Natur i Østfold - Universitetet i Oslo

Natur i Østfold 

Årgang 18 Hefte 2/1999

Natur i Østfold 

Formål Natur i Østfold publiserer originalartikler 

og oversiktsarbeider med hovedvekt på zoologi 

og botanikk. I første rekke publiseres naturfaglig 

informasjon fra Østfold. Tidsskriftet gir ut to hefter 

årlig. 

Eier Norsk Ornitologisk Forening avd. Østfold. 

Østfold Botaniske Forening og Østfold Entomologiske 

Forening samarbeider med NOF avd. 

Østfold om tidsskriftets faglige innhold. 

Instruksjoner til forfattere finnes bakerst i hvert 

hefte. Ved spørsmål, ta kontakt med redaksjonen. 

Redaktør Ola M. Wergeland Krog, Alléen 16, 

1890 Rakkestad. Tlf. 69 22 52 83. E-post: 

omwk@online.no 

Øvrig redaksjon Morten Viker, Grågåsveien 4, 

1679 Kråkerøy. Tlf. 69 34 21 32. E-post: 

viker@online.no 

NOF avd. Østfold, P. b. 938, 1504 Moss. Seniormedl. 

150,-, juniormedl. (

Vannspissmus Neomys fodiens i Østfold 

MORTEN VIKER 

Viker, M. 1999. Vannspissmus Neomys fodiens i Østfold. Natur i Østfold 18(2): 89-92. 

Vannspissmusa Neomys fodiens er en lite registrert art i Norge, det antas at den har vid 

utbredelse, men den blir sjelden sett. Denne artikkelen lister 18 registreringer fra Østfold 

gjort i perioden ca. 1970 – 1999. Arten er trolig vanlig ved vassdrag og vann i hele fylket noe 

det presenterte plottkartet også antyder. 

Morten Viker. Grågåsveien 4, 1679 Kråkerøy. E-post: viker@online.no 

På Langøya, Kråkerøy, kom 17. oktober 1999 huskatten 

bærende på et lite svart og hvitt dyr som 

ikke liknet på noe den vanligvis kommer trekkende 

med. Det viste seg å være en vannspissmus 

Neomys fodiens. Byttet ble ikke spist av katten 

og det er avbildet i fig. 1. Fra før visste jeg at 

arten trolig er vanlig i hele fylket, men at det er 

gjort svært få konkrete funn. En titt på Norsk 

Zoologisk Forenings pattedyratlassider på internett 

(http://www.fagerborg.vgs.no/nzf/ 

vannspis.jpg) bekreftet dette. Det er ikke bare i 

Østfold det er gjort få funn, det ser ut til å være 

tilfelle for hele landet. Atlaskartet hadde bare 5 

plott i Østfold og heller ikke veldig mange i Norge 

for øvrig. Pattedyratlaset har heller ikke med eldre 

observasjoner, her er kun funn etter 1980 registrert. 

Spørsmålet ble derfor; Hva vet vi om utbredelsen 

til vannspissmusa i Østfold? 

Biologi 

Vannspissmusa er den største norske spissmusarten 

med en kroppslengde på 63 – 93 mm, halen 

er 58 – 82 mm lang og vekten 8 – 25g. Den er lett 

kjennelig på fargen som i motsetning til de andre 

”brune” spissmusartene er svart på rygg og oversiden 

av halen samt på yttersiden av føttene og 

fotsålene. Resten av dyret er hvitt og det er en 

ganske skarp fargegrense mellom over- og underside 

(Heggberget 1990). Disse fargene er god 

kamuflasje i alle fall når den beveger seg i vann, 

jfr. vannfugler og fisk med samme fargetegning 

– mørk over og lys under. 

89 

Da arten er delvis tilpasset et liv i vann har den 

en fra sidene flattrykt hale med en kjøl av stive 

hår og stive hårbremmer på bakføttene. Den 

svømmer med bakbeina og styrer med halen. Den 

svømmer fort, opptil ½ meter i sekundet (Collett 

1912). 

Vannspissmusa får 1 – 3 ungekull om sommeren 

som består av 5 – 8 unger. Hunnen går 

drektig i ca. 20 dager og ungene avvennes etter 

38 – 40 dager (Heggberget 1990). Unger født i 

første kull kan forplante seg allerede samme sommer 

(Siivonen 1976). 

Næringen er for det meste virvelløse dyr den 

fanger både i vann og på land. Dessuten fisk og 

Fig. 1. Vannspissmus fanget av katt på Langøya, 

Kråkerøy, Fredrikstad 17.10.1999. Katten spiste 

ikke dette byttet, noe som for øvrig er ganske 

vanlig da spissmus ikke smaker godt pga. vond 

lukt fra kjertler på kroppssidene. 

Foto: Morten Viker.

Morten Viker 

frosk (Heggberget 1990). På grunn av rask forbrenning 

må spissmus spise ofte og mye, den blir 

derfor opplevd som ganske vill og grådig selv 

om dette kom mer til uttrykk før; Vannspissmus 

sloss innbyrdes og hvis den ene klarer å drepe 

den andre blir taperen spist opp (Collett 1912). 

”Den er et rovlystent beist som utgir seg for å 

være fromt og vennlig, men hvis man rører den 

vil den bite hardt, med en dødelig gift. Den har 

et blodtørstig lynne, med stor lyst til å skade alt, 

og den elsker ingen” – Edward Topsell 1607 i 

History of Four-footed 

Beasts (Semb-Johansson 

1986). 

Utbredelse og levested 

Arten finnes i nesten hele 

Europa fra England og 

Skandinavia gjennom 

Sibir til Baikalsjøen. Øst 

for dette finnes den på 

Sakhalin ved Stillehavskysten. 

I Europa går sørgrensen 

ved De 

Cantabrianske fjell, Pyreneene, 

Alpene, Abruzzi 

og fjellpartier på Balkan 

(Mitchell-Jones 1999). 

Utbredt over hele Norge, 

men ser ut til å mangle i 

kyststrøk av Finnmark 

(Isaksen m.fl. 1998). 

Vannspissmusa lever 

som navnet sier oftest i 

nærheten av vann (Heggberget 

1990), men er 

også funnet flere ganger 

et godt stykke fra vassdrag 

(Solheim 1989). 

Observasjoner og fellefangster 

er nesten alltid 

knyttet til vann, vassdrag 

eller fuktig mark. Oresumper 

og fuktenger 

samt høystaudemark 

langs elver og små bek- 

90 

NATUR I ØSTFOLD 18(2) 1999 

ker peker seg ut som gode biotoper, den er også 

funnet ved strandenger på kysten og langs vassdrag 

i næringsfattig lavfuruskog (Solheim 1990). 

Funn i Østfold 

Innledningsvis ble det opplyst at det er 5 plott 

for arten i Norsk Pattedyratlas’ karter. Disse representerer 

funn innen en rute av fylket på 10 x 

10 km. Det sier derfor ikke noe om det er flere 

funn innen denne ruten. I Solheim (1989 og 1990) 

er det plottet et funn fra Østfold på Norgeskart. 

Fig. 2. Lokaliteter og områder hvor vannspissmus er registrert i Østfold. 

Plottenes fordeling indikerer at arten er vanlig utbredt i fylket. Fylt sirkel 

viser lokaliteter med nøyaktig stedsangivelse. Kors viser områder 

med registreringer, men hvor nøyaktig stedsangivelse mangler.

NATUR I ØSTFOLD 18(2) 1999 Vannspissmus Neomys fodiens i Østfold 

Dette plottet angir funnet på Åven i Råde. Nedenfor 

listes 18 kjente sikre registreringer av 

vannspissmus i Østfold og utfra spredningen på 

plottene kan en vel si at arten vil bli funnet over 

hele fylket ved nærmere undersøkelse. 

Også i Østfold er arten funnet i en rekke forskjellige 

biotoper og de aller fleste innen kategoriene 

listet over. De eneste funnene som muligens skiller 

seg ut er de to gjort på Kråkerøy. Her er det 

gjort ett funn på hver side av øya hhv. ved Østerog 

Vesterelva. Ingen av funnlokalitetene har særlig 

våtmarksvegetasjon eller bekker. Lokalitetene 

ligger nærmest rett ved Glomma som på disse 

stedene flyter raskt på sine siste meter mot Oslofjorden. 

Aremark 

4 individer fanget Bøensæter 23. – 27.08.1995 

(Kooij 1995, Wergeland Krog i manus). Registrert 

i pattedyratlas (flere observatører). 

Eidsberg 

Påvist i Trømborgfjella før 1980 (Haga 1980, 

Wergeland Krog 1997). 

1 individ Stranda, Trømborg 15.10.1990 

(Wergeland Krog 1997) (Lennart Blomberg). 

Fredrikstad 

1 individ Ørmen Bro, Skinnerflo sør, Onsøy mai 

1981. (Stenmark 1983, Larsen 1984, 

Wergeland Krog 1997b). Registrert i pattedyratlas. 

Denne observasjonen er gjengitt av flere 

forfattere i forskjellige sammenhenger, men refererer 

alle til funnet ved Ørmen Bro (Runar 

Larsen). 

1 individ spiste på en fortsatt levende frosk Manstad, 

Onsøy sommeren 1995. (Wergeland Krog 

1997b) (Bjørn Henriksen, Jan Ingar Båtvik). 

1 individ fanget av katt Møklegård, Onsøy november 

1996 (Wergeland Krog 1997b) (Kjell 

Møklegård, Jan Ingar Båtvik). 

1 individ fanget i klappfelle Møllerodden, Kråkerøy 

21.03.1999 (Åge Sten Fredriksen). 

1 individ fanget av katt Gyteskjær, Langøya, Kråkerøy 

17.10.1999. Registrert i pattedyratlas 

(Reidun Viker, Morten Viker). 

91 

Halden 

1 individ funnet død i grøft Engevika på 1980tallet 

(Hans Jan Bjerkely). 

Hvaler 

1 individ funnet dødt ved Arekilen, Kirkøy 

16.04.1995. (Rune G. Bosy, Øyvind Hagen). 

2 individer i bekken mellom Arekilen og Ørekroken, 

Kirkøy 10.07.1995. Registrert i 

pattedyratlas (Ronny Andersen, Kjell Magne 

Olsen). 

1 individ Korshavnkilen, Kirkøy 11.07.1995. 

Registrert i pattedyratlas (Ronny Andersen, 

Kjell Magne Olsen). 

Moss 

1 individ Kiellandsvik, Jeløy 1993. Registrert i 

Pattedyratlas, men kun med navn på atlasruta 

= Kambo (Arild Hansen). 

Råde 

Arten er registrert på 1970 – tallet ved Åven/ 

Røstad. Registrert i forbindelse med hovedfagsfeltkurs 

i zoologi ved Universitetet i Oslo (Nils- 

Jarle Ytreberg). 

Sarpsborg 

1 individ Bekkhus, Tunevannet Nord 1993. 

Trøgstad 

Kjent fra området Heravassdraget i perioden 1976 

– 1986 og skjønnsmessig vurdert som alminnelig 

(Haga 1986). 

Våler 

1 individ tatt av katt Rødsenga/Folkestadfeltet 

1984 (Wergeland Krog 1993). Registrert i 

pattedyratlas (Åsmund Fjellbakk). 

1 individ Dyrholmene, Vansjø 1990 (Wergeland 

Krog 1993). Registrert i pattedyratlas (Åsmund 

Fjellbakk). 

Status, trusler og forvaltningstiltak 

Vannspissmusa er verken truet globalt eller nasjonalt. 

Den er oppført på Bernkonvensjonens 

liste III. Næringsfattige, sure vannsystemer ser 

ut til å utelukke forekomst av arten. Sur nedbør 

er derfor en trussel. Forurensning av vann fører

Morten Viker 

til fattigere makrofauna og gjør forurenset vann 

til uegnet jaktbiotop. Skjøtsel og kanalisering av 

vassdrag fører til tap av egnet habitat. 

Å unngå forsuring og forurensning sammen 

med ivaretakelse av naturlige bekkeløp vil tjene 

artens forekomst (Isaksen m.fl. 1998). 

Litteratur: 

Collett, R. 1912. Norges pattedyr . Kristiania. 

744pp. 

Haga, A. 1980. Plante- og dyreliv i 

Trømborgfjella, Eidsberg. Østfold-Natur 8: 1- 

29. 

Haga, A. 1986. Naturfaglige forhold i Heravassdraget, 

Trøgstad. Østfold-Natur 26: 101 

Heggberget, T.M. 1990. Vannspissmusa. I Semb- 

Johansson, A. 1990. Norges Dyr. Pattedyrene 

3: 35 – 37. 

Isaksen, K., Syvertsen, P.O., Kooij, J. van der, & 

Rinden, H. 1998. Truete pattedyr i Norge: faktaark 

og forslag til rødliste. Norsk Zoologisk 

Forening. Rapport 5 (1998): 30 – 31. 

Kooij, J. van der, Olsen, K. M., Starholm, T. & 

Shimmings, P. 1995. Rapport fra Norsk Zoologisk 

Forenings pattedyrleir på Bøensætre, 

Aremark i Østfold 25. – 27. August 1995. Norsk 

Zoologisk Forening. Rapport 1. 18pp. 

Larsen, R.S. 1984. Natur, flora og fauna i 

Ågårdselva-området, Tune. Østfold-Natur 21: 

1-57. 

Mitchell-Jones, A.J. m.fl. 1999. The Atlas of European 

mammals. London – San Diego. 484s. 

Semb-Johansson, A. 1986. Verdens dyr 6. Pungdyr, 

flaggermus & insektetere: 30 – 35. 

92 


Siivonen, L. 1976. Nordeuropas Däggdjur. Helsingfors. 

192s. 

Solheim, R. 1989. Hvor vanlig er vannspissmusa 

Neomys fodiens? Erfaringer med vannspissmus 

i Sør-Norge. Fauna 42: 93-95. 

Solheim, R. 1990. Flere norske funn av vannspissmus. 

Fauna 43: 179 – 183. 

Stenmark, G. 1983. Fuglelivet langs Seutelven, 

Skinnerflo og Augeberghølen. Østfold-Natur 

18: 23-24. 

Wergeland Krog, O. M.1993. Viltet i Våler. Kartlegging 

av viktige viltområder. Forvaltningsplan 

for viltressursene. Fylkesmannen i Østfold 

- Våler kommune. 90s. + kart. 

Wergeland Krog, O.M. 1994. Viltet i Sarpsborg. 

Kartlegging av viktige viltområder. 

Forvaltningsplan for viltressursene. Fylkesmannen 

i Østfold og Sarpsborg kommune. 

Upub. 110s + kart. 

Wergeland Krog, O. M. 1997. Viltet i Eidsberg. 


Forvaltningsplan for viltressursene. Eidsberg 

kommune og Fylkesmannen i Østfold. 101s. + 

kart. 

Wergeland Krog, O. M. 1997b. Viltet i Fredrikstad. 

Kartlegging av viktige viltområder, 

forvaltningsplan for viltressursene. Fredrikstad 

kommune. Rapport 2-1997: 1-104 + vedlegg 

14s. + 1 kart. 

Wergeland Krog, O. M. (i manus). Viltet i Aremark. 


Forvaltningsplan for viltressursene. Aremark 

kommune og Fylkesmannen i Østfold.

Miniatyrbegersopper i Østfold 

ROY KRISTIANSEN 

Kristiansen, R. 1999. Miniatyrbegersopper i Østfold. Natur i Østfold 18(2): 93-108. 

Blant begersoppene (Pezizales) er det i Østfold funnet drøye 250 arter i 75 slekter, hvor ca. 

50 arter er nye for Norge. De aller fleste innen gruppen er små og uanselige. Mange av 

artene er kravstore med hensyn til voksested og underlag. Det er funnet flere interessante 

arter i Fredrikstad og på Hvaler, inkludert arter nye for vitenskapen. Et utvalg arter som 

viser mangfold i økologi og utbredelse presenteres med kort omtale med mikro- og makrokarateristikk: 

Lamprospora kristiansenii, Moravecia hvaleri, Boubovia vermiphila, Boubovia 

luteola, Scabropezia flavovirens, Helvella terrestris, Caccobius minusculus, Ascodesmis 

nana, Thecotheus holmskjoldii, Neottiella ricciae, Octospora wrightii (krypmosebeger), 

Rhodoscypha ovilla (huldrebeger), Scutellinia paludicola, Lamprospora tortulae-ruralis, 

Ascobolus carbonarius (bålprikkbeger), Sphaerosporella brunnea (tusenbeger), Pithya 

vulgaris (oransje greinbeger), Desmazierella acicola (hårbeger). 

Roy Kristiansen, Olasvingen 46, 1684 Vesterøy 

Innledning 

Sopp utgjør mer enn 70 000 arter i verden, men 

majoriteten er ganske små og uanselige. Antall 

arter er resultatet av mer enn 250 års systematisk 

forskning, som i hovedsak startet med den svenske 

botanikeren Carl von Linnè (1707-1778), som 

utga sitt store verk ”Systema Naturae” 1758-59. 

Nyere forskning indikerer imidlertid at det 

mykologiske/biologiske mangfoldet er mye større 

enn tidligere antatt. Den seneste antagelsen er at 

det trolig finnes mer enn 1,5 millioner forskjellige 

sopper! Det betyr at vi sannsynligvis bare har 

funnet ca. 5 % av alle verdens arter! Som alt annet 

biologisk materiale er også soppene gruppert 

eller skilt i ordener, stammer, familier, slekter og 

arter. 

I det følgende skal vi se litt på en gruppe innen 

sekksporesoppene (Ascomycota) i orden 

Pezizales, - de såkalte operkulate discomycetene 

(begersoppene). Dette er en relativ eksklusiv 

gruppe med begersopper (fig. 1), som er ganske 

kravstore eller spesifikke til voksested /substrat 

eller med begrensede økologiske krav. 

Begersoppene i orden Pezizales er karakterisert 

93 

med sine sporesekker (asci), i et hymenium (fertil 

del). Sporesekkene har en spesiell åpningsmekanisme 

i toppen, - et lokk, - derav et 

operculum (fig. 2); en ganske avansert mekanisme 

som alle andre sekksporesopper mangler. 

Antall sporesekker i hymeniet varierer fra firefem 

til tusenvis. 

Inni sporesekkene utvikles sporene i en protoplasma. 

Etter hvert som sporene utvikles og 

nærmer seg modning opparbeides et trykk inni 

sekkene opp til 13 atmosfærers trykk (!). Ved 

f.eks. en temperaturforandring eller et vindpust 

- åpnes lokket, og sporene slynges ut med stor 

kraft og føres bort f.eks. med vind. 

Kjente sopper som hører til denne gruppen er 

bl.a. de langt større artene, som sandmorkel, 

spissmorkel o.fl. Flesteparten i denne gruppen 

er imidlertid små og unngår de flestes øyne. 

I Norge utgjør Pezizales, med stort og smått, 

mer enn 350 arter fordelt på ca. 80 slekter. I Østfold 

har vi hittil registrert mer enn 250 arter med 

ca. 75 slekter.

Roy Kristiansen 

Svært mange av dem finner vi på de kalkholdige 

(kunstige!) områdene på Torp i Borge nord for 

Fredrikstad, eller andre steder i ytre Østfold (Hvaler, 

Kråkerøy, Onsøy o.fl.), mer eller mindre på 

nøytral jordbunn. 

En rekke av disse spesielle lokalitetene i Fredrikstad 

storkommune er allerede omtalt i rapporten 

”Biologisk mangfold – Kartlegging av 

nøkkelbiotoper, tiltak for bevaring av artsmangfoldet” 

til Fredrikstad kommune 

(Wergeland Krog 1997). 

Hvert år finner man hundrevis av nye sopper 

rundt om i verden, men mange er små og vanskelig 

å se for meningmann/kvinne, og selvsagt 

helt uten matverdi. Men litenhet i seg selv betyr 

ikke at soppene er mindre interessante! Og det 

mykologiske mangfoldet (artsutvalget) øker som 

regel jo mindre artene er. Det er noe som heter at 

”Om man kan se det storslåtte i det små, har man 

kommet langt”. Det er og funnet arter som tidligere 

aldri er funnet noen steder, og som ved nær- 

Fig. 1. En tredimensjonal betraktning av en skålformet 

begersopp (etter Kimbrough 1982). 

94 


mere undersøkelse har vist seg å være helt nye 

arter for vitenskapen. 

Funnstedene for disse artene kommer dermed 

i en helt spesiell kategori som i fagterminologi 

betegnes TYPELOKALITET, dvs. opprinnelsesstedet 

eller originallokaliteten for den nye arten 

(evt. slekten), som i dagens miljøsammenheng 

har særdeles høy verneverdi. Det betyr at stedet i 

mest mulig grad bør bevares eller opprettholdes 

slik det var opprinnelig (Kristiansen 2000 - under 

trykning) da den nye arten ble funnet. 

Mange lokaliteter huser flere rødlistearter, dvs. 

arter som er truet av utrydding, eller på andre 

måter sårbare eller hensynskrevende (Bendiksen 

et al. 1998). 

Østfolds gunstige geografiske beliggenhet, dels 

i den tempererte sone, dels i den hemiboreale, 

med gode økologiske og fenologiske forutsetninger 

gir opphav og etableringsmuligheter for 

mange interessante plante- og soppsamfunn. Klimatisk 

sett har vi mer enn de fleste steder i lan- 

Fig. 2. Til venstre: Sporesekk (asci) med 8 

ornamenterte sporer og operculum i toppen. 

Til høyre: Parafyse m/skillevegger (septerte).

NATUR I ØSTFOLD 18(2) 1999 Miniatyrbegersopper i Østfold 

det ofte en usedvanlig lang soppsesong med stor 

variasjonsrikdom, og hvor f.eks. en del varmekjære 

arter har særlige gunstige vekstbetingelser 

i lune klover og dalsenkninger, til tross de ugunstige 

geologiske forhold, på grunnfjell (Prekambrium), 

som gir lite eller intet vekstgrunnlag 

med sin næringsfattige sammensetning. 

Så hvorfor denne interesse for de små artene? 

• fordi mangfoldet er størst blant de små, 

• fordi det krever litt mer anstrengelse og 

engasjement å finne dem, 

• fordi sjansen for å finne nye arter er størst 

blant de små, 

• fordi få samler dem - og derfor er kunnskapen 

om dem fortsatt mindre enn for de 

store, både m.h.t. utbredelse og økologi. 

Voksesteder/økologi 

Mange av artene er pionerarter, dvs. de aller første 

artene som opptrer/oppstår på nyvendte grøfteog 

veikanter, på kalkrike rasmarker, i snøleiesamfunn, 

på bar jord i parkanlegg, langs elveog 

bekkekanter, marine avsetninger, gamle 

industritomter, hageavfallsplasser osv. (se Petersen 

1985). I det hele tatt på kulturpåvirkede steder. 

Mange arter synes å være konkurransesvake, 

og forsvinner når høyere vegetasjon overtar, eller 

andre storsopper opptrer. Men, i utgangspunktet 

bør man også vite HVA man skal se etter og 

HVOR! 

Artenes opptreden kan inndeles i fem økologiske 

typer eller kategorier: 

1. De jordvoksende = terrestriale 

2. De møkkvoksende = koprofile (både 

fra planteetende og kjøttetende dyr) 

3. De mosevoksende = bryofile 

4. De bålvoksende = pyrofile (dvs. 

gamle bål/brannflater, 4-5 mnd. eller eldre) 

5. De trevoksende = xylofile (ofte 

skjult i jorda) 

Langt de fleste artene vokser på jord av ulik sammensetning, 

men overveiende på kalkrik eller nær 

nøytral jordbunn. 

95 

Makro- og mikrokarakteristikk 

For i det hele tatt å kunne bestemme artene må vi 

vite hvilke karakteristika som kjennetegner disse 

soppene. Nedenfor følger de viktigste ”trekk” vi 

må kjenne. 

Fruktlegemer (apothecier, ascomata) 

Form: beger-, skål-, kuppel-, urne-, pute-, 

skive-, discoide, kule-formet, med eller uten 

stilk - stilkløs. 

Størrelse: < 0,1 mm til ~10 mm (eller større). 

Farger: brune, svarte, fiolette, blåfiolette, gule, 

røde, oransje, grønne, hvite o.fl. De røde, 

oransje og gule inneholder karotenoider (Avitaminer), 

dvs. som i gulrøtter, paprika, 

laks etc. 

Oppbygging: overflaten = hymenium = den 

fertile del med sporesekker (asci) med sporer, 

og sterile parafyser (se nedenfor). Utsiden 

(eksipulum) er steril, glatt, vortet, ru, 

eller håret, og oftest litt blekere farget enn 

overflaten. Mellom hymenium og eksipulum 

er det ofte et eller flere lag med celler av 

ulike dimensjoner (se fig. 1). Kanten kan 

være avrundet, glatt, kornet, frynset eller 

med mer eller mindre tydelige hår. 

Sporesekker (asci) 

Form: klubbe- eller kølleformet, sylindrisk, 

med operculum i toppen, dvs. ”lokk” med 

feste. 

Størrelse: ~ 100 - 600 x 10 - 50 μm 

Antall sporer: normalt 8 sporer pr. asci, som 

ligger i en eller to rader. Sjeldnere finner vi 

4, 16, 32, 64 sporer (eller flere), unntaksvis 

2. Det hender og at enkelte sporer aborterer, 

dvs. ikke utvikles/modnes ikke. 

Sporer 

Form: Runde, subsfæriske, ellipsoide, ovaloide, 

fusoide. Overflaten kan være glatt eller 

ornamentert. 

Størrelse: ~10 - 70 μm.


Ornament: vorter, pigger, ribber/åser, nettmønster, 

o.a. 

Farge: hvite, gule, brune. 

Parafyser (alltid sterile) 

Tykke eller tynne (~2 - ~50 μm), ofte med 

skillevegger i lengden, fargeløse eller med 

farger, forgrenet eller ikke, jevntykke eller 

fortykket i toppen, og rette, krumme eller 

spiralformet. 

Bruk av fargemidler er ofte nødvendig for å 

se anatomiske karakterer bedre, som cellestruktur, 

ornamentering på sporer etc, og de 

vanligste media er: Bomullsblått i melkesyre, 

kongorødt, metylenblått, Phloxin, 

Melzer reagens og ammoniakk. 

Eksempler på arter i Østfold hvor nye funn 

kan graderes som følger: 

1. Nye for vitenskapen 

2. Nye for Europa/Skandinavia/Norge 

3. Nye for Østfold 

4. Nye for kommunen 

Nye arter for vitenskapen 

Dette er selvsagt det ypperste en soppentusiast 

kan oppleve, enten man er profesjonell eller amatør, 

men det krever inngående kunnskaper til de 

Fig. 3. Lamprospora kristiansenii. Fruktlegeme 

~ 2 mm i diam. 

96 


soppgrupper man arbeider med. Og man vet aldri 

om det finnes skjult et gammelt navn et sted, 

den gang nomenklaturen var annerledes og ofte 

forvirrende. I Østfold har vi med årene oppdaget 

mange nye arter for vitenskapen, både skivesopper 

(Basidiomyceter) og sekksporesopper 

(Ascomyceter), se Kristiansen 1990a. 

Følgende arter er originalbeskrevet fra 

Østfold (Hvaler): 

• Lamprospora kristiansenii Benkert 

• Moravecia hvaleri Benkert & Kristiansen 

• Boubovia vermiphila v. Brumm. & Kristiansen 

Lamprospora kristiansenii Benkert 

Typelokaliteten ligger på Skipstad på Asmaløy, 

Hvaler, på en gammel ferdselsvei langs steingjerde. 

Her ble det høsten 1982 funnet en liten 

rosarød skiveformet begersopp, knappe 2 mm i 

diam. (fig. 3) i ugrasvegmose Ceratodon 

purpureus. Soppen er bryofil, dvs. knyttet til 

denne mosen. Soppen har helt spesielle sporekarakterer 

som kommer best fram i elektronmikroskopet 

(fig. 4). 

Den aktuelle soppen viste seg å være ny for 

Fig. 4. Lamprospora kristiansenii. Sporer i 

elektronmikroskop, ca. 0,018 mm i diam.


vitenskapen og beskrevet av Benkert (1991a) som 

Lamprospora kristiansenii. Arten synes å være 

særlig utbredt på Hvaler-øyene, og mange lokaliteter 

er angitt av Benkert (1991a ). Den er og 

funnet to steder på Kråkerøy, samt nær Rødvika 

ved Stavern. Senest 1998 ble soppen gjenfunnet 

på typelokaliteten, og stedet er fortsatt intakt slik 

det var 1982. Det synes som stedet ikke er truet. 

Moravecia hvaleri Benkert & Kristiansen 

Soppen ble funnet på en liten parkeringslomme 

på Asmaløy, Hvaler (typelokalitet) høsten 1997. 

Den viste seg snart å ha helt karakteristiske kjennetegn, 

som først kunne fastslås med mikroskopiske 

undersøkelser og i henhold til spesiallitteratur. 

Soppen er en bitte liten (ca 1,5 mm) begersopp 

(fig. 5) av intens oransjegul farge, og vokser 

på jord blant flere andre sjeldne arter. Slektnavnet 

er Moravecia og fra før kjenner vi kun en 

art (M. calospora), som er meget sjelden og ikke 

funnet i Skandinavia. Den nye arten er oppkalt 

etter Hvaler, slik at soppens fulle navn er Moravecia 

hvaleri. Dette er det eneste funn i verden. 

Arten ble også gjenfunnet i 1999. 

Soppen har helt spesielle sporer, som er veldig 

flotte i elektronmikroskop (fig. 6). Dette er 

Fig. 5. Moravecia hvaleri. Innfelt (Fig. 6.) Spore i 

elektronmikroskop, ca. 0,013 mm i diam. 

