Seks kategorier gir et mer nyansert bilde av miljøforholdene,

men er også vanskeligere å vurdere.

Du bør samarbeide med oppdragsgiver og andre

ressurspersoner når du arbeider med sjekklisten. Noter

gjerne bakgrunnen for karakterene i margen, slik at dere

husker hvorfor dere valgte som dere gjorde.

Når prosjektteamet sammen har gjennomgått alle

punktene i sjekklisten, kan dere forsøke å gi en “samlekarakter”

for hver livsløpsfase. Sett denne i rubrikken der

overskriftene til hver livsløpsfase står. For å få bedre oversikt,

kan det også være lurt å lage en liten tabell over

“samlekarakterene” for seg (se boks x9.2).

10.Visualiser dine resultater

Dersom du jobbet direkte med farger i tabellen, sitter du

nå med en visualisert liste. Du kan også tegne resultatene

dine i form av et såkalt “spiderwebdiagram” (boks x10).

Hensikten med den visuelle fremstillingen er å gi et

enkelt bilde av produktets miljøprofil. Slik kan du lettere

kommunisere produktets miljøegenskaper til dine samarbeidspartnere.

TOLKING

11.Tolk resultatene dine

Tolkningsfasen er viktig i en LCA, og dette er noe vi anbefaler

å bruke litt tid på. Her skal dere diskutere kvaliteten

resultatene. På hvilket informasjonsgrunnlag ble miljøkarakterene

gitt? Det viktigste spørsmålet dere bør stille er:

“Er resultatene gode nok som beslutningsgrunnlag?”.

Hovedhensikten her er å bli bevisst på hvordan resultatene

brukes videre i prosjektet.

12. Prioriter designløsning

Svaret på resultatfortolkningen vil avgjøre om du nå

velger å jobbe videre med designforbedringer, eller om

dere trenger mer informasjon for å ta et godt miljøvalg.

Vi går ut fra at du nå omtrent vet hva du ønsker å

miljøforbedre. Nå gjelder det å sikre at du arbeider med

de viktigste sakene først. Se på prioriteringsstrategiene du

valgte i punkt 4, og knytt dine valg til dem. Som et hjelpemiddel

kan du bruke en prioriteringsmatrise (se boks x12).

Resultatet av GRIP-sjekken er en liste over

designforhold som du ønsker å miljøforbedre!

>>

19

GRIP // Økodesign // GRIP-sjekken


20

GRIP // Økodesign // GRIP-sjekken

x9.1: Symbolforklaring

1

2

3


Må forbedres

Bør forbedres/vi må vite mer før vi kan ta en avgjørelse

Tilfredsstillende, dvs. vi kan forsvare dette valget

Ikke relevant

x6: Utfylling av sjekklisten

1

Først fyller du ut

hvert punkt i

sjekklisten med

fargene rød, gul

eller grønn…

x9.2: Samlekarakterer

1 Utvinning og produksjon av råvarer

2 Produksjon

3 Transport og distribusjon

4 Markedsføring og salg

5 Bruk

6 Forlenget bruk

7 Avhending

2

Deretter gir du hver

livsløpsfase en ”samlekarakter”(gjennomsnittskarakter)

ut fra de underordende

punktene …


x10: Spiderwebdiagram

Et spiderwebdiagram lager du ved å tegne opp hver livsløpsfase

som en akse ut fra sentrum. Dersom du jobber

konseptuelt, kan du gjerne også tegne opp konsept/løsning

som en akse. Deretter markerer du miljøkarakteren

du ga hver fase på aksene, ved å telle fra sentrum og

utover (rød = 1, gul = 2 og grønn = 3). Når du har

markert alle karakterene, trekker du en strek mellom

punktene. Da vil du se at du får frem en krokete figur.

Arealet inni figuren gjenspeiler nå miljøprestasjonen til

produktet. Dersom du tegner Spiderwebdiagrammet for

to eller flere produktløsninger, kan du sammenligne figurene

med hverandre. Jo større areal, jo bedre.Tenk deg

at det beste produktet er det som er helt rundt!

3

Til slutt tegner

du et Spiderwebdiagram

ut fra

samlekarakterene.

5

6

4

7

3

Slik tegner du spiderwebdiagrammet.

1

5

2

6

4

7

x12: Prioriteringsmatrise

Prioriteringsmatrisen er et hjelpemiddel for å finne ut

hvilke miljøtiltak som vil ha størst effekt. I matrisen

sorterer du mulige designendringer ut fra hvor stort

potensial de har for miljømessige forbedringer, og hvor

realistisk tiltaket er ut fra praktiske eller økonomiske

hensyn. Bruk matrisen aktivt i prioriteringsprosessen.

Tiltak som du har ordnet inn under de grønne

rubrikkene, er mest lønnsomme å gjennomføre.

3

5

6

1

2

4

7

3

1

2

Mulighet for gjennomførbarhet

x8: Eksempel på hvordan du relaterer

miljøaspekter til miljøutfordringene

Leken på bildet over er nært knyttet til miljøutfordringen

klima. Det er på grunn av at den bruker strøm (som i

store deler av verden kommer fra fossile brennstoffer),

og fordi den er laget av plast (som jo stammer fra olje

og på et eller annet tidspunkt blir forbrent). Kjemikalier i

plasten kan også være et viktig miljøaspekt for dette

produktet. Dersom leken har dårlig kvalitet og lett går i

stykker, vil den også bidra til å øke avfallsmengden.

Liten miljøforbedring

lett gjennomførbare

tiltak

Liten miljøforbedring

ikke lett gjennomførbare

tiltak

Mulighet for miljøforbedring

Stor miljøforbedring

lett gjennomførbare

tiltak

Stor miljøforbedring

ikke lett gjennomførbare

tiltak

21

GRIP // Økodesign // GRIP-sjekken


22

GRIP // Økodesign // Oppsummering

Kapittel 6

Økodesign strategier

Den enkleste måten å integrere miljøhensyn i designarbeidet

på, er å følge enkle designstrategier for hvordan

du kan oppnå miljøforbedringer. Figuren til høyre

viser noen slike strategier fordelt på hver livsløpsfase i

“GRIP-hjulet”. Du vil også kjenne igjen disse hovedpunktene

i miljøsjekklista, som benyttes i GRIP-sjekken.

Vi anbefaler deg å ha de fire huskereglene og økodesignstrategiene

i bakhodet hele tiden mens du

arbeider med design. Da vil du ha gode muligheter for

å oppnå betydelige miljøforbedringer!

Gjennomføring av GRIP-sjekken

1. Definer mål for analysen

2. Definer produktets funksjon

3. Bestem metodens detaljeringsgrad og

systemgrenser

4. Lag deg noen kriterier for dine miljøvalg

5. Kartlegg hva produktet består av

6. Innhent miljøinformasjon

7. Arkiver dine miljøinformasjoner

8. Forsøk å relatere miljøaspektene til

miljøutfordringene

9. Vurder miljøegenskapene og gi

miljøkarakterer

10. Visualiser dine resultater

11. Tolk resultatene dine

12. Prioriter designløsning

1

Huskeregel en:

ny konseptutvikling

• Designetikk og samfunnsansvar

• Dematerialisering

• Felles bruk av produktet

• Integrering av funksjoner

• Fra vare til tjeneste

Huskeregel fire:

Effektiviser verdikjeden

6 Forlenget bruk

• Attraktiv og tidløs formgivning

• God kvalitet og holdbarhet

• Enkelt og miljøeffektivt vedlikehold

• Optimal levetid

• Reparerbarhet og oppgraderbarhet

• Design for gjenbruk

• Service-, utleie- eller

flerbruksmuligheter

4

7 Avhending

• Avfallsforebygging

• Design for separering

• Typemerking av deler

• Design for kompostering

• Design for resirkulering

• Forbrenning uten skadelige utslipp

• Riktig avhending av elektriske komponenter

• Forsvarlig avhending av farlig avfall

• Returordning for produktet

5 Bruk

• Optimal funksjon

• Enkel montasje og bruk

• Minst mulig energiforbruk

• Minst mulig forbruksartikler

• Minst mulig utslipp, støy og stråling

• Sikkerhet i bruk


1 Utvinning og

produksjon av råvarer

• Optimalt materialbruk

• Tilpasset levetid

• Lett tilgjengelige materialer

• Mindre miljøfarlige materialer

• Materialer som krever lite energi

• Fornybare materialer

• Resirkulerte materialer

4 Markedsføring og salg

• Troverdig markedsføringsmateriell

• Godt dokumenterte miljøpåstander

• Miljømerking

2 Produksjon

• Minst mulig utslipp og avfall

• Minst mulig energibruk

• Substitusjon av farlige kjemikalier

• Godt arbeidsmiljø

• God internkontroll hos produsent

3 Transport og distribusjon

• Smart og optimalisert emballasje

• Gjenbrukbar og resirkulerbar emballasje

• Minst mulig transport

• Effektiv transportform og logistikk

• Returordning for emballasje

Huskeregel to:

Hele livsløpet teller

2

3

Huskeregel tre:

Hold ressursene i kretsløp

23

GRIP // Økodesign // Oppsummering


24

GRIP // Økodesign // case

Case: økodesign i praksis

Redesign av et leskur

Prosjektgruppen

Prosjektgruppen besto i hovedsak av Norfax AS

(representert ved Ketil Mørk Tveten) og accendo

produktutvikling AS (representert ved Hedda Heyerdahl

Braathen og Kristian Braathen).

Prosjektet var et økodesign pilotprosjekt i GRIP.


designprosessen med miljøhensyn

PROSJEKTPLANLEGGING

KARTLEGGING/ANALYSERING

IDE/KONSEPTUTVIKLING

DETALJERING

KONSTRUKSJON/REALISERING

PRODUKSJON

PROSJEKTOPPFØLGING

“Tremiljø” var Norfax sin

bestselger gjennom flere år.

Leskuret hadde ingen dårlig

miljøprofil, men prosjektet

viste at miljøegenskapene

likevel kunne forbedres på

mange punkter.

(foto: Norfax AS)

“Tremiljø” er offer for

mye hærverk og tagging.

For det nye leskuret var

det derfor viktig å finne

en løsning som kunne

finansiere renhold og vedlikehold.

> > > > > >

Kapittel 7

Case: økodesign i praksis

Det finnes selvsagt ingen fasit på hvordan du integrerer

miljø i ditt daglige arbeid. I stedet skal vi vise et eksempel

på hvordan dette er gjort tidligere.Vårt økodesign pilotprosjekt

gikk ut på å utvikle et nytt leskur for bussholdeplasser,

som skulle inngå i et eksisterende varesortiment.

Prosjektet ble gjennomført av accendo produktutvikling AS,

produsenten Norfax AS og GRIP, og har dannet grunnlaget

for utviklingen av “GRIP-sjekken”.

> Prosjektplanlegging

Designprosjektet ble initiert av designeren selv etter et

tidligere samarbeid med produsenten. Prosjektgruppen

besto av prosjektleder og industridesigner fra accendo, og

produksjonsleder og ingeniør fra Norfax. Annet nøkkelpersonell

fra bedriften deltok også ved behov. Av

miljøkompetanse benyttet prosjektgruppa hovedsakelig

interne krefter og underleverandører.

! Tips 1

Sett sammen et variert prosjektteam

Sett sammen et godt team med variert faglig bakgrunn, og

legg vekt på å få med en “ildsjel” som kan drive miljøarbeidet

fremover. Sørg også for å få med deg viktige beslutningstagere,

slik at prosjektet forankres hos oppdragsgiverens

ledelse.Typiske nøkkelpersoner er representanter fra

bedriftens ledelse, markedsansvarlig og de som jobber med

produktutvikling og produksjon til daglig. Undervurder

heller ikke verdien av å ha god dialog med “praktikerne”,

som f.eks. en vaktmester eller renholdspersonalet. Disse

kan gi deg verdifulle innspill til miljøarbeidet fordi de

kjenner “flaskehalsene”.

! Tips 2

Finn ut hvilken miljøkompetanse du har

tilgjengelig

Forsøk å knytte til deg miljøkompetansen i bedriften.

Merk at dette ikke alltid er en enkelt person. Ofte er

denne funksjonen integrert i kjerneområdene kjemi, prosess,

kvalitet, sikkerhet, ytre miljø eller energi/(inne)klima.

Et samlebegrep som brukes mye i dag er helse, miljø og

sikkerhet (HMS). Kontakt derfor personer hos oppdragsgiveren

eller leverandører som jobber innenfor disse

områdene, og finn ut hva de kan bidra med faglig.

“Hos mange bedrifter, spesielt små, er det ingen som

kan noe om miljø. De har ingen strategi på det, og de

ser på miljø som litt skremmende og forferdelig kostbart.

I disse tilfellene må du som designer ta ansvar

og gjennomføre den første miljøanalysen. Du kan

også komme med et godt eksempel for å lære dem at

det verken er så dyrt eller omfattende som de tror.”

I dette prosjektet var det accendo som brakte miljøtankegangen

på banen i begynnelsen. Siden produsenten

allerede hadde nedfelt miljøhensyn i sin strategiplan (se boks

x2, neste side), stilte de seg positive til ønsket om å gjøre

miljøforhold til en viktig del av kravspesifikasjonen.

Umiddelbare ønsker fra produsenten i forhold til miljø,

var utvidet bruk av tre som materiale, og oppbygging av

moduler for optimal materialbruk og minimert volum

under transport.

>>

25

GRIP // Økodesign // case


26

GRIP // Økodesign // case

x1: Krav til leskuret ved prosjektoppstart

• tåle vind og vær og ekstreme klimapåkjenninger

• være tidsriktig, tidløst design med høy grad av fleksibilitet

• passe inn i forskjellige omgivelser estetisk og

funksjonsmessig

• modent for et fremtidig marked med strenge krav til

funksjonalitet og miljø

• brukervennlig (brukerne skal se når bussen kommer,

føle seg trygge, kunne hvile, lese busstider i mørket,

mulighet for å hive avfall etc.)

• tåle, og helst hindre, hærverk, og være lett å vedlikeholde

• utstrakt bruk av treverk

x2: Norfax sin miljøerklæring (-forpliktelse)

Norfax er en produsent som ønsker å ta sitt miljøansvar

på alvor. Bedriften har derfor utarbeidet en miljøpolitikk,

og knyttet sine miljøkrav og verdier direkte opp mot

produktene og tjenestene de leverer. I miljøpolitikken

heter det bl.a. at ”Norfax er forpliktet til kontinuerlig å

søke nye løsninger for å finne frem til best mulig balanse

mellom økonomi og økologi (...) der forebygging og

livsløpstankegang er viktige grunnprinsipper”. Bedriften

poengterer også sine forpliktelser i forhold til myndighetskrav,

og er forberedt på å inngå frivillige avtaler.

I dette prosjektet ble det

gjort en overfladisk miljøanalyse

(“panorama”) av

det eksisterende leskuret.

I detaljeringsfasen ble

det gjort en grundigere

analyse (“tele”) for det

nye konseptet.

Panorama

Tele

> >

!

Tips 3

Sett miljø på dagsorden allerede på

oppstartsmøtet

Jo tidligere du får diskutert miljø med oppdragsgiver, desto

større mulighet har du for å oppnå miljøforbedringer. Selv

om miljøhensyn ikke er med i oppdragsgivers designbrief i

utgangspunktet, betyr ikke dette at bedriften vil avskrive

et initiativ fra din side. Det kan f.eks. hende at oppdragsgiver

rett og slett ikke har erfaring med miljøarbeid, eller

at de ikke er klar over at designfasen kan bidra med

miljøløsninger.

> Kartlegging/analysering

Fordi produsenten hadde hatt leskur i sitt produktsortiment

over lang tid, forelå det ganske konkrete designkrav

allerede ved prosjektoppstart (boks x1).

For å få innspill til hvilke forbedringsmuligheter som

fantes, og hva som kunne gjøres annerledes, analyserte

designteamet produsentens bestselger gjennom flere år;

“Tremiljø” som ble utviklet av Norfax AS i 1990.

“Vår påstand er at “Tremiljø” er et resultat av bevisste

veivalg og vurderinger. Mange leskur i offentlig

miljø i dag, også nye modeller, er vesentlig mer miljøbelastende

enn “Tremiljø”. Den gang Norfax utviklet

“Tremiljø” var de også opptatt av miljøtankegangen.

Vår hensikt er derfor ikke å rakke ned på det eksisterende

produktet, men å gjøre det til en utfordring

å optimalisere det nye produktet i forhold til dagens

miljøkrav (...) Vi ville vise at alle produkter har et

forbedringspotensial. Alt kan optimaliseres bedre.”

>>


Gjennomføring av GRIP-sjekken for “Tremiljø”

PLANLEGGING

1. Målet med analysen var å få innspill til

miljømessige forbedringer av eksisterende leskur.

2. Leskurets funksjon skal være å beskytte

passasjerer for vær og vind mens de venter på bussen.

3. Metodens detaljeringsgrad og

systemgrenser

Med stort tidspress var det viktig å få en god oversikt

over miljøegenskapene til Tremiljø, uten å gå for mye i

dybden.Teamet valgte derfor å gjøre en grov kartlegging

av det eksisterende skuret (“GRIP-sjekk med panoramaperspektiv”).

I detaljeringsfasen gjennomførte de en

grundigere analyse av de delene og materialene som

skulle videreføres i det nye produktet (“GRIP-sjekk med

teleperspektiv”).

Systemgrensene ble satt til å være alle delene i leskuret,

dets transport og vedlikehold. Det ble tatt en beslutning

på at det skulle innhentes informasjon fra alle underleverandørene.

4. Kriterier for miljøvalg

Teamet valgte å prioritere miljøinnsatsen ut fra karakterene

på sjekklisten og produsentens miljøforpliktelser.

KARTLEGGING

5. Kartlegging av produktet

Siden det eksisterende leskuret fremdeles er i produksjon,

var det lett for designeren å få tak i en god del informasjon

om både materialer, leverandører og andre detaljer.

Hovedelementene i det eksisterende leskuret “Tremiljø”:

• Materialer

• Trykkimpregnert (med kobberholdig

“Royalimpregnering”), oljekokt, ferdigfarget tre

• Elokserte aluminiumsprofiler

• Herdet glass

• Emaljelaminerte fargede stålplater på trefiberkjerne

• Galvaniserte ståldetaljer

• Antall deler: 218

• Vekt: 750 800 kg

• Monteringstid: 2,5 timer

• Festedetaljer: 2 kg

6. Innsamling av miljøinformasjon

Teamet gjennomgikk sjekklisten og vurderte alle miljøpunktene

sammen. Deretter innhentet de supplerende

informasjon etter behov. Ved analysen av “Tremiljø”

benyttet de i hovedsak egen kompetanse og bedriftens egne

ressurser som informasjonskilder. I detaljeringsfasen

innhentet de i tillegg opplysninger fra leverandører,

miljøorganisasjoner og litteratur.

7.Arkivering av miljøinformasjonene i et

miljøkartotek

All informasjon de fikk tak i ble samlet i en egen perm.

VURDERING

8. Relatering av miljøaspektene til

miljøutfordringene

Tre er en fornybar ressurs. Det er ikke metall, som i

tillegg er svært ressurskrevende ved produksjon og transport.

I bruksfasen gir “Tremiljø” minimal miljøbelastning.

De viktigste miljøutfordringene ved dette produktet kan

dermed sies å være energibruk/klima (pga. transport,

metall- og glassproduksjon) og kjemikalier (pga. overflatebehandling

og metallproduksjon).

9.Vurdering av miljøegenskapene

Ut fra miljøinformasjonen som kom frem i punkt 6,

diskuterte prosjektteamet seg frem til en karakter fra en

til tre, og tegnet inn fargene rød, gul og grønn for hvert

punkt i sjekklisten (se boks x3, neste side).

“Det er vanskelig å gjøre en vekting punktene imellom.

Det viktigste er at punktene blir gjennomgått, vurdert

i forhold til en miljøtankegang, og at fargene gir klare

signaler og illustrerer hvilke utfordringer en må ta tak

i ved utvikling av det nye produktet.”

