våren 2009 - Black Box Teater
våren 2009 - Black Box Teater
våren 2009 - Black Box Teater
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
<strong>våren</strong> <strong>2009</strong>
PROGRAM VÅREN <strong>2009</strong><br />
Buelens Paulina (BE)<br />
Endless Medication Tir 27. – fre 30. januar<br />
De Utvalgte<br />
Skuggar Tir 3. – søn 8. og ons 11. – søn 15. februar<br />
FaktaMorgana<br />
Evilution? Tir 10. – søn 15. februar<br />
Henriette Pedersen<br />
Animal Magnetism I Ons 25. februar – søn 1. mars<br />
Klovholt & Kahn<br />
Brudekjolen Tir 24. – søn 29. mars<br />
MaisonDahlBonnema/Needcompany (BE)<br />
The Ballad of Ricky and Ronny – A Pop Opera Fre 27. – lør 28. mars<br />
MARSTRAND VOLUM I<br />
Scenekunstfestival. Se program s. 17 Tor 16. – søn 19. april<br />
Fantastic Four<br />
Bestialitetens Historie I-IV Tir 19. – ons 20. og fre 22. – søn 24. mai<br />
Sons Of Liberty<br />
Pre Sang Real: Sons Of Liberty 4 Dato og spillested kommer<br />
LILLEBOX – PROGRAM FOR BARN<br />
Fabula Rasa<br />
En Hemmelig Hage Lør 14. – søn 15. mars<br />
Fabula Rasa<br />
Veras Vinduer Lør 14. – søn 15. mars<br />
<strong>Teater</strong> Joker<br />
Hadet på badet Ons 18. – fre 20. mars<br />
Oslo teatersenter<br />
Rampelysfestivalen <strong>2009</strong> Tor 23. – tor 30. april<br />
Velkommen til <strong>Black</strong> <strong>Box</strong> <strong>Teater</strong><br />
Denne <strong>våren</strong> introduserer vi en minifestival her på <strong>Black</strong> <strong>Box</strong> <strong>Teater</strong><br />
som vi kaller MARSTRAND – volum I. Kort sagt dreier det seg om en<br />
langhelg i april der publikum kan se flere forestillinger på én kveld,<br />
mange i løpet av hele helgen. Tanken bak Marstrand er å kunne<br />
presentere forestillinger som er av et noe smalere, mer spesifikt og<br />
gjerne mindre format enn de produksjonene og gjestespillene vi<br />
presenterer i lengre og egne spilleperioder.<br />
Vi er spesielt stolte av å presentere Rimini Protokoll – på høy tid vil<br />
sikkert noen mene, og det er vi helt enige i. Endelig kommer de til<br />
Oslo, med en forestilling som hadde premiere i Berlin så sent som<br />
i desember i fjor. Men vi gleder oss også til å presentere Torgny<br />
Amdam Classical Trio, som viser den kanskje korteste forestillingen<br />
på <strong>Black</strong> <strong>Box</strong> <strong>Teater</strong> noensinne, i form av en opera på syv minutter.<br />
For å nevne to av de i alt åtte kompaniene som inngår i Marstrand<br />
volum I.<br />
Sesongen ellers åpnes av belgiske Buelens Paulina og forestillingen<br />
«Endless Medication», en duo som foruten Marijs Boulogne<br />
(presentert på <strong>Black</strong> <strong>Box</strong> <strong>Teater</strong> høsten 2007) også teller Sara De<br />
Bosschere, en særegen og velkjent skuespiller i belgisk teater.<br />
Endelig er hun her hun også. Rett før påske kommer sesongens<br />
andre utenlandske gjestespill, MaisonDahlBonnema/Needcompany<br />
og «The Ballad of Ricky and Ronny – A pop opera», en personlig<br />
og emosjonell pop-opera. Med denne, og norske FaktaMorganas<br />
nye produksjon «Evilution?», følger vi opp vår musikkteaterprofil i<br />
samarbeid med Ny Musikk.<br />
Vårens program inneholder selvsagt mye mer enn dette. De Utvalgte<br />
skal ha premiere, og det skal også Henriette Pedersen og Klovholt &<br />
Kahn. Sesongen avsluttes med en Fantastic Four-maraton, der hele<br />
trilogien «Bestialitetens Historie», samt en ny, fjerde del, skal vises.<br />
Nytt for sesongen er det også at vi har et eget program for<br />
barn. Fabula Rasa viser to forestillinger, «En hemmelig hage»<br />
og «Veras Vinduer», mens Roger Hilleren og Helge Sveen gir<br />
oss et gjensyn med <strong>Teater</strong> Jokers klassiker «Hadet på badet». I<br />
barneteaterprogrammet inngår også Rampelysfestivalen <strong>2009</strong>, der<br />
mer enn 200 barn og unge viser forestillinger de selv har vært med<br />
å lage.<br />
Velkommen!<br />
Kristian Seltun<br />
teatersjef<br />
Illustrasjon: Hans Petter Dahl (MaisonDahlBonnema/Needcompany)
Foto: Nada Žgank (Buelens Paulina)<br />
Innhold<br />
Spilleplan 2<br />
Innledning 3<br />
En pop-opera 6<br />
Bak lukkede dører<br />
<strong>Teater</strong> i skyggen av virkeligheten 10<br />
De Utvalgte presenterer «Skuggar» av Jon Fosse<br />
Endeløs medisinering 14<br />
På nett med egen galskap<br />
Marstrand volum I 16<br />
Akkurat passe smal scenekunstfestival<br />
Billettinformasjon for Marstrand volum I 24<br />
Reise gjennom Bestialitetens Historie 25<br />
Fantastic Four-maraton<br />
Evilution? 28<br />
FN-rapport som musikkteater<br />
De nye hysterikerne 30<br />
Galskapen i system<br />
Brudekjolen 32<br />
Melodrama med brodd<br />
Pre Sang Real: Sons Of Liberty 4 34<br />
Från mardröm till mardröm. Ett stycke på ca. en timme<br />
Lillebox 36<br />
<strong>Black</strong> <strong>Box</strong> <strong>Teater</strong>s program for barn og unge<br />
Om <strong>Black</strong> <strong>Box</strong> <strong>Teater</strong> 38<br />
Billett- og transportinformasjon 39<br />
| Fra Kina with Love Fra Kina with Love |
«Dahl og Bonnema sklir på<br />
kanten mellom det vanlige og<br />
det absurde, mellom kjærlighet<br />
og fremmedgjorthet. Intimiteten<br />
som kommer til syne på<br />
scenen er et eksempel på en<br />
sårbarhet som bare sjelden er til<br />
stede i teatret.» – Etcetera<br />
| Fra Kina with Love<br />
MaisonDahlBonnema/Needcompany (BE)<br />
The Ballad of Ricky and Ronny<br />
– A Pop Opera<br />
Fre 27. og lør 28. mars kl. 19.00<br />
Store scene. Kr. 250/180<br />
En pop-opera<br />
Tekst: Sara Wegge. Foto: Maarten Vanden Abeele<br />
Anna Sophia Bonnema og Hans Petter<br />
Dahl synger til publikum forkledd som<br />
sine alter egoer Ricky og Ronny.<br />
Ricky og Ronny representerer en tid der individuell lykke er<br />
målestokken for livskvalitet. Dette er tankegangen til den nye<br />
middelklassen som definerer sin horisont ut fra det som foregår bak<br />
lukkede dører. Mens verden utenfor herjes av krig, tror disse to naive<br />
karakterene at de har retten til alt. Når livet tar en annen retning enn<br />
den de hadde forventet, kan de ikke akseptere det, men foretrekker å<br />
forsvinne inn i sin egen glamorøse fantasiverden hvor alt fremdeles er<br />
mulig.<br />
Fordi de synger om alt som faller dem inn, lever de fullstendig i<br />
øyeblikket. Det finnes ikke spor av ondskap i hjertene deres, men<br />
dessverre gir ikke denne usensurerte musikalske uttrykksformen dem<br />
noen lettelse. Tvert imot mister de i stor grad virkeligheten av syne og<br />
blir viklet inn i sine egne turbulente sinn. Ricky og Ronny balanserer<br />
faretruende nær kanten av sin egen galskap.<br />
«The Ballad of Ricky and Ronny – A Pop Opera» er en mini-opera der<br />
sang brukes for å utforske nye områder og presentere historier og<br />
ideer på en annerledes måte. I sin ekstreme form greier «The Ballad<br />
of Ricky and Ronny – A Pop Opera» å blande en form for psykologisk,<br />
kinky og glamorøs såpe med en ideell kombinasjon av skuespill og<br />
konsert.<br />
En pop-opera | 9<br />
musikk<br />
t e a t e r<br />
musikk<br />
teater<br />
musikk<br />
teater
MaisonDahlBonnema er duoen Hans Petter Dahl<br />
og Anna Sophia Bonnema. De to artistene har<br />
siden 1999 spilt en viktig rolle i Jan Lauwers &<br />
Needcompanys produksjoner. Hans Petter Dahl<br />
var i sin tid med på å grunnlegge det legendariske,<br />
norske kompaniet Baktruppen, der han også<br />
var skuespiller i mange år. Nederlandske Anna<br />
Sophia Bonnema har bakgrunn fra teaterskolen i<br />
Amsterdam. De to har jobbet sammen siden 1995<br />
da de grunnla kompaniet L & O Amsterdam. De<br />
har laget en rekke forestillinger, både som duo og<br />
med andre artister, alltid med det samme felles<br />
utgangspunktet i egenkomponert musikk, kunst,<br />
litteratur og teater.<br />
Dahl og Bonnema redefinerer seg selv konstant.<br />
Kompaniet MaisonDahlBonnema så dagens lys<br />
i 2003 og presenterer nye kolleksjoner av ideer i<br />
form av klær, musikk, video og tekst. Duoen står<br />
selv bak produksjonene i form av alt fra tekst,<br />
musikk, design til opptreden.<br />
Av og med: Anna Sophia Bonnema og Hans Petter Dahl. Libretto: Anna Sophia Bonnema. Musikk: Hans Petter Dahl. Kostymer og lys: Maison-<br />
DahlBonnema. Animasjon: Jan Bultheel. Produksjonsregissør: Luc Galle. Undertitler og assistanse: Eva Blaute. Produksjon: MaisonDahlBonnema/<br />