97 

en av soppens viktigste karakterer for å beskrive 

den som ny art med full latinsk diagnose som 

internasjonale regler krever (Benkert & Kristiansen 

1999). Voksestedet, på nesten bar jord, har 

litt innslag av moser og lav og noe gras. 

Dette er også det eneste finnested for den 

bryofile arten Lamprospora tuberculata i Norge 

(1997, upublisert). Her er likeledes gjort et nytt 

funn av Neottiella ricciae (se fig. 18 & 19) som 

vokser på rosettgaffelmose Riccia sorocarpa, og 

dette er eneste intakte sted for arten i Skandinavia. 

Det første funnet er beskrevet av Kristiansen 

& Schumacher (1993), fra Brekke på Kirkøy, men 

stedet er senere igjengrodd. Det vokser også to 

andre bryofile arter av slekten Octospora på stedet, 

samt Lamprospora kristiansenii. 

Boubovia vermiphila v. Brumm. & Kristiansen 

Arten ble funnet første gang 1983 nær Putten gård 

på Kirkøy i Hvaler, på et skyggefullt sted like 

ved hovedveien (typelokalitet). Senere funnet 

samme sted 1989, 1990 og 1998. Soppen er meget 

liten, normalt < 0,5 mm i diam., men opptrer 

ofte flere sammen (fig. 7). Den er hvit og nærmest 

kort sylindrisk. Vokser på fet svart jord, 

Fig. 7. Boubovia vermiphila. Fruktlegeme ~ 0,5 

mm i diam.


sterkt ”endevendt” av mye meitemark, derav tilknytning 

til navnet. Sporene er flotte med sine 

grove vorter og polkapper (fig. 8). Parafysene er 

krumme. Vi var i lang tid usikker på hvor den 

hørte hjemme - slektsmessig, men den synes å 

stå nærmest Boubovia luteola. Dermed omfatter 

den tidligere monotypiske slekten to arter, - begge 

i Norge (v. Brummelen & Kristiansen 1999). En 

makroskopisk liknende art forekommer sammen 

med B. vermiphila, men har helt annerledes mikroskopiske 

karakterer, nemlig Chalazion 

sociabile, eneste sted utenom typelokaliteten i 

Rana (Kristiansen 1990). 

Nye arter for Norge med førstegangsfunn fra 

Østfold 

Dette er faktisk ganske mange, og det vil føre alt 

for langt å nevne alle, ca. 50-tall arter. 

Jordboende arter 

Boubovia luteola 

Arten er opprinnelig beskrevet fra Tsjekkia 1934, 

og dette er eneste sted utenom de norske. 

Boubovia luteola er en liten vakker gul skålformet 

til skiveformet begersopp (fig. 9), knapt 2 mm 

diam., som vokser på rik bar jord. Førstefunnet i 

Norge er fra Rana, men senere med flere funn fra 

Hvaler og Borge i Fredrikstad (Kristiansen & 

98 


Schumacher 1993). Soppen har karakteristiske 

ornamenterte sporer (fig. 10), og med parafyser 

som er spiralformet i toppen. Eneste inntakte sted 

i Norge i dag er på Hvaler. 

Scabropezia flavovirens 

Denne brunlig oliven-fargede begersoppen (fig. 

11) er blant de større av de minste. De første og 

eneste funn i Norge ble gjort nær Sølvstufossen, 

Tune og i Hafslundsparken, Skjeberg i 1984. Dette 

er eneste gang jeg har sett arten. Den mørkbrune 

utsiden på soppen er spesiell med sine utpregede 

pyramidale vorter. Sporene er runde (fig. 12) med 

vortet overflate (Kristiansen 1985). 

Helvella terrestris 

Arten er opprinnelig beskrevet fra Tsjekkia med 

eget slektsnavn: Pindara. Nyere undersøkelser 

v.h.a. DNA-analyser, har vist at den hører 

hjemme blant de små falske morklene i slekten 

Helvella (se Landvik m.fl. 1999). 

Soppen ble i sin tid første gang funnet i Norge 

av Øyvind Weholt i Bamble i Telemark (Kristiansen 

1984). Arten men er senere påtruffet en 

gang ved Sølvstufossen, Tune (Kristiansen 1985), 

og i nyere tid ved en rik innsamling på en skogsvei 

i Kongsvinger (Kristiansen 1996). 

Fig. 8. Boubovia vermiphila. Sporer i elektronmikroskop, 

ca. 0,020 mm lange. Fig. 9. Boubovia luteola. Fruktlegeme 2 mm.


Soppen er knappe 5 mm i diam., grundt skålformet, 

purpurgrå til nesten sort, og med en liten 

kort 2-3 mm lang stilk. Den er bare påtruffet i 

gammel granskog på bar jord, og alltid sammen 

med småfløyelsbeger Trichophaea hybrida. Den 

synes å være en meget sjelden art. Dette er den 

aller minste Helvella-arten vi kjenner, men med 

de aller største sporene - fusoide, mellom 55 og 

65 mm lange, og med en fint vortet overflate som 

Fig. 10. Boubovia luteola. Sporer i elektronmikroskop, 

ca. 0,020 mm lange. 

Fig. 11. Scabroporia flavovirens. Fruktlegemer 

5-15 mm. 

99 

bare er synlig i elektronmikroskop (Landvik et 

al. 1999). 

Møkkboende arter 

De koprofile artene er alt overveiende veldig små 

arter, men vokser til gjengjeld i større mengder. 

En innføring i møkkboende begersopper foreligger 

(Kristiansen 1993). 

Fig. 12. Scabroporia 

flavovirens. Sporer i 

Cotton Blue, 0,014 mm i 

diam. 

Caccobius 

minusculus 

Et detaljert studium 

av det første funn av 

den koprofile arten 

C a c c o b i u s 

minusculus i Europa 

er gjort av v. 

Brummelen & Kristiansen 

(1998). Arten 

ble funnet på 

harelorter nær Utengen 

på Nordre 

Kirkøy, - nøyaktig på 

samme substrat som 

i Kanada i 1956! 

Soppen er en av de 

aller minste vi kjen- 

Fig. 13. Caccobius minusculus. A-C) Fruktlegemer 

x 90. D) Detalj av utsiden. E) parafyser. 

F-H) Sporesekker (asci) x 500. I) Detalj av sporesekk-toppen. 

J-O). Sporer x 2700. Illustrasjon fra 

van Brummelen & Kristiansen 1998.


ner innen denne gruppen, < 0,2 mm i diam., opptil 

0,3 mm høy, sylindrisk, rosarød til hyalin (fig. 

13). Den ble omtalt i Fredrikstad Blad (Svendsen 

1997). 

Med basis i nyere tids undersøkelser, bl.a. med 

DNA-sekvenseringer, synes det som arten ikke 

hører hjemme blant de operkulate discomycetene, 

men er fortsatt plassert i familien Thelebolaceae 

(Landvik et al.1998). Arten er for øvrig også funnet 

på harelorter nær Kuvauen på Vesterøy i Hvaler 

høsten 1999. 

Ascodesmis nana 

Arter i slekten Ascodesmis synes å være meget 

sjeldne (Kristiansen 1994).Vi har fire av seks 

(globalt) arter i Norge, og den sjeldneste er A. 

nana, - en bitte liten art på ~ 0,15 mm, nesten 

runde til tønneformete fruktlegemer, som nesten 

bare består av sporesekker og få parafyser (fig. 

14). Sporene er brune og flott ornamenterte (fig. 

15). Arten ble opprinnelig funnet på ekskrement 

av navlesvin i Amsterdam Zoo. Dette var eneste 

funn i verden inntil den dukket opp på Asmaløy 

Fig. 14. Ascodemis nana. ”Squashed” fruktlegeme 

(~ 0,05 mm) som viser sporesekker med 

sporer. 

i Hvaler 1992, på ekskrement fra frittgående griser! 

I 1995 ble den og funnet på revemøkk på 

Kråkerøy, Fredrikstad. 

Thecotheus holmskjoldii 

Thecotheus er en slekt som i Norge bare er kjent 

på møkk. Aas (1992) har monografert slekten på 

verdensbasis i sin doktorgrad, og beskriver de- 

Fig. 15. Ascodemis nana. Sporer i elektronmikroskop 

~ 0,010 mm breie. 

Fig. 16. Thecothemus holmskjoldii. ”Squashed” 

fruktlegeme (ca. 1 mm) med sporesekker og sporer. 

100 

NATUR I ØSTFOLD 18(2) 1999


taljert 17 arter, men bare 3 var da kjent i Norge, 

hvorav T. holmskjoldii bare foreligger som en 

tegning (!) fra et funn i Akershus 1961. I 1992 

ble den imidlertid funnet på et par steder på 

Asmaløy i Hvaler på gammel kumøkk (Landvik 

et al. 1998). Fruktlegemene er


Arten ble funnet på en ny lokalitet på Asmaløy 

1997, på samme sted som den nye arten Moravecia 

hvaleri. 

Octospora wrightii (krypmosebeger) 

Dette er en art som er knyttet til trådkrypmose 

Amblystegium serpens, og ble første gang funnet 

på Torp i Borge 1982, på gamle mosebevokste 

slaghauger under selje. Her opptrådte den i hundrevis, 

og arten var ny for Skandinavia (Kristi- 

Fig. 20. Octospora wrightii. Fruktlegeme 1 mm. 

Fig. 21. Octospora wrightii. Spore i elektronmikroskop. 

ansen 1985). Soppen er knapt 2 mm i diam., 

oransjegul, skiveformet med en blekere frynset 

kant (fig. 20). Sporene er karakteristiske nesten 

runde, 10 - 13 mm, forsynt med avrundede vorter 

(fig. 21). Arten er funnet på samme sted nesten 

hvert år. Det er og registrert et funn fra Moum, 

på Leka-fabrikkens område, på samme mose. 

Dette er fortsatt de eneste funn i Skandinavia. 

102 

Arter nye for Østfold 

Jordboende arter 


Rhodoscypha ovilla (huldrebeger) 

For noen år siden var huldrebeger betraktet som 

en strict montan art, men ble i 1984 funnet på 

Søndre Sandøy i Hvaler, like ved en uthusvegg 

under furu, nær sjøen, og dermed i høy grad et 

lavlandsfunn (Kristiansen 1985). Soppen opptrer 

Fig. 22. Rhodoscypha ovilla. Fruktlegeme ca. 10 

mm i diam. 

Fig. 23. Rhodoscypha ovilla. Spore i elektronmikroskop 

~ 0,045 mm lang.


nærmest som kuleformete fruktlegemer med 

tannet uregelmessig kant (fig. 22), og < 10 mm i 

diam., av en rosa til blekrød farge. Sporene er 

kjempestore, fusoide, ~ 45 - 50 μm lange, meget 

fint vortet i elektronmikroskop (fig. 23). 

Fig. 24. Scutellina paludicola. Fruktlegeme ca. 

2 mm i diam. 

Fig. 25. Scutellina paludicola. Spore i elektronmikroskop 

~ 0,025 mm i diam. 

Scutellinia paludicola 

Slekten kransøye Scutellinia er en av de mest 

omfattende begersoppslektene med sine 25 arter 

i Norge, hvorav de aller fleste er svært lik hverandre 

makroskopisk; 2 - 10 mm i diam., discoide, 

røde til brunrøde, og med mer eller mindre 

tydelige mørke hår langs kanten. De fleste kan 

kun skilles v.h.a. sporer, hår og økologi 

(Scumacher 1990). 

S. paludicola (fig. 24) hører til de mindre vanlige 

artene, med bare et funn fra Asmaløy i Hvaler 

og Klepp i Rogaland. Hvaler-funnet er på gammel 

skjellsand. Dette er en av de meget få 

rundsporede artene, og har karakteristiske runde 

isolerte vorter (fig. 25). 

103 

Moseboende arter 

Lamprospora tortulae-ruralis 

I putehårstjerne Syntrichia ruralis (mose) ble det 

i desember 1998 funnet nok en bryofil art: Lamprospora 

tortulae-ruralis, i et sandtak/skjellsandgrop 

ved Skipstad, Asmaløy, med rikelig mosebevoksning, 

hvor bl.a. den sjeldne planten kalkkarse 

Hornungia petraea vokser. Soppen er tidligere 

angitt en gang i Norge (Benkert 1987). 

Soppen opptrer som nydelige guloransje skiveformete 

fruktlegemer med en distinkt frynset kant 

(fig. 26), og opp til 1,5 mm i diam. Sporene er 

runde med tydelig retikulert mønster (fig. 27). 

Fig. 26. Lamprospora tortulae-ruralis. Fruktlegeme 

2 mm.


Bålvoksende (pyrofile) arter 

I Norge har vi minst 25-30 arter som helt er knyttet 

til gamle bålrester, branntomter, eller 

skogbrannområder. Mange er vanlige, - bare et 

fåtall er sjeldne. To av de vanligste omtales nedenfor. 

Ascobolus carbonarius (bålprikkbeger) 

Det eneste prikkbeger på bål i Norge er denne, 

og arten er ganske vanlig, ofte i store mengder. 

Soppen er 2-5 mm i diam. (fig. 28), først olivengul, 

senere olivenbrun til nesten svart, noe som 

karakteriserer slekten, nemlig at sporene utvikles 

først fra fargeløse (umodne) til fiolette, og til slutt 

brune. Sporene på bålprikkbeger er breidt ellipsoide 

og forsynt med store vorter og kraftige polare 

kapper (fig. 29). Arten er funnet på flere bålplasser 

i Hvaler, i Borge i Fredrikstad, såvel som 

i indre Østfold. 

Sphaerosporella brunnea (tusenbeger) 

Ikke uvanlig på gamle bålplasser, og som navnet 

tilsier, - ofte i store mengder, tett i tett (fig. 30). 

Enkeltindivider 2-4 mm i diam., rødbrune til 

brune, med korte spisse tiltrykte hår på utsiden. 

Sporene er helt runde og glatte, ~ 15 mm i diam. 

Fig. 27. Lamprospora tortulae-ruralis. Spore i 

elektronmikroskop ~ 0,015 mm i diam. 

Arten er kjent fra flere bål på Hvaler, hvor den 

og er funnet i bekkeleie på sand. Den har fått 

eget navn, S. hinnulea, men synes å være helt lik 

den på bål. 

Treboende arter 

De fleste treboende operkulate begersoppene er 

vårarter (vernale), - fra februar til mai, og er mer 

eller mindre vedboende, men substratet er ofte 

skjult i jorda, og veden er død. Det er ikke mange 

vi har, og de to minste omtales her. 

Pithya vulgaris (oransje greinbeger) 

Oransje greinbeger synes å være sjeldent påtruffet, 

og det er få funn i Norge, og bare et i Østfold, 

Fig. 28. Ascobolus carbonarius. Fruktlegeme 2 

mm. 

Fig. 29. Ascobolus carbonarius. Sporer i vann ~ 

0,023 mm lange. 

104 



- fra Asmaløy på Hvaler (Kristiansen 1990c). Den 

fargerike oransje skive- til omvendt kjegleformete 

soppen vokser på døde kvister, greiner og nåler 

av bartrær, - spesielt på kultiverte einerarter, men 

i Østfold ble den funnet på døde furunåler (fig. 

31). Da er fruktlegemene ofte større, opp til 5-6 

mm i diam. Sporene er helt runde og glatte og 

~13 mm i diam.(fig. 32). 

Desmazierella acicola (hårbeger) 

Soppen vokser på nålene på gammelt furubar liggende 

fuktig på marka. Soppen er knapt 5 mm i 

diam., skålformet, gråbrunlig og dekket av lange 

brune hår, og forholdsvis vanskelig å få øye på 

(fig. 33). Først funnet i Norge ved Horten, men 

Fig. 30. Tusenbeger Sphaerosporella brunnea på 

bålplass. Fruktlegeme ~ 2 mm i diam. 

Fig. 31. Pithya vulgaris på furunåler, største 

fruktlegeme ca. 2 mm. 

senere funnet flere steder på Hvaler, på Kråkerøy 

og i Engelsviken (Kristiansen 1983). Sporene er 

ellipsoide, glatte, og synes ved modning å komme 

ut av et ”hylster”, et svært merkelig fenomen (fig. 

34), omtalt av Benkert (1991b). 

Utbredelse i Østfold 

Vi vet mer om utbredelsen i ytre enn indre Østfold. 

På den annen side synes det å være arter i 

indre Østfold som så langt ikke er funnet i ytre 

Fig. 32. Pithya vulgaris. Sporesekk som viser 

operculum og spore. ~ 0,014 mm i diam. 

Fig. 33. Dermaziella acicola på døde furunåler. 

Største fruktlegeme 5 mm. 

105


Østfold. Teoretisk sett har vi imidlertid neppe så 

stort utvalg i indre Østfold fordi vegetasjonen og 

de økologiske betingelsene er mer ensidig, bl.a. 

med store granskogsområder, flere myrer, surere 

jordbunn osv., noe som ikke er særlig gunstig for 

disse begersoppene. Men langs vei- og grøftekanter, 

f.eks. med ansamlinger av hestehov, sneller 

o.l., gamle industri- eller avfallsområder (nedlagte 

sagbruk f.eks.), elvebanker, bekkekanter kan 

man unntaksvis finne flere interessante arter. 

I ytre Østfold derimot har vi større variasjon i 

vegetasjonstyper, flere marine sedimenter, mer 

edelløvskog, grustak, kulturpåvirkede områder, 

mange gamle industriområder etter teglverk, sagbruk, 

overgrodde avfallshauger osv. 

Som kjent ligger Østfold i det syd-norske 

grunnfjellsområde (Prekambrium) hvor det meste 

av berggrunnen består av granitt og gneiss, og 

helt uten kalkbergarter. M.a.o. berggrunnen er 

næringsfattig og sur. Men som sagt, indre Østfold 

er forholdsvis lite undersøkt, og vi kan fortsatt 

regne med en del spennende funn enda. En 

slik kartlegging vil i grunn aldri ta slutt, og spesielt 

ikke blant disse ”småtassene” av noen sopper. 

Områdene rundt det for lengst nedlagte Torp 

Bruk (1972) er f.eks. et av de mest interessante 

begersopplokaliteter i Østfold, og huser et stort 

antall meget sjeldne arter, hvorav flere fortsatt er 

eneste sted i Skandinavia eller Norge (Løkkevik 

1996). Det vil være kjent bl.a. fra lokalavisene at 

området har vært tenkt anvendt til industriformål, 

eller sogar boliger. 

Epilog 

Tidligere kjente vi lite til disse små begersoppene 

i Østfold, men i dag er status en helt annen. Majoriteten 

er registrert, vi kjenner slekts- og artsmangfoldet, 

men det vil hele tiden være muligheter 

for nye funn. Sopp er en ”nykkefull” biologisk 

gruppe og det er små sjanser for at man får 

to helt like soppsesonger, hvilket betyr at soppene 

er like beroende av fuktighet og varme/kulde som 

andre levende organismer, og man kan heller ikke 

regne med å finne de sjeldne artene hvert år. 

Fig. 34. Dermaziella acicola. Sporer i vann 

~ 0,023 mm lange. 

I senere tid har det aktualisert seg en stadig 

større bruk av molekylærbiologiske undersøkelser, 

bl.a. er det gjort DNA-undersøkelser på sopp 

fra Hvaler. Det foreligger nylig et omfattende internasjonalt 

arbeide, et såkalt postdoc-studium, 

gjort i etterkant av en doktorgrad ved Umeå Universitet 

(Sverige). Hele artikkelen er basert på 

fem små arter fra Hvaler (Landvik et al.1998). 

I mange år har det pågått en omfattende innsamling 

av de mose-parasittiserende begersoppene, 

samlet fra de mange mose-bevokste stier 

og sandsletter i ytre Østfold. Dette er et lite utforsket 

område, men tyskeren Dieter Benkert (nå 

pensjonist) ved Humboldt-Universitetet i Berlin, 

som er den fremste på dette felt (se Benkert 1993, 

1995), har arbeidet med dette i mange år, hvor 

noen resultater fra Hvaler allerede er publisert 

(Benkert 1998). 

Fremtidens forskning vil således mer og mer 

bli preget av behovet for friskt materiale av sjeldne 

sopper for å løse taksonomiske (systematiske) og 

fylogenetiske (slektsmessige) problemer ved hjelp 

106 



av bl.a. molekylærbiologiske teknikker. Artsmangfoldet 

/soppdiversiteten i Østfold vil således 

kunne være en meget viktig kilde til å bidra i 

så henseende, og det er svært gode grunner til å 

ivareta vårt særpregede miljø og drive aktiv naturforvaltning. 

Til slutt vil jeg minne om de ordene den verdenskjente 

engelske mykologen Hawksworth sa 

i boken om ” The first International Workshop 

on Ascomycete Systematics ” 1994: 

”It is now generally accepted that the estimate 

of 1,5 million species for the fungi on Earth 

is not unreasonable. Assuming that 

ascomycetes will constitute about the same 

proportion amongst undescribed as they do 

amongst the 71000 described fungi, and the 

genus:species ratio also holds, that implies 

that the number of undescribed ascomycetes 

may be as high as 62000 genera and 669000 

species. The World’s entire systematic 

mycological workforce currently describes 

around 1700 species each year. Even if that 

effort was focussed only on ascomycetes, it 

would still take over 390 years to document 

even those fungi using current practice. 

The mismatch between human resources 

and the knowledge gap can consequently only 

be described as immense. It also leads to 

the questioning as to how the existing 

systematic resource is most effectively 

deployed, and how that cadre can be 

extended. This is not an issue peculiar to 

ascomycetes, or even fungi as a whole, but 

rather to the entire field of systematics. There 

is an urgent need to assert the relevance of 

our subject, to upgrade its image in the eyes 

of funding bodies, to make the subject 

scientifically challenging and attractive, and 

to organize our work and resources so that 

we can squarely address the issues of the 

1990s. These are roles for the systematist 

and cannot be left to others.” 

English summary 

This is a short presentation of a few selected 

species of miniature cup-fungi of the order 

Pezizales (Ascomycota) encountered in the county 

of Østfold, SE Norway during the last two 

decades. The total number is more than 250 

species among 75 genera. Species from different 

types of habitats are briefly commented on, and 

the need for conservation and preservation are 

emphasized. Several species are new to science. 

Illustrations are provided by photos of both 

macro- and micro-characteristics. 

Takk 

En stor takk til Sara Landvik, Trond Schumacher 

og Henry Dissing for diverse elektron-mikroskopbilder. 

Referanser 

Aas, O. 1992. A world-mongraph of genus 

Thecotheus (Ascomycetes, Pezizales). Dr. 

Scient. thesis, Bot. Inst., Universitetet i Bergen. 

174s. 

Bendiksen, E., Høiland, K., Brandrud, T.E. & 

Jordal, J.B. 1998. Truede og sårbare sopparter 

i Norge – en kommentert rødliste. 

Fungiflora. 221s. 

Benkert, D. 1991a. Zwei neue Arten der Gattung 

Lamprospora (Pezizales, Ascomycetes). Fedd. 

repert. 101: 631-637. 

Benkert, D. 1991b. Bemerkenswerte ascomyceten 

der DDR.12. Sarcoscyphaceae und 

Sarcosomataceae (Pezizales). Gleditschia 19: 

173-201. 

Benkert, D. 1993. Bryoparasitic Pezizales: 

Ecology and Systematics, pp. 47-156 in: Pegler, 

I.D.N., Boddy, L., Ing, B. & Kirk, P.M. (eds.). 

Fungi of Europe: Investigation, Recording and 

Conservation. Kew. 

Benkert, D. 1995. Becherlinge als Moosparasiten. 

Boletus 19: 97-127. 

Benkert, D. 1998. Beiträge zur Kenntnis 

bryophiler Pezizales-Arten. 8. Vier-sporige 

Taxa der Gattung Octospora. Österr. Z. Pilzk. 

7: 39-63. 

107


Benkert, D. & Kristiansen, R.1999. Moravecia 

hvaleri und Kotlabaea trondii – zwei neue 

Pezizales-Arten aus Norwegen. Z. Mykol. 65: 

33-39. 

Brummelen, J. van & Kristiansen, R. 1998. Two 

rare coprophilous Ascomycetes from Norway. 

Persoonia 17: 119-125. 

Brummelen, J. van & Kristiansen, R. 1999. A 

new species of Boubovia (Pezizales) from the 

Hvaler archipelago in Norway. Persoonia 17: 

under trykking. 

Döbbeler, P. 1979. Untersuchungen an 

moosparasitischen Pezizales aus der 

Vervandschaft von Octospora. Nova Hedwigia 

31: 817-864. 

Döbbeler, P. 1997. Biodiversity of bryophilous 

ascomycetes. Biodiversity and Conservation 6: 

721-738. 

Kimbrough, J.W. 1982. Discomycetes, pp. 232- 

242 in: McGraw Hill’s ”Synopsis and 

classification of living organisms”. McGraw- 

Hill Book Comp. Inc. 

Kristiansen, R. 1982. Bidrag til Østfolds 

Ascomycetflora. I. Agarica 3(6): 65-98. 

Kristiansen, R. 1983a. Vårbegersopper - en etterlysning. 

Agarica 4(7): 37-47. 

Kristiansen, R. 1983b. Bidrag til Østfolds 

Ascomycetflora. II. Agarica 4(8): 220-264. 

Kristiansen, R. 1984. Første funn av Pindara terrestris 

Velen. (Pezizales) utenfor Tsjekkoslovakia. 

Agarica 5: 105-110. 

Kristiansen, R. 1985. Sjeldne og interessante 

begersopper (Pezizales) i Syd-Norge. Agarica 

8(12): 387-453. 

Kristiansen, R. 1990a. Nye arter for vitenskapen, 

originalbeskrevet fra Østfold. Agarica 10/11:6- 

12. 

Kristiansen, R. 1990b. New records of species of 

the genus Chalazion (Pezizales) in Norway. 

Agarica 10/11 : 83-97. 

Kristiansen, R. 1990c. Oransje greinbeger (Pithya 

vulgaris) og myrvårbeger (Pseudoplectania 

sphagnophila) i Østfold. Agarica 10/11: 49-58. 

Kristiansen, R. 1993. Møkk - et spennende substrat 

for begersopper. Agarica 12(21): 122-137. 

Kristiansen, R. 1994. Ascodesmis (Pezizales) i 

Norge, en sjelden slekt eller bare oversett? 

Agarica 13(22): 87-100. 

Kristiansen, R. 1996. Discomyceter fra Kongsvinger-distriktet. 

Agarica 14(23): 66-80. 

Kristiansen, R. 1999. Ny sopp med navn etter 

Hvaler. Fredrikstad Blad 111, lørdag 19.juni 

1999. 

Kristiansen, R. 2000. Forslag til forvaltning av 

viktige sopplokaliteter i Hvaler kommune. Fylkesmannen 

i Østfold, Miljøvernavd. (i trykk). 

Kristiansen, R. & Schumacher, T. 1993. Nye 

operkulate begersopper i Norges flora. Blyttia 

51: 131-140. 

Landvik, S., Kristiansen, R. & Schumacher, T. 

1998. Phylogenetic and structural studies in the 

Thelebolaceae (Ascomycota). Mycoscience 39: 

49-56. 

Landvik, S., Kristiansen, R. & Schumacher, T. 

1999. Pindara: a miniature Helvella. Mycologia 

91: 278-285. 

Løkkevik, M. 1996. Fant sjelden sopp. Spesialist 

vil stanse industriutbyggingen på Torp Bruk. 

Fredriksstad Blad 107, lørdag 3.august 1996 

s.6. 

Petersen, P.M. 1985. The ecology of Danish soil 

inhabiting Pezizales with emphasis on edaphic 

conditions. Opera Bot. 77: 1-38. 

Schumacher, T. 1990. The genus Scutellinia 

(Pyronemataceae). Opera Bot. 101: 1-10. 

Svendsen, R. 1997. Bitte liten sjeldenhet. Fredrikstad 

Blad 109, tirsdag 4. februar 1997, s.4. 

Wergeland Krog, O.M. 1997. Biologisk mangfold. 

Kartlegging av nøkkelbiotoper, tiltak for 

bevaring av artsmangfoldet. Fredrikstad kommune 

Rapport 1-1997: 79s. + vedlegg 20s + 1 

kart. 

108 


Eløya i april - et turnotat 

DAN BENDIXEN 

Bendixen, D. 1999. Eløya i april - et turnotat. Natur i Østfold 18(2): 109-110. 

Eløya er en perle av en øy utenfor Ryggekysten. Seks medlemmer av Norsk Ornitologisk 

Forening avd. Østfold besøkte øya den 25. april 1999, og her følger en beskrivelse av hvilke 

fuglearter som var på plass, samt funn av hai på stranda med mer. 

Dan Bendixen, Moss. 

Utenfor Larkollen i Rygge ligger en liten perle av 

en øy ved navn Eløya. Uten broforbindelse er den 

vanskelig tilgjengelig for båtløse, og kanskje er 

det ikke så galt siden øya da får beholde litt av 

«øde øy-preget» som gjerne møter oss når vi går i 

land. For oss som setter pris på naturopplevelser 

og fuglesang er det da også helst tiden utenom 

høysesongen som er av størst interesse. Når grunn- 

109 

eiere og båtturister tar ferie samtidig finner vi 

oss heller andre turmål. 

Vi var 6 NOF-medlemmer som kom oss ut til 

Eldøya i båt en formiddag. Været var ganske flott, 

solen skinte og et lite vinddrag gjorde at det ikke 

ble for varmt. Før vi kom inn til grunnene på 

østsiden av øya hadde vi allerede registrert siland, 

gravand, stokkand, tjeld og en velvoksen 

Storfe på feriekoloni på Eløya har samlet seg på stranda på nordspissen av Eløya. Kanskje de er i 

ferd med å studere den i Østfold sjeldne lavarten gulskinn som vokser her? Beitedyr er et viktig tiltak 

for å hindre at landskapet gror igjen med kratt. Foto: Ola M. Wergeland Krog.

