22.07.2013 Views

våren 2009 - Black Box Teater

våren 2009 - Black Box Teater

våren 2009 - Black Box Teater

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

<strong>våren</strong> <strong>2009</strong>


PROGRAM VÅREN <strong>2009</strong><br />

Buelens Paulina (BE)<br />

Endless Medication Tir 27. – fre 30. januar<br />

De Utvalgte<br />

Skuggar Tir 3. – søn 8. og ons 11. – søn 15. februar<br />

FaktaMorgana<br />

Evilution? Tir 10. – søn 15. februar<br />

Henriette Pedersen<br />

Animal Magnetism I Ons 25. februar – søn 1. mars<br />

Klovholt & Kahn<br />

Brudekjolen Tir 24. – søn 29. mars<br />

MaisonDahlBonnema/Needcompany (BE)<br />

The Ballad of Ricky and Ronny – A Pop Opera Fre 27. – lør 28. mars<br />

MARSTRAND VOLUM I<br />

Scenekunstfestival. Se program s. 17 Tor 16. – søn 19. april<br />

Fantastic Four<br />

Bestialitetens Historie I-IV Tir 19. – ons 20. og fre 22. – søn 24. mai<br />

Sons Of Liberty<br />

Pre Sang Real: Sons Of Liberty 4 Dato og spillested kommer<br />

LILLEBOX – PROGRAM FOR BARN<br />

Fabula Rasa<br />

En Hemmelig Hage Lør 14. – søn 15. mars<br />

Fabula Rasa<br />

Veras Vinduer Lør 14. – søn 15. mars<br />

<strong>Teater</strong> Joker<br />

Hadet på badet Ons 18. – fre 20. mars<br />

Oslo teatersenter<br />

Rampelysfestivalen <strong>2009</strong> Tor 23. – tor 30. april<br />

Velkommen til <strong>Black</strong> <strong>Box</strong> <strong>Teater</strong><br />

Denne <strong>våren</strong> introduserer vi en minifestival her på <strong>Black</strong> <strong>Box</strong> <strong>Teater</strong><br />

som vi kaller MARSTRAND – volum I. Kort sagt dreier det seg om en<br />

langhelg i april der publikum kan se flere forestillinger på én kveld,<br />

mange i løpet av hele helgen. Tanken bak Marstrand er å kunne<br />

presentere forestillinger som er av et noe smalere, mer spesifikt og<br />

gjerne mindre format enn de produksjonene og gjestespillene vi<br />

presenterer i lengre og egne spilleperioder.<br />

Vi er spesielt stolte av å presentere Rimini Protokoll – på høy tid vil<br />

sikkert noen mene, og det er vi helt enige i. Endelig kommer de til<br />

Oslo, med en forestilling som hadde premiere i Berlin så sent som<br />

i desember i fjor. Men vi gleder oss også til å presentere Torgny<br />

Amdam Classical Trio, som viser den kanskje korteste forestillingen<br />

på <strong>Black</strong> <strong>Box</strong> <strong>Teater</strong> noensinne, i form av en opera på syv minutter.<br />

For å nevne to av de i alt åtte kompaniene som inngår i Marstrand<br />

volum I.<br />

Sesongen ellers åpnes av belgiske Buelens Paulina og forestillingen<br />

«Endless Medication», en duo som foruten Marijs Boulogne<br />

(presentert på <strong>Black</strong> <strong>Box</strong> <strong>Teater</strong> høsten 2007) også teller Sara De<br />

Bosschere, en særegen og velkjent skuespiller i belgisk teater.<br />

Endelig er hun her hun også. Rett før påske kommer sesongens<br />

andre utenlandske gjestespill, MaisonDahlBonnema/Needcompany<br />

og «The Ballad of Ricky and Ronny – A pop opera», en personlig<br />

og emosjonell pop-opera. Med denne, og norske FaktaMorganas<br />

nye produksjon «Evilution?», følger vi opp vår musikkteaterprofil i<br />

samarbeid med Ny Musikk.<br />

Vårens program inneholder selvsagt mye mer enn dette. De Utvalgte<br />

skal ha premiere, og det skal også Henriette Pedersen og Klovholt &<br />

Kahn. Sesongen avsluttes med en Fantastic Four-maraton, der hele<br />

trilogien «Bestialitetens Historie», samt en ny, fjerde del, skal vises.<br />

Nytt for sesongen er det også at vi har et eget program for<br />

barn. Fabula Rasa viser to forestillinger, «En hemmelig hage»<br />

og «Veras Vinduer», mens Roger Hilleren og Helge Sveen gir<br />

oss et gjensyn med <strong>Teater</strong> Jokers klassiker «Hadet på badet». I<br />

barneteaterprogrammet inngår også Rampelysfestivalen <strong>2009</strong>, der<br />

mer enn 200 barn og unge viser forestillinger de selv har vært med<br />

å lage.<br />

Velkommen!<br />

Kristian Seltun<br />

teatersjef<br />

Illustrasjon: Hans Petter Dahl (MaisonDahlBonnema/Needcompany)


Foto: Nada Žgank (Buelens Paulina)<br />

Innhold<br />

Spilleplan 2<br />

Innledning 3<br />

En pop-opera 6<br />

Bak lukkede dører<br />

<strong>Teater</strong> i skyggen av virkeligheten 10<br />

De Utvalgte presenterer «Skuggar» av Jon Fosse<br />

Endeløs medisinering 14<br />

På nett med egen galskap<br />

Marstrand volum I 16<br />

Akkurat passe smal scenekunstfestival<br />

Billettinformasjon for Marstrand volum I 24<br />

Reise gjennom Bestialitetens Historie 25<br />

Fantastic Four-maraton<br />

Evilution? 28<br />

FN-rapport som musikkteater<br />

De nye hysterikerne 30<br />

Galskapen i system<br />

Brudekjolen 32<br />

Melodrama med brodd<br />

Pre Sang Real: Sons Of Liberty 4 34<br />

Från mardröm till mardröm. Ett stycke på ca. en timme<br />

Lillebox 36<br />

<strong>Black</strong> <strong>Box</strong> <strong>Teater</strong>s program for barn og unge<br />

Om <strong>Black</strong> <strong>Box</strong> <strong>Teater</strong> 38<br />

Billett- og transportinformasjon 39<br />

| Fra Kina with Love Fra Kina with Love |


«Dahl og Bonnema sklir på<br />

kanten mellom det vanlige og<br />

det absurde, mellom kjærlighet<br />

og fremmedgjorthet. Intimiteten<br />

som kommer til syne på<br />

scenen er et eksempel på en<br />

sårbarhet som bare sjelden er til<br />

stede i teatret.» – Etcetera<br />

| Fra Kina with Love<br />

MaisonDahlBonnema/Needcompany (BE)<br />

The Ballad of Ricky and Ronny<br />

– A Pop Opera<br />

Fre 27. og lør 28. mars kl. 19.00<br />

Store scene. Kr. 250/180<br />

En pop-opera<br />

Tekst: Sara Wegge. Foto: Maarten Vanden Abeele<br />

Anna Sophia Bonnema og Hans Petter<br />

Dahl synger til publikum forkledd som<br />

sine alter egoer Ricky og Ronny.<br />

Ricky og Ronny representerer en tid der individuell lykke er<br />

målestokken for livskvalitet. Dette er tankegangen til den nye<br />

middelklassen som definerer sin horisont ut fra det som foregår bak<br />

lukkede dører. Mens verden utenfor herjes av krig, tror disse to naive<br />

karakterene at de har retten til alt. Når livet tar en annen retning enn<br />

den de hadde forventet, kan de ikke akseptere det, men foretrekker å<br />

forsvinne inn i sin egen glamorøse fantasiverden hvor alt fremdeles er<br />

mulig.<br />

Fordi de synger om alt som faller dem inn, lever de fullstendig i<br />

øyeblikket. Det finnes ikke spor av ondskap i hjertene deres, men<br />

dessverre gir ikke denne usensurerte musikalske uttrykksformen dem<br />

noen lettelse. Tvert imot mister de i stor grad virkeligheten av syne og<br />

blir viklet inn i sine egne turbulente sinn. Ricky og Ronny balanserer<br />

faretruende nær kanten av sin egen galskap.<br />

«The Ballad of Ricky and Ronny – A Pop Opera» er en mini-opera der<br />

sang brukes for å utforske nye områder og presentere historier og<br />

ideer på en annerledes måte. I sin ekstreme form greier «The Ballad<br />

of Ricky and Ronny – A Pop Opera» å blande en form for psykologisk,<br />

kinky og glamorøs såpe med en ideell kombinasjon av skuespill og<br />

konsert.<br />

En pop-opera | 9<br />

musikk<br />

t e a t e r<br />

musikk<br />

teater<br />

musikk<br />

teater


MaisonDahlBonnema er duoen Hans Petter Dahl<br />

og Anna Sophia Bonnema. De to artistene har<br />

siden 1999 spilt en viktig rolle i Jan Lauwers &<br />

Needcompanys produksjoner. Hans Petter Dahl<br />

var i sin tid med på å grunnlegge det legendariske,<br />

norske kompaniet Baktruppen, der han også<br />

var skuespiller i mange år. Nederlandske Anna<br />

Sophia Bonnema har bakgrunn fra teaterskolen i<br />

Amsterdam. De to har jobbet sammen siden 1995<br />

da de grunnla kompaniet L & O Amsterdam. De<br />

har laget en rekke forestillinger, både som duo og<br />

med andre artister, alltid med det samme felles<br />

utgangspunktet i egenkomponert musikk, kunst,<br />

litteratur og teater.<br />

Dahl og Bonnema redefinerer seg selv konstant.<br />

Kompaniet MaisonDahlBonnema så dagens lys<br />

i 2003 og presenterer nye kolleksjoner av ideer i<br />

form av klær, musikk, video og tekst. Duoen står<br />

selv bak produksjonene i form av alt fra tekst,<br />

musikk, design til opptreden.<br />

Av og med: Anna Sophia Bonnema og Hans Petter Dahl. Libretto: Anna Sophia Bonnema. Musikk: Hans Petter Dahl. Kostymer og lys: Maison-<br />

DahlBonnema. Animasjon: Jan Bultheel. Produksjonsregissør: Luc Galle. Undertitler og assistanse: Eva Blaute. Produksjon: MaisonDahlBonnema/<br />

Needcompany. Støttet av: The Flemish authorities. I samarbeid med: Kaaitheater og ImPulsTanz. Forestillingen presenteres i samarbeid med<br />

