Kursporteføljen

Kursporteføljen 

Rapport fra Arbeidsgruppe 5 

Innstillingen er avgitt 10.oktober 2003

Innhold 

1. Innledning s. 2 

2. Begrepsavklaring s. 3 

3. Analysemodell – metodisk tilnærming s. 6 

4. Bachelorstudiene s. 12 

Forslag til tiltak s. 16 

5. Graduate School s. 20 

Forslag til tiltak s. 25 

6. Executive og Corporate s. 28 

Forslag til vedtak s. 33 

Vedlegg 1. Kurs i Bachelorstudiene (1 fil) 

Vedlegg 2. Antall studenter pr kurs, underviste timer, foreleser høsten 

2002 og våren 2003 Graduate School (4 Excel-filer) 

Vedlegg 3. Kursbeskrivelser Executive/Corporate (2 filer) 

1

1. Innledning 

Som ledd i markedstilpasningsprosjektet har arbeidsgruppe 5 fått i oppgave å arbeide 

med tilpasning av kursporteføljen. Gruppen har hatt følgende sammensetning: 

Geir Gripsrud (leder), Dean Bachelorstudiene 

Bjørn Hennestad, Dean Executive/Corporate 

Ragnhild Kvålshaugen, Dean Graduate School 

John Christian Langli, Instituttleder 

Trond Østgaard, Høyskoledirektør 

Pål Lauritzen, FBI-representant 

Gruppen har i tillegg benyttet Hans Davidsen og Erling Iversen som ressurspersoner. 

I tillegg har Espen Skaldehaug og Pål Berthling-Hansen fra gruppe 4 deltatt på et 

møte og gitt konstruktive skriftlige og muntlige innspill. 

Opprinnelig var det antydet en frist for gruppens arbeid til utgangen av november, 

men fristen ble etter styremøtet satt til 10.oktober. I notat fra Styringsgruppen v/ 

prosjektleder Jan Grund datert 16.september heter det om mandatet: 

”For arbeidsgruppe 5 innebærer styrets vedtak to oppgaver som begge må løses med 

henblikk på anbefalingene fra og i samarbeid med arbeidsgruppe 4: 

1. Utarbeide kriterier for følgende beslutninger: 

• Når et kurs / studium skal tillates tilbudt i markedet 

• Start / stopp for lokal gjennomføring av kurs 

2. Redusere antall kurskoder med 20%. 

Punktene over skal resultere i en konkret handlingsplan som viser inntektseffekter, 

kostnadseffekter, strategiske effekter og ”katedraleffekter”.” 

Fristen for å gjennomføre dette på en forsvarlig måte har vært svært kort, og vi har 

ikke kunnet foreta de beregninger av inntekts- og kostnadseffekter som etterspørres. 

Dette skyldes kompleksiteten i problemstillingene og ikke minst vanskelig tilgang til 

nødvendige data. For vel et år siden – 2.september 2002 - ble det framlagt en rapport 

om Økonomien i studiene fra en arbeidsgruppe ledet av Geir Gripsrud. 

Arbeidsgruppen belyste spesielt det som er listet opp under punkt 1 i mandatet, og 

anbefalte at man straks startet med å utarbeide verktøy som gjør det mulig å analysere 

økonomien i studiene på en bedre måte og gi nødvendig beslutningsstøtte. 

Anbefalingen ble ikke fulgt opp. 

Rapporten starter med en begrepsavklaring når det gjelder kurs, kursgjennomføringer 

og BI sitt Banner system. Kompleksiteten i dette gjør at kjappe analyser lett kan bli 

feilaktige. Vi tar derfor et generelt forbehold om at det kan være feil i de data vi har 

fått fram. Vi mener likevel at hovedtrekkene i det bildet vi har skissert er riktig. Det er 

også riktig å påpeke at den endelige rapporten ikke er kontrollert av hele gruppen, 

men alle tiltak som foreslås er drøftet. 

2

2. Begrepsavklaring. 

Fornuftig bruk av BI studieadministrative data krever kunnskap om data i Banner og 

tilhørende feilkilder. 

Grunndata. 

Studenter i BIs i ulike studier (Bachelor, Master etc), studieretninger 

(Eksportmarkedsføring), spesialiseringsretninger (Spansk) , studienivå (undergraduate), 

studieår (3. år), og studiested (BI Bergen) er entydig representert i Banner 

bl.a. med studentens aktive studentrecord. Den typebestemmer studenten med en 

kombinasjon av data for Program, Major, Concentration, Level, Studentype og 

Campus. Dette knyttes bl.a. til prisregler som er grunnlaget for beregning av 

studieavgifter. 

Faglig fokus i studier identifiseres med Majors og Concentrations, mens det konkrete 

faglig innhold bestemmes av studiets obligatoriske og valgfrie kurs. Hvert kurs 

avgrenser et bestemt et faglig innhold med tilhørende normer som pensa, studiepoeng, 

forelesningtimer, karakterskalaer eksamener etc. 

Kursbeskrivelsen er den fullstendige, tekstlige spesifikasjon av hvert kurs med 

tilhørende eksamen(er). De identifiseres med en todelt kurs/eksamenskode som også 

brukes i Banner Course Catalog som er en strukturert abstraksjon av settet av alle 

potensielle gjennomføringer av BIs godkjente kurs og eksamener. 

Start år LENGTH(SSBSECT_CRSE_NUMB) ANTALL Registerte studente Ulike personer 

2001 Kurs 742 131934 25565 

2001 Eksamener 860 145341 26555 

2002 Kurs 734 132002 27772 

2002 Eksamener 973 147006 27983 

Tabell 2.1. Antallet kurs og eksamener i de akademiske år 2001-2002 og 2002-2003 

Tabell 2.1 viser at antallet kurs ble redusert fra 742 til 734 fra 2001-02 til 2002-03. 

Videre ser vi at 25-27 000 personer er registrert på disse kursene. I gjennomsnitt tar 

disse personene 5-6 kurs/eksamener per år. 

En kursgjennomføring er en konkret leveranse at et bestemt kurs: Den er forankret i 

tid og rom med krav til faglig bruk av ressurser. I forhold til Banner omtales det som 

en CRN. Den identifiseres med en kombinasjon av et 4-5 sifrert nummer og et 

semesternummer. Data for hver CRN-er omfatter kurskoden, strukturell data fra 

Course Catalog og diverse data om selv leveransen såsom sted, foreleser, , avtalt 

timeantall, timepris, intitutttilknytning for foreleser, tidsplan m.m. Det opprettes 

typisk et antall CRN-er for samme kurs pr termin. For populære kurs i BI Hs er 

antallet typisk ca 20. Et kurs som Mrk 8614 Markedsføringsledelse som går på 

mange studier, hadde 45 ulike CRN-er i 2001-02 og 50 ulike CRN-er i 2002-2003. 

Studenter knyttes til sin studietypes kursgjennomføring – og derved indirekte til 

kurset - ved at studentdata knyttes til en relevant CRN ved høyskolene hver termin 

ved registrering av studenter på kurs (egentlig på CRN-er). 

3

Spesielle dataegenskaper. 

Strukturelt består det normale BI-kurs av en forelesningsserie som etterfølges av 

kursets eksamen(er) i løpet av et – 1- semester. 

Noen kurs – emnekurs – består derimot av et antall selvstendige, eksamensfrie 

forlesningsserier som etterfølges av emnets eksamen(er) over flere semester. Dette er 

løst i Banner ved at emnets forelesningsserie er rene forelesningskurs som er knyttet 

til sitt emnekurs og emnets eksamener i BIs eksamensmodul i Banner. For emnekurs 

registreres studenter på forelesningskursenes CRN-er, ikke på emnekurset. 

Management Program ( to eksamener) ligner på emner siden de går over to semester 

og med flere forelesningsserier. De er ikke implementert i Banner som emner, men 

som to normale kurs fordi ledelsen ønsket den fleksibilitet det gir med hensyn til 

delsalg i markedet. Etter omlegging av reglene for avsluttende Management Program 

måtte dette utvides til 4 slike kurs pr program. Dette skyldes at BIs policy er at hvert 

kurs må ha entydige eksamener og siden de avsluttende varianter av Management 

Program har andre eksamener enn vanlige program. 

Noen feilkilder. 

Mange viktige data i Banner er knyttet direkte eller indirekte til CRN-er. Det gjelder 

f.eks. data om fordeling av studenter over kurs, kursgjennomføringer og deltagerantall 

mot skoler, timeforbruk pr personalkategori osv. Siden det også er knyttet viktige 

prisregler til CRN-er, er slike data også interessante i økonomiske analyser. 

Feilaktig dataforståelse er en generell feilkilde. For normale kurs kan man f.eks. 

summere antall deltagere pr kurs over semester for å finne antall deltagere f.eks. pr år. 

Det går ikke for emnekurs eller for Management program siden CRN-ene for de 

aktuelle terminene vil omfatte de samme studentene for det samme emnet eller 

Management Program. Med dagens struktur for Management Program må man typisk 

summere deltagere for et Management Program og den avsluttende varianten av 

kurser og så ta f.eks. maksimum av resultatet over høst og vårsemesteret. Det finnes 

ikke en tilsvarende regel for emnekurs, men enhver opptelling for emnet må skje 

indirekte via emnets sett av forelesningskurs. 

Registrering av feil eller misvisende data pr CRN-er kan være en kilde til feil bruk av 

data. Siden antall CRN-er er stort, så hender det at skolene registrerer 

foreleserkontrakter eller studenter på feil CRN-er. Det hender også at studenter ikke 

registreres på CRN-er, eller at de registreres på kurs uten at kurset gjennomføres eller 

uten at de deltar på kurset. De siste variantene praktiseres for å gi studentene 

automatisk påmelding til kontinuasjoner for å redusere det administrative arbeidet 

med eksamensregistrering, Resultatet er at fordelingen av deltagere over CRN-er kan 

vise et for stort antall CRN-er med et lavt antall deltagere. Data basert på CRN-er må 

derfor kvalitetssikres. Som et eksempel viser tabellen nedenfor fordeling av deltagere 

på CRN-er i forhold til skoler når viktige feilkilder er kontrollert 

4

Akad.år (All) 

Count of Crn Skole navn 

Agder 

Bergen 

Buskerud 

Forsikringsakademiet 

Gjøvik 

Kristiansund 

Lillestrøm 

Nettstudier 

Nordland 

Norges Markedshøyskole 

CRN_OMRAADE 

0

3. Analysemodell – metodisk tilnærming 

Arbeidsgruppen har fokusert på standardkurs i åpne studietilbud. Metoden vi har falt 

ned på vil likevel være anvendelig også for bedriftstilpassede programmer. 