10.Visualisering av resultatene

Ut fra de fargene designteamet ga på hvert punkt, gir vi

også hver fase en “samlekarakter” (se boks x4). Det gjør

det mulig å tegne opp miljøprofilen til det eksisterende

leskuret i form av et spiderwebdiagram (se boks x5).

TOLKING

11.Tolking av resultatene

Teamet hadde hele tiden vært bevisst på at den første

kartleggingen var rask og overfladisk, og at de nå ikke satt

inne med absolutte sannheter om “Tremiljø”. Det eneste

miljøgjennomgangen ovenfor kunne og skulle brukes

til, var å sette felles fokus på potensielle forbedringsforhold,

og dermed belyse mulighetene for å forbedre

produktet. Derfor er den innledende miljøprofilen kun

egnet som arbeidsgrunnlag, og f.eks. ikke som noen miljødokumentasjon

av “Tremiljø”!

>>

27

GRIP // Økodesign // case


28

GRIP // Økodesign // case

x3: Sjekkliste for “Tremiljø”

Prosjektgruppens kommentarer

1

Først fyller du ut

hvert punkt i

sjekklisten med

fargene rød, gul

eller grønn…

Deretter gir du hver

livsløpsfase en ”samlekarakter”(gjennomsnittskarakter)

ut fra de underordende

punktene …

x4: Samlekarakterer

1 Utvinning og produksjon av råvarer

2 Produksjon

3 Transport og distribusjon

4 Markedsføring og salg

5 Bruk

6 Forlenget bruk

7 Avhending

x5: Spiderwebdiagram for “Tremiljø”

3

Til slutt tegner

du et Spiderwebdiagram

ut fra

samlekarakterene.

2

5

6

4

7

3

1

2

12. Prioritering av designløsning

Sjekklisten viste at det var på råvare- og avhendingssiden

de trengte å jobbe mest. I tillegg kom problemet med

forkortet levetid på grunn av hærverk. Produsenten hadde

også ønsker om å forbedre miljøprofilen generelt, og bruke

miljøegenskapene aktivt i markedsføringen.Teamet valgte

derfor å ta fatt på følgende forbedringspunkter:

• Mengde materialer og deler bør kunne reduseres

• Materialene bør bli mindre ressurskrevende og lettere

å resirkulere

• Ny løsning må forhindre hærverk og sørge for

vedlikehold (her ble det valgt å integrere reklamebærer)

• Markedsføring og profilbygging kan med fordel

forbedres i forhold til miljø

“Ved å gå igjennom sjekklisten i teamet fikk vi

diskutert mange problemstillinger, vi fikk felles fokus

på hva vi skulle forbedre med det nye produktet.

Samtidig var det veldig lærerikt og inspirerende for

det videre utviklingsarbeidet. Sjekklisten ga også

produsenten motivasjon for å arbeide med miljø,

fordi de så det var mye å ta tak i.”

“Analysen viste hvilke punkter som måtte forbedres

og hvilke som en burde se nærmere på (…) Det er

viktig å være ærlig for å få frem et så realistisk bilde

som mulig av bedriften og det eksisterende produktet.”

P.S:“Tremiljø” ble også brukt som eksempel på side 20.


Fortsettelse av kartlegging/analysering

Miljømål for det nye leskuret

Ut fra produsentens egen miljøerklæring og resultatene fra

GRIP-sjekken nedfelte prosjektgruppen en rekke krav og

ønsker vedrørende valg av råvarer, produksjonsegenskaper,

logistikk, bruk og avhending. Det var i hovedsak miljøsjekklisten

som ble brukt som målformulering og for å vurdere

om målene ble innfridd. Prosjektgruppen mente selv at

målene var lett å etterprøve.

! Tips 4

Sett konkrete miljømål for utviklingsprosjektet

Dersom miljøarbeidet skal bli dokumenterbart i ettertid,

bør du sette opp konkrete miljømål for designprosjektet.

Miljømålene bør være målbare og etterprøvbare. Det beste

er om du klarer å lage tallfestede (kvantitative) indikatorer

som du kan måle dine resultater mot. Gode indikatorer er

vanskelig å finne, men svært nyttige for evaluering av

prosjektet. Eksempler på tallfestede miljømål i forhold til

produktet som skal utvikles kan være:

• Bruk av minst 50 % resirkulerte materialer

• 30 % reduksjon av materialforbruket i forhold til

eksisterende løsning

• Ingen bruk av farlige kjemikalier som tilfredsstiller

kriteriene til “Obs-listen

• Minst 80 % av underleverandørene skal være

miljøsertifisert

• Produksjonen skal ikke forurense slik at produksjonsbedriften

trenger en utslippstillatelse

• Den minimale levetiden til produktet skal økes med 3 år

• Produktet skal tilfredsstille kriteriene for positiv

miljømerking (dersom slike finnes!)

!

Tips 5

Samordne designkrav og produsentens

miljøforpliktelser

For å forplikte din oppdragsgiver mer i forhold til miljømålene

i prosjektet, er det lurt å samordne designkrav med

produsentens egne miljøforpliktelser (se fordypningskapittel

19 på side 45). Slik kan du også bidra til at miljøhensyn blir

en del av bedriftens langsiktige produktutviklingsstrategi.

Dersom du f.eks. arbeider etter en designmanual, kan det

være lurt å få nedfelt krav om produktinnhold, produksjonskrav,

returordninger eller miljømerking i manualen.

> Ide konseptutvikling

I dette prosjektet var selve konseptutviklingsprosessen

ganske smal, og det var tidlig klart hvilken retning det var

ønskelig å bevege seg i. Designteamet bestrebet seg på å

finne løsninger som var miljømessig gode, samtidig som

de ikke gikk på akkord med designmessige ønsker og det

visuelle uttrykket. Valget falt på en ny løsning med mindre

bruk av materialer, og med et integrert reklameskilt for

finansiering av fremtidig vedlikehold.

!

Tips 6

Søk miljøinspirasjon fra ulike kilder

Gode konsepter avhenger av gode ideer. Forsøk å hente

inspirasjon fra ulike kilder:

• Følg med i hva som skjer innen miljø- og materialteknologi

(f.eks. energispareløsninger, renseteknologi,

teknologisk fremgang innen biomaterialer,

nanoteknologi etc.)

• Se om det er mulig å benytte kvaliteter fra tidligere

tiders produktløsninger

• Bruk eksisterende økodesigneksempler som inspirasjon

• Abonner på nyhetsbrev innen miljø og økodesign

• Delta i faglige nettverk innen design og miljø, som

f.eks. designernettverket O2

>>

Tidlig ideskisse

(accendo)

Moduler

Det ble jobbet mye med moduler, noe som er tydelig

både i skissene til konseptet og de vurderte modellene.

29

GRIP // Økodesign // case


30

GRIP // Økodesign // case

Alle foto denne side: accendo

Strømbruk i lys og

reklameskilt er et nyintrodusert

miljøaspekt som i

utgangspunktet gir en

dårligere miljøprofil. Dette

valgte teamet å akseptere,

men i stedet arbeidet de

med å “gjøre det beste ut

av det”. Løsningen ble å

legge til rette for diodeteknologi,

selv om dette

ikke hadde kommet på

markedet ennå.

Armaturene ble integrert i

takrennen og plassert i

bakkant av takelementene.

Prosjektgruppa samarbeidet med produsenten

av reklameskiltet om å redusere

skiltets totale strømforbruk.

Valg av holdbare tresorter

og beising kan gjøre bruk av

metallholdig trykkimpregnering

overflødig.Treverket er

også beskyttet ved at det er

løftet opp fra bakken og at

vannet ledes bort i skjulte

vannrenner. Dersom kunden

ønsker impregnering, tilbyr

produsenten en av de minst

miljøfarlige som finnes på

markedet i dag. Voksing av

overflatene gjør også vedlikeholdet

(bl.a. fjerning av

grafitti) lettere.

I noen av Norfax sine leskurmodeller

er det brukt polikarbonat.

Dette har vist seg å bli

stygt over tid, og er vanskelig

å vedlikeholde. I det nye

leskuret valgte de derfor glass

i veggene, og klart herdet

glass med foliemønster for

avblending av sollys i taket.

> Detaljering og realisering

I detaljeringsfasen brukte designteamet sjekklisten hele

veien for å sikre at de nødvendige miljøhensyn ble tatt.

Undervis møtte de utfordringer, hvor miljøkrav og andre

krav kom opp mot hverandre.Teamet prioriterte imidlertid

å arbeide for å finne de miljømessig beste løsningene, og

dette ga gode resultater. De endelige materialvalgene var

et resultat av grundig jobbing med å finne løsninger som

gjorde valgene akseptable (se eksemplene på denne siden).

Designteamet brukte en god del tid til å samle inn den

informasjonen de følte behov for. All innsamlet miljøinformasjon

ble systematisert i permen de hadde etablert

i begynnelsen. I det endelige produktet ble det valgt å bruke

treverk, glass, stål, aluminium, gummilister og elektriske

komponenter. Reklameskilt ble inkludert som en del av

utformingen.Armatur og takrenner ble integrert i bakkant

av takelementene og i ytterstolpene. Det nyutviklede

leskuret er blitt fleksibelt, og kan bl.a. leveres med benk,

avfallskurv, sykkelstativ og informasjonsstolpe etter ønske.

! Tips 7

Bruk tid på vurdere innhentet informasjon

Det finnes ingen fasitsvar for beste miljøvalg. Et materiale

som er bra i en sammenheng, kan være dårlig i en annen.

Husk også at det ikke bare er materialet selv det kommer

an på, men også bruksområde og levetid. Derfor kan du få

mange forskjellige svar når du spør fagfolk. Et annet prob-

Datamodell av det

nye leskuret med

treavblendinger.

lem er at det ofte er uenighet mellom miljømyndigheter,

industrien og miljøbevegelsen på hva som er “best”.

Myndighetene vil f.eks. ofte kvie seg for å uttale seg om

miljøforhold som ikke er lovregulert, og forhandlere ønsker

på den andre siden å fremstille sitt eget produkt i best mulig

lys. Da kan det være nyttig å forhøre seg med fagfolk fra

forskjellige “leire”. Bruk f.eks. miljøorganisasjoner som

en korreks til det materialprodusentene sier.

For et leskur stilles det store krav til holdbarhet, styrke

og sikkerhet i materialene og komponentene. Hovedfokus

i detaljeringsfasen lå derfor på materialbruk. Bildene under

illustrerer noen av kompromissene som ble inngått, og

miljøvalgene som ble tatt.

“For å oppnå luftig uttrykk ville vi også bruke glass i

taket. Men for å unngå at glasset skader ventende

passasjerer dersom det knuser, måtte vi bruke laminert

glass med kjerne av plastfolie. Laminert glass må

imidlertid separeres før resirkulering. Siden det var et

krav å bruke resirkulerbare materialer ble vi nødt til å

finne en glassleverandør som kunne ta ødelagte tak i

retur og separere dem for resirkulering. Det viste seg

å være lettere sagt enn gjort (…) Etter mye leting fikk

vi tak i en leverandør i Sverige. Da vi skjønte at denne

leverandøren tilfredsstilte alle krav, sto stemningen i

taket! Her klarte vi å ivareta uttrykket selv om vi skulle

ta miljøhensyn. Miljøhensyn ble ingen begrensning”.

Montert bilde som

viser leskurets

fleksibilitet.

>>


Produksjon

Stål versus aluminium

Prosjektteamet ønsket å optimalisere materialbruken.

Utfordringen var å utnytte stål kun der det var store krav

til styrke, samtidig som de ville prioritere aluminium der

det var mulig. Dette ønsket de bl.a. fordi aluminium gir

større muligheter for forming av profiler. Hva som er best

av stål og aluminium kan selvfølgelig alltid diskuteres, spesielt

med tanke på at aluminium er svært energikrevende

ved fremstilling.

“Vi mente aluminium kunne forsvares fordi materialet

skulle benyttes i et produkt med lang levetid, at det

reduserer vekten, og at det kan gjenvinnes.Ved valg av

aluminium måtte vi overkomme andre argumenter.

Bl.a. var stål mye billigere, lettere tilgjengelig, lettere

å sveise og hadde bedre styrkeegenskaper.”

Det viste seg etter hvert at det ble nødvendig å benytte

galvanisert og lakkert stål i den bærende konstruksjonen.

Dette har med pris, kravene til styrke (snølast og vindlast),

leskurets levetid og enkel fabrikasjon å gjøre. Det var også

nødvendig å benytte syrefast rustfritt stål i festene, fordi

det kun var skruer i dette materialet som er holdbar

sammen med aluminium og i hardt belastede offentlige

miljøer. Syrefast stål er mer holdbart mot spenninger mot

aluminium og veisalt.

> Prosjektoppfølging

Resultat og måloppnåelse

Bildet viser hvordan prototypen så ut til slutt. Opptegning

av resultatene viste at produktet hadde fått følgende

innsparing (prosentvis andel i forhold til eksisterende

løsning):

Antall deler: ca 100 54%

Festedetaljer: 0,5 kg 75%

Vekt: 350 400 kg 50%

Monteringstid ca. 2 timer 20%

Ved bruk av stål går vekten opp til

400 450 kg (=> 53-56%)

“Vi ble overrasket over hvordan miljøhensyn og miljøtankegangen

førte til direkte produksjonsmessige og

økonomiske innsparinger, i tillegg til økt bevissthet

rundt miljøhensyn!”

Sjekklisten på det nye leskuret

Til høyre ser du resultatene av miljøgjennomgangen for

det nye leskuret. Sjekklisten viser en betydelig forbedring!

Utvikling av miljødokumentasjon

Fordi det var jobbet mye med å innhente miljødokumentasjon,

har teamet valgt å bruke den endelige sjekklisten

eksternt. En sjekkliste vil selvsagt aldri være en god dokumentasjon

alene, men kan brukes i dialog med kunder og

andre som er interessert i produktets miljøegenskaper.

Som tilleggsdokumentasjon lagde prosjektgruppa en liten

miljørapport som gis til alle interesserte.

>>

Resultater visualisert i form av sjekklisten:

Resultater visualisert i form av spiderwebdiagram:

5

6

4

7

3

1

2

31

GRIP // Økodesign // case


32

GRIP // Økodesign // case

Resultater: Miljøegenskapene til det nye leskuret “Moment”

7 Avhending

• Alle deler lar seg demontere og

kan returneres

• Tre: til fyringsanlegg

• Glass og aluminium: til resirkulering

• Stål: til resirkulering

• Gummilister: blir restavfall

• Lyskilder og forkoblingsutstyr:

returneres til leverandør

6 Forlenget bruk

• Slitesterke materialer

• Tidløs design

• Vandalsikker integrert lysløsning

• Reklamebærer finansierer vedlikehold

og sikrer lang levetid

• Utformet og voksbelagt med

tanke på enkelt renhold

• Modulær oppbygget og

demonterbar for en person

5 Bruk

• Ubetydelig forurensning (eventuell vask)

• Energibruk for lys og reklamebærer

1 Råvarer

• Lokale tresorter brukes (ask vurdert som miljømessig beste alternativ)

• Klart herdet glass (resirkulerbart), og herdet/laminert glass i taket

(noe vanskeligere å resirkulere)

• Rustfritt syrefast stål i festeanordningene (eneste korrosjonssikre mulighet)

• Stål i hovedkonstruksjonen

• EPDM gummilister (naturgummi ble vurdert, men tilfredsstilte ikke tekniske krav)

• Elektroniske artikler og lysrør (energisparende tiltak vurdert)

4 Markedsføring og salg

• Miljørapport og miljøinformasjon

leveres kunde etter ønske

2 Produksjon

• Norfax er montasjebedrift uten

egne utslipp

• Miljøhensyn hos underleverandører ivaretas

ved å velge miljøsertifiserte bedrifter

• Silketrykk på glass (fjernes ved omsmelting)

• Treolje og eventuell trykkimpregnering

om ønsket (kobberholdig)

3 Transport og distribusjon

• De fleste leveranser kommer med

returemballasje

• Trevirke er uemballert

• Minimal frakt på grunn av valg av

lokale leverandører


Integrere miljø i markedsføring og salg

! Tips 8

Bruk positive miljøegenskaper aktivt i

markedsføringen

Det er ikke alltid produsenten ønsker å markedsføre

miljø, og det kan være mange fornuftige grunner til dette.

Likevel anbefaler vi deg å bruke gode miljøegenskaper

aktivt i din markedsføring. Det å fremheve miljø hos gode

designprodukter kan bidra til å avlive myten om at

miljøprodukter er “grå og kjedelige ting av dårlig kvalitet”.

Samtidig vil man være med på å “opplære” kundene til å

etterspørre gode miljøegenskaper og dermed posisjonere

seg i markedet.

I tråd med sin overordnede miljøstrategi, har Norfax valgt

å bruke miljøegenskapene til MOMENT aktivt i sin markedsføring.

De positive miljøegenskapene ble også vektlagt da

produktet ble tildelt Merket for God Design i 2001.

“Miljø er absolutt en del av markedsføringsstrategien

for produktet. Norfax henvender seg i stor grad til

kommuner, og de er ofte underlagt krav til miljøeffektive

innkjøp. Derfor har Norfax laget en egen innsalgsbrosjyre,

hvor miljøfordelene presenteres som et

viktig fortrinn.”

Evaluering av prosjektet

Vårt eksempelprosjekt ble evaluert i en egen prosjektrapport.

Hele designteamet synes prosjektet var veldig vellykket.

Gjennom god dialog med oppdragsgiver hele veien

klarte designteamet å realisere designløsninger som de var

fornøyde med, samtidig som løsningene var miljøeffektive.

“Læringseffekten i forhold til miljø var god gjennom

prosjektet: ”Vi samlet inn mye informasjon og lærte

mye om materialers miljøegenskaper. Det vi brukte

mest tid på, var å finne en velegnet metode. Nå har

vi sjekklisten som vi benytter, og den er et verktøy

som gjør at vi kan lære mer i hvert eneste prosjekt.

Vi lærte at det går an å gjennomføre økodesign.”

I dag tar accendo alltid opp miljø når de snakker med nye

oppdragsgivere. De blir sjelden avfeid når de tar opp

miljøaspekter ved produktet, men av og til kan de møte

uvitenhet.

“Jeg tror det er viktig at designere opplyser at miljø

faktisk er et kvalitetsstempel og et viktig argument,

også ved salg.”

Designeren forteller også at miljø i dag har blitt en

naturlig del av deres designarbeid, og like viktig som

andre forhold.

“Miljøtankegang har blitt en del av vår strategi.Vi

har kommet dit at vi har sluttet å tenke på det som

en vanskelig bit, men at det i stedet er naturlig å

tenke miljø i alle prosjekter. Nå føler vi ikke at vi

jobber med økodesign, men at vi jobber med helhetlig

design! Og det merker vi mer og mer at oppdragsgivere

vil ha. (...) Vi opplever faktisk at produsenter

velger oss bevisst på grunn av at vi synliggjør vår

miljøkompetanse, og at de foretrekker oss når de

oppdager at vi har det. Det har også slått positivt ut

bl.a. i konkurranser hvor vi har inkludert miljøtankegang

i våre forslag. Jeg tror markedet etterspør miljø i

større grad enn hva designere kanskje er klar over.”

“a MOMENT of pleasure...”

Prototypen av det nye leskuret

”MOMENT” slik den ble seende

ut til slutt. ”MOMENT” ble

hedret med Norsk Designråds

designutmerkelse i 2002.

33

GRIP // Økodesign // case


34

GRIP // Økodesign // Fordypningskapitler

Kapittel 7

Fordypningskapitler

I denne delen av veilederen finner du 64 fordypningskapitler

som hører til hvert sitt punkt i sjekklisten.

Fordypningsdelen kan dermed både leses punkt for

punkt, eller benyttes som oppslagsverk når du arbeider

med sjekklisten.

Kilder til mer informasjon

På GRIPs internettsider www.grip.no finner du lenker og

henvisninger til hvor du kan finne mer informasjon om

temaene i fordypningskapitlene. Lenkene er sortert etter

hvert punkt i sjekklisten, slik at de er lette å finne fram i.