Ny Musikk.<br />

10 | En pop-opera En pop-opera | 11


De Utvalgte<br />

Skuggar (av Jon Fosse)<br />

Tir 3. – søn 8. og ons 11. – søn 15. februar kl. 19.00<br />

Store scene. Kr. 210/140<br />

<strong>Teater</strong> i skyggen av virkeligheten<br />

Tekst: Julie Rongved Amundsen. Foto: Tom Sandberg, Boya Bøckman<br />

For <strong>Black</strong> <strong>Box</strong> <strong>Teater</strong>s publikum er teaterkompaniet De Utvalgte<br />

kanskje mest kjent for forestillingene «Bang-Bang Club» og «Jimmy<br />

Young», to forestillinger som bevisst utfordrer fiksjonskontrakten med<br />

publikum og forholdet mellom virkelighet og teater. Nå iscenesetter de<br />

Jon Fosses Skuggar.<br />

«For dem som fikk med seg Bang-Bang Club,<br />

er det ingen nyhet at De Utvalgte opererer i et<br />

terreng hvor grensene mellom det naturlige og<br />

det unaturlige; eller det kulturelt konstruerte,<br />

overtrekkes på en provokativ og ubehagelig måte.<br />

Som forestilling er Jimmy Young nesten ikke til<br />

å holde ut hvis man tror på det som blir sagt.»<br />

(Therese Bjørneboe i sin anmeldelse av «Jimmy<br />

Young»: «Hjertejegeren – eller konseptualisme som<br />

horror» i Norsk Shakespeare- og teatertidsskrift<br />

1/2007 )<br />

De Utvalgte er, etter suksessen med de nevnte<br />

forestillingene, blitt karakterisert som et kompani<br />

som balanserer på grensen mellom teater og<br />

virkelighet og som overskrider disse grensene i<br />

en form for mediert hyperrealisme. Deres måte å<br />

jobbe frem scenetekst på gjennom improvisasjon<br />

gir en følelse av ekstrem og nesten ubehagelig<br />

realisme og en umiddelbar kontakt med publikum.<br />

Spillet mellom motsetninger og dekonstruksjon av<br />

forskjeller mellom roller og identiteter, mellom det<br />

tragiske og det komiske er noe som går igjen i De<br />

Utvalgtes forestillinger.<br />

Det er mange år og forestillinger siden De Utvalgte<br />

iscenesatte et skuespill. Nå setter de opp Jon<br />

Fosses Skuggar – en sublim og skjør tekst, som<br />

ligger fjernt fra den burleske samfunnssatiren som<br />

mange forbinder med deres forestillinger. De<br />

Utvalgte har imidlertid tidligere arbeidet med Jon<br />

Fosses tekster. I 1995 satte de opp «Erosjon»<br />

i samarbeid med den danske regissøren Torkil<br />

Evan Nielsen. «Erosjon» er en tekst satt sammen<br />

av situasjoner og karakterer fra flere av Fosses<br />

romaner. Det resulterte i en høylydt forestilling<br />

med en fysisk ekspressiv spillestil.<br />

I et brev til De Utvalgte den gangen skrev Fosse:<br />

Den tause stemma<br />

«Den litterære skrifta slik eg skriv den, lar seg ikkje forstå som noko slags «idealistisk»<br />

storleik», den er ikkje «abstrakt», «rein» og «åndeleg», den er ikkje eingong «avklåra» og<br />

«roleg», den er knapt nok «vakker», derimot er den «materialistisk», «konkret», «urein»,<br />

«kroppsleg», «spastisk» og «uroleg» og er den vakker, så er den det ein kan kalle for<br />

«styggfin». Likevel er det mi meining at denne skrifta freistar på (ikkje mindre enn) å<br />

finne ein slags tilgang til det eg i mangel på betre ord vil kalle for «det heilage», kanskje<br />

skulle det vore modifisert til det «menneskeleg heilage», eventuelt til det «sekularisert<br />

heilage», viss ein måtte kjenne trong til den slags «grenseoppgangar» (noko eg sjølv<br />

ikkje gjer). Eit slikt syn på litterær skrift kan minne om det ein har lært seg til å forstå<br />

som «negativ teologi», berre at det ikkje er snakk om noko slags teologi i det heile<br />

tatt, men derimot kanskje om noko som kan likne på «mystikk», eg har då i mange<br />

samanhengar snakka om mi eiga skriving som eit slags negativ mystikk, i analogi<br />

(sjølvsagt) til omgrepet negativ teologi (...) og då eg begynte å skrive for teater, begynte<br />

eg å tenkje fram omgrepet «sceneskrift», og det slo meg kor nært den litterære skrifta<br />

mi, med sin «gestikk», og med si «dialogiske» formidling av personars røyster og<br />

handlingar, stod teateret, på same måte som «ei uhøyrleg stemme» må følgje den<br />

litterære skrifta, må ei liknande stemme også følgje ein teaterforestilling, og bli til det<br />

som bind den saman og gir den sitt «særpreg», sin eigentlege «tiltalen». Og denne<br />

tagale stemma etablerer seg nettopp langs og ut frå «det negative omrisset» som<br />

«det sagdes» rissing gjer mogleg, enten det no er sagt gjennom meir eller mindre<br />

«meiningsfullt» tenkt og talt språk, eller gjennom det som «skjer» mellom menneske.<br />

Eg har no skrive nokre skodespel, og spør du meg, er dei alle ei slags «overføring»<br />

av den litterære skrifta mi til ein slags sceneskrift som skrifta, for no å bli skikkeleg<br />

spekulativ, truleg alt var. Når så Thorkil Evan Nielsen las romanene mine, såg han,<br />

innbiller eg meg, noko slikt. I alle fall meinte han at bitar frå romanane mine godt<br />

kunne setjas saman til ein teaterforestilling. Og eg må vedgå at det gler meg at det<br />

var ein danske som frimodig skulle trasse den nynorske språkhindringa og sjå «det<br />

sceniske» eller «teatrale» ved skrifta mi.<br />

Høgda, i oktober 1995<br />

12 | <strong>Teater</strong> i skyggen av virkeligheten <strong>Teater</strong> i skyggen av virkeligheten | 13<br />

Jon Fosse


K V I N N A FA R M O R M A N N E N J E N TA K A M E R AT E N<br />

Om «Skuggar»<br />

Regissør Kari Holtan:<br />

Under arbeidet med «Erosjon» i 1995 leste vi det<br />

Fosse hadde skrevet til da og ble svært begeistret<br />

for hans arbeid. Siden har vi sett etter en ny<br />

anledning til å arbeide med hans tekster. For en<br />

tid tilbake eksperimenterte vi med videoprojiserte<br />

ansikter på «forstørrede» hoder støpt i gips.<br />

Uttrykket hodene gav og fraværet av kroppen<br />

ledet tankene hen til Fosses tekster. Skuggar har<br />

sitt eget univers, åpent, klart og på samme tid<br />

urovekkende og gåtefullt. «Alt er no og alt er<br />

alltid». Det at tid og rom er oppløst gjør at jeg som<br />

leser kjenner meg igjen i en uro. Menneskene<br />

befinner seg i et immaterielt rom på et slags nullpunkt,<br />

der erindringene om et liv sammen blir de<br />

eneste holdepunkter.<br />

14 | <strong>Teater</strong> i skyggen av virkeligheten<br />

Teksten utfordrer til å stille eksistensielle spørsmål<br />

og undres over hvem vi er og hvordan vi setter<br />

spor i hverandres liv. På spørsmål om det finnes en<br />

egen «De Utvalgtes estetikk» som kan gjenkjennes<br />

i våre forestillinger må det være opp til publikum<br />

å bedømme. Hvert nye prosjekt finner sin egen<br />

estetikk og vi ønsker ikke å lage dogmer for vårt<br />

arbeid. Når det er sagt, så er vi stort sett de samme<br />

menneskene som har jobbet sammen i mange år.<br />

Dette skaper kanskje en slags kollektiv bevissthet<br />

og et eget avtrykk som er gjenkjennbart.<br />

Fra Skuggar<br />

KVINNA<br />

mot Far<br />

Men kvar har du vore<br />

Kort pause<br />

Ja ikkje det at eg har sakna deg<br />

ganske kort pause<br />

nei slett ikkje<br />

ganske kort pause<br />

ikkje deg<br />

nei<br />

ganske kort pause<br />

for det har eg ikkje gjort<br />

slett ikkje<br />

korleis kunne eg vel eingong<br />

tenkje på det<br />

Eg har ikkje sakna deg<br />

ganske kort pause<br />

men likevel<br />

ganske kort pause<br />

eg har jo tenkt på deg<br />

av og til har eg jo tenkt på deg<br />

det er jo klart<br />

og så<br />

ja så er du der berre<br />

ganske kort pause<br />

brått står du der berre<br />

ganske kort pause<br />

og det er så merkeleg å sjå deg igjen<br />

ja det må eg seie<br />

eg må jo få sagt det<br />

men du<br />

ganske kort pause<br />

ja korleis går det med deg<br />

Tekst: Skuggar av Jon Fosse (Columbine Forlag 2006). Regi: Kari Holtan. Tekstinstruksjon: Kari Holtan og Jørgen Langhelle. Foto og video-<br />

designer: Boya Bøckman. Scenograf: Boya Bøckman. Masker: Carle Lange. Produsent og dramaturg: Anne Holtan. Medvirkende konseptutvikler:<br />

Torbjørn Davidsen. Musikkprodusent: John Birger Wormdahl. Musikk: 3 Øre: Torbjørn Davidsen, John Birger Wormdahl, Kari Holtan.<br />

Skuespillere: Leo Holtan Bøckman, Iben Ossavy Kolbenstvedt, Fabian Sæthre, Synne Flikke, Ronja Maria Rodrigues og Lois Mathias Williams.<br />

Støttet av: Norsk Kulturråd. Co-produksjon: <strong>Black</strong> <strong>Box</strong> <strong>Teater</strong>.<br />