Dan Bendixen 

hønsehauk hunn som passerte oss på 25-30 meters 

hold med et haleheng av kråker. 

I vannkanten ruslet et par storspover, en av 

dem lettet når vi kom for nær og lot de stemningsskapende 

vårtrillene sine lyde utover strandskapet. 

Vi fikk fortøyet båten på et vis slik at vind 

og strøm ikke kunne gjøre så mye ugagn med 

den, og vandret målbevisst innover øya. 

En av de første oppdagelsene vi gjorde var rådyrspor; 

først på stranden og litt etter på skogbunnen 

lenger oppe. Arten hadde altså kommet 

seg ut til øya, og vi fikk da også glimt av flere 

dyr like etter. 

En tur opp i skogen avslørte at en del svarttrost, 

rødvingetrost, grønnfink, jernspurv og gulspurv 

var tilstede med sang og spill. En rugde 

lettet like ved siden av oss og fra det myraktige 

området ved et lite vann inne på øya støkket vi to 

ganger opp små grupper med enkeltbekkasiner. 

I det særegne busklandskapet som virker så 

veldig fremmedartet på de fleste av oss ble det 

raskt klart at torniriskene var på plass, og de sirlige 

metalliske strofene deres lød fra mang en 

topp. En fiskeørn passerte over oss i nordlig retning, 

for min del den første for året. 

I fjorden utenfor lå et par mindre striper med 

ærfugler. Siden begge kjønn var til stede og ingen 

unger var å se er det nærliggende å tro at det 

var ikke-hekkende individer som lå på bølgene. 

Mellom bergnabbene rundt oss skvatt steinskvettene 

nervøst omkring. Innimellom kom det forsiktige 

sangstrofer, men mest var det litt urolig 

varsling. 

Det var også påfallende at måker og ender tydeligvis 

hadde plassert seg langs strandsonen i 

grupper på to og to. Hekkesesongen sto utvilsomt 

for døren. 

110 


Vi ruslet en tur nedenom båten for å sjekke 

om den lå trygt, og fulgte stranden et stykke. En 

hai av passelig størrelse lå på land, og hadde kanskje 

gjort det en god stund. Halefinnen manglet, 

og tiden og nedbrytingsprosessenes mange andre 

hjelpere hadde ikke behandlet den så godt, 

men vi mente å finne såpass mange detaljer at en 

identifikasjon burde være mulig. Kraftig kroppsform, 

ikke så lang egentlig, inkludert halefinnen 

hadde den vel vært et sted mellom en og en halv 

og to meter lang med butt hode. I munnen var 

den godt utstyrt med mange små tenner. Ganske 

små finner og lavt plasserte gjelleåpninger gjorde 

at vi etterpå antok at det kunne dreie seg om håkjerring. 

En art som vanligvis lever på dypere 

vann: fra 200 ned til mer enn 1000 meters dyp 

og således ikke utgjør noen fare for hverken fuglekikkere, 

båtturister, brettseilere, kanopadlere eller 

badende. 

I fuglereservatet i nord fant vi også viper og 

grågjess, og i løvskogskanten mot reservatet fikk 

vi anledning til å studere en svarthettet munk i 

kikkertene en god stund. Det var enda noe tidlig 

for noen av de mer markante «sommerfuglene» 

her ute som nattergal og rosenfink, men turen ga 

oss likevel nok av vårlige inntrykk. 

Eløya er absolutt verdt et besøk, men stell pent 

med denne juvelen langs Ryggekysten, og respekter 

grunneiernes rettigheter slik at også senere 

besøkende kan få hyggelige opplevelser der ute.

Lokale fuglenavn i Østfold 

GEIR HARDENG 

Hardeng, G. 1999. Lokale fuglenavn i Østfold. Natur i Østfold 18(2): 111-121. 

Alle beskrevne arter har et vitenskapelig navn som er entydig over hele verden. Når det 

gjelder norske navn er ikke dette like strengt, og her finnes det ofte flere varianter. Oftest er 

det de lett kjennelige artene som har mange navn, og nedenfor følger en oversikt over de 

kjente variasjonene fra Østfold fylke. For hver art er det angitt de ulike lokalnavnene, hvordan 

de uttales, hvor de stammer fra, samt kilden navnet er hentet fra. 

Geir Hardeng, Fuglevik platå 19, 1673 Kråkerøy. E-post: geir.hardeng@fm-os.stat.no 

Rett navn på plante- og dyrearter er påkrevet for 

å vite hvilken art en snakker om. Botanikken og 

zoologien har sine vitenskapelige navn utfra 

Linné’s tradisjon, forankret i hans Systemae 

naturae, med latinske eller latiniserte, avledete 

greske navn, på slekter, arter og underarter (raser). 

De aller fleste beskrevne arter på jorden har 

naturlig nok bare vitenskapelige navn. 

Kjært barn har mange navn, heter det. Om ikke 

alle våre amfibier, krypdyr, fugler og landpattedyr 

er kjære blant folk flest, så har i all fall en del 

arter dialektnavn eller lokalnavn. En del lett 

identifiserbare arter, og noen meget små, har i 

tidens løp fått folkelige lokalnavn. F. eks. kalles 

den lille blodugende midden flått Ixdoes ricinus, 

som har en kystnær utbredelse, skaubjønn på 

Hvaler og Kråkerøy (Tambs-Lyche 1990:130), 

stakkar på Jeløy ved Moss (Hardeng 1978:98), 

eller også fløtt (Morten Viker pers. medd.). Også 

enkelte andre arter og grupper blant virvelløse 

dyr har lokalnavn. 

Et vidt utbredt fuglenavn har gjerne blitt det offisielle. 

Pga. mange naturbøker, fjerne reisemål og 

TV-programmer fra alle himmelstrøk, konstrueres 

det i dag dessuten mer eller mindre offisielle 

norske navn på utenlandske arter. 

Lokale fuglenavn i Østfold 

Vanligvis er det vanlige, lett kjennelige hekkearter 

eller viktige jaktarter som har fått lokale 

navn. Kjente arter blant folk har ofte fått lokal- 

111 

navn, som varierer mye mellom landsdeler og 

distrikter. Jacob Nicolai Wilse var opprinnelig 

dansk og sokneprest i Spydeberg 1768-85. På 

Wilses tid uten norsk faglitteratur fantes ikke 

offisielle norske navn. En del arter nevnt av Wilse 

ble førstegangsbeskrevet av Linné utover på 

1700-tallet. Flere av navnene er ikke genuine 

Spydeberg-navn, idet Wilse var preget av sitt 

danske morsmål, f. eks. nevner han skade, 

skovskade og soelsort, danske navn på hhv. 

skjære, nøtteskrike og svarttrost. Enkelte lokalnavn 

i Østfold stammer for øvrig fra Sverige, f. 

eks. domherre (dompap) og strømstare (fossekall) 

i Indre Østfold. 

Blåmeis, eller blåtite. Meiser blir også kalt tertit, 

mens de minste fuglene, iallefall tidligere, 

ble betegnet «lus». Foto : Kjell Nilsen

Geir Hardeng 

Navn kan være knyttet til utseende, lyd, atferd 

mv., men i en del tilfeller er det vanskelig å forklare 

opprinnelsen. Wilse (1779) skriver fra Spydeberg 

at landmanden, dvs. bonden, om våren 

kalte både spetter og troster for «Giertruds-Fugl», 

mens de samme mellomstore fugler om høsten 

«tituleres de næsten alle for Troster» betegnet 

«kramsfugl», da troster og andre arter ble fanget 

i doner (snarer). «Gjertrudsfugl» (svartspett) skylles 

et sagn om kona Gjertrud som ble forvandlet 

til en svart fugl med rød topp etter fargen på skautet, 

eller det kan skrive seg tilbake til det gammelnorske 

ordet geirmund (geir = spyd) som viser 

til svartspettens nebb (Suul 1982). Gjertrudsfuglen 

med avbildet svartspett på forsiden, het også 

et populær-tidsskrift som i 1927-28 ble utgitt som 

et supplement til Norsk Ornitologisk Tidsskrift. 

Lokale artsnavn, stedsnavn, sagn og folkeminne 

knyttet til enkelte arter tyder på at en art 

lenge har vært etablert i et område. Det finnes f. 

eks. ikke lokalnavn på heilo i Østfold, og arten 

synes temmelig ukjent blant personer med tilknytning 

til skog og jakt i Marker og Rømskog, der 

arten hekker meget fåtallig. Wilse (1779) har fra 

Spydeberg navnet løng-spold (løng = lyng) på 

heilo, som bønderne der, feilaktig iflg. Wilse, 

kaller agerhøne, i Indre Østfold et navn på åkerrikse 

(Houtman 1989). I strøk med heilo-myrer 

på svensk side av grensen i Dalsland, nevnes derimot 

åkerhöna som lokalnavn på heilo (Karvik 

1964:92). Kanskje var det Wilse som tok feil og 

ikke bøndene, mulig var heiloen en kjent art lokalt 

i Spydeberg i gammel tid, om ikke som hekkefugl, 

så kanskje på jordene i trekktidene? 

Ca. 100 år etter Wilses tid var det mange mer 

eller mindre offisielle norske fuglenavn, f. eks. 

anvendt i J.A. Thomes notater fra Østfold 1875- 

1910 (jfr. Cumming & Hardeng 1995). Eldre 

norske navn som f.eks. fagergås (gravand), 

fiskeheire (gråhegre), stendulp (steinskvett), 

lattermåke (hettemåke), gjerdesmutt (gjerdesmett), 

akerrikse (åkerrikse), blisshøne (sothøne) 

mv. anvendt i omtaler av fugl i Østfold av Robert 

Collett (div. publ.) og Thome (1882 og 83) er 

utelatt i denne oversikt, da de ikke er lokalnavn. 

112 

Oversikt over lokalnavn 


Navnene er overveiende innsamlet fra Marker 

(Oddvar Søby 1919-81, Kristian Søby 1925-82, 

jfr. Natur i Østfold 1982 1(1):43), Aremark (flere 

personer), Hvaler (meddelt fra Morten Viker, som 

har nær tilknytning til Hvaler) og fra Henry Kristiansen 

(født 1920), Kråkerøy, som har bodd på 

øya fra 1925. En del av navnene er før meddelt 

til Robert Houtman (Houtman 1989). For øvrig 

er lokalnavn fra litteratur samlet inn: Wilse 

(1779), Thome (1882 og 1883; Cumming & 

Hardeng 1995), Engebretsen & Johansen (1957), 

Hansen (1957), Myhrvold & Wergeland Krog 

(1992) og Løfall & Suther (1995). Haftorn (1971) 

oppgir mange fuglearter med en rekke lokalnavn 

og angivelse av fylkene de stammer fra, men bare 

seks Østfold-navn. 

Navn i Wilses Spydeberg-beskrivelse (Wilse 

1779) er tatt med, men noen er vanskelige å forstå. 

F.eks. omtaler han både stokkand (Anas 

boscas, gammelt latinsk navn på stokkand) og 

korpand (A. platyrrhyncos, latinsk navn på stokkand); 

dessuten både tærtand (A. crecca krikkand) 

og suurputt, sistnevnte et lokalnavn på krikkand 

i Indre Østfold. 

Uttaleskrift angitt med f.eks. e(æ), o(å) etc. 

vil si at lyden uttales mellom h.h.v. e og æ, eller 

o og å. Ingen av de skrevne kildene har oppgitt 

lydskrift. Dette er påført utfra uttalen jeg kjenner 

fra Indre Østfold og kyst-Østfold. Apostrof ( ‘ ) 

er forsøk på å angi hvilke(n) stavelse(r) trykket 

ligger på. «Tykk l-lyd» er skrevet l. Uttale for 

navn fra Spydeberg (Wilse 1779) er konsekvent 

satt med ?, siden uttalen kan ha endret seg på de 

200 årene siden den gang. - : Betyr identisk med 

linjen over i samme kolonne. 

Samme lokalnavn og uttale fra flere kilder og 

områder, gir større sikkerhet for at navnet virkelig 

er innarbeidet og brukt, og ikke bare er et tilfeldig 

anvendt navn. Dette er bakgrunnen for at 

alle opplysninger er tatt med under. Lokalnavnene 

vil naturlig nok ha en langt større geografisk utbredelse 

enn oppgitt område der opplysningen er 

hentet fra. En art med flere lokalnavn kan opptre 

i flere av avsnittene under.

NATUR I ØSTFOLD 18(2) 1999 Lokale fuglenavn i Østfold 

Uttalenavn 

Arter som i bestemt form entall ender på -en ( eller -a-form), vil i bestemt form ofte bli uttalt med ælyd, 

f. eks. vip’æ (vipen) og sva’læ (svalen) er utelatt. 

Eksempler på arter med avvikende uttale, men som skrives på vanlig måte : 

Art Uttale Område Kilde 

Bokfink Bo’fink Kråkerøy 18 

Gjøk Gøk Øymark 20 

Orrfugl Årr’fau’(e)l Indre Østfold 8 

Storfugl Stor’fau’(e)l Indre Østfold 8 

Skjære Skje(æ)re Øymark 20 

Arter ved bosetting 

Vanlige og godt kjente arter i jordbrukslandskap og tettbebyggelse. Haftorn (1971) oppgir 15-20 

lokalnavn på svarttrost, men ingen er kjent fra Østfold. 

Art Skriveform Uttale Område Kilde 

Grønnfink Svenske Svenske Halden forf. 

Gulerle Havresæeren ? Spydeberg 16 

Gulspurv Guskul Gu’skul Indre Østfold 8 

- Skuul ? Spydeberg 16 

- Kornspurv Kønn’spurv Indre Østfold 8 

- Spekke Spek’ke Øymark 20 

Blåmeis Blåtite Blåti(y)te Kråkerøy 18 

Bydue Tamdue Tamm’due Rakkestad 11 

Kattugle Kattulhane Katt’ul’han’æ Indre Østfold 8 

- Kattule Katt’ule(æ) Rakkestad 11 

Kjøttmeis Spekkmeis Spekk’mes Indre Østfold 8 

- Talgokse Tælj’å(o)kse Indre Østfold 8 

- - - Øymark 20 

- - - Østfold-kysten 19 

- - - Østfold 4 

- - - Kråkerøy 6 

- - Tælj’å(o)ks - 18 

- Talgoxe ? Spydeberg 16 

Meis Tertit Tært’titt Indre Østfold 8 

Kråke Møkkatiur Møkka’tiur Eidsberg 8 

Linerle Ninill Ni’nill Indre Østfold 8 

- Ninille Ni’nille(æ) Østfold 4 

- Lillerne Lill’ær’ne Indre Østfold 8 

- Vippestjert Vippe’stjært Indre Østfold 8 

- - - Aremark 21 

- Linille Li’nille(æ) Østfold 4 

Sanglerke Kornlerke ? Spydeberg 16 

113

Geir Hardeng 


Skjære Skate Skate Indre Østfold 8 

Spettmeis Orelus, feil navn ? - Indre Østfold 8 

Spurv Spekke Spekke Indre Østfold 8 

- - - Aremark 22 

Steinskvett Steinsmatt Sten’sma(e)tt Indre Østfold 8 

- Steingulk Steingu l’k Kråkerøy 18 

- Stendulp Sten’dulp Kråkerøy 19 

Stær Stare Sta’re Indre Østfold 8 

- - - Øymark 20 


- - - Onsøy 23 

Svale Sulu Su’lu Rødenes 12 

- Sule ? Spydeberg 16 

Låvesvale Ladesvale ? Spydeberg 16 

Taksvale Stuesvale ( Stue = hus) Spydeberg 16 

Tårnseiler Fjellsulu Fjell’su’lu Indre Østfold 8 

Tornirisk Irisk I’risk Kråkerøy 6 

Vendehals Kjørregauk Kjørre’gauk Indre Østfold 8 

- Kjørrekråke Kjørre’kråke Indre Østfold 8 

- Sågauk Så’gauk ? Kråkerøy 6 

Vipe Vipe Vip’pe Øymark 20 

- Myrvipe Myr’vipe Hvaler 19 

- Hattevipe Hatte’vipe Onsøy 19 

- Vibe Vi’be Kråkerøy 18 

Åkerrikse Åkerhøne Åker’høne Indre Østfold 8 

- Virresnarpen Virre’snæ(a)rpen Rakkestad 11 

Skogsarter m.fl. 


Grønnsisik Sisik Siss’ikk Kråkerøy 6 

Konglebit «Norsk Papegoy» ? (Spydeberg ?) 16 

Løvsanger Jordbygger Jol’byggær Kråkerøy 18 

Måltrost Talatrost Tæl’ætråst Indre Østfold 8 

- - - Øymark 20 

- - Tal’la’trost Kråkerøy 18 

- Taletrost ? Spydeberg 16 

Nattravn Kjerringrokk Kjær’ring’råkk Indre Østfold 8 

- Kveldknurr Kvell’knurr Kråkerøy 6 

- Kveldskjene Kvell’skjene(æ) Rakkestad 24 

- Kveldsskjene Kvells’skjene(æ) Rakkestad 11 

- - Kvell’skjene Kråkerøy 18 

Rødvingetrost Eine(bær)trost Ene’(bær)’tråst Indre Østfold 8 

- Enertrost Ener’tråst Kråkerøy 6 

- Enebærtrost Ene’bæ(e)r’tråst Utenfor Raet 25 

114 




Rødvingetrost forts. Enebærtrost Ene’bæ(e)r’tråst Kråkerøy 18 

Ravn Korp Kørp Indre Østfold 8 

- - - Øymark 20 


- - - - 6 

- - - - 18 

Rødstrupe Tiurklokke Tiur’klåkke Indre Østfold 8 

- Rødkjell Rø’kjell Kråkerøy 18 

- Rødkjelke Rø’kjælke Kråkerøy 18 

Stjertmeis Snølinerle Snø’lin’nær’le Kråkerøy 18 

Svartmeis Tite Tit’e Hvaler 19 

Toppmeis Topptite Tåpp’tite Fredrikstad 19 

Rugde Rudder ? Spydeberg 16 

- Knorteknispe ? Østfold ? 4 

- Holteskryta ? Østfold 4 

Svartspett Gjertrudskråke Jær’trus’kråke Indre Østfold 8 

- - - Rødenes 12 

- - - Øymark 20 

- Gjertrudsfugl Jær’trus’fu’l ? Kråkerøy 3 

- - - - 6 

- - Jær’trus’fau’el Øymark 20 

- Tyrikråke Tyr’ri’kråke Kråkerøy 18 

Forvekslingsarter 

Et lokalnavn kan være knyttet til flere arter. Flg. omfatter klart flere arter : Bekkasin, grasand, 

«grågås», høk (hauk) og sulu (svaler). Meis og «spurv» kalles hhv. tertit (særlig kjøttmeis og svartmeis), 

eller spekke (gråspurv, pilfink, gulspurv. Spekkenek = fuglenek, Aremark). 

De aller minste artene kalles lus (fuglekonge, trekryper, gran- og løvmeis, gråsisik). 


Flere vadere Bekkasin Bekkæ(a)’sinn Rakkestad 11 

Orrfugl/storfugl Fugl Føl, fau’(e)l Rakkestad 11 

Ringdue/skogd.? Skogsdue Skogsdue Fredrikstad 19 

Stokkand m.fl. Grasand Grass’ann Indre Østfold 8 

- - - Rakkestad 11 

Grønn-/sv.spett Tyrikråke Tyr’ri’kråke Kråkerøy 3 

- - - - 28 

- Vasspip Vass’pip Indre Østfold 8 

Grønn-/sv.spett ? Vasspipe Vass’pipe Kråkerøy 3 

Granmeis, løvmeis, 

gråsisik, trekryper Orelus Orelus Indre Østfold 8 

Trekryper Furulus Furru’lus Indre Østfold 8 

Trekryper ? - Fu’ru’lus Kråkerøy 6 

Fuglekonge Furulus Furru’lus Indre Østfold 8 

115

Geir Hardeng 


Fuglekonge forts. Furulus Furru’lus Kråkerøy 18 

Gjerdesmett Fuglekonge Fule’konge Kråkerøy 18 

Gråspurv / pilfink Spekke Spekk’e Indre Østfold 8 

Gulspurv Spekke Spek’ke Øymark 20 

Gran-/løvmeis Gråtite Grå’ti (y)te Kråkerøy 21 

Kjøttmeis Tertit Tært’titt Indre Østfold 8 


- - - Øymark 20 


Svartmeis Tertit Tært’titt Kråkerøy 6 

Jakt- og fangstarter 


Arter knyttet til snarer / doner 

Bjørkefink Rognebærtyv Rågne’bær’tju Kråkerøy 18 

(Snappet rognebær i troste-snarene) 

Gråtrost Blåjass, blåtrost Blå’tjass, blå’tråst Indre Østfold 8 

- Skratter Skratt’ær Kråkerøy 18 

- Flokketrost Flåk’ke’tråst Kråkerøy 3 


- - - Onsøy 25 

- Kramsfugl ? Spydeberg 16 

Kramsfugl Arter fanget i doner : Sidensvans, nøtteskrike, troster 25 

Nøtteskrike Kornskrike Kønn’skrike Indre Østfold 8 

- Potetskrike Pott’titt’skrike Indre Østfold 8 

- Potetskråle Pott’titt’skråle Indre Østfold 8 

- Nøtteskrike Nøttaskrike Kråkerøy 18 

Sidensvans Silkestjert Silke’stjært Indre Østfold 8 

- Silkevipe Silke’vipp(e) Kråkerøy 3 

- - - - 18 

- ? Varteig 26 

Rødvingetrost Eine(bær)trost Ene’(bær)’tråst Indre Østfold 8 

- Enertrost Ener’tråst Kråkerøy 6 

- Enebærtrost Ene’bæ(e)r’tråst Utenfor Raet 25 

Skogsfugl 

- - Kråkerøy 18 

Orrfugl Årrfugl Årr’fu’l, årfau(e)l Rakkestad 11 

- Orren (best. form) Øer’n Indre Østfold 8 

- - - Øymark 20 

116 




Orrfugl forts. Orrfugl År’fu’l Kråkerøy 18 

Storfugl, røy Røy Rø(æ)i Indre Østfold 8 

Storfugl, tiur Skjegge, keiser Skjegge, kæiser Indre Østfold 8 

Ender 

Krikkand Gørand, lortand Gørr’ann, lort’ann Indre Østfold 8 

- Trostand Trost’ann Indre Østfold 8 

- Tærtand ? Spydeberg 16 

- Surputtand Sur’putt’ann Indre Østfold 8 

Krikkand? Suurputt ? Spydeberg 16 

Kvinand Skjæreand Skje(æ)r’ann Indre Østfold 8 


- - Øymark 20 

- Skiæreand ? Spydeberg 16 

- Hviner Vin’ær Kråkerøy 19 

Laksand Nordlendig No’lenning Kråkerøy 19 

- Nordlandsfisker No’lannsfisk’ær Hvaler 19 

Stokkand, hann Blånakke Blå’nakk Hvaler 19 

Svartand/sjøorre? Korpand Pga. fargen ? Spydeberg 16 

Duer 

Ringdue Ringeldue ? Spydeberg 16 

Skogdue Blådue Blå’due Indre Østfold 8 

- « Rakkestad 11 

- Blaadue ? Spydeberg 16 

Værnavn 

Flere arter som «skriker» kalles vasspip og varslet regn : Storspove, svartspett og grønnspett. Vasspip 

ble andre steder brukt om musvåk (Haftorn 1971:483), som også oppgir regnspove = storspove og 

regnpip = vendehals. 


Storspove Regnspove Rein’spo(å)’ve Indre Østfold 8 


- Vasspip Vasspip Øymark 20 

Svartspett Vasspip Vass’pip Rødenes 12 

- Vatspipe ? Østfold 4 

- Regnspyt ? Østfold ? 4 

Svartspett ? Vaspiibe ? Spydeberg 16 

Bjørkefink, gulspurv eller snøspurv i flokk: 

Uværsfugl U’ve(æ)sj’fau’el Indre Østfold 8 

Snøspurv Snelinerle Snelinæ’le Kråkerøy 3 

117

Geir Hardeng 

Rovfugl / ugler 

Ulike arter dagrovfugl gikk ofte som høk eller hauk pga manglende kunnskap og for å få utbetalt 

skuddpremie. 


Hønsehauk Duehøk Du(e)’høk Indre Østfold 8 

Spurvehauk Spekkehøk Spekk(e)’høk Indre Østfold 8 

Musvåk Ormehauk Årme’hauk, -høk Rømskog 8 

- Glere Gle’re Rakkestad 11 

Fiskeørn Fiskeblinker ? Spydeberg 16 

Tårnfalk Værstiller Væ(e)r’stille(æ)r Trøgstad 8 


- Værstillar Østfold 4 

Vandrefalk Duefalk Due’falk Kråkerøy 18 

(Tok brevduer) 

Hubro Steinulv Stæjn’ulv Indre Østfold 8 

- - - Rødenes 12 

- Bergugle Bærg’ugle Øymark 20 

- - ? Spydeberg 16 

- Bjergugle Bjærg’ugle Idd, Halden 27 

- Gast Gast Idd, Halden 27 

Perleugle Harehukre Har(e)hukre Indre Østfold 8 


Spurveugle Dvergugle Dværg’ugle Kråkerøy 6 

Vann og våtmark 

Gruppen omfatter få arter. Enkeltbekkasin er den art i fylket som har flest lokalnavn, de fleste er 

knyttet til artens fluktspill med vibrerende stjertfjær, jfr. -hest, -fole, humre-, mekre-, -bukk, -geit i 

navnene under. 


Enkeltbekkasin Himmelhest Him’melhest Indre Østfold 8 

- Humregauk Homre’gauk Indre Østfold 8 

- Horsebukk ? Østfold 4 

- Mekregauk Mekre’gauk Indre Østfold 8 


- Røssegiøg ? Spydeberg 16 

- Rågeit Rågjeit Ø. Trøgstad 8 

- Raagied ? Spydeberg 16 

- Skoddefole Skådde’fole Indre Østfold 8 

- Grøftefaen Grøfte’fa’an Indre Østfold 8 

- Veidedjevel Væide’jævel Indre Østfold 8 

Fossekall Strømstare (svensk) Strøm’stare Indre Østfold 8 

- Fossefald (feilskrift ?) - Spydeberg 16 

118 




Gråhegre Lusefugl Luseful Østfold, uspes forf. 

Hettemåke Kolonimåke Kolloni’måke Kråkerøy 18 

- Elvegutt Æl’væ’gutt Hvaler 19 

Brukt av Hvaler-fiskere, da den etablerte seg tidlig ved Glommas uttløp / 

Øra og sjelden ble sett utover i fjorden. 

Strandsnipe Stranderle Strann’æle Indre Østfold 8 

- Strandvipe Strann’vip(b)e Indre Østfold 8 

- Strandpiiber ? Spydeberg 16 

- Fiskelita (best. form) Fiske’lita Rakkestad 11 

- - Fiske’litæ Tune 19 

Sjøfugl 

Omfatter arter knyttet til Østfold-kysten og ofte til sjøfugljakt. Artene mangler derfor lokalnavn 

innover i fylket. 


Alker Alke Ælke Felles alke/lomvi 25 

Alke Brednäbbet alke Brenebbælke Utenfor Raet 25 

- - - Hvaler 19 

- Butnäbbet alke Buttnebbælke Utenfor Raet 25 

- Tjukknebbalke Kjukknebbælke Hvaler 19 

- Klubbnebbalke Klubb’nebb’ælke Utenfor Raet 19 

Lomvi Spidsalke Spiss’ælke Utenfor Raet 25 

- Spissnebbalke Spiss’nebb’ælke Hvaler 19 

Lunde Lundealke Lunn’ælke Hvaler 19 

- Papegøyealke Pappe’gøye’ælke Kråkerøy 23 

Teist Teist Tiss’te Utenfor Raet forf. 

Måker Unge individer av sildemåke, gråmåke, svakbak : 

Skårunge Skår’onge Utenfor Raet 19 

Svartbak Havskår Hav’skår Kråkerøy 6 

- - - - 18 

Krykkje, ungfugl Rinke Rink’e Hvaler 19 

Tyvjo Tyvjo Tju’jo Kråkerøy 18 

Ender 

Gravand Ringgås Ring’gås Hvaler 19 

Havelle Saualke Sævv’ælk’e Hvaler 19 

Siland Fiskand Fisk’and Hvaler 19 

Ærfugl, hann Bolt Bø(o)l’lt Utenfor Raet forf. 

119

Geir Hardeng 


Ærfugl, hann Ærbolt Ær’bolt Hvaler 19 

Ærfugl, hunn Ære Ær’e Hvaler 19 

Andre 

Storskarv Ålekråke Åle’kråke Kråkerøy 6 

- - - Onsøy 25 

- - - Hvaler 19 

Havhest Stivvinge Sti’veng Hvaler 19 

Havsule Jean von Gent Jenn’fann’gent Kråkerøy 18 

- - - Hvaler 19 

- - - Hvaler 15 

Amfibier 

Nederlansk navn, anvendt av loser på Hvaler. 


Frosk uspes. art Lopp Låpp Rødenes 12 

Lop ? Spydeberg 16 

Padde Paddelopp Pæ(a)ddelåpp Aremark 23 

Pattedyr, eksempler 


Ekorn Ikkønn Ik’kønn Rødenes 12 

- - Ek’onn Rakkestad 24 

Vånd Mullvånd Møll’vann Indre Østfold forf. 

Røyskatt Røsskatt Røss’katt Rødnes 12 


Ulv Tass Tass Rødenes 12 

- - Tass Kråkerøy 6 

- Gråben Gråben Kråkerøy 6 

Kilder 

Litteratur 

1. Anonym (red.) 1987. Fuglenavn på dialekter i 

Østfold. Natur i Østfold 6: 73-74. 