Noen viktige informasjonskilder:

• www.grip.no/okodesign (økodesign aktører, metoder, litteratur, eksempler og lenker til sjekklista)

• www.grip.no/Miljokunnskap/NaturligVis (miljøinformasjon fra GRIP)

• www.miljostatus.no (miljøinformasjon fra myndighetene)

• www.hmsetatene.no (informasjon om HMS-regelverket, temahefter og veiledning fra tilsynsetatene)

• www.lovdata.no (alle lover og forskrifter i fulltekst)

• www.designinsite.dk (informasjon om materialer beregnet for designere)

• www.loop.no (informasjon om returordninger i Norge)


Livsløpsfase 1 Utvinning og produksjon av råvarer

1 Materialoptimering

Er mengde, vekt eller volum av materialer redusert og

optimalisert (minst mulig)?

Det er et overordnet mål å redusere materialbruken i

produkter. For det første krever alle materialer ressurser

ved fremstilling og produksjon. For det andre påvirker

produktets størrelse og vekt den totale miljøbelastningen

på grunn av behov for emballering, transport og oppbevaring.

Husk imidlertid at du ikke må spare så mye på materialer

at det går på bekostning av produktets kvalitet.

Materialoptimering betyr å minimere mengden materialer,

samtidig som funksjonen og levetiden opprettholdes.

Dette er viktigere jo mer ressurskrevende materialet du

velger å bruke er. Forsvarlig bruk av materialer avhenger

også av transport og bruk.

!

Tips

• Lag så små og lette produkter som mulig (men med

samme styrke og holdbarhet)

• Gjør produkter komprimerbare

• Benytt færre deler og vurder materialbruken ved

innkjøp av delkomponenter

• Benytt minimalisme og rene linjer som stil i stedet for

å pynte

• Bruk konstruksjonsteknikker for å gi produktet styrke

• Bruk festeanordninger i stedet for egenvekt for å gi

stabilitet

• Optimaliser ytre skrog, kabinett og kasser til delene

inni produktet

2 Materialers levetid

Samsvarer materialenes levetid med produktets levetid?

Levetiden til materialer avhenger av deres fremstilling og

behandling. For å unngå at du bruker unødige ressurskrevende

materialer i ditt produkt, bør du vurdere materialenes

kvalitet mot funksjonen de skal yte i produktet.

Som en hovedregel bør du forsøke å benytte materialer

som har tilnærmet samme levetid som produktet du lager.

Typiske materialer med kort levetid, er de som nedbrytes

raskt, som f.eks. papir, papp og enkelte biopolymerer.

Dette er materialer som stammer fra fornybare råstoffer,

og som dermed er godt egnet til kortlivete produkter

som emballasje. Eksempler på materialer med lang levetid

er metaller, kompositter og andre holdbare plaster. Slike

materialer bør brukes i produkter med strengere krav til

levetid og styrke.

!

Tips

• Vurder komposterbare materialer i engangsprodukter

og emballasje

• Unngå kompositter, holdbare plaster (f.eks. PVC) og

metaller i kortlivete produkter

• Velg tilsetningsstoffer ut fra krav til levetid og holdbarhet

• Legg til rette for gjenbruk og resirkulering

• Øk materialenes levetid, f.eks. ved å bruke naturlig

holdbart tre eller konstruktiv trebeskyttelse

• Vurder overflatebehandling ut fra materialets holdbarhet

og beskyttelsesbehov. Ressurskrevende materialer bør

beskyttes bedre enn mindre ressurskrevende.

Lette materialer er lurt i produkter som

skal transporteres langt

Materialvalget i el-bilen “Th!nk City” reduserer bilens vekt,

noe som er en vesentlig miljøfaktor ved biler. I tillegg går

bilen på elektrisk strøm, slik at den lokale luftforurensningen

elimineres. Denne nye modellen, som er designet av

Stig Olav Skeie og Katinka von der Lippe, fikk Merket for

God Design i 2002.

Materialer med kort levetid egner seg til

engangsprodukter

Hippopotamus selger kontorrekvisita laget av materialer

med relativ kort levetid. Pennene på bildet er f.eks. laget av

papp. Hippo selger også ekstra blekkhylser, slik at pennene

også er gjenbrukbare. Dermed kan produktene benyttes

så lenge materialet ivaretar sin funksjon.

Metallbokser brukes ofte til å

emballere kosmetikk- og helseprodukter.

Her benyttes aluminium

til å emballere et engangsprodukt

uten spesielle konserveringskrav.

Produktet er et eksempel på

uforholdsmessig ressurskrevende

materialbruk, og at emballasjen har

betydelig lengre levetid enn selve

produktet. Skal metall benyttes på

denne måten, bør det i det minste

tilrettelegges for resirkulering av

emballasjen etter endt bruk.

Foto: Norsk Designråd

35

GRIP // Økodesign // Fordypningskapitler om råvarer


36

GRIP // Økodesign // Fordypningskapitler om råvarer

Avfall fra drikkeautomater

er en lett

tilgjengelig råvare.

Disse blyantene er

laget av gjenvunnede

plastkopper.

Det er ikke lurt å bruke lær fra

truede dyrearter. Denne “designerjakken

er laget av ekte pytonslangeskinn.

Noen arter pytonslanger

står oppført på CITES-listen

over truede dyrearter, og er

dermed handelsregulert. Selv om

det ikke er sikkert at akkurat denne

jakken er ulovlig, bør du holde deg

unna slike materialer. Benytt heller

syntetiske imitasjoner.

3 Råvaretilgang

Er det god tilgang på råvarene, også på lang sikt?

Materialer fremstilles av råstoffer som hentes fra naturen.

Noen av disse råstoffene, som fossile råstoffer eller visse

mineraler, finnes i begrensede mengder. Andre materialer,

som enkelte typer mineraler, finnes det derimot store

mengder av. Du bør som hovedregel bruke materialer

som det finnes mye av, og som det derfor er god tilgang

på. Samtidig er det en fordel å benytte lokale råvarer som

ikke krever lange transporter.

Råvaretilgangen er også viktig for materialers prisutvikling

fremover. Materialer som det finnes begrensede mengder av

i jordskorpa, kan stige i pris eller pålegges bruksrestriksjoner.

Dette gjelder også dersom fremstilling av materialet er

nært knyttet til andre kritiske produkter eller tjenester.

Eksempelvis kan knapphet på elektrisk kraft, rent vann

eller billig arbeidskraft innvirke på råvareprisen.

For bedrifter er det strategisk lurt å satse på materialer

med en forventet positiv prisutvikling. Eksempler på slike

materialer er resirkulerte plaster og materialer laget av

fornybare råstoffer, f.eks. bioplast.

!

Tips

• Velg materialer som det finnes mye av i jordskorpen,

og som har langsiktig forsyningshorisont

• Velg materialer fra lokale leverandører

• Foretrekk fornybare fremfor ikke fornybare råstoffer

4 Skade på naturområder og tap

av biologisk mangfold

Er skade på naturområder og/eller tap av biologisk

mangfold vurdert?

Naturområder blir ødelagt, og det biologiske mangfoldet

trues når bærekraftigheten overses ved råvareutvinning og

høsting av naturressurser. Gruvedrift, dagbrudd og oljeboring

fører for eksempel til naturødeleggelser og etterlater

forurensede områder. Det mest ekstreme eksempelet

på at unike økosystemer ødelegges, er nedhuggingen

av de tropiske regnskogene. Bygging av veier og annen

infrastruktur som er knyttet til råvareutvinning kan også

ødelegge naturområder og livsgrunnlaget for arter og

økosystemer.

Vi kan høste av naturenen mer eller mindre

bærekraftig måte. Jakt på truede dyrearter er ulovlig, og

av den grunn finnes det internasjonale restriksjoner på

handel med mange arter. Landbruket fører til miljøproblemer

ved at det benyttes store mengder sprøytemidler og

kunstig gjødsel. Skogdrift kan redusere biologisk mangfold

ved at det plantes en enkelt tresort over stort område.

Overfiske kan true mangfoldet i havet og bruk av trål over

korallrev ødelegger hele økosystemer.

Andre utfordringer knyttet til biologisk mangfold er

skadelige virkninger av genteknologi. For eksempel spres

modifiserte organismer og gener til organismer som vi

ikke ønsker å genmodifisere.

>>


!

Tips

• Bruk aldri materialer som stammer fra truede

plante- eller dyrearter (kontakt Direktoratet for

Naturforvaltning om du lurer på hvilke arter som er

handelsregulert)

• Unngå bruk av sjeldne tresorter eller tresorter som

vokser svært langsomt

• Velg trevarer fra skogbruk som er merket med

internasjonalt anerkjente merkeordninger (f.eks. PEFC,

FSC eller det norske “Levende skog”merket)

• Velg økologisk dyrkede råvarer (f.eks. varer som har

Debio-merket)

• Unngå bruk av produkter som stammer fra

genmodifiserte organismer.

5 Fornybare og ikke-fornybare

materialer

Er det lagt vekt på bruk av mest mulige fornybare

materialer?

Det er viktig å skille mellom fornybare og ikke-fornybare

materialer. Et fornybart materiale stammer fra en råvare

som fornyer seg naturlig innen en overskuelig tidsperiode.

De ikke-fornybare materialene er derimot ressurser som

utvinnes fra jordskorpa. Når vi tærer på disse ressursene,

fjerner vi dem for alltid, også for fremtidige generasjoner.

Ønsker du å benytte bærekraftige materialer, må du derfor

foretrekke fornybare materialer.

Fornybare materialer (“biomaterialer”)

Fornybare materialer kan utvinnes fra planter og trær

(f.eks. bomull, lin, hamp, jute, alge- eller maisbaserte polymerer,

tre, bark/never, fruktskall, vegetabilsk olje/stivelse,

kautsjuk/naturgummi), eller dyr (f.eks. skinn og pels, ben

eller tenner). Den teknologiske utviklingen innen såkalte

“biomaterialer” går raskt, og det kommer stadig nye

materialer på markedet av bedret teknisk kvalitet.

Vær oppmerksom på at fornybare ressurser heller ikke

er tilgjengelige i uendelige mengder, og at de kun er fornybare

dersom de forvaltes bærekraftig. Med det mener vi

at råvarene må høstes slik at ettervekst sikres ikke bare

for den spesifikke arten, men for hele økosystemet.

En annen ting er at “naturlige” materialer ofte kan inneholde

allergifremkallende stoffer. Ut fra et helsemessig synspunkt

er det derfor ikke alltid slik at disse er bedre enn syntetiske.

Faktisk kan syntetisk fremstilte materialer være bedre egnet

i produkter til innendørs bruk, eller som kommer i

kontakt med hud, fordi de er “renere” enn naturens egne

alternativer.

!

Tips

• Etterspør dokumentasjon på at ressursene forvaltes

bærekraftig (f.eks. merking som bekrefter at varene er

dyrket på godkjente plantasjer)

• Vurder alltid mulighet for allergi og overfølsomhet ved

bruk av naturlige råvarer

• Hold deg oppdatert på utviklingen og mulighetene innen

biomaterialer!

>>

Dette teppet er

laget av 100% fornybare

ressurser

(hamp og silke).

Hamp brukes som

forsterkning på

undersiden.

Hamp er et undervurdert materiale

Hamp er et fornybart materiale, og har egenskaper

som gjør at det egner seg godt til en rekke forskjellige

bruksområder. Hampfibere kan også benyttes som

forsterkning av andre materialer.

Foto: Hemphouse

37

GRIP // Økodesign // Fordypningskapitler om råvarer


38

GRIP // Økodesign // Fordypningskapitler om råvarer

Det er i dag vanlig at

leverandører av printer- og

kopimaskiner tar tilbake

tonerkassettene slik at de

kan fylles på nytt og gjenbrukes.

Dette er en fin

måte å forvalte ikke-fornybare

materialer på.

Nye materialer av resirkulerte tekstiler

Designerne Nils Erik Skeide og Thomas Næss har samarbeidet

med tekstilprodusenten Sellgrens Veveri as om

å utvikle tekstilmatter av gjenvunnet produksjonsavfall.

Mattene kan bl.a. benyttes i interiørprodukter. Ved å

gjenvinne tekstil på denne måten gjøres produksjonsavfallet

om til en verdifull ressurs.

Ikke-fornybare materialer

Typiske ikke-fornybare ressurser er petroleumsprodukter

(olje og gass), kull og forskjellige mineraler. Av disse

råstoffene utvinnes f.eks. plaster og polymerer, metall og

legeringer, glass og porselen.

Den største ulempen med ikke-fornybare materialer er

selvsagt at de aldri kan bli bærekraftige. I tillegg er mange

av de ikke-fornybare materialene på ulike måter miljøbelastende.

For eksempel er utvinningsprosessene til

mineraler ofte både energikrevende og naturødeleggende,

og aktiviteter forbundet med oljeutvinning kan forurense

havmiljøet. Samtidig bidrar brenning av fossile råstoffer eller

materialer (olje, kull eller plast) sterkt til klimaeffekten.

!

Tips

• Bruk så få ikke-fornybare materialer som mulig. Forsøk å

dekke ditt behov ved å kombinere disse med fornybare

materialer i takt med krav til styrke, holdbarhet etc.

• Dersom du bruker ikke-fornybare materialer, bør du

legge til rette for gjenbruk og resirkulering

6 Resirkulerte materialer

Er det lagt vekt på bruk av mest mulige resirkulerte

materialer?

Fordi resirkulering sparer ressurser, bør du benytte så mye

resirkulert materiale som mulig. Forsøk å finne leverandører

som tilbyr resirkulerte varer, og utnytt restmaterialer fra

egen produksjon.

Markedet for resirkulerte materialer er fremdeles

begrenset i Norge, og mange opplever at resirkulerte materialer

er dyrere enn jomfruelige. Du kan imidlertid regne med

at denne situasjonen vil endre seg fremover. Myndighetskrav

i forhold til resirkulering fører til at gjenvinningsgraden

øker, og bedret innsamlingssystem og gjenvinningsteknologi

gjør at de resirkulerte materialene får bedre kvalitet.

!

Tips

• Anvend så stor andel av resirkulert (sekundært) materiale

som mulig. Kombiner om nødvendig resirkulerte materialer

med jomfruelige for å få ønsket styrke og utseende:

• Bruk kjerne av resirkulert materiale, omhyllet av

jomfruelig

• Bruk resirkulert materiale på deler som ikke synes

• Benytt kvaliteter ved resirkulerte materialer, som

farge og tekstur, som designelement

• Etterspør resirkulerte materialer. Da vil du på sikt

bidra til å øke tilbudet, og redusere prisen på slike

materialer

7 Resirkulerbare materialer

Er det lagt vekt på bruk av mest mulige resirkulerbare

materialer?

Selv om det ikke er mulig å benytte resirkulerte materialer

i ditt produkt, bør du i hvert fall arbeide for at materialene

du bruker er mulige å resirkulere i ettertid. Du kan lese mer

om hvordan du designer for resirkulering i fordypningskapittel

59.

8 Energiregnskap for materialer

Er energibruken forbundet med fremstilling av

materialene vurdert?

Energibruken forbundet med fremstilling av materialer er

en indikator for å beskrive miljøbelastningen et materiale

>>


forårsaker. Ved hjelp av slike indikatorer kan du vurdere

forskjellige materialers miljøbelastning opp mot hverandre.

Vær imidlertid oppmerksom på at energibruk ikke sier alt

om utvinningens miljøbelastning!

Det finnes ulike måter å beskrive materialers energibruk

(eller miljøbelastning) på. De fleste metodene er utviklet i

forbindelse med LCA-verktøy. Det finnes imidlertid også

enklere indikatorer som er utviklet spesielt for produktutviklere,

som f.eks. Eco-Indicator, Olie Points og økologisk

ryggsekk (materialinnsatsfaktor). Noen av disse indikatorene

kan lastes ned gratis fra Internett. Du finner også ofte forenklede

energitabeller i tradisjonell litteratur om økodesign.

Selv om det kan være vanskelig å forstå energitall, er det

nyttig å kikke på dem. Indikatorene gir deg et inntrykk av

forskjellene mellom materialer, og kan benyttes i enkle

beregninger (screening-LCA).Vær klar over at du må

benytte tallene med varsomhet, fordi du ikke vet hvilke

informasjoner de bygger på. Du må også være nøye med

å følge den beregningsmodellen som metoden anbefaler.

9 Innhold av farlige stoffer i materialer

Er farlige kjemiske innholdsstoffer i materialene

vurdert og minimert?

Materialer kan inneholde miljø- eller helseskadelige stoffer.

Nedenfor ser du eksempler på forhold du bør være

spesielt oppmerksom på.

Tre og trebaserte varer:

• Trestøv og spon irriterer luftveiene, og støv fra noen

tresorter kan være kreftfremkallende

• Kvae og stoffer i treet kan være allergifremkallende og

irritere luftveier

• Laminat og andre ferdige trebaserte varer kan inneholde

impregnering, oljer og lim som kan avgi helseskadelige

gasser, eller danne farlige stoffer ved brenning

Plaster (polymerer):

• Plaster og gummi er polymeriserte forbindelser. Arbeid

med slike materialer kan frigi monomerer som i enkelte

tilfeller kan være helseskadelige. Et eksempel er

polyuretan, som kan avgi giftige, kreftfremkallende og

allergifremkallende isocyanater ved oppvarming

• Klorholdige plaster, som PVC, kan danne giftige og

miljøskadelige klorholdige gasser, som saltsyre og

dioksin, ved oppvarming eller brenning

• Naturbaserte polymerer inneholder ofte

allergifremkallende stoffer

• Polymerer kan inneholde tilsetningsstoffer som flammehemmere,

myknere, farger, UV-beskyttelse etc. Eksempler

er ftalater i PVC og tungmetaller og bromerte flammehemmere

i skroget til datamaskiner og fjernsyn

• Maling kan avgi farlige stoffer ved oppvarming eller

sliping.

Mineraler, glass, keramikk, metaller:

• Mineraler kan avgi helseskadelig støv

• Metaller kan inneholde legeringer eller overflater med

giftige metaller, som f.eks. bly, krom eller arsen

Tekstiler:

• Tekstiler kan inneholde tilsetningsstoffer som farger og

flammehemmere, og rester av sprøytemidler

!

Tips

• Be om dokumentasjon på tilsetningsstoffer fra

produsent eller leverandør

• Unngå materialer som gir avdamping etter tilvirkning

• Unngå materialer som frigir skadelige stoffer eller støv

ved håndtering og bruk

>>

De tradisjonelle ”Pionerbåtene”

er laget av

polyeten, som er en

resirkulerbar plast. Når

disse jollene utrangeres,

vil det være naturlig å

resirkulere dem. Det er

også mulig å resirkulere

tilsvarende joller laget av

glassfiberarmert polyester,

men det er en mer

omstendelig prosess.

Foto: Polimoon AS

Materialers økologiske ryggsekk

Den økologiske ryggsekk uttrykkes i den såkalte “ryggsekkfaktoren

(materialinnsats-, eller ”MI”-faktoren), som

er mengden material i kilo som trengs for å utvinne en

kilo av en ressurs. Eksempler på MI-faktorer: Stål: 21 (dvs.

at det forbrukes 21 kilo råvarer for å produsere et kilo

stål), aluminium: 85, resirkulert aluminium: 3.5, gull:

540,000, diamant: 53,000,000, gummi: 5.

Kilde:“The Takeda Award 2001”. Se også: www.wupperinst.org/Projekte/mipsonline/

Energitall viser hva du tjener på

resirkulering. For eksempel

krever fremstilling av rustfritt

stål 50 MJ/kg for jomfruelig

material, og 10 MJ/kg for gjenvunnet

material.“Vanlig” stål

er mindre ressurskrevende;

her er tallene 30 og 7!

Kilde:“Handbok i miljöanpassat

materialval”, Dahlström, Jönbrink

og Brohammer, IVF, 2000.