Inntekter vs. Kostnader 

I standardporteføljen er det i de aller fleste tilfeller greit å henføre inntektene direkte 

til en aktivitet. En aktivitet defineres i denne sammenhengen som et kurs eller en 

kursgjennomføring. På grunnlag av erfaringsdata vil det også være metodisk mulig og 

gjøre noen betraktninger omkring substitusjonseffektene av å endre kursporteføljen, 

dvs. beregne hvor mange av de berørte studenter som vil velge andre kurs / 

studietilbud ved Handelshøyskolen BI dersom primærvalget tas bort. Dette er viktig 

fordi det er den totale inntektseffekten som er interessant (inntektsbortfallet som 

følger av å fjerne ett kurs kompenseres helt eller delvis ved at studentene søker seg til 

andre etablerte kurs). Imidlertid har vi ikke tid til å gjøre disse beregningene nå, slik 

at vi i denne omgangen må forholde oss til problemstillingen på en litt annen måte. Vi 

har valgt å finne en metode for beregning av likevektsløsningen og overlater deretter 

til beslutningstakerne å vurdere om substitusjonsgraden denne løsningen forutsetter 

synes rimelig. 

I motsetning til inntektene er kostnadene i forsvinnende liten grad knyttet direkte til 

aktivitet slik vi har definert det her. Det er nesten utelukkende ulike former for 

undervisningshonorarer som kan knyttes direkte til det enkelte kurs eller den enkelte 

kursgjennomføring. En del andre kostnader av mer administrativ karakter vil nok 

kunne henføres til disse aktivitetene på grunnlag av en god ABC-analyse, men det er 

tidkrevende og derfor intet alternativ gitt den tiden vi har til rådighet 1 . 

Innsatsfaktorer – knappe ressurser 

Vekttallsgivende undervisning ved Handelshøyskolen BI skal være forskningsbasert. 

Det innebærer at vitenskaplig stab på en eller annen måte skal være en innsatsfaktor 

ved alle kurstilbud som gir vekttall / studiepoeng. Dette materialiserer seg i hovedsak 

på to måter: 

1. Som faglig / vitenskaplig kvalitetssikrer av undervisningen i bachelor-kursene 

2. Som formidler av forskningsbasert kunnskap i master- og executive-kursene 

Gitt at vitenskaplig stab er en knapp ressurs kan Handelshøyskolen BI ikke uten 

videre gjennomføre alt markedet spør etter. Vi må velge innenfor de beskrankningene 

kapasiteten i staben representerer. Stilt overfor denne valgsituasjonen mener 

arbeidsgruppen stiftelsen da bør velge de aktivitetene som genererer det største 

dekningsbidraget 2 per anvendt ressurs. 

1 

Arbeidsgruppen er kjent med at henføring av indirekte kostnader i varierende grad gjøres for noen 

produkter. Imidlertid er den metodiske variasjonen for stor og de anvendte fordelingsprinsippene for 

vilkårlige til at dette kan brukes analytisk. 

2 

Dekningsbidrag defineres her som studieavgift minus direkte henførbare undervisningshonorarer, ref 

avsnittet ”Inntekter vs. kostnader”. 

6

Dette vil variere betydelig mellom de kurs og studietilbud der det er mulig å bruke 

pedagogisk personell til undervisningen (pkt. 1 over) og de kurs og studietilbud der vi 

må bruke vitenskaplig personell også i undervisningen (pkt. 2 over). Grove anslag for 

studieåret 02/03 viser at én vitenskaplig time i gjennomsnitt genererte et 

dekningsbidrag på ca. 31.000 på bachelornivå, ca. 12.000 på masternivå og ca. 17.000 

på executivenivå. Til beslutningsformål kan vi bruke den samme modellen for alle 

nivåene, men kravene må nødvendigvis variere mellom de ulike nivåene. 

Mandatets oppgave 1 – beslutningskriterier 

Arbeidsgruppen er bedt om å utarbeide beslutningskriterier for når et kurs skal tillates 

tilbudt i markedet og for når et planlagt kurs skal tillates gjennomført. Forskjellen 

mellom disse to beslutningssituasjonene er vesentlig. 

På det tidspunktet (typisk i forbindelse med budsjettarbeidene) Handelshøyskolen BI 

vurdere hvorvidt et kurs / studium skal tilbys i markedet, har stiftelsen ennå ikke 

allokert ressurser til aktiviteten. Ressursene har på dette tidspunktet (som regel) en 

alternativkostnad i det de alternativt kan anvendes på andre aktiviteter (et annet 

alternativ vil kunne være å kvitte seg med ressursen dersom kostnadsbesparelsen dette 

representerer er større enn dekningsbidraget ressursen kunne generert). 

Beslutningen om hvorvidt et kurs skal tillates tilbudt i markedet skal altså først 

optimere dekningsbidrag per vitenskaplig time, deretter minimere kostnadene knyttet 

til ledig kapasitet. 

Beslutningskriterium 1 

Et kurs / studium skal bare kunne tilbys i markedet dersom det i budsjettarbeidet er 

sannsynliggjort at: 

1. DB / VPt er akseptabelt (i forhold til det aktuelle nivået). Dette skal sees i 

sammenheng med andre tilbud slik at vurderingsgrunnlaget er den 

nettomerinntekten aktiviteten medfører 

2. De knappe ressursene aktiviteten(e) konsumerer ikke har en mer lønnsom 

alternativanvendelse (herunder nedskalering) som utelukkes av beslutningen 

om å tilby den aktuelle aktiviteten 

Å beslutte at et kurs skal tilbys i markedet er ikke det samme som å beslutte at kurset 

skal gjennomføres. Den beslutningen treffes typisk kort tid i forkant av studiestart. På 

dette tidspunktet er alternativkostnaden knyttet til ressursene vesentlig lavere og de 

fleste planleggingskostnadene har allerede påløpt. Det er derfor bare to forhold som er 

relevante for denne beslutningen: 

1. Inntektskonsekvensen av en avlysning 

2. Bortfall av kostnader som ville påløpt bare dersom kurset likevel ble 

gjennomført. 

7

Beslutningskriterium 2 

Et planlagt kurs / studium skal bare gjennomføres dersom netto inntektsbortfall er 

større enn direkte bortfallskostnader ved en eventuell avlysning. Konsernledelsen kan 

likevel beslutte å gjennomføre aktiviteten dersom tungtveiende strategiske grunner 

oppveier et negativt dekningsbidrag. 

Mandatets oppgave 2 – reduksjon av antall kurskoder 

Arbeidsgruppen er bedt om å redusere antall kurskoder med 20%. Dette har 

arbeidsgruppen valgt å løse ved og anvende følgende to virkemidler: 

1. Sanering av tilnærmet identiske kurs med ulike kurskoder 

2. Endre normalstudieplaner 

3. Avvikling av kurs og programmer der slik avvikling har liten inntektsmessig 

effekt 

Anvendelsen av det første virkemidlet vil nødvendigvis måtte ta noe tid ettersom dette 

innebærer en detaljert faglig gjennomgang av alle kurs. Her må vi ha en plan for 

gjennomføringen av dette arbeidet. 

Det andre virkemidlet er anvendt for de ulike forretningsområdene i de respektive 

kapitlene under. Metodikken bygger på den beskrevet i forbindelse med 

beslutningskriterium 1 over. 

8

Executive 

MM-kurs 

Arbeidsgruppen har lagt til grunn følgende forutsetninger: 

• VPt skal ugjøre minst 90% av totale antall timer, slik at et MM-kurs i 

snitt skal bruke 150x90% = 135 VPt 

• Studieavgiften er i snitt 52.000 per student per kurs 

• Kursansvar honoreres med 1.050 per student 

• Kostnaden knyttet til PPEt er i snitt 1.200 

• Totalt antall MM- kandidater ligger på ca. 750 

Dette gir følgende inntektskrav per kurs: 

135 VPt a’ 17.000 = 2.295.000 

15 PPEt a’ 1.200 = 18.000 

Sum = 2.313.000 

Det innebærer at MM-kursene i snitt må ha minst 

2.313.000 / (52.000 – 1.050) = 46 (avrundet opp til nærmeste hele) 

deltakere. Det innbærer igjen at vår portefølje av MM-kurs skal bestå av 

750 / 46 = 16 (avrundet ned til nærmeste hele) 

kurs. 

Dette er en gjennomsnittsbetraktning hvilket innebærer at noen kurs vil ha flere 

deltakere, derfor kan det også aksepteres at noen har færre. Vi foreslår derfor følgende 

Beslutning: 

Handelshøyskolen BI skal årlig tilby maksimalt 16 MM-kurs og kursene kan bare 

tilbys i markedet dersom det er sannsynlig at det får flere enn 40 deltakere. 

Andre programmer 

Den samme logikken brukes for executivekurs på bachelor-nivå. Arbeidsgruppen har 

lagt til grunn følgende forutsetninger: 

• VPt skal ugjøre høyst 25% av totale antall timer 

• Et kurs har i snitt 15 undervisingstimer per vekttall og skal således 

bruke høyst 15x25% = 3,75 VPt per vekttall 

• Studieavgiften er i snitt 4.000 per student per vekttall 

• Kursansvar honoreres ikke særskilt 

• Kostnaden knyttet til PPEt er i snitt 1.200 

Dette gir følgende inntektskrav per kurs per vekttall: 

3,75 VPt a’ 17.000 = 63.750 

11,25 PPEt a’ 1.200 = 13.500 

Sum = 77.250 

Det innebærer at slike kurs i snitt må ha minst 

9

77.250 / 4.000 = 20 (avrundet opp til nærmeste hele) 

deltakere under forutsetning av at høyst 25% av undervisningen leveres av fast 

vitenskaplig personell. Dette kravet vil øke betydelig dersom innslaget av fast 

vitenskaplig personell økes (ved en andel på 50% vil kravet til deltakelse være 35). 

For å løfte oss litt i forhold til absolutte minimumsbetraktninger, foreslår vi følgende 

Beslutning: 

Handelshøyskolen BI skal bare tilby bachelorkurs i executivemarkedet dersom det er 

sannsynlig at kurset får flere enn 30 deltakere under forutsetning av at høyst 25% av 

undervisningen levers av fast vitenskaplig personell. 

Bachelor 

Spesialiseringsretningene i 3. år 

Arbeidsgruppen har lagt til grunn følgende forutsetninger: 

• VPt skal ugjøre høyst 10% av totale antall timer, slik at en 

spesialiseringsretning i snitt skal bruke høyst 180x10% = 18 VPt 

• Studieavgiften er i snitt 45.000 per student per spesialiseringsretning 

• Kursansvar for en spesialiseringsretning honoreres med 25.000 kontant 

og 20 timer mot plikt 

• Kostnaden til en PPEt er i snitt 1.000 

Dette gir følgende inntektskrav per spesialiseringsretning: 

38 VPt a’ 31.000 = 1.178.000 

162 PPEt a’ 1.000 = 162.000 

Kursansvar = 25.000 

Sum = 1.365.000 

Det innebærer at spesialiseringsretningene i snitt må ha minst 

1.365.000 / 45.000 = 31 (avrundet opp til nærmeste hele) 

deltakere. Dette forutsetter at innslaget av vitenskaplige timer ikke overstiger 10% av 

total mengde undervisning og at resten leveres av eksterne timelærere. Dersom bruken 

av vitenskaplige timer blir høyere, eller det brukes lokalt fast ansatte pedagoger 

fremfor timelærere, vil kravet til antall studenter måtte være høyere. Fordi dette er 

snakk om en gjennomsnittsbetraktning, vil arbeidsgruppen likevel forslå følgende 

Beslutning: 

Nedre grense for å gjennomføre en spesialiseringsretning på 3. året i 

bachelorprogrammene skal være 30 studenter. Høyst 10 % av undervisningen skal 

leveres av vitenskaplig personell. 