2. Cumming, L. & Hardeng, G. (red.) 1995. 

J.A.Thomes ornitologiske notater fra Østfold 

1870-1910. Fylkesmannen i Østfold, 

miljøvernavdelingen, rapp. 1-1995: 1-311. 

3. Engebretsen, K.W. & Johansen, E. 1957. Fol- 

ketro og tradisjon. s.222-235, i : Kråkerøy. 

En østnorsk kystbygd. (E. Sem). Halden. 

616s. 

4. Haftorn, S. 1971. Norge fugler. Universitetsforlaget, 

Oslo. 862s. 

5. Hagen, Y. 1951 (opptrykk 1989). Rovfuglene 

og viltpleien. (Universitetsforlaget). 622s. 

120 



6. Hansen, O. 1957. Dyreliv. s.606-608 i : Kråkerøy. 

En østnorsk kystbygd. (E. Sem). Halden. 

616s. 

7. Hardeng, G. 1978. Dyreliv. s.95-111 i: Øy, N.E. 

(red.). Bygd og by i Norge. Bind: Østfold. 


8. Houtman, R. 1989. Dialektnavn på fugler i 

Indre Østfold. Natur i Østfold 8: 32-34. 

9. Karvik, N.-G. 1964. The terrestrial vertebrates 

of Dalsland in southwestern Sweden. Acta 

Vertebratica 3(1): 1-239. 

10. Tambs-Lyche, H. 1990. Flått, hantikk og 

hanklokke. Fauna 43: 129-135. 

11. Løfall, B.P. & Suther, P.-O. 1995. Fugler, 

s.141-232, i: Løfall, B.P. (red.). Natur i Rakkestad 

II. Østfold-Natur 35:1-281. 

12. Myhrvold, E.R. & Wergeland Krog, S. 1992. 

Ord og uttrykk fra Rødenes. I serien Språk 

og tradisjon i Østfold. (Hvitveis forlag). Fredrikstad. 

25s. 

13. Suul, J. 1982. Fuglenes plass i vår kultur og 

de første norske ornitologene. s.22-33 i : Suul, 

J. (red) : Norsk ornitologisk historie. Norsk 

Ornitologisk Forening 1957-1982. Trondheim. 

168s. 

14. Thome, J.A. 1882. Iagtagelser fra dyreverdenen 

ved Fredrikstad 1882. Norsk Jæger- og 

Fiskerforenings tidsskrift 11 :103-115. Tatt 

inn i Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavd., 

rapp. 1-1995: 17-24. 

Tillegg 

Etter at artikkelen var ferdig, er det «oppdaget» 

ytterligere noen navn i: 

Bakke, H. 1915 : Id herred. En grænsebygds historie. 

(E.Sem). Fredrikshald (=Halden). 604 

s. Navnene stammer opprinnelig fra Hoff 

(1793-94, Topographisk Journal for Norge): 

Enkeltbekkasin = horfegøken 

Fiskeørn = fiskejon 

15. Thome, J.A. 1883. Iagtagelser fra dyreverdenen 

ved Fredrikstad 1882 samt vinteren 1883. 

Norsk Jæger- og Fiskerforenings tidsskrift 

12: 102-118. Tatt inn i Fylkesmannen i Østfold, 

miljøvernavd., rapp. 1-1995: 25-34. 

16. Wilse, J.N. 1779. Physisk, oeconomisk og statistisk 

beskrivelse over Spydeberg 

Præstegield og Egn i Aggershus Stift udi 

Norge. Chra. 599s. - Nytrykk 1920. (E. Sem), 

Fredrikshald (Halden). 

17. Wilse, J.N. 1791 og 1794. Topographisk Beskrivelse 

af Eidsberg Præstegjeld. Nytrykk 

1963, Østfold Historielags Skrifter nr.4: 107s. 

Personlige meddelelser 

18 -Henry Kristiansen medd. 1998 

19 -Morten Viker medd. 1998 

20 -Anonym medd. til forfatter 1978 





25 -Thomes notater 

26 -Erik Kultorp medd. 1998 

121 

Andre kilder 

27. Østfold-Natur 4: 13. 

28. Fr.stad Blad 1.4.1986. 

Hubro = bjergulv 

Kjøttmeis = teljetit 

Krikkand = søleand 

Snipe = holteskryte 

En rekke andre navn nevnes fra Idd, men disse 

er med fra andre distrikter i Østfold i artikkelen 

over.

Øramåkene med ny ”transportteknikk” 

MORTEN VIKER 

Viker, M. 1999. Øramåkene med ny ”transportteknikk”. Natur i Østfold 18(2): 122. 

Ei måke på søppelfyllinga på Øra ved Fredrikstad har blitt observert med medbrakt bærepose. 

Dette er dokumentert med et fotografi og Østfold-ornitologen Morten Viker har gjort 

seg noen tanker omkring denne utviklingen. 

Morten Viker. Grågåsveien 4, 1679 Kråkerøy. E-post: viker@online.no 

En del fugle- og dyrearter er istand til å benytte 

seg av redskaper i arbeidet med å skaffe seg ”det 

daglige brød”. Og en del arter har spesielle teknikker 

eller tilpassede fysiologiske egenskaper for 

å transportere føde og drikke hjem til reiret. Det 

må imidlertid være frustrerende å ikke få transportert 

mye på en gang, for eksempel om man 

kommer over et kadaver eller en skikkelig haug 

matrester fra ”de rikes bord”. 

Øramåkene vet råd, i disse dager går det meste 

av avfallet til destruksjon umiddelbart, men en 

og annen pose med skyller og annet spiselig avfall 

havner trolig på avveie ute på fyllinga. Da er 

det jo smart å finne seg en plastbærepose å ha 

utvalgte godsaker i for transport hjem til barna. 

Fenomenet er nok ikke særlig utbredt ennå og 

har bare blitt observert denne ene gangen, men 

med måkenes evne til å ta etter hverandre skal en 

ikke se bort fra at dette kan bli et vanlig syn framover. 

Kanskje kan dette bli et godt feltkjennetegn 

om bare en art velger denne metoden eller at forskjellige 

måkearter velger like poser. Svartbak 

med Rimi-pose og gråmåke med Rema 1000-pose 

osv. Trolig vil de nordligste artene velge ”polposer”. 

Noen påstår endog at dette er de store 

butikk-kjedenes nye form for reklame, det er tro- 

lig billigere å utstyre fugler med streamere enn å 

leie inn småfly til den samme oppgaven. 

Nei slik er det nok ikke, sannheten er vel at måka 

har fått en pose viklet rundt det ene eller begge 

beina. Hvordan det gikk med måka er også uvisst, 

men en kan vel tenke seg resultatet om den landet 

på vannet og posen fyllte seg med vann. 

Fig. 1. Nei dette er ingen hegre, det er en Øramåke 

med plastpose. Kanalen, Øra juli 1998. 

Foto: Torfinn Engdal. 

122

Stripedelfin Stenella coeruleoalba funnet i Kråkstadfjorden 

i Råde, fjerde funn i Norge 

J. INGAR I. BÅTVIK 

Båtvik, J.I.I. 1999. Stripedelfin Stenella coeruleoalba funnet i Kråkstadfjorden i Råde, fjerde 

funn i Norge. Natur i Østfold 18(2): 123-129. 

En temmelig fersk stripedelfin ble funnet død den 20. mai 1999 i Kråkstadfjorden i Råde i 

Østfold. Hvalen ble fotografert og ivaretatt på et fryselager på Tomb Jordbruksskole som 

håper på å få en avstøpning av hvalen til sine naturfaglige samlinger. Funnet representerer 

den første norske stripedelfinen som blir ivaretatt ved norske museer samtidig som det er 

det fjerde dokumenterte funn i norske farvann. Hvalen befinner seg i dag på Zoologisk 

Museum, Oslo. 

J. Ingar I. Båtvik, Tomb, 1640 Råde. E-post: ingar.batvik@hiof.no 

Hval i fjæra 

Den 20. mai 1999 ble jeg oppringt av fisker og 

altmuligmann Bjørn Hansen om at det lå en hval 

i fjæra i Kråkstadfjorden der han har båten sin 

UTM 32V PL 026,774 (WGS84). Hansen mente 

den var kommet dit i løpet av ettermiddagen da 

den ikke lå der på morgenen da han dro på sjøen. 

På spørsmål om hva slags hval dette kunne være, 

svarte han at det minnet om en delfin. Jeg 

antydet at det vel heller dreide seg om nise 

Phocoena phocoena som jeg tidligere har 

sett ilanddrevet langs Østfoldkysten. Det 

ble imidlertid snart klart at det dreide seg 

om en delfintype på grunn av utpreget 

snuteparti med nebb. 

Vanskelig artsbestemmelse 

Jeg har arbeidet lite med hval og måtte 

innrømme at denne hvaltypen kjente jeg 

ikke, men regnet med at med enkel 

bestemmelseslitteratur ville den kunne bestemmes. 

Pressen kan ha interesse av slike 

hvaler, men en bør jo vite hvilken art man 

har funnet før eventuelt avisene får nyheten. 

Det ble tatt noen enkle mål av dyret 

uten målebånd. Dyret ble anslått til ca 

1,70 m lang, og ved å føle seg fram i 

munnen, ble det telt 38 tenner i en kjeve- 

123 

halvdel. Noe vekt på dyret var vanskelig å anslå, 

men den var slank og med delfin-nebb. Ved hjelp 

av norske bestemmelsestabeller nøklet dyret, på 

grunnlag av tanntallet, ut på kvitskjeving 

Lagenorhynchus acutus (Christiansen 1982). 

Kroppsfasong og snuteparti minnet lite om kvitskjeving 

som har langt tykkere kroppsfasong, 

Fig. 1. Medhjelpere som fraktet hvalen fra Kråkstadfjorden 

til fryselageret på Tomb Jordbruksskole, fra venstre 

Halvor Mella, Tommy Johansen og Øyvind Båtvik. 

Foto: J. Ingar I. Båtvik.

J. Ingar I. Båtvik 

markert hvit flekk i det mørke på sidene og kortere 

snuteparti. En konsultasjon i en oversikt over 

nordeuropeiske pattedyr (Siivonen 1976) brakte 

heller intet lys over bestemmelsen. Tvert imot, 

dette dyret måtte være noe uvanlig. Jeg dro hjem 

og hentet fotoapparat, skaffet arbeidshjelp (jfr. fig. 

1) og bil med tilhenger. Etter noen fotos ble hvalen 

brakt til fryselageret ved Tomb Jordbruksskole. 

Hvalen ble ikke veid på dette tidspunktet 

på grunn av mangel på egnet vekt. 

Bildene ble senere på sommeren sendt i kopi 

til Viggo Ree som er en allsidig orientert zoolog 

med særlig interesse for rovdyr, fugl og sjøpattedyr. 

Han bestemte dyret raskt til stripedelfin 

(brev av 1. september 1999). På grunn av størrelsen 

var det enkelt å fastslå at dette individet var 

et ungdyr. Det har tydelig mørk hovedstripe langs 

kroppen og en markert ekstrastripe over framsveiven, 

typisk for arten, jfr. fig. 2. Stripen mellom 

munnviken og framsveiven er noe utydelig. 

124 


Fig. 2. Stripedelfinen slik den så ut like etter at den ble trukket på land i Kråkstadfjorden. 

Foto: J. Ingar I. Båtvik. 

I tillegg er den lyse stripen som strekker seg fra 

kroppssiden bak hode/nakkepartiet og opp på 

ryggen meget kort hos dette individet, jfr. fig. 2. 

Hos de fleste individer av stripedelfin strekker 

denne lyse stripen seg fram til under ryggfinnen. 

Ivaretatt av Zoologisk Museum i Oslo 

Hvalen ble hentet 30. september 1999 av preparant 

Per Thorsland fra Zoologisk Museum på 

Tøyen i Oslo. Inntil da hadde den ligget innefrosset 

på kjøkkenets fryserom på Tomb Jordbruksskole. 

Hvalen ble nå veid til 41 kg. Ved overleveringen 

til museet møtte Fredriksstad Blad opp 

og dekket begivenheten (Iversen & Skau 1999). 

Takk til Tomb Jordbruksskole 

Hvalen har rimeligvis tatt opp mye plass på fryselageret, 

og det er all grunn til takke husmor og 

kokkene ved jordbruksskolen som har vist stor 

tålmodighet i påvente av at hvalen skulle bli flyttet, 

jfr. fig. 3. Skolen kunne ønske å få en avstøp-

NATUR I ØSTFOLD 18(2) 1999 Stripedelfin funnet i Kråkstadfjorden, Råde 

ning av hvalen i sine naturfaglige samlinger. 

Opprinnelig var ønsket å stoppe ut hvalen, men 

da en raskt skjønte at dette var både vanskelig og 

kostbart, ble det mer aktuelt med en avstøpning 

med hjelp fra Zoologisk Musum som overtok den. 

Preparant Thorsland og professor Øystein Wiig 

ved pattedyravdelingen på Tøyen har ikke gitt 

jordbruksskolen endelig svar på dette, men har 

lovet å se nærmere på saken. 

Ble hvalen drept? 

Da dyret ble funnet, var det temmelig ferskt. 

Hvalen hadde merker i skinnet som kunne minne 

om spor etter en båtpropell. I tillegg hadde det to 

mindre ansamlinger med små hull i ryggen som 

kunne antyde at dyret var skutt på. Et markert 

hull i skinnet ved munnen ligner spor etter en 

klepp eller lignende. Det blødde for øvrig friskt 

fra dette hullet. Var dyret blitt drept? En obduksjon 

eller et røntgenbilde på leting etter hagl ville 

muligens avklare dette. Noen eventuell gjerningsmann 

ville vel bli verre å finne. Slike dyr er i alle 

fall fredet hele året. 

Antall tenner 

Da hvalen ble funnet i mai ble antall tenner telt 

til 38 i en kjevehalvdel. Tellingen ble som nevnt 

foretatt nærmest i mørket ved å føle seg fram i 

kjeften på hvalen. Bjärvall & Ullström (1997) 

opplyser at stripedelfin har fra 43-50 tenner i en 

kjevehalvdel. Uoverensstemmelsen ble forelagt 

professor Øystein Wiig ved pattedyravdelingen 

på Zoologisk Museum i Oslo i håp om at han 

kunne gi meg et mer eksakt tannantall på Rådehvalen. 

Dette kunne han ikke imøtekomme da 

hvalen fortsatt lå på fryselager (17. nov. 1999), 

men han kunne fortelle at stripedelfin kan ha helt 

ned i 39 tenner, og da er ikke tallet jeg kom til 

vesentlig forskjellig. Det kan imidlertid være 

grunn til å tro at tellingen min ikke ble helt nøyaktig 

på grunn av dårlige omstendigheter. Variasjon 

i antall tenner henger trolig sammen med 

alderen. Rådehvalen var et ungt dyr med få tenner, 

og flere tenner ville ha kommet dersom dyret 

fikk leve. Det er jo ingen ny oppdagelse blant 

pattedyr at flere tenner kommer med alderen. 

Flere data om Rådehvalen 

Per Ole Syvertsen, Jeroen van der Kooij og Kjell 

Isaksen er i ferd med å skrive om stripedelfin og 

delfin Delphinus delphis langs norskekysten (Syvertsen 

m.fl. 1999). De fikk anledning til å se den 

frosne Rådehvalen på Zoologisk Museum i Oslo. 

Her ble det tatt en rekke mål av dyret som de har 

gitt tillatelse til å gjengi her. Nå skal slike mål 

tas på standardisert måte for at de skal være repeterbare 

og entydige. Standardmetodene er beskrevet 

hos Norris (1961), og de anbefalte metoder er 

stort sett fulgt, men med unntak av at målene er 

tatt langs kroppsoverflaten (for eksempel totallengden) 

og ikke med en grov skyvelære slik 

Norris (1961) anbefaler (van der Kooij pers. 

medd.). Målene kan derfor ha et lite avvik i forhold 

til de anbefalte standardmetoder, men med 

unntaksvis angivelse av desimaler på verdiene, 

utgjør de neppe stor forskjell. Målene gjengis 

derfor her. Dyret er en hann (adskilt anus og genitalåpning 

mens hunndyr har felles spalte for anus 

og kjønnsåpning); vekt 41 kg; kroppslengde langs 

ryggen til inn i kløfta ved halefinnen 163 cm; 

tilsvarende kroppslengde langs buken 162 cm; 

nebbets lengde til melonen (vinkelen mot pannen) 

10 cm; nebbets lengde til munnviken 24 cm; 

lengde nebb-genitalåpning 103 cm; lengde nebbanus 

115 cm; vidde (omkrets) ved ryggfinnen 90 

cm; genitalåpningens lengde 8,5 cm; lengde anusåpning 

4 cm; flipperens (framsveiven) lengde 

målt langs forkanten 22 cm, flipperens lengde 

langs bakkanten 14,5 cm; flipperens største 

bredde 12,5 cm; ryggfinnens høyde 12 cm; ryggfinnens 

lengde 19 cm; halefinnens bredde 34 cm. 

Bare et fåtall av disse mål kan være nødvendige 

for en artsbestemmelse, men de er nyttige 

for å studere variasjonen i kroppsproporsjonene 

innen en art, studier og sammenligninger av isolerte 

populasjoner, underartsnivåer, kondisjon til 

dyrene etc. 

Norges eneste ivaretatte stripedelfin 

Observasjoner av småhvaler kan være vanskelig 

å dokumentere så fremt en ikke tar vare på døde 

dyr en finner. For folk som ferdes på havet til 

125


daglig er funn og opplevelser utover det vanlige 

som oftest bare et minne man ikke gjør mer med. 

Om fiskere flest skulle se en liten hval, blir det 

derfor bare unntaksvis gjort mer ut av saken. Tid 

og utstyr til fotografering er det vel også de færreste 

som har muligheter for eller som tar seg tid 

til. Per i dag foreligger det bare brukbar dokumentasjon 

for tre tidligere funn av stripedelfin i 

Norge (Syvertsen m.fl. 1999). Ingen av disse dyrene 

finnes ivaretatt i dag. Rådedelfinen er således 

det første norske eksemplar av stripedelfin 

som finnes i norske samlinger. I Norden for øvrig 

har både svenskene og danskene gjort ett funn 

hver av stripedelfin. Det svenske eksemplaret 

oppbevares i Stockholm, mens bare skjelettet av 

den danske hvalen oppbevares ved Zoologisk 

Museum i København (P.O. Syvertsen pers. 

medd.). Ifølge internett skal det også finnes en 

stripedelfin i museene på Færøyene (http:// 

esb.naturforvaltning.no/marine.htm). 

Bare tre øvrige norske funn 

Det eldste ”godkjente” funn av stripedelfin er fra 

Vevelstad kommune på Nordlandskysten fra midt 

på 1980-tallet (Christensen 1990, Øien 1993, 

Syvertsen m.fl. 1999). Det dreier seg her om et 

ilanddrevet individ. Funnet utgjør det nordligste 

i Nordøst-Atlanteren og det første i Norge 

(Syversten m.fl. 1999). Det finnes bare et foto av 

dette individet i dag. Viggo Ree (pers. medd.) og 

Syvertsen m.fl. (1999) opplyser at landets andre 

observasjon av arten skjedde i utenfor Trondheimsfjorden 

mellom fastlandet og Hitra på 1980tallet 

(Sundnes 1988). Sundnes (1988) oppgir 

intet årstall for observasjonen, men opplyser at 

dette skjedde vinterstid i Hemne hvor hvalen etter 

noen dager omkom. Syvertsens detektivarbeid 

har vist at funnet trolig er fra senhøsten 1987 

(Syvertsen m.fl. 1999), sannsynligvis noe senere 

enn Nordlandsfunnet. Dyret ble ivareatt av 

Vitenskapsmuseet i Trondheim. Syvertsen m.fl. 

(1999) og Viggo Ree (pers. medd.) opplyser at 

dette individet ikke lenger finnes da det ble kastet 

ved en misforståelse, plassmangel eller lignende. 

Det ble heller ikke katalogisert eller re- 

126 


gistrert ved museet. Det lyktes imidlertid Syvertsen 

m.fl. (1999) å finne to upubliserte bilder 

av hvalen tatt i forbindelse med en ”hval-uke” 

sammen med barn i 1991, som det eneste som i 

dag finnes av dokumentasjon fra dette funnet. 

Bildene er såpass gode at hvalen kan bestemmes 

til stripedelfin. 

Landets tredje observasjon er fra Oslofjorden i 

1998. Her oppholdt det seg en stripedelfin 

sammen med en delfin store deler av sommeren 

og høsten. Denne observasjonen er svært godt dokumentert 

med bilder, video, presseomtale etc. 

(Syvertsen m.fl. 1999). Dyrene var også så vidt 

innom fylkesgrensene til Østfold, noe som derfor 

plasserer Rådedelfinen som det andre registrerte 

funnet av stripedelfin i Østfold (Viggo Ree 

pers. medd.). Det er på det rene at denne observasjonen 

ikke er det samme individ som året etter 

ble funnet dødt her i Råde på grunn av ulike 

kroppstegninger og kjønn. Rådehvalen er en 

hann, mens bukbilder fra stripedelfinen i Oslofjorden 

fra 1998 viser tydelig et hunndyr. 

Økologi og utbredelse 

Stripedelfin er en vidt utbredt og tallrik art i tropiske 

og tempererte havområder både i Atlanterhavet, 

Stillehavet og Det Indiske hav. Dyrene lever 

sammen i flokker på et titalls dyr til over tusen 

individer. De kan bli ca 2,50 m lang (1 m ved 

fødselen) og 150 kg. De lever av fisk og blekksprut 

som fanges på dyp til over 200 m (Syvertsen 

m.fl. 1999 med henvisning til Martin 1990, 

Evans 1994, Perrin m.fl. 1994, Hassani m.fl. 

1997, Archer & Perrin 1999). Ifølge Forcada m.fl. 

(1990) foretrekker stripedelfin dype havområder 

og er følgelig sjelden i nære kystområder. Den 

liker seg best i områder med varm overflatetemperatur. 

Den laveste overflatetemperatur stripedelfin 

er observert i er 10 0 C, mens trivselstemperaturen 

ligger på 19 0 C (Syvertsen m.fl. 

1999). 

I Nordøst-Atlanteren strekker utbredelsen av 

stripedelfin seg normalt til sørvest for Irland, men 

det er kjent funn fra Island (februar 1984), Varberg 

i Sverige (desember 1986), Færøyene (de-


Fig. 4. Kokkene på Tomb fortjener en særlig takk for stor tålmodighet i påvente av at dette plasskrevende 

dyret skulle bli flyttet. Ved siden av forfatteren står Sølvi Sannerhaugen og til høyre Mina 

Nerheim. Foto: Jan Erik Skau 

sember 1998, juli 1992), Skottland (fem funn i 

1992), Shetland (juli 1993, januar 1995, mars 

1998) og Danmark (januar 1998) ved siden av 

de norske funnene (Syvertsen m.fl. 1999). Syvertsen 

(pers. medd.) kan fortelle at det er gjort 

ytterligere britiske og skotske funn i ny tid. Opplysninger 

om funn i Nordsjøområdet fra forrige 

århundre (Wilson m.fl. 1987, Bloch m.fl. 1996) 

regner ikke Kinze m.fl. (i trykk) som tilstrekkelig 

dokumenterte. 

Det er oppsiktsvekkende at de relativt mange 

funn utenfor normalt utbredelsesområde er gjort 

i ny tid. Det er rimelig å anta at hvalene er på 

leting etter mat. Det kan være snaut med føde 

der de normalt har tilhold. Problemer med overfisking 

og små fiskebestander er jo en gjenganger 

i all fiskeriforvaltning. I tillegg kan det være 

vi ser sammenhenger mellom hvalenes nordlige 

vandringer og den globale oppvarmingen, skjønt 

denne på langt nær har gitt målinger i retning av 

trivselstemperaturer for stripedelfin. Andre forklaringer 

kan være sykdommer eller høy tetthet i 

hovedutbredelsesområdene som tvinger yngre dyr 

på vandring. Bjärvall & Ullström (1997) opplyser 

at stripedelfin ble utsatt for en dramatisk sykdom 

i 1990-92. I Middelhavet, hvor arten er den 

desidert hyppigst forekommende hvalart, regnet 

man med at en tredjepart av antallet døde som 

følge av sykdommen som ikke er nærmere spesifisert. 

Mange både voksne og kalver kunne man 

da finne langs strendene i Spania, Italia, Hellas 

og Frankrike. Kanskje kan det være hvaler på 

flukt fra denne sykdommen vi ser oppe i våre farvann 

noen år etterpå? Trivselen må generelt ha 

vært dårlig i våre kalde vann da det er døde eller 

døende dyr som har gitt oss alle funnene i Nord- 

Atlanteren de siste 10-15 år med unntak av stripedelfinen 

i Oslofjorden i 1988 (Kanwisher & Sund- 

127


nes 1966, Peterson 1988, Harrop 1994, Anderson 

1996, Bloch m.fl. 1996, Syvertsen m.fl. 1999, 

Kinze m.fl. i trykk). 

Takksigelser 

Ved siden av Tomb Jordbruksskole hvor fryseplass 

ble lånt, er det flere som fortjener honnør. 

En stor takk går til Viggo Ree som velvillig hjalp 

til med bestemmelsen av dyret, samt opplysninger 

om stripedelfin. En like stor takk til Per Ole 

Syvertsen som har bidratt med litteraturopplysninger, 

noe korrektur av min artikkel og 

andre tips om denne hvalarten. Han takkes også, 

ved siden av Jeroen van der Kooij, for å stille 

biometriske mål av hvalen til min disposisjon. 

En takk også til Øystein Wiig ved Zoologisk 

Museum for opplysninger om stripedelfin. Endelig 

en takk til de gode hjelperne Halvor Mella, 

Tommy Johansen og Øyvind Båtvik som hjalp til 

med å få pakket inn dyret og plassert det på fryserommet 

på Tomb. Bjørn Hansen fortjener også 

en takk for å ha gitt meg tips om hvalen i fjæra. 

Fotograf Jan Erik Skau i Fredriksstad Blad takkes 

for fritt å la meg benytte bildet som ble tatt 

av hvalen med kokkene og forfatteren ved overleveringen 

til Zoologisk Museum. 

Litteratur 

Anderson, N. 1996. Striped dolphin at Muckle 

Roe. The second record for Shetland. Shetland 

Cetacean Report 1995: 8-9. 

Archer, F.I. & Perrin, W.F. 1999. Stenella 

coeruleoalba. Mammalian Species 603. 9s. 

Bjärvall, A. & Ullström, S. 1997. Pattedyr. Cappelen, 


Bloch, D., Desportes, G., Petersen, Æ. & 

Sigurjónsson, J. 1996. Strandings of striped 

dolphins (Stenella coeruleoalba) in Iceland and 

the Faeroe Islands and sightings in the northeast 

Atlantic, north og 50°N latitude. Marine 

Mammals Science 12(1): 125-132. 

Christensen, I. 1990. Hvalene, Bd. 2: s.34-74 i; 

Semb-Johansen, A & Frislid, R. (red.). Norges 

dyr. Pattedyrene. Cappelen, Oslo. 

Christiansen, B. 1982. Norges Dyr. 6. Bind. 

Nøkkelbind i: Frislid, R. & Semb-Johansen, A. 

(red.) 1982. Norges Dyr , bind 1-6. Cappelen, 

Oslo. 

Evans, W.E. 1994. Common dolphins, whitebellied 

porpoise Delphinus delphis Linnaeus, 

1758 i; Ridgway, S.H. & Harrison, R.J. (red.) 

Handbook of marine mammals, vol 5: the first 

book of dolphins s.191-224. Academic Press, 

London. 

Forcada, J., Aguilar, A., Evans, P.G.H. & 

Perrings, W.F. 1990. Distribution of common 

and striped dolphins in the temperate waters 

of the eastern North Atlantic. European 

Research on Cetaceans 4: 64-66. 

Hassani, S., Antoine, L. & Ridoux, V. 1997. Diets 

of albacore, Thunnus alalunga , and dolphins, 

Delphinus delphis and Stenella coeruleoalba, 

caught in the Northeast Atlantic albacore 

driftner fishery: A progress report. J. Northw. 

Arl. Fish. Sci. 22: 119-123. 

Harrop, H. 1994. Striped dolphin at Bixter Voe. 

– Shetland Cetacean Report 1993: 7-8. 

Iversen, G.S. & Skau, J.E. 1999. Sjelden delfin 

funnet. Fredriksstad Blad, 1.oktober s.3. 

Kanwisher, J. & Sundnes, G. 1966. Thermal 

regulation in Cetaceans. Whales, Dolphins and 

Porpoises. University and California Press. 

Kinze, C.C., Schmidt, D. & Tougaard, S. (i 

trykk). Første fund av stribet delfin (Stenella 

coeruleoalba) fra den danske Skagerrak-kyst. 

Flora og fauna. Århus. 

Martin, A.R. 1990. Whales and dolphins. – Salamander 

Books. London. 192s. 

Norris, K.S. 1961. Standardized methods for 

measuring and recording data on the smaller 

cetaceans. – Journal of Mammalogy 42(4):471- 

476. 

Perrin, W.F., Wilson, C.E. & Archer, F.I. 1994. 

Striped dolphin Stenella coeruleoalba (Meyen, 

1833) i; S.H. Ridgway & R.J. Harrison (red.) 

Handbook of marine mammals, vol 5: the first 

book of dolphins s.129-190. Academic Press, 

London. 

128 



Peterson, J. 1988. Första fyndet av strimmig delfin 

i Sverige i; Meddelande nr. 23 från 

Getteröns Fågelstation 1987: 106-107. - Varbergs 

Ornitologiska Förening. 

Siivonen, L. 1976. Nordeuropas däggdjur. 

Färgbilder av Harald Wiberg. Stockholm. 192s. 