39

GRIP // Økodesign // Fordypningskapitler om råvarer


40

GRIP // Økodesign // Fordypningskapitler om råvarer

I tekstilproduksjonen går

det med en rekke

kjemikalier, og mange kan

være farlige. Det lønner

seg derfor å spørre om

miljødokumentasjon eller

merking ved innkjøp av

tekstiler.

Orientalske tepper er

kjent for godt og

krevende håndarbeid.

Dessverre er det tidligere

avslørt at deler av bransjen

benytter barnearbeid.

Ved at du og din bedrift

ivaretar deres samfunnsansvar,

støtter dere

opp om de seriøse

leverandørene.

• Vurder om materialet kan inneholde naturlige skadelige

stoffer

• Foretrekk miljømerkede materialer

• Jobb for å fjerne behovet for farlige stoffer, f.eks. ved å

sikre at avstanden mellom plastdeler og varmeelementer

reduserer behovet for flammehemmere

10 Bedriftenes samfunnsansvar

Er leverandørenes sosiale profil (samfunnsansvar)

vurdert?

En bærekraftig utvikling krever at næringslivet ikke bare

fokuserer på miljø, men også tar ansvar for sosiale og

økonomiske forhold. Med “bedriftenes samfunnsansvar”,

eller “Corporate Social Responsibility” (CSR), menes at alle

bedrifter bør bidra til en langsiktig økonomisk tenkning,

og ta hensyn til sosiale og etiske forhold der de opererer

sin virksomhet. Spørsmål du bør vurdere når du velger

materialer og -leverandører, er f.eks. hvordan de håndterer

barnearbeid, likestilling, lønnsbetingelser og sikkerhet på

arbeidsplassen. Av etiske problemstillinger kan nevnes handel

med regimer eller bedrifter som bryter internasjonale

konvensjoner, f.eks. i forhold til menneskerettigheter eller bruk

av militær makt. Du bør også forsikre deg om at bedriftene

opererer under rettferdige vilkår og at de behandler den

lokale befolkningen og miljøet på en respektfull måte.

!

Tips

• Velg leverandører som kan dokumentere sitt

samfunnsansvar

• Etterspør merking for rettferdig handel (f.eks. Max

Havelaar-merket)

• Følg med i media for å være oppdatert på hva og hvilke

bedrifter du bør ”holde deg unna”

Tommelfingerregler ved valg av materialer

• Foretrekk fornybare materialer fremfor ikke-fornybare

materialer

• Foretrekk lokale råvarer fremfor råvarer som hentes

langt borte

• Foretrekk resirkulerte råvarer fremfor ikke-resirkulerte

• Foretrekk resirkulerbare råvarer fremfor ikke-resirkulerbare

• Prioriter materialer eller komponenter som kan inngå i

eksisterende returordninger


Livsløpsfase 2 Produksjon

11 Avfall fra produksjon

Er avfall og kapp fra produksjonen redusert til et

minimum?

Du bør arbeide for å redusere produksjonsavfallet til et

minimum. Det er mulig ved å bruke standardstørrelser og

moduler, og å sørge for at inngående materialer har riktige

dimensjoner. Dersom det ikke er mulig å unngå kapp og

materialsvinn, bør du legge til rette for materialgjenbruk,

og da helst i egen virksomhet. Som nest beste alternativ

bør materialene resirkuleres.

Husk at avfall fra produksjonen også omfatter brukte

filtre, hjelpematerialer, emballasje etc. Forsøk å se tiltakene

i en helhet, slik at den totale mengden avfall blir redusert.

!

Tips

• Unngå kapp

• Minimer avfall fra f.eks. saging, dreiing, trykking eller

stansing

• Unngå engangsprodukter eller avfallsgenererende ledd i

produksjonen

• Velg prosesser med effektiv materialutnyttelse, som

f.eks. pulverlakkering fremfor sprøytemaling

• Legg til rette for lukkede prosesser slik at materialer og

innsatskjemikalier kan gjenbrukes eller gjenvinnes.Tenk

også kreativt: Kan andre utnytte dine reststoffer?

12 Energibruk ved produksjon

Er energiforbruk ved produksjonen redusert til et

minimum?

All produksjon forbruker energi, men noen prosesser er

mer energikrevende enn andre. Legg derfor til rette for at

ditt produkt kan produseres på mest mulig energieffektiv

måte. Dersom du er avhengig av energiintensive prosesser,

bør du tilrettelegge for energiøkonomiserende (enøk-)

tiltak.

Tenk også på hvor mye energi som går til oppvarming

og eventuelt nedkjøling av lokaler. Forsøk å redusere det

totale plassbehovet for lagring, produksjon og montering.

!

Tips

• Velg minst mulig energikrevende produksjonsprosesser

• Unngå spesielt energiintensive prosesser, som f.eks.

varme- eller kuldebehandling eller svært kraftige motorer

• Minimer behovet for elektrisk energi fra nettet ved å ta

i bruk lokale, fornybare energikilder (varmepumpe, solcellepanel,

eget vannkraftverk etc.)

• Benytt vannbåren varme, og bruk varmevekslere for å

utnytte temperaturgradienter

• Reduser energitap, f.eks. gjennom god isolasjon

• Legg til rette for lukkede prosesser slik at varme kan

gjenvinnes.Tenk også kreativt: Kan andre utnytte din

spillvarme lokalt til nyttige formål?

Se også fordypningskapittel 35 Energiforbruk ved bruk.

Ved å benytte

lokale energikilder

bidrar du til å

redusere belastningen

på nettet.

Produksjonsavfall

kan reduseres ved

å utnytte materialene

bedre og

redusere kapp.

Foto: Miljøstatus i Norge (www.miljostatus.no)

Tommelfingerregler for energibruk

(Det til venstre for ”>” bør foretrekkes fremfor det til høyre.)

• Oppvarming:

Varmepumpe > spillvarme fra f.eks. avfallsforbrenning

> biobrensel > vedfyring > gass > elektrisk oppvarming

(se under) > olje > kull

• Strømkilder:

Unngå strømforbruk > fornybare energikilder (egen

kraft, f.eks. dynamo > sol > vind > vann > biobrensel)

> ikke-fornybare energikilder (gass > olje > kull >

kjernekraft) > oppladbart batteri > ikke oppladbart

batteri

41

GRIP // Økodesign // Fordypningskapitler om produksjon


42

GRIP // Økodesign // Fordypningskapitler om produksjon

Faresymboler

Alle farlige kjemikalier

har en etikett

med advarselsmerking

slik som disse

malingsspannene.

Alle slike kjemikalier

skal behandles som

farlig avfall.

14-1: Merking av farlige

kjemikalier (faremerking)

Produsenter og leverandører av farlige

kjemiske produkter skal merke produktene

sine med advarselmerking. På

etiketten skal det stå advarselssetninger

om faren med produktet, og om forebyggende

tiltak. Produkter som inneholder

løsemidler skal også merkes med en

”YL-gruppe” fra 00 til 5, hvor 5 er den

farligste gruppen. I tillegg skal etiketten

informere om de farligste

komponentene i produktet, og gi

kontaktinformasjon til leverandøren.

14-2: HMS-datablad og stoffkartotek

Leverandører av merkepliktige kjemiske produkter skal

levere med et helse-, miljø- og sikkerhets- (HMS-)

datablad til kundene. Databladene skal være tilgjengelig

på arbeidsplassen i form av et stoffkartotek, slik at de

som kommer i kontakt med kjemikaliet lett får tilgang til

informasjonen. Fordi du kan benytte HMS-datablader

som beslutningsgrunnlag ved valg av kjemikalier, bør du

insistere på å få utlevert et slikt datablad! Vær klar over

at det også er mange kjemikalieleverandører som leverer

HMS-datablad for ikke-merkepliktige produkter!

13 Vannforbruk ved produksjon

Er vannforbruk ved produksjonen redusert til et

minimum?

Ofte krever produksjonsprosesser mye vann. Mange

bedrifter henter sitt prosessvann direkte fra springen,

og leder vannet ut i avløpet etterpå. En slik praksis gir

høyt vannforbruk, og fører til en stor belastning på det

kommunale vann- og avløpsnettet.

Det blir stadig mer lønnsomt å redusere vannforbruket,

bl.a. fordi kostnadene med offentlig vannforsyning

og avløpsbehandling sannsynligvis øker fremover. Spesielt

gjelder dette i områder der det er begrenset tilgang på

rent drikkevann. Det vil også kunne komme strengere

krav til hva det er lov til å slippe ut på ledningsnettet.

Høyt vannforbruk påvirker også energikostnadene.

!

Tips

• Unngå svært vannkrevende prosesser

• Legg til rette for lukkede prosesser slik at prosessvann

kan gjenbrukes eller gjenvinnes

• Utnytt lokale vannkilder dersom det er mindre krav

til hygiene

• Skill rent vann (drikkevann, springvann), gråvann

(vaskevann) og svartvann (kloakk eller forurenset vann)

det muliggjør ulik behandling og eventuell lokal rensing

• Rens kjølevann eller annet spillvann før det sendes ut i

resipienten eller på nettet

• Minimer forurensning av prosessvann

Se også fordypningskapittel 36 Vannforbruk ved bruk.

14 Valg av kjemikalier og substitusjon

Er alle farlige kjemikalier som brukes vurdert skiftet

ut (substituert)?

I løpet av et produkts livsløp forbrukes kjemikalier til

nesten alle tenkelige formål. Det er derfor lite sannsynlig

at du kan unngå bruk av kjemikalier i ditt produkt.

Utfordringen for deg er derfor i stedet å velge de minst

mulig farlige kjemikaliene. Dersom du benytter et farlig

kjemikalie, skal du i henhold til substitusjonsplikten bytte

det ut med et mindre farlig forutsatt at det er praktisk og

økonomisk mulig (mer om substitusjon i boks 14-4).

Vi skiller mellom “ikke farlige” (ikke-merkepliktige) og

“farlige” (merkepliktige) kjemiske produkter. De ikkemerkepliktige

kjemikaliene er ikke underlagt kjemikalieregelverket.

Derfor er det både økonomisk og praktisk

lønnsomt å benytte slike kjemikalier.

De farlige kjemikaliene omtales ofte i tre grupper,

avhengig av hvor skadelige de er (se boks 14-3).

Alle kjemikalier som er definert som farlige, skal være

faremerket med opplysninger som vist i boks 14-1.

Leverandøren skal også levere med et såkalt “HMS-datablad”

dersom kjemikaliet selges til yrkesmessig bruk

(se boks 14-2).

Som designer bør du tilrettelegge for produktløsninger

som unngår bruk av farlige kjemikalier. Da sparer du

produsenten for tidskrevende arbeid med å finne bedre

alternativer. I tillegg bør du tenke på at stadig flere

innkjøpere og forbrukere stiller krav om at produkter

ikke inneholder farlige kjemikalier.

>>


!

Tips

• Velg løsninger som krever færrest mulig farlige

kjemikalier og tilsetningsstoffer

- Unngå farvepigmenter med tungmetaller som bly, tinn,

kadmium, krom eller kvikksølv

- Unngå forsinket, forkrommet eller forniklete

metalloverflater (bruk heller maling, UV-lakk eller

pulverlakkering)

- Bruk så lavt innhold av organiske løsemidler som

mulig i overflatebehandling (bruk heller vannfortynnbare

malinger eller impregneringsmidler)

• Velg kjemikalier som ikke er farlige (merkepliktige)

• Unngå kjemikalier eller kjemiske produkter som:

- er faremerkete med de oransje symbolene T, Xn, N og F

- har YL-gruppe 3 eller høyere

- står på Obs-listen eller tilfredsstiller kriteriene for

uønskede stoffer

- ikke er beregnet for den bruk du ønsker

• Ikke velg kjemikalier for bruksområder som du ikke har

risikovurdert

• Foretrekk leverandører som leverer gode HMS-datablad

raskt

• Foretrekk rene kjemikalier fremfor urene (i enkelte

tilfeller er syntetiske bedre enn “naturlige”)

• For å forsikre deg om at du ligger blant de “bedre”

på miljø, kan du følge de kravene til kjemikalier som

de forskjellige miljømerkeordningene stiller for din

produkttype

15 Forurensende utslipp fra

produksjonen

Er forurensende utslipp fra produksjonen redusert

til et minimum?

Du bør samarbeide med produsent om å velge løsninger

som gjør produksjonen så ren som mulig. En god hovedregel

er å velge produksjonsmetoder som ikke forurenser,

slik at produksjonsbedriften ikke trenger utslippstillatelse.

Det vil både miljøet og bedriften tjene på.

I noen tilfeller er det ikke mulig å unngå forurensende

utslipp. Da må man i det minste ta i bruk teknologi som

minimerer utslippene.

Miljømyndighetene forventer i dag at bedrifter benytter

den beste tilgjengelige teknologien. EU har utarbeidet

retningslinjer for hvilken teknologiske standard som

kreves for forskjellige bransjer (“BAT” - Best Available

Technology). I BAT-bregrepet ligger det implisitt at løsningene

må være økonomisk overkommelige for bedriften

(“BAT-NEEC” Not Entailing Excessive Costs).Vær klar

over at BAT-kravene som oftest gjenspeiles i de utslippskrav

som stilles til en produksjonsbedrift også i Norge.

14-3: Farlige kjemikalier

Avhengig av deres farlige egenskaper, er de farlige

(merkepliktige) kjemikaliene delt inn i tre grupper*:

1. Kjemikalier som allerede er forbudt, eller som skal

utfases innen 2010. Disse stoffene finnes på

“Prioritetslisten”. Det sier seg selv at du ikke må

bruke noen av disse kjemikaliene.

2. Kjemikalier som vi på grunn av deres skadelige egenskaper

“skal være spesielt oppmerksomme på”.

Eksempler på slike stoffer finnes på “Obs-listen”. Du

bør også unngå alle stoffene som står på denne listen,

eller som har samme farlige egenskaper som dem.

3. Alle andre farlige kjemikalier som er på markedet i

dag. Disse er det i hovedsak lov å bruke, forutsatt at

kjemikalieregelverket følges. Eksempler på slike

kjemikalier finnes i ”Stofflisten”.

Vær oppmerksom på at det, uavhengig av disse hovedgruppene,

i tillegg finnes forskrifter som begrenser eller

forbyr bruk av noen stoffer (f.eks. Begrensningsforskriften

og PCB-forskriften).

*) Mer informasjon om disse gruppene finnes på www.miljostatus.no.

14-4: Substitusjonsplikten og Obs-listen

Substitusjonsplikten sier at alle virksomheter som bruker kjemikalier som kan utgjøre en risiko for

helse og miljø, har plikt til å vurdere om disse kan byttes ut (substitueres) med et mindre farlig

alternativ. Dette betyr at du må risikovurdere alle kjemikaliene du bruker. Du kan bare fortsette

å bruke et farlig kjemikalie dersom substituering ikke er forsvarlig ut fra praktiske eller

økonomiske hensyn! Obs-listen kan fungere som en støtte til å etterleve substitusjonsplikten.

43

GRIP // Økodesign // Fordypningskapitler om produksjon


44

GRIP // Økodesign // Fordypningskapitler om produksjon

Renere produksjon

gir mindre produksjonsutslipp.

Riktig

valg av produksjonsprosess

og

eventuell rensing

av røykgasser er

viktigste tiltak for

å redusere den

langtransporterte

luftforurensningen.

Det er viktig å

redusere arbeidsbelastningen

for

produksjonsansatte.

Sørg også for forebyggende

tiltak,

f.eks. ved riktig bruk

av verneutstyr.

Foto: Miljøstatus i Norge (www.miljostatus.no)

16 Totalt ressursforbruk ved

produksjon

Er totalt ressursforbruk ved produksjon, testing og

prøvekjøring minimert?

Det totale ressursforbruket ved produksjon øker ofte i

takt med antall produksjonstrinn. Derfor bør det være et

mål å tilrettelegge for så få arbeidsoperasjoner som mulig,

og eventuelt å øke automatiseringsgraden.

Testing og prøvekjøring av produksjonslinjer kan også i

enkelte tilfeller være så ressurskrevende og kompliserte

at de er utslagsgivende i miljøsammenheng. Jobb derfor

for å redusere ressursforbruket ved disse operasjonene.

Husk imidlertid at det også her er en balansegang: Et

produkt må ikke sendes ut på markedet før dere vet at

det holder god nok kvalitet!

17 Arbeidsmiljøfaktorer ved

produksjon

Er et godt og sikkert arbeidsmiljø ivaretatt for

produksjonspersonellet?

Alle virksomheter plikter å sikre et godt og sikkert

arbeidsmiljø.Vær oppmerksom på at produksjonsbedrifter

omfattets av mange bestemmelser, på grunn av farene de

ansatte kan være utsatt for. Spesielle forholdsregler må

f.eks. tas dersom det arbeides med varmt arbeid, som

sveising, smelting eller lodding, eller ved støvdannende

arbeid som saging, sliping eller pakking og lasting. Det er

viktig å sørge for at arbeiderne ikke blir eksponert for

farene, bl.a. ved å bruke riktig verneutstyr.

Du kan bidra ved å velge materialer og produksjonsmetoder

som gir lav risiko. Dette vil også gjøre det

lettere for arbeidsgiver å etterleve regelverket.

Merk deg at det ofte er vanskelig å besvare spørsmål om

arbeidsmiljø generelt, fordi det avhenger av forholdene i

den respektive virksomhet.

!

Tips

• Velg arbeidsprosesser og organisering som gir minst

mulig behov for personlig verneutstyr

• Unngå tunge løft og ensidig gjentagende arbeid

• Velg prosesser uten utslipp, f.eks. skruing fremfor

sveising

• Benytt lukkede prosesser, og ha særlig farlige

operasjoner i innkapslede rom

• Legg til rette for høy grad av automatisering

18 Internkontroll- og

miljøledelsessystemer

Har produsenten et fungerende internkontroll-

(og evt. miljøledelses)system?

Dersom produsenten har et fungerende internkontrolleller

miljøledelsessystem, er dette en god indikator på om

produksjonen foregår på en miljømessig forsvarlig måte.

Internkontroll og kvalitetsarbeid

Internkontroll (IK) er et annet ord for systematisk helse-,

miljø- og sikkerhets- (HMS-)arbeid i en bedrift.

>>


Internkontrollforskriften sier at alle virksomheter skal

innføre IK. Hensikten med systematisk HMS-arbeid er at

problemer oppdages og tas hånd om i tide. Internkontroll

skal også sikre at bedriften etterlever HMS-regelverket,

og at bedriften stadig forbedrer seg på området.

Legg merke til at IK-forskriften også gjelder for ditt

designkontor. Det å innføre IK på egen arbeidsplass er

ofte en god start for å lære mer om praktisk miljøarbeid!

Miljøledelse

Miljøledelse (miljøstyring) er systematisk miljøarbeid der

det gjennomføres miljøtiltak som kan gå utover det som

miljøregelverket krever. Innføring av miljøledelse er et

frivillig tiltak for miljøbevisste bedrifter som ønsker å

synliggjøre sitt miljøarbeid eksternt. Det finnes i dag flere

registrerings- og sertifiseringsordninger innen

miljøledelse. De vanligste systemene i dag er ISOstandard

14001, EMAS og Miljøfyrtårn. ISO er en internasjonal

sertifiseringsordning, som er nyttig for bedrifter

som opererer internasjonalt. EMAS er EUs tilsvarende

system, med noen modifikasjoner. Blant annet krever en

EMAS-godkjenning at bedriften skal gi ut en årlig

miljørapport, noe som ikke er et krav i henhold til ISO.

Miljøfyrtårn er en enklere norsk ordning egnet for

mindre virksomheter.

For bedrifter som har et fungerende IK-system er det

stort sett enkelt å bli miljøsertifisert.

19 Produsentens miljøforpliktelser

Er det jobbet for å samordne designkrav og

produsents miljøforpliktelser?

Det er viktig at miljøforpliktelsene en bedrift har inngått

på ledelsesnivå, også gjenspeiles i deres produkter. Derfor

bør du jobbe for å inkludere miljømål i designkravene.

