EN STJERNES LIV

More documents

Recommendations

Info

FØDSEL<strong>EN</strong> AV <strong>EN</strong> STJERNE FRA STØV TIL STØV Langt ute i universet, dypt inne i en kosmisk sky starter “fødselen” av en stjerne. Store mengder med støv og gasser (hovedsakelig hydrogen og helium) som kondenserer som regndråper i en sky. I løpet av flere millioner av år greier skyene og samle seg sammmen og lage klumper som er noe tettere. Tyngdekrafter tvinger skyene til å tekke seg sammen. Selv om tyngdekraften er veldig svak, kan den virke sakte men sikkert på atomer og støvkorn ute i verdensrommet. Når disse skyene blir riktig tette, blir de omdannet til en virvlende malstrøm av stoff. I midten av denne malstrømmen dannes det en stor klump som stadig blir tettere og varmere. I en stjernes utvikling har vi i dette stadiet en protostjerne. En protostjerne er klump som inneholder høy konsentrasjon av støv og gass som er klat for å utvikle seg til en stjerne. (1) Rundt protostjenen fortsetter stoffet å virvle og legger seg som en ring eller en skive. Når kjernen når 10 millioner °C frigjøres energi, ved at hydrogenkjerner fusjoneres til helium. Det betyr at hydrogenet omdannes til helium i kjernen. Dette skjer på grunn av at varmen og trykket inne i kjernen er så stort at protoner binder seg sammen. Kjernen til et hydrogen atom består av et enkelt proton. Det som skjer er at fire protoner kolliderer og smelter sammen. to av disse protonene omdannes til nøytroner (nøytrale partikler). Disse to protonene og nøytronene smaler seg sammen og blir helium. Dette gir stjernen energien som gjør at den fortsetter å lyse i flere titalls millioner av år. (2) Nå er en stjerne født. Når tempraturen er så høy og stiger over 10 milioner °C beveger atomene så raskt rundt at de kan smelle sammen og lage nye atomer. Dette smellet skjer i så høy kraft og energi som vi kan sammenlikne med en menneske skapt hydrogenbombe. Mens bombene er utbrent i brøkdeler av et sekund, holder en stjerne det gående i flere millioner av år. (3) Med denne kraften blåser jetstråler av gass bort sky-ringen av røyk, gasser og støvkorn som virvler rundt stjernen. Her kan gjenværende gass og støv danne mindre klumper som utvikler seg til planeter. Disse kan senere gå i bane rundt stjernen ved hjelp av tyngdekraften dens. (1) http://www.caplex.no/Web/ArticleView.aspx?id=9328643 28.01.10 (2) Heather Couper, Nigel Henbest : Svarte hull, N.W Damm & Søn A.S, 2. opplag, 2006, (3) Knut Jørgen Røed Ødegaard : Universt på 148 minutter, Aller Forlag, 1 utgave. Oslo 2007
STJERNSYSTEMER Mens stjernen vår faller i ro og går i en stabil tilværelse, skal jeg påpeke og forklare et steg som vi har utelukket i dette tilfelle, nærmere kalt dobbeltstjerne-systemer, eller stjernefamilier. En stjernefamilie er en stjerne som går i bane rundt en annen stjerne. Noen ganger er det opp til flere stjerner i et slikt system. Astronomene kjenner til stjernefamilier med syv medlemmer som går i bane rundt hverandre. En slik dobbel- stjerne-system oppstår når en protostjerne blir dannet. Da smeller det og så mye at protostjernen kan begynne å rotere og dele seg. På denne måten blir det to stjerner i stedet. De fleste stjerner dannes parvis og forblir slik, holdt på plass av hverandres tyngdekraft. Proxima Centauri er stjernen som er nærmest jorda, den er også et eksempel på en stjernefamilie. Proxima Centauri går i bane rundt to andre stjerner, som også går i bane rundt hverandre. Disse tre stjernene utgjør en trippelstjerne som kalles Alfa Centauri. (4) Astronomene usikkere på om slike stjerner også kan ha planeter. Det er trolig vanskelig for planeter å holde seg i bane i store stjernefamilier. Alle stjernene vil trekke planetene med tyngdekraften sin, derfor vil den før eller senere enten bli dyttet ut av systemet, eller så kan den falle ned i en av stjernene. Men hvis det skulle gå an og at det likevel fantes planeter rundt en stjernefamile, ville himmelen deres bestå av flere soler på en gang, ingen årstider, og det blir ikke mørkt om “natten”, siden den havner i midten av flere stjerner. En annen form for stjernegrupper er blant annet stjernehoper. Når større mengder med stjerner blir dannet fra én og samme støvsky, kalles det en stjernehop. Men etter noen hundre millioner år driver de fra hverandre, og stjernehopen går i oppløsning. Vi har to forskjellige typer, den ene er de åpne stjernehop, den andre er kulehopene. Det blir kalt en åpen stjernehop fordi stjernene ikke ligger så veldig tett som det ser ut. Avstandene er større enn det de var når stjernene ble dannet. Et eksempel på en åpen stjernehop er Pleiadene som ligger 440 lysår unna. Stjernehopen inneholder titalls svake stjerner, og syv sterke stjerner, sett fra jorda. Solen vår var antagelig også medlem av en åpen hop for mange milliarder år siden. Men Solens søsken har for lengst blitt drevet ut i Melkeveien. Kulehoper har omtrentlig kuleform og inneholder tusenvis av stjerner, og de ligger langt unna oss. De inneholder uniersets eldste stjerner og må derfor ha blitt dannet på et tidlig tidspunkt etter Big Bang. En typisk kulehop on- neholder fra 100 000 til 1 million stjerner, og har en sterkt økende konsentrasjon av stjernern inn mot sentrum.(5) Det er vanskelig å få øye på en slik kulehop. Det trengs en sterk teleskop for å se dem tydelig. Den mest tydlige kulehopen sett fra Norge er M13. De inneholder tusenvis av stjerner, og ligger 25 000 lysår fra Jorda. Det betyr at det lyset vi ser nå, ble sendt ut for 25 000 år siden.(4) (4) Eirik Newth, Pål Brekke : Den store boken om astronomi, Gyldendal Norsk Forlag, 2009 (5) Jan-Erik Ovaldsen : Himmelen sett fra jorda - en astronomisk reise, Gyldendal Norsk Forlag, 2007
Page 1 and 2: EN STJERNES LIV AV: SHERMILA THILLA
Page 6 and 7: STJERNENS START PÅ LIVET Men nå t
Page 8: FARGEBETYDNING Fargen på en stjern

EN STJERNES LIV

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?