Sundnes, G. 1988. Rissodelfiner i Trondheimsfjorden. 

Fauna 41(3): 104. 

Syvertsen, P.O., van der Kooij, J. & Isaksen, K. 

1999. Forekomsten av stripedelfin Stenella 

coeruleoalba og delfin Delphinus delphis langs 

norskekysten. Fauna (i trykk). 

Wilson, C.E., Perrin, W.F., Gilpatrich Jr., J.W. 

& Leatherwood, S. 1987. Summary of 

worldwide locality records of the striped dolphin, 

Stenella coeruleoalba. NOAA Technical 

Memorandum NMFS SWFC 90: 1-65. 

Øien, N. 1993. A note on Lagenorhynchus species 

in Norwegian waters. Working papers to ICES 

Study Group on Selas and Small Cetaceans in 

European Seas, Cambridge, 31 March-2 April 

1993. 6s.+ 6 fig. 

129

Olavsstake Moneses uniflora i Østfold - en barskogsart i 

tilbakegang 

BJØRN PETTER LØFALL, INGVAR SPIKKELAND & OLA M. WERGELAND KROG 

Løfall, B.P., Spikkeland, I. & Wergeland Krog, O.M. 1999. Olavsstake Moneses uniflora i 

Østfold - en barskogsart i tilbakegang. Natur i Østfold 18(2): 130-136. 

Olavsstake er en gammelskogsart som også favoriseres av utmarksbeite. Den er funnet på 

knappe 70 lokaliteter i Østfold. Arten antas å være i tilbakegang flere steder i landet, og det 

samme gjelder også for Østfold til tross for at arten er funnet på mange nye lokaliteter de 

siste årene, men dette skyldes heller at informasjonsflyten er større i dag, samt at flere 

kjenner arten i dag enn tidligere. 

Bjørn Petter Løfall, Åslivn. 20B, 1890 Rakkestad. E-post: bpl@c2i.net 

Ingvar Spikkeland, Buer, 1870 Ørje. E-post: isp@hiof.no 

Ola Wergeland Krog, Alléen 16, 1890 Rakkestad. E-post omwk@online.no 

Innledning 

Flere steder i Skandinavia rapporteres det om tilbakegang 

av olavsstake. Den er en iøynefallende 

liten plante som blir benyttet som symbol for et 

omfattende prosjekt hvis formål er å kartlegge 

nøkkelbiotoper i Sverige (Nitare & Norén 1992). 

Olavsstake tilhører vintergrønnfamilien, 

Pyrolaceae, med ca. 45 arter i verden. Familien 

inneholder slektene Pyrola, Chimaphila, Orthilia 

og Moneses (Dahlgren 1980) som alle er representert 

i Østfold. Moneses er en såkalt monotypisk 

slekt (Dahlgren 1980), dvs. at slekta har kun en 

art i verden. 

Utseende, biologi og økologi 

Olavsstake er en flerårig urt som blir 5-15 cm 

høy. Den har små motsatte, vintergrønne og tanna 

blad som er samla ved grunnen. Om den er fertil 

bærer den vanligvis en, sjelden to, iøynefallende 

enkeltstående nikkende, 10-20 mm store, hvite 

blomster i toppen. Den blomstrer vanligvis i juni 

(Ingelög m.fl. 1987, Lid & Lid 1994). 

Arten finnes i moserike skoger, mest i barskog 

(Lid & Lid 1994). I Sverige angis vokseplassene 

å være skyggefulle og fuktige, gjerne med sigevannspåvirkning. 

Ofte forekommer den i gammel 

granskog av frisk til fuktig lyngtype (Ingelög 

m.fl. 1987), men også i hagemarksskog og vei- 

kanter (Mossberg m.fl. 1992). De funn som er 

gjort i de senere år fra Østfold er i hovedsak fra 

noe rikere, gjerne fuktig granskog. 

Utbredelse 

Olavsstake har en sirkumpolar utbredelse (Hultèn 

& Fries 1986). Den finnes i de flest land i Europa 

(Tutin et al. 1972), men synes å være sjelden 

i Vest-Europa med unntak av den Skandinaviske 

halvøy (Hultèn & Fries 1986). Arten finnes 

f. eks. ikke i Belgia (Tutin et al. 1972). 

Fig. 1. Olavsstake på lokaliteten ved Skjølja i 

1996. Foto: Bjørn Petter Løfall. 

130

NATUR I ØSTFOLD 18(2) 1999 Olavsstake (Moneses uniflora) i Østfold 

Olavsstake er nokså vanlig til spredt i hele landet 

til skoggrensen, men sjelden i Agder og i ytre 

Finnmark (Lid & Lid 1994). I Østfold er den kjent 

fra 69 lokaliteter. 

Arten kan ut fra tabell 1 synes å ha blitt vanligere, 

men informasjonsutvekslingen mellom botanikk-interesserte 

er i dag stor, mens funn som 

botanikere før 1950 ikke har belagt på herbariet 

eller notert på kryssliste, mangler fullstendig. 

Arten er kjent fra ca. 130 lokaliteter i Dalsland, 

Sverige, hvorav knapt 50 ble funnet på 

1970-tallet da landskapsfloraen for området ble 

utarbeidet (Andersson 1981). 

Kulturhistorie 

En plante som har Olav som en del av navnet er 

det oftest knyttet mange forestillinger omkring. 

Den hvite iøynefallende, litt nikkende blomsten 

har gitt den mange lokalnavn som Sankt Olavs 

lysestake i flere varianter, prestløs, Kains øye, St. 

Peters blomst, Kristi tåre, øyenblomst, trollklokke, 

skogsbrura og ”mor i skogen”. Enkelte 

steder har den blitt kokt, og vannet blitt brukt til 

øyevask ved øyesykdom og til øyenvann (Høeg 

1974). Riktignok er ingen av de nevnte navn kjent 

fra Østfold, og det er heller ikke kjent at arten er 

blitt benyttet i medisinsk sammenheng her i fylket. 

Det er mulig at den var for sjelden til at den 

har fått noe lokalnavn eller blitt nyttet i Østfold. 

Trusler og rødlistestatus 

Sannsynlige årsaker til tilbakegangen kan være 

dels gjengroing pga. opphør av utmarksbeite, dels 

hogst av eldre skog (altså skog som står lenge i 

Tabell 1. Antall funn av olavsstake i Østfold fordelt på tidsperioder. 

Tidsperiode Antall lokaliteter 

43 (ikke gjenfunnet på 2 og utgått på 5 lokaliteter) 

Sum 69 

131

B.P. Løfall, I. Spikkeland & O.M. Wergeland Krog 

132 


Fig. 2. Funn av Olavsstake Moneses uniflora i Østfold. Fylte sirkler er funn etter 1980, åpne sirkler 

er funn før 1980. Fem eldre lokaliteter er for unøyaktig angitt til at de er tegnet inn på kartet.


Litt.: Omtalt hos Breien (1933:191). 

3. Litt.: Aremark. Bråten I (Breien 

1933:191,196). 

4. Aremark. Ved Steinsbrua (ved SV-enden 

av Aspern, veien Østensvik - Fjell) . 01.07.1955. Nils Hauge. 

. 

5. Aremark. Holmegilkasa (S-siden av 

Aspern) . 

06.07.1955. Nils Hauge. . 

6. Aremark. Svarelva, ca. 300 m nord for 

en gammel steinbru


Bjørn Petter Løfall. 

b. Området flatehogd og grøftet vinteren 

1996-97, trolig utgått. Jørn Bøhmer 

Olsen pers. medd. til Bjørn Petter Løfall. 

24. Halden. Holmberg nordvest, ca. PL 

416,492 (ED50), ca. 1991, 2-3 eks. i rik 

granskog. Jørn Bøhmer Olsen pers. 

medd. 

25. Halden. Berg, Veggerdal. . 11.08.1955. Nils Hauge. 

. 

26. Halden. Berg, Fismedal i Asak. . 11.08.1955. Nils Hauge. 

. 

27. Halden. Berg, Rød i Asak. . 11.08.1955. Nils Hauge. 

. 

28. Litt. A: Hvaler. Søndre Sandø . “I 

granskovene saaes hist og her Pyrola 

chlorantha og uniflora” (s.29). “Nordre 

Sandø” (!) (s.70) (Collett 1868). 

B: Hvaløerne (Dahl 1895:90). 

29. Litt.: Hvaler. Kirkøen, ved Gaarden 

Kjølbo lidt søndenfor Kirken (s.18). . Funden paa Kirkøen (Bl. 

!) (s. 70) (Collett 1868). 

Litt.: Hvaløerne (Dahl 1895:90). 

30. Hvaler. Skjærhalden . 1953. 

Sverre Aleksandersen. . 

31. Hvaler. Trolig nord eller vest for Ørekroken. 

PL 14-15,45-46(ED50). Ett eks. 

Mener å huske at den vokste inne i et 

buskas. Ca. 1971-72. Hermod Karlsen i 

brev 18.10.1999. 

32. Hvaler. Bølingshavn. . 14.06.1926. Jens 

Holmboe. . 

33. Hvaler. Singleøya. . 

20.06.1935. Per Størmer & Johannes 

Lid. . . 

34. Hvaler. Asmaløy, Skibstad. . 14.07.1939. Nils Hauge. 

. 

35.a. Hvaler. Akerøy i den lille skogen syd for 

huset under et grantre. . 20.06.1966. Leif 

Ryvarden. . 

b. Akerøya. 1966-71. Leif Ryvarden. . 

c. Litt.: Akerøya (Ryvarden 1978:50). 

36. Hvaler. Lærdalen sør, i granskog i 

bekkedrag. PL 08,53. Primo juli 1995. 

Roy Kristiansen . 

37.a Marker. Solerud. . 

20.06.1891. Ths.H. Poulsson. . 

b. Mellom Solerød og Berget, moserik 

granskog. På et område på ca 20 m 2 , lavt 

antall (


lom Volen og Viken, i gammel granskog, 

PL 54,84(ED50), 1992. Gerd 

Fagerhøy pers. medd. til Ingvar Spikkeland 

28.05.1998. 

48. Marker. Øymark, mellom Viken og 

Spjudnes, PL 544,860(ED50), 

10.07.1995. Ingvar Spikkeland . 

49. Marker. Øymark, Sundsdalen, 

PL57,81(ED50). Juni/juli 1992. Leiv 

Bakke pers. medd. til Ingvar Spikkeland 

23.3.1999. 

50. Marker. Øymark, ved Kjønna, i skogen 

like ved jordet. PL58,81(ED50). Juni/ 

juli 1992. Leiv Bakke pers. medd. til 

Ingvar Spikkeland 23.3.1999. 

51. Marker, Øymark, i granskogen like vest 

for Torgrimsbu. PL57,83(ED50). Juni/ 

juli 1992. Leiv Bakke pers. medd. til 

Ingvar Spikkeland 23.3.1999. 

52.a. Litt.: Rakkestad. Kilebuslora II . (Breien 1933:191). 

b. Ikke gjenfunnet ved flere senere besøk. 

53.a. Litt.: Rakkestad. Kilebuskogen . (Breien 1933:191). 

b. Ikke gjenfunnet ved senere besøk (to 

ganger). 

54. Rakkestad. Grindstad. . 17.07.1944. Kristian 

Andreassen. . 

55. Rakkestad. Heia. (Andreassen 1964:17). 

56. Rakkestad. Håby (Andreassen 1964:17). 

57. Rakkestad. Holøs . 05.07.1954. Kristian Andreassen 

. 

Litt.: Holøs (Andreassen 1964:17). 

58. Rakkestad. Grøtvedt (Andreassen priv. 

herb.). 

59. Rakkestad. Heierhagen, ved riksveien 

. 1960/-61 Nils 

Skaarer . 

60. Rakkestad. Kilebuslora, sørøst for ved 

en hytte i norddelen av Kolbjørnsviksjøen, 

ca. 50 m nord for hytta. PL 

462,795 (ED50). I blandingsskog/gresskråning 

mulig skjellsandpåvirket, 

09.06.1984. Ellen Fodstad Larsen pers. 

medd. 29.05.1997. 

61. Rakkestad. Skjølja, vestsiden. Blant 

mose i ung skog v/grasgrodd traktorvei, 

PL 433,834 (ED50), 26.06.1996. Bjørn 

Petter Løfall, Nils Skaarer . Lokaliteten 

ble oppdaget av Arild Karlsen ca. 

en uke tidligere. 

62. Rygge. Danmarksøya, Larkollen. NL 

96,75(ED50). 11.06.1968. Kari 

Aasgaard. . 

63. Rygge. I skogkanten ved Søndre Fuglevik, 

ca. 40 år siden, få eks., . Antagelig ødelagt i 

dag av hyttebebyggelse. Ingrid Sundt 

. 

64.a. Råde. I fuktig skog til sørøst for 

Hafelsvingen (første sving til høyre etter 

jernbaneundergangen før Tombsletta), 

ca. 130 m langs stien nær bekken. PL 

057,800(ED50). Flere blomstrende eks. 

Gode fotos finnes. 01.07.1986. J. Ingar 

I. Båtvik p.m. 

b. Arten er forsvunnet som følge av skogshogst. 

1990. J. Ingar I. Båtvik. 

65. Sarpsborg. Skjeberg, Værabu . 

19.06.1935. Jens Holmboe & Johannes 

Lid. . 

Litt.: Sitert av Båtvik (1997). 

66. Sarpsborg. Skjeberg, Nordre Karlsøy PL 

227,584 (ED50), ved vår nabohyttetomt, 

som i dag er bebygget fantes det tidligere 

fine forekomster av arten. Hvor vidt 

den fortsatt finnes er uklart. 1960-årene. 

A. Lehne . (Båtvik 

1997). 

67. Trøgstad. Froshaugbakken ved Veien, 

. 09.07.1879. Chr. 

Sommerfelt . 

68. Trøgstad. Trøgstad varde (fort). 10 fertile 

ind. PM 323,128(WGS84). 

30.06.1998. Ola Martin Wergeland Krog 

. 

69. Våler. 1880. Elling Ryan. . 

135


Litt.: 

1. «Bare funnet på skjellsand; den var temmelig 

tallrik på et par av skogsbankene 

og vokste endatil på ren skjellsand» 

(Breien 1933:239). 

Takk 

J. Ingar I. Båtvik takkes for å utlån av innsamlete 

data gjennom mange år. Takk til andre som 

har bidratt med opplysninger, disse er nevnt i 

lokalitetsoversikten. Forskningstekniker Jan Erik 

Eriksen takkes for utskrift fra karplantedatabasen, 

Botanisk hage og museum, Oslo. 

Litteratur 

Andersson, P.A. 1981. Flora över Dal. 

Kärlväxternas utbredning i Dalsland. 

Stockholm. 358s. 

Andreassen, K. 1964. Planteliste fra Rakkestad. 

Blyttia 22(1):1-24. 

Blytt, A. 1882. Bidrag til Kundskaben om 

Norges soparter I. Forh. VidenskSelsk. 

Christiania no. 5:1-29. 

Breien, K. 1933. Vegetasjonen på skjellsandbanker 

i indre Østfold. Nyt Mag. Naturv. 

72:131-281. 

Båtvik, J.I.I. 1992. Sjeldne, sårbare og hensynskrevende 

karplanter i Østfold. Oversikt 

over utvalgte arter med lokalitetsangivelser 

og litteraturreferanser. Fylkesmannen i 

Østfold, miljøvernavd. Rapp. 6/1992: 261s. 

Båtvik. J. 1997. Biologisk mangfold i Sarpsborg 

kommune. Østfold-Natur 36:1-232. 

Collett, R. 1868. Zoologisk - botaniske observasjoner 

fra Hvalerøerne. Nyt Mag. Naturv. 

15:1-83. 

Dahlgren, R. Angiospermernes taxonomi, bd. 

3. Dicotyledonernes taxonomi: Fabanae - 

Lamianae. 2 utg. Akademisk Forlag, 

København. 324s. 

136 


Gjærum, H.B. 1974. Nordens rustsopper. 

Fungiflora. Oslo. 321s. 

Hultén, E. & Fries, M. 1986. Atlas of North 

European vascular plants nordth of the 

Tropic of Cancer. I-III. Königstein. 1172s. 

Ingelög, T., Thor, G. & Gustafsson, L. (red.). 

1987. Floravård i skogsbruket - Artdel. 

Skogsstyrelsen, Jönköping. 458s. 

Johansen, Ø. 1981. Onsøy’s flora. Østfold- 

Natur 11 :1-104. 

Lid, J. & Lid, D.T. 1994. Norsk Flora. 6. 

utgåve ved Reidar Elven. Det Norske 

Samlaget, Oslo. 1014 s. 

Mossberg, B., Stenberg, L. & Ericsson, S. 

1992. Den nordiska floran. Wahlström & 

Widstrand, Stockholm. 696s. 

Nitare, J. & Norén, M. 1992. Nyckelbiotoper 

karläggs i nytt projekt vid Skogsstyrelsen. 

Svensk Bot. Tidskr. 86(3):219-226. 

Ryvarden, L. 1978. Akerøyas karplanter, s. 39- 

53 i: Hanssen, O.J. (red.). Virksomheten 

ved Akerøya Ornitologiske Stasjon 1977. 

Østfold-Natur 3(2utg.):1-62. 

Tutin, T.G., Heywood, V.H., Burges, N.A., 

Moore, D.M., Valentine, D.H., Walters, 

S.M. & Webb, D.A. (red.). 1972. Flora 

Europaea 3. Diapensiaceae to 

Myoporaceae. University Press, Cambridge. 

385s.

Fugleglimt fra Indre Østfold - hekkesesongen 1999 

PER-OTTO SUTHER 

Suther, P.-O. 1999. Fugleglimt fra Indre Østfold - hekkesesongen 1999. Natur i Østfold 

18(2): 137-138. 

I Indre Østfold er trekkfuglene musvåk og fiskeørn observert i februar, som er uvanlig tidlig 

for disse artene. Trane lå på egg allerede midt i april. Snadderand ble sett på to lokaliteter. 

2 par skjeand gjorde hekkeforsøk, sangsvane hekket på to minst lokaliteter, og åkerriske ble 

hørt på 12 lokaliteter. Gresshoppesanger gjorde sannsynligvis hekkeforsøk. Større flokker 

med voksne sildemåker ble observert i hekkesesongen. 

Per-Otto Suther, Lilleborg, 1890 Rakkestad 

Fiskeørn i februar 

Allerede sist i februar ble det mildvær, og de første 

trekkfuglene meldte sin ankomst. Den første 

musvåken ble sett i Degernes så tidlig som 18. 

februar. At stær, sanglerke og vipe var på plass 

ved utgangen av måneden er mer vanlig. Men 

hva hadde fiskeørnparet som dukket opp ved 

Lysakermoa siste uka i februar i tankene? De var 

i alle fall svært tidlig ute. Og de holdt seg der i 

minst en ukes tid. 

Traneegg i april 

Et tranepar ble funnet hekkende i Rakkestad. 

Kullet deres var ferdig lagt allerede midt i april, 

og eggene ble klekket en måned senere. Dette 

paret var altså i full gang med ruging av sine egg 

på samme tidspunkt som det store tranetrekket 

finner sted ved Hornborgasjøen i Sverige. Flere 

oppgir mai – juni som eggleggingstidspunkt 

(Haftorn 1971, Vik 1969, Ålbu 1994). Dette gjelder 

nok for hekkende traner i høyfjellet. Hekkefunnet 

fra Rakkestad viser at de som hekker i lavlandet 

starter egglegging langt tidligere. Det ble 

også registerert 1 par hekkende trane i Trøgstad. 

Hekkende snadderand? 

Et par snadderand ble sett i Gjølsjøen, og et varslende 

ind. av samme art ble hørt i Hærsetersjøen 

i Trøgstad. I Kallaksjøen gjorde flere par fugler 

hekkeforsøk som ble ødelagt av flomvann. Det 

var synd for flere av disse artene har ikke vært 

137 

konstatert hekkende her på flere år. Det gjaldt to 

par skjeand, to par sothøne og fem par hettemåke. 

Et par sangsvane fikk fram fem unger i Kallaksjøen 

og et par hekket i Stomperudtjern i Degernes. 

Riksefuglene ble godt kartlagt i år sammenlignet 

med tidligere sesonger. Bestanden ser ut 

til å være noe større enn tidligere antatt. Det ble 

hørt to myrrikser i Trøgstad og en i Marker. Vannrikse 

ble også registrert med to i Trøgstad 

(Kallaksjøen) og en i Marker (Gjølsjø). Svært 

gledelig var det at 12 spillende åkerrikser ble hørt 

i indre deler av Østfold i 1999. De fordeler seg 

på følgende kommuner: En i Hobøl, to i Skiptvet, 

to i Trøgstad, seks i Eidsberg (derav fire i 

Fig. 1. Gresshoppesanger ringmerket utenfor 

huset til forfatteren den 1. juli 1999. 

Foto: Per-Otto Suther.

Per-Otto Suther 

Hærland og to i Trømborg) og en i Marker. En 

må regne med at minst to par av disse gjorde 

hekkeforsøk da de startet spillet tidlig i sesongen. 

Gresshoppesanger 

Undertegnede fikk gleden av å ha en syngende 

gresshoppesanger rett utenfor trappa denne sommeren 

(Rakkestad kommune). Den ble forlovet 

(les ringmerket) den 1. juli. Men forloveden (les 

maken) ble dessverre ikke sett. Fuglen ble hørt 

syngende første gang 4. juni, og den avsluttet 

sangen så sent som 5. august. Da hadde den sunget 

i to perioder med ca. en mnd. opphold mellom 

sangperiodene. Ut fra dette antar vi at det 

her dreide seg om et par som gjorde hekkeforsøk 

på stedet. 

Mye sildemåke 

Sildemåkene i Østfold har for alvor blitt ”landkrabber” 

denne sommeren. Det ble observert et 

138 


større antall voksne fugler fra først i juni til midt 

i august. De ble sett over store deler av Indre 

Østfold fra Degernes i sør til Spydeberg, Askim 

og Eidsberg i nord. Det totale antall sildemåke 

måtte være på langt over 100 ind. Bare på en 

enkelt dag den 8. juni. ble hele 90 ind. sett, fordelt 

på 80 ind. ved Eng, Degernes og 10 ind. ved 

Kirkelund i Rakkestad. 

Feltarbeid med ovennevnte observasjoner har 

vært utført av Per Tangen, Terje Gustavsen, Kai 

Tønsberg og Per-Otto Suther. 

Litteratur 

Haftorn, S. 1971. Norges Fugler . Universitetsforlaget, 

Oslo - Bergen - Tromsø. 862s. 

Vik, R. 1969. Fuglene i farger, 4 utg. Aschehoug 

forlag, Oslo. 259s. 

Ålbu, Ø. 1984. Trane Grus grus, s. 164-163 i: 

Gjershaug, J.O., Thingstad, P.G., Eldsøy, S. & 

Byrkjeland, S. (red.). Norsk fugleatlas. Norsk 

Ornitologisk Forening, Klæbu. 551s. 

Første foto av brandtflaggermus 

i Østfold 

Det første bildet av brandtflaggermus Myotis 

brandtii i Østfold ble tatt i Trøgstad av Per 

Tangen den 24.11.1999. Brandtflaggermus 

ble påvist første gang i Østfold den 5. mars 

1998, men da lå fotografiapparatet hjemme... 

red.

Ornitologiske observasjoner i Østfold t.o.m. 31.12.1998, 

- nytt fra den lokale rapport og sjeldenhetskomiteen (LRSK) 

PER-ARNE JOHANSEN & MORTEN VIKER 

Johansen, P-A. & Viker, M. Ornitologiske observasjoner i Østfold t.o.m 1998. – nytt fra den 

lokale rapport og sjeldenhetskomiteen (LRSK). Natur i Østfold 18(2): 139-158. 

Arbeidet med innsamling av fugleobservasjoner i Østfold går videre og denne rapporten 

presenterer innsendte rapporter godkjent for publisering av den lokale rapport- og sjeldenhetskomiteen. 

For noen arter er opptredenen kommentert. Etter den systematiske gjennomgangen 

oppfordres observatørene om å sende inn rapporter på observerte fugler som ennå ikke 

er rapportert. 

Ingen nye arter for fylket rapporteres denne gang, men funn nr. 10-12 av grålire og funn nr. 

8 av polarjo presenteres. I tillegg store antall og vinterfunn for flere arter. 

Per-Arne Johansen, Buskogen 2. 1675 Kråkerøy. E-post: pe-johan@online.no 

Morten Viker, Grågåsveien 4. 1679 Kråkerøy. E-post: viker@online.no 

Systematisk gjennomgang av godkjente 

saker, og rapportsaker: 

SMÅLOM Gavia stellata 

1998: 7 sikre hekkinger + 2 sannsynlige. Rømskog, 

Marker 15.06 (GHA,OWK). 3 ind. 

Femsjøen, Halden 15.06 (AAN). 1 ind Kurefjorden, 

Rygge/Råde 14.12, og 2 ind. 19.12 

(RBO). 

Sees stadig oftere i Haldens skogstrakter vår og 

sommer. Fisker i de større sjøene i distriktet. 

STORLOM Gavia arctica 

1998: 1 ind. Kurefjorden, Rygge/Råde 12-14.12 

(PAJ,ÅSF,RBO). 

Vi ønsker fremdeles å få tilsendt vinterobservasjoner 

av storlom. Vanligvis skal forekomsten 

av denne arten vinterstid være mindre 

enn for smålom, men vi vil gjerne undersøke 

dette forholdet nøyere. 

ISLOM/GULNEBBLOM G. immer/adamsii 

1998: 2 ind. N.Missingen, Fredrikstad 30.05 

(PAJ,ÅSF). 

139 

Trolig ville det bli gjort flere observasjoner 

årlig av disse to artene om lomtrekket i ytre 

deler av Oslofjorden , spesielt i mai, ble overvåket 

nærmere. Pr. 1998 foreligger det 13 funn 

av gulnebblom og 6 funn av islom fra fylket, 

samt et fåtall observasjoner av ubestemte 

”kjempelom”. 

DVERGDYKKER Tachybaptus ruficollis 

1998: 1 ind. Brattøya, Halden, primo jan. 

(JBO). 2 ind. Tista, Halden 22.01 (MOL). 

1 ind. Isegran, Fredrikstad 13-17.02 

(PAJ,ÅSF). 1 juv. Brekkemoa, Rakkestad 

05.09 (POS). 1 ind. Akerøya, Hvaler 06.09 

(MPE,BFR). 1 ind. Akerøya, Hvaler 11.- 

12.09 (MPE). 1 ind. Sorgenfrigropa, Fredrikstad 

13.10 (CJA). 1 ind. Tista, Halden 

15.12 (TST). 1 ind. Øra, Fredrikstad 24.12 

(PAJ,ÅSF). 

Igjen et år med flere høst- og vinter-

Per-Arne Johansen & Morten Viker 

observasjoner. Vårobservasjoner og funn fra 

potensielle hekkeplasser i hekketiden mangler. 

Hvor hekker fuglene som overvintrer hos oss? 

TOPPDYKKER Podiceps cristatus 

1998: 1 ind. Kurefjorden, Rygge/Råde 18.01 

(ADY). 1 ind. Grimsøy, Sarpsborg 13.02 

(TGU). 108 ind. Kurefjorden, Rygge/Råde 

108 ind. av toppdykker er sannsynlig det høyeste 

tallet registrert Østfold. 

GRÅSTRUPEDYKKER Podiceps grisegena 


(ADY). 1 ind. Kurefjorden, Rygge/Råde 

18.09 (TAA). 

1996: 1 ind. 17.04 (ESA,TSØ). 1 ind. 04.05 

(BFR). 1 ind. 21.10 (ADY). 1 ind. 08.12 

(ADY). Alle obs. Kurefjorden, Rygge/Råde. 

1998: 7 ind. Akerøya, Hvaler 30.04 

(MPE,TAA). 2 ind. Akerøya, Hvaler 01.05 

(TAA). 1 ind. Tisler, Hvaler 01.05 

(OTE,RTO,TSØ). 1 ind. Akerøya, Hvaler 

12.05 (CJA,BFR). 1 ind. Akerøya, Hvaler 

28.09 (PTA). 1 1k ind. Akerøya, Hvaler 

08.10 (MPE,LPS). 1 ind. Kurefjorden, 

Rygge/Råde 12-15.12 (PAJ,ÅSF,RBO). 

HORNDYKKER Podiceps auritus 


(ADY). 1 ad. 17.08 (TAA). 2 ind. 31.08 

(CJA). 1 ad. 01.09 (TAA). 2 ind. 11.09 

(ØLÅ). 1 ind. 13.09- 18.09 (TAA). 2 ind. 

30.09 (MNI). Alle obs. Kurefjorden, Rygge/ 

Råde. 

1996: 1ind. 04.05 (TAA). 2 ind. 23.08 (RSO). 

2 ind. 25.08 (ADY). 2 ind. 06.09 (ADY). 4 

ind. 08.09 (PTA). 4 ind. 23.09 (NN). Alle 

obs. Kurefjorden, Rygge/Råde. 

1997: 1 ind. 21.08 (SEN). 2 ind. 23.08 (PAJ). 1 

ind. 24.08 (LPS). 1 ind. 28.08 (ESH). 2 ind. 

05.09 (TAA). 2 ind. 07.09 (PGR, ADY). 2 

ind. 09.09 (TSØ). 1 ind. 14.09 (TAA). 5 

ind. 20.09 (PTA). 2 ind. 30.09 (MNI). 

1 ind. 05.10 (MNI). Alle obs. Kurefjorden, 

Rygge/Råde. 


140 


(RBO). 1 ind. Kurefjorden, Rygge/Råde 

03.04 (ADY). 1 ind. Akerøya, Hvaler 07.04 

(MPE,TAA,JRA). 1 ind. Akerøya, Hvaler 

12.04 (TAA). 2 ind. Kurefjorden, Rygge/ 

Råde 19.04-28.04 (MNI,ADY,RBO). 2 ind. 

