Den store rovviltkrigen - Munin - Universitetet i Tromsø

ødræv tages i løpet av vinteren, selv jerv fanges jevnlig og ca. 100 rovfugler må årlig lade livet. For
ti år siden (1898) hadde jeg min møie med at skyte 100 ryper i terrænget, nu kan man skyte 2-3000
uten nevneværdig formindskelse av bestanden». 76 Det virket altså som at rovviltbekjempelsen hadde
hatt det tilsiktede resultatet, nemlig et fjell som bugnet av ryper. Men, som Steen skriver, «etter den
søte kløe kom den sure svie». 77 I årene etter 1913 gikk rypebestanden jevnt nedover til et lavmål
som man ikke kunne huske maken til. Som følge av dette gjennomførte Bergen Jæger- og
Fiskerforening en stor rypeundersøkelse. I sluttrapporten til denne undersøkelsen, skriver Steen, var
alle medarbeiderne enige om hva som var forklaringen på rypekrakket.
Den kraftige nedgangen i rovviltbestanden hadde ikke bare medført at rypebestanden økte, men også at syke og
svake ryper overlevde. Disse syke rypene brakte sykdom – først og fremst coccidiose – inn i rypebestanden. Og
fordi rypebestanden var så tett, spredte sykdommen seg som en pest. Årsaken til krakket var således at rovviltet
ikke lenger kunne fungere som sunnhetspoliti. 78
Steen mener at slutningene som disse tidlige rypeforskerne trakk i hovedsak var riktige. En unaturlig
høy rypebestand, og en unaturlig lav rovviltbestand var det som forårsaket rypekrakket i 1913.
Denne viltstellfadesen ble en av forløperene til et mer nynasert syn på samspillet mellom dyrene i
fjellsamfunnet. Først slo ideologi-pendelen ut i motsatt retning skriver Steen. I 1940 og 1950 årene
skriver han at rovviltet, og spesielt rovfuglene, ble behandlet nærmest som hellige dyr, og som
uerstattelige helsearbeidere som ikke måtte røres. Steen som er en forkjemper for en viss grad av
viltstell, (altså menneskelig tilrettelegging for at enkelte jaktbare bestander av dyr skal vokse, eller
opprettholdes på et visst nivå), skriver:
Dagens kunnskap tilsier et mer nyansert syn på rovdyrenes rolle og derfor også på rovdyrbekjempelse innen
viltstellet. Vi har lært at det verken er mulig eller ønskelig å utrydde rovviltet. På samme måte er vi klar over at
en begrensning av rovviltet må til dersom en skal få resultater av annet viltstell, for eksempel forbedringer av
biotopen. Vi har også i en del tilfeller sett at vellykket viltstell er avhengig av at vi beskatter viltbestanden slik
at den ikke blir for stor. Denne balansen er en forutsetning for vellykket viltstell. 79
I dag vet man altså langt mer om faktorene som regulerer blant annet rypebestander. Biologer har
lenge visst at de store rovdyrene har hatt en viktig rolle i økosystemene. I de siste årene har det i
tillegg kommet ny kunnskap, som viser at store rovdyr faktisk synes å ha enda viktigere rolle i
76 Steen (1989) s. 279–280
77 Ibid s. 280
78 Ibid s. 280
79 Ibid s. 281
48