Spesialstudiene 

Arbeidsgruppen legger til grunn den samme vurderingen av et spesialstudium som for 

en spesialiseringsretning. Imidlertid vurderer arbeidsgruppen det slik at et 

spesialstudium stiller særlige krav til et solid og forskningsorientert fagmiljø slik at 

10

omfanget av strukturkostnader som følger med slike spesialstudier er vesentlig høyere 

enn for spesialiseringsretningene – følgelig må kravet til inntjening også være høyere. 

Tiden har ikke vært tilstrekkelig til noen mer detaljert regning på dette punktet, men 

arbeidsgruppen vil likevel foreslå følgende 

Beslutning: 

Det foretas en grundigere vurdering av eksisterende spesialstudier. Som en absolutt 

nedre grense stilles det krav til minst 40 studenter på hvert studieår på hvert sted 

studiet tilbys. 

Master 

For våre programmer på masternivå (”+2”) er det nødvendig å legge til grunn en 

bredere gjennomsnittsbetraktning for både 4. og 5. studieår, og altså for felleskursene 

og for spesialiseringskursene. Bakgrunnen for dette er at arbeidsgruppen ikke kan se 

at det vil være realistisk å stille krav om at et hvert spesialiseringskurs skal ha en 

positiv lønnsomhet. Årsaken er de krav til faglig kvalitet som nødvendigvis må stilles 

til kurs på dette nivået. Arbeidsgruppen tror likevel at programmene på masternivå 

totalt sett har et betydelig lønnsomhetspotensiale forutsatt at vi får en riktig balanse 

mellom faglig bredde og antall valgfag. 

Som mål på lønnsomhet vil arbeidsgruppen også her legge til grunn studieinntekt per 

vitenskaplig time. Dette gjennomsnittet var ca. 12.000 i forrige studieår. Her bør det 

være rom for en forbedring, men det er behov for noe mer regning før det kan antydes 

hvilket nivå vi bør sikte mot. 

Doktorgrad 

Doktorgradskursene skiller seg fra alle andre kurs ved Handelshøyskolen BI ved at de 

i prinsippet er gratis i den forstand at studentene her ikke avkreves studieavgift. Isolert 

sett vil det altså være en umulighet å tjene penger på disse kursene. Det er likevel 

ingen tvil om at doktorgradskursene har en berettiget og svært viktig plass på et 

universitet. Hvor mange kurs stiftelsen skal ha, blir derfor en avveining mellom 

hvilken bredde doktorgradsutdanningen skal ha og hvor mange kurs stiftelsen kan ta 

seg råd til å ha i sin portefølje. Ett kurs koster omkring ¼ vitenskaplig årsverk. I 

denne rapporten har vi ikke gått nærmere inn på doktorgradskursene. 

11

4. Bachelor-studiene 

Bachelorstudiene er treårige studier, som i dag er gruppert i de to studieretningene 

Diplomøkonom og Diplommarkedsfører. Ifølge opptaksrapporten fra 30.september er 

det i høst 7239 heltidsstudenter i disse studiene. I tillegg er det registrert 1286 

deltidsstudenter og 173 modulstudenter, noe som innebærer at det samlede antallet 

studenter er 8 698. 

Studentene inngår forskjellige typer av kontrakter. Noen har bare en ettårig kontrakt, 

f.eks Grunnfag i bedriftsøkonomi eller Grunnfag i markedsøkonomi. Dette er første 

året i henholdsvis diplomøkonom og diplommarkedsfører (noen få studier har 

spesielle varianter). Andre har en toårig kontrakt, for eksempel om å bli 

høyskolekandidat. De fleste melder seg imidlertid på et 3-årig studium. 

Diplomøkonomstudiene omfatter i undervisningsåret 2003-2004 til sammen 9 

heltidsstudier. 

1) Diplomøkonom i økonomi og administrasjon 

2) Diplomøkonomstudiet i IT-ledelse 

3) Diplomøkonomstudiet i forretningsjus 

4) Diplomøkonom i øk.- og næringslivsjournalistikk 

5) Diplomøkonom i eiendomsmegling 

6) Diplomøkonom i revisjon 

7) Diplomøkonomi i finans 

8) Diplomøkonom i logistikk 

9) Bachelor of Science in Business 

Når det gjelder Diplomøkonom i økonomi og administrasjon er det to spesialvarianter. 

For det første er det Høyskolekandidat i økonomi og administrasjon (to-årig) med 

tilpasning for Autorisasjon for regnskapsfører (ARF). Dette inneholder en del 

spesielle kurs som er tatt med i oversikten nedenfor. For det andre er det 

Diplomøkonom i økonomi og administrasjon med innvalgsfag fra 

Forsikringsakademiet. Kursene i denne varianten er primært rettet mot EVU markedet 

og vil ikke bli nærmere beskrevet i denne sammenhengen. 

Diplomøkonom i logistikk er vedtatt avviklet, og det er ikke tatt opp nye studenter i 

høst. Bachelor of Science in Business ble lansert for første gang i høst. 

Diplommarkedsførerstudiene omfatter i undervisningsåret 2003-2004 de følgende 

heltidsstudiene: 

1) Diplommarkedsfører i markedsføring og ledelse 

2) Diplommarkedsfører i markedskommunikasjon 

3) Diplommarkedsfører i informasjon og samfunnskontakt 

4) Diplommarkedsfører i reiseliv og serviceledelse 

5) Diplommarkedsfører i varehandelsledelse 

I tillegg kommer Diplomeksportmarkedsfører, som er et fireårig studium. De to første 

årene i dette studiet er identisk med Diplommarkedsfører i markedsføring og ledelse, 

12

mens de neste 1,5 årene tas ved utenlandske institusjoner hvor vi har kjøpt 

studieplasser. Det siste halve året tas ved NMH. 

I tillegg til heltidsstudiene er det som allerede nevnt deltidsstudier, med egne 

normalstudieplaner. Det er også egne normalstudieplaner for de modulbaserte 

Bachelorstudiene ved NMH. Til sammen dreier det seg om 25 normalstudieplaner 

som er varianter av heltidsstudiene mht. gjennomføring. Disse vil ikke bli nærmere 

omtalt i denne sammenhengen, men kursene er de samme som på heltidsstudiene. 

Kursstruktur 

Det er tre typer kurs som undervises på hvert studium: 

a) Kjernekurs, dvs. kurs som i prinsippet er felles for alle Bachelorstudier 

b) Studieretningskurs, dvs. kurs som i prinsippet er felles for alle studier i en 

studieretning 

c) Spesialiseringskurs, dvs. kurs som er spesielle for et gitt studium. Slike kurs 

kan likevel inngå i flere studier. 

Hvert studium er på 180 studiepoeng. Hvis vi hadde hatt 15 helt forskjellige studier 

bygget opp av 6 studiepoengs kurs, ville studiene til sammen hatt 30 X 15 = 450 kurs. 

Dersom studentene på et studium i tillegg skal ha valgmuligheter, vil antallet kurs øke 

ytterligere. Valgmulighetene gjelder i dag primært spesialisering på 3.året i 

diplomøkonom i økonomi og administrasjon og valget av språk. 

I dagens situasjon utgjør 7 kjernekurs 42 studiepoeng og 13 studieretningskurs utgjør 

48 studiepoeng. Dette betyr at 20 kurs i prinsippet utgjør halvparten av alle 

heltidsstudiene på bachelor når vi ser bort fra det engelskspråklige studiet. I praksis er 

ikke prinsippet fulgt fullt ut og kurssammensetningen på et gitt tidspunkt er et resultat 

av en kontinuerlig prosess med inn- og utfasing av kurs. Dette betyr at når vi velger 

en bestemt tidsperiode vil kursene som undervises tilhøre både ”nye” og ”gamle” 

modeller. 

I Vedlegg 1 er kursene i de enkelte studiene i undervisningsåret 2003-2004 gjengitt. I 

alt er det 341 kurs, men flere av disse inngår i mange studier (spesielt kjernekurs og 

studieretningskurs). Det er til sammen 178 unike kurs i diplomstudiene før vi tar 

hensyn til valgmulighetene i enkelte kurs. Gjennomsnittlig blir det 49 studenter pr. 

kurs når vi tar utgangspunkt i det samlede antallet studenter (8 698). 

Valgmulighetene gjelder to kurs: Språk og spesialisering på 3.år i økonomi og 

administrasjon. Kursdelen av spesialiseringen utgjør 15 studiepoeng og vi har i dag 11 

forskjellige spesialiseringer. Vi kommer tilbake til hvilke spesialiseringer som går, 

antallet deltakere etc. I kursoversikten i vedlegg 1 er det oppgitt et språkkurs på 12 

studiepoeng. I realiteten dreier det seg om 2 kurs (skriftlig og muntlig) i tilsammen 4 

språk (engelsk, tysk, fransk og spansk). Det er med andre ord 8 språkkurs i 

diplomstudiene. 

Normen for undervisning er 6 timer pr. studiepoeng. I tillegg er det tillatt med 

øvelsestimer i en del kurs. Noen kurs, spesielt i språk, har hatt spesielle vilkår. 

Normen i språk er 105 timer for 12 studiepoeng, dvs. 8,75 timer pr. studiepoeng. 

13

I noen kurs deles klassen inn i mindre grupper som undervises separat og antallet 

timer som undervises kan da øke mye. Dette gjelder spesielt i språk, hvor normen er 

grupper på maksimum 25 studenter. Også i andre kurs er det kommet for en dag at 

klassen deles inn i mindre grupper. 

I tabellen nedenfor er det vist hvordan språkundervisningen er fordelt på grupper, 

språk og skoler i studieåret 2003-2004. Den gjennomsnittlige størrelsen på alle 

gruppene er 24,3 studenter, men som vi ser er noen grupper helt nede på 6 og 7 

studenter. Det framgår også at den overveldende majoriteten av studentene tar 

engelsk. Antallet undervisningstimer finner man ved å multiplisere 105 timer med 

antallet grupper, hvilket blir 6 615 timer. 