Needcompany. Støttet av: The Flemish authorities. I samarbeid med: Kaaitheater og ImPulsTanz. Forestillingen presenteres i samarbeid med<br />
Ny Musikk.<br />
10 | En pop-opera En pop-opera | 11
De Utvalgte<br />
Skuggar (av Jon Fosse)<br />
Tir 3. – søn 8. og ons 11. – søn 15. februar kl. 19.00<br />
Store scene. Kr. 210/140<br />
<strong>Teater</strong> i skyggen av virkeligheten<br />
Tekst: Julie Rongved Amundsen. Foto: Tom Sandberg, Boya Bøckman<br />
For <strong>Black</strong> <strong>Box</strong> <strong>Teater</strong>s publikum er teaterkompaniet De Utvalgte<br />
kanskje mest kjent for forestillingene «Bang-Bang Club» og «Jimmy<br />
Young», to forestillinger som bevisst utfordrer fiksjonskontrakten med<br />
publikum og forholdet mellom virkelighet og teater. Nå iscenesetter de<br />
Jon Fosses Skuggar.<br />
«For dem som fikk med seg Bang-Bang Club,<br />
er det ingen nyhet at De Utvalgte opererer i et<br />
terreng hvor grensene mellom det naturlige og<br />
det unaturlige; eller det kulturelt konstruerte,<br />
overtrekkes på en provokativ og ubehagelig måte.<br />
Som forestilling er Jimmy Young nesten ikke til<br />
å holde ut hvis man tror på det som blir sagt.»<br />
(Therese Bjørneboe i sin anmeldelse av «Jimmy<br />
Young»: «Hjertejegeren – eller konseptualisme som<br />
horror» i Norsk Shakespeare- og teatertidsskrift<br />
1/2007 )<br />
De Utvalgte er, etter suksessen med de nevnte<br />
forestillingene, blitt karakterisert som et kompani<br />
som balanserer på grensen mellom teater og<br />
virkelighet og som overskrider disse grensene i<br />
en form for mediert hyperrealisme. Deres måte å<br />
jobbe frem scenetekst på gjennom improvisasjon<br />
gir en følelse av ekstrem og nesten ubehagelig<br />
realisme og en umiddelbar kontakt med publikum.<br />
Spillet mellom motsetninger og dekonstruksjon av<br />
forskjeller mellom roller og identiteter, mellom det<br />
tragiske og det komiske er noe som går igjen i De<br />
Utvalgtes forestillinger.<br />
Det er mange år og forestillinger siden De Utvalgte<br />
iscenesatte et skuespill. Nå setter de opp Jon<br />
Fosses Skuggar – en sublim og skjør tekst, som<br />
ligger fjernt fra den burleske samfunnssatiren som<br />
mange forbinder med deres forestillinger. De<br />
Utvalgte har imidlertid tidligere arbeidet med Jon<br />
Fosses tekster. I 1995 satte de opp «Erosjon»<br />
i samarbeid med den danske regissøren Torkil<br />
Evan Nielsen. «Erosjon» er en tekst satt sammen<br />
av situasjoner og karakterer fra flere av Fosses<br />
romaner. Det resulterte i en høylydt forestilling<br />
med en fysisk ekspressiv spillestil.<br />
I et brev til De Utvalgte den gangen skrev Fosse:<br />
Den tause stemma<br />
«Den litterære skrifta slik eg skriv den, lar seg ikkje forstå som noko slags «idealistisk»<br />
storleik», den er ikkje «abstrakt», «rein» og «åndeleg», den er ikkje eingong «avklåra» og<br />
«roleg», den er knapt nok «vakker», derimot er den «materialistisk», «konkret», «urein»,<br />
«kroppsleg», «spastisk» og «uroleg» og er den vakker, så er den det ein kan kalle for<br />
«styggfin». Likevel er det mi meining at denne skrifta freistar på (ikkje mindre enn) å<br />
finne ein slags tilgang til det eg i mangel på betre ord vil kalle for «det heilage», kanskje<br />
skulle det vore modifisert til det «menneskeleg heilage», eventuelt til det «sekularisert<br />
heilage», viss ein måtte kjenne trong til den slags «grenseoppgangar» (noko eg sjølv<br />
ikkje gjer). Eit slikt syn på litterær skrift kan minne om det ein har lært seg til å forstå<br />
som «negativ teologi», berre at det ikkje er snakk om noko slags teologi i det heile<br />
tatt, men derimot kanskje om noko som kan likne på «mystikk», eg har då i mange<br />
samanhengar snakka om mi eiga skriving som eit slags negativ mystikk, i analogi<br />
(sjølvsagt) til omgrepet negativ teologi (...) og då eg begynte å skrive for teater, begynte<br />
eg å tenkje fram omgrepet «sceneskrift», og det slo meg kor nært den litterære skrifta<br />
mi, med sin «gestikk», og med si «dialogiske» formidling av personars røyster og<br />
handlingar, stod teateret, på same måte som «ei uhøyrleg stemme» må følgje den<br />
litterære skrifta, må ei liknande stemme også følgje ein teaterforestilling, og bli til det<br />
som bind den saman og gir den sitt «særpreg», sin eigentlege «tiltalen». Og denne<br />
tagale stemma etablerer seg nettopp langs og ut frå «det negative omrisset» som<br />
«det sagdes» rissing gjer mogleg, enten det no er sagt gjennom meir eller mindre<br />
«meiningsfullt» tenkt og talt språk, eller gjennom det som «skjer» mellom menneske.<br />
Eg har no skrive nokre skodespel, og spør du meg, er dei alle ei slags «overføring»<br />
av den litterære skrifta mi til ein slags sceneskrift som skrifta, for no å bli skikkeleg<br />
spekulativ, truleg alt var. Når så Thorkil Evan Nielsen las romanene mine, såg han,<br />
innbiller eg meg, noko slikt. I alle fall meinte han at bitar frå romanane mine godt<br />
kunne setjas saman til ein teaterforestilling. Og eg må vedgå at det gler meg at det<br />
var ein danske som frimodig skulle trasse den nynorske språkhindringa og sjå «det<br />
sceniske» eller «teatrale» ved skrifta mi.<br />
Høgda, i oktober 1995<br />
12 | <strong>Teater</strong> i skyggen av virkeligheten <strong>Teater</strong> i skyggen av virkeligheten | 13<br />
Jon Fosse
K V I N N A FA R M O R M A N N E N J E N TA K A M E R AT E N<br />
Om «Skuggar»<br />
Regissør Kari Holtan:<br />
Under arbeidet med «Erosjon» i 1995 leste vi det<br />
Fosse hadde skrevet til da og ble svært begeistret<br />
for hans arbeid. Siden har vi sett etter en ny<br />
anledning til å arbeide med hans tekster. For en<br />
tid tilbake eksperimenterte vi med videoprojiserte<br />
ansikter på «forstørrede» hoder støpt i gips.<br />
Uttrykket hodene gav og fraværet av kroppen<br />
ledet tankene hen til Fosses tekster. Skuggar har<br />
sitt eget univers, åpent, klart og på samme tid<br />
urovekkende og gåtefullt. «Alt er no og alt er<br />
alltid». Det at tid og rom er oppløst gjør at jeg som<br />
leser kjenner meg igjen i en uro. Menneskene<br />
befinner seg i et immaterielt rom på et slags nullpunkt,<br />
der erindringene om et liv sammen blir de<br />
eneste holdepunkter.<br />
14 | <strong>Teater</strong> i skyggen av virkeligheten<br />
Teksten utfordrer til å stille eksistensielle spørsmål<br />
og undres over hvem vi er og hvordan vi setter<br />
spor i hverandres liv. På spørsmål om det finnes en<br />
egen «De Utvalgtes estetikk» som kan gjenkjennes<br />
i våre forestillinger må det være opp til publikum<br />
å bedømme. Hvert nye prosjekt finner sin egen<br />
estetikk og vi ønsker ikke å lage dogmer for vårt<br />
arbeid. Når det er sagt, så er vi stort sett de samme<br />
menneskene som har jobbet sammen i mange år.<br />
Dette skaper kanskje en slags kollektiv bevissthet<br />
og et eget avtrykk som er gjenkjennbart.<br />
Fra Skuggar<br />
KVINNA<br />
mot Far<br />
Men kvar har du vore<br />
Kort pause<br />
Ja ikkje det at eg har sakna deg<br />
ganske kort pause<br />
nei slett ikkje<br />
ganske kort pause<br />
ikkje deg<br />
nei<br />
ganske kort pause<br />
for det har eg ikkje gjort<br />
slett ikkje<br />
korleis kunne eg vel eingong<br />
tenkje på det<br />
Eg har ikkje sakna deg<br />
ganske kort pause<br />
men likevel<br />
ganske kort pause<br />
eg har jo tenkt på deg<br />
av og til har eg jo tenkt på deg<br />
det er jo klart<br />
og så<br />
ja så er du der berre<br />
ganske kort pause<br />
brått står du der berre<br />
ganske kort pause<br />
og det er så merkeleg å sjå deg igjen<br />
ja det må eg seie<br />
eg må jo få sagt det<br />
men du<br />
ganske kort pause<br />
ja korleis går det med deg<br />
Tekst: Skuggar av Jon Fosse (Columbine Forlag 2006). Regi: Kari Holtan. Tekstinstruksjon: Kari Holtan og Jørgen Langhelle. Foto og video-<br />
designer: Boya Bøckman. Scenograf: Boya Bøckman. Masker: Carle Lange. Produsent og dramaturg: Anne Holtan. Medvirkende konseptutvikler:<br />
Torbjørn Davidsen. Musikkprodusent: John Birger Wormdahl. Musikk: 3 Øre: Torbjørn Davidsen, John Birger Wormdahl, Kari Holtan.<br />
Skuespillere: Leo Holtan Bøckman, Iben Ossavy Kolbenstvedt, Fabian Sæthre, Synne Flikke, Ronja Maria Rodrigues og Lois Mathias Williams.<br />
Støttet av: Norsk Kulturråd. Co-produksjon: <strong>Black</strong> <strong>Box</strong> <strong>Teater</strong>.<br />
<strong>Teater</strong> i skyggen av virkeligheten | 15
«... ei både hysterisk morosam og på same tid djupt alvorleg<br />
oppsetting... intelligent sivilisasjonskritikk» – Klassekampen<br />