Akerøya, Hvaler 24.04 (BFR). 2 ind. Kurefjorden, 

Rygge/Råde 27.04 (LPS).27.04 

(LPS). 2 ind. Røsægmoa, Rakkestad 08.08 

(POS). 1 ind. Kurefjorden, Rygge/Råde 

22.08 (PTA). 1 ind. Lysakermoa, Eidsberg 

06.09 (PTA). 1 ind. Kurefjorden, Rygge/ 

Råde 30.08 (RBO). 3 ind. Kurefjorden, 

Rygge/Råde 02.09 (PAJ,ÅSF,MNI). 4 ind. 

Kurefjorden, Rygge/Råde 06.09 

(PAJ,ÅSF,MNI). 5 ind. Kurefjorden, Rygge/ 

Råde 12-14.09 (PAJ,PTA). 2 ind. Kurefjorden, 

Rygge/Råde 15.09 (ÅSF). 2 ind. 

Kurefjorden, Rygge/Råde 17.09 (PTA). 2ind. 


(PAJ,MNI,PGR). 3 ind. Kurefjorden, Rygge/ 

Råde 30.10 (RBO). 1 ind. Kurefjorden, 

Rygge/Råde 08.11 (ADY). 

Kurefjorden er fremdeles det stedet i fylket 

hvor det blir gjort flest observasjoner av arten 

og det er store sjanser til å få oppleve denne 

vakre fuglen her fra slutten av august til ut i 

november. Interessante er også observasjonene 

fra Glomma, det er tidligere ikke innmeldt 

mange observasjoner herfra. 

HAVHEST Fulmarus glacialis 

1997: 7 ind. Vikertangen, Hvaler 13.09 

(MPE,TWA). 

1998: 2 ind. Verlebukta, Moss 07.02 (GBJ). 

Akerøya, Hvaler: Til sammen 100 ind. trakk 

forbi i perioden 13.06-21.10. I tillegg kommer 

600+ ind. 23.10, og 300+ ind. 24.10 

(JRA,PTA). 

Arten er vanlig forekommende i Oslofjorden 

store deler av året, og blir tydlig underrapportert. 

Den er derfor tatt ut av listen som 

rapporteringsart fra 01.01.99. 

GRÅLIRE Puffinus griseus 


(JRA,TAA).

NATUR I ØSTFOLD 18(2) 1999 Ornitologiske observasjoner i Østfold t.o.m. 1998 

1998: 3 ind. Akerøya, Hvaler 09.10 (PTA). 4 

ind. Akerøya, Hvaler 23.10 (PTA,JRA). 

Dette er 10. – 12. funn i Østfold. 

HAVSVALE Hydrobates pelagicus 

1997: 2 ind. (døde), Struten, Fredrikstad 16.07 

(JIB). 1 ind. funnet dødt, Nordre Søster, 

Fredrikstad 17.07 (OWK,m.fl). 

Funnet av disse havsvalene er nærmere beskrevet 

av Wergeland Krog (1998). 

HAVSULE Morus bassanus 

1998: Til sammen 82 ind. trakk forbi Akerøya, 

Hvaler i perioden 13.06-24.10. 

STORSKARV Phalacrocorax carbo sinensis 

1997: Hekking (15 par), Øra, Fredrikstad 

01.05* (PAJ,ÅSF). 

1998: Hekking (122 par), Øra, Fredrikstad 

01.05.* (PAJ,ÅSF). 

Dette er de første kjente hekkefunn av arten i 

Østfold og en artikkel om disse hekkefunnene 

er publisert av Fredriksen & Johansen (1999). 

De første gjenfunn av svensk og danskmerket 

skarv har også blitt rapportert inn: se egen 

artikkel om skarven på Øra ved Fredrikstad et 

annet sted i dette heftet. I 1997 ble det rapportert 

16000 par i 86 kolonier i Sverige, dette er 

en tilbakegang på 10% i forhold til 1996 og det 

ser ut til at den voldsomme ekspansjonen har 

stoppet opp. Arten øker allikevel i innlandet, 

bl.a. i Värmland hvor det dette året fantes 3 

kolonier med til sammen 190 par (Tyrberg 

1998). 

TOPPSKARV Phalacrocorax aristotelis 

1997: 1 ind. 1K. Søndre Asmaløy, Hvaler 

05.10 (MGV). 

1998: 1 ind. Akerøya, Hvaler 21-22.03 (CJA). 

1 ind. Akerøya, Hvaler 06.04 (CJA). 

Toppskarven har etter hvert blitt en årlig overvintrer 

langs den svenske västkusten i ganske 

stort antall, i 1997 som mest 65+ ind. 

Ursholmen – Segelskären i Bohuslän 30.11. 

Arten registreres hver vinter regelmessig ved 

Malön og Nidingen i Halland og Ursholmen – 

Segelskären og Väderöarna i Bohuslän (Tyrberg 

1998). Med tanke på den korte avstanden 

til Kosterområdet i Bohuslän er det ikke utenkelig 

at toppskarven også er årlig hos oss om 

vinteren. Nærmere undersøkelser av områdene 

Tisler/Heia – Torbjørnskjær midtvinters vil 

avsløre om dette er tilfelle. 

DVERGSVANE Cygnus columbianus 

1997: 9 ind. Skinnerflo, Råde 03.03 (GBJ). 

1998: 2 ind. Kallaksjøen, Trøgstad 10.04 

(MPE,LPS,TWA). 2 ind. Myrvoll, Trøgstad 

11.04* (PAJ,ÅSF). (samme fuglene). 3 ad. 

Kurefjorden, Rygge/Råde 18.11 (RBO). 

Funn nr. 19 og 21-22 i fylket. 

SANGSVANE Cygnus cygnus 

1998: Hekkefunn, Gjølsjøen, Marker 15.05 

(MOL). Hekkefunn, Aspestrandtjern, Aremark 

06.07 (MOL). Hekkefunn, 

Stomperudtjern, Degernes, Rakkestad 

(AAN). 

Det meldes stadig inn nye hekkelokaliteter for 

sangsvane, men vi mangler rapporter om flere 

allerede kjente lokaliteter. Vi ønsker derfor 

innrapportert alle hekkefunn hvert år. Ta 

gjerne en titt på tidligere publiserte hekkelokaliteter 

og år og kom med suppleringer. Det 

planlegges en artikkel om sangsvanas innvandring 

og hekkebestandens utvikling i fylket. 

SÆDGÅS Anser fabalis 

1995: 4 ind. Kurefjorden, Rygge/Råde 01.09- 

06.09 (TWA). 

1996: 1 ind. 27.04 (MNI). 1 ind. 28.04 (RFR). 

1 ind. 04.05 (TWA). 1 ind. 05.10 (SLU). 

Alle obs. Kurefjorden, Rygge/Råde. 

1998: 1 ind. Hærsetsjøen, Trøgstad 10.04 

(TAA,LPS,MPE).1 ind. Hærsetsjøen, Trøgstad 

25.04 (PTA). 2 ind. Kurefjorden, 

Rygge/Råde 05.10 (K.Myrmo,ADY). 

KORTNEBBGÅS Anser brachyrhynchus 

1994: 1 ind. 12.08 (JNY). 1 ind. (ESH). Begge 

obs. Kurefjorden, Rygge/Råde. 

141

Per-Arne Johansen & Morten Viker NATUR I ØSTFOLD 18(2) 1999 

1995: 2 ind. 23.04 (NN). 10 ind. 23.09 (RWI). 

Begge obs. Kurefjorden, Rygge/Råde. 

1996: 8 ind. 23.09 (NN). 67 ind. 05.10 (SLU). 

66 ind. 11.10 (HEL). 30+ ind. 18.10 (PTA). 


1997: 9 ind. 02.05 (HEL). 2 ind. 04.05 (TWA). 

2 ind. 10.05-11.05 (PTA). 7 ind. 12.05 

(LPS). 3 ind. 15.05 (RTA). 26 ind. 30.09 

(MNI). 1 ind. 05.10 (ADY). 1 ind. 12.10 

(ADY). Alle obs. Kurefjorden, Rygge/Råde. 

1998: 2 ind Kurefjorden, Rygge/Råde 19.04 

(ADY). 7 ind. Hærsetsjøen, Trøgstad 25.04 

(PTA). 20 ind. Kurefjorden, Rygge/Råde 

26.04 (PAJ,ÅSF). 3 ind. Øra, Fredrikstad 


20.09 (PAJ). 105 ind. Kurefjorden, Rygge/ 

Råde 26.09 (PGR). 150+ ind. dir. 

Sekkelstein, Askim 27.09 (PTA,TTA). 5 ind. 

Brekkemoa, Rakkestad 28.09 (TGU). 500+ 

ind. Vestvannet, Tune, Sarpsborg 03.10 

(PTA,TTA). 9 ind. Kurefjorden, Rygge/Råde 

11.10 (MNI). 

1998 ble nok et ”godt år” for arten i fylket, og 

med suppleringen fra 1996 og 1997 ser det ut 

til at kortnebbgåsa etter hvert kan bli et ”vanligere” 

syn i Østfold både i mai og september. 

TUNDRAGÅS Anser albifrons 

1998: 1 ad. ind. Kurefjorden, Rygge/Råde 

14.03-12.04 (GBJ,RBO m.fl.). 1 ind. 

Hærsetsjøen, Trøgstad 25.04 (PTA). 1 ad. 

ind. Akerøya, Hvaler 30.04 (MPE,TAA). 

3 observasjoner på et år er mye for Østfold. 

GRÅGÅS Anser anser 

1998: 1 par hekket og fikk frem 5 pull. Akerøya, 

Hvaler (AOS). 1 par med unger Eldøya, 

Rygge (GBJ). 45 ind. Øra, Fredrikstad 17.07 

(PAJ,ÅSF). 319 ind. Øra, Fredrikstad 29.08 

(PAJ,ÅSF). 15-20 par hekket i Øra naturreservat 

(PAJ,ÅSF). 

Framgangen for arten fortsetter og spredningen 

øker på kysten, vi savner imidlertid rapporter 

om artens økning i indre deler av fylket. 

SNØGÅS Anser caerulescens 

1998: 4 ad. ind. Kurefjorden, Rygge/Råde 

14.09 (PTA). 

Det er ikke gjort mange observasjoner av snøgås 

i Østfold, og det kan stilles spørsmålstegn 

ved om fuglene som observeres hos oss er av 

genuint ville individer. En liten bestand hekker 

hvert år i Indre Oslofjord og hvert år rømmer 

det flere fugler fra parker, det er derfor mest 

nærliggende å tro at disse 4 fuglene er av 

”tvilsom opprinnelse”. 

HVITKINNGÅS Branta leucopsis 

1977: 17 ind. Akerøya, Hvaler 09.10 (RBO). 

1995: 1 ind. Kurefjorden, Rygge/Råde 17.09- 

18.09 (TWA). 


(RSO). 

1997: 1 ind. på flg. datoer: 15.06 (PTA). 17.07 

(TWA). 26.07 (TWA). 02.08 (PAJ). 07.08 

(TWA). 10.08 (ØLÅ). 14.08 (JRA). 2 ind. 

23.08 (ADY). 10 ind. (PGR). Alle obs. 

Kurefjorden, Rygge/Råde. 


(ADY). 2 ind. Eldøya, Rygge 30.05 

(PAJ,ÅSF). 

Fremdeles meldes det inn observasjoner fra 

hekketiden, men vi har fremdeles til gode å få 

innrapportert hekkefunn. 

RINGGÅS Branta bernicla 


(RFR) 


(RWI). 

1997: 1 ind. 29.07 (LPS,TWA). 1 ad. 26.09 

(TWA). Begge obs. Kurefjorden, Rygge/ 

Råde. 

1998: 1 ind. Akerøya, Hvaler 31.05 (LPS). 1 

ind. Øra, Fredrikstad 10.10 (PAJ,ÅSF). 1 

ind. Kurefjorden, Rygge/Råde 05.10 (Kendt 

Myrmo,ADY). 

Ingen av disse fuglene er underartsbestemt, 

tradisjonelt er det den østlige underarten B.b. 

bernicla som treffes hos oss. Vi oppfordrer observatørene 

til å sjekke dette nærmere. 

142


GRAVAND Tadorna tadorna 

1998: 1 par Vestvannet, Tune, Sarpsborg 26.02 

(GBJ). 1 ind. Grimsøykilen, Sarpsborg 

28.02 (TGU). 1 par Brekkemoa, Rakkestad 

25.04 (POS). 2 1k ind. Akerøya, Hvaler 06.- 

12.10 (AOS). 1 par Femsjøen, Halden 11.05 

(AAN). 

I forrige rapport publiserte vi det tidligste funnet 

noensinne fra Indre Østfold: 1 ind. Brekkemoa, 

Rakkestad 01.03.1997. Allerede i 1998 

innrapporteres det så februarfugler fra Vestvannet. 

Det kan vel diskuteres om denne lokaliteten 

ligger i Indre Østfold, men om en regner 

Østfold-raet som grense så er det tilfellet da 

dette raet nettopp demmer opp Vestvannet. 

BRUNNAKKE Anas penelope 

1998: 1 hunn Akerøya, Hvaler 12.12 

(MPE,BFR). 1 ind. Skipstadkilen, Asmaløy, 

Hvaler 20.12 (ØHA). 1 ind. Krogstadfjorden, 

Råde 28.12 (ADY). 

3 innrapporterte vinterobservasjoner er mye 

for Østfold. Det er mulig at fuglen fra Akerøya 

og Skipstadkilen er den samme da det er kort 

avstand mellom lokalitetene. 

SNADDERAND Anas strepera 

1996: 1 hann Kurfejorden, Rygge/Råde 28.04- 

05.05 (ADY,RFR,TAA). 

1998: 1 par Øra, Fredrikstad 01.05 (PAJ,ÅSF). 

1 hann Vollgravene, Gamle Fredrikstad 12.- 

22.09 (BGU,HGR,PTA,SPE). 

Etter noen gode år sent på 80-tallet og tidlig 

på 90-tallet (med bl.a. hekking på Øra)er antallet 

observasjoner nå tilbake til det ”normale”. 

KNEKKAND Anas querquedula 

1995: 1 hann Kurefjorden, Rygge/Råde 25.04 

(OMT). 

1996: 1 hann Kurefjorden, Rygge/Råde 04.05- 

05.05 (BFR,LPS). 1 hann + 1 hunn Kurefjorden, 

Rygge/Råde 13.05 (TAA). 

1998: 1 hann + 1 hunn 24-26.04 

(PAJ,ÅSF,ADY,RBO). 1 hann 28.04 (RBO). 

2 hanner 04.05-07.05 (MNI). 1 hann 08.05- 

09.05 (MNI). Hekking, 1 hunn med 6 pull. 

Gjølsjøen, Marker 15.05 (MOL). 1 hann 

29.05 (ADY). Alle obs. Kurefjorden, Rygge/ 

Råde. 1 hann Brekkemoa, Rakkestad 03.10 

(POS). 

Hekkefunnet er det første kjente i Østfold. I 

Sverige ble det rapportert ca. 250 hekkinger i 

1997, hvorav Hornborgasjön hadde minst 50 

par (Tyrberg 1998). Det foreligger ikke mange 

konkrete hekkefunn fra Norge, noe som synes 

litt underlig når man har så mange i Sverige. 

Trolig har vi ikke like store egnede arealer for 

arten her til lands, men med det antall vårobservasjoner 

hos oss skulle en tro at hekking 

var vanligere. 

TAFFELAND Aythya ferina 

1993: Sorgenfrigropa, Borge, Fredrikstad 09.10 

(CJA). 

1995: 1 hann, Kurefjorden, Rygge/Råde 15.12 

(ADY). 

1996: 2 hanner Kurefjorden, Rygge/Råde 23.08 

(RSO). 

1998: 2 hanner og 1 hunn, Gjølsjøen, Marker 

13.04 (PTA,SPE, MOL). 1 hann Brekkemoa, 

Rakkestad 24.10 (POS). 

Fremdeles mangler nyere observasjoner som 

indikerer at arten fremdeles hekker i Østfold. 

Par sees årlig på den gamle hekkeplassen i 

Gjølsjøen på våren og forhåpentligvis er det 

snakk om fugler som går til hekking. 

BERGAND Aythya marila 

1995: 1 hunn, Kurefjorden, Rygge/Råde 01.01 

(ADY). 

1998: 1 hunn, Øra, Fredrikstad 11.01 (PAJ). 1 

par dir. Akerøya, Hvaler 30.04 (MPE,TAA). 

1 ind. Øra, Fredrikstad 10.10 (PAJ,ÅSF). 7 

ind. Kurefjorden, Rygge/Råde 11.10 

(PAJ,LGR,PGR). 13 ind. Brekkemoa, Rakkestad 

18.10 (POS). 5 ind. Røsægmoa, Rakkestad 

14.11 (POS). 1 ind. Øra, Fredrikstad 


14.11 (PAJ). 18 ind. Øra, Fredrikstad 19.11 

(ÅSF). 4 ind. Øra, Fredrikstad 06.12 

(PAJ,ÅSF). 1 ind. Krokstadfjorden, Råde 

143


12.12. (ADY). 3 ind. Neskilen, Fredrikstad 

25.12 (MOL). 

LAPPFISKAND Mergellus albellus 

1996: 1 hann 14.04 (ADY). 1 hann + 1 hunn 

18.04 (TAA,BFR). 1 2K hann 01.05 (TAA). 

1 hunn 04.05 (ØLÅ). Alle obs. Kurefjorden, 

Rygge/Råde. 

1998: 1 hunnf. Kurefjorden, Rygge/Råde 

28.04/RBO). 1 hunn Kurefjorden, Rygge/ 

Råde 02.10 (JST). 1 hunn, Grimsøy, Sarpsborg 

20.10 (TGU). 3 hunner, Kurefjorden, 

Rygge/Råde 14-15.12 (ÅSF,RBO). 1 hunn 

Neskilen, Øra, Fredrikstad 20.12 (REI). 

LAKSAND Mergus merganser 

1998: 1 hunn lå på reir med egg Søndre Boksjø, 

Halden 28.04 (GBJ). 1 reir med 14 egg. 

Fugleskjær, Fredrikstad 16.05 (PAJ,ÅSF). 2 

kull, hvert med 5 pull. Femsjøen, Halden 

03.06 (AAN). 1 kull 7 pull. Vadet, Tistadal, 

Halden 06.06 (AAN). 

Funnet fra Fugleskjær er det første hekkefunn 

ved saltvann i fylket. 

VEPSEVÅK Pernis apivorus 


(ADY). 


(ØHA). 1 ind. Skårakilen, Onsøy, Fredrikstad 

18.08 (CJA). 


(TAA). 


(PTA). 


(MNI), 1 ad. Kurefjorden, Rygge/Råde 23.06 


09.08 (ØHA). 1 ind. Jeløy, Moss 07.07 

(RBO). 1 ind. Berby, Halden 08.07 (MOL). 

1 ind. Eidsberg 19.07 (TGU). 1 ad. hann, 

Vannsjø, Rygge 25.07 (LFL, I. Janson). 3 

ind. Berby, Halden 16.08 (MOL). 1 ind. 

Vansjø, Rygge 16.08 (PRO). 

HAVØRN Haliaeetus albicilla 

1997: 1 subad. ind. Berbyelva, Halden 25.01 

(SEN,HKN). 1 ind. Jeløy, Moss 01.02 

(PAJ,m.fl.). 1 ind. Øra, Fredrikstad 23.11 

(PAJ). 

1998: 1 ind. Grimsøy, Sarpsborg 13.02 (TGU). 

1 ind. Grimsøy, Sarpsborg 17.04 (TGU). 1 


ind. Akerøya, Hvaler 08.11 (CJA). 

Havørna påtreffes nå hver vinter, mens den er 

svært uvanlig til andre årstider. Sarpsborgfunnet 

fra 1998 er derfor uvanlig, men etterfølger 

et funn fra Hærsetersjøen i Trøgstad 01.05 

1996. I Sør-Sverige sees arten nå stadig oftere 

sommerstid, kanskje dette blir tilfelle også hos 

oss? 

SIVHAUK Circus aeruginosus 

1994: 1 1K 11.08 (ESH). 1 ind. 14.08 (JNY). 


1995: 1 ad. hann + 1 ad. hunn 23.04 (NN). 1 

3K hann 19.05 (ADY). 2 ad hann + 1 2K 

hunn 20.05 (NN). 1 2K 01.06 (OMT). 2 ad. 

hunn + 1 1K 19.08 (RFR). 1 1K 26.08 

(HEL). Alle obs. Kurefjorden, Rygge/Råde. 

1996: 1 hunn 10.08 (JEB). 1 ind. 23.08 (RSO). 

1 hunn 25.08 (ADY). Alle obs. Kurefjorden, 

Rygge/Råde. 

1997: 1 hann 08.06 (ADY). 1 ad. hunn 26.07 

(TAA). 2 hunner + 1 1K 28.08 (ESH). 1 ind. 

07.09 (TAA). Alle obs. Kurefjorden, Rygge/ 

Råde. 

1998: 1 hunn Kurefjorden, Rygge/Råde 13.04 

(PAJ,ÅSF). 1 2K hunn Øra, Fredrikstad 

14.04 (SIV,MPE). 1 hann Kurefjorden, 

Rygge/Råde 14-18-19.04 (JRA,ADY). 

1hann + 1 hunn Skinnerflo, Råde 17.04 

(ØLÅ). 2 hunner Øra, Fredrikstad 18.04 

(PAJ,ÅSF). 1 hunn Kurefjorden, Rygge/ 

Råde 21.04 (MNI). 1 ind. Store Sletter, Råde 

29.04 (GBJ). 1 hunn, Kallaksjøen, Trøgstad 

01-02.05 (ADY). 2 hunner Hærsetsjøen, 

Trøgstad 02.05 (ADY). 1 hunn Kurefjorden, 

Rygge/Råde 03.05 (PAJ,ÅSF). 1 hann Kråkerøy, 

Fredrikstad 21.05 (PAJ). 1 2k hann 

Øra, Fredrikstad 17.07 (PAJ,ÅSF,GBJ). 1 

144


hunn Kurefjorden, Rygge/Råde 22.07 

(MNI). 1 1K, Kurefjorden, Rygge/Råde 

11.08-01.09 (RBO). 1 juv. Øra, Fredrikstad 

14.08 (BFR). 1 hunn Kurefjorden, Rygge/ 

Råde 16.08 (MNI). 2 juv. Lysakermoa, Eidsberg 

25.08 (NN). 1 2K hunn, Øra Fredrikstad 

29.08 (PAJ,ÅSF). 1 2K hann, Vansjø, 

Våler 29.08 (LFL,JOR). 2 ind. Kurefjorden, 

Rygge/Råde 30.08 (PGR). 1 1K Kurefjorden, 

Rygge/Råde 02.09 (PAJ,ÅSF,MNI). 1 ind. 

Kurefjorden, Rygge/Råde 05.09 (JEI). 1ind. 


(PAJ,ÅSF,MNI). 3 ind. Kurefjorden, Rygge/ 

Råde 12.09 (PAJ,ÅSF). 1 hunn Kykkelsrud, 

Askim 13.09 (PTA). 

Med alle observasjoner som blir gjort av sivhauk, 

er det ikke umulig at den er en årlig hekkefugl 

i Norge. 

MYRHAUK Circus cyaneus 

1998: 1 hann Smelltorp, Trøgstad 14.04 (PTA). 

1 hunn Øra, Fredrikstad 18.04 (PAJ,ÅSF). 1 

hunn Akerøya, Hvaler 22.04 (BFR). 1 hann, 

Nygårdsmoa, Fredrikstad 10.05 (GHA). 1 

2K hann, Kurefjorden, Rygge/ Råde 05.06 

(ADY). 1 imm. Akerøya, Hvaler 27.-29.09 

(CJA,PTA). 1 ad. hunn Kurefjorden, Rygge/ 

Råde 12.12 (PAJ,ÅSF). 1 ind. 1 hunn Kurefjorden, 

Rygge/Råde 14-15.12 (ÅSF,RBO). 

Vinterfunn av myrhauk blir ikke gjort hvert år i 

Østfold, og junifunn er heller ikke vanlig. 

UBESTEMT KJERRHAUK Circus sp. 

1998: 1 ind. Neskilen, Øra, Fredrikstad 20.12 

(REI). 

FJELLVÅK Buteo lagopus 


(RBO,ADY). 

Et høyt antall for fylket. 

KONGEØRN Aquila chrysaetos 

1991: 1 ungfugl, Moss sentrum, Moss 03.12 

(ÅFJ). 

1995: 1 ind.1k+ Søndre Søster, Onsøy, Fredrikstad 

30.12 (OTE,RTO). 

1996: 1 ind.2K+ Gøtelitjern, Aremark 04.02 

(AAN). 1 ungfugl, Eidsberg 01.12 (RJK). 

1998: 2 ind.1K+ Øra, Fredrikstad 29.08 

(PAJ,ÅSF). 1 ungfugl, Fuglevikbukta, Fredrikstad 

04.12 (ÅSF). 1 1K+ Kurefjorden, 

Rygge/Råde 06.12 (RBO,MNI). 

FISKEØRN Pandion haliaetus 

1998: 1 ind. Røsægmoa, Rakkestad 09.10 

(MOL) sen obs. Det er også rapportert inn to 

hekkinger fra Halden kommune. 

DVERGFALK Falco columbarius 

1995: 1 ind. Smedbakken, Fredrikstad 22.04 

(ADY). 

1998: 1 ind. Akerøya, Hvaler 08.04 (CJA). 1 

ind. Akerøya, Hvaler 09.04 (CJA). 1 ind. 

Kurefjorden, Rygge/Råde 10.04 (ADY). 1 

hunn Hobølelva/Kure, Våler 10.04 

(PTA,SPE). 1hunn Lysakermoa, Eidsberg 

12.04 (PTA). 1 hann Kurefjorden, Rygge/ 

Råde 13.04 (PAJ,ÅSF). 1 hann og 1 hunn 

Øra, Fredrikstad 18.04 (PAJ,ÅSF). 1 ind. 


ind. Kurefjorden, Rygge/Råde 30.04 (ÅSF). 

1 hunn Øra, Fredrikstad 01.05 (PAJ,ÅSF). 1 

hann, Hærsetsjøen, Trøgstad 01.05 (ADY). 

1 hann, Kallaksjøen, Trøgstad 01-02.05 

(ADY). 1 ind. Kykkelsrud, Askim 24.08 

(PTA). 1 ind. Kurefjorden, Rygge/Råde 

12.09 (PTA). 1 ind. Brattestø, Hvaler 13.09 

(ÅSF). 1 ind. Kurefjorden, Rygge/Råde 

14.09 (PTA). 1 ind. Kurefjorden, Rygge/ 

Råde 13.10 (ÅSF). 1 ind. Kurefjorden, 

Rygge/Råde 18.10 (PAJ).Akerøya, Hvaler: 

Til sammen 24 observasjoner av 7 ind. i 

april/mai, og minst 10 ind. på høsten 

(AOS). 

Dvergfalken trekker regulært gjennom fylket 

vår og høst. Arten tas derfor ut som 

rapporteringsart fra 01.01.99. 

LERKEFALK Falco subbuteo 

1994: 1 2K Kurefjorden, Rygge/Råde 12.06 

(DBE,LFL). 

1995: 1 subad. Kurefjorden, Rygge/Råde 16.05 

145


(ØHA). 1 ad. Kurefjorden, Rygge/Råde 

22.07 (PTA). 1 1K hunn Kurefjorden, 

Rygge/Råde 08.09 (HEL). 2 ad. Kurefjorden, 

Rygge/Råde 19.09 (TAA). 1 par hekket på 

en lokalitet i Sarpsborg kommune 

(LFL,KAT,DBE). 1 par hekket på en lokalitet 

i Rygge kommune* (LFL,JOR,DBE). 


(JRG). 

1997: 1 1k ind. Kurefjorden, Rygge/Råde 02.08 

(RBO). 

1998: 1 ind. Hemnessjøen, Trøgstad 24.05 

(PAJ,ÅSF). 1 ind. Gjølsjøen, Marker 23.07 

(GBJ). 

Hekkefunn er ikke rapportert inn siden 1995, 

men det betyr nok ikke at lerkefalken ikke hekker 

i fylket lenger. Feltfolket anmodes om å 

sjekke potensielle lokaliteter og rapportere inn 

både observasjoner og hekkefunn. 

VANDREFALK Falco peregrinus 



25.04 (RBO). 1 1k+ ind. Kurefjorden, 

Rygge/Råde 30.09 (MNI). 1 ind. Kurefjorden, 

Rygge/Råde 04.10 (MNI). 1 par 

gikk til hekking på en ny lokalitet SØ i fylket 

Ø2 (fuglene på Ø1 er nå borte) fuglene 

la 2 egg og begge eggene klekte, men hekkingen 

ble allikevel mislykket uvisst av hvilken 

grunn (Frydenlund Steen 1999). 

1998: 1 2K Øra, Fredrikstad 01.05 (PAJ,ÅSF). 

1 ind. Kurefjorden, Rygge/Råde 10.04 

(RBO). 1 1K+ Øra, Fredrikstad 02.08 (PAJ). 

1 1K, Kurefjorden, Rygge/Råde 15.09 

(ÅSF). 1 juv. Lysakermoa, Eidsberg 21.09 

(TGU). 1 ad. hann. Akerøya, Hvaler 22.08 

(CJA,MPE). 1 1K hunn. Akerøya, Hvaler 

23.08 (CJA,BFR,MPE). 1 1K hunn. Kurefjorden, 

Rygge/Råde 26-30.08 (RBO, m.fl). 