<strong>Teater</strong> i skyggen av virkeligheten | 15


«... ei både hysterisk morosam og på same tid djupt alvorleg<br />

oppsetting... intelligent sivilisasjonskritikk» – Klassekampen<br />

1 | Fra Kina with Love<br />

Endeløs medisinering<br />

Tekst: Marianne Dyrnes Vallat. Foto: Nada Žgank<br />

«Endless Medication» er girlpower på sitt særeste og morsomste. Et<br />

upretensiøst lite gjestespill som øser av humor og teateroverskudd.<br />

Med en god tekst, glimrende skuespill og<br />

musikalske innslag i grenselandet mellom Joachim<br />

Thåstrøm (Imperiet) og fransk kabaret- og visesang,<br />

har forestillingen gjort stor suksess rundt om på<br />

ulike teaterfestivaler, og på feminist-festivaler som<br />

Edgy Women Festival (Canada).<br />

«Endless Medication» er en historie om kvinner i et<br />

patriarkalsk samfunn, fortalt av to kvinner på nett<br />

med sin egen galskap. Det handler om (Sankta)<br />

Rosa som er innbilt svanger med Gud. Når det ikke<br />

kommer noe barn ut av magen, er hun sikker på at<br />

det har kommet ut av leggen. Og det kommer et<br />

barn, med evig plastikkliv.<br />

Feminist-duoen Buelens Paulina har laget en<br />

underholdende kritikk av vårt moderne samfunn,<br />

der man fremdeles ikke sees på som ekte kvinne<br />

om man ikke kan – eller vil – få barn. Men den<br />

kan også leses som en en burlesk religionssatire<br />

som harselerer med middelaldermystikk, askese,<br />

helgenkultus og kroppslig ekstase.<br />

Buelens Paulina (BE)<br />

Endless Medication<br />

Tir 27. – fre 30. januar kl. 19.00<br />

Lille scene. Kr. 170/120<br />

Dette er forestillingen alle har snakket om etter<br />

at den ble vist på KunstenFESTIVALdesArts i 2003.<br />

Forestillingen ble en kjempehit og var på vei ut<br />

på turné, ikke bare til mange land, men også på<br />

mange språk. Men kompaniet Buelens Paulina<br />

ble oppløst, og forestillingen var i flere år ikke<br />

tilgjengelig. Ikke før den ene halvparten av Buelens<br />

Paulina, Marijs Boulogne, fikk rettighetene til å<br />

ta den opp igjen på engelsk. Det har hun gjort,<br />

og med seg på scenen har hun for anledningen<br />

en av flamsk teaters mest brukte skuespillere,<br />

Sara De Bosschere, som det i seg selv er en stor<br />

glede å kunne introdusere på <strong>Black</strong> <strong>Box</strong> <strong>Teater</strong>. De<br />

Bosschere driver til daglig kompaniet De Roovers,<br />

og hun har ellers samarbeidet mye med Jan<br />

Joris Lamers og Maatschappij Discordia. Sist høst<br />

var hun å se i Jan Decortes Müller-oppsetning<br />

«Traktor». «Endless Medication» er teater på sitt<br />

enkleste. To skuespillere, en god tekst, et trekkspill,<br />

enkelt lys og noen få rekvisitter. Og glimrende<br />

skuespill.<br />

Av: Marijs Boulougne og Manah Depauw. Med: Marijs Boulogne og Sara De Bosschere. Teknikk: Tom De Roy og Danny Vandeput. Produksjon:<br />

Buelens Paulina. Produsent: Margarita Production.<br />

Endeløs medisinering | 1


volum I<br />

16.-19. april<br />

16.-19. aprilMARSTRAND<br />

AKKURAT PASSE SMAL<br />

SCENEKUNSTFESTIVAL i oslo<br />

Velkommen til<br />

MARSTRAND<br />

volum I<br />

En langhelg spekket med forestillinger<br />

fra Norge, Sverige, Belgia, Tyskland,<br />

Storbritannia og New Zealand.<br />

Scenekunst i randsonen av teater,<br />

bortenfor dans, etter performance.<br />

TORSDAG 16. APRIL<br />

Rimini Protokoll (DE) «<strong>Black</strong> Tie»<br />

kl. 19.00 Store scene<br />

Heine Avdal/deepblue (NO/BE) «you are here»<br />

kl. 19.00 Rom for Dans<br />

Trine Falch «<strong>Teater</strong>historien – Død og/eller levende»<br />

kl. 21.00 Lille scene<br />

FREDAG 17. APRIL<br />

Rimini Protokoll (DE) «<strong>Black</strong> Tie»<br />

kl. 19.00 Store scene<br />

Heine Avdal/deepblue (NO/BE) «you are here»<br />

kl. 19.00 Rom for Dans<br />

a smith «the next two days of everything»<br />

kl. 21.00 Lille scene<br />

LØRDAG 18. APRIL<br />

a smith «the next two days of everything»<br />

kl. 18.00 Lille scene<br />

Diggapony (SE) «Shut your eyes up»<br />

kl. 19.30 Rom for Dans<br />

Lone Twin Theatre (GB) «Daniel Hit By A Train»<br />

kl. 21.30 Store scene<br />

SØNDAG 19. APRIL<br />

Kate McIntosh (NZ) «Loose Promise»<br />

kl. 19.00 Lille scene<br />

Torgny Amdam Classical Trio «Memorial 19 Fucks»<br />

kl. 20.30 Rom for Dans<br />

Lone Twin Theatre (GB) «Daniel Hit By A Train»<br />

kl. 21.00 Store scene<br />

Fra Kina with Love | 19


Heine Avdal/<br />

deepblue (NO/BE)<br />

you are here<br />

Torsdag 16. april kl. 19.00 | Fredag 17. april kl. 19.00<br />

Rom for Dans. For billettpris se side 24.<br />

Konsept og direksjon: Heine Røsdal Avdal, Christoph De Boeck, Yukiko Shinozaki.<br />

Bevegelsesmaterialet skapt i samarbeid med Mette Edvardsen. Utøvere: Heine Røsdal<br />

Avdal og Claire Croizé. Lyd: Christoph De Boeck. Lysdesign og teknisk ansvarlig: Hans<br />

Meijer. Lydingeniør og elektronikk: Fabrice Moinet. Foto og Video: Heine Røsdal Avdal.<br />

Scenografi og design av bokser: Heine Røsdal Avdal, Christoph De Boeck og Yukiko<br />

Shinozaki. Produsent: Heine Røsdal Avdal, deepblue. Produksjonsassistenter: Luea<br />

Ritter og Tomoko Tsuchihashi. Co-produsenter: Vooruit, Gent, STUK, Leuven, Netwerk,<br />

Aalst, Buda, Kortrijk. Samarbeidspartnere: <strong>Black</strong> <strong>Box</strong> <strong>Teater</strong>, BIT teatergarasjen og<br />

<strong>Teater</strong>huset Avant garden. Støttet av: Norsk Kulturråd, Fond for Lyd og Bilde, Fond for<br />

Utøvende Kunstnere og Vlaamse Gemenschap.<br />

MARSTRAND<br />

volum I<br />

Foto: Giannina Urmeneta Ottiker<br />

Den norske danseren og koreografen<br />

Heine Røsdal Avdal, med base i Oslo og<br />

Brussel, har gjestet <strong>Black</strong> <strong>Box</strong> <strong>Teater</strong> flere<br />

ganger tidligere. Senest i april 2007 med<br />

forestillingen «Some notes are» som han<br />

mottok Oktoberdansprisen for. Høsten<br />

2000 var han her med duoen «Cast Off<br />

Skin», som han koreograferte og danset<br />

sammen med Yukiko Shinozaki og<br />

vinteren 2003 i tospann med den belgiske<br />

lydkunstneren og dramaturgen Christoph<br />

De Boeck med forestillingen «terminal».<br />

I 2004 med forestillingen «closer». Nå er<br />

han tilbake med sitt kompani deepblue,<br />

som han grunnla sammen med de<br />

overnevnte i 2002. Denne gangen er han<br />

her med forestillingen «you are here».<br />

Avdal har tidligere jobbet med flere norske<br />

kompanier og i perioden 1997–2001 med<br />

den amerikanske koreografen<br />

Meg Stuart og hennes<br />

kompani Damaged Goods.<br />

«you are here» er en<br />

sammenligning mellom et<br />

teaterrom og et arkiv.<br />

I begge disse rommene<br />

blir data samlet og lagret i<br />

henhold til spesielle prinsipper<br />

for kommunikasjon. Teatret<br />

er et rom hvor historie eller<br />

et konsept kan materialiseres.<br />

Dette er også et system.<br />

Koder og regler dirigerer<br />

informasjonen som blir<br />

synliggjort, slik at publikum<br />

kan fortolke den. I «you are<br />

here» ønsker deepblue at<br />

denne sammenligningen skal<br />

kunne føles i alle elementene<br />

som er tilstede i forestillingen<br />

som kropper, objekter,<br />

publikum, scenografi og<br />

rekvisitter.<br />

«Du ble funnet i en boks i Sør-Korea i 1977,<br />

pakket inn i avispapir». Dette var eneste<br />

informasjon Miriam Yung Min Stein fikk<br />

med seg fra adopsjonskontoret og det<br />

eneste hun vet om tiden før hun har den<br />

første dokumentasjonen om seg selv.<br />

Hvordan kan du fortelle din egen historie<br />

når dokumentasjonen om deg, som i<br />

Steins tilfelle, starter med ankomsten på en<br />

tysk flyplass?<br />

«<strong>Black</strong> Tie» sirkler rundt<br />

de svarte hullene som<br />

omhandler opphav og<br />

røtter. Adopsjon, anonym<br />

spermdonasjon og<br />

julegaver til foreldreløse<br />

barn. Er godhjertede<br />

mennesker egentlig klar<br />

over de voksende svarte<br />

hullene deres godhet også<br />

skaper? Hva vil skje hvis alt<br />

internasjonalt hjelpearbeid<br />

ble stoppet? Hvordan kan<br />

hjelperne hjelpes og hvem<br />

er det som er avhengig av å<br />

drive veldedighet og siden<br />

få den takken de fortjener<br />

for det? Og hva var det<br />

som stod i avisen den lille<br />

babyen var pakket inn i i<br />

Sør-Korea i 1977?<br />

Rimini Protokoll er kjent<br />

for de aller fleste som<br />

lederne og skaperne av<br />

teaterbevegelsen «Reality<br />

trend» eller «dokuteater»<br />

som har hatt en kraftfull påvirkning på<br />

den alternative teaterscenen de senere<br />

årene. Hvert prosjekt starter med en<br />

konkret situasjon på et spesifikt sted og<br />

blir siden utviklet gjennom en intens<br />

undersøkelsesprosess. De har opparbeidet<br />

seg internasjonal anerkjennelse for sine<br />

dramatiske arbeider som finner sted i<br />

gråsonen mellom realitet og fiksjon. Rimini<br />

Protokoll er Helgard Haug, Stefan Kaegi og<br />

Daniel Wetzel.<br />

Rimini Protokoll (DE)<br />

<strong>Black</strong> Tie<br />

Torsdag 16. april kl. 19.00 | Fredag 17. april kl. 19.00<br />

Store scene. For billettpris se side 24.<br />

Med: Miriam Yung Min Stein, Hye-Jin Choi og Ludwig. Regi: Helgard Haug & Daniel<br />