Det er mange typer forpliktelser en bedrift kan ha i

forhold til miljø. For det første stilles det miljøkrav til

produsenten gjennom HMS-regelverket. Mange produksjonsbedrifter

har også andre forpliktende avtaler med

miljømyndighetene, som utslippstillatelser og avtaler om

returordninger.

Det er også vanlig at bedrifter setter seg egne

miljømål, eller inngår andre forpliktelser av frivillig karakter.

Miljømål eller miljøerklæringer er ofte å finne i

bedriftens årsrapport eller miljørapport. Noen bedrifter

har også utarbeidet sin egen miljøpolitikk, med premisser

for hvordan bedriften skal ivareta miljøhensyn. Det er

også vanlig at bedrifter deltar i bransjeavtaler, som f.eks.

avtaler om utfasing av visse farlige kjemikalier. I den

senere tid har også flere virksomheter satt seg mål i

forhold til samfunnsansvar.

Denne veiledningen

til internkontroll (IK-)

forskriften kan du

laste ned fra Internett.

Den hjelper deg

til å sette i gang IKarbeidet

på din

arbeidsplass.

Veiledningen til

IK-forskriften viser

også hvordan du

tilpasser og følger

opp helse-, miljøogsikkerhetsarbeidet

i din

virksomhet.

Miljøledelse gir honnør

Miljøledelse er systematisering av miljøarbeidet i din virksomhet.

GRIP har sertifisert sitt miljøarbeid i henhold til

de vanligste ordningene i Norge i dag; ISO 14001, EMAS

og Miljøfyrtårn. Gjennom miljøledelse involveres alle

ansatte i virksomheten, slik at alle får en bedre forståelse

av hvorfor det er viktig å ta miljøhensyn.

45

GRIP // Økodesign // Fordypningskapitler om produksjon


46

GRIP // Økodesign // Fordypningskapitler om transport og distribusjon

Det benyttes i dag mye

materialer til pakking og

emballering av produkter.

”Airfill” er et

eksempel på hvordan

denne materialbruken

kan reduseres, ved å

benytte gjenbrukbare

poser som fylles med

luft i stedet for pakkeplast.

Prinsippet

reduserer både vekten

på emballasjen og

avfallsmengdene.

Denne emballasjen

er redesignet slik

at forbrukeren lett

kan separere papp

og plast i hver sin

avfallsfraksjon. Slik

sikres god kildesortering

og

resirkulering av

materialene.

Grønt punkt

Igleif

Livsløpsfase 3 Transport og distribusjon

20 Emballasjeoptimering

Er emballasjen optimalisert i forhold til

emballasjekrav og miljøhensyn?

Produktemballasje er en synlig del av avfallsmengdene, og

utgjør mye av husholdningsavfallet. Derfor er det et

overordnet mål å redusere mengden emballasjeavfall.

Et viktig tiltak er å optimalisere emballasjens materialbruk.

Med emballasjeoptimering menes at mengden

materialer i emballasjen skal reduseres så mye som mulig,

samtidig som emballasjens funksjon opprettholdes.

Dersom emballasjen blir så tynn eller dårlig at produktet

ødelegges på vei frem til bruker, fører det bare til øket

miljøbelastning!

21 Design for gjenbruk og

resirkulering av emballasjen

Er emballasjen utformet med tanke på gjenbruk eller

resirkulering?

Et annet tiltak for å redusere emballasjeavfallet, er å tilrettelegge

for gjenbruk eller resirkulering. Regn med større

oppmerksomhet rundt dette etter hvert. For eksempel

legger EUs emballasjedirektiv rammer for gjenbruk og

resirkulering av emballasjen. Bruk tipsene på neste side

for å utforme emballasje slik at den lar seg gjenbruke eller

resirkulere på en mest mulig miljøeffektiv måte.

22 Returordning for emballasje

Inngår emballasjen i en fungerende returordning?

I tillegg til at emballasjen utformes med tanke på gjenbruk

eller resirkulering, må produsenten sørge for at emballasjen

inngår i en returordning som faktisk fungerer. Dette kan

gjøres ved å igangsette en egen ordning, eller ved å delta i

eksisterende ordninger.

I dag er det etablert returordninger for bl.a. plast-,

metall-, glass-, papir og pappemballasje. Det er materialselskapene

som administrerer innsamling og gjenvinning av

emballasjeavfallet. Ordningene finansieres ved at bedrifter

betaler et gjenvinningsvederlag basert på mengden emballasje

de bruker.

Returordningene skal sikre at emballasjekjeden oppfyller

sine forpliktelser med miljøvernmyndighetene i forhold til

emballasjegjenvinning.

Det er fordelaktig om emballasjen inneholder informasjon

om hvordan den er tenkt avhendet, f.eks. gjennom

teksten “kildesorteres som plastemballasje” eller ved hjelp

av symboler som “Igleif”. En slik tekst kan også kombineres

med et “Grønt punkt”. Dette er en internasjonal

merkeordning som bekrefter at en emballasje er tilknyttet

en godkjent returordning. Grønt punkt kan benyttes i

Norge etter avtale med Materialretur. Vær oppmerksom

på at dette merket utelukkende bekrefter at gjenvinningsvederlag

er betalt. Merket sier verken noe om miljøegenskapene,

eller noe om gjenvinningsegenskapene til

selve produktet!

>>


Merk deg at du bør være varsom med å bruke de gode

resirkuleringsegenskapene til emballasjen som miljøargument,

før en god returordning er innført og

fungerer i praksis.

Emballasjedesign oppsummering

Det er ikke alltid like lett å vurdere hvilke emballasjeløsninger

som er best i forskjellige tilfeller. Miljøregnskapet

avhenger av mange faktorer, og meningene blant fagfolk er

mange.Vår anbefaling til deg er derfor å bruke tipsene

nedenfor til å lage så gode emballasjer som mulig.

Forsøk også å arbeide for at det legges opp til gode

transport- og distribusjonssystemer.

!

Tips

• Emballasjeoptimering: Benytt tipsene for materialoptimering

i punkt 1

• Design for redusert produkttap:

- Unngå vrakkjøring under produksjon

- Unngå at produktet skades eller forderves under

distribusjon

- Tilrettelegg for at produktet er lett å få ut av

emballasjen, slik at det ikke blir sittende noe igjen

- Tilpass emballasjen til den mengden brukeren har

behov for, slik produktet blir brukt opp innenfor

holdbarhetsgrensene

• Design for god plassutnyttelse:

- Reduser transportvolumet, f.eks. ved god palleutnyttelse

- Lag emballasjen slik at den “faller sammen” når den er tom

- Unngå dobbeltforpakning, ved f.eks. å kombinere

transportemballasje og utstillingsenhet, eller å utforme

produktene slik at de kan stå av seg selv

- Tilpass emballasjen til eksisterende utstillingsmuligheter

(stativer, oppheng etc.)

• Design for gjenbruk:

- Sørg for at emballasjefraksjonene holdes rene

- Sørg for god informasjon om hva emballasjen er

beregnet for

- Sørg for god kvalitet og robusthet

- Reduser vekten

• Design for resirkulering:

- Gjør emballasjen lett å åpne, lett å tømme for

restinnhold og lett å rengjøre

- Benytt enhetlig materiale i hele emballasjen, dvs. lokk,

boks, etikett, tape etc.

- Unngå detaljer i fremmed materiale, som f.eks.

metallstifter, plastvinduer, papiretiketter

- Om materialblanding er nødvendig, må det benyttes

materialer som lett lar seg separere fra hverandre

(f.eks. forskjellig tetthet)

- Bruk materialer som er kompatible med hverandre

- Bruk gjerne ufarget plast, og unngå helt mørke eller

svært sterke innfarginger

- Reduser mengden av trykk

- Om nødvendig, bruk vannløselig lim

- Unngå farlige kjemikalier (f.eks. tungmetaller i pigment

og trykkfarger) i materialet

- Inkluder emballasjen i et fungerende retursystem

- Legg ved informasjon om hvor brukeren skal levere

emballasjen

- Utform emballasjen slik at det ikke trengs ekstra

markedsføringsmateriell, men unngå at det blir stort

av den grunn

Kilder: Plastretur, Stiftelsen Østfoldforskning m.m.

Tommelfingerregler for emballasje

(De til venstre for ”>” bør foretrekkes fremfor det til høyre.)

Generelt om emballasjedesign:

• Flergangsemballasje er stort sett å foretrekke fremfor

engangsemballasje

• Materialvalg i emballasje:

• Papir/papp > tre > plast > metall > kompositter og

andre ”high-tech”-materialer

• Om glass er greit i emballasje avhenger av transportlengden.

På grunn av energiforbruket ved

omsmelting av glass, anbefales panteordninger for

glassflasker i hovedsak fremfor resirkulering

• Foretrekk så mye resirkulerte materialer som mulig i

emballasjen

• Bruk av metall i engangsemballasje er bare forsvarlig

dersom det er store krav til styrke og holdbarhet, og

kun dersom resirkulering sikres

• Anbefalte materialer for engangsemballasjer er papp,

papir, lavverdig trevirke og biomaterialer

• Anbefalte plaster: PE, PP, PS, PET (fortrinnsvis for

flergangsemballasjer eller der det er krav til styrke

eller holdbarhet)

• Oppskummete materialer (f.eks. CPET) kan være et

godt alternativ, fordi det er lettere

• Ikke anbefalte plaster: PVC, PS, laminater,

heteropolymerer mm.

Lønnsomhet ved resirkulering av emballasje:

• Resirkulering av plastemballasje med høyt innhold av

restprodukter (f.eks. matvareemballasje fra husholdninger)

lønner seg ofte ikke, fordi rengjøring av

materialene er for ressurskrevende

• Resirkulering av ren plastemballasje (som f.eks. folie,

kanner etc.) lønner seg ofte

• Resirkulering av metallemballasje lønner seg alltid

• Resirkulering av transportemballasje lønner seg

stort sett

NB! Når vi sier at noe “lønner seg”, mener vi det økonomiske regnskapet slik

det beregnes i dag. Miljøregnskapet er derimot stort sett positivt!

47

GRIP // Økodesign // Fordypningskapitler om transport og distribusjon


48

GRIP // Økodesign // Fordypningskapitler om transport og distribusjon

Tommelfingerregler for transportmiddel

(Det til venstre for ”>” bør foretrekkes fremfor det til høyre.)

• Gå > sykkel > tog/bane > båt > veitransport > fly

• Kollektiv kjøring er alltid bedre enn personbilkjøring

• Innsamling og behandling av farlige stoffer (f.eks.

elektronikkomponenter eller farlig avfall) må prioriteres

uavhengig av transportmiddelet

Flatpakking

reduserer transport-

og lagringsbehov.

23 Transportbehov

Er det totale transportbehovet redusert til et

minimum?

Transport forbundet med produksjon, levering, bruk eller

avhending av et produkt, kan utgjøre en betydelig andel av

produktets totale miljøbelastning. Derfor bør transportbehovet

reduseres til et minimum.

!

Tips

• Minimer langdistansetransport ved å benytte lokale

leverandører og forhandlere

• Forsøk å redusere antall ledd i distribusjonskjeden

• Utnytt lagrings- og lastekapasitet ved leveranser

• Innarbeid retursystemer i produktkonseptet, f.eks.

ved å ta emballasjen med tilbake ved levering til kunde

• Reduser antall personreiser ved leveranse og

kundestøtte

• La bruker ferdigstille produktet, f.eks. ved å levere

flatpakket eller i form av konsentrat

24 Miljøeffektive transportmidler

Er det lagt til rette for bruk av miljøeffektive

transportmidler?

Produktets miljøbelastning er også ofte avhengig av type

transportmiddel. Det er sjelden en designer kan påvirke

valg av transportmiddel, men det kan være lurt å ta opp

dette med oppdragsgiver. Kanskje det kan gi gode argumenter

for produktet, eller grunnlag for en ny forretningsidé?

25 Miljøeffektiv mellomlagring og

distribusjon

Er det lagt til rette for miljøeffektiv mellomlagring

og distribusjon?

Mellomlagring og intern distribusjon krever ressurser i

form av lagringskapasitet og energibruk. Derfor er det en

god regel å jobbe for å redusere dette ressursbehovet.

!

Tips

• Reduser emballasjevolumet, f.eks. ved flatpakking eller

god stabling

• Forsøk å gjøre varene så temperaturtolerante som mulig

• Reduser behov for omemballering

• Produser enheter etter behov (f.eks.“print on demand”)

26 Tiltak rettet mot transport- og

distribusjonspersonell

Er miljøtiltak rettet mot transport- og

distribusjonspersonell vurdert/igangsatt?

Det kan være mange aktører involvert i produktets transport

og distribusjon. Både miljøet og kostnader kan

spares ved at dette arbeidet effektiviseres på best mulig

måte. Forsøk derfor å ha god dialog med disse aktørene,

og definer behov og flaskehalser. Husk at konkrete transport-,

lagrings- eller distribusjonsproblemer og produktsvinn

ofte har sammenheng med hvordan produktet og

emballasjen er designet.


Trykksaken du nå

holder i hånden er

produsert i et svanemerket

trykkeri.

Dermed sikres at

trykkeriprosessen

tilfredsstiller anerkjente

miljøkrav.

En seriøs bedrift skal

ha god oversikt over

hvilket miljøregelverk

bedriften omfattes

av. En oversikt over

de viktigste “miljølovene”

og forskriftene

som angår produktutvikling

finner

du på neste side.

Livsløpsfase 4 Markedsføring og salg

27 Miljøeffektivt markedsføringsmateriell

Er det tatt miljøhensyn ved utvikling av

markedsføringsmateriell?

Markedsføringsmateriellet er ofte det første en kunde

får i hånden, og er førsteinntrykket av både produkt og

produsent. Pass derfor på at dette materiellet ikke ødelegger

et ellers godt miljøbudskap. Dette bør du tenke på

selv om produsenten ikke har planer om å fremheve

miljøegenskapene spesielt i markedsføringen. Husk at

store, glorete brosjyrer, plastinnpakninger,“ekstragaver”

eller andre salgsfremmende ideer fort kan sette ditt

produkt i et dårlig lys hos miljøbevisste kunder.

!

Tips

• Lag mindre og enklere, men mer påfallende trykksaker

• Bruk elektroniske medier for å få frem budskapet

• Bruk miljøeffektive farger og trykksaker, og unngå helt

farlige kjemikalier

• Benytt gjerne svanemerket trykkeri (da får du svanemerket

på trykksaken), og helst miljømerket papir

• Vær kritisk i bruk av reklameprodukter, og unngå

produkter som krever strøm eller batteri

28 Miljøregelverket for produsent

Etterlever produsenten av produktet miljøregelverket?

For at miljøprofilen skal være troverdig, må produsenten

“feie for egen dør” og etterleve regelverket som finnes på

områdene helse, miljø og sikkerhet (HMS). Det som bør

ligge i bunnen er et godt internkontrollsystem i henhold

til IK-forskriften (se fordypningskapittel 18).

HMS-regelverket blir forvaltet og kontrollert i fellesskap

av de såkalte “HMS-etatene”: Direktorat for samfunnssikkerhet

og beredskap (DSB), Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

(NSO), Statens forurensningstilsyn (SFT) og

Arbeidstilsynet. Informasjon om deres felles regelverk er

samlet på www.hmsetatene.no.

I tabellen på neste side viser vi de viktigste lovene som

angår produsenters (og dermed også produktutvikleres)

miljøarbeid. Med hjemmel i disse lovene finnes en rekke

forskrifter som angår produksjon og salg av produkter.

>>

49

GRIP // Økodesign // Fordypningskapitler om markedsføring og slag


50

GRIP // Økodesign // Fordypningskapitler om markedsføring og slag

De viktigste miljølovene

Lov

Forurensningsloven

Arbeidsmiljøloven

Produktkontrolloven

Viktigste innhold

Loven sier at ingen i utgangspunktet har rett til å forurense.

Virksomheter som forurenser, må derfor ha “tillatelse til å

forurense” (dette kalles konsesjon eller utslippstillatelse). En slik

tillatelse fåes av SFT, fylkesmannen eller kommunen, avhengig av

forurensningens alvorlighet og omfang.

Loven skal sikre godt og sikkert arbeidsmiljø for alle.

Loven regulerer forpliktelser i forhold til å unngå helse- eller

miljøskader fra produkter:

• Kunnskapsplikt: Alle skal ha tilstrekkelig kunnskap om sitt

produkt til å “treffe rimelige tiltak” for å forebygge skade

• Aktsomhetsplikt: Slike tiltak skal gjennomføres dersom det

er nødvendig

• Informasjonsplikt: Det skal opplyses om hvilke egenskaper

produktet har, og hva som kan gjøres for å hindre skader

• Substitusjonsplikt: Alle skal vurdere om det er mulig å

bytte ut risikofylte kjemikalier

• Energibruk: Det er mulig å sette krav til energiforbruk til

produkter

Viktige forskrifter *)

• Forskrift om farlig avfall

• EE-forskriften

• Forskrift om kasserte kjøretøy

• Internkontrollforskriften

• Kjemikalieforskriften

• Forskrifter om klassifisering og

merking av farlige kjemikalier, stoffliste,

YL-merking, helse-, miljø- og

sikkerhetsdatablad og stoffkartotek

• Forskrift om støy på arbeidsplassen

• Begrensningsforskriften

• Forskrift om miljøskadelige

batterier

• Forskrift om antennelighet av

madrasser og stoppede møbler

• Forskrifter om sikkerhet ved

leketøy og lekeplassutstyr

!

Tips

Hvordan angår dette deg?

• Reduser alle typer risiko for forurensning og

utslipp fra produktet!

• Unngå produksjonsprosesser som krever

utslippstillatelse

• Velg prosesser som gir lave utslipp, godt under

utslippskravene

• Benytt informasjon om hvordan virksomheter

imøtekommer tilsynsetatenes kontroller, til å

vurdere hvordan de ivaretar miljøarbeidet

(informasjon om slike kontroller finnes på

tilsynsetatenes internettsider).

• Legg opp til gode returordninger

• Tilrettelegg for produksjonsmetoder som gir

minst mulig risiko for produksjonsansatte

• Sørg for et fungerende IK-system

• Velg minst mulig skadelige materialer og

kjemikalier

• Du skal vite hva produktet ditt inneholder

• Jobb for å redusere fare og risiko forbundet

med produktet

• Sørg for god brukerinformasjon

• Jobb for å bytte ut (substituere) farlige

kjemikalier

• Jobb for å redusere energiforbruket til et

minimum

>>


Brann- og

eksplosjonsvernloven

Produktansvarsloven

Miljøinformasjonsloven

Regnskapsloven

Lov om merking av

forbruksvarer m.v.

Lov Viktigste innhold

Loven regulerer forpliktelser i forhold til å

unngå brann- og eksplosjonsfare fra produkter

Loven regulerer erstatningsansvar for skade

som voldes av produkter

Loven fastlegger enda klarerere informasjonsplikten

til produsenter

Loven krever at det skal informeres om

miljøforhold i bedriftens årsrapport

Loven regulerer hvordan produkter skal merkes

ved salg til forbruker

*) NB! Noen av forskriftene er hjemlet (forankret) i flere enn en lov.

Viktige forskrifter

• Forskrifter om (...) farlig gods

og brannfarlig vare

!

Tips

Hvordan angår dette deg?

• Jobb med å redusere brann- og eksplosjonsfare

ved produktet

• Sørg for god dokumentasjon av produktets

miljøegenskaper

• Foretrekk leverandører og samarbeidspartnere

som gir god miljøinformasjon i sin årsrapport

Tommelfingerregler for etterlevelse

av miljøregelverket

• Bedriften skal ha et fungerende internkontrollsystem

• Bedriften skal vite hvilke lover og forskrifter den omfattes

av, og følge disse

• Bedriften skal ikke ha alvorlige avvik etter tilsyn

(kontrollbesøk) fra HMS-etatene eller Fylkesmannen

• Bedriften skal gi ut miljøinformasjon i sin årsrapport

51

GRIP // Økodesign // Fordypningskapitler om markedsføring og slag


52

GRIP // Økodesign // Fordypningskapitler om markedsføring og slag

Elektroniske husholdningsprodukter

omfattes av en rekke

merkeordninger.