Antall 

Antall 

Antall 

Antall 

Engelsk grupper Fransk grupper Spansk grupper Tysk grupper Grand Total 

Agder 33 1 33 

Bergen 221 10 25 1 26 1 36 308 

Buskerud 55 1 2 0 57 

Gjøvik 21 1 7 1 28 

Kristiansund 6 1 6 

Lillestrøm 56 3 56 

Nettstudier 9 1 9 

Nordland 15 1 15 

Norges Markedshøyskole 217 11 16 1 27 1 20 280 

Oslo 181 12 21 1 14 1 16 232 

Sandvika 25 1 25 

Stavanger 90 0 1 0 91 

Telemark 58 1 6 64 

Tromsø 32 1 1 33 

Trondheim 122 4 19 1 19 1 31 1 191 

Vestfold 22 1 2 0 24 

Østfold 33 1 33 

Ålesund 42 2 1 0 43 

Grand Total 1238 53 83 4 90 4 119 2 1528 

Tabell l4.1 Språkundervisning fordelt på grupper, språk og studiesteder 2003-2004 

Undervisningssteder 

Hvis vi betrakter NVH, NMH, Sandvika og BI Oslo som et studiested undervises det 

diplomstudier på 15 undervisningssteder/skoler. De fleste studiene undervises bare i 

Oslo. De distribuerte studiene er 1) økonomi og administrasjon, 2) IT-ledelse, 3) 

Varehandelsledelse, 4) markedsføring og ledelse, 5) markedskommunikasjon, 6) 

reiseliv og serviceledelse. Logistikkstudiet går bare i Telemark, men er som tidligere 

nevnt under avvikling. 

De to minste skolene, Kristiansund og Nordland, er besluttet avviklet. Det er derfor 

ikke nødvendig å se nærmere på studenttallet på disse skolene. Det første året av 

studiene er i stor grad felles. Vi har derfor valgt å vise hvor mange studenter som går i 

det andre året på de enkelte studiene. Det framgår av denne oversikten at mange av 

studiestedene har svært få deltakere på enkelte av studiene. Det kan være 

registreringsfeil i enkelte tilfeller (Telemark har 2 studenter på 

markedskommunikasjon?), men grunnen til at man operer med svært små klasser er at 

det er mange kurs som er felles med andre studier og at høyskoleforelesere ikke koster 

så mye. 

14

Økonomi og administrasjon (642 studenter: Agder 17, Bergen 120, Buskerud 32, 

Gjøvik 22, Oslo 149, Lillestrøm 38, Stavanger 51, Telemark 20, Tromsø 15, 

Trondheim 68, Vestfold 19, Østfold 25, Ålesund 24) 

Eiendomsmegling (211 studenter, kun Oslo) 

Finans (73 studenter, kun Oslo) 

IT-ledelse ( 68 studenter : Bergen 23, Oslo 45) 

Næringslivsjournalistikk ( 32 studenter, kun Oslo) 

Forretningsjus ( 48 studenter, kun Oslo) 

Revisor ( 76 studenter, kun Sandvika) 

Markedsføring og ledelse ( 610 studenter: Agder 21, Bergen 116, Buskerud 29, 

Gjøvik 11, NMH 212, Lillestrøm 21, Stavanger 36, Telemark 14, Tromsø 16, 

Trondheim 79, Vestfold 11, Østfold 9, Ålesund 19) 

Markedskommunikasjon (387 studenter: Agder 10, Bergen 72, Buskerud 11, NMH 

156, Lillestrøm 26, Stavanger 33, Telemark 2, Tromsø 0, Trondheim 50, Vestfold 13, 

Østfold 9, Ålesund 0) 

Reiseliv ( 66 studenter: Bergen 17, NMH 26, Trondheim 23) 

Varehandelsledelse ( 148 studenter: Oslo 103, Bergen 45) 

Informasjon og samfunnskontakt (69 studenter, kun NMH) 

Tabell 4.2 Fordeling av 2.års studenter på studier og skoler 2003-2004. Kilde: 

Opptaksrapport 30.9.2003 

I diplomøkonom i økonomi og administrasjon kan studentene i dag velge mellom 11 

spesialiseringer, hvor 15 sp er undervisning og 15 sp er diplomoppgave. I tabellen 

nedenfor har vi vist hvordan studentene fordeler seg på spesialiseringer og skoler i 

inneværende år. Spesialiseringene i IT-ledelse, Miljøledelse og Strategisk økonomisk 

analyse går ingen steder i år, og er derfor ikke med i tabellen. 

De to ”spesialiseringene” som heter ”Markedsføring, internasjonalisering og ledelse” 

og ”Markedskommunikasjon” er opprettet for diplommarkedsførerne, og hører 

egentlig ikke hjemme her. For skolene oppleves imidlertid disse som spesialiseringer. 

Et poeng i denne sammenheng er at høyskolene har fått lov til å tilby 

diplommarkedsførerstudentene enkelte spesialiseringer hentet fra økonomi og 

administrasjon dersom de ikke har nok studenter til å tilby ”NMH-varianten”. Dette 

gjelder Bedriftsutvikling, Logistikk, Menneskelig ressursforvaltning og 

prosjektledelse. Dette forklarer dels at tre av disse retningene går så mange steder, 

15

Spesialiseringer 

De skolene som har gitt tilbakemelding er uthevet. De andre tallene er hentet fra Banner 

Agder Bergen Buskerud Gjøvik Kr.sund Lillestrøm Nettstudier Nordland NMH Oslo Stavanger 

Bedriftsutvikling 35 43 26 24 

BP Human Resource Management 7 

BP i Prosjektledelse 13 35 21 

Finans 62 

Logistikkledelse 2 37 

Markedsføring 23 

Markedsføring, Internasjonalisering og ledelse 27 17 9 19 

Markedskommunikasjon 73 18 12 29 

Menneskelig ressursforvaltning 16 36 57 10 

Prosjektledelse 14 16 51 49 27 

Øk.styring og invest.analyse 44 24 38 27 

Økonomistyring - Regnskap, skatt og avgift 23 10 

Grand Total 51 261 61 45 16 75 35 21 0 266 143 

Tabell 4.3 Spesialiseringer 3.år i diplomøkonom økonomi og administrasjon totalt og 

diplommarkedsførere ved BI Høyskolene. 

men viser også noe av den kompleksiteten som følger av at vi har mange tilbud på 

svært små skoler. 

Et annet fenomen som framgår av tabellen er at skolene har rapportert to spesialkurs 

(BIK-kode) som spesialiseringer (BP Human Resource Management og BP i 

Prosjektledelse). Dette skyldes at studentene på disse kursene – som er deler av 

Bachelor of Management programmet – sitter i samme klasse og får samme 

undervisning som de ordinære heltidsstudentene som har valgt henholdsvis 

Menneskelig ressursforvaltning og Prosjektledelse. Den eneste forskjellen på de to 

gruppene er at Bachelor of Management-studentene skriver en prosjektoppgave mens 

de andre skriver en diplomoppgave. 

Forslag til tiltak 

Det er flere alternativer for å redusere antallet kurs: a) Endre normalstudieplanen for 

de enkelte studier, b) Legge ned hele studier. For å begrense antallet 

kursgjennomføringer kan vi i tillegg c) sette nedre grenser for antallet deltakere på en 

kursgjennomføring. En kombinasjon av disse metodene foreslås brukt. 

A. Nye bachelorstudier i bedriftsøkonomi / økonomi og administrasjon 

En gruppe har i høst arbeidet med å revidere våre treårige studier i lys av 3 + 2 

modellen. Selv om forslagene til normalstudieplaner ikke er helt ferdige, er det klart 

at det foreslås at de to første årene av siviløkonomstudiet blir identisk med de to første 

årene av diplomstudiet i økonomi og administrasjon. I det tredje året foreslås det at 

studiene blir forskjellige, hvor bachelor i bedriftsøkonomi er videreføringen av de tre 

første årene av dagens siviløkonom. Det foreslås for øvrig at alle 3-årige studier nå 

skal kalles Bachelorstudier. 

Slik forslaget nå foreligger innebærer det at flere kurs i siviløkonomstudiets tre første 

år fjernes. I noen tilfeller er det aktuelt at tilsvarende kurs i diplomstudiet i stedet skal 

tas ut. Enkelte nye kurs foreslås på den annen side opprettet. 

16

Kurs som foreslås fjernet: 

År 1 

MET 2210 Matematikk 

ORG 2210 Bedrift og samfunn I , ev HIS 9710 

BØK 2210 Finansregnskap og analyse I 

BØK 2211 Finansregnskap og skatteøkonomi 

SØK 2220 Samfunnsøkonomi I, mikro-makroøkonomi 

MRK 2210 Markedsføringsledelse (ev MRK 8614) 

År 2 

ORG 2300 Organisasjon og ledelse 

SØK 2221 Samfunnsøkonomi II, Mikro- og offentlig økonomi 

INF 9650 Informasjonsledelse 

BØK 2214 Simuleringsspill og kostnadsanalyse 

BØK 2212 Finans I 

INF 2250 Informasjonsledelse II 

ÅR 3 

STR 2201 Strategisk analyse 

BØK 2213 Finans II 

SØK 2300 Samfunnsøkonomi III 

BØK 2300 Skatteøkonomi 

Nye kurs som foreslås er: 

2. år: STRXXX 2 vekttallskurs i strategi (finnes allerede på siv.øk), 

SØKXXX Anvendt mikroøkonomi 

3. år: Matematikk II (jfr MET2210), 

INFXXX nytt informasjonsledelsekurs som erstatter et lite velfungerende kurs i dag) 

B. Nye Bachelorstudier i markedsføring, økonomi og ledelse/markedsføring 

Det foreslås at det 90 studiepoeng blir felles for alle markedsførings- og 

kommunikasjonsfag. Dagens sivilmarkedsførerstudium foreslås kalt Bachelor i 

økonomi, økonomi og ledelse og vil i tillegg til markedsføring og ledelseskurs få flere 

økonomikurs fra vår ordinære portefølje. Den skal tilfredsstille kravene fra NRØA til 

økonomisk-administrative studier. 

Foreløpig ser det ut til at minst de følgende kurs kan fjernes fra 

sivilmarkedsførerstudiets første to år: 

MRK 9711 Markedsføring 

ORG 9612 Organization and Leadership 

MET 2213 Prinsipper og metoder for forskning og utredning 

17

MRK 2220 Product Management 

MRK 9722 Cross-Cultural Communication 

C Språkfaget 

I dag er det to kurs i engelsk som er obligatoriske for siviløkonomstudentene, hvert på 

6 sp. Disse undervises med til sammen 84 timer. Det er to andre kurs i ”interkulturell 

kommunikasjon” som er obligatoriske i flere av diplomstudiene. Disse kursene går 

som vi har sett på engelsk, tysk, fransk og spansk – avhengig av hva skolene tilbyr og 

studentene velger. Det er opp til den enkelte skole å bestemme nedre grense for 

antallet studenter, og som vi har sett kan gruppene bli så små som 6 deltakere, mens 

gjennomsnittet var 24,3 studenter. Kurset undervises med 105 timer, mens den 

generelle normen for 12 vekttall er 72 timer. 

Språkfagene får jevnt over god evaluering av studentene, men kursene har da også 

rammebetingelser som andre fag bare kan drømme om. Det er minst to muligheter: 

1. Minimumsløsningen er at de to kursene på siviløkonomstudiet distribueres, og at de 

to nåværende kursene i diplommodellene går ut. Timeantallet reduseres da for hver 

gjennomføring med 21 timer. Med 63 grupper i inneværende undervisningsår blir 

dette 1 323 timer. Dersom nedre grense for gruppestørrelsen i tillegg økes til 40, vil 

det innebære en ytterligere besparelse. 