Wetzel (Rimini Protokoll). Research og dramaturgi: Sebastian Brünger. Scenografi:<br />

Helgard Haug & Daniel Wetzel. Musikk: Peter Dick (Ludwig/The Noes Have It). Lys:<br />

Marc Jungreithmeier. Interaction design: Grit Schuster. Interaction design assistent:<br />

Tobais Üffinger. Produksjonsmanagement: Heidrun Schlegel. Regiassistent: Dorit Abiry.<br />

Scenografiassistent: Sina Gentsch.Co-produksjon: Hebbel am Ufer Berlin og Theaterhaus<br />

Gessnerallee Zurich, i samarbeid med Wiener Festwochen. Støttet av: Governing Mayor<br />

of Berlin – Senate Chancellery – Cultural Affairs og Goethe-Institut.<br />

NORWEGEN<br />

Foto: Rimini Protokoll<br />

MARSTRAND<br />

Fra Kina with Love | 21<br />

volum I


Kate McIntosh (NZ)<br />

Loose Promise<br />

Søndag 19. april kl. 19.00<br />

Lille scene. For billettpris se side 24.<br />

Utarbeidet og fremført av Kate McIntosh. Basert på originale tekster av Tim Etchells, M.<br />

John Harrison, Deborah Levy, Richard Maxwell, Jo Randerson og materiale av Kate<br />

McIntosh. Dramaturgi: Lilia Mestre. Kunstneriske rådgivere: Fiona Wright, Caroline<br />

Daish, Katja Dreyer. Lys design: Florian Bach. Produksjon: Margarita Production for The<br />

Other vzw. Co-produsenter: Sophiensaele (D), Theater Gasthuis (NL). Støttet av: nadine,<br />

Kaaitheater (B), Les Halles de Schaerbeek (B), STUK Kunstencentrum (B), Kunstencentrum<br />

Vooruit (B), European Commission Culture 2006.<br />

Foto: Luc Massin/Subjactive<br />

MARSTRAND<br />

volum I<br />

Noen historier er magiske, noen er<br />

brutale. Noen er drømmende og noen for<br />

morsomme til å tro på. Noen er vonde å<br />

fortelle, noen er bare dårlig fortalt. Noen<br />

forteller kanskje den hele, fulle sannhet og<br />

noen er nydelige, men vanskelige å huske.<br />

Fortellinger er en sleip ting.<br />

I arbeidet med teksten til forestillingen<br />

«Loose Promise» har Kate McIntosh<br />

samarbeidet med fem ulike skribenter. De<br />

fikk alle samme sett narrative ingredienser<br />

å starte med og ble så bedt om å skrive<br />

sin egen versjon av historien. Resultatet er<br />

en samling vakre, vanskelige og kraftfulle<br />

historier. Disse historiene har alle det<br />

samme utgangspunktet, men tar alle helt<br />

ulike og overraskende vendinger. Historiene<br />

i «Loose Promise» henger sammen, men<br />

kan vanskelig leve side om side.<br />

På scenen tar Kate McIntosh på seg<br />

oppgaven å sette disse historiene<br />

sammen. I «Loose Promise» er både<br />

fortellingen og oppfattelsen av en<br />

historie et kreativt arbeid med å<br />

la ulike verdener kollidere for så å<br />

komme sammen. Samtidig spør hun<br />

hva våre egne historier gjør med oss.<br />

Kate McIntosh fra New Zealand<br />

jobber med teater, performance og<br />

video. Hun er opprinnelig danser og<br />

har opptrådt internasjonalt siden<br />

1995, med vekt på danseteater.<br />

Hun har blant andre jobbet med<br />

Wendy Houstoun (UK), Meryl Tankard<br />

Australian Dance Theatre, Cie Michele<br />

Ann de Mey (BE), Random Scream (BE)<br />

og Simone Aughterlony (SW). Siden<br />

2000 har Kate McIntosh hatt base i<br />

Brussel hvor hun regisserer sine egne<br />

arbeider. Av nyere soloforestillinger<br />

er «All Natural» og «Loose Promise».<br />

Hun regisserer kortfilmer som er blitt<br />

vist på festivaler og utstillinger verden over<br />

og er i tillegg grunnlegger og medlem av<br />

det belgiske performancekompaniet og<br />

punkrockbandet «Poni». Kate McIntosh har<br />

en humoristisk og nysgjerrig tilnærming<br />

til sitt arbeid og en sterk tro på det<br />

individuelle.<br />

«Thomas Simpson, died of exhaustion<br />

after saving many lives from the<br />

breaking ice at Highgate Pound, Jan 25<br />

1885»<br />

«Daniel Hit By A Train» er inspirert av en<br />

samling sanne historier fra Victoriatiden<br />

om enkeltmennesker som mister livet<br />

mens de forsøker å redde andre. Hver<br />

tragedie fortelles i alt sitt hjerteskjærende<br />

og komiske lys. Utstillingen<br />

«Watts Memorial of Heroic<br />

Deeds» i Postman´s park<br />

i London inneholder 53<br />

plaketter som forteller om<br />

impulsivt heltemot. Disse<br />

plakettene er grunnlaget for<br />

forestillingen og utgjør til<br />

sammen en katalog over små<br />

tragedier i hverdagen.<br />

Ærlig, men på samme tid<br />

ikke redd for å smile til disse<br />

selvoppofrende sjelene, står<br />

forestillingen «Daniel Hit By A<br />

Train» som et vitnemål over<br />

den menneskelige drivkraft<br />

og vårt behov for å hjelpe<br />

hverandre.<br />

Britiske Greg Whelan og Gary<br />

Winters har i over et tiår blitt<br />

regnet som ledende innen<br />

samtidsteaterfeltet. De har<br />

vært aktive siden 1997 og<br />

har høstet internasjonal<br />

popularitet blant både kritikere<br />

og publikum. Kompaniet<br />

har dedikert seg til å lage<br />

underholdende og håpefulle<br />

arbeider som kan appellere til<br />

et bredt publikum. Prosjektene<br />

strekker seg fra teatrale<br />

hendelser i det offentlige rom<br />

satt i spesifikke kontekster, til<br />

turneer med mer tradisjonelle<br />

teateroppsetninger. «Daniel<br />

Hit By A Train» er andre forestilling i en<br />

biografisk trilogi som startet med den<br />

internasjonalt anerkjente forestillingen<br />

«Alice Bell».<br />

«A wonderful body of work»<br />

– The Guardian, GB<br />

Lone Twin Theatre (GB)<br />

Daniel Hit By A Train<br />

Lørdag 18. april kl. 21.30 | Søndag 19. april kl. 21.00<br />

Store scene. For billettpris se side 24.<br />

Foto: Lone Twin<br />

Fremført og laget av: Antoine Fraval, Guy Dartnell, Molly Haslund, Nina<br />

Tecklenburg og Paul Gazzola. Kunstnerisk regi: Gary Winters & Gregg Whelan.<br />

Dramaturg: David Williams. Utøvende regissør: Kate Houlden. Produksjonsmanager:<br />

Rebecca Ball. Produsenter: Catherine Baxendale og Sadie Cook. Representasjon:<br />

Michael Mushalla.<br />

MARSTRAND<br />

Fra Kina with Love | 23<br />

volum I


Trine Falch<br />

<strong>Teater</strong>historien<br />

– Død og/eller levende<br />

Torsdag 16. april kl. 21.00<br />

Lille scene. For billettpris se side 24.<br />

Foto: Trine Falch<br />

a smith<br />

the next two days of<br />

everything<br />

Fredag 17. april kl. 21.00 | Lørdag 18. april kl. 18.00<br />

Lille scene. For billettpris se side 24.<br />

Av og med: a smith<br />

i samarbeid med Rasmus<br />

Jørgensen, Maja Bugge,<br />

Tim Crouch og Karl James.<br />

Støttet av: Norsk Kulturråd.<br />

Co-produksjon: <strong>Black</strong> <strong>Box</strong><br />

<strong>Teater</strong> og BIT <strong>Teater</strong>-<br />

garasjen.<br />

Foto: a smith<br />

MARSTRAND<br />

volum I<br />

Av/med: Trine Falch. Musikk: Geir<br />

Jenssen. <strong>Teater</strong>historisk konsulent:<br />

Knut Ove Arntzen. Co-produksjon:<br />

Hålogaland <strong>Teater</strong>. Støttet av:<br />

Norsk Kulturråd.<br />

Hva skjedde? Hva var det som var så<br />

dramatisk? Personlig husker jeg nesten<br />

ingenting.<br />

Men det gjør språket. Når det kaller meg<br />

«person» bruker det et gammelt ord for<br />

«maske». Forestillingen om teater bygger<br />

på en sann historie. Historien aper det<br />

som skjedde. <strong>Teater</strong>historien aper det som<br />

skjedde og det som lot som om det skjedde.<br />

Forestillingen handler om ting jeg gikk glipp<br />

av, fra ekstasen til det moderne, og hvordan<br />

her og nå på <strong>Black</strong> <strong>Box</strong> <strong>Teater</strong> henger<br />