For eksempel skal

alle slike produkter

være CE-merket.

Dette produktet er

også materialmerket

med ”PP” (polypropen),

noe som

gjør det lettere å

separere materialfraksjoner

ved

avfallsbehandling.

29 Helse- miljø og sikkerhets-

(HMS-) merking

Er produktet relevant og korrekt merket for å sikre

helse, miljø og sikkerhet?

Dine kunder har rett til å vite hva produktet inneholder,

og hvilke farer som er forbundet med det. Du bør arbeide

for at produktet blir merket med informasjon om de

viktigste helse-, miljø- eller sikkerhetsaspektene.

Eksempler på lovpålagte merkeordninger, og

hvilke produkttyper de gjelder, er:

• Faremerking (kjemiske produkter)

se fordypningskapittel 14

• CE-merking (elektrisk utstyr, leketøy, maskiner,

medisinsk utstyr, byggevarer)

• Fullstendig innholdsdeklarasjon (matvarer, kosmetikk)

• Innhold av spesielle kjemikalier (fosfat i vaskemidler)

• Vedlikeholdsmerking (tekstilprodukter)

• Merking for migrering (utlekking) av innholdsstoffer

(matvareemballasje)

• Merking for hvor mye energi et produkt forbruker

(lamper til husholdninger) se fordypningskapittel 35

• Merking av støy, stråling eller elektriske felt

I tillegg kan det være lurt å merke produkter på

frivillig basis, dersom det er viktig å informere om

forhold som kan redusere skade på helse og miljø:

• Merking for å framheve positive miljøegenskaper

(f.eks. miljømerking, se fordypningskapittel 31)

• Informasjon om innholdsstoffer eller avdamping

(inneklimamerking for byggvarer)

• Typemerking av materialene

• Informasjon om hvordan emballasje eller produkt

skal avhendes

• Informasjon om optimal eller tiltenkt levetid

• Merking av deler som er eller kan være farlig avfall

• Informasjon om det oppstår farlige gasser ved

oppvarming og brann

30 Dokumentasjon av produsentens

miljø- (eller sosiale) profil

Er produsentens miljøprofil troverdig dokumentert?

En produsents miljøprofil er den miljøstandarden

bedriften oppfattes å ha av andre aktører, og avhenger av

at omverdenen vet hva bedriften gjør på miljøområdet.

For å bygge opp en god miljøprofil, må bedriften dokumentere

sitt miljøarbeid og kommunisere dette i markedet.

Hvordan en aktør velger å gjøre dette, avhenger av hva

markedet krever, hvor bedriften opererer etc.

Oppbygging av en god miljøprofil krever langvarig

strategisk markedsføring. Det er en god ide å integrere

miljø og sosiale forhold i markedsføringsprosessen fra

begynnelsen av. Det som kommuniseres må være troverdig

og etterrettelig. Vær klar over at en bedrifts omdømme fort

endres dersom bedriften tas for brudd i rutiner eller fusk.

!

Tips

En bedrift har mange muligheter til å

kommunisere miljøarbeidet sitt på:

• Sertifisering av kvalitetssystem

• Miljøledelsessystem se fordypningskapittel 18

• Gi ut egen miljørapport i tillegg til årsrapporten

• Legge ut informasjon om bedriftens miljøarbeid på egne

internettsider

• Holde god miljødialog med kunder og leverandører

>>


• Utarbeide en HMS-erklæring (mal finnes i vedlegg til

Lov om offentlige anskaffelser)

• Delta i nettverk og holde foredrag om bedriftens

miljøarbeid

31 (Frivillig) dokumentasjon av

produktets miljøprofil

Er produktets miljøprofil troverdig dokumentert?

Du bør utarbeide enkel og troverdig informasjon om de

totale miljøegenskaper dine produkter har.

Slik informasjon hjelper kundene med å velge det

miljømessig beste alternativet.

1 Prosjektdokumentasjon

Den enkleste måten å dokumentere produktets miljøegenskaper

på, er å bruke miljøsjekklisten eller miljødokumentasjonsskjemaet

som du finner bakerst i dette heftet.

Dette gir ingen objektiv holdbar dokumentasjon, men er

ofte tilstrekkelig for å kommunisere miljøaspekter til samarbeidspartnere,

leverandører eller profesjonelle kunder.

Andre bruksområder kan f.eks. være som vedlegg til søknad

om designutmerkelser eller -priser der miljø er et kriterium.

En annen mulighet er å utarbeide en miljørapport eller

prosjektrapport. Da kan du gi en nærmere beskrivelse av

de positive miljøforbedringene du har oppnådd.

Dersom du ønsker å utarbeide objektiv miljødokumentasjon,

bør du utarbeide den på standardisert måte.

Vanlige måter å gjøre dette på er (positiv) miljømerking,

egendeklarering eller miljøvaredeklarasjon.

2 (Positiv) miljømerking

Miljømerking er en god måte å formidle positive miljøegenskaper

på. Merkene er lette å forstå, og letter

arbeidet for alle som ikke selv har kunnskap eller tid til å

veie produkters miljøaspekter mot hverandre. Formålet

med miljømerking er å veilede forbrukere og innkjøpere

til å velge de minst miljøbelastende produktene og tjenestene

i markedet.

Gyldige miljømerker i Norge er det nordiske

Svanemerket og EU-blomsten. For å få lov å bruke disse

merkene, må en produsent bekrefte at produktet tilfredsstiller

gitte miljøkriterier. Kriteriene fastlegges av

uavhengige komiteer, og er basert på livsløpsbetraktninger

og eksisterende kunnskap.

Det er et mål med miljømerker at bare de ”beste” i

klassen skal kunne oppnå dem. Derfor revideres kriteriene

med jevne mellomrom, slik at bedriftene stadig må

forbedre seg for å kunne fortsette å ha merket.

Fordi kriteriene i miljømerkeordninger kan sees på

som “best practice”, er de verdifulle som innspill til

hvilken miljøstandard du bør tilstrebe deg i produktutviklingen.

Ofte kan det være et godt mål å jobbe med å

innfri miljømerkekriteriene. Sjekk derfor alltid om det

finnes miljømerkekriterier for den produktgruppen du

arbeider med (kriteriene finner du som oftest på

Internett). Det kan også være lurt å forhøre seg med

Stiftelsen Miljømerking om hvilke produktgrupper de skal

utarbeide kriterier på fremover, og hvilke de vurderer å

revidere (gjøre strengere).

Omfattende krav til testing og dokumentasjon, samt

kostnadene ved å ha merket, er de største ulempene med

miljømerking. Et annet problem er at det ikke finnes

kriterier for alle produkttyper.

>>

x1: Prosjektdokumentasjon: 53

I designkonkurransen

“Unge Talenter”

legges det vekt på

grundig og dokumenterbartmiljøarbeid.

Her er et

eksempel på en god

prosjektrapport

som ble levert inn

til konkurransen i

år 2002.

x2: Positiv miljømerking

Svanemerket er det offisielle miljømerket for de

nordiske landene. EU-blomsten er EU-statenes felles

miljømerke. Både Svanemerket og EU-blomsten er

gyldige i Norge, og det er Stiftelsen Miljømerking som

administrerer ordningene. Bra Miljöval og Blauer Engel

er henholdsvis en svensk og tysk miljømerkeordning.

Øko-tex-merket og

EU-blomsten (bildet)

er vanlige måter å

miljømerke klær på.

Merkene bekrefter

at tekstilene tilfredsstiller

gitte miljøog/eller

helsekrav.

GRIP // Økodesign // Fordypningskapitler om markedsføring og slag


54

GRIP // Økodesign // Fordypningskapitler om markedsføring og slag

x3: Egendeklarering

Etter at det kom fram at

noen av de kjemiske stoffene

”ftalater” kunne ha

skadelige effekter på barn,

begynte enkelte produsenter

å merke sine produkter.

Slike enkle miljøpåstander

er en slags egendeklarering.

x4: Sertifiserte miljøvaredeklarasjoner

ISO-standard for miljødeklarasjoner

ISO-standard for miljømerking

Kontorstolprodusenten HÅG

har utarbeidet miljøvaredeklarasjon

(type III) på noen

av sine produkter. Denne

deklarasjonen er gransket

(verifisert) av Stiftelsen

Østfoldforskning.

Kilde: Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)s temasider på Internett

om miljøvaredeklarasjoner.

Som en del av ISO 14000-serien er det laget en

standard for miljømerking: ISO/TR 14024

”Environmental Product Declarations Type I”.

ISO-standard for egendeklarering

Som en del av ISO 14000-serien er det laget en

standard for egendeklarering: ”ISO/TR 14021

Environmental Product Declarations Type II”.

ISO-standard for sertifiserte miljøvaredeklarasjoner

Som en del av ISO 14000-serien er det laget en

standard for sertifiserte miljøvaredeklarasjoner (MVD):

”ISO/TR 14025 - Environmental Produkt Declarations

Type III (EPD)”.

3 Egendeklarering

Bedrifter kan utarbeide egne produktdeklareringer uten at

en ekstern part verifiserer dem. Da står bedriften alene

ansvarlig for informasjonen.

Det finnes forskjellige måter å utforme slike egendeklareringer

på. Noen er enkle miljøpåstander som er

rettet mot forbrukere og innkjøpere, f.eks. hvor mye

resirkulert materiale produktet består av, eller hvor mye

energi det forbruker. I andre tilfeller har bransjer gått

sammen og utviklet felles standarder. Det har blitt til mer

omfattende deklarasjonsmaler rettet mot profesjonelle

innkjøpere, og som i stor grad ligner de sertifiserte miljøvaredeklarasjonene

(se nedenfor). Eksempel på slike bransjesamarbeid

finner vi innen den europeiske byggvare-,

tekstil/konfeksjon-, møbel- og IKT-industrien. I Norge er

egendeklarasjon ikke særlig utbredt, og blant de ledende

aktørene satses det i stedet på sertifiserte miljøvaredeklarasjoner.

Ulemper med egendeklareringer er at de ikke er offisielt

“godkjent” av en uavhengig tredjepart, og at det ikke

er enighet i markedet om bruken av dem. Deklarasjonene

er imidlertid et godt alternativ for bedrifter som ønsker å

informere om sine produkter, uten å ta del i et større

system som kan oppleves både dyrt og byråkratisk.

4 Sertifiserte miljøvaredeklarasjoner

Sertifiserte miljødeklarasjoner (MVD) er deklarasjoner

som i hovedsak er rettet mot profesjonelle innkjøpere.

Denne informasjonen skal være verifisert av en uavhengig

instans.

Ulempen med MVD er at informasjonen er vanskelig å

tolke for ikke-eksperter, og at slike deklarasjoner dermed

er av begrenset informasjonsverdi for innkjøpere. Fordi

informasjonen skal baseres på LCA-resultater, begrenses

også bruken til større bedrifter som arbeider med LCA.

Fordelen er imidlertid at de er utarbeidet og kontrollert

en standardisert måte. Uansett vil ofte en MVD være

en god indikasjon på at en bedrift arbeider seriøst med

miljøspørsmål knyttet til produkter.

32 Tiltak rettet mot markedsførere

og salgsledd

Er miljøtiltak rettet mot markedsførere og salgsledd

vurdert/igangsatt?

For å integrere miljø som en naturlig del av bedriftens

markedsføringsstrategi, er det viktig å få markedsførere og

ledelsen med på laget. Du må derfor jobbe for å kommunisere

produktets gode design- og miljøegenskaper.

Unngå villedende markedsføring.

Det er også viktig å sørge for god informasjon til salgsledd

og forhandlere. Husk at det er de som har kontakt med

kunden, og som dermed kan selge inn miljøargumentene.


Produsenten

Fiskars er kjent for

sine funksjonelle

kvalitetsprodukter.

Stor innsats på

produktutviklingssiden

har resultert

i innovative funksjonelle

løsninger

som letter bruken

av produktene.

Energimerking

EUs energimerkesystem

hjelper

kunden med å velge

den minst energikrevendevaskemaskinen.

Tsola Light

Denne lampen, som

er beregnet for å

nedfelles i gateplan,

inneholder solceller.

Det gjør at den

lades opp på dagen,

og lyser om natten.

Livsløpsfase 5 Bruk

33 Optimal funksjon

Er funksjonen optimalisert i forhold til brukerens

reelle behov?

Produktet bør i størst mulig grad tilfredsstille brukerens

behov. På samme måte som ved utforming av emballasje,

bør produktløsningen utformes med tanke på maksimal

nytte for brukeren, med et minimum av ressursbruk.

Se forøvrig økodesign huskeregel 1 på side 10 om valg av

løsning og konsept.

34 Riktig bruk

Er produktet lett å bruke riktig?

De største miljøbelastningene i forbindelse med bruk av

produkter, oppstår ofte når produktet ikke brukes slik det

er tenkt. Feil eller ufornuftig bruk kan øke energibehovet,

føre til spill og ulykker, eller redusere levetiden drastisk. Det

er derfor et mål at produktet er lett å bruke, og at brukerinstruksjoner

er utformet på en enkel og lettfattelig måte.

!

Tips

• Gjør miljøeffektiv bruk til en grunnverdi for produktet

• Unngå alle ekstra tekniske detaljer som kan være

forvirrende eller vanskelige å forstå

• Utarbeid lettfattelig brukerinformasjon, og bruk gjerne

visuelle virkemidler

• Utnytt muligheter i produktdesignet til å gjøre produktet

selvforklarende

35 Energiforbruk ved bruk

Er eventuelt energiforbruk redusert til et minimum?

Dersom produktet krever energi i bruksfasen, må du

arbeide for at energiforbruket reduseres til et minimum.

Energimerking

Noen produkter (f.eks. lamper og hvitevarer) skal merkes

etter en EU-standard med hvor energieffektive de er.

Disse produktene skal merkes med bokstaver A-G, der

A betyr lavt energibruk, mens G betyr høyt.

Eksempler på andre produktgrupper hvor energimerking

vil være relevant, er personbiler, vinduer etc.

!

Tips

• Vurder å anvende dynamo eller fornybare energikilder

• Velg den minst ressurskrevende energikilden

• Unngå unødvendig energibruk, f.eks. gjennom friksjon,

støy og vibrasjoner eller varmetap

• Vær oppmerksom på energiforbruk i forbindelse med

tomgang, oppvarmingstid etc.

• Utnytt muligheter for energisparing, og sørg for god

energistyring

• Unngå om mulig “stand-by”-løsninger

• Informer om produktets strømforbruk

Se også fordypningskapittel 12 Energibruk ved

produksjon.

55

GRIP // Økodesign // Fordypningskapitler om bruk


56

GRIP // Økodesign // Fordypningskapitler om bruk

Aridian, et vannløst pissoar

Firmaet EcoPlumb selger baderomsutstyr med miljøprofil.

Dette pissoaret fungerer uten vann til spyling. En

ny type overflatebehandling og en patentert absorbent i

”sluket” hindrer at bakterier og lukt fester seg. Produktet

er et godt eksempel på ny og mer miljøbesparende

funksjonalitet.

Metallstiftene som

benyttes i tradisjonelle

stiftemaskiner

er utslagsgivende i

miljøsammenheng.

Nå finnes det alternativer

på markedet

som ikke benytter

stifter, men

i stedet fletter

papirene sammen

mekanisk. Dette gir

en (forholdsvis!)

betydelig miljøbesparelse.

36 Vannforbruk ved bruk

Er eventuelt vannforbruk redusert til et minimum?

Dersom produktet krever vann i bruksfasen, bør du jobbe

for å minimere vannforbruket. Vær også klar over at der

det finnes vann og fuktighet, vil ofte mikroorganismer

(bakterier, sopp etc.) kunne formere seg. Enkelt renhold

er derfor svært viktig for slike produkter.

!

Tips

• Unngå drypp, utlekking og spill fra produktet

(f.eks. ved å installere lekkasjedektektor)

• Bruk lokale vannkilder i stedet for å transportere vann

over lange avstander

• Vurder alternativer til bruk av vaskevann, f.eks. tørt

renhold eller mikrofiberklut

• Unngå kombinasjon vann/fukt og bionedbrytbart stoff

(vekstvilkår for mikroorganismer)

Se også fordypningskapittel 13 Vannforbruk ved produksjon.

37 Forbruksmateriell og

vedlikeholdskjemikalier

Er eventuelt forbruksmateriell og vedlikeholdskjemikalier

redusert til et minimum?

Med forbruksmateriell mener vi f.eks. filter til en

kaffetrakter, engangskopper til kaffeautomater, stifter til

stiftemaskiner, eller fargepatroner til kopimaskin.

Vedlikeholdskjemikalier er f.eks. vaskemidler, smørefett,

oljer eller pleiemidler. Fordi forbruksmateriell og

kjemikalier ofte er utslagsgivende i miljøsammenheng, er

det viktig å redusere behovet for dette.

!

Tips

• Bruk flergangsløsninger i stedet for engangsprodukter

• Kombiner engangs- og flerbruksprodukter

(f.eks. flerbrukskopp med utskiftbart tynt plastglass)

• Bruk refill-løsninger

• Gjør produktet lett å vedlikeholde over lang tid med

minst mulig bruk av farlige kjemikalier

• Hjelp bruker til å dosere riktig, f.eks. ved bruk av

målestrekereller doseringsbiter

38 Miljøhensyn ved innkjøp

Er det mulig for brukeren å ta miljøhensyn ved

innkjøp av slikt materiell?

Det er viktig å tilrettelegge for at brukeren kan velge

minst mulig miljøbelastende forbruksmateriell. Ved

utvikling av produktet bør du derfor tenke over hvilke

forbruksartikler som trengs, og hva som må til for at

kunden faktisk kan velge grønt.

Produsenten kan:

• Inngå samarbeid med underleverandører og stille

miljøkrav til disse

• Kjøpe inn (miljøeffektive) deler og forbruksmateriell i

store kvanta og selge med produktet

• Levere med miljøinformasjon i forpakningen, og

eventuelt anbefale leverandører

Forbrukeren kan:

• Velge produkter med lavt forbruk av kjemikalier

• Etterspørre miljømerkede produkter

• Velge ikke-merkepliktige vedlikeholdskjemikalier


39 Forurensing til luft

Er eventuell forurensning til luft (røyk, eksos,

avdamping etc.) minimert?

De vanligste typer forurensning fra produkter til luft, er

røyk, eksosstøving eller avdamping. Jobb for å redusere

slikt utslipp, ved f.eks. å fremme fullstendig forbrenning

og bruke katalysatorer. Lukt fra produkter kan også være

et problem og bør elimineres.

40 Forurensning til vann

Er eventuell forurensning til vann (kloakk, vaskevann,

avrenning etc.) minimert?

Situasjoner som fører til vannforurensning er bl.a. når

vaskevann helles i avløpet, eller når farlige stoffer vaskes

ut av utendørs produkter ved regnvær. Produkter som

brukes på vann, som f.eks. båter, vannscootere etc.,

bidrar til vannforurensning direkte gjennom utlekking fra

bunnstoff, kloakkutslipp eller kjemikaliespill.

For å unngå vannforurensning, bør du bruke miljøeffektive

materialer og kjemikalier, samtidig som du minimerer

bruk av vedlikeholdskjemikalier. Jobb også for å redusere

muligheten for feil bruk som kan føre til utlekking av

farlige stoffer. Forsøk også å redusere vannforbruk ved

bruk og vedlikehold.

41 Forurensning til jord/omgivelser

Er eventuell forurensning til jord/omgivelser

(spill, søl, utvasking etc.) minimert?

Forurensning av jord skjer på tilsvarende måte som for

vann. Årsaken er ofte produkter som står ute, eller som

er beregnet for utendørs bruk. For eksempel kan treverk

som er impregnert med tungmetallholdig trykkimpregnering

forurense jord og sand, noe som er et voksende problem

på lekeplasser.