2. Ifølge forslaget til nye Bachelorstudier er det bare avsatt 6 sp. til obligatorisk 

språkundervisning. Dette gjelder både økonomistudiene og markedsføringsstudiene. I 

tillegg er det åpnet for 6 sp språk som valgfag . Dette vil redusere 

undervisningsbehovet innenfor språk sterkt, spesielt dersom gruppestørrelsen økes til 

40 studenter. I hvilken utstrekning det skal være mulig å ta andre språk enn engelsk er 

en strategisk vurdering fra ledelsens side. 

D. Spesialiseringene 3.år diplomøkonom i økonomi og administrasjon 

I innstillingen fra Bachelorkomiteen foreslås det at de to retningene Miljøledelse og 

Strategisk Økonomisk analyse utgår. Disse undervises ingen steder i år. I tillegg 

foreslås det at enten nedlegger man nisjestudiene i henholdsvis IT-ledelse og Finans, 

eller så nedlegger man spesialiseringene i de to fagområdene. 

Det framgikk av oversikten foran at man tilbyr spesialiseringer selv om det bare er 10 

deltakere (Vi tar et forbehold om at dette kan samkjøres med BIK kurs med eksterne 

deltakere eller lignende). På grunnlag av en strategisk vurdering kan ledelsen 

bestemme at noen fagområder ikke skal få tilby spesialisering, dvs at porteføljen av 

mulige spesialiseringer kuttes ytterligere. Vi foreslår at man først og fremst setter en 

nedre grense for antallet deltakere som skolene må ha for å kjøre en spesialisering, og 

lar etterspørselen avgjøre. Hvis grensen settes på 30 studenter vil man ut fra dataene i 

Tabell 5.3 kunne redusere antallet gjennomføringer med ca 10-15. Med 90 timer ren 

undervisning knyttet til en spesialisering innebærer dette om lag 1000 timer spart. 

Denne undervisningen gjøres dessuten i stor utstrekning av fast ansatt personale. 

18

E. Spesialiseringsstudiene 

I innstillingen fra Bachelorkomiteen blir det foreslått at man analyserer nøye om 

nisjestudier som IT-ledelse, Økonomi- og næringslivsjournalistikk etc. skal 

videreføres som separate studier. Dette er delvis en strategisk vurdering som ledelsen 

må ta. Fra et økonomisk synspunkt er det enkleste å benytte studentantallet på det 

enkelte studiested som utgangspunkt. Et normtall kan være at vi skal ha minimum 40 

studenter på hvert studieår for å kjøre et studium. 

Basert på studenttallene på studienes 2.år bør da følgende studier undersøkes 

nærmere: 

1) Økonomi- og næringslivsjournalistikk (32 stud i 2.år, 30 stud i 1.år) 

2) Reiseliv ( 17, 26 og 23 studenter i 2.år) 

3) IT-ledelse (23(Bergen) og 45 (Oslo) i 2.året. I 1.året henholdsvis 13 og 39) 

I tillegg til en detaljert analyse av inntekter og kostnader, er det nødvendig å vurdere 

potensialet i det enkelte studium både økonomisk og strategisk. Det foreslås at 

økonomien i disse studiene analyseres hurtig og grundig dersom ledelsen mener at det 

er en aktuell problemstilling å nedlegge studiene fra neste år. Kursbsparelsene hvis 

studiene nedlegges framgår av normalstudieplanene for studiene. 

19

6. Graduate School 

Følgende studietilbud ligger i programområdet: 

- Siviløkonom (fra og med høsten 2003: fra 4-årige integrert modell til 3+2 

modell) 

- Sivilmarkedsfører (fra og med høsten 2002: fra 4-årige integrert modell til 3+2 

modell) 3 

- Master of Science 

o MSc in Business (+2 siviløkonom) – generalist 

o MSc in Marketing (+2 sivilmarkedsfører) - generalist 

o MSc in Financial Economics - spesialist 

o MSc in Business and Economic History (mulig nytt studium høsten 

2004 som innebærer 8 nye kurs ) - spesialist 

o MSc in Leadership and Organizational Psychology (mulig nytt studium 

høsten 2004 som medfører 1 nytt kurs) - spesialist 

o MSc in International Marketing and Management (mulig nytt studium 

høsten 2004 som medfører 1 nytt kurs) - spesialist 

- Høyere Revisor Studiet (HRS) 

o Omorganiseres fra et 1 ½-årig studium til 2-årig studium fra høsten 

2005 - spesialist 

Studenter pr studium er ikke nødvendigvis identisk med studenter pr kurs i dette 

programområdet. Spesialiseringsdelen på siviløkonom er nå fullstendig integrert med 

MSc i Sandvika. Dette gjelder også delvis for studietilbudene på Schous, selv om det 

er forbedringspotensialer i sivilmarkedsførerstudiet. Nydalen og en campus vil gjøre 

at vi kan utnytte kursporteføljen bedre ved samkjøring av kurs. 

Kostnadseffektiv drift av Graduate School er avhengig av to forhold – optimal 

størrelse på kursporteføljen og antall studenter pr kurs. Kapasitetsutnyttelse er en 

viktig kostnadsdriver i Graduate School. Et eksempel er MSc in Business, major 

Finance og MSc in Financial Economics (MscFE). Institutt for finansiell økonomi 

tilbyr til sammen 10 kurs i graduate hvorav alle kursene tas om man utdanner seg til 

MScFE og hvor man velger 6 kurs av de 10 om man tar en major. I tillegg kan 

studenter på andre majors velge finans som minor (4 kurs). Majors kan også dele kurs. 

Det skjer i stadig større utstrekning. Dette holder kursporteføljen nede samtidig som 

vi har et godt tilbud til studentene. En oversikt over antall deltakere pr kurs for de fire 

studiene for studieåret 2002/2003 finnes i vedlegg 3. 

Totale inntekter i Graduate School var kr 72 446 420 i studieåret 2002/2003 4 , fordelt 

med kr 34 504 000 på siviløkonom, kr 23 086 100 på sivilmarkedsfører, kr 9 369 320 

på MSc og kr 5 487 000 på Høyere Revisor Studiet. 

Til sammen ble det undervist 8 428,5 timer sist studieår i Graduate (se vedlegg 3). 5 

Det utgjør en bruk av 60,2 fulle faglige stillinger. I tillegg kommer ressurser som 

3 Godkjent som et 5-årig integrert løp. 

4 Perioden som brukes i analysen av kursporteføljen. Tallene er fremkommet ved å multiplisere 

studieavgiften pr år med studentantall i hver klasse. Statstøtte er ikke inkludert. 

5 2606 timer på 3 første år siviløkonom, 2643 timer på spesialisering siviløkonom og MSc, 2546,5 

timer på sivilmarkedsfører og 633 timer på HRS. 

20

ukes til veiledning. La oss si at det utgjør ca 500 timer. Følgende enkle beregning 

kan da gjøres: 

Inntekter: 72 446 420 

Undervisningskostnader (9 000 timer x kr 5 000 6 ): 45 000 000 

DB1 27 446 420 

Bidrag 38% 

Disse beregningene inkluderer ikke statsstøtte som alle studier som ligger i dette 

programområde har. Lønnen til ca 64 faglige som trengs for å levere studietilbudene 

er inkludert. Administrasjon kommer i tillegg. 

Under følger en oversikt over studenter på de ulike studietilbudene høsten 2002 og 

høsten 2003 i Graduate School: 

Studie Studenter Studenter Endring Endring 

Siviløkonom 

H2002 H2003 

i % 

- 1. studieår (1. år i nye 3+2 modell) 

300 

254 -46 

- 2. studieår 

300 

269 -31 


357 

345 -12 


361 

350 -11 

Totalt siviløkonom 

Sivilmarkedsfører 

1 318 1 218 -100 -7,6% 

- 1. studieår (3+2) 

162 

102 -60 

- 2. studieår (3+2) 

189 

122 -67 


156 

173 +17 


224 

119 -105 

Totalt sivilmarkedsfører 

MSc 

731 516 -215 -29,4% 

7 

- MSc in Business 1. studieår 

95 

- MSc in Business 2. studieår 

133 

- MSc in Financial Economics 1. studieår 

22 

- MSc in Financial Economics 2. studieår 

26 

- MSc in Marketing 1. studieår 

52 

- MSc in Marketing 2. studieår 

30 

Totalt MSc 

HRS 

222 358 +136 +61,3% 

- Kull V2002-H2003 

51 

- Kull V2003-H2004 

49 

Totalt HRS 93 100 +7 +7% 

Totalt programområdet Graduate 2 364 2 192 -172 -7,3% 

Tabell 1: Antall studenter pr studium i Graduate høsten 2002 og høsten 2003 

I Sandvika: 1 594 studenter H2003 og 1 608 H2002 (-14) 

På Schous: 598 studenter H2003 og 756 H2002 (-158) 

Som tabellen viser har det vært en nedgang i antall studenter også i dette 

programområdet, men på langt nær så omfattende som i BIs andre programområder. 

6 

Bruker kun faste faglige ansatte som har en timepris på ca kr 5 000 (= kr 700 000 i årslønn/140 

plikttimer). 

7 

Vanskelig å sammenligne tall fra 2002 og 2003 pga store endringer. 

21

Tre av programområdets fire studier omorganiseres som følge av Kvalitetsreformen. 

Det gjelder sivilmarkedsfører- og siviløkonomstudiet som nå er organisert i en 3+2 

modell med en bachelordel og en masterdel. Det nye sivilmarkedsførerstudiet ble 

godkjent som et femårig studium 23.11.2001 og igangsatt etter ny modell høsten 

2002. Det nye siviløkonomstudiet fikk sin bachelordel godkjent i brev av 11.7.2002 

fra UFD. Denne godkjenning er basert på de tre første årene i det gamle 

siviløkonomstudiet. Masterdelen av siviløkonomstudiet ble godkjent av NOKUT 

25.4.2003. HRS er det tredje studiet som er berørt av Kvalitetsreformen. Master i 

revisjon 8 (HRS) er ikke ennå godkjent av NOKUT. NHH har utsatt igangsetting av 

det nye HRS til høsten 2004. BI tar opp nye kull til HRS om våren og kommer 

følgelig til å tilby studiet i nåværende form for siste gang våren 2004. Høsten 2005 tar 

vi sikte på å tilby det nye 2-årige HRS. 