sammen med det.<br />

Med levende begreper og konvensjoner skal<br />

jeg rote i det døde og det som spiller dødt.<br />

«the next two days of everything»<br />

forteller historier om reiser, olje, klima og<br />

katastrofer. Det er en forestilling om håp.<br />

a smith er en britisk scenekunstner bosatt i<br />

Oslo. Han lager forestillinger som tar i bruk<br />

enkle virkemidler med store temaer som<br />

grunnlag. Eksempler på dette er «Square»,<br />

«The Ibsen Hut» og «Innvandrer». Han<br />

har samarbeidet med blant annet: Ning<br />

Ensemble, Rasmus Jørgensen og Amund<br />

Sjølie Sveen, og var også co-regissør for<br />

den britiske dramatikeren og skuespilleren<br />

Tim Crouch´s prisvinnende forestillinger<br />

«An Oak Tree» og «ENGLAND».<br />

«Etter forestillingen «innvandrer»<br />

sitter jeg igjen med en følelse at en<br />

sympatisk engelskmann har fortalt<br />

meg noe viktig om å være fremmed i<br />

Norge.» (Gudbrandsdølen Dagningen,<br />

Lillehammer om «Innvandrer»)<br />

«In many ways, this is nothing like<br />

theatre as we usually understand it,<br />

and yet in crucial elements this is its<br />

very essence.» (The Financial Times om<br />

«ENGLAND»)<br />

«Det går helt enkelt inte att inte digga<br />

Diggapony» – Nummer.se<br />

Sist Diggapony gjestet Norge var det med<br />

matkrig og melkebad. Denne gangen<br />

kommer de med danseforestillingen «Shut<br />

your eyes up», hvor de utforsker hvordan<br />

dans kommuniserer og hva dans er i dag.<br />

Diggapony er et motivert innslag på den<br />

svenske scenekunstarenaen. De<br />

er kanskje mest kjent for sine<br />

scenekunstkupp, kommentarer<br />

og utradisjonelle måter å uttrykke<br />

seg på. De har sitt eget forhold<br />

til samtiden og lar det alltid være<br />

en uforutsigbar inngang til det<br />

de jobber med. Med forestillinger<br />

som «Tie me to this pony», «Pilot»<br />

og «Shut your eyes up» har<br />

Diggapony danset til Dolly Parton,<br />

opptrådt påvirket av alkohol<br />

og plagiert andre kunstneres<br />

konsepter.<br />

Diggapony ble grunnlagt av<br />

Andrea Csaszni, Rebecca Chentinell<br />

og Linnéa Martinsson <strong>våren</strong> 2007.<br />

Kompaniet samarbeider også med den<br />

visuelle artisten Adam Appel som her i<br />

«Shut your eyes up».<br />

A Memorial to Injustice to<br />

all people who have been<br />

fucked over<br />

Komponisten Tan Dun vokste opp<br />

i Kina under den store proletære<br />

kulturrevolusjonen, da han jobbet som<br />

risplanter. Etter det har han skrevet musikk<br />

med stor suksess.<br />

Torgny Amdam er fra<br />

Oslo og har bakgrunn<br />

fra hardcore og<br />

punkmusikk gjennom<br />

band som Onward,<br />

Amulet, og <strong>Black</strong><br />

Diamond Brigade.<br />

Torgny kommer med<br />

soloplate i <strong>2009</strong>.<br />

Diggapony (SE)<br />

Shut your eyes up<br />

Lørdag 18. april kl. 19.30<br />

Rom for Dans. For billettpris se side 24.<br />

Scenekunstnere/koreografer: Rebecca Chentinell, Linnéa Martinsson og Andrea<br />

Csaszni Rygh. Foto og film: Adam Appel. Musikk (lydspor): Sun Diego, Detektivbyrån,<br />

Dolly Parton og He-art.<br />

Torgny Amdam<br />

Classical Trio<br />

Memorial 19 Fucks<br />

Søndag 19. april kl. 20.30<br />

Rom for Dans. For billettpris se side 24.<br />

Komponist: Tan Dun. Vokal: Torgny Amdam. Piano:<br />

Joachim Kjelsaas Kwetzinsky. Kontrabass: Jorun Perander.<br />

Forestillingen presenteres i samarbeid med Ny Musikk.<br />

Foto: Pål Laukli<br />

Foto: Adam Appel<br />

musikk<br />

t e a t e r<br />

musikk<br />

teater<br />

musikk<br />

teater<br />

MARSTRAND<br />

Fra Kina with Love | 25<br />

volum I


BILLETTER Marstrand volum I<br />

Billetter bestilles på: www.billettluka.no/tlf. 815 11 500/Narvesen/7-Eleven.<br />

Billettpriser<br />

Pakke 1 kr. 250<br />

Rimini Protokoll torsdag 16/4<br />

Trine Falch torsdag 16/4<br />

Heine Avdal/deepblue fredag 17/4<br />

Pakke 2 kr. 250<br />

Heine Avdal/deepblue torsdag 16/4<br />

Rimini Protokoll fredag 17/4<br />

a smith fredag 17/4<br />

Pakke 3 kr. 250<br />

a smith lørdag 18/4<br />

Diggapony lørdag 18/4<br />

Lone Twin Theatre lørdag 18/4<br />

Pakke 4 kr. 250<br />

Kate McIntosh søndag 19/4<br />

Torgny Amdam Classical Trio søndag 19/4<br />

Lone Twin Theatre søndag 19/4<br />

Enkeltbilletter<br />

Rimini Protokoll og Lone Twin Theatre: kr. 210/140<br />

Forestillinger under Marstrand volum I vil bli vist på <strong>Black</strong> <strong>Box</strong> <strong>Teater</strong>s<br />

Store og Lille scene, samt Rom for Dans. Rom for Dans ligger i samme<br />

bygg som teatret.<br />

MARSTRAND<br />

volum I<br />

Reise gjennom<br />

Fantastic Four<br />

Bestialitetens Historie I,II, III og IV<br />

Fre 15., lør 16., tir 19., ons 20. og lør 23. mai<br />

Store og Lille scene. Kr. 170/120<br />

Bestialitetens Historie<br />

Tekst: Fantastic Four. Foto: Petter Alexander Goldstine, Fantastic Four og Nina Magnus<br />

I<br />

Hele ekspedisjonen fikk sitt unnfangelsespunkt på<br />

en russisk kafé i Berlin, februar 2006. I retrospekt<br />

har vi kommet mang en sjømil og holdt høy<br />

marsjfart siden denne dagen. Studietiden nærmet<br />

seg sitt endepunkt og alle led av fremtidsangst.<br />

Kulturrådet utlyste to-årig arenautviklingsstøtte,<br />

og vi tenkte – hvorfor ikke lage et to-årig<br />

teaterprosjekt. At det var oss fire som satt rundt<br />

det bordet og spiste lunsj er til dels tilfeldig. At<br />

en av oss nevnte Bestialitetens Historie er også<br />

til dels tilfeldig. (Men på den andre siden – hva<br />

er ikke tilfeldig her i verden?) At tre av oss ikke<br />

hadde videre kjennskap til dette verket, gjorde ikke<br />

samstemtheten noe mindre. Dette skulle vi gjøre.<br />

Vi hadde åtte testikler, og de skulle brukes. Vi var<br />

lei av pent teater og fikse ideer, vi ville nytte vår<br />

ungdommelige fundamentalisme til det den var<br />

god for. Sic transit gloria mundi.<br />

Reise gjennom Bestialitetens Historie | 2


Vi kastet loss, uten å ha staket ut noen annen<br />

kurs enn troen på firenigheten. Troen på kollektiv<br />

skaperevne. Troen på, og tilliten til, kausaliteten.<br />

Nomadetanken passet oss godt – det skulle bli<br />

fire forskjellige forestillinger spilt på fire forskjellige<br />

teatre i fire forskjellige kontekster. Planen var å<br />

begynne på Grusomhetens teater, for så å ende<br />

på Nationaltheatret. Spekteret ble litt mindre etter<br />

at Onkel Seltun over et glass vin sa ”Hei gutter.”<br />

Dermed ble <strong>Black</strong> <strong>Box</strong> <strong>Teater</strong> vår åpningsarena,<br />

