ESTETISKE OPPLEVELSER 28 - Under Dusken

Under Dusken 

studentavisa i Trondheim 

12/2000 

ESTETISKE 

OPPLEVELSER 28 

Framtidas universitet ● 18 av 21 er jenter ● Studenter i duell ● Design i 100 år ● Feminisjon ● Fokus: sportsbiografier


studentavisen i Trondheim siden 1914 

ansvarlig redaktør: Reidar Mide Solberg 

Nede for telling 

Hva er galt med studentdemokratiet i Trondheim? 

Det er betenkelig, nærmest tragisk, at det ikke er større rift 

om plassene til Kollegiet og Studenttinget. At valgstyret må 

utsette valgene fordi det ikke finnes kandidater forteller om 

et studentdemokrati som ikke fungerer. 

Kollegiet er NTNUs øverste styringsorgan. De 13 

representantene i Kollegiet fatter vedtak om viktige saker som 

angår universitetet, og de tre studentrepresentantene i Kollegiet 

har store muligheter til å påvirke dagsorden i universitetsmiljøet. 

Studenttinget er det øverste studentorgan ved NTNU og 

representerer i overkant av 18 000 studenter. Det i seg selv 

burde være nok til å tiltrekke seg engasjerte studenter og 

politikeraspiranter. 

Men slik er det altså ikke. Det er ikke første gang Under 

Dusken skriver om krisetilstander i studentdemokratiet. I fjor 

høst var det bare 6,2 prosent av studentmassen som i det hele 

tatt gadd å stemme til studenttingsvalget. Det spørs om 

resultatet blir bedre i år. 

Studentpolitikerne og valgstyret skylder på at NTNU ikke 

bevilger nok penger til å markedsføre valgene. Dette har de 

sikkert rett i, men studentpolitikerne lurer seg selv hvis de tror 

dette er hovedgrunnen til at kandidatene uteblir. 

Den egentlige årsaken vil studentpolitikerne først finne når 

de retter et kritisk blikk mot sin egen virksomhet. Da vil de 

se at de driver på med noe som totalt mangler appell i 

studentmassen. Og da vil de kanskje innse at en rekke ting 

må skje for at dette skal endre seg. 

For det første må studentpolitikerne vise seg blant 

studentene. Det bør være et mål at alle studenter vet hvem 

som sitter i Kollegiet og hvem som leder Studenttinget og Velferdstinget. 

For det andre bør alle studentpolitikere tenke grundig 

gjennom hva som betyr noe for den jevne student. Det er viktig 

at man tar stilling til komplekse spørsmål som Mjøs-utvalgets 

innstilling, men det er ikke disse tingene som når fram til 

studentene. Studentpolitikerne må i langt større grad ta tak i 

spørsmål som busspriser, kantinetilbud, pensumutgifter og 

eksamensregler. 

Og da kommer vi til det tredje punktet: Studentpolitikerne 

må vise, og dokumentere, større grad av handlekraft. Man kan 

snakke så mye man vil om lobbyisme og taktikkeri, men til 

sjuende og sist er det resultatene som teller. Og da spørs det 

om dagens studentpolitikere kan vise til særlig mye. 

Mer refs nødvendig 

«Vi har såpass mange søkere at dette ikke innebærer noe 

problem for oss», sa assisterende universitetsdirektør Peter Lykke 

da Under Dusken spurte om det var riktig av NTNU å møte 

sine sommervikarer med arroganse. 

Utspillet skapte så sterke reaksjoner at saken ble tatt opp 

i Kollegiet. Der dementerte universitetsdirektør Vigdis Moe 

Skarstein utspillet og sa at Peter Lykke følte seg feilsitert. Samtidig 

understreket hun at NTNU ikke sto for en slik holdning som 

ble tilkjennegitt i Under Dusken. 

Vi tviler ikke på at Moe Skarstein har et ærlig og ryddig 

forhold til både ansatte og samarbeidspartnere, men hun har 

nok mye å gripe fatt i i egen organisasjon. Da hjelper det ikke 

å skylde på feilsiteringer og tabloid journalistikk for å beskytte 

sine kolleger. 

NYHETER 

3 18 av 21 er jenter 

4 Framtidas universitet 

6 Klart for karakterskifte 

7 Rot rundt ex.phil. 

10 Grunnfag uten grammatikk 

11 Rømmer Realfagbygget 

12 Teknisk rot på Dragvoll 

Angriper siv.ing.-studentene 

INNHOLD 12/2000 

8Lederne for studentutvalgene på Dragvoll har lite til overs for 

det de mener er klaging fra siv.ing.-studentene. - Vi vil gjerne 

ha mer undervisning og større arbeidsbelastning, men NTNU har 

ikke råd til å undervise oss, sier Kristin Holmgren og Ivar M. 

Clausen. 

REPORTASJE 

21 Aktuelt: Studenter i duell 

24 Portrett: Bjørn Alterhaug 

28 Estetikkbegrep i endring 

29 Tusen toner 

30 Godt i glasset 

32 Klassisk stil 

35 Ting som snakker 

36 Design i 100 år 

28 

Tema: Estetiske opplevelser 

Estetikk er ikke hva det engang var. I dag er det stuerent å snakke 

om estetikken i en mordscene, en barberhøvel eller en vellagret 

flaske cognac. Og dagens smaksdommer, det er deg. 

KULTUR 

27 Kulturleder: Kinoproblemet 

38 Teater som metode 

39 To møre on the road 

40 Ny start for SIT 

40 HomoUKA 

41 Aksjon Feminisjon! 

44 Fokus: Sportsbiografier 

44 

Sportsbiografiene 

- antilitteratur? 

De olympiske leker er i gang, og mens dopingantatte nordmenn 

får en pinlig retur, ser Under Dusken på bøkene som på 

tilsvarende måte burde ha blitt nullet ut av bibliotekenes 

innkjøpsordning. 

ansvarlig redaktør 

kulturredaktør 

featureredaktør 

fotoansvarlig 

grafisk ansvarlig 

sivilarbeidere 

økonomi 

maskinansvarlig 

annonser 

Breidar Mide Solberg 

Hedda Fredly 

Kjersti Nipen 

Kristin Ellefsen 

Jostein Syvertsen 

Jan-Are Hansen 

Jørgen Binningsbø 

Anders Hanevik 

Eirik Bjørsnøs 

Jan-Are Hansen 

Anita Skagnæs 

JOURNALISTER 

Sæba Bajoghli, Eirik Bjørsnøs, Kjetil Fallan, Preben 

Fonahn, Simen V. Gonsholt, Eivind S. Gransæther, 

Hans Jørgen Gåsemyr, Jan-Are Hansen, Erlend 

Langeland Haugen, Gunn Kari Hegvik, Anne 

Kristine Stokkenes Johansen, Karen Moe 

Møllerop, Alf Isak Nordli, Helge Magnus Opsahl, 

Henning Wisth Pedersen, Julie Kleppen Rafn, 

Sigrid Sandvand, Magne-Petter Sollid, Ove 

Stapnes, Hege Kristin Ulvin 

FOTOGRAFER 

Siv Dolmen, Kristin Ellefsen, Christin Hagen, 

Anders Hanevik, Halldor Gjernes, Rikard Nilsen, 

Carl André Nørstebø, Sara Odén, Noralv Pedersen 

og Camilla Tanem 

GRAFISKE MEDARBEIDERE 

Jørn Haabeth, Ola Huseth, Katrine Johansen, 

Camilla Meier, Helge Magnus Opsahl, Jostein 

Syvertsen 

TEGNERE 

Christian Gilhuus, Christian Hartmann og Jostein 

INTERNETT 

Stian Strøm og Morten Volan 

OMSLAG 

Halldor Gjernes(Foto) 

og Jostein Syvertsen 

KORREKTUR 

Sæba Bajoghli, Erlend Langeland Haugen, 

Morten Volan 

telefon 

telefax 

e-post 

nettadresse 

adresse 

kontortid 

trykk 

73 53 18 13 

73 89 96 70 

73 89 96 10 

73 89 96 71 (fax) 

ud@underdusken.no 

www.underdusken.no 


Postboks 6855, Elgeseter 

7433 Trondheim 

Hverdager 09-16 

Wennberg Trykkeri AS 

Under Dusken er et selvstendig organ for 

studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. 

Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i 

Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. 

Under Dusken kommer ut åtte ganger i 

semesteret. Opplaget er 10 000. Storsalen i Studentersamfundet 

velger redaktør på politisk 

grunnlag. Redaktøren velger selv sin redaksjon. 

Redaktøren plikter å arbeide i samsvar med den 

redaksjonelle linje redaktøren er valgt på. 

Som om ikke høye bensinpriser var nok, så plyndrer Shell Under Dusken 

sitt forpleiningsbudsjett. 453 kr for is og litt godteri måtte vi ut med 

for å holde liv i slitne og ferske grafikere. 

86 PROSENT JENTER: NTNU innførte tilleggspoeng for jenter som ville bli sivilingeniører. På teknisk design resulterte 

det i en jenteboom i år. (Foto: Carl Andre Nørstebø) 

Kvotering ga jenteboom 

18 jenter og tre gutter ble 

tatt opp på teknisk design i 

år. Likevel er det jentene 

som får to tilleggspoeng 

ved opptaket. 

AV MAGNE-PETTER SOLLID OG REIDAR 

MIDE SOLBERG 

magnepet@underdusken.no 

reidarmi@underdusken.no 

På de fleste sivilingeniørstudiene får 

kvinnelige søkere to ekstrapoeng 

under opptaket. Dette er fordi NTNU 

ønsker en jevnere kjønnsfordeling på 

sivilingeniørstudiene, som 

tradisjonelt har vært mannsdominert. 

Årets opptak av studenter til 

sivilingeniørstudiet i teknisk design 

på Gløshaugen er imidlertid 

oppsiktsvekkende. Med 86 prosent 

jenter er det stor forskjell i 

kjønnsfordelingen, men med en helt 

annen ubalanse enn det som er 

normalt. 

Til tross for dette ser ikke 

fakultetsdirektøren noen grunn til å 

endre på opptaksreglene for teknisk 

design. 

– Vi har ikke analysert årets tall, 

men det er lite sannsynlig praksisen 

blir endret, forteller direktør Åge 

Søsveen ved Fakultet for 

maskinteknikk. 

Primærvitnemålskvote 

Teknisk design var i år det mest 

ettertraktede studiet ved NTNU, med 

nærmere 1000 søkere og en 

poenggrense på 65,6. 40 prosent av 

studentene tas opp på en såkalt 

primærvitnemålskvote, forbeholdt 

søkere som kommer rett fra 

videregående skole. Her gis det ikke 

tilleggspoeng, og alle som kom inn på 

denne kvoten på teknisk design var 

jenter. 

– Dette forklarer mye. Jentene gjør 

det bedre på gymnaset og er mer 

motivert for kreative studier enn gutter, 

sier førsteamanuensis Johannes 

Sigurjonsson på Institutt for teknisk 

design. Han synes det er på tide å 

fjerne tilleggspoengene for jenter som 

søker teknisk design. 

– Det er ingen grunn til å gi jentene 

fordel ved opptaket hos oss. De klarer 

greit å kvalifisere seg uten hjelp fra 

NTNU, mener Sigurjonsson. 

Nestleder på instituttet, 

førsteamanuensis Bjørn Baggerud, 

synes ikke det er noe problem med 

høy jenteandel i 1. klasse på teknisk 

design. Han mener at regelen med 

tilleggspoeng i utgangspunktet er 

rettferdig fordi guttene får ekstrapoeng 

for militærtjeneste. 

– Vi ønsker en jevn kjønnsfordeling 

på studiet. Men vi vil ikke foreta oss 

noe aktivt for å endre opptaksreglene 

på teknisk design, ettersom de bør 

være like for alle linjer på NTNU, sier 

Baggerud, som poengterer at han bare 

har hatt gode erfaringer med årets 

«jenteklasse». 

– Det er artig å se at jentene er 

flinkere enn gutta, kommenterer 

førsteamanuensen, og sier det må 

være en utfordring for guttene å 

gjenerobre tapte plasser ved studiet. 

Mot sin hensikt 

Peter Måseide er én av tre gutter i 1. 

klasse på teknisk design, og dessuten 

tillitsvalgt. Måseide mener det er på 

tide å droppe tilleggspoengene for 

jenter. 

– Likestillingen på dette studiet 

har kommet så langt at 

tilleggspoengene virker mot sin 

hensikt. Jeg tviler på at dette var 

intensjonen, sier Måseide. 

Førsteårsstudentene Silje Evensen 

og Sofia Husen tror jenter blir mer 

fristet av teknisk design enn de andre 

sivilingeniørstudiene. 

– Jentene tenker generelt mer 

design og funksjon enn gutta, som er 

mer tekniske. Gutta i klassen er 

ettertraktet for tekniske spørsmål, sier 

jentene. 

– Men vi tror ikke at jenter som vil 

bli sivilingeniører trenger de to 

ekstrapoengene. De som ønsker å bli 

sivilingeniører har uansett nok poeng, 

mener Evensen og Husen.UD 

Nyheter 

3

Populære nettstudier 

Nettverksuniversitetet tilbyr 

155 universitets- og 

høgskolefag over nett. I 

høst har antall studenter økt 

med 40 prosent. 

Nettverket er en sammenslutning av 

sju høgskoler og to universiteter. Til 

sammen tilbys 550 vekttall spredt over 

de fleste fagområder, og så langt har 

2650 studenter meldt seg på i høst. 

– De fleste som studerer hos oss er i 

en situasjon som gjør det vanskelig å 

følge vanlig studieopplegg, opplyser 

daglig leder Kjell Atle Halvorsen. Via 

internett kan studentene hente inn 

forelesninger, besvare oppgaver, delta 

i gruppediskusjoner og rette spørsmål 

til faglærer. 

– På denne måten kan de selv 

bestemme når de vil jobbe, og da lar det 

seg kombinere med både jobb og 

familie, sier Halvorsen. 

HiST dominerende 

Over 75 prosent av studentene ved 

Nettverksuniversitetet tar fag tilknyttet 

HiST. Til sammenligning har NTNU rundt 

20 personer påmeldt på sine nettfag. 

– HiST har vært aktiv på dette 

området i flere år og har utviklet 

fagopplegg som er attraktive. Store 

aktører innen næringslivet som Statoil 

og Telenor har i lengre tid benyttet seg 

av fagtilbudet. 

Daglig leder er glad over utviklingen, 

men ser ikke for seg at ungdom skal 

strømme fra lærestedene og over til 

rene nettstudier. 

– Unge, ferske studenter trenger et 

sosialt miljø og personlig veiledning. Vi 

kan ikke tilby samme kontaktflate som 

ordinære universitet og høgskoler, 

understreker han.UD 

4 Nyheter 

Klart for www.utdanning.no/valgfrihet 

Framtidas utdanning 

legges på nett. 

Kunnskapen blir billigere 

og mer tilgjengelig. Men 

den som vil gjøre karriere 

bør ta sikte på å bli evig 

student. 

AV HANS JØRGEN GÅSEMYR 

gasemyr@underdusken.no 

Allerede i dag henter mange 

studenter inn forelesningene sine 

over nettet. Kommunikasjon med 

foreleseren og innlevering av 

oppgaver sendes via e-post, og stadig 

flere velger å droppe de tradisjonelle 

auditoriumsforedragene. Mange 

læringsmiljøer har satt papirutgaver 

av pensumbøkene på hylla og søker 

i verdensveven etter nødvendig 

informasjon. 

– Tradisjonelle forelesninger er på 

vei ut, og vi vil se en overgang til 

virtuelle klasserom der studenter og 

lærere ved hjelp av teleteknologi 

kommuniserer med hverandre og 

verden utenfor, forklarer Bernt 

Bremdal. Han har doktorgrad i 

kunnskapsteknologi fra NTH, og som 

direktør for CognIT AS utvikler han 

kommunikasjons- og læringsverktøy 

for hele skoleverket. Bremdal er også 

professor II ved Høgskolen i Narvik og 

har gitt studentene sine virtuelt 

klasserom og tilgang på «live» 

forelesninger fra blant annet USA. 

Han spår store forandringer i både 

undervisningsform og organisering 

av studier. Dyre, tunge pensumbøker 

i papir vil snart være en saga blott. 

– Vi vil se en utvikling hvor 

grunnutdanningen blir kortere og 

Mjøs-utvalget 

I mai la det regjeringsoppnevnte Mjøs-utvalget fram en innstilling som 

skisserer mulige løsninger for organisering og finansiering av høyere 

utdanningsinstitusjoner. Mjøs-utvalget foreslår i korte trekk intensivering av 

utdanningsløpet, tilnærming til utdanningsgrader etter britisk og amerikansk 

modell og styrking av samarbeidet mellom lærestedene, det private næringsliv 

mer intensiv. Studentene vil tidligere 

trekke ut i arbeidslivet og fortsette 

læringen i et praktisk miljø, sier 

Bremdal. 

Han har ikke tro på at konservative 

akademikere vil kunne holde 

utviklingen tilbake og mener beklagelser 

over kostbare investeringer 

er et paradoks. 

– Det er nettopp knapphet på 

ressurser og strammere budsjetter 

som vil drive utviklingen fram. Ingen 

vil ha råd til å drive utdanning som i 

dag, slår han fast. 

Knallhard konkurranse 

I høst la Arbeidsgruppen for digitale 

AVLEGGS: Tradisjonelle forelesninger i folksomme 

auditorium er på vei ut. (Foto: Sara Odén) 

læremidler fram en rapport om 

framtidas studie-Norge. I «Scenarier.edu» 

beskrives en pågående 

læringsrevolusjon hvor kampen om 

studentene hardner til i konkurranse 

med flere private og utenlandske 

aktører. Internett gjør det mulig å 

velge gode utdanningstilbud på den 

andre siden av kloden, og amerikanske 

og europeiske eliteuniversiteter 

utvikler nå internett-baserte 

undervisningsopplegg. 

– Norske læresteder må skjønne at 

framtidens studenter blir kunder i et 

enormt utdanningsmarked, uttaler 

Terje Osmundsen, leder av Future 

Preview og medlem i Arbeidsgruppen 

og offentlig forvaltning. I dette ligger det at flere høgskoler skal få status som 

universiteter og at hvert lærested skal få en mer selvstendig rolle. I dag ruller 

debatten om Mjøs-utvalgets innstilling i akademiske miljøer og i samfunnet 

forøvrig. Dette artikkelmaterialet tar ikke utgangspunkt i Mjøs-utvalgets 

innstilling, men ser på utdanning i en større sammenheng. 

for digitale læremidler. 

Osmundsen understreker at det 

slett ikke trenger gå så ille som 

enkelte deler av «Scenarier.edu» 

forespeiler. Løsningen ligger i å ta i 

bruk multimedialøsninger som kan 

spre kompetanse og spare ressurser. 

- Hvert lærested må spesialisere 

seg og tilby noe andre ikke har, sier 

han. Et godt produkt og målrettet 

markedsføring skal trekke studenter 

til lærestedene og større grad av 

samarbeid mellom institusjonene vil 

gjøre det mulig å dele på dyrebar 

spisskompetanse. 

Årets studieopptak bekrefter at 

korte, yrkesrettede utdanninger er i 

skuddet. Private høgskoler har hatt 

sterk vekst. Handelshøgskolen BI økte 

eksempelvis i høst studenttallet med 

nesten 24 prosent. Flere andre private 

skoler opplever det samme. Veksten 

er størst på de IT-baserte fagene. 

Optimistisk rektor 

For rektor ved NTNU, Emil Spjøtvoll, 

er ikke tanken på konkurranse og et 

raskt utviklingstempo fremmed. Han 

har derimot stor tro på 

universitetenes overlevelsesevne i 

kunnskapssamfunnet. 

– Vi kommer nok til å miste en del 

studenter på de laveste nivåene, selv 

om universitetene også nå går over 

til mer nettbasert undervisning, sier 

han. 

Etterutdanning kommer til å bli 

enda viktigere i framtiden. Tiden for 

én utdanning, ett yrke og én jobb er 

for lengst passert. Stadige krav til ny 

kunnskap og skolering har gitt 

innhold til begrepet «livslang 

læring». Her har universitetene et 

stort potensiale og spesielt mye å 

tilby. 

– Universitetet er en unik samling 

av kompetanse og høyt faglig miljø. 

Slik vil det fortsatt være, og vekten 

på høyere utdanning i høyere grader, 

spesial- og etterutdanning blir nok 

større, påpeker rektoren. 

Spjøtvoll tegner et bilde av 

framtidas universitet som en mer 

levende og dynamisk institusjon, med 

tettere kontakt med næringsliv og 

offentlig forvaltning. 

Sosial problemløsning 

Selv om mye av debatten om 

framtidens utdanningsformer er 

knyttet til effektivisering og 

implementering av ny teknologi, tør 

ingen undervurdere betydningen av 

sosial kontakt, samarbeid og 

personlig veiledning. 

– Lite kan måle seg mot personlig 

veiledning og assistanse av en dyktig 

pedagog, slår Bernt Bremdal fast. 

– Det er nettopp derfor vi må 

frigjøre tid brukt på intetsigende 

forelesninger, og heller bruke den 

knappe tiden i mindre grupper hvor 

studentene får mulighet til å stille 

spørsmål og uttrykke seg, sier han. 

– Arbeidsmarkedet ønsker 

kreative problemløsere. Slike 

egenskaper kan ikke utvikles foran en 

PC-skjerm, understreker Terje Osmundsen. 

Rektor ved NTNU velger å 

si det på denne måten: 

– Et faglig godt tilbud er på langt 

nær nok til å trekke nye studenter til 

Trondheim og NTNU. Vi må i tillegg 

tilby et sosialt miljø – like mye et 

godt «værested» som et godt 

«lærested». Vi må på sikt overbevise 

de unge om at utdanning er mer enn 

fag og leksjoner, sier Spjøtvoll.UD 

NETTBASERT: Elisabeth Solberg og Kjetil Sandvoll har alt de 

trenger på ett sted. (Foto: Sara Odén) 

Hyperpedagogikk 

På mellomfag informatikk 

på Lade har de sluttet med 

regulære forelesninger. 

Studentene Kjetil Sandvoll og 

Elisabeth Solberg har, i likhet med 240 

studiekamerater, sluttet å gå på 

ordinære forelesninger. I stedet 

logger de seg flere ganger i uken på 

fagets hjemmesider og følger 

forelesninger tatt opp på video. Bildet 

av faglærer vises i et hjørne. Samtidig 

som han gjennomgår ukens pensum 

kommer det bilder fram på skjermen 

som demonstrerer aktuelle prosesser 

og visualiserer begreper. 

– Hypersystemet gjør at elevene 

selv kan velge tempo. Blir de slitne, 

eller er det noe de ikke forstår, kan 

de stoppe forelesningen og gå tilbake 

der de slapp, forklarer Arvid Staupe, 

undervisningsleder ved Institutt for 

datateknikk og 

informasjonsvitenskap. 

I tillegg til overføring av forelesninger, 

fungerer systemet som 

fyldig lærebok på rundt 400 sider og 

700 forklarende figurer. 

Brukervennlig 

– Det geniale med dette systemet er 

at du enkelt kommer deg fram til den 

informasjon du søker, sier studentassistent 

Kari Rannov Bostad. Hun har 

vært med på å utvikle et øvingsprogram 

som studentene arbeider 

med selvstendig eller i kollokviegrupper. 

Studentene har tatt godt i mot 

det nye systemet, og fjorårets prøveperiode 

resulterte i en vesentlig 

forbedring av gjennomsnittskarakteren. 

Elisabeth Solberg er svært 

begeistret. 

– Jeg er alenemor, og med 

ordinært opplegg kunne jeg aldri ha 

gjennomført dette faget på ordinær 

tid, sier hun. 

Hypersystemet er utviklet av Arvid 

Staupe, Arild Holme og hovedfagsstudent 

Hans Olav Warholm. Systemet 

representerer noe av det fremste 

innen denne type teknologi. 

Etterspørslen er svært stor, og 

systemet er eksempelvis tatt i bruk i 

Helse- og sosialfag på videregående 

skole.UD 

Nyheter 

5

Karakterskifte neste høst 

Omregningen til det nye 

karaktersystemet foreligger 

nå i tabellform. 

Bokstavkarakterer blir 

innført neste høst. 

AV ANNE KRISTINE S. JOHANSEN 

annekrj@underdusken.no 

«Ved overgangen til ny karakterskala 

skal alle studenter som ikke har 

avsluttet sitt studium frem til en grad, 

konverteres til den nye karakterskalaen», 

heter det i tilrådingen fra 

Universitetsdirektøren fra mai i år. 

I praksis betyr dette at de som 

avslutter sin grad innen vårsemesteret 

neste år ikke blir berørt av det nye 

systemet. De som er midt i et studie 

vil få en utskrift av alle sine 

eksamener med både gamle og nye 

karakterberegninger. 

Den nye skalaen går fra A til F, 

hvor F er strykkarakter. Omregningen 

vil bli noe forskjellig fra lærested til 

lærested. Karakteren 2,5, som i dag 

er kravet for laud, vil for eksempel 

gi C på sivilingeniørstudiet, mens 

den tilsvarer B på samfunnsvitenskaplige 

studier. 

6 Nyheter 

Andre studieretninger 

Både det medisinske fakultet og 

kunstfagutdanningen ved 

Kunstakademiet i Trondheim bruker 

i dag skalaen bestått/ikke-bestått, og 

trenger dermed ikke konvertering til 

nytt system. 

Bokstavkaraktersystemet heter 

European Course Credit System, 

ECTS, og skal innføres på NTNU fra 

og med høstsemesteret 2001. Dette 

er et europeisk karaktersystem som 

vil gjøre det lettere for norske 

studenter å hevde seg internasjonalt. 

Målet er et enklere og mer 

samordnet system for karaktergivning 

i norsk utdanning. NTNU blir det 

første universitetet i Norge med den 

nye ordningen. 

– Det juridiske fakultet ved 

universitetet i Oslo er foreløpig den 

eneste utdanningen som allerede har 

kommet i gang med systemet, forteller 

kollegierepresentant Ramnath 

Ambathy. 

– For å slippe problemene for 

studenter som ønsker å skifte til et 

lærested med et annet karaktersystem, 

er det viktig at alle universiteter og 

høgskoler i Norge følger opp dette 

raskest mulig, påpeker Ambathy.UD 

Valg utsatt i to uker 

Uengasjerte studenter og 

budsjettproblemer har ført 

til at valget til Kollegiet og 

Studenttinget blir utsatt i 

to uker. 

AV SÆBA BAJOGHLI 

bajoghli@underdusken.no 

Late studenter som ikke gidder å 

engasjere seg i sin egen hverdag er 

en av årsakene til at valget blir utsatt 

i to uker. Til tross for at Valgstyret 

har brukt mye penger på dyre 

plakater, har de ikke greid å fange 

studentenes interesse. Det er nemlig 

ikke nok kanditater til valget! 

– Studentene bør engasjere seg 

mer. Det er stor enighet om at 

oppslutningen blant studenter er 

mindre nå enn før, sier Ørjan Vårdal 

fra Valgstyret. 

Grunnen til det mener han er at 

studentene ikke lenger har noen 

bestemte saker de brenner for. 

Pengemangel 

Etter å ha brukt en stor del av 

pengene på dyre plakater og lønn til 

medlemmene i Valgstyret, har de 

ikke råd til å betale mer enn fem 

urnevakter. Ørjan Vårdal forklarer at 

de har prøvd å satse på frivillig 

innsats, men det ble ikke så godt 

mottatt. 

– Etter en lang kamp fikk vi 60.000 

kroner fra NTNU, noe som er mindre 

enn det vi har fått før. I tillegg til dette 

har det vært problemer med 

manntallet. Over 7000 studenter er 

ikke registrert i manntallet, men 

Vårdal mener det kommer til å gå i 

orden. 

– Om to uker skal det være i 

orden. Vi er optimistiske og tror flere 

kandidater kommer til å melde seg, 

avslutter Ørjan Vårdal.UD 

De forskjellige fakultetene 

og Program for 

lærerutdanning ved 

NTNU har utarbeidet 

forslag om hvordan 

dagens karakterer 

konverteres til det nye 

karaktersystemet: 

Det historisk-filosofiske fakultet og 

Fakultet for samfunnsvitenskap og 

teknologiledelse: 

Emneeksamner (mat.nat.): 

Sivilingeniørutdannelsen: 

Hovedfag og profesjonsstudiet i 

psykologi: 

Hovedoppgaven, cand.scient.: 

Forvirring rundt ex.phil. og ex.fac. 

Høsten 1999 ble et nytt 

reglement for førstesemesterstudiet 

innført ved 

NTNU. Den formelle siden 

av saken skulle være grei, 

men hvordan fungerer 

egentlig regelen i praksis? 

AV HEGE KRISTIN ULVIN 

hegekris@underdusken.no 

Den nye 30-vekttallsregelen står 

beskrevet i studiehåndboka, men 

kan virke noe tvetydig. Gjelder 

regelen bare for studenter som 

planlegger en cand.mag.-grad, eller 

gjelder den for alle som kommer til 

å overstige 30 vekttall ved NTNU? Og 

hvordan kontrollerer NTNU at regelen 

blir overholdt? 

Ola Furre er leder for studieseksjonen 

ved HF-fakultet. Han 

mener det formelle skulle være helt 

klart. 

– Ex.phil. og ex.fac. er obligatorisk 

for alle studenter immatrikulert ved 

NTNU fra og med høsten 1999. Dette 

må være gjennomført før 30 vekttall 

ved NTNU, sier Furre. 

Kontorsjef ved Ex.phil.-senteret, 

Rune Kristian Hansen, gir imidlertid 

en annen tolkning av regelen: 

– Det kommer tydelig fram i 

studiehåndboka at dette kravet kun 

gjelder studenter som skal ta 

cand.mag.-grad. Problemet ligger i at 

få studenter setter seg inn i cand.mag.reglementet, 

sier han. 