Kort om de enkelte studietilbudene 

Siviløkonomstudiet (Bachelor i bedriftsøkonomi 9 og MSc in Business) 

Siviløkonomstudiet er en femårig utdanning organisert etter en 3+2 modell innen 

økonomi, administrasjon og ledelse. Studiet kombinerer en grunnleggende innføring i 

fagområdets teoretiske begrepsapparat og vitenskapelige tilnærmingsmåter (bachelor) 

med en funksjonelt orientert del som tar for seg fagenes praktiske 

anvendelsesområder samt metoder og teknikker for slik anvendelse (master). Bachelor 

i bedriftsøkonomi skal gi studentene et grunnlag for forståelse og innsikt i en rekke 

økonomisk-administrative kjernefag. Fagområdene som dominerer i bachelordelen av 

studiet er bedriftsøkonomi, samfunnsøkonomi og metode. MSc in Business er 

spesialiseringsdelen av siviløkonomstudiet. Denne delen er funksjonsorientert i 

motsetning til bachelorstudiet. Med funksjonsorientering menes at undervisningens 

innhold og form er tilrettelagt med sikte på å forberede studentene til oppgaver innen 

bestemte bedriftsøkonomiske og administrative funksjoner. MSc in Business har 10 

majors - Business Law, Tax and Accounting; Economics; Finance; International 

Management; Information Technology Management; Innovation and 

Entrepreneurship; Marketing; Organizational Psychology; Strategy; Supply Chains 

and Networks. 

Sivilmarkedsførerstudiet (Bachelor i markedsføring 3 og MSc in Marketing) 

Sivilmarkedsførerstudiet er en femårig utdanning organisert etter en 3+2 modell innen 

markedsføring, økonomi, ledelse og kommunikasjon. Studiet kombinerer en 

grunnleggende innføring i fagområdets teoretiske begrepsapparat og vitenskapelige 

tilnærmingsmåter (bachelor) med en funksjonelt orientert del som tar for seg fagenes 

praktiske anvendelsesområder samt metoder og teknikker for slik anvendelse 

(master). Bachelordelen av studiet bærer preg av å fungere som en forberedende del 

av studiet. Fordypningen i bachlordelen er rettet mot fagområdene markedsføring, 

økonomi og administrasjon. MSc in Marketing er spesialiseringsdelen av 

sivilmarkedsførerstudiet og har et klart funksjonsperspektiv slik som MSc in 

Business. MSc in Marketing har 3 majors – Marketing, Management og 

Communication. Studenter som velger Management eller Communication som major 

må ta Marketing som minor. Studenter som velger Marketing som major kan velge 

8 Foreløpig arbeidstittel. 

9 Forslag til titler fra arbeidsgruppa som ser på omorganisering av BI bachelorstudier. 

22

fritt fra Graduate Schools portefølje når det gjelder majors (se for øvrig beskrivelse av 

MSc in Business). 

Høyere Revisor Studiet 

Studiet er av 1,5 års varighet (30 vekttall), og legger betydelig vekt på revisorenes nye 

forretningsområder. Studiet er et fulltidsstudium, men studiet har “vinduer” slik at 

studentene kan ta fullt del i årsoppgjøret (“årsoppgjørepause”). Høyere 

revisorstudium dekker revisorlovens krav til skoleintern eksamen. Kredittilsynet gir 

bevillingen til statsautorisert revisor. Det kreves bestått høyre revisorstudium fra en 

skoleintern eksamen med et visst karakternivå, godkjent praksis og bestått 

praksisprøve, samt vandelsattest. 

Alle studenter tar en fast definert studieplan. Med andre ord, det er ingen valg i 

studiet. 

Master of Science 

Pr i dag har vi to typer Master of Science produksjonsmodeller – en generalist variant 

og en spesialist variant. Begge varianter er på 120 studiepoeng eller 2-års 

fulltidsstudium. Vi har flere ulike studier med ulike profiler innenfor hver av 

variantene. De samme kursene brukes i de ulike produksjonsmodellene og 

profilmodellene. Dette gjør at vi holder antall kurs på et anstendig nivå. Målet er å 

utnytte kapasiteten i hvert kurs best mulig, dvs at til en hver tid skal de ulike kurs ha 

et optimalt antall studenter. 

Alle studenter som tar et MSc program skal ha 15 kurs og skrive thesis som teller 30 

studiepoeng (1/2 år). Generalistvariantene er organisert etter følgende prinsipp: 

− 5 common courses 10 

− Major: 3 specialization courses, 3 advanced specialization courses og thesis. 

− Minor eller frie spesialiseringskurs: 4 kurs til sammen. 

Spesialistvariantene er organisert etter følgende prinsipp: 

− 5 common courses 

− 5 specialzation courses 

− 5 advanced specialization courses 

− Alle spesialiseringskurs tas innenfor samme fagområde. 

Organisering 

Undervisningen av studietilbudene i programområdet foregår i Sandvika og på 

NMH/Schous. Hovedsakelig brukes BIs faste faglig stab til undervisning. 

Programområdet ledes av et team bestående av direktør Sandvika, direktør NMH og 

dean graduate programs. Det øverste beslutningsorganet i programområdet er 

Undervisningsutvalget. For hver major (spesialisering) er det en porteføljeansvarlig. 

Det er for tiden 11 porteføljeansvarlige og 1 associate dean i programområdet (se 

vedlegg 4). Disse har det overordnede ansvaret for å ivareta faglig og pedagogisk 

kvalitet i majorens kursportefølje herunder faglig progresjon, evalueringsformer, 

10 De samme common courses brukes stort sett i alle studietilbudene som tilbys på MSc. 

23

arbeidsbelastning i forhold til studiepoeng og organisering av veiledningsopplegget 

rundt thesis. I tillegg er det en kursansvarlig for hvert kurs. Den kursansvarlige er 

ansvarlig for det faglige innholdet i kurset og at pedagogikken som benyttes ved 

leveranse er i samsvar med fagets overordnede målsetting. Det normale er at 

kursansvarlig også er den som underviser kurset. Det ubetales ingen ekstra honorar til 

kursansvarlige i programområdet. 

Det stilles spesifikke faglige krav til de fagmiljøene som skal tilby en major/minor i 

masterprogrammene. Følgende faglige kriterier må være oppfylt for at et fagmiljø skal 

kunne tilby en major og/eller en minor: 

• Faglig ansvarlig for en major og minor må minimum ha 1. 

stillingskompetanse. 

• Det ønskes kun majors innenfor fagfelt hvor man har et aktivt publiserende 

fagmiljø med minimum 5 forskere. Med aktivt publiserende mener vi at de 

ansatte i miljøet jevnlig publiserer refereed forskningsbidrag internasjonalt. 

• Kjernefag som ikke alene møter kravene foran kan innlede samarbeid med 

andre fagmiljøer for å tilby en major eller alternativt tilby en minor. 

Forutsetninger 

Det er rekke viktige premisser som ligger til grunn for i hele tatt å kunne tilby 

disiplinbaserte mastergrader som Master of Science programmene sorterer under. De 

to viktigste er kravet til sammenheng mellom bachelor og master og kravet til relevant 

forskning hos fagpersonellet som understøtter masterprogrammene. Den siste er en 

typisk katedraleffekt og dette bør ha betydning for de lønnsomhetskrav som stilles til 

programområdet, spesielt for MSc-programmene hvor man må tilby flere 

spesialiseringsretninger for å ha et fullgodt studieprogram. 

Sammenheng mellom bachelor og master 

UFD fastsatte 2.7.2002 nye Forskrifter om krav til mastergrader som en følge av 

Kvalitetsreformen. Disiplinbaserte mastergrader er regulert av § 3. 

§ 3 Krav til mastergrad av 120 studiepoengs omfang 

Graden master oppnås på grunnlag av mastergradseksamen av 120 studiepoengs (2 

års) omfang, inkludert selvstendig arbeid i henhold til § 6. Graden bygger på ett av 

følgende fullførte utdanningsløp: 

- bachelorgrad 

- cand.mag.-grad 

- annen grad eller utdanningsløp av minimum 3 års omfang 

- utdanning som i henhold til § 48 i lov om universiteter og høgskoler er godkjent som 

jevngod med ovennevnte grader eller utdanningsløp. 

Innenfor ett av de nevnte utdanningsløp må det inngå: 

- fordypning i fag, emne eller emnegruppe av minimum 80 studiepoengs omfang eller 

- integrert utdanning av minimum 120 studiepoengs omfang innenfor fagområdet for 

mastergrad 

Institusjonene kan i spesielle tilfeller godkjenne andre dokumenterte kvalifikasjoner 

som helt eller delvis likeverdig med utdanningsløpene nevnt ovenfor. 

24

Forskningsbasert undervisning 

Kvaliteten på fagmiljøet som understøtter mastertilbudet spiller en helt sentral rolle i 

hvorvidt en institusjon får godkjent disiplinbaserte mastergrader eller ei. Forskrift om 

krav til mastergrad inneholder en rekke momenter som skal vurderes i forhold til 

godkjenning av mastergradstilbud. Noen sentrale momenter er: 

1. Mastergraden skal inneholde et selvstendig arbeid av et bestemt omfang. 

2. Det må være en tydelig progresjon i studiet, og nivå på arbeidskrav underveis 

og på det selvstendige avsluttende arbeidet må være velbegrunnet. 

3. Læringsformene skal avspeile ønsket i Kvalitetsreformen om mer intensive 

læringsformer og tett oppfølging av hver enkelt student.. 

4. Mastergradsutdanningen skal utgjøre en integrert del av høgskolens 

fagportefølje. Den øvrige fagporteføljen (spesielt grunnutdanningen, men også 

etter- og videreutdanningen) skal bygge opp under mastergraden, og vise at 

fagområdet fremstår som prioritert av høgskolen. 

5. Organiseringen av mastergradsutdanningen skal være hensiktsmessig i forhold 

til relevante interne fagmiljøer. Hvis mastergraden er basert på samarbeid med 

andre institusjoner, må samarbeidet være tilstrekkelig formalisert og 

hensiktsmessig organisert. 

6. Undervisning på mastergradsnivå må skje i nær tilknytning til et aktivt 

forskningsmiljø. Det bør være sammenfall mellom fagområdet for studiet og 

faggruppens forskningsfelt. Det vurderes om høgskolen har ordninger som 

understøtter lærekreftenes behov for tid og økonomi til forskning, og om det 

foreligger planer for hvordan studentene skal delta i de ansattes forskning. 

7. Toppkompetansen innenfor studiets kjerneområder må være dekket av fast 

tilsatte i hovedstilling. Hvis ikke må det foreligge planer for å supplere med 

nødvendig kompetanse. Antall førstestillinger i staben må vurderes som 

tilstrekkelig. 

8. Mastergradsutdanningen må være knyttet til et aktivt forskningsmiljø, som 

igjen må være knyttet til relevante nasjonale og internasjonale 

forskningsnettverk. 

Disse faktorene taler for seg selv. Det stilles krav til et solid og relevant fagmiljø av 

fast vitenskapelig ansatte som understøtter disiplinbaserte mastergrader som gjør at 

disse studietilbudene blir relativt mer kostnadskrevende enn studietilbud som i stor 

utstrekning kan kjøres med timeforelesere. Det er imidlertid viktig å påpeke at staten 

også gir støtte til disse studiene. Statsstøtten er ikke inkludert i beregningen i dette 

notatet. 


A. Interkulturell kommunikasjon. 

De 3 første årene på siviløkonom- og sivilmarkedsførerstudiet virker uproblematiske. 