hvilket passet oss<br />

godt ettersom<br />

vi hadde fått<br />

prøvelokale i<br />

nabobygget.<br />

Løytnant<br />

Pettersen fikk<br />

produksjonsansvar<br />

for den første<br />

forestillingen, og<br />

spillekontrakten<br />

var signert lenge<br />

før finansieringen<br />

var et faktum.<br />

Vi hadde dårlig<br />

tid, vi skulle ha<br />

en premiere<br />

i halvåret, og<br />

da nytter det<br />

ikke å sitte og<br />

vente. Korporal<br />

Westerberg fikk<br />

permisjon for å dra over fjellet. Arbeidet dannet<br />

visse dogmer som har fulgt oss siden: Hver<br />

forestilling skal ha en briljant idé som involverer<br />

publikum; maks ti sider Bjørneboe-tekst skal<br />

brukes; alt vi forteller om, skal være sant. Den<br />

første forestillingens briljante idé var å bevæpne<br />

publikum med soft-guns, for å straffe oss som<br />

bærere av beretninger om bestialitet. Vi inntok<br />

rollen som Den Europeiske Mannen, vi tok all vår<br />

skyld på våre skuldre. Vi innså at historien lever<br />

i oss som en konsekvens. Hver og en skrev selv<br />

den teksten han skulle si. Vi tjuvlånte tilhenger på<br />

Ikea og dro til Sarpsborg for å hente Chesterfieldstoler<br />

og kjørte tilbake på dårlige dekk og snøvær<br />

2 | Reise gjennom Bestialitetens Historie<br />

fra helvete. For å sitere Fenrik Høgli: Det å finne<br />

obskure ting på obskure steder, bære dem<br />

gatelangs og laste dem på trikken er en like stor<br />

del av den kunstneriske prosessen.<br />

Sakte men sikkert ankret vi ved vår første<br />

havneport. Vi danset med oppblåsbare sexdukker,<br />

vi ble beskutt et uttall ganger hver kveld, vi snurret<br />

dansk pornofilm på super 8, vi spiste pølser, røkte<br />

sigarer, knuste cd-spillere og hang etter beina i<br />

en talje og resiterte<br />

Bjørneboe. Reisen<br />

var definitivt<br />

i gang, og<br />

plottingen av<br />

neste strekning<br />

var for lengst i<br />

gang.<br />

II<br />

Nästa expedition<br />

började med ett<br />

bakslag. Vi hade<br />

planerat en resa<br />

till religionens<br />

centrum men<br />

eftersom staten<br />

aldrig hade sett<br />

något sådant<br />

som religion, och<br />

därför inte trodde<br />

på dess existens,<br />

fick vi inga pengar.<br />

Som tur var steg de tyska miljonärerna Westerbürg,<br />

Hochli, Hansa och Petersohn in och finansierade<br />

hela projektet ur egen ficka. Vilka hjältar!<br />

Det Åpne <strong>Teater</strong> var vår skuta och hela världens<br />

religioner våra att plundra. Med hissad piratflagga<br />

låg vi många dagar och undrade hur vi skulle lösa<br />

det hela, men så kom idén. Låt oss trötta publiken<br />

med oändliga föredrag för att sedan sänka dem<br />

med vår deus ex machina. Resultatet blev en<br />

succé som det ännu viskas om när matroserna<br />

har krupit till kojs. Många avfärdar det hela som<br />

en spökhistoria men innerst inne vet de att det är<br />

sant!<br />

Fra del I<br />

Fra del II<br />

Fra del III<br />

III<br />

Inför Bestialitetens Historie del 3 var<br />

förväntningarna många och ångtrycket<br />

högt. Men med Høgli som styrman och de<br />

andra som maskinister kunde väl inget gå<br />

fel? Denna gång hade vi lyckats få ett avtal<br />

med självaste Nationaltheatret och styrde<br />

stolt våra steg mot Torshovscenen. Väl där<br />

upprättade vi en karantän och arbetade<br />

sedan ostörda i en vecka med att bygga<br />

ett ståtligt verk, ett vitt rum i det större,<br />

svarta, rummet.<br />

Utan ett medvetet mål att stödja<br />

mångfaldsåret sökte vi nu ihärdigt efter<br />

skådespelare med kunskap i utländska<br />

språk. Ännu en gång skulle Den<br />

Europeiska Mannen ställas inför rätta och<br />

när han den här gången skulle besvara<br />

anklagelserna skulle det ske i stillhet.<br />

Endast förinspelade röster på spanska,<br />

flamländska, portugisiska och franska<br />

skulle protestera mot de hårda orden och<br />

vi fyra skeppsgastar fick finna oss i att<br />

lydig följa det som stämmorna dikterade.<br />

För att straffa oss ännu hårdare hade vi<br />

bett teatern att ge oss två ytterligare<br />

skådespelare som iklädda svarta uniformer<br />

läxade upp oss när vi inte följde de inte<br />

alltid så tydliga reglerna.<br />

IV<br />

Trots allt detta känner vi fortfarande inte<br />

att Den Europeiska Mannen har sonat sitt<br />

straff. Krigets idéhistoria står mellan oss<br />

och total förlåtelse och vi måste därför<br />

bekämpa ont med ont, föra krig mot<br />

kriget. Löjtnant Hansen, furir Høgli och<br />

kapten Pettersen står alla under tryggt<br />

befäl av överstlöjtnant Westerberg i kriget<br />

som kommer göra slut på alla krig.<br />

Land i sikte. Giv akt.<br />

På <strong>Black</strong> <strong>Box</strong> <strong>Teater</strong> ska slaget stå.<br />

Med: Niklas Westerberg, Mads Sjøgård Pettersen, Kim Atle Hansen og Anders Høgli. Støttet av Norsk Kulturråd. Co-produksjon <strong>Black</strong> <strong>Box</strong> <strong>Teater</strong><br />

Reise gjennom Bestialitetens Historie | 29


musikk<br />

t e a t e r<br />

musikk<br />

teater<br />

musikk<br />

teater<br />

FaktaMorgana<br />

Evilution?<br />

Tir 10. – søn 15. februar kl. 20.30<br />

Lille scene. Kr. 170/120<br />

Evilution?<br />

Tekst: Marius Kolbenstvedt. Foto: Nina Ossavy<br />

Det nærmeste jeg kommer en barnetro, er<br />

troen på Darwins lære om evolusjon, artenes<br />

opprinnelse gjennom spontane mutasjoner<br />

og naturlig seleksjon. Jeg husker ennå tydelig<br />

plansjene som viste utviklingen fra amøbene<br />

i ursuppen til Homo Sapiens, det oppreiste,<br />

tenkende menneske. Slik lærte jeg at verden hang<br />

sammen og det sitter fremdeles i som den eneste<br />

nærmest absolutte sannhet, på tross av alle feil,<br />

mangler og uuttalte victorianske føringer. Er<br />

denne vitenskapstroen<br />

bare et religionssubstitutt?<br />

Hvorfor synes den kristenfundamentalistiske<br />

kreasjonismens avvisning<br />

av utviklingslæren, å utgjøre<br />

en trussel som rammer den<br />

grunnleggende identiteten?<br />

Den mest ytterliggående<br />

kreasjonismen tolker bibelens skapelsesberetning<br />

bokstavelig, hvilket innebærer at jorden ble skapt<br />

på seks dager og kun er seks tusen år gammel,<br />

at alle kjente dinosaurer levde side om side med<br />

Adam og Eva i Edens Hage og var med i Arken<br />

under syndfloden. Alle geologiske funn og<br />

fossiler som demonstrerer umuligheten av et slikt<br />

verdensbilde tilbakevises som forfalskninger og<br />

materialistisk propaganda.<br />

Kreasjonistene ser sekularisering som samtidens<br />

største onde, og Darwins lære blir utlagt som<br />

30 | Evilution?<br />

Satans hittil kløktigste plan for å lede menneskene<br />

inn i moralsk forfall og fordervelse. Deres angrep på<br />

biologien kan synes ufarlige, ettersom de bygger<br />

på en lett gjennomskuelig «jorden er flat»-retorikk.<br />

Skumlere er det med den neokreasjonistiske<br />

bevegelsen ofte kalt «Intelligent Design». På<br />

grunn av en dom i amerikansk høyesterett som<br />

forbød forsøk på religiøs indoktrinering i offentlige<br />

skoler, ble budskapet tilpasset en vitenskapelig<br />

form og retorikk. Riktignok med en antiempirisk<br />

«Hvorfor føler jeg slik aggresjon og avmakt<br />

når kreasjonismens forkjempere kontinuerlig<br />

forvrenger evolusjonsteorien? Kanskje er det<br />

følelsen av usminket uhederlighet, å bli løyet rett<br />

opp i ansiktet?»<br />

utvelgelse av data, der alt ignoreres hvis det ikke<br />

kan underbygge forutsetningen om en intelligent<br />

skaper. Deres hovedmålsetting er å få sitt religiøse<br />

verdens-bilde inn i skolenes biologiundervisning<br />

som en alternativ vitenskapelig teori, på tross av at<br />

den knapt nok utgjør en brukbar arbeidshypotese.<br />

Hvis de kan nå mennesker før de er blitt «ødelagt»<br />

av for mye skeptisk analyse og kritisk tenkning, er<br />

sjansene større for å bygge opp en folkelig støtte.<br />

Bevegelsen har gradvis spredd seg til Europa,<br />

og evolusjonsteorien er blitt trukket i tvil på<br />

ministernivå i flere land. Da Kjell Magne Bondevik<br />

var undervisningsminister innførte han endringer<br />

i læreplanen for å sidestille den jødisk-kristne<br />

skapelsesberetningen med evolusjonslæren.<br />

Denne endringen ble stanset i Stortinget, men<br />

det er ikke utenkelig at vi etter neste valg får en<br />

ny undervisningsminister med kreasjonistiske<br />

sympatier.<br />

Farene ved å blande religiøse overbevisninger<br />

i naturfagsundervisningen ble debattert i<br />

Europarådet 4. oktober 2007, med følelsesladede<br />

angrep på og forsvar for kreasjonismen. Denne<br />

debatten danner tekstgrunnlaget for «Evilution?».<br />

Neokreasjonistenes påstander er blitt grundig<br />

tilbakevist i utallige debatter, men i deres egne<br />

publikasjoner fremstilles nederlagene som seire.<br />

Det viktige er å vise at de har vært med i en<br />

vitenskapelig debatt, for dermed å underbygge<br />

påstanden om at det eksisterer en vitenskapelig<br />

uenighet mellom to likeverdige teorier. I de<br />

seneste årene har flere av verdens ledende<br />

biologer nektet å delta i slike debatter for ikke å<br />

bidra til å gi kreasjonistene et etterlengtet skinn av<br />

vitenskapelig respektabilitet. Denne avvisningen<br />

har så triumferende blitt utlagt som at den<br />

etablerte vitenskapen ikke våger å debattere fordi<br />

de vet at kreasjonistene har rett.<br />

Hvorfor føler jeg slik aggresjon og avmakt<br />

når kreasjonismens forkjempere kontinuerlig<br />

forvrenger evolusjonsteorien? Det er for så vidt<br />

ukontroversielt å kritisere Darwin. Som enhver<br />

vitenskapelig teori har også hans blitt gjenstand<br />

for kritikk og videreutvikling. Kanskje er det følelsen<br />

av usminket uhederlighet, å bli løyet rett opp i<br />

ansiktet?<br />

Når vreden brer seg i kroppen, og usakligheten<br />

tar over, ringer en bitte liten bjelle som minner<br />

meg om i det minste å forsøke nyansere heller<br />

enn å demonisere. Kanskje bunner kreasjonistens<br />

angrep på evolusjonslæren i et liknende irrasjonelt<br />

ubehag ved utfordringen av et verdensbilde<br />

etablert i barndommen, i en livsfase hinsides<br />

argumentasjon? Kanskje er det derfor kampen<br />

om klasserommenes skapelseshistorier er så<br />

maktpåliggende for alle parter?<br />

På Scenen: Pia Maria Roll, Eirik Raude (slagverk), Nina Ossavy, George Kentros (fiolin), Bjørn Bolstad Skjelbred og Marius Kolbenstvedt. Tekst:<br />

fra debatten i Europarådet 04.10. 2007: on “The Dangers of Creationism in Education”. Musikk: Bjørn Bolstad Skjelbred. Konsept og Regi:<br />

Marius Kolbenstvedt. Regikonsulent: Ingebjørg Torgersen. Produsenter: Mari Movold og Marius Kolbenstved. Støttet av Norsk Kulturfond, Den<br />

Kulturelle Skolesekken, Fond For Utøvende Kunstnere, Fritt ord og Det Norske Komponistfond. Co-produsert av Pia Maria Roll og <strong>Black</strong> <strong>Box</strong><br />

<strong>Teater</strong>. Takk til: Niels Christian Stenseth og CEES/UiO. Forestillingen presenteres i samarbeid med Ny Musikk.<br />