1 | Fra Kina with Love<br />
Endeløs medisinering<br />
Tekst: Marianne Dyrnes Vallat. Foto: Nada Žgank<br />
«Endless Medication» er girlpower på sitt særeste og morsomste. Et<br />
upretensiøst lite gjestespill som øser av humor og teateroverskudd.<br />
Med en god tekst, glimrende skuespill og<br />
musikalske innslag i grenselandet mellom Joachim<br />
Thåstrøm (Imperiet) og fransk kabaret- og visesang,<br />
har forestillingen gjort stor suksess rundt om på<br />
ulike teaterfestivaler, og på feminist-festivaler som<br />
Edgy Women Festival (Canada).<br />
«Endless Medication» er en historie om kvinner i et<br />
patriarkalsk samfunn, fortalt av to kvinner på nett<br />
med sin egen galskap. Det handler om (Sankta)<br />
Rosa som er innbilt svanger med Gud. Når det ikke<br />
kommer noe barn ut av magen, er hun sikker på at<br />
det har kommet ut av leggen. Og det kommer et<br />
barn, med evig plastikkliv.<br />
Feminist-duoen Buelens Paulina har laget en<br />
underholdende kritikk av vårt moderne samfunn,<br />
der man fremdeles ikke sees på som ekte kvinne<br />
om man ikke kan – eller vil – få barn. Men den<br />
kan også leses som en en burlesk religionssatire<br />
som harselerer med middelaldermystikk, askese,<br />
helgenkultus og kroppslig ekstase.<br />
Buelens Paulina (BE)<br />
Endless Medication<br />
Tir 27. – fre 30. januar kl. 19.00<br />
Lille scene. Kr. 170/120<br />
Dette er forestillingen alle har snakket om etter<br />
at den ble vist på KunstenFESTIVALdesArts i 2003.<br />
Forestillingen ble en kjempehit og var på vei ut<br />
på turné, ikke bare til mange land, men også på<br />
mange språk. Men kompaniet Buelens Paulina<br />
ble oppløst, og forestillingen var i flere år ikke<br />
tilgjengelig. Ikke før den ene halvparten av Buelens<br />
Paulina, Marijs Boulogne, fikk rettighetene til å<br />
ta den opp igjen på engelsk. Det har hun gjort,<br />
og med seg på scenen har hun for anledningen<br />
en av flamsk teaters mest brukte skuespillere,<br />
Sara De Bosschere, som det i seg selv er en stor<br />
glede å kunne introdusere på <strong>Black</strong> <strong>Box</strong> <strong>Teater</strong>. De<br />
Bosschere driver til daglig kompaniet De Roovers,<br />
og hun har ellers samarbeidet mye med Jan<br />
Joris Lamers og Maatschappij Discordia. Sist høst<br />
var hun å se i Jan Decortes Müller-oppsetning<br />
«Traktor». «Endless Medication» er teater på sitt<br />
enkleste. To skuespillere, en god tekst, et trekkspill,<br />
enkelt lys og noen få rekvisitter. Og glimrende<br />
skuespill.<br />
Av: Marijs Boulougne og Manah Depauw. Med: Marijs Boulogne og Sara De Bosschere. Teknikk: Tom De Roy og Danny Vandeput. Produksjon:<br />
Buelens Paulina. Produsent: Margarita Production.<br />
Endeløs medisinering | 1
volum I<br />
16.-19. april<br />
16.-19. aprilMARSTRAND<br />
AKKURAT PASSE SMAL<br />
SCENEKUNSTFESTIVAL i oslo<br />
Velkommen til<br />
MARSTRAND<br />
volum I<br />
En langhelg spekket med forestillinger<br />
fra Norge, Sverige, Belgia, Tyskland,<br />
Storbritannia og New Zealand.<br />
Scenekunst i randsonen av teater,<br />
bortenfor dans, etter performance.<br />
TORSDAG 16. APRIL<br />
Rimini Protokoll (DE) «<strong>Black</strong> Tie»<br />
kl. 19.00 Store scene<br />
Heine Avdal/deepblue (NO/BE) «you are here»<br />
kl. 19.00 Rom for Dans<br />
Trine Falch «<strong>Teater</strong>historien – Død og/eller levende»<br />
kl. 21.00 Lille scene<br />
FREDAG 17. APRIL<br />
Rimini Protokoll (DE) «<strong>Black</strong> Tie»<br />
kl. 19.00 Store scene<br />
Heine Avdal/deepblue (NO/BE) «you are here»<br />
kl. 19.00 Rom for Dans<br />
a smith «the next two days of everything»<br />
kl. 21.00 Lille scene<br />
LØRDAG 18. APRIL<br />
a smith «the next two days of everything»<br />
kl. 18.00 Lille scene<br />
Diggapony (SE) «Shut your eyes up»<br />
kl. 19.30 Rom for Dans<br />
Lone Twin Theatre (GB) «Daniel Hit By A Train»<br />
kl. 21.30 Store scene<br />
SØNDAG 19. APRIL<br />
Kate McIntosh (NZ) «Loose Promise»<br />
kl. 19.00 Lille scene<br />
Torgny Amdam Classical Trio «Memorial 19 Fucks»<br />
kl. 20.30 Rom for Dans<br />
Lone Twin Theatre (GB) «Daniel Hit By A Train»<br />
kl. 21.00 Store scene<br />
Fra Kina with Love | 19
Heine Avdal/<br />
deepblue (NO/BE)<br />
you are here<br />
Torsdag 16. april kl. 19.00 | Fredag 17. april kl. 19.00<br />
Rom for Dans. For billettpris se side 24.<br />
Konsept og direksjon: Heine Røsdal Avdal, Christoph De Boeck, Yukiko Shinozaki.<br />
Bevegelsesmaterialet skapt i samarbeid med Mette Edvardsen. Utøvere: Heine Røsdal<br />
Avdal og Claire Croizé. Lyd: Christoph De Boeck. Lysdesign og teknisk ansvarlig: Hans<br />
Meijer. Lydingeniør og elektronikk: Fabrice Moinet. Foto og Video: Heine Røsdal Avdal.<br />
Scenografi og design av bokser: Heine Røsdal Avdal, Christoph De Boeck og Yukiko<br />
Shinozaki. Produsent: Heine Røsdal Avdal, deepblue. Produksjonsassistenter: Luea<br />
Ritter og Tomoko Tsuchihashi. Co-produsenter: Vooruit, Gent, STUK, Leuven, Netwerk,<br />
Aalst, Buda, Kortrijk. Samarbeidspartnere: <strong>Black</strong> <strong>Box</strong> <strong>Teater</strong>, BIT teatergarasjen og<br />
<strong>Teater</strong>huset Avant garden. Støttet av: Norsk Kulturråd, Fond for Lyd og Bilde, Fond for<br />
Utøvende Kunstnere og Vlaamse Gemenschap.<br />
MARSTRAND<br />
volum I<br />
Foto: Giannina Urmeneta Ottiker<br />
Den norske danseren og koreografen<br />
Heine Røsdal Avdal, med base i Oslo og<br />
Brussel, har gjestet <strong>Black</strong> <strong>Box</strong> <strong>Teater</strong> flere<br />
ganger tidligere. Senest i april 2007 med<br />
forestillingen «Some notes are» som han<br />
mottok Oktoberdansprisen for. Høsten<br />
2000 var han her med duoen «Cast Off<br />
Skin», som han koreograferte og danset<br />
sammen med Yukiko Shinozaki og<br />
vinteren 2003 i tospann med den belgiske<br />
lydkunstneren og dramaturgen Christoph<br />
De Boeck med forestillingen «terminal».<br />
I 2004 med forestillingen «closer». Nå er<br />
han tilbake med sitt kompani deepblue,<br />
som han grunnla sammen med de<br />
overnevnte i 2002. Denne gangen er han<br />
her med forestillingen «you are here».<br />
Avdal har tidligere jobbet med flere norske<br />
kompanier og i perioden 1997–2001 med<br />
den amerikanske koreografen<br />
Meg Stuart og hennes<br />
kompani Damaged Goods.<br />
«you are here» er en<br />
sammenligning mellom et<br />
teaterrom og et arkiv.<br />
I begge disse rommene<br />
blir data samlet og lagret i<br />
henhold til spesielle prinsipper<br />
for kommunikasjon. Teatret<br />
er et rom hvor historie eller<br />
et konsept kan materialiseres.<br />
Dette er også et system.<br />
Koder og regler dirigerer<br />
informasjonen som blir<br />
synliggjort, slik at publikum<br />
kan fortolke den. I «you are<br />
here» ønsker deepblue at<br />
denne sammenligningen skal<br />
kunne føles i alle elementene<br />
som er tilstede i forestillingen<br />
som kropper, objekter,<br />
publikum, scenografi og<br />
rekvisitter.<br />
«Du ble funnet i en boks i Sør-Korea i 1977,<br />
pakket inn i avispapir». Dette var eneste<br />
informasjon Miriam Yung Min Stein fikk<br />
med seg fra adopsjonskontoret og det<br />
eneste hun vet om tiden før hun har den<br />
første dokumentasjonen om seg selv.<br />
Hvordan kan du fortelle din egen historie<br />
når dokumentasjonen om deg, som i<br />
Steins tilfelle, starter med ankomsten på en<br />
tysk flyplass?<br />
«<strong>Black</strong> Tie» sirkler rundt<br />
de svarte hullene som<br />
omhandler opphav og<br />
røtter. Adopsjon, anonym<br />
spermdonasjon og<br />
julegaver til foreldreløse<br />
barn. Er godhjertede<br />
mennesker egentlig klar<br />
over de voksende svarte<br />
hullene deres godhet også<br />
skaper? Hva vil skje hvis alt<br />
internasjonalt hjelpearbeid<br />
ble stoppet? Hvordan kan<br />
hjelperne hjelpes og hvem<br />
er det som er avhengig av å<br />
drive veldedighet og siden<br />
få den takken de fortjener<br />
for det? Og hva var det<br />
som stod i avisen den lille<br />
babyen var pakket inn i i<br />
Sør-Korea i 1977?<br />
Rimini Protokoll er kjent<br />
for de aller fleste som<br />
lederne og skaperne av<br />
teaterbevegelsen «Reality<br />
trend» eller «dokuteater»<br />
som har hatt en kraftfull påvirkning på<br />
den alternative teaterscenen de senere<br />
årene. Hvert prosjekt starter med en<br />
konkret situasjon på et spesifikt sted og<br />
blir siden utviklet gjennom en intens<br />
undersøkelsesprosess. De har opparbeidet<br />