Vær oppmerksom på at det ofte er uhell forbundet

med produktet som er årsaken til forurensning. Sikkerhet

ved bruk av produktet bør derfor prioriteres høyt.

42 Støy, vibrasjoner og stråling

Er støy, vibrasjoner og stråling fra produktet redusert

til et minimum?

Støy, vibrasjoner og stråling kan skade helse og miljø.

Derfor bør du alltid vurdere om produktet har noen slike

egenskaper, og om det eventuelt finnes måter å redusere

denne belastningen på.Vær spesielt oppmerksom på

produkter som er beregnet for kritisk bruk, som f.eks.

nær øret, eller om det skal brukes av utsatte grupper som

barn eller gravide.Tenk også på at slike effekter fører med

seg unødig energibruk.

!

Tips

• Benytt muligheter for å absorbere støy og støydemping

• Reduser støy fra uønskede mekaniske effekter eller feil

• Merk produktet med hvilket lyd- eller strålingsnivå det

holder

Eksempel på hvordan design kan redusere

forurensning til luft

Wenke Fossen har ved bruk av kjente konstruksjonsprinsipper

designet denne rentbrennende ovnen.

For produktet vant designeren førstepris i designkonkurransen

Unge Talenter i 2000.

De fleste typer

bunnstoff som

benyttes på fritidsbåter

i dag, fungerer

ved at giftige

kjemikalier lekker ut

i vannet over tid, og

dermed hindrer

begroing. Alternativ

bruk av materialer og

overflatebehandling,

eller tiltak for å lette

renhold av skrog, kan

bidra til å redusere

denne forurensningen.

Denne sandkassen er

anlagt med bruk av

kobber-, krom-

og arsen- (”CCA”)

impregnert trevirke.

Over tid vil disse

miljøgiftene lekke ut

til jorden og representere

en fare for

barna som leker der.

(Til orientering: I dag

er bruk av krom og

arsen forbudt, mens

kobber fortsatt er

lov til å bruke).

Foto: Norsk Designråd

57

GRIP // Økodesign // Fordypningskapitler om bruk


58

GRIP // Økodesign // Fordypningskapitler om bruk

Hva er en risikoanalyse?

Internkontrollforskriften sier at enhver virksomhet skal

vurdere risikoen for skade på helse og miljø som følge av

sine aktiviteter. Sikkerhet forbundet med produkter som

bedriften produserer og selger er en viktig del av dette.

Med risiko menes sannsynligheten for at noe uønsket

skal skje og hvilke følger dette kan få. Du kan gjøre en

enkel risikoanalyse ved å besvare følgende tre spørsmål:

• Hva kan gå galt?

• Hva kan vi gjøre for å forhindre dette?

• Hva kan vi gjøre for å redusere konsekvensene

dersom noe skjer?

Kilde og mer informasjon: www.hmsetatene.no

43 Risikovurdering og

produktsikkerhet

Er alle sikkerhetsaspekter ved bruk gjennomtenkt

(risikovurdert)?

Det blir stadig større oppmerksomhet rundt produktsikkerhet.Alle

som selger produkter er pålagt å vurdere,

og eventuelt redusere risikoen forbundet med sine produkter

gjennom hele livsløpet. Det viktigste her er å sikre

riktig bruk av produkter og informere om hvordan skader

kan forebygges.

Som designer bør du tenke igjennom alle sikkerhetsaspekter

som er forbundet med produktet du lager.

Stikkord her er f.eks. brukssikkerhet, risiko for brann eller

risiko for farlige utslipp til miljøet.

Det finnes mange produkter på markedet i

dag som inneholder løsemidler. Her ser vi et

tannglass som inneholder flytende figurer og

to forskjellige løsemidler. Et slikt produkt går

lett i stykker, og da er det stor sannsynlighet

for at brukeren kommer i kontakt med

stoffene. En risikoanalyse ville i dette tilfellet

sannsynligvis konkludert med at dette

produktet har en uforholdsmessig høy risiko

ved bruk. Her er det mer hensiktsmessig å

slutte å bruke kjemikaliene, enn å gjennomføre

sikkerhetstiltak.

!

Tips

• Analysér risikoen forbundet med produktet og

gjennomfør tiltak for å redusere faremomenter

• Sørg for god brukerveiledning og minimer risiko for feil

bruk, uhell og ulykker

• Følg med på internettsidene til Forbrukerrådet, SFT og

DSB for oppdatering på hvilke områder innen produktsikkerhet

du bør være spesielt oppmerksom på

44 Tiltak for å stimulere bruker til

miljøbevisst bruk

Er tiltak for å stimulere brukeren til miljøbevisst

bruk vurdert/igangsatt?

En god miljødialog med brukerne kan gi store miljøforbedringer.

Informasjonstiltak og samarbeid mellom

produsent og kunde kan sikre at produktene brukes og

vedlikeholdes på en riktig måte, slik at den totale

ressursbruken reduseres.


Serviseserien Saturn

er designet av Grete

Rønning, og produseres

av Porsgrund

Porselænsfabrikk AS.

Serviset er et godt

eksempel på klassisk

og tidløs formgivning,

som har vist seg å

være en jevn selger

gjennom 20 år. Saturn

fikk Merket for God

Design i 1988, og

Klassikerprisen for

God Design i 2001.

Biler er et eksempel

på produkter med

optimal levetid. Fordi

biler både forurenser

og forbruker mye

ressurser i bruksfasen,

kan det være lurt å

bytte ut den gamle bilparken

med moderne

og mer ressurseffektive

varianter.

Sykler er en produktgruppe

med gode

tradisjoner for vedlikehold

og reparerbarhet.

I stedet for å gå

over til nye patenter

som det ikke leveres

reservedeler til, bør vi

hente tilbake noen av

de gamle kvalitetene

og øke levetiden til

dagens nye modeller.

Foto: Norsk Designråd

Livsløpsfase 6 Forlenget bruk

45 Attraktiv og tidløs formgivning

Har produktet en attraktiv og tidløs formgivning?

Produkter som er veldig tidsbundet, har kort levetid.

Forsøk i stedet å arbeide med klassisk formgivning som

fungerer i flere miljøer.

!

Tips

• Unngå at den estetiske levetiden er mye kortere enn

den tekniske levetiden

• Lag produkter som brukeren blir glad i, og som

beholdes lenge

46 Holdbarhet, robusthet, kvalitet

Er produktet holdbart, robust og med god kvalitet?

Produkter bør ha god kvalitet og være holdbare. Gjør

produktet så robust at det tåler flere brukere over en

lang periode.

47 Lett vedlikehold

Er produktet lett å vedlikeholde (rengjøre, smøre etc.)?

Gjør produktet så lett (og miljøeffektivt) som mulig å

vedlikeholde.

48 Optimal levetid

Har alle deler optimal levetid, og er svake punkter

unngått?

Som en grunnregel bør du alltid arbeide for å forlenge

levetiden til produkter, f.eks. ved å gjøre dem lette å

vedlikeholde, rengjøre, oppgradere og reparere.

Vær oppmerksom på at produkter ofte har en miljømessig

optimal levetid, og at den kan være kortere enn

den tekniske levetiden. Dette gjelder spesielt produkter

som er energikrevende i bruksfasen. Dersom eldre

produkter byttes ut med nye varianter med mer moderne

teknologi, kan du i enkelte tilfeller redusere miljøbelastningen

så mye at utbyttingen lønner seg. For produkter

som ikke krever ressurser i bruksfasen (såkalte

“passive produkter”) er den optimale levetiden svært lang.

Dessverre utrangeres produkter ofte lenge før den

optimale levetiden er nådd. Grunnen er gjerne at en del

går i stykker før resten, og at det som går i stykker ikke

er utskiftbart. Ofte handler det om svake punkter i konstruksjonen

som det er enkelt å gjøre noe med. Du bør

gi hele produktet en teknisk levetid som samsvarer med

den tiden du tenker deg at produktet skal være i bruk.

Du bør også merke produkter med hvor lang levetid det

er beregnet for.

59

GRIP // Økodesign // Fordypningskapitler om forlenget bruk


60

GRIP // Økodesign // Fordypningskapitler om forlenget bruk

Levetiden til IKTutstyr

blir bare

kortere og kortere.

Derfor er det viktig

at produktene blir

laget av standarddeler

og moduler,

slik at de lett lar seg

reparere og oppgradere.

Samtidig må

det legges til rette

for god og effektiv

avfallshåndtering. Tips

!

Flere former for gjenbruk

• Gjenbruk med samme funksjon og bruksområde

(f.eks. refill- eller panteflaske)

• Gjenbruk med samme funksjon, men nytt bruksområde

(f.eks. sennepsglass som blir til melkeglass)

• Gjenbruk av materier i et nytt produkt

(f.eks. lage klær av tekstilavfall fra produksjon)

• Gjenbruk av produktdeler i et nytt produkt

(f.eks. vasketromler som gjøres om til hylle)

Ina Nikolic har laget kleskolleksjonen

“I.N.A.” med materialer fra

utrangerte seil. Det kastes 200

tonn seil i året bare i Norge, ofte

på grunn av minimale skader.

Designeren skaper en vinn-vinn

situasjon ved å bidra til å redusere

disse avfallsmengdene, samtidig

som seilenes historie utnyttes for

å bygge en merkevare. Med denne

kleskolleksjonen vant Nikolic

førsteprisen i designkonkurransen

“Unge Talenter” i 2001.

Foto: Norsk Designråd

49 Reparerbarhet

Er produktet reparerbart? Er det i så fall mulig å få

tak i reservedeler?

Legg til rette for at produktet blir reparerbart, og sørg for

at det finnes reservedeler.

• Bruk standardiserte deler og moduler

• Sørg for at modellene og reservedeler er tidløse slik at

de vil være tilgjengelig over lang tid

• Gi lettfattelige instrukser for hvordan produktet kan

åpnes for vedlikehold og reparasjon

50 Oppgraderbarhet

Er produktet oppgraderbart med nye moduler eller

ny teknologi?

Det er fordelaktig om produktet kan oppgraderes i takt

med den teknologiske utviklingen. Også her handler det

om å bruke standardiserte deler og moduler som er lette

å skifte ut. Oppgradering kan også gi brukeren merverdi

gjennom tilleggsfunksjoner.

51 Gjenbruk

Er det vurdert om produktet eller -deler kan

gjenbrukes?

Gjenbruk forlenger livsløpet til produktet eller produktdeler,

uten at det fører til ekstra miljøbelastning. Derfor

skal gjenbruk foretrekkes fremfor alle typer avfallshåndtering.

Det er forskjellige former for gjenbruk. Fra et miljømessig

synspunkt vil det beste være å forlenge produktets levetid

uten å bruke for mye ressurser til omvandling.

Mange designere ser designmessige utfordringer i å gi

gamle produkter nytt liv på nye måter. Dessverre opplever

flere at dagens avfallsordninger og eierforhold gjør det

vanskelig å få tak i “råstoffene”. En løsning kan være å

inngå samarbeid og avtaler med avfallsbesitter før

produktene utgangeres. Det gir vinn-vinn-situasjon for

begge parter.

52 Monterbarhet og demonterbarhet

Er produktet lett å montere og demontere?

Produkter som skal være flyttbare e.l. bør være lette å

montere og demontere for bruker, uten at kvaliteten forringes.

Redusert ressursbruk i forbindelse med montering og

installasjon er mulig ved å gjøre disse operasjonene så

enkle som mulige. Merk imidlertid at det ikke alltid lønner

seg å overlate dette til kunden. Feil arbeidsteknikk kan

fort føre til at produktet blir ødelagt!

53 Produkt-tjeneste-systemer

Er muligheter for å kombinere produkt og tjenester

(utleie, service) vurdert?

Kombinasjon av produkter og tjenester kan både forlenge

levetiden og forbedre miljøeffektiviteten til et produkt.

Gjennom såkalte produkt-tjeneste-systemer (Product

Service Systems, PSS) kan produsenten ta mer ansvar for

produktets livsløp, f.eks. ved å leie ut produktet i stedet

>>


for å selge det. På denne måten får produsenten kontroll

over produktets transport, bruk og avhending, slik at den

kan effektivisere disse livsløpsfasene. Samtidig får produsenten

også styrket incentiv til å lage produkter med

god kvalitet og gode avhendingsløsninger.

Typiske tilnærmingsmåter til PSS kan være:

• Produsent leier ut produktet, men tar selv ansvar for

vedlikehold og avhending

• Produsent selger produktet, men supplerer med

reparasjons- eller oppgraderingstjenester

• Produsent leier ut både produktet og utfører tjenesten

54 Tiltak for å forlenge bruksfasen

Er tiltak for forlenge bruksfasen vurdert/igangsatt?

Kun kreativiteten begrenser hvordan et produkts levetid

kan forlenges.Typiske tiltak kan være styrket miljødialog

og opplæring av kunder, eller samarbeid med brukergruppene

for å finne optimale løsninger. Forsøk også å utvide

fornyelsesmulighetene ved produktet for å dekke det

psykologiske behovet for ”noe nytt”.

Ved å legge til rette

for enkel montering

og demontering, kan

levetiden til møbler

økes.

Levetiden til møbler

kan også økes gjennom

enkle grep, som

for eksempel å

utstyre møbler med

vaskbare trekk.

Xerox eksempel på utleie (PSS)

Xerox rapporterte i 2002 at deres tiårige miljøinnsats

har gitt besparelser på to milliarder dollar! Xerox innførte

tidlig et tilbaketakingssystem for reparasjon og

oppgradering av utrangerte deler. Delene brukes i ny

produksjon. Bedriften tilbyr også utleie av utstyr med

tilhørende service- og reparasjonstjenester. Dette muliggjorde

i 2000 gjenbruk eller resirkulering av mer enn

90 % av de returnerte printerhylsene og tonerkassettene.

Xerox jobber også aktivt for å fjerne farlige stoffer

fra sine produkter, f.eks. flammehemmere, kvikksølv og

bly.

Kilde: Environent Daily News 05.01.2002

61

GRIP // Økodesign // Fordypningskapitler om forlenget bruk


62

GRIP // Økodesign // Fordypningskapitler om avhending

HÅG H03 350

Denne stolen fra HÅG

er spesielt designet

med tanke på lett

og sikker avhending.

Stolen skal være

laget av 40% færre

komponenter enn

konkurrerende stoler,

og alle delene er lett

separerbare.Alle

plastdetaljer er laget

av resirkulerte

materialer, og 95 %

av stolen er fullt

resirkulerbar. Stolen,

som er designet av

Søren Yran, fikk

Merket for God

Design i 2002.

Typemerking av plastmaterialer

I påvente av en EU-standard anbefaler Plastretur bruk

av DIN 6120 for merking av plast.

Standarden benytter følgende forkortelser:

PET Polyetentereftalat

PE-HD Polyeten High Density (høy tetthet)

PVC Polyvinylklorid

PE-LD Polyeten Low Density (lav tetthet)

PP Polypropen

PS Polystyren

0 Uidentifisert plast

Foto: Norsk Designråd

Livsløpsfase 7 Avhending

55 Avfallsforebygging

Er det gjort noe for å forebygge den totale mengden

avfall fra produktet?

Avfall er ressurser på avveie. Derfor skal avfallsforebygging

prioritertes fremfor alle andre typer avfallsbehandling.

Vurder også avfall etter produktet, som f.eks. emballasje,

informasjonsmateriell eller tilhørende nødvendigheter.

Vurder om det finnes flere muligheter for avfallsforebygging

enn det du har tenkt på hittil.

56 Separerbarhet av materialdeler

og komponenter

Er deler av ulikt materiale og miljøfarlige

komponenter lett separerbare?

For at det skal være mulig å behandle alle delene av produktet

på mest mulig miljøeffektiv måte, må delene være

lette å skille i rene avfallsfraksjoner. Det er spesielt viktig

at alle farlige deler kan plukkes ut på en enkel og

forsvarlig måte. Eksempler på slike farlige deler er elektroniske

komponenter, deler med tungmetaller (f.eks.

kvikksølvholdige termometere eller blylodd) eller deler

som inneholder farlige kjemikalier (f.eks. plast tilsatt

bromerte flammehemmere).

57 Type- og materialmerking

Er alle materialdeler eller komponenter type- og

materialmerket?

Det er viktig at produktdelene er merket med hva de

består av, slik at avfallsselskapene kan sluttbehandle dem

en best mulig måte.

!

Tips

• Merk alle delene med hvilket material de består av

• Informer om hvordan de forskjellige produktdelene og

komponentene bør sluttbehandles

58 Kompostering

Vil eventuelle komposterbare komponenter faktisk

bli kompostert?

Kompostering er biologisk nedbrytning av organisk avfall.

Alt lett nedbrytbart avfall, som f.eks. matavfall eller bioplast

som ikke inneholder farlige stoffer, kan komposteres.

Fordelen med kompostering er at vi beholder næringsstoffene

i det organiske avfallet, slik at de kan tilføres

tilbake til kretsløpet, f.eks. i form av jordforbedringsmiddel.

En annen fordel er at vi kan kompostere lokalt,

slik at vi sparer transport- og behandlingskostnader.

Kompostering er altså en veldig god måte å behandle

avfall på.

>>


Vær oppmerksom på at kompostering avhenger av lett

nedbrytbare og rene materialer. Farlige stoffer kan enten

drepe bakterier i prosessen, eller gjøre jorda uegnet til

bruk.Andre ulemper er vanskeligheter med å holde

komposteringsprosessen i gang, og at det kan oppstå

sjenerende lukt.

I dag er det fortrinnsvis matavfall som komposteres.

Fordi det er forbudt å deponere matavfall, forventer vi

at kompostering blir vanligere fremover. Det er verdt å

merke seg at øket grad av kompostering kan bidra til

øket etterspørsel etter bio-nedbrytbare produkter.

59 Resirkulering (materialgjenvinning)

Vil eventuelle resirkulerbare komponenter faktisk bli

resirkulert?

Hva er resirkulering og hvorfor

Resirkulering (materialgjenvinning) er en prosess som

omdanner brukte materialer til ny bruk i andre produkter.

Gjennom resirkulering sparer vi forbruk av nye (jomfruelige)

ressurser. Samtidig reduserer vi miljøbelastningen

totalt sett, fordi resirkulering som oftest er mindre miljøbelastende

enn utvinning av jomfruelige materialer.

Som designer har du et ansvar for å utforme produkter

som lar seg resirkulere. Samtidig bør du arbeide for

igangsettelse av ordninger som gjør at resirkulerbare

komponenter faktisk blir resirkulert. Vær varsom med å

bruke resirkulerbarhet som salgsargument inntil du vet at

produktet faktisk inngår i en fungerende returordning!

Hva kan resirkuleres og når

Det er mulig å resirkulere mange forskjellige materialer

på ulike måter. Ofte er det prisen, og ikke teknologien,

som avgjør om resirkulering lønner seg.Typiske materialer

som er vanlig å gjenvinne i dag er papp og papir, plast

og gummi, metaller, glass og materialer basert på trevirke.

Noen høyteknologiske materialer, som f.eks. kompositter,

er det teknisk mulig å gjenvinne, men det er så ressurskrevende

at det vanligvis ikke gjøres i praksis.

Det er begrenset hvor mange ganger materialer kan

resirkuleres. Noen materialer, som f.eks. plaster, taper

kvalitet for hver resirkulering. Dette fenomenet kalles for

”downcycling”. Hvor mye et materiale kvalitetsforringes,

avhenger bl.a. av hvor forurenset det er. Skal et produkt

være best mulig egnet til resirkulering, må det derfor

utformes på en måte som bevarer materialenes renhet.

Resirkulering i Norge i dag

I Norge finnes det dessverre ikke ordninger for å

resirkulere alt som i teorien er resirkulerbart. Det er de

enkelte kommunene som er ansvarlige for avfallsinnsamling

for forbrukere og kildesortering, og som dermed

bestemmer hvilke avfallsfraksjoner som blir gjenvunnet.

Derfor har en produsent ingen garanti for at produktet

resirkuleres, selv om det er tilrettelagt for dette. Det produsenten

i stedet bør gjøre, er å sørge for at produkt og

emballasje er inkludert i en returordning.