Evilution? | 31


De nye<br />

hysterikerne<br />

Tekst: Anette Therese Pettersen. Foto: Sveinn Fannar Johannsson<br />

Henriette Pedersen<br />

Animal Magnetism I<br />

Ons 25. februar – søn 1. mars kl. 19.00<br />

Store scene. Kr. 210/140<br />

«In every generation there are quite firm rules<br />

on how to behave when you are crazy.» – Ian Hacking<br />

Henriette Pedersen og Nartmanstiftelsen<br />

presenterer første del av trilogien «Animal<br />

Magnetism». Gjennom tre forestillinger vil hysteriet<br />

i sine ulike former vises frem. Hysteri i kombinasjon<br />

med kvinnelig seksualitet og det mannlige<br />

hysteriet er tematikker som kommer. Men siden<br />

hysteri alltid har vært forbundet med kvinner, er<br />

det naturlig å starte trilogien med det klassiske<br />

kvinnehysteriet.<br />

Nartmanfamilien<br />

Henriette Pedersen har etter snart ti år som<br />

koreograf stått bak en rekke forestillinger («Utidig<br />

Innsyn», «The Problem Has No Name», «Hamburger<br />

Allee», «Small stick big bird», «Classic Heaven» m.fl).<br />

Tematisk balanserer hun mellom det burleske, det<br />

underfundige og det (hysterisk) komiske – ispedd<br />

sub-popkulturelle referanser. I alle arbeidene ligger<br />

det en kjærlighet for det som faller utenfor – og<br />

det stilles lavmælt spørsmål ved normen.<br />

I samarbeid med komponist Lars Petter Hagen<br />

skaper hun finurlige universer, hvor tilskuer<br />

konfronteres med egne mørkere og mer dyriske<br />

sider. Scenograf og kostymør Elinor Ström står for<br />

det estetiske uttrykket i «Animal Magnetism».<br />

Galskapen i system<br />

Til tross for at mentale lidelser og psykiske<br />

diagnoser i dag ofte forbindes med Freud, var<br />

dette feltet allerede godt dokumentert før hans<br />

samtid. Fra slutten av 1800-tallet fyltes mentale<br />

institusjoner med pasienter – som i stor grad<br />

bestod av kvinner. Tilkneppet, innhyllet i lag på<br />

lag med klær tilbragte borgerskapet mye tid i<br />

sine over- og velmøblerte hjem (bokstavlig talt<br />

bak lukkede dører)<br />

– med unntak<br />

av torsdager. Da<br />

valfartet herrene til<br />

Hospital Saltêtriére<br />

for å ta galskapen i<br />

øyesyn.<br />

I trilogiens<br />

første del er det<br />

Nartmanfamiliens<br />

døtre Christine<br />

Kjelberg, Kristine<br />

Karåla Øren og<br />

Marianne Kjærsund<br />

som legemligjør<br />

hysteriet. Iført vakre,<br />

men besynderlige,<br />

kjoler inspirert<br />

av motene ved<br />

århundreskiftet<br />

mellom 1800 og<br />

1900 utspilles en<br />

ny storhetstid for<br />

hysteriet.<br />

Koreograf: Henriette Pedersen. Komponist: Lars Petter Hagen. Scenografi og kostyme: Elinor Ström. Utøvere: Kristine Karåla Øren, Christine<br />

Kjelberg, Marianne Kjærsund. Lys: Inger Johanne Byhring. Dramaturg: Sidsel Pape. Produsent: Anette Therese Pettersen. Støttet av: Norsk<br />

kulturråd. Co-produksjon: <strong>Black</strong> <strong>Box</strong> <strong>Teater</strong>.<br />

De nye Hysterikerne | 33


Klovholt & Kahn<br />

Brudekjolen<br />

Tir 24. – søn 29. mars kl. 19.00 (forest. 27. og 28. er kl. 20.30)<br />

Lille scene. Kr. 170/120<br />

Brudekjolen<br />

Tekst og illustrasjon: Catherine Kahn<br />

Da journalisten Nelson Rodrigues skrev «Brudekjolen» i 1943, trykket<br />

brasilianerne sin nye dramatiker til sitt bryst som nasjonalskald,<br />

samtidig som de beskylte Rodrigues for å være spekulativ med<br />

sine kontroversielle ingredienser når han beskriver sin samtid. Han<br />

tegner et samfunn fullt av kaos og kontraster hvor menneskene<br />

drives til pervertert kjærlighet, brutale drap, forvirret religiøsitet<br />

– kort sagt galskap. Karakteristisk nok opprørte stykket et folk som<br />

generelt har en uendelig apetitt på melodramtatiske intriger. Og med<br />

Nelson Rodrigues kom også en av verdens største tv-såpeindustrier<br />

telanovelan.<br />

Nygifte Adelaide blir brutalt nedkjørt av en tilsynelatende tilfeldig<br />

bil midt i Rio de Janeiros gater. Vi tar del i hennes tanker og<br />

hallusinasjoner i minuttene fra hun blir påkjørt til hun dør. I disse<br />

minuttene spekulerer, romantiserer og dikter Adelaide seg gjennom<br />

sitt livs intriger og begivenheter som mulig har ført til hennes død.<br />

Det handler om hennes husbond, hennes søster, og hennes fortrolige<br />

– spøkelset til den prostituerte Madame Clessi.<br />

Det blir gradvis klarere at hele hennes liv like godt kan ha vært banalt,<br />

tilfeldig, meningsløst og stygt. Og at det umulige prosjektet å finne<br />

den ubegripelige sammenhengen mellom virkelighet og fiksjon<br />

faktisk kan være livet selv. Er man i stand til å drømme, så er man i<br />

stand til å bli meget ulykkelig.<br />

Tekst: Nelson Rodrigues. Oversatt og gjendiktet av: Anne Regine Klovholt. Regi: Anne Regine<br />

Klovholt. Scenografi: Catherine Kahn, Gaute Gjøl Dahle. Skuespillere: Marika Enstad , Mai Lise<br />

Rasmussen, Ramiro Silveira (Brazil) og skuespillerinne fra NISS. Kostyme: Catherine Kahn. Lyd<br />

& bilde: Catherine Kahn, Gaute Gjøl Dahle og Drømmesuiten AS. Innspilt hos: Drømmesuiten<br />

AS. Produksjonsansvarlig: Klovholt&Kahn. Forestillingen er støttet av: Norsk Kulturråd og Fond<br />

for lyd og bilde. Co -produksjon: <strong>Black</strong> Blox <strong>Teater</strong>.<br />

Brudekjolen | 35


Sons Of Liberty<br />

Pre Sang Real: Sons Of Liberty 4<br />

Følg med for dato og spillested<br />

Pre Sang Real:<br />

Sons Of Liberty 4<br />

Tekst og foto: Sons Of Liberty<br />

Vill VI så mycket, VI älskar äh och allt möjligt och bara lita på det Völker, slappna Handel, luta äh<br />

tillbaka och, das der Liebe glaubt.<br />

Alla älskar en-Gott återuppståndelse.<br />

Söhne der Freiheit på riktigt Dunkelheit geht. För det är kärlek. VI Hin- und Herbewegung RSR I<br />

mörkret. Zu den rückseitigen Mittelalter gehen Sie. Wir kriechen über das Land. Wir fegen über dem<br />

Land wie Pest. Wir erhalten Pest. Zurück zu dem schwarzen. Söhne der Freiheit mehr släcker lampan.<br />

Vill VI tillbaka, zum då Mann fick bränna häxor medeltiden. Är VI inte där, det kanske inte är viktigt<br />

för Leute. Vad är viktigt för Völker? Är de Där? Det Är de Ju, det är ju självklart. Vill de Vara där? Det<br />

Tierarztmann ju inte, nej det ska VI inte prata COM. Huvudsaken är ju ATT det är mörkt så ATT Mann<br />

får ta på Sig själv.”<br />

Sons of Liberty, vi sveper fram som pesten. Vi släcker lampan, det är mörkt.<br />

Mörkt som the dark ages.<br />

Underjorden er viktig og.<br />

Mörkt som i underjorden.<br />

Följ med ner i källaren, en äkta subkultur av människor som hålls inspärrade i allt från 2<br />

veckor till 35 år. Nu kravlar de ut av Europas källarbodar och startar en förening.<br />

Vi spärrar in oss i källaren tillsammans med er och kanske kan ni smita ut. Vi tror på att god<br />

stämning kan gro ut av tvång.<br />

En är vampyr.<br />

Vi vet inte vem, det får bli en överraskning.<br />

En är forest family.<br />

Vi vet inte vem, det får också bli en överraskning.<br />

Ja. Allt får bli en överraskning.<br />

Från mardröm till mardröm. Ett stycke på ca en timme.<br />

Medvirkende: Lisa C. B. Lie og Stina Kajaso.<br />

3 | Fra Kina with Love Fra Kina with Love | 3


Lillebox<br />

<strong>Black</strong> <strong>Box</strong> <strong>Teater</strong>s program for BARN OG UNGE<br />

Fabula Rasa<br />

En Hemmelig Hage<br />

Lør 14. og søn 15. mars kl. 16.00<br />

Store scene. Kr. 75. Se begge<br />

Fabula Rasa-forest. for kr. 100<br />

<strong>Teater</strong>gruppen Fabula Rasa presenterer sin helt<br />

egen versjon av klassikeren «Den Hemmelige<br />

Hagen» av Frances Hodgson Burnett. En<br />

poetisk og vakker fortelling hvor tre høyst ulike<br />

barn finner hverandre og sammen oppdager<br />

vennskap, magi og kjærlighet.<br />

Boken kom ut første gang i 1911 og er blitt filmatisert, laget som TV-serie og sendt som hørespill. Men<br />

dette er så vidt vi vet første gang den har inspirert til en teaterforestilling. Fabula Rasa har skrevet en helt ny<br />

scenetekst og skrellet bort alle voksenkarakterer slik at det bare er barna igjen når historien møter teatret.<br />

«En hemmelig hage» har spilt 150 forestillinger, både gjennom Den Kulturelle Skolesekken, og ved<br />

festivaler og teatre i Norge. Forestillingen er blitt enormt godt mottatt, og ble plukket ut til å representere<br />

scenekunstgenren og nomineres til Gullsekken 2007. Forestillingen blir i disse dager oversatt til engelsk og<br />

fransk og er blitt invitert til utenlandske festivaler i <strong>2009</strong>.<br />

For hele familien fra 6 år.<br />

Ide/Regi: Nina Ossavy. Skuespillere: Runhild Olsen, Thomas Hildebrand og Marius Kolbenstvedt. Scenografi: Silje Steinsvik. Komponist og<br />

musiker: Ola Fløttum. Videodesign: Boya Bøckman & Nina Ossavy. Lysdesign: Maki Uyeama, Øystein Helle og Boya Bøckman. Manus: Nina<br />