Falkene på Ø2 gikk igjen til hekking og la 3 

egg, disse klekket ikke og det mistenkes at 

det kalde været i rugeperioden ødela hekkingen 

(Frydenlund Steen 1999) 

I Sørøst-Norge (Østfold, Akershus, Oppland, 

Buskerud, Vestfold , Telemark og Aust-Agder) 

fantes i 1996 minst 26 par og resultatet ble 

53+ flygedyktige unger, i 1997 minst 28 par 

som produserte 65+ flygeferdige unger, i 1998 

32 par som fikk fram 42+ unger (Frydenlund 

Steen 1999). Falkene i Østfold blir ikke flere, 

etter at de overga hekkeplassen på Ø1 har det 

blitt etablering på en annen lokalitet kalt Ø2. 

Denne er faktisk en gammel kjent hekkeplass 

for vandrefalk og ble antagelig benyttet sist i 

1946 og 1947. 

JERPE Bonasia bonasia 

1998: 3 ind. Rauøy, Fredrikstad 10.09 (BFR). 

Overraskende observasjon fra skjærgården. 

ORRFUGL Tetrao tetrix 

1998: 1 hann spilte Akerøya, Hvaler 21.05 

(AOS). 

RAPPHØNE Perdix perdix 

1998: 1 ind. Storenga, Fredrikstad 07.11 

(PAJ,ÅSF). 

Det er ikke godt å si om denne fuglen stammer 

fra utsettinger (trening av fuglehund) eller er 

en genuint vill fugl. 

VAKTEL Coturnix coturnix: 

1995: 1 ind. Smedbakken, Fredrikstad 15.06 

(Brinjar Dyresen). 1 hann på flg. datoer: 

07.07 (TAA), 22.07 (PTA), 23.07 (PTA), 


Råde. 

1998: 1 ind. Hærsetsjøen, Trøgstad 29.05- 

01.06. (PSY,ØHA). 1ind Rokkevannet, Halden 

21.06. (NN). 1 hann Kurefjorden, 

Rygge/Råde 14.07 (BOT,MKL). 1 ind. (spillende) 

Østby, Rakkestad 14.05-09.08 (POS). 

1 hann Kurefjorden, Rygge/Råde 28.08- 

02.09 (PAJ,ÅSF,MNI,RBO). 

5 spillende fugler på et år er bra for Østfold. 

VANNRIKSE Rallus aquaticus 

1998: 1 ind. Kjennetjernet, Fredrikstad 24.05 

(BFR). 

Denne arten er sikkert underrapportert, vi oppfordrer 

derfor alle til å melde inn sine vannrikseobservasjoner. 

146


MYRRIKSE Porzana porzana 

1995: 1 ind. Kallaksjøen, Trøgstad 25.06 

(SPE,JOS). 

1997: 1 ind. Dramstadbukta, Rygge 04-07.06 

(RBO). 

1998: 2 ind Rokkevannet, Halden 21.06 (NN). 

ÅKERRIKSE Crex crex 

1995: 1 ind. Spilte Burum gård, Råde 30.05 

(LFL,DBE). 1 ind. spillte Enebekk, Råde 04. 

og 10.06 (LFL,ALI,DBE). 1 ind. Kamhaug, 

Halden 05.06 (Johnny Eriksen). 1 ind. Elingård, 

Onsøy 21.06 (MGU). 1 ind. Degernes, 

Rakkestad 03-11.08 (H. Lannem, OWK). 

1998: 1 ind Kamhaugtjern, Rokke, Halden 

ultimo mai (JER). 1 ind. Elingård, Fredrikstad 

21.06 (MGU). 1 ind. Lannem gård, 

Degernes, Rakkestad (OWK). 

TRANE Grus grus 

1998:1 ind. Kurefjorden, Rygge/Råde 28.03 

(MNI). 1 par (mulig hekking), Kallak, Trøgstad 

13.04-25.04 (PTA,SPE). 

Marsfunn av trane er uvanlig hos oss. 

TJELD Haematopus ostralegus 

1998: 1 ind. Vikerkilen, Hvaler 12.01 (CJA 

m.fl). 1 ind. Framnes, Jeløy, Moss 18.01 

(GBJ). 2 ind. Skjærhalden, Hvaler 08.02 

(LFL,ALI,JOR,PRA). 4 ind. Femsjøen, Halden 

16.05 (AAN). 3 ind. Akerøya, Hvaler 

12.12 (BFR,MPE). 

Mange vinterobservasjoner til Østfold å være. 

Rapporter om vinterfugler er ikke årlige. 

DVERGLO Charadrius dubius 


(JNY). 

1995: 1 ind. Øra, Fredrikstad 20.05 (CJA). 1 

ind. Kurefjorden, Rygge/Råde 12.07 (TAA). 


(ØHA). 

1998: 2-3 ind. Reierbukta, Jeløy, Moss 08.05, 

også observert utover sommeren 

(GBJ,RBO). 2 ind. Øra, Fredrikstad 16.05 


147 

(PAJ).2 ind. Hestegropa, Rolvsøy, Fredrikstad. 

(BFR). 2 ind. Øra, Fredrikstad 17.07 

(PAJ,ÅSF). 1 ad.+ 1 pull. Øra, Fredrikstad 

02.08 (PAJ,ÅSF). 

BOLTIT Charadrius morinellus 

1996: 1 ad. Kurefjorden, Rygge/Råde 29.09 

(PTA). 

1997: 1 hunn, Kurefjorden, Rygge/Råde 15.05 

(JRA). 

TUNDRALO Pluvialis squatarola 


(PAJ,ÅSF). 1 ind. Kurefjorden, Rygge/Råde 

20.11 (ÅSF). 1 ind. Akerøya, Hvaler 12.12 

(MPE,BFR). 

Vår og vinterobservasjoner er ikke vanlige. 

POLARSNIPE Calidris canutus 

1998: 1 ind. Akerøya, Hvaler 22.-23.04 

(TAA,BFR,JRA). 1 ind. Reierbukta, Jeløy, 

Moss 08.05 (GBJ). 1 ind. Akerøya, Hvaler 

16.-18.05 (AOS). 

Vårtrekkobservasjoner er sjeldne i fylket. 

SANDLØPER Calidris alba 


(RTA). 

1998: 1 ind. Akerøya, Hvaler 23.07 (CJA). 1 

ind. Rambergbukta, Jeløy, Moss 30.07 

(GBJ). 4 ind. Akerøya, Hvaler 29.08 

(TAA,JRA,MPE,LPS). 2 ind. Akerøya, Hvaler 

19.08 (MGV,BFR,TEN). 1 ind. Akerøya, 

Hvaler 20.09 (MPE). 

DVERGSNIPE Calidris minuta 

1998: 90 ind. Lysakermoa, Eidsberg 03.09 

(TGU). 

Høyt tall for arten på en innlandslokalitet og 

høyt også i Østfold-målestokk. 

TEMMINCKSNIPE Calidris temminckii 

1994: 4 ind. 11.08 (ESH). 2 ind. 12.08 (ESH). 

1 ind. 14.08 (JNY). Alle obs. Kurefjorden, 

Rygge/Råde. 

1995: 1 ind. Krokstadfjorden, Råde 19.05 

(ADY). 16 ind. Kurefjorden, Rygge/Råde


23.05 (HEL). 1 ind. Kurefjorden, Rygge/ 

Råde 18.07 (JNY). 1 ind. Kurefjorden, 

Rygge/Råde 21.07 (JNY). 5 ind. Kurefjorden, 

Rygge/Råde 20.05 (CJA). 2 ind. 

Øra, Fredrikstad 20.05 (CJA). 

1996: 2 ind. 28.05 (TAA). 2 ind. 31.05 (TAA). 

2 ind. 13.08 (ØLÅ). 1 ind. 14.08 (TAA). 



(ADY). 

1998: 2 ind. Møkkalassa, Løperen, Hvaler 

16.05 (PAJ, ÅSF). 2 ind. Kurefjorden, 

Rygge/Råde 16.05 (MNI). 10 ind. Kurefjorden, 

Rygge/Råde 23.05 (JNY). 15 ind. 

Kurefjorden, Rygge/Råde 27.05 (RBO). 2 

ind. Kurefjorden, Råde/ Rygge 11.08 (RBO). 

1 ind. Lysakermoa, Eidsberg 16.08 (TGU). 1 

ind. Kurefjorden, Rygge/Råde 26.08 (RBO). 


(MNI). 1 ind. Øra,Fredrikstad 29.08 

(PAJ,ÅSF). 1 ind. Lysakermoa, Eidsberg 

05.09 (PTA). 

TUNDRASNIPE Calidris ferruginea 


(GSA). 

Vårobservasjoner er sjeldne og dette individet 

ankom også svært tidlig. 

FJÆREPLYTT Calidris maritima 

1998: 1 ind. Akerøya, Hvaler 22.10 (PTA). 1 

ind. Akerøya, Hvaler 31.10 (AOS). 

FJELLMYRLØPER Limicola falcinellus 

1995: 7 ind.27.05 (PKS). 8 ind. 28.05 (PKS). 4 

ind. 30.05 (PKS). 1 ind. 01.06 (OMT). 1 ad. 

13.07 (HEL,PTA). 1 ad. 13.07-14.07-15.07- 


Råde. 


(RBO). 


(ÅSF). 4 ind. Kurefjorden, Rygge/Råde 

03.06 (RBO,TAA,SEN,PTA). 1 ind. Kurefjorden, 

Rygge/Råde 14-17.08 (RBO). 1 ind. 

Kurefjorden, Rygge/Råde 06.09 (PAJ). 1 ind. 

Kurefjorden, Rygge/Råde 08.09 (RBO). 

Observasjoner de siste årene viser at det er 

rimelig stor sjanse til å få se arten om en besøker 

Kurefjorden den siste uken i mai eller den 

første i juni. 

KVARTBEKKASIN Lymnocryptes minimus 

1993: 4 ind. Skårakilen, Onsøy, Fredrikstad 

09.10 (CJA). 


(JNY). 

1998: 1 ind. Skipstadkilen, Hvaler 05.03 

(MGV). Akerøya, Hvaler: 1 ind. 13.09 

(BFR,CJA). 2 ind. 06.10 (BFR). 2 ind. 

08.10 (MPE,LPS). 3 ind. 12.10 (CJA). 2 

ind. 14.10 (PTA,SPE). 1 ind. 17.10 (MPE). 

1 ind. 07.11 (CJA). 1 ind. 14.11 (MPE). 13 

ind. Røsægmoa, Rakkestad 10.10 

(BPL,POS). 2 ind. Vestvannet, Tune, Sarpsborg 

15.10 (GBJ). 1 ind. Kurefjorden, 

Rygge/Råde 24.10 (TWA). 1 ind. Nes, Fredrikstad 

25.10 (ÅSF). 

13 individer på en lokalitet er svært uvanlig. 

DOBBELTBEKKASIN Gallinago media 

1997: 1 ind. Røsægmoa, Rakkestad 05.10 

(TSL). 

1998: 1 ind. Øra, Fredrikstad 06.11 (ÅSF,PAJ). 

SVARTHALESPOVE Limosa limosa 

1995: 1 1K Kurefjorden, Rygge/Råde 26.08- 

06.09 (TAA,LPS). 3 ind. Kurefjorden, 

Rygge/Råde 08.09-23.09 (HEL,RWI). 

1996: 1 ind. 13.05 (TAA) og 1 ind. 14.05 

(TAA,BFR). Begge obs. Kurefjorden, Rygge/ 

Råde. 

1997: 2 ind. 15.05 (RTA). 1 ind. 28.08 (ESH). 

1 ind. 20.09 (PTA). Alle obs. Kurefjorden, 

Rygge/Råde. 

1998: 2 ind. 01.05 (MNI). 2 ind. 04.08 (ÅSF). 


SOTSNIPE Tringa erythropus 

1994: 2 ind. 01.07 (HEL). 1 ind. 31.07 (ESØ). 

1 ind. 14.09 (ESØ). Alle obs. Kurefjorden, 

Rygge/Råde. 

148


1995: 1 ind. 24.04 (OMT). 15 ind. 09.05 

(ESH). 1 ind. 23.05 (HEL). 1 ind. 26.05 

(PKS). 1 ind. 30.07 (TAA). 3 ind. 19.09 

(TAA). Alle obs. Kurefjorden, Rygge/Råde. 


(ADY). 

1997: 4 ind. 18.06 (PTA). 1 ind. 12.07 (NN). 1 

ind. 26.07 (TAA). 1 ind. 29.07 (LPS). 4 ind. 

07.08 (TAA). 3 ind. 11.08 (TAA). 3 ind. 

20.08 (TAA). 3 ind. 21.08 (SEN). 2 ind. 

01.09 (LFL). 3 ind. 07.09 (TAA). 5 ind. 

20.09 (PTA). Alle obs. Kurefjorden, Rygge/ 

Råde. 


(ÅSF). 58 ind. Øra, Fredrikstad 16.05 

(PAJ,ÅSF). 1 ind. Kurefjorden, Rygge/Råde 

30.07 (MNI). 1 ind. Kurefjorden, Rygge/ 

Råde 05.08 (MNI).2 ind. Kurefjorden, 

Rygge/Råde 12.08 (ÅSF). 4 1k ind. Lysakermoa, 

Eidsberg 06.09 (PTA). 1 ind. Øra, 

Fredrikstad 20.09 (PAJ). 1 ind. Kurefjorden, 

Rygge/Råde 03.09 (JEI). 1 ind. Kurefjorden, 

Rygge/Råde 13.10 (ÅSF). 1ind. Kurefjorden, 

Rygge/Råde 18-24.10 (PAJ,RBO,TWA). 

Kun vårtrekkobservasjoner av sotsnipe skal fra 

01.01.99 rapporteres inn. 

RØDSTILK Tringa totanus 

1998: 1 ind. Vikerkilen, Hvaler 12.01 (CJA 

m.fl). 1 ind. Skjærhalden, Hvaler 08.02 

(LFL,ALI,JOR,PRA). 3 ind. Akerøya, Hvaler 

12.12 (MPE,BFR). 3 ind. Søndre 

Asmaløy, Hvaler 20.12 (ØHA). 

Rødstilkene som observeres vinterstid tilhører 

antagelig underarten T. t. robusta som hekker 

på Island. 

GRØNNSTILK Tringa glareola 

1998: 1 varslende ind. sann. Hekking, Kråkegullåsen, 

Vestfjella, Halden 12.06 (AAN). 

Grønnstilken er en sjelden hekkefugl på enkelte 

myrer øst og nordøst i fylket. 

STEINVENDER Arenaria interpres 

1998: Sannsynlig hekking, Grindskjæra,Onsøy, 

Fredrikstad 20.06 (ÅSF,PAJ). 

Arten har gått mye tilbake i nyere tid og nå 

hekker bare noen få par i skjærgården bl.a. på 

denne lokaliteten. 

SVØMMESNIPE Phalaropus lobatus 


(PKS). 2 ind. Kurefjorden, Rygge/Råde 

01.06 (JST). 

POLARJO Stercorarius pomarinus 


(JRA,TAA,CJA). 

8 funn i Østfold. Høsten 1997 ble det gjort 10 

funn av polarjo i Bohuslän (Tyrberg 1998). 

TYVJO Stercorarius parasiticus 

1997: Hekkefunn. Tisler, Hvaler 28.05* 

(PAJ,ÅSF). 

Tyvjoen er en av de mest truede hekkefuglene i 

Østfold. Den hekker antagelig ikke hvert år i 

fylket og er de årene den hekker svært utsatt 

for forstyrrelser fra bl.a. båtfolk. 

FJELLJO Stercorarius longicadus 

1996: 1 kad. Akerøya, Hvaler 17.10* 

(JRA,BFR). 

STORJO Catharacta skua 


(MPE,JRA,CJA). 1 ind. Akerøya, Hvaler 

15.10 (PTA,SPE). 

SILDEMÅKE Larus fuscus 

1998: 1 ind. Akerøya, Hvaler 03.10 (AOS). 

Ferskvannshekking, Vadet, Tistedal, Halden 

23.05 (AAN). 

Dette må være en av de aller første hekkefunn 

av denne arten ved ferskvann i fylket. 

GRÅMÅKE Larus argentatus 

1998: Hekking, Femsjøen, Halden 13.05 

(AAN). Hekking, Store Erte, Halden 16.05 

(AAN). 

Ferskvannshekkinger. 

149


GRØNLANDSMÅKE Larus glaucoides 

1998: 1 4K ind. Akerøya, Hvaler 10.04 

(BFR,JRA,CJA,MPE). 

SVARTBAK Larus marinus 

1998: Hekking, Store Erte, Halden 16.05 

(AAN). Hekking på tre lokaliteter i Søndre 

Boksjø, Halden 31.05 (AAN). Hekking, 

Femsjøen, Halden 15.06 (AAN). 

Ferskvannshekkinger. 

KRYKKJE Rissa tridactyla 

1998: 5000+ ind. hvorav 60% ungfugl 23.10, 

og 800+ ind. 24.10, Akerøya, Hvaler 

(PTA,JRA). 

5000 krykkjer er et stort tall hos oss. 

ROVTERNE Sterna caspia 


(ØHA). 


(PAJ,ÅSF). 

SPLITTERNE Sterna sandvicensis 

1989: 1 ind. Asmaløysundet, Hvaler 16.06 

(GBJ). 

DVERGTERNE Sterna albifrons 

1977: 1 ad. Akerøya, Hvaler 28.08 

(RBO,ATH). 

1996: Hekket i Kurefjorden, (PAJ,ÅSF). Første 

obs. 06.05 (RBO), siste obs. 30.07 (PTA). 

1997: Hekket i Kurefjorden. 12.06* (PAJ,ÅSF). 

Første obs. 09.05 (PGR), siste obs. 1ad + 1 

juv. 17.08 (ADY). 

1998: Hekket i Kurefjorden. 20.06* (PAJ,ÅSF). 

Første obs. 13.05 (MNI), siste obs. 2 ind. 

26.07 (MNI) 

SVARTTERNE Chlidonias niger 


(ESØ). 


(ESÆ). 

1998: 1 1K ind. Brattestø, Asmaløy, Hvaler 

30.09 (PTA). 

LOMVI Uria aalge 

1998: 1 ind. Bjørnevågen, Fredrikstad 27.07 

(TEN). 

ALKE Alca torda 

1998: 1 ind. Akerøya, Hvaler 13.06 (AOS). 

Arten observeres sjelden hos oss sommerstid. 

ALKE/LOMVI Alcidae sp. 

1998: 3 ind. dir. Akerøya, Hvaler 13.06 (AOS). 

1 ind. Akerøya, Hvaler 31.07 (AOS). 

LUNDE Fratercula arctica 

1998: 1 ind. Lyngholmen, Papperhavn, Vesterøy 

17.02 (TEN). 1 2K ind. Akerøya, Hvaler 

15.03 (PAJ). 1 3K+ ind. Nordboen, Vesterøy, 

Hvaler 15.03 (PAJ). 1 2K ind. mellom 

Svarteboene og Vaugebrottet 15.03 (PAJ). 1 

ind. Garnholmen, Fredrikstad 18.04 (TEN). 

RINGDUE Columba palumbus 

1998: 32 ind. Øra, Fredrikstad 11.01 

(PAJ,ÅSF). 

Det ble registrert trekk av ringdue både på 

Skagen, Danmark, og Falsterbo, Sverige den 

samme dag. 

GJØK Cuculus canorus 

1998: 1 unge ble observert matet av heipiplerke 

Akerøya, Hvaler 11.08 (AOS). 

HUBRO Bubo bubo 

1998: 1 kad., Skinnerflo, Råde 24.02 (GBJ). 

HAUKUGLE Surnia ulula 

1998: 1 ind. Rød, Asmaløy, Hvaler 09.10 

(MPE,SIV,LPS). 

Arten observeres ikke årlig i fylket og spesielt 

ikke på øyene i fjorden. 

JORDUGLE Asio flammeus 

1998: 1 ind. Akerøya, Hvaler 05.-07.04 

(MPE,BFR,JRA,TAA). 2 ind. Akerøya, Hvaler 

09.04 (CJA). 1 ind. Øra, Fredrikstad 

07.04 (PAJ,ÅSF). 1-2 ind. Akerøya, Hvaler 

08.-10.04 (BFR,JRA). 1 ind. Kurud, Trøg- 

150


stad 19.04 (PTA). 1 ind. Heia, Hvaler 23.05 

(PAJ,ÅSF). 1 ind. Akerøya, Hvaler 22.- 

23.09 (JRA). 2 ind. Akerøya, Hvaler 06.- 

07.10 (BFR,LPS,MPE). 1 ind. Akerøya, 

Hvaler 09.-12.10 (LPS,CJA). 

NATTRAVN Caprimulgus europaeus 

1995: 1 ind. Arneberg, Råde 04.06 

(DBE,ALI,LFL). 

1998: 2 ind. Elgsjøen, Idd, Halden 06.06 

(AAN). 1 ind. Medbrød, Halden 12.06 

(AAN). 1 ind. Ryggerød, Halden 12.06 

(AAN). 1 ind. Mjølnerødmoen, Halden 

12.06 (AAN). 1 ind. Høyås, Halden 12.06 

(AAN). 1 ind. Torbyhøgda, Halden 12- 

22.06 (AAN). 1 ind. Tombdalen, Råde 21.06 

(LFL). 1 ad hann, r.mrk. Rørfjell, Råde 

21.06 (LFL). 1 ind. Rørfjell, Råde 21.06 

(LFL). 1 ind. Rørfjell, Onsøy 21.06 (LFL). 

1 ind. Kjennetjernet, Fredrikstad 22.06 

(PAJ,ÅSF). 1 ad. hann r.mrk. Rørfjell, Råde 

28.07 (LFL). 2 ind. Akerøya, Hvaler 27.09 

(CJA,PTA). 

VENDEHALS Jynx torquilla 


(TAA,BFR,JRA). 1 ind. Asmaløy, Hvaler 

24.04. (MGV). 1 ind. Akerøya, Hvaler 25.04 

(CJA). 1 ind. Akerøya, Hvaler 12.05 

(CJA,BFR). Hekkefunn, Dødhaug, Aremark 

06.07 (MOL). 

GRÅSPETT Picus canus 

1998: 1 ind. Bunessjøen, Halden 02-13.10 

(TGU). 

Arten er svært sjelden i Østfold og de fleste 

observasjonene blir gjort øst i fylket. 

DVERGSPETT Dendrocopos minor 


(PTA). 

1998: 1 ind. Kykkelsrud, Askim 09.02 (PTA).1 

ind. Rambergåsen, Jeløy, Moss 15.02 (GBJ). 

1 ind. Pernesodden, Øra, Fredrikstad 19.02 

(GBJ). 1 ind. Grimsøy, Sarpsborg 04.03 

(TGU). 1ind. Alby, Jeløy, Moss 15.04 

151 

(BFR). 1 hann Ovensundet, Råde 27.04 

(PTA). Hekking, Veden, Halden 06.06 

(AAN). 1ind. Hestegropa, Rolvsøy, Fredrikstad 

07.06 (BFR). Hekking, Lilløya, Femsjøen, 

Halden 15.06 (AAN). 1 ind. Fuglevik, 

Fredrikstad 07.10 (GHA). 1 ind. 

Kykkelsrud, Askim 09.-10.08 (PTA). 1 ind. 


(PAJ,LGR,PGR). 1 hunn Akerøya, Hvaler 

31.10 (BFR,MPE). 1 hann Storesand, 

Skiptvedt 10.12 (GBJ). 1 hunn, Kurefjorden, 

Rygge/Råde 15.12 (RBO). 

TRETÅSPETT Picoides tridactylus 

1998: «Ringet» gran, Lilløya, Femsjøen, Halden 

04.06 (AAN). 

TRELERKE Lullula arborea 

1995: 3 ind. Borredalen, Fredrikstad 01.04 

(ADY). 

1998: 2 ind. Rørfjella, Fredrikstad 22.03 

(ADY). 1 ind. Akerøya, Hvaler 02.-07.04 

(MPE,TAA,BFR,JRA). 2 ind. Hankøsundet, 

Fredrikstad 10.04 (LFL). 1 ind. Borredalsvannet, 

Fredrikstad 05.05 (TSØ). 1 ind. 

Holmberg, Aspedammen, Halden 21.05 

(AAN). 1 ind. Huseby, Fredrikstad, 01.06 

(CJA). 1 ind. Elgsjøen, Idd, Halden 07.06 

(AAN). 1 ind. Kråkegullåsen, Vestfjella, 

Halden 12.06 (AAN). 1 ind. Grimsøya, 

Sarpsborg 18.10 (TGU). 1 ind. Akerøya, 

Hvaler 20.10 (JRA,PTA). 

Dette er innrapporterte fugler og er på ingen 

måte et bilde på forekomsten i fylket. Vi vil 

gjerne at alle observasjoner av denne arten 

rapporteres hvert år da Østfold trolig er det 

eneste fylket i landet som har en livskraftig 

bestand av arten. 

FJELLERKE Eremophila alpestris 


(ADY). 

1998: 6 ind. Akerøya, Hvaler 07.11 (CJA). 

”Flokker” av fjellerke er ikke vanlige hos oss, 

som regel observeres enkeltindivider.


HEIPIPLERKE Anthus pratensis 

1998: 1 ind. Kirkøy, Hvaler 20.12 (ØHA). 

Vinterfunn. 

LAPPIPLERKE Anthus cervinus 

1993: 1 ind. Skårakilen, Onsøy, Fredrikstad 

09.10 (CJA). 


(MNI). 



30.08 (RBO).1 ind. Akerøya, Hvaler 14.09 

(CJA). 1 ind. Langvold, Rakkestad 16.09 

(POS). 1 ind. Akerøya, Hvaler 22.09 (JRA). 

1 ind. Akerøya, Hvaler 29.09 (PTA). 

VINTERERLE Motacilla cinerea 

1993: 1 ind. Os Allé, Halden 07.12 (CJA). 

1995: 1 1K Kurefjorden, Rygge/Råde 21/7 

(JNY). 

1998: 1 ind. Svinndal, Våler april. (ØLÅ). 3 

ind. Lekum mølle, Eidsberg 10.04 

(MPE,LPS,TAA). 1 ind. Akerøya, Hvaler 

13.10 (PTA). 1 1K hann, Bunessjøen, Halden 

18.10 (TGU). 1 hann. Kurefjorden, 

Råde 15.12 (ÅSF). 

Selv om navnet er vintererle foreligger det ikke 

mange vinterfunn hos oss. 

LINERLE Motacilla alba alba 

1998: 1 ind. Sellebakk, Fredrikstad 08.11 

(JRA,LPS,CJA). 1 ind. Gudeberg, Fredrikstad 

04.12 (MGV). 

Vinterfunn. 

FOSSEKALL Cinclus cinclus 

1997: 1 ind. Kurud, Trøgstad 19.04 (PTA). 1 

ind. Langnes, Askim 31.10 (PTA). og 2 ind. 

01.11 (PTA,SPE). 2 ind. Solbergfoss, Askim 

01.11 (PTA,SPE). 1 ind. Kykkelsrud, Askim 

02.11 (PTA). 12+ ind. Vamma, Askim 03.11 

(PTA,SPE). 1 ind. Kykkelsrud, Askim 

15.11-28.12 (PTA) 

1998: 1 ind. Mørkelva, Våler 18.01 

(LFL,JRO,PRA). 2 syngende ind. 

152 

Ågårdselva, Tune, Sarpsborg 26.01 (GBJ). 1 

ind. Ganerød, Halden 08.02 (AAN). 1 ind. 

Kykkelsrud, Askim 09.02 (PTA). 1 ind. Vadet, 

Tistedal, Halden 19.02 (AAN). 1 ind. 

Nedre Hivann, Degernesfjella, Rakkestad 

28.10 (AAN). 1 ind. Brekke sluser, Halden 

30.12 (AAN). 

JERNSPURV Prunella modularis 


(ADY). 

Vinterfunn. 

RØDSTRUPE Erithacus rubecula 


(GBJ). 1 ind. Kurefjorden, Rygge/Råde 

12.12 (PAJ,ÅSF). 1 ind. Kirkøy, Hvaler 

20.12 (ØHA). 1-2 ind. Framnes, Jeløya, 

Moss vinteren 97/98 og des. 98 (GBJ). 

Vinterfunn. Går ut av rapp.lista fra 01.01.99. 

NATTERGAL Luscinia luscinia 


(NN). 


(HEL). 1 ind. Råde stasjon, Råde 30.05 

(DBE,LFL).1 ind. Auberghølen, Råde 30.05 

(DBE,LFL). 1 ind. Auberghølen, Råde 04.06 



(TAA). 

1998: 1 ind. Huser, Hvaler 11.05-28.05 

(MGV,RVI). 1 ind. Ramberg, Jeløya, Moss 

13.05 (HVI). 1 ind. Fredagshølet, Hvaler 

21.05 (KHE). 1 ind. Augeberghølen, Råde 

24.05-12.06 (BFR,CJA, m.fl).1 ind. 

Skuggerød, Fredrikstad 29.05 (ADY). 1 ind. 

Enebekk, Råde 29.05 (ADY). 2 ind. Huser, 

Hvaler 29.05-01.06 (MGV,RVI). 1 hann 

Reiertangen, Jeløy, Moss medio mai- medio 

juni ( 1 ind. sett med mat i nebbet 19.06) 

(RBO). 1 hann Nesparken, Moss 02-10.06 

(RBO,MNI). 3 ind. Melleby/Rygge krk. 

31.05 (ADY).1 ind. Elingård, Fredrikstad 

31.05 (ADY). 1 ind. Teibern, Larkollen,


Rygge 07.06 (RFR). 1 ind. Huser, Hvaler 

11.06 (MGV). 1-2 ind. Akerøya, Hvaler 

12.05-06.06 (CJA). 2 ind. Rauer, Fredrikstad 

12.06 (GHA,BFR,GBJ). 