Kontrollproblem 

Ola Furre innrømmer at det er 

problematisk å kontrollere hvorvidt 

studentene overstiger 30-vekttallsgrensa. 

– Per i dag foreligger ingen rutine 

på dette. En manuell kontroll er jo 

ikke mulig. Det kan nok diskuteres 

om ikke regelen burde vært bedre 

gjennomtenkt da den ble innført, 

vedgår han. Furre understreker 

imidlertid at det ikke er snakk om 

noen sovende regel. 

– Studieavdelinga jobber med å få 

en kontroll lagt inn i sitt studentdatasystem, 

fastslår han. 

– Hvorfor ble denne nye regelen 

innført? 

– Førstesemesterstudiet skal 

fungere som en overgang mellom 

videregående skole og universitetsstudier, 

og være en basis for videre 

studier ved universitetet. Det bør 

ikke være slik at dette er de siste 

eksamenene studentene tar, slik det 

ofte har vært med den gamle 

ordninga, sier Ola Furre. 

Søknader innvilget 

HF-fakultetet opplyser at dispensasjoner 

fra den nye regelen ikke kan 

gis. Fakultetsservice gir derimot 

uttrykk for en langt mildere holdning. 

– Vi har fått inn noen søknader 

om dispensasjon fra 30-vekttallsregelen, 

og disse er blitt innvilget, 

opplyser Erik Sigvaldsen, førstekonsulent 

i fakultetsservice ved NTNU 

Dragvoll. Han mener studentene selv 

må ta ansvar for å få tak i nødvendig 

informasjon knyttet til gradsreglementet. 

– Såpass må man kunne kreve av 

studentene. Dersom de ser det nye 

reglementet som problematisk, bør de 

jo oppsøke de fullstendige kildene, 

sier Sigvaldsen.UD 

Førstesemesterstudiet 

Førstesemesterstudiet består av 

examen philosophicum og examen 

facultatum, til sammen 10 vekttall. 

Fram til høsten 1999 var regelen at 

man måtte ta examen philosophicum 

før man fikk cand.mag.-grad ved 

HF- eller SVT-fakultetet. Ifølge det 

nye reglementet fra 1999 er hele 

førstesemesterstudiet obligatorisk i 

cand.mag.-graden. Både ex.phil. og 

ex.fac. må være bestått før 

oppmelding til fag- og emne 

eksamener ut over 30 vekttall ved 

NTNU. 

MÅ UTSETTE: Martin Berg får studieopplegget sitt forstyrret på grunn av 

ufullstendig informasjon om den såkalte 30-vekttallsregelen.(Foto: Sara Odèn) 

– For dårlig informasjon 

– 30-vekttallsregelen gjør 

det knallhardt for studenter 

som stryker i et fag, 

sier historiestudent Martin 

Berg. Han mener 

informasjonen om den nye 

regelen var alt for dårlig da 

den ble innført høsten 

1999. 

Martin Berg ble immatrikulert ved 

NTNU høsten 1999, og var ikke klar 

over at han slik havnet inn under den 

nye 30-vekttallsregelen. Berg begynte 

rett på engelsk grunnfag, uten å gå 

veien om førstesemesterstudiet. 

– Jeg forhørte meg ved engelsk 

institutt, og der fikk jeg beskjed om 

at jeg kunne ta opptil 70 vekttall før 

jeg måtte ta ex.phil. og ex.fac, forteller 

han. 

Studieopplegget forstyrret 

Martin Berg slo seg til ro med 

informasjonen han hadde fått ved 

engelsk institutt, og valgte å 

konsentrere seg om engelsk. I vår 

strøk han på grammatikkdelen i 

engelsk, og hadde også valgt å utsette 

sin litteratureksamen på grunn av den 

store arbeidsmengden på engelsk. Da 

han i høst startet på grunnfag i 

historie, planla han i tillegg å 

gjennomføre de eksamenene han 

manglet fra engelsk grunnfag. Så 

fikk han tilfeldigvis høre om 30vekttallsregelen. 

– På Låven fikk jeg nå beskjed om 

at jeg måtte ha både ex.phil. og 

ex.fac. før jeg tok inntil 30 vekttall. 

Jeg hadde planlagt å ta 22,5 vekttall 

dette semesteret, og ville dermed 

overstige denne grensen. Derfor må 

jeg ta førstesemesterstudiet nå,og 

det forstyrrer hele studieopplegget 

mitt. Nå må jeg utsette 

engelskeksamenene igjen, sier han 

frustrert. 

Vanskelig ved stryk 

Historiestudenten synes i utgangspunktet 

at tanken bak førstesemesterstudiet 

er fornuftig. 

– Jeg var kanskje dum som ikke 

tok ex.phil. og ex.fac. den første 

høsten ved NTNU, men jeg ønsket 

ikke å bruke et helt semester på 

dette. Det er for sløvt. Men etter min 

mening er det blitt altfor dårlig 

informert om den nye regelen, ikke 

minst med tanke på hvor viktig den 

er, mener Martin Berg. 

Han påpeker de problemene 30vekttallsregelen 

skaper for studenter 

som stryker til eksamen. 

– Mange studenter tar førstesemesterstudiet 

ved siden av andre 

fag. Den nye regelen gjør det 

vanskelig for studenter som stryker, 

og ønsker å ta opp eksamener igjen 

så fort som mulig, sier Martin Berg.UD 

Nyheter 

7

HF-dekan ber om opprydding 

– Selv om et årsverk skal 

bestå av 20 vekttall, kan 

dette lett ese ut dersom 

studiet blir for fragmentert, 

mener dekanus Petter 

Aaslestad ved historiskfilosofisk 

fakultet. 


hegekris@underdusken.no 

Petter Aaslestad påpeker at en del 

studieårsverk er splittet i mindre 

delemner. 

– Denne fragmenteringen kan lett 

føre til at den samlede arbeidsmengden 

blir veldig stor. Dette er nok 

noe av hovedproblemet for siv.ing.studentene. 

Det ser ikke ut til at 

siv.ing.-studiet er tilpasset de vekttalls- 

rammene som foreligger, og at for 

mye er presset inn i et årsverk, sier 

han. 

Ved HF-faktultet er man nå i gang 

med en kritisk gjennomgang av 

fagenes målsetting. 

– Vi har jo en del overordnede mål 

å jobbe ut fra, og det er viktig at 

pensum og eksamen svarer til disse 

målene. Denne vurderinga må gjøres 

i alle fagmiljøer, fastslår Petter 

Aaslestad. 

– Hvordan ser du på påstanden 

om at det er lett å samle opp mange 

vekttall på fire fag? 

– Jeg har registrert at Trond Giske 

har uttalt at han har fått noen billige 

vekttall ved NTNU. Dersom studenter 

har fått lette vektall, er det evalueringsrutinene 

det er noe galt med, sier 

Petter Aaslestad.UD 

– Unødvendig å klage på vekttall 

– Det er urimelig at de 

mest prioriterte studentene 

ved NTNU skriker 

etter enda mer, mener 

lederne i studentutvalgene 

for humaniora og 

samfunnsvitenskap og 

cand.scient., Ivar M. 

Clausen og Kristin Holmgren. 


hegekris@stud.ntnu.no 

SU-HSV og SU cand.scient. slår nå 

tilbake mot påstanden om at 

siv.ing.-studentene ikke får rettferdig 

vekttallsuttelling for sin 

arbeidsbelastning. 

– Vi er ikke ute etter å skape 

noen krig mellom siv.ing. og frie 

fag, men vi synes det er viktig å 

presisere en del faktiske forhold i 

denne saken, sier Kristin Holmgren, 

leder i SU-cand. scient. 

Ivar M. Clausen er leder i SU- 

HSV. Han mener siv.ing.-studentene 

overdriver sin arbeidsbelastning. 

– I følge den statlige Underdalsrapporten 

som det refereres til, skal 

det reelle tallet være på 27,5 vekttall 

per. SU-siv.ing. påstår altså at de har 

en arbeidsbelastning som er 60 

prosent større enn studenter på frie 

fag, mens det virkelige tallet er 37,5 

prosent, påpeker han. 

Ønsker mer undervisning 

Kristin Holmgren understreker at 

like fag med likt pensum ikke 

nødvendigvis krever samme 

arbeidsmengde. 

– Siv.ing.-studenter har korte 

lab-øvelser, og de får ferdige labrapporter 

utlevert. Disse tar det 

bare en halvtime å fylle ut. Cand- 

.scient.-studenter i kjemi har det 

ikke så enkelt. Arbeidet bak en labrapport 

for vår del kan være på 

opptil ti timer, forteller hun. 

– Et annet eksempel er at det til 

eksamen ved siv.ing.-studiet kun gis 

stoff som er gjennomgått på 

forelesning. Slik er det ikke ved de 

frie fagene. Her må man gjennom 

alt pensum, og slik kan man si at 

det reelle pensum for siv.ing.studentene 

er mindre, fortsetter 

Holmgren. 

SU-lederne fremhever den brede 

oppfølgingen og store undervisningsmengden 

som årsak til 

siv.ing.-studentenes arbeidsbelastning. 

– Selv om vi skjønner siv.ing.studentenes 

problemstilling, bør de 

egentlig ikke skrike opp om tapte 

vekttall. De økonomiske bevilgningene 

til siv.ing.-studiet ligger tre-fire 

ganger høyere enn til HF-studier, og 

siv.ing.-studentene burde heller se 

på hvor heldige de er som får så 

mye oppfølging. Vi ønsker oss mer 

undervisning, sier Ivar Clausen 

engasjert. 

Overdreven 

vekttallsfokusering 

SU-siv.ing. hevder at man på frie fag 

har større mulighet til å melde seg 

opp i flere fag og få vekttallsuttelling 

for det. Kristin Holmgren synes det 

er viktig å se på forholdet mellom 

kvantitet og kvalitet. 

– Man kan jo ikke bare se på 

antall vekttall. Skal man ta flere 

vekttall enn det som er normert, er 

det vanskelig å få gode resultater - 

også på frie fag, sier hun. 

Holmgren og Clausen synes 

egentlig siv.ing.-studentenes fokusering 

på vekttall er unødvendig. 

– Siv.ing.-studiet er jo et profe- 

sjonsstudium, og for en ferdigutdannet 

sivilingeniør har ikke 

vekttall noe å si. Dessuten har ikke 

en cand.scient.-utdanning på noen 

måte samme «goodwill» som det 

siv.ing.-utdanningen har, understreker 

de.UD 

KUF forstår ikke problemet 

Kirke- utdannings- og 

forskningsdepartementet 

(KUF) hevder vekttallsystemet 

er til for å kunne sammenligne 

studier, men erkjenner 

samtidig at det er reell forskjell 

i arbeidsbelastning for fag 

med like vekttall. 

AV EIVIND S GRANSÆTHER 

eivindg@underdusken.no 

KUF vektlegger lik belastning og 

standardisering av universitetsstudiene 

når de fastholder prinsippet om at et 

programmert studium ikke skal være 

mer enn 20 vekttall. 

– Det er opp til de enkelte lærestedene 

å tilpasse studiet slik at belastningen 

blir 20 vekttall, det blander vi oss ikke 

borti, sier avdelingsdirektør i KUFs 

universitetsavdeling, Johan Raaen. 

SLÅR TILBAKE: 

Studentutvalgslederne 

Kristin Holmgren og 

Ivar M. Clausen 

mener siv.ing.studentene 

ikke bør 

klage på tapte vekttall. 

(Foto: Siv Dolmen) 

Henviser til Giske 

– Er departementet villig til å ta 

konsekvensene av dette, og forlenge 

studiet til 7,5 år? 

– Dette er et politisk og ikke minst 

et budsjettspørsmål som jeg ikke vil 

ha noen formening om, men som 

statsråd Giske kan svare på, sier Raaen. 

Er det rettferdig at det er så stor 

forskjell i tildeling av vekttall mellom 

fag på siv.ing. og andre universitetsstudier? 

– De får jo en siv.ing.-utdannelse, 

så jeg skjønner ikke problemet, sier 

Johan Raaen. 

Han legger til at NTNU selv må ta 

opp dette hvis studentene ser på 

dagens vekttallsordning som et reelt 

problem, ettersom KUF ikke ser noen 

grunn til å ta intitativ til dette. 

Under Dusken forsøkte å få et 

intervju med Trond Giske, men 

statsråden var ikke tilgjengelig for 

kommentar.UD 

Strid om vekttall 

I forrige nummer skrev Under 

Dusken om sivilingeniørstudenter 

som ikke får uttelling i form av 

vekttall i forhold til den arbeidsmengden 

de legger ned. Her ble 

det referert til et statlig utvalg som 

i 1996 beregnet vekttallsbelastninga 

for ett års siv.ing.studium 

til å være 32 vekttall. Til 

tross for at arbeidsmengden ikke 

er redusert, er antall vekttall kuttet 

ned til 20. 

«Det er en ren provokasjon av 

Kirke-, undervisnings- og forskningsdepartementet 

å definere 

siv.ing.-studiet til 20 vekttall når 

studentene jobber mye mer enn 

det», uttalte leder for SU-siv.ing., 

Alf Reidar Sandstad. 

Nyheter 

9

Grunnfag uten grammatikk 

Engelskstudentene på 

grunnfag har ingen fast 

lærebok eller eksamen i 

grammatikk. 

– Uforsvarlig, mener 

amanuensis Kjell Eirheim. 

AV GUNN KARI HEGVIK OG HANS JØRGEN 

GÅSEMYR 

gasemyr@underdusken.no hegvik@underdusken.no 

– Uten systematisk undervisning i 

grammatikk tilbyr vi ikke lenger et 

fremmedspråk. Grunnfagsstudentene 

vil forlate oss med samme kunnskaper 

i grammatikk som da de kom, sier 

Eirheim. Han går hardt ut mot sitt eget 

institutt og stiller seg negativ til årets 

Forsvarer 

omleggingen 

– Den gamle 

grammatikken var ikke 

holdbar. Eirheim tar feil. 

AV GUNN KARI HEGVIK 

hegvik@underdusken.no 

Dette sier hovedfagsstudenter ved 

Engelsk institutt. 

– Eirheim kritiserer mangelen på 

grammatikk fordi dette er hans 

kampsak og domene. Kritikken er 

ensidig, og han har ikke bidratt med 

forslag til endringer til et fag som 

var overmodent for forandring, sier 

hovedfagsstudent Tone Lise 

Ludvigsen og støttes av flere medstudenter. 

Vanskelig grammatikk 

Ifølge hovedfagstudentene var 

grammatikkfaget både komplisert 

og vanskelig, noe som gjorde faget 

til harde to vekttall. Faget var så 

avansert at det uansett ikke var 

relevant for undervisning av engelsk 

i skolen, der elevene er på et helt 

annet nivå. Den nye lingvistikken tar 

for seg det språklige mer helhetlig, 

i motsetning til grammatikken der 

det meste var både oppstykket og 

lite forklarende. 

Ikke bare lærere 

De fleste hovedfagsstudenter ender 

opp i skolen som lektorer, men de 

10 Nyheter 

omorganisering av faget. Men studieleder 

ved Engelsk institutt, førsteamanuensis 

Mila Vulchanova, 

forsvarer omleggingen: 

– Det er ikke snakk om dårligere 

grammatikkundervisning, men en 

dreining i mer akademisk retning, 

sier Vulchanova. 

– Omorganiseringen har kommet 

etter påtrykk fra både studenter og 

faglig ansatte. Den gamle grammatikkundervisningen 

var både tung og lite 

hensiktsmessig. 

Mer lingvistikk 

Pensum og forelesninger i grammatikk 

er erstattet med en teoretisk innføring 

i lingvistikk. Vulchanova mener den 

nye læreboka er enklere å forstå, 

siden den anvender teorier og forklarer 

bakgrunnen for grammatikken. 

Eirheim er ikke enig. Han beskriver 

lingvistikken som svært abstrakt og lite 

relevant for studenter som skal bedre 

sine ferdigheter i engelsk språk. 

– Mange av våre studenter skal ut 

i skoleverket og trenger mer praktisk 

undervisning. Jeg stiller spørsmål til 

om vårt studium etter dette vil 

kvalifisere til lærerjobber i engelsk, sier 

Eirheim. 

NTNU alene 

Høgskolen i Nord-Trøndelag prioriterer 

annerledes. Fire undervisningstimer 

i uka er satt av til grammatikk, 

og i tillegg kommer kollokvieøvinger. 

I slutten av semesteret tar elevene en 

egen grammatikkeksamen. Og slik er 

det ved stort sett alle høgskoler og 

universiteter i Norge. 

Undervisningsleder ved Universitetet 

i Bergen, Bjørg Bækken, tror 

NTNU skiller seg ut med sin omorganisering. 

– Vi har ingen planer om å erstatte 

grammatikkbøker eller undervisning, 

bekrefter hun. Vulchanova ser ikke på 

omleggingen av engelsk grunnfag på 

NTNU som en forringelse av faget, og 

mener slett ikke at studentene blir 

dårligere kvalifisert til jobb i skoleverket. 

– Dessuten er ikke faget bare 

beregnet på kommende lærere, derfor 

er en mer akademisk tilnærming med 

lingvistikk mer hensiktsmessig, sier 

hun.UD 

FEILSLÅTT KRITIKK: Hovedfagsstudenter på engelsk hovedfag mener endringen av grammatikkpensumet var nødvendig. 

(Foto: Sara Odén) 

understreker at engelsk ikke bare er 

rettet mot framtidige lærere. 

– Intensjonen med endringen er 

derfor god, de som skal bli lærere 

får bruke Praktisk Pedagogisk 

Utdanning (PPU) istedet. Studentene 

kommer ikke bedre kvalifisert ut fra 

grunnfag nå, men det gjorde de 

heller ikke med den gamle 

modellen. Flere av hovedfags- 

studentene har fått praktisert sin 

engelsk i skolen, og mener at de 

hadde liten direkte nytte av den 

grammatikken de lærte på grunnfag.UD 

Professor Harald E. 

Krogstad ved Institutt for 

matematiske fag har flyttet 

forelesningene sine fra 

Realfagbygget til Gamle 

Fysikk etter at studenter 

fikk problemer med ryggen. 

AV ERLEND LANGELAND HAUGEN 

erlenhau@stud.ntnu.no 

RYGGPLAGER: Håvard Berland og Siren Henriksen sliter 

med ubehagelige sittestillinger. (Foto: Carl André Nørstebø) 

Rømmer Realfagbygget 

Selv om Realfagbygget er universitetets 

mest moderne bygg, holder 

ikke alt like høy standard. Stolene i 

auditoriene kan føre til rygg- og 

nakkeproblemer etter lengre tids 

bruk. 

– Jeg prøvde å sitte der selv, og 

det var ikke spesielt behagelig, 

forteller Krogstad. 

Studentene han underviser gjorde 

ham oppmerksom på situasjonen i 

forrige uke, etter at flere hadde fått 

vondt i ryggen av å bruke auditorium 

R9. Krogstad så ingen annen løsning 

enn å flytte forelesningene, men 

legger til at det ikke var noen stor sak 

å bytte auditorium. 

– F3, som jeg foreleser i nå, er like 

behagelig å bruke, men gir et dårligere 

undervisningstilbud. Jeg kan ikke 

benytte multimediautstyret i Realfagbygget 

slik jeg hadde håpet, sier han. 

Flyttingen fører nemlig til at han 

mister muligheten for PC-tilkobling 

med internett, interaktive løsninger og 

videokanon. Han henvises istedet til 

tavle og prosjektør. 

– Det slår meg at brannforskriftene 

forlanger at setene skal være såpass 

langt unna pulten at det utgjør en 

helsefare for studentene som sitter der 

og skal notere, sier han. 

Han synes det er en pinlig sak for 

universitetet, og irriterer seg over at 

sikkerhet og brannforeskrifter brukes 

som unnskyldning. 

– Grunnen til at vi har bygningsingeniører 

er at de skal sørge for at 

slike problemer løses, mener 

Krogstad. 

– Det er tross alt derfor de 

utdannes. 

Vond rygg 

Håvard Berge Berland og Siren 

Torsvik Henriksen går fjerde året på 

industriell matematikk og er blant 

studentene som ble flyttet til Gamle 

Fysikk. 

– Jeg kjente det i ryggen hele 

kvelden etter å ha sittet en time i R9, 

forteller Håvard. 

Han synes det er bemerkelsesverdig 

ettersom han aldri har vært 

plaget av ryggproblemer før. 

– Jeg sa til Krogstad at jeg ble nødt 

til å droppe forelesningene så lenge 

de ble holdt der. Han ble naturlig nok 

litt fortvilet over dette, og spurte 

klassen om flere hadde det på samme 

måten, fortsetter han. 

– Det var bare én person som 

kunne si at hun satt behagelig, sier 

Siren. 

Hun var ikke like plaget som 

Håvard, men innrømmer at ubehagelige 

sittestillinger gikk merkbart ut 

over konsentrasjonen. Forøvrig legger 

hun til at hun også fant noe positivt 

ved stolene. 

– De er veldig gode å ligge på, 

smiler hun. 

Skal forbedres 

Nina Tanche-Nilssen er brukerkoordinator 

for Realfagbygget. Hun 

har nylig vært på befaring i audi- 

toriene med stolprodusenten, og 

forteller at sistnevnte har foreslått 

flere konkrete tiltak for å bedre 

studentenes arbeidsforhold. 

– Avstanden mellom skrivebord og 

stolrygg er regulert av brannforskrifter 

og har med rømningsveier å gjøre. 

Dette kan vi ikke gjøre noe med, 

beklager Nilsen. 

– Produsenten har derimot 

foreslått å montere klosser mellom 

leddene for å hindre at festet for 

stolsetene bøyer seg. Seter som 

knekker er en følge av dette, og har 

vært et problem. De planlegger 

dessuten å skifte leddene slik at 

stolsetet tipper mindre oppover, 

fortsetter hun. 

Det siste vil gi grunnlag for en 

bedre sittestilling. 

Avtalen så langt går ut på at 

produsenten skal sende opp deler 

som skal monteres opp på fire seter 

og testes grundig. I løpet av nesten 

uke skal ting være klart. 

– Vi mener dette vil gi bedre 

arbeidsforhold for studentene, sier 

Nina Tanche-Nilssen.UD 

Nyheter 

11

Teknisk rot på Dragvoll 

Stadige feil og 

mangler ved det 

tekniske utstyret på 

Dragvoll gjør 

undervisningstilbudet 

dårligere. 

– Studentene blir 

skadelidende, tordner 

professor i historie, 

Steinar Imsen. 

AV ERLEND LANGELAND HAUGEN 

erlenhau@underdusken.no 

Auditorium I og X på Dragvoll 

har i hele vår og hittil i høst 

sééékapt irritasjon for foreleserne. 

Det tekniske utstyret 

har enten ikke vært tilgjengelig, 

eller ikke fungert 

tilfredsstillende. Samtidig er 

auditoriene plaget av rot og 

uorden. 

– Kritt mangler, lamper i 

prosjektørene har ikke fungert, 

utstyr som bestilles kommer 

ikke og mikrofoner har vært i 

ustand, forteller professor og 

undervisningsleder Ingar 

Kaldal ved Historisk Institutt. 

– Som undervisningsleder 

er det gjerne meg foreleserne 

kommer til når det oppstår 

problemer, fortsetter han. 

Han sier at det stadig 

kommer klager, og at mange 

forelesere er frustrerte over 

dårlig vedlikehold på audi- 

Lover bot og bedring 

Teknisk Avdeling forteller 

at de jobber hardt med å 

utbedre auditoriene på 

Dragvoll. 

– Til nyttår skal alt være 

klart, lover Ella Sandvik. 

Teknisk avdeling er på saken, men 

lider under upraktiske arbeidstider. 

– Auditoriene er i bruk hele dagen, 

og vi kan bare arbeide der etter 

klokken åtte om kvelden, samt i 

helgene, forteller seksjonsleder Jan 

Sætherhaug ved Teknisk Avdeling. 

– Derfor tar det tid å få utstyret på 

plass og i stand, påpeker han. 

Han ser ikke på forsinkelsene som 

12 Nyheter 

toriene. Spesielt problemer 

med lyden har vært omfattende 

og gått ut over undervisningen. 

Tunghørte rammes 

hardt 

– Studenter som hører dårlig 

er helt avhengige av mikrofonsystemet, 

forteller universitetslektor 

Eiri Elvestad ved Institutt 

for sosiologi og statsvitenskap. 

– Mikrofonen kobles 

nemlig til en teleslynge som 

forsterker signalene slik at også 

tunghørte hører hva som blir 

forelest. Da må det være en 

selvfølge at den tekniske delen 

fungerer, fortsetter hun. 

Mangelfullt utstyr 

– Det er synd at Norges 

Teknisk-Naturvitenskapelige 

Universitet ikke har teknisk 

utstyr som fungerer brukbart, 

bemerker stipendiat Jørn 

Almberg ironisk. 

Han foreleser i auditorium 

I og har sett seg nødt til å 

justere undervisningsopplegget 

sitt. Auditoriet har manglet PC, 

videokanon, lydanlegg og 

mikrofon, utstyr som han ble 

lovet klart til semesterstart. 

– Utstyret på auditorium I 

begynner endelig å komme 

på plass nå, men det er ikke 

komplett, forteller han. 

Auditorium X er det verre 

med. Så langt er bare muligheten 

for å koble til utstyr 

tegn på at de har for lite å rutte med. 

– I prinsippet har vi nok ressurser, 

men arbeidsmengden kunne 

vært bedre rasjonalisert. Vi har nok 

mer arbeid enn det som trenger å 

være nødvendig, mener Sætherhaug. 

Ferdig til semesterstart 

Auditorium I skal nå være i 

orden, mens arbeidet i auditorium 

X vil bli fullført i løpet av de neste 

månedene. 

– Noen småjobber gjenstår, men 

etter planen skal alt være på plass 

og fungere til semesterstart i januar, 

forteller Ella Sandvik ved Driftssentralen. 

Hun legger til at auditoriene 

er fullt brukbare per dags 

tilstede. Forelesere som vil 

bruke PC og videokanon i 

undervisningen må selv ta med 

dette til hver forelesning. 

– Utstyret som er på plass 

er veldig bra, men i praksis 

ubrukelig fordi det fortsatt 

mangler noen elementer. 

Dessuten finnes det ikke 

kompetanse til å betjene det, 

sier Almberg. 

– Ingen bagatell 

Steinar Imsen er professor og 

instituttleder ved Historisk 

Institutt, og har forelest ved 

Dragvoll siden 1972. Han 

mener grunnen til at en del av 

problemene vedvarer kan 

skyldes uklarheter rundt 

ansvarsfordelingen mellom 

vaktmesterkontoret på Dragvoll 

og Teknisk Avdeling på 

Gløshaugen. 

– Før i tiden hadde vaktmesteren 

her på Dragvoll 

ansvaret for Dragvoll, mens 

de på Gløshaugen tok seg av 

Gløshaugen. Etter opprettelsen 

av NTNU har det vært mye rot. 

En av de viktigste oppgavene 

universitet har er å holde 

auditoriene i stand slik at det 

er mulig å forelese der, men 

dette virker det som om man 

ikke vet hvem som har 

ansvaret for, sukker Imsen. 

– Det er ingen bagatell når 

studentene blir skadelidendede, 

påpeker han.UD 

dato, selv om ikke alt utstyret er tilgjengelig 

ennå. 

– Det skal ikke være noe problem 

å holde forelesninger nå. Mikrofoner 

med teleslynge er på plass og skal 

fungere tilfredsstillende på begge 

auditoriene, fortsetter hun. 

Kursing kommer 

Flere forelesere har etterlyst 

kursing i det nye utstyret. Også her 

har Teknisk Avdeling planene klare. 

– De faste foreleserne har fått 

undervisning i det nye utstyret, men 

det kommer flere kurs utover høsten, 

forteller driftstekniker Tommy 

Braseth ved vaktmesterkontoret på 

Dragvoll. 

Illustrasjon: Christian Gilhuus 

– Fakultetene vil få beskjed om 

dette når den tid kommer, fortsetter 

han. 

Det finnes også forelesere som 

har reagert på at vaktmesterkontoret 

har innskrenket åpningstiden. Nå 

holder det stengt mellom klokken 

elleve og ett. Sætherhaug forteller 

at dette er fordi det hoper seg opp 

såpass mye arbeid i løpet av 

formiddagen at de ansatte trenger å 

stenge luka noen timer for å få gjort 

unna dette. 

Han legger til at vaktmester er 

tilgjengelig på personsøker og 

mobiltelefon også i dette tidsrommet 

dersom uhellet skulle være ute.UD 

Dragen flyr igjen! 

Legoklossene ligger strødd 

rundt i forelesningssalen. 

Professor Kjetill Østgaard 

har akkurat demonstrert 

hvilke krav som må være 

oppfylt for at det skal 

kunne finnes liv på andre 

planeter. 



Han er professor i bioteknologi ved 

NTNU. Broren, Erlend Østgaard, er 

professor ved Institutt for fysikk. 

Sammen foreleser de om utradisjonelle 

tema i faget exobiologi og kosmologi. 

– Faget skal gi en oppdatert 

innføring og oversikt over verdensrommet 

og dets potensielle innbyggere, 

forklarer professoren 

smilende. 

– Det eneste kravet vi stiller 

studentene er at de ikke er redde 

for det kjente… 

Fleip eller fakta ? 

– For å drive vitenskap på dette 

området er det viktig å skille mellom 

fantasi og virkelighet. Problemene 

oppstår allerede når en vil lage 

statistiske beregninger ut fra bare ett 

målepunkt, nemlig livet på jorda, 

fortsetter Østgaard. 

– Derfor er jorda selv den største 

forskningslaben vi har på dette 

området. Han definerer liv som et 

selv-opprettholdende kjemisk 

system med evne til evolusjon. Fra 

livet på jorda vet en at organismer 

kan tilpasse seg under ekstreme 

forhold. Foreløpig ser han ingen 

grunn til at det ikke skulle finnes 

slike system utenfor vår planet. 