!

Tips

• Bruk så rene standardmaterialer som mulig.

Tilsetningsstoffer og materialblandinger forurenser

materialet og vanskeliggjør resirkulering

>>

Spis og komposter!

Denne “middagsopplevelsen

er laget av papp og bioplast.

Ved hjelp av en spesiell

brettemetode gjøres emballasjen

til et fat man kan

spise av. Emballasje, bestikk

og restmat blir dermed

100% komposterbart.

Designgruppen (Hege

Seljelid, Jarno Sundell, Stian

Sørlie og Laila Nordnes)

fikk stille ut dette produktet

på “Unge Talenter”utstillingen

i 2002.

Kron International AB i

Sverige har utviklet disse

oppvaskbørstene med

utbyttbar bust. Ved å

optimalisere bruk av

resirkulert og resirkulerbar

plast oppnås ressursbesparelse.

Pantautomatprodusenten Tomra

lever av at andre gjenbruker og

resirkulerer sine drikkevareemballasjer.

Ved å delta i miljøarbeid

og engasjere seg i verdikjeden

bidrar produsenten til at det

oppnås miljøforbedringer langt

utover det som er mulig ved

design av selve panteautomaten.

Foto: Svensk Industridesign

63

GRIP // Økodesign // Fordypningskapitler om avhending


64

GRIP // Økodesign // Fordypningskapitler om avhending

Forbrenning bra eller dårlig?

Tidligere var den største kritikken mot avfallsforbrenning

rettet mot røykgassutslippene. I dag er disse utslippene

redusert i takt med strengere utslippskrav og renere

forbrenningsteknologi. Det er også mulig å dra nytte av

energien som produseres fra forbrenningsanleggene, noe

som kalles energigjenvinning. På grunn av energiutnyttelse

og lavere utslipp, er forbrenning i dag blitt en miljømessig

akseptert avfallsbehandlingsmetode.Vær imidlertid klar

over at den største ulempen med forbrenning er at vi

fjerner materialene fra kretsløpet. Det fører til at vi må

produsere nye for å erstatte dem.Vi vil derfor understreke

at forbrenning er siste utvei, og kun hensiktsmessig

for avfall som det verken er mulig å gjenbruke, kompostere

eller resirkulere.

• Unngå materialkombinasjoner som ikke er kompatible

med hverandre

- Unngå forhold som fører til korrosjon

- Bruk plaster som det går an å gjenvinne sammen

• Bruk færrest mulige blandingsmaterialer eller kompositter

• Lag konstruksjoner med så få og like materialer og

deler som mulig

• Gjør delene lett separerbare, ved f.eks. å bruke stifter,

skruer og mekaniske sammenføyninger i stedet for lim

• Unngå tape, etiketter etc. som hinder resirkulering

• Unngå at materialdelene skitnes ut ved bruk

• Muliggjør identifikasjon av alle materialene

• Bruk standardsymboler for materialtyper

• Unngå å male eller metallisere plastdeler

• Vurder behov for maling eller overflatebehandling opp

mot resirkuleringsegenskapene. I noen tilfeller hindrer

maling resirkulering, mens resirkulering av malte materialer

godt går an i andre tilfeller. En løsning kan være å

bruke farget materiale fremfor overflatebehandling.

• Sørg for materialmerking av alle deler

60 Forbrenning

(mulig energigjenvinning)

Vil fraksjoner med nyttbar brennverdi kunne brennes

uten skadelige utslipp?

Forbrenning er en tradisjonell avfallsbehandlingsmetode.

Når vi snakker om forbrenning i dag, mener vi som oftest

brenning i høyteknologiske forbrenningsanlegg. Det som

kan forbrennes er avfall med såkalt nyttbar brennverdi,

som f.eks. papir, trevirke, plast eller enkelte tekstiler. Det

er en forutsetning at det som skal forbrennes ikke

inneholder noe som fører til skadelige utslipp.

Det er vanskelig å kontrollere hva som ender i et forbrenningsanlegg.

Når miljøfarlige produkter eller komponenter

ved en feiltagelse kommer med i en forbrenningsprosess,

kan det oppstå farlige forbrenningsprodukter som

dioksiner, furaner og tungmetaller. Eksempler på produkter

som kan danne slike stoffer er PVC og elektronikk. Husk

også at vi nordmenn er glade i å fyre på peisen og tenne

bål, og at risikoen for at forurensede materialer havner

der er stor. Grunnregelen er derfor å benytte materialer

som ikke inneholder helse- eller miljøfarlige stoffer, eller

stoffer som kan danne dette i en forbrenningsprosess.

61 Elektrisk og elektronisk avfall

Gjøres det noe for at elektriske artikler eller

komponenter blir avhendet riktig?

Elektriske og elektroniske (EE-) produkter er kort sagt alt

som går på strøm, eller deler som tilhører slike produkter

(ledninger, støpsel, kretskort etc.). EE-produkter kan inneholde

helse- og miljøfarlige stoffer som PCB, bly, kvikksølv,

flammehemmere og kadmium, i tillegg til verdifulle edle

metaller. Utrangerte EE-produkter (EE-avfall) skal derfor

samles inn og gjenvinnes, både på grunn av forurensningsfaren

og fordi det lønner seg å gjenvinne materialene.

I Norge har vi en forskrift som pålegger produsenter

og forhandlere av EE-produkter å sørge for forsvarlig

behandling av disse. Som følge av denne forskriften er det

etablert forskjellige returordninger for EE-avfall som produsenter

og leverandører kan slutte seg til. Et tilsvarende

regelverk er på trappene i EU, som også setter strengere

krav til utforming av EE-produkter. Merk at det finnes egne

forskrifter for KFK-holdige kuldemøbler og batterier.


62 Farlig avfall (før: spesialavfall)

Gjøres det noe for å sikre at eventuelt farlig avfall

blir avhendet på forsvarlig måte?

Noen ganger er det umulig å unngå farlige komponenter i

et produkt. Da er det viktig at produsenten sørger for at

disse kan separeres og avhendes på forsvarlig måte.

Farlig avfall er avfall som ikke kan håndteres sammen

med forbruksavfall, fordi det kan føre til forurensning eller

helsefare. Eksempler på farlig avfall er kvikksølvholdige

sparepærer, batterier, maling-, lim- og lakkrester og

løsemidler. Legg merke til at alle kjemikalier som er

faremerkete er farlig avfall! Dette gjelder selvsagt også

produkter eller kjemikalier som i dag er forbudt (PCBholdige

vinduer, CCA-impregnert trevirke, forskjellige

plantevernmidler etc.). Emballasje som inneholder rester

av farlig avfall (f.eks. brukte malingsbokser) skal også

leveres som farlig avfall.

Ved levering av farlig avfall, skal det fylles ut et

deklarasjonsskjema, og avfallet skal merkes med en avfallskode

på 6 siffer i henhold til den europeiske avfallslisten

(EAL). I dag er det avfallsbesitter som tar hånd om dette,

og det er (ennå) ingen krav til merking av produkter. Det

er fordelaktig om produsenter som leverer produkter

som blir farlig avfall, eller kan bli det, hadde merket dem

tilsvarende og informert om dette.

Det overordnede målet er å hindre at produkter blir

til farlig avfall. Det gjør du ved å unngå bruk av farlige

stoffer, materialer og komponenter i produkter. Legg også

til rette for at det ikke skal oppstå farlig avfall under vedlikehold

og reparasjon.

Til orientering: Farlig avfall het tidligere spesialavfall!

63 Produktspesifikke returordninger

(utvidet produsentansvar)

Er det vurdert å igangsette en returordning for

produktet eller -deler?

Det blir stadig viktigere at produsenter tar ansvar for

sluttbehandling av produktene sine. Fra myndighetenes

side er dette ønskelig først og fremst fordi industrien da

selv må betale avfallskostnadene, i tråd med “forurenserenbetaler-prinsippet”.

Samtidig skal dette gi industrien

incentiv til å lage mindre miljøbelastende produkter som

er lettere å sluttbehandle.

I dag ser vi tre hovedformer for slikt såkalt utvidet

produsentansvar:

a) Juridiske pålegg: Myndighetene innfører forskrifter

eller avgifter som pålegger bransjer å sluttbehandle sine

produkter. Eksempler på produktgrupper som har slike

pålegg er kjøretøy, batterier og elektriske og elektroniske

produkter.

b) Forpliktende avtaler mellom myndigheter og

bransjer. Dette er såkalte “frivillige” bransjeavtaler som

inngås mellom myndigheter og næringslivet, som forplikter

næringslivet til å igangsette ordninger for å innfri fastsatte

gjenvinningsmål.Typisk for denne typen produsentansvar

er at det etableres en vederlagsordning, der bedrifter

betaler for å delta i en felles organisert returordning.

Eksempler på slike frivillige avtaler er avtalene med

emballasjekjeden.

>>

Farlig avfall som

kommer på avveie er

et stort miljøproblem.

Ved å merke dine

produkter og informere

om hvordan

produktet skal sluttbehandles,

kan du

bidra til at miljøgifter

ikke spres i naturen.

65

GRIP // Økodesign // Fordypningskapitler om avhending


66

GRIP // Økodesign // Fordypningskapitler om avhending

c) Eget initiativ: Noen bransjer eller bedrifter har også

igangsatt egne ordninger for å sikre miljøeffektiv avhending

av sine produkter. Bedrifter ser lønnsomhet i dette

både i forhold til sin generelle miljøprofil, men også

økonomisk gjennom at de får tilbake deler og materialer

som kan brukes på nytt. Eksempler på bedrifter som har

igangsatt returordninger er Håg (kontorstoler) og

Oso Hotwater (varmtvannsberedere).

Miljømyndighetene foretrekker frivillige ordninger i stedet

for juridiske pålegg. Flere bransjer står imidlertid foran

trusler om pålegg dersom de ikke selv igangsetter effektive

systemer på egenhånd. Uansett vil det lønne seg for

produsenter å finne ordninger før myndighetene gjør det.

Å slippe forskrifter gir større valgmuligheter og mer

fleksibilitet.

Erfaringer viser at miljøgevinsten er størst dersom

bedrifter igangsetter egne ordninger. Da får bedriften mer

kontroll over ressursstrømmene, og mer innflytelse på

avfallsbehandlingen. Dette gir for det første bedrifter

drivkrefter til å designe mer miljøvennlig. I tillegg kan det

styrke forholdet mellom bruker og produsent, fordi brukeren

leverer produktet tilbake til produsenten. Dette

åpner også for større muligheter innen tjenesteutvikling.

!

Tips

• Sjekk hvilke muligheter din bedrift har til å sluttbehandle

egne produkter. Kanskje bedriften kan tjene på et

tilbaketakingssystem?

• Samarbeid med produsent for å finne optimale designløsninger

med tanke på fremtidige retur- og resirkuleringsordninger

64 Tiltak for å sikre miljøeffektiv

avhending

Er tiltak for å sikre mer miljøeffektiv avhending

vurdert/igangsatt?

Vi har sett at det finnes mange typer avfall som skal

behandles forskjellig. For eksempel kan det hende at en

forbruker blir bedt om å kildesortere i opptil ti fraksjoner

(restavfall, glass-, metall- og plastemballasje, elektroniske

produkter, hvitevarer, tekstiler, papir/papp, farlig avfall, dekk

etc.) Fordi det fort blir vanskelig å forholde seg til alt

dette, bør produsentene hjelpe sluttbrukerne til å “gjøre

det riktige”.

Som designer kan også du bidra til at produktene du

lager faktisk blir sortert slik de skal. Du kan f.eks. samarbeide

med de forskjellige brukergruppene og informere

om sluttbehandling. Det viktigste er likevel å utforme

produktet for enkel innsamling og gjenvinning, slik at

sluttbrukeren faktisk gjør det.

Tommelfingerregler for avfallsbehandling

(Det til venstre for ”>” bør foretrekkes fremfor det til høyre)

• Gjenbruk og avfallsforebygging bør prioriteres

framfor alle type avfallsbehandling

• Prioritert avfallsbehandling: Gjenbruk av hele produktet

> gjenbruk av produktdeler > kompostering

> høyverdig resirkulering (til samme bruksområde)

> lavverdig resirkulering (til lavere grad bruksområde,

også kalt ”downcycling”)

> forbrenning med energigjenvinning > forbrenning

uten energigjenvinning > deponering

på godkjent fyllplass.

Legg merke til at ukontrollert avhending, som f.eks.

dumping, brenning i haven etc., ikke er lov!

For å sikre miljøeffektiv

avhending av

farlig avfall, må det

tilrettelegges for at

brukeren vet hva

han/hun skal gjøre,

og at det foreslåtte

tiltaket også er praktisk

gjennomførbart.

Her ser vi et mottak

for farlig avfall, der

forbrukere kan

levere avfall gratis.

(Til orientering:

Farlig avfall het tidligere

“spesialavfall”).


Vedlegg

Vedleggene kan du kopiere opp og benytte i

dine prosjekter. Du kan også laste dem ned

elektronisk via www.grip.no/produkter/

• Sjekkliste for økodesign

• Miljødokumentasjonsskjema

• Spiderwebdiagram

67

GRIP // Økodesign // Vedlegg


Sjekkliste for økodesign: side 1

68

GRIP // Økodesign // Veileder

3 2 1

1. Utvinning og produksjon av råvarer Prosjektgruppas kommentarer:

1 Er mengde, vekt eller volum av materialer optimalisert (minst mulig)?

2 Samsvarer materialenes levetid med produktets levetid?

3 Er det god tilgang på råvarene, også på lang sikt?

4 Er skade på naturområder og/eller tap av biologisk mangfold vurdert?

5 Er det lagt vekt på bruk av mest mulige fornybare materialer?

6 Er det lagt vekt på bruk av mest mulige resirkulerte materialer?

7 Er det lagt vekt på bruk av mest mulige resirkulerbare materialer?

8 Er energibruken forbundet med fremstilling av materialene vurdert?

9 Er farlige kjemiske innholdsstoffer i materialene vurdert og minimert?

10 Er leverandørenes sosiale profil (samfunnsansvar) vurdert?

2. Produksjon

11 Er avfall og kapp fra produksjonen redusert til et minimum?

12 Er energiforbruk ved produksjonen redusert til et minimum?

13 Er vannforbruk ved produksjonen redusert til et minimum?

14 Er alle farlige kjemikalier som brukes vurdert skiftet ut (substituert)?

15 Er forurensende utslipp fra produksjonen redusert til et minimum?

16 Er totalt ressursforbruk ved produksjon, testing og prøvekjøring minimert?

17 Er et godt og sikkert arbeidsmiljø ivaretatt for produksjonspersonellet?

18 Har produsenten et fungerende internkontroll- (og evt. miljøledelses)system?

19 Er det jobbet for å samordne designkrav og produsentens miljøforpliktelser?

3.Transport og distribusjon

20 Er emballasjen optimalisert i forhold til emballasjekrav og miljøhensyn?

21 Er emballasjen utformet med tanke på gjenbruk eller resirkulering?

22 Inngår emballasjen i en fungerende returordning?

23 Er det totale transportbehovet redusert til et minimum?

24 Er det lagt til rette for bruk av miljøeffektive transportmidler?

25 Er det lagt til rette for miljøeffektiv mellomlagring og distribusjon?

26 Er miljøtiltak rettet mot transport- og distribusjonspersonell vurdert/igangsatt?

4. Markedsføring og salg

27 Er det tatt miljøhensyn ved utvikling av markedsføringsmateriell?

28 Etterlever produsenten av produktet miljøregelverket?

29 Er produktet relevant og korrekt merket for å sikre helse, miljø og sikkerhet?

30 Er produsentens miljøprofil troverdig dokumentert?

31 Er produktets miljøprofil troverdig dokumentert?

32 Er miljøtiltak rettet mot markedsførere og salgsledd vurdert/igangsatt?


5. Bruk Prosjektgruppas kommentarer:

33 Er funksjonen optimalisert i forhold til brukerens reelle behov?

34 Er produktet lett å bruke riktig?

35 Er evt. energiforbruk redusert til et minimum?

36 Er evt. vannforbruk redusert til et minimum?

37 Er evt. forbruksmateriell og vedlikeholdskjemikalier redusert til et minimum?

38 Er det mulig for brukeren å ta miljøhensyn ved innkjøp av slikt materiell?

39 Er evt. forurensning til luft (røyk, eksos, avdamping etc.) minimert?

40 Er evt. forurensning til vann (kloakk, vaskevann, avrenning etc.) minimert?

41 Er evt. forurensning til jord/omgivelser (spill, søl, utvasking etc.) minimert?

42 Er støy, vibrasjoner og stråling fra produktet redusert til et minimum?

43 Er alle sikkerhetsaspekter ved bruk gjennomtenkt (risikovurdert)?

44 Er tiltak for å stimulere brukeren til miljøbevisst bruk vurdert/igangsatt?

6. Forlenget bruk

45 Har produktet en attraktiv og tidløs formgivning?

46 Er produktet holdbart, robust og med god kvalitet?

47 Er produktet lett å vedlikeholde (rengjøre, smøre etc.)?

48 Har alle deler optimal levetid, og er svake punkter unngått?

49 Er produktet reparerbart? Er det i så fall mulig å få tak i reservedeler?

50 Er produktet oppgraderbart med nye moduler eller ny teknologi?

51 Er det vurdert om produktet eller -deler kan gjenbrukes?

52 Er produktet lett å montere og demontere?

53 Er muligheter for å kombinere produkt og tjenester (utleie, service) vurdert?

54 Er tiltak for forlenge bruksfasen vurdert/igangsatt?

7.Avhending

55 Er det gjort noe for å forebygge den totale mengden avfall fra produktet?

56 Er deler av ulikt materiale og miljøfarlige komponenter lett separerbare?

57 Er alle materialdeler eller komponenter type- og materialmerket?

58 Vil evt. komposterbare komponenter faktisk bli kompostert?

59 Vil evt. resirkulerbare komponenter faktisk bli resirkulert?

60 Vil fraksjoner med nyttbar brennverdi kunne brennes uten skadelige utslipp?

61 Gjøres det noe for at elektriske artikler eller komponenter blir avhendet riktig?

62 Gjøres det noe for å sikre at eventuelt farlig avfall blir avhendet på forsvarlig måte?

63 Er det vurdert å igangsette en returordning for produktet eller -deler?

64 Er tiltak for å sikre mer miljøeffektiv avhending vurdert/igangsatt?

3 2 1

Sjekkliste for økodesign: side 2

69

GRIP // Økodesign // Veileder


70

GRIP // Økodesign // Veileder

Miljødokumentasjonsskjema

Produktnavn:

Designer(e):

Produsent:

Forklar kort hvilken miljøforbedring produktet representerer:

1 Miljøtiltak som er gjennomført i forhold til valg av råvarer og materialer:

2 Miljøtiltak som er gjennomført i forhold til produksjon:

3 Miljøtiltak som er gjennomført i forhold til transport og distribusjon:

4 Miljøtiltak som er gjennomført i forhold til markedsføring og salg:

5 Miljøtiltak som er gjennomført i forhold til bruk av produktet:

6 Miljøtiltak som er gjennomført i forhold til forlenget bruk av produktet:

7 Miljøtiltak som er gjennomført i forhold til avhending av produktet:


Spiderwebdiagram

5

6

4

7

3

1

2

6

5

Samlekarakterer

Konsept

7 1

4

1 Utvinning og produksjon av råvarer

2 Produksjon

3 Transport og distribusjon

4 Markedsføring og salg

5 Bruk

6 Forlenget bruk

7 Avhending

3

2

71

GRIP // Økodesign // Veileder


72

GRIP // Økodesign // veileder


73

GRIP // Økodesign // veileder


Postadresse:

GRIP

Pb. 8900 Youngstorget

0028 OSLO

Besøksadresse:

Storgata 23C

Telefon:

22 97 98 00

Telefaks:

22 42 75 10

E-post:

grip@grip.no

Internett:

www.grip.no

More magazines by this user
Similar magazines