seg internasjonal anerkjennelse for sine<br />
dramatiske arbeider som finner sted i<br />
gråsonen mellom realitet og fiksjon. Rimini<br />
Protokoll er Helgard Haug, Stefan Kaegi og<br />
Daniel Wetzel.<br />
Rimini Protokoll (DE)<br />
<strong>Black</strong> Tie<br />
Torsdag 16. april kl. 19.00 | Fredag 17. april kl. 19.00<br />
Store scene. For billettpris se side 24.<br />
Med: Miriam Yung Min Stein, Hye-Jin Choi og Ludwig. Regi: Helgard Haug & Daniel<br />
Wetzel (Rimini Protokoll). Research og dramaturgi: Sebastian Brünger. Scenografi:<br />
Helgard Haug & Daniel Wetzel. Musikk: Peter Dick (Ludwig/The Noes Have It). Lys:<br />
Marc Jungreithmeier. Interaction design: Grit Schuster. Interaction design assistent:<br />
Tobais Üffinger. Produksjonsmanagement: Heidrun Schlegel. Regiassistent: Dorit Abiry.<br />
Scenografiassistent: Sina Gentsch.Co-produksjon: Hebbel am Ufer Berlin og Theaterhaus<br />
Gessnerallee Zurich, i samarbeid med Wiener Festwochen. Støttet av: Governing Mayor<br />
of Berlin – Senate Chancellery – Cultural Affairs og Goethe-Institut.<br />
NORWEGEN<br />
Foto: Rimini Protokoll<br />
MARSTRAND<br />
Fra Kina with Love | 21<br />
volum I
Kate McIntosh (NZ)<br />
Loose Promise<br />
Søndag 19. april kl. 19.00<br />
Lille scene. For billettpris se side 24.<br />
Utarbeidet og fremført av Kate McIntosh. Basert på originale tekster av Tim Etchells, M.<br />
John Harrison, Deborah Levy, Richard Maxwell, Jo Randerson og materiale av Kate<br />
McIntosh. Dramaturgi: Lilia Mestre. Kunstneriske rådgivere: Fiona Wright, Caroline<br />
Daish, Katja Dreyer. Lys design: Florian Bach. Produksjon: Margarita Production for The<br />
Other vzw. Co-produsenter: Sophiensaele (D), Theater Gasthuis (NL). Støttet av: nadine,<br />
Kaaitheater (B), Les Halles de Schaerbeek (B), STUK Kunstencentrum (B), Kunstencentrum<br />
Vooruit (B), European Commission Culture 2006.<br />
Foto: Luc Massin/Subjactive<br />
MARSTRAND<br />
volum I<br />
Noen historier er magiske, noen er<br />
brutale. Noen er drømmende og noen for<br />
morsomme til å tro på. Noen er vonde å<br />
fortelle, noen er bare dårlig fortalt. Noen<br />
forteller kanskje den hele, fulle sannhet og<br />
noen er nydelige, men vanskelige å huske.<br />
Fortellinger er en sleip ting.<br />
I arbeidet med teksten til forestillingen<br />
«Loose Promise» har Kate McIntosh<br />
samarbeidet med fem ulike skribenter. De<br />
fikk alle samme sett narrative ingredienser<br />
å starte med og ble så bedt om å skrive<br />
sin egen versjon av historien. Resultatet er<br />
en samling vakre, vanskelige og kraftfulle<br />
historier. Disse historiene har alle det<br />
samme utgangspunktet, men tar alle helt<br />
ulike og overraskende vendinger. Historiene<br />
i «Loose Promise» henger sammen, men<br />
kan vanskelig leve side om side.<br />
På scenen tar Kate McIntosh på seg<br />
oppgaven å sette disse historiene<br />
sammen. I «Loose Promise» er både<br />
fortellingen og oppfattelsen av en<br />
historie et kreativt arbeid med å<br />
la ulike verdener kollidere for så å<br />
komme sammen. Samtidig spør hun<br />
hva våre egne historier gjør med oss.<br />
Kate McIntosh fra New Zealand<br />
jobber med teater, performance og<br />
video. Hun er opprinnelig danser og<br />
har opptrådt internasjonalt siden<br />
1995, med vekt på danseteater.<br />
Hun har blant andre jobbet med<br />
Wendy Houstoun (UK), Meryl Tankard<br />
Australian Dance Theatre, Cie Michele<br />
Ann de Mey (BE), Random Scream (BE)<br />
og Simone Aughterlony (SW). Siden<br />
2000 har Kate McIntosh hatt base i<br />
Brussel hvor hun regisserer sine egne<br />
arbeider. Av nyere soloforestillinger<br />
er «All Natural» og «Loose Promise».<br />
Hun regisserer kortfilmer som er blitt<br />
vist på festivaler og utstillinger verden over<br />
og er i tillegg grunnlegger og medlem av<br />
det belgiske performancekompaniet og<br />
punkrockbandet «Poni». Kate McIntosh har<br />
en humoristisk og nysgjerrig tilnærming<br />
til sitt arbeid og en sterk tro på det<br />
individuelle.<br />
«Thomas Simpson, died of exhaustion<br />
after saving many lives from the<br />
breaking ice at Highgate Pound, Jan 25<br />
1885»<br />
«Daniel Hit By A Train» er inspirert av en<br />
samling sanne historier fra Victoriatiden<br />
om enkeltmennesker som mister livet<br />
mens de forsøker å redde andre. Hver<br />
tragedie fortelles i alt sitt hjerteskjærende<br />
og komiske lys. Utstillingen<br />
«Watts Memorial of Heroic<br />
Deeds» i Postman´s park<br />
i London inneholder 53<br />
plaketter som forteller om<br />
impulsivt heltemot. Disse<br />
plakettene er grunnlaget for<br />
forestillingen og utgjør til<br />
sammen en katalog over små<br />
tragedier i hverdagen.<br />
Ærlig, men på samme tid<br />
ikke redd for å smile til disse<br />
selvoppofrende sjelene, står<br />
forestillingen «Daniel Hit By A<br />
Train» som et vitnemål over<br />
den menneskelige drivkraft<br />
og vårt behov for å hjelpe<br />
hverandre.<br />
Britiske Greg Whelan og Gary<br />
Winters har i over et tiår blitt<br />
regnet som ledende innen<br />
samtidsteaterfeltet. De har<br />
vært aktive siden 1997 og<br />
har høstet internasjonal<br />
popularitet blant både kritikere<br />
og publikum. Kompaniet<br />
har dedikert seg til å lage<br />
underholdende og håpefulle<br />
arbeider som kan appellere til<br />
et bredt publikum. Prosjektene<br />
strekker seg fra teatrale<br />
hendelser i det offentlige rom<br />
satt i spesifikke kontekster, til<br />
turneer med mer tradisjonelle<br />
teateroppsetninger. «Daniel<br />
Hit By A Train» er andre forestilling i en<br />
biografisk trilogi som startet med den<br />
internasjonalt anerkjente forestillingen<br />
«Alice Bell».<br />
«A wonderful body of work»<br />
– The Guardian, GB<br />
Lone Twin Theatre (GB)<br />
Daniel Hit By A Train<br />
Lørdag 18. april kl. 21.30 | Søndag 19. april kl. 21.00<br />
Store scene. For billettpris se side 24.<br />
Foto: Lone Twin<br />
Fremført og laget av: Antoine Fraval, Guy Dartnell, Molly Haslund, Nina<br />
Tecklenburg og Paul Gazzola. Kunstnerisk regi: Gary Winters & Gregg Whelan.<br />
Dramaturg: David Williams. Utøvende regissør: Kate Houlden. Produksjonsmanager:<br />
Rebecca Ball. Produsenter: Catherine Baxendale og Sadie Cook. Representasjon:<br />
Michael Mushalla.<br />
MARSTRAND<br />
Fra Kina with Love | 23<br />
volum I
Trine Falch<br />
<strong>Teater</strong>historien<br />
– Død og/eller levende<br />
Torsdag 16. april kl. 21.00<br />
Lille scene. For billettpris se side 24.<br />
Foto: Trine Falch<br />
a smith<br />
the next two days of<br />
everything<br />
Fredag 17. april kl. 21.00 | Lørdag 18. april kl. 18.00<br />
Lille scene. For billettpris se side 24.<br />
Av og med: a smith<br />
i samarbeid med Rasmus<br />
Jørgensen, Maja Bugge,<br />
Tim Crouch og Karl James.<br />
Støttet av: Norsk Kulturråd.<br />
Co-produksjon: <strong>Black</strong> <strong>Box</strong><br />
<strong>Teater</strong> og BIT <strong>Teater</strong>-<br />
garasjen.<br />
Foto: a smith<br />
MARSTRAND<br />
volum I<br />
Av/med: Trine Falch. Musikk: Geir<br />
Jenssen. <strong>Teater</strong>historisk konsulent:<br />
Knut Ove Arntzen. Co-produksjon:<br />
Hålogaland <strong>Teater</strong>. Støttet av:<br />
Norsk Kulturråd.<br />
Hva skjedde? Hva var det som var så<br />
dramatisk? Personlig husker jeg nesten<br />
ingenting.<br />
Men det gjør språket. Når det kaller meg<br />
«person» bruker det et gammelt ord for<br />
«maske». Forestillingen om teater bygger<br />
på en sann historie. Historien aper det<br />
som skjedde. <strong>Teater</strong>historien aper det som<br />
skjedde og det som lot som om det skjedde.<br />
Forestillingen handler om ting jeg gikk glipp<br />
av, fra ekstasen til det moderne, og hvordan<br />
her og nå på <strong>Black</strong> <strong>Box</strong> <strong>Teater</strong> henger<br />
sammen med det.<br />
Med levende begreper og konvensjoner skal<br />
jeg rote i det døde og det som spiller dødt.<br />
«the next two days of everything»<br />
forteller historier om reiser, olje, klima og<br />
katastrofer. Det er en forestilling om håp.<br />
a smith er en britisk scenekunstner bosatt i<br />
Oslo. Han lager forestillinger som tar i bruk<br />
enkle virkemidler med store temaer som<br />
grunnlag. Eksempler på dette er «Square»,<br />
«The Ibsen Hut» og «Innvandrer». Han<br />
har samarbeidet med blant annet: Ning<br />
Ensemble, Rasmus Jørgensen og Amund<br />
Sjølie Sveen, og var også co-regissør for<br />
den britiske dramatikeren og skuespilleren<br />