– Det finnes uendelig mange 

muligheter for liv. 

– Selv om en tar utgangpunkt i 

at sannsynligheten for liv på en 

annen planet er uendelig liten, vil 

en få en sannsynlighet nærmere 

100% når en multipliserer dette med 

alle planetene som finnes, sier Kjetill 

Østgaard. 

– Personlig har jeg stor tro på 

overraskelser, ler han. 

SVEVENDE: I faget «exobiologi og kosmologi» prøver professor Kjetill Østgaard å overbevise 

studentene om at det kan finnes liv på andre planeter. (Foto: Carl Andrè Nørstebø) 

Er det noen der ute ? 

– Det mest spennende er at vi snart 

vil få vite sikkert, røper professoren. 

Det har lenge vært spekulert på om 

det finnes liv på Mars. Han er overbevist 

om at en om fem til ti år 

endelig vil ha prøver som kan gi oss 

sannheten. 

Østgaard forteller om teorier som 

går på at livet oppstod på Mars før 

det i det hele tatt var tegn til liv på 

jorda. Vitenskapelig forklarer han 

dette med at livsbetingelsene på 

Mars i utgangspunktet var bedre 

enn på vår blå planet. Mars ble 

fortere avkjølt, og den hadde også 

mindre meteorittregn. Under jordas 

utvikling gikk det forholdsvis kort tid 

mellom den kjemiske evolusjonen 

kom i gang til den biologiske 

begynte. Teorien går på at den 

biologiske evolusjonen må ha fått et 

dytt utenfra. Var det kanskje livet på 

Mars som satte igang prosessene på 

jorda? Da er det faktisk mulig at våre 

forfedre var Marsboere. 

Egen teori 

– Selv liker jeg best tanken på at hele 

universet ble skapt forrige torsdag, 

ler Østgaard frydefullt. 

– Kanskje er alle oppfatninger 

mennesket har programmert inn i oss 

av en eller annen slags skaper. Hele 

livet vårt er kanskje bare et lite 

ukesprosjekt, hvor alt vil være 

avsluttet innen neste helg? 

– Frem til da lar jeg dragen symbolisere 

alle oss som flyver fargerikt 

og høyt, men som lider samme 

skjebne: At vi kanskje ikke finnes. 

Kjetill Østgaard er i hvert fall 

ikke redd for å leke med tankene. 

På det faglige nivået holder han seg 

likevel strengt til fakta. 

Kurset tar for seg både kjemi, 

fysikk, informasjonsteknologi, psyk- 

ologi og religionshistorie for å gi en 

bred innfallsvinkel på saken. 

– Har du ellers noe å si om NTNUs 

syn på faget ditt? 

– Det er viktig at et universitet er 

åpent for nysgjerrighet. Det er nemlig 

nysgjerrigheten som er drivkraften 

i all intellektuell aktivitet. På dette 

planet svikter NTNU fullstendig. 

Universitetet må utdanne generasjoner 

for fremtiden! Da må en 

være åpnere for nye ideer og tanker, 

mener Kjetill Østgaard.UD 

«Selv om en tar 

utgangspunkt i at 

sannsynligheten for liv på 

en annen planet er 

uendelig liten, vil en få en 

sannsynlighet på nærmere 

100% når en multipliserer 

dette med alle planetene 

som finnes.» 

Kjetill Østgaard, professor i 

bioteknologi 

Nyheter 

13

Nytt fra 

provinsen 

Gratis forelesere 

Hovedfagsstudenter ved Idéhistorie vil nå 

orelese gratis for å sikre seg undervisningserfaring. 

- Vi mener det er en svakhet ved faget at 

hovedfagsstudenter ikke blir brukt som en 

essurs. Derfor håper vi å få igang en 

orelesningsrekke holdt av hovedfagsstudenter, 

sier hovedfagsstudent Truls Petersen. Dette er 

et alternativ når hovedfagsstudentene med den 

nye seminarordningen har mistet sjansen til å 

undervise. Tanken er at hovedfagsstudenter 

som er interesserte får en dobbeltime hver til 

å snakke om den tenkeren hun eller han har 

arbeidet mest med, sier hovedfagsstudent Truls 

Petersen. 

Universitas 

ngen nattklubb 

Kvarteret har fått nei på sin søknad om å bli 

nattklubb. Hulen får derimot beholde sin 

nattklubbstatus i fire nye år. Klubben på NHH 

søkte ikke. 

Bergen kommune bestemte fredag 15. 

september hvilke utesteder som får nattklubbstatus. 

De nye bevilgningene gjelder for fire år. 

–Vi har ingen problemer med å ikke være 

nattklubb. Vi er ikke spesielt triste, sier leder 

kvarterstyret Heidi Sund. 

Studvest 

Slem lånekasse 

– Lånekassen driver et korstog mot studentene 

når de går ut i media som om alle 

studenter var svindlere, mener studentparlamentleder 

Jon Evang. Nå offentliggjør 

Lånekassen at studenter snyter for 40 millioner 

kroner. 

Universitas 

Student uten artium 

Du trenger ikke artium for å studere. I slutten 

av september starter et kurs i arbeids- og 

organisasjonspsykologi på Folke-universitetet 

Stavanger og Haugesund. Foreleserne 

kommer fra Universitetet i Bergen. Kurset vil 

være åpent for alle, også studenter uten 

ormell kompetanse. Består deltakerne 

eksamen, står de fritt til å gå videre til andre 

universitetsfag. 

Studvest 

Kollegiet avventer Mjøs 

3. oktober skal Kollegiet vedta sin 

endelige uttalelse til Mjøs-utvalgets 

innstilling til høyere utdanning. 

AV OVE STAPNES 

stapnes@underdusken.no 

Foreløpig har få kollegierepresentanter gitt uttrykk 

for sine holdninger til sentrale spørsmål i 

rapporten. Under den første debatten om 

innstillingen 20. september var det kun Trond 

Andresen som skilte seg ut med markerte 

synspunkter. Han var sterkt i mot å gjøre 

universitetene til «pølseboder for næringsrettet 

oppdragsforskning». 

Avventende 

De fleste medlemmene av Kollegiet var 

avventende inntil høringsuttalelsene fra de 

forskjellige institusjonene innad i universitetsstrukturen 

foreligger. De vitenskapelig ansatte i 

Kollegiet pekte imidlertid på at man også i 

framtiden må prioritere universitetes grunnleggende 

oppgaver, nemlig forskning og 

[Idé/Start] starter opp 

28. september begynner Start NTNU 

kurset for deg som har en gründer i 

magen. 

AV OVE STAPNES 

stapnes@underdusken.no 

[Idé/Start] er navnet på et tilbud fra Start NTNU 

hvor studenter fristes med fire forelesninger i 

tillegg til tre-fire workshops. Foreleserne kommer 

fra Stig og Stein Idélaboratorium, Arthur Andersen 

og Televenture, og vil fortelle om hva investorene 

krever. Samtidig vil de gi deg et innblikk i 

undervisning. Det syntes å være enighet om en 

større grad av frihet og selvstyre hos universitetene. 

Et sentralt punkt i Mjøs-rapporten er 

hvilken selskapsform som er den beste for 

universitetene. På dette punket var imidlertid 

kollegiemedlemmenes oppfatninger foreløpig 

sprikende. 

Ja til samskipnadene 

I Studenttingets (STi) høringsuttalelse heter det 

at man først må øke kvaliteten i norsk forskning 

før det kan bli snakk om å opprette nye 

universiteter. STi frykter forskningsmidlene vil bli 

spredt utover et større område, noe som kan 

forringe forskningskvaliteten. Studenttinget ønsker 

også at samskipnadene knytter seg tettere opp 

mot undervisningsinstitusjonene, siden dette kan 

bedre det helhetlige læringsmiljøet. De stiller seg 

positive til en ny gradsstruktur i høyere utdanning, 

under forutsetning at friheten til å videreutdanne 

seg utover den normerte 3+2 studietiden, 

opprettholdes. 

Kollegiet skal vedta sin endelige 

høringsuttalelse til Mjøs-utvalgets rapport på et 

ekstraordinært møte tirsdag 3. oktober.UD 

hvordan risikokapitalistene tenker når de 

investerer i prosjekter. 

– I workshopene vil man jobbe i et tverrfaglig 

team med én av tre forskjellige forretningsidéer. 

I løpet av den korte tiden man har til rådighet 

skal man forklare idéen, belyse markedet, legge 

en strategi og lage en presentasjon av konseptet, 

sier Thale C. Holter, PR-ansvarlig for Start 

NTNU. 

[Idé/Start] har vært arrangert en gang 

tidligere, da under navnet Forretningsplan 

Simulator. Kurset avsluttes med utdeling av 

diplom og premiering av gruppen som leverer 

beste utkast til forretningsplan.UD 

Døvetolker aksjonerte Web-oppmelding en fiasko 

Døvetolkene ved HiST la torsdag 14. 

september ned arbeidet i protest mot 

at de ikke får fast stilling ved avdeling 

for lærer- og tegnspråkutdanning 

(ALT). De jobber per i dag på årsbasis, 

noe de mener er lite hensiktsmessig 

både for studenter og lærere. 

Døvetolkene har forfattet et brev til 

KUF med ønske om økt støtte til HiST, 

slik at de kan ansette lærere med faste 

stillinger. Dersom dette ikke følges 

opp, vil tolkene sette i verk ytterligere 

aksjoner. Dette kan gå utover 

eksamensavviklingen for døve studenter 

til våren. 

NTNU lovte i forelesningskatalogen 

en web-basert 

eksamensoppmelding via 

NTNUs intranett, StudWeb. 

Mange studenter har prøvd 

å finne fram til denne oppmeldingssiden, 

uten å 

lykkes. Dagfinn Refseth, 

seksjonssjef ved Studentservice 

Dragvoll, bekrefter 

overfor Under Dusken at 

det ikke blir noe StudWeboppmelding 

dette semesteret. 

– StudWeb eksisterer, 

men vi har dessverre møtt 

noen tekniske problemer 

som har forsinket prosessen, 

slik at vi fremdeles 

befinner oss i en testfase. 

Derfor er det fremdeles 

terminalene som må 

brukes. Vi vil derfor ikke gå 

ut offentlig med dette 

tilbudet før det virker som 

det skal, sier Refseth, som 

lover å komme med 

skikkelig informasjon når 

systemet er ferdig til å tas 

i bruk. 

I travleste hva-skal-jeg-ha-på-meg-i-kveld-tid fredag 

ettermiddag møttes bystyrerepresentant og nestleder i Sør- 

Trøndelag AUF, Erlend Moen, og bystyrerepresentant og 

fylkessekretær i Sør-Trøndelag FpU, Kristian Haug, for å 

diskutere studentpolitikk, framtidige regjeringer og 

Øystein Hedstrøm. Under Dusken overvar seansen fra 

dype chesterfields på Cafè Dr. Livingstone. 

Politisk kvarter 

Om det skyldes falsk 

beskjedenhet eller politisk 

teft; ifølge Kristian (FpU) 

heter ikke Norges neste 

statsminister Carl I. Hagen. 

Og Erlend (AUF) vil heller 

ikke påstå at Jens 

Stoltenberg sitter som 

statsminister etter valget 

neste år. 

GUNN KARI HEGVIK 

hegvik@underdusken.no 

Kristian tror velgerne vil stemme FrP 

fordi de andre partiene ikke snakker 

om enkeltsaker som opptar folk. Da 

hjelper det ikke mye at Erlend fra AUF 

bare snakker om den velferdsstaten 

Arbeiderpartiet bygde opp i forrige 

århundre. 

FpU vil bygge studentboliger i 

marka, slik at du må belage deg på 

flere ublide møter med TT på din lange 

vei til campus. Gjøre om stipendet ditt 

til lån hvis du ikke gjennomfører 

studiet ditt på normert tid, og 

stykkprisfinansiere deg slik at 

universitetet får deg raskt og effektivt 

gjennom. Inn og ut. AUF mener ikke 

at du trenger flislagt bad og fin hybel. 

Poenget er tross alt tak over hodet. 

Vi skal nemlig bo som de som 

bygde landet under Gerhardsen. 

Bygge og bo. Men alle skal få penger 

til utdanning, selv om Erlend ikke 

øyner noen umiddelbar sjanse for 

høynet stipendandel fra Stoltenberg. 

Målet er ihvertfall at du skal slippe å 

gjøre som ham, jobbe på en bar på 

Bakklandet, drikke kaffe, jobbe, drikke 

kaffe, for så å gå direkte på forelesning, 

der du selvsagt må drikke mer kaffe, 

samtidig som du har vondt i ryggen. 

– Allment gode, sier Erlend om 

studiefinansieringen. 

– Lønnsomt på skatten senere, sier 

Kristian. 

Bistandsminister Vidar 

Kleppe? 

Ungdomspolitikere er vanlige mennesker. 

De glir inn i de fleste myter 

både om studenter og politikere. For 

her sitter Erlend, lærer og student, 

kledd pedagogisk avslappet, og 

kanskje ligner han litt på Marthe 

Gerhardsen? Samme sak med Kristian. 

Skiller seg ikke vesentlig ut fra andre 

diplomstudenter, korrekt antrukket 

og med passe avstand til forgjengere 

KJØR DEBATT: AUFs Erlend Moen (til venstre)) og Kristian Haug (FpU) er enige 

om at de er uenige, det er alt. Kanskje ikke så overraskende. (Foto: Siv Dolmen) 

som Paal Atle Skjervengen og Tor 

Mikkel Wara. Du husker kanskje 

tilbake til tidlig 90-tallet? 

Ingen av dem liker Vidar Kleppe. 

Erlend tror riktignok at vi risikerer 

Kleppe som bistandsminister om et års 

tid, men dette avviser Kristian. Selvsagt 

med rot i internt FrP-sladder. Krefter 

vil ha dem ut, Hedstrøm og Kleppe 

får snart problemer. Carl I. Hagen 

derimot, mener Kristian, han har 

kontakt med folket, ser hva som rører 

seg og tar saken. Som da Kursk gikk 

ned og han lovet penger til 

atomsikkerhet i nord. Stikk i strid 

med eget program og tidligere 

uttalelser 

– Populisme, sier Erlend. 

Kristian sier ingenting. 

Ting i tida 

Arbeiderpartiet skal nå ta ting i tida. 

Akkurat som Gerhardsen gjorde i sin 

storhetstid. 

– Det er ikke populisme, hevder 

Erlend. 

– For eksempel å forenkle byråkratiet. 

Ting er tungrodd i Arbeiderpartiet, 

fortsetter han. Selverkjennelsen 

tar ingen slutt. Først fornektes Kleppe 

og Hedstrøm, nå er Arbeiderpartiet 

tungrodd. 

– Poenget er, sier Erlend, og fortsetter 

på innpust: 

– Man må bygge, ikke sjonglere. 

Man må videreføre og forbedre, ikke 

dele ut 100 milliarder i skatte- og 

avgiftslettelser. 

Erlend retter brodden til høyre, 

men får det vanlige svaret fra Norges, 

,ifølge meningsmålingene, største parti: 

– Man må ta tak i skjevheter i 

samfunnet, svarer Kristian. 

– Folk forstår ikke at verdens 

rikeste land ikke har bedre helsevesen 

og billigere bensin. Derfor stemmer 

folk på FrP. 

– Ja, vi har vært for uklare, 

repliserer Erlend. 

– Men velferdsstaten og slike ting; 

det er kjedelig, men nødvendig 

politikk. Etter neste høst kan det også 

bli slutt på at utenlandske professorer 

på statsvitenskap håner svake norske 

regjeringer. For selv om vi må tilbake 

til tidlig på 80-tallet og Willoch for å 

finne en norsk flertallsregjering, synes 

verken Erlend eller Kristian det er 

dristig å spå den første norske på 15 

år. 

– Tror ikke Hagen blir sjef, sier 

Kristian. 

– Nei, men det spørs om Jens får 

sitte, svarer Erlend.UD 

Nyheter 

15

09 

09 

09 

10 

10 

10 

10 

16 Nyheter 

Aktivistkalenderen 

Politisk ukorrekt og lite opplyst? Under 

Dusken hjelper deg til de riktige stedene: 

Excenteraften: «Det absurde universet» « Det er 

absurd å si at noe er absurd» sa Beckett. Hva som 

egentlig menes med «det absurde» blir i dag tatt opp 

til diskusjon. Innleder er Finn Tveito. Samfundet/Knaus 

kl. 19.00 

Teknologikafé: «Storebrors store ører - paranoia 

i cyberspace?» Debatt på Samfundet. Innlederne er 

blant annet forfatter Trond Øgrim, journalisten Morten 

Strøksnes fra Morgenbladet, og amanuensis Sigmund 

Hov Moen fra Polyteknisk Høgskole i Oslo. 

Samfundet/Klubben kl. 19.00 

Festmøte: «Hurra! 90 år» 1. oktober er Studentersamfundet 

90 år. Bursdagen feires med fest, taler, 

ballonger, kunstneriske innslag og gjensyn med UKA- 

99. Festtale vil bli holdt av Rita Westvik, og har fått 

navnet «Skisser til livsfilosofi på randen av et nytt 

årtusen». Det vil også bli tilbakeblikk ved Odd Einar 

Dørum. Samfundet/Storsalen fra 18.30 

Ekstra kollegiemøte Kollegiet møtes for å formulere 

den endelige høringsuttalelsen til Mjøsutvalget. Blir 

det eksternt flertall i de nye universitetsstyrene? Og 

hvem skal ha kontroll på pengesekken, NTNU eller 

departementet? Hvis du vil vite hva NTNU mener om 

saken bør du møte opp på Hovedbygget/Gløshaugen 

fra kl. 10.00 

Statsbudsjettet legges frem Jens, Karl-Eirik og 

resten av gjengen kommer i dag med sitt forslag for 

hvem som skal få penger i Norge neste år. Sjansen 

for økt studiestipend er om lag 0,1 promille, men det 

er all grunn til å stå på barrikadene. 

«Industriell økologi og kretsløpssamfunnet - 

visjon eller virkelighet?» Lørdagsuniversitetet 

arrangerer foredrag av professor Helge Brattebø. 

Industriell økologi er et nytt konsept som griper 

sterkt om seg internasjonalt. Brattebø vil forklare 

nærmere hva som ligger i begrepet, og hvordan dette 

kan få betydning for fremtidens kretsløpssamfunn. 

Suhmhuset kl. 10.15 

Lørdagsmøte: «Burmas tapte generasjon» Møtet 

om Burma har fått undertittelen «Et land uten studenter 

- et land uten fremtid». Denne kvelden vil sette fokus 

på Burma-studentenes kamp mot terror, vold, fengsling 

og drap. 

Innlederne er John Einar Sandvand fra Aftenposten, 

og Ronny Hansen fra Worldview Rights. Møtet blir 

arrangert i samarbeid med ISFiT-01. 

Samfundet/Storsalen fra kl. 19.00 

Bruk Aktivistkalenderen aktivist@underdusken.no til 

å spre informasjon om spennende foredrag, møter, 

seminarer, utstillinger, aksjoner eller andre aktuelle 

aktiviteter. 

FOKUS PÅ BISTAND 

MØTE OM IRAK 

Åpner nytt kaféprosjekt 

Er du interessert i nord-sørdebatten, 

er Café Nordsør stedet 

for deg. 19. oktober kommer 

bistandsministeren for å åpne 

kaféen. 

AV SÆBA BAJOGHLI 

bajoghli@underdusken.no 

Hovedfagsstudenten Noralv Pedersen er 

koordinator for de to Café Nordsørarrangementene 

som finner sted på Samfundet 

i høst. Sammen med ni andre studenter 

skal han skape diskusjon rundt bistandsspørsmål, 

og Pedersen oppfordrer alle til å 

ta turen innom. 

– I dagens komplekse bistandsarbeid må 

ulike fagretninger samarbeide. På den måten 

står NTNU i en særstilling, ettersom 

universitetet har studenter som studerer alt 

fra samfunnsvitenskap og psykologi til 

medisin og teknologi, opplyser han. 

Målet er å samle studenter og fagpersoner 

som kan belyse temaet bistandsarbeid ut i 

fra sine ulike perspektiver. 

Servering og debatt 

Det er utviklingsminister Anne Kristin 

Sydnes som skal stå for den offisielle åpningen 

den 19. oktober. Temaet på åpningskvelden 

er «Sanksjoner - en effektiv strategi?». I den 

anledning kommer også Henrik Thune fra 

Norsk utenrikspolitisk institutt som har forsket 

mye på internasjonale sanksjoner. 

Åpningskvelden er høyst aktuell ettersom 

Norge i midten av oktober får vite om landet 

blir medlem av Sikkerhetsrådet. Hvis Norge 

blir medlem, må landet ta stilling til de mange 

sanksjonene som FN har ansvaret for. 

– Målet med Café Nordsør er å gi folk en 

innholdsrik debatt. Vi skal ha friske og 

kunnskapsrike innledere, og jeg håper folk 

får en følelse av at de er klokere når de går 

enn da de kom, avslutter Noralv Pedersen.UD 

INITIATIVTAKER: Koordinator og en av 

initiativtakerne til Café Nordsør, Noralv 

Pedersen, ser frem til å åpne kaféen den 19. 

oktober. (Foto: Siv Dolmen) 

Sanksjoner og diktatur 

Tirsdag 26. september 

arrangerer Palestina-komiteen 

et åpent møte om situasjonen i 

Irak. Møtet skal fokusere på 

hvilke konsekvenser 

sanksjonene har for 

sivilbefolkningen i landet. 



Fritz Nilsen og Per Børdal er hovedinnledere 

på møtet som har fått tittelen «Ti år med 

sanksjoner – FNs folkemord i Irak?» Nilsen 

var tidligere NRK-korrespondent i Midt- 

Østen. Han er sterkt kritisk til at landet som 

utdeler fredspris og opprettet Verdikommisjonen 

støtter folkemordet i Midt- 

Østen. Børdal er overlege på Rikshospitalet, 

og var deltaker i «Norsk helsedelegasjon til 

Irak 1999.» Palestina-komiteen ønsker å 

vise hvilke følger sanksjonene mot Saddam 

Hussein har for sivilbefolkningen i landet. 

Kaotiske tilstander 

Etter Iraks invasjon av Kuwait sommeren 

1990, har FN og USA i håp om å svekke 

diktatoren drevet sanksjoner mot landet. 

Siden den gang er Iraks budsjetter for 

vedlikehold redusert med nitti prosent, 

samtidig som folketallet har steget fra 14 

til 24 millioner. Dette fører følgelig til 

store lidelser for sivilbefolkningen i 

landet. 

– «Iraks helsevesen er i ruiner», melder 

Den internasjonale Røde-Kors komiteen, 

ICRC. Generelt har Irak i løpet av de siste 

ti årene gått fra relativ velstand til 

omfattende fattigdom. Samtidig lever 

presidenten og menneskene rundt ham 

i luksus. 

Etter ni år med sanksjoner er landet i 

ferd med å falle helt sammen. I en rapport 

fra verdens helseorganisasjon heter det 

at flertallet i landet lever på tilnærmet 

sultediett, og barnedødeligheten er den 

høyeste i verden. 

Møtet vil bli holdt i Trondheim 

folkebibliotek, Rådhussalen kl. 18.30.UD 

KRONIKK 

Ole Petter Wullum 

I forbindelse med Under Duskens tema om estetikk skriver 

industridesigner Ole Petter Wullum om estetikk som kulturelt betinget 

identitetsskaper. «Gjennom vårt forbruk dekker vi våre behov, men 

markerer samtidig vårt jeg gjennom det iøynefallende forbruk», skriver 

Wullum, som er førsteamanuensis ved Institutt for produktdesign, NTNU. 

Når det stygge blir pent 

KULTURDEPARTEMENTET presenterte i 1992 et 

handlingsprogram for estetisk kvalitet og miljø. Det 

var da bred politisk enighet om at den estetiske 

kvaliteten i de offentlige omgivelsene måtte bedres. 

Dette resulterte blant annet i opprettelsen av Norsk 

Form, et nasjonalt senter for design, arkitektur og 

bygningsmiljø. Med en politisk vilje til å etablere 

temaet i den offentlige debatt, var ikke lenger 

begrepet kun noe mindre interessegrupper 

beskjeftiget seg med. Men hva inneholder dette 

begrepet som hyppig blir benyttet i debatter 

omkring bensinstasjoner og tettsteder? 

Begrepet estetikk har en gresk opprinnelse. 

«Sammenhengen mellom en 

vares pris og dens appell som 

markør påvirker 

fortolkningen av det estetiske 

uttrykket.» 

Fornemmelsene som ble knyttet til det sanselige 

og det kulturelle ble beskrevet og forklart under 

dette begrepet. Senere fikk begrepet etiketten 

«vitenskapen om det skjønne». Dette er ennå den 

utbredte betydningen av begrepet, men er estetikk 

da ensbetydende med begrepet pent? Jeg vil ikke 

gå inn på en filosofisk diskusjon, men avgrense 

problemstillingen til hva mange kobler begrepet 

til, nemlig kunst, arkitektur og design. 

SKAL VI FORSTÅ estetikkens opprinnelige 

definisjon - fornemmelser som er knyttet til det 

sanselige og det kulturelle - bør vi se nærmere på 

de to bestanddelene definisjonen består av. Det 

sanselige relateres direkte til menneskets sanser og 

det sansbare. Det vi ser, hører, føler, lukter og 

smaker berøres derfor av begrepet. Estetikken 

knyttes ofte opp mot våre sterkeste sanser synet 

og hørselen. Det betyr ikke at de øvrige sanseinntrykk 

er mindre viktige. Alle våre sanseinntrykk 

registreres, fortolkes og frembringer en reaksjon, 

en følelse. Sanseinntrykkets fortolkning knyttes i 

høy grad til definisjonens andre bestanddel: det 

kulturelle. Herunder er det uenighet om hvor stor 

grad fortolkningen er et resultat av arv eller miljø. 

Her er det ikke en diskusjon om enten eller, men 

hvor mye av hver bestanddel som påvirker. Det 

man vet er at ulike kulturer fortolker et inntrykk 

ulikt. Sanseinntrykket vil derfor fortolkes på 

bakgrunn av personens kulturelle kontekst. I denne 

sammenheng er det interessant å diskutere begreper 

som stygt og pent. Disse vil i denne sammenhengen 

være prisgitt den kulturelle kontekst. 

I LYS AV OVENNEVNTE definisjoner blir det da 

en håpløs oppgave å leve opp til begrepet estetikk 

SMIL: Stolen «Smile» er forsøket på å forene den «folkelige smaks» tendens til å søke mot de 

figurative med esteters hang til det nonfigurative og velproposjonerte. 

som «vitenskapen om det skjønne». Definisjonen 

av «det skjønne» vil variere avhengig av hvilken 

kulturell kontekst man betrakter dette fra. Estetikken 

betegner i denne sammenhengen ikke kun en «det 

pene», estetikk omhandler i like stor grad «det 

stygge». Estetikken kan kanskje derfor beskrives som 

«sansenes språk». For å kunne forutsi reaksjoner 

og følelser på det estetiske uttrykket, må man bygge 

dette på innsikt i fortolkningens kulturelle kontekst. 

En kulturell kontekst vil derfor inneholde ulike 

estetiske koder som man bygger fortolkningene på. 

Det finnes mange tydelige og klare eksempler på 

ulik kulturell kontekst. Alt fra større geografiske 

inndelinger, som befolkningsgrupper, til mindre 

grupperinger som danseband, snowboard-miljøer 

og arkitekter. Alle har ulike «kjøreregler» for pent 

og stygt som gjelder internt for «gruppen». 

Arkitektens sorte uniform, som «toppes» med en 

sort alpelue, er en innarbeidet kleskode, som 

uttrykker tilhørighet til sin gruppe. 

Et godt eksempel på estetikkens betydning ble 

«Kua var det mest rasjonelle 

trekkdyret, men en 

arbeidende hest med 

spenstige muskler så 

vakkert ut.» 

godt beskrevet av Preben Munthe: Valg av trekkraft 

i landbruket i forrige århundre, her man virkelig 

skulle tro at aktørene valgte ut fra rasjonelle fakta, 

kalkulert trekkraft i forhold til type utført 

Nyheter 

→ 

17

arbeid. Bøndenes valg var hesten. Var dette 

ogisk valg? Hesten kostet mer enn man fikk 

v den. Kyr hadde alle nok av. Hvorfor ikke 

nne kua for plogen? Det ble bevist av en kjent 

aløkonom at kua var det mest rasjonelle 

et til denne oppgaven. Så hvorfor ville ikke 

dene høre på disse gode rådene? På grunn 

utseendet selvfølgelig! En arbeidende hest 

spenstige muskler, foran plogen, så vakkert 

Bondens arbeidsredskap utstrålte grasiøst 

rskudd og kraft. Historien er ikke så mye 

ndret, der dagens bonde kjører rundt i sin 

ari-røde traktor. 

t annet eksempel er «Det iøynefallende 

ruksmønster». For å tilkjennegi sin posisjon 

ine holdninger overfor omverdenen, benytter 

seg av markerende forbruk. Forbruket dekker 

for seg et behov, men har en annen funksjon: 

gnalisere hvem man er. Sammenhengen 

om en vares pris og dens appell som markør 

er også indirekte inn og påvirker vår 

olkning av det estetiske uttrykket. I tidligere 

r kunne man for eksempel signalisere dette 

nnom størrelsen på bondegården, jordene og 

ll hester man hadde. I dag er vår verdiskapning 

usynlig. Vi har flyttet mye av signalbruken 

r på vårt forbruk. Noe dyrt kan være 

ekkende nettopp fordi det er dyrt. Dette blir 

t aspekt i diskusjonen omkring smak, og synet 

hva som er stygt og pent. Det vi ser her er 

ens estetiske uttrykk som markør for å 

alisere tilhørighet, samt varens kulturelle 

tekst, som består av salgskanal, prissjikt og 

videre som forsterker og understreker vårt 

rykk av varen. Man fortolker derved ikke 

ns estetikk isolert, men setter den i lys av dens 

menheng. 