SVARTRØDSTJERT Phoenicurus ochruros 

1998: 1 2K hann, Akerøya, Hvaler 22-23.04* 

(BFR,TAA,JRA). 

RINGTROST Turdus torquatus 

1998: 26 ind. (19 i en flokk), Akerøya, Hvaler 

23.04 (CJA). 

GRESSHOPPESANGER Locustella naevia 

1997: 1 syngende ind. Kureå, Rygge 07.-09.06 

(RBO). 1 syngende ind. Rygge krk. Rygge 

08.06 (PAJ,ÅSF,TSØ). 


(MPE,TAA). 1 syngende ind. Rokkevannet, 

Halden 21.06 (TGU). 

SIVSANGER Acrocephalus shoenobaenus 

1995: 2 ind. Auberghølen, Råde 04.06 



(TAA,MPE). 1 ind. Augeberghølen, Råde 

25.05 (BFR). 3 ind. Skårakilen, Fredrikstad 

28.05-22.06 (ADY,CJA m.fl). 1 ind. Kallaksjøen, 

Trøgstad 29.05 (ØHA). 2 ind. 

Augeberghølen, Råde 01.06 (CJA). 1 ind. 

Kurefjorden, Rygge/Råde 21.07 (PAJ,ÅSF). 

MYRSANGER Acrocephalus palustris 

1995: 1 ind. Revhaug, Råde 04.06 

(LFL,ALI,DBE). 1 ind. Arneberg, Råde 

04.06 (DBE,ALI,LFL). 3 ind. Enebekk, 

Råde 04.06 (DBE,ALI,LFL). 


(ADY). 1 ind. Skårakilen, Fredrikstad 24.05 

(BFR). 1 ind. ml. Enebekk og 

Augberghølen, Råde 29.05 (ADY).1 ind. 

Arneberghølen, Råde 29.05 (ADY). 1 ind. 

Kjennetjernet, Fredrikstad 30.05 (ADY). 2 

ind. Skårasletta, Fredrikstad 31.05 (ADY). 1 

ind. Skinnerflo N., Råde 31.05 (ADY). 3 

ind. Augeberghølen N., Råde 31.05 (ADY). 

153 

1 ind. Råde st., Råde 31.05 (ADY). 2 ind. 

Tombsletta, Råde 31.05 (ADY). 1 ind. Taskenbekken, 

Rygge 31.05 (ADY). 1 ind 

Kureåa, Rygge 31.05 (ADY). 1 ind. Huseby, 

Fredrikstad 31.05 (ADY). 1 ind Kurefjorden, 

Rygge/Råde 03.06 (RBO). 1 ind. 

Augeberghølen, Råde 04.06 (BFR). 2 ind. 


hann Skårakilen, Fredrikstad 06.06 (RBO). 

1 ind. Veden, Halden 06.06 (AAN). 1 ind. 

Hisingby, Skinnerflo, Råde 07.06 (ADY). 1 

ind. Ørmen bru, Fredrikstad 07.06 (ADY). 1 

ind. Strømnes, Råde 07.06 (ADY). 2 ind. 

Andersrød, Råde 07.06 (ADY). 1 ind. 

Grimsøy, Sarpsborg 08.06 (TGU). 1 ind. 

Sønstegård, Berg, Halden 10.06 (AAN). 1 

ind Langøya, Fredrikstad 11.06 (JER). 3 

ind. Viersholm/Myra, Råde 12.06 (ADY). 2 

ind. Enebekk, Råde 12.06 (ADY). 1 ind. 

Tverrbekk, Råde 12.06 (ADY). 2 ind. 

Augeberghølen, Råde 12.06 (BES). 1 ind. 

Bø, Torpedalen, Halden 12-22.06 (AAN). 3 

ind. Skårasletta, Fredrikstad 19.06 (ADY). 2 

ind Huseby, Fredrikstad 19.06 (ADY). 2 

hanner Skinnerflo, Råde 19.06 (RBO). 2 

hanner Augeberghølen, Råde 19.06 (RBO. 1 

hann Arneberghølen, Råde 19.06 (RBO). 1 

hann Dilling, Rygge 19.06 (RBO). 1 ind. 

Rygge krk./Dilling 21.06 (PAJ,ÅSF). 3 ind. 

Enebekk, Råde 22.06 (ADY). 1 ind. Iddesletta, 

Halden 22.06 (AAN). 1 hann, Dilling, 

Rygge 03.07 (RBO). 

MUNK Sylvia atricapilla 

1993: 1 ind. Selbak, Fredrikstad 21.12 (CJA). 

1998: 1 hann+ 1 hunn, Refne, Halden nov., og 

1 hann samme sted 22.12 (JBO). 

Vinterfunn. 

GRANSANGER Phylloscopus collybita 

abietinus 

1998: 2 ind. i sang Skipstadsand, Hvaler 02.07 

(BFR,GHA,BPL)


LØVSANGER Phylloscophus trochilus 

1998: 1 ind. r.mrk. Akerøya, Hvaler 12.10 

(PTA,SPE) 

SKJEGGMEIS Panurus biarmicus 

1990: 1 hann + 1 hunn, Øra, Fredrikstad 11- 

25.11 (ESH). 1 ind. Øra, Fredrikstad 15.12 

(MGU). 

1991: 1 hann + 1 hunn, Øra, Fredrikstad 26.01 

(ESH). 11 ind. Øra, Fredrikstad 17.11 

(ALA). 9+ ind. Øra, Fredrikstad 25.12 

(ALA). 

1992: 3+ ind. Øra, Fredrikstad 06.04 (GBJ). 3+ 

ind. Arekilen, Hvaler 27.12 

(MGV,RVI,TOA). 

1993: ukjent ant. hørt, Arekilen, Hvaler høst 

(GBJ). 

1996: 2+ ind. Arekilen, Hvaler 29.02 (GBJ). 

1998: 1 par Hestholmen, Øra, Fredrikstad 

14.08 (BFR). 8 ind. Kurefjorden, Rygge/ 

Råde 04.10 (PAJ). 4 ind. Øra, Fredrikstad 

10.10 (PAJ,ÅSF). 2 hanner + 2 hunner, 


(PAJ,LGR,PGR). 7 ind. Kurefjorden, Rygge/ 

Råde 11.10 (MNI). 5 ind. Kurefjorden, 

Rygge/Råde 16.10 (MNI). 5 ind. Øra, Fredrikstad 

06.11 (PAJ,ÅSF). 3+ ind. Skårakilen, 

Fredrikstad 09.11 (GBJ). 5 + ind. Øra, 

Fredrikstad 14.11 (TGU). 5+ ind. Øra, Fredrikstad 

15.11 (PTA). 1 hann+ 2 hunner, 

Kurefjorden, Rygge/Råde 15 og 17.11* 

(MNI,JEI,RBO). 

VARSLER Lanius excubitor 

1995: 1 ind. Elingård, Fredrikstad 20.10 

(ADY). 1 ind. Huseby, Fredrikstad 17.12 

(ADY). 

1997: 1 ind. Kurefjorden, Rygge 31.10 (PTA). 

1 ind. Hæra, Trøgstad 13.11 (PTA,SPE). 

1998: 1 ind. Øra, Fredrikstad 08.02 (PAJ,ÅSF). 

1 ind. Kurefjorden, Rygge/Råde 19.02-01.03 

(RBO). 1 ind. Tomb, Råde mars (ØLÅ). 1 


ind. Grimsøya, Sarpsborg 15.04 (TGU). 1 

ind. Akerøya, Hvaler 19.-20.09 

154 

(MGV,BFR,TEN,MPE). 1 ind. Kuvauen, 

Hvaler (TSØ). 1-4 ind. Akerøya, Hvaler 05.- 

11.10, 3 ind. ble ringmerket 

(BFR,LPS,MPE,PTA). 1 ind. Kurefjorden, 

Rygge/Råde 18.10 (PAJ). 1 ind. Bunessjøen, 

Halden 18.10 (TGU). 1 ind. Bærøe, Hobøl 

31.10 (PTA). 2 ind. Øra, Fredrikstad 06.11 


(PAJ). 1 ind. Kurefjorden, Rygge/Råde 06.12 

(RBO). 3 ind. Øra, Fredrikstad 16.12 (ÅSF). 

1 ind. Ullerøysletta, Sarpsborg. 1 ind. 

Augeberghølen 28.12 (ADY). 1 ind. Berg, 

Halden 28.12 (MOL). 1 ind. Buerbakkene, 

Rakkestad 31.12 (TGU). 

NØTTEKRÅKE Nucifraga caryocatactes 

1995: 11 ind. 26.08 (HEL). 1 ind. 26.08 

(TAA). 1 ind. 17.09 (KAT). 2 ind. 30.09 

(MNI). Alle obs. Kurefjorden, Rygge/Råde. 

1 ind. Jeløy, Moss 07.12, viste karakterer til 

smalnebbet. (ADY). 


(MNI). 

1998: 4 ind. Øvre Ramberg, Moss 22.03 

(LFL,T.Skovdahl). 1 ind. Årvolltangen, 

Rygge (GHA). 1 ind. (smalnebbet) Halden 

01-07.08 (MOL). 1 ind. Kykkelsrud, Askim 

29.08 (PTA). 1 ind. Asak, Halden 29.08 

(AAN). 1 ind. Kurefjorden, Rygge/Råde 

06.09 (PAJ,ÅSF,MNI). 1 ind. Jeløy, Moss 

07.09 (LFL). 3 ind. Kurefjorden, Rygge/ 

Råde 12.09 (PAJ,ÅSF). 2 ind. Kurefjorden, 

Rygge/Råde 15.09 (ÅSF). 1 ind. Kurefjorden, 

Rygge/Råde 19.09 (PAJ,MNI). 1 

ind. Kurefjorden, Rygge/Råde 21.09 (RWI). 

2 ind. Statens hus, Moss 25.09 (GBJ). 1 ind. 


(PAJ,LGR,PGR). 3 ind. Kurefjorden, Rygge/ 

Råde 16.10 (MNI). 1 ind. Jeløy,Moss 18.10 

(RBO). 1 ind. Jeløy, Moss 28-30.11 (RBO). 

1 ind. Sletner, Eidsberg 03.12 (GHA). 

KORNKRÅKE Corvus frugilegus 


(OMT). 

1998: 1 ind. Øra, Fredrikstad 07.03 (PAJ,ÅSF).


1 ind. Tune, Sarpsborg primo mars (ØLÅ).1 

2k ind. Akerøya, Hvaler 23.04 

(JRA,TAA,BFR). 1 ad. Kurefjorden, Rygge/ 

Råde 27.04 (LPS,TAA). 1 ind. Kurefjorden, 

Rygge/Råde 06.06 (MNI). 1 ind. Øra, Fredrikstad 

03.10 (PAJ). 1 ind. Krogstadfjorden, 

Råde 28.12 (ADY). 

Sju observasjoner på et år er ”mye” i Østfold. 

RAVN Corvus corax 

1998: Hekking, ved sjøen Risen, Marker 09.05 

(OWK). 

GRÅSPURV Passer domesticus 

1998: 1 hunn Akerøya, Hvaler 10.-11.08 

(BFR,CJA). 

Det er sjelden at denne arten påtreffes ute på 

de ytterste øyene selv om det finnes små 

bestander på de større øyene lenger inne. 

STILLITS Carduelis carduelis 

1998: 12 ind. Tista, Halden 06.01 (MOL). 1 

ind sang, Basartaket, Moss, 23.01 (LFL). 4 

ind. Balaklava, Moss, 24.01 (LFL). 10 ind. 

Gimle, Moss 07.02 (LFL) 1 ind. Vikertangen, 

Hvaler, 08.02 (BFR) 2ind. Hestholmen, 

Øra, Fredrikstad, (BFR,GHA,GBJ). 

12 ind. Nøkledypet, Fredrikstad 22.02 

(ÅSF). 2 ind. Smertu, Kråkerøy, Fredrikstad 

27.03 (PAJ). 5 ind. Buskogen, Kråkerøy, 

Fredrikstad 27.03 (PAJ). 1 ind. sang, Nesparken, 

Moss 01.04 (LFL). 1 ind. Kurefjorden, 

Rygge/Råde 19.04 (ADY). Hekking, 

Langøya, Fredrikstad 16.05 (MGV). 8 ind. 


(PAJ,MNI,ADY). 3 ind. Kurefjorden, 

Rygge/Råde 19.09 (PAJ,MNI). 4 ind. Øra, 

Fredrikstad 20.09 (PAJ). 1ind. Kurefjorden, 

Rygge/Råde 04.10 (PAJ). 6 ind. Øra, Fredrikstad 

10.10 (PAJ,ÅSF). 25 ind. Jeløy, 

Moss 08.10 (RBO). 5 ind. Kurefjorden, 

Rygge/Råde 01.11 (RBO). 40 ind. Øra, Fredrikstad 

14.11 (TGU). 12 ind. Tistas utløp, 

Halden 27.12 (MOL). 

Kun hekkefunn skal rapporteres fra 01.01.99. 

TORNIRISK Carduelis cannabina 


En overraskende observasjon, det er svært 

sjelden å påtreffe tornirisk i Østfold vinterstid. 

POLARSISIK Carduelis hornemanni 

1995: 1 1K+, Grinda, Spydeberg 21.12 (PTA). 

ROSENFINK Carpodacus erythrinus 

1981: Hekking, Hærsetsjøen, Trøgstad maijuni* 

(AHA,JOS). 

1996: 1 hann på flg. datoer: 05.06 (TAA), 

06.06 (MVA), 13.06 (TAA), 26.06 (BFR). 

Den 07.06 ble det observert 1 hann og 1 

hunn, hannen hadde mat i nebbet. (MVA). 

Alle obs Kurefjorden, Rygge/Råde. 

1997: Hann + hunn 28.05 (ØHA), 1 hann på 

flg. datoer: 31.05 (ADY), 02.06 (TAA), 

03.06 (TAA), 04.06 (NN), 08.06 (ADY), 

15.06 (ADY). Alle obs. Kurefjorden, Rygge/ 

Råde. 

1998: 1 ind.Kurefjorden, Rygge/Råde 14.05 

(ADY). 2 ind. Kurefjorden, Rygge/Råde 

29.05 (MNI). 1 ind. Skipstadkilen, Hvaler 

01.06 (CJA). 1 2K hann, Kurefjorden, 

Rygge/Råde 01.06 (ÅSF, MNI). 2 ind. (1ad. 

hann), Reiertangen, Jeløy, Moss 02.06 


05.06 (ADY). 1 ind. Veden, Halden 06.06 

(AAN). 5 ind. Rauøy, Fredrikstad 12.06 

(BFR,GHA,GBJ) 1 hann Kykkelsrud, Askim 

08.07 (PTA). 

KONGLEBIT Pinicola enucleator 

1994: 1 hann, Ankerfjella, Aremark 02.01 

(AAN). 

1997: 1 ind. Evenrød, Fredrikstad 08.03 (ÅSF). 


(RBO,MNI,JEI). 1 hann, død, Tomb, Råde 

07.11* (JIB). 12 ind. Kurefjorden, Rygge/ 

Råde 17.11* (RBO). 1 ind. Kurefjorden, 

Rygge,Råde 20.11 (ÅSF). 20+ Åvangen, 

Moss 29.11 (NCL). 4 ind. Bunessjøen, Halden 

07.12 (TGU).22 ind. Høyden, Moss 

09.12 (MNI). 6 ind. Rød, Kråkerøy, Fredrikstad 

13.12 (PAJ). 2-11 ind. Kapellfjellet, 

155


Fredrikstad 26.12.98-03.01.99* (PAJ,ÅSF). 

2-9 ind. Barkedalen, Fredrikstad 23.11.98- 

03.01.99* (PAJ,ÅSF,m.fl). 1 hunnfarget, 

Mosseelva, Moss 06.12 (MNI,RBO). 7 ind. 

Næridsrød, Gimle, Halden 31.12 

(TOL,KOL,MOL). 

Invasjonen vinteren 1998/99 berørte også Østfold. 

Ikke siden invasjonen vinteren 1976/77 

har det blitt observert så mange konglebit i 

fylket. 

KJERNEBITER Coccothraustes 

coccothraustes 

1998: 8 ind. Tistedal,Halden 05.01 (SEN). 2 

ind. Orkerødparken, Moss 01.02 

(LFL,JOR,ALI). 1 hann, Sellebakk, Fredrikstad 

12.02 (SEN). 

Åtte ind. i en flokk er et svært stort tall for fylket 

vårt. 

HORTULAN Emberiza hortulana 


(CJA,BFR,JRA,TGU). 

SIVSPURV Emberiza schoeniclus 


Vinterobservasjon. 

Observatører: 

AAN=Anfred Antonsen, ADY= Arve Dyresen, 

AHA= Atle Haga, ALA= Asgeir Larsen, ALI= 

Anne Linquist, AOS= Akerøya Ornitologiske 

Stasjon, BES= Bjørn Einar Sakseid, BFR= Bjørn 

Frostad, BGU= Bjørn Gundersen, BOT= Bjørn 

O. Tveit, BPL= Bjørn Petter Løfall, CJA= Christer 

Jakobsen, DBE= Dan Bendixen, DFL= Daniel 

Faye Lund, ESA= Erik Sandersen, ESH= 

Egil Sankey Hansen, ESÆ= Erik Sæter, ESØ= 

Eivind Sørnes, GBJ= Gunnar Bjar, GHA= Geir 

Hardeng, GSA= G.S. Andersen, HEL= Håvard 

Ellingsgård, HGR= Håkon Gregersen, HKN= 

Halvor Knutsen, HVI= Håkon Vindenes, JBO= 

Jørn B. Olsen, JEB= Jan Erik Berglien, JEI= Jan 

Erik Iversen, JER= Johnny Eriksen, JIB= Jan 

Ingar Båtvik, JNY= Jarl Nystrøm, JOR= Jo 

Ranke, JOS= Johnny Steen, JRA= John Stenersen, 

KAT= Knut A. Trondsen, KHE= Kai 

Hermansen, KOL= Kjell Olsen, LFL= Lennart 

Fløseth, LGR= Lars Grandalen, LPS= Lasse P. 

Simensen, MGU= Morten Gûnther, MGV= Morten 

G. Viker, MKL= Magne Klann, MNI= Morten 

Nilsen, MOL= Morten Olsen, MPE= Magne 

Pettersen, MVA= Morten Vang, NCL= Nicholas 

Clarke, OMT= Ole Morten Toften, OTE= Ole 

Tendal, OWK= Ola Wergeland Krog, PAJ= Per- 

Arne Johansen, PGR= Per Grandalen, PKS= Per 

Kristian Slagsvold, POS= Per Otto Suther, PRA= 

Peter Ranke, PRO= Petter R. Osbak, PSY= Per 

Ole Syvertsen, PTA= Per Tangen, RBO= Rune 

Botnermyr, REI= Roar Eilertsen, RFR= Roar 

Frølandshagen, RJK= Rolf Jørgen Kullerud, 

RSO= Rune Solvang, RTA= ? RTO=Rune Torgersen, 

RVI= Richard Viker, RWI= Rune Wiggen, 

SEN= Stein Engebretsen, SIV= Sidsel Iversby, 

SLU= Sebastian Ludvigsen, SPE= Steinar Pedersen. 

TEN= Torfinn Engdal, TGU= Terje Gustavsen, 

TOA= Tomas Aarvak, TOL= Thore Olsen, 

TSL= Tor Sletner, TST= Tor Strøm, TSØ= Tor 

Sørlie, TTA= Torill Tangen, TWA= Truls W. Andersen, 

TAA= Tommy A. Andersen, ØHA= Øyvind 

Hagen, ØLÅ= Øyvind Lågbu, ÅFJ= Åsmund 

Fjellbakk, ÅSF= Åge Sten Fredriksen. 

Litteratur: 

Fredriksen, Å.S. & Johansen P-A. 1999. Storskarv 

Phalacrocorax carbo ny hekkefugl i Østfold. 

Natur i Østfold 18: 21-24. 

Frydenlund Steen, O (red.) 1999. Vandrefalken. 

Prosjekt vandrefalk Sørøst-Norge. Nr 4. 1996- 

1998. 66s. 

Tyrberg, T. 1998. Fågelrapport för 1997. I 

Fågelåret 1997. Vår Fågelvärld supplement nr. 

30: 89-139. 

Wergeland Krog, O.M. 1998. Havsvale 

Hydrobates pelagicus i Østfold. Natur i Østfold 

17(1-2): 71-73 

Tegnforklaring: 

Imm. = immaturus – ung fugl; gjerne brukt 

istedenfor 1K 

156


Subad. = subadultus – fugl som verken er juvenil 

eller adult. 

Ad. = adultus – fugl i voksen drakt. 

Juv. = juvenilus – fugl i sine første levemåneder. 

1K = fugl i sitt første kalenderår. 

2K, 3K osv. = fugl i sitt andre, tredje kalen- 

* = funnet er godkjent med belegg. 

Aktuelle observasjoner som er inne til behandling i NSKF: 

derår osv. 

1K+ = fugl i sitt første leveår eller eldre. 

Kad. = kadaver. 

Dir. = direkte trekkende fugl. 

Art Sted Dato Anm. 

Fuglekongesanger Akerøya 19 og 20.10.96 2 ind. 

Aftenfalk Rakkestad 06-07.09.97 

Østsanger Kallak/Hærset 02-03.06.95 

Elvesanger Rokkevannet 11.07+15.07.94 

Krikkand (carolinensis) Kurefjorden 24.04.98 

Busksanger Jeløya 20.06.98 

Sørnattergal Moss 02-04.06.98 

Hvitøyeand Halden? ? 4 hanner 

Aftenfalk Askim ? 

Følgende arter er rapportert, men beskrivelse til LRSK er ikke mottatt: 

Art Sted Dato Observatør(er) 

Gresshoppesanger Jeløy Ult. mai 98 ?? 

Gresshoppesanger Rokkevannet 21.06.98 ?? 

Gresshoppesanger Kallaksjøen Med. mai 98 Øyvind Hagen 

Havørn Jeløya 15.11.98 Bjørn R. Eriksen 

Hvitryggspett Folkå, Halden 07.11.98 Morten Olsen 

Kongeørn Berby 12.12.98 Morten Olsen 

Kongeørn Degernes 27.03.98 Bjørn Harald Larsen 

Konglebit Liholt 21.11.98 Bjørn Petter Løfall 

Konglebit Rakkestad 16.11.98 Bjørn Petter Løfall 

Art Sted Dato Observatør(er) 

Konglebit Rokke 14.11.98 Bjørn Petter Løfall 

Konglebit Veum 14.11.98 Roar Eilertsen 

Lerkefalk Vansjø 16.08.98 Petter R.Osbak 

Polarsvømmesnipe Akerøya 13.10.98 Rune Bosy 

Rovterne Vansjø 16.08.98 Petter R Osbak 

Snøgås Kurefjorden 17.09.95 Truls Andersen 

Snøgås Kurefjorden 05.10.96 Sebastian Ludvigsen 

Snøgås Kurefjorden 24.08.97 Lasse P. Simensen 

157


forts. 

Snøgås Kurefjorden 07.09.97 Truls Andersen 

Storlire Akerøya 23.10.98 AOS 

Stripegås Kurefjorden 14.09.98 Åge Sten Fredriksen 

Stripegås Kurefjorden 01-02-06-95 Truls Andersen 

Tundragås Kurefjorden 30.09.95 Morten Nilsen 

Tundragås Kurefjorden 20.07.97 Truls Andersen 

Vandrefalk Halden 08.08.98 Lennart Fløseth 

Vandrefalk Kurefjorden 15.09.98 Åge Sten Fredriksen 

Vandrefalk Rakkestad 29.08.98 Per Otto Suther 

Vandrefalk (hekk.) Halden 21.05.98 Geir Hardeng 

Beskrivelse av disse observasjoner ønskes snarest sendt til: 

LRSK- Østfold 

V/ Per-Arne Johansen 

Buskogen 2 

1675 Kråkerøy 

LRSK Østfold: 

Komiteen består av følgende medlemmer: Rune Botnermyr, Moss, Stein Engebretsen, Fredrikstad og 

Tommy Andersen, Fredrikstad. 

Sekretær har vært: Bjørn Frostad, Fredrikstad og er nå Per-Arne Johansen, Fredrikstad. 

Hjemmeside 

LRSK-Østfold har nå fått egen hjemmeside. Adressen er: 

http://home.sol.no/~zana 

158

Til forfattere 

Manuskript 

Artikler bør skrives på norsk, og manuskript bør 

helst leveres på diskett eller pr. E-post. Redaksjonen 

bruker Word for Windows, men kan motta 

de fleste tekstbehandlerformater. Angi da hvilket 

program som er benyttet, og vedlegg alltid en utskrift 

av artikkelen. 

Skriv inn teksten i enkleste form, uten bearbeiding 

som justering av marger, tabulatorsteg, 

gjentatte ordmellomrom etc. Spesielle stiltyper 

(fet skrift, kursiv, STORE BOKSTAVER) bør 

imidlertid skrives inn direkte i manuskriptet, men 

kun på ord inne i vanlig tekst, og ikke på overskrifter 

ol. 

Har du ikke tilgang på en PC er det greit å 

sende inn manus på papir. Bruk da helst en skrivemaskin, 

slik at vi kan lese inn teksten optisk. 

Sammendrag 

Det er ønskelig med et meget kort sammendrag 

av artikkelen, slik at denne kan settes foran artikkelen. 

Sammendraget bør være på maksimalt 

150 ord. Sett også opp forfatterens navn, adresse, 

telefonnr. og E-postadresse. Dette gjør du bare 

om du ønsker at disse opplysningene skal presenteres 

i tidsskriftet. 

Overskrifter 

Del helst opp stoffet med små-overskrifter. Dette 

gjør stoffet luftigere, og lettere å lese. 

Navneregler 

Norsk navn bør benyttes først, der slike finnes. 

Det vitenskapelige navnet settes etter det norske, 

men det er nok at dette gjøres første gang arten 

nevnes. Autor angis bare der det kan være tvil 

om arten. Brukes faguttrykk i teksten som ikke er 

allment kjent, bør disse forklares. 

Figurer og tabeller 

Send helst med en eller flere illustrasjoner til artikkelen, 

husk også å påføre opphavsmann. Bilder/figurer 

sendes inn som papirkopier, eller på 

diskett/E-post. Til tabeller brukes tabellfunksjon 

i tekstbehandler eller regneark. Tabeller må ikke 

lages med tabulator eller ordmellomrom. 

Innsendte figurer, tabeller og illustrasjoner skal 

også leveres som papirutskrifter. De bør imidlertid 

ikke være større enn A4. 

Litteraturhenvisninger 

Litteraturhenvisninger i teksten skal være forfatters 

etternavn samt publiseringsår (f.eks. 

”Wilse 1779”). Om det er nødvendig med en sidehenvisning 

skrives denne slik; ”Wilse 1779: 

123-128”. Er det flere enn to forfattere forkortes 

dette til ”Wilse m.fl. 1779”. 

Litteraturlisten 

Denne skal inneholde alle referanser som er 

omtalt i teksten. Forfatters fornavn forkortes til 

forbokstav. Kun boktitler og navn på tidsskrifter 

settes i kursiv. Eksempler på litteraturreferanser: 

Tidsskrift: 

Hardeng, G. 1983. Amfibier i Østfold - er vernetiltak 

påkrevet?. Natur i Østfold 2(3): 128-131. 

Bok: 

Lid, J. & Lid, D.T. 1994. Norsk flora. 6. utgave 

ved Reidar Elven. Det Norske Samlaget, Oslo. 

1014s. 

Redigert bok: 

Anker-Nilsen, T. 1994. Havsvale Hydrobates 

pelagicus, s. 42 i: Gjershaug, J. O., Thingstad, 

P. G., Eldøy, S. & Byrkjeland, S. (red.). Norsk 

fugleatlas. Norsk Ornitologisk Forening, Klæbu. 

Viktig 

La ikke formalitetene ovenfor avholde deg fra å 

skrive. Natur i Østfold har en egen redaksjonskomité 

som gjerne står til tjeneste med råd og 

veiledning både når det gjelder redaksjonelle og 

faglige spørsmål. 

Redaksjonen 

Bjørn Petter Løfall tlf. 69225516 (arb.), 

69221871 (hjemme), bpl@c2i.net 

Ingvar Spikkeland tlf. 69814238, isp@hiof.no 

Morten Viker tlf. 69342132, viker@online.no 

Ola M. Wergeland Krog (redaktør) tlf. 69225283, 

94186296, omwk@online.no

Natur i Østfold nr. 2, 18 årgang (1999) 

ISSN 0800-0352 

INNHOLD 

89 Vannspissmus Neomys fodiens i Østfold 

MORTEN VIKER 

93 Miniatyrbegersopper i Østfold 

ROY KRISTIANSEN 

109 Eløya i april - et turnotat 

DAN BENDIXEN 

111 Lokale fuglenavn i Østfold 

GEIR HARDENG 

122 Øramåkene med ny ”transportteknikk” 

MORTEN VIKER 

123 Stripedelfin Stenella coeruleoalba funnet i Kråkstadfjorden i Råde, 

fjerde funn i Norge 

J. INGAR I. BÅTVIK 

130 Olavsstake Moneses uniflora i Østfold - en barskogsart i tilbakegang 

BJØRN PETTER LØFALL, INGVAR SPIKKELAND & OLA M. WERGELAND KROG 

137 Fugleglimt fra Indre Østfold - hekkesesongen 1999 

PER-OTTO SUTHER 

139 Ornitologiske observasjoner i Østfold t.o.m. 31.12.1998, 

- nytt fra den lokale rapport og sjeldenhetskomiteen (LRSK) 

PER-ARNE JOHANSEN & MORTEN VIKER 

159 Til forfattere

Natur i Østfold - Universitetet i Oslo

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?