Tim Crouch´s prisvinnende forestillinger<br />
«An Oak Tree» og «ENGLAND».<br />
«Etter forestillingen «innvandrer»<br />
sitter jeg igjen med en følelse at en<br />
sympatisk engelskmann har fortalt<br />
meg noe viktig om å være fremmed i<br />
Norge.» (Gudbrandsdølen Dagningen,<br />
Lillehammer om «Innvandrer»)<br />
«In many ways, this is nothing like<br />
theatre as we usually understand it,<br />
and yet in crucial elements this is its<br />
very essence.» (The Financial Times om<br />
«ENGLAND»)<br />
«Det går helt enkelt inte att inte digga<br />
Diggapony» – Nummer.se<br />
Sist Diggapony gjestet Norge var det med<br />
matkrig og melkebad. Denne gangen<br />
kommer de med danseforestillingen «Shut<br />
your eyes up», hvor de utforsker hvordan<br />
dans kommuniserer og hva dans er i dag.<br />
Diggapony er et motivert innslag på den<br />
svenske scenekunstarenaen. De<br />
er kanskje mest kjent for sine<br />
scenekunstkupp, kommentarer<br />
og utradisjonelle måter å uttrykke<br />
seg på. De har sitt eget forhold<br />
til samtiden og lar det alltid være<br />
en uforutsigbar inngang til det<br />
de jobber med. Med forestillinger<br />
som «Tie me to this pony», «Pilot»<br />
og «Shut your eyes up» har<br />
Diggapony danset til Dolly Parton,<br />
opptrådt påvirket av alkohol<br />
og plagiert andre kunstneres<br />
konsepter.<br />
Diggapony ble grunnlagt av<br />
Andrea Csaszni, Rebecca Chentinell<br />
og Linnéa Martinsson <strong>våren</strong> 2007.<br />
Kompaniet samarbeider også med den<br />
visuelle artisten Adam Appel som her i<br />
«Shut your eyes up».<br />
A Memorial to Injustice to<br />
all people who have been<br />
fucked over<br />
Komponisten Tan Dun vokste opp<br />
i Kina under den store proletære<br />
kulturrevolusjonen, da han jobbet som<br />
risplanter. Etter det har han skrevet musikk<br />
med stor suksess.<br />
Torgny Amdam er fra<br />
Oslo og har bakgrunn<br />
fra hardcore og<br />
punkmusikk gjennom<br />
band som Onward,<br />
Amulet, og <strong>Black</strong><br />
Diamond Brigade.<br />
Torgny kommer med<br />
soloplate i <strong>2009</strong>.<br />
Diggapony (SE)<br />
Shut your eyes up<br />
Lørdag 18. april kl. 19.30<br />
Rom for Dans. For billettpris se side 24.<br />
Scenekunstnere/koreografer: Rebecca Chentinell, Linnéa Martinsson og Andrea<br />
Csaszni Rygh. Foto og film: Adam Appel. Musikk (lydspor): Sun Diego, Detektivbyrån,<br />
Dolly Parton og He-art.<br />
Torgny Amdam<br />
Classical Trio<br />
Memorial 19 Fucks<br />
Søndag 19. april kl. 20.30<br />
Rom for Dans. For billettpris se side 24.<br />
Komponist: Tan Dun. Vokal: Torgny Amdam. Piano:<br />
Joachim Kjelsaas Kwetzinsky. Kontrabass: Jorun Perander.<br />
Forestillingen presenteres i samarbeid med Ny Musikk.<br />
Foto: Pål Laukli<br />
Foto: Adam Appel<br />
musikk<br />
t e a t e r<br />
musikk<br />
teater<br />
musikk<br />
teater<br />
MARSTRAND<br />
Fra Kina with Love | 25<br />
volum I
BILLETTER Marstrand volum I<br />
Billetter bestilles på: www.billettluka.no/tlf. 815 11 500/Narvesen/7-Eleven.<br />
Billettpriser<br />
Pakke 1 kr. 250<br />
Rimini Protokoll torsdag 16/4<br />
Trine Falch torsdag 16/4<br />
Heine Avdal/deepblue fredag 17/4<br />
Pakke 2 kr. 250<br />
Heine Avdal/deepblue torsdag 16/4<br />
Rimini Protokoll fredag 17/4<br />
a smith fredag 17/4<br />
Pakke 3 kr. 250<br />
a smith lørdag 18/4<br />
Diggapony lørdag 18/4<br />
Lone Twin Theatre lørdag 18/4<br />
Pakke 4 kr. 250<br />
Kate McIntosh søndag 19/4<br />
Torgny Amdam Classical Trio søndag 19/4<br />
Lone Twin Theatre søndag 19/4<br />
Enkeltbilletter<br />
Rimini Protokoll og Lone Twin Theatre: kr. 210/140<br />
Forestillinger under Marstrand volum I vil bli vist på <strong>Black</strong> <strong>Box</strong> <strong>Teater</strong>s<br />
Store og Lille scene, samt Rom for Dans. Rom for Dans ligger i samme<br />
bygg som teatret.<br />
MARSTRAND<br />
volum I<br />
Reise gjennom<br />
Fantastic Four<br />
Bestialitetens Historie I,II, III og IV<br />
Fre 15., lør 16., tir 19., ons 20. og lør 23. mai<br />
Store og Lille scene. Kr. 170/120<br />
Bestialitetens Historie<br />
Tekst: Fantastic Four. Foto: Petter Alexander Goldstine, Fantastic Four og Nina Magnus<br />
I<br />
Hele ekspedisjonen fikk sitt unnfangelsespunkt på<br />
en russisk kafé i Berlin, februar 2006. I retrospekt<br />
har vi kommet mang en sjømil og holdt høy<br />
marsjfart siden denne dagen. Studietiden nærmet<br />
seg sitt endepunkt og alle led av fremtidsangst.<br />
Kulturrådet utlyste to-årig arenautviklingsstøtte,<br />
og vi tenkte – hvorfor ikke lage et to-årig<br />
teaterprosjekt. At det var oss fire som satt rundt<br />
det bordet og spiste lunsj er til dels tilfeldig. At<br />
en av oss nevnte Bestialitetens Historie er også<br />
til dels tilfeldig. (Men på den andre siden – hva<br />
er ikke tilfeldig her i verden?) At tre av oss ikke<br />
hadde videre kjennskap til dette verket, gjorde ikke<br />
samstemtheten noe mindre. Dette skulle vi gjøre.<br />
Vi hadde åtte testikler, og de skulle brukes. Vi var<br />
lei av pent teater og fikse ideer, vi ville nytte vår<br />
ungdommelige fundamentalisme til det den var<br />
god for. Sic transit gloria mundi.<br />
Reise gjennom Bestialitetens Historie | 2
Vi kastet loss, uten å ha staket ut noen annen<br />
kurs enn troen på firenigheten. Troen på kollektiv<br />
skaperevne. Troen på, og tilliten til, kausaliteten.<br />
Nomadetanken passet oss godt – det skulle bli<br />
fire forskjellige forestillinger spilt på fire forskjellige<br />
teatre i fire forskjellige kontekster. Planen var å<br />
begynne på Grusomhetens teater, for så å ende<br />
på Nationaltheatret. Spekteret ble litt mindre etter<br />
at Onkel Seltun over et glass vin sa ”Hei gutter.”<br />
Dermed ble <strong>Black</strong> <strong>Box</strong> <strong>Teater</strong> vår åpningsarena,<br />
hvilket passet oss<br />
godt ettersom<br />
vi hadde fått<br />
prøvelokale i<br />
nabobygget.<br />
Løytnant<br />
Pettersen fikk<br />
produksjonsansvar<br />
for den første<br />
forestillingen, og<br />
spillekontrakten<br />
var signert lenge<br />
før finansieringen<br />
var et faktum.<br />
Vi hadde dårlig<br />
tid, vi skulle ha<br />
en premiere<br />
i halvåret, og<br />
da nytter det<br />
ikke å sitte og<br />
vente. Korporal<br />
Westerberg fikk<br />
permisjon for å dra over fjellet. Arbeidet dannet<br />
visse dogmer som har fulgt oss siden: Hver<br />
forestilling skal ha en briljant idé som involverer<br />
publikum; maks ti sider Bjørneboe-tekst skal<br />
brukes; alt vi forteller om, skal være sant. Den<br />
første forestillingens briljante idé var å bevæpne<br />
publikum med soft-guns, for å straffe oss som<br />
bærere av beretninger om bestialitet. Vi inntok<br />
rollen som Den Europeiske Mannen, vi tok all vår<br />
skyld på våre skuldre. Vi innså at historien lever<br />
i oss som en konsekvens. Hver og en skrev selv<br />
den teksten han skulle si. Vi tjuvlånte tilhenger på<br />
Ikea og dro til Sarpsborg for å hente Chesterfieldstoler<br />
og kjørte tilbake på dårlige dekk og snøvær<br />
2 | Reise gjennom Bestialitetens Historie<br />
fra helvete. For å sitere Fenrik Høgli: Det å finne<br />
obskure ting på obskure steder, bære dem<br />
gatelangs og laste dem på trikken er en like stor<br />
del av den kunstneriske prosessen.<br />
Sakte men sikkert ankret vi ved vår første<br />
havneport. Vi danset med oppblåsbare sexdukker,<br />
vi ble beskutt et uttall ganger hver kveld, vi snurret<br />
dansk pornofilm på super 8, vi spiste pølser, røkte<br />
sigarer, knuste cd-spillere og hang etter beina i<br />
en talje og resiterte<br />
Bjørneboe. Reisen<br />
var definitivt<br />
i gang, og<br />
plottingen av<br />
neste strekning<br />
var for lengst i<br />
gang.<br />
II<br />
Nästa expedition<br />
började med ett<br />
bakslag. Vi hade<br />
planerat en resa<br />
till religionens<br />
centrum men<br />
eftersom staten<br />
aldrig hade sett<br />
något sådant<br />
som religion, och<br />
därför inte trodde<br />
på dess existens,<br />
fick vi inga pengar.<br />
Som tur var steg de tyska miljonärerna Westerbürg,<br />
Hochli, Hansa och Petersohn in och finansierade<br />
hela projektet ur egen ficka. Vilka hjältar!<br />
Det Åpne <strong>Teater</strong> var vår skuta och hela världens<br />
religioner våra att plundra. Med hissad piratflagga<br />
låg vi många dagar och undrade hur vi skulle lösa<br />
det hela, men så kom idén. Låt oss trötta publiken<br />
med oändliga föredrag för att sedan sänka dem<br />