HUMORISTISK BOKSÅPNER i transparent plast 

ss ulikt inntrykk i henholdsvis en Alessi/Norway 

gn-kontekst eller en Nille-kontekst. Vårt 

ruksmønster og vårt selvbilde henger nøye 

men! Estetikken blir i denne sammenheng 

titetsskapende, der vi gjennom vårt forbruk 

følgelig dekker våre behov, men samtidig 

kerer vårt jeg gjennom det iøynefallende 

ruk. Her kommer estetikkens opprinnelige 

nisjon klart frem. Det sansbare sett i lys av det 

urelle uttrykker en mening som frembringer en 

sjon, basert på emosjonelle (subjektiv, personengig), 

kognitive (egen erfaring, -kultur), 

lektuelle (logiske forståelse) og psyko-fysioke 

(fysiske persepsjonsterskel, psykiske tilstand) 

orer. 

situasjoner der man står overfor valg forekes 

det estetiske uttrykk som harmoniserer mest 

ens fortolkning av hva som er «pent», eller 

ket budskap man vil signalisere til omgivelsene 

ens valg. Dette forklarer kanskje estetikkens 

nde tilstedeværelse det siste tiåret. Valgene blir 

, og «listen» over kriterier som ligger til grunn 

valget øker i takt med dette. Et estetisk riktig 

ykk er blitt en selvfølge. Noe annet medfører 

velgelse. 

å når man i byggekunsten/arkitekturen snakker 

ilpasning av bygget til omgivelsene, vil man på 

me måte kunne snakke om det estetiske utkets 

harmonisering/tilpasning til aktuell 

ekst. Som kunstner, arkitekt, designer, produktkler 

eller lignende, baseres ofte behandlingen 

en estetiske dimensjon i stor grad på såkalte 

ulte kunnskapsstrukturer». Balansegangen 

om håndgripelig informasjon og skjult erfaring 

avgjørende for resultatet. Problemstillinger 

dt estetikk involverer følelser og evne til empati, 

som gjør det vanskelig å definere. Man kan 

pe gi svaret på hva som er stygt og hva som er 

, men vi kan jo diskutere det...! 

18 Kronikk 

MENINGER 

Engasjert, provosert eller indignert? Send 

leserbrev til meninger@underdusken.no. Vi 

forbeholder oss retten til å forkorte og redigere. 

Umoralske studenter og 

Lånekassas ondskap 

De siste par månedene har Lånekassa stadig 

operert i mediebildet. Årsaken er de omfattende 

undersøkelsene om studentenes forhold til 

regelverket som viser at en forholdsvis stor andel 

av studentene oppgir gale opplysninger når de 

søker studiestøtte, og dermed får utbetalt mer enn 

de har krav på. Én av fem studenter tjente mer 

enn inntektsgrensa i 1998, men bare 15 prosent av 

disse oppga dette til Lånekassa. I tillegg viser 

ferske tall at 6,5 prosent av de som har vært med i 

bokontrollen ikke har tilfredsstillende 

dokumentasjon på at de er borteboere og dermed 

har krav på bostøtte. Lånekassa oppgir at de taper 

rundt 40 millioner kroner årlig på urettmessig 

tildelt borteboerstipend. 

Har studentene mistet all moral? Er vi så 

dumme at vi ikke forstår Lånekassas forskrifter? 

Eller er Lånekassa et ondskapens høysete som gjør 

alt de kan for å ødelegge for og sverte studentene? 

Burde ikke Lånekassa være vår trøst, vår hjelp og 

vår klippe i den vanskelige økonomiske 

situasjonen de fleste studenter befinner seg i? 

Nei. Ja og nei. Nei og ja. Jo. 

Lånekassas forskrifter er til tider håpløse å 

forstå. De har en innviklet oppbygging og er 

kronglete formulert. Til og med Lånekassas egne 

saksbehandlere har problemer. At studentene uten 

vilje bryter disse, skjer til stadighet. Blant annet tror 

mange at inntektsgrensa går på nettolønn, ikke 

brutto, hvilket i og for seg er logisk; hvorfor skal vi 

trekkes i stipend for penger vi ikke får? Arbeid 

utenom semesteret regnes vel ikke med? Nei, det 

gjør det ikke, men Lånekassa har en definisjon av 

semesteret som ikke stemmer overens med mange 

studenters hverdag. Når en student er ferdig med 

sin eksamen i slutten av november, tenker 

vedkommende at semesteret er slutt; jeg kan 

jobbe. Men Lånekassas semester varer helt til 15. 

januar, og åpner derfor ikke for ekstra jobbing i 

juleferien. Det er med andre ord et til tider stort 

sprik mellom forskriftene og studentenes intuitive 

forståelse av hvordan reglene burde være. Kanskje 

er dette et tegn på at Lånekassa ikke tar 

informasjonsarbeidet sitt alvorlig nok, kanskje er 

ikke regelverket tilpasset studentene som gruppe, 

kanskje er studentene sløve som ikke gidder å 

sjekke hvilke regler som faktisk gjelder for tildeling 

av stipend og lån. Høyst sannsynlig er det en 

kombinasjon av disse faktorene. Derimot er det 

meget lett å se at du må bo borte fra dine foreldre, 

eller i det minste ha egen husholdning for å ha 

krav på borteboerstipend. Dette kommer helt klart 

fram av både forskrifter og søknadsskjema, og det 

er nærmest umulig å misforstå. 

Studentenes tvilsomme moral kan forklares og 

delvis unnskyldes med dårlig studiefinansiering. 

Inntektsgrensa har nettopp økt fra 3550 kroner i 

måneden til 5000 kroner i måneden. 

Undersøkelsen om overskridelsene skjedde på 

grunnlag av likninger for 1998 og den daværende 

inntektsgrensa. Resultatet blir neppe det samme 

for undervisningsåret 2000-2001, og konklusjonen 

blir at inntektsgrensa var for lav. Hvorfor kunne så 

ikke studentene jobbet mer, men samtidig sagt fra 

til Lånekassa istedenfor å lyve? En enslig 

borteboende student får maksimalt utbetalt 67 550 

kroner i året i lån og stipend. Som de fleste nå 

begynner å forstå, er dette alt for lite til å leve på. 

En student hadde i 1998 et gjennomsnittlig forbruk 

på 110 000 kroner, og mest sannsynlig mer i dag. 

Det betyr at studenten er nødt til å jobbe ved 

siden av studiene, og hun er nødt til å jobbe mye. 

Når Lånekassas inntektsgrense overskrides, vil 60 

øre av hver brutto krone hun tjener over denne 

summen, trekkes fra studiestøtten. I tillegg trekkes 

gjerne 28 øre i skatt. Og studenten får til slutt 

utbetalt 12 prosent av sin bruttolønn. Resultatet 

blir at hun må jobbe desto mer, og dette går 

selvsagt utover studieprogresjonen (det er en 

grunn til at studentene ikke leser mer enn 30 timer 

i uka i gjennomsnitt). Studenten trenger pengene, 

synes studiefinansieringen stinker, og mener 

dermed at Lånekassa kan takke seg selv for at hun 

snylter på dem. Studiestøtten her i landet ligger 

under EUs fattigdomsgrense, og den er 20 000 

kroner lavere enn minstepensjonen her i landet. Er 

det studenten som er umoralsk, eller er det 

umoralsk å kreve at hun skal leve på så lite? 

Lånekassa har hatt en ensidig negativ 

fokusering på studentenes juks mot regelverket de 

siste par månedene. Fra studentene har dette blitt 

sett på som et korstog mot dem, og en dårlig 

utnyttelse av både energi og penger. Lånekassas 

rolle er å hjelpe studentene, ikke å kjeppjage dem. 

Lånekassa er et forvaltningsorgan med en viss 

mengde penger å dele ut, og disse skal fordeles 

etter visse regler. Reglene blir ikke vedtatt av 

Lånekassa selv, men blir pålagt dem av Kirke-, 

utdannings- og forskningsdepartementet. 

Lånekassa må dermed følge ordre uansett om de 

liker det eller ikke. Er det ikke da mot 

departementet og den politiske ledelse skytset bør 

rettes? Forskriftene skal følges. Det skjer ikke i stor 

nok grad i dag. For å få studentene til å sperre 

øynene opp og legge merke til hva som ikke er 

lov, har Lånekassa nå satset på å bruke media. Og 

det er meget sannsynlig at den siste tidens oppslag 

vil ha en preventiv effekt på studentenes juks. 

Lånekassa har allerede et dårlig ry blant 

studentene, og utspillene gjør ikke situasjonen 

bedre. Men den store stygge ulven er egentlig ikke 

så ille som den ser ut. De jobber blant annet for å 

få opp stipendandelen til 40 prosent (i første 

omgang) og for å heve kostnadsnormen. Dette er 

imidlertid ikke noe Lånekassa har gått ut med i 

særlig stor grad. De viser nærmest ingen 

opposisjon mot sine oppdragsgivere utad, og 

dermed blir departementets og Lånekassas 

meninger sammenfallende for de som står på 

utsiden. Hvis de virkelig ønsker å opprette et godt 

forhold til studentene, har de her en stor jobb å 

gjøre. 

Marte Jørgensen, studentsosialt ansvarlig i NSU 

Lær å lytte til mannen 

Spent og litt forventningsfull møtte 

jeg frem til Lørdagsmøtet 16. 

september, hvor kveldens tema var 

mannsrollen. Møtet begynte 

foruroligende. Det begynte over ti 

minutter forsinket. Men vi menn er 

vant til å vente, ti minutter er ingen 

ting for en mann. 

Jeg skal ikke ta for meg hele 

møtets innhold her, men til en ung 

mann ga møtet få nye svar. 

Hvorfor reises spørsmålet «Har 

menn mistet sin sosiale status?» 

Som ung norsk mann er det 

vanskelig å svare på det, for mange 

av oss har aldri ikke følt eller 

opplevd denne mannsstatusen. Det 

er umulig å si at man har tapt noe 

man aldri har hatt. Vi unge menn 

som er dagens medlemmer av 

Samfundet er for unge til å ha 

opplevd det. Å svare på det 

spørsmålet bør overlates til 

generasjonene som var før oss. 

Et annet spørsmål er «Har 

mannen lidd tap på grunn av 

kvinnefrigjøringen?» Svaret mitt er ja, 

og jeg tror jeg svarer for mange. I 

det store og hele har vi alle selvsagt 

tjent på det, både kvinner og menn, 

men noe er tapt. Det største tapet 

har vi lidd på grunn av aggressive 

unge feminister som tilsynelatende 

tror menn er helt uten følelser. 

Vi blir beskyldt for å være 

undertrykkere og potensielle 

overgripere. Menn kjenner seg ikke 

igjen i dette. Den siste påstanden 

har resultert i at menn ikke tør å 

vise omsorg for fremmede barn. Ser 

jeg et lite barn som for eksempel 

velter med sykkel og slår seg, går 

jeg forbi med stivt blikk. Selvsagt 

har jeg lyst til å hjelpe, men jeg tør 

ikke. Livende redd for å få en 

hysterisk mor på nakken. 

Personlig tror jeg det største 

problemet menn sliter med etter 

kvinnefrigjøringen er å finne 

trygghet. Det å finne en norsk 

kvinne man kan stole helt og fullt 

på, en som er villig til å satse på en 

familie og dele de verdier og ansvar 

det medfører. På møtet beskrev 

Kadafi Zaman dette meget godt. 

Han sa at behovet for 

familietrygghet er en av de viktigste 

grunnene til at innvandrere fra visse 

deler av verden velger et arrangert 

ekteskap fremfor en norsk partner. 

Han mente også at dette var 

grunnen til at flere og flere norske 

menn foretrekker å dra utenlands 

for å finne en livsvarig partner. Jeg 

mener han har rett. 

Møtets avslutningsord kom fra en 

kvinne som kom med de litt 

aggressive ordene «Menn forstår 

ikke problemet før det ender i en 

stor konflikt». Hun har fullstendig 

rett. Det er fordi det som blir sett på 

som et problem for kvinner som 

oftest er et ikke-eksisterende 

problem for menn. Min påstand er 

at få eller ingen kvinner oppfattet 

dette sluttordet som aggressivt, men 

tvert imot nikket samtykkende, 

mens mange av de mannlige 

tilhørerne opplevde det som et 

angrep. Det er nettopp her hun gjør 

feil, for en kvinne kommer ingen vei 

hvis hun angriper en mann. Hun 

oppnår kun to ting: motangrep eller 

taushet. 

Den danske journalisten og 

psykoterapeuten Martin Østergaard 

sier dette meget treffende i sin bok 

Veien til mannens hjerte. Glem alle 

verbale øksehogg, stryk ham over 

låret og hvisk gode ord inn i øret 

hans. Menn er nemlig mer sårbare 

enn kvinner tror. Hvis kvinnen går 

til angrep på mannen, går han i 

vranglås. Menn er dårlige til å 

forsvare seg i en verbal fight. Menn 

er flinke til å snakke til hverandre, 

de aksepterer ulikheter i høyere 

grad. Kvinner skal på død og liv 

være enige, og mannen får da en 

fornemmelse av at han ikke er OK 

Krampaktig og flaut 

Etter fire år på NTNU Rosenborg ble 

vi «endelig» flyttet ned til 

Gløshaugen. Selv om vi hadde det 

fint på Rosenborg var det greit å få 

et nytt stort bygg der alt var samlet 

på en plass. Men det jeg ikke var 

forberedt på var var alle disse 

krampaktige opptakene til de ulike 

linjeforeningene på siv.ing.-studiet. 

19. september gikk jeg ut for å 

kjøpe en kopp kaffe på Sito. Utenfor 

inngangen til fysikkbygget satt det 

masse studenter på bakken, foran 

dem sto det cirka fem «menn» i 

Feil om konteregler 

Jeg vil oppklare noen ukorrekte 

opplysninger om kontereglementet 

som var på trykk i høstens første 

utgave av Under Dusken. Kort oppsummert 

gjelder følgende regler for 

konteeksamener: 

- Dersom du stryker på eksamen 

i et emne får du inntil tre nye forsøk 

på å bestå eksamenen. Disse 

forsøkene må gjøres innen tre år 

etter første gang du var oppmeldt til 

eksamen i emnet. 

- Hvis du har strøket i et emne 

blir du automatisk oppmeldt til de 

kommende konteeksamener og 

ordinære eksamener i emnet, men 

du har muligheten til å melde deg 

av disse innen en frist som 

offentliggjøres foran hver eksamensperiode. 

Dersom du melder deg av 

og trekker seg vekk fra samtalen. 

Kvinnene må lære å lytte til 

mannen, uansett om han fremlegger 

de mest kjedsommelige detaljer om 

modellfly eller engelsk fotball. 

Kvinner har det med å gå i konflikt 

mens mannen heller vil gå utenom. 

Kvinnen må akseptere at menn 

heller vil snakke om andre ting. Det 

er den eneste måten han vil invitere 

henne inn i sitt hjerte på. 

Til slutt et ord fra meg til 

kvinner: Slutt med denne tøvete 

hintingen. Fortell oss ønskene og 

problemene dere har i forståelig 

tale. Så sparer dere oss alle for en 

hel rekke unødvendige 

misforståelser. 

Henrik Lian, student ved HiST 

dresser og ropte noen uforstålige 

kommandoer. De av studentene 

som ikke gjorde som de skulle fikk 

egg knust i hodet, slik at de skulle 

bli ledd og gjort narr av senere. Men 

la meg få si hva det flaueste med 

hele opptrinnet var. Det var ikke de 

stakkars førsteårsstudentene med 

egg i hodet, men synet av de fem 

«herrene» i billige Dressmann-dresser 

som sto og brølte foran dem, dette 

var svulstig og flaut! 

Einar Stølevik 

en eksamen mister du ikke ett av 

dine resterende forsøk. 

- Hvis du har brukt opp alle forsøkene 

dine eller det har gått mer 

enn tre år siden første gang du var 

oppmeldt i emnet, mister du studieplassen 

din. I særlige tilfeller kan 

Gradsutvalget for sivilingeniørutdanningen 

innvilge studenter et 

ekstra forsøk. 

Det sentrale poenget å få fram er 

at du IKKE trenger å melde deg opp 

til konteeksamener. Du blir automatisk 

oppmeldt, men har mulighet 

til å trekke deg før eksamen. 

Erling Paulsen, 

studentrepresentant i 

Gradsutvalget for 

sivilingeniørutdanningen 

Debatt 

19

UKA søker: 

Art Director 

Billettsjef 

Forpleiningssjef 

G&N sjef 

Kontorsjef 

Kreativ Arrangement sjef 

Markedsføringssjef 

Orakel 

Personalsjefer for alle seksjoner 

Presseblæstsjef 

Lyst på en utfordring? 

Rekrutteringssjef 

SaSp bookere 

SaSp sjef 

Sponsorsjef 

UKEkonferansesjef 

Vertskapssjef 

Websjef 

Økoansvarlig revy 

Systemutviklere 

trenger DEG! 

Søknadsfrist søndag 

01. oktober kl. 18.00 

Søknad sendes til jobb@uka.no, 

UKA-01 · Elgesetergate 1 

7030 Trondheim 

eller leveres til Kontrollkontoret på 

Samfundet 

se www.uka.no for utfyllende informasjon 

AKTUELT 

Studenter i duell 

Forbi Dragvoll og lenger enn langt ut i skogen 

står 40 joggedresskledte mennesker med 

pistoler på strak arm. Det er duket for duell. 

– Lading! 

40 klikk klaprer bortover banen. 

– Er skytterne klare.....? Øvelsen begynner! 

Pistolene peprer ned skyteskivene. De henger 

25 meter unna og er framme i tre sekunder av 

gangen. Etter fire runder à fem skudd gjøres 

regnskapet opp. Kadett Frode Andreassen geiper 

med leppa. 

– Jeg trente litt i går. Men det var visst litt 

for lite, sier han med et furtent glis. →

AKTUELT: STUDENTER I DUELL 

DRAPSVÅPEN: I dag brukes pistolene på Luftkrigsskolen til vennskapelig 

konkurranse. 20 skudd fyres av i kampen om poengene. 

→ 

Bernt Bergersen er ikke mer optimistisk. 

Han tar seg ikke engang bryet med å sjekke 

skyteskiva for hull. 

– Jeg skjønner ikke at det skal være så jævla 

vanskelig å treffe den lille flekken. 

Sjefen hans, Christine Huseby, kom hakket mer 

hederlig fra øvelsen. 

– Jeg havna på litt over 70 poeng. Jeg hadde 

to kjempedårlige runder og to kjempebra, 

konkluderer hun. 

Nervøs 

Christine er ferdig skolert og jobber som instruktør 

på idrettslinja på Luftkrigsskolen. Men i dag 

stiller alle på lik linje. Kadetter konkurrerer mot 

sine lærere på skolen og mot uteksaminerte 

kolleger fra alle landets flystasjoner. Totalt møtes 

117 personer på startstreken i «Fly-3-Kamp». 

Ferdigheter som presisjon, konsentrasjon, teknikk 

og utholdendhet settes på prøve. Men 

Norgesmesterskap eller ei, «Fly-3-Kamp» er ikke 

bare kamp på kniven. Vinnerinstinktet varierer i 

22 Reportasje 

luftkrigernes egne olympiske leker. 

– Om vi skal vinne? Nei, det klarer vi nok ikke, 

sier Bernt avslappet. 

Kanskje mest av alt handler «Fly-3-Kamp» om 

sosiale ferdigheter. 

– Offiserskorpset i Norge er ikke så stort, de 

fleste kjenner hverandre. Mange kommer nok hit 

mest for det sosiale, sier Morten Celius. 

Sammen med Per Steinar Trøite er han 

«informasjonsvert» under det to dager lange 

arrangementet. For de som ikke konkurrerer på 

klasselagene er «Fly-3-Kamp» også et ledd i 

utdanningen. 

Ikke som andre studenter 

– Arrangementet er et prosjekt for å lære 

lederskap, forteller kadett Eivind Moen. 

Prosjektgruppa har stort sett frie tøyler og ser 

ut til å bestå sin øvelse i ledelse og administrasjon. 

Nettopp lederskap er nemlig en hovedingrediens 

i utdannelsen på Luftkrigsskolen. 

– Lederskap og Luftmakt er de to store 

blokkene i utdannelsen, forteller Morten. 

Kadettene bærer uniform på forelesninger, har 

30 timer undervisning i uka og beregnet 

arbeidsmengde 60 timer i uka. 

– Men da skal du være bra flink. Likevel; vi 

har ikke akkurat fritt oppmøte som på Dragvoll, 

smiler Morten. 

Hverdagen forøvrig er lite militær. 

– Jeg ser på dette som en helt vanlig utdanning. 

Krig er noe du håper du aldri skal være med på. 

Men akkurat som politi og ambulansefolk trener 

vi på ting som er fælt. Poenget er å være forberedt. 

Vi må jo ha et forsvar, sier Per Steinar Trøite. 

Årslønnen for studentene ligger på rundt 

200.000 kroner. Hver dag serveres frokost, lunsj 

og middag som går hotellkost en høy gang. På 

skolen finnes de fleste fasciliteter, fra bibliotek 

og bar til idrettsbygg og skytebane. 

Luftkrigsskolens kadetter er ikke akkurat som 

andre studenter. 

– Det blir jo en egen verden her oppe, for vi 

har alt vi trenger på skoleområdet, sier Eivind 

DUELL: Bernt Bergersen er student, Christine Huseby 

er læreren hans. I dag kjemper de på lik linje. 

FETT: Morten Celius og Per Steinar Trøite ser på Luftkrigsskolen som en ganske vanlig 

utdanning. Bortsett fra at de tjener rundt 200.00 kroner i året på skolebenken. 

Moen. 

Men kadettene vil gjerne være litt mer synlige 

og litt mindre mytebefengte. 

– Jeg tror det verserer mye fordommer om oss. 

Særlig blant jenter som ikke har vært innom 

Forsvaret, sier Morten. 

Rødsprengt 

Informasjonsvertene Morten og Per Steinar frakter 

oss velvillig videre til neste post på programmet, 

hindersvømming på Heimdal. Bernt fra 

skytebanen er allerede på plass, mellomfornøyd 

etter skyteøvelsen. Men bassenget, se det er 

Bernts hjemmebane. 

– Han er klassens håp, han har svømt aktivt, 

sier klassekameratene forventningsfullt. 

Christine, derimot, føler seg på bølgende 

grunn og biter seg spent i hånda på vei inn til 

arenaen. 

– Jeg er så dritnervøs at jeg holder på å dø! 

Forberedelsene i den fuktige hinderløypa 

bærer preg av varierende ambisjonsnivå. Mens 

noen plasker bedagelig i boblebadet, pisker 

enkelte muskelgutter opp og ned av bassenget 

for å trene vendinger rundt en bom på land. Atter 

andre finpusser stupeteknikken - med varierende 

hell. Rødsprengte mageregioner trår opp av 

vannet, omfavner håndkledet og kaster skeptiske 

blikk mot bassenget. Femti meter svøm, deretter 

nye femti meter der man skal komme seg under 

flere meter lange hindre med pusten i behold. 

På sidelinjen står klassekameratene, deriblant 

Jørn Hole med tommelen klar på stoppeklokka. 

Sporty badedrakter, stramme badebukser, trendy 

boxerutgaver og behagelige badeshortser står i 

kø for å starte i runder på tre og tre. Eller «heat», 

som det heter på fagspråket. 

Frode Andreassen viser kjekt muskler og hoier 

hei til tribunen før startskuddet går. Enkelte 

padler seg i familiefart bortover med brystsvøm, 

men de som kan kunsten å crawle har større hell. 

Blant dem sorterer Bernt, som får sin revansj. Med 

tiden 1.10.75 leder han an så langt og er rimelig 

fornøyd. 

– Det var bedre enn tiden min ifjor, men dette 

er tøffere enn det ser ut som. Etter de første femti 

meterne har du ikke så mye pust igjen når du 

skal under hinderne, fastslår Bernt. 

Christine har slått sin personlige rekord med 

ti sekunder. 

– Det er så slitsomt, herregud. Jeg hadde håpet 

det skulle gå enda fortere, sier hun, duppende i 

bassengkanten med pusten på slep. 

Fyllesjuk 

Etter første dags strabaser venter et bredt sosialt 

program på fredagskvelden. Underholdningsgruppa 

har forberedt videosketsjer, og det èn dag 

gamle husbandet serverer konsert. Noen 

konkurransedeltakere tar avslutningsfesten på 

forskudd, noe som straffer seg neste morgen 

klokka ni. Vi befinner oss på det høyeste punktet 

på Persaunet, på toppen av en bunker fra 2. 

verdenskrig. Der er det hinderløype samme hvor 

mye du svetter og skjelver. Stålbratte vegger, høye 

hindre, skeive balansebommer og åletrange 

ganger er utfordringen. En av de kvinnelige 

kadettene uttrykker påtrengende kvalme og 

klamrer seg til isostar-flaska. 

– Å, som det frister med orienteringsløp nå, 

utbryter hun ironisk etter endt løp. 

Andre har hatt morgendagen i hukommelsen 

og møter uthvilt til dyst. Bernt, for eksempel. 

– Krabbehinderet ser enklest ut, men er faktisk 

det verste. Du tapper så jævlig mye krefter på 

alle fire, så det er der jeg får smellen, forteller 

Bernt. 

Etter den avsluttende styrkeprøven, 

orienteringsløpet, venter Mesterskapsmiddag med 

påfølgende festligheter og premiering av vinnerne. 

Men selv på Luftkrigsskolen er visst det viktigste 

å delta. 

Av Kjersti Nipen 

og Siv Dolmen (Foto) 

Fly-3-Kamp 

Norgesmesterskap i «Fly-3-kamp» arrangeres hvert 

år på Luftkrigsskolen i Trondheim. Årets konkurranse 

ble arrangert 22. og 23. september. Disiplinene er 

«duell» (pistolskyting), hindersvømming og «escape» 

(hinderløype og orienteringsløp). Deltakerne 

konkurrerer både individuelt og i lag på fire personer. 

Utøverne kommer fra hele landet og konkurrerer på 

tvers av grader og avdelingsstrukturer i Luftforsvaret. 

Arrangementet ledes av kadettene (studentene) ved 

skolen. Konkurransen ble i år arrangert for 44. gang.

PORTRETTET 

24 Portrett 

Bjørn Alterhaug 

55 år 

Kontrabassist og førsteamanuensis ved 

Musikkvitenskapelig institutt 

Lekende ringrev 

Vi sitter for mye på rompa her på universitetet, mener Bjørn 

Alterhaug. Hans råd til folket er å danse litt hver dag. 

Minst ett kvarter. 

Gjennom musikk kan du bli kjent med deg selv, og rett og 

slett få et rikere liv, mener Bjørn Alterhaug. Førsteamanuensen 

har vært en av landets ledende bassister siden 

1970-tallet. I tillegg til en håndfull andre priser, har han mottatt 

Spellemannsprisen tre ganger, den prestisjetunge Buddy-statuetten 

fra Norsk Jazzforbund og Musikkmann-prisen. 

På ett av de mest utakknemlige tidspunktene for et intervju, 

møter jeg Bjørn Alterhaug utenfor kontoret hans. Tidlig mandag 

formiddag er lufta i gangene ved musikkvitenskapelig institutt 

fremdeles ny og kjølig etter en lang helgepause. Kontoret til Bjørn 

bærer tydelig preg av noe helt annet enn fritid. På pulten flyter 

ark og bøker, avisutklipp og vinylplater. I helga har det nemlig 

vært konferanse om forskningsproblematikk innen norsk jazz, et 

område hvor Alterhaug er godt bevandret. 

«Instrumentet var så stort at jeg måtte 

stå på en stol for å nå opp til halsen.» 

– Jeg har ikke fått tid til å rydde på ei stund, unnskylder han 

seg. 

Vi går til kantina, slik at Alterhaug får innta en velfortjent lunsj 

mellom slagene. 

– Hvorfor ble kontrabassen ditt instrument? 

– Tilfeldigvis spilte min eldre bror kontrabass. Da jeg var omtrent 

ti år reiste han bort for å studere. Jeg tjuvlånte bassen hans og 

begynte å klimpre litt. Instrumentet var så stort at jeg måtte stå 

på en stol for å nå opp til halsen. 

Han fortsatte å spille til tross for denne fysiske hindringen. I 

trettenårsalderen hadde han vokst såpass at han kunne bli med 

i et danseorkester i hjembygda Mo i Rana. 

– Vi spilte til dans og måtte være sent oppe de kveldene. På 

den tiden hadde jeg rukket å bli stor av vekst, så ingen reagerte 

på at jeg ikke var hjemme og sov, legger han til. 

Da verneplikten ble avtjent i Oslo i 1965, kom han i kontakt 

med profesjonelle jazzmusikere og spilte ved en rekke 

begivenheter. Det ga tydeligvis mersmak. Året etter dro han til 

Trondheim og studerte ved universitetet, samtidig som han 

begynte en karriere som utøvende musiker. Gjennom tallrike 

turneer kom han i kontakt med det internasjonale jazzmiljøet i 

relativt ung alder. Turneen med den kjente saxofonisten Ben 

Webster karakteriserer han som ett av høydepunktene. Webster, 

med sin bakgrunn i det svarte jazzmiljøet i USA, gjorde inntrykk, 

og arbeidet med ham ble en stor opplevelse for Alterhaug. På 

1980-tallet turnerte han med blant andre Chet Baker. 

– Jeg opparbeidet en stor respekt for disse dyktige musikerne 

og deres kunstneriske kvaliteter. Det var hardt arbeid, men jeg 

er veldig takknemlig for å ha fått møte disse «levende universitetene» 

såpass tidlig. 