Ossavy,Marius Kolbenstvedt og resten av ensemblet. Forestillingen er støttet av Norsk Kulturråd, Den Kulturelle Skolesekken, Fond for<br />

Utøvende Kunstnere og Norsk Scenekunstbruk.<br />

<strong>Teater</strong> Joker<br />

Hadet på badet<br />

Ons 18. – fre 20. mars kl. 10.30 og 12.00<br />

Store scene. Kr. 50<br />

En fabelaktig artig og morsom forestilling for de minste. Handlingen går i korthet ut på at det er to griser<br />

som ikke vil vaske seg, noe den strenge Ribbermoen sier de må! For å unngå dette stikker grisene av. To<br />

detektiver blir satt på saken, og etter en ellevill grisejakt blir grisene fanget.<br />

«Hadet på badet» hadde premiere i 1995 og har blitt spilt over 600 ganger over hele landet. De involverte<br />

hevder at de dessverre har mistet oversikten... Forestillingen er en del av Norsk Scenekunstbruks repertoar.<br />

Fra 3 – 6 år, for barnehager i Oslo.<br />

Foto: Laila Thunes<br />

Medvirkende: Roger Hilleren og Helge Sveen. Tekst: Helge Sveen.<br />

Foto: Dag Jenssen<br />

Foto: Dag Jenssen<br />

Fabula Rasa<br />

Veras Vinduer<br />

Lør 14. og søn 15. mars kl. 17.30<br />

Lille scene. Kr. 75. Se begge<br />

Fabula Rasa-forest. for kr. 100<br />

Oslo teatersenter<br />

Rampelysfestivalen <strong>2009</strong><br />

Tor 23. – tor 30. april<br />

Hele huset<br />

«En kruttsterk og humørfylt teaterferd oppå<br />

et sjelrikt og alvorlig bakteppe.» – Varden<br />

Vera er 10 år. Hun er en stille og forsiktig jente med mange tanker<br />

og spørsmål. Hennes historie handler om ensomhet og spørsmål<br />

om hva lykke er. Hun lever i en stor familie men føler seg ensom og<br />

forlatt allikevel. Hjemme er det et evig kaos og ingen har tid til å høre<br />

på henne. For å lete etter lykke og samhørighet med mennesker går<br />

hun ut og tar bilder av andre familier, gjennom vinduene deres.<br />

Forestillingen tar opp hvordan livet oppleves når man ikke blir sett<br />

av dem man aller helst ønsker å bli sett av – de nærmeste.<br />

Dette er en forestilling som kontrasterer en alvorlig tematikk med en<br />

vilter situasjonskomikk .<br />

For hele familien fra 8 år.<br />

Oslo teatersenter har arrangert Festival Rampelys siden 1990.<br />

Årets festival blir derfor nummer 19 i rekken. For første gang er<br />

<strong>Black</strong> <strong>Box</strong> <strong>Teater</strong> spillested og visningsarena. Rampelysfestivalen<br />

er Oslo teatersenters største arrangement – og i volum også<br />

den største barne- og ungdomsteaterfestivalen i hele Norge.<br />

Lillebox<br />

<strong>Black</strong> <strong>Box</strong> <strong>Teater</strong>s program for BARN OG UNGE<br />

Etter forestillingen lørdag vil det være samtale om vilkårene for scenekunst for<br />

barn og unge i Norge. Ledet av Lisa Nagel og Nina Ossavy.<br />

Idé og regi: Nina Ossavy. Skuespillere: Thomas Hildebrand, Randi Rommetveit, Marius<br />

Kolbenstvedt, Runhild Olsen og Terje Ranes. Video og lysdesign: Boya Bøckman. Komponist<br />

og musiker: Bjørn Bolstad Skjelbred. Scenografi: Ossavy/Kolbensvtedt og Hanne Ystad<br />

Mørch. Co-regi: Marius Kolbenstvedt. Manus: Ossavy/Kolbenstvedt. Co-produsent: Grenland<br />

Friteater. Forestillingen er støttet av Norsk Kulturråd, Den Kulturelle Skolesekken, Fond for<br />

lyd og bilde og Fond for utøvende kunstnere.<br />

I år vil omkring 200 barn og ungdommer strømme til Marstrandgata for å vise sine forestillinger. Syv av<br />

gruppene vil være fra Oslo teaterskole. Skolen er forestillingsrettet mot Rampelys. Festivalens filosofi er at<br />

de unge aktørene skal bli tatt på alvor og få profesjonelle rammer rundt sine forestillinger.<br />

I tillegg åpner festivalen opp for andre barne og ungdomsgrupper fra Oslo, som Kampen barneteater og<br />

Nordic <strong>Black</strong>s grupper Solsikke og MsAttitude. Dertil Sirkussmulene som med sine farger og akrobatikk<br />

alltid vekker begeistring. Flere grupper blir det forhåpentligvis også plass til. Velkommen til festival!


<strong>Black</strong> <strong>Box</strong> <strong>Teater</strong><br />

<strong>Black</strong> <strong>Box</strong> <strong>Teater</strong> ble etablert i 1985 og hadde frem til 2003 tilhold på Aker Brygge. I februar 2004 åpnet<br />

teatret nye lokaler i Marstrandgata på Dælenenga, midt mellom Carl Berners plass og Birkelunden.<br />

<strong>Black</strong> <strong>Box</strong> <strong>Teater</strong> er et programmerende teater og en av Norges viktigste scener for samtidsorientert<br />

scenekunst. Teatret presenterer og co-produserer frittstående kunstnere og kompanier, på tvers av sjangre.<br />

Programmet inneholder både veletablerte, og helt unge kunstnere og kompanier.<br />

Flere norske scenkunstnere og kompanier har <strong>Black</strong> <strong>Box</strong> <strong>Teater</strong> som sin premierescene, og blant de vi har<br />

arbeidet tettest med de seneste årene kan nevnes Verdensteatret, Verk Produksjoner, De Utvalgte, Kate<br />

Pendry, Goro Tronsmo, Sons of Liberty, Ning Ensemble og Vegard Vinge/Ida Müller.<br />

Teatret har også en internasjonal profil og presenterer på jevnlig basis noen av verdens fremste og for tiden<br />

mest spennende aktører i feltet. Av utenlandske kompanier <strong>Black</strong> <strong>Box</strong> <strong>Teater</strong> har presentert de seneste<br />

årene kan nevnes Elevator Repair Service, Anne Teresa de Keersmaeker/Rosas, Superamas, Tg Stan, Forced<br />

Entertainment, Lotte van den Berg/Toneelhuis, Nature Theatre of Oklahoma, Richard Maxwell and the New<br />

York City Players, Jan Fabre, Deep Blue og Lone Twin.<br />

Teatret har to scener, Store og Lille. I foajeen er det en hyggelig bar, som er åpen før og etter forestilling.<br />

<strong>Teater</strong>kontakt<br />

<strong>Teater</strong> er en fin måte å samle kolleger, studenter<br />

eller andre grupper på. Som teaterkontakt vil du<br />

motta informasjon om aktuelle forestillinger, som<br />

du sprer videre. Samler du en gruppe på minst ti<br />

personer, vil gruppen få billetter til redusert pris,<br />

og du som teaterkontakt få fribillett. Vi arrangerer<br />

gjerne prat på scenekanten med regissør,<br />

skuespillere o.a. Kontakt oss på e-post eller<br />

telefon for mer inform-asjon, eller påmelding som<br />

teaterkontakt.<br />

Gavekort<br />

Gavekort med valgfritt beløp selges i teatrets<br />

billettluke eller via teatret på e-post eller telefon.<br />

Nyhetsbrev<br />

Meld deg på vårt nyhetsbrev på www.blackbox.no,<br />

og få oppdatert informasjon om våre arrangement.<br />

Adresse- og kontaktinformasjon<br />

Adresse: Marstrandgata 8, 0566 Oslo<br />

Telefon: 23 40 77 70<br />

Internett: www.blackbox.no<br />

E-post: blackbox@blackbox.no<br />

Kontortid: Administrasjonen holder åpent mandag-fredag<br />

kl 10.00-15.30. Vi holder stengt i ferier.<br />

Ansvarlig utgiver: Kristian Seltun. Redaksjon: Sara Wegge, Julie Rongved Amundsen og Kristian Seltun. Grafisk design: Nina Magnus.<br />

Trykk: Grimshei Trykkeri. Foto omslag/forsats: Maarten Vanden Abeele (MaisonDahlBonnema/Needcompany). Opplag 2500 .<br />

© <strong>Black</strong> <strong>Box</strong> <strong>Teater</strong> <strong>2009</strong>.<br />

nr. 11, 12, 13<br />

nr. 30<br />

nr. 30<br />

nr. 20, 21, 28, 33<br />

nr. 17<br />

nr. 31, 32<br />

Linje 5<br />

Billetter<br />

Billettkjøp<br />

Billetter kan kjøpes på www.billettluka.no,<br />

tlf. 815 11 500, Narvesen, 7-Eleven og i<br />

teatrets billettluke helt frem til forestillingsstart.<br />

Billetter som er kjøpt over telefon og<br />

nett kan hentes på Narvesen, 7-Eleven eller<br />

i teatrets billettluke helt frem til forestillingsstart.<br />

Telefonkjøpte billetter kan også fås<br />

tilsendt i posten.<br />

Billettbestilling<br />

Billetter kan bestilles på tlf. 815 11 500.<br />

Bestilte billetter kan hentes på Narvesen og<br />

7-Eleven innen 3 dager. Hvis billetten<br />

bestilles senere enn 3 dager før forestilling, må<br />

den hentes 1 time før forestilling.<br />

<strong>Black</strong> <strong>Box</strong> <strong>Teater</strong>s billettluke åpner 1 time før<br />

forestilling.<br />

Moderasjonspris gis til bl.a. studenter,<br />

trygdede, pensjonister, menig militære, samt<br />

innehavere av scenekort, ved fremvising av<br />

gyldig moderasjonsbevis.<br />

Offentlig transport<br />

Birkelunden Trikk nr. 11, 12 og 13<br />

Carl Berners plass Trikk nr. 17, buss nr. 31<br />

og 32, T-bane nr. 5<br />

Dælenenga (stopp i Fagerheimgata og<br />

Sannergata) Buss nr. 30<br />

Københavngata (stopp i Chr. Michelsensgate/<br />

Ring 2) Buss nr. 20, 21, 28 og 33


www.blackbox.no

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!