Klassestørrelsene er gode (blant de største klassene BI har) og normtallene for 

undervisning pr studiepoeng etterfølges sånn noenlunde. Imidlertid krever 

undervisningen i Intercultural Communication (SPÅ2200 og SIV5804) og Cross- 

Cultural Communication (MRK9722 og MRK2232) mye ressurser. Som et eksempel 

25

utgjør undervisningen i Intercultural Communication for 1. klasse på siviløkonom 960 

timer av totalt 1256 timer undervist i 1. studieår (76%), med andre ord 6,86 faglige 

årsverk (se vedlegg 3). Store klasser deles opp i mange små undergrupper som gjør at 

dette er svært kostbare kurs å gjennomføre. Det betyr ikke at vi ikke ønsker slike kurs 

tilbudt, men det bør vurderes om man kan opprettholde god kvalitet med en noe 

mindre kostnadskrevende gjennomføringsform. Kursene har den effekten at 

studentene blir bedre kjent med hverandre og opplever noe annet enn bare 

storklasseundervisning. Det er en verdi i seg selv. Imidlertid kan man lure på om ikke 

andre fagområder enn interkulturell kommunikasjon burde prioriteres med hensyn på 

ressurser og vekt i et studie ved en handelshøykole! Et forslag er å tilby 2 kurs a 6 

studiepoeng og at vi bare tilbyr engelsk. Om klassestørrelsen er 60 studenter i kurs 1 

(skriftlig kommunikasjon) vil det medføre 5 gjennomføringer mot 12 i dag. Kurs 2 

(muntlig kommunikasjon) gjennomføres med 30 studenter som medfører 10 

gjennomføringer mot 12 i dag, dvs en total besparelse på 9 gjennomføringer. Timer 

undervist reduseres da med 420 timer (3 stillinger) bare for dette kurset. 

B. Antall majors. 

I dag tilbys det til sammen 12 majors i MSc in Business og MSc in Marketing. Hver 

major krever ca 216 timer undervisning, dvs 1,54 stilling. 11 Flere av dagens majors 

har relativt lavt studentantall. Følgende majors har minst studenter: Communication 

(6 studenter), Information Technology Management (ikke tilbudt 2002/2003, 18 

studenter nå), Management (18 studenter), Innovation and Entrepreneurship (22 

studenter), Marketing i Sandvika (21 studenter) 12 , Organizational Psychology (27 

studenter) og Supply Chains and Networks (30 studenter). 13 Kursene har likevel 

relativt god belegg, spesielt i Sandvika pga minors og innveksling. Det er tre måter å 

redusere kursporteføljen i +2 på: 

− Beslutte at en eller flere majors skal nedlegges. 

− Kreve mer samarbeid mellom majors for å redusere den totale størrelsen på 

kursporteføljen. 

− Samlokalisering av de to campuser for bedre å utnytte kapasiteten og skape 

større fleksibilitet for studentene. 

Vi foreslår at 2 majors nedlegges. De mest nærliggende kandidatene er 

Communication og Information Technology Management. Ved å gjøre dette vil man 

spare ca 3 stillinger. I tillegg sparer man utgifter til porteføljeansvarlige til sammen i 

størrelsesorden kr 30 000 pr år og 60 timer pliktreduksjon. Begrunnelsen for dette er 

lave studentantall og det faktum at det er problematisk for BI å ha komparative 

fortrinn på disse to områdene. Er det et marked for slike studier tilbys de gratis ved 

UiO, NTNU og lignende. Utover dette bør man samkjøre Organizational Psychology 

og Management mer enn det som gjøres i dag. Man skal imidlertid være klar over +2 

er i en oppbyggingsfase og det er svært vanskelig å spå for framtiden hva som er 

attraktive majors. Communication kjøres for første gang i år og IT-studier er jo ikke 

spesielt ettertraktet for tiden, men det kan ta seg opp. 

11 36 timer x 6 kurs 

12 Her tilbyr vi allerede felles kurs med Schous. 

13 Det er viktig å bemerke at kursene fylles opp ytterligere med studenter som tar faget som minor (se 

for øvrig vedlegg 1 når det gjelder klassestørrelser). 

26

C. Styring med kursporteføljen og antall studenter pr major. 

Utover det bør det tas en kritisk gjennomgang av kursporteføljen. Vi foreslår at det 

må være minimum 30 studenter 14 før man setter i gang en major og at det maksimale 

studentantall på en major skal være 90 studenter. Det betyr at noen majors må sile 

studenter. Det tror vi er positivt rent markedsmessig fordi det vil være prestisje å ta 

den eller de aktuelle majors samtidig som de faglige får godt kvalifiserte kandidater å 

arbeide med. I tillegg bør det settes maksimumsgrenser for antall kurs fagmiljøer kan 

tilby. Vi foreslår at fagmiljøet som står bak en major maksimalt kan tilby 7 kurs og at 

grensen er 12 kurs for en spesialiseringsmaster. 

D. Samlokalisering av Graduate School. 

Det er en del dobbeltkjøringer av kurs på major i Marketing fordi den tilbys både på 

Schous og i Sandvika. Det er også stor potensiale i å få mer samkjøring mellom 

Organizational Psychology (Sandvika) og Management (Schous). Ved en 

samlokalisering av alle studentene i Graduate School ville man få en bedre 

kapasitetsutnyttelse av kursporteføljen sammenlignet med hva vi har i dag og 

studentene ville få et bedre tilbud. For å få en rask gevinst bør det vurderes om MSc 

in Marketing skal samlokaliseres med resten av Graduate School i Sandvika allerede 

fra og med høsten 2004. Dette vil også skape klare besparinger når det gjelder 

administrative kostnader og en klarere profil for Graduate School. 

Forslag til tiltak: 

− Øke klassestørrelse til 60 studenter på første kurs i Intercultural 

Communication og Cross-Cultural Communication og 30 studenter på andre 

kurs i bachelordelen av siviløkonom- og sivilmarkedsførerstudiet. Innsparing 

ved den endringen: ca 5 faglige stillinger for hele programområdet. 

− Nedlegges av 2 majors i MSc in Business og MSc in Marketing. Innsparing: 

ca 3 faglige stillinger. 

− Minimum studenttall for igangsetting av major: 30 studenter. Maksimum 

studenter pr major: 90 studenter. Fagmiljøet som står bak en major kan 

maksimalt tilby 7 kurs og når det gjelder spesialiseringsmaster er 

maksimumsgrensen 12 kurs. Innsparing: Vanskelig å tallfeste. Bør 

gjennomgås mer i detalj. 

− Vurdere om +2 MSc in Marketing skal samlokaliseres med resten av Graduate 

School i Sandvika allerede fra og med høsten 2004. Innsparing: Vanskelig å 

konkret tallfest. Bør gjennomgås mer i detalj. 

14 

Inntekter pr kurs er kr 6000 pr student (90000/15) x 30 studenter = 180000. Gjennomføring pr kurs 

koster kr 180000 (36 timer x kr 5000). 

27

6. Executive and Corporate 

Denne delen av notatet vil gi en oversikt over Executive Corporate området. Etter en 

generell innledning vil vi gå igjennom de ulike områdene. Det vil så langt der har vist 

seg å være mulig bli brukt deltagerantall etc for å illustrere de ulike produktenes 

omfang og karakter. Deretter vi vil introdusere og illustrere en handlingsregel for 

deltagerantall i klassen for så å summere opp forslag til tiltak. 

1.Programområdet Executive - Corporate omhandler - med unntak av MBA - 

deltidsutdanning i ledelse for mennesker som alt har praksis. Executive omhandler 

tilbud på det åpne markedet. Corporate er tilbud for og til bedrifter. 

2. Størstedelen av Executive aktiviteten gjennomføres ved BI’s Executive School BI- 

LU Ekeberg. Ellers foregår programområdets virksomhet i prinsippet ved alle BI 

høyskolene. Men spesielt at utdanning på masternivå skal gjennomføres av 

førstekompetent vitenskapelig personale begrenser mulighetene for slik virksomhet. 

3. Det er Undervisningsutvalget for Executive som gir faglig godkjennelse av 

studiepoengsgivende virksomhet på området. Det er leveranseenhetene som 

bestemmer hva som skal settes opp og vurderes som lønnsomt. 

EXECUTIVE 

består av Master of Management. Bachelor of Management og Spesialkurs. 

Dessuten er MBA organisatorisk innen Executive området. Men vi velger i denne 

sammenheng ikke å beskrive dette nærmere. Vi tar heller ikke opp 

utenlandsaktivteten. 

Master of Management 

består av ett årige 30 studiepoengs deltidsprogram på ca 150 timer som gjennomføres 

(normalt) ved fem studiesamlinger. Det trengs normalt fire programmer for å få 

graden. 

En restriksjon i handlingsrommet er at fagansvar og undervisning skal gjennomføres i 

all hovedsak ved hjelp av førstekompetente personer. 

I porteføljen finnes det omlag 30 programmer. 

1.Inneværende studieår, dvs. 2003/04, 

- ble det tilbudt 24 Master of Management programmer på BI Ekeberg; BI’s 

Executive School, tre er avlyst på grunn av for få søkere. 

- Ved BI Høyskolene ble det tilbudt 13 programmer, to er avlyst. 

- Totalt 1051 deltagere 

Ingen av programmene ble satt opp med to klasser på BI Ekeberg 2003/04, men 

Norge sett under ett er seks programmer satt opp flere enn ett sted; Strategisk ledelse, 

Teamledelse og lederteam, Økonomiforståelse i ledelse, Consulting, Samspill og 

ledelse, Markedsføring; strategi og ledelse. 

28

Gjennomsnittlig antall deltagere for BI Ekeberg er 40 (høyeste er 70, laveste 20) 

Gjennomsnitt antall deltagere HSene er 20, (høyeste 38 og laveste 11) 

2. Studieåret 2002/0. 

- BI Ekeberg utlyste 25 programmer , ett avlyst. 

o Gjennomsnitt 45 (63 høyeste, 24 laveste.) 

- HSene utlyste 15 programmer , tre avlyst. 

o Gjennomsnitt 22 studenter (43 høyeste, 16 laveste.) 

Totalt 1285 deltagere 

3. Studieåret 2001/02 for 

- BI Ekeberg: 27 programmer utlyst, seks avlyst, 

o Gjennomsnitt 46 studenter, (70 høyeste, 20 lavest). 

- HSene utlyste 14 programmer. Seks ble avlyst, 

o Gjennomsnitt 26 studenter ( 35 høyeste, lavest 17.) 

Bachelor of Management 

er dels et studium, dels en grad. Det består av 90 studiepoeng fritt valg. Også fra 

andre typer utdanninger. 30 nærmere spesifiserte studiepoeng økonomi og 

administrasjon. Et fritt valgt Bachelorprogram og et avsluttende Bachelorprogram; 

Leadership in Action. 

Et Bachelor of Mangement program består av ettårige 30 studiepoengs 

deltidsprogram på ca 150 timer som gjennomføres (normalt) ved fem studiesamlinger. 

Det stilles ikke krav om førstekompetanse for gjennomføring av program på Bachelor 

nivå. 