Karrieren som lærer startet ved Blussuvold ungdomsskole, og 

i 1974 ble han ansatt ved universitetet som timelærer. Siden har 

han hatt sin undervisningspost ved Musikkvitenskapelig institutt 

og ved jazzlinja her i Trondheim. Studenter og kolleger omtaler 

ham som romslig og real, en humorisktisk pragmatiker. De fleste 

sier at Bjørn virker svært bevisst på sitt forhold til studentene i 

læringssituasjoner. Han smiler svært fornøyd når han konfronteres 

med disse beskrivelsene. 

– Hva er din musikalske hjertesak? 

Bjørn tar en sjelden tenkepause, og henvender seg til 

kaffekoppen i et par sekunder. 

– Musikk er en veldig viktig faktor i alle menneskers liv, konkluderer 

han med klok stemme. 

– Er man så heldig at man får utøve musikk, åpner det seg en 

ny dimensjon i tillegg. Du utvikler sosiale egenskaper gjennom 

musikalsk kommunikasjon. Dessverre er musikken de fleste 

kjenner til i dag for gjennomkommersialisert. 

Han mener at konsekvensen av dette blir at mange 

musikkformer som ikke er like påtrengende, forsvinner i mengden. 

Musikk som mange ikke vet om, får man ikke sjansen til å bli 

kjent med. Han sammenligner musikken med politikk, og sier at 

man også må prøve å finne en balanse mellom de forskjellige 

uttrykkene i musikken. Alterhaug er bevisst på det ansvaret som 

han og hans kolleger ved universitetet deler med media. Sammen 

bør de gå i bresjen for å profilere musikkformer som ikke 

umiddelbart har et salgspotensiale. 

«Man ser så mye på musikken at man 

rett og slett glemmer å høre.» 

Itråd med NTNUs tverrfaglige profil, startet Alterhaug i 1999 et 

forskningprosjekt med tittelen «Improvisasjon i tverrfaglig lys». 

Prosjektet er finansiert av NTNUs forskningsprogram i tre år. 

– Vi startet med improvisasjon som fag her i 1994. Da som nå, 

hadde vi veldig mange flinke skolerte musikere her, men 

→

→ 

mange ble frustrerte da de ble bedt om å improvisere, 

å skape noe der og da. Noen begynte til og med å gråte. 

Gjennom kun notelesningsferdighet var studentene uforberedte 

på improvisasjonselementet i musikken. Kanskje så de på meg 

som en skikkelig slem lærer som fikk dem til å gjøre slikt. 

«Øyeforholdet» til musikk blir så dominant at man glemmer 

å bruke ørene, ja, hele kroppen. Man «ser» så mye på 

musikken at man rett og slett glemmer å høre. 

– Alle har et potensiale til å improvisere, sier Alterhaug 

med overbevisning i stemmen. 

Det var en del av grunnen til at han ønsket å vise at man 

improviserer i de fleste hverdagslige sammenhenger. I 

prosjektet jobber flere sammen med ham, blant annet på 

områder som økologi, fotball og frikjøring på ski. 

– Mange stusser litt på akkurat det, og sier «Jamen, går 

det an da?» Alt kan forskes på, man lærer jo med hele kroppen, 

ikke sant? 

Målet for prosjektet er å få en helhetlig forståelse av 

improvisasjonsfenomenet, noe som kan gi impulser til en ny 

forståelse av læringsprosesser. Kanskje ønsker de å 

gjenoppdage det lekende mennesket? 

– På en måte vil vi nok det. Mange tror at jazz bare er lek 

og kos, men lek er faktisk dypt alvor. Kanskje er ingenting 

mer alvorlig. 

Alt i alt handler prosjektet om å forstå hvordan mennesker 

omgås hverandre, hvordan vi kommuniserer. Ifølge Alterhaug 

kan vi få det mye triveligere ved å være bevisst på nettopp 

dette. 

–Vi behøver å leke mer, kanskje for å opparbeide en 

bredere sosial kompetanse. Spesielt her ved universitetet, hvor 

det er svært lett å kjøre seg inn i en endimensjonal hodekultur. 

Vi sitter på rompa hver dag, hele tiden. Derfor bør man danse 

litt hver dag. Minst ett kvarter. 

«Lek er faktisk dypt alvor. 

Kanskje er ingenting mer 

alvorlig.» 

Alterhaug er litt av en ringrev. Merittlisten er lang, og han 

har spilt med flere internasjonale jazz-stjerner. Jan 

Garbarek, Ben Webster, Dexter Gordon og Lee Konitz er bare 

noen av dem. Han hører til den generasjonen som med respekt 

kan kalles «gamle jazz-travere». Enkelte av hans samtidige 

åndsfrender mener det fokuseres for mye på ung jazz i Norge 

i dag. 

– Hva mener du om dette? 

– Jeg synes det er fantastisk bra, men jeg misliker pressens 

ensidige fokus på disse unge musikerne av en helt enkel grunn. 

Mange havner i rampelyset alt for tidlig, og på grunn av dette 

får de kanskje en skjev oppfatning av seg selv. Pressen er 

med på å skape en oppfatning av at jo yngre du er, jo lettere 

får du jobb. Det er jo tross alt en tøff bransje og et lite miljø, 

og når man plutselig ikke er interessant for media lenger, 

kan man gå seg på en skikkelig smell. 

Den erfarne musikeren mener det handler om 

kommunikasjon og generøsitet på tvers av generasjonene. 

For ham finnes det ikke noe ung eller gammel jazz. Det finnes 

god og dårlig jazz, men den er ikke aldersbetinget. 

– Den store strømmen av unge talenter fra jazzlinja her i 

byen vekker stor oppsikt i internasjonal sammenheng, og det 

er jeg stolt av å være en del av. 

Når han blir spurt om å fortelle om sine dårlige sider forteller 

han spontant at han tar på seg alt for mye. Å ville gå hundre 

prosent inn for det man engasjerer seg i, trenger ikke alltid 

å være en positiv egenskap. Spesielt ikke når døgnet har for 

få timer. 

Den rause og karismatiske kontrabassisten må nemlig haste 

videre til kontoret. Forelesninger og flere avtaler venter på 

tur. Etter det timelange intervjuet ligger fremdeles en bit av 

smørbrødet igjen på fatet hans. Det hadde nok vært heldig 

for ham om det var høflig å snakke med mat i munnen, for 

da hadde han kanskje rukket å spise det opp. 

Av Karen Moe Møllerop 

og Kristin Ellefsen (Foto) 

LITE PENGER OG TOM HYBEL? 

NTNUI gir deg de beste prisene på skrivebord, stoler, 

lamper, hyller etc. når vi tømmer NTNU Rosenborg for 

hobbybenker, kontormøbler og mye mer. 

Vi garanterer priser du ikke har sett maken til! 

Møt opp torsdag 28.09. kl. 12.00-20.00! 

NTNUI arrangerer loppemarked på NTNU-Rosenborg, Bjørnsonsgt. 

12, Torsdag 28-09-2000 fra 12.00-20.00. 

Salg vil foregå ved paviljong A, C og D. Trenger du 

mer info, send mail til erlendag@stud.ntnu.no 

Studenttinget 

N T N U 

Initiativrik? 

sulten på utfordringer? 

Vi er en gruppe studenter som 

jobber for å starte et nytt 

studentsenter i Kjøpmannsgata 

19 (tidl. Studentbrygga). Til 

dette trenger vi DEG, et 

initiativrikt menneske som vil 

være med på oppstarten, gjerne 

med erfaring innen økonomi. 

For mer informasjon: simensen@stud.ntnu.no 

kultur 

KOMMENTAR 

Hensikten er å tjene penger på lettlurte 

tomsinger som deg og meg. Det vil si 

flere kinoer - ikke nødvendigvis et 

bredere tilbud. 

Den svenske ginogiganten SF kino er iferd med å 

etablere seg som kinooperatør i Trondheim. Trondheim 

kommune skal om kort tid ta stilling til om SF skal få 

lov til å bygge sitt flerkinoprosjekt ved det nye senteret 

på Nedre Elvehavn. 

Konkurranseutsetting er et begrep i vinden og høres 

vel og bra ut på papiret. For det skjerper jo 

kundeservicen, gir kunden et større tilbud og kan gi 

lavere billettpriser. Problemet er at denne typen 

konkurranse ikke er til for å være snill mot kinogjengerne. 

Hensikten er derimot å tjene penger på 

lettlurte tomsinger som deg og meg. Det vil si flere 

kinoer - ikke nødvendigvis et bredere tilbud. 

Den private aktøren kommer inn og gir et bedre 

tilbud i begynnelsen, med den hensikt å utkonkurrere 

kommunen med alle mulige midler til de sitter igjen 

med et reelt monopol. I en slik konkurransesituasjon 

er det bare hard valuta som teller, så i verste fall risikerer 

vi dobbelt opp med burger-epos fra Hollywood som 

Saving Private Ryan 2 og Godzilla the sequal. Smalere 

film vil bli luket vekk fordi de ikke er kostnadseffektive 

nok tross store studentmasser her i byen. 

Kommunen kommer sansynligvis til å si nei til SFs 

søknad. SF har dermed varslet at de kommer til å 

saksøke Trondheim kommune fordi de mener at 

beslutningen strider med EØS-avtalen om fri 

etableringsrett. Frp truet tidligere i år med å klage 

beslutningen om å sette tak på antall kinoseter i byen 

inn for konkurransetilsynet. Med disse brekkjernsmetodene 

er det fare for at SF kommer til å 

etablere seg i byen enten noen protesterer eller ikke. 

Men det spiller kanskje ikke noen rolle ettersom 

Trondheim Kino har kastet seg på pengekarusellen og 

ble aksjeselskap i fjor de også. Dermed er de kun ute 

etter å redde seg og sitt. 

Privatiseringskåte Høyre med Anne Katrine Slungård 

i spissen argumenterer selvfølgelig for at utenlandske 

aktører skal få kjøpe seg opp i Trondheim Kino. Dette 

ser rett og slett ut som enda en seier for spekulanter, 

profittjegere og multinasjonale kjeder. Og enda ett 

skudd for baugen for alle filmelskere. Hvis det var en 

styrking av kulturtilbudet man hadde til hensikt å 

fremme burde man ha bevilget betydelige ressurser 

til filmklubbene i stedet for å bare la kinomonopolet 

skifte eier. 

Henning Wisth 

og 

reportasje 

Industridesign side 36 

→ 

Estetiske opplevelser, side 24 

Feminisjon side 41 Fokus sportsbiografier. 44

STETIKK 

Vanskelig skjønn 

Hvilke skjønnhetskriterier ligger til grunn for Miami Vice og Rema 

1000-bygget i Elgesetergate? Estetikk er ikke hva det en gang var. 

Anne Gjelsvik og Helga Stave Tvinnereims 

arbeidsdag består i å utvikle studenters sans for 

estetikk i fagfelt der det som er skjønt er vanskelig 

å skjønne. 

– Det er nesten lettere å si hva en estetisk 

opplevelse ikke er, enn hva det er. Estetikkbegrepet 

er utrolig vidtfavnende. Innenfor et hvert 

filmatisk uttrykk møter man estetiske vurderinger. 

La det være såpeoperaer, filmregissøren Brian 

de Palmas 24 minutter lange tagninger eller 

Natural Born Killers, sier Anne Gjelsvik, 

universitetslektor i filmvitenskap. 

En estetisk opplevelse betegner ikke lenger 

bare en opplevelse av det som er pent og skjønt, 

slik begrepet opprinnelig ble brukt i antikkens 

Hellas. I dag er det fullstendig stuerent å snakke 

om estetikken i en mordscene, et parkeringsbygg 

eller en dongeribukse. Men estetikkbegrepet 

blir fortsatt brukt for vurdere om et kunstuttrykk 

oppfattes som bra eller dårlig. Således er det et 

viktig konsept i kunststudenters vokabular. 

Grader av skjønnhet 

– Dersom alt kan være estetisk, hvordan klarer 

man da å avgrense og klargjøre begrepet i 

undervisningen? 

– Veldig mye av estetikkundervisningen i 

filmvitenskap ligger i koblingen mellom form og 

innhold, altså mellom filmens form og den 

historie vi blir fortalt gjennom filmen. Vi forsøker 

å formidle en forståelse av hvilke formmessige 

valg som er tatt i forkant av filmens ferdigstillelse. 

Dette kan være valg av kameravinkel, kostymer, 

lysbruk eller musikk. Man stiller spørsmål som 

“Hvilken stemning formidler denne lyssettingen? 

Hva skjer med dialogen dersom den kun består 

av nærbilder av skuespillernes ansikt? Hvor 

gjennomtenkt er filmens forhold mellom form 

og innhold?” Slik blir det også mulig å vurdere 

om en film er mer eller mindre estetisk enn en 

annen. Jeg vil for eksempel si at Lars Von Triers 

Dancer In The Dark er en sterk estetisk 

opplevelse, mens kanskje en episode av Dynastiet 

er mindre estetisk. 

Estetikk versus etikk 

De siste tiårene har debatten omkring estetikk 

innen voldsfilm blitt viet stor plass i mediene. 

Estetikk settes her opp mot etikk og man vurderer 

hvordan filmens estetiske form kan gå på 

bekostning av filmens etikk. 

– Innenfor mye underholdningsfilm blir vold 

behandlet som et estetisk element. Opplevelsen 

av vold fremstilt i filmen The Matrix kan være 

et estetisk moment uten store etiske 

konsekvenser. I en film som Natural Born Killers 

derimot, blir grusomme mord utført av filmens 

eneste sympatiske karakterer og formidlet 

gjennom et estetisk formspråk. Ergo glorifiserer 

filmen drap og stemples som en dårlig film. I 

vurderingen av en slik film blir koblingen mellom 

estetikk og etikk svært interessant. Dette fordi at 

filmen, til tross for en suspekt etikk, har et så 

eksperimenterende formspråk at den vil kunne 

gi en god estetisk opplevelse, mener Gjelsvik. 

Hollywood leder 

Dagens studenter har få motforestillinger mot at 

estetikkbegrepet kan omfatte moderne 

amerikansk action, mord og såpeopera. Verre er 

det for foreleserne å frembringe interesse for 

estetiske opplevelser innen eldre europeisk film. 

– Det er vanskelig å utvide rammene for hva 

studentene opplever som interessant, å skape 

interesse for andre estetiske paradigmer enn 

filmene fra Hollywood. Kanskje grensespreng- 

ningen av hva som oppfattes som estetiske 

opplevelser innenfor hollywoodfilmen, er blitt 

så stor at det er vanskelig å få øye på estetiske 

opplevelser innenfor mindre kvantitativt 

dominerende filmparadigmer? spør Gjelsvik. 

Nytt blikk 

Grensesprenging av estetikkens felt har satt sine 

spor på annet enn filmruller og voldsdiskusjon. 

Innenfor kunsthistorie har det i det siste århundre 

foregått en enorm ekspandering av hvilke 

kunstuttrykk som forsvares i lys av estetiske 

opplevelser. 

Enhver kunstperiode har sine retningslinjer 

for hva som oppfattes som estetisk og ikkeestetisk. 

I middelalderen ble estetikk knyttet til 

det som kunne ære Gud og kristelige institusjoner. 

Senere var det de store europeiske akademiene 

som la kriteriene for kunstens estetikk. Fra 

midten av 1800-tallet skjedde det imidlertid en 

stor forandring og oppgjør med tidligere 

tradisjoner. 

– Gjennom Det realistiske manifest, som ble 

framlagt i Paris i 1848 av Gustav Courbet, åpnet 

man øyene for at alle mulige motiver kunne gi 

estetiske opplevelser. Det ble etter hvert anerkjent 

at maleriet av en skitten fabrikkarbeider kunne 

være en like stor estetisk opplevelse som farger 

og mønster i maleriet av en greves drakt, forklarer 

Helga Stave Tvinnereim, førsteamanuensis ved 

Institutt for kunsthistorie. 

Ingen skjønnhetsfeil? 

På slutten av 1800- tallet begynte kunstsalongene 

i Paris å akseptere kunst som hentet motiv fra 

vanlige folks hverdag. Slik banet de vei for at 

vannklosett i dag får stå utstilt ved anerkjente 

kunstmuseum, og for at bildemanipulasjoner av 

kronprinsen, palmetrær og porno kan oppnå topp 

karakter ved et norsk kunstakademi i 1999. 

– Det er utrolig vanskelig å undervise i hva 

som i dag kan oppfattes som estetisk kunst eller 

ikke. Det blir umulig for meg å si til studentene 

at “Nei, det bildet, eller den bygningen, kan du 

ikke oppleve som vakker.” Det som likevel blir 

viktig i undervisningen er å forsøke å trene 

studentenes blikk. Slik kan de oppnå estetiske 

opplevelser av kunstuttrykk og bygninger som 

de før ikke la merke til, mener Tvinnereim. 

– Har ekspanderingen av estetikkbegrepet 

nådd et endepunkt nå som «alt» kan gi estetiske 

opplevelser? 

– Det er vanskelig å svare med annet enn 

spekulasjoner på et slikt spørsmål. Sannsynligvis 

er det fortsatt ting vi i dag opplever som uestetiske, 

som en om femti år vil regne som estetiske. 

Trenden i dag synes å være at folks smak 

beveger seg stadig lengre vekk i fra tradisjonen. 

Fotografier av uteliggere i New York oppleves 

som sterkere estetiske opplevelser enn malerier 

av konger og dronninger, sier Tvinnereim. 

Av Anita Høyvik og 

Halldor Gjernes (Foto) 

«Derfor spiller musikken den største rolle ved oppdragelsen, fordi rytme og harmoni trenger 

dypt inn i sjelen, griper den kraftigst, bringer skjønnhet og gjør det menneske som får høre 

den skjønne musikk, edelt – er musikken heslig, er resultatet det motsatte. Den som har fått 

den rette oppdragelse, vil vel også ha det skarpeste blikk for alt ufullkomment, for kunstens 

og naturens makkverk; i rettferdig harme over alt slikt skal han prise det fullkomne, glede 

seg over det, oppta det i sin sjel og suge sin næring av det og selv bli fullkommen...» 

Det kunstmusikalske hierarki 

Læren om det skjønne i kunsten er estetikkens 

kjerne. Det mente en tysk filosof ved navn 

Baumgarten da han innlemmet ordet i kunstnerisk 

terminologi rundt 1750. Ordet skulle skille det vakre 

fra det vederstyggelige, det opphøyde fra det 

laverestående. Sitatet viser at Sokrates tenkte i de 

samme banene allerede for noen tusen år siden. 

Så noe må det vel være i det. 

I løpet av musikkestetikkens lange liv har 

klassisk musikktradisjon, eller kunstmusikk som 

mange har yndet å kalle den, vært utgangspunktet 

for denne vitenskapens filosofi. Folkemusikk har 

lenge vært et populært forskningsområde, men har 

ikke fått en status tilnærmet den klassiske 

musikktradisjonen før på 1900-tallet. Framdeles 

eksisterer det et mentalt skille mellom klassisk 

musikk som kunst og folkemusikk som en folkelig 

Sokrates 

Balsam for sjelen? 

Hva er skjønn musikk? Hvorfor er musikk estetisk? 

Hvis noe er estetisk må det vel finnes noe uestetisk? 

tradisjon. Men folkemusikkens rikdom undergraves 

ikke, etnomusikk er et moderne begrep som til de 

grader har løftet folkemusikken fram i lyset. Det 

samme gjelder pop og rock. Man har faktisk 

kommet så langt som å forske på forskning om 

rock. 

Noen musikkhistorikere mener at tiden er inne 

for å skifte perspektiv på musikkestetikken. Med 

moderne teknologi og nye uttrykksformer følger 

også nye verdier og nye måter å tenke musikk på. 

Det enstemmige svaret er gjerne at estetikken 

ligger i opplevelsen, og den er det bare du som 

kan mene noe om. 

Innen musikken var noe estetisk for Sokrates 

og for Baumgarten. Noe er estetisk for deg og 

kanskje er noe helt annet estetisk for meg. 

Dette er hva en musikkviter og en jazzmusiker 

legger i begrepet musikalsk estetikk. 

Musikkviteren 

På pauserommet ved Musikkvitenskapelig institutt 

himler de fleste med øynene over temaets tyngende 

alvor. 

– Oi! 

– Nei, her er jeg på tynn is, jeg har nemlig ikke 

lest min Adorno. 

Selv får jeg assosiasjoner til den harde kjerne 

av musikkfilosofer som taler i tunger og lever med 

en fot i et utilgjengelig univers. Det finnes mange 

slike, og enkelte av light-utgavene har sin base ved 

instituttet. Noen studenter peker på ei dør nede i 

gangen og sier «Her får du nok svar!», mens de går 

til sine respektive øvingsrom med et skadefro glis 

om munnen. Jeg tar hintet, banker ikke på døra, 

men gremmes litt over at dette temaet må være så 

uhåndgripelig. 

Det er kun ett menneske som ikke har lest sin 

Adorno, men som likevel gir et vettugt svar. 

Vedkommende tror det først og fremst handler om 

uttrykk og formprinsipp, og ikke om kvalitetsmåling. 

Musikk er ikke enten stygg eller vakker. I denne 

sammenhengen kan man snakke om frijazz-estetikk, 

opera-estetikk og Sputnik-estetikk; En type estetikk 

for hver sjanger, for hvilken som helst bås man 

ønsker å plassere musikk i. 

Jazmusikeren 

Å tenke, oppleve eller føle noe om musikk krever 

ingenting annet enn hørsel og følelser. Men én 

definisjon av ordet, som den Sokrates ga i sitt brev 

til vennen Godon, innebærer at man må ha tilegnet 

seg visse kunnskaper om et emne for blant annet 

å kunne bestemme hva som skjer rent musikalsk. 

IKKE-TEMA?: Hans Christian Frønes mener 

estetikk utelukkende er et personlig anliggende. 

Denne opplevelsen foregår muligens på et annet 

plan enn ren følelsesmessig absorbering av musikk. 

Hans Frønes, 21 år og andreårsstudent ved 

jazzlinja på konservatoriet, tror imidlertid det hele 

dreier seg om en viss grunnidé for musikken. En 

Aqua-låt og en jazz-låt er to forskjellige ting, men 

bygger stort sett på de samme idéene. Det handler 

om et ønske om å formidle en viss stemning og 

om det å utnytte et musikalsk materiale. 

– Egentlig er «estetisk musikk» et ikke-begrep 

for meg. Alle musikere og komponister har sin 

estetikk, men et rockeband vil kanskje ikke kalle 

det de gjør for estetisk. 

Han synes ordet hovedsaklig blir oppfattet som 

en fokusering på at noe skal være skjønt, vakkert 

og balsam for sjelen. Musikk som ikke har disse 

kvalitetene kan likevel være estetisk. Estetikk er 

noe individuelt; et sett med preferanser som du 

opparbeider deg gjennom livet. Slik er man uansett 

programmert til å gjenkjenne musikk på sine egne 

premisser. Alle har sine egne barometre for kvalitet. 

Svaret 

Det hele kommer an på hvilket fokus man velger 

å ha på musikken; «intellektuelt» eller følelsesmessig. 

Uansett utgangspunkt kan man ha en fin opplevelse 

når man hører en av Bachs cellosuiter, muligens 

blir opplevelsen annerledes hvis man er rik på 

forhåndskunskaper om musikken. Men den ene 

opplevelsen er ikke den andre overlegen. 

Av Karen Moe Møllerop 

og Christin Hagen(Foto) 

Tema 

29

STETIKK 

30 Tema 

Cognac i fåreklær 

Mange lar seg lure av utseendet, men når alt 

kommer til alt så er det de indre kvalitetene som 

teller. I hvert fall når det kommer til cognac. 

Den kommersielle cognac-industrien skor seg bra på kundenes 

uvitenhet. Alt fra overdådige karafler og emballasjer til 

fargeekstrakter i cognacen er med på å gjøre produktet edlere 

enn det egentlig er. Det handler om estetikk, kunsten å få en 

tre år gammel cognac til å se ut som om den er lagret i over 20 

år. 

– En enkel og grei flaske er ofte et kvalitetsstempel. Den er 

billig å produsere, og kunden bruker dermed pengene på 

innholdet og ikke innpakningen, sier Calle Feght som er cognacekspert 

og innehaver av utestedet Credo. 

Lovlig juks 

Hva innholdet angår, er det tre ting produsentene har lov til å 

gjøre for å manipulere cognacen. De kan tilføre sukker, karamell 

og eik-ekstrakt. Dette er ikke ulovlig, men litt juks. 

– Sukkeret er med på å dempe den aggressive alkoholsmaken 

yngre cognacer er belemret med. Karamell og eik-ekstrakten er 

med på å gi den en dyp farge som under naturlige omstendigheter 

kjennetegner eldre produkter, sier Feght. 

Men det ser ut til at en ny trend er på trappene. Stadig flere 

produsenter velger å gi ut cognacen uten tilsetningsstoffer. Noen 

velger til og med å lagre cognacen på fat som nesten ikke er 

brent, med det resultat at en ti år gammel cognac har samme 

farge som en flaske Mozell. 

– Som en understreking av denne nye trenden, har en av de 

fremste produsentene, Leopold Gourmel, nylig lansert en cognactrilogi 

basert på lagringsprosessens tre hovedfaser. Henholdsvis 

frukt, blomster og krydder, sier Feght. 

Av de kommersielle cognacene er det så og si ingen som 

kommer til blomstens alder. 

KVALITET: En god Cognac må være lagret i minst 20 år, sier Calle Feght. 

Feil glass 

– Cognac er vin med 40 prosent alkohol, sier Feght. 

Den er druebasert, og på lik linje med vanlig rødvin skal 

den serveres romtemperert. Glassene skal ikke være av den 

store ballongtypen man holder inni hånda, men mye mindre, 

tulipanformede glass som holdes i stetten. Problemet med 

de store cognacglassene er at de avgir alt for mye, og feilaktig 

lukt. Formen på glassene fremmer alkohollukten på 

bekostning av de duftene det egentlig er meningen at du 

skal lukte. 

– På hoteller i syden er det ikke uvanlig at cognacen blir 

servert oppvarmet, i store glass og med lokk, slik at det første 

som møter kunden er en eksplosjon av lukt. Mer feil kan 

det nesten ikke bli servert, sier Feght. 

Drikkes alene 

– Man beskriver gjerne cognacsmaken med ord som sitrus, 

tobakk og fruktighet. Men for en cognac-kjenner er det 

ranchio som er toppen av lykke, sier Feght. 

Ranchio er nemlig en smak av brent smør som kun utvikler 

seg i cognacer som er over 30 år gamle. 

– Men hva kan man ha til cognacen? 

– Ideelt sett ingenting. For å få den mest fullkomne smaksopplevelsen 

må cognacen nytes alene, sier Feght. 

Men han innrømmer at en god sigar, eller litt eksklusiv 

belgisk sjokolade som regel ikke gjør katastrofalt mye skade 

på smakstottene. 

Av Preben N. Fonahn og 

Anders Hanevik (Foto) 

Bellini Cosmopolitan Mojito 

Cocktail. Smak på ordet. Ta imot assosiasjonene 

det vekker. Lav summing, krystall, isbiter, sigarduft. 

Eleganse og adskillig mer luksus enn 0,35 l pils. 

Perler for strupen 

Mennesket har trikset med alkohol i uminnelige tider. 

Det som betegnes drinker eller cocktailer, derimot, har 

sitt spede opphav på 1700-tallet. En av de første cocktailer 

en kjenner til er «Mint Julep», med whiskey, mynte og 

sukker. Den gang ble det kun drukket alkohol i private 

hjem, og punsj med sukkerlake var ofte eneste alternativ. 

Først på midten av 1800-tallet ble det schwung over 

sakene, da hotellene i Storbritannia fikk en lounge der 

man serverte ferdigblandede alkoholholdige drikker. 

De glade tyveårene 

Cocktailkulturen slo for alvor gjennom først på 1920tallet. 

Første verdenskrig var over, det var oppgangstider 

og kulturlivet blomstret. Så kom forbudstiden i USA. De 

beste bartenderne fra New York rømte til Cuba. Der 

blomstret bar- og casinolivet videre, til Castro snudde 

opp ned på tilværelsen. 

Tilbake i Europa skjedde det etter hvert en forsøpling 

i barene på 60- og 70-tallet. Drinkene var søte og fulle 

av kunstige essenser. Mange gikk over til viner og soda, 

og ble opptatt av kaloriinnhold. Dekadensen måtte dele 

arenaen med kitsch, E-211 og tanniner. 

Lenge leve Martini 

Roar Hildonen har trodd på den opprinnelige 

cocktailkulturens renessanse siden 80-tallet. Men det er 

først de siste årene han har fått rett. Til daglig treffes 

cocktaileksperten på Kontoret Bar og Spiseri. 

– Dry martini er en evig slager og klassikeren blant dem 

alle, forteller Hildonen. 

– Denne cocktailen har sitt opphav på 1800-tallet, trolig 

hos bartenderen Jerry Thomas, en mann med så mye 

kunnskap om sitt fag at han med rette kunne kalle seg 

professor. Han gav også ut verdens første cocktailbok 

i 1863. 

Med Hildonens bransjekontakter over hele verden, 

er baren på Kontoret stadig tidlig ute med alternativer 

til vodka og juice. 

– Det nyeste nå er «Designer Martinies», variasjoner 

over variasjonene av klassikeren, forteller han. En av 

dem er Blueberry Martini, Martini tilsatt blåbærlikør, 

eventuelt friskpresset saft. Alt kommer selvsagt fra New 

York, byen som huser avant garden også på dette feltet. 

Sex on the San Francisco Beach 

Paraplyer, stjerneskudd, papirblomster, sjokkrosa 

kirsebær, geléfigurer og ananas. Grønn sukkerrand på 

glasset. Vi har alle et forhold til disco-cocktailen og 

tequiladruknet soloppgang. Det er farvesprakende, 

eksotisk og overdådig, men ikke alltid like estetisk. Døpt 

i grenadinesirup i 60- og 70-årene, glitrende og glamorøs 

på 80-tallet. Desto mer falmet den ettersom minimalismen 

fikk fotfeste. 