med vår deus ex machina. Resultatet blev en<br />
succé som det ännu viskas om när matroserna<br />
har krupit till kojs. Många avfärdar det hela som<br />
en spökhistoria men innerst inne vet de att det är<br />
sant!<br />
Fra del I<br />
Fra del II<br />
Fra del III<br />
III<br />
Inför Bestialitetens Historie del 3 var<br />
förväntningarna många och ångtrycket<br />
högt. Men med Høgli som styrman och de<br />
andra som maskinister kunde väl inget gå<br />
fel? Denna gång hade vi lyckats få ett avtal<br />
med självaste Nationaltheatret och styrde<br />
stolt våra steg mot Torshovscenen. Väl där<br />
upprättade vi en karantän och arbetade<br />
sedan ostörda i en vecka med att bygga<br />
ett ståtligt verk, ett vitt rum i det större,<br />
svarta, rummet.<br />
Utan ett medvetet mål att stödja<br />
mångfaldsåret sökte vi nu ihärdigt efter<br />
skådespelare med kunskap i utländska<br />
språk. Ännu en gång skulle Den<br />
Europeiska Mannen ställas inför rätta och<br />
när han den här gången skulle besvara<br />
anklagelserna skulle det ske i stillhet.<br />
Endast förinspelade röster på spanska,<br />
flamländska, portugisiska och franska<br />
skulle protestera mot de hårda orden och<br />
vi fyra skeppsgastar fick finna oss i att<br />
lydig följa det som stämmorna dikterade.<br />
För att straffa oss ännu hårdare hade vi<br />
bett teatern att ge oss två ytterligare<br />
skådespelare som iklädda svarta uniformer<br />
läxade upp oss när vi inte följde de inte<br />
alltid så tydliga reglerna.<br />
IV<br />
Trots allt detta känner vi fortfarande inte<br />
att Den Europeiska Mannen har sonat sitt<br />
straff. Krigets idéhistoria står mellan oss<br />
och total förlåtelse och vi måste därför<br />
bekämpa ont med ont, föra krig mot<br />
kriget. Löjtnant Hansen, furir Høgli och<br />
kapten Pettersen står alla under tryggt<br />
befäl av överstlöjtnant Westerberg i kriget<br />
som kommer göra slut på alla krig.<br />
Land i sikte. Giv akt.<br />
På <strong>Black</strong> <strong>Box</strong> <strong>Teater</strong> ska slaget stå.<br />
Med: Niklas Westerberg, Mads Sjøgård Pettersen, Kim Atle Hansen og Anders Høgli. Støttet av Norsk Kulturråd. Co-produksjon <strong>Black</strong> <strong>Box</strong> <strong>Teater</strong><br />
Reise gjennom Bestialitetens Historie | 29
musikk<br />
t e a t e r<br />
musikk<br />
teater<br />
musikk<br />
teater<br />
FaktaMorgana<br />
Evilution?<br />
Tir 10. – søn 15. februar kl. 20.30<br />
Lille scene. Kr. 170/120<br />
Evilution?<br />
Tekst: Marius Kolbenstvedt. Foto: Nina Ossavy<br />
Det nærmeste jeg kommer en barnetro, er<br />
troen på Darwins lære om evolusjon, artenes<br />
opprinnelse gjennom spontane mutasjoner<br />
og naturlig seleksjon. Jeg husker ennå tydelig<br />
plansjene som viste utviklingen fra amøbene<br />
i ursuppen til Homo Sapiens, det oppreiste,<br />
tenkende menneske. Slik lærte jeg at verden hang<br />
sammen og det sitter fremdeles i som den eneste<br />
nærmest absolutte sannhet, på tross av alle feil,<br />
mangler og uuttalte victorianske føringer. Er<br />
denne vitenskapstroen<br />
bare et religionssubstitutt?<br />
Hvorfor synes den kristenfundamentalistiske<br />
kreasjonismens avvisning<br />
av utviklingslæren, å utgjøre<br />
en trussel som rammer den<br />
grunnleggende identiteten?<br />
Den mest ytterliggående<br />
kreasjonismen tolker bibelens skapelsesberetning<br />
bokstavelig, hvilket innebærer at jorden ble skapt<br />
på seks dager og kun er seks tusen år gammel,<br />
at alle kjente dinosaurer levde side om side med<br />
Adam og Eva i Edens Hage og var med i Arken<br />
under syndfloden. Alle geologiske funn og<br />
fossiler som demonstrerer umuligheten av et slikt<br />
verdensbilde tilbakevises som forfalskninger og<br />
materialistisk propaganda.<br />
Kreasjonistene ser sekularisering som samtidens<br />
største onde, og Darwins lære blir utlagt som<br />
30 | Evilution?<br />
Satans hittil kløktigste plan for å lede menneskene<br />
inn i moralsk forfall og fordervelse. Deres angrep på<br />
biologien kan synes ufarlige, ettersom de bygger<br />
på en lett gjennomskuelig «jorden er flat»-retorikk.<br />
Skumlere er det med den neokreasjonistiske<br />
bevegelsen ofte kalt «Intelligent Design». På<br />
grunn av en dom i amerikansk høyesterett som<br />
forbød forsøk på religiøs indoktrinering i offentlige<br />
skoler, ble budskapet tilpasset en vitenskapelig<br />
form og retorikk. Riktignok med en antiempirisk<br />
«Hvorfor føler jeg slik aggresjon og avmakt<br />
når kreasjonismens forkjempere kontinuerlig<br />
forvrenger evolusjonsteorien? Kanskje er det<br />
følelsen av usminket uhederlighet, å bli løyet rett<br />
opp i ansiktet?»<br />
utvelgelse av data, der alt ignoreres hvis det ikke<br />
kan underbygge forutsetningen om en intelligent<br />
skaper. Deres hovedmålsetting er å få sitt religiøse<br />
verdens-bilde inn i skolenes biologiundervisning<br />
som en alternativ vitenskapelig teori, på tross av at<br />
den knapt nok utgjør en brukbar arbeidshypotese.<br />
Hvis de kan nå mennesker før de er blitt «ødelagt»<br />
av for mye skeptisk analyse og kritisk tenkning, er<br />
sjansene større for å bygge opp en folkelig støtte.<br />
Bevegelsen har gradvis spredd seg til Europa,<br />
og evolusjonsteorien er blitt trukket i tvil på<br />
ministernivå i flere land. Da Kjell Magne Bondevik<br />
var undervisningsminister innførte han endringer<br />
i læreplanen for å sidestille den jødisk-kristne<br />
skapelsesberetningen med evolusjonslæren.<br />
Denne endringen ble stanset i Stortinget, men<br />
det er ikke utenkelig at vi etter neste valg får en<br />
ny undervisningsminister med kreasjonistiske<br />
sympatier.<br />
Farene ved å blande religiøse overbevisninger<br />
i naturfagsundervisningen ble debattert i<br />
Europarådet 4. oktober 2007, med følelsesladede<br />
angrep på og forsvar for kreasjonismen. Denne<br />
debatten danner tekstgrunnlaget for «Evilution?».<br />
Neokreasjonistenes påstander er blitt grundig<br />
tilbakevist i utallige debatter, men i deres egne<br />
publikasjoner fremstilles nederlagene som seire.<br />
Det viktige er å vise at de har vært med i en<br />
vitenskapelig debatt, for dermed å underbygge<br />
påstanden om at det eksisterer en vitenskapelig<br />
uenighet mellom to likeverdige teorier. I de<br />
seneste årene har flere av verdens ledende<br />
biologer nektet å delta i slike debatter for ikke å<br />
bidra til å gi kreasjonistene et etterlengtet skinn av<br />
vitenskapelig respektabilitet. Denne avvisningen<br />
har så triumferende blitt utlagt som at den<br />
etablerte vitenskapen ikke våger å debattere fordi<br />
de vet at kreasjonistene har rett.<br />
Hvorfor føler jeg slik aggresjon og avmakt<br />
når kreasjonismens forkjempere kontinuerlig<br />
forvrenger evolusjonsteorien? Det er for så vidt<br />
ukontroversielt å kritisere Darwin. Som enhver<br />
vitenskapelig teori har også hans blitt gjenstand<br />
for kritikk og videreutvikling. Kanskje er det følelsen<br />
av usminket uhederlighet, å bli løyet rett opp i<br />
ansiktet?<br />
Når vreden brer seg i kroppen, og usakligheten<br />
tar over, ringer en bitte liten bjelle som minner<br />
meg om i det minste å forsøke nyansere heller<br />
enn å demonisere. Kanskje bunner kreasjonistens<br />
angrep på evolusjonslæren i et liknende irrasjonelt<br />
ubehag ved utfordringen av et verdensbilde<br />
etablert i barndommen, i en livsfase hinsides<br />
argumentasjon? Kanskje er det derfor kampen<br />
om klasserommenes skapelseshistorier er så<br />
maktpåliggende for alle parter?<br />
På Scenen: Pia Maria Roll, Eirik Raude (slagverk), Nina Ossavy, George Kentros (fiolin), Bjørn Bolstad Skjelbred og Marius Kolbenstvedt. Tekst:<br />
fra debatten i Europarådet 04.10. 2007: on “The Dangers of Creationism in Education”. Musikk: Bjørn Bolstad Skjelbred. Konsept og Regi:<br />
Marius Kolbenstvedt. Regikonsulent: Ingebjørg Torgersen. Produsenter: Mari Movold og Marius Kolbenstved. Støttet av Norsk Kulturfond, Den<br />
Kulturelle Skolesekken, Fond For Utøvende Kunstnere, Fritt ord og Det Norske Komponistfond. Co-produsert av Pia Maria Roll og <strong>Black</strong> <strong>Box</strong><br />
<strong>Teater</strong>. Takk til: Niels Christian Stenseth og CEES/UiO. Forestillingen presenteres i samarbeid med Ny Musikk.<br />
Evilution? | 31
De nye<br />
hysterikerne<br />
Tekst: Anette Therese Pettersen. Foto: Sveinn Fannar Johannsson<br />
Henriette Pedersen<br />
Animal Magnetism I<br />
Ons 25. februar – søn 1. mars kl. 19.00<br />