Tallene nedenfor er for å eksemplifiserer. Blant annet er Prosjektledelse trinnvis 

modell holdt utenfor 

1. For inneværende år 003/04 

BI-LU Ekeberg gir en pekepinn: 

- Ekeberg utlyst 10 Bachelor programmer, inkludert Leadership in Action 

(LiA). Fem er avlyst. 

o totalt 117 studenter 

o Gjennomsnitt 23, høyeste 42 (LiA), 10 det laveste. 

Dessuten: 

- Åtte HSer tilbyr Bachelor programmer; få gjennomføringer; 

- Leadership in Action ble gjennomføres fire steder 2003/04 

o (tre steder henholdsvis 2002/03 og 2001/02.) 

- Gjennomsnittlig antall deltagere ved Bachelor program var 21 (42 høyeste og 

9 som laveste) 

(Prosjektledelse trinnvis modell holdt utenfor) 

2. 2002/03 

Syv Bachelor programmer gjennomført nasjonalt, (10 gjennomføringer). 

29

Totalt 329 studenter, snitt 33 studenter (42 som høyeste, 14 som laveste). 

Spesialkurs 

Spesialkurs er fordypningskurs for voksenmarkedet og har alt fra 6-18 studiepoeng, 

ett kurs med 18 studiepoeng, åtte med 15 studiepoeng, 13 med 9 studiepoeng, fem 

med 12 st.p., syv med 9 st.p., De resterende har 6 studiepoeng (BIK, NSA, NVH, SFU 

og MRK-koder). 

Vi hadde i fjor om lag 70 spesialkurs. 

Inneværende studieår 836 deltagere 

2002/02 1016 deltagere 

BI-LU Ekeberg 

Gjennomsnittlig antall deltagere på et spesialkurs på BI er 23 studenter, ( 42, som 

høyeste og 11 (to programmer) som laveste) 

Vi har pr. 8.10.03 ikke pålitelig tall tall for antall klasser for HSene ut over Ekeberg. 

Handlingsrom 

Executive programmer er enkeltstående (selv om de kan bygges sammen til en grad). 

Det har mao. ingen konsekvens for studiet at programmer avlyses. 

Når det gjelder størrelse av porteføljen vet imidlertid svært lite om 

overføringsmulighet til andre programmer om noen avlyses. 

CORPORATE 

Corporate er bedriftsprogrammer. Det kan altså være standard studiepoengsgivende 

programmer, tilpassede studiepoengsgivende programmer, eller ikke 

studiepoengsgivende programmer. 

I fjor ble det gjennomført 11 bedriftsinterne Master of Management programmer ni på 

Ekeberg, ett i Stavanger, HOL ett. 

Det ble gjennomført 150 studiepoengsgivende programmer, hvorav 36 på Ekeberg og 

84 andre prosjekter. 

SF, FAK, HOL og SA rapporterer ikke inn enkeltprosjekter, men total 

omsetningssum. Deres enkeltprosjekter er derfor ikke med i oppsummeringen. 

Nå er det ikke klassestørrelsen, men kontraktbeløpet i forhold til ressursinnsats som er 

viktig på bedriftsprogrammer. 

Her preges bildet av mindre kontraktsstørrelser enn ønskelig. 

30

Utprøving av handlingsregler for klassestørrelse 

Kapittelet om Analysemodell danner forutsetningen for vurderingene. 

Foreslåtte handlingsregler 

Her sannsynliggjøres det at minimum klassestørrelse bør være: 

- Master of Management minimum 40 deltagere 

- Bachelornivå inklusive spesialkurs minimum 20 

(Høyere enn 20 dersom det brukes mer enn 10 % fast vitenskapelig) stab. 

Konsekvenser av handlingsregler 

Master of Management 

For inneværende studieår er det 10 programmer med 40 eller flere deltakere, alle på 

Ekeberg. Nærmest 40 kommer Stavanger med 38 deltakere. 

Det totale antall studenter i klasser med flere enn 40 studenter er 529. Totalt antall 

studenter er 1051. 

Det innebærer at vi med handlingsregelen på 40 som minimum hadde hatt 552 

studenter færre om disse ikke kunne la seg friste av andre programmer. 

Det var i studieåret 2002/03 15 Master of Managment programmer nasjonalt med 40 

eller flere deltakere, 13 på BI Ekeberg, to i Bergen. 

Totalt antall studenter i klasser større enn 40 er 782. Det totale antall studenter er 

1285. 

Med en handlingsregelen på 40 i 2002/3 som minimum hadde hatt 503 studenter 

færre om disse ikke kunne la seg friste av andre programmer. 

Usikkerheten i denne vurderingen er spesielt knyttet til hvorvidt og i hvilken grad det 

for (potensielle) deltagere er subsidierbarhet mellom program. 

Samtidig må sammensetning av program også gjøres ut fra fagstrategiske 

betraktninger. Ønskede nye kurs må få en minimumstid til å etablere seg. Og det må 

tas hensyn til at ulike program har ulik kostnadsprofil. 

Bachelornivå innkludert spesialkurs 

1. Bachelorprogram 

Vi må i skrivende stund bruke BI-LU Ekeberg som eksempel. Gjennomsnittlig antall 

deltagere er noenlunde likt med resten av landet. 

Anvender vi 20 som grense på Bachelor program får det følgende konsekvens: 

BI Ekeberg tre programmer med flere enn 20 deltagere inneværende studieår, for 

HSene fire (Nettstudiene og BI Bergen). 

For inneværende studieår 193 studenter på klasser som har flere enn 20 studenter. 

Totalt 240 studenter. (Prosjektledelse trinnvis modell holdt utenfor) 

31

§ Det innebærer at vi med handlingsregelen på 20 som minimum hadde hatt 47 

studenter færre om disse ikke lar seg friste av andre programmer i år 

For 2002/03 241 studenter på Bachelor programmer. (Prosjektledelse trinnvis modell 

holdt utenfor) Totalt 274 studenter. 

§ Det innebærer at vi med handlingsregelen på 20 som minimum hadde hatt 33 

studenter færre om disse ikke lar seg friste av andre programmer 2002/3 

Anvender vi 30 som grense på Bachelor program får det følgende konsekvens: 

BI Ekeberg ett program med flere enn 30 deltagere, Leadership in Action. For HSene 

estimert fire. 

Spesialkurs 

Anvender vi 20 som grense på Spesialkurs får det følgende konsekvens: 

Vi har ca. 70 spesialkurs i porteføljen. Ca. 30 av disse har færre enn 20 deltakere. Vi 

mener å vite at det av total portefølje på 70 kurs, gjennomføres ca. 40 

….(sikre data om deltagerantall er vanskelig å få fram, la oss derfor illustrere med et 

Eksempelet Ekeberg: 

Samlet 324 spesialkursdeltakere på BI Ekeberg; syv kurs med 20 deltakere eller flere 

som totalt har 207 deltagere 

§ Det innebærer at vi med handlingsregelen på 20 som minimum i hvert fall vil være 

et stort antall deltagere som i dag går på kurs som er mindre 

Corporate har som nevnt en annen prislogikk og prosjektkarakter. Dersom det er 

tilleggsytelser eller andre grunner er ikke alltid prisingen på samme måte som på det 

åpne marked en refleks av antall deltagere. 

Likevel vil prisingen oftest reflektere antall deltagere. De samme handlingsregler for 

antall deltagere foreslås derfor brukt som tommelfingerregel også for Corporate 

aktivitet. 

KOMMENTAR 

Tallene vi har brukt er ikke helt trygge. Likevel indikerer bildet at det ikke blir 

uproblematisk å innføre handlingsreglene. 

Det finnes et stort antall studenter som går i klasser med størrelse mindre enn det 

handlingsreglene tilsier 

Vi vet lite om de som i dag går i mindre klasser hadde gjort et annet valg om disse 

ikke finnes. 

32

Reduksjon av porteføljene må derfor gjøre pietetisk ved at vi søker å ha et bredt tilbud 

med substitusjonsmuligheter i forhold til det som blir borte. 

Samtidig er det helt sentralt å peke på uansett vil reduksjon i kursporteføljen gi 

inntekttap. Har vi ikke endret vår konstnadsstruktur i takt vil dette være alvorlig. 

Programmene gir marginalinntekter på nivåer under handlingsregelene med dagens 

konstnadsstruktur. 


Utgangspunktet er markedstilpasning og effektivisering. Analyser indikerer sterkt at 

Executive området har for mange små klasser 

Det hovedvirkemiddel gruppen vil foreslå er en handlingsregel som innebærer et 

minimumsantall deltagere pr. oppsetning av en klasse. 

Master of Management program 

1. Klassestørrelse 

- Minimum 40 deltager pr klasse ved normalt kostnadsbilde 

- Minimum 50 (eller høyere) pr klasse ved ”dyre” programmer 

2. Antall programmer 

Ut fra en antagelse om et marked på 1000(1200) virker det fornuftig å sette et 

tak på oppsetninger på landsbasis på 20-25. Det gir et snitt på 50 deltagere. 

Siden det finnes en del relativt trygge, store programmer gir dette mulighet for 

- 4-5 programmer som ligger noe under handlingsregelen men som en av 

strategiske (”katedral”) grunner vil ha, og nødvendig fornyelse hvor 

programmene trenger en tid for å etablere seg 

3. Forutsetning 

Utfordringen er at innføringen av denne handlingsregel innebærer mindre valg for 

studentene. Isolert sett vil det innebære et betydelig studenttap. 

Porteføljen må derfor gjennomgåes for å sikre et bredt utvalg som gir substitusjon; 

mao at de studenter vi i dag finner på små programmer likevel finner fristende valg. 

Bachelor of Management program 


- Minimum 20 deltager pr klasse ved bruk av høyskoleforelesere 

- Høyere enn 20, antagelig som for MM (40) ved bruk av bare vitenskapelig 

personale 

- 


Det synes ikke å være plass til særlig flere programmer enn BI gjennomfører i 

dag før modellen får bedre fotfeste. Det vil nok også være en forusetning av vi 

får voksenstudenten til å velge Bachelorprogram som del av de frie vekttall. 

33

Spesialkurs 

Klassestørrelser 

Basert på at det maksimalt anvendes 10% vitenskapelig personale foreslåes 

- Minimum 20 deltager pr. klasse 

Vi antar da at Ekeberg er noenlunde lik resten av landet. Er her andelen i klasser 

under 20 større enn på Ekeberg er utfordringen større. Indikasjoner vi har fått på 

rapportens målstrek kan tyde på at dette er tilfellet. 

Avslutning 

Forslagene overfor hviler på kapittelet om Analysemodell som danner forutsetningen 

for disse forslag og analyser utført av BI’s E. Skalderud og P. Berthling Hansen. 

Samtidig er kommentarene i forrige hovedavsnitt viktige. 

Essens var her at vi må redusere kurs på en måte som gir størs mulig potensiell 

substitusjonsmulighet. 

Og at kostnadsstrukturen må reduseres i takt med kursbortfall; de kursene vi tar bort 

gir inntekt på marginalen med dagens kostnadstruktur. 

34

Kursporteføljen - Handelshøyskolen BI

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Kursporteføljen - Handelshøyskolen BI

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?