– I dag er trenden renere drikker, med sunne råvarer 

og enklere utseende, forteller Roar Hildonen. Sirup er 

ut og kunstig er smakløst, i dobbelt forstand. 

– De nye drinkene og cocktailene er friske, basert 

på naturlige juicer. Garneringen er enkel, men stilfull, 

Caipirinha 

DEN PERFEKT VERT: Roar Hildonen og barsjef Heidi 

Gjerdrum på Kontoret Bar og Spiseri. Hver dråpe skal 

nytes og opplevelsen taes vare på. 

fortsetter Hildonen, som applauderer utviklingen. 

Fremdeles kommer mange av drinkene fra eksotiske 

strøk. Mojito og Caipirinha, henholdsvis fra Cuba og 

Brasil, henter smaken fra frisk lime og mynteblader. Andre 

er, som Cosmopolitan, spesialdesignede martinivarianter. 

Eller som det enkle, men utsøkt elegante alternativet 

Bellini, basert på prosecco, italiensk musserende vin. 

Cocktail eller drink? 

Betegnelsene cocktail og drink brukes ofte inkonsekvent 

om hverandre. De færreste vet hva som skiller dem. 

– En drink inneholder isbiter, mens en cocktail ikke 

gjør det, forteller Hildonen 

– Isen vil naturlig nok smelte, og alkoholmengden 

må tilpasses deretter. En bør derfor heller ikke styrte 

drinken idet man får den servert, påpeker han. 

En cocktail serveres avkjølt, etter å ha blitt shaket eller 

rørt med is. I tillegg skal glasset være avkjølt på forhånd, 

slik at det har et tynt kondenslag på innsiden. Videre 

skal alle ingredienser være friske. Kullsyren i sprudlende 

væsker skal være i behold, og fruktsaften nypresset. 

Ingrediensene skal blandes i en egen mikser og helles 

varsomt i glasset. Bellini, for eksempel, har ingen 

garnityr. Aromaen, frembragt av gode råvarer, er nok i 

seg selv. Dry Martini har en enkel oliven, Cosmopolitan 

har kun en bit appelsinskall (twist) i kontrast til 

rosaskjæret fra tranebærjuicen. 

Kvalitet har alt å si 

Roar Hildonen er opptatt av kvalitet og service. 

– Tenk på prisen man betaler. Folk burde være like 

opptatt av å få servert gode drinker som å få god mat 

på restaurant, mener Hildonen 

– Det serveres utrolig mye dårlige drinker. Hvorfor 

stilles det ikke høyere krav til personalet bak baren? spør 

han. 

For råvarer og blandingsforhold skal man ikke kimse 

av, om strupen skal forføres etter alle kunstens regler. 

Og nettopp det er litt av poenget med denne typen 

drikker. 

– En god kelner lokker frem kundens preferanser og 

tryller så frem en drink akkurat etter hans eller hennes 

smak, røper Hildonen. 

– Først velger bartenderen ut alkoholbasis, for 

eksempel gin, vodka eller rom. 

– Så kommer turen til blandevannet; søtt, surt, friskt 

eller syrlig. Med disse to valgkriteriene har man alt snevret 

inn havet av alternativer, og kan konsentrere seg om de 

viktige detaljene som gjør den ene drinken ulik den 

annen, fortsetter han. 

Som et gourmetmåltid består av førsteklasses råvarer 

tilberedt på en utsøkt måte, er også en god drink eller 

cocktail et lite kunstverk. Forskjellen er at denne kokken 

også serverer, og at kunsten helst flyter i krystallglass. 

Av Julie Kleppen Rafn, 

Christin Hagen og Anders Hanevik (Foto) 

Tema 

31

STETIKK 

32 Tema 

Fra sjakett til Helly Hansen 

- Moteskapere skal følge med hva som skjer, forutsi 

hva som vil skje og oversette dette, sa Yves Saint 

Laurent, en av 1900-tallets store moteskapere. Historien 

tyder på at han var inne på noe essensielt. Fra 

den gang Adam og Eva spradet rundt ikledt fikenblad, 

har antrekket endret seg fra å være et uttrykk for 

bluferdighet til å kommunisere det meste. 

En guide til klassisk stil 

Galla: 

Hovedantrekket er livkjole med hvit vest, hvit 

høysnippet skjorte med skjortebrystknapper, hvit 

sløyfe og sorte lakksko. Eventuelt sort vest når det 

er mer enn 80 prosent herrer. Hvite hansker, 

silkeskjerf og flosshatt til utendørs bruk. Lommeur 

som festes i vestknappen hører til, men er ikke et 

must. (Putt eventuelt armbåndsur i lommen.) 

Smoking: 

Sort smokingjakke med sort vest (kan droppes), hvit 

skjorte med nedbrettet krage, ribbebryst og sorte 

skjortebrystknapper. Det er også en motetrend 

med høy krage med knekket snipp til smoking. 

Skoene skal være sorte og blankpussede eller 

lakksko. Bruk ikke hvitt silkeskjerf eller flosshatt til 

smoking. 

Mørk dress: 

Sort jakke med valgfri farget skjorte og slips. Enten 

mønster i slipset eller mønster i skjorten, aldri 

begge deler. Slipset skal oppbevares uknyttet for å 

beholde formen og rekke til beltespennen når det 

er knyttet. Slipsnålen skal holde slipset bort fra 

maten, og festes en tredjedel opp fra spissen. 

Noen tips: 

● Buksen bør rekke ned til en centimeter over 

skosålen. 

● Skjorteermet bør stikke en centimeter lengre ut 

enn jakken. 

● Man bruker ikke slipsnål og vest samtidig. 

● Ta med lighter, selv om du ikke røker. 

● Lommetørkle gjør seg i brystlommen og er dessuten 

praktisk. 

Prinsippene, som blant andre Saint Laurent har fulgt, 

baserer seg på å forstå mote ut fra tre 

hovedmotivasjoner: 

1. Å være nyttig og praktisk. 

2. Å tiltrekke seksuell oppmerksomhet. 

3. Å demonstrere status. 

Gjennom tiden har fokuseringen og virkemidlene 

endret seg ut fra hvilke ting som symboliserte 

økonomisk status, til hva som var attraktive deler 

av menneskekroppen. Å følge tidsaksen fra tidens 

begynnelse blir for omfattende her, derfor starter 

vi på 1700-tallet, hvis røde tråd klart synes frem til 

vår tid. 

Fruktbar mote 

Det mest betegnende med rokokko- og 

barokkantrekket var korsettet og de dristig lavsnittede 

halsskjæringene, som snøret inn livet og blottla 

bysten. Midjene til de mest ekstreme damene var 

16 centimeter i diameter! 

Like karakteristisk var de klokkeformede kjolene 

kalt krinolinerkjoler. Skjørtene var bygget opp av 

spiler og stativer og kunne være opp til fem meter 

i diameter. Praktiske kan vel disse kjolene neppe 

sies å være, men de hadde en viktig funksjon. 

Trekkene signaliserte fruktbarhet, som var kvinnenes 

mest verdsatte egenskap på den tiden. Overdådige 

utsmykninger, broderinger og eksklusive stoffer var 

snarere et symbol for mannens og familiens rikdom 

og sosiale status. Etter den franske revolusjon ble 

utsmykkinger og broderinger tonet ned, men den 

typiske S-formen var fortsatt idealet. 

Frigjøring og vitenskap 

På slutten av 1800-tallet sank spedbarnsdødeligheten 

som resultat av ny legevitenskap. Det å føde og 

oppfostre barn ble mindre risikofylt og mindre 

avhengig av kroppsbygning. Med dette forsvant 

gradvis brede hofter som motefenomen, mens 

bysten fortsatt ble fokusert på. 

Kvinnens ønske om større frihet gjenspeilte seg 

i motebildet ved at kjoleermene forsvant, samtidig 

som skjørtene ble mer bevegelige å gå i. De store 

hoftestativene ble erstattet med et lite et, kalt «kø», 

og muliggjorde utendørs bevegelse. Moteutviklingen 

for kvinner var i stor grad påvirket av kirkens syn 

på hva som var sømmelig, men etterhvert som kirken 

mistet mer av sin makt nådde friere mote frem. 

Skjørtelengden ble kortere og trangere, de nye 

statusmidlene for kvinnene ble frihet og kontroll 

over egen handling. Mens man før spilte på 

fruktbarhet, spilte man nå på sex og kontroll. 

Dagens selskapskjoler og aftenkjoler blottlegger 

kroppens form mer enn rokokkokjolene, men ikke 

så direkte som før. 

En trend i selskapsantrekk for kvinner er at alt 

er lov, på tross av eldre konvensjoner. Fra den gang 

man ønsket å etterlikne de kongelige, ønsker man 

i dag å identifisere seg med modellene og sole seg 

i rampelyset og oppmerksomhetheten man får. 

Tidens mannequiner 

I dag er det moteskapernes utvalgte modeller som 

presenterer moteindustriens kolleksjoner. Moten er 

demokratisert i den form at de fleste har mulighet 

til å følge den. Slik har det ikke bestandig vært. På 

1700-tallet ønsket de europeiske hoffene å 

synliggjøre sin status gjennom klesdrakten. Frankrike 

og England var ledende kongedømmer som skapte 

en kultur for dette. De kongelige og adelen fremstod 

PINGVIN: Jakker som var kuttet foran og splittet bak ble opprinnelig laget for å sitte behagelig på hesten under jakt. I dag brukes livkjoler som gallaantrekk. 

som den tids moteskapere, og status i samfunnet 

ble satt ut fra i hvilken grad man greide å etterlikne 

deres statussymboler. Frankrike var i en enestående 

posisjon og hadde en utømmelig tilgang på 

tradisjoner for eleganse, skaperevne og evnen til å 

skape luksus. Etter hvert som stadig flere fikk bedre 

råd, måtte de kongelige og hoffene legge enda mer 

arbeid og edelstener i drakten. 

Enkelhet og eleganse 

I forbindelse med den franske revolusjon ble likhet 

og enkelhet nye idealer og man så til landadelen 

for nye forbilder. På samme tid ble en av sosietetens 

dandyer i England, hoffgardeoffiseren George 

Brunnel, berømt for sin elegante, men enkle klesstil. 

Med sin teft for mote og diskret eleganse, var han 

en av de første trendsettere. Da prinsen av Wales 

valgte å ikle seg denne stilen, fulgte resten etter. 

Den diskrete elegansen ble kopiert i Frankrike og 

Tyskland og har holdt seg som selskapsantrekk til 

dags dato. 

Statusmannen 

Mens kvinnemoten tidlig i epoken var fokusert rundt 

fruktbarhet og mannens velstand, skulle mannens 

klær i tillegg signalisere makt. Makt lånte man i 

kongenes og de militæres uniformer. Den 

karakteristiske drakten var åletrange bukser med 

strømper som overlot lite til fantasien, mens jakken 

var av dyre stoffer preget av broderier og edelstener. 

Piskparykk tilhørte antrekket og ble en mote etter 

at en fransk konge mistet håret og begynte med 

parykk. 

Sjaketten, dagens seilerjakke 

En annen artig historie er bakgrunnen til det som 

er dagens livkjole, eller pingvin som mange kaller 

den. I dag blir den stort sett brukt i gallaselskap, 

bryllup og av selskapsforeninger. 

Sport var på 17- og 1800-tallet forbeholdt de som 

hadde fritid. De mest populære sportene var riding 

og jakt, gjerne i kombinasjon. Det førte til en jakke 

som var kuttet foran og splittet bak, slik at det var 

behagelig å sitte på hesten. Det at sport var en 

statusgesjeft, førte til at man begynte å bruke 

rideklærne i byen som indirekte statusmarkering. 

Etterhvert ble «riding coat»-moten utviklet til det 

vi i dag kaller livkjole, og brukes som gallaantrekk. 

Samme trend kan man se i dagens mote, som ofte 

låner status fra sportsaktiviteter forbundet med 

status som seiling og golf. 

Individualisering 

I mellomkrigstiden presenterte moteskapere 

smokingen som et lettere antrekk til vanlige selskap. 

Både smoking og livkjole blir i dag bare brukt ved 

spesielle anledninger, mens dressen har overtatt som 

festantrekk. 

Dressen gir mye større rom for individuell ytring 

og smak, noe som i dag forbindes med status. Den 

status som før ble markert med edelstener og glitter, 

markeres i dag ved merker og egen evne til å skille 

seg ut på en original og positiv måte. Trendforskere 

og historikere tror den økende blandingen av 

tradisjonelle kvinne- og mannsyrker vil føre til at 

menn blir mer og mer opptatt av utseende enn da 

de jobbet med bare menn. Så er det opp til 

moteskapere å se inn i fremtiden og opp til oss å 

velge om vi liker det de ser. 

Av Eivind S Gransæther 

og Christin Hagen (Foto) 

Tema 

33

STETIKK 

34 Tema 

Gentlemanskolen 

En skinnende sort bil bremser opp foran inngangen til Chanteliers hotellokaler. Ikke 

før har bilen stanset, før pikkoloen galant åpner døren og byr frem en hjelpende hånd. 

To legger smyger seg ut av døren, skohælene skraper mot asfalten idet den hvithandskede 

pikkolohånden blir grepet av damens galante hånd. I én beveglese reiser hun seg, kaster 

et vennlig blikk til sin mann før hun stolt lar seg ledsage inn i etablissementets foajé. 

I en tid hvor mye har dreid seg om 

likestilling, har mange unge menn glemt 

kunsten deres besteforeldre mesterlig 

demonstrerte i selskap. Til tross for 

utjevnede roller, setter damer fortsatt pris 

på gentlemen av den gamle skole. 

Oppmerksom og diskret 

Vi snakket med to pensjonister i 

Trondheim, Eivind Schaistad og Arve 

Herrem. 

– Hva betegner en gentleman? 

– Det å være gentleman er ikke de 

enkelte tingene, men tanken bak og en 

oppmerksom grunnholdning, sier Eivind 

Schistad med tyngde i stemmen. Han 

mener at det å åpne døren for damen, å 

gi henne oppmerksomhet og å skjerme 

henne fra ubehagligheter er måten hun 

skal merke hans omtanke på. 

– Ja, så er det viktig at damen får gå 

først, bemerker Herrem. 

– Det er hun som skal gjøre entré, mens 

mannen holder opp døren, legger han til. 

– Mange unge menn i dag er redde for 

å reise seg på bussen og hjelpe eldre damer 

over veien, sier Herrem oppgitt. Det er slike 

symboler på omtanke som gjør livet 

hyggeligere og gir samlivet smøring, 

proklamerer han smilende. 

Talens gunst 

Vi snakker litt frem og tilbake om gamle 

dager og kommer etterhvert inn på 

selskapsliv. Samtalen dreier seg om 

bekledning og kurtisering. 

– Det er damen på din høyre side som 

skal oppvartes, uansett hvor mye mye du 

liker damen til venstre, sier Herrem med 

lystig stemme. Henne skal du reise deg 

for og hjelpe med stolen hver gang hun 

vil reise seg eller ankommer bordet, sier 

han. 

– Det som er viktig når en er i selskap, 

og forsåvidt ellers, er å ikke si noe om 

andre som du ikke kunne sagt direkte til 

dem, sier Schistad. Han mener det er fint 

å kunne være en interessant 

samtalepartner, så lenge man ikke baktaler 

andre for å få oppmerksomhet. 

Vær flidd 

Schistad forteller om selskap han har vært 

på de siste årene og kommer med flere 

råd. 

– Det er viktig å se flidd ut i selskap, 

sier han. Det har med helhetsinntrykket 

å gjøre, oppførsel må harmonere med 

antrekket, legger han til. Han understreker 

at blankpussede sko og det å være barbert 

og stelt er viktig for at høfligheten skal virke 

troverdig. Våre to eldre herrer prater videre 

om dagens situasjon for unge menn. 

– Det kan ikke være lett for dere unge 

i dag, damene skal ha både i pose og sekk, 

sier Herrem ettertenksomt. Men den som 

gir dem det lille ekstra blir vel satt ekstra 

pris på også, humrer han. 

Av Eivind S. Gransæther 

Vi er alle materialister 

Ting er ikke bare ting. Alle objekter vi 

omgir oss med har en signalverdi, en 

evne til å kommunisere et budskap 

utover sin bruksfunksjon. 

Objekters signalverdi kommer klart frem i det vi 

vanligvis kaller statussymboler, det vil si objekter som 

gir eieren status eller prestisje. En Mercedes i 

millionklassen fungerer som et transportmiddel, den 

tar deg fra sted til sted som enhver annen bil. Men 

det som gjør den til et statussymbol, er dens sosiale 

funksjon. Gjennom sitt bilvalg sender eieren signaler 

om at han er rik og vellykket, og samfunnet rundt 

oppfatter signalene i overensstemmelse med senders 

intensjoner. 

Forskjellen mellom intendert budskap og tolket 

budskap varierer til en viss grad fra person til person 

og mellom ulike sosiale grupper, men den generelle 

konsensus i samfunnet gir premissene for hvilke ting 

som uttrykker hvilke egenskaper. 

Se, den snakker! 

Det er slett ikke bare statussymboler som 

kommuniserer på denne måten. Alle objekter 

formidler et budskap om innehaverens reelle eller 

ønskede egenskaper; bilen, stuen, tannbørsten, 

klærne, bestikket, bokhyllen, gressklipperen, klokken 

og sengetøyet. Ingenting er tilfeldig valgt, og dermed 

er signalene man sender ut heller ikke tilfeldige. Å 

si at man velger en sofa fordi den er fin, blir for enkelt. 

En stålrørssofa med grått trekk fra IKEA og en 

bonderomantisk massiv furusofa fra Bohus er begge 

kjøpt fordi de er fine, men de signaliserer svært ulike 

egenskaper hos innehaverne. 

Som motsats til statussymbolene, er uttalelser som 

«jeg bryr meg ikke om hva slags bil jeg kjører, så 

lenge den frakter meg fra A til B» utbredt. Den 

likegyldighet som uttrykkes her er ikke reell. Nettopp 

det faktum at man ikke vil bruke så mye penger på 

et transportmiddel, er bestemmende for hvilke 

signalverdier man ønsker å sende ut, og dermed for 

bilvalget. Mer korrekt ville derfor følgende 

omformulering være: «Jeg ønsker å signalisere at status 

ikke er viktig for meg, og derfor kjører jeg en billig 

bil.» 

Dialogen produsent - marked 

Designs oppgave er å skape de produkter vi lever 

med. Produktenes betydning for vårt sosiale liv, gjør 

at designere, dels også markedsførere, får et enormt 

ansvar. Om deres funksjon en gang var å forsyne 

oss med den varen som tilfredsstilte våre reelle behov 

på best mulige måte, er det i beste fall lenge siden. 

Design har blitt samfunnsvitenskap. 

Eksklusive produkter - statussymboler - har alltid 

eksistert, og vil alltid eksistere og fylle en funksjon 

så lenge vi lever i et samfunn hvor det frie marked 

rår grunnen. Ikke engang kommunistiske samfunn, 

som ville avskaffe markedsøkonomien, kan benekte 

det: Volga leverte luksusbiler til partitoppene i 

Sovjetunionen. 

Produsentene av statussymboler lever av 

signalverdien. Den høye prisen på deres varer 

rettferdiggjøres kun ut fra deres evne til å 

kommunisere eksklusivitet. Men det å skape 

produkter med signalverdi er på ingen måte 

forbeholdt Ferrari og Rolex. Hennes & Mauritz, 

Swatch, IKEA og Skoda er produsenter av rimelige 

varer, men er ekstremt opptatt av produktenes 

kommunikasjon av identitet. Det gjør at alle har et 

forhold til dem, og at når man ser en Swatch-klokke 

eller H&M-bluse har man allerede gjort seg opp en 

mening om signalverdiene deres. 

Når det gjelder mindre profilerte produkter, er 

signalverdien tilstede i like stor grad, men den er 

mindre uniformert og mindre a priori. Markedsføring, 

og spesielt reklame, spiller en stor rolle i arbeidet 

med å bygge et produkts eller merkes identitet. Også 

her er det imidlertid viktig å være klar over at 

intendert budskap ikke alltid er identisk med oppfattet 

budskap. Det ligger i reklamebransjens natur at 

deres forsøk på å tillegge et produkt eller merke en 

spesiell signalverdi er kunstig og påtvinges publikum. 

Men publikum, og da særlig det yngre publikum, 

begynner å bli svært kresne med henhold til hva de 

godtar som «kult». Alt for mange reklamekampanjer 

blir patetiske i sine krampaktige forsøk på å skape 

riktige signalverdier. 

Reklamebransjen er ikke den samme som før 

KLAR TALE: Ting sier mer enn tusen ord... 

Diesel, Benetton og Solo, men det er det ikke alle 

som har forstått. Gilette har i mange år vært tilnærmet 

enerådende på markedet for barberhøvler, og har 

tviholdt på sine gammelmodige reklamekampanjer 

fulle av jagerfly og formel 1-biler. De norske gründerne 

bak Ruud&Rye har satt seg som mål å utfordre Gilettes 

hegemoni, og har satset på et helt annet konsept. 

Noe nyskapende, som vi ikke har sett tusen ganger 

før. Så gjenstår det å se om de lykkes i å kommunisere 

de riktige signalverdiene på riktig måte, slik at vi alle 

kjøper deres høvler neste gang. 

A material world 

Det rettes for tiden krass kritikk mot at vårt samfunn 

har blitt altfor materialistisk. Med dette menes vanligvis 

at vi bare tenker på å anskaffe oss flest mulig og dyrest 

mulige objekter. 

Men uttrykket «materialistisk samfunn» trenger ikke 

nødvendigvis være negativt. Mennesket har fra 

tidenes morgen vært opptatt av å skaffe seg ting som 

gjør livet lettere og bedre, noe som gjør oss alle til 

materialister. 

I vårt moderne samfunn har industrialisering, 

systematisering av det frie marked og forbedring av 

kommunikasjonsmuligheter økt objekters innflytelse 

på samspillet mellom mennesker. Vi er så vant til å 

forholde oss til objekters signalverdi, at det er 

meningsløst å tenke seg et ikke-materialistisk samfunn. 

Det største problemet er heller at vi ikke er bevisste 

nok på objekters sosiale funksjon. Vi kommuniserer 

i stor grad gjennom objekter. I stedet for å distansere 

oss fra det som er trivielt og overfladisk burde vi bruke 

objekters kommunikasjonsevne like bevisst som vi 

kommuniserer via språk, blikk og kroppsspråk. 

Av Kjetil Fallan og 


Tema 

35

STETIKK 

Et århundres form 

Stoler, lamper og tannbørsters 

estetikk er ikke tilfeldig. 

Glem grensen mellom 

nytteverdi og estetisk 

opplevelse, og bli med på 

reisen fra håndverk til det 

globale produkt. 

Industridesign er prosjektering og utforming av 

serieproduserte objekter. Denne presiseringen 

er nødvendig på grunn av at «design» har blitt et 

moteord, og av den grunn dukker opp i de mest 

obskure sammenhenger. 

Fra sløydbenk til samlebånd 

Som prefikset indikerer, oppstod industridesign 

med den industrielle revolusjon og 

serieproduksjonens inntog. I den første tiden ble 

IT’S SCANDINAVIAN: Dansk 50-tallsdesign på 

sitt beste; Arne Jacobsens stol «Egget» og Poul 

Henningsens lampe «PH». 

LEKESTUE: Italienerne var pionerer innen postmodernistisk lek med farger, former og konnotasjoner. 

produktene naturlig nok formgitt etter de 

normene som gjaldt for håndverk før 

århundreskiftet. Denne stilforvirringen fikk en 

rekke underlige utslag: Dampmaskiner med 

form som greske templer, klosettskåler som 

liknet løver og møbler med pyntelister i nygotisk 

stil. Da det i mange tilfeller ikke eksisterte noen 

konvensjoner verken for bruk eller form, ble de 

nye, moderne produktene oftest dekorert med, 

eller kamuflert i, kjente historiserende former. 

Reformer og nytenkning 

Etter hvert innså de fleste at de industrielle 

produksjonsmåtene krevde et eget formspråk. 

Hvordan dette skulle være, hersket det derimot 

større uenighet om. Arts and Crafts-bevegelsen 

mislikte industrialiseringen og dens følger, og 

arbeidet for en revitalisering av håndverket 

gjennom å skape nyttige og vakre 

bruksgjenstander etter gamle produksjonsmønstre. 

Men stadig flere valgte å fokusere på 

de positive sidene ved serieproduksjon. 

Muligheten til å fremstille mange, like eksemplarer 

av relativt høy kvalitet til lavere kostnader startet 

utviklingen mot dagens globale, kapitalistiske 

marked. Den første stilretning som delvis baserte 

seg på serieproduksjonens premisser var Art 

Nouveau, også kjent som Jugend-stil. Riktignok 

må mange av gjenstandene fra Art Nouveauperioden 

karateriseres som håndverk, men 

serieproduksjon var ikke lengre formgivernes 

fiende. Stilretningen var et oppgjør med 

kopieringen som rådde grunnen i den 

historiserende perioden. Inspirasjonskilden var 

naturens egne former, men Art Nouveau var 

likevel relativt forenelig med industrielle 

produksjonsmetoder. 

Form follows function/Less is more 

Disse berømte, men til tider misbrukte postulater 

fra henholdsvis Louis Henry Sullivan og Ludwig 

Mies van der Rohe står sentralt i den første 

designideologien som levde i full symbiose med 

serieproduksjon. Konstruktivismen, funksjonalismen 

og den moderne bevegelse har mange 

fellestrekk, og deres estetiske grunnidéer har 

mange likheter. Det vesentligste er respekt for 

materialenes iboende egenskaper og ærlighet 

overfor disse i foredlingsprosessen. Derav 

kommer også prinsippet om til enhver tid å bruke 

det mest hensiktsmessige materiale, gitt produkt 

og produksjonsmetode. I all hovedsak foretrakk 

man moderne materialer som stål, finér, glass 

og betong. Om man fulgte disse bud ville 

formen gi seg selv, og gjenstandens sanne 

estetikk ville bli korrekt formidlet. Den tyske 

arktitektur-, kunst-, håndverks- og designskolen 

Bauhaus fikk et kort, men hektisk liv (1919- 

1933). Likevel fikk læren, personene og 

produktene en voldsom innflytelse på 

ettertidens design. Grunnformer som sirkelen 

og kvadratet lå til grunn for de fleste prosjekter, 

og unødvendig dekor og uærlige former måtte 

for enhver pris unngås. Blandt de mest berømte 

produkter fra Bauhaus-miljøet er Marcel 

Breuer’s og Ludvig Mies van der Rohe’s 

stålrørsmøbler som har inspirert møbeldesignere 

helt opp til våre dager. 

Nye muligheter 

Etter krigen sørget den økonomiske veksten 

og gjennombruddet i materialteknologien for 

nye muligheter innen industridesign. 

Gjenoppbyggingen og oppgangstidene gjorde 

underverker for både industri og marked, og 

spesielt plastteknologien revolusjonerte 

produktutviklingen. Mange designere som 

hadde vært tilknyttet Bauhaus emigrerte til USA, 

hvor de etter krigen videreutviklet 

modernismen. Også i Italia og Tyskland begynte 

ting å røre på seg. Der utviklet modernismen 

seg i en retning som var mindre markedstyrt, 

og designerne var i stor grad sosialpolitisk 

engasjerte. Idealet var å skape nyttige, enkle 

produkter av høy kvalitet som arbeiderklassen 

hadde råd til, etter de modernistiske prinsipper 

om eleganse og ærlighet. I USA var 

markedskreftene så og si utemmede, og 

kjøpekraften hos den jevne borger større enn 

i Europa. Design ble sett på som et 

salgsfremmende middel, og ble brukt for å øke 

etterspørselen blant annet ved svært hyppige 

modellendringer. Her oppstod stilretningen 

best kjent som Styling, eller Streamlining. Et 

typisk eksempel på dette er amerikanske biler 

fra denne perioden, med sine karakteristiske 

halefinner og torpedoliknende støtfangere. På 

femti- og sekstitallet ble nordisk design, i 

særdeleshet møbeldesign, for alvor satt på 

kartet. Både i Nord-Amerika og i resten av 

Europa høstet spesielt finsk og dansk design 

lovord for sin smakfulle blanding av nøktern, 

modernistisk tankegang og organiske materialer 

og former. Symptomatisk nok ble fenomenet 

kjent under navnet «Scandinavian Design», til 

tross for Finlands dominans. 

Opprør og anti-design 

PopArt og hippie-bevegelsen fikk innvirkning også 

i designkretser. Den rasjonelt betingede 

velstandsveksten så ut til å gå mot slutten, og 

funksjonalismen var kanskje likevel ikke den evige 

sannhet. Enkelte designere snakket om at de ikke 

lengre ønsket å være industriens håndlangere, og 

revurderte sine relasjoner til kunsten. På syttitallet 

dukket det opp alternative designgrupper og 

protestbevegelser som lekte med former, symboler 

og nye inspirasjonskilder. De lagde sofaer av bildekk, 

stålamper formet som lyspærer og kaktusstumtjenere. 

Ikke uventet fikk disse protestene begrenset varighet, 

men de skulle vise seg å få stor betydning for 

formgivingen på åttitallet. 

Etter det moderne 

Den dekadente konsumorgien som gjerne kalles 

åttitallet, fikk naturligvis sitt eget formspråk. Antifunksjonalismen, 

eller postmodernismen, motsatte 

seg funksjonalismens dogmatiske sannheter, og 

fråtset uhemmet i materialer, former og farger. 