Store scene. Kr. 210/140<br />
«In every generation there are quite firm rules<br />
on how to behave when you are crazy.» – Ian Hacking<br />
Henriette Pedersen og Nartmanstiftelsen<br />
presenterer første del av trilogien «Animal<br />
Magnetism». Gjennom tre forestillinger vil hysteriet<br />
i sine ulike former vises frem. Hysteri i kombinasjon<br />
med kvinnelig seksualitet og det mannlige<br />
hysteriet er tematikker som kommer. Men siden<br />
hysteri alltid har vært forbundet med kvinner, er<br />
det naturlig å starte trilogien med det klassiske<br />
kvinnehysteriet.<br />
Nartmanfamilien<br />
Henriette Pedersen har etter snart ti år som<br />
koreograf stått bak en rekke forestillinger («Utidig<br />
Innsyn», «The Problem Has No Name», «Hamburger<br />
Allee», «Small stick big bird», «Classic Heaven» m.fl).<br />
Tematisk balanserer hun mellom det burleske, det<br />
underfundige og det (hysterisk) komiske – ispedd<br />
sub-popkulturelle referanser. I alle arbeidene ligger<br />
det en kjærlighet for det som faller utenfor – og<br />
det stilles lavmælt spørsmål ved normen.<br />
I samarbeid med komponist Lars Petter Hagen<br />
skaper hun finurlige universer, hvor tilskuer<br />
konfronteres med egne mørkere og mer dyriske<br />
sider. Scenograf og kostymør Elinor Ström står for<br />
det estetiske uttrykket i «Animal Magnetism».<br />
Galskapen i system<br />
Til tross for at mentale lidelser og psykiske<br />
diagnoser i dag ofte forbindes med Freud, var<br />
dette feltet allerede godt dokumentert før hans<br />
samtid. Fra slutten av 1800-tallet fyltes mentale<br />
institusjoner med pasienter – som i stor grad<br />
bestod av kvinner. Tilkneppet, innhyllet i lag på<br />
lag med klær tilbragte borgerskapet mye tid i<br />
sine over- og velmøblerte hjem (bokstavlig talt<br />
bak lukkede dører)<br />
– med unntak<br />
av torsdager. Da<br />
valfartet herrene til<br />
Hospital Saltêtriére<br />
for å ta galskapen i<br />
øyesyn.<br />
I trilogiens<br />
første del er det<br />
Nartmanfamiliens<br />
døtre Christine<br />
Kjelberg, Kristine<br />
Karåla Øren og<br />
Marianne Kjærsund<br />
som legemligjør<br />
hysteriet. Iført vakre,<br />
men besynderlige,<br />
kjoler inspirert<br />
av motene ved<br />
århundreskiftet<br />
mellom 1800 og<br />
1900 utspilles en<br />
ny storhetstid for<br />
hysteriet.<br />
Koreograf: Henriette Pedersen. Komponist: Lars Petter Hagen. Scenografi og kostyme: Elinor Ström. Utøvere: Kristine Karåla Øren, Christine<br />
Kjelberg, Marianne Kjærsund. Lys: Inger Johanne Byhring. Dramaturg: Sidsel Pape. Produsent: Anette Therese Pettersen. Støttet av: Norsk<br />
kulturråd. Co-produksjon: <strong>Black</strong> <strong>Box</strong> <strong>Teater</strong>.<br />
De nye Hysterikerne | 33
Klovholt & Kahn<br />
Brudekjolen<br />
Tir 24. – søn 29. mars kl. 19.00 (forest. 27. og 28. er kl. 20.30)<br />
Lille scene. Kr. 170/120<br />
Brudekjolen<br />
Tekst og illustrasjon: Catherine Kahn<br />
Da journalisten Nelson Rodrigues skrev «Brudekjolen» i 1943, trykket<br />
brasilianerne sin nye dramatiker til sitt bryst som nasjonalskald,<br />
samtidig som de beskylte Rodrigues for å være spekulativ med<br />
sine kontroversielle ingredienser når han beskriver sin samtid. Han<br />
tegner et samfunn fullt av kaos og kontraster hvor menneskene<br />
drives til pervertert kjærlighet, brutale drap, forvirret religiøsitet<br />
– kort sagt galskap. Karakteristisk nok opprørte stykket et folk som<br />
generelt har en uendelig apetitt på melodramtatiske intriger. Og med<br />
Nelson Rodrigues kom også en av verdens største tv-såpeindustrier<br />
telanovelan.<br />
Nygifte Adelaide blir brutalt nedkjørt av en tilsynelatende tilfeldig<br />
bil midt i Rio de Janeiros gater. Vi tar del i hennes tanker og<br />
hallusinasjoner i minuttene fra hun blir påkjørt til hun dør. I disse<br />
minuttene spekulerer, romantiserer og dikter Adelaide seg gjennom<br />
sitt livs intriger og begivenheter som mulig har ført til hennes død.<br />
Det handler om hennes husbond, hennes søster, og hennes fortrolige<br />
– spøkelset til den prostituerte Madame Clessi.<br />
Det blir gradvis klarere at hele hennes liv like godt kan ha vært banalt,<br />
tilfeldig, meningsløst og stygt. Og at det umulige prosjektet å finne<br />
den ubegripelige sammenhengen mellom virkelighet og fiksjon<br />
faktisk kan være livet selv. Er man i stand til å drømme, så er man i<br />
stand til å bli meget ulykkelig.<br />
Tekst: Nelson Rodrigues. Oversatt og gjendiktet av: Anne Regine Klovholt. Regi: Anne Regine<br />
Klovholt. Scenografi: Catherine Kahn, Gaute Gjøl Dahle. Skuespillere: Marika Enstad , Mai Lise<br />
Rasmussen, Ramiro Silveira (Brazil) og skuespillerinne fra NISS. Kostyme: Catherine Kahn. Lyd<br />
& bilde: Catherine Kahn, Gaute Gjøl Dahle og Drømmesuiten AS. Innspilt hos: Drømmesuiten<br />
AS. Produksjonsansvarlig: Klovholt&Kahn. Forestillingen er støttet av: Norsk Kulturråd og Fond<br />
for lyd og bilde. Co -produksjon: <strong>Black</strong> Blox <strong>Teater</strong>.<br />
Brudekjolen | 35
Sons Of Liberty<br />
Pre Sang Real: Sons Of Liberty 4<br />
Følg med for dato og spillested<br />
Pre Sang Real:<br />
Sons Of Liberty 4<br />
Tekst og foto: Sons Of Liberty<br />
Vill VI så mycket, VI älskar äh och allt möjligt och bara lita på det Völker, slappna Handel, luta äh<br />
tillbaka och, das der Liebe glaubt.<br />
Alla älskar en-Gott återuppståndelse.<br />
Söhne der Freiheit på riktigt Dunkelheit geht. För det är kärlek. VI Hin- und Herbewegung RSR I<br />
mörkret. Zu den rückseitigen Mittelalter gehen Sie. Wir kriechen über das Land. Wir fegen über dem<br />
Land wie Pest. Wir erhalten Pest. Zurück zu dem schwarzen. Söhne der Freiheit mehr släcker lampan.<br />
Vill VI tillbaka, zum då Mann fick bränna häxor medeltiden. Är VI inte där, det kanske inte är viktigt<br />
för Leute. Vad är viktigt för Völker? Är de Där? Det Är de Ju, det är ju självklart. Vill de Vara där? Det<br />
Tierarztmann ju inte, nej det ska VI inte prata COM. Huvudsaken är ju ATT det är mörkt så ATT Mann<br />
får ta på Sig själv.”<br />
Sons of Liberty, vi sveper fram som pesten. Vi släcker lampan, det är mörkt.<br />
Mörkt som the dark ages.<br />
Underjorden er viktig og.<br />
Mörkt som i underjorden.<br />
Följ med ner i källaren, en äkta subkultur av människor som hålls inspärrade i allt från 2<br />
veckor till 35 år. Nu kravlar de ut av Europas källarbodar och startar en förening.<br />
Vi spärrar in oss i källaren tillsammans med er och kanske kan ni smita ut. Vi tror på att god<br />
stämning kan gro ut av tvång.<br />
En är vampyr.<br />
Vi vet inte vem, det får bli en överraskning.<br />
En är forest family.<br />
Vi vet inte vem, det får också bli en överraskning.<br />
Ja. Allt får bli en överraskning.<br />
Från mardröm till mardröm. Ett stycke på ca en timme.<br />
Medvirkende: Lisa C. B. Lie og Stina Kajaso.<br />
3 | Fra Kina with Love Fra Kina with Love | 3
Lillebox<br />
<strong>Black</strong> <strong>Box</strong> <strong>Teater</strong>s program for BARN OG UNGE<br />
Fabula Rasa<br />
En Hemmelig Hage<br />
Lør 14. og søn 15. mars kl. 16.00<br />
Store scene. Kr. 75. Se begge<br />
Fabula Rasa-forest. for kr. 100<br />
<strong>Teater</strong>gruppen Fabula Rasa presenterer sin helt<br />
egen versjon av klassikeren «Den Hemmelige<br />
Hagen» av Frances Hodgson Burnett. En<br />
poetisk og vakker fortelling hvor tre høyst ulike<br />
barn finner hverandre og sammen oppdager<br />
vennskap, magi og kjærlighet.<br />
Boken kom ut første gang i 1911 og er blitt filmatisert, laget som TV-serie og sendt som hørespill. Men<br />
dette er så vidt vi vet første gang den har inspirert til en teaterforestilling. Fabula Rasa har skrevet en helt ny<br />
scenetekst og skrellet bort alle voksenkarakterer slik at det bare er barna igjen når historien møter teatret.<br />
«En hemmelig hage» har spilt 150 forestillinger, både gjennom Den Kulturelle Skolesekken, og ved<br />
festivaler og teatre i Norge. Forestillingen er blitt enormt godt mottatt, og ble plukket ut til å representere<br />
scenekunstgenren og nomineres til Gullsekken 2007. Forestillingen blir i disse dager oversatt til engelsk og<br />
fransk og er blitt invitert til utenlandske festivaler i <strong>2009</strong>.<br />
For hele familien fra 6 år.<br />
Ide/Regi: Nina Ossavy. Skuespillere: Runhild Olsen, Thomas Hildebrand og Marius Kolbenstvedt. Scenografi: Silje Steinsvik. Komponist og<br />
musiker: Ola Fløttum. Videodesign: Boya Bøckman & Nina Ossavy. Lysdesign: Maki Uyeama, Øystein Helle og Boya Bøckman. Manus: Nina<br />