Kostbare overflater og kitsch gikk hånd i hånd, 

ornamenter og rene linjer side om side. Fargebruken 

varierte fra det sterke og klare til pasteller. Viktige 

inspirasjonskilder var leketøy og Las Vegas’ 

neontempler. Et erketypisk åttitallsfenomen er 

Swatch’ inntog i den tradisjonelt sett pretensiøse og 

konservative klokkebransjen. Design ble påvirket av 

den teknologiske utviklingen, spesielt innen 

elektronikk. Mange produkters fysiske forutsetninger 

ble endret, og i mange tilfeller dikterte ikke 

gjenstandens funksjon lengre noen logisk form. 

Hva nå? 

High-tech og minimalisme oppsummerer nittitallet 

relativt bra. Moderne teknologi ble ensbetydene med 

status og kvalitet; syklene het Cybertrack og 

barberhøvlene Mach 3. Minimalisme er, som tilfellet 

er med svært mange slike betegnelser, et overbrukt 

og dermed utvannet begrep. Men i korthet innebar 

det i designsammenheng at fargene forsvant og at 

mange av funksjonalismens idealer fikk en ny vår. 

Nå hviskes det stadig høyere i krokene om at 

minimalismen er død, og at vi står overfor en 

maksimalisme og ny dekadense. Sikkert er det at vi 

har vært gjennom et århundre med en rivende 

utvikling innen industridesign, og ingenting tyder 

på at det nye århundre skal bli mindre spennende. 

Av Kjetil Fallan og 


MEMPHIS: Ettore Sottsass’ 

romdeler «Carlton» fra 1981. 

Bildene er tatt ved 

Nordenfjeldske kunstindustrimuseum 

Tema 

37

Vil snu verden på hodet 

Teater som metode for kreativ utvikling og vekst er i vinden ute 

i verden. Nå vil Panter Tanter Production bruke metoden på 

stive byråkrater og fastlåst tankegods i det norske samfunn. 

– Ved å bruke teater som metode kan en blant annet 

lære å tenke nytt i forhold til låste situasjoner, 

oppdage og finne nye sider ved en selv og andre, 

lære å være til stede i nuet og å aktivere andre former 

å uttrykke på enn det verbale, hevder de tre 

teammedlemmene i Panter Tanter Production; Berit 

Rusten, Kari Hustad og Inki Storleer. Alle tre har 

et godt grep om teaterhåndverket gjennom lang og 

variert erfaring og utdannelse. Tilbudet er tenkt til 

institusjoner, arbeidsplasser, etater eller enkeltpersoner 

som ønsker å gå nye veger. Onsdag 20. 

september holdt teamet et presentasjonsmøte for 

interesserte i Trondheim. 

Utfoldelse 

– Det fins tusen sannheter på ethvert spørsmål, sier 

Berit Rusten som er prosjektleder for metoden. Hun 

mener at teateret gir en unik mulighet til å prøve 

ut hvilke sannheter som passer best i den enkelte 

situasjon. På en arbeidsplass hvor nye ideer 

diskuteres og utvikles kan disse prøves ut i praksis 

gjennom teaterets iscenesettelse, før de forsøkes 

realisert i det virkelige liv. 

– Gjennom iscenesettelsen kan en snu verden 

på hodet, se ting fra nye vinkler, sier hun. 

38 Kultur 

For alle 

Teamet understreker at metoden er anerkjent og 

etablert i mange deler av verden. I England 

brukes teater som metode med stort hell i sosiale 

institusjoner (fengsler, skoler etc.) og i nærmiljøsammenheng. 

I Nederland og Belgia bruker 

helsevesenet og næringslivet metoden til opplæring/trening. 

I Asia, Afrika og Sør-Amerika brukes 

metoden i opplysnings- og 

utdanningssammenheng. 

De tre pantertantene er opptatt av at teateret 

er et språk for alle. De vil ta tak i det folk er gode 

på, og utvikle hvert enkeltmenneskes ressurser. 

– Teateret utfordrer oss til å gå inn i det ukjente. 

En må gå gjennom mange lag for å komme til 

bunnen. Når en først kommer dit står en trygt og 

blir mer fleksibel og spontan som menneske, sier 

Inki Storleer. 

Institusjoner, arbeidsplasser eller 

enkeltpersoner som er interesserte i å benytte 

teater som metode for kreativ utvikling og vekst, 

kan ta kontakt med Panter Tanter Production. 

Av Sigrid Sandvand 

og Rikard Nilsen (Foto) 

GLADE TANTER: Berit Rusten, Inki Storleer og Kari 

Hustad siterer Rolf Jensen: «Hva er det maskinene 

ikke kan? De kan ikke le, sitte sammen og gjennom 

tankeflukt og humor komme på de gode ideer». 

Improviserer 

på veien 

– Det er ubegrenset hva vi kan få til, sier Gunhild Roald, 

som sammen med Lars Martin Vik utgjør bandet To 

møre. Disse dager turnerer duoen på utvalgte scener i 

Norge. 

To møre ble født vinteren 2000, og 

består av Gunhild på sang, fiolin og 

«lyder» og Lars Martin på kontrabass, 

sang og, igjen, «lyder». Hun har en 

fortid blant annet fra koret SKRUK og 

vokalkvartetten IRK:ARK, mens han 

er elev ved jazzlinja i Trondheim. 

I startfasen bestod repertoaret til 

bandet først og fremst av standardlåter 

og populærmusikk «uttrykt gjennom 

en ny og spennende sound», ifølge 

dem selv. Men på spillelisten for 

turneen er det halvt-om-halvt med 

egne og andres komposisjoner. 

– Målet er vel at vi i framtiden kun 

skal gjøre egne låter, forteller Gunhild. 

De understreker likevel at versjonene 

deres av standardlåtene gjør disse til 

litt deres egne, også. 

– At vi har en besetning på kun 

to personer begrenser jo sounden 

noe, forklarer Lars Martin. 

– Men dette er med på å hjelpe til 

at sounden blir «vår». 

Denne omtalte sounden er i følge 

medlemmene preget av stramme 

arrangementer, hvor rytmisk samspill 

og motspill er viktige faktorer, samtidig 

som det gis mye rom for 

improvisasjon. 

– Vi utfyller hverandre helt 

fantastisk når vi jobber, og har en 

ukuelig tro på det vi holder på med. 

Det blir nesten litt ekstremt hvor mye 

vi hauser hverandre opp til tider, ler 

Gunhild. 

22. september la de to møre 

musikerne ut på sin norgesturné med 

første stopp på Kartakomben 

kultursenter i Oslo. Turneen, hvor en 

liten Golf fungerer som bandbil, 

avsluttes på Teaterhuset Avant Garden 

i Trondheim 3. oktober. 

– Det blir helt utrolig spennende. 

Kanskje kommer det ikke mer enn ti 

stykker på noen av konsertene, men 

det skal vi være fornøyde med, smiler 

Gunhild i To møre. 

Av Hedda Fredly og 

Rikard Nilsen (Foto) 

Fotokonkurranse 

I hvert nummer frem til jul vil Under Dusken 

arrangere fotokonkurranser med forskjellig tema. 

Alle er hjertelig velkomne til å delta, og beste foto 

vil bli kåret og publisert for hver gang. I siste 

nummer før jul vil det bli utnevnt en endelig vinner 

som kan glede seg over mange flotte premier. 

Bildene kan være i både sort/hvitt og farger. 

Temaet denne gangen er DISIPLIN, og bildene 

må være oss ihende senest fredag 6. oktober. 

Under Dusken v/Kristin og Preben Postboks 

6855, Elgseter 7453 Trondheim Merk. Stor 

fotokonkurranse 

evt. mail: fotokonkurranse@underdusken.no 

SPENTE: Møringene Lars Martin Vik og Gunhild 

Roald er improvisasjonsduoen To møre. 

Grønn gastronomi 

Matklubben Grønne Gourmeter åpnet høsten med 

utendørs og innendørs sopparrangementer. Nå skal 

det spises videre. De matglade miljøentusiastene 

inviterer til vegetarkveld,viltaften og julegaveverksted 

. I løpet av høsten. Dessuten blir det 

tilbereding og spising av ålreite dyr på FN-dagen. 

– Møt opp og snakk med en vaskeekte 

sauebonde! oppfordrer gourmetene. Noe for enhver 

smak, sier journalisten som har gått tom for 

innovative ordspill. 

Kultur 

39

CHICKS ONLY: Bente Maalen i arrangørkomiteen for 

HomoUKA 2000 stenger dørene for gutter under 

«Mamarazzi»-showet lørdag. Og ikke tro at dere 

transseksuelle klarer å snike dere inn. 

Studentersamfundets Interne Teater (SIT) skulle 

med Mephisto ta opp viktige spørsmål på scenen 

i høst. Nazisme og generell indoktrinering er blant 

temaene i stykket, basert på tyske Klaus Manns 

roman. Men så fikk gjengsjef Torbjørn Selven 

beskjed om at gjengen hans ikke var profesjonelle 

nok. 

– Problemet var at den franske dramatikeren 

som har laget manus av boken, krevde minimum 

30 forestillinger og fast ansatte skuespillere. Det 

er vi jo ikke, og da ble det slik. Norsk Amatørråd 

jobbet for vår sak en stund, men avslaget var visst 

særdeles blankt. Når det likevel ble slik at vi øvde 

på stykket i to uker før beskjeden kom, var det 

på grunn av en serie misforståelser innad i SIT rundt 

hvem som skulle søke om rettigheter til stykket. 

Uheldig, men noen syndebukker vil vi ikke snakke 

om, og det håper vi ikke andre gjør heller, sier 

Selven. 

Ingen krise 

Siden SIT tidligere i år tok på seg en rekke 

bestillingsoppdrag, blant annet underholdningen 

under åpningen av Realfagbygget, ender ikke 

Mephisto-vanvaren i økonomisk ruin. Men det er 

nå engang opplest at teatret skal ta på seg i det 

minste en større oppsetning i semesteret, og sist 

mandag ble den nye kursen staket ut på allmøtet. 

40 Kultur 

La oss gå ut 

I forrige nummer av Under Dusken ble det skrevet 

at HomoUKA 2000 blir arrangert av HomoNidaros. 

Det er feil. Landsforeningen for lesbiske og homofile 

Trøndelag er riktig. Studentgruppen heter heller ikke 

HomoNidaros lenger, den heter Akademiske 

Skeivheter. Gudstjenesten som ble nevnt er ikke del 

av UKAs offisielle program, men studentmenighetens 

faste arrangement. Og HomoUKAs åpningsfest ble 

ikke arrangert fredag 22. september, slik vi skrev, 

men dagen etter. Sånn. Da gjenstår det vel bare å 

beklage. 

– Vi beklager. 

– Det går fint. De fleste som deltar har uansett 

programmet klart for seg på forhånd, beroliger 

Bente Maalen i homoukekomiteen. 

– Så hva er egentlig meningen med HomoUKA? 

– Det er to hovedmål. Det ene er synlighet. Vi 

ønsker å være synlige i bybildet, slik at de som lurer, 

oppdager at det finnes lesbiske og homofile i 

Trondheim. Det andre målet er å skape et variert, 

sosialt miljø her i byen, rent utover det å feste på 

Remis i helgene. 

– Er det mange som lar seg «oute» under et slikt 

arrangement? 

– Tja. Det kan godt hende at enkelte føler det er 

Høstprogrammet gjenfødt 

Samfundets Interne Teater lå nede for telling etter 

Mephisto-miséren, men slår tilbake med både 

såpeopera, jubileumsshow og voldsproblematikk. 

– Det ser ut som om det blir mer lek og moro 

enn i utgangspunktet. Vi har bestemt oss for å 

lansere en såpeopera. I episodeform en gang i 

uken, slik at publikum forhåpentlig vil komme 

tilbake for mer, sier Selven. 

– Seriøst? 

– Nei, lett parodisk. Dersom det er noen som 

pleide å se Forviklingar på NRK før, så blir det 

på en måte malen. Det kan godt hende vi kaller 

den «Fjorten tremenninger» istedenfor De syv søstre, 

men nå bare drodler jeg. 

Jubilerer 

Samfundets Interne Teater runder forøvrig 90 år 

i år, og jubileumsforestillingen går som planlagt i 

begynnelsen av november. Det er mye å ta tak i, 

og Selven lover en fullskala «Husker du»-aften. 

– Det meste og beste fra årene som har gått er 

heldigvis nedtegnet. Spesielt 70-årene var jo ganske 

røde og revolusjonære også for teatrets del, og det 

kommer vi til å ta tak i, lover han. 

Førstkommende fredag og lørdag blir det 

forøvrig et gjensyn med fjorårets UKE-revy, store 

deler av det kritikerroste ensemblet er tilbake, og 

i november kommer firemannsoppsetningen 

Vepsen, som blir SITs seriøse alibi i høst. Stykket 

handler om en mann som prøver å voldta en 

kvinne, men så fanger kvinnen mannen og 

HomoUKA er i gang, og 

da er det vel på høy tid 

med et knippe dementier. 

en fin anledning til å si det. «Bare så du vet det, 

mamma, nå drar jeg til HomoUKA i Trondheim.», 

liksom. 

– Kan heterofile også komme? Litt dumt spørsmål, 

men. 

– Så klart! Jo flere, jo bedre. Det eneste lukkede 

arrangementet er Damenes Aften med «Mamarazzi» 

på Remis til fredag. Jeg synes vi lesber fortjener en 

jentekveld. Og de kommer jo til Samfundet senere 

for alle dere gutter, sier Bente. I tillegg til Petres 

Christine Koht og Anne Sandvik, byr HomoUKA 2000 

blant annet på magedans med David (en ganske kjent 

magedanser), konsert med homokorpset 

HomoKorpus og byparade. 

– Verdens nordligste homoparade faktisk. Her bør 

iallefall også heterofile føle seg kallet. Dette blir en 

parade med felles parole, ikke nødvendigvis felles 

legning, bedyrer Bente. Hun er bare bekymret for 

en ting angående den paraden. All boaen. 

– Det er ikke til å unngå. Folk kler seg i fjær og 

boaer og paljetter, år etter år. Jeg kan jo ikke nekte 

noen. Men det er lov å komme i dongeri også. 

Simen Vågsland Gonsholt 

og Kristin Ellefsen (Foto) 

OVERLEVDE MEPHISTO: Gjengsjef Torbjørn 

Selven i Samfundets Interne Teater poserer for 

en amputert, men likevel lovende teaterhøst. 

begynner å torturere ham, og det høres jo helt ut 

som en Anne Holt-roman. 

– Så hvis vi bare husker å søke om rettighetene, 

spøker gjengsjef Selven. 

– Så blir det nok teater i høst likevel. 

Simen Vågsland Gonsholt 


Aksjon Feminisjon! FEMINIST: 

– Vi formidler budskap i alle unge jenters interesse. Vi 

avslører og synliggjør mønster som undertrykker oss, 

sier Stine Svendsen (17) fra Trondheim. Hun er en av 

bidragsyterne til høstens feministbok Feminisjon. 

– Poenget er ikke å oppvurdere oppvaskens status, 

eller å gi såkalte kvinnelige myke verdier mer 

oppmerksomhet, men å frigjøre mennesker fra de 

begrensninger kjønnsroller setter, sier Stine Svendsen. 

Hun og de andre jentene bak Feminisjon er 

sosialistiske feminister. Boken kan ses på som et 

politisk svar til fjorårets populære feministbøker 

Råtekst, Fittstim og Matriark. I tillegg til en antologi 

med personlige tekster rundt feminisme, inneholder 

Feminisjon utdrag fra kvinnehistorien, samt analyser 

av feminismens stilling i dag. Blant bidragsyterne er 

Alexa Wolf, Shabana Rehmen og Jorun Gulbrandsen. 

Redaksjonen har også laget et studiehefte som hører 

til boken. Heftet tar for seg ulike temaer, presenterer 

forslag til problemstillinger og løsninger, og har 

flere utfyllende artikler. 

Synliggjøring 

– Vi oppfordrer til kamp. Vi har et mål om å gjøre 

noe med undertrykkingen, ikke bare sitte å se på, 

sier Stine. Hun mener dette kan gjøres på mange 

måter. Et eksempel hun trekker frem er en idé 

Jentealliansen i Trondheim jobber med. De vil lage 

klistremerker med teksten: «Den største dødsårsaken 

blant jenter er spiseforstyrrelser». Disse merkene vil 

de klistre på slankeprodukter rundt om i butikker. 

Stine legger også vekt på at kvinnekampen er 

avhengig av bevisstgjøring gjennom foredrag og 

diskusjon. Hun har nylig vært på en konferanse i 

Gøteborg i regi av Nordisk ministerråd, hvor temaet 

var kjønnsperspektiv på ungdomsarbeid. 

Jenter på scenen 

Lørdag 23. september spilte to 

«jenteband» på Samfundet. Vi 

møtte dem for en kort prat 

om feminisme. 

Ephemera 

– Feminister? 

– Nei... vi er egentlig litt anti. 

Feminister kan ofte bli for sytete, sier 

de tre Ephemera-jentene; Christine 

Sandtorv, Jannicke Larsen og Inger 

Lise Størksen. De lar seg ikke stoppe 

av kvinnefiendtlige holdninger. 

– Det er bare å få finger´n ut og gjøre 

det en vil gjøre, mener Jannicke. 

– Hva med begrepet «jenteband»? 

– Vi synes det er bedre at folk ser 

på oss som et band uavhengig av 

kjønn enn som et jenteband. Det er jo 

viktigere hvilke mennesker som spiller 

musikken enn hvilket kjønn de/vi har, 

sier de tre musikerne. 

– Kjønnsperspektivet må inkluderes i alle deler 

av samfunnet. På konferansen kom det blant annet 

gjennom en case-studie fra Island frem at tradisjonelle 

gutteaktiviteter får størstedelen av ressursene tiltenkt 

ungdomsaktiviteter. Dette er et eksempel på forhold 

det er viktig å synliggjøre, mener Stine. 

Alt hva mødrene har kjempet 

Feministbegrepet har vært utsatt for hard medfart de 

siste årene. Karikaturer av kvinner med hår under 

armene på vei til å brenne BH-en sin, er et eksempel 

på nettopp dette. Men i følge Stine har ikke mødrene 

våre kjempet forgjeves. 

– Jeg synes det er flere negative holdninger til 

feminisme blant studenter enn det er i min egen 

aldersgruppe. Det er faktisk helt stuerent å si at en 

er feminist på skolen min, nesten halvparten av 

elevene er det, ler hun. Hun mener at både skolen 

og særlig det politiske miljø har vært med på å legge 

til rette for denne utviklingen blant unge. 

– Det nytter å engasjere seg, sier Stine som ble 

kalt politikknerd allerede i fjerde klasse. 

– Samfunnet er menneskeskapt. Derfor kan vi gjøre 

noe med det, sier hun og avslutter med et sitat fra 

70-tallets kontroversielle tidsskrift Sirene: «Vi er klar 

over at ikke alle kvinner føler seg undertrykt, men 

vi vet at de er det. Ingen føler seg undertrykt før de 

har en drøm, en visjon om noe bedre». 


og Rikard Nilsen (Foto) 

The Launderettes 

– Feminister? 

– Ja. Selvfølgelig! Alle veloppdradde 

mennesker er feminister, 

bedyrer to av jentene i The Laundrettes 

Bambi Bazooka og Dandy 

Brandy. Men de er luta lei det de 

kaller en navlebeskuende feminisme, 

som de mener blant annet 

Råtekst og Matriark er eksempler 

på. 

– Det holder ikke at jenter holder 

hender og deler private historier om 

for mye knefett og andre 

skjønnhetsproblemer. Plukk opp 

en fane og løft diskusjonen til et 

høyere plan, foreslår de to. 

– Hva med begrepet «jenteband»? 

– Vi sier om oss selv at vi er et 

jenteband med en greker, ler Bambi 

Bazooka og Dandy Brandy. De 

mener det fins mye sjåvinisme i 

Stine Svendsen mener det er tull at 

jenter og gutter er likestilte. 

rocken. 

– Lydteknikere henvender seg 

som regel til Jimmy, som er gruppas 

eneste gutt. Men på Samfundet tok 

faktisk teknikerne også oss andre på 

alvor, smiler de to jenterockerne. 



Kultur 

41

Streng ordbok 

Anmeldelse/Bok: 

Det som er strengt 

av Hans Christian 

Grønn, Aschehoug 

forlag 

Det sies om den 

norske forlagsbransjen 

at den 

for tiden er på 

intens jakt etter 

«den nye Erlend 

Loe». Har du sett 

ham? I så fall er 

det bare å hive 

seg på telefonen 

til Aschehoug. 

Med utgivelsen av Det som er 

strengt for eksempel, har man latt 

debutant Hans Christian Grønn tufte 

en aldri så liten religion på 

stilretningene nostalgi, naivisme og 

naivistisk nostalgi. Jada. Men mer 

konkret har Grønn, i boken bare 

omtalt som Chris, skrevet en ordbok(!) 

over oppveksten sin, og det er det ikke 

mange som har gjort før. 

Chris og kameratene hans er 

Fyrene (alle født i 1973) som vokste 

opp på Lindeberg i Groruddalen i 

utkanten av Oslo, og sakte men 

sikkert utviklet sitt eget vokabular og 

sin egen slang, som i det store og 

hele er temmelig uoversettelig, men 

desto lettere å kjenne seg igjen i. Her 

er et eksempel: annen plass - Brukes 

om ting som er mindre bra. 

Eksempel: «Fikk grisebank av 

Ellingsrudgjengen i går. Skikkelig 

annen plass, selv om rundjulingen 

ble akkompagnert av Paradise City.» 

Innledningsvis virker ordboktaktikken 

rent ut lite streng (til 

opplysning; strengt er 

sekkebetegnelsen på alt som er bra 

i livet), men sakte men sikkert ruller 

forfatteren via ordforklaringer i 

anekdotisk form opp en barndom - 

støpt av verdier som glasscola, Def 

Leppard, bordtennis, tippekampen 

og en sterk aversjon mot 

korpsmusikk - som sikkert ikke var 

mer lykkelig enn din egen, men 

desto mer fornøyelig å lese om. 

Boken skildrer blant annet møtet 

med de første innvandrerne i 

borettslaget (under ordet «filippinere»; 

se også «filippiner-humor») med en 

slik innsikt som normalt først 

materialiserer seg etter tifolds vekttall 

med sosialantropologi. Og ettersom 

Fyrene etter hvert når myndig alder, 

kan Det som er... dertil leses som en 

forbrukerhåndbok om Oslo, blant 

annet om hvorfor man aldri burde 

stagedive på Head On, men det gir 

jo egentlig vi studenter i den gamle 

stad lite filla i. 

Hans Christian Grønn har som de 

fleste andre i første rekke latt seg forme 

av Lars Saabye Christensens Beatles, 

Nick Hornby’s High Fidelity og 

monden amerikansk populærkultur, 

det skinner tydelig igjennom (to av 

tre av står sågar nevnt under 

kildehenvisninger bakerst i boken). 

Og slik har han kommet opp med et 

tilforlatelig, men antakelig pinlig presist 

testament over alle som føler seg 

knyttet til den mye omtalte generasjon 

X - i større grad enn kanskje noe annet 

tidligere utgitt her på berget. Så er 

selvsagt spørsmålet akkurat hvor 

strengt det er å lese om generasjon 

X. 

Siden det foreløpig ikke går an 

å plasssere Det som er strengt i 

noen annen genre enn genren 

«bøker på 100 sider som koster 200 

kroner», bør du heller kjøpe denne 

enn boken til Ari Behn. Det må 

imidlertid nevnes at anmelderen 

kjenner en som bor i Groruddalen, 

og han snakker ikke slik som 

Fyrene i det hele tatt. 

Av Simen Vågsland Gonsholt 

ØKONOMISK STØTTE TIL UTDANNING 

Alle mellom 15-35 år som har en hjertesykdom (hjertefeil) eller 

lungesykdom (astma, CF, el.l.) kan søke LHLUs Framtidsfond om 

støtte til utdanning, behandling, rehabilitering etc. 

Søknad skjer på eget skjema som du får ved henvendelse til: 

42 Kultur 

LHLU 

Pb. 4375 Torshov 

0402 OSLO 

Søknadsfrister: 1. november og 1.mai 

Landsforeningen for hjerte- og lungesyk ungdom 

22 79 93 90 · post.lhlu@lhl.no 

Breiteigs erstatninger 


Bjarte Breiteig 

Surrogater av 

debuterte i 1998 

Bjarte Breiteig 

med novellesamlingenFantomsmerter 

og ble av 

ymse riksdekkendelitteraturvitere 

berømmet 

som overbevisende og 

henrykkende. I høst kom hans 

andre novellesamling, Surrogater, 

og foreløpig har mottakelsen vært 

like upåklagelig. 

I språk og stil minner Breiteig 

noe om to andre - og større - 

novellister; Kjell Askildsen og 

Øystein Lønn. Novellene handler 

om vanlige mennesker som alle 

befinner seg i en hverdag som 

ikke lenger er som de skulle 

ønske. Lavmælt, uten sensasjoner 

eller store ord, formidler Breiteig 

deres følelse av utilstrekkelighet 

og fremmedgjøring og lar oss få 

ta del i utvalgte øyeblikk av 

personenes tilværelse. I samtlige 

noveller synes hovedpersonene 

å føle en slags maktesløshet. De 

befinner seg alle i en eller annen 

form for krise 

som de - 

selvforskyldt? 

- har kommet 

opp i, og 

som de prøver 

å ignorere. 

To av novellene, 

Der 

nede sørger 

de ikke og 

Stockholm, 

Bach-jubileum 

Den 28. juli i år var det 250 år 

siden Johann Sebastian Bach 

døde. I forbindelse med jubileet 

arrangeres det festivaler verden 

over. Også i Trondheim feires 

det med flere konserter fordelt 

gjennom hele året. Bachs mest 

betydningsfulle orgelverker blir 

framført i Nidarosdomen ved 18 

forskjellige konserter. Søndag 8. 

oktober er det klart for konsert 

nummer 15 i rekken. Tyske Felix 

Friedrich spiller på Nidarosdomens 

barokkorgel. 

bør fremheves. I Der nede sørger 

de ikke skildres en forbudt tur på 

sløyden til en gutt som fortsatt er 

ny og utenfor i klassen. Hvor 

mye er man med på for følelsen 

av fellesskap? Hvor lenge er det 

greit å la seg rive med? er to av 

spørsmålene som stilles her. 

I Stockholm møter vi en ung 

mann som kjæresten nettopp har 

flyttet fra og som derfor tilbringer 

jula alene i en tom leilighet i 

Stockholm. Han finner trøst og en 

slags alternativ tilværelse i å chatte 

med Betty, mens han venter på 

at Kristine skal komme tilbake og 

verden skal bli som den pleide å 

være. Men da han vil oppsøke 

Betty, møter han bokstavelig talt 

virkeligheten i døra. 

Med temaene i disse to 

novellene, som mange vel kan 

kjenne seg igjen i, treffer Breiteig 

i alle fall meg langt bedre enn i 

de siste fem historiene. 

Novellene er gode, godt 

skrevet, med en hverdagslighet 

som kryper nære. Selv om de ikke 

vekker det store engasjementet, 

har man kanskje blitt minnet på 

noe man burde huske. 

Surrogater er en novellesamling 

for de litt triste 

høstkveldene hvor ingenting 

er riktigere enn å sitte hjemme 

og lese en bok. 

Av Sigrun Haugen 

Impro fra LÅT 

Livsnyternes improvisasjonsteater 

(LÅT-impro) er i full gang med 

høstens program. 27. september 

arrangerer de Trondheimsmesterskapet 

i teatersport, åpent for 

publikum på Teaterhuset Avant 

Garden. De beste lagene går videre 

til finalen 2. november. Senere rir 

de videre på suksessen med en 

avart av teatersportbegrepet, Micetro 

Impro. På samme teaterscene som 

teatersportmesterskapet arrangeres 

det 9. til 11. oktober tevling i denne 

sjangeren. 

Et gufs fra fortiden 

Anmeldelse/Film: Nei, nei, nei... Akkurat nå 

Troløs Regi: Liv som det så ut til å lysne litt i 

Ullmann 

den gråsuppa som heter 

norsk film så kommer dette 

makk-verket. Tidvis er Troløs 

så fjernsynsteater at det gjør 

vondt. Hovedpersonen Lena 

Endre har tydligvis fått 

beskjed om at hun skal se ut som hun er litt 

forundret. Istedet hulker hun rundt med en 

grimase som tilsier at hun nettopp har fått vite 

at hun er adoptert og egentlig er uekte arving 

til kongetronen. Ikke særlig subtilt med andre 

ord. Ellers er oppbyggingen av historien smertelig 

omstendelig og snegler seg avgårde, prustende 

og stønnende som en strandet døende hval. 

Dialogen er uengasjerende og ikke minst 

tematikken rundt utroskap behandles klønete. 

Det som sikkert er ment å være en opprivende 

Drap og saltpastiller 

Anmeldelse/Tegne- Evig ung #4 tar utganspunkt 

serie: Evig ung #4 av i noe så ordinært som ei 

Tor Ærlig. Jippi krimgåte. Det som gjør 

forlag 2000 

Ærligs tegnede «whodunnit»utskeielse 

til utmerket 

lesning, er det mildt sagt 

spesielle persongalleriet han 

presenterer. 

Lisa og Marie, to 

gjengangsfigurer i Ærligs 

univers bestemmer seg for å dra på interrail, men 

havner istedet på ei strand i Larvik. De oppdager 

snart at en morder går løs i byen. Her stopper 

imidlertid den tradisjonelle krimfortellinga. Etter 

at det lokale politiet finner 599 usugde 

saltpastiller, tilkaller de Morten Munch fra Kripos 

i Oslo. En snodig karakter som kun snakker i 

Ibsen-sitater. Munch kommer til at morderen har 

og engasjerende fortelling er istedet blitt en 

maktoppvisning i klisjeer og selvfølgeligheter. 

Ansvaret for at Troløs har blitt en knusktørr og 

langdryg affære må deles mellom manusforfatter 

Ingmar Bergmann og regisør Liv Ullmann. Den 

ellers så solide Bergmann har her ikke maktet 

å komme med en historie som hverken flyter 

eller fenger. Hvis han ville gi utrykk for anger 

eller forsoning kunne han holdt seg til 

dagboknotater eller julekort. Liv Ullmann er seg 

selv lik. Følelser kan tydligvis ikke vises med 

hint eller bare bilder. Alt må tydligvis sies mens 

det vises, og helst bankes inn gjentatte ganger. 

Dette to og en halv timer lange dypdykket 

i middelmådigheter bør unngås av alle untatt 

emo-masochister og die-hard Ullmann-fans. 

Av Henning Wisth 

en sykelig fascinasjon for stupedama på 

saltpastilleskene til Brynild. Etter intens 

etterforskning hekter han en annen gjenganger 

i Ærligs verden, nemlig Preben Mathias 

Uhrenfeldt. En stakkarslig faen som var det 

eneste vitnet til mordet. Problemet er at han ikke 

har snakket på 28 år fordi faren kritiserte Elvis 

Presley-samlinga hans da han var liten. Her 

utarter fortellinga til den når uante og absurde 

høyder idet morderens identitet avsløres. Ærligs 

strek ikke er noe å rope hurra for. Det er de 

hysteriske karakterene som bærer historien. 

Sammen med en morsom historie og 

godt plot blir dette utmerket lesing. 

Anbefales. 

Av Jan - Are Hansen 

Drekka mer? 

Anmeldelse/Film: Litt av en sjarm-bombe 

Aberdeen Regi: Hans det her fra Hans Petter 

Petter Moland Moland (sist aktuell med 

Kjærlighetens kjøtere). Jeg 

skal innrømme at det var 

med bange anelser jeg 

troppet opp til Norsk film 

A/S sin storsatsing 

Aberdeeen. Med gru 

tenker jeg på Bille Augusts Frøkens Smillas 

fornemmelse for sne som også brukte nordiske 

skuespillere som snakket engelsk. Dette var et 

lite vellykket prosjekt og tidvis helt tragisk 

dårlig. Aberdeen, derimot, har en mer troverdig 

forklaring på dette, ettersom handlingen stort 

sett foregår på de engelske øyer og Skottland. 

Den unge fremadstormende forretningskvinnen 

Kaisa må dra til Oslo for å hente sin alkoholiserte 

far, spilt av Stellan Skarsgård, tilbake til Aberdeen 

og sin syke mor. Reisen blir ikke uventet 

problematisk ettersom de to ikke tåler trynet 

på hverandre. At Skarsgård er en habil 

skuespiller er ingen stor hemmelighet, men her 

gnistrer det virkelig av ham. Nicholas Cages alkis 

i Leaving Las Vegas blir tam i forhold. Også Lena 

Heady i rollen som den rappkjefta Kaisa er stor. 

Filmen er humoristisk og varm, uten at det noen 

gang blir oversentimentalt eller kjedelig. Kort 

sagt så funker det som bare faen, og Moland 

med sin Aberdeen er den første norske ressisør 

som har fått meg til å tenke på britiske Mike 

Leighs filmer. 

Det har vært mye snakk om Detektor i 

sommer, men Aberdeen danker nok ut 

den med letthet. Anbefales fullt og helt. 

Av Henning Wisth 

AVHØR: Spesialetterforsker Munch fra Kripos gir 

jernet. 

Kultur 

43

Kos på håndballbanen 


NRK-journalist Marit 

Målrettet - til topps med Christensen har skrevet 

Marit Breivik av Marit biografi om lands- 

Christensen. Aschehoug lagstrener i håndball, 

Marit Breivik. Christensen 

forbinder jeg mer 

med russisk politikk og boblebad-bilder i Se og Hør 

enn kjernesunne strekspillere i verdensklasse. 

Nettopp denne distansen kunne ha gjort dette til 

en litt annerledes sportsbiografi. Christensen har ikke 

klart det. 

Godt over halvparten av de 150 sidene er viet 

Breiviks oppvekst, utdanning og idrettskarriere. 

Dette ligner mest på en forvokst jubilantomtale fra 

personaliasidene i en konkurstruet lokalavis. 

Fortellerstilen er humørløs og påtatt pedagogisk med 

forflatet språk og uten snev av populærvitenskapelig 

tilnærming eller journalistiske og litterære grep. 

«Marit elsker å slappe av med god mat og godt drikke 

- for ikke å snakke om med en god latter» er en av 

mange totalt likegyldige opplysninger om den 

normale og hyggelige Marit Breivik. Her er det 

ingen skandaler, nærgående avsløringer eller 

morsomme beskrivelser. Christensen har tatt Breivik 

ut av det idrettsdramaet som gjør henne interessant 

og tegnet et velmenende, men flatt og kraftløst 

portrett av håndballtreneren. Man skal som kjent 

ikke klandre en katt for ikke å være en hund, men 

Christensen kunne i hvert fall ha vasket katten og 

børstet pelsen litt. I stedet er dette blitt nærsynt idolkos 

med en endeløs rekke godord om hvor hyggelig 

Breivik er og om hvordan hun elsker pølser og 

bringebær. 

Kapitlene om håndball og trenerjobb fungerer 

noe bedre. Dette er den vesentlige og spesielle 

siden ved Breivik. Men også her kjører Christensen 

seg inn på sportsjournalistsporet der sunn fornuft 

på barnehagenivå presenteres som en ny 

relativitetsteori. «Hvis du skal bli bedre må du lære 

å snu tap til noe positivt.» Javel? I enkelte passasjer 

er det tilløp til nerve og innlevelse, men så faller det 

sammen igjen. 

Målrettet... fremstår som et slags tv-program i 

bokform. For eksempel fungerte Tett på med Tore 

Strømøy godt i forhold til tv-mediets enkle og 

tabloide måte å presentere problemstillinger, 

44 Kultur 

mennesker og stemninger på. Bokmediet krever 

mer råstoff, grundighet og analyse. 

Når et ti minutters tv-intervju likevel blir til 

bok, slik jeg får følelsen av her, blir det svært 

uttværet og irriterende. 

Av Helge Magnus Opsahl 

MARIT OM MARIT: Marit Christensen har av 

Universitetsforlaget blitt omtalt som «det hederlige 

unntak innenfor idrettslitteraturen». Marit Breivik 

har simpelthen menneskelige kvaliteter som måtte 

bringes til torgs, mener hun, og slik ble det. (Foto: 

Kristin Ellefsen) 

Sportsboken er en 

problematisk genre. 

Men den er bare blåbær 

sammenlignet med 

sportsbiografien. 

Antilitteratur 

De olympiske leker er i gang, og mens dopingtatte 

nordmenn får en pinlig tidlig retur, ser Under Dusken 

på bøkene som på tilsvarende måte burde ha blitt 

nullet av bibliotekenes innkjøpsordning. Og forsøker 

i samme slengen å starte en litteraturdebatt. 

Du vet det er på tide å gi ut bok når avisene 

begynner å kalle deg «The Babyfaced Assassin»: Ole 

Gunnar Solskjær, kort «Sunny», hadde blitt toppscorer 

i Manchester United i sin første sesong, supporterne 

hadde laget en sang om ham, og snart var det klart 

for sommerens VM i fotball. Kanskje et vel så bra 

tidspunkt som noe annet, tenkte han, til å la 

sportsjournalisten Kjetil Siem (merk navnet) skrive Æ 

- historien om Ole Gunnar Solskjær (Familievennen 

forlag, 1998). Men det var det ikke. 

I bokens forord, som er nøkkelen til enhver 

sportsbiografi ettersom dette som regel er det eneste 

de skriver selv, resten er «fortalt til» forfatteren, 

skriver Solskjær at et av hans fremste incentiv for å 

gi ut boken er å slippe å bli feilsitert i media hele 

tiden. Dette er et forholdsvis tynt incentiv. Bortsett 

fra en tidvis både komtemplativ og innsiktsfull 

midtseksjon, der hovedpersonen gir til kjenne sine 

innerste tanker om normative begrep slik som 

«kameratskap», «image» og «fotballsko», er Æ... et 

intetsigende vitnesbyrd fra en 25-åring som nettopp 

er mye mer opptatt av å unngå feilsiteringer enn å 

si noe som helst vesentlig. 

Æ... ble tungt markedsført og pøst ut til lokale 

idrettslag for salg blant sine medlemmer, men så råket 

plutselig Ole Gunnar Solskjær ut for formsvikt og 

problemer med å spille seg inn på det norske 

landslaget. Den dag i dag sliter mange av disse 

idrettslagene fortsatt med økonomien. 

Bestialitetens historie 

Den danske håndballspilleren Anja Andersens 

selvbiografi Jeg er ingen engel - men jeg bakser en 

del med vingene (også Familievennen, 1997) er et 

annet eksempel på at det som regel er klokt å 

avslutte karrieren sin før man begynner å 

oppsummere den. I boken forteller Anja at hun ba 

moren sin holde kjeft da moren foreslo at det viktigste 

ikke er å vinne, og at hun begynte å gråte første gang 

hun så Dennis Rodman spille basket. Slike ting. Du 

trenger ikke være kinosjef i Oslo for å mene at 

denslags er både privat og banalt. Det gavnet heller 

ikke salgstallene at forlaget valgte å sprite opp 

boken med 29(!) ulike skrifttyper, samt underbygge 

tematikken med munnhell slik som «Av lydighet 

lærer man ingen ting», sitat Jens Bjørneboe. 

Familievennen forlag, ved forlagssjef Erling 

Kagge, har siden prøvd å kvitte seg med gufs fra 

fortiden ved å skifte navn til Kagge forlag. 

– Ingen ny Kjetil Siem 

Otto Ulseth, kjent trønderstemme og temmelig 

animert sportskommentator, gir i høst ut boken om 

året Egil «Drillo» Olsen var manager i Wimbledon, 

på Tiden forlag. Men å bli slått i hartkorn med Marit 

Christensen, nei det kommer ikke på tale. Ulseth vil 

derimot gjerne kalle boken sin en 

«dokumentarroman», men det føler han blir å 

tyvlåne uttrykk fra skjønnlitteraturen. 

– Altså, jeg har ikke skrevet noen biografi, og 

det kommer jeg heller aldri til å gjøre. Den genren 

har ikke tålt dagens lys siden Arthur Arntzen skrev 

om Harald «Dutte» Berg i ‘76, og det har jeg full 

respekt for. Det finnes to personligheter i idretts- 

Norge som fortjener biografier, og det er Drillo og 

Nils Arne Eggen. Jeg gidder ikke lese om nyrike 25åringer, 

og det gjør vel ingen andre heller, sier 

Ulseth. 

– Din bok om Drillo har vel visse fellestrekk med 

Kjetil Siems Proff i England? 

– Nei, gi deg, nå legger jeg på, spøker han. Proff 

i England er en bok om norske fotballproffers 

hverdag i England (de ser endel på tv), som åpenbart 

nyter liten anseelse blant etablissementet av 

sportsforfattere. Men Ulseth legger ikke på: 

– Min bok er en dokumentarisk versjon av alt som 

hendte i fjorårets turbulente sesong for Wimbledon, 

dels gjennom Egils øyne, dels gjennom andre kilder. 

Det var jo litt av en kulturkollisjon. Den intellektuelle 

og pøblene, omtrent. Om boken er bra? Nei, det 

får leseren avgjøre. Om den var morsom å skrive? 

Vel, folk sier jo det er gøy å løpe maraton også, 

avslutter han. 

Antabusmonologene 

«Skal vi gå i dybden eller skal vi ikke gå i dybden?» 

er et viktig spørsmål alle sportsbiografer må stille 

seg. To ekstreme veivalg er en bok om den svenske 

tennisspilleren Bjørn Borg (Brunnhages, 1980) og 

Odd Iversen-biografien Fotball er mitt liv skrevet av 

Odd Vanebo (Gyldendal, 1975). Det er på det rene 

at begge disse atletene på hver sin kant bedrev hva 

vi med et moteord kan kalle utagerende festing, og 

slikt er som regel godt stoff. Men mens «Ivers» 

vrenger leveren, insisterer på at han ikke er mors 

beste barn, og spør seg selv «...er jeg et forbilde? 

Som fotballspiller? Ja. Som menneske? Nei.», 

kommer vi ikke tettere inn på Bjørn Borg enn å lære 

hva slags tennisball han liker best (han har ingen 

favoritt). 

Og så... debatt 

Rosenborg-spiller og medisinstudent Fredrik 

Winsnes forteller på oppfordring at han godt kunne 

likt, dersom anledningen noengang bød seg, å lese 

livet sitt som en samling av gode historier, slik som 

i Jan Kjærstads trilogi om tv-stjernen og morderen 

Jonas Wergeland. 

– Uten sammenligning forøvrig, presiserer 

Winsnes. 

Mens Jan Kjærstad selv synes han har lite vettugt 

å si om dette temaet. 

– Sportsbiografier hører vel mer under «fanlitteratur» 

enn «biografier». Det vil si at hvis du er 

fan av et menneske leser du hva som helst, og 

enhver liten detalj om dette livet som du beundrer, 

blir mye verdt. Sportsfolk kommer jo i samme klasse 

som popstjerner nå om dagen, mener Kjærstad. 

Mens Jon Michelet, mannen som skriver 

leserinnlegg i sin egen avis, synes det er et 

grunnleggende problem at idrettsfolk ligner mer 

og mer på hverandre, og savner einstøinger som 

Paavo Nurmi, en finsk langdistanseløper som vant 

ni OL-gull i perioden 1920 til 1928. Michelet og Dag 

Solstads fire glimrende VM i fotball-bøker har 

uansett ikke fristet redaktøren til selv å begå en 

sportsbiografi. 

– Og den som våger å skrive bok om Trine 

Hattestad, får et spyd gjennom bringa av meg! sier 

Michelet. Så er altså hansken kastet. 

Av Simen Vågsland Gonsholt 

INFODEN VESTLIGE KANON 

Dersom du bare skal lese fire sportsbiografier i ditt liv: 

■ Historien om Einar Jan Aas, forfatter ukjent, 1985. 

Drivende god forsvarsspiller som ble en av de første 

nordmennene i engelsk fotball da han skrev under for 

Nottingham Forest. Skoledannende bok, der Aas 

skildrer engelskmennene («de drikker for mye»), og 

gir en innføring i å forhandle seg frem til den beste 

proffkontrakten. Følg denne, bli rik. 

■ Emil Zatopek, skrevet av Frantisek Pesîk, 1976. Dette 

er Jon Michelets favoritt, utgitt på det kommunistiske 

forlaget Falken og dette forlagets eneste bestselger. 

Zatopek var en tsjekkoslovakisk løperkonge som ofte 

løp barbeint, men vant likevel. 

■ Helt bak mål, skrevet av Erik Thorstvedt, 1997. 

Thorstvedt avslår å gi ut selvbiografi, og skriver isteden 

vitsebok. Hylende morsom, dersom du synes denne er 

morsom: 

Er det Asia? spurte Rune Bratseth, og pekte på 

kartet. 

– Ja, sa Jan Åge Fjørtoft. 

– Da er vel det B-sida? spurte Bratseth, og pekte et 

annet sted. 

Boken om Erik Mykland (arbeidstittel), av Håvard 

Rem, 2000. Store forventninger er knyttet til denne 

boken, som kommer senere i høst. Mye har vært 

skrevet, men svært få har lest den. 

– Den er helt rå, forsikrer en forlagskonsulent i 

Aschehoug. Han utdyper: 

– Den er helt rå, og kommer til å overgå alt du 

tidligere har lest. Det er, for ordens skyld, Aschehoug 

som skal gi ut boken. 

Kultur 

45

pitposten 

Nr. 12, 2000 3. årgang 

spit (fra lavtysk) 

erting, krenking; spott 

Spitposten registrerer 

...at studentpolitikken har større 

pell enn noensinne, og at det er 

yst underlig at man utsetter valget i 

uker når interessen er så stor. 

...at studenttingsleder Christer 

imtoft og velferdstingsleder 

nathan Oglivy Millar brukte 

aktposisjonene til å forføre 

uferdige studentpolitikere (jenter 

m sådan) da Studenttinget var på 

minar. 

...at doene på Samfundet har fått 

e låser, men at ingen skjønner 

ordan de fungerer. 

...at guttene på bygg, marin og 

ektro er misunnelige på sine 

edstudenter på teknisk design. 

nteandelen på førsnevnte fag er jo 

ke akkurat høy... 

...at Mette-Marit vil bli journalist. 

...at PlanB trenger dopreportere. 

...at Universitetsavisa er tilbake - enda 

er tannløs enn tidligere. 

...at HomoUKA er i gang - med få 

ltakere og påfallende mange tilskuere. 

deligvis mange som vil ut av skapet. 

...at Under Dusken legitimerer Frp på 

hetssidene sine. 

...at 80-tallsfesten på Samfundet var 

forvirrende affære. Var det ironi? Var 

t mote? Var det nostalgi 

Gode kandidater 

ndidatene til Kollegiet har opptsvekkende 

valginnlegg. Se bare hva 

ndidat 1 har som begrunnelse på 

orfor han vil stille til Kollegiet: «jhdfkjh 

h alsdkjh laksjdh lafkjsdh lkafj sdlkjfa 

kjh laksdj fhla ksdjhfl aksjdh flaksjdh». 

Det interessente er at kandidat 3 har 

nærmest identitisk valgprogram: « 

ajs dhf ljkasdhfl kajsdf oasdi aiosdu aio 

df aåsodifu åasdiouf åaosidufoøias 

sdiop uf asdofui asdoøi». 

Valgforsker Anders Todal Jenssen ser 

interessant tendens blant de 

nmeldte kandidatene: 

– Det kan se ut til at studentlitikerne 

er blitt mer opptatt av 

djævladiy dkkloduste lkdstudent 

kdhopolitikere. De shdøhgo-skjønner 

o odkfaenhkkd bdkgingentinghdh, sier 

dal Jenssen. 

Valginnleggene er hentet fra 

tp://www.studenttinget.no/valgstyret/0 

Presentasjon.html 

Se, så like de er! 

Spitposten åpner lookalike-konkurranse 

med et knippe tvillingemner. 

Playmomannen. Playmo-Magne. 

Men du kan også delta og vinne flotte premier. Send inn dine 

forslag til spit@underdusken.no. Vinneren vil selv bli hengt 

ut i Spitposten - Trondheims største drittkastingsorgan. 

ISFiT og Andresen kuppet Universitetsavisa 

– Ingen kommentar, sier Trond 

Andresen. Den ellers så snakkesalige 

kollegierepresentanten 

holder kortene tett til brystet når 

Spitposten konfronterer ham med 

de oppsiktsvekkende 

opplysningene. 

Studentene Marte Lerberg 

Kopstad og Erling Paulsen er nylig 

valgt inn i redaksjonsrådet til 

Universitetsavisa. Lerberg Kopstad 

og Paulsen er leder og nestleder i 

ISFiT, og sammen med Andresen har 

de tre klekket ut en strategiplan for 

å få kontroll over 

informasjonsenheten ved NTNU. 

Universitetsavisa vil de neste 

ukene presentere en artikler som 

glorifiserer utvekslingsprogrammer 

og internasjonale workshops. Men 

ikke nok med det. Spitposten kan 

avsløre at Andresen, Lerberg 

Kopstad og Paulsens overordnede 

mål er å gjøre NTNU til et globalt 

universitet med studenter fra alle 

verdens hjørner. 

– Alt jeg vil si er at vi alle har et 

globalt ansvar, sier Marte Lerberg 

Kopstad. Erling Paulsen nekter 

konsekvent å uttale seg til 

Spitposten. 

Tidligere redaktør i 

Universitetsavisa, Tore Oksholen, 

reagerer meget sterkt på Trond 

Andresens metoder. 

ALLIERT: Edderkopp 

Erling Paulsen. 

Moskva-Marit. 

ALLIERT: ISFiT-blondinne 

Marte Lerberg Kopstad. 

Guffen. 

Enrique Iglesias Studenttingsleder 

Christer Heimtoft. 

– Jeg trodde han var min venn. 

Nå føler jeg meg dolket i ryggen, 

sier Oksholen, som varsler snarlig 

oppsigelse dersom ikke NTNU tar 

affære. Men rektor Emil Spjøtvoll 

ser ingen grunn til å foreta seg noe. 

– Dette er ikke en sak for 

ledelsen, sier Spjøtvoll. 

REGISSØR: 

Kollegierepresentant 

Trond Andresen. 

Vår 

mann! 

Trond Andresen har alliert seg med ISFiT for å kuppe Universitetsavisa. 

«Bruk prevensjon 

- det fødes Frp’ere 

hver dag.» 

Erlend Loe 

Lekespalten 

KOM, BLI MED 

Denne gangen: 

«Supertikken» 

ANSVAR!!!: Søppeldunk - det 

ultimate tikkeobjekt. (Foto: 

Kjersti Nipen). 

Kjært barn har mange navn; 

tikken, sisten, eller hva man 

velger å kalle det. Denne har sitt 

utspring i varianten balltikken, 

som var en populær aktivitet i 

friminuttene på skolen. Lærerne 

var derimot av en annen 

oppfatning, og benyttet 

anledningen til å konfiskere 

klassens ball. Innovative småkryp 

lar seg selvsagt ikke stoppe av 

slike hindringer, og den naturlige 

løsningen ble å erstatte ballen 

med ethvert annet objekt som lot 

seg kaste: Søppelbøtter, 

melkekartonger, stoler, lærernes 

personlige effekter m.m. Lekens 

poeng er at den som sist er nær 

den aktuelle gjenstand, har 

«ansvar» for denne helt til det 

lykkes å overføre «ansvaret» til 

en medspiller. Kritiske tidspunkt 

er slutten av friminuttene og ikke 

minst slutten av skoledagen. Det 

er helt prekært å unngå å ha 

«ansvar» for søppelbøtten eller 

lærerens veske helt til neste 

friminutt eller neste dag. Mye 

moro til lave initialkostnader, 

men leken innebærer et visst 

irritasjonsmoment for ikkedeltakende 

medmennesker som 

har forvillet seg inn i spillets sone. 

SAMFUNDETS LOKKEDUE: 

Personifiseringen av det 

moralske forfall, 

plakatkampanjens Alv. 

Sexfascistisk metalltryne under lupen 

Samfundet skyr ingen midler i sin propaganda for å trekke uskyldige studentsjeler 

til denne syndens bule. Spitposten slo av en prat med metalltrynet, som for tiden 

forpester oppslagstavler rundt om i byen. 

six-pack 

praten 

Piercing og tatovering er som kjent 

første steg på veien mot 

narkotikamisbruk, prostitusjon, og i 

siste instans selvmord. Dette suspekte 

utskuddet, som går under navnet 

Alv, synes imidlertid ikke å være 

klar over situasjonens alvor. 

– Hvordan føles det å være mer 

provoserende enn en normalt 

utseende neger? 

– Æ veit da fan, æ! 

– Etter ditt utseende å dømme, er 

du nok involvert i 

prostitusjonsvirksomhet? 

– Æ vælge å kaille mæ konsulent. 

– Hæ? 

– Du veit, æ førrmidle tjenesta. 

Nån kvinnelige bekjentskapa 

telgodeser mæ med prosenta av 

førrættningan dæmmers. 

Vi fikk også bekreftet vår mistanke 

om hans lefling med narkotika; under 

intervjuet knasket han en halv boks 

av redaksjonens «Ole Ivars-vitaminer». 

Dritfylla og satanmusikk 

Som nordlendinger flest, så skryter 

også Alv hemningsløst. Han prøver 

blant annet å overbevise redaksjonen 

om at han kommer fra et møblert 

hjem. Mer plausibelt er påstanden om 

at han er hedning og spiller bass i 

det sexfascistiske narkorockebandet 

Diciples of Damien 

– Ærlig talt, hva mener du med 

«Det er alltid gøy på konserter»? 

– Høh? Står det det? Æ sa jo til 

journalistjævelen «Det er artig å gå 

på dritfylla her»!! Dette må jeg ordne 

opp i, snerrer Alv, og taster raskt et 

nummer på telefonen. 

Jernskrottrynet fornekter seg ikke. 

Han innrømmer uten blygsel å 

frekventere individer av 

homoseksuell legning! På dette 

stadiet i intervjuet har redaksjonen 

sluttet å la seg sjokkere, og nøyer seg 

med å konstantere at man vel ikke 

kunne vente annet fra den leiren. 

Kriminelle piercinger 

Til tross for at kroppen er 

gjennomhullet med metall, og 

dekorert med diverse tatoveringer så 

har Alv har ingen planer om å stoppe 

nå. 

– Æ har ein drøm om å tatovere 

inn byvåpenet til Hammerfest, det er 

bare så jævla Harry! sier «alven» og 

forteller at han fikk sin første piercing 

i 16-årsalderen etter inspirasjon fra 

den ultra-kriminelle blekka 

Gateavisa. 

– Det var vel omtrent på samme 

tid min kriminelle løpebane startet, 

flirer han fornøyd. 

– Andre planer? 

– Æ skal selvfølgelig bli 

verdenshersker! 

– Javel. 

– Dessuten skal æ få et 

storsalsmøte dedikert til mæ, og 

tittelen skal være Gi Alv øl!. 

– Heheh, sier vi skjelvende og 

fortsetter å fore ham med piller og 

alkohol. 

Det imponerende inntaket av 

rusmidler begynner etter hvert å 

avdekke andre sider av hans 

umoralske vesen: 

– Æ e så svak førr jeinta i Ballgenser, 

nærmest sipper Alv, og vi 

finner det best å overlate han til sitt 

eget miserable selskap. 

For Elgeseters moralske front: 

Hedda Fredly, Preben Fohnan, 

Kjetil Fallan, Karen Møllerop 

og Kristin Ellefsen (Foto)

Kulturkalender 

Tirsdag 26. september 

Samfundet: Excenteraften på Knaus med temaet «Det absurde 

universet» 

Onsdag 27. september 

Trondheim Filmklubb: Dead Man av Jim Jarmusch klokka 

1800 og Peter Greenaways The Pillow Book klokka 2100 

Cafe Remis: Filmkveld i forbindelse med homouka. Get Real og 

Better Than Chocolate står på plakaten. Begynner klokka 1800. 

Utstillinga tro! kjærlighet! håp? vises på samme sted frem til 

1 oktober 

Teaterhuset Avant Garden: Trondheimsmesterskapet i 

teatersport klokka 1900 

Torsdag 28. september 

Samfundet: Kino i Storsalen. På plakaten er Å leve klokka 2030 

Sake Pub: Blues Jam 

Fredag 29. september 

Samfundet: Fikk du ikke nok av UKA-99? For første gangen 

arrangeres «midtUKA». Hvis du gikk glipp av UKErevyen KåMMa 

kan du få med deg godbitene fra den revyen i kveld og i morgen. 

Päronsoda speller funk i Storsalen etterpå. 

Trippelkonsert m/Pirum, Candiss og Knauskoret knekker til 

med lekker korsang på Knaus rundt midnatt 

Lørdag 30. september 

Samfundet: Festmøte. Studentersamfundet er 90 år. Rita Westvik 

og Odd Einar Dørum kommer og kaster glans over begivenhetene. 

Klokka 2200 spiller BIGBANG i Storsalen. Her blir det sikkert 

stappfullt. Skaff deg billetter i tide. Adskillig hardere blir det rundt 

midnatt. Da gjester Stonegard Knaus med Entombed- og Soundgardeninspirert 

metall 

Søndag 1. oktober 

Samfundet: Swingaften klokka 2000 

Vår Frue Kirke: Bispehaugen ungdomskorps har konsert klokka 

2000 

Mandag 2. oktober 

Trondhjem Kunstforening: Utstilling: Arkitektur - Plan - Billedkunst 

Replikken: «Et glass med jazz» klokka 2100 

Tirsdag 3. oktober 

...når den kommer ut, lukter og ser den ut som da den gikk inn 

www.underdusken.no 

Onsdag 4. oktober 

Samfundet: Gi kjederøykinga di intelligent alibi og møt opp på 

Sigarkurs i klubben klokka 2000. Sigarkjenner Christian Sørensen 

som driver Sørensens Tobakksforætning, kommer og gir en innføring 

i den edle tobakkplantens fortreffelighet. Linjeforeningene 

Smørkoppen og EMIL setter opp revyen Det er ikke reklame 

alt som flimrer på Knaus klokka 1900 i dag. Spilles til og med 

fredag 

Torsdag 5. oktober 

Samfundet: Cafe Nordsør på Selskapssiden klokka 2000. Vær 

global. I storsalen kan du få med deg kultfilmen over alle, nemlig 

Rocky Horror Picture Show klokka 2030 

Cafe Replikken: Stand up Trondheim ønsker velkommen til stand 

up show 

Fredag 6. oktober 

Samfundet: «Klinfæst» i det runde røde huset. «Pulfæst» 

hjemme på hybelen etterpå 

Lørdag 7. oktober 

Samfundet: The John Doe Conspiracy i Bodegaen klokka 2359 

og Numskull på Knaus klokka 0000 

Posepilten: Kveldsjazz med blant andre Marita Røstad 

Søndag 8. oktober 

I dag slapper du av med OL i Sydney. Synkronsvømming i bakrus 

er surrealistisk opplevelse 

Mandag 9. oktober 

Teaterhuset Avant Garden: Teatersportens svar på kickboksing 

- «Miectro Impro» 

Tirsdag 10. oktober 

Nytt nummer av Under Dusken venter på deg. Garantert fritt for 

kebabvittigheter, men med friske spark mot nord-afrikanske 

nasjonalretter 

Bruk kulturkalenderen hvis du arrangerer noe 

andre studenter kan være med på. 

E-post: kulturkal@underdusken.no 

returadresse 


postboks 6855 

7433 TRONDHEIM

ESTETISKE OPPLEVELSER 28 - Under Dusken

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?