Ossavy,Marius Kolbenstvedt og resten av ensemblet. Forestillingen er støttet av Norsk Kulturråd, Den Kulturelle Skolesekken, Fond for<br />
Utøvende Kunstnere og Norsk Scenekunstbruk.<br />
<strong>Teater</strong> Joker<br />
Hadet på badet<br />
Ons 18. – fre 20. mars kl. 10.30 og 12.00<br />
Store scene. Kr. 50<br />
En fabelaktig artig og morsom forestilling for de minste. Handlingen går i korthet ut på at det er to griser<br />
som ikke vil vaske seg, noe den strenge Ribbermoen sier de må! For å unngå dette stikker grisene av. To<br />
detektiver blir satt på saken, og etter en ellevill grisejakt blir grisene fanget.<br />
«Hadet på badet» hadde premiere i 1995 og har blitt spilt over 600 ganger over hele landet. De involverte<br />
hevder at de dessverre har mistet oversikten... Forestillingen er en del av Norsk Scenekunstbruks repertoar.<br />
Fra 3 – 6 år, for barnehager i Oslo.<br />
Foto: Laila Thunes<br />
Medvirkende: Roger Hilleren og Helge Sveen. Tekst: Helge Sveen.<br />
Foto: Dag Jenssen<br />
Foto: Dag Jenssen<br />
Fabula Rasa<br />
Veras Vinduer<br />
Lør 14. og søn 15. mars kl. 17.30<br />
Lille scene. Kr. 75. Se begge<br />
Fabula Rasa-forest. for kr. 100<br />
Oslo teatersenter<br />
Rampelysfestivalen <strong>2009</strong><br />
Tor 23. – tor 30. april<br />
Hele huset<br />
«En kruttsterk og humørfylt teaterferd oppå<br />
et sjelrikt og alvorlig bakteppe.» – Varden<br />
Vera er 10 år. Hun er en stille og forsiktig jente med mange tanker<br />
og spørsmål. Hennes historie handler om ensomhet og spørsmål<br />
om hva lykke er. Hun lever i en stor familie men føler seg ensom og<br />
forlatt allikevel. Hjemme er det et evig kaos og ingen har tid til å høre<br />
på henne. For å lete etter lykke og samhørighet med mennesker går<br />
hun ut og tar bilder av andre familier, gjennom vinduene deres.<br />
Forestillingen tar opp hvordan livet oppleves når man ikke blir sett<br />
av dem man aller helst ønsker å bli sett av – de nærmeste.<br />
Dette er en forestilling som kontrasterer en alvorlig tematikk med en<br />
vilter situasjonskomikk .<br />
For hele familien fra 8 år.<br />
Oslo teatersenter har arrangert Festival Rampelys siden 1990.<br />
Årets festival blir derfor nummer 19 i rekken. For første gang er<br />
<strong>Black</strong> <strong>Box</strong> <strong>Teater</strong> spillested og visningsarena. Rampelysfestivalen<br />
er Oslo teatersenters største arrangement – og i volum også<br />
den største barne- og ungdomsteaterfestivalen i hele Norge.<br />
Lillebox<br />
<strong>Black</strong> <strong>Box</strong> <strong>Teater</strong>s program for BARN OG UNGE<br />
Etter forestillingen lørdag vil det være samtale om vilkårene for scenekunst for<br />
barn og unge i Norge. Ledet av Lisa Nagel og Nina Ossavy.<br />
Idé og regi: Nina Ossavy. Skuespillere: Thomas Hildebrand, Randi Rommetveit, Marius<br />
Kolbenstvedt, Runhild Olsen og Terje Ranes. Video og lysdesign: Boya Bøckman. Komponist<br />
og musiker: Bjørn Bolstad Skjelbred. Scenografi: Ossavy/Kolbensvtedt og Hanne Ystad<br />
Mørch. Co-regi: Marius Kolbenstvedt. Manus: Ossavy/Kolbenstvedt. Co-produsent: Grenland<br />
Friteater. Forestillingen er støttet av Norsk Kulturråd, Den Kulturelle Skolesekken, Fond for<br />
lyd og bilde og Fond for utøvende kunstnere.<br />
I år vil omkring 200 barn og ungdommer strømme til Marstrandgata for å vise sine forestillinger. Syv av<br />
gruppene vil være fra Oslo teaterskole. Skolen er forestillingsrettet mot Rampelys. Festivalens filosofi er at<br />
de unge aktørene skal bli tatt på alvor og få profesjonelle rammer rundt sine forestillinger.<br />
I tillegg åpner festivalen opp for andre barne og ungdomsgrupper fra Oslo, som Kampen barneteater og<br />
Nordic <strong>Black</strong>s grupper Solsikke og MsAttitude. Dertil Sirkussmulene som med sine farger og akrobatikk<br />
alltid vekker begeistring. Flere grupper blir det forhåpentligvis også plass til. Velkommen til festival!
<strong>Black</strong> <strong>Box</strong> <strong>Teater</strong><br />
<strong>Black</strong> <strong>Box</strong> <strong>Teater</strong> ble etablert i 1985 og hadde frem til 2003 tilhold på Aker Brygge. I februar 2004 åpnet<br />
teatret nye lokaler i Marstrandgata på Dælenenga, midt mellom Carl Berners plass og Birkelunden.<br />
<strong>Black</strong> <strong>Box</strong> <strong>Teater</strong> er et programmerende teater og en av Norges viktigste scener for samtidsorientert<br />
scenekunst. Teatret presenterer og co-produserer frittstående kunstnere og kompanier, på tvers av sjangre.<br />
Programmet inneholder både veletablerte, og helt unge kunstnere og kompanier.<br />
Flere norske scenkunstnere og kompanier har <strong>Black</strong> <strong>Box</strong> <strong>Teater</strong> som sin premierescene, og blant de vi har<br />
arbeidet tettest med de seneste årene kan nevnes Verdensteatret, Verk Produksjoner, De Utvalgte, Kate<br />
Pendry, Goro Tronsmo, Sons of Liberty, Ning Ensemble og Vegard Vinge/Ida Müller.<br />
Teatret har også en internasjonal profil og presenterer på jevnlig basis noen av verdens fremste og for tiden<br />
mest spennende aktører i feltet. Av utenlandske kompanier <strong>Black</strong> <strong>Box</strong> <strong>Teater</strong> har presentert de seneste<br />
årene kan nevnes Elevator Repair Service, Anne Teresa de Keersmaeker/Rosas, Superamas, Tg Stan, Forced<br />
Entertainment, Lotte van den Berg/Toneelhuis, Nature Theatre of Oklahoma, Richard Maxwell and the New<br />
York City Players, Jan Fabre, Deep Blue og Lone Twin.<br />
Teatret har to scener, Store og Lille. I foajeen er det en hyggelig bar, som er åpen før og etter forestilling.<br />
<strong>Teater</strong>kontakt<br />
<strong>Teater</strong> er en fin måte å samle kolleger, studenter<br />
eller andre grupper på. Som teaterkontakt vil du<br />
motta informasjon om aktuelle forestillinger, som<br />
du sprer videre. Samler du en gruppe på minst ti<br />
personer, vil gruppen få billetter til redusert pris,<br />
og du som teaterkontakt få fribillett. Vi arrangerer<br />
gjerne prat på scenekanten med regissør,<br />
skuespillere o.a. Kontakt oss på e-post eller<br />
telefon for mer inform-asjon, eller påmelding som<br />
teaterkontakt.<br />
Gavekort<br />
Gavekort med valgfritt beløp selges i teatrets<br />
billettluke eller via teatret på e-post eller telefon.<br />
Nyhetsbrev<br />
Meld deg på vårt nyhetsbrev på www.blackbox.no,<br />
og få oppdatert informasjon om våre arrangement.<br />
Adresse- og kontaktinformasjon<br />
Adresse: Marstrandgata 8, 0566 Oslo<br />
Telefon: 23 40 77 70<br />
Internett: www.blackbox.no<br />
E-post: blackbox@blackbox.no<br />
Kontortid: Administrasjonen holder åpent mandag-fredag<br />
kl 10.00-15.30. Vi holder stengt i ferier.<br />
Ansvarlig utgiver: Kristian Seltun. Redaksjon: Sara Wegge, Julie Rongved Amundsen og Kristian Seltun. Grafisk design: Nina Magnus.<br />
Trykk: Grimshei Trykkeri. Foto omslag/forsats: Maarten Vanden Abeele (MaisonDahlBonnema/Needcompany). Opplag 2500 .<br />
© <strong>Black</strong> <strong>Box</strong> <strong>Teater</strong> <strong>2009</strong>.<br />
nr. 11, 12, 13<br />
nr. 30<br />
nr. 30<br />
nr. 20, 21, 28, 33<br />
nr. 17<br />
nr. 31, 32<br />
Linje 5<br />
Billetter<br />
Billettkjøp<br />
Billetter kan kjøpes på www.billettluka.no,<br />
tlf. 815 11 500, Narvesen, 7-Eleven og i<br />
teatrets billettluke helt frem til forestillingsstart.<br />
Billetter som er kjøpt over telefon og<br />
nett kan hentes på Narvesen, 7-Eleven eller<br />
i teatrets billettluke helt frem til forestillingsstart.<br />
Telefonkjøpte billetter kan også fås<br />
tilsendt i posten.<br />
Billettbestilling<br />
Billetter kan bestilles på tlf. 815 11 500.<br />
Bestilte billetter kan hentes på Narvesen og<br />
7-Eleven innen 3 dager. Hvis billetten<br />
bestilles senere enn 3 dager før forestilling, må<br />
den hentes 1 time før forestilling.<br />
<strong>Black</strong> <strong>Box</strong> <strong>Teater</strong>s billettluke åpner 1 time før<br />
forestilling.<br />
Moderasjonspris gis til bl.a. studenter,<br />
trygdede, pensjonister, menig militære, samt<br />
innehavere av scenekort, ved fremvising av<br />
gyldig moderasjonsbevis.<br />
Offentlig transport<br />
Birkelunden Trikk nr. 11, 12 og 13<br />
Carl Berners plass Trikk nr. 17, buss nr. 31<br />
og 32, T-bane nr. 5<br />
Dælenenga (stopp i Fagerheimgata og<br />
Sannergata) Buss nr. 30<br />
Københavngata (stopp i Chr. Michelsensgate/<br />
Ring 2) Buss nr. 20, 21, 28 og 33
www